Barnehagelæreren som medforsker er en inspirerende fagbok og praktisk arbeidsbok som retter fokus mot samarbeidende forskning, verkstedsmetodologi og utviklingsarbeid i barnehagen. Sentrale temaer er leke- og læringsmiljø, foreldresamarbeid og ledelse av en lærende barnehage.

Forskere fra BARNkunne – Senter for barnehageforskning ved Høgskulen på Vestlandet har sammen med barnehageansatte i Bergen kommune utviklet denne boken. Forskerne redegjør for grunnlaget og teorien bak prosjektet og utviklingsarbeidet. Fem barnehager forteller om egen praksis - det handler om barnehageleders identitet og kvalitetsutvikling, daglig foreldresamarbeid, lekematriell, voksenrollen, utforsking og lek.

Forfatterne utvider og videreutvikler skrivesjangre for praksisutviklende forskning, erfaringsdeling og formidling. De utfordrer tradisjonell vitenskapelig formidling ved å inkludere både tradisjonelle fagsjangre og nye faglige fortellende skrivemåter. Samskaping og medforskning har vært sentrale premisser i samarbeidet mellom barnehagene og forskerne. Sammen deler de erfaring der praksis fra barnehager og teori fra forskerne blir bearbeidet – sammen skaper de ny kunnskap!

Barnehagelæreren som medforsker henvender seg til alle ansatte i barnehagen. Boken er relevant for undervisning i ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid i barnehagelærerutdanningen og for fordypning og etter- og videreutdanning. Den er også interessant for barnehagefeltets mange praktikere som ønsker å utvikle egen og kollegaers kompetanse i det daglige arbeidet med barn og foreldre.

",[131],"d7171298-cfa1-4820-8756-91d0ef1dda2f",216,"Cappelen Damm AS","0008","2022-06-20",[524],"Cappelen Damm akademisk",[158],"Barnehagelæreren som medforsker : en arbeidsbok for utvikling i barnehagen",{"_97":528},{"_99":529,"_101":530},"9788232104567",{"_163":531,"_103":534,"_118":8,"_119":8,"_120":8,"_121":535,"_123":529,"_124":125,"_126":8,"_127":333,"_11":529,"_129":536,"_132":8,"_133":537,"_135":538,"_137":138,"_139":140,"_141":539,"_143":540,"_145":541,"_148":149,"_150":542,"_155":545,"_157":197},[532],{"_68":533,"_167":168},"Østern, Anna-Lena",[106],"Dramaturgi i didaktisk kontekst handler om å anlegge et dramaturgisk perspektiv på undervisningssituasjoner og i undervisningsplanleggingen. Verdien i det dramaturgiske perspektivet er at det fokuserer på dynamikken, handlingsrommet og mulighetene i undervisningsøyeblikket. Læreren må hele tiden ta valg, agere og relatere seg til levende og komplekse øyeblikk. Det dramaturgiske språkets mulighet ligger i en større følsomhet for situasjonen det vi kaller «praksisnærvær». Bokens forfattere, som alle er lærerutdannere, ønsker å bidra med et vokabular som kan være nyttig når man skal artikulere og diskutere disse dynamiske sidene ved lærerens profesjonsutøvelse.\\n\\nBoken retter seg mot lærerutdannere, forskere, studenter, lærere i skolen og alle som er interessert i å utvikle skole og utdanning.\\n\\n«Denne tilnærmingen kan tilføre lærere nye iakttakelser og utvidet kunnskap om det de holder på med til daglig.» - Hallvard Håstein, Bedre Skole",[131],"a6d04ea7-c976-45a3-8384-8890045d498e",175,"2014-08-11",2014,[147],[543,544],"Undervisningsmetoder","Undervisningsmetodikk og retningslinjer for utdanning","Dramaturgi i didaktisk kontekst",{"_97":547,"_198":572},{"_99":548,"_101":549},"9788215065991",{"_163":550,"_103":556,"_118":8,"_119":8,"_120":8,"_121":557,"_177":558,"_123":548,"_124":559,"_126":8,"_127":560,"_11":548,"_129":561,"_132":8,"_133":564,"_135":565,"_137":184,"_139":185,"_141":566,"_143":567,"_145":568,"_148":149,"_190":569,"_150":570,"_155":571,"_157":158},[551,552,554],{"_68":407,"_167":168},{"_68":553,"_167":168},"Moen, Kari Hoås",{"_68":555,"_167":168},"Mørreaunet, Sissel",[106],"Med utgangspunkt i enkeltformuleringer i formålsparagrafen gir bidragsyterne verdifulle innspill til det som danner essensen i en levende barnehagepedagogikk. Gjennom å presentere forskning og teori kan bokens ulike kapitler bidra til kritisk refleksjon og debatt rundt formålet med barnehagen. I forskrift for rammeplan for barnehagen har grunnleggende verdier som bærekraft, respekt for naturen og menneskeverdet, nestekjærlighet, tilgivelse, solidaritet, likeverd og likestilling, livsmestring og helse fått stor oppmerksomhet. Forfatterne problematiserer blant annet hvordan barnehagen kan ivareta et økende fokus på læring og ferdigheter med en dannelsesdimensjon. På hvilke måter kan verdigrunnlaget realiseres i praksis? 1.januar 2021 ble det gjort flere endringer i Barnehageloven som har fått betydning for hvordan barnehagens formålsparagraf kan tolkes. Blant de viktigste endringer er nye bestemmelser om barnehagens psykososiale miljø og nulltoleranse mot mobbing. 3.utgaven er oppdatert med nyeste forskning og aktuelle lovendringer. Antologien har også fått et nytt kapittel om barnehagens psykososiale miljø. Barnehagens grunnsteiner er skrevet først og fremst for barnehagelærerstudenter, lærerutdannere, praktikere og forskere og andre med særlig interesse for barnehagefeltet. Bokens bidragsyterne er: Hilde Merete Amundsen, Hjørdis H. Krosshøl Bakke, Kathrine Bjørgen, Stig Broström, Eva S. Brønstad, Liv Gjems, Vibeke Glaser, Per Tore Granrusten, Anne Greve, Gunhild Hagesæther, Kris Kalkman, Marit Kanstad, Sonja Kibsgaard, Trude Kristiansen, Gunvor Løkken, Ingrid Lund, Kari Hoås Moen, Sissel Mørreaunet, Sturla Sagberg, Monica Seland, Frode Søbstad, Kristin R. Tholin og Maria Øksnes.","Med utgangspunkt i enkeltformuleringer i formålsparagrafen gir bidragsyterne verdifulle innspill til det som danner essensen i en levende barnehagepedagogikk. Gjennom å presentere forskning og teori kan bokens ulike kapitler bidra til kritisk refleksjon og debatt rundt formålet med barnehagen.
I forskrift for rammeplan for barnehagen har grunnleggende verdier som bærekraft, respekt for naturen og menneskeverdet, nestekjærlighet, tilgivelse, solidaritet, likeverd og likestilling, livsmestring og helse fått stor oppmerksomhet.

