Stemmen er på mange måter svært moderne: Den er bærekraftig, miljøbevisst, individuell, fleksibel, mobil, kompatibel og demokratisk. Når vi synger, aktiverer vi alle dimensjoner ved mennesket. Sang skaper fellesskap, samhørighet og glede, den skaper identitet og gir oss tilhørighet. For at sang skal bli en ressurs gjennom livet – fra vugge til grav – er det viktig at alle barn møter sang i barnehagen.

Denne boka er skrevet til deg som er barnehagelærerstudent eller ansatt i barnehage. Boka vil gi deg kunnskap om temaer som stemmelek, sang og bevegelse, spontansang, språkutvikling, sang, sosiale fellesskap og inkludering, joik, sangstemmen som instrument, stemmebruk i ulike sjangre med mer. Du kan også lese om sangens kraft og muligheter. I tillegg vil du få en rekke praktiske tips til hvordan du kan bruke stemmen og sang i barnehagehverdagen. Ved å følge QR-kodene i boka får du tilgang til et stort digitalt ressursmateriale. Bokas mange kapitler knytter seg opp til Nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanning og Rammeplan for barnehagen. Forfatterne er alle eksperter på sine områder og er ansatt på ulike lærerutdanningsinstitusjoner.

",1,469,"2023-07-06T22:00:00Z",[134,185],"Nynorsk","note","1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2023","1d99e6cb-d79d-44f1-b645-e6790e111b93",278,"2023-07-07",2023,[193],"Gyldendal","thema_edu_no",[196],"Høyere utdanning / høgskole- og universitetsutdanning",[198,199],"Barnehagepedagogikk","Musikkteknikker, musikkveiledninger og musikkundervisning","Sangglede og stemmebruk i barnehagen","alternativeAllvitOptions",[203],{"_99":204,"_101":205},"9788205571020",{"_206":207,"_168":209,"_103":213,"_113":214,"_114":8,"_115":214,"_215":216,"_219":220,"_221":166,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":179,"_121":180,"_222":223,"_123":204,"_124":181,"_224":225,"_126":8,"_127":226,"_11":204,"_129":227,"_131":8,"_132":228,"_186":229,"_135":8,"_136":188,"_138":189,"_140":141,"_142":143,"_144":230,"_146":191,"_148":231,"_232":233,"_240":241,"_153":154,"_194":247,"_155":248,"_160":200,"_162":249},"accessibility_features",[208],"EPUB Tilgjengelighetsspesifikasjon 1.1",[210,211,212],{"_68":171,"_172":173},{"_68":175,"_172":173},{"_68":177,"_172":173},[105,106],true,"available_for_plans",[217,218],"forlag-gyldendal","forlagstilganggnf","available_text","I salg","based_on_id","drm","LCP","format","EPUB",325,"2023-07-02T22:00:00Z",[134,185],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2023","2023-07-03",[193],"rendition_flags",{"_234":214,"_235":214,"_236":8,"_237":214,"_238":214,"_239":8},"hasTOC","readyForRAG","hasAIIndexing","readyForAudio","hasPageNumbers","lastReadableConversionFailed","rental_options",[242],{"_243":244,"_245":246},"duration_months",6,"price",214,[196],[198,199],"Barnehagepedagogikk ebøker",{"_97":251},{"_99":252,"_101":253},"9780415881913",{"_123":252},{"_97":255,"_201":284},{"_99":256,"_101":257},"9788215027661",{"_168":258,"_103":265,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":266,"_121":267,"_123":256,"_124":181,"_126":8,"_127":268,"_11":256,"_129":269,"_131":8,"_132":270,"_135":8,"_136":271,"_138":272,"_140":273,"_142":274,"_144":275,"_146":276,"_148":277,"_153":154,"_194":279,"_155":280,"_160":283,"_162":198},[259,261,263],{"_68":260,"_172":173},"Frisch, Nina Scott",{"_68":262,"_172":173},"Letnes, Mari-Ann",{"_68":264,"_172":173},"Moe, Jørgen",[91,106],"«Boka om kunst og håndverk i barnehagen» er en grunnbok for kunnskapsområdet kunst, kultur og kreativitet i barnehagelærerutdanningen.\\n\\nBoka presenterer ulike relevante teorier om barns visuelle uttrykk, lek med materialer, skapende læreprosesser, samt møter med kunst og en visuell formkultur.\\n\\nBarnehagen har et viktig samfunnsoppdrag i barns danningsprosesser knyttet til lek, opplevelse, ferdigheter og læring innen aktiv bruk av all kulturskapt form. Kultur for, med og av barn i barnehagealder er utgangspunktet for bokas innhold og forfatternes behandling av relevant fagdidaktikk innenfor kunst og formkultur, materialer, redskaper, teknikker, farge, form og komposisjon.\\n\\nBoka består av tre deler:\\nI.\tFortid og nåtid - for å skape i morgen\\nII.\tBarns møter med materialer, redskaper og teknikker\\nIII.\tTegning, form, farge i egne skapende prosesser\\n\\nRedaktørene Nina Scott Frisch, Mari-Ann Letnes og Jørgen Moe har med seg bidragsyteren Vigdis Dagsdatter Øien.","
Boka presenterer ulike relevante teorier om barns visuelle uttrykk, lek med materialer, skapende læreprosesser, samt møter med kunst og en visuell formkultur.

Barnehagen har et viktig samfunnsoppdrag i barns danningsprosesser knyttet til lek, opplevelse, ferdigheter og læring innen aktiv bruk av all kulturskapt form. Kultur for, med og av barn i barnehagealder er utgangspunktet for bokas innhold og forfatternes behandling av relevant fagdidaktikk innenfor kunst og formkultur, materialer, redskaper, teknikker, farge, form og komposisjon.

Boka består av tre deler:
I.\tFortid og nåtid - for å skape i morgen
II.\tBarns møter med materialer, redskaper og teknikker
III.\tTegning, form, farge i egne skapende prosesser

Redaktørene Nina Scott Frisch, Mari-Ann Letnes og Jørgen Moe har med seg bidragsyteren Vigdis Dagsdatter Øien.]]>",579,"2018-08-21T22:00:00Z",[134],"20180126142550787",350,"Aschehoug & Co","0001","2018-08-22",2018,[278],"Universitetsforlaget",[196],[281,282],"Førskoler og barnehager","Kunstformer","Boka om kunst og håndverk i barnehagen",[285],{"_99":286,"_101":287},"9788215032764",{"_168":288,"_103":292,"_113":214,"_114":214,"_115":214,"_215":293,"_219":220,"_221":256,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":298,"_121":299,"_222":223,"_123":286,"_124":181,"_224":225,"_126":8,"_127":300,"_11":286,"_129":301,"_131":214,"_132":302,"_186":303,"_135":8,"_136":304,"_138":272,"_140":305,"_142":274,"_144":306,"_146":307,"_148":308,"_240":309,"_153":154,"_194":312,"_155":313,"_160":283,"_162":249},[289,290,291],{"_68":260,"_172":173},{"_68":262,"_172":173},{"_68":264,"_172":173},[105,106],[294,295,296,297],"aplus","aplusbeta","forlag-aschehoug","forlagstilganguf","«Boka om kunst og håndverk i barnehagen» er en grunnbok for kunnskapsområdet kunst, kultur og kreativitet i barnehagelærerutdanningen. Boka presenterer ulike relevante teorier om barns visuelle uttrykk, lek med materialer, skapende læreprosesser, samt møter med kunst og en visuell formkultur. Barnehagen har et viktig samfunnsoppdrag i barns danningsprosesser knyttet til lek, opplevelse, ferdigheter og læring innen aktiv bruk av all kulturskapt form. Kultur for, med og av barn i barnehagealder er utgangspunktet for bokas innhold og forfatternes behandling av relevant fagdidaktikk innenfor kunst og formkultur, materialer, redskaper, teknikker, farge, form og komposisjon. Boka består av tre deler: I. Fortid og nåtid - for å skape i morgen II. Barns møter med materialer, redskaper og teknikker III. Tegning, form, farge i egne skapende prosesser Redaktørene Nina Scott Frisch, Mari-Ann Letnes og Jørgen Moe har med seg bidragsyteren Vigdis Dagsdatter Øien.","«Boka om kunst og håndverk i barnehagen» er en grunnbok for kunnskapsområdet kunst, kultur og kreativitet i barnehagelærerutdanningen. Boka presenterer ulike relevante teorier om barns visuelle uttrykk, lek med materialer, skapende læreprosesser, samt møter med kunst og en visuell formkultur.

Barnehagen har et viktig samfunnsoppdrag i barns danningsprosesser knyttet til lek, opplevelse, ferdigheter og læring innen aktiv bruk av all kulturskapt form. Kultur for, med og av barn i barnehagealder er utgangspunktet for bokas innhold og forfatternes behandling av relevant fagdidaktikk innenfor kunst og formkultur, materialer, redskaper, teknikker, farge, form og komposisjon.

Boka består av tre deler:
I. Fortid og nåtid - for å skape i morgen
II. Barns møter med materialer, redskaper og teknikker
III. Tegning, form, farge i egne skapende prosesser

