Den viser hvordan alle som møter barn i sitt arbeid, kan se og kjenne igjen det utenkelige: at barn blir utsatt for vold og seksuelle overgrep av foreldre eller andre nære omsorgspersoner. Hva kan ansatte i barnehagen, skolen, helsestasjonen, barnevernet, politiet, sykehuset, krisesenteret og bistandsadvokaten bidra med i møte med barna, og hva kan vi vente oss av behandlingsapparatet når volden er avdekket?

Vold mot barn viser hvordan vi kan jobbe systematisk i praksisfeltet, blant annet gjennom gode praksisnære modeller for hvordan tiltak kan tilrettelegges rundt det enkelte barn. Forfatterne, som representerer en faglig bredde av forskere og fagpersoner, ønsker å bidra til større åpenhet og innsats i arbeidet med vold mot barn og også gjøre fagfolk bedre i stand til å ivareta barneperspektivet i beslutningene de tar på vegne av barnet.

Boken er aktuell for alle som omgås og arbeider med barn. Den er videre relevant for studenter ved for eksempel helse- og sosialutdanningene, lærer- og barnehagelærerutdanningene og politiutdanningen, på både bachelor- og masternivå.

","drm","LCP","format","PDF",405,[137],"note","1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2016","db3c1208-102c-4ac7-8469-c022a0619a80","2021-06-04",2021,[202],"Gyldendal","rendition_flags",{"_205":180,"_206":8,"_207":8,"_208":8,"_209":180,"_210":8},"hasTOC","readyForRAG","hasAIIndexing","readyForAudio","hasPageNumbers","lastReadableConversionFailed","rental_options",[213],{"_214":215,"_216":217},"duration_months",6,"price",266,[158],[220,221],"Vold i nære relasjoner","Barnevern","Sosialt arbeid ebøker",{"_97":224,"_167":251},{"_99":225,"_101":226},"9788205500952",{"_103":227,"_113":231,"_232":233,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":237,"_124":238,"_126":225,"_127":239,"_129":8,"_130":131,"_11":225,"_132":240,"_134":8,"_135":241,"_138":8,"_139":242,"_141":243,"_143":144,"_145":146,"_147":244,"_149":245,"_151":246,"_154":155,"_156":247,"_159":248,"_163":250,"_165":166},[228],{"_68":229,"_107":230},"Jahr, Mette-Cathrine","Oversetter",[115],"authors",[234],{"_11":235,"_68":236},"673596","Skytte, Marianne","Mange sosialarbeidere synes det er vanskelig å arbeide med barnefamilier som har en annen etnisk bakgrunn enn sin egen. Når minoritetsfamiliers hverdagsliv er vesensforskjellig fra majoritetsbefolkningens tenkning kan det være en utfordring for sosialarbeideren å vurdere og å handle til fordel for barnet.\\n\\nI første del presenterer Skytte teorier og kunnskapselementer som hun mener må til for å høyne og utvikle kvaliteten på sosialt arbeid med etniske minoritetsfamilier. I andre del konkretiseres teoriene ved hjelp av journalmateriale fra to barnevernsaker. En analyse av disse sakene danner grunnlag for gjennomgang og diskusjon av hjelpetiltak for etniske minoritetsfamilier. Boken er tilpasset norske forhold ved at materialet om innvandrere og deres etterkommeres sosiale situasjon i Norge også er behandlet.\\n\\n\"Skyttes bok er skrevet for alle som er engasjerte i arbeid med etniske minoritetsfamilier. Den er et prakteksemplar; et viktig og sjeldent dokument til hjelp i dette arbeidet.\" - Forebygging.no\\n\\nSe innholdsfortegnelsen:","Se innholdsfortegnelsen:\n]]>",3,"2019-04-01T22:00:00Z",[137],"20011217125645_liv",307,"2019-04-02",2019,[202],[158],[249],"Sosiale tjenester og sosial velferd","Etniske minoritetsfamilier og sosialt arbeid",[252],{"_99":253,"_101":254},"9788205560390",{"_103":255,"_113":257,"_232":258,"_116":180,"_117":8,"_118":180,"_181":260,"_185":186,"_187":225,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":261,"_124":262,"_190":191,"_126":253,"_127":128,"_192":193,"_129":8,"_130":194,"_11":253,"_134":8,"_135":263,"_196":264,"_138":8,"_139":265,"_141":243,"_143":144,"_145":146,"_147":266,"_149":200,"_151":267,"_203":268,"_211":269,"_154":155,"_156":271,"_159":272,"_163":250,"_165":222},[256],{"_68":229,"_107":230},[115],[259],{"_11":235,"_68":236},[183,184],"I første del presenterer Skytte teorier og kunnskapselementer som hun mener må til for å høyne og utvikle kvaliteten på sosialt arbeid med etniske minoritetsfamilier. I andre del konkretiseres teoriene ved hjelp av journalmateriale fra to barnevernsaker. En analyse av disse sakene danner grunnlag for gjennomgang og diskusjon av hjelpetiltak for etniske minoritetsfamilier. Boken er tilpasset norske forhold ved at materialet om innvandrere og deres etterkommeres sosiale situasjon i Norge også er behandlet. \"Skyttes bok er skrevet for alle som er engasjerte i arbeid med etniske minoritetsfamilier. Den er et prakteksemplar; et viktig og sjeldent dokument til hjelp i dette arbeidet.\" - Forebygging.no","

I første del presenterer Skytte teorier og kunnskapselementer som hun mener må til for å høyne og utvikle kvaliteten på sosialt arbeid med etniske minoritetsfamilier. I andre del konkretiseres teoriene ved hjelp av journalmateriale fra to barnevernsaker. En analyse av disse sakene danner grunnlag for gjennomgang og diskusjon av hjelpetiltak for etniske minoritetsfamilier. Boken er tilpasset norske forhold ved at materialet om innvandrere og deres etterkommeres sosiale situasjon i Norge også er behandlet.

\"Skyttes bok er skrevet for alle som er engasjerte i arbeid med etniske minoritetsfamilier. Den er et prakteksemplar; et viktig og sjeldent dokument til hjelp i dette arbeidet.\" - Forebygging.no

",[137],"1. e-bokutgave tilsvarer 3. trykte utgave 2019","5a994fba-a617-4a81-8883-f27a946117c6","2021-05-20",[202],{"_205":180,"_206":8,"_207":8,"_208":8,"_209":180,"_210":8},[270],{"_214":215,"_216":217},[158],[249,273],"Etniske minoriteter og multikulturelle studier",{"_97":275},{"_99":276,"_101":277},"9788215012704",{"_113":278,"_232":280,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":284,"_124":285,"_126":276,"_127":128,"_129":8,"_130":286,"_11":276,"_132":287,"_134":8,"_135":288,"_138":8,"_139":289,"_141":290,"_143":291,"_145":292,"_147":293,"_149":294,"_151":295,"_154":155,"_159":297,"_163":299,"_165":166},[279,115],"Pedagogikk og lærerutdanning",[281],{"_11":282,"_68":283},"671971","Storø, Jan","I denne boken presenteres sosialpedagogisk praksis slik vi møter den i barnevernspedagogens yrkesutøvelse. Forfatteren knytter praksisen til sentrale teorier om sosialpedagogikk, samtidig som det understrekes at praksisen må utformes i genuine møter mellom den profesjonelle og klienten.\\n\\nSosialpedagogisk teori bidrar til forståelsen av individets dannelse og utdanning, samtidig som samfunnsperspektiv og fellesskapsforståelse er viktig. Sosialpedagogikkens fokus er \"de pedagogiske nødsituasjoner\" og endringsarbeid med barn og unge står sentralt. Storø viser hvordan teoriene og praksisene griper inn i hverandre og konkretiserer det sosialpedagogiske arbeidet.\\n\\nForfatteren legger vekt på personlig og profesjonell kompetanse i møte med de handlingskravene man møter i pedagogisk arbeid. Sentrale temaer er relasjon, refleksjon, perspektivering, struktur, systematikk og kontekst. Språket og et sosialkonstruksjonistisk perspektiv er viktige redskaper.\\n\\nBoken henvender seg både til studenter og praktikere. Særlig til barnevernspedagoger, men også vernepleiere, sosionomer og andre yrkesgrupper som arbeider med utsatte barn og ungdommer og deres familier, vil ha nytte av den.\\n\\nJan Storø er barnevernspedagog og cand.polit. Han arbeider som førstelektor ved barnevernspedagogutdanningen på Høgskolen i Oslo. Storø har tidligere publisert bla På begge sider av atten. Om ungdom, barnevern og ettervern Universitetsforlaget 2001.","

Sosialpedagogisk teori bidrar til forståelsen av individets dannelse og utdanning, samtidig som samfunnsperspektiv og fellesskapsforståelse er viktig. Sosialpedagogikkens fokus er \"de pedagogiske nødsituasjoner\" og endringsarbeid med barn og unge står sentralt. Storø viser hvordan teoriene og praksisene griper inn i hverandre og konkretiserer det sosialpedagogiske arbeidet.

