Hvilke typer konflikter oppstår i personalgrupper i barnehager? Hvordan bør styrer og ansatte forholde seg til disse? Hva kan være årsakene til en konflikt? Hvordan kan en som leder forberede seg på å håndtere konflikter? Og hvordan kan vanskelige samtaler gjennomføres?

Denne boka tar for seg hva en konflikt er og hvilke typer konflikter som kan oppstå i personalgrupper i barnehager. Forfatteren drøfter hvordan ledere i barnehagen kan lede og håndtere konflikter. Hun viser også hvordan det øvrige personalet kan utvikle sin kompetanse, slik at hele personalgruppen kan bidra til å håndtere og mestre konfliktsituasjoner som oppstår. Et eget kapittel handler om hvordan vanskelige samtaler mellom barnehageansatte kan gjennomføres. Etiske og juridiske forhold i forbindelse med personalsaker blir også belyst.

Denne fjerde utgaven av boka er revidert og oppdatert med bakgrunn i nyere forskning, blant annet med funn fra forfatters helt nye undersøkelse blant styrere. Hvert kapittel inneholder refleksjonsoppgaver for både studenter og ansatte, samt flere forslag til rollespill.

Konflikter er ikke bare negative – de kan også være konstruktive og utviklende. Konflikter kan styres, håndteres og løses, og boken er et godt redskap for leseren til å gjøre nettopp det.

Konflikter – bare til besvær er skrevet for styrere, pedagogiske ledere og barnehagelærerstudenter.

","drm","LCP",1,"format","EPUB",359,[130],"note","1. e-bokutgave tilsvarer 4. trykte utgave 2024","1667b0a0-d029-4a36-a886-0172f8657c51","pages",280,"publication_date","2024-08-28",[142],"rendition_flags",{"_193":164,"_194":164,"_195":164,"_196":164,"_197":164,"_198":8},"hasTOC","readyForRAG","hasAIIndexing","readyForAudio","hasPageNumbers","lastReadableConversionFailed","rental_options",[201],{"_202":203,"_204":205},"duration_months",6,"price",245,[147,207],"Ledelse og ledelsesteknikker","Konflikter – bare til besvær? : konfliktløsning i personalgrupper i barnehagen","Barnehagepedagogikk ebøker",{"_97":211},{"_99":212,"_101":213},"9788202390440",{"_214":215,"_103":220,"_106":221,"_111":8,"_112":8,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":225,"_119":226,"_121":212,"_122":178,"_124":8,"_125":126,"_11":212,"_227":228,"_127":8,"_128":229,"_131":8,"_132":230,"_186":231,"_134":135,"_136":137,"_188":232,"_138":233,"_140":234,"_143":144,"_145":235,"_148":236,"_150":151},"actors",[216],{"_68":217,"_218":219},"Goveia, Ingvill Christina","role","Oversetter",[105],[222],{"_11":223,"_68":224},"710459","Björklund, Camilla","Å skape mening i lek og samspill med andre er det aller beste utgangspunkt for å danne grunnlaget for livslang læring, noe som er en utfordring, men også en fantastisk mulighet for førskolelærerne.\\n\\n\\n\\nNye undersøkelser og sammenlikninger av skoleutvikling fører til kontinuerlige diskusjoner om hvordan man best kan støtte barns læring og grunnleggende ferdigheter i matematikk.\\n\\n\\n\\nKunnskap om hvordan matematikk arter seg for de yngste barna, åpner for mange muligheter til å problematisere hverdagslige begreper og fenomener, slik at de blir håndgripelige og anvendelige for barna.\\n\\n\\n\\nI denne boka er det fortellinger fra hverdagen i barnehagen. Fortellingene gir gode eksempler på hvordan små barn møter matematikken gjennom lek og i samtaler med jevnalderne og voksne. Fortellingene er knyttet til forskning og gir rom for refleksjon og drøfting.\\n\\n\\n\\nBlant baller og klosser retter seg mot førskolelærerstudenter og ansatte i barnehagen.","\n
\nNye undersøkelser og sammenlikninger av skoleutvikling fører til kontinuerlige diskusjoner om hvordan man best kan støtte barns læring og grunnleggende ferdigheter i matematikk.
\n
\nKunnskap om hvordan matematikk arter seg for de yngste barna, åpner for mange muligheter til å problematisere hverdagslige begreper og fenomener, slik at de blir håndgripelige og anvendelige for barna.
\n
\nI denne boka er det fortellinger fra hverdagen i barnehagen. Fortellingene gir gode eksempler på hvordan små barn møter matematikken gjennom lek og i samtaler med jevnalderne og voksne. Fortellingene er knyttet til forskning og gir rom for refleksjon og drøfting.
\n
\nBlant baller og klosser retter seg mot førskolelærerstudenter og ansatte i barnehagen. ]]>","in_sales_date","2012-10-08T22:00:00Z",[130],"20121031110146_fride",186,"2012-10-09",2012,[142],[147],"Blant baller og klosser : matematikk for de yngste i barnehagen",{"_97":238,"_152":264},{"_99":239,"_101":240},"9788215026299",{"_214":241,"_103":245,"_111":8,"_112":8,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":246,"_119":247,"_121":239,"_122":178,"_124":8,"_125":248,"_11":239,"_227":249,"_127":8,"_128":250,"_131":8,"_132":251,"_186":252,"_134":253,"_136":254,"_188":255,"_138":256,"_140":257,"_143":144,"_259":260,"_145":262,"_148":263,"_150":151},[242],{"_68":243,"_218":244},"Bergersen, Ove","Redaktør",[105],"«Barns flerkulturelle steder» legger fram til diskusjon en rekke eksempler på hvordan barnehager arbeider med flerspråklige og flerkulturelle tematikker.\\n\\nI boka vises det hvordan flerspråklighet kan være utgangspunkt for fellesskap, og hvordan mangfold og flerkulturalitet er noe barn lager sammen gjennom kommunikasjon og felles kulturskaping.\\n\\nBarn og barnegrupper er mangfoldige, men barns utforsking av verden gjennom språket gir dem noen felles opplevelser som preger dem - og derfor også våre framtidige samfunn. Gjennom lek, sang, undring og fortelling skaper barn språk som gir grunnlag for fellesskap. Boka dokumenterer og reflekterer over hvordan dette kan skje i en flerspråklig kontekst. Slik synliggjøres det språklige grunnlaget for demokratiske fellesskap som skapes i barnehagen.\\n\\nFagboka er skrevet for ansatte og studenter i barnehagelærerutdanningen, og for ansatte innenfor barnehagesektoren.\\n\\nRedaktør Ove Bergersen har med seg bidragsyterne Eli Flatekval, Fridunn Tørå Karsrud og Anne W. Norstrand.","
I boka vises det hvordan flerspråklighet kan være utgangspunkt for fellesskap, og hvordan mangfold og flerkulturalitet er noe barn lager sammen gjennom kommunikasjon og felles kulturskaping.

Barn og barnegrupper er mangfoldige, men barns utforsking av verden gjennom språket gir dem noen felles opplevelser som preger dem - og derfor også våre framtidige samfunn. Gjennom lek, sang, undring og fortelling skaper barn språk som gir grunnlag for fellesskap. Boka dokumenterer og reflekterer over hvordan dette kan skje i en flerspråklig kontekst. Slik synliggjøres det språklige grunnlaget for demokratiske fellesskap som skapes i barnehagen.

Fagboka er skrevet for ansatte og studenter i barnehagelærerutdanningen, og for ansatte innenfor barnehagesektoren.

Redaktør Ove Bergersen har med seg bidragsyterne Eli Flatekval, Fridunn Tørå Karsrud og Anne W. Norstrand.]]>",389,"2016-12-15T23:00:00Z",[130],"20160824143201863",232,"Aschehoug & Co","0001","2016-12-16",2016,[258],"Universitetsforlaget","thema_edu_no",[261],"Høyere utdanning / høgskole- og universitetsutdanning",[147],"Barns flerkulturelle steder : kulturskaping, retorikk og barnehageutvikling",[265],{"_99":266,"_101":267},"9788215060095",{"_214":268,"_103":270,"_111":164,"_112":164,"_113":164,"_165":272,"_171":172,"_173":239,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":275,"_119":276,"_176":177,"_121":266,"_122":178,"_179":277,"_124":8,"_125":278,"_11":266,"_127":164,"_128":279,"_183":280,"_131":8,"_132":281,"_186":252,"_134":282,"_136":254,"_188":283,"_138":284,"_140":285,"_191":286,"_199":287,"_143":144,"_259":290,"_145":291,"_148":263,"_150":209},[269],{"_68":243,"_218":244},[271],"Pedagogikk og lærerutdanning",[167,168,273,274],"forlag-aschehoug","forlagstilganguf","«Barns flerkulturelle steder» fra 2016 legger fram til diskusjon en rekke eksempler på hvordan barnehager arbeider med flerspråklige og flerkulturelle tematikker. I boka vises det hvordan flerspråklighet kan være utgangspunkt for fellesskap, og hvordan mangfold og flerkulturalitet er noe barn lager sammen gjennom kommunikasjon og felles kulturskaping. Barn og barnegrupper er mangfoldige, men barns utforsking av verden gjennom språket gir dem noen felles opplevelser som preger dem - og derfor også våre framtidige samfunn. Gjennom lek, sang, undring og fortelling skaper barn språk som gir grunnlag for fellesskap. Boka dokumenterer og reflekterer over hvordan dette kan skje i en flerspråklig kontekst. Slik synliggjøres det språklige grunnlaget for demokratiske fellesskap som skapes i barnehagen. Fagboka er skrevet for ansatte og studenter i barnehagelærerutdanningen, og for ansatte innenfor barnehagesektoren. Redaktør Ove Bergersen har med seg bidragsyterne Eli Flatekval, Fridunn Tørå Karsrud og Anne W. Norstrand.","«Barns flerkulturelle steder» fra 2016 legger fram til diskusjon en rekke eksempler på hvordan barnehager arbeider med flerspråklige og flerkulturelle tematikker.

I boka vises det hvordan flerspråklighet kan være utgangspunkt for fellesskap, og hvordan mangfold og flerkulturalitet er noe barn lager sammen gjennom kommunikasjon og felles kulturskaping.

Barn og barnegrupper er mangfoldige, men barns utforsking av verden gjennom språket gir dem noen felles opplevelser som preger dem - og derfor også våre framtidige samfunn. Gjennom lek, sang, undring og fortelling skaper barn språk som gir grunnlag for fellesskap. Boka dokumenterer og reflekterer over hvordan dette kan skje i en flerspråklig kontekst. Slik synliggjøres det språklige grunnlaget for demokratiske fellesskap som skapes i barnehagen.

Fagboka er skrevet for ansatte og studenter i barnehagelærerutdanningen, og for ansatte innenfor barnehagesektoren.