Forfatterne problematiserer blant annet hvordan barnehagen kan ivareta et økende fokus på læring og ferdigheter med en dannelsesdimensjon. På hvilke måter kan verdigrunnlaget realiseres i praksis?
1.januar 2021 ble det gjort flere endringer i Barnehageloven som har fått betydning for hvordan barnehagens formålsparagraf kan tolkes. Blant de viktigste endringer er nye bestemmelser om barnehagens psykososiale miljø og nulltoleranse mot mobbing.

3.utgaven er oppdatert med nyeste forskning og aktuelle lovendringer. Antologien har også fått et nytt kapittel om barnehagens psykososiale miljø.

Barnehagens grunnsteiner er skrevet først og fremst for barnehagelærerstudenter, lærerutdannere, praktikere og forskere og andre med særlig interesse for barnehagefeltet.

Bokens bidragsyterne er: Hilde Merete Amundsen, Hjørdis H. Krosshøl Bakke, Kathrine Bjørgen, Stig Broström, Eva S. Brønstad, Liv Gjems, Vibeke Glaser, Per Tore Granrusten, Anne Greve, Gunhild Hagesæther, Kris Kalkman, Marit Kanstad, Sonja Kibsgaard, Trude Kristiansen, Gunvor Løkken, Ingrid Lund, Kari Hoås Moen, Sissel Mørreaunet, Sturla Sagberg, Monica Seland, Frode Søbstad, Kristin R. Tholin og Maria Øksnes.",3,579,[562,131,563],"Flerspråklig","Dansk","6b27a4f0-b4c8-4778-a9e2-2c720c388d18",284,"2023-04-24",2023,[189],[192],[158],"Barnehagens grunnsteiner : formålet med barnehagen",[573],{"_99":574,"_101":575},"9788215068206",{"_163":576,"_103":580,"_118":208,"_119":208,"_120":208,"_209":581,"_215":216,"_217":548,"_220":221,"_123":574,"_124":125,"_222":223,"_126":8,"_127":582,"_11":574,"_129":583,"_226":584,"_132":8,"_133":564,"_135":565,"_137":184,"_139":185,"_141":585,"_143":567,"_145":586,"_229":587,"_148":149,"_190":589,"_150":590,"_155":571,"_157":400},[577,578,579],{"_68":555,"_167":168},{"_68":407,"_167":168},{"_68":553,"_167":168},[106],[211,212,213,214],469,[131],"2. e-bokutgave tilsvarer 3. trykte utgave 2023","2023-04-25",[189],[588],{"_232":233,"_234":372},[192],[158],{"_97":592,"_198":628},{"_99":593,"_101":594},"9788245036893",{"_163":595,"_103":599,"_107":600,"_118":8,"_119":8,"_120":8,"_121":616,"_123":593,"_124":306,"_126":8,"_127":617,"_11":593,"_129":618,"_226":619,"_132":8,"_133":620,"_135":621,"_137":138,"_139":140,"_141":622,"_143":187,"_145":623,"_148":149,"_190":624,"_150":625,"_155":627,"_157":197},[596],{"_68":597,"_167":598},"Østbye, Thor","Fotograf",[106,299],[601,604,607,610,613],{"_11":602,"_68":603},"29101","Kvammen, Per Ivar",{"_11":605,"_68":606},"669038","Lie, Sigmund",{"_11":608,"_68":609},"715584","Nyhus, Gunnar Christian",{"_11":611,"_68":612},"45517","Vedum, Trond Vidar",{"_11":614,"_68":615},"47633","Ødegaard, Torbjørn","Naturfag er et spennende fag å undervise i. Vi har store muligheter til å variere undervisningen i klasserommet med både teoretiske og praktiske aktiviteter, og vi kan la elevene utfolde seg i det store klasserommet som naturen er.\\n\\nI de nye nasjonale retningslinjene for naturfag i lærerutdanningen står det at faget skal gi faglig og fagdidaktisk grunnlag for å undervise i naturfag. Utdanningen skal gi erfaring med varierte arbeidsformer og didaktisk refleksjon. Oppdag naturen, 2. utgave bygger på disse retningslinjene.\\n\\nBoka er oppdatert etter fagfornyelsen. Innledningsvis beskrives pedagogiske og didaktiske innfallsvinkler til naturfag i klasserommet og ute i naturen, og disse er helt nyskrevet i denne andre utgaven. Boka beskriver også kjerneelementene i naturfag og er forsterket med et fornyet kapittel om bærekraft.\\n\\nI tittelen Oppdag naturen ligger et ønske om å gi lærere gode faglige kunnskaper i biologi. Samtidig er det en oppfordring til å ta elevene med ut i naturen for at de skal oppleve og gjøre erfaringer i nærkontakt med planter og dyr.\\n\\nCellebiologi, økologi og evolusjon er presentert. Vanlige norske biotoper er behandlet grundig. Sopp, planter og dyr er beskrevet i egne kapitler. Viktige miljøproblemer er belyst med forslag til undervisning for en bærekraftig utvikling. Organsystemer er beskrevet, og det er et eget kapittel om helse og livsstil.\\n\\nFor hvert kapittel er det satt opp læringsmål for studenten og forslag til praktiske læringsaktiviteter for grunnskoleelever.\\n\\nBokas forfattere er Per Ivar Kvammen, Sigmund Lie, Gunnar Christian Nyhus, Trond Vidar Vedum og Torbjørn Ødegaard. Alle forfatterne har tilknytning til Høgskolen i Innlandet.",799,[131],"2. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2024","6e1089b1-88aa-4f98-aba4-c2ea23861258",557,"2021-08-10",[147],[192],[481,626],"Undervisning i et spesifikt fag","Oppdag naturen : biologi for lærere : grunnskolelærerutdanning",[629],{"_99":630,"_101":631},"9788245055146",{"_163":632,"_103":634,"_107":635,"_118":208,"_119":8,"_120":208,"_209":641,"_215":216,"_217":593,"_121":616,"_220":221,"_123":630,"_124":125,"_222":223,"_126":8,"_127":642,"_11":630,"_129":643,"_226":644,"_132":8,"_133":620,"_135":621,"_137":138,"_139":140,"_141":645,"_143":281,"_145":646,"_148":149,"_190":647,"_150":648,"_155":627,"_157":238},[633],{"_68":597,"_167":598},[106,299],[636,637,638,639,640],{"_11":602,"_68":603},{"_11":605,"_68":606},{"_11":608,"_68":609},{"_11":611,"_68":612},{"_11":614,"_68":615},[392],719,[131],"1. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2023","2024-10-22",[147],[192],[481,626],{"_97":650},{"_99":651,"_101":652},"9781009199988",{"_123":651},{"_97":654},{"_99":655,"_101":656},"9788244622219",{"_103":657,"_107":658,"_118":8,"_119":8,"_120":8,"_121":662,"_123":655,"_124":125,"_126":8,"_127":663,"_11":655,"_129":664,"_132":8,"_133":665,"_135":538,"_137":666,"_139":667,"_141":668,"_143":669,"_145":670,"_148":149,"_150":672,"_155":673,"_157":197},[105],[659],{"_11":660,"_68":661},"717153","Eide-Midtsand, Nils","Hva er boltrelek og lekeslåssing? Har slik lek noen nytteverdi? Hvordan skille mellom lekeslåssing og vold? Hvorfor skal man tilrettelegge for slik lek i barnehage og skole, og hvordan gjør man det? Er det biologiske forskjeller som styrer jenters og gutters lekepreferanser? \\nForfatteren viser gjennom praksisfortellinger hva boltrelek er, og hva forskningen sier om denne lekens betydning for barns utvikling og trivsel. Han beskriver samspillet mellom bevegelse og modning i hjernen, og hvilke gevinster boltrelek kan ha for barns evne til å håndtere stress. Forfatteren ser også på hvordan fryd og lekenhet er et underlag for læring, og hvordan vi som ansatte kan legge til rette for boltrelek, også for barn som faller utenfor lekefellesskapet.",369,[131],"f201fe57-6af9-42f6-980a-e48370a66fd8","Kommuneforlaget AS","0743","2015-02-17",2015,[671],"Kommuneforlaget",[152],"Boltrelek og lekeslåssing : større rom i barnehagen og småskolen",{"_97":675,"_198":695},{"_99":676,"_101":677},"9788245015553",{"_163":678,"_103":683,"_118":8,"_119":8,"_120":8,"_121":684,"_123":676,"_124":125,"_126":8,"_127":685,"_11":676,"_129":686,"_226":687,"_132":8,"_133":688,"_135":689,"_137":138,"_139":140,"_141":690,"_143":669,"_145":691,"_148":149,"_190":692,"_150":693,"_155":694,"_157":197},[679,681],{"_68":680,"_167":168},"Hallås, Bjørg Oddrun",{"_68":682,"_167":168},"Karlsen, Gunnar",[106],"Danning handler om at vi formes som individer. Hvilken plass har naturen når vi diskuterer danning i barnehage, skole og lærerutdanning? Hva har dette å si for profesjonsutøvelse og konkret lærerarbeid? I antologien Naturen som danningsarena presenteres ulike bidrag som viser hvordan naturen og nærmiljøet kan være viktige arenaer i planlegging, gjennomføring og vurdering av ulike didaktiske praksiser.\\n\\nRedaktørene Bjørg Oddrun Hallås og Gunnar Karlsen er henholdsvis førstelektor ved Høgskolen i Bergen og førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen.",539,[131],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2019","4d1e055d-e2ea-4afb-8240-a499c2f0a885",293,"2015-10-28",[147],[192],[626,195],"Natur og danning : profesjonsutøvelse, barnehage og skole",[696,711],{"_99":697,"_101":698},"9788245044522",{"_163":699,"_103":702,"_118":208,"_119":8,"_120":208,"_209":703,"_215":216,"_217":676,"_121":684,"_220":221,"_123":697,"_124":306,"_222":223,"_126":8,"_127":704,"_11":697,"_129":705,"_226":706,"_132":8,"_133":688,"_135":689,"_137":138,"_139":140,"_141":707,"_143":567,"_145":708,"_148":149,"_190":709,"_150":710,"_155":694,"_157":238},[700,701],{"_68":680,"_167":168},{"_68":682,"_167":168},[106],[392],485,[131],"1. e-bokutgave EPUB, tilsvarer 1. trykte utgave 2015","2023-11-28",[147],[192],[626,195],{"_99":712,"_101":713},"9788245028232",{"_163":714,"_103":717,"_118":208,"_119":8,"_120":208,"_209":718,"_215":216,"_217":676,"_121":719,"_220":221,"_123":712,"_124":125,"_222":436,"_126":8,"_127":704,"_11":712,"_129":720,"_226":721,"_132":8,"_133":688,"_135":689,"_137":138,"_139":140,"_141":336,"_143":337,"_145":722,"_148":149,"_190":723,"_150":724,"_155":694,"_157":238},[715,716],{"_68":680,"_167":168},{"_68":682,"_167":168},[106],[392],"Danning handler om at vi formes som individer. Hvilken plass har naturen når vi diskuterer danning i barnehage, skole og lærerutdanning? Hva har dette å si for profesjonsutøvelse og konkret lærerarbeid? I antologien Naturen som danningsarena presenteres ulike bidrag som viser hvordan naturen og nærmiljøet kan være viktige arenaer i planlegging, gjennomføring og vurdering av ulike didaktiske praksiser. Redaktørene Bjørg Oddrun Hallås og Gunnar Karlsen er henholdsvis førstelektor ved Høgskolen i Bergen og førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen. ",[131],"Forord av Thorolf Krüger",[147],[192],[626,195],{"_97":726,"_198":749},{"_99":727,"_101":728},"9788245037241",{"_163":729,"_103":738,"_118":8,"_119":8,"_120":8,"_121":739,"_123":727,"_124":125,"_126":8,"_127":740,"_11":727,"_129":741,"_226":742,"_132":8,"_133":743,"_135":285,"_137":138,"_139":140,"_141":744,"_143":567,"_145":745,"_148":149,"_190":746,"_150":747,"_155":748,"_157":158},[730,732,734,736],{"_68":731,"_167":168},"Heldal, Marit",{"_68":733,"_167":168},"Hagen, Trond Løge",{"_68":735,"_167":168},"Olaussen, Ingvild Olsen",{"_68":737,"_167":168},"Haugen, Gry Mette Dalseng",[106],"For første gang i verdenshistorien er over hundre millioner mennesker på flukt. Halvparten av disse er barn. Betydningen av kunnskap om barn og tidlig barndom er viktigere enn noen gang!\\n\\nI boken Barnehagelæreren i en foranderlig verden – bærekraftige og kultursensitive praksiser presenteres fortellinger som retter søkelys mot betydningen av barnehagelærerrollen og kunnskapen om tidlig barndom i samfunn preget av mangfold og forandring.\\n\\nI noen av kapitlene ser forfatterne nærmere på hvordan barnehagelæreren kan bidra til mer kultursensitive og bærekraftige praksiser, ved å gi eksempler fra en barnehage i en flyktningleir i Hellas, samt fra ulike barnehagekontekster i Norge. I andre kapitler bidrar de med teoretiske og filosofiske perspektiver knyttet til betydningen av barnehagen som en viktig samfunnsinstitusjon, og barnehagelæreren som samfunnsaktør i en global verden.