Redaktørene Nina Scott Frisch, Mari-Ann Letnes og Jørgen Moe har med seg bidragsyteren Vigdis Dagsdatter Øien.",419,"2019-06-29T22:00:00Z",[134],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2018","8dab8c39-9c5f-4e3b-b15e-d644895699d9","Aschehoug AS","2019-06-30",2019,[278],[310],{"_243":244,"_245":311},247,[196],[198,282],{"_97":315},{"_99":316,"_101":317},"9788245022414",{"_168":318,"_103":321,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":322,"_123":316,"_124":181,"_126":8,"_127":323,"_11":316,"_129":324,"_131":8,"_132":325,"_135":8,"_136":326,"_138":327,"_140":328,"_142":329,"_144":330,"_146":307,"_148":331,"_153":154,"_194":333,"_155":334,"_160":336,"_162":198},[319],{"_68":320,"_172":173},"Schei, Tiri Bergesen",[91,105,106],"Leken og modig må den være som skal legge til rette for musikkaktiviteter i barnehagen. Tryggheten må være der. Stemmen må virke, gitargrep sitte, små mennesker må sees og høres, anledninger må gripes. Hva er det vi gjør når det flyter bra, og vi kjenner på den gode musikalske dialogen med barna?\\n\\nDe greske filosofene kalte det praktisk klokskap, den kunnskapen som utøves av gode ledere i menneskelig samspill. Det handler om å forstå sin rolle, skape muligheter, og gjøre andre sterke. Øving, erfaring og refleksjon er nødvendig. I denne forskningsantologien løfter vi frem musikkpraktisk klokskap som en fellesnevner for skapende musikkpraksis i barnehagen.\\n\\nTiri Bergesen Schei er professor i musikkpedagogikk ved Høgskulen på Vestlandet.",489,"2019-08-13T22:00:00Z",[134,185],"20190809132838239",169,"Vigmostad & Bjørke AS","0522","2019-08-14",[332],"Fagbokforlaget",[196],[281,158,335],"Undervisningsmetodikk og retningslinjer for utdanning","Musikkpraktisk klokskap : i arbeid med barnehagebarn",{"_97":338,"_201":363},{"_99":339,"_101":340},"9788245037050",{"_103":341,"_108":342,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":352,"_123":339,"_124":181,"_126":8,"_127":353,"_11":339,"_129":354,"_131":8,"_132":355,"_135":8,"_136":356,"_138":357,"_140":328,"_142":329,"_144":358,"_146":359,"_148":360,"_153":154,"_155":361,"_160":362,"_162":198},[91],[343,346,349],{"_11":344,"_68":345},"750063","Djupvik, Barbro",{"_11":347,"_68":348},"684739","Hopperstad, Marit Holm",{"_11":350,"_68":351},"686568","Hovik, Lise","Å ha et prosjekt på gang handler om å arbeide med noe som man er nysgjerrig på, vil fordype seg i, utforske, dykke ned i og la seg oppsluke av. Prosjektarbeid krever innsats, kreativitet og engasjement fra personalets side, men drivkraften i prosjektarbeidet ligger hos barna. Det er deres nysgjerrighet, det de får lyst til å undersøke, granske, lære mer om og ha det moro med, som er motoren. Det er dette personalet må gå inn for å oppdage, forstå og la seg påvirke av.\\nDenne boka handler om kunstpedagogisk prosjektarbeid - prosjektarbeid der kunst brukes for å utvikle spennende og kreative pedagogiske prosesser i barnehagehverdagen. For å gjøre innholdet praksisnært og levende, presenterer forfatterne eksempler på konkrete prosjekter i barnehagen med barnehagelærere som fortellere. Eksemplene viser hvordan man kan bruke ulike innganger til et kunstpedagogisk prosjektarbeid.\\nDet finnes ikke noe oppskrift på hvordan et prosjektarbeid kan utformes. Det betyr ikke at man ikke kan lære av hverandres praksiser og erfaringer. Målet er at boka kan fremme nye tanker og refleksjon over egen praksis. Den kan gjerne brukes som grunnlag for diskusjon i personalgruppa. Mest av alt er innholdet ment å inspirere til kunstpedagogiske prosjekter i egen barnehage, i samspill med akkurat de barna du og kollegaene dine har ansvar for.",249,"2022-11-01T23:00:00Z",[134],"20220905125252582",100,"2022-11-02",2022,[332],[281],"Prosjekt på gang! : kunstpedagogisk prosjektarbeid i barnehagen",[364],{"_99":365,"_101":366},"9788245048438",{"_103":367,"_108":368,"_113":214,"_114":8,"_115":214,"_215":372,"_219":220,"_221":339,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":375,"_222":376,"_123":365,"_124":181,"_224":225,"_126":8,"_127":377,"_11":365,"_131":8,"_132":378,"_186":229,"_135":8,"_136":379,"_138":357,"_140":380,"_142":329,"_144":381,"_146":191,"_148":382,"_232":383,"_153":154,"_155":384,"_160":362,"_162":249},[105],[369,370,371],{"_11":344,"_68":345},{"_11":347,"_68":348},{"_11":350,"_68":351},[373,374],"forlag-fagbokforlaget","forlagstilgangfbf","Å ha et prosjekt på gang handler om å arbeide med noe som man er nysgjerrig på, vil fordype seg i, utforske, dykke ned i og la seg oppsluke av. Prosjektarbeid krever innsats, kreativitet og engasjement fra personalets side, men drivkraften i prosjektarbeidet ligger hos barna. Det er deres nysgjerrighet, det de får lyst til å undersøke, granske, lære mer om og ha det moro med, som er motoren. Det er dette personalet må gå inn for å oppdage, forstå og la seg påvirke av.\\n\\nDenne boka handler om kunstpedagogisk prosjektarbeid – prosjektarbeid der kunst brukes for å utvikle spennende og kreative pedagogiske prosesser i barnehagehverdagen. For å gjøre innholdet praksisnært og levende, presenterer forfatterne eksempler på konkrete prosjekter i barnehagen med barnehagelærere som fortellere. Eksemplene viser hvordan man kan bruke ulike innganger til et kunstpedagogisk prosjektarbeid.\\n\\nDet finnes ikke noe oppskrift på hvordan et prosjektarbeid kan utformes. Det betyr ikke at man ikke kan lære av hverandres praksiser og erfaringer. Målet er at boka kan fremme nye tanker og refleksjon over egen praksis. Den kan gjerne brukes som grunnlag for diskusjon i personalgruppa. Mest av alt er innholdet ment å inspirere til kunstpedagogiske prosjekter i egen barnehage, i samspill med akkurat de barna du og kollegaene dine har ansvar for.","SDRM",209,[134],"4c00a683-d305-4cac-aa89-de8e70dccdbd","Vigmostad & Bjørke","2023-09-26",[332],{"_234":214,"_235":214,"_236":8,"_237":214,"_238":8,"_239":8},[198],{"_97":386},{"_99":387,"_101":388},"9788202258405",{"_103":389,"_108":390,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":400,"_121":401,"_123":387,"_124":181,"_126":8,"_127":402,"_11":387,"_129":403,"_131":8,"_132":404,"_135":8,"_136":405,"_138":406,"_140":407,"_142":408,"_144":409,"_146":410,"_148":411,"_153":154,"_155":413,"_160":414,"_162":198},[91],[391,394,397],{"_11":392,"_68":393},"24087","Hernes, Leif",{"_11":395,"_68":396},"703896","Os, Ellen",{"_11":398,"_68":399},"40236","Selmer-Olsen, Ivar","«Med kjærlighet til publikum» er en bok om kunst for små barn mellom 0 og 3 år. Boka handler like mye om små barn som møter kunst som om kunsten og kunstneren som skaper den. Forfatteren er primært opptatt av kunst som opplevelse og ikke av at barn skal lære om kunst eller noe gjennom kunst.\\n\\nBakgrunnen for å skrive denne boka har forfatterne fått ved å lede forskningsprossjektene «Klangfugl - kunst for de minste» og «Glitterbird - Art for the Very Young» mellom 1998 og 2006. I disse prosjektene har de innhentet erfaringer og kunnskaper om å skape og formidle kunst til barn under tre år i et nært samarbeid med kunstnere i inn- og utland.\\n\\nI begynnelsen av disse prosjektene fikk de mange spørsmål av typen «er det virkelig mulig å formidle kunst til barn under tre år?» og «er så små barn i stand til å ha glede av kunstopplevelser?». Etter at prosjektene var ferdige og de hadde gjort en rekke svært positive erfaringer med å skape kunst for så små barn, stilles ikke spørsmålene like ofte. For de entydige erfaringene fra prosjektene er at ja, små barn har glede av kunst, særlig hvis kunstneren har tonet seg inn mot barnet og forholdene ellers er lagt til rette for barnets opplevelse. Boka handler derfor om hvordan kunstnere kan møte barna med sin kunst, og hvordan de voksne som følger barna, kan legge til rette for en flott kunstopplevelse. For også små barn er kompetente kunstkonsumenter og har nå blitt en legitim og inspirerende målgruppe for mange kunstnere.\\n\\nBoka passer for alle som arbeider med små barn, og for kunstnere som ønsker å se små barn som målgruppe for sin kunst."," er en bok om kunst for små barn mellom 0 og 3 år. Boka handler like mye om små barn som møter kunst som om kunsten og kunstneren som skaper den. Forfatteren er primært opptatt av kunst som opplevelse og ikke av at barn skal lære om kunst eller noe gjennom kunst. \nBakgrunnen for å skrive denne boka har forfatterne fått ved å lede forskningsprossjektene «Klangfugl - kunst for de minste» og «Glitterbird - Art for the Very Young» mellom 1998 og 2006. I disse prosjektene har de innhentet erfaringer og kunnskaper om å skape og formidle kunst til barn under tre år i et nært samarbeid med kunstnere i inn- og utland. \nI begynnelsen av disse prosjektene fikk de mange spørsmål av typen «er det virkelig mulig å formidle kunst til barn under tre år?» og «er så små barn i stand til å ha glede av kunstopplevelser?». Etter at prosjektene var ferdige og de hadde gjort en rekke svært positive erfaringer med å skape kunst for så små barn, stilles ikke spørsmålene like ofte. For de entydige erfaringene fra prosjektene er at ja, små barn har glede av kunst, særlig hvis kunstneren har tonet seg inn mot barnet og forholdene ellers er lagt til rette for barnets opplevelse. Boka handler derfor om hvordan kunstnere kan møte barna med sin kunst, og hvordan de voksne som følger barna, kan legge til rette for en flott kunstopplevelse. For også små barn er kompetente kunstkonsumenter og har nå blitt en legitim og inspirerende målgruppe for mange kunstnere.\nBoka passer for alle som arbeider med små barn, og for kunstnere som ønsker å se små barn som målgruppe for sin kunst.]]>",529,"2010-08-04T22:00:00Z",[134],"20100825141504_maiken",189,"Cappelen Damm AS","0008","2010-08-05",2010,[412],"Cappelen Damm akademisk",[281],"Med kjærlighet til publikum : kunst for barn under tre år",{"_97":416},{"_99":417,"_101":418},"9788741261133",{"_123":417},{"_97":420},{"_99":421,"_101":422},"9788215009575",{"_168":423,"_103":427,"_108":428,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":435,"_121":436,"_123":421,"_124":181,"_126":8,"_127":437,"_11":421,"_131":8,"_132":438,"_186":439,"_135":8,"_136":440,"_138":441,"_140":273,"_142":274,"_146":442,"_148":443,"_153":154,"_155":444,"_160":445,"_162":198},[424],{"_68":425,"_172":426},"Manger, Astrid","Oversetter",[91],[429,432],{"_11":430,"_68":431},"690235","Åberg, Ann",{"_11":433,"_68":434},"741133","Lenz Taguchi, Hillevi","Dette er en bok man vil kjenne seg igjen i, og en bok alle i barnehagen kan lese. Den handler om det daglige arbeidet og viser hvordan en både kan ivareta det enkelte barns interesser, kompetanse og væremåte, samtidig som en hele tiden har fokus på det verdifulle samarbeidet barna i mellom.\\n\\nArbeid med pedagogisk dokumentasjon åpner for en ny og annerledes forståelse av barn og barns vei til kunnskap. Boka har inspirerende eksempler fra barnehagehverdagen. Kombinert med teoretiske perspektiver til alle spørsmålsformuleringene, gir det en praksisnær bok. De pedagogiske og filosofiske tankene som ligger bak stammer fra barnehagene i Reggio Emilia i Italia.\\n\\n«En av de viktigste bøkene som er skrevet om læring, samspill og dialog mellom barn og voksne i dagens barnehage.»\\nAstrid Manger, virksomhetsleder for kommunale barnehager i Notodden kommune","
Arbeid med pedagogisk dokumentasjon åpner for en ny og annerledes forståelse av barn og barns vei til kunnskap. Boka har inspirerende eksempler fra barnehagehverdagen. Kombinert med teoretiske perspektiver til alle spørsmålsformuleringene, gir det en praksisnær bok. De pedagogiske og filosofiske tankene som ligger bak stammer fra barnehagene i Reggio Emilia i Italia.

«En av de viktigste bøkene som er skrevet om læring, samspill og dialog mellom barn og voksne i dagens barnehage.»
Astrid Manger, virksomhetsleder for kommunale barnehager i Notodden kommune]]>",559,[134],"Forord av Astrid Manger","20060615132314_liv",154,2006,[278],[281],"Lyttende pedagogikk : etikk og demokrati i pedagogisk arbeid",{"_97":447,"_201":470},{"_99":448,"_101":449},"9788215022376",{"_103":450,"_108":452,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":456,"_121":457,"_123":448,"_124":458,"_126":8,"_127":459,"_11":448,"_129":460,"_131":8,"_132":461,"_135":8,"_136":462,"_138":463,"_140":273,"_142":274,"_144":464,"_146":465,"_148":466,"_153":154,"_155":467,"_160":469,"_162":158},[106,451],"Psykologi",[453],{"_11":454,"_68":455},"38781","Ruud, Even","Musikk berører oss på mange måter, som uttrykk både for følelser og tilhørighet. Vi omtaler gjerne musikken vi hører på som «vår musikk», enten den består av digitale spillelister, en vinylsamling eller en bunke med CD-er. Musikken gir ofte uttrykk for dypere lag i oss selv. Musikk er identitet.\\n«Musikk og identitet» kom ut for første gang i 1997 og har nærmest blitt en klassiker på sitt felt i Norge. Denne utgaven er oppdatert og utvidet, med hensyn til eksempler, teori, faglige perspektiver og teknologisk utvikling.\\n\\nI en tid der musikk spiller en stadig viktigere rolle i samfunnet og i folks hverdagsliv, blir den også et mer sentralt element i opplevelsen av egen identitet, en måte å fortelle om ens eget liv på. Forfatteren tar utgangspunkt i et materiale der en rekke mennesker forteller om sine små og store musikkopplevelser, og gir også en skisse av sin egen musikalske selvbiografi. Basert på nyere forskning viser han hvordan musikk i dag utgjør et viktig element når folk skal konstruere egne livsfortellinger.\\n\\n« (...) dette en svært kunnskapsrik bok som bør leses av alle som har noen slags befatning med kultur (langt utenfor musikkfeltet). Boken har som tittelen tilsier sin oppgave i å belyse musikk og dets betydning som identitetsbærer. Her kan man lett flytte perspektivet utover resten av kulturfeltet i stor grad, slik at de som har nytte og glede av boken er mye større enn man får inntrykk av ved første øyekast.»\\nTore Stemland i Musikk fra Norge","«Musikk og identitet» kom ut for første gang i 1997 og har nærmest blitt en klassiker på sitt felt i Norge. Denne utgaven er oppdatert og utvidet, med hensyn til eksempler, teori, faglige perspektiver og teknologisk utvikling.

I en tid der musikk spiller en stadig viktigere rolle i samfunnet og i folks hverdagsliv, blir den også et mer sentralt element i opplevelsen av egen identitet, en måte å fortelle om ens eget liv på. Forfatteren tar utgangspunkt i et materiale der en rekke mennesker forteller om sine små og store musikkopplevelser, og gir også en skisse av sin egen musikalske selvbiografi. Basert på nyere forskning viser han hvordan musikk i dag utgjør et viktig element når folk skal konstruere egne livsfortellinger.