Redaktør Ove Bergersen har med seg bidragsyterne Eli Flatekval, Fridunn Tørå Karsrud og Anne W. Norstrand.","PDF",279,[130],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2016","a055c0ab-5811-420e-b66d-a2d39a1808a2","Aschehoug AS","2021-09-07",2021,[258],{"_193":164,"_194":8,"_195":8,"_196":8,"_197":164,"_198":8},[288],{"_202":203,"_204":289},173,[261],[151],{"_97":293,"_152":323},{"_99":294,"_101":295},"9788245019780",{"_103":296,"_106":297,"_111":8,"_112":8,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":307,"_121":294,"_122":308,"_124":8,"_125":309,"_11":294,"_227":310,"_127":8,"_128":311,"_131":8,"_132":312,"_186":313,"_134":314,"_136":315,"_188":316,"_138":317,"_140":318,"_143":144,"_259":320,"_145":321,"_148":322,"_150":151},[105],[298,301,304],{"_11":299,"_68":300},"702715","Kolle, Tonje",{"_11":302,"_68":303},"702716","Larsen, Ann Sofi",{"_11":305,"_68":306},"702717","Ulla, Bente","Denne reviderte utgaven av Pedagogisk dokumentasjon er en bok som kan åpne for kritiske og reflekterende praksiser. Boken tar utgangspunkt i nyere forskning om barn som medskapere av kommunikasjon, kunnskap og kultur. Forståelser av barnehager, mennesker og pedagogikk er i stadige bevegelser. Ved hjelp av pedagogisk dokumentasjon vil barnehagepersonalet kunne stå sterkere i møtet med samtidens økende krav til det faglige innholdet i barnehagene.\\nMed utgangspunkt i din egen hverdag blir du, gjennom pedagogisk dokumentasjon, oppfordret til å stoppe opp og legge merke til praksiser som du kanskje ikke har lagt merke til tidligere. Det kan bidra til å åpne blikket og gripe inn i måter du møter medmennesker på.\\nForfatterne av boken er Ann Sofi Larsen, Bente Ulla og Tonje Kolle, som driver med undervisning og forskning i pedagogikk ved Høgskolen i Østfold (HiØ). Alle tre er utdannede førskolelærere, men arbeider nå med bachelor i barnehagelærerutdanning og master i barnehagepedagogikk og småbarnsvitenskap (0 3 år) ved avdeling for lærerutdanning ved HiØ. Ann Sofi Larsen og Bente Ulla er førsteamanuenser, og Tonje Kolle er førstelektor.",2,509,"2017-02-26T23:00:00Z",[130],"20100226111051_maiken",141,"Vigmostad & Bjørke AS","0522","2017-02-27",2017,[319],"Fagbokforlaget",[261],[147],"Pedagogisk dokumentasjon : inspirasjoner til bevegelige praksiser",[324],{"_99":325,"_101":326},"9788245028331",{"_103":327,"_106":328,"_111":164,"_112":8,"_113":164,"_165":332,"_171":172,"_173":294,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":334,"_176":177,"_121":325,"_122":178,"_179":180,"_124":8,"_125":335,"_11":325,"_227":336,"_127":8,"_128":337,"_183":338,"_131":8,"_132":339,"_186":313,"_134":314,"_136":340,"_188":341,"_138":342,"_140":343,"_191":344,"_143":144,"_259":346,"_145":347,"_148":322,"_150":209},[271],[329,330,331],{"_11":299,"_68":300},{"_11":302,"_68":303},{"_11":305,"_68":306},[333],"forlag-fagbokforlaget-akademisk","Denne reviderte utgaven av Pedagogisk dokumentasjon er en bok som kan åpne for kritiske og reflekterende praksiser. Boken tar utgangspunkt i nyere forskning om barn som medskapere av kommunikasjon, kunnskap og kultur. Forståelser av barnehager, mennesker og pedagogikk er i stadige bevegelser. Ved hjelp av pedagogisk dokumentasjon vil barnehagepersonalet kunne stå sterkere i møtet med samtidens økende krav til det faglige innholdet i barnehagene. Med utgangspunkt i din egen hverdag blir du, gjennom pedagogisk dokumentasjon, oppfordret til å stoppe opp og legge merke til praksiser som du kanskje ikke har lagt merke til tidligere. Det kan bidra til å åpne blikket og gripe inn i måter du møter medmennesker på. Forfatterne av boken er Ann Sofi Larsen, Bente Ulla og Tonje Kolle, som driver med undervisning og forskning i pedagogikk ved Høgskolen i Østfold (HiØ). Alle tre er utdannede førskolelærere, men arbeider nå med bachelor i barnehagelærerutdanning og master i barnehagepedagogikk og småbarnsvitenskap (0-3 år) ved avdeling for lærerutdanning ved HiØ. Ann Sofi Larsen og Bente Ulla er førsteamanuenser, og Tonje Kolle er førstelektor.",495,"2019-06-29T22:00:00Z",[130],"1. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2017","3eff35c0-b00a-4db1-bdb2-80d1d56ace94","2710","2019-06-30",2019,[319],{"_345":8,"_194":8,"_196":8,"_197":164},"hasToc",[261],[151],{"_97":349},{"_99":350,"_101":351},"9788202405984",{"_214":352,"_103":357,"_111":8,"_112":8,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":358,"_119":359,"_121":350,"_122":178,"_124":8,"_125":360,"_11":350,"_227":361,"_127":8,"_128":362,"_131":8,"_132":365,"_186":366,"_134":135,"_136":137,"_188":367,"_138":368,"_140":369,"_143":144,"_145":370,"_148":372,"_150":373},[353,355],{"_68":354,"_218":244},"Skjelbred, Dagrun",{"_68":356,"_218":244},"Veum, Aslaug",[271],"Literacy-begrepet står sentralt i samtidens utdannelsestenkning. Hvordan kan vi arbeide for at barn og unge skal utvikle den tekstkyndigheten de trenger for å leve og lære i et komplekst tekstlandsskap? Boka Literacy i læringskontekster presenterer et utvalg artikler fra ny nordisk morsmålsdidaktisk forskning.\\n\\nUtvikling av tekstkyndighet har en viktig sosial og samfunnsmessig side. Den har også en individuell side som angår den enkeltes utvikling og opplevelse av å få tilgang til viktige tekster og kommunikasjonsarenaer, og til selv å kunne ytre seg. Artiklene i denne boka belyser tekstkyndighet både fra et individuelt og et samfunnsmessig perspektiv. Boka gir et mangfoldig bilde av hva literacy eller tekstkyndighet i læringskontekster både er og kan være, for barnet i barnehagen, for eleven på ulike trinn i skolen, for studenten og læreren. Den er derfor aktuell for studenter i lærerutdanningene, lærere og lærerutdannere.","Literacy i læringskontekster presenterer et utvalg artikler fra ny nordisk morsmålsdidaktisk forskning.\nUtvikling av tekstkyndighet har en viktig sosial og samfunnsmessig side. Den har også en individuell side som angår den enkeltes utvikling og opplevelse av å få tilgang til viktige tekster og kommunikasjonsarenaer, og til selv å kunne ytre seg. Artiklene i denne boka belyser tekstkyndighet både fra et individuelt og et samfunnsmessig perspektiv. Boka gir et mangfoldig bilde av hva literacy eller tekstkyndighet i læringskontekster både er og kan være, for barnet i barnehagen, for eleven på ulike trinn i skolen, for studenten og læreren. Den er derfor aktuell for studenter i lærerutdanningene, lærere og lærerutdannere.]]>",609,"2013-03-03T23:00:00Z",[363,130,364],"Flerspråklig","Svensk","20130410144114_liv",315,"2013-03-04",2013,[142],[371],"Pedagogikk","Literacy i læringskontekster","Generell pedagogikk",{"_97":375,"_152":400},{"_99":376,"_101":377},"9788245037050",{"_103":378,"_106":379,"_111":8,"_112":8,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":389,"_121":376,"_122":178,"_124":8,"_125":390,"_11":376,"_227":391,"_127":8,"_128":392,"_131":8,"_132":393,"_186":394,"_134":314,"_136":315,"_188":395,"_138":396,"_140":397,"_143":144,"_145":398,"_148":399,"_150":151},[105],[380,383,386],{"_11":381,"_68":382},"750063","Djupvik, Barbro",{"_11":384,"_68":385},"684739","Hopperstad, Marit Holm",{"_11":387,"_68":388},"686568","Hovik, Lise","Å ha et prosjekt på gang handler om å arbeide med noe som man er nysgjerrig på, vil fordype seg i, utforske, dykke ned i og la seg oppsluke av. Prosjektarbeid krever innsats, kreativitet og engasjement fra personalets side, men drivkraften i prosjektarbeidet ligger hos barna. Det er deres nysgjerrighet, det de får lyst til å undersøke, granske, lære mer om og ha det moro med, som er motoren. Det er dette personalet må gå inn for å oppdage, forstå og la seg påvirke av.\\nDenne boka handler om kunstpedagogisk prosjektarbeid - prosjektarbeid der kunst brukes for å utvikle spennende og kreative pedagogiske prosesser i barnehagehverdagen. For å gjøre innholdet praksisnært og levende, presenterer forfatterne eksempler på konkrete prosjekter i barnehagen med barnehagelærere som fortellere. Eksemplene viser hvordan man kan bruke ulike innganger til et kunstpedagogisk prosjektarbeid.\\nDet finnes ikke noe oppskrift på hvordan et prosjektarbeid kan utformes. Det betyr ikke at man ikke kan lære av hverandres praksiser og erfaringer. Målet er at boka kan fremme nye tanker og refleksjon over egen praksis. Den kan gjerne brukes som grunnlag for diskusjon i personalgruppa. Mest av alt er innholdet ment å inspirere til kunstpedagogiske prosjekter i egen barnehage, i samspill med akkurat de barna du og kollegaene dine har ansvar for.",249,"2022-11-01T23:00:00Z",[130],"20220905125252582",100,"2022-11-02",2022,[319],[147],"Prosjekt på gang! : kunstpedagogisk prosjektarbeid i barnehagen",[401],{"_99":402,"_101":403},"9788245048438",{"_103":404,"_106":405,"_111":164,"_112":8,"_113":164,"_165":409,"_171":172,"_173":376,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":412,"_176":413,"_121":402,"_122":178,"_179":180,"_124":8,"_125":414,"_11":402,"_127":8,"_128":415,"_183":416,"_131":8,"_132":417,"_186":394,"_134":418,"_136":315,"_188":419,"_138":420,"_140":421,"_191":422,"_143":144,"_145":423,"_148":399,"_150":209},[271],[406,407,408],{"_11":381,"_68":382},{"_11":384,"_68":385},{"_11":387,"_68":388},[410,411],"forlag-fagbokforlaget","forlagstilgangfbf","Å ha et prosjekt på gang handler om å arbeide med noe som man er nysgjerrig på, vil fordype seg i, utforske, dykke ned i og la seg oppsluke av. Prosjektarbeid krever innsats, kreativitet og engasjement fra personalets side, men drivkraften i prosjektarbeidet ligger hos barna. Det er deres nysgjerrighet, det de får lyst til å undersøke, granske, lære mer om og ha det moro med, som er motoren. Det er dette personalet må gå inn for å oppdage, forstå og la seg påvirke av.\\n\\nDenne boka handler om kunstpedagogisk prosjektarbeid – prosjektarbeid der kunst brukes for å utvikle spennende og kreative pedagogiske prosesser i barnehagehverdagen. For å gjøre innholdet praksisnært og levende, presenterer forfatterne eksempler på konkrete prosjekter i barnehagen med barnehagelærere som fortellere. Eksemplene viser hvordan man kan bruke ulike innganger til et kunstpedagogisk prosjektarbeid.\\n\\nDet finnes ikke noe oppskrift på hvordan et prosjektarbeid kan utformes. Det betyr ikke at man ikke kan lære av hverandres praksiser og erfaringer. Målet er at boka kan fremme nye tanker og refleksjon over egen praksis. Den kan gjerne brukes som grunnlag for diskusjon i personalgruppa. Mest av alt er innholdet ment å inspirere til kunstpedagogiske prosjekter i egen barnehage, i samspill med akkurat de barna du og kollegaene dine har ansvar for.","SDRM",209,[130],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2023","4c00a683-d305-4cac-aa89-de8e70dccdbd","Vigmostad & Bjørke","2023-09-26",2023,[319],{"_193":164,"_194":164,"_195":8,"_196":164,"_197":8,"_198":8},[151],{"_97":425,"_152":450},{"_99":426,"_101":427},"9788245046601",{"_214":428,"_103":435,"_111":8,"_112":8,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":437,"_121":426,"_122":438,"_124":8,"_125":439,"_11":426,"_227":440,"_127":8,"_128":441,"_131":8,"_132":442,"_186":443,"_134":314,"_136":315,"_188":444,"_138":420,"_140":445,"_143":144,"_259":446,"_145":447,"_148":449,"_150":151},[429,431,433],{"_68":430,"_218":244},"Bakke, Kari",{"_68":432,"_218":244},"Jenssen, Cathrine",{"_68":434,"_218":244},"Sæbø, Aud Berggraf",[105,436],"Kunst og kultur","Ønsker du inspirasjon til hvordan du kan integrere arbeid med bildebok, musikk, fiksjon og rollelek, tegning og tredimensjonal form og digitale uttrykksmidler i prosjektbasert arbeid i barnehagen?\\nØnsker du å forstå hva som karakteriserer skapende kunstfaglig arbeid?\\nMed denne reviderte utgaven av boken Kunst, kultur og kreativitet ønsker forfatterne å inspirere alle som er opptatt av å skape gode barnehager for dagens og fremtidens barn. Temaet for boken er barnehagens arbeid med kunstfagene drama, forming, musikk og litteratur. Det kunstfaglige området blir presentert fag for fag fra ulike ståsted og med ulike stemmer, samtidig som fellesskapet og mulige forbindelser mellom fagene blir synliggjort.\\nBoken vil være aktuell gjennom alle tre studieår i barnehagelærerutdanningen, og den egner seg også som inspirasjon og studiemateriale i barnehagen.\\nKari Bakke er tidligere høgskolelektor i forming ved barnehagelærerutdanningen, ved Høgskolen på Vestlandet.\\nCathrine Jenssen er tidligere seniorrådgiver ved Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen.\\nAud Berggraf Sæbø er professor emerita i drama ved Universitetet i Stavanger.",3,549,"2023-07-04T22:00:00Z",[130],"20110620110654_maiken",263,"2023-07-05",[319],[261],[147,448],"Kunstformer","Kunst, kultur og kreativitet : kunstfaglig arbeid i barnehagen",[451],{"_99":452,"_101":453},"9788245055320",{"_214":454,"_103":458,"_111":164,"_112":8,"_113":164,"_165":459,"_171":172,"_173":426,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":460,"_176":177,"_121":452,"_122":178,"_179":180,"_124":8,"_125":461,"_11":452,"_127":8,"_128":462,"_183":463,"_131":8,"_132":464,"_186":443,"_134":314,"_136":340,"_188":465,"_138":139,"_140":466,"_191":467,"_143":144,"_259":468,"_145":469,"_148":449,"_150":209},[455,456,457],{"_68":430,"_218":244},{"_68":432,"_218":244},{"_68":434,"_218":244},[271,436],[333],"Ønsker du inspirasjon til hvordan du kan integrere arbeid med bildebok, musikk, fiksjon og rollelek, tegning og tredimensjonal form og digitale uttrykksmidler i prosjektbasert arbeid i barnehagen?\\n\\nØnsker du å forstå hva som karakteriserer skapende kunstfaglig arbeid?\\n\\nMed denne reviderte utgaven av boken Kunst, kultur og kreativitet ønsker forfatterne å inspirere alle som er opptatt av å skape gode barnehager for dagens og fremtidens barn. Temaet for boken er barnehagens arbeid med kunstfagene drama, forming, musikk og litteratur. Det kunstfaglige området blir presentert fag for fag fra ulike ståsted og med ulike stemmer, samtidig som fellesskapet og mulige forbindelser mellom fagene blir synliggjort.\\n\\nBoken vil være aktuell gjennom alle tre studieår i barnehagelærerutdanningen, og den egner seg også som inspirasjon og studiemateriale i barnehagen.\\n\\nKari Bakke er tidligere høgskolelektor i forming ved barnehagelærerutdanningen, ved Høgskolen på Vestlandet.\\n\\nCathrine Jenssen er tidligere seniorrådgiver ved Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen.\\n\\nAud Berggraf Sæbø er professor emerita i drama ved Universitetet i Stavanger.",529,[130],"1. e-bokutgave tilsvarer 3. trykte utgave 2023","7fd1e1f5-8063-4ae9-a96f-f9e930eb5e65","2024-10-18",[319],{"_193":164,"_194":164,"_195":8,"_196":164,"_197":8,"_198":8},[261],[151,448],{"_97":471},{"_99":472,"_101":473},"9788215023342",{"_103":474,"_106":476,"_111":8,"_112":8,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":480,"_119":481,"_121":472,"_122":308,"_124":8,"_125":482,"_11":472,"_227":483,"_127":8,"_128":484,"_131":8,"_132":485,"_186":486,"_134":253,"_136":254,"_188":487,"_138":488,"_140":489,"_143":144,"_145":490,"_148":491,"_150":475},[475],"Psykologi",[477],{"_11":478,"_68":479},"681847","Ulleberg, Inger","Dette er klassikeren om kommunikasjon og veiledning innenfor profesjonsfagene.\\nVed hjelp av historier og eksempler gir boka et levende bilde av arbeidet i faglig gruppeveiledning. Hvordan starter man et veiledningsforhold? Hvilke dilemmaer og utfordringer står veilederen overfor? Hvilke arbeidsmåter kan en veileder benytte? Hvilke bidrag kan kommunikasjonsteorien gi? Hvordan kan veiledning bidra i utvikling av profesjonell praksis? Boka tar veilederens perspektiv og byr på rike muligheter for å tenke over veilederens rolle og hvilke utfordringer veilederen møter.\\n\\nBoka gir også en grundig innføring i Gregory Batesons kommunikasjonsteori. Bateson er en betydningsfull teoretiker innenfor mange fagfelt og for ulike profesjonsutøvere. Og nær sagt alle som utøver en profesjonell praksis vil ha utbytte av Batesons kommunikasjonsteori. Bateson setter fokus på relasjonen som en grunnleggende forståelsesramme. Hans begreper og ideer utvider refleksjonene når man står fast, både som veileder og i annet relasjonelt arbeid.\\n\\nInger Ulleberg er førstelektor i pedagogikk på grunnskolelærerutdanningen og videreutdanning i pedagogisk veiledning ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Hun har vært veileder i ulike faglige sammenhenger, og har også undervist på veilederutdanninger ved mange høgskoler.","Ved hjelp av historier og eksempler gir boka et levende bilde av arbeidet i faglig gruppeveiledning. Hvordan starter man et veiledningsforhold? Hvilke dilemmaer og utfordringer står veilederen overfor? Hvilke arbeidsmåter kan en veileder benytte? Hvilke bidrag kan kommunikasjonsteorien gi? Hvordan kan veiledning bidra i utvikling av profesjonell praksis? Boka tar veilederens perspektiv og byr på rike muligheter for å tenke over veilederens rolle og hvilke utfordringer veilederen møter.

Boka gir også en grundig innføring i Gregory Batesons kommunikasjonsteori. Bateson er en betydningsfull teoretiker innenfor mange fagfelt og for ulike profesjonsutøvere. Og nær sagt alle som utøver en profesjonell praksis vil ha utbytte av Batesons kommunikasjonsteori. Bateson setter fokus på relasjonen som en grunnleggende forståelsesramme. Hans begreper og ideer utvider refleksjonene når man står fast, både som veileder og i annet relasjonelt arbeid.