\\n\\nMålgruppen for boken er barnehagelærerstudenter på ulike nivå, barnehagelærere og andre yrkesgrupper som arbeider med barn og familier.\\n\\nRedaktørene er ansatt ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning i Trondheim.\\n\\nMarit Heldal er førstelektor i pedagogikk.\\n\\nTrond Løge Hagen er førstelektor i fysisk aktivitet og helse.\\n\\nIngvild Olsen Olaussen er førsteamanuensis i drama.\\n\\nGry Mette D. Haugen er professor i samfunnsfag.",389,[131],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2023","265ae6dc-2f34-485d-8ecc-1ae39b7d57b3","2023-03-28",[147],[192],[158],"Barnehagelæreren i en foranderlig verden : bærekraftige og kultursensitive praksiser",[750],{"_99":751,"_101":752},"9788245055764",{"_163":753,"_103":758,"_118":208,"_119":8,"_120":208,"_209":759,"_215":216,"_217":727,"_121":739,"_220":221,"_123":751,"_124":125,"_222":223,"_126":8,"_127":760,"_11":751,"_129":761,"_226":762,"_132":8,"_133":743,"_135":285,"_137":138,"_139":140,"_141":763,"_143":281,"_145":764,"_148":149,"_190":765,"_150":766,"_155":748,"_157":400},[754,755,756,757],{"_68":731,"_167":168},{"_68":733,"_167":168},{"_68":735,"_167":168},{"_68":737,"_167":168},[106],[392],355,[131],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2023","2024-10-20",[147],[192],[158],{"_97":768,"_198":790},{"_99":769,"_101":770},"9788245037593",{"_103":771,"_107":772,"_118":8,"_119":8,"_120":8,"_121":779,"_123":769,"_124":125,"_126":8,"_127":780,"_11":769,"_129":781,"_226":782,"_132":8,"_133":783,"_135":784,"_137":138,"_139":140,"_141":785,"_143":477,"_145":786,"_148":149,"_190":787,"_150":788,"_155":789,"_157":158},[106],[773,776],{"_11":774,"_68":775},"747217","Lehn, Elisabeth Walsøe",{"_11":777,"_68":778},"747218","Sivertsen, Anne Holla","I denne boka ser forfatterne på hvilken betydning barnehagepersonalet har for barns livsmestring. De gjør rede for ulike perspektiver innenfor livsmestringsbegrepet og ulike faktorer som kan bidra til å fremme barns livsmestring.\\n\\nBarnehagehverdagen skal være preget av lek, trivsel og mestring, som igjen skal skape livsglede og følelse av egenverd. Positive opplevelser og ulike erfaringer i barnehagehverdagen bygger grunnmuren som gjør at barn lettere tåler motstand og frustrasjon senere i livet. Livsmestring bygges best i hverdagsaktiviteter når barna leker og får være seg selv, ved at personalet skaper rom for deres følelsesuttrykk og deres utforskende og lekende innstilling.\\n\\nInnholdet i boka er sentrert rundt det allmennpedagogiske tilbudet i barnehagen. Boken kan bidra til å støtte personalets arbeid med kompetanseheving knyttet til livsmestringsarbeidet. For å øke kvaliteten på arbeidet i personalgruppen vil denne boken være et godt utgangspunkt for felles refleksjon og faglig bevisstgjøring av det pedagogiske arbeidet. Boka har korte kapitler og praktiske eksempler med tilhørende oppgaver som personalet kan jobbe med i personalgruppen.",289,[131],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2022","67479450-7bb4-4bd6-86bf-5345ccd951ee",85,"2022-02-10",[147],[192],[158],"Barnehagens betydning for livsmestring",[791],{"_99":792,"_101":793},"9788245055122",{"_103":794,"_107":795,"_118":208,"_119":8,"_120":208,"_209":798,"_215":216,"_217":769,"_121":779,"_220":221,"_123":792,"_124":125,"_222":223,"_126":8,"_127":799,"_11":792,"_129":800,"_132":8,"_133":783,"_135":784,"_137":138,"_139":140,"_141":396,"_143":281,"_145":801,"_148":149,"_190":802,"_150":803,"_155":789,"_157":400},[106],[796,797],{"_11":774,"_68":775},{"_11":777,"_68":778},[392],209,[131],[147],[192],[158],{"_97":805,"_198":831},{"_99":806,"_101":807},"9788215045672",{"_163":808,"_103":811,"_107":812,"_118":8,"_119":8,"_120":8,"_121":819,"_177":820,"_123":806,"_124":125,"_126":8,"_127":821,"_11":806,"_129":822,"_226":823,"_132":8,"_133":824,"_135":825,"_137":184,"_139":185,"_141":826,"_143":187,"_145":827,"_148":149,"_190":828,"_150":829,"_155":830,"_157":158},[809],{"_68":810,"_167":173},"Skavlan, Fredrik",[105],[813,816],{"_11":814,"_68":815},"703813","Sandseter, Ellen Beate Hansen",{"_11":817,"_68":818},"676589","Kvalnes, Øyvind","Barn trenger spenning og utfordringer for å utvikle seg på sunne måter og bli selvstendige og robuste. Det er avgjørende at de får handlingsrom for risikofylt lek utenfor de voksnes radar. Gjennom å løpe, klatre, sykle og hoppe blir barn kjent med sin egen kropp og tilværelsens muligheter. Risikofylt lek. En etisk utfordring kobler sammen kunnskap fra barndomsforskning med etisk teori. Forfatterne diskuterer risikofylt og utforskende lek som en nødvendig kilde til læring og mestring. I hvor stor grad skal vi beskytte barna? For lite beskyttelse kan føre til at barn skader seg, mens for mye beskyttelse gjør at de går glipp av mange av lekens positive effekter. Det er her de etiske dilemmaene oppstår og vi må finne en god balanse mellom gjøre-godt-etikk og unngå-skade-etikk. Boka henvender seg til barnehage- og skolelærere, foreldre og andre som har ansvar for barns handlingsrom for lek.","Barn trenger spenning og utfordringer for å utvikle seg på sunne måter og bli selvstendige og robuste. Det er avgjørende at de får handlingsrom for risikofylt lek utenfor de voksnes radar. Gjennom å løpe, klatre, sykle og hoppe blir barn kjent med sin egen kropp og tilværelsens muligheter.