Forfatteren legger vekt på personlig og profesjonell kompetanse i møte med de handlingskravene man møter i pedagogisk arbeid. Sentrale temaer er relasjon, refleksjon, perspektivering, struktur, systematikk og kontekst. Språket og et sosialkonstruksjonistisk perspektiv er viktige redskaper.

Boken henvender seg både til studenter og praktikere. Særlig til barnevernspedagoger, men også vernepleiere, sosionomer og andre yrkesgrupper som arbeider med utsatte barn og ungdommer og deres familier, vil ha nytte av den.

Jan Storø er barnevernspedagog og cand.polit. Han arbeider som førstelektor ved barnevernspedagogutdanningen på Høgskolen i Oslo. Storø har tidligere publisert bla På begge sider av atten. Om ungdom, barnevern og ettervern Universitetsforlaget 2001.]]>",439,"2008-08-17T22:00:00Z",[137],"20081022211329_heidi",193,"Aschehoug & Co","0001","2008-08-18",2008,[296],"Universitetsforlaget",[298,249],"Sosialpedagogikk","Sosialpedagogisk praksis : det handler om hva du gjør",{"_97":301},{"_99":302,"_101":303},"9788215028781",{"_113":304,"_232":305,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":309,"_124":310,"_126":302,"_127":128,"_129":8,"_130":311,"_11":302,"_132":312,"_134":8,"_135":313,"_196":314,"_138":8,"_139":315,"_141":316,"_143":291,"_145":292,"_147":317,"_149":318,"_151":319,"_154":155,"_156":320,"_159":321,"_163":322,"_165":323},[115],[306],{"_11":307,"_68":308},"688101","Søftestad, Siri","Mange overgrepsutsatte barn lever store deler av livet uten at andre får vite om misbruket. Kompetanse og handlekraft i alle sektorer er nødvendig for å lykkes i arbeidet med å se og hjelpe disse barna.\\n\\nBoka beskriver tverretatlig samarbeid gjennom mistanke, avdekking, beskyttelse og tilfriskning av overgrepsutsatte barn. Den tverretatlige tilnærmingen er forankret i kunnskap om seksuelle overgrep, traumeforståelse og med de særlige utfordringene knyttet til ordløshet og fornektelse.\\n\\n«Grunnbok i arbeid med seksuelle overgrep mot barn» er sentral for studenter i alle grunnutdanninger som retter seg mot arbeid med barn og unge. Den er like aktuell for fagfolk med behov for basiskunnskap om seksuelle overgrep og innsikt i fremgangsmåter som vil styrke beskyttelse og hjelp til utsatte barn.\\n\\nSiri Søftestad, sosionom, ph.d, representerer nettverket reddesmå.no som forsker, foredragsholder og forfatter.\\n\\n«Jeg har sjelden lest noe så grundig og innsiktsfullt om dette tidligere! Det er viktig å få dette mellom bokpermer, og derfor bejubler jeg Søftestad innsats på dette området.»\\nLena Benedicte Müller, Forebygging.no\\n\\n«Jeg har lest ulike bøker innenfor tematikken, men denne boken syns jeg tar for seg alle aspektene innenfor tematikken på en meget ryddig og lettfattelig måte. Denne boken egner seg både til studenter og fagfolk!»\\nJørn Thomas Martinsen, Statens Barnehus Bodø","
Boka beskriver tverretatlig samarbeid gjennom mistanke, avdekking, beskyttelse og tilfriskning av overgrepsutsatte barn. Den tverretatlige tilnærmingen er forankret i kunnskap om seksuelle overgrep, traumeforståelse og med de særlige utfordringene knyttet til ordløshet og fornektelse.

«Grunnbok i arbeid med seksuelle overgrep mot barn» er sentral for studenter i alle grunnutdanninger som retter seg mot arbeid med barn og unge. Den er like aktuell for fagfolk med behov for basiskunnskap om seksuelle overgrep og innsikt i fremgangsmåter som vil styrke beskyttelse og hjelp til utsatte barn.

Siri Søftestad, sosionom, ph.d, representerer nettverket reddesmå.no som forsker, foredragsholder og forfatter.

«Jeg har sjelden lest noe så grundig og innsiktsfullt om dette tidligere! Det er viktig å få dette mellom bokpermer, og derfor bejubler jeg Søftestad innsats på dette området.»
Lena Benedicte Müller, Forebygging.no

«Jeg har lest ulike bøker innenfor tematikken, men denne boken syns jeg tar for seg alle aspektene innenfor tematikken på en meget ryddig og lettfattelig måte. Denne boken egner seg både til studenter og fagfolk!»
Jørn Thomas Martinsen, Statens Barnehus Bodø]]>",479,"2018-09-18T22:00:00Z",[137],"Forord av Kari Killén","20180830123612734",293,"2018-09-19",2018,[296],[158],[162,249],"Grunnbok i arbeid med seksuelle overgrep mot barn","Helse- og sosialfag, diverse",{"_97":325},{"_99":326,"_101":327},"9788215033501",{"_103":328,"_113":333,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":334,"_124":335,"_126":326,"_127":128,"_129":8,"_130":336,"_11":326,"_132":337,"_134":8,"_135":338,"_138":8,"_139":339,"_141":340,"_143":291,"_145":292,"_147":341,"_149":245,"_151":342,"_154":155,"_156":343,"_159":344,"_163":345,"_165":323},[329,331],{"_68":330,"_107":108},"Halvorsen, Terje",{"_68":332,"_107":108},"Lone, Arvid",[279],"På hvilken måte kan sosialpedagogiske perspektiver bidra til å forstå ulike fenomener, spør forfatterne av denne boken for studenter i barnevern og sosialt arbeid. I denne boken viser forfatterne hvordan sosialpedagogiske perspektiver kan få betydning for hvordan barn, unge og deres oppvekst forstås.\\n\\nHva skiller sosialpedagogiske perspektiver fra psykologiske, sosiologiske og spesialpedagogiske? Og på hvilken måte kan sosialpedagogiske perspektiver bidra til å forstå ulike fenomener? Kapitlene i denne boken viser bredden i slike forståelser og hva sosialpedagogiske perspektiver tilfører forskningen. Her er forskningskapitler om familieformer, spiseproblemer, relasjoner, integrering, aktiviteter og inkludering, hva som hemmer og fremmer læring og fornying av kunnskapsgrunnlaget i sosialpedagogikken.\\n\\nBokens forfattere er Arvid Lone, Terje Halvorsen, Amela Pacuka, Erik Paulsen, Erik Sørensen, Gro Jensen, Hege Simensen, Hilde Berit Moen, Hilde Larsen Damsgaard, Inger Kjersti Lindvig, Ingunn Studsrød, Kari Søndenå, Kjetil Steinsholt, Mira Aurora Marlow, Monica Bjerklund, Ramona Bernard og Randi Juul.","
Hva skiller sosialpedagogiske perspektiver fra psykologiske, sosiologiske og spesialpedagogiske? Og på hvilken måte kan sosialpedagogiske perspektiver bidra til å forstå ulike fenomener? Kapitlene i denne boken viser bredden i slike forståelser og hva sosialpedagogiske perspektiver tilfører forskningen. Her er forskningskapitler om familieformer, spiseproblemer, relasjoner, integrering, aktiviteter og inkludering, hva som hemmer og fremmer læring og fornying av kunnskapsgrunnlaget i sosialpedagogikken.