Inger Ulleberg er førstelektor i pedagogikk på grunnskolelærerutdanningen og videreutdanning i pedagogisk veiledning ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Hun har vært veileder i ulike faglige sammenhenger, og har også undervist på veilederutdanninger ved mange høgskoler.]]>",399,"2014-08-07T22:00:00Z",[130],"20040504121303_THERESE",193,"2014-08-08",2014,[258],[475],"Kommunikasjon og veiledning : en innføring i Gregory Batesons kommunikasjonsteori - med historier fra veiledningspraksis",{"_97":493,"_152":496},{"_99":494,"_101":495},"9788245044720",{"_121":494},[497],{"_99":498,"_101":499},"9788245060164",{"_214":500,"_103":510,"_111":164,"_112":8,"_113":164,"_165":511,"_171":172,"_173":494,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":512,"_176":177,"_121":498,"_122":178,"_179":180,"_124":8,"_125":513,"_11":498,"_227":514,"_127":8,"_128":515,"_183":516,"_131":8,"_132":517,"_186":518,"_134":314,"_136":340,"_188":519,"_138":520,"_140":521,"_191":522,"_143":144,"_259":523,"_145":524,"_148":525,"_150":209},[501,503,505,507],{"_68":502,"_218":244},"Emilsen, Kari",{"_68":504,"_218":244},"Stordal, Gjertrud",{"_68":506,"_218":244},"Haugen, Gry Mette Dalseng",{"_68":508,"_218":509},"Olaussen, Ingvild Olsen","Illustratør",[271],[333],"I Barnehagelæreren i Samfunnet - reflektert og modig utforsker forfatterne samspillet mellom individ og samfunn med fokus på barnehagelærerens rolle og faglige identitet, i et bredt spekter av samfunnsfaglige perspektiver.\\n\\nBoken synliggjør kompleksiteten i barnehagelærerollen og diskuterer hverdagslige situasjoner og utfordringer i yrkesutøvelsen. Gjennom forskning, teori og praktiske eksempler tilbys leserne en dypere forståelse av de utfordringene og mulighetene som finnes i barnehagelæreryrket.\\n\\nBoken fremmer refleksjon og kritisk tenkning. Den aktualiserer betydningen av faglig skjønn, samarbeid og analytisk forståelse, og retter seg mot studenter i barnehagelærerutdanningen.\\n\\nRedaktørene Gjertrud Stordal, Kari Emilsen og Gry Mette D. Haugen har med seg følgende bidragsytere: Morten Berg, Ingunn Elder, Per Tore Granrusten, Linda Janninger, Vera Holst, Cecilie Joa, Hanne Hestvik-Kleiven, Kristin Vikan Knutsen, Birgitte Ljunggren, Arnt Nordli, Malin Arnesen Nilsen, Anette Ringen Rosenberg, Paal Eckhoff Salvesen, Kristine Warhuus Smeby og Siri-Ann Oterhals Storhaug.",319,"2025-08-17T22:00:00Z",[130],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2025","d35ad631-24bc-47f9-849c-57c150316c68",174,"2025-08-18",2025,[319],{"_193":164,"_194":164,"_195":8,"_196":164,"_197":164,"_198":8},[261],[151],"Barnehagelæreren i samfunnet : reflektert og modig",{"_97":527},{"_99":528,"_101":529},"9788790220730",{"_121":528},{"_97":531},{"_99":532,"_101":533},"9788245011265",{"_214":534,"_103":543,"_111":8,"_112":8,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":544,"_121":532,"_122":178,"_124":8,"_125":545,"_11":532,"_227":546,"_127":8,"_128":547,"_131":8,"_132":548,"_186":549,"_134":314,"_136":315,"_188":550,"_138":233,"_140":551,"_143":144,"_145":552,"_148":553,"_150":151},[535,537,539,541],{"_68":536,"_218":244},"Krogstad, Atle",{"_68":538,"_218":244},"Hansen, Geir K.",{"_68":540,"_218":244},"Høyland, Karin",{"_68":542,"_218":244},"Moser, Thomas",[105],"Barnehagens arkitektur og fysiske miljø har betydning for den pedagogiske virksomheten. Boken belyser hva som fremmer gode fysiske rammer for lek, læring, omsorg og danning. Den inneholder både forskningsbaserte og praktisk orienterte bidrag om betydningen av steder og rom i barnehagen. Målgruppe er førskolelærer- og arkitektstudenter, pedagogisk personale, arkitekter, byggherrer, forvaltere og alle som har interesse for barnehagerommets utvikling og muligheter. Redaktører er Atle Krogstad, førsteamanuensis, Dronning Mauds Minne Høgskolen, førsteamanuensis Geir K. Hansen, Fakultet for arkitektur og billedkunst, NTNU, førsteamanuensis og seniorforsker Karin Høyland, Fakultet for arkitektur og billedkunst, NTNU / SINTEF Byggforsk, og Thomas Moser, professor ved Høgskolen i Vestfold (Barnehagesenteret). OMTALE «For å utvikle barnehagens fysiske miljø trengs det mer kunnskap om hvordan arkitektur og pedagogikk kan samspille slik at de kan bidra til å fremme barnehagens pedagogiske mål. Denne boka kan gi oss noen tankevekkere i forhold til akkurat dette (...)» Berit Johansen i Pedagogisk bokorm 4/2012 «Vi får innsikt i verdifulle tanker rundt temaet, og dermed god mulighet til å reflektere over hvordan vi selv ønsker å bruke rommene på en støttende måte. (...) Les og bli inspirert, og få rommene i barnehagen til å jobbe med dere!» Grethe Sivertsen i Første steg 2/2012",559,"2012-02-15T23:00:00Z",[130],"20120328103100_heidi",309,"2012-02-16",[319],[147],"Rom for barnehage : flerfaglige perspektiver på barnehagens fysiske miljø",{"_97":555,"_152":577},{"_99":556,"_101":557},"9788245020946",{"_214":558,"_103":562,"_111":8,"_112":8,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":563,"_121":556,"_122":178,"_124":8,"_125":564,"_11":556,"_227":565,"_127":8,"_128":566,"_131":8,"_132":568,"_186":569,"_134":314,"_136":315,"_188":570,"_138":317,"_140":571,"_143":144,"_259":572,"_145":573,"_148":575,"_150":576},[559,560],{"_68":388,"_218":244},{"_68":561,"_218":244},"Nagel, Lisa",[436],"Tema for denne boken er deltakelse og interaktivitet i scenekunst for barn. Med dette forstår vi et bredt spekter av scenekunstpraksiser som på ulike måter og med ulike begrunnelser og formål inviterer barnepublikummet med som deltakere i en forestilling. Det kan være snakk om at barn bidrar sammen med kunstnerne i den skapende prosessen, som premissleverandører, som referansepublikum eller som aktører på scenen. Det kan også være snakk om dramaturgiske strategier i møtet mellom scene og sal eller om ulike former for interaksjon med barna under selve forestillingen. Boken tematiserer dermed ulike kunstneriske metoder og strategier for å involvere barna i scenekunsten. Den tilbyr også dramaturgiske verktøy for analyse av interaktive forestillinger gjennom en teoretisk begrepsavklaring knyttet til tverrfaglige perspektiver og ulike diskurser om deltakelse og interaksjon i scenekunst for barn.\\nDet kunstneriske forskningsprosjektet SceSam interaktive dramaturgier i scenekunst for barn danner utgangspunkt for bokens tematikk. I SceSam har en gruppe forskere og kunstnere sammen undersøkt interaktivitet som kunstnerisk strategi i scenekunstprosjekter for barn i alderen 0 12 år. Prosjektet har bestått av scenekunst, forskning og formidling, og undersøkelsene har vært av både teoretisk og praktisk karakter. Boken formidler kunnskap og innsikt fra arbeidet med SceSam, både gjennom fagtekster, intervjuer og essays. I tillegg presenterer en rekke kunstnere sitt arbeid med forestillinger der barns deltakelse står i fokus. Boken retter seg mot studenter, faglærere i estetiske fag, produsenter, formidlere, kritikere og kunstnere i feltet. Boken vil interessere alle som arbeider i feltet scenekunst for barn.\\nLise Hovik (1962) er kunstnerisk leder i Teater Fot. Hun arbeider som dramapedagog og førsteamanuensis i drama ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning i Trondheim. Hun har en ph.d om teater for de aller minste fra 2014. Forskningsprosjektet var en kunstnerisk og teoretisk undersøkelse av barneteatrets interaktive og performative estetikk, med fokus på lek og improvisasjon. Forestillingen De Røde Skoene dannet kunstnerisk utgangspunkt for forskningsarbeidet. I 2012 laget hun barneteatertrilogien Du skal få høre fuglesang i co-produksjon med Trøndelag Teater. Hovik har vært forskningsleder i SceSam. Les mer på www.teaterfot.no.\\nLisa Nagel (1977) er kunstnerisk leder for SceSam. Nagel er initiativtaker til prosjektet, som hun har utviklet og ledet fra oppstarten i 2012 og fram til i dag. Hun er utdannet dramapedagog og teaterviter og har bakgrunn som dramaturg og kritiker. Nagel har vært tilknyttet Norsk barnebokinstitutt som ph.d.-stipendiat, hvor hun har arbeidet med et doktorgradsprosjekt som undersøker hvordan det å betrakte ulike kunstuttrykk for barn som performative hendelser får konsekvenser for hvordan vi kan forstå forholdet mellom barn og verk i både scenekunst, bildebøker og bildebok-apper for barn. Nagel er tilknyttet nettidskriftet Periskop som fagredaktør med ansvar for scenekunst og litteratur, og hun er virksom som foredragsholder, kommentator og debattant i feltet scenekunst for barn.",409,"2017-03-27T22:00:00Z",[363,130,567],"Dansk","20170102154722414",222,"2017-03-28",[319],[261],[574],"Scenekunst","Deltakelse og interaktivitet i scenekunst for barn","Foto / film, scenekunst, kunst og kultur",[578],{"_99":579,"_101":580},"9788245056259",{"_214":581,"_103":584,"_111":164,"_112":8,"_113":164,"_165":585,"_171":172,"_173":556,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":586,"_176":177,"_121":579,"_122":178,"_179":180,"_124":8,"_125":564,"_11":579,"_127":8,"_128":587,"_183":588,"_131":8,"_132":589,"_186":569,"_134":314,"_136":340,"_188":590,"_138":139,"_140":591,"_191":592,"_143":144,"_259":593,"_145":594,"_148":575,"_150":595},[582,583],{"_68":388,"_218":244},{"_68":561,"_218":244},[436],[333],"Tema for denne boken er deltakelse og interaktivitet i scenekunst for barn. Med dette forstår vi et bredt spekter av scenekunstpraksiser som på ulike måter og med ulike begrunnelser og formål inviterer barnepublikummet med som deltakere i en forestilling. Det kan være snakk om at barn bidrar sammen med kunstnerne i den skapende prosessen, som premissleverandører, som referansepublikum eller som aktører på scenen. Det kan også være snakk om dramaturgiske strategier i møtet mellom scene og sal eller om ulike former for interaksjon med barna under selve forestillingen. Boken tematiserer dermed ulike kunstneriske metoder og strategier for å involvere barna i scenekunsten. Den tilbyr også dramaturgiske verktøy for analyse av interaktive forestillinger gjennom en teoretisk begrepsavklaring knyttet til tverrfaglige perspektiver og ulike diskurser om deltakelse og interaksjon i scenekunst for barn.\\n\\nDet kunstneriske forskningsprosjektet SceSam interaktive dramaturgier i scenekunst for barn danner utgangspunkt for bokens tematikk. I SceSam har en gruppe forskere og kunstnere sammen undersøkt interaktivitet som kunstnerisk strategi i scenekunstprosjekter for barn i alderen 0 12 år. Prosjektet har bestått av scenekunst, forskning og formidling, og undersøkelsene har vært av både teoretisk og praktisk karakter. Boken formidler kunnskap og innsikt fra arbeidet med SceSam, både gjennom fagtekster, intervjuer og essays. I tillegg presenterer en rekke kunstnere sitt arbeid med forestillinger der barns deltakelse står i fokus. Boken retter seg mot studenter, faglærere i estetiske fag, produsenter, formidlere, kritikere og kunstnere i feltet. Boken vil interessere alle som arbeider i feltet scenekunst for barn.\\n\\nLise Hovik (1962) er kunstnerisk leder i Teater Fot. Hun arbeider som dramapedagog og førsteamanuensis i drama ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning i Trondheim. Hun har en ph.d om teater for de aller minste fra 2014. Forskningsprosjektet var en kunstnerisk og teoretisk undersøkelse av barneteatrets interaktive og performative estetikk, med fokus på lek og improvisasjon. Forestillingen De Røde Skoene dannet kunstnerisk utgangspunkt for forskningsarbeidet. I 2012 laget hun barneteatertrilogien Du skal få høre fuglesang i co-produksjon med Trøndelag Teater. Hovik har vært forskningsleder i SceSam. Les mer på www.teaterfot.no.\\n\\nLisa Nagel (1977) er kunstnerisk leder for SceSam. Nagel er initiativtaker til prosjektet, som hun har utviklet og ledet fra oppstarten i 2012 og fram til i dag. Hun er utdannet dramapedagog og teaterviter og har bakgrunn som dramaturg og kritiker. Nagel har vært tilknyttet Norsk barnebokinstitutt som ph.d.-stipendiat, hvor hun har arbeidet med et doktorgradsprosjekt som undersøker hvordan det å betrakte ulike kunstuttrykk for barn som performative hendelser får konsekvenser for hvordan vi kan forstå forholdet mellom barn og verk i både scenekunst, bildebøker og bildebok-apper for barn. Nagel er tilknyttet nettidskriftet Periskop som fagredaktør med ansvar for scenekunst og litteratur, og hun er virksom som foredragsholder, kommentator og debattant i feltet scenekunst for barn.",[363,130,567],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2017","414d0b00-752f-4615-82ef-23dcb841b818","2024-10-20",[319],{"_193":164,"_194":164,"_195":8,"_196":164,"_197":8,"_198":8},[261],[574],"Generell pedagogikk ebøker",{"_97":597},{"_99":598,"_101":599},"9788291529240",{"_214":600,"_103":603,"_106":604,"_111":8,"_112":8,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":610,"_121":598,"_122":178,"_124":8,"_125":611,"_11":598,"_127":8,"_128":612,"_131":8,"_132":613,"_186":614,"_134":615,"_136":616,"_138":617,"_140":618,"_143":144,"_145":620,"_148":621,"_150":151},[601],{"_68":602,"_218":509},"Øgaard, Oddveig",[105],[605,608],{"_11":606,"_68":607},"26178","Jahr, Einar",{"_11":609,"_68":602},"690432","Boken tar utgangspunkt i fagområdet Antall, rom og form i den nye Rammeplanen. Den er først og fremst skrevet med tanke på matematikkfaget i førskolelærerutdanningen og for bruk i barnehagen, men egner seg også for dem som arbeider på småskoletrinnet, samt interesserte foreldre. Boka har flere praktiske eksempler på aktiviteter og øvelser. Har litteraturliste.",242,[130],"20060706102912_THERESE",148,"SEBU Forlag","0578",2006,[619],"Sebu forl.",[147],"Matematikk i barnehagen : antall, rom og form",{"_97":623},{"_99":624,"_101":625},"9788202610579",{"_214":626,"_103":629,"_106":631,"_111":8,"_112":8,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":638,"_119":639,"_121":624,"_122":178,"_124":8,"_125":482,"_11":624,"_227":640,"_127":8,"_128":641,"_183":642,"_131":8,"_132":643,"_186":644,"_134":135,"_136":137,"_188":645,"_138":342,"_140":646,"_143":144,"_259":647,"_145":648,"_148":650,"_150":651},[627],{"_68":628,"_218":219},"Holmes, Inger Sverreson",[630],"Språk, litteratur og medievitenskap",[632,635],{"_11":633,"_68":634},"732880","García, Ofelia",{"_11":636,"_68":637},"732881","Li, Wei","Det nye begrepet «transspråking» har potensial til å endre vår forståelse av språkbrukere og påvirke samfunnets strukturer rundt språklæring. Denne boken presenterer tankegangen bak begrepet og hvordan det skiller seg fra tidligere teorier og modeller for språklæring og flerspråklighetsutvikling. Forfatterne viser også hvordan transspråking kan brukes i opplæring, sett fra elevers og læreres perspektiv.\\n\\nBoken er høyaktuell for alle som er opptatt av hvordan mennesker bruker og lærer flere språk, for eksempel lærere, studenter og forskere innen norsk som andrespråk eller fremmedspråk.\\n\\n«Dette er obligatorisk lesning for alle som er interessert i en nyskapende sosial og psykologisk tilnærming til studier av språket i bruk og læring.»\\n\\nElizabeth Lanza,\\n\\nMultiLing - Senter for flerspråklighet ved Universitetet i Oslo.","«Dette er obligatorisk lesning for alle som er interessert i en nyskapende sosial og psykologisk tilnærming til studier av språket i bruk og læring.»\nElizabeth Lanza,
\nMultiLing - Senter for flerspråklighet ved Universitetet i Oslo.]]>","2019-01-21T23:00:00Z",[130],"Forord av Joke Dewilde","20190107152042340",169,"2019-01-22",[142],[261],[649],"To- og flerspråklighet","Transspråking : språk, tospråklighet og opplæring","Språkvitenskap",{"_97":653},{"_99":654,"_101":655},"9788205473379",{"_214":656,"_103":659,"_106":660,"_111":8,"_112":8,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":670,"_119":671,"_121":654,"_122":178,"_124":8,"_125":672,"_11":654,"_227":673,"_127":8,"_128":674,"_131":8,"_132":675,"_186":676,"_134":677,"_136":678,"_188":679,"_138":680,"_140":681,"_143":144,"_145":683,"_148":684,"_150":151},[657],{"_68":658,"_218":219},"Haukeland, Elisabeth",[105],[661,664,667],{"_11":662,"_68":663},"17393","Doverborg, Elisabet",{"_11":665,"_68":666},"716808","Pramling, Niklas",{"_11":668,"_68":669},"669086","Pramling Samuelsson, Ingrid","Spørsmålet om barn skal undervises i barnehagen, har skapt mye debatt de siste åra. Denne boka tar opp dette spørsmålet på en klok måte.\\nForfatterne framholder at barnehagen er temaorientert og lekbasert. Den har dermed en annen tradisjon og en annen måte å skape forutsetninger for barnas utvikling og læring enn den skolen har. Undervisning i barnehagen kan derfor ikke bety det samme som i skolen. Forfatterne bygger videre på barnehagens tilnærmingsmåter og tradisjon. De trekker fram syv prinsipper for undervisning i barnehagen:\\n\\n\\n\\nintrodusere variasjon\\n\\nsette innholdet i en ramme\\n\\nsamordne barnets og barnehagelærerens perspektiv\\n\\nhjelpe barnet til å utvikle et ekspansivt språk\\n\\nutfordre og støtte barnet\\n\\nforstå hva det innebærer å ha og utvikle kunnskap\\n\\nsynliggjøre mønster\\n\\n\\nForfatterne viser hvordan disse prinsippene kan bestemme undervisningsformer i barnehagen og fremme at barn skaper mening. Leseren utfordres til å tenke gjennom sin kommunikasjon og relasjon til barna, blant annet gjennom en rekke gode eksempler. Boka gir også leserne god hjelp til å utvikle denne relasjonen videre.","",445,"2015-01-04T23:00:00Z",[130],"20150126121759536",123,"Gyldendal Norsk Forlag AS","0002","2015-01-05",2015,[682],"Gyldendal akademisk",[147],"Å undervise barn i barnehagen",{"_97":686,"_152":709},{"_99":687,"_101":688},"9788245015782",{"_214":689,"_103":692,"_106":693,"_111":8,"_112":8,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":697,"_121":687,"_122":178,"_124":8,"_125":698,"_11":687,"_227":699,"_127":8,"_128":700,"_131":8,"_132":702,"_186":703,"_134":314,"_136":315,"_188":704,"_138":488,"_140":705,"_143":144,"_145":706,"_148":708,"_150":151},[690],{"_68":691,"_218":244},"Solli, Arne",[105,475],[694],{"_11":695,"_68":696},"668512","Birkeland, Louise","Å skrive er å omgås andre.\\nBarnehagelæreryrket er blitt et yrke som krever skriveferdigheter. Har du reflektert over hva det innebærer?\\nForfatterne av denne boken vil gjerne dele sine tanker om det å skrive med deg. De ønsker å styrke deg som yrkesutøver i den delen av yrket som innebærer skriving, og de ønsker å motivere til bedre tekster fra barnehagefeltet.\\nSom skribent skal den moderne barnehagelærer nå kollegaene, foreldrene, byråkratene, politikerne, journalistene og redaktørene og enda noen til fordi arbeidet med og kampen for den gode barnehage krever det. Så spiss blyanten og tørk støvet av tastaturet!\\nDet er inspirerende og nyttig å få del i andre forfatteres tanker omkring skriving. La dem derfor gi deg noen tips som bedrer kvaliteten på din barnehages kommunikasjon med omverdenen, og som fremmer dine egne skriveferdigheter:\\nArne Solli (red.) ansvarlig redaktør for Første steg, tidsskrift for barnehagelærere, utgitt av Utdanningsforbundet Louise Birkeland tidligere førstelektor ved Høgskolen i Bergen, pedagogikkseksjonen ved førskolelærerutdanningen Dagmar Andrea Cejka høgskolelektor ved Høgskolen i Bergen, norskseksjonen ved barnehagelærerutdanningen Otto Laurits Fuglestad professor emeritus i pedagogikk ved Universitetet i Bergen og Universitetet i Stavanger Marianne Irgens Hagen kommunikasjonsrådgiver og nettredaktør i NAV Lene Chatrin Hansen opprinnelig utdannet førskolelærer, arbeider som frilanser og har journalist-, skribent-, veilednings- og undervisningsoppdrag. Mette Vaagan Slåtten førstelektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus, samfunnsfagseksjonen ved barnehagelærerutdanningen",469,"2014-08-19T22:00:00Z",[130,701],"Nynorsk","20140211160544_hege",163,"2014-08-20",[319],[147,707],"Mellommenneskelig kommunikasjon og ferdigheter","Den skrivende barnehagelærer : om profesjonalitet og praksis",[710],{"_99":711,"_101":712},"9788245028126",{"_214":713,"_103":715,"_106":716,"_111":164,"_112":8,"_113":164,"_165":718,"_171":172,"_173":687,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":719,"_176":177,"_121":711,"_122":178,"_179":277,"_124":8,"_125":720,"_11":711,"_227":336,"_127":8,"_128":721,"_183":722,"_131":8,"_132":723,"_186":703,"_134":314,"_136":340,"_188":341,"_138":342,"_140":724,"_191":725,"_143":144,"_145":726,"_148":708,"_150":209},[714],{"_68":691,"_218":244},[271,475],[717],{"_11":695,"_68":696},[333],"Å skrive er å omgås andre. Førskolelæreryrket er blitt et yrke som krever skriveferdigheter. Har du reflektert over hva det innebærer? Forfatterne av denne boken vil gjerne dele sine tanker om det å skrive med deg. De ønsker å styrke deg som yrkesutøver i den delen av yrket som medfører å skrive, og de ønsker å motivere til bedre tekster fra barnehagefeltet. Som skribent skal den moderne førskolelærer nå kollegaene, foreldrene, byråkratene, politikerne, journalistene og redaktørene og enda noen til - fordi arbeidet med og kampen for den gode barnehagen krever det. Så spiss blyanten og tørk støvet av tastaturet! Det er inspirerende og nyttig å ta del i andre forfatteres tanker omkring skriving. La derfor disse gi deg noen tips som bedrer kvaliteten på din barnehages kommunikasjon med omverdenen, og som også fremmer dine egne skriveferdigheter: Mette Vaagan Slåtten - høgskolelektor ved Høgskolen i Oslo, samfunnsfagsseksjonen ved førskolelærerutdanningen. Louise Birkeland - førstelelektor ved Høgskolen i Bergen, pedagogikkseksjonen ved førskolelærerutdanningen. Dagmar Andrea Cejka - høgskolelektor ved Høgskolen i Bergen, norskseksjonen ved førskolelærerutdanningen. Lene Chatrin Hansen - førskolelærer, skribent og leder for prosjektet Barnemiljøvurderinger (i regi av Utviklingsforum AS). Otto Laurits Fuglestad - professor i pedagogikk (tidligere ved Universitetet i Bergen, Institutt for utdanning og helse). Marianne Irgens Hagen - kommunikasjonsrådgiver og nettredaktør i NAV. Arne Solli - leder for prosjektet, ansvarlig redaktør for Første steg, tidsskrift for førskolelærere, utgitt av Utdanningsforbundet, og redaktør for denne boken.",459,[130,701],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2014","6f27d78c-162f-4b60-8b0f-6b29b5d03686",[319],{"_345":8,"_194":8,"_196":8,"_197":164},[151,707],{"_97":728},{"_99":729,"_101":730},"9788202510619",{"_214":731,"_103":735,"_106":736,"_111":8,"_112":8,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":739,"_119":740,"_121":729,"_122":178,"_124":8,"_125":482,"_11":729,"_227":741,"_127":8,"_128":742,"_183":743,"_131":8,"_132":744,"_186":745,"_134":135,"_136":137,"_188":746,"_138":256,"_140":747,"_143":144,"_145":748,"_148":749,"_150":151},[732,734],{"_68":733,"_218":509},"Kjær, Alice",{"_68":217,"_218":219},[105],[737],{"_11":738,"_68":733},"720678","Boka handler om de mulighetene prosjektarbeidet kan tilføre det pedagogiske arbeidet. Prosjektarbeid i barnehagen beskriver hvordan barn kan gå på oppdagelsesreise i et tema gjennom undersøkelser, skapende arbeid, samtaler og eksperimenter.\\n\\nI barnehagene i Reggio Emilia i Nord-Italia blir prosjektarbeidsformen benyttet som en metode for at barn skal kunne fordype seg i noe som opptar dem. Metoden blir ansett å være den som best stimulerer barns læring og utvikling, og prosjektformen bygger på et bestemt menneske- og læringssyn. Ethvert prosjekt drives framover av den spesifikke barnegruppens fascinasjoner, spørsmål og interesser innenfor temaet. Andres arbeid kan ikke kopieres, men kan være til inspirasjon. Målet er at barna, gjennom fordypning, skal få dypere kunnskap om og innsikt i noe som engasjerer dem.\\n\\nMålgruppen for boka er barnehagelærerstudenter og barnehagelærere.","Prosjektarbeid i barnehagen beskriver hvordan barn kan gå på oppdagelsesreise i et tema gjennom undersøkelser, skapende arbeid, samtaler og eksperimenter.\nI barnehagene i Reggio Emilia i Nord-Italia blir prosjektarbeidsformen benyttet som en metode for at barn skal kunne fordype seg i noe som opptar dem. Metoden blir ansett å være den som best stimulerer barns læring og utvikling, og prosjektformen bygger på et bestemt menneske- og læringssyn. Ethvert prosjekt drives framover av den spesifikke barnegruppens fascinasjoner, spørsmål og interesser innenfor temaet. Andres arbeid kan ikke kopieres, men kan være til inspirasjon. Målet er at barna, gjennom fordypning, skal få dypere kunnskap om og innsikt i noe som engasjerer dem.\nMålgruppen for boka er barnehagelærerstudenter og barnehagelærere.]]>","2016-05-22T22:00:00Z",[130],"Forord av Bente Fønnebø","20160620095447805",130,"2016-05-23",[142],[147],"Prosjektarbeid i barnehagen : fra fascinasjon til fordypelse",{"_97":751},{"_99":752,"_101":753},"9788215024905",{"_103":754,"_106":756,"_111":8,"_112":8,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":760,"_119":761,"_121":752,"_122":178,"_124":8,"_125":513,"_11":752,"_227":762,"_127":8,"_128":763,"_131":8,"_132":764,"_186":765,"_134":253,"_136":254,"_188":766,"_138":256,"_140":767,"_143":144,"_145":768,"_148":769,"_150":151},[105,755],"Data- og informasjonsteknologi",[757],{"_11":758,"_68":759},"716825","Letnes, Mari-Ann","Hvordan kan digital teknologi legge til rette for meningsfulle læringsprosesser mellom barn og voksne i barnehagen?\\nKunnskap om barns møter med digital teknologi er viktig for å forstå dagens barndom og de utfordringer barnehagen står overfor. Digital teknologi påvirker måten barna handler, leker, tenker, lærer, utrykker seg og interagerer på.\\n\\nGjennom teori og eksempler viser forfatteren hvordan digital teknologi kan benyttes i en pedagogikk som tilrettelegger for barnehagebarns møter med seg selv, samfunnet og den verdenen de vokser opp i. Mange av bokas eksempler handler om barn og pedagoger som i møte med kunst skaper digitale medieuttrykk sammen.\\n\\nEn bok for barnehagelærerutdanningen og ansatte i barnehagen.\\n\\nMari-Ann Letnes er førsteamanuensis i kunst og håndverk ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning.","Kunnskap om barns møter med digital teknologi er viktig for å forstå dagens barndom og de utfordringer barnehagen står overfor. Digital teknologi påvirker måten barna handler, leker, tenker, lærer, utrykker seg og interagerer på.

Gjennom teori og eksempler viser forfatteren hvordan digital teknologi kan benyttes i en pedagogikk som tilrettelegger for barnehagebarns møter med seg selv, samfunnet og den verdenen de vokser opp i. Mange av bokas eksempler handler om barn og pedagoger som i møte med kunst skaper digitale medieuttrykk sammen.