« (...) dette en svært kunnskapsrik bok som bør leses av alle som har noen slags befatning med kultur (langt utenfor musikkfeltet). Boken har som tittelen tilsier sin oppgave i å belyse musikk og dets betydning som identitetsbærer. Her kan man lett flytte perspektivet utover resten av kulturfeltet i stor grad, slik at de som har nytte og glede av boken er mye større enn man får inntrykk av ved første øyekast.»
Tore Stemland i Musikk fra Norge]]>",2,449,"2013-09-30T22:00:00Z",[134],"142211828",300,"2013-10-01",2013,[278],[158,468],"Psykologi: jeget, identitet, personlighet","Musikk og identitet",[471],{"_99":472,"_101":473},"9788215073996",{"_206":474,"_103":476,"_108":477,"_113":214,"_114":214,"_115":214,"_215":479,"_219":220,"_221":448,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":480,"_121":481,"_222":223,"_123":472,"_124":181,"_224":225,"_126":8,"_127":482,"_11":472,"_129":483,"_131":214,"_132":484,"_186":485,"_135":8,"_136":486,"_138":463,"_140":305,"_142":274,"_144":487,"_146":488,"_148":489,"_232":490,"_240":491,"_153":154,"_194":494,"_155":495,"_160":469,"_162":496},[475],"WCAG v2.1",[106,451],[478],{"_11":454,"_68":455},[294,295,296,297],"Musikk berører oss på mange måter, som uttrykk både for følelser og tilhørighet. Vi omtaler gjerne musikken vi hører på som «vår musikk», enten den består av digitale spillelister, en vinylsamling eller en bunke med CD-er. Musikken gir ofte uttrykk for dypere lag i oss selv. Musikk er identitet. «Musikk og identitet» kom ut for første gang i 1997 og har nærmest blitt en klassiker på sitt felt i Norge. Denne utgaven er oppdatert og utvidet, med hensyn til eksempler, teori, faglige perspektiver og teknologisk utvikling. I en tid der musikk spiller en stadig viktigere rolle i samfunnet og i folks hverdagsliv, blir den også et mer sentralt element i opplevelsen av egen identitet, en måte å fortelle om ens eget liv på. Forfatteren tar utgangspunkt i et materiale der en rekke mennesker forteller om sine små og store musikkopplevelser, og gir også en skisse av sin egen musikalske selvbiografi. Basert på nyere forskning viser han hvordan musikk i dag utgjør et viktig element når folk skal konstruere egne livsfortellinger. « (...) dette en svært kunnskapsrik bok som bør leses av alle som har noen slags befatning med kultur (langt utenfor musikkfeltet). Boken har som tittelen tilsier sin oppgave i å belyse musikk og dets betydning som identitetsbærer. Her kan man lett flytte perspektivet utover resten av kulturfeltet i stor grad, slik at de som har nytte og glede av boken er mye større enn man får inntrykk av ved første øyekast.» Tore Stemland i Musikk fra Norge","Musikk berører oss på mange måter, som uttrykk både for følelser og tilhørighet. Vi omtaler gjerne musikken vi hører på som «vår musikk», enten den består av digitale spillelister, en vinylsamling eller en bunke med CD-er. Musikken gir ofte uttrykk for dypere lag i oss selv. Musikk er identitet.

«Musikk og identitet» kom ut for første gang i 1997 og har nærmest blitt en klassiker på sitt felt i Norge. Denne utgaven er oppdatert og utvidet, med hensyn til eksempler, teori, faglige perspektiver og teknologisk utvikling.

I en tid der musikk spiller en stadig viktigere rolle i samfunnet og i folks hverdagsliv, blir den også et mer sentralt element i opplevelsen av egen identitet, en måte å fortelle om ens eget liv på. Forfatteren tar utgangspunkt i et materiale der en rekke mennesker forteller om sine små og store musikkopplevelser, og gir også en skisse av sin egen musikalske selvbiografi. Basert på nyere forskning viser han hvordan musikk i dag utgjør et viktig element når folk skal konstruere egne livsfortellinger.

« (...) dette en svært kunnskapsrik bok som bør leses av alle som har noen slags befatning med kultur (langt utenfor musikkfeltet). Boken har som tittelen tilsier sin oppgave i å belyse musikk og dets betydning som identitetsbærer. Her kan man lett flytte perspektivet utover resten av kulturfeltet i stor grad, slik at de som har nytte og glede av boken er mye større enn man får inntrykk av ved første øyekast.»
Tore Stemland i Musikk fra Norge",359,"2025-01-06T23:00:00Z",[134],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2013","284233dd-5af9-43ca-983a-2ab0d5cf439d","2025-01-07",2025,[278],{"_234":214,"_235":214,"_236":214,"_237":214,"_238":214,"_239":8},[492],{"_243":244,"_245":493},223,[196],[158,468],"Musikk ebøker",{"_97":498},{"_99":499,"_101":500},"9788202471255",{"_103":501,"_108":502,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":506,"_121":507,"_123":499,"_124":181,"_126":8,"_127":437,"_11":499,"_129":508,"_131":8,"_132":509,"_186":510,"_135":8,"_136":511,"_138":512,"_140":407,"_142":408,"_144":513,"_146":514,"_148":515,"_153":154,"_516":517,"_194":521,"_155":522,"_160":523,"_162":198},[91],[503],{"_11":504,"_68":505},"22011","Guss, Faith Gabrielle","I Barnekulturens iscenesettelser II: Dramaturgiske spiraler skriver Faith Gabrielle Guss om en måte å tilnærme seg kunstnerisk form i drama- og teaterpraksis for og med barn i barnehage- og grunnskolealder: Hvordan kan vi skape et dialogisk fellesskap med barn med en estetisk kraft som ligner den barna skaper for seg selv i dramatisk lek/lekedrama? I denne boken bygger Guss videre på sin første bok i serien, Barnekulturens iscenesettelser 1: Lekens dynamiske verdener.\\n\\nI boken retter hun fokuset på dramaturgisk komposisjon og muligheten for berikende spiralvirkninger mellom lek, teaterkunst og annen dramapraksis. Dette gjør hun ved å sammenligne spontant skapte dramaturgiske strukturer i barns lekedrama og nyskapende scenekunst.\\n\\nMed inspirasjon fra dramaturgien i et lekedrama og et performanceteater, forestiller Guss seg et dramaturgisk stillas som impuls til en «devising»-prosess for dramatisk spill for og med barn. Hun avrunder boken med en skisse over egen undervisningspraksis.\\n\\nI boken finnes det 30 QR-koder. Skann koden med mobiltelefonen og du får adgang til mange filmsnutter av eksempler som Guss beskriver.\\n\\nBoken har også en tilhørende nettside. Tilgang til denne gis via kode-i-bok: Koden som følger med boken utløses på cda.no og gir tilgang til nettstedet.","Barnekulturens iscenesettelser II: Dramaturgiske spiraler skriver Faith Gabrielle Guss om en måte å tilnærme seg kunstnerisk form i drama- og teaterpraksis for og med barn i barnehage- og grunnskolealder: Hvordan kan vi skape et dialogisk fellesskap med barn med en estetisk kraft som ligner den barna skaper for seg selv i dramatisk lek/lekedrama? I denne boken bygger Guss videre på sin første bok i serien, Barnekulturens iscenesettelser 1: Lekens dynamiske verdener.\nI boken retter hun fokuset på dramaturgisk komposisjon og muligheten for berikende spiralvirkninger mellom lek, teaterkunst og annen dramapraksis. Dette gjør hun ved å sammenligne spontant skapte dramaturgiske strukturer i barns lekedrama og nyskapende scenekunst.\nMed inspirasjon fra dramaturgien i et lekedrama og et performanceteater, forestiller Guss seg et dramaturgisk stillas som impuls til en «devising»-prosess for dramatisk spill for og med barn. Hun avrunder boken med en skisse over egen undervisningspraksis.\nI boken finnes det 30 QR-koder. Skann koden med mobiltelefonen og du får adgang til mange filmsnutter av eksempler som Guss beskriver.\nBoken har også en tilhørende nettside. Tilgang til denne gis via kode-i-bok: Koden som følger med boken utløses på cda.no og gir tilgang til nettstedet.]]>","2017-05-19T22:00:00Z",[134],"På omslaget: Med e-nøkkel til læringsressurs","20170523150602426",248,"2017-05-20",2017,[412],"series",[518],{"_11":519,"_68":520},"20150121100357644","Barnekulturens iscenesettelser",[196],[281],"Barnekulturens iscenesettelser II : dramaturgiske spiraler",{"_97":525,"_201":542},{"_99":526,"_101":527},"9788215028835",{"_168":528,"_103":531,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":532,"_121":533,"_123":526,"_124":181,"_126":8,"_127":300,"_11":526,"_129":534,"_131":8,"_132":535,"_135":8,"_136":536,"_138":493,"_140":273,"_142":274,"_144":537,"_146":276,"_148":538,"_153":154,"_194":539,"_155":540,"_160":541,"_162":163},[529],{"_68":530,"_172":173},"Kibsgaard, Sonja",[91],"Forfatterne av «Veier til språk i barnehagen» har en helhetlig tilnærming til språklæring. Boka tar for seg verbalspråk, kroppsspråk, sang, musikk, bevegelse og bruk av litteratur som mulige veier til språktilegnelse hos barn.\\n\\nBarnehagepersonalets rolle i barnets språklæring står sentralt i boka, samtidig løftes barnas egen kompetanse frem. Barna er språklige forbilder og viktige kommunikasjonspartnere for hverandre. I barnehagen, så vel som i barnehagelærerutdanningen, stilles det spesielt krav om økt kompetanse relatert til barns språktilegnelse.\\n\\nI denne boka kommer ulike læringsperspektiver til uttrykk. Enkelte kapittelforfattere konsentrerer seg eksplisitt om språket som sådan, mens andre ser samhandling i uformelle situasjoner som viktige forutsetninger for språktilegnelse. Kapitlene omhandler både første- og andrespråkslæring. Boka er tverrfaglig og retter seg mot ulike kunnskapsområder i barnehagelærerutdanningen og ulike fagområder i den nye rammeplanen.","
Barnehagepersonalets rolle i barnets språklæring står sentralt i boka, samtidig løftes barnas egen kompetanse frem. Barna er språklige forbilder og viktige kommunikasjonspartnere for hverandre. I barnehagen, så vel som i barnehagelærerutdanningen, stilles det spesielt krav om økt kompetanse relatert til barns språktilegnelse.

I denne boka kommer ulike læringsperspektiver til uttrykk. Enkelte kapittelforfattere konsentrerer seg eksplisitt om språket som sådan, mens andre ser samhandling i uformelle situasjoner som viktige forutsetninger for språktilegnelse. Kapitlene omhandler både første- og andrespråkslæring. Boka er tverrfaglig og retter seg mot ulike kunnskapsområder i barnehagelærerutdanningen og ulike fagområder i den nye rammeplanen.]]>","2018-04-05T22:00:00Z",[134,185],"20180410133710752","2018-04-06",[278],[196],[281],"Veier til språk : i barnehagen",[543],{"_99":544,"_101":545},"9788215032641",{"_168":546,"_103":548,"_113":214,"_114":8,"_115":214,"_215":549,"_219":220,"_221":526,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":550,"_121":551,"_222":223,"_123":544,"_124":181,"_224":225,"_126":8,"_127":552,"_11":544,"_129":301,"_131":214,"_132":553,"_186":303,"_135":8,"_136":554,"_138":493,"_140":305,"_142":274,"_144":306,"_146":307,"_148":555,"_232":556,"_240":557,"_153":154,"_194":560,"_155":561,"_160":541,"_162":562},[547],{"_68":530,"_172":173},[105],[294,295,296,297],"Forfatterne av «Veier til språk i barnehagen» har en helhetlig tilnærming til språklæring. Boka tar for seg verbalspråk, kroppsspråk, sang, musikk, bevegelse og bruk av litteratur som mulige veier til språktilegnelse hos barn. Barnehagepersonalets rolle i barnets språklæring står sentralt i boka, samtidig løftes barnas egen kompetanse frem. Barna er språklige forbilder og viktige kommunikasjonspartnere for hverandre. I barnehagen, så vel som i barnehagelærerutdanningen, stilles det spesielt krav om økt kompetanse relatert til barns språktilegnelse. I denne boka kommer ulike læringsperspektiver til uttrykk. Enkelte kapittelforfattere konsentrerer seg eksplisitt om språket som sådan, mens andre ser samhandling i uformelle situasjoner som viktige forutsetningen for språktilegnelse. Kapitlene omhandler både første- og andrespråkslæring. Boka er tverrfaglig og retter seg mot ulike kunnskapsområder i barnehagelærerutdanningen og ulike fagområder i den nye rammeplanen. Sonja Kibsgaard har med seg bidragsyterne Anne Berg, Kathrine Bjørgen, Cecilie Dyrkorn Fodstad, Sunniva Hovde, Olaf Husby, Marit Kanstad, Nora Bilalovic Kulset, Silje Neraas, Ingvild Olaussen, Monica Seland, Thomas Moser og Rune Storli. «Spørsmålet er hvordan barnehagelærere kan finne veier til språk i de daglige oppgavene. Som innsiktsfulle veivisere setter forfatterne leseren på sporet.» Ingeborg Tveter Thoresen i Første steg nr. 3, 2018.","Forfatterne av «Veier til språk i barnehagen» har en helhetlig tilnærming til språklæring. Boka tar for seg verbalspråk, kroppsspråk, sang, musikk, bevegelse og bruk av litteratur som mulige veier til språktilegnelse hos barn. Barnehagepersonalets rolle i barnets språklæring står sentralt i boka, samtidig løftes barnas egen kompetanse frem. Barna er språklige forbilder og viktige kommunikasjonspartnere for hverandre.