Bokens forfattere er Arvid Lone, Terje Halvorsen, Amela Pacuka, Erik Paulsen, Erik Sørensen, Gro Jensen, Hege Simensen, Hilde Berit Moen, Hilde Larsen Damsgaard, Inger Kjersti Lindvig, Ingunn Studsrød, Kari Søndenå, Kjetil Steinsholt, Mira Aurora Marlow, Monica Bjerklund, Ramona Bernard og Randi Juul.]]>",499,"2019-08-12T22:00:00Z",[137],"20190115165136979",200,"2019-08-13",[296],[158],[298],"Sosialpedagogiske perspektiver",{"_97":347},{"_99":348,"_101":349},"9788202703950",{"_113":350,"_232":351,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":358,"_124":359,"_126":348,"_127":128,"_129":8,"_130":360,"_11":348,"_132":361,"_134":8,"_135":362,"_138":8,"_139":363,"_141":364,"_143":365,"_145":366,"_147":367,"_149":368,"_151":369,"_154":155,"_371":372,"_159":374,"_163":378,"_165":379},[279],[352,355],{"_11":353,"_68":354},"733128","Brochmann, Gaute",{"_11":356,"_68":357},"703587","Madsen, Ole Jacob","Skolevegring er et mysterium.\\n\\nMange av dagens barn og unge velger å vende ryggen til en skole som på grunnleggende nivå ser ut til å være bedre tilpasset dem som individer enn hva tilfellet var for 30 år siden.\\n\\nHvorfor er det blitt slik?\\n\\nI Skolevegringsmysteriet forsøker Gaute Brochmann og Ole Jacob Madsen å forstå skolevegring som fenomen.\\n\\nHva er det som skjer i familiene våre, på skolene og ellers i samfunnet som gjør at noe som var så selvsagt for bare en generasjon siden er i ferd med å bli så umulig for så veldig mange?\\n\\nFør gikk alle på skolen. Flinke og mindre flinke. Nevenyttige og grublere. De som hadde det bra hjemme, og de som ikke hadde det.\\n\\nDe som spilte fotball i friminuttene og de som røyka bak trafoen.De aller færreste syntes riktignok det var noe særlig gøy, og alle hadde ting de mislikte:\\n\\nFra sure lærere til dumme medelever. Fra vanskelige fag til det å måtte sitte stille på en stol dagen lang. Allikevel troppet vi opp, alle som en. Dag etter dag, år etter år.\\n\\nI dag er det ikke slik.\\n\\nEt stort og økende antall norske barn og unge går ikke på skolen. De vil. Men klarer ikke. Fenomenet har forplantet seg fra videregående skole via ungdomsskolen til barneskolen og kalles «skolevegring»,\\n\\nog fagmiljøene er enige om at dette er blitt en betydelig folkehelseutfordring.\\n\\nHva i all verden skyldes denne utviklingen? Og hvorfor ser vi denne komme akkurat nå?\\n\\nHer kan du lese et lite utdrag fra teksten i boken:\\n\\n«Til tross for at skolevegring ikke er en diagnose, er det blitt til et paraplybegrep for å beskrive en haug av problemstillinger hos barn og ungdom uten at begrepet i seg selv har noe særlig meningsfullt innhold.»\\n\\nDenne litt respektløse karakteristikken av skolevegring sto i Tidsskrift for Norsk psykologforening i 2020. Og det er bare å nikke gjenkjennende.\\n\\nAlle som leser de tre historiene vi nettopp fortalte, skjønner langt på vei hva som menes med skolevegring, det er jo ikke så komplisert.\\n\\nEn mye brukt definisjon er ganske enkelt at skolevegring handler om barn og unge som i utgangspunktet ønsker å gå på skolen - men av ulike grunner ikke får det til.\\n\\nMen dette hjelper oss egentlig bare til å kjenne igjen fenomenet, ikke å forstå det.\\n\\nSå la oss begynne med å liste opp ting det foreligger sikker kunnskap om. Det er for eksempel ganske lett å si noe om konsekvensene av skolevegring.\\n\\nSom forrige kapittel viste er belastningen enorm for dem som rammes, både barna og familiene deres. Det har også vist seg vanskelig for foreldre, skole\\n\\nog hjelpeapparat å reversere skolevegringen når atferden først har satt seg som et mønster. På et overordnet nivå er det, som vi skal se i neste kapittel,\\n\\nmye som tyder på at skolevegring er et stort og økend problem målt i antall tilfeller per år.\\n\\nDebutalder ser ut til å snike seg stadig nedover. Skolevegring har gått fra å være et videregåendeproblem til å ha inntatt ungdomsskolen og bli vanlig også i barneskolen.\\n\\nDe samfunnsøkonomiske omkostningene er store, siden utdanning blir stadig viktigere og alternativene stadig færre. Alle taper på at flere barn havner utenfor skolen.\\n\\nNår det gjelder samfunnets bevissthet rundt skolevegring, kan man si at problemet er underbelyst. Riktignok har vi kunnet se en økning i medieoppslag om skolevegringstilfeller de siste årene, men disse oppslagene har fokus på de individuelle tilfellene, ikke fenomenet som sådan. Dette gjelder ikke bare avisartikler, men også brorparten av fagbøker, offisielle skriv og veiledere. Og bra er det, for hvert barn som sliter, fortjener hjelp og støtte. Men som sitatet først i kapittelet beskt understreker, ser vi ingen innsirkling eller definisjon av fenomenet skolevegring. Hvorfor ser problemet ut til å øke, og hva binder de ulike tilfellene sammen?\\n\\nVil, men kan ikke\\n\\nDen mest basale definisjonen på skolevegring baserer seg ganske enkelt på hvor mye ubegrunnet fravær som skal til for at det kvalifiserer som bekymringsfullt.\\n\\nProfessor Christopher Kearney fra Universitetet i Nevada i USA regnes av mange som den mest toneangivende internasjonale forskeren på skolevegring, og hans tilnærming har hatt stor gjennomslagskraft også i Norge. Han definerer «bekymringsfullt fravær» slik:\\n\\n1. Eleven har mer enn 25 prosent fravær i løpet av to uker.\\n\\n2. Eleven har store problemer med å delta i timene i minst to uker, og det gir betydelige problemer for ungdommens eller familiens daglige rutiner.\\n\\n3. Eleven har minst ti fraværsdager i løpet av 15 uker av et skoleår.\\n\\nNå kan selvsagt et slikt fravær skyldes flere forhold, så la oss stramme skruene et par omdreininger til og bli litt mer spesifikke. I Norge er det særlig to personer som går igjen som autoriteter på skolevegringsfeltet i dag:\\n\\nDen ene er Jo Magne Ingul, førsteamanuensis ved NTNU og Regionalt kunnskapssenter for barn og unge i Midt-Norge.\\n\\nDen andre er Trude Havik, førsteamanuensis ved Læringsmiljøsenteret i Stavanger og forfatter av boken Skolefravær.\\n\\nNår disse to skal forklare skolevegring, viser begge til en definisjo...","Skolevegring er et mysterium.
\nMange av dagens barn og unge velger å vende ryggen til en skole som på grunnleggende nivå ser ut til å være bedre tilpasset dem som individer enn hva tilfellet var for 30 år siden.
\nHvorfor er det blitt slik?\nI Skolevegringsmysteriet forsøker Gaute Brochmann og Ole Jacob Madsen å forstå skolevegring som fenomen.
\nHva er det som skjer i familiene våre, på skolene og ellers i samfunnet som gjør at noe som var så selvsagt for bare en generasjon siden er i ferd med å bli så umulig for så veldig mange?\nFør gikk alle på skolen. Flinke og mindre flinke. Nevenyttige og grublere. De som hadde det bra hjemme, og de som ikke hadde det.
\nDe som spilte fotball i friminuttene og de som røyka bak trafoen.De aller færreste syntes riktignok det var noe særlig gøy, og alle hadde ting de mislikte:
\n Fra sure lærere til dumme medelever. Fra vanskelige fag til det å måtte sitte stille på en stol dagen lang. Allikevel troppet vi opp, alle som en. Dag etter dag, år etter år.\nI dag er det ikke slik.\nEt stort og økende antall norske barn og unge går ikke på skolen. De vil. Men klarer ikke. Fenomenet har forplantet seg fra videregående skole via ungdomsskolen til barneskolen og kalles «skolevegring»,
\nog fagmiljøene er enige om at dette er blitt en betydelig folkehelseutfordring.\nHva i all verden skyldes denne utviklingen? Og hvorfor ser vi denne komme akkurat nå?\nHer kan du lese et lite utdrag fra teksten i boken:
\n
\n«Til tross for at skolevegring ikke er en diagnose, er det blitt til et paraplybegrep for å beskrive en haug av problemstillinger hos barn og ungdom uten at begrepet i seg selv har noe særlig meningsfullt innhold.»\nDenne litt respektløse karakteristikken av skolevegring sto i Tidsskrift for Norsk psykologforening i 2020. Og det er bare å nikke gjenkjennende.
\nAlle som leser de tre historiene vi nettopp fortalte, skjønner langt på vei hva som menes med skolevegring, det er jo ikke så komplisert.