En bok for barnehagelærerutdanningen og ansatte i barnehagen.

Mari-Ann Letnes er førsteamanuensis i kunst og håndverk ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning.]]>","2016-01-28T23:00:00Z",[130],"20160224150711367",198,"2016-01-29",[258],[147,755],"Barns møter med digital teknologi : digital teknologi som pedagogisk ressurs i barnehagebarns lek, opplevelse og læring",{"_97":771,"_152":792},{"_99":772,"_101":773},"9788245016970",{"_214":774,"_103":781,"_111":8,"_112":8,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":782,"_121":772,"_122":178,"_124":8,"_125":461,"_11":772,"_227":783,"_127":8,"_128":784,"_131":8,"_132":785,"_186":786,"_134":314,"_136":315,"_188":787,"_138":256,"_140":788,"_143":144,"_145":789,"_148":790,"_150":791},[775,777,779],{"_68":776,"_218":244},"Døving, Erik",{"_68":778,"_218":244},"Elstad, Beate",{"_68":780,"_218":244},"Storvik, Aagoth",[161],"Profesjonene spiller en stadig større rolle i næringslivet og i velferdsstaten. «Å lede profesjonsutøvere er som å gjete katter», heter det i en velbrukt metafor. Denne boken undersøker om metaforen er treffende. Med bakgrunn i egen forskning ser forfatterne på hvordan det oppleves å lede profesjonsutøvere, og hvordan profesjonsutøvere opplever å bli ledet. Bidragene ser på hva som skjer når profesjonsutøvere selv blir ledere, hvem som blir ledere, og hva som kreves for å lede profesjonsutøvere. Boken presenterer ny forskning og nye sammenfatninger av forskning på feltet.\\nLedelse av større næringsvirksomheter og ledelse av advokatkontorer, konsulent- og revisjonsfirmaer analyseres spesielt. Bidragene tar videre for seg nøkkelområder i offentlig sektor som barnehager, grunnskole, helsevesen, NAV, kultur og høyere utdanning.\\nBoken er aktuell for alle som er opptatt av ledelse i det moderne, kunnskapsintensive arbeidslivet. Den egner seg for forskere og studenter innenfor organisasjon og ledelse. Profesjonsutøvere som tar videreutdanning i organisasjon og ledelse, kan også ha nytte av boken.\\nBidragsyterne er forskere og forelesere ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Handelshøyskolen BI, Universitetet i Tromsø og Universitetet i Oslo.","2016-03-14T23:00:00Z",[130],"20160411112151627",352,"2016-03-15",[319],[207],"Profesjon og ledelse","Organisasjon / ledelse / administrasjon",[793],{"_99":794,"_101":795},"9788245031270",{"_214":796,"_103":800,"_111":164,"_112":8,"_113":164,"_165":801,"_171":172,"_173":772,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":802,"_176":177,"_121":794,"_122":178,"_179":277,"_124":8,"_125":803,"_11":794,"_127":8,"_128":804,"_183":280,"_131":8,"_132":805,"_186":786,"_134":314,"_136":340,"_188":341,"_138":342,"_140":806,"_191":807,"_143":144,"_145":808,"_148":790,"_150":809},[797,798,799],{"_68":776,"_218":244},{"_68":778,"_218":244},{"_68":780,"_218":244},[161],[333],"Profesjonene spiller en stadig større rolle i næringslivet og i velferdsstaten. «Å lede profesjonsutøvere er som å gjete katter», heter det i en velbrukt metafor. Denne boken undersøker om metaforen er treffende. Med bakgrunn i egen forskning ser forfatterne på hvordan det oppleves å lede profesjonsutøvere, og hvordan profesjonsutøvere opplever å bli ledet. Bidragene ser på hva som skjer når profesjonsutøvere selv blir ledere, hvem som blir ledere, og hva som kreves for å lede profesjonsutøvere. Boken presenterer ny forskning og nye sammenfatninger av forskning på feltet. Ledelse av større næringsvirksomheter og ledelse av advokatkontorer, konsulent- og revisjonsfirmaer analyseres spesielt. Bidragene tar videre for seg nøkkelområder i offentlig sektor som barnehager, grunnskole, helsevesen, NAV, kultur og høyere utdanning. Boken er aktuell for alle som er opptatt av ledelse i det moderne, kunnskapsintensive arbeidslivet. Den egner seg for forskere og studenter innenfor organisasjon og ledelse. Profesjonsutøvere som tar videreutdanning i organisasjon og ledelse, kan også ha nytte av boken. Bidragsyterne er forskere og forelesere ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Handelshøyskolen BI, Universitetet i Tromsø og Universitetet i Oslo. ",515,[130],"8eb2deaf-30c4-462e-aae2-b13531ce0a16",[319],{"_345":8,"_194":8,"_196":8,"_197":164},[207],"Organisasjon / ledelse / admin. ebøker",{"_97":811,"_152":832},{"_99":812,"_101":813},"9788245018653",{"_214":814,"_103":821,"_111":8,"_112":8,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":822,"_121":812,"_122":178,"_124":8,"_125":823,"_11":812,"_227":824,"_127":8,"_128":825,"_131":8,"_132":826,"_186":827,"_134":314,"_136":315,"_188":828,"_138":680,"_140":829,"_143":144,"_145":830,"_148":831,"_150":373},[815,817,819],{"_68":816,"_218":244},"Hennum, Bernt Andreas",{"_68":818,"_218":244},"Pettersvold, Mari",{"_68":820,"_218":244},"Østrem, Solveig",[105],"Hva er kritikkens vilkår i en sektor som stadig blir utsatt for sterkere målstyring og effektivisering, der profesjonelt skjønn settes til side gjennom krav om standardisering, rapportering og evidensbasert praksis? I denne boka rettes oppmerksomheten spesielt mot barnehagelæreres profesjonsutøvelse. Erfaringer fra barnehagesektoren tjener som eksempel på dilemmaer og utfordringer for profesjonsutøvere i dagens velferdssamfunn. Gjennom bidrag fra tolv forfattere fra Norge og Danmark blir spørsmålet om profesjonsutøvelse og kritikk belyst fra ulike perspektiver. Boka er organisert i tre deler. I den første delen, Profesjon, integritet og organisasjon, rettes oppmerksomheten mot kritikk som fenomen og mot hvilke vilkår som hemmer og fremmer kritikk i virksomheter som tar mål av seg til å være profesjonelle. Den andre delen, Pedagogikk, fagspråk og profesjonalisering, dreier seg om betydningen av skjønn i en praksis der sensitivitet for konteksten er avgjørende, og om betydningen av å utvikle en faglighet og et fagspråk med relevans for pedagogisk arbeid. I den tredje delen, Politikk, kunnskap og profesjonelt ansvar, fokuseres det på samfunnsmandatet, hva slags kunnskap som er nødvendig for å realisere dette mandatet, og den politiske konteksten for profesjonsutøvelsen.\\nHer kan du lese om Profesjonsutøvelse og frie ytringers vilkår:\\nhttps://issuu.com/fagbokforlaget/docs/profesjon_og_kritikk_utdrag\\nMålgruppa for boka er studenter i profesjonsutdanninger og masterutdanninger, barnehagelærere, lærere og pedagoger samt ansatte på høgskoler og universiteter. Bernt Andreas Hennum (f. 1968) er høgskolelektor i pedagogikk ved Høgskolen i Telemark. Mari Pettersvold (f. 1965) er førsteamanuensis i sosiologi ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Solveig Østrem (f. 1968) er professor i pedagogikk ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold (ved Høgskolen i Lillehammer fra 1. august 2015).",439,"2015-05-04T22:00:00Z",[363,130,567],"20150615150524835",331,"2015-05-05",[319],[147],"Profesjon og kritikk",[833],{"_99":834,"_101":835},"9788245028157",{"_214":836,"_103":840,"_111":164,"_112":8,"_113":164,"_165":841,"_171":172,"_173":812,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":842,"_176":177,"_121":834,"_122":178,"_179":277,"_124":8,"_125":843,"_11":834,"_127":8,"_128":844,"_183":845,"_131":8,"_132":846,"_186":827,"_134":314,"_136":340,"_188":341,"_138":342,"_140":847,"_191":848,"_143":144,"_145":849,"_148":831,"_150":209},[837,838,839],{"_68":816,"_218":244},{"_68":818,"_218":244},{"_68":820,"_218":244},[271],[333],"Hva er kritikkens vilkår i en sektor som stadig blir utsatt for sterkere målstyring og effektivisering, der profesjonelt skjønn settes til side gjennom krav om standardisering, rapportering og evidensbasert praksis? I denne boka rettes oppmerksomheten spesielt mot barnehagelæreres profesjonsutøvelse. Erfaringer fra barnehagesektoren tjener som eksempel på dilemmaer og utfordringer for profesjonsutøvere i dagens velferdssamfunn. Gjennom bidrag fra tolv forfattere fra Norge og Danmark blir spørsmålet om profesjonsutøvelse og kritikk belyst fra ulike perspektiver. Boka er organisert i tre deler. I den første delen, Profesjon, integritet og organisasjon, rettes oppmerksomheten mot kritikk som fenomen og mot hvilke vilkår som hemmer og fremmer kritikk i virksomheter som tar mål av seg til å være profesjonelle. Den andre delen, Pedagogikk, fagspråk og profesjonalisering, dreier seg om betydningen av skjønn i en praksis der sensitivitet for konteksten er avgjørende, og om betydningen av å utvikle en faglighet og et fagspråk med relevans for pedagogisk arbeid. I den tredje delen, Politikk, kunnskap og profesjonelt ansvar, fokuseres det på samfunnsmandatet, hva slags kunnskap som er nødvendig for å realisere dette mandatet, og den politiske konteksten for profesjonsutøvelsen. Her kan du lese om Profesjonsutøvelse og frie ytringers vilkår: https://issuu.com/fagbokforlaget/docs/profesjon_og_kritikk_utdrag Målgruppa for boka er studenter i profesjonsutdanninger og masterutdanninger, barnehagelærere, lærere og pedagoger samt ansatte på høgskoler og universiteter. Bernt Andreas Hennum (f. 1968) er høgskolelektor i pedagogikk ved Høgskolen i Telemark. Mari Pettersvold (f. 1965) er førsteamanuensis i sosiologi ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Solveig Østrem (f. 1968) er professor i pedagogikk ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold (ved Høgskolen i Lillehammer fra 1. august 2015).",435,[130],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2015","c64f0619-b5ff-4992-a081-12d912a148e7",[319],{"_345":8,"_194":8,"_196":8,"_197":164},[151],{"_97":851,"_152":876},{"_99":852,"_101":853},"9788202632168",{"_214":854,"_103":861,"_111":8,"_112":8,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":863,"_119":864,"_121":852,"_122":178,"_124":8,"_125":865,"_11":852,"_227":866,"_127":8,"_128":867,"_131":8,"_132":868,"_186":869,"_134":135,"_136":137,"_188":870,"_138":342,"_140":871,"_143":144,"_259":872,"_145":873,"_148":875,"_150":151},[855,857,859],{"_68":856,"_218":244},"Jæger, Henriette",{"_68":858,"_218":244},"Sandvik, Margareth",{"_68":860,"_218":244},"Waterhouse, Ann-Hege Lorvik",[105,862],"Samfunnsvitenskap","Denne antologien løfter fram muligheter og utfordringer ved barnehagens digitale praksiser, sett fra ulike faglige ståsteder. Boka behandler perspektiver fra fagene norsk, matematikk, naturfag, fysisk fostring, musikk, kunst og håndverk, mediepedagogikk, pedagogikk og ledelse. Hva innebærer det for barnehagenes praksis når de ansatte skal bruke digitale verktøy som arbeidsmåte sammen med barn?\\n\\n\\n\\nAntologien er fagfellevurdert.","\n
\nAntologien er fagfellevurdert.]]>",519,"2019-11-26T23:00:00Z",[130],"20190701160245710",256,"2019-11-27",[142],[261],[147,874],"Internett, digitale medier og samfunn","Digitale barnehagepraksiser : teknologier, medier og muligheter",[877],{"_99":878,"_101":879},"9788202659134",{"_157":880,"_214":881,"_103":885,"_111":164,"_112":8,"_113":164,"_165":886,"_171":172,"_173":852,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":887,"_119":888,"_176":177,"_121":878,"_122":178,"_179":180,"_124":8,"_125":181,"_11":878,"_227":889,"_127":164,"_128":890,"_183":891,"_131":8,"_132":892,"_186":869,"_134":135,"_136":137,"_188":893,"_138":342,"_140":894,"_199":895,"_143":144,"_259":898,"_145":899,"_148":875,"_150":209},[159],[882,883,884],{"_68":856,"_218":244},{"_68":858,"_218":244},{"_68":860,"_218":244},[105,862],[167,168,169,170],"Denne antologien løfter fram muligheter og utfordringer ved barnehagens digitale praksiser, sett fra ulike faglige ståsteder. Boka behandler perspektiver fra fagene norsk, matematikk, naturfag, fysisk fostring, musikk, kunst og håndverk, mediepedagogikk, pedagogikk og ledelse. Hva innebærer det for barnehagenes praksis når de ansatte skal bruke digitale verktøy som arbeidsmåte sammen med barn? Antologien er fagfellevurdert. Bidragsytere: Henriette Jæger, Margareth Sandvik, Ann Hege Lorvik, Waterhouse (red.), Elena Bøhler, Nina Engesnes, Mari Gillund, Tonje Hilde Giæver, Eli Gjølstad, Asbjørn Magnar Hov, Tove Lafton, Anniken Lind, Henrik Neegaard, André Rognes, Elisabeth Staksrud, Cato Tandberg og Marit Vik.","

Denne antologien løfter fram muligheter og utfordringer ved barnehagens digitale praksiser, sett fra ulike faglige ståsteder. Boka behandler perspektiver fra fagene norsk, matematikk, naturfag, fysisk fostring, musikk, kunst og håndverk, mediepedagogikk, pedagogikk og ledelse. Hva innebærer det for barnehagenes praksis når de ansatte skal bruke digitale verktøy som arbeidsmåte sammen med barn?
Antologien er fagfellevurdert.
Bidragsytere: Henriette Jæger, Margareth Sandvik, Ann Hege Lorvik, Waterhouse (red.), Elena Bøhler, Nina Engesnes, Mari Gillund, Tonje Hilde Giæver, Eli Gjølstad, Asbjørn Magnar Hov, Tove Lafton, Anniken Lind, Henrik Neegaard, André Rognes, Elisabeth Staksrud, Cato Tandberg og Marit Vik.