I barnehagen, så vel som i barnehagelærerutdanningen, stilles det spesielt krav om økt kompetanse relatert til barns språktilegnelse. I denne boka kommer ulike læringsperspektiver til uttrykk. Enkelte kapittelforfattere konsentrerer seg eksplisitt om språket som sådan, mens andre ser samhandling i uformelle situasjoner som viktige forutsetningen for språktilegnelse. Kapitlene omhandler både første- og andrespråkslæring. Boka er tverrfaglig og retter seg mot ulike kunnskapsområder i barnehagelærerutdanningen og ulike fagområder i den nye rammeplanen.

Sonja Kibsgaard har med seg bidragsyterne Anne Berg, Kathrine Bjørgen, Cecilie Dyrkorn Fodstad, Sunniva Hovde, Olaf Husby, Marit Kanstad, Nora Bilalovic Kulset, Silje Neraas, Ingvild Olaussen, Monica Seland, Thomas Moser og Rune Storli.

«Spørsmålet er hvordan barnehagelærere kan finne veier til språk i de daglige oppgavene. Som innsiktsfulle veivisere setter forfatterne leseren på sporet.»
Ingeborg Tveter Thoresen i Første steg nr. 3, 2018.",329,[134,185],"efe9c806-ef11-476f-bb3d-be6013fc252c",[278],{"_234":214,"_235":214,"_236":8,"_237":214,"_238":214,"_239":8},[558],{"_243":244,"_245":559},198,[196],[198],"Generell pedagogikk ebøker",{"_97":564},{"_99":565,"_101":566},"9788245011265",{"_168":567,"_103":576,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":577,"_123":565,"_124":181,"_126":8,"_127":437,"_11":565,"_129":578,"_131":8,"_132":579,"_135":8,"_136":580,"_138":581,"_140":328,"_142":329,"_144":582,"_146":583,"_148":584,"_153":154,"_155":585,"_160":586,"_162":198},[568,570,572,574],{"_68":569,"_172":173},"Krogstad, Atle",{"_68":571,"_172":173},"Hansen, Geir K.",{"_68":573,"_172":173},"Høyland, Karin",{"_68":575,"_172":173},"Moser, Thomas",[91],"Barnehagens arkitektur og fysiske miljø har betydning for den pedagogiske virksomheten. Boken belyser hva som fremmer gode fysiske rammer for lek, læring, omsorg og danning. Den inneholder både forskningsbaserte og praktisk orienterte bidrag om betydningen av steder og rom i barnehagen. Målgruppe er førskolelærer- og arkitektstudenter, pedagogisk personale, arkitekter, byggherrer, forvaltere og alle som har interesse for barnehagerommets utvikling og muligheter. Redaktører er Atle Krogstad, førsteamanuensis, Dronning Mauds Minne Høgskolen, førsteamanuensis Geir K. Hansen, Fakultet for arkitektur og billedkunst, NTNU, førsteamanuensis og seniorforsker Karin Høyland, Fakultet for arkitektur og billedkunst, NTNU / SINTEF Byggforsk, og Thomas Moser, professor ved Høgskolen i Vestfold (Barnehagesenteret). OMTALE «For å utvikle barnehagens fysiske miljø trengs det mer kunnskap om hvordan arkitektur og pedagogikk kan samspille slik at de kan bidra til å fremme barnehagens pedagogiske mål. Denne boka kan gi oss noen tankevekkere i forhold til akkurat dette (...)» Berit Johansen i Pedagogisk bokorm 4/2012 «Vi får innsikt i verdifulle tanker rundt temaet, og dermed god mulighet til å reflektere over hvordan vi selv ønsker å bruke rommene på en støttende måte. (...) Les og bli inspirert, og få rommene i barnehagen til å jobbe med dere!» Grethe Sivertsen i Første steg 2/2012","2012-02-15T23:00:00Z",[134],"20120328103100_heidi",309,"2012-02-16",2012,[332],[281],"Rom for barnehage : flerfaglige perspektiver på barnehagens fysiske miljø",{"_97":588,"_201":616},{"_99":589,"_101":590},"9788202569563",{"_168":591,"_103":596,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":597,"_121":598,"_123":589,"_124":181,"_126":8,"_127":599,"_11":589,"_129":600,"_131":8,"_132":601,"_135":8,"_136":605,"_138":606,"_140":407,"_142":408,"_144":607,"_146":514,"_148":608,"_153":154,"_516":609,"_194":613,"_155":614,"_160":615,"_162":198},[592,594],{"_68":593,"_172":173},"Øksnes, Maria",{"_68":595,"_172":173},"Hangaard Rasmussen, Torben",[91],"Barns lek er kanskje det mest omdiskuterte temaet i barnehagepedagogikken.\\n\\nI Lek presenterer nordiske forskere ny kunnskap om barns lek. Artiklene i denne fagfellevurderte vitenskapelige antologien er et bidrag til den pågående utviklingen av ny innsikt i hvordan vi kan forstå barns lek. Forskningen springer ut av forskjellige forskningstradisjoner innenfor samfunnsvitenskap og humaniora. Artiklene har relevans som aktuell forskning for profesjonelt arbeid med barn. Forskerne drøfter blant annet tema som:\\n\\nLekens evolusjon og epigenetikk Lekens fenomenologi Lek som borderlinefenomen Barns spontane lek Barnehagens lekeplass Lekens egenverdi og nytteverdi Artiklene i boka bidrar med ny kunnskap som gir utdypet forståelse for barns lek innenfor institusjonelle rammer.\\nBidragsytere i denne boken er: Maria Øksnes og Torben Hangaard Rasmussen (red), Kjetil Steinsholt, Dion Sommer, Kristin Danielsen Wolf, Einar Sundsdal og Hanne Verum Sørensen. Intervju med Wendy Russell.","Lek presenterer nordiske forskere ny kunnskap om barns lek. Artiklene i denne fagfellevurderte vitenskapelige antologien er et bidrag til den pågående utviklingen av ny innsikt i hvordan vi kan forstå barns lek. Forskningen springer ut av forskjellige forskningstradisjoner innenfor samfunnsvitenskap og humaniora. Artiklene har relevans som aktuell forskning for profesjonelt arbeid med barn. Forskerne drøfter blant annet tema som:\nLekens evolusjon og epigenetikkLekens fenomenologiLek som borderlinefenomenBarns spontane lekBarnehagens lekeplassLekens egenverdi og nytteverdiArtiklene i boka bidrar med ny kunnskap som gir utdypet forståelse for barns lek innenfor institusjonelle rammer.\nBidragsytere i denne boken er: Maria Øksnes og Torben Hangaard Rasmussen (red), Kjetil Steinsholt, Dion Sommer, Kristin Danielsen Wolf, Einar Sundsdal og Hanne Verum Sørensen. Intervju med Wendy Russell. ]]>",459,"2017-10-30T23:00:00Z",[602,134,603,604],"Flerspråklig","Engelsk","Dansk","20171109191944141",174,"2017-10-31",[412],[610],{"_11":611,"_68":612},"20150910144645831","Barndom i barnehagen",[196],[281],"Lek",[617],{"_99":618,"_101":619},"9788202628109",{"_168":620,"_103":623,"_113":214,"_114":8,"_115":214,"_215":624,"_219":220,"_221":589,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":627,"_121":628,"_222":223,"_123":618,"_124":181,"_224":629,"_126":8,"_127":630,"_11":618,"_129":631,"_131":214,"_132":632,"_186":633,"_135":8,"_136":634,"_138":635,"_140":407,"_142":408,"_144":636,"_146":637,"_148":638,"_232":639,"_240":640,"_153":154,"_516":643,"_194":645,"_155":646,"_160":615,"_162":249},[621,622],{"_68":593,"_172":173},{"_68":595,"_172":173},[91],[294,295,625,626],"forlag-cappelen-damm-akademisk","forlagstilgangcda","Barns lek er kanskje det mest omdiskuterte temaet i barnehagepedagogikken. I Lek presenterer nordiske forskere ny kunnskap om barns lek. Artiklene i denne fagfellevurderte vitenskapelige antologien er et bidrag til den pågående utviklingen av ny innsikt i hvordan vi kan forstå barns lek. Forskningen springer ut av forskjellige forskningstradisjoner innenfor samfunnsvitenskap og humaniora. Artiklene har relevans som aktuell forskning for profesjonelt arbeid med barn. Forskerne drøfter blant annet tema som: lekens evolusjon og epigenetikk, lekens fenomenologi, lek som borderlinefenomen, barns spontane lek, barnehagens lekeplass og lekens egenverdi og nytteverdi. Artiklene i boka bidrar med ny kunnskap som gir utdypet forståelse for barns lek innenfor institusjonelle rammer. Bidragsytere i denne boken er: Maria Øksnes og Torben Hangaard Rasmussen (red.), Kjetil Steinsholt, Dion Sommer, Kristin Danielsen Wolf, Einar Sundsdal og Hanne Verum Sørensen. Intervju med Wendy Russell. E-boka tilsvarer 1. trykte utgave. Oslo: Cappelen Damm, 2017.","

Barns lek er kanskje det mest omdiskuterte temaet i barnehagepedagogikken.

I Lek presenterer nordiske forskere ny kunnskap om barns lek. Artiklene i denne fagfellevurderte vitenskapelige antologien er et bidrag til den pågående utviklingen av ny innsikt i hvordan vi kan forstå barns lek. Forskningen springer ut av forskjellige forskningstradisjoner innenfor samfunnsvitenskap og humaniora. Artiklene har relevans som aktuell forskning for profesjonelt arbeid med barn. Forskerne drøfter blant annet tema som: lekens evolusjon og epigenetikk, lekens fenomenologi, lek som borderlinefenomen, barns spontane lek, barnehagens lekeplass og lekens egenverdi og nytteverdi.

Artiklene i boka bidrar med ny kunnskap som gir utdypet forståelse for barns lek innenfor institusjonelle rammer.
Bidragsytere i denne boken er: Maria Øksnes og Torben Hangaard Rasmussen (red.), Kjetil Steinsholt, Dion Sommer, Kristin Danielsen Wolf, Einar Sundsdal og Hanne Verum Sørensen. Intervju med Wendy Russell.
E-boka tilsvarer 1. trykte utgave. Oslo: Cappelen Damm, 2017.