Risikofylt lek. En etisk utfordring kobler sammen kunnskap fra barndomsforskning med etisk teori. Forfatterne diskuterer risikofylt og utforskende lek som en nødvendig kilde til læring og mestring. I hvor stor grad skal vi beskytte barna? For lite beskyttelse kan føre til at barn skader seg, mens for mye beskyttelse gjør at de går glipp av mange av lekens positive effekter. Det er her de etiske dilemmaene oppstår og vi må finne en god balanse mellom gjøre-godt-etikk og unngå-skade-etikk.

Boka henvender seg til barnehage- og skolelærere, foreldre og andre som har ansvar for barns handlingsrom for lek.",399,[131],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2021","5e367fd0-eaf9-464e-8059-68514499ffa0",157,"2021-12-15",[189],[192],[152],"Risikofylt lek : en etisk utfordring",[832],{"_99":833,"_101":834},"9788215045733",{"_163":835,"_103":837,"_107":838,"_118":208,"_119":208,"_120":208,"_209":841,"_215":216,"_217":806,"_121":819,"_177":820,"_220":221,"_123":833,"_124":125,"_222":223,"_126":8,"_127":842,"_11":833,"_129":843,"_226":227,"_132":8,"_133":824,"_135":825,"_137":184,"_139":185,"_141":844,"_143":187,"_145":845,"_229":846,"_148":149,"_190":848,"_150":849,"_155":830,"_157":400},[836],{"_68":810,"_167":173},[105],[839,840],{"_11":814,"_68":815},{"_11":817,"_68":818},[211,212,213,214],319,[131],"2021-11-26",[189],[847],{"_232":233,"_234":235},[192],[152],{"_97":851,"_198":874},{"_99":852,"_101":853},"9788215034430",{"_163":854,"_103":858,"_118":8,"_119":8,"_120":8,"_121":859,"_177":860,"_123":852,"_124":125,"_126":8,"_127":861,"_11":852,"_129":862,"_226":864,"_132":8,"_133":865,"_135":866,"_137":184,"_139":185,"_141":867,"_143":868,"_145":869,"_148":149,"_190":870,"_150":871,"_155":873,"_157":158},[855,856],{"_68":815,"_167":168},{"_68":857,"_167":168},"Storli, Rune",[106],"En best mulig utforming av barnehagens fysiske miljø, bygg og uteområder fremmer barnas frilek og styrker deres trivsel. Lekemiljøer som innbyr til mange ulike typer lek, er viktig for barnas involvering, trivsel og fysiske aktivitetsnivå. Det å jobbe med det fysiske miljøet i barnehagen, ved å utvikle gode lekesoner både inne og ute, styrker barnas muligheter for lek. «Barnehagens fysiske inne- og utemiljø» har som mål å vise aktører i barnehagefeltet hvor viktig det er å forbedre det fysiske miljøet i barnehagen, og hvordan dette kan gjøres. I boka presenteres leseren for både et barnehagefaglig perspektiv og arkitektens og landskapsarkitektens syn på utvikling av gode inne- og utemiljøer. «Barnehagens fysiske inne- og utemiljø» er et resultat av forskningsprosjektet EnCompetence, et samarbeidsprosjekt mellom DMMH, OsloMet, Nasjonalt kunnskapssenter for barnehager, Espira, Læringsverkstedet og Trondheim kommune. Redaktørene Ellen Beate H. Sandseter og Rune Storli har med seg følgende bidragsytere: Henrikke Sølvberg Borgersen, Maria Brennhovd, Sara Brunelle, Mariana Brussoni, Birger Dahl, Randi Evenstad, Magnus Haarseth, Susan Herrington, Linn Camilla Jahren, Aud Sigrun Moe, Tonje Rasmussen, Tove Ravnholt, Ole Johan Sando, Tonje Sæther, May Liss Tobiassen og Jens Zeevaert.","En best mulig utforming av barnehagens fysiske miljø, bygg og uteområder fremmer barnas frilek og styrker deres trivsel.