","2020-03-03T23:00:00Z",[130],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2019","4801b2be-eae8-45ee-8e4c-f3e1ab24670f","2020-03-04",[142],[896],{"_202":203,"_204":897},223,[261],[147,874],{"_97":901,"_152":923},{"_99":902,"_101":903},"9788245032987",{"_103":904,"_106":905,"_111":8,"_112":8,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":912,"_121":902,"_122":178,"_124":8,"_125":913,"_11":902,"_227":914,"_127":8,"_128":915,"_131":8,"_132":916,"_186":917,"_134":314,"_136":315,"_188":918,"_138":420,"_140":919,"_143":144,"_259":920,"_145":921,"_148":922,"_150":151},[105],[906,909],{"_11":907,"_68":908},"707386","Seland, Monica",{"_11":910,"_68":911},"37236","Pålerud, Turi","Trenger barnehagebarn pedagogiske programmer for å lære å bli en god venn eller for å gjenkjenne følelser som tristhet og glede?\\nI denne boka undersøker forfatterne barns møter med en praksis som springer ut av programmer for sosial kompetanse. Programmene speiles mot barnehagepedagogiske tradisjoner, og i analyser av praksis løftes velkjente pedagogiske problemstillinger fram: Hvordan balanserer vi mellom barns rett til medvirkning og pedagogens intensjoner? Hvordan lærer barn best - gjennom instruksjon eller gjennom dagliglivets erfaringer? Boka er en praksisnær vitenskapelig publikasjon.\\nMonica Seland er professor i barnehagevitenskap ved Dronning Mauds Minne høgskole for barnehagelærerutdanning (DMMH). Hun er utdannet barnehagelærer og har arbeidet flere år i barnehage. Seland har en doktorgrad i tverrfaglig barneforskning og har blant annet forsket på hverdagsliv i fleksible barnehager, barns trivsel og medvirkning, og evidensbasert praksis.\\nTuri Pålerud er politisk rådgiver i Utdanningsforbundet. Hun er utdannet barnehagelærer med hovedfag i pedagogikk og master i faglitterær skriving. Pålerud har arbeidet i barnehage, i barnehagelærerutdanningen og med utdanningspolitikk. Hun har skrevet og redigert fagbøker om barnehagens pedagogikk.",349,"2023-06-19T22:00:00Z",[130],"20230515125118478",150,"2023-06-20",[319],[261],[147],"Barna og programmene : kan standardisert pedagogikk fremme sosial kompetanse?",[924],{"_99":925,"_101":926},"9788245056600",{"_103":927,"_106":928,"_111":164,"_112":8,"_113":164,"_165":931,"_171":172,"_173":902,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":932,"_176":177,"_121":925,"_122":178,"_179":180,"_124":8,"_125":933,"_11":925,"_127":8,"_128":934,"_183":416,"_131":8,"_132":935,"_186":917,"_134":314,"_136":340,"_188":590,"_138":139,"_140":936,"_191":937,"_143":144,"_259":938,"_145":939,"_148":922,"_150":209},[271],[929,930],{"_11":907,"_68":908},{"_11":910,"_68":911},[333],"Trenger barnehagebarn pedagogiske programmer for å lære å bli en god venn eller for å gjenkjenne følelser som tristhet og glede?\\n\\nI denne boka undersøker forfatterne barns møter med en praksis som springer ut av programmer for sosial kompetanse. Programmene speiles mot barnehagepedagogiske tradisjoner, og i analyser av praksis løftes velkjente pedagogiske problemstillinger fram: Hvordan balanserer vi mellom barns rett til medvirkning og pedagogens intensjoner? Hvordan lærer barn best – gjennom instruksjon eller gjennom dagliglivets erfaringer?\\n\\nBoka er en praksisnær vitenskapelig publikasjon.\\n\\nMonica Seland er professor i barnehagevitenskap ved Dronning Mauds Minne høgskole for barnehagelærerutdanning (DMMH). Hun er utdannet barnehagelærer og har arbeidet flere år i barnehage. Seland har en doktorgrad i tverrfaglig barneforskning og har blant annet forsket på hverdagsliv i fleksible barnehager, barns trivsel og medvirkning, og evidensbasert praksis.\\n\\nTuri Pålerud er politisk rådgiver i Utdanningsforbundet. Hun er utdannet barnehagelærer med hovedfag i pedagogikk og master i faglitterær skriving. Pålerud har arbeidet i barnehage, i barnehagelærerutdanningen og med utdanningspolitikk. Hun har skrevet og redigert fagbøker om barnehagens pedagogikk.",335,[130],"0581becd-1eab-4b2d-b70f-def2534bb559",[319],{"_193":164,"_194":164,"_195":8,"_196":164,"_197":8,"_198":8},[261],[151],{"_97":941,"_152":944},{"_99":942,"_101":943},"9788245035018",{"_121":942},[945],{"_99":946,"_101":947},"9788245059489",{"_103":948,"_106":949,"_111":164,"_112":8,"_113":164,"_165":951,"_171":172,"_173":942,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":952,"_176":177,"_121":946,"_122":178,"_179":180,"_124":8,"_125":549,"_11":946,"_227":953,"_127":8,"_128":954,"_183":516,"_131":8,"_132":955,"_186":703,"_134":314,"_136":340,"_188":956,"_138":520,"_140":957,"_191":958,"_143":144,"_259":959,"_145":960,"_148":962,"_150":209},[271,436],[950],{"_11":387,"_68":388},[333],"Gjennom eksempler fra samskapende kunstprosjekter med barn, belyser forfatteren hvordan naturmaterialer, som trær og frø, i samspill med musikk, drama, tegning, fortelling og litteratur kan brukes for å styrke barns nysgjerrighet og skaperglede i barnehagen. Med filosofiske spørsmål, vakre fotografier og dokumentasjon fra konkrete prosjekter får leseren praktiske verktøy, øvelser og inspirasjon til skapende prosesser i lydhørt samspill mellom barn, materialer, miljø og natur.\\n\\nLydhørt samspill er for studenter i barnehagelærerutdanningen og andre som vil utforske lyttende og samskapende kunstpedagogiske prosesser med barn i et økosentrisk perspektiv.\\n\\nLise Hovik er professor i drama ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning (1996–), kunstnerisk leder for Teater Fot (2004–) og prosjektleder for Lydhør (2019–). Hun har forsket med kunst siden doktorgradsprosjektet De Røde Skoene (2008–14), og har gjort en rekke kunstneriske forskningsprosjekt om kunst for og med de aller yngste barna: Fuglesang-prosjektet (2012), Verken fugl eller fisk (2017–20), Animalium (2019–25) og Operafrø (2023). I arbeidet med Lydhør-prosjektene har hun utviklet en økosentrisk kunstpedagogikk som retter seg mot barnehage, utdanning, forskning og kunst med de yngste barna på tvers av kunstfagene og med lek som omdreiningspunkt.","2025-05-04T22:00:00Z",[130],"b204d21b-af03-40e0-bc17-a25a7211e76a","2025-05-05",[319],{"_193":164,"_194":164,"_195":8,"_196":164,"_197":164,"_198":8},[261],[151,961],"Kunst","Lydhørt samspill : samskapende økosentrisk kunstpedagogikk med små barn",{"_97":964,"_152":984},{"_99":965,"_101":966},"9788245032727",{"_103":967,"_106":968,"_111":8,"_112":8,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":972,"_121":965,"_122":308,"_124":8,"_125":973,"_11":965,"_227":974,"_127":8,"_128":975,"_131":8,"_132":976,"_186":977,"_134":314,"_136":315,"_188":978,"_138":284,"_140":979,"_143":144,"_259":980,"_145":981,"_148":983,"_150":791},[161],[969],{"_11":970,"_68":971},"677166","Irgens, Eirik J.","Dette er en bok for profesjonsutøvere og de som skal lede dem. Den dekker områder som er viktig å ha kunnskap om for å forstå og mestre utfordringer i dagens arbeidsliv, uansett profesjon:\\nForventninger til profesjonsutdannede Profesjon og profesjonalitet Skjønn og autonomi Individuell og felles læring - lærende virksomheter Kultur og verdier - arbeidslivet i Norden Styringsformer og ytringsfrihet - tillit og ansvar Dømmekraft, dilemmaer og integritet Lærende møter og samtaler - konstruktiv kommunikasjon Ledelse og profesjonsutøvelse Profesjonsutvikling og profesjonelle læringsfellesskap Teori og kunnskap i praksis - profesjonell klokskap Eksempler fra ulike virksomheter og sektorer, blant annet utdanning og oppvekst, helse og omsorg, forvaltning, teknologi og politi\\nMålgruppen er studenter ved profesjons- og ledelsesutdanninger, ulike etter- og videreutdanninger, samt profesjonsutøvere og ledere som ønsker å reflektere over og forbedre egen praksis.\\nDen kan også være til nytte om man rett og slett ønsker å oppdatere seg, og for forskere som arbeider opp mot praksisfeltet.\\nDe fleste kapitlene er enten nyskrevet eller omskrevet fra tidligere utgave.\\nEirik J. Irgens er professor i utdanningsledelse ved NTNU. Foruten å være utdannet lærer med tilleggsutdanning i språk, økonomi og ledelse, har han doktorgrad fra Copenhagen Business School, hovedfag i pedagogikk fra Universitetet i Trondheim og Master in Education fra University of California, Davis. Irgens har arbeidet som lærer, som opplæringsleder i industrien, som professor i kunnskapsledelse og med organisasjons- og lederutvikling i privat og offentlig sektor.",629,"2021-05-03T22:00:00Z",[130],"20071213131029_mali",355,"2021-05-04",[319],[261],[982],"Organisasjonsteori og organisasjonsutvikling","Profesjon og organisasjon : en bok for profesjonsutøvere og de som skal lede dem",[985],{"_99":986,"_101":987},"9788245054224",{"_103":988,"_106":989,"_111":164,"_112":8,"_113":164,"_165":991,"_171":172,"_173":965,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":992,"_176":177,"_121":986,"_122":178,"_179":180,"_124":8,"_125":993,"_11":986,"_127":8,"_128":994,"_183":995,"_131":8,"_132":996,"_186":977,"_134":314,"_136":340,"_188":465,"_138":139,"_140":997,"_191":998,"_143":144,"_259":999,"_145":1000,"_148":983,"_150":809},[161],[990],{"_11":970,"_68":971},[333],"Boken er skrevet for profesjonsrettede grunnstudier og for etter- og videreutdanning. Forfatteren tar utgangspunkt i at profesjonsutdanning fører til spesialistkunnskap innen et bestemt fagområde. Men den profesjonelle kan ikke bare være fagspesialist. Man skal også lede seg selv, arbeide sammen med andre, og fungere innenfor rammen av en arbeidsorganisasjon med alt det innebærer av utfordringer og dilemmaer.\\n\\nI motsetning til en del andre bøker om organisasjon og ledelse, er dette en bok om medarbeiderskap og lederskap i vid forstand. Det er en bok om å lede seg selv, lede arbeidsprosesser og å samarbeide med andre i et arbeidsliv der man skal håndtere usikkerhet, etiske dilemmaer og praktiske utfordringer. Den egner seg for så ulike profesjonsutdanninger som lærer, førskolelærer, sykepleie, fysioterapeut, politi, samt for en rekke andre profesjonsutdanninger.\\n\\nEirik J. Irgens er professor ved NTNU. Han var tidligere professor ved Høgskolen i Nord-Trøndelag, og har også vært tilknyttet Learning Lab Denmark, Copenhagen Business School og University of California, Davis. Han har doktorgrad fra Handelshøjskolen i København, hovedfag i pedagogikk fra Universitetet i Trondheim og M.Ed. fra University of California. Han har undervist og arbeidet med en rekke profesjonsgrupper gjennom flere år i både privat og offentlig sektor.",599,[130],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2021","2628bea4-05fb-4c61-aaea-47f0e60025f6",[319],{"_193":164,"_194":164,"_195":8,"_196":164,"_197":8,"_198":8},[261],[982],{"_97":1002,"_152":1005},{"_99":1003,"_101":1004},"9788245049763",{"_121":1003},[1006],{"_99":1007,"_101":1008},"9788245059281",{"_103":1009,"_106":1010,"_111":164,"_112":8,"_113":164,"_165":1017,"_171":172,"_173":1003,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":1018,"_176":177,"_121":1007,"_122":178,"_179":180,"_124":8,"_125":1019,"_11":1007,"_227":1020,"_127":8,"_128":1021,"_183":1022,"_131":8,"_132":1023,"_186":1024,"_134":314,"_136":340,"_188":1025,"_138":520,"_140":1026,"_191":1027,"_143":144,"_259":1028,"_145":1029,"_148":1030,"_150":809},[161],[1011,1014],{"_11":1012,"_68":1013},"26085","Jacobsen, Dag Ingvar",{"_11":1015,"_68":1016},"44185","Thorsvik, Jan",[333],"Denne boken gir en grundig innføring i de mest sentrale temaene og perspektivene innen organisasjonsteorien. Teksten er rik på eksempler, og den vil stimulere leseren til å reflektere omkring egne erfaringer i lys av teori. Det er også lagt vekt på å holde et kritisk perspektiv ved å drøfte hva slags empirisk støtte ulike teorier har, og hva som kjennetegner den faglige debatten omkring ulike teorier. Boken vil også, gjennom sine rike henvisninger til litteraturen, fungere godt som en innfallsport til fordypning innenfor fagområdet.\\n\\nGjennom de fem foregående utgavene er boken blitt den mest brukte læreboken i organisasjonsteori i Skandinavia. I denne sjette reviderte utgaven er det faglige innholdet betydelig oppdatert. Det er mye nytt stoff, særlig om digitalisering og globalisering. Samtidig er bokens anerkjente perspektiv beholdt, og den pedagogiske fremstillingen er blitt enda bedre. Den faglige fremstillingen tar utgangspunkt i en helhetlig modell som gir en samlet oversikt over hvilke temaer som behandles, og hvor de behandles.\\n\\nDag Ingvar Jacobsen er dr.philos. og professor ved Universitetet i Agder. Han har gjennomført flere store empiriske undersøkelser og publisert både bøker og artikler om organisasjon og ledelse, statsvitenskap og metode. Han er en mye brukt foredragsholder i Norge og resten av Norden.\\n\\nJan Thorsvik er dr.philos., professor ved Universitetet i Agder og professor II både ved NTNU og ved Nord universitet. Han har publisert bøker og artikler om organisasjon og ledelse, planlegging, offentlig politikk og politisk styring. Han er mye brukt som foredragsholder i de nordiske land.",639,"2025-06-05T22:00:00Z",[130],"1. e-bokutgave tilsvarer 6 trykte utgave 2025","8f19658e-a5eb-4ba5-a665-6964c9c87c03",491,"2025-06-06",[319],{"_193":164,"_194":164,"_195":8,"_196":164,"_197":164,"_198":8},[261],[982],"Hvordan organisasjoner fungerer",{"_97":1032},{"_99":1033,"_101":1034},"9788779558526",{"_121":1033},{"_97":1036,"_152":1063},{"_99":1037,"_101":1038},"9788215025155",{"_103":1039,"_106":1040,"_111":8,"_112":8,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":1051,"_119":1052,"_121":1037,"_122":308,"_124":8,"_125":1053,"_11":1037,"_227":1054,"_127":8,"_128":1055,"_131":8,"_132":1056,"_186":1057,"_134":253,"_136":254,"_188":1058,"_138":680,"_140":1059,"_143":144,"_145":1060,"_148":1062,"_150":576},[436],[1041,1044,1047,1048],{"_11":1042,"_68":1043},"20980","Gladsø, Svein",{"_11":1045,"_68":1046},"717573","Gjervan, Ellen Karoline",{"_11":387,"_68":388},{"_11":1049,"_68":1050},"686569","Skagen, Annabella","Denne boken gir oversikt over dramaturgifeltets historie og begreper, og innsikt i ulike teorier om dramaturgi.\\nDramaturgi har sine røtter i den greske antikkens forestillinger om teaterdiktning og læren om det litterære dramaets oppbygning. Våre forestillinger om teater har endret seg i takt med ulike tiders syn på teatrets vesen og oppgaver, og som fagfelt rommer dramaturgien også de skiftende retningene dramaturgibegrepet har tatt gjennom historien. Samtidig omfatter fagfeltet det teoretiske og praktiske arbeidet med teatrets strukturer og virkemidler gjennom tidene. Teorier og synspunkter har vandret mellom moralske betraktinger, rene kunstneriske manifester og mer vitenskapelig funderte forestillinger.\\n\\n«Dramaturgi. Forestillinger om teater» munner ut i praktisk rettede strategier for teaterarbeid. Med utgangspunkt i sentrale elementer som fiksjonalitet, tid, rom, kropp og tekst, får leseren innspill til refleksjon over det konkrete teaterarbeidet.","Dramaturgi har sine røtter i den greske antikkens forestillinger om teaterdiktning og læren om det litterære dramaets oppbygning. Våre forestillinger om teater har endret seg i takt med ulike tiders syn på teatrets vesen og oppgaver, og som fagfelt rommer dramaturgien også de skiftende retningene dramaturgibegrepet har tatt gjennom historien. Samtidig omfatter fagfeltet det teoretiske og praktiske arbeidet med teatrets strukturer og virkemidler gjennom tidene. Teorier og synspunkter har vandret mellom moralske betraktinger, rene kunstneriske manifester og mer vitenskapelig funderte forestillinger.

«Dramaturgi. Forestillinger om teater» munner ut i praktisk rettede strategier for teaterarbeid. Med utgangspunkt i sentrale elementer som fiksjonalitet, tid, rom, kropp og tekst, får leseren innspill til refleksjon over det konkrete teaterarbeidet.]]>",429,"2015-06-21T22:00:00Z",[130],"20050708110052_heidi",266,"2015-06-22",[258],[1061],"Teatervitenskap","Dramaturgi : forestillinger om teater",[1064],{"_99":1065,"_101":1066},"9788215074672",{"_157":1067,"_103":1068,"_106":1069,"_111":164,"_112":164,"_113":164,"_165":1074,"_171":172,"_173":1037,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":1075,"_119":1076,"_176":177,"_121":1065,"_122":178,"_179":180,"_124":8,"_125":181,"_11":1065,"_227":1077,"_127":164,"_128":1078,"_183":1079,"_131":8,"_132":1080,"_186":1057,"_134":282,"_136":254,"_188":1081,"_138":520,"_140":1082,"_191":1083,"_199":1084,"_143":144,"_259":1086,"_145":1087,"_148":1062,"_150":1088},[159],[436],[1070,1071,1072,1073],{"_11":1042,"_68":1043},{"_11":1045,"_68":1046},{"_11":387,"_68":388},{"_11":1049,"_68":1050},[167,168,273,274],"Denne boken gir oversikt over dramaturgifeltets historie og begreper, og innsikt i ulike teorier om dramaturgi. Dramaturgi har sine røtter i den greske antikkens forestillinger om teaterdiktning og læren om det litterære dramaets oppbygning. Våre forestillinger om teater har endret seg i takt med ulike tiders syn på teatrets vesen og oppgaver, og som fagfelt rommer dramaturgien også de skiftende retningene dramaturgibegrepet har tatt gjennom historien. Samtidig omfatter fagfeltet det teoretiske og praktiske arbeidet med teatrets strukturer og virkemidler gjennom tidene. Teorier og synspunkter har vandret mellom moralske betraktinger, rene kunstneriske manifester og mer vitenskapelig funderte forestillinger. «Dramaturgi. Forestillinger om teater» munner ut i praktisk rettede strategier for teaterarbeid. Med utgangspunkt i sentrale elementer som fiksjonalitet, tid, rom, kropp og tekst, får leseren innspill til refleksjon over det konkrete teaterarbeidet.","Denne boken gir oversikt over dramaturgifeltets historie og begreper, og innsikt i ulike teorier om dramaturgi.

Dramaturgi har sine røtter i den greske antikkens forestillinger om teaterdiktning og læren om det litterære dramaets oppbygning. Våre forestillinger om teater har endret seg i takt med ulike tiders syn på teatrets vesen og oppgaver, og som fagfelt rommer dramaturgien også de skiftende retningene dramaturgibegrepet har tatt gjennom historien. Samtidig omfatter fagfeltet det teoretiske og praktiske arbeidet med teatrets strukturer og virkemidler gjennom tidene. Teorier og synspunkter har vandret mellom moralske betraktinger, rene kunstneriske manifester og mer vitenskapelig funderte forestillinger.

