Myter om velferd og velferdsstaten

Utbyggingen av velferdsstaten i etterkrigstiden hører til en av de mest sentrale endringer i det norske samfunn, og er ofte et tema i den offentlige debatten. I denne debatten inngår forestillinger og ideer i form av myter. Forskningsantologien Myter om velferd og velferdsstaten løfter fram et utvalg av myter fra det offentlige ordskifte og nyanserer disse. Boken trekker en historisk tråd til Myten om velferdsstaten, utgitt av Pax i 1970, med en oppfølger i 1995 – og ser på hvordan diskusjonene om velferdsstaten har endret seg. Deretter får leseren et innblikk i fem sentrale myter: at en sterk stat ikke kan forenes med et aktivt samfunn; at det å motta velferdstjenester eller ytelser skaper avhengighet; at det er en uønsket eldrebølge på vei som truer velferdsstaten; at alenemødre lurer til seg velferd og at kriminalitet møtes med straff i form av ‘fengselspine’. Myter om velferd og velferdsstaten er skrevet av seks velferdssosiologer ved Universitetet i Bergen. Artiklene er samlet sett et velferdssosiologisk bidrag til å gjøre debatten om velferdsstaten mer kunnskapsbasert og dynamisk. Boken henvender seg til alle som er interessert i den politiske debatten om velferd og velferdsstaten, samt utviklingen av denne. Boken egner seg også godt som innføring for studenter i samfunnsfag generelt og (velferds)sosiologi spesielt.