Lekemiljøer som innbyr til mange ulike typer lek, er viktig for barnas involvering, trivsel og fysiske aktivitetsnivå. Det å jobbe med det fysiske miljøet i barnehagen, ved å utvikle gode lekesoner både inne og ute, styrker barnas muligheter for lek.

«Barnehagens fysiske inne- og utemiljø» har som mål å vise aktører i barnehagefeltet hvor viktig det er å forbedre det fysiske miljøet i barnehagen, og hvordan dette kan gjøres. I boka presenteres leseren for både et barnehagefaglig perspektiv og arkitektens og landskapsarkitektens syn på utvikling av gode inne- og utemiljøer.

«Barnehagens fysiske inne- og utemiljø» er et resultat av forskningsprosjektet EnCompetence, et samarbeidsprosjekt mellom DMMH, OsloMet, Nasjonalt kunnskapssenter for barnehager, Espira, Læringsverkstedet og Trondheim kommune.

Redaktørene Ellen Beate H. Sandseter og Rune Storli har med seg følgende bidragsytere: Henrikke Sølvberg Borgersen, Maria Brennhovd, Sara Brunelle, Mariana Brussoni, Birger Dahl, Randi Evenstad, Magnus Haarseth, Susan Herrington, Linn Camilla Jahren, Aud Sigrun Moe, Tonje Rasmussen, Tove Ravnholt, Ole Johan Sando, Tonje Sæther, May Liss Tobiassen og Jens Zeevaert.",439,[562,131,863],"Engelsk","1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2020","b8915f5a-af30-4a40-b1ca-de2db7c75860",227,"2020-05-15",2020,[189],[192],[158,872],"Landskapsarkitektur","Barnehagens fysiske inne- og utemiljø : inspirasjon til lek",[875],{"_99":876,"_101":877},"9788215035635",{"_163":878,"_103":881,"_118":208,"_119":8,"_120":208,"_209":882,"_215":216,"_217":852,"_121":883,"_177":884,"_220":221,"_123":876,"_124":125,"_222":223,"_126":8,"_127":277,"_11":876,"_129":885,"_226":886,"_132":8,"_133":865,"_135":866,"_137":184,"_139":185,"_141":887,"_143":868,"_145":888,"_229":889,"_148":149,"_190":892,"_150":893,"_155":873,"_157":400},[879,880],{"_68":815,"_167":168},{"_68":857,"_167":168},[106],[211,212,213,214],"En best mulig utforming av barnehagens fysiske miljø, bygg og uteområder fremmer barnas frilek og styrker deres trivsel. Lekemiljøer som innbyr til mange ulike typer lek, er viktig for barnas involvering, trivsel og fysiske aktivitetsnivå. Det å jobbe med det fysiske miljøet i barnehagen, ved å utvikle gode lekesoner både inne og ute, styrker barnas muligheter for lek. «Barnehagens fysiske inne- og utemiljø» har som mål å vise aktører i barnehagefeltet hvor viktig det er å forbedre det fysiske miljøet i barnehagen, og hvordan dette kan gjøres. I boka presenteres leseren for både et barnehagefaglig perspektiv og arkitektens og landskapsarkitektens syn på utvikling av gode inne- og utemiljøer. «Barnehagens fysiske inne- og utemiljø» er et resultat av forskningsprosjektet EnCompetence, et samarbeidsprosjekt mellom DMMH, OsloMet, Nasjonalt kunnskapssenter for barnehager, Espira, Læringsverkstedet og Trondheim kommune. Redaktørene Ellen Beate H. Sandseter og Rune Storli har med seg følgende bidragsytere: Henrikke Sølvberg Borgersen, Maria Brennhovd, Sara Brunelle, Mariana Brussoni, Birger Dahl, Randi Evenstad, Magnus Harseth, Susan Herrington, Linn Camilla Jahren, Aud Sigrun Moe, Tonje Rasmussen, Tove Ravnholt, Ole Johan Sando, Tonje Sæther, May Liss Tobiassen og Jens Zeevaert.","En best mulig utforming av barnehagens fysiske miljø, bygg og uteområder fremmer barnas frilek og styrker deres trivsel.

Lekemiljøer som innbyr til mange ulike typer lek, er viktig for barnas involvering, trivsel og fysiske aktivitetsnivå. Det å jobbe med det fysiske miljøet i barnehagen, ved å utvikle gode lekesoner både inne og ute, styrker barnas muligheter for lek.

«Barnehagens fysiske inne- og utemiljø» har som mål å vise aktører i barnehagefeltet hvor viktig det er å forbedre det fysiske miljøet i barnehagen, og hvordan dette kan gjøres. I boka presenteres leseren for både et barnehagefaglig perspektiv og arkitektens og landskapsarkitektens syn på utvikling av gode inne- og utemiljøer.

«Barnehagens fysiske inne- og utemiljø» er et resultat av forskningsprosjektet EnCompetence, et samarbeidsprosjekt mellom DMMH, OsloMet, Nasjonalt kunnskapssenter for barnehager, Espira, Læringsverkstedet og Trondheim kommune.

