Forbud mot tilbakevirkende lover

Tilbakevirkningsspørsmål griper om seg på samtlige rettsområder, og er et stadig tilbakevendende problem for både lovgiver, forvaltning og domstoler. Spørsmålet om og i hvilken utstrekning lover kan gis tilbakevirkende kraft, har vært en av de helt sentrale problemstillingene innenfor norsk statsforfatningsrett de siste hundre årene. Forbudet mot tilbakevirkende lover er nedfelt i Grunnloven § 97, men i dag vil forståelsen av forbudet måtte suppleres med bl.a. liknende tilbakevirkningsforbud i Den europeiske mennskerettighetskonvensjonen, samt EUs ulovfestede individvernsbestemmelser. Denne boken fra 2010 binder sammen både eldre og nyere teorier, nasjonale og internasjonale tilnærminger, og inneholder en rikholdig rettspraksis fra 1800-tallet og frem til i dag. I tillegg trekker boken opp og behandler de vilkårene som må være oppfylt for at tilbakevirkningsforbudet skal komme til anvendelse, og den gir et rikt tilfang av argumenter som vil stå sentralt i en nærmere vurdering av om lovgivning kan settes til side i konkrete tilfeller.