\nEn mye brukt definisjon er ganske enkelt at skolevegring handler om barn og unge som i utgangspunktet ønsker å gå på skolen - men av ulike grunner ikke får det til.
\nMen dette hjelper oss egentlig bare til å kjenne igjen fenomenet, ikke å forstå det.\nSå la oss begynne med å liste opp ting det foreligger sikker kunnskap om. Det er for eksempel ganske lett å si noe om konsekvensene av skolevegring.
\nSom forrige kapittel viste er belastningen enorm for dem som rammes, både barna og familiene deres. Det har også vist seg vanskelig for foreldre, skole
\nog hjelpeapparat å reversere skolevegringen når atferden først har satt seg som et mønster. På et overordnet nivå er det, som vi skal se i neste kapittel,
\nmye som tyder på at skolevegring er et stort og økend problem målt i antall tilfeller per år.
\nDebutalder ser ut til å snike seg stadig nedover. Skolevegring har gått fra å være et videregåendeproblem til å ha inntatt ungdomsskolen og bli vanlig også i barneskolen.
\nDe samfunnsøkonomiske omkostningene er store, siden utdanning blir stadig viktigere og alternativene stadig færre. Alle taper på at flere barn havner utenfor skolen. \nNår det gjelder samfunnets bevissthet rundt skolevegring, kan man si at problemet er underbelyst. Riktignok har vi kunnet se en økning i medieoppslag om skolevegringstilfeller de siste årene, men disse oppslagene har fokus på de individuelle tilfellene, ikke fenomenet som sådan. Dette gjelder ikke bare avisartikler, men også brorparten av fagbøker, offisielle skriv og veiledere. Og bra er det, for hvert barn som sliter, fortjener hjelp og støtte. Men som sitatet først i kapittelet beskt understreker, ser vi ingen innsirkling eller definisjon av fenomenet skolevegring. Hvorfor ser problemet ut til å øke, og hva binder de ulike tilfellene sammen? \nVil, men kan ikke
\nDen mest basale definisjonen på skolevegring baserer seg ganske enkelt på hvor mye ubegrunnet fravær som skal til for at det kvalifiserer som bekymringsfullt.
\nProfessor Christopher Kearney fra Universitetet i Nevada i USA regnes av mange som den mest toneangivende internasjonale forskeren på skolevegring, og hans tilnærming har hatt stor gjennomslagskraft også i Norge. Han definerer «bekymringsfullt fravær» slik:\n1. Eleven har mer enn 25 prosent fravær i løpet av to uker.
\n2. Eleven har store problemer med å delta i timene i minst to uker, og det gir betydelige problemer for ungdommens eller familiens daglige rutiner.
\n3. Eleven har minst ti fraværsdager i løpet av 15 uker av et skoleår.\n Nå kan selvsagt et slikt fravær skyldes flere forhold, så la oss stramme skruene et par omdreininger til og bli litt mer spesifikke. I Norge er det særlig to personer som går igjen som autoriteter på skolevegringsfeltet i dag:
\nDen ene er Jo Magne Ingul, førsteamanuensis ved NTNU og Regionalt kunnskapssenter for barn og unge i Midt-Norge.
\nDen andre er Trude Havik, førsteamanuensis ved Læringsmiljøsenteret i Stavanger og forfatter av boken Skolefravær.
\nNår disse to skal forklare skolevegring, viser begge til en definisjon som skriver seg fra en amerikansk studie fra slutten av 1960-tallet, der fem kriterier må oppfylles for at det skal være skolevegring: \n1. Eleven har motvilje mot å gå på skolen og et relativt høyt fravær.
\n2. Eleven er vanligvis hjemme når hen skulle vært på skolen, og foreldrene er klar over dette.
\n3. Eleven viser et følelsesmessig ubehag som angst eller tristhet når hen snakker om skolen.
\n4. Eleven viser ellers ingen alvorlig antisosial eller normbrytende atferd.
\n5. Foreldrene ønsker, og har prøvd, å få barnet til å gå på skolen.\nOg selv om disse fem punktene kanskje ikke gjør det krystallklart hva en skolevegrer er, hjelper de oss å skille skolevegring fra andre typer ureglementert skolefravær, da særlig skulking.
\nSkulking er den typen ureglementert fravær de fleste av oss husker fra vår egen skolegang. Hvis man ser noen tiår bakover i tid, var skulk den faste merkelappen unger fikk klistret på seg hvis de sluttet å møte opp regelmessig på skolen. Nettopp derfor er det viktig å understreke at skulk og skolevegring er to så ulike ting at de gjerne defineres i direkte motsetning til hverandre. Og siden hele denne boken handler om skolevegring, inkluderes her noen setninger om skulkingen for å understreke forskjellen, slik det står i Store norske leksikon: \n«Å skulke kan beskrives som å protestere mot skolen som autoritet og som et valg om å ikke være på skolen. Ved skulk er fraværet karakterisert av liten motivasjon for skolen og skolearbeidet eller en negativ holdning til skolen [...] En ønsker ikke å være på skolen.» Men, står det videre: «Skulk er ikke skolevegring. Skulk blir ofte sidestilt med, eller omtalt som, skolevegring, noe som er uheldig ettersom dette er to ulike problemer som krever ulike tiltak.»
\nOg i tillegg til skulking finnes det også andre typer fravær som regnes som ugyldig, for eksempel hvis foreldrene holder barna hjemme.
\nOg det finnes jo gyldig fravær, som sykdom, reiser eller spesielle aktiviteter]]>",379,"2022-03-02T23:00:00Z",[137],"20220125165024840",284,"Cappelen Damm AS","0008","2022-03-03",2022,[370],"Cappelen Damm","thema_geo_no",[373],"Norge",[375,376,377],"Pedagogisk psykologi","Student/elevrådgivning og -velferd","Skoler og førskoler","Skolevegringsmysteriet : historien om hvorfor barn og unge sitter alene hjemme i stedet for å gå på skolen","Samfunn / politikk / debatt",{"_97":381},{"_99":382,"_101":383},"9788215026244",{"_103":384,"_113":391,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":392,"_124":393,"_126":382,"_127":128,"_129":8,"_130":360,"_11":382,"_132":394,"_134":8,"_135":395,"_138":8,"_139":397,"_141":398,"_143":291,"_145":292,"_147":399,"_149":150,"_151":400,"_154":155,"_401":402,"_159":404,"_163":406,"_165":166},[385,387,389],{"_68":386,"_107":108},"Follesø, Reidun",{"_68":388,"_107":108},"Halås, Catrine Torbjørnsen",{"_68":390,"_107":108},"Anvik, Cecilie Høj",[115],"Ungdomstiden kan være spennende, leken og utforskende, men den kan også være en særlig risikabel periode. Denne boka er opptatt av unge i sårbare livssituasjoner. Sårbarheten kan blant annet utløses av ensomhet, mobbing, eller omsorgssvikt, og kan gi seg utslag i sosial angst, isolasjon, nedstemthet, depresjon eller rus.\\n«Dette er en lettlest og engasjerende bok som gir gode beskrivelser av ungdoms erfaringer, og som sier noe om hvordan fagfolk kan gjøre en enda bedre jobb. (...) et friskt pust i en hverdag som fortsatt er alt for preget av silotenkning og målbare størrelser.»\\nRikke Raknes, forebygging.no\\n\\nI denne boka drøfter forfatterne møter med hjelpeapparatet med de unges stemmer som perspektiv. Her er den profesjonelle yrkesutøvelsen ramme for møtene. Boka tematiserer blant annet hvordan skole, helsevesen, NAV og barnevern alle er arenaer der møter med unge som trenger bistand og støtte jevnlig finner sted. Unge i sårbare overganger og livssituasjoner trenger gode fagfolk, gode enkelttjenester og tjenester som samhandler.\\n\\nEt gjennomgående tema er unges fortellinger om møter med mennesker og system, og formidler følgende fire nøkkelbudskap i arbeidet med unge i sårbare situasjoner: Se meg, hør meg, gjør noe og skap vendepunkt.\\n\\nBoka er skrevet med tanke på et bredt felt. Skole, barnevern, NAV og helsetjenester er noen av de etatene som har spesielle mandat og oppgaver overfor unge. Sentrale profesjoner er lærere, barnevernspedagoger, helsesøstre og andre sykepleiere, sosialarbeidere, politi, psykologer og leger. Boka er også skrevet for studenter som skal arbeide i dette brede ungdomsfeltet på sikt.","«Dette er en lettlest og engasjerende bok som gir gode beskrivelser av ungdoms erfaringer, og som sier noe om hvordan fagfolk kan gjøre en enda bedre jobb. (...) et friskt pust i en hverdag som fortsatt er alt for preget av silotenkning og målbare størrelser.»
Rikke Raknes, forebygging.no