«Dramaturgi. Forestillinger om teater» munner ut i praktisk rettede strategier for teaterarbeid. Med utgangspunkt i sentrale elementer som fiksjonalitet, tid, rom, kropp og tekst, får leseren innspill til refleksjon over det konkrete teaterarbeidet.","2025-03-09T23:00:00Z",[130],"1. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2015","72b1e401-2246-4f59-ab57-837f99e2358e","2025-03-10",[258],{"_193":164,"_194":164,"_195":164,"_196":164,"_197":164,"_198":8},[1085],{"_202":203,"_204":897},[261],[1061],"Foto / film, scenekunst, kunst og kultur ebøker",{"_97":1090,"_152":1112},{"_99":1091,"_101":1092},"9788245022162",{"_214":1093,"_103":1100,"_111":8,"_112":8,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":1101,"_121":1091,"_122":178,"_124":8,"_125":823,"_11":1091,"_227":1102,"_127":8,"_128":1103,"_131":8,"_132":1104,"_186":1105,"_134":314,"_136":315,"_188":1106,"_138":1107,"_140":1108,"_143":144,"_259":1109,"_145":1110,"_148":1111,"_150":151},[1094,1096,1098],{"_68":1095,"_218":244},"Myrstad, Anne",{"_68":1097,"_218":244},"Sverdrup, Toril",{"_68":1099,"_218":244},"Helgesen, Mai Brit",[105],"Hva betyr topologi, klima, værforhold, kultur og natur for barnehagens aktører, og hvilken betydning har barnehagens aktører i dette landskapet? I boka Barn skaper sted sted skaper barn utforsker vi barnehage-barns aktiviteter og barnehagens praksiser gjennom en stedslinse. Tittelen gjenspeiler en dynamisk og relasjonell forståelse av sted, der mennesker og steder gjensidig skaper hverandre.\\nBoka retter seg mot studenter innenfor barne hagepedagogikk samt forskere og faglærere knyttet til barnehagefeltet.\\nRedaksjonen består av førstelektorene Anne Myrstad, Toril Sverdrup og Mai Brit Helgesen. De er knyttet til barnehagelærerutdanningen ved Norges arktiske universitet i Tromsø og i Alta. Myrstad er samfunnsfag-didaktiker, mens Sverdrup og Helgesen underviser i pedagogikk.\\nAndre bidragsytere er Pernille Bartnæs, Veronica Bergan, Sidsel Boldermo, Maria Dardanou, Abigail Hackett, Solveig Joks, Marte Liset, Hanne Kirsten Nilsen, Ylva Jannok Nutti og Elin Eriksen Ødegaard.","2018-03-26T22:00:00Z",[130],"20180108160013241",206,"2018-03-27",2018,[319],[261],[147],"Barn skaper sted - sted skaper barn",[1113],{"_99":1114,"_101":1115},"9788245055948",{"_214":1116,"_103":1120,"_111":164,"_112":8,"_113":164,"_165":1121,"_171":172,"_173":1091,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":1122,"_176":177,"_121":1114,"_122":178,"_179":180,"_124":8,"_125":843,"_11":1114,"_127":8,"_128":1123,"_183":1124,"_131":8,"_132":1125,"_186":1105,"_134":314,"_136":340,"_188":590,"_138":139,"_140":1126,"_191":1127,"_143":144,"_259":1128,"_145":1129,"_148":1111,"_150":209},[1117,1118,1119],{"_68":1095,"_218":244},{"_68":1097,"_218":244},{"_68":1099,"_218":244},[271],[333],"Hva betyr topologi, klima, værforhold, kultur og natur for barnehagens aktører, og hvilken betydning har barnehagens aktører i dette landskapet? I boka Barn skaper sted sted skaper barn utforsker vi barnehage-barns aktiviteter og barnehagens praksiser gjennom en stedslinse. Tittelen gjenspeiler en dynamisk og relasjonell forståelse av sted, der mennesker og steder gjensidig skaper hverandre.\\n\\nBoka retter seg mot studenter innenfor barne hagepedagogikk samt forskere og faglærere knyttet til barnehagefeltet.\\n\\nRedaksjonen består av førstelektorene Anne Myrstad, Toril Sverdrup og Mai Brit Helgesen. De er knyttet til barnehagelærerutdanningen ved Norges arktiske universitet i Tromsø og i Alta. Myrstad er samfunnsfag-didaktiker, mens Sverdrup og Helgesen underviser i pedagogikk.\\n\\nAndre bidragsytere er Pernille Bartnæs, Veronica Bergan, Sidsel Boldermo, Maria Dardanou, Abigail Hackett, Solveig Joks, Marte Liset, Hanne Kirsten Nilsen, Ylva Jannok Nutti og Elin Eriksen Ødegaard.",[130],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2018","00585f03-74f0-42f7-aaf3-1d8a28d48bac",[319],{"_193":164,"_194":164,"_195":8,"_196":164,"_197":8,"_198":8},[261],[151],{"_97":1131},{"_99":1132,"_101":1133},"9788741223964",{"_121":1132},{"_97":1135},{"_99":1136,"_101":1137},"9789144127583",{"_121":1136},{"_97":1139},{"_99":1140,"_101":1141},"9788245023954",{"_214":1142,"_103":1148,"_111":8,"_112":8,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":1149,"_121":1140,"_122":178,"_124":8,"_125":482,"_11":1140,"_227":1150,"_127":8,"_128":1151,"_131":8,"_132":1152,"_186":1153,"_134":314,"_136":315,"_188":1154,"_138":1107,"_140":1155,"_143":144,"_259":1156,"_145":1157,"_148":1158,"_150":151},[1143,1144,1146],{"_68":669,"_218":244},{"_68":1145,"_218":244},"Jonsson, Agneta",{"_68":1147,"_218":219},"Sjøbu, Ane",[105],"Denne boka handler om hvordan man arbeider med de yngste barna i barnehagen. Dette er en gruppe som iblant blir oversett, til tross for at de utgjør halvparten av alle barna i barnehagens virksomhet. Disse barna har til dels andre omsorgsbehov, andre måter å lære på og andre måter å leke på enn eldre barn. For de ansatte innebærer det større krav og nye utfordringer.\\nBoka har tre overordnede tema:\\n- omsorg, empati og danning\\n- undervisning og barnehagens innhold\\n- forutsetninger for lek og læring\\nKapitlene er illustrert med situasjonsbeskrivelser fra barnehagen, både konkrete eksempler og presentasjon av forskningsstudier. Innholdet bygger på ny forskning og er tilpasset sentrale spørsmål i arbeidet med de yngste barna.\\nBoka retter seg mot vordende barnehagelærere og ansatte i barnehagen. Den kan leses både for sin egen del og for drøfting i utdanningssammenheng eller blant kolleger.\\nIngrid Pramling Samuelsson er knyttet til Göteborgs universitet som professor i pedagogikk, med tidlig alder som spesiale. Agneta Jonsson er lektor i barne- og ungdomsvitenskap ved Högskolan i Kristianstad. Både de og de øvrige forfatterne er på forskjellig vis aktive bidragsytere innen forskningen på småbarnsfeltet.","2018-06-24T22:00:00Z",[130],"20180405153345972",235,"2018-06-25",[319],[261],[147],"Barnehagens yngste barn : perspektiver på omsorg, læring og lek",{"_97":1160},{"_99":1161,"_101":1162},"9788202341862",{"_214":1163,"_103":1168,"_111":8,"_112":8,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":1169,"_119":1170,"_121":1161,"_122":178,"_124":8,"_125":461,"_11":1161,"_227":1171,"_127":8,"_128":1172,"_131":8,"_132":1173,"_186":1174,"_134":135,"_136":137,"_188":1175,"_138":1176,"_140":1177,"_143":144,"_145":1178,"_148":1179,"_150":151},[1164,1166],{"_68":1165,"_218":244},"Gjems, Liv",{"_68":1167,"_218":244},"Løkken, Gunvor",[105],"Samtaler foregår mellom voksne og barn det meste av den tiden de tilbringer sammen. Samtaler er viktige for å lære om både omverdenen og om eget språk. Men dette er så selvfølgelig at førskolelærere kanskje ikke tenker på at de daglige samtalene i barnehagen er viktige læringsarenaer. Forfatterne av denne boka retter derfor oppmerksomheten mot hvordan barn tilegner seg kunnskaper og språk gjennom samtaler med de voksne og andre barn i barnehagen.\\n\\n\\n\\nSamtalene som presenteres i de ulike kapitlene i boka er både de spontane hverdagssamtalene og de samtalene som førskolelærere har forhåndsbestemte intensjoner med. Selve begrepet samtale innebærer et fellesskap mellom mennesker som taler sammen, og i denne boka vektlegges det at barn hører språk, bruker språk og utvikler ny innsikt og forståelse ved at de deler synspunkter om temaene de snakker om. Slik er også samtalen en viktig del av barns dannelsesprosesser.\\n\\n\\n\\nBoka retter seg mot førskolelærerstudenter i bachelor- og masterutdanning og mot ansatte i barnehagen. Bokas redaktører og de øvrige bidragsyterne er alle tilknyttet Høgskolen i Vestfold.","\n
\nSamtalene som presenteres i de ulike kapitlene i boka er både de spontane hverdagssamtalene og de samtalene som førskolelærere har forhåndsbestemte intensjoner med. Selve begrepet samtale innebærer et fellesskap mellom mennesker som taler sammen, og i denne boka vektlegges det at barn hører språk, bruker språk og utvikler ny innsikt og forståelse ved at de deler synspunkter om temaene de snakker om. Slik er også samtalen en viktig del av barns dannelsesprosesser.
\n
\nBoka retter seg mot førskolelærerstudenter i bachelor- og masterutdanning og mot ansatte i barnehagen. Bokas redaktører og de øvrige bidragsyterne er alle tilknyttet Høgskolen i Vestfold.]]>","2011-07-17T22:00:00Z",[130],"20110830121536_mona",234,"2011-07-18",2011,[142],[147],"Barns læring om språk og gjennom språk : samtaler i barnehagen",{"_97":1181,"_152":1203},{"_99":1182,"_101":1183},"9788202730451",{"_214":1184,"_103":1187,"_111":8,"_112":8,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":1189,"_119":1190,"_121":1182,"_122":178,"_124":8,"_125":1191,"_11":1182,"_227":1192,"_127":8,"_128":1193,"_131":8,"_132":1194,"_186":1195,"_134":135,"_136":137,"_188":1196,"_138":420,"_140":1197,"_143":144,"_145":1198,"_148":1202,"_150":373},[1185],{"_68":1186,"_218":244},"Bredal-Tomren, Tom Sverre",[1188,271],"Geografi og miljøkunnskap","I 2020 trådte den nye læreplanen, Kunnskapsløftet (LK 20) i kraft. Planen marker et taktskifte med økt satsing på utdanning for bærekraft. Et synlig uttrykk for dette er at bærekraftig utvikling skal inn som et tverrfaglig tema i de fleste fag i grunnskolen og i videregående skole. Som en følge av dette har fokuset på bærekraft økt både i lærerutdanningen og i barnehagelærerutdanningen. Det er i tillegg etablert en mengde forskningsnettverk som jobber med temaet bærekraft og utdanning, og forskning og nye lærebøker har blitt publisert om temaet.\\n\\nDenne boken presenterer ny forskning om hvordan det jobbes med temaet i skole og barnehage. Boken vil gi ny kunnskap til alle som er opptatt av temaet. Utdanning for bærekraft. Erfaing og forskning fra barnehage og skole kan leses både som en fagbok innrettet mot bærekraftutdanning for lærere og barnehagelærere, og som enkeltstående forskningsbidrag. Artiklene i antologien kan bidra til økt innsikt, engasjement og fokus på utdanning for bærekraft.","Utdanning for bærekraft. Erfaing og forskning fra barnehage og skole kan leses både som en fagbok innrettet mot bærekraftutdanning for lærere og barnehagelærere, og som enkeltstående forskningsbidrag. Artiklene i antologien kan bidra til økt innsikt, engasjement og fokus på utdanning for bærekraft.]]>",339,"2023-07-18T22:00:00Z",[130,701],"20230719131755694",178,"2023-07-19",[142],[1199,1200,1201],"Skoler og førskoler","Lærerutdanning","Bærekraft","Utdanning for bærekraft : erfaringer og forskning fra barnehage og skole",[1204],{"_99":1205,"_101":1206},"9788202808822",{"_157":1207,"_214":1208,"_103":1210,"_111":164,"_112":8,"_113":164,"_171":172,"_173":1182,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":1211,"_119":1212,"_176":1213,"_121":1205,"_122":178,"_179":180,"_124":164,"_11":1205,"_127":8,"_128":1214,"_183":416,"_131":164,"_132":1215,"_186":1195,"_134":135,"_136":137,"_188":1216,"_138":420,"_140":1217,"_191":1218,"_143":144,"_145":1219,"_148":1202,"_150":595},[159],[1209],{"_68":1186,"_218":244},[1188,271],"I 2020 trådte den nye læreplanen, Kunnskapsløftet (LK 20) i kraft. Planen marker et taktskifte med økt satsing på utdanning for bærekraft. Et synlig uttrykk for dette er at bærekraftig utvikling skal inn som et tverrfaglig tema i de fleste fag i grunnskolen og i videregående skole. Som en følge av dette har fokuset på bærekraft økt både i lærerutdanningen og i barnehagelærerutdanningen. Det er i tillegg etablert en mengde forskningsnettverk som jobber med temaet bærekraft og utdanning, og forskning og nye lærebøker har blitt publisert om temaet. Denne boken presenterer ny forskning om hvordan det jobbes med temaet i skole og barnehage. Boken vil gi ny kunnskap til alle som er opptatt av temaet. Utdanning for bærekraft. Erfaing og forskning fra barnehage og skole kan leses både som en fagbok innrettet mot bærekraftutdanning for lærere og barnehagelærere, og som enkeltstående forskningsbidrag. Artiklene i antologien kan bidra til økt innsikt, engasjement og fokus på utdanning for bærekraft.","

I 2020 trådte den nye læreplanen, Kunnskapsløftet (LK 20) i kraft. Planen marker et taktskifte med økt satsing på utdanning for bærekraft. Et synlig uttrykk for dette er at bærekraftig utvikling skal inn som et tverrfaglig tema i de fleste fag i grunnskolen og i videregående skole. Som en følge av dette har fokuset på bærekraft økt både i lærerutdanningen og i barnehagelærerutdanningen. Det er i tillegg etablert en mengde forskningsnettverk som jobber med temaet bærekraft og utdanning, og forskning og nye lærebøker har blitt publisert om temaet.

Denne boken presenterer ny forskning om hvordan det jobbes med temaet i skole og barnehage. Boken vil gi ny kunnskap til alle som er opptatt av temaet. Utdanning for bærekraft. Erfaing og forskning fra barnehage og skole kan leses både som en fagbok innrettet mot bærekraftutdanning for lærere og barnehagelærere, og som enkeltstående forskningsbidrag. Artiklene i antologien kan bidra til økt innsikt, engasjement og fokus på utdanning for bærekraft.

","NoDRM",[130,701],"cd9ce6f9-52ba-474e-a533-5b4a20127335","2023-09-18",[142],{"_193":164,"_194":164,"_195":8,"_196":164,"_197":8,"_198":8},[1199,1200,1201],{"_97":1221,"_152":1224},{"_99":1222,"_101":1223},"9788215075808",{"_121":1222},[1225],{"_99":1226,"_101":1227},"9788215076348",{"_157":1228,"_214":1229,"_103":1234,"_111":164,"_112":8,"_113":164,"_165":1235,"_171":172,"_173":1222,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":1236,"_119":1237,"_176":177,"_121":1226,"_122":438,"_179":180,"_124":8,"_125":1053,"_11":1226,"_227":1238,"_127":164,"_128":1239,"_131":8,"_132":1240,"_186":1241,"_134":282,"_136":254,"_188":1242,"_138":79,"_140":1243,"_191":1244,"_199":1245,"_143":144,"_259":1247,"_1248":1249,"_145":1251,"_148":1253,"_150":209},[159],[1230,1232],{"_68":1231,"_218":244},"Arnesen, Anne-Lise",{"_68":1233,"_218":244},"Simonsen, Eva",[271,862],[167,168,273,274],"Hvordan kan barnehagen være et godt sted for inkludering i praksis? Hva skjer i møtet mellom politiske føringer, samfunnsmessige endringer og barnehagefaglige perspektiver og kunnskap? Denne boka løfter fram hvordan barnehagen kan arbeide med inkludering, sett fra ulike perspektiver. Forfatterne viser hvordan små og store hendelser i barnehagens dagligliv kan brukes bevisst for at alle barn skal oppleve tilhørighet og deltakelse i fellesskapet. Den nye utgaven er gjennomarbeidet og endret i tråd med nyere forskning. Boka har fått en epilog som tar opp lekens betydning for at barn med særlige forutsetninger og funksjonsvariasjoner, kan bli inkludert i barnehagens fellesskap. Boka henvender seg til studenter og lærere i barnehagelærerutdanningen, til alle som arbeider i barnehager, til foreldre og foresatte og andre som er interesserte i spørsmål som angår barnehagen og inkludering.","Hvordan kan barnehagen være et godt sted for inkludering i praksis?
Hva skjer i møtet mellom politiske føringer, samfunnsmessige endringer og barnehagefaglige perspektiver og kunnskap?

Denne boka løfter fram hvordan barnehagen kan arbeide med inkludering, sett fra ulike perspektiver. Forfatterne viser hvordan små og store hendelser i barnehagens dagligliv kan brukes bevisst for at alle barn skal oppleve tilhørighet og deltakelse i fellesskapet.

Den nye utgaven er gjennomarbeidet og endret i tråd med nyere forskning. Boka har fått en epilog som tar opp lekens betydning for at barn med særlige forutsetninger og funksjonsvariasjoner, kan bli inkludert i barnehagens fellesskap.

Boka henvender seg til studenter og lærere i barnehagelærerutdanningen, til alle som arbeider i barnehager, til foreldre og foresatte og andre som er interesserte i spørsmål som angår barnehagen og inkludering.","2026-01-28T23:00:00Z",[130],"9143f0e5-96a6-4b40-9927-16ccebee8c2c",295,"2026-01-29",[258],{"_193":164,"_194":164,"_195":8,"_196":164,"_197":164,"_198":8},[1246],{"_202":203,"_204":1057},[261],"thema_interest_no",[1250],"Personer med synlige eller usynlige funksjonsnedsettelser",[151,1252],"Integrering","Inkludering : perspektiver i barnehagefaglige praksiser",{"_97":1255,"_152":1277},{"_99":1256,"_101":1257},"9788202846138",{"_214":1258,"_103":1260,"_106":1261,"_111":8,"_112":8,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":1265,"_119":1266,"_121":1256,"_122":308,"_124":8,"_125":698,"_11":1256,"_227":1267,"_127":8,"_128":1268,"_183":1269,"_131":8,"_132":1270,"_186":1105,"_134":135,"_136":137,"_188":1271,"_138":139,"_140":1272,"_143":144,"_145":1273,"_148":1276,"_150":373},[1259],{"_68":217,"_218":219},[271,475],[1262],{"_11":1263,"_68":1264},"672610","Säljö, Roger","Boken introduserer ulike perspektiver på læring som er, og har vært, fremtredende i forskningen på, og i diskusjonene om, skole og utdanning de siste hundre årene. Denne 2. utgaven er oppdatert og har fått et nytt kapittel om læring i et fenomenologisk perspektiv. Måten vi oppfatter læring på, spiller en avgjørende rolle for hvordan undervisning planlegges, gjennomføres og evalueres. De forestillingene – eller metaforene – vi har for læring, danner utgangspunkt for hvordan læreplaner blir formulert, hvordan nasjonale prøver blir organisert, hva vi anser som god pedagogikk i klasserommene og andre læringsmiljøer, og hvilke forventninger vi har til barn og unge og – i vår tid – også til voksne. De perspektivene som blir presentert i denne boken, spenner fra behaviorisme og nevrovitenskap til situerte og sosiokulturelle tradisjoner.","

Boken introduserer ulike perspektiver på læring som er, og har vært, fremtredende i forskningen på, og i diskusjonene om, skole og utdanning de siste hundre årene. Denne 2. utgaven er oppdatert og har fått et nytt kapittel om læring i et fenomenologisk perspektiv.

Måten vi oppfatter læring på, spiller en avgjørende rolle for hvordan undervisning planlegges, gjennomføres og evalueres. De forestillingene – eller metaforene – vi har for læring, danner utgangspunkt for hvordan læreplaner blir formulert, hvordan nasjonale prøver blir organisert, hva vi anser som god pedagogikk i klasserommene og andre læringsmiljøer, og hvilke forventninger vi har til barn og unge og – i vår tid – også til voksne. De perspektivene som blir presentert i denne boken, spenner fra behaviorisme og nevrovitenskap til situerte og sosiokulturelle tradisjoner.