","PDF",319,"2021-10-12T22:00:00Z",[134],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2017","5cd17e0f-48c7-4dcb-aac3-54e201d8c5ec",173,"2021-10-13",2021,[412],{"_234":214,"_235":8,"_236":8,"_237":8,"_238":214,"_239":8},[641],{"_243":244,"_245":642},196,[644],{"_11":611,"_68":612},[196],[281],{"_97":648},{"_99":649,"_101":650},"9788245012095",{"_103":651,"_108":652,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":662,"_123":649,"_124":181,"_126":8,"_127":663,"_11":649,"_129":664,"_131":8,"_132":665,"_135":8,"_136":666,"_138":667,"_140":328,"_142":329,"_144":668,"_146":669,"_148":670,"_153":154,"_194":671,"_155":672,"_160":673,"_162":163},[105],[653,656,659],{"_11":654,"_68":655},"714827","Bråten, Ingvard",{"_11":657,"_68":658},"714828","Kvalbein, Åse",{"_11":660,"_68":661},"714829","Cragg, Tony","Tingene rundt oss har verdi og gir muligheter. Dette gjelder også de tingene vi ofte kaster og overser. Når tingene blir materialer, ser vi dem på nytt, og vi blir bevisste på former, materialer, historier og minner.\\nTing på nytt utforsker mulighetene som bor i tingene, hvilket potensial de har, og hvordan de kan få ny verdi. Boken ser på ulike motiver for å bruke ting i skapende arbeid og viser eksempler på hvordan dette kommer til uttrykk, både historisk og i vår egen samtid. Boken viser hvordan kunnskap og erfaringer om gjenbruksmaterialer er verdifullt i barnehage og skole. Innsikt i emnet gjør den enkelte bedre rustet til å gjøre god valg i skapende arbeid og i pedagogisk praksis.\\nTing på nytt er skrevet for studenter i barnehage- og grunnskolelærerutdanningen, pedagoger og andre som vil bli mer bevisst på hvordan gjenbruk kan være en verdifull ressurs.\\nIngvard Bråten er høgskolelektor i kunst og håndverk ved NLA Høgskolen i Bergen. Her underviser han ved barnehagelærerutdanningen i kunnskapsområdet kunst, kultur og kreativitet, på årsstudium i kunst og håndverk på grunnskolelærerutdanningen og i videreutdanningsfaget design og redesign. Før dette jobbet han mange år som formingslærer i grunnskolen.\\nIngvard har lang erfaring med gjenbruk og tingenes muligheter og skrev hovedfagsoppgave om gjenbruk innen design i 2001. Trearbeid og konstruktive, faste materialer er et særlig interessefelt.\\nÅse Kvalbein er høgskolelektor i kunst og håndverk ved NLA Høgskolen i Bergen. Her underviser hun ved barnehagelærerutdanningen i kunnskapsområdet kunst, kultur og kreativitet, på årsstudium i kunst og håndverk på grunnskolelærerutdanningen og i videreutdanningsfaget design og redesign. Åse har ledet en rekke kunstpedagogiske prosjekter i barnegrupper fra små barn til ungdom.\\nKeramisk skulptur og stedsspesifikk installasjon er hennes hovedfelt, men hun arbeider også med ulike billeduttrykk. Utforsking av fortellinger og en variert bruk av materialer er sentralt i hennes egen praksis som kunsthåndverker og billedkunstner",509,"2014-04-01T22:00:00Z",[134],"20140515092932_hege",276,"2014-04-02",2014,[332],[196],[335],"Ting på nytt : en gjenbruksdidaktikk",{"_97":675},{"_99":676,"_101":677},"9788245009231",{"_168":678,"_103":688,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":689,"_123":676,"_124":181,"_126":8,"_127":459,"_11":676,"_129":690,"_131":8,"_132":691,"_135":8,"_136":692,"_138":693,"_140":328,"_142":329,"_144":694,"_146":695,"_148":696,"_153":154,"_155":697,"_160":698,"_162":198},[679,681,683,685],{"_68":680,"_172":173},"Liset, Marte Sverdrup",{"_68":682,"_172":173},"Myrstad, Anne",{"_68":684,"_172":173},"Sverdrup, Toril",{"_68":686,"_172":687},"Sørheim, Marianne","Illustratør",[91],"Full barnehagedekning har gitt barn under tre år økt tilgang til det offentlige rom. Gjennom barnehageloven gis de yngste barna rett til medvirkning. En realisering av medvirkningsretten forutsetter at voksne fanger opp og forholder seg til de yngste barnas kroppslige uttrykk. Dette er en utfordring som denne boka tar på alvor. Ved å ta i bruk et improvisasjonsperspektiv utforskes de yngste barnas mulighet til å være likeverdige bidragsytere og medskapere i samspill. Improvisasjonsperspektivet tydeliggjøres gjennom møter mellom barnepublikum og skuespillere i to ulike forestillinger samt i hverdagslige møter mellom barn og voksne i barnehagen. Boka retter seg mot førskolelærerstudenter, fagfolk innenfor drama og pedagogikk, scenekunstnere og andre som har med de yngste barna å gjøre. Redaksjonen består av Marte Sverdrup Liset, Anne Myrstad og Toril Sverdrup. De er universitetslektorer i henholdsvis drama, samfunnsfag og pedagogikk ved Universitetet i Tromsø. Andre bidragsytere er Trine Hild Blixrud, Hedda Fredly, Lise Hovik, Nanna Paalgard Pape og Sidsel Pape.","2011-03-08T23:00:00Z",[134],"20110412125502_liv",179,"2011-03-09",2011,[332],[281],"Møter i bevegelse : å improvisere med de yngste barna.",{"_97":700},{"_99":701,"_101":702},"9788245604542",{"_103":703,"_108":704,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":708,"_123":701,"_124":181,"_126":8,"_127":559,"_11":701,"_131":8,"_132":709,"_135":8,"_136":710,"_138":711,"_140":407,"_142":408,"_146":712,"_148":713,"_153":154,"_155":714,"_160":716,"_162":163},[105],[705],{"_11":706,"_68":707},"29585","Larsen, Anne-Mari","Med utgangspunkt i ulike fortellinger viser forfatteren hvordan man kan arbeide med drama for barn. Hun viser hvordan det går an å forene drama som kunstfag og som lek. Har litteraturliste.",[134],"142413942",133,1997,[412],[715],"Pedagogikk","Fortellinger og dramaforløp",{"_97":718,"_201":736},{"_99":719,"_101":720},"9788245038828",{"_103":721,"_108":722,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":726,"_123":719,"_124":458,"_126":8,"_127":599,"_11":719,"_129":727,"_131":8,"_132":728,"_135":8,"_136":729,"_138":730,"_140":328,"_142":329,"_144":731,"_146":637,"_148":732,"_153":154,"_194":733,"_155":734,"_160":735,"_162":198},[91],[723],{"_11":724,"_68":725},"711632","Waterhouse, Ann-Hege Lorvik","«Jeg har flere ganger observert at småbarn i vogn lager lyd når de blir trillet over brostein. Tonen de synger, vibrerer når hjulene på vogna ruller over ruglet underlag.»\\nVi er alle i kontinuerlige materielle prosesser og bevegelser, og vi er selv materiale. Kunnskap om og handlinger og holdninger knyttet til vår måte å forholde oss til materialer og materialitet på er vesentlig for å kunne skape og uttrykke oss gjennom materialer. I denne reviderte utgaven av boka, som er bearbeidet i tråd med gjeldende rammeplan, møter du ulike perspektiver knyttet til barns opplevelser og erfaringer med materialers egenskaper, muligheter og virkninger i kunstnerisk virksomhet.\\nMaterialene har fundamental betydning for skapende virksomhet, som arter seg på mangfoldig vis i billedkunst, arkitektur, design, tradisjonskunst, håndverk og barns kunstneriske prosesser. Materialene bærer i seg historier og videreformidler generasjoners levde liv og handlingsbårne kunnskap. Materialene gir inspirasjon og substans til tenkning, og følelser finner sitt formuttrykk i dem. Å uttrykke seg i materialer som fysiske substanser og digital materialitet er språk, en form for estetisk samtale - samhandlinger mellom skaperne og materialene de skaper med, og dem som opplever og erfarer det som er skapt. Det handler om å formes og forme i materialmøter.\\nI materialenes verden er skrevet for studenter på barnehagelærerutdanningen og for alle andre som arbeider med barn, kunst og skapende virksomhet i utdanning, barnehage og kunst- og kulturinstitusjoner.\\nAnn-Hege Lorvik Waterhouse er dosent i visuelle fag, kunst og håndverk ved Institutt for barnehagelærerutdanning, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier ved OsloMet - storbyuniversitetet. Waterhouse har i mange år arbeidet med forming, kunst og håndverk, med kunstformidling og barns opplevelser, eksperimenteringer og erfaringer med varierte materialer i skapende relasjoner i barnehagen. Hun har også en doktorgrad innen kulturstudier hvor hun har forsket på de yngste barnehagebarnas eksperimenterende materialmøter.","2021-11-29T23:00:00Z",[134],"20130320101424_rine",186,"2021-11-30",[332],[196],[281],"I materialenes verden : perspektiver og praksiser i barnehagens kunstneriske virksomhet",[737],{"_99":738,"_101":739},"9788245055634",{"_103":740,"_108":741,"_113":214,"_114":8,"_115":214,"_215":743,"_219":220,"_221":719,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":745,"_222":223,"_123":738,"_124":181,"_224":225,"_126":8,"_127":459,"_11":738,"_131":8,"_132":746,"_186":747,"_135":8,"_136":748,"_138":730,"_140":328,"_142":749,"_144":750,"_146":751,"_148":752,"_232":753,"_153":154,"_155":754,"_160":735,"_162":249},[105],[742],{"_11":724,"_68":725},[744],"forlag-fagbokforlaget-akademisk","«Jeg har flere ganger observert at småbarn i vogn lager lyd når de blir trillet over brostein. Tonen de synger, vibrerer når hjulene på vogna ruller over ruglet underlag.»\\n\\nVi er alle i kontinuerlige materielle prosesser og bevegelser, og vi er selv materiale. Kunnskap om og handlinger og holdninger knyttet til vår måte å forholde oss til materialer og materialitet på er vesentlig for å kunne skape og uttrykke oss gjennom materialer.\\n\\nI denne reviderte utgaven av boka, som er bearbeidet i tråd med gjeldende rammeplan, møter du ulike perspektiver knyttet til barns opplevelser og erfaringer med materialers egenskaper, muligheter og virkninger i kunstnerisk virksomhet.\\n\\nMaterialene har fundamental betydning for skapende virksomhet, som arter seg på mangfoldig vis i billedkunst, arkitektur, design, tradisjonskunst, håndverk og barns kunstneriske prosesser. Materialene bærer i seg historier og videreformidler generasjoners levde liv og handlingsbårne kunnskap. Materialene gir inspirasjon og substans til tenkning, og følelser finner sitt formuttrykk i dem. Å uttrykke seg i materialer som fysiske substanser og digital materialitet er språk, en form for estetisk samtale – samhandlinger mellom skaperne og materialene de skaper med, og dem som opplever og erfarer det som er skapt. Det handler om å formes og forme i materialmøter.\\n\\nI materialenes verden er skrevet for studenter på barnehagelærerutdanningen og for alle andre som arbeider med barn, kunst og skapende virksomhet i utdanning, barnehage og kunst- og kulturinstitusjoner.\\n\\nAnn-Hege Lorvik Waterhouse er dosent i visuelle fag, kunst og håndverk ved Institutt for barnehagelærerutdanning, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier ved OsloMet – storbyuniversitetet. Waterhouse har i mange år arbeidet med forming, kunst og håndverk, med kunstformidling og barns opplevelser, eksperimenteringer og erfaringer med varierte materialer i skapende relasjoner i barnehagen. Hun har også en doktorgrad innen kulturstudier hvor hun har forsket på de yngste barnehagebarnas eksperimenterende materialmøter.",[134],"1. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2021","5cd5dd47-4122-4b09-a36d-f8edfd8c068f","2710","2024-10-20",2024,[332],{"_234":214,"_235":214,"_236":8,"_237":214,"_238":8,"_239":8},[198],{"_97":756,"_201":777},{"_99":757,"_101":758},"9788202668150",{"_103":759,"_108":760,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":767,"_121":768,"_123":757,"_124":125,"_126":8,"_127":128,"_11":757,"_131":8,"_132":769,"_186":770,"_135":8,"_136":771,"_138":772,"_140":407,"_142":408,"_144":773,"_146":637,"_148":774,"_153":154,"_155":775,"_160":776,"_162":163},[105],[761,764],{"_11":762,"_68":763},"662474","Hanken, Ingrid Maria",{"_11":765,"_68":766},"690810","Johansen, Geir","Det finnes mange ulike måter å legge til rette for andres musikklæring på. En rekke valg må gjøres og hensyn må tas. Det er dette didaktikken dreier seg om, enten man er musikklærer i grunnskolen, instruktør på et rockeverksted, fløytelærer i kulturskolen eller kordirigent. Og for å kunne ta gode valg, er det viktig å forstå musikkpedagogisk virksomhet i de kulturelle og sosiale sammenhengene der den inngår. Musikkundervisningens didaktikk gir en bred innføring i dette store feltet og legger særlig vekt på det mangfoldet av innfallsvinkler og til dels motstridende synspunkter som har preget utviklingen. Hensikten er å sette i gang refleksjoner hos leseren om egne meninger og egen praksis og slik bidra til å profesjonalisere yrket som musikkpedagog. Denne tredje utgaven er tilpasset nye læreplaner og oppdatert på musikkpedagogiske strømninger.","

Musikkundervisningens didaktikk gir en bred innføring i dette store feltet og legger særlig vekt på det mangfoldet av innfallsvinkler og til dels motstridende synspunkter som har preget utviklingen. Hensikten er å sette i gang refleksjoner hos leseren om egne meninger og egen praksis og slik bidra til å profesjonalisere yrket som musikkpedagog.