I denne boka drøfter forfatterne møter med hjelpeapparatet med de unges stemmer som perspektiv. Her er den profesjonelle yrkesutøvelsen ramme for møtene. Boka tematiserer blant annet hvordan skole, helsevesen, NAV og barnevern alle er arenaer der møter med unge som trenger bistand og støtte jevnlig finner sted. Unge i sårbare overganger og livssituasjoner trenger gode fagfolk, gode enkelttjenester og tjenester som samhandler.

Et gjennomgående tema er unges fortellinger om møter med mennesker og system, og formidler følgende fire nøkkelbudskap i arbeidet med unge i sårbare situasjoner: Se meg, hør meg, gjør noe og skap vendepunkt.

Boka er skrevet med tanke på et bredt felt. Skole, barnevern, NAV og helsetjenester er noen av de etatene som har spesielle mandat og oppgaver overfor unge. Sentrale profesjoner er lærere, barnevernspedagoger, helsesøstre og andre sykepleiere, sosialarbeidere, politi, psykologer og leger. Boka er også skrevet for studenter som skal arbeide i dette brede ungdomsfeltet på sikt.]]>","2016-04-11T22:00:00Z",[137,396],"Nynorsk","20160429111505648",155,"2016-04-12",[296],"thema_interest_no",[403],"Ungdomstid",[249,405],"Ungdom","Sett, hørt og forstått? : om profesjonelle møter med unge i sårbare livssituasjoner",{"_97":408,"_167":431},{"_99":409,"_101":410},"9788215031187",{"_113":411,"_232":413,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":417,"_124":418,"_126":409,"_127":419,"_129":8,"_130":420,"_11":409,"_132":421,"_134":8,"_135":422,"_138":8,"_139":423,"_141":424,"_143":291,"_145":292,"_147":425,"_149":318,"_151":426,"_154":155,"_156":427,"_159":428,"_163":430,"_165":161},[412,115],"Psykologi",[414],{"_11":415,"_68":416},"15195","Bø, Inge","«Barnet og de andre» handler om hvordan barn og unge sosialiseres og dannes.\\n\\nBoka presenterer nettverkstenkning i pedagogikk, utviklingspsykologi, sosialt arbeid og miljøarbeid. Den er rik på eksempler, illustrasjoner og ideer til hvordan forholdene for barn og unge kan forbedres i hjem, barnehage, skole, skolefritidsordning og samfunn.\\n\\nSamfunnsviteren Urie Bronfenbrenners utviklingsøkologiske tenkning brukes som ramme for å forstå den livssituasjonen barn og unge befinner seg i. Forfatteren legger vekt på å se utvikling, sosialisering og dannelse i et helhetlig perspektiv. Betydningen av sosiale relasjoner står sentralt i boka. Boka har stort fokus på barnehagebarn, flerkulturalitet og dannelse.\\n\\nI denne femte utgave er det foretatt rettinger og oppdateringer av statistikk og annen informasjon på områder som allmennsamfunn, samlivsbrudd, barnehage og skole.","
Boka presenterer nettverkstenkning i pedagogikk, utviklingspsykologi, sosialt arbeid og miljøarbeid. Den er rik på eksempler, illustrasjoner og ideer til hvordan forholdene for barn og unge kan forbedres i hjem, barnehage, skole, skolefritidsordning og samfunn.

Samfunnsviteren Urie Bronfenbrenners utviklingsøkologiske tenkning brukes som ramme for å forstå den livssituasjonen barn og unge befinner seg i. Forfatteren legger vekt på å se utvikling, sosialisering og dannelse i et helhetlig perspektiv. Betydningen av sosiale relasjoner står sentralt i boka. Boka har stort fokus på barnehagebarn, flerkulturalitet og dannelse.

I denne femte utgave er det foretatt rettinger og oppdateringer av statistikk og annen informasjon på områder som allmennsamfunn, samlivsbrudd, barnehage og skole.]]>",5,519,"2018-05-30T22:00:00Z",[137],"142511849",336,"2018-05-31",[296],[158],[161,429],"Barne- og utviklingspsykologi","Barnet og de andre : nettverk som pedagogisk og sosial ressurs",[432],{"_99":433,"_101":434},"9788215032719",{"_113":435,"_232":436,"_116":180,"_117":8,"_118":180,"_181":438,"_185":186,"_187":409,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":443,"_124":444,"_190":191,"_126":433,"_127":128,"_192":445,"_129":8,"_130":446,"_11":433,"_132":447,"_134":180,"_135":448,"_196":449,"_138":8,"_139":450,"_141":424,"_143":451,"_145":292,"_147":452,"_149":245,"_151":453,"_211":454,"_154":155,"_156":457,"_159":458,"_163":430,"_165":459},[412,115],[437],{"_11":415,"_68":416},[439,440,441,442],"aplus","aplusbeta","forlag-aschehoug","forlagstilganguf","En bok om hvordan barn og unge sosialiseres og dannes. Boka presenterer nettverkstenkning i pedagogikk, utviklingspsykologi, sosialt arbeid og miljøarbeid. Den er rik på eksempler, illustrasjoner og ideer til hvordan forholdene for barn og unge kan forbedres i hjem, barnehage, skole, skolefritidsordning og samfunn. Samfunnsviteren Urie Bronfenbrenners utviklingsøkologiske tenkning brukes som ramme for å forstå den livssituasjonen barn og unge befinner seg i. Forfatteren legger vekt på å se utvikling, sosialisering og dannelse i et helhetlig perspektiv. Betydningen av sosiale relasjoner står sentralt i boka. Boka har stort fokus på barnehagebarn, flerkulturalitet og dannelse. I denne femte utgave er det foretatt rettinger og oppdateringer av statistikk og annen informasjon på områder som allmennsamfunn, samlivsbrudd, barnehage og skole.","En bok om hvordan barn og unge sosialiseres og dannes.

Boka presenterer nettverkstenkning i pedagogikk, utviklingspsykologi, sosialt arbeid og miljøarbeid. Den er rik på eksempler, illustrasjoner og ideer til hvordan forholdene for barn og unge kan forbedres i hjem, barnehage, skole, skolefritidsordning og samfunn.

Samfunnsviteren Urie Bronfenbrenners utviklingsøkologiske tenkning brukes som ramme for å forstå den livssituasjonen barn og unge befinner seg i. Forfatteren legger vekt på å se utvikling, sosialisering og dannelse i et helhetlig perspektiv. Betydningen av sosiale relasjoner står sentralt i boka. Boka har stort fokus på barnehagebarn, flerkulturalitet og dannelse.