","2024-08-20T22:00:00Z",[130],"2. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2024","ca0e4285-eeae-4705-81e0-95d90f09e8da","2024-08-21",[142],[1274,1275],"Undervisningsmetodikk og retningslinjer for utdanning","Kognitiv psykologi","Læring : en introduksjon til perspektiver og metaforer",[1278],{"_99":1279,"_101":1280},"9788202854102",{"_157":1281,"_214":1282,"_103":1284,"_106":1285,"_111":164,"_112":164,"_113":164,"_165":1287,"_171":172,"_173":1256,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":1265,"_119":1266,"_176":177,"_121":1279,"_122":178,"_179":180,"_124":8,"_125":1191,"_11":1279,"_227":1288,"_127":164,"_128":1289,"_183":1290,"_131":8,"_132":1270,"_186":1105,"_134":135,"_136":137,"_188":1291,"_138":139,"_140":1292,"_191":1293,"_199":1294,"_143":144,"_145":1297,"_148":1276,"_150":595},[159],[1283],{"_68":217,"_218":219},[271,475],[1286],{"_11":1263,"_68":1264},[167,168,169,170],"2024-09-18T22:00:00Z",[130],"1. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2024","2024-09-19",[142],{"_193":164,"_194":164,"_195":164,"_196":164,"_197":164,"_198":8},[1295],{"_202":203,"_204":1296},230,[1274,1275],{"_97":1299},{"_99":1300,"_101":1301},"9788292088197",{"_121":1300},{"_97":1303,"_152":1324},{"_99":1304,"_101":1305},"9788245037241",{"_214":1306,"_103":1313,"_111":8,"_112":8,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":1314,"_121":1304,"_122":178,"_124":8,"_125":181,"_11":1304,"_227":1315,"_127":8,"_128":1316,"_131":8,"_132":1317,"_186":1318,"_134":314,"_136":315,"_188":1319,"_138":420,"_140":1320,"_143":144,"_259":1321,"_145":1322,"_148":1323,"_150":151},[1307,1309,1311,1312],{"_68":1308,"_218":244},"Heldal, Marit",{"_68":1310,"_218":244},"Hagen, Trond Løge",{"_68":508,"_218":244},{"_68":506,"_218":244},[105],"For første gang i verdenshistorien er over hundre millioner mennesker på flukt. Halvparten av disse er barn. Betydningen av kunnskap om barn og tidlig barndom er viktigere enn noen gang!\\nI boken Barnehagelæreren i en foranderlig verden - bærekraftige og kultursensitive praksiser presenteres fortellinger som retter søkelys mot betydningen av barnehagelærerrollen og kunnskapen om tidlig barndom i samfunn preget av mangfold og forandring.\\nI noen av kapitlene ser forfatterne nærmere på hvordan barnehagelæreren kan bidra til mer kultursensitive og bærekraftige praksiser, ved å gi eksempler fra en barnehage i en flyktningleir i Hellas, samt fra ulike barnehagekontekster i Norge. I andre kapitler bidrar de med teoretiske og filosofiske perspektiver knyttet til betydningen av barnehagen som en viktig samfunnsinstitusjon, og barnehagelæreren som samfunnsaktør i en global verden.\\nMålgruppen for boken er barnehagelærerstudenter på ulike nivå, barnehagelærere og andre yrkesgrupper som arbeider med barn og familier.\\nRedaktørene er ansatt ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning i Trondheim. Marit Heldal er førstelektor i pedagogikk. Trond Løge Hagen er førstelektor i fysisk aktivitet og helse. Ingvild Olsen Olaussen er førsteamanuensis i drama. Gry Mette D. Haugen er professor i samfunnsfag.","2023-03-27T22:00:00Z",[130],"20230227155944989",247,"2023-03-28",[319],[261],[147],"Barnehagelæreren i en foranderlig verden : bærekraftige og kultursensitive praksiser",[1325],{"_99":1326,"_101":1327},"9788245055764",{"_214":1328,"_103":1333,"_111":164,"_112":8,"_113":164,"_165":1334,"_171":172,"_173":1304,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":1335,"_176":177,"_121":1326,"_122":178,"_179":180,"_124":8,"_125":977,"_11":1326,"_127":8,"_128":1336,"_183":416,"_131":8,"_132":1337,"_186":1318,"_134":314,"_136":340,"_188":590,"_138":139,"_140":1338,"_191":1339,"_143":144,"_259":1340,"_145":1341,"_148":1323,"_150":209},[1329,1330,1331,1332],{"_68":1308,"_218":244},{"_68":1310,"_218":244},{"_68":508,"_218":244},{"_68":506,"_218":244},[271],[333],"For første gang i verdenshistorien er over hundre millioner mennesker på flukt. Halvparten av disse er barn. Betydningen av kunnskap om barn og tidlig barndom er viktigere enn noen gang!\\n\\nI boken Barnehagelæreren i en foranderlig verden – bærekraftige og kultursensitive praksiser presenteres fortellinger som retter søkelys mot betydningen av barnehagelærerrollen og kunnskapen om tidlig barndom i samfunn preget av mangfold og forandring.\\n\\nI noen av kapitlene ser forfatterne nærmere på hvordan barnehagelæreren kan bidra til mer kultursensitive og bærekraftige praksiser, ved å gi eksempler fra en barnehage i en flyktningleir i Hellas, samt fra ulike barnehagekontekster i Norge. I andre kapitler bidrar de med teoretiske og filosofiske perspektiver knyttet til betydningen av barnehagen som en viktig samfunnsinstitusjon, og barnehagelæreren som samfunnsaktør i en global verden.\\n\\nMålgruppen for boken er barnehagelærerstudenter på ulike nivå, barnehagelærere og andre yrkesgrupper som arbeider med barn og familier.\\n\\nRedaktørene er ansatt ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning i Trondheim.\\n\\nMarit Heldal er førstelektor i pedagogikk.\\n\\nTrond Løge Hagen er førstelektor i fysisk aktivitet og helse.\\n\\nIngvild Olsen Olaussen er førsteamanuensis i drama.\\n\\nGry Mette D. Haugen er professor i samfunnsfag.",[130],"265ae6dc-2f34-485d-8ecc-1ae39b7d57b3",[319],{"_193":164,"_194":164,"_195":8,"_196":164,"_197":8,"_198":8},[261],[151],{"_97":1343,"_152":1369},{"_99":1344,"_101":1345},"9788245016321",{"_214":1346,"_103":1351,"_111":8,"_112":8,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":1352,"_121":1344,"_122":438,"_124":8,"_125":439,"_11":1344,"_227":1353,"_127":8,"_128":1354,"_183":1355,"_131":8,"_132":1356,"_186":1357,"_134":314,"_136":340,"_188":1358,"_138":488,"_140":1359,"_143":144,"_259":1360,"_1361":1362,"_145":1364,"_148":1367,"_150":1368},[1347,1349],{"_68":1348,"_218":244},"Baldersheim, Harald",{"_68":1350,"_218":244},"Rose, Lawrence E.",[862],"Utviklingstendensene i lokalpolitikken og lokalforvaltningen er preget av en rekke paradokser: avtakende valgdeltakelse parallelt med stadig flere kommunale oppgaver og økende budsjetter; krav om mer ledelse, men minkende handlingsrom for ledere; stadig mer velutbygde lokale partier, men uten en tydelig avspeiling av partiskiller i oppgaveutførelsen; ønsker om mer lokalt selvstyre, men en sterk statlig styring av velferdstilbudene. I Det kommunale laboratorium søker forfatterne å vise hvordan samfunnsvitenskapelige teorier kan gi innsikt i og forståelse av disse tendensene.\\n\\nSentrale spørsmål som drøftes i boken:\\n\\n· Hvor demokratiske er egentlig kommunene?\\n· Hvem har makt i lokalsamfunnet?\\n· Hvor går grensen for det kommunale selvstyret?\\n· Hvordan oppstår innholdet i den lokale politikken?\\n· Hvordan blir politiske vedtak iverksatt?\\n· Hvilken organisasjonsform passer best i ulike omgivelser?\\n· Hvorfor er det så vanskelig å reorganisere?\\n· Finnes det en egen kommunal organisasjonskultur?\\n· Hva slags ledelsesformer passer i en kommune?\\n· Kan fornyelse styres?\\n\\nDenne 3. utgaven er revidert og oppdatert i lys av nyere norsk og internasjonal forskning. Presentasjonene er pedagogisk tilrettelagt og diskuterende. Målgruppene er studenter i høyere utdanning og personer som har sitt virke i kommunene, og som søker analyseredskaper som hjelp for bedre planlegging og styring av utviklingen i sin egen kommune.\\n\\nHarald Baldersheim\\nProfessor ved Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo\\n\\nLawrence E. Rose\\nProfessor ved Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo\\n\\nForfattere:\\nHarald Baldersheim, Oddbjørn Bukve, Tore Hansen, Are Vegard Haug, Ishtiaq Jamil, Dag Øyvind Lotsberg, Audun Offerdal, Lawrence E. Rose, Tord Willumsen og Morten Øgård","2014-09-29T22:00:00Z",[130],"3. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2019","2fb4525f-e2ba-4965-8b79-da704173d80d",301,"2014-09-30",[319],[261],"thema_geo_no",[1363],"Norge",[1365,1366],"Kommuneforvaltning","Demokrati","Det kommunale laboratorium : teoretiske perspektiver på lokal politikk og organisering","Statsvitenskap / politikk / forvaltning",[1370],{"_99":1371,"_101":1372},"9788245028591",{"_214":1373,"_103":1376,"_111":164,"_112":8,"_113":164,"_165":1377,"_171":172,"_173":1344,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":1378,"_176":177,"_121":1371,"_122":178,"_179":277,"_124":8,"_125":335,"_11":1371,"_127":8,"_128":1379,"_183":1380,"_131":8,"_132":1356,"_186":1357,"_134":314,"_136":340,"_188":341,"_138":342,"_140":1381,"_191":1382,"_143":144,"_259":1383,"_1361":1384,"_145":1385,"_148":1367,"_150":1386},[1374,1375],{"_68":1348,"_218":244},{"_68":1350,"_218":244},[862],[333],"Utviklingstendensene i lokalpolitikken og lokalforvaltningen er preget av en rekke paradokser: avtakende valgdeltakelse parallelt med stadig flere kommunale oppgaver og økende budsjetter; krav om mer ledelse, men minkende handlingsrom for ledere; stadig mer velutbygde lokale partier, men uten en tydelig avspeiling av partiskiller i oppgaveutførelsen; ønsker om mer lokalt selvstyre, men en sterk statlig styring av velferdstilbudene. I Det kommunale laboratorium søker forfatterne å vise hvordan samfunnsvitenskapelige teorier kan gi innsikt i og forståelse av disse tendensene. Sentrale spørsmål som drøftes i boken: · Hvor demokratiske er egentlig kommunene? · Hvem har makt i lokalsamfunnet? · Hvor går grensen for det kommunale selvstyret? · Hvordan oppstår innholdet i den lokale politikken? · Hvordan blir politiske vedtak iverksatt? · Hvilken organisasjonsform passer best i ulike omgivelser? · Hvorfor er det så vanskelig å reorganisere? · Finnes det en egen kommunal organisasjonskultur? · Hva slags ledelsesformer passer i en kommune? · Kan fornyelse styres? Denne 3. utgaven er revidert og oppdatert i lys av nyere norsk og internasjonal forskning. Presentasjonene er pedagogisk tilrettelagt og diskuterende. Målgruppene er studenter i høyere utdanning og personer som har sitt virke i kommunene, og som søker analyseredskaper som hjelp for bedre planlegging og styring av utviklingen i sin egen kommune. Harald Baldersheim Professor ved Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo Lawrence E. Rose Professor ved Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo Forfattere: Harald Baldersheim, Oddbjørn Bukve, Tore Hansen, Are Vegard Haug, Ishtiaq Jamil, Dag Øyvind Lotsberg, Audun Offerdal, Lawrence E. Rose, Tord Willumsen og Morten Øgård",[130],"1. e-bokutgave tilsvarer 3. trykte utgave 2014",[319],{"_345":8,"_194":8,"_196":8,"_197":164},[261],[1363],[1365,1366],"Statsvitenskap / politikk / forv. ebøker",{"_97":1388,"_152":1409},{"_99":1389,"_101":1390},"9788202651510",{"_214":1391,"_103":1396,"_111":8,"_112":8,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":1397,"_119":1398,"_121":1389,"_122":178,"_124":8,"_125":1399,"_11":1389,"_227":1400,"_127":8,"_128":1401,"_131":8,"_132":1402,"_186":1403,"_134":135,"_136":137,"_188":1404,"_138":284,"_140":1405,"_143":144,"_259":1406,"_145":1407,"_148":1408,"_150":151},[1392,1394],{"_68":1393,"_218":244},"Horrigmo, Kirsten Johansen",{"_68":1395,"_218":244},"Rosland, Kristine Toft",[105,271],"I denne boka drøftes fagdidaktiske spørsmålsstillinger knyttet til kunnskapsområdet Samfunn, religion, livssyn og etikk (SRLE) i barnehagelærerutdanningen. Sentrale forskere på barnehagefeltet utvikler en kunnskapsplattform for fagdidaktikk tilknyttet kunnskapsområdet og barnehagens fagområder Nærmiljø og samfunn og Etikk, religion og filosofi.\\n\\nFagdidaktikk for SRLE er tredelt. Første del inneholder studier som analyserer barnehagens og barnehagelærerutdanningens styringsdokumenter og diskuterer rammene disse legger for fagdidaktikken. Andre del viser hvordan organisasjonsforståelse og ledelse får betydning for fagdidaktiske valg og begrunnelser. Tredje del retter seg mot drøftinger av fagområdenes kunnskapsmessige innhold med utgangspunkt i empiriske studier og teoretiske drøftinger. Boka er fagfellevurdert og bidrar med ny kunnskap og innsikt til det didaktiske fag- og forskermiljøet i SRLE.\\n\\nBoka henvender seg til forskere, utdannere, barnehagelærerstudenter og barnehagelærere. Den er også aktuell for kunnskapsområdet Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid (LSU), styrerutdanningene og Regional ordning for kompetanseutvikling i barnehage (Rekom).","Fagdidaktikk for SRLE er tredelt. Første del inneholder studier som analyserer barnehagens og barnehagelærerutdanningens styringsdokumenter og diskuterer rammene disse legger for fagdidaktikken. Andre del viser hvordan organisasjonsforståelse og ledelse får betydning for fagdidaktiske valg og begrunnelser. Tredje del retter seg mot drøftinger av fagområdenes kunnskapsmessige innhold med utgangspunkt i empiriske studier og teoretiske drøftinger. Boka er fagfellevurdert og bidrar med ny kunnskap og innsikt til det didaktiske fag- og forskermiljøet i SRLE. \nBoka henvender seg til forskere, utdannere, barnehagelærerstudenter og barnehagelærere. Den er også aktuell for kunnskapsområdet Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid (LSU), styrerutdanningene og Regional ordning for kompetanseutvikling i barnehage (Rekom).]]>",499,"2021-04-28T22:00:00Z",[130,701],"20210419122134943",264,"2021-04-29",[142],[261],[147,1274],"Fagdidaktikk for SRLE : barnehagens fagområder, kunnskapsgrunnlag og arbeidsmåter",[1410],{"_99":1411,"_101":1412},"9788202726065",{"_157":1413,"_214":1414,"_103":1417,"_111":164,"_112":164,"_113":164,"_165":1418,"_171":172,"_173":1389,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":1419,"_119":1420,"_176":177,"_121":1411,"_122":178,"_179":180,"_124":8,"_125":913,"_11":1411,"_227":1421,"_127":164,"_128":1422,"_183":995,"_131":8,"_132":1423,"_186":1403,"_134":135,"_136":137,"_188":1424,"_138":396,"_140":1425,"_191":1426,"_199":1427,"_143":144,"_259":1430,"_145":1431,"_148":1408,"_150":209},[159],[1415,1416],{"_68":1393,"_218":244},{"_68":1395,"_218":244},[271],[167,168,169,170],"I denne boka drøftes fagdidaktiske spørsmålsstillinger knyttet til kunnskapsområdet Samfunn, religion, livssyn og etikk (SRLE) i barnehagelærerutdanningen. Sentrale forskere på barnehagefeltet utvikler en kunnskapsplattform for fagdidaktikk tilknyttet kunnskapsområdet og barnehagens fagområder Nærmiljø og samfunn og Etikk, religion og filosofi. Fagdidaktikk for SRLE er tredelt. Første del inneholder studier som analyserer barnehagens og barnehagelærerutdanningens styringsdokumenter og diskuterer rammene disse legger for fagdidaktikken. Andre del viser hvordan organisasjonsforståelse og ledelse får betydning for fagdidaktiske valg og begrunnelser. Tredje del retter seg mot drøftinger av fagområdenes kunnskapsmessige innhold med utgangspunkt i empiriske studier og teoretiske drøftinger. Boka er fagfellevurdert og bidrar med ny kunnskap og innsikt til det didaktiske fag- og forskermiljøet i SRLE. Boka henvender seg til forskere, utdannere, barnehagelærerstudenter og barnehagelærere. Den er også aktuell for kunnskapsområdet Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid (LSU), styrerutdanningene og Regional ordning for kompetanseutvikling i barnehage (Rekom). Bidragsytere: Kirsten Johansen Horrigmo, Kristine Toft Rosland (red.), Birgitte Ljunggren, Ingunn Aadland, Yvonne Bakken, Kjetil Børhaug, Ole Henrik Borchgrevink Hansen, Kari-Mette Walmann Hidle, Ragnhild Laird Iversen, Kari Krogstad, Ingunn Kvamme, Kari Hoås Moen, Hilde Drivenes Moore, Anne Myrstad, Arnt Nordli, Ellen K. Nyhus, Per Einar Sæbbe, Anne Brita Thorød og Irene Trysnes.","

I denne boka drøftes fagdidaktiske spørsmålsstillinger knyttet til kunnskapsområdet Samfunn, religion, livssyn og etikk (SRLE) i barnehagelærerutdanningen. Sentrale forskere på barnehagefeltet utvikler en kunnskapsplattform for fagdidaktikk tilknyttet kunnskapsområdet og barnehagens fagområder Nærmiljø og samfunn og Etikk, religion og filosofi.
Fagdidaktikk for SRLE er tredelt. Første del inneholder studier som analyserer barnehagens og barnehagelærerutdanningens styringsdokumenter og diskuterer rammene disse legger for fagdidaktikken. Andre del viser hvordan organisasjonsforståelse og ledelse får betydning for fagdidaktiske valg og begrunnelser. Tredje del retter seg mot drøftinger av fagområdenes kunnskapsmessige innhold med utgangspunkt i empiriske studier og teoretiske drøftinger. Boka er fagfellevurdert og bidrar med ny kunnskap og innsikt til det didaktiske fag- og forskermiljøet i SRLE.
Boka henvender seg til forskere, utdannere, barnehagelærerstudenter og barnehagelærere. Den er også aktuell for kunnskapsområdet Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid (LSU), styrerutdanningene og Regional ordning for kompetanseutvikling i barnehage (Rekom).
Bidragsytere: Kirsten Johansen Horrigmo, Kristine Toft Rosland (red.), Birgitte Ljunggren, Ingunn Aadland, Yvonne Bakken, Kjetil Børhaug, Ole Henrik Borchgrevink Hansen, Kari-Mette Walmann Hidle, Ragnhild Laird Iversen, Kari Krogstad, Ingunn Kvamme, Kari Hoås Moen, Hilde Drivenes Moore, Anne Myrstad, Arnt Nordli, Ellen K. Nyhus, Per Einar Sæbbe, Anne Brita Thorød og Irene Trysnes.

","2022-01-09T23:00:00Z",[130,701],"9b8ba7f2-f692-4fbc-9a4f-332960dfe6b9","2022-01-10",[142],{"_193":164,"_194":164,"_195":164,"_196":164,"_197":164,"_198":8},[1428],{"_202":203,"_204":1429},288,[261],[151,1274],{"_97":1433,"_152":1452},{"_99":1434,"_101":1435},"9788215065250",{"_103":1436,"_106":1437,"_111":8,"_112":8,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":1441,"_119":1442,"_121":1434,"_122":308,"_124":8,"_125":698,"_11":1434,"_127":8,"_128":1443,"_131":8,"_132":1444,"_134":253,"_136":254,"_138":139,"_140":1445,"_143":144,"_259":1446,"_1361":1447,"_145":1448,"_148":1451,"_150":791},[105,271,862],[1438],{"_11":1439,"_68":1440},"679158","Børhaug, Kjetil","Boka gir ny kunnskap og dypere innsikt i det politisk-administrative systemet som alle barnehagelærere må forholde seg til.\\n\\nAndre utgave av Politisk-administrative rammer for barnehageledelse er oppdatert i tråd med nytt lovverk, andre styringsdokumenter og aktuell forskning. Utgaven har også fått et eget kapittel om kommunen som barnehagemyndighet. I boka presenteres blant annet nye funn om styrernes erfaringer med egne påvirkningsmuligheter overfor aktører i kommunen.\\n\\nMed et samfunnsfaglig perspektiv er boka skrevet for studenter og lærere i Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid i barnehagelærerutdanningen, for Nasjonal lederutdanning for styrere i barnehager og andre barnehagerelaterte ledelsesstudier på masternivå.\\n\\nKjetil Børhaug er professor ved institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap, Universitetet i Bergen. Kari Hoås Moen er dosent emeritus i samfunnsfag ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning (DMMH).","
Andre utgave av Politisk-administrative rammer for barnehageledelse er oppdatert i tråd med nytt lovverk, andre styringsdokumenter og aktuell forskning. Utgaven har også fått et eget kapittel om kommunen som barnehagemyndighet. I boka presenteres blant annet nye funn om styrernes erfaringer med egne påvirkningsmuligheter overfor aktører i kommunen.

Med et samfunnsfaglig perspektiv er boka skrevet for studenter og lærere i Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid i barnehagelærerutdanningen, for Nasjonal lederutdanning for styrere i barnehager og andre barnehagerelaterte ledelsesstudier på masternivå.

Kjetil Børhaug er professor ved institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap, Universitetet i Bergen. Kari Hoås Moen er dosent emeritus i samfunnsfag ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning (DMMH).]]>",[130,701],"20140715094332_hege",[258],[261],[1363],[147,1449,1450],"Skoleadministrasjon og -organisering","Politikk og regjering","Politisk-administrative rammer for barnehageledelse",[1453],{"_99":1454,"_101":1455},"9788215065212",{"_157":1456,"_103":1457,"_106":1458,"_111":164,"_112":164,"_113":164,"_165":1463,"_171":172,"_173":1434,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":1464,"_119":1465,"_176":177,"_121":1454,"_122":308,"_179":180,"_124":8,"_125":181,"_11":1454,"_227":1466,"_127":164,"_128":1467,"_183":1468,"_131":8,"_132":1469,"_186":1470,"_134":282,"_136":254,"_188":1471,"_138":139,"_140":1472,"_191":1473,"_199":1474,"_143":144,"_259":1476,"_1361":1477,"_145":1478,"_148":1451,"_150":809},[159],[105,271],[1459,1460],{"_11":1439,"_68":1440},{"_11":1461,"_68":1462},"33048","Moen, Kari Hoås",[167,168,273,274],"Boka gir ny kunnskap og dypere innsikt i det politisk-administrative systemet som alle barnehagelærere må forholde seg til. Andre utgave av Politisk-administrative rammer for barnehageledelse er oppdatert i tråd med nytt lovverk, andre styringsdokumenter og aktuell forskning. Utgaven har også fått et eget kapittel om kommunen som barnehagemyndighet. I boka presenteres blant annet nye funn om styrernes erfaringer med egne påvirkningsmuligheter overfor aktører i kommunen. Med et samfunnsfaglig perspektiv er boka skrevet for studenter og lærere i Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid i barnehagelærerutdanningen, for Nasjonal lederutdanning for styrere i barnehager og andre barnehagerelaterte ledelsesstudier på masternivå. Kjetil Børhaug er professor ved institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap, Universitetet i Bergen. Kari Hoås Moen er dosent emeritus i samfunnsfag ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning (DMMH).","Boka gir ny kunnskap og dypere innsikt i det politisk-administrative systemet som alle barnehagelærere må forholde seg til.