Denne tredje utgaven er tilpasset nye læreplaner og oppdatert på musikkpedagogiske strømninger.

",[134],"3. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2021","cde39dc4-a424-4ea1-8762-80b233b215e1",290,"2021-07-07",[412],[335],"Musikkundervisningens didaktikk",[778],{"_99":779,"_101":780},"9788202725938",{"_206":781,"_103":782,"_108":783,"_113":214,"_114":214,"_115":214,"_215":786,"_219":220,"_221":757,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":767,"_121":787,"_222":223,"_123":779,"_124":181,"_224":225,"_126":8,"_127":788,"_11":779,"_129":789,"_131":214,"_132":790,"_186":791,"_135":8,"_136":771,"_138":772,"_140":407,"_142":408,"_144":792,"_146":637,"_148":793,"_232":794,"_240":795,"_153":154,"_155":798,"_160":776,"_162":562},[475],[105],[784,785],{"_11":762,"_68":763},{"_11":765,"_68":766},[294,295,625,626],"

Det finnes mange ulike måter å legge til rette for andres musikklæring på. En rekke valg må gjøres og hensyn må tas. Det er dette didaktikken dreier seg om, enten man er musikklærer i grunnskolen, instruktør på et rockeverksted, fløytelærer i kulturskolen eller kordirigent. Og for å kunne ta gode valg, er det viktig å forstå musikkpedagogisk virksomhet i de kulturelle og sosiale sammenhengene der den inngår.
Musikkundervisningens didaktikk gir en bred innføring i dette store feltet og legger særlig vekt på det mangfoldet av innfallsvinkler og til dels motstridende synspunkter som har preget utviklingen. Hensikten er å sette i gang refleksjoner hos leseren om egne meninger og egen praksis og slik bidra til å profesjonalisere yrket som musikkpedagog.
Denne tredje utgaven er tilpasset nye læreplaner og oppdatert på musikkpedagogiske strømninger.

",349,"2021-12-08T23:00:00Z",[134],"1. e-bokutgave tilsvarer 3. trykte utgave 2021","2021-12-09",[412],{"_234":214,"_235":214,"_236":214,"_237":214,"_238":214,"_239":8},[796],{"_243":244,"_245":797},217,[335],{"_97":800},{"_99":801,"_101":802},"9788245023473",{"_168":803,"_103":808,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":809,"_123":801,"_124":181,"_126":8,"_127":323,"_11":801,"_129":810,"_131":8,"_132":811,"_135":8,"_136":812,"_138":693,"_140":328,"_142":329,"_144":813,"_146":307,"_148":814,"_153":154,"_194":815,"_155":816,"_160":817,"_162":198},[804,806],{"_68":805,"_172":173},"Møen, Inger-Lisa",{"_68":807,"_172":173},"Thoresen, Elin",[91],"Kunstpedagogisk utviklingsarbeid kan bidra til å øke kompetansen om kunst og bruken av kunstfaglige uttrykksformer.\\n\\nBoken Kunstpedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen viser hvordan man kan skape engasjement i personalet og gi plass til kunstfaglige aktiviteter i barnehagen. Et barnehagepersonale som arbeider med kunstuttrykk selv, vil være bedre i stand til å møte og tilrettelegge for barns kunstneriske uttrykk og for barns lek.\\n\\nI boken viser forfatterne hvordan man kan gjennomføre utviklingsprosesser alene og sammen med andre i barnehagen. Målgruppen for boken er studenter i barnehagelærerutdanningen og ansatte i barnehagen som ønsker inspirasjon til å starte egne kunstpedagogiske utviklingsarbeider.\\n\\nBokens redaktører er Inger-Lisa Møen, førstelektor i musikk, og Elin Thoresen, førsteamanuensis i drama. De arbeider begge i barnehagelærerutdanningen ved NLA Høgskolen i Bergen. Andre bidragsytere i boken er: Anette Sofie Bernsen, Ingvard Bråten, Åse Kvalbein, Grete Skjeggestad Meyer, Ruth Hol Mjanger og Ingrid Skarprud.","2019-06-24T22:00:00Z",[134],"20190607101744215","2019-06-25",[332],[196],[281],"Kunstpedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen",{"_97":819,"_201":846},{"_99":820,"_101":821},"9788215032047",{"_103":822,"_108":824,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":828,"_121":829,"_123":820,"_124":458,"_126":8,"_127":830,"_11":820,"_129":831,"_131":8,"_132":832,"_135":8,"_136":833,"_138":834,"_140":273,"_142":274,"_144":835,"_146":307,"_148":836,"_153":154,"_194":837,"_838":839,"_155":841,"_160":844,"_162":845},[105,106,823],"Språk, litteratur og medievitenskap",[825],{"_11":826,"_68":827},"717810","Kulset, Nora Bilalovic","Kan små barn med et annet morsmål enn norsk tilegne seg norsk språk ved hjelp av musikk? «Musikk og andrespråk» handler om hvordan musikk og språk er knyttet sammen, og om hvordan musikk kan være et godt hjelpemiddel for den som skal lære seg et nytt språk.\\n\\nForfatteren tar utgangspunkt i barnehagebarn mellom tre og fem år som har et annet morsmål enn norsk. Disse barna har allerede et etablert morsmål, men de snakker lite eller ingen norsk når de starter i barnehagen. Norsk blir dermed deres andrespråk. I løpet av barnehageårene skal de tilegne seg tilstrekkelig norsk til å starte på skolen som seksåringer.\\n\\nSelv om forfatteren skriver om barnehagebarn, er tematikken relevant for mennesker i alle aldre som skal tilegne seg et nytt språk. Boka er også interessant for deg som bare er nysgjerrig på sammenhengen mellom musikk og språk.\\n\\n«Denne boka har gitt meg en av de beste leseropplevelsene jeg har hatt på svært lenge, og boka anbefales på det varmeste for alle som jobber med barn og musikk.»\\nLise Lotte Berg Ågedal, fagbladet Ride Ranke","
Forfatteren tar utgangspunkt i barnehagebarn mellom tre og fem år som har et annet morsmål enn norsk. Disse barna har allerede et etablert morsmål, men de snakker lite eller ingen norsk når de starter i barnehagen. Norsk blir dermed deres andrespråk. I løpet av barnehageårene skal de tilegne seg tilstrekkelig norsk til å starte på skolen som seksåringer.

Selv om forfatteren skriver om barnehagebarn, er tematikken relevant for mennesker i alle aldre som skal tilegne seg et nytt språk. Boka er også interessant for deg som bare er nysgjerrig på sammenhengen mellom musikk og språk.

«Denne boka har gitt meg en av de beste leseropplevelsene jeg har hatt på svært lenge, og boka anbefales på det varmeste for alle som jobber med barn og musikk.»
Lise Lotte Berg Ågedal, fagbladet Ride Ranke]]>",369,"2019-06-11T22:00:00Z",[134],"20150615160042133",117,"2019-06-12",[278],[196],"thema_lang_no",[840],"Norsk",[842,843,158],"Spesialundervisning","Språkundervisning og språkopplæring: andre- eller fremmedspråk","Musikk og andrespråk : norsktilegnelse for små barn med et annet morsmål","Spesialpedagogikk",[847],{"_99":848,"_101":849},"9788215035352",{"_103":850,"_108":851,"_113":214,"_114":8,"_115":214,"_215":853,"_219":220,"_221":820,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":854,"_121":855,"_222":223,"_123":848,"_124":181,"_224":225,"_126":8,"_127":856,"_11":848,"_129":857,"_131":214,"_132":858,"_186":859,"_135":8,"_136":860,"_138":834,"_140":305,"_142":274,"_144":861,"_146":307,"_148":862,"_240":863,"_153":154,"_194":865,"_838":866,"_155":867,"_160":844,"_162":868},[105,106,823],[852],{"_11":826,"_68":827},[294,295,296,297],"Kan små barn med et annet morsmål enn norsk tilegne seg norsk språk ved hjelp av musikk? «Musikk og andrespråk» handler om hvordan musikk og språk er knyttet sammen, og om hvordan musikk kan være et godt hjelpemiddel for den som skal lære seg et nytt språk. Forfatteren tar utgangspunkt i barnehagebarn mellom tre og fem år som har et annet morsmål enn norsk. Disse barna har allerede et etablert morsmål, men de snakker lite eller ingen norsk når de starter i barnehagen. Norsk blir dermed deres andrespråk. I løpet av barnehageårene skal de tilegne seg tilstrekkelig norsk til å starte på skolen som seksåringer. Selv om forfatteren skriver om barnehagebarn, er tematikken relevant for mennesker i alle aldre som skal tilegne seg et nytt språk. Boka er også interessant for deg som bare er nysgjerrig på sammenhengen mellom musikk og språk. «Denne boka har gitt meg en av de beste leseropplevelsene jeg har hatt på svært lenge, og boka anbefales på det varmeste for alle som jobber med barn og musikk.» Lise Lotte Berg Ågedal, fagbladet Ride Ranke","Kan små barn med et annet morsmål enn norsk tilegne seg norsk språk ved hjelp av musikk? «Musikk og andrespråk» handler om hvordan musikk og språk er knyttet sammen, og om hvordan musikk kan være et godt hjelpemiddel for den som skal lære seg et nytt språk.

Forfatteren tar utgangspunkt i barnehagebarn mellom tre og fem år som har et annet morsmål enn norsk. Disse barna har allerede et etablert morsmål, men de snakker lite eller ingen norsk når de starter i barnehagen. Norsk blir dermed deres andrespråk. I løpet av barnehageårene skal de tilegne seg tilstrekkelig norsk til å starte på skolen som seksåringer.

Selv om forfatteren skriver om barnehagebarn, er tematikken relevant for mennesker i alle aldre som skal tilegne seg et nytt språk. Boka er også interessant for deg som bare er nysgjerrig på sammenhengen mellom musikk og språk.