I denne femte utgave er det foretatt rettinger og oppdateringer av statistikk og annen informasjon på områder som allmennsamfunn, samlivsbrudd, barnehage og skole.","EPUB",399,"2019-08-14T22:00:00Z",[137],"1. e-bokutgave tilsvarer 5. trykte utgave 2018","bbad1b0e-d667-4806-8069-19172d4d8ba9","Aschehoug AS","2019-08-15",[296],[455],{"_214":215,"_216":456},248,[158],[161,429],"Sosiologi ebøker",{"_97":461,"_167":490},{"_99":462,"_101":463},"9788245023879",{"_103":464,"_113":471,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":473,"_126":462,"_127":474,"_129":8,"_130":475,"_11":462,"_132":476,"_134":8,"_135":477,"_138":8,"_139":478,"_141":479,"_143":480,"_145":481,"_147":482,"_149":318,"_151":483,"_154":155,"_156":485,"_159":486,"_163":488,"_165":489},[465,467,469],{"_68":466,"_107":108},"Glaser, Vibeke",{"_68":468,"_107":108},"Størksen, Ingunn",{"_68":470,"_107":108},"Drugli, May Britt",[472,412],"Barnehagelærerutdanning","I boken presenteres oppdatert kunnskap om barns utvikling og læring i barnehagen. Her gis en oversikt over de mest anvendte psykologiske teorier som inkluderer både miljøets, biologiens og genetikkens betydning. Hensikten med boken er å fremme en flerfaglig og integrert tilnærming til barns utvikling, lek og læring. I dag er en stor andel av barna i barnehagen under tre år. Tilknytning, stabilitet og kvalitet i samspillet er derfor fremhevet spesielt i denne boka. Forfatterne anlegger en bred forståelse av begrepet utvikling; som en livslang prosess og med mulighet for ny vekst.\\nBokens forfattere er psykologer og pedagoger. Felles for bidragene er deres fokus på tidlig innsats, interaksjon og relasjon samt voksnes betydning for barnets utvikling i en barnehagekontekst.\\nBlant temaer i boken er omsorg, lek og læring; tilknytning; psykisk helse; vennskap; mestring; medvirkning og danning; lykke og livskvalitet; selvregulering; språk, tall- og romforståelse; barnelitteratur; kropp og bevegelse; observasjon og kartlegging; den flerkulturelle barnehagen; foreldresamarbeid, omsorgssvikt; forebygging av mobbing mm.\\nBoken retter seg mot lærere, forskere og studenter i barnehagelærerutdanning, barnevernsutdanning, fysioterapiutdanning og andre profesjonsutdanninger som har fokus på barn og familie. Den er også relevant for praktikere som arbeider tett med barn i alderen 0 5 år.\\nVibeke Glaser er førsteamanuensis i pedagogikk ved Dronning Mauds Minne Høgskole. Hun har publisert en rekke bøker og artikler om foreldrerollen, profesjonalisering av barneoppdragelsen, moderne oppvekst og barns og foreldres rettigheter.\\nIngunn Størksen er utdannet psykolog og er professor i pedagogisk psykologi ved Læringsmiljøsenteret, UiS. Hun har ledet forskning og utviklingsarbeid knyttet til barnehager gjennom flere prosjekter finansiert av Norges Forskningsråd, og er leder av barnehagesenteret FILIORUM ved UiS.\\nMay Britt Drugli er professor i pedagogikk ved RKBU Midt Norge, NTNU og SEPU og Høgskolen i Innlandet. Hun har lang erfaring fra utviklingsarbeid i barnehager og er for tiden involvert i flere forskningsprosjekter på dette området. Tema er små barn, atferdsvansker og psykisk helse i barnehagen.",2,649,"2018-04-09T22:00:00Z",[137],"20140901151507747",548,"Vigmostad & Bjørke AS","0522","2018-04-10",[484],"Fagbokforlaget",[158],[487,429],"Førskoler og barnehager","Utvikling, lek og læring i barnehagen : forskning og praksis","Barnehagepedagogikk",[491],{"_99":492,"_101":493},"9788245028447",{"_103":494,"_113":498,"_116":180,"_117":8,"_118":180,"_181":499,"_185":186,"_187":462,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":501,"_190":191,"_126":492,"_127":474,"_192":193,"_129":8,"_130":502,"_11":492,"_134":8,"_135":503,"_196":504,"_138":8,"_139":505,"_141":479,"_143":480,"_145":506,"_147":507,"_149":245,"_151":508,"_203":509,"_154":155,"_156":511,"_159":512,"_163":488,"_165":513},[495,496,497],{"_68":466,"_107":108},{"_68":468,"_107":108},{"_68":470,"_107":108},[279,412],[500],"forlag-fagbokforlaget-akademisk","I boken presenteres oppdatert kunnskap om barns utvikling og læring i barnehagen. Her gis en oversikt over de mest anvendte psykologiske teorier som inkluderer både miljøets, biologiens og genetikkens betydning. \\n \\nHensikten med boken er å fremme en flerfaglig og integrert tilnærming til barns utvikling, lek og læring. I dag er en stor andel av barna i barnehagen under tre år. Tilknytning, stabilitet og kvalitet i samspillet er derfor fremhevet spesielt i denne boka. Forfatterne anlegger en bred forståelse av begrepet utvikling; som en livslang prosess og med mulighet for ny vekst. Bokens forfattere er psykologer og pedagoger. Felles for bidragene er deres fokus på tidlig innsats, interaksjon og relasjon samt voksnes betydning for barnets utvikling i en barnehagekontekst. \\n \\nBlant temaer i boken er omsorg, lek og læring; tilknytning; psykisk helse; vennskap; mestring; medvirkning og danning; lykke og livskvalitet; selvregulering; språk, tall- og romforståelse; barnelitteratur; kropp og bevegelse; observasjon og kartlegging; den flerkulturelle barnehagen; foreldresamarbeid, omsorgssvikt; forebygging av mobbing mm. \\n \\nBoken retter seg mot lærere, forskere og studenter i barnehagelærerutdanning, barnevernsutdanning, fysioterapiutdanning og andre profesjonsutdanninger som har fokus på barn og familie. Den er også relevant for praktikere som arbeider tett med barn i alderen 0 5 år. \\n \\nVibeke Glaser er førsteamanuensis i pedagogikk ved Dronning Mauds Minne Høgskole. \\n \\nIngunn Størksen er utdannet psykolog og er professor i pedagogisk psykologi ved Læringsmiljøsenteret, UiS. \\n \\nMay Britt Drugli er professor i pedagogikk ved RKBU Midt Norge, NTNU og SEPU og Høgskolen i Innlandet. ",599,[137],"2. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2018","eb4c9658-c71b-4830-b7d6-5edba5c41177","2710","2019-06-30",[484],{"_510":8,"_206":8,"_208":8,"_209":180},"hasToc",[158],[489,429],"Barnehagepedagogikk ebøker",{"_97":515},{"_99":516,"_101":517},"9788245022575",{"_103":518,"_113":521,"_232":523,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":530,"_126":516,"_127":474,"_129":8,"_130":286,"_11":516,"_132":531,"_134":8,"_135":532,"_138":8,"_139":533,"_141":534,"_143":480,"_145":481,"_147":535,"_149":536,"_151":537,"_154":155,"_156":538,"_159":539,"_163":541,"_165":161},[519],{"_68":520,"_107":178},"Lang, Kathrin",[522,115],"Språk, litteratur og medievitenskap",[524,527],{"_11":525,"_68":526},"675090","Dypedahl, Magne",{"_11":528,"_68":529},"700663","Bøhn, Henrik","Veien til interkulturell kompetanse er beregnet på alle som ønsker å kommunisere bedre, enten det er i arbeidslivet, i utdanningssammenheng eller privat. lnterkulturell kompetanse er nyttig nesten uansett hvem man kommuniserer med. Det er viktig å erkjenne at uavhengig av nasjonal bakgrunn og etnisk tilhørighet kan forskjeller i tankesett og kommunikasjonsstiler føre til misforståelser.\\nMed utgangspunkt i fagfeltet interkulturell kommunikasjon viser forfatterne ved hjelp av eksempler, anekdoter og teori hvordan forskjellige faktorer kan påvirke kommunikasjonen mellom mennesker som tenker eller kommuniserer forskjellig. Boka gir med dette et godt grunnlag for å reflektere over kommunikasjon generelt og å videreutvikle egen interkulturell kompetanse.\\nMagne Dypedahl og Henrik Bøhn er forskere og forelesere i interkulturell kommunikasjon og engelsk ved Høgskolen i Sørøst-Norge. De har lang pedagogisk erfaring og er mye brukt som foredragsholdere om interkulturell kompetanse for en rekke forskjellige yrkesgrupper.","2017-08-01T22:00:00Z",[137],"20090813153121_mona",175,"2017-08-02",2017,[484],[158],[161,540],"Kommunikasjonsstudier","Veien til interkulturell kompetanse",{"_97":543,"_167":574},{"_99":544,"_101":545},"9788205500563",{"_103":546,"_113":550,"_232":553,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":560,"_124":560,"_126":544,"_127":239,"_129":8,"_130":561,"_11":544,"_134":8,"_135":562,"_196":563,"_138":8,"_139":564,"_141":565,"_143":144,"_145":146,"_147":566,"_149":536,"_151":567,"_154":155,"_156":568,"_159":569,"_163":572,"_165":573},[547,548],{"_68":177,"_107":178},{"_68":549,"_107":178},"Eide, Eivind",[551,552],"Medisin","Sykepleie og helsefag",[554,557],{"_11":555,"_68":556},"17924","Eide, Hilde",{"_11":558,"_68":559},"17942","Eide, Tom","Personorientert kommunikasjon innebærer å lytte aktivt og forstå hva den andre personlig opplever som viktigst for egen del. Det kan være noe ganske annet enn man forestiller seg. Forfatterne tar utgangspunkt i dialoger og fortellinger fra praksis, og belyser et bredt spekter av kommunikasjonsferdigheter, fra aktiv lytting til motiverende veiledning og samarbeid i team. Hvordan skape en god relasjon og stimulere mestring? Hvordan skape tillit, styrke brukermedvirkning og legge til rette for samvalg? Hvordan skape en kultur for samarbeid og pasientsikkerhet? Boken har egne kapitler om etisk refleksjon og kommunikasjon med barn og med eldre. I tillegg gis grunnleggende innføring i kommunikasjons- og relasjonsteorier. \"Grundig om kommunikasjon og sykepleie\". Les anmeldelsen i .",749,[137],"3. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2019","7161fcee-3993-4dbc-92d5-b2acac01dfbe",420,"2017-08-07",[153],[158],[570,571],"Medisinsk etikk og yrkesutøvelse","Sykepleier-pasient-forhold","Kommunikasjon i relasjoner : personorientering, samhandling, etikk","Sykepleie",[575],{"_99":576,"_101":577},"9788205528826",{"_578":579,"_103":581,"_113":584,"_232":585,"_116":180,"_117":8,"_118":180,"_181":588,"_185":186,"_187":544,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":560,"_124":560,"_190":191,"_126":576,"_127":128,"_192":445,"_129":8,"_130":589,"_11":576,"_132":590,"_134":8,"_135":591,"_196":592,"_138":8,"_139":564,"_141":593,"_143":144,"_145":146,"_147":594,"_149":245,"_151":595,"_211":596,"_154":155,"_156":599,"_159":600,"_163":572,"_165":601},"accessibility_features",[580],"EPUB Tilgjengelighetsspesifikasjon 1.1",[582,583],{"_68":177,"_107":178},{"_68":549,"_107":178},[551,552],[586,587],{"_11":555,"_68":556},{"_11":558,"_68":559},[183,184],515,"2019-08-05T22:00:00Z",[137],"1. e-bokutgave tilsvarer 3. trykte utgave 2017",443,"2019-08-06",[202],[597],{"_214":215,"_216":598},396,[158],[570,571],"Sykepleie ebøker",{"_97":603,"_167":629},{"_99":604,"_101":605},"9788205396937",{"_103":606,"_113":613,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":614,"_124":615,"_126":604,"_127":128,"_129":8,"_130":616,"_11":604,"_132":617,"_134":8,"_135":618,"_138":8,"_139":619,"_141":620,"_143":144,"_145":146,"_147":621,"_149":622,"_151":623,"_154":155,"_156":624,"_401":625,"_159":627,"_163":628,"_165":166},[607,609,611],{"_68":608,"_107":108},"Befring, Edvard",{"_68":610,"_107":108},"Frønes, Ivar",{"_68":612,"_107":108},"Sørlie, Mari-Anne",[115],"Sårbarhet i barne- og ungdomsgrupper utvikles i et samspill mellom kjennetegn ved individet, familien, skolen og samfunnsmessige forhold.\\nDette kan blant annet komme til uttrykk gjennom samhandlingsproblemer i barnehagen, tilkortkomming på skolen, psykiske og fysiske helseproblemer, ensomhet, kriminalitet, alkohol- og stoffmisbruk og arbeidsledighet. Sårbare unge formidler kunnskap om barn og unge, og deres omsorgs-, utviklings- og læringsbehov. Bokens bidragsytere gir innsikt i problemtilstander, tiltak, ulike faglige forståelsesmåter og mulighetsperspektiver med praktisk relevans.","",659,"2010-04-11T22:00:00Z",[137],"20100504142617_maiken",275,"2010-04-12",2010,[153],[158],[626,403],"Barndom",[249],"Sårbare unge : nye perspektiver og tilnærminger",[630],{"_99":631,"_101":632},"9788205571662",{"_578":633,"_103":634,"_113":638,"_116":180,"_117":8,"_118":180,"_181":639,"_185":186,"_187":604,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":640,"_124":641,"_190":191,"_126":631,"_127":128,"_192":445,"_129":8,"_130":642,"_11":631,"_132":643,"_134":8,"_135":644,"_196":645,"_138":8,"_139":646,"_141":620,"_143":144,"_145":146,"_147":647,"_149":368,"_151":648,"_211":649,"_154":155,"_156":652,"_401":653,"_159":654,"_163":628,"_165":222},[580],[635,636,637],{"_68":608,"_107":108},{"_68":610,"_107":108},{"_68":612,"_107":108},[115],[183,184],"Dette kan blant annet komme til uttrykk gjennom samhandlingsproblemer i barnehagen, tilkortkomming på skolen, psykiske og fysiske helseproblemer, ensomhet, kriminalitet, alkohol- og stoffmisbruk og arbeidsledighet. Sårbare unge formidler kunnskap om barn og unge, og deres omsorgs-, utviklings- og læringsbehov. Bokens bidragsytere gir innsikt i problemtilstander, tiltak, ulike faglige forståelsesmåter og mulighetsperspektiver med praktisk relevans.","