Redaktørene Ellen Beate H. Sandseter og Rune Storli har med seg følgende bidragsytere: Henrikke Sølvberg Borgersen, Maria Brennhovd, Sara Brunelle, Mariana Brussoni, Birger Dahl, Randi Evenstad, Magnus Harseth, Susan Herrington, Linn Camilla Jahren, Aud Sigrun Moe, Tonje Rasmussen, Tove Ravnholt, Ole Johan Sando, Tonje Sæther, May Liss Tobiassen og Jens Zeevaert.",[562,131,863],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2020","2020-05-06",[189],[890],{"_232":233,"_234":891},204,[192],[158,872],{"_97":895,"_198":920},{"_99":896,"_101":897},"9788215035840",{"_103":898,"_107":900,"_118":8,"_119":8,"_120":8,"_121":907,"_177":908,"_123":896,"_124":125,"_126":8,"_127":821,"_11":896,"_129":909,"_226":782,"_132":8,"_133":910,"_135":911,"_137":184,"_139":185,"_141":912,"_143":477,"_145":913,"_148":149,"_190":914,"_150":915,"_155":918,"_157":919},[899,106,413],"Medisin",[901,904],{"_11":902,"_68":903},"749457","Lunde, Charlotte",{"_11":905,"_68":906},"14499","Brodal, Per","Lek i tidlig barnealder gir det beste grunnlaget for senere læring og vekst, og vi vet at leken er små barns foretrukne læringsform. Lek er derfor et gjennomgangstema i boken, som også belyser grunnleggende betingelser for hvordan mennesker lærer, uansett alder og situasjon. Her omtales hovedtrekk i hjernens bygning og virkemåte som bidrar til en dypere forståelse av læring, og knytter dette til lekens betydning for en hjerne i utvikling. Forfatterne går inn på forhold i skolen og samfunnet som kan redusere lærelyst og øke stress og mistrivsel, slik det er rapportert gjennom de siste 10-20 årene. Spesielt er de opptatt av at barns mulighet for lek er betydelig begrenset de senere årene, både gjennom seksårsreformen, endringer i barnehagene, skolens prioriteringer og mer voksenstyrte aktiviteter i fritiden. Økende bruk av antidepressiva, sovemidler og ADHD-medikamenter er konkrete tegn på en økende opplevelse av mistrivsel. I siste kapittel tar de opp hvordan psykiske lidelser kan bli resultatet hvis en opplevelse av ytrestyring, hjelpeløshet og manglende mestring dominerer.","Lek i tidlig barnealder gir det beste grunnlaget for senere læring og vekst, og vi vet at leken er små barns foretrukne læringsform.

Lek er derfor et gjennomgangstema i boken, som også belyser grunnleggende betingelser for hvordan mennesker lærer, uansett alder og situasjon. Her omtales hovedtrekk i hjernens bygning og virkemåte som bidrar til en dypere forståelse av læring, og knytter dette til lekens betydning for en hjerne i utvikling.

Forfatterne går inn på forhold i skolen og samfunnet som kan redusere lærelyst og øke stress og mistrivsel, slik det er rapportert gjennom de siste 10-20 årene. Spesielt er de opptatt av at barns mulighet for lek er betydelig begrenset de senere årene, både gjennom seksårsreformen, endringer i barnehagene, skolens prioriteringer og mer voksenstyrte aktiviteter i fritiden.

Økende bruk av antidepressiva, sovemidler og ADHD-medikamenter er konkrete tegn på en økende opplevelse av mistrivsel. I siste kapittel tar de opp hvordan psykiske lidelser kan bli resultatet hvis en opplevelse av ytrestyring, hjelpeløshet og manglende mestring dominerer.",[131],"ec2f6427-6856-4ba0-8ffe-16a2754e69ad",153,"2022-09-21",[189],[192],[916,153,917],"Kognitiv psykologi","Psykiske lidelser","Lek og læring i et nevroperspektiv : hvordan gode intensjoner kan ødelegge barns lærelyst","Helse- og sosialfag, diverse",[921],{"_99":922,"_101":923},"9788215065649",{"_103":924,"_107":925,"_118":208,"_119":8,"_120":208,"_209":928,"_215":216,"_217":896,"_121":907,"_177":908,"_220":221,"_123":922,"_124":125,"_222":223,"_126":8,"_127":842,"_11":922,"_129":929,"_226":930,"_132":8,"_133":910,"_135":911,"_137":184,"_139":185,"_141":931,"_143":477,"_145":932,"_229":933,"_148":149,"_190":936,"_150":937,"_155":918,"_157":938},[899,106,413],[926,927],{"_11":902,"_68":903},{"_11":905,"_68":906},[211,212,213,214],[131],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2022","2022-09-22",[189],[934],{"_232":233,"_234":935},192,[192],[916,153,917],"Helse- og sosialfag, diverse ebøker",{"_97":940},{"_99":941,"_101":942},"9788245019797",{"_163":943,"_103":945,"_107":946,"_118":8,"_119":8,"_120":8,"_121":959,"_123":941,"_124":306,"_126":8,"_127":453,"_11":941,"_129":960,"_132":8,"_133":961,"_135":962,"_137":138,"_139":140,"_141":963,"_143":258,"_145":964,"_148":149,"_190":965,"_150":966,"_155":967,"_157":158},[944],{"_68":363,"_167":168},[106],[947,950,953,956],{"_11":948,"_68":949},"706317","Hilmo, Inger",{"_11":951,"_68":952},"706318","Holter, Kari",{"_11":954,"_68":955},"29876","Lea, Anne",{"_11":957,"_68":958},"662257","Synnes, Kari","Forskerfrøboka handler om hvordan personalet i barnehagen kan ta utgangspunkt i barns nysgjerrighet, stimulere barns interesser og legge til rette for opplevelser i naturen.\\n\\nBoka inneholder fagstoff om naturen og arbeidsmåter i naturfag, og den inneholder mange praktiske eksempler og forslag til aktiviteter. Tradisjonelle temaer som økologi, lys, lyd, luft og vann blir behandlet. I tillegg er det en enkel innføring i geologi gjennom et steinprosjekt tilpasset arbeid i barnehagen. I det daglige pedagogiske arbeidet vektlegges bruk av natur og nærmiljø for å fremme blant annet barns kreativitet, språkutvikling og medvirkning.\\nI denne reviderte utgaven er økologikapitlet utvidet med temaer om fugler og småkryp og hvordan dette kan behandles i barnehagen. I tillegg er det foretatt mindre oppdateringer i de andre kapitlene.\\n\\nForskerfrøboka er aktuell som pensumbok for barnehagelærerstudenter og andre som vil bli kjent med hva naturfag i barnehagen kan være.\\n\\nGuri Langholm (red.) og Kari Holter er førstelektorer i naturfag ved barnehagelærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus og arbeider også med barnehagesatsingene ved Naturfagsenteret ved Universitetet i Oslo.\\n\\nKari Synnes er høgskolelektor i naturfag ved barnehagelærerutdanningen, Høgskolen i Oslo og Akershus.\\n\\nInger Hilmo er pensjonert førstelektor ved barnehagelærerutdanningen, Høgskolen i Oslo og Akershus.\\n\\nAnne Lea er pensjonert førsteamanuensis i naturfag ved Naturfagsenteret ved Universitetet i Oslo.",[131],"6a9e6525-e706-48ec-bc8c-9be49ef9823a",275,"2017-04-18",[147],[192],[158],"Forskerfrøboka",{"_97":969,"_198":991},{"_99":970,"_101":971},"9788202632168",{"_163":972,"_103":979,"_118":8,"_119":8,"_120":8,"_121":980,"_177":981,"_123":970,"_124":125,"_126":8,"_127":685,"_11":970,"_129":982,"_132":8,"_133":983,"_135":984,"_137":520,"_139":521,"_141":985,"_143":337,"_145":986,"_148":149,"_190":987,"_150":988,"_155":990,"_157":158},[973,975,977],{"_68":974,"_167":168},"Jæger, Henriette",{"_68":976,"_167":168},"Sandvik, Margareth",{"_68":978,"_167":168},"Waterhouse, Ann-Hege Lorvik",[105,175],"Denne antologien løfter fram muligheter og utfordringer ved barnehagens digitale praksiser, sett fra ulike faglige ståsteder. Boka behandler perspektiver fra fagene norsk, matematikk, naturfag, fysisk fostring, musikk, kunst og håndverk, mediepedagogikk, pedagogikk og ledelse. Hva innebærer det for barnehagenes praksis når de ansatte skal bruke digitale verktøy som arbeidsmåte sammen med barn? Antologien er fagfellevurdert.","