«Denne boka har gitt meg en av de beste leseropplevelsene jeg har hatt på svært lenge, og boka anbefales på det varmeste for alle som jobber med barn og musikk.»
Lise Lotte Berg Ågedal, fagbladet Ride Ranke",259,"2019-11-14T23:00:00Z",[134],"1. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2019","5865e903-6f02-4640-8585-5524f3bcc5c5","2019-11-15",[278],[864],{"_243":244,"_245":441},[196],[840],[842,843,158],"Spesialpedagogikk ebøker",{"_97":870},{"_99":871,"_101":872},"9783030177935",{"_123":871},{"_97":874},{"_99":875,"_101":876},"9788202609153",{"_168":877,"_103":889,"_108":890,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":893,"_121":894,"_123":875,"_124":181,"_126":8,"_127":788,"_11":875,"_129":895,"_131":8,"_132":896,"_135":8,"_136":897,"_138":898,"_140":407,"_142":408,"_144":899,"_146":307,"_148":900,"_153":154,"_194":901,"_155":902,"_160":903,"_162":198},[878,880,883,885,887],{"_68":879,"_172":687},"Søbstad, Roy",{"_68":881,"_172":882},"Kjær, Alice","Fotograf",{"_68":884,"_172":882},"Halland, Sissel Janette Aastvedt",{"_68":884,"_172":886},"Medforfatter",{"_68":888,"_172":426},"Goveia, Ingvill Christina",[91],[891],{"_11":892,"_68":881},"720678","Denne boka inneholder mange eksempler fra ulike prosjektarbeid i barnehager og viser hvordan de yngste barna undersøker og utforsker ting som er tilrettelagt for dem, på ulike kroppslige og sanselige måter. Den er rikt illustrert med forfatternes egne foto. Bokas mål er å støtte barna i å inngå i relasjoner og fellesskap samt styrke barnet til å tro på seg selv og egne evner. Forfatterne viser hvordan prosjektarbeid gjør det mulig å skape et leke- og læringsmiljø som inneholder:\\n\\nnærvær og trygghet mellom barn og voksne fellesskap, relasjoner og vennskap mellom barn trivsel, fordypning og læring om seg selv og andre Prosjektarbeid er en metode og en arbeidsform som passer godt for de yngste barna mellom 0-2 år. Barna sanser og fornemmer gjenstander og ting rundt seg med hendene, føttene og munnen. De tar hele kroppen i bruk når de undersøker og gjør seg erfaringer. De bruker også stemmen i form av lyder, ord og frydefulle gledesutbrudd.","","2019-09-26T22:00:00Z",[134],"20190816101531428",113,"2019-09-27",[412],[196],[281],"Sanselig prosjektarbeid med barn 0-2 år : fra forberedelser til fordypning",{"_97":905,"_201":926},{"_99":906,"_101":907},"9788202513528",{"_168":908,"_103":913,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":914,"_121":915,"_123":906,"_124":181,"_126":8,"_127":599,"_11":906,"_129":916,"_131":8,"_132":917,"_135":8,"_136":918,"_138":919,"_140":407,"_142":408,"_144":920,"_146":921,"_148":922,"_153":154,"_155":923,"_160":925,"_162":198},[909,911],{"_68":910,"_172":173},"Jæger, Henriette",{"_68":912,"_172":173},"Torgersen, Jan Ketil",[91,106],"Barnehagen er en viktig arena for barnekultur - for voksnes kulturformidling til barn, for barns egen lekekultur og for kulturmøter mellom voksne og barn. I takt med endringene i samfunnet endres også barnekulturen, og dette får betydning for barnehagens kulturpedagogiske arbeid.\\n\\nDenne boka gir leseren en grunnleggende forståelse av betingelsene for barnekultur i norske barnehager. De ulike kapitlene omhandler temaer som:\\n\\nbarnekulturbegrepet tradisjonskultur bevegelseslek tekstskaping flerkulturelle barnehager samisk barnekultur musikk i barnehagen litteratur i barnehagen tegnekultur kunstmøter Forfatterne presenterer nye empiriske undersøkelser av både barnestyrte og voksenstyrte aktiviteter i barnehagen. Disse drøftes opp mot ulike strømninger i barnekulturen i og utenfor barnehagen. Det pedagogiske personalets rolle belyses spesielt.\\nDen nye kunnskapen som boka presenterer er særlig viktig for praksisfeltet, som har et stort ansvar for barns danning og utvikling. Boka er aktuell for ansatte i barnehager og for studenter og forskere i barnehagelærerutdanningen.\\n\\nForfatterne er forskere og spesialister ansatt ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning, Sametinget og Sørlandet sykehus.","","2016-04-05T22:00:00Z",[134],"20160425131714685",172,"2016-04-06",2016,[412],[281,924],"Kunst","Barnekultur",[927],{"_99":928,"_101":929},"9788202728137",{"_168":930,"_103":933,"_113":214,"_114":8,"_115":214,"_215":934,"_219":220,"_221":906,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":935,"_121":936,"_222":223,"_123":928,"_124":181,"_224":629,"_126":8,"_127":630,"_11":928,"_129":937,"_131":214,"_132":938,"_186":939,"_135":8,"_136":940,"_138":919,"_140":407,"_142":408,"_144":941,"_146":637,"_148":942,"_232":943,"_240":945,"_153":154,"_155":947,"_160":925,"_162":249},[931,932],{"_68":910,"_172":173},{"_68":912,"_172":173},[105,106],[294,295,625,626],"Barnehagen er en viktig arena for barnekultur - for voksnes kulturformidling til barn, for barns egen lekekultur og for kulturmøter mellom voksne og barn. I takt med endringene i samfunnet endres også barnekulturen, og dette får betydning for barnehagens kulturpedagogiske arbeid. Denne boka gir leseren en grunnleggende forståelse av betingelsene for barnekultur i norske barnehager. De ulike kapitlene omhandler temaer som:, barnekulturbegrepet, tradisjonskultur, bevegelseslek, tekstskaping, flerkulturelle barnehager, samisk barnekultur, musikk i barnehagen, litteratur i barnehagen, tegnekultur, kunstmøter. Forfatterne presenterer nye empiriske undersøkelser av både barnestyrte og voksenstyrte aktiviteter i barnehagen. Disse drøftes opp mot ulike strømninger i barnekulturen i og utenfor barnehagen. Det pedagogiske personalets rolle belyses spesielt. Den nye kunnskapen som boka presenterer er særlig viktig for praksisfeltet, som har et stort ansvar for barns danning og utvikling. Boka er aktuell for ansatte i barnehager og for studenter og forskere i barnehagelærerutdanningen. Forfatterne er forskere og spesialister ansatt ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning, Sametinget og Sørlandet sykehus. Medforfattere: Hilde Dybvik, Nils Eide-Midtsand, Anne Marja Jannok Eira, Marit Holm Hopperstad, Anna Kristina Skum Hætta, Eivind Karlsson, Sonja Kibsgaard, Marianne Storjord og Ann Hege Lorvik Waterhouse. E-boka tilsvarer 1. trykte utgave 2016.","

Barnehagen er en viktig arena for barnekultur - for voksnes kulturformidling til barn, for barns egen lekekultur og for kulturmøter mellom voksne og barn. I takt med endringene i samfunnet endres også barnekulturen, og dette får betydning for barnehagens kulturpedagogiske arbeid.

Denne boka gir leseren en grunnleggende forståelse av betingelsene for barnekultur i norske barnehager. De ulike kapitlene omhandler temaer som:, barnekulturbegrepet, tradisjonskultur, bevegelseslek, tekstskaping, flerkulturelle barnehager, samisk barnekultur, musikk i barnehagen, litteratur i barnehagen, tegnekultur, kunstmøter.

Forfatterne presenterer nye empiriske undersøkelser av både barnestyrte og voksenstyrte aktiviteter i barnehagen. Disse drøftes opp mot ulike strømninger i barnekulturen i og utenfor barnehagen. Det pedagogiske personalets rolle belyses spesielt.

Den nye kunnskapen som boka presenterer er særlig viktig for praksisfeltet, som har et stort ansvar for barns danning og utvikling. Boka er aktuell for ansatte i barnehager og for studenter og forskere i barnehagelærerutdanningen.

Forfatterne er forskere og spesialister ansatt ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning, Sametinget og Sørlandet sykehus.
Medforfattere: Hilde Dybvik, Nils Eide-Midtsand, Anne Marja Jannok Eira, Marit Holm Hopperstad, Anna Kristina Skum Hætta, Eivind Karlsson, Sonja Kibsgaard, Marianne Storjord og Ann Hege Lorvik Waterhouse.
E-boka tilsvarer 1. trykte utgave 2016.

","2021-11-03T23:00:00Z",[134],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2016","4b4da302-f19b-45c7-8ef6-6742e4cc11c3","2021-11-04",[412],{"_944":214,"_235":8,"_237":8,"_238":214},"hasToc",[946],{"_243":244,"_245":642},[198,924],{"_97":949},{"_99":950,"_101":951},"9788232104567",{"_168":952,"_103":955,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":956,"_123":950,"_124":181,"_126":8,"_127":459,"_11":950,"_129":957,"_131":8,"_132":958,"_135":8,"_136":959,"_138":960,"_140":328,"_142":329,"_144":961,"_146":669,"_148":962,"_153":154,"_155":963,"_160":965,"_162":163},[953],{"_68":954,"_172":173},"Østern, Anna-Lena",[105],"Dramaturgi i didaktisk kontekst handler om å anlegge et dramaturgisk perspektiv på undervisningssituasjoner og i undervisningsplanleggingen. Verdien i det dramaturgiske perspektivet er at det fokuserer på dynamikken, handlingsrommet og mulighetene i undervisningsøyeblikket. Læreren må hele tiden ta valg, agere og relatere seg til levende og komplekse øyeblikk. Det dramaturgiske språkets mulighet ligger i en større følsomhet for situasjonen det vi kaller «praksisnærvær». Bokens forfattere, som alle er lærerutdannere, ønsker å bidra med et vokabular som kan være nyttig når man skal artikulere og diskutere disse dynamiske sidene ved lærerens profesjonsutøvelse. Boken retter seg mot lærerutdannere, forskere, studenter, lærere i skolen og alle som er interessert i å utvikle skole og utdanning.\\n\\n«Denne tilnærmingen kan tilføre lærere nye iakttakelser og utvidet kunnskap om det de holder på med til daglig.» - Hallvard Håstein, Bedre Skole","2014-08-10T22:00:00Z",[134],"20140603095928_hege",175,"2014-08-11",[332],[964,335],"Undervisningsmetoder","Dramaturgi i didaktisk kontekst",{"_97":967,"_201":989},{"_99":968,"_101":969},"9788215065991",{"_168":970,"_103":977,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":978,"_121":979,"_123":968,"_124":125,"_126":8,"_127":437,"_11":968,"_129":980,"_131":8,"_132":981,"_135":8,"_136":982,"_138":983,"_140":273,"_142":274,"_144":984,"_146":191,"_148":985,"_153":154,"_194":986,"_155":987,"_160":988,"_162":198},[971,973,975],{"_68":972,"_172":173},"Glaser, Vibeke",{"_68":974,"_172":173},"Moen, Kari Hoås",{"_68":976,"_172":173},"Mørreaunet, Sissel",[91],"Med utgangspunkt i enkeltformuleringer i formålsparagrafen gir bidragsyterne verdifulle innspill til det som danner essensen i en levende barnehagepedagogikk. Gjennom å presentere forskning og teori kan bokens ulike kapitler bidra til kritisk refleksjon og debatt rundt formålet med barnehagen.\\nI forskrift for rammeplan for barnehagen har grunnleggende verdier som bærekraft, respekt for naturen og menneskeverdet, nestekjærlighet, tilgivelse, solidaritet, likeverd og likestilling, livsmestring og helse fått stor oppmerksomhet.\\n\\nForfatterne problematiserer blant annet hvordan barnehagen kan ivareta et økende fokus på læring og ferdigheter med en dannelsesdimensjon. På hvilke måter kan verdigrunnlaget realiseres i praksis?\\n1.januar 2021 ble det gjort flere endringer i Barnehageloven som har fått betydning for hvordan barnehagens formålsparagraf kan tolkes. Blant de viktigste endringer er nye bestemmelser om barnehagens psykososiale miljø og nulltoleranse mot mobbing.\\n\\n3.utgaven er oppdatert med nyeste forskning og aktuelle lovendringer. Antologien har også fått et nytt kapittel om barnehagens psykososiale miljø.\\n\\nBarnehagens grunnsteiner er skrevet først og fremst for barnehagelærerstudenter, lærerutdannere, praktikere og forskere og andre med særlig interesse for barnehagefeltet.\\n\\nBokens bidragsyterne er: Hilde Merete Amundsen, Hjørdis H. Krosshøl Bakke, Kathrine Bjørgen, Stig Broström, Eva S. Brønstad, Liv Gjems, Vibeke Glaser, Per Tore Granrusten, Anne Greve, Gunhild Hagesæther, Kris Kalkman, Marit Kanstad, Sonja Kibsgaard, Trude Kristiansen, Gunvor Løkken, Ingrid Lund, Kari Hoås Moen, Sissel Mørreaunet, Sturla Sagberg, Monica Seland, Frode Søbstad, Kristin R. Tholin og Maria Øksnes.","I forskrift for rammeplan for barnehagen har grunnleggende verdier som bærekraft, respekt for naturen og menneskeverdet, nestekjærlighet, tilgivelse, solidaritet, likeverd og likestilling, livsmestring og helse fått stor oppmerksomhet.

Forfatterne problematiserer blant annet hvordan barnehagen kan ivareta et økende fokus på læring og ferdigheter med en dannelsesdimensjon. På hvilke måter kan verdigrunnlaget realiseres i praksis?
1.januar 2021 ble det gjort flere endringer i Barnehageloven som har fått betydning for hvordan barnehagens formålsparagraf kan tolkes. Blant de viktigste endringer er nye bestemmelser om barnehagens psykososiale miljø og nulltoleranse mot mobbing.

3.utgaven er oppdatert med nyeste forskning og aktuelle lovendringer. Antologien har også fått et nytt kapittel om barnehagens psykososiale miljø.

Barnehagens grunnsteiner er skrevet først og fremst for barnehagelærerstudenter, lærerutdannere, praktikere og forskere og andre med særlig interesse for barnehagefeltet.