Dette kan blant annet komme til uttrykk gjennom samhandlingsproblemer i barnehagen, tilkortkomming på skolen, psykiske og fysiske helseproblemer, ensomhet, kriminalitet, alkohol- og stoffmisbruk og arbeidsledighet. Sårbare unge formidler kunnskap om barn og unge, og deres omsorgs-, utviklings- og læringsbehov. Bokens bidragsytere gir innsikt i problemtilstander, tiltak, ulike faglige forståelsesmåter og mulighetsperspektiver med praktisk relevans.

",495,"2022-05-17T22:00:00Z",[137],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2010","aec81cf1-b8ea-4009-9860-ef6b1f2a37f0","2022-05-18",[153],[650],{"_214":215,"_216":651},328,[158],[626,403],[249],{"_97":656,"_167":677},{"_99":657,"_101":658},"9788215071862",{"_103":659,"_113":667,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":668,"_124":669,"_126":657,"_127":474,"_129":8,"_130":502,"_11":657,"_134":8,"_135":670,"_138":8,"_139":671,"_143":291,"_145":292,"_149":672,"_151":673,"_154":155,"_156":674,"_159":675,"_163":676,"_165":166},[660,662,664,666],{"_68":661,"_107":108},"Studsrød, Ingunn",{"_68":663,"_107":108},"Paulsen, Veronika",{"_68":665,"_107":108},"Kvaran, Inge",{"_68":106,"_107":108},[279,115],"Gjennomgående fokus på barns medvirkning, samarbeidet med foreldre, og barnevernet som arbeidsfelt gjør boka til et viktig bidrag til felles faglig fundament for barnevernspedagogutdanningene i Norge.\\n\\nForfatterne har utgangspunkt i nasjonal og internasjonal forskning, praktisk erfaring og sentral grunnlagslitteratur når de gjennomgår og drøfter sentrale deler av barnevernspedagogens historie, verdiforankring, kunnskapsområder og profesjonskompetanse.\\n\\nKapitlene svarer blant annet på:\\nHvordan kan barnevernspedagogen gjennomføre samtaler og samarbeid med barn og unge, og hvilke muligheter og utfordringer gir foreldresamarbeid?\\n\\nHvordan være en reflektert praktiker? Og hvordan samarbeide tverretatlig og tverrfaglig?\\n\\nHva er emosjonelt arbeid og hvilken betydning får det for barnevernspedagoger?\\n\\nHvordan forstår vi, og snakker om, risiko og utenforskap?\t\\n\\nHva vil det si at barnevernspedagogen er en rettsanvender?\\n\\nHva er en helhetlig forståelse av barn, unge og deres familier, og hvordan kan kulturpsykologisk og sosiokulturell forståelse barn og unge bidra i forståelsen?\t\\n\\nHvilken betydning har det å tilhøre urbefokningen eller familier som har migrert og er transnasjonale?\\n\\nHvordan kan barnevernspedagogen som profesjonell skjønnsutøver håndtere tvang og makt og handle etisk godt?\t\\n\\nPå hvilken måte bidrar sosialpedagogiske perspektiver til barnevernspedagogens arbeid?\\n\\nBokens forfattere: Ingunn Studsrød, Veronika Paulsen, Inge Kvaran, Kate Mevik, Anne Wullum Aasback, Elisabeth Backe-Hansen, Solveig Botnen Eide, Karsten Brynildsrud, Joakim Caspersen, Marte Knag Fylkesnes, Hulda Mjöll Gunnarsdottir, Eva Berthling Herberg, Randi Juul, Sigrid Nordstoga , Merete Saus, Anita Skårstad Storhaug, Oddbjørg Skjær Ulvik, Lena Catherine Lossius Westby.","
Forfatterne har utgangspunkt i nasjonal og internasjonal forskning, praktisk erfaring og sentral grunnlagslitteratur når de gjennomgår og drøfter sentrale deler av barnevernspedagogens historie, verdiforankring, kunnskapsområder og profesjonskompetanse.

Kapitlene svarer blant annet på:
Hvordan kan barnevernspedagogen gjennomføre samtaler og samarbeid med barn og unge, og hvilke muligheter og utfordringer gir foreldresamarbeid?