",[131],"4801b2be-eae8-45ee-8e4c-f3e1ab24670f",256,"2019-11-27",[524],[192],[152,989],"Internett, digitale medier og samfunn","Digitale barnehagepraksiser : teknologier, medier og muligheter",[992],{"_99":993,"_101":994},"9788202659134",{"_269":995,"_163":996,"_103":1000,"_118":208,"_119":8,"_120":208,"_209":1001,"_215":216,"_217":970,"_121":1004,"_177":1005,"_220":221,"_123":993,"_124":125,"_222":223,"_126":8,"_127":491,"_11":993,"_129":1006,"_226":395,"_132":8,"_133":983,"_135":984,"_137":520,"_139":521,"_141":1007,"_143":868,"_145":1008,"_229":1009,"_148":149,"_190":1011,"_150":1012,"_155":990,"_157":400},[271],[997,998,999],{"_68":974,"_167":168},{"_68":976,"_167":168},{"_68":978,"_167":168},[105,175],[211,212,1002,1003],"forlag-cappelen-damm-akademisk","forlagstilgangcda","Denne antologien løfter fram muligheter og utfordringer ved barnehagens digitale praksiser, sett fra ulike faglige ståsteder. Boka behandler perspektiver fra fagene norsk, matematikk, naturfag, fysisk fostring, musikk, kunst og håndverk, mediepedagogikk, pedagogikk og ledelse. Hva innebærer det for barnehagenes praksis når de ansatte skal bruke digitale verktøy som arbeidsmåte sammen med barn? Antologien er fagfellevurdert. Bidragsytere: Henriette Jæger, Margareth Sandvik, Ann Hege Lorvik, Waterhouse (red.), Elena Bøhler, Nina Engesnes, Mari Gillund, Tonje Hilde Giæver, Eli Gjølstad, Asbjørn Magnar Hov, Tove Lafton, Anniken Lind, Henrik Neegaard, André Rognes, Elisabeth Staksrud, Cato Tandberg og Marit Vik.","

Denne antologien løfter fram muligheter og utfordringer ved barnehagens digitale praksiser, sett fra ulike faglige ståsteder. Boka behandler perspektiver fra fagene norsk, matematikk, naturfag, fysisk fostring, musikk, kunst og håndverk, mediepedagogikk, pedagogikk og ledelse. Hva innebærer det for barnehagenes praksis når de ansatte skal bruke digitale verktøy som arbeidsmåte sammen med barn?
Antologien er fagfellevurdert.
Bidragsytere: Henriette Jæger, Margareth Sandvik, Ann Hege Lorvik, Waterhouse (red.), Elena Bøhler, Nina Engesnes, Mari Gillund, Tonje Hilde Giæver, Eli Gjølstad, Asbjørn Magnar Hov, Tove Lafton, Anniken Lind, Henrik Neegaard, André Rognes, Elisabeth Staksrud, Cato Tandberg og Marit Vik.

",[131],"2020-03-04",[524],[1010],{"_232":233,"_234":498},[192],[152,989],"recommended",[],"_type","allvit.curriculum.Course","curriculumName","Vår 2026","actionData","errors"]

.css-6cvwwr{margin:0;font-weight:500;font-size:18px;line-height:1.4;-webkit-text-decoration:none;text-decoration:none;font-family:Inter,sans-serif,-apple-system,BlinkMacSystemFont,"Segoe UI",Roboto,"Helvetica Neue",Arial;}Emne: BNFOR3530Bærekraftig pedagogikk i barnehagens utemiljø

Emne: BNFOR3530
Bærekraftig pedagogikk i barnehagens utemiljø