Andre utgave av Politisk-administrative rammer for barnehageledelse er oppdatert i tråd med nytt lovverk, andre styringsdokumenter og aktuell forskning. Utgaven har også fått et eget kapittel om kommunen som barnehagemyndighet. I boka presenteres blant annet nye funn om styrernes erfaringer med egne påvirkningsmuligheter overfor aktører i kommunen.

Med et samfunnsfaglig perspektiv er boka skrevet for studenter og lærere i Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid i barnehagelærerutdanningen, for Nasjonal lederutdanning for styrere i barnehager og andre barnehagerelaterte ledelsesstudier på masternivå.

Kjetil Børhaug er professor ved institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap, Universitetet i Bergen. Kari Hoås Moen er dosent emeritus i samfunnsfag ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning (DMMH).","2024-08-15T22:00:00Z",[130,701],"2. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2024","1d09cef8-7d6a-49c9-8ed5-1ec128140467",294,"2024-08-16",[258],{"_193":164,"_194":164,"_195":164,"_196":164,"_197":164,"_198":8},[1475],{"_202":203,"_204":897},[261],[1363],[147,1449],{"_97":1480,"_152":1500},{"_99":1481,"_101":1482},"9788245033922",{"_214":1483,"_103":1486,"_111":8,"_112":8,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":1487,"_121":1481,"_122":178,"_124":8,"_125":1488,"_11":1481,"_227":1489,"_127":8,"_128":1490,"_131":8,"_132":1491,"_186":1492,"_134":314,"_136":315,"_188":1493,"_138":396,"_140":1494,"_143":144,"_259":1495,"_145":1496,"_148":1499,"_150":151},[1484],{"_68":1485,"_218":244},"Sando, Svein",[105],"I boka Broer og speil drøfter forfatterne fortelling i lys av interkulturell kompetanse, barns stedsfortellinger, historiebevissthet, hellige tekster, meningsdanning, samisk kultur, narrativ etikk og et etisk blikk på varianter av et folkeeventyr.\\nMålgruppen er først og fremst barnehagelærerstudenter og barnehagelærere, men også andre som er opptatt av fortelling.\\nBokas forfattere underviser i samfunnsfag og religion, livssyn og etikk ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning: Svein Sando, Sølvi Ann Fætten, Arnt Nordli, Marianne Schram, Gjertrud Stordal og Marit Halset Svare.\\nRedaktør er Svein Sando. Han har også skrevet to av kapitlene i boka. Sando er professor i RLE med vekt på etikk, ved DMMH i Trondheim. Han har publiseringer på et bredt felt (fra arkitektur til matematikk), med tyngdepunkter i teknologietikk og profesjonsetikk.",379,"2022-02-09T23:00:00Z",[130],"20220105133134369",183,"2022-02-10",[319],[261],[147,1497,1498],"Læremidler: religion","Læremidler: samfunnskunnskap","Broer og speil : fortellinger i barnehagen : et samfunnsvitenskapelig og religionsfaglig perspektiv",[1501],{"_99":1502,"_101":1503},"9788245055849",{"_214":1504,"_103":1506,"_111":164,"_112":8,"_113":164,"_165":1507,"_171":172,"_173":1481,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":1508,"_176":177,"_121":1502,"_122":178,"_179":180,"_124":8,"_125":1509,"_11":1502,"_127":8,"_128":1510,"_183":1511,"_131":8,"_132":1512,"_186":1492,"_134":314,"_136":340,"_188":465,"_138":139,"_140":1513,"_191":1514,"_143":144,"_259":1515,"_145":1516,"_148":1517,"_150":209},[1505],{"_68":1485,"_218":244},[271],[333],"I boka Broer og speil drøfter forfatterne fortelling i lys av interkulturell kompetanse, barns stedsfortellinger, historiebevissthet, hellige tekster, meningsdanning, samisk kultur, narrativ etikk og et etisk blikk på varianter av et folkeeventyr.\\n\\nMålgruppen er først og fremst barnehagelærerstudenter og barnehagelærere, men også andre som er opptatt av fortelling.\\n\\nBokas forfattere underviser i samfunnsfag og religion, livssyn og etikk ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning: Svein Sando, Sølvi Ann Fætten, Arnt Nordli, Marianne Schram, Gjertrud Stordal og Marit Halset Svare.\\n\\nRedaktør er Svein Sando. Han har også skrevet to av kapitlene i boka. Sando er professor i RLE med vekt på etikk, ved DMMH i Trondheim. Han har publiseringer på et bredt felt (fra arkitektur til matematikk), med tyngdepunkter i teknologietikk og profesjonsetikk.",369,[130],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2022","d0a6b121-d936-47f4-be04-fa273f5cb737",[319],{"_193":164,"_194":164,"_195":8,"_196":164,"_197":8,"_198":8},[261],[151,1497,1498],"Broer og speil : fortellinger i barnehagen - et samfunnsvitenskapelig og religionsfaglig perspektiv",{"_97":1519,"_152":1545},{"_99":1520,"_101":1521},"9788215019239",{"_103":1522,"_106":1523,"_111":8,"_112":8,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":1527,"_119":1528,"_121":1520,"_122":178,"_124":8,"_125":1529,"_11":1520,"_227":1530,"_127":8,"_128":1531,"_131":8,"_132":1532,"_186":1533,"_134":253,"_136":254,"_188":1534,"_138":1107,"_140":1535,"_143":144,"_1536":1537,"_145":1541,"_148":1543,"_150":1544},[862],[1524],{"_11":1525,"_68":1526},"722491","Tjora, Aksel","Følelsen av fellesskap er noe vi alle har opplevd og opplever på ulike områder og faser i livet - uten kanskje å tenke så mye over det. Men hva er egentlig fellesskap?\\n«Tjora går nemlig grundig til verks, og boka er rett og slett proppfull av sosiologisk klokskap. Her presenteres etablerte teorier om fenomenet i faget på nye og interessante måter.»\\nMonika Grønli Rosten, Norsk sosiologisk tidsskrift\\n\\n«Tjora lykkes langt på vei med å presentere nettopp det mangfoldet av fenomener som dekkes av fellesskapsbegrepet på en engasjerende måte.»\\nMats Lillehagen, Tidsskrift for samfunnsforskning\\n\\nI denne boken reflekterer Aksel Tjora over fenomenet fellesskap med utgangspunkt i begreper som samhold, integrasjon, interaksjon, identifikasjon, kommunikasjon, arbeid og fysisk nærvær. Han har sosiologiske briller på, og studerer felleskap på ulike arenaer som arbeidsplasser, nærmiljøer, kafeer, festivaler, sosiale medier og nasjoner.\\n\\nTjora tar opp aktuelle spørsmål knyttet til integrering og utenforskap, og fellesskapene løftes fram både som potensielt konstruktive og destruktive.\\n\\nBoken avsluttes med et kritisk blikk på samfunnsutviklingen, hvor Tjora konkluderer med at en mer nyansert forståelse av fellesskap kan bidra til å skape bedre samfunn for flere.\\n«hva er FELLESSKAP» egner seg som pensumlitteratur for et mangfold av fag: sosiologi, sosialantropologi, lærerutdanningen, byplanlegging og arkitektur, geografi og sosialfagene.","«Tjora går nemlig grundig til verks, og boka er rett og slett proppfull av sosiologisk klokskap. Her presenteres etablerte teorier om fenomenet i faget på nye og interessante måter.»
Monika Grønli Rosten, Norsk sosiologisk tidsskrift

«Tjora lykkes langt på vei med å presentere nettopp det mangfoldet av fenomener som dekkes av fellesskapsbegrepet på en engasjerende måte.»
Mats Lillehagen, Tidsskrift for samfunnsforskning

I denne boken reflekterer Aksel Tjora over fenomenet fellesskap med utgangspunkt i begreper som samhold, integrasjon, interaksjon, identifikasjon, kommunikasjon, arbeid og fysisk nærvær. Han har sosiologiske briller på, og studerer felleskap på ulike arenaer som arbeidsplasser, nærmiljøer, kafeer, festivaler, sosiale medier og nasjoner.

Tjora tar opp aktuelle spørsmål knyttet til integrering og utenforskap, og fellesskapene løftes fram både som potensielt konstruktive og destruktive.

Boken avsluttes med et kritisk blikk på samfunnsutviklingen, hvor Tjora konkluderer med at en mer nyansert forståelse av fellesskap kan bidra til å skape bedre samfunn for flere.
«hva er FELLESSKAP» egner seg som pensumlitteratur for et mangfold av fag: sosiologi, sosialantropologi, lærerutdanningen, byplanlegging og arkitektur, geografi og sosialfagene.]]>",299,"2018-04-23T22:00:00Z",[130],"20180423103850444",159,"2018-04-24",[258],"series",[1538],{"_11":1539,"_68":1540},"150045253","Hva er",[1542],"Familie og relasjoner","Hva er fellesskap","Sosiologi",[1546],{"_99":1547,"_101":1548},"9788215031200",{"_103":1549,"_106":1550,"_111":164,"_112":164,"_113":164,"_165":1553,"_171":172,"_173":1520,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":1554,"_119":1555,"_176":413,"_121":1547,"_122":178,"_179":180,"_124":8,"_125":1556,"_11":1547,"_127":164,"_128":1557,"_183":1124,"_131":8,"_132":1558,"_186":1533,"_134":282,"_136":254,"_188":1559,"_138":1107,"_140":1560,"_191":1561,"_199":1562,"_143":144,"_1536":1565,"_259":1567,"_145":1568,"_148":1543,"_150":1569},[862],[1551],{"_11":1552,"_68":1526},"691215",[167,168,273,274],"Følelsen av fellesskap er noe vi alle har opplevd og opplever på ulike områder og faser i livet ¿ uten kanskje å tenke så mye over det. Men hva er egentlig fellesskap? I denne boken reflekterer Aksel Tjora over fenomenet fellesskap med utgangspunkt i begreper som samhold, integrasjon, interaksjon, identifikasjon, kommunikasjon, arbeid og fysisk nærvær. Han har sosiologiske briller på, og studerer felleskap på ulike arenaer som arbeidsplasser, nærmiljøer, kafeer, festivaler, sosiale medier og nasjoner. Tjora tar opp aktuelle spørsmål knyttet til integrering og utenforskap, og fellesskapene løftes fram både som potensielt konstruktive og destruktive. Boken avsluttes med et kritisk blikk på samfunnsutviklingen, hvor Tjora konkluderer med at en mer nyansert forståelse av fellesskap kan bidra til å skape bedre samfunn for flere. «hva er FELLESSKAP» egner seg som pensumlitteratur for et mangfold av fag: sosiologi, sosialantropologi, lærerutdanningen, byplanlegging og arkitektur, geografi og sosialfagene.","Følelsen av fellesskap er noe vi alle har opplevd og opplever på ulike områder og faser i livet ¿ uten kanskje å tenke så mye over det. Men hva er egentlig fellesskap?
I denne boken reflekterer Aksel Tjora over fenomenet fellesskap med utgangspunkt i begreper som samhold, integrasjon, interaksjon, identifikasjon, kommunikasjon, arbeid og fysisk nærvær. Han har sosiologiske briller på, og studerer felleskap på ulike arenaer som arbeidsplasser, nærmiljøer, kafeer, festivaler, sosiale medier og nasjoner.

Tjora tar opp aktuelle spørsmål knyttet til integrering og utenforskap, og fellesskapene løftes fram både som potensielt konstruktive og destruktive.

Boken avsluttes med et kritisk blikk på samfunnsutviklingen, hvor Tjora konkluderer med at en mer nyansert forståelse av fellesskap kan bidra til å skape bedre samfunn for flere.
«hva er FELLESSKAP» egner seg som pensumlitteratur for et mangfold av fag: sosiologi, sosialantropologi, lærerutdanningen, byplanlegging og arkitektur, geografi og sosialfagene.",149,[130],"10b71faf-d791-42a3-a568-ec3e8a7c2ea2","2018-04-23",[258],{"_193":164,"_194":164,"_195":164,"_196":164,"_197":8,"_198":8},[1563],{"_202":203,"_204":1564},92,[1566],{"_11":1539,"_68":1540},[261],[1542],"Sosiologi ebøker",{"_97":1571,"_152":1591},{"_99":1572,"_101":1573},"9788245037845",{"_214":1574,"_103":1580,"_111":8,"_112":8,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":1581,"_121":1572,"_122":308,"_124":8,"_125":1399,"_11":1572,"_227":1582,"_127":8,"_128":1583,"_131":8,"_132":1584,"_186":1585,"_134":314,"_136":315,"_188":1586,"_138":396,"_140":1587,"_143":144,"_259":1588,"_145":1589,"_148":1590,"_150":151},[1575,1577,1579],{"_68":1576,"_218":244},"Broström, Stig",{"_68":1578,"_218":244},"Lafton, Tove",{"_68":759,"_218":244},[105,271],"Hvordan kan man legge til rette for barns lærelyst, engasjement og vitebegjær?\\nI det barnehagefaglige landskapet står barnehagelæreren overfor en rekke faglige og praktiske utfordringer. Situasjonen krever at man har en dynamisk og mangfoldig tilnærming til didaktisk tenkning. Forfatterne viser hvordan man kan planlegge virksomheten ut fra en flerfaglig tilnærming. Både allmenndidaktiske og fagdidaktiske perspektiver på barnehagens pedagogikk og innhold løftes fram.\\nBidragene er basert på nyere pedagogisk forskning og tidsaktuelle barnehagepraksiser, og i denne reviderte utgaven er kapitlene oppdatert med de siste årenes forskning og revidering av barnehagens styringsdokumenter. Det doble perspektivet som inkluderer forskningsbasert kunnskap og praktiske erfaringer, sikrer et nødvendig samspill mellom teori og praksis. I boken utdypes sentrale didaktiske begrep som overveiende plasserer seg i en danningsteoretisk tradisjon.\\nBoken er tilpasset barnehagelærerutdanningens ulike kunnskapsområder. Den retter seg mot forskere innen barnehage og didaktikk, lærerutdannere og barnehagelærere som skal lede flerfaglig pedagogisk arbeid i barnehagen.\\nStig Broström er professor emeritus ved Danmarks Institut for Pædagogik og Uddannelse (DPU) ved Aarhus Universitet. Han er utdannet barnehagelærer, cand.pæd. og ph.d. i småbarnspedagogikk og har i en rekke år vært opptatt av og forsket på barnehagens pedagogikk og barns første år i skolen.\\nTove Lafton er førsteamanuensis i barnehagepedagogikk ved OsloMet. Hun har lang erfaring fra arbeid i barnehage og universitet på ulike nivåer og har en ph.d. med fokus på personalets møter med nye teknologier i barnehagen. Hennes interesseområder er ledelse, refleksjon, barnehagefaglig profesjonsutvikling og sosiomaterielle perspektiver, samt digital teknologi og digitale praksiser i barnehagen.\\nMari Ann Letnes er ph.d. og førsteamanuensis i pedagogikk ved Institutt for lærerutdanning, NTNU, og har i tillegg en 20 % stilling som IKT-leder ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning. Letnes har gjennomført flere forskningsprosjekter relatert til barns kreative arbeid og estetiske læringsprosesser i skole og barnehager samt barns og elevers bruk av digital teknologi i kreative prosjekter. Hun deltar i forskjellige europeiske forskningsprosjekter og forskningsnettverk. Hun har lang undervisningserfaring fra grunnskole og videregående skole i kunst og håndverk, samt fra undervisning ved Institutt for lærerutdanningen ved NTNU på bachelor- og masternivå.","2022-01-20T23:00:00Z",[130],"20150128101439749",291,"2022-01-21",[319],[261],[147,1274],"Barnehagedidaktikk : en dynamisk og flerfaglig tilnærming",[1592],{"_99":1593,"_101":1594},"9788245056129",{"_214":1595,"_103":1599,"_111":164,"_112":8,"_113":164,"_165":1600,"_171":172,"_173":1572,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":1601,"_176":177,"_121":1593,"_122":178,"_179":180,"_124":8,"_125":698,"_11":1593,"_127":8,"_128":1602,"_183":1603,"_131":8,"_132":1604,"_186":1585,"_134":314,"_136":340,"_188":590,"_138":139,"_140":1605,"_191":1606,"_143":144,"_259":1607,"_145":1608,"_148":1590,"_150":209},[1596,1597,1598],{"_68":1576,"_218":244},{"_68":1578,"_218":244},{"_68":759,"_218":244},[271],[333],"Hvordan kan man legge til rette for barns lærelyst, engasjement og vitebegjær?\\n\\nI det barnehagefaglige landskapet står barnehagelæreren overfor en rekke faglige og praktiske utfordringer. Situasjonen krever at man har en dynamisk og mangfoldig tilnærming til didaktisk tenkning. Forfatterne viser hvordan man kan planlegge virksomheten ut fra en flerfaglig tilnærming. Både allmenndidaktiske og fagdidaktiske perspektiver på barnehagens pedagogikk og innhold løftes fram.\\n\\nBidragene er basert på nyere pedagogisk forskning og tidsaktuelle barnehagepraksiser, og i denne reviderte utgaven er kapitlene oppdatert med de siste årenes forskning og revidering av barnehagens styringsdokumenter. Det doble perspektivet som inkluderer forskningsbasert kunnskap og praktiske erfaringer, sikrer et nødvendig samspill mellom teori og praksis. I boken utdypes sentrale didaktiske begrep som overveiende plasserer seg i en danningsteoretisk tradisjon.\\n\\nBoken er tilpasset barnehagelærerutdanningens ulike kunnskapsområder. Den retter seg mot forskere innen barnehage og didaktikk, lærerutdannere og barnehagelærere som skal lede flerfaglig pedagogisk arbeid i barnehagen.\\n\\nStig Broström er professor emeritus ved Danmarks Institut for Pædagogik og Uddannelse (DPU) ved Aarhus Universitet. Han er utdannet barnehagelærer, cand.pæd. og ph.d. i småbarnspedagogikk og har i en rekke år vært opptatt av og forsket på barnehagens pedagogikk og barns første år i skolen.\\n\\nTove Lafton er førsteamanuensis i barnehagepedagogikk ved OsloMet. Hun har lang erfaring fra arbeid i barnehage og universitet på ulike nivåer og har en ph.d. med fokus på personalets møter med nye teknologier i barnehagen. Hennes interesseområder er ledelse, refleksjon, barnehagefaglig profesjonsutvikling og sosiomaterielle perspektiver, samt digital teknologi og digitale praksiser i barnehagen.\\n\\nMari Ann Letnes er ph.d. og førsteamanuensis i pedagogikk ved Institutt for lærerutdanning, NTNU, og har i tillegg en 20 % stilling som IKT-leder ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning. Letnes har gjennomført flere forskningsprosjekter relatert til barns kreative arbeid og estetiske læringsprosesser i skole og barnehager samt barns og elevers bruk av digital teknologi i kreative prosjekter. Hun deltar i forskjellige europeiske forskningsprosjekter og forskningsnettverk. Hun har lang undervisningserfaring fra grunnskole og videregående skole i kunst og håndverk, samt fra undervisning ved Institutt for lærerutdanningen ved NTNU på bachelor- og masternivå.",[130,701],"1. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2022","f39ce0d3-eafd-410c-bfc3-7de8767e2dfb",[319],{"_193":164,"_194":164,"_195":8,"_196":164,"_197":8,"_198":8},[261],[151,1274],"recommended",[],"_type","allvit.curriculum.Course","curriculumName","Vår 2026","actionData","errors"]

.css-6cvwwr{margin:0;font-weight:500;font-size:18px;line-height:1.4;-webkit-text-decoration:none;text-decoration:none;font-family:Inter,sans-serif,-apple-system,BlinkMacSystemFont,"Segoe UI",Roboto,"Helvetica Neue",Arial;}Emne: BDFOR4550Ledelse av barns læring i et nærmiljøperspektiv

Emne: BDFOR4550
Ledelse av barns læring i et nærmiljøperspektiv