Bokens bidragsyterne er: Hilde Merete Amundsen, Hjørdis H. Krosshøl Bakke, Kathrine Bjørgen, Stig Broström, Eva S. Brønstad, Liv Gjems, Vibeke Glaser, Per Tore Granrusten, Anne Greve, Gunhild Hagesæther, Kris Kalkman, Marit Kanstad, Sonja Kibsgaard, Trude Kristiansen, Gunvor Løkken, Ingrid Lund, Kari Hoås Moen, Sissel Mørreaunet, Sturla Sagberg, Monica Seland, Frode Søbstad, Kristin R. Tholin og Maria Øksnes.]]>","2023-04-23T22:00:00Z",[602,134,604],"20110608135755_fride",284,"2023-04-24",[278],[196],[281],"Barnehagens grunnsteiner : formålet med barnehagen",[990],{"_99":991,"_101":992},"9788215068206",{"_168":993,"_103":997,"_113":214,"_114":214,"_115":214,"_215":998,"_219":220,"_221":968,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_222":223,"_123":991,"_124":181,"_224":225,"_126":8,"_127":182,"_11":991,"_129":999,"_131":214,"_132":1000,"_186":1001,"_135":8,"_136":1002,"_138":983,"_140":305,"_142":274,"_144":1003,"_146":191,"_148":1004,"_240":1005,"_153":154,"_194":1007,"_155":1008,"_160":988,"_162":249},[994,995,996],{"_68":976,"_172":173},{"_68":972,"_172":173},{"_68":974,"_172":173},[105],[294,295,296,297],"2023-04-24T22:00:00Z",[134],"2. e-bokutgave tilsvarer 3. trykte utgave 2023","6b27a4f0-b4c8-4778-a9e2-2c720c388d18","2023-04-25",[278],[1006],{"_243":244,"_245":189},[196],[198],{"_97":1010},{"_99":1011,"_101":1012},"9788252159202",{"_168":1013,"_103":1016,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":1017,"_123":1011,"_124":181,"_126":8,"_127":1018,"_11":1011,"_131":8,"_132":1019,"_135":8,"_136":1020,"_138":1021,"_140":1022,"_142":1023,"_146":1024,"_148":1025,"_153":154,"_155":1027,"_160":1028,"_162":198},[1014],{"_68":1015,"_172":173},"Mjør, Ingeborg",[91],"Artiklene i boka representerer ulike fag- og forskningsområder, og de inneholder både prinsipielle og praktiske perspektiver. En fellesnevner for artiklene er at de oppfordrer til en diskusjon om kvaliteten på det faglige innholdet i barnehagen. Bidragsyterne oppfordrer barnehagefolk til nytenkning når det gjelder tegning og bildeskapning, musikk, uteaktiviteter og fortelling. Andre emner som blir drøftet er barns undring og refleksjon omkring religion og hvordan de utforsker lesing og skriving. Flere av artiklene handler om litteraturformidling for barn. Har korte biografiske opplysninger om bidragsyterne.",299,[134,185],"20020709155255_therese",165,"Det Norske Samlaget","0024",2002,[1026],"Samlaget",[281],"Kulturbarnehagen",{"_97":1030},{"_99":1031,"_101":1032},"9788232102020",{"_168":1033,"_103":1036,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":1037,"_123":1031,"_124":181,"_126":8,"_127":1038,"_11":1031,"_129":1039,"_131":8,"_132":1040,"_186":1041,"_135":8,"_136":1042,"_138":1043,"_140":328,"_142":329,"_144":1044,"_146":669,"_148":1045,"_153":154,"_155":1046,"_160":1047,"_162":163},[1034],{"_68":1035,"_172":173},"Rasmussen, Torben Hangaard",[105],"Hva forstår vi med barns lek? Og hva slags vilkår har leken i dag? Det eksisterer svært ulike oppfatninger om lekens rolle og betydning. Mens noen fokuserer på lekens verdi for barns utvikling og læring, er andre mer opptatt av lekens egenverdi.\\nI denne boka samles svenske, danske og norske forskere med det som mål å vise lekens mangfold. De skriver med utgangspunkt i ulike faglige ståsteder og tradisjoner. Forfatterne ønsker å inspirere aktører i det barnehagepedagogiske forsknings- og utdanningsfeltet til bedre å forstå lekens vesen og betydning for barn. Blant noen av temaene som belyses er lek og identitet, lek og etikk, leketøyets muligheter, lekens egenverdi, lekestemning, tilrettelegging for lek, bevegelseslek, kjønnsperspektiv på lek og lekens paradoks.\\nAlle bidragene er forskningsbaserte og praksisnære. I boka bidrar noen av Skandinavias fremste lekforskere: Lars-Erik Berg, Eva Stai Brønstad, Merete Lund Fasting, Eva Johansson, Helle Skovbjerg Karoff, Ole Fredrik Lillemyr, Geir Olaf Pettersen, Torben Hangaard Rasmussen, Nina Rossholt, Einar Sundsdal, Monica Volden, Ditte Winther-Lindqvist, Elin Eriksen Ødegaard, Margareta Öhman og Maria Øksnes.\\nTorben Hangaard Rasmussen er pedagog og forfatter av ?ere bøker, bl.a. Orden og kaos - Elementære grundkræfter i leg (1992) og Kroppens ?losof - Maurice Merleau Ponty (1995). Han skriver for tiden på en bok med tittelen Melankoliens fænomenologi.",439,"2014-05-27T22:00:00Z",[134],"Undertittel hentet fra omslaget","20140716144941101",237,"2014-05-28",[332],[715],"På spor etter lek : lek under moderne vilkår",{"_97":1049,"_201":1070},{"_99":1050,"_101":1051},"9788245037845",{"_168":1052,"_103":1058,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":1059,"_123":1050,"_124":458,"_126":8,"_127":1060,"_11":1050,"_129":1061,"_131":8,"_132":1062,"_135":8,"_136":1063,"_138":1064,"_140":328,"_142":329,"_144":1065,"_146":359,"_148":1066,"_153":154,"_194":1067,"_155":1068,"_160":1069,"_162":198},[1053,1055,1057],{"_68":1054,"_172":173},"Broström, Stig",{"_68":1056,"_172":173},"Lafton, Tove",{"_68":262,"_172":173},[91,105],"Hvordan kan man legge til rette for barns lærelyst, engasjement og vitebegjær?\\nI det barnehagefaglige landskapet står barnehagelæreren overfor en rekke faglige og praktiske utfordringer. Situasjonen krever at man har en dynamisk og mangfoldig tilnærming til didaktisk tenkning. Forfatterne viser hvordan man kan planlegge virksomheten ut fra en flerfaglig tilnærming. Både allmenndidaktiske og fagdidaktiske perspektiver på barnehagens pedagogikk og innhold løftes fram.\\nBidragene er basert på nyere pedagogisk forskning og tidsaktuelle barnehagepraksiser, og i denne reviderte utgaven er kapitlene oppdatert med de siste årenes forskning og revidering av barnehagens styringsdokumenter. Det doble perspektivet som inkluderer forskningsbasert kunnskap og praktiske erfaringer, sikrer et nødvendig samspill mellom teori og praksis. I boken utdypes sentrale didaktiske begrep som overveiende plasserer seg i en danningsteoretisk tradisjon.\\nBoken er tilpasset barnehagelærerutdanningens ulike kunnskapsområder. Den retter seg mot forskere innen barnehage og didaktikk, lærerutdannere og barnehagelærere som skal lede flerfaglig pedagogisk arbeid i barnehagen.\\nStig Broström er professor emeritus ved Danmarks Institut for Pædagogik og Uddannelse (DPU) ved Aarhus Universitet. Han er utdannet barnehagelærer, cand.pæd. og ph.d. i småbarnspedagogikk og har i en rekke år vært opptatt av og forsket på barnehagens pedagogikk og barns første år i skolen.\\nTove Lafton er førsteamanuensis i barnehagepedagogikk ved OsloMet. Hun har lang erfaring fra arbeid i barnehage og universitet på ulike nivåer og har en ph.d. med fokus på personalets møter med nye teknologier i barnehagen. Hennes interesseområder er ledelse, refleksjon, barnehagefaglig profesjonsutvikling og sosiomaterielle perspektiver, samt digital teknologi og digitale praksiser i barnehagen.\\nMari Ann Letnes er ph.d. og førsteamanuensis i pedagogikk ved Institutt for lærerutdanning, NTNU, og har i tillegg en 20 % stilling som IKT-leder ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning. Letnes har gjennomført flere forskningsprosjekter relatert til barns kreative arbeid og estetiske læringsprosesser i skole og barnehager samt barns og elevers bruk av digital teknologi i kreative prosjekter. Hun deltar i forskjellige europeiske forskningsprosjekter og forskningsnettverk. Hun har lang undervisningserfaring fra grunnskole og videregående skole i kunst og håndverk, samt fra undervisning ved Institutt for lærerutdanningen ved NTNU på bachelor- og masternivå.",499,"2022-01-20T23:00:00Z",[134],"20150128101439749",291,"2022-01-21",[332],[196],[281,335],"Barnehagedidaktikk : en dynamisk og flerfaglig tilnærming",[1071],{"_99":1072,"_101":1073},"9788245056129",{"_168":1074,"_103":1078,"_113":214,"_114":8,"_115":214,"_215":1079,"_219":220,"_221":1050,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":1080,"_222":223,"_123":1072,"_124":181,"_224":225,"_126":8,"_127":182,"_11":1072,"_131":8,"_132":1081,"_186":1082,"_135":8,"_136":1083,"_138":1064,"_140":328,"_142":749,"_144":750,"_146":751,"_148":1084,"_232":1085,"_153":154,"_194":1086,"_155":1087,"_160":1069,"_162":249},[1075,1076,1077],{"_68":1054,"_172":173},{"_68":1056,"_172":173},{"_68":262,"_172":173},[105],[744],"Hvordan kan man legge til rette for barns lærelyst, engasjement og vitebegjær?\\n\\nI det barnehagefaglige landskapet står barnehagelæreren overfor en rekke faglige og praktiske utfordringer. Situasjonen krever at man har en dynamisk og mangfoldig tilnærming til didaktisk tenkning. Forfatterne viser hvordan man kan planlegge virksomheten ut fra en flerfaglig tilnærming. Både allmenndidaktiske og fagdidaktiske perspektiver på barnehagens pedagogikk og innhold løftes fram.\\n\\nBidragene er basert på nyere pedagogisk forskning og tidsaktuelle barnehagepraksiser, og i denne reviderte utgaven er kapitlene oppdatert med de siste årenes forskning og revidering av barnehagens styringsdokumenter. Det doble perspektivet som inkluderer forskningsbasert kunnskap og praktiske erfaringer, sikrer et nødvendig samspill mellom teori og praksis. I boken utdypes sentrale didaktiske begrep som overveiende plasserer seg i en danningsteoretisk tradisjon.\\n\\nBoken er tilpasset barnehagelærerutdanningens ulike kunnskapsområder. Den retter seg mot forskere innen barnehage og didaktikk, lærerutdannere og barnehagelærere som skal lede flerfaglig pedagogisk arbeid i barnehagen.\\n\\nStig Broström er professor emeritus ved Danmarks Institut for Pædagogik og Uddannelse (DPU) ved Aarhus Universitet. Han er utdannet barnehagelærer, cand.pæd. og ph.d. i småbarnspedagogikk og har i en rekke år vært opptatt av og forsket på barnehagens pedagogikk og barns første år i skolen.\\n\\nTove Lafton er førsteamanuensis i barnehagepedagogikk ved OsloMet. Hun har lang erfaring fra arbeid i barnehage og universitet på ulike nivåer og har en ph.d. med fokus på personalets møter med nye teknologier i barnehagen. Hennes interesseområder er ledelse, refleksjon, barnehagefaglig profesjonsutvikling og sosiomaterielle perspektiver, samt digital teknologi og digitale praksiser i barnehagen.\\n\\nMari Ann Letnes er ph.d. og førsteamanuensis i pedagogikk ved Institutt for lærerutdanning, NTNU, og har i tillegg en 20 % stilling som IKT-leder ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning. Letnes har gjennomført flere forskningsprosjekter relatert til barns kreative arbeid og estetiske læringsprosesser i skole og barnehager samt barns og elevers bruk av digital teknologi i kreative prosjekter. Hun deltar i forskjellige europeiske forskningsprosjekter og forskningsnettverk. Hun har lang undervisningserfaring fra grunnskole og videregående skole i kunst og håndverk, samt fra undervisning ved Institutt for lærerutdanningen ved NTNU på bachelor- og masternivå.",[134,185],"1. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2022","f39ce0d3-eafd-410c-bfc3-7de8767e2dfb",[332],{"_234":214,"_235":214,"_236":8,"_237":214,"_238":8,"_239":8},[196],[198,335],"recommended",[],"_type","allvit.curriculum.Course","curriculumName","Vår 2026","actionData","errors"]

.css-6cvwwr{margin:0;font-weight:500;font-size:18px;line-height:1.4;-webkit-text-decoration:none;text-decoration:none;font-family:Inter,sans-serif,-apple-system,BlinkMacSystemFont,"Segoe UI",Roboto,"Helvetica Neue",Arial;}Emne: BHFOR3510Musikk, drama, kunst og håndverk i barnehagen

Emne: BHFOR3510
Musikk, drama, kunst og håndverk i barnehagen