Hvordan være en reflektert praktiker? Og hvordan samarbeide tverretatlig og tverrfaglig?

Hva er emosjonelt arbeid og hvilken betydning får det for barnevernspedagoger?

Hvordan forstår vi, og snakker om, risiko og utenforskap?\t

Hva vil det si at barnevernspedagogen er en rettsanvender?

Hva er en helhetlig forståelse av barn, unge og deres familier, og hvordan kan kulturpsykologisk og sosiokulturell forståelse barn og unge bidra i forståelsen?\t

Hvilken betydning har det å tilhøre urbefokningen eller familier som har migrert og er transnasjonale?

Hvordan kan barnevernspedagogen som profesjonell skjønnsutøver håndtere tvang og makt og handle etisk godt?\t

På hvilken måte bidrar sosialpedagogiske perspektiver til barnevernspedagogens arbeid?

Bokens forfattere: Ingunn Studsrød, Veronika Paulsen, Inge Kvaran, Kate Mevik, Anne Wullum Aasback, Elisabeth Backe-Hansen, Solveig Botnen Eide, Karsten Brynildsrud, Joakim Caspersen, Marte Knag Fylkesnes, Hulda Mjöll Gunnarsdottir, Eva Berthling Herberg, Randi Juul, Sigrid Nordstoga , Merete Saus, Anita Skårstad Storhaug, Oddbjørg Skjær Ulvik, Lena Catherine Lossius Westby.]]>",[137],"20181218140228583",2024,[296],[158],[221,298],"Barnevernspedagog : en grunnbok",[678],{"_99":679,"_101":680},"9788215071855",{"_578":681,"_103":683,"_113":688,"_116":180,"_117":180,"_118":180,"_181":689,"_185":186,"_187":657,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":690,"_124":691,"_190":191,"_126":679,"_127":474,"_192":445,"_129":8,"_130":336,"_11":679,"_132":692,"_134":180,"_135":693,"_196":694,"_138":8,"_139":695,"_141":696,"_143":451,"_145":292,"_147":697,"_149":672,"_151":698,"_203":699,"_211":700,"_154":155,"_156":703,"_159":704,"_163":676,"_165":222},[682],"WCAG v2.1",[684,685,686,687],{"_68":661,"_107":108},{"_68":663,"_107":108},{"_68":665,"_107":108},{"_68":106,"_107":108},[279,115],[439,440,441,442],"Gjennomgående fokus på barns medvirkning, samarbeidet med foreldre, og barnevernet som arbeidsfelt gjør boka til et viktig bidrag til felles faglig fundament for barnevernspedagogutdanningene i Norge. Forfatterne har utgangspunkt i nasjonal og internasjonal forskning, praktisk erfaring og sentral grunnlagslitteratur når de gjennomgår og drøfter sentrale deler av barnevernspedagogens historie, verdiforankring, kunnskapsområder og profesjonskompetanse. Kapitlene svarer blant annet på: Hvordan kan barnevernspedagogen gjennomføre samtaler og samarbeid med barn og unge, og hvilke muligheter og utfordringer gir foreldresamarbeid? Hvordan være en reflektert praktiker? Og hvordan samarbeide tverretatlig og tverrfaglig? Hva er emosjonelt arbeid og hvilken betydning får det for barnevernspedagoger? Hvordan forstår vi, og snakker om, risiko og utenforskap? Hva vil det si at barnevernspedagogen er en rettsanvender? Hva er en helhetlig forståelse av barn, unge og deres familier, og hvordan kan kulturpsykologisk og sosiokulturell forståelse barn og unge bidra i forståelsen? Hvilken betydning har det å tilhøre urbefokningen eller familier som har migrert og er transnasjonale? Hvordan kan barnevernspedagogen som profesjonell skjønnsutøver håndtere tvang og makt og handle etisk godt? På hvilken måte bidrar sosialpedagogiske perspektiver til barnevernspedagogens arbeid? Bokens forfattere: Ingunn Studsrød, Veronika Paulsen, Inge Kvaran, Kate Mevik, Elisabeth Backe-Hansen, Solveig Botnen Eide, Karsten Brynildsrud, Joakim Caspersen, Reidun Follesø, Marte Knag Fylkesnes, Hulda Mjöll Gunnarsdottir, Eva Berthling Herberg, Randi Juul, Sigrid Nordstoga , Merete Saus, Anita Skårstad Storhaug, Oddbjørg Skjær Ulvik, Lena Catherine Lossius Westby.","Gjennomgående fokus på barns medvirkning, samarbeidet med foreldre, og barnevernet som arbeidsfelt gjør boka til et viktig bidrag til felles faglig fundament for barnevernspedagogutdanningene i Norge.

Forfatterne har utgangspunkt i nasjonal og internasjonal forskning, praktisk erfaring og sentral grunnlagslitteratur når de gjennomgår og drøfter sentrale deler av barnevernspedagogens historie, verdiforankring, kunnskapsområder og profesjonskompetanse.

Kapitlene svarer blant annet på:
Hvordan kan barnevernspedagogen gjennomføre samtaler og samarbeid med barn og unge, og hvilke muligheter og utfordringer gir foreldresamarbeid?
Hvordan være en reflektert praktiker? Og hvordan samarbeide tverretatlig og tverrfaglig?
Hva er emosjonelt arbeid og hvilken betydning får det for barnevernspedagoger?
Hvordan forstår vi, og snakker om, risiko og utenforskap?
Hva vil det si at barnevernspedagogen er en rettsanvender?
Hva er en helhetlig forståelse av barn, unge og deres familier, og hvordan kan kulturpsykologisk og sosiokulturell forståelse barn og unge bidra i forståelsen?
Hvilken betydning har det å tilhøre urbefokningen eller familier som har migrert og er transnasjonale?
Hvordan kan barnevernspedagogen som profesjonell skjønnsutøver håndtere tvang og makt og handle etisk godt?
På hvilken måte bidrar sosialpedagogiske perspektiver til barnevernspedagogens arbeid?

Bokens forfattere: Ingunn Studsrød, Veronika Paulsen, Inge Kvaran, Kate Mevik, Elisabeth Backe-Hansen, Solveig Botnen Eide, Karsten Brynildsrud, Joakim Caspersen, Reidun Follesø, Marte Knag Fylkesnes, Hulda Mjöll Gunnarsdottir, Eva Berthling Herberg, Randi Juul, Sigrid Nordstoga , Merete Saus, Anita Skårstad Storhaug, Oddbjørg Skjær Ulvik, Lena Catherine Lossius Westby.","2024-07-03T22:00:00Z",[137],"2. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2024","fcbd4e5f-1066-4925-969c-07e9913e5982",264,"2024-07-04",[296],{"_205":180,"_206":180,"_207":180,"_208":180,"_209":180,"_210":8},[701],{"_214":215,"_216":702},297,[158],[221,298],{"_97":706,"_167":726},{"_99":707,"_101":708},"9788205497238",{"_113":709,"_232":710,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":714,"_124":715,"_126":707,"_127":239,"_129":8,"_130":716,"_11":707,"_132":717,"_134":8,"_135":718,"_138":8,"_139":719,"_141":720,"_143":144,"_145":146,"_147":721,"_149":318,"_151":722,"_154":155,"_156":723,"_159":724,"_163":725,"_165":412},[412],[711],{"_11":712,"_68":713},"729749","Borge, Anne Inger Helmen","Resiliens betyr å greie seg bra tross risiko og stress. Det handler om håp og styrke i vanskelige miljøer.\\n\\nResiliens skjer ved kontrollert mestring av risiko, ikke ved å unngå det. Resiliens er normalt. Men det har ikke vært vanlig å forske på god tilpasning tross risiko, fordi elendighetsperspektivet har dominert. Boken utvider dette dominerende perspektivet.\\n\\nDenne 3. utgaven er oppdatert og utvidet. Innholdet er både problem- og styrkebasert. Det er nye kapitler om teori, skole og katastrofer i verden. Resiliens er global. Det angår alle. Menneskelig resiliens gjennom livsløp utforskes i studier som pågår i hele verden, og boken gir en oversikt over dette. En dårlig barndom fører slett ikke alltid til problemer som voksen. Hva gjør det mulig for barn, ungdom og voksne å manøvrere seg tilfredsstillende gjennom livet tross vonde opplevelser? Hvorfor går det bra med noen, mens andre strever. Hvilke beskyttelsesfaktorer reduserer negative virkninger? Boken oppsummerer den nyeste norske og internasjonale forskningen på feltet og svarer på slike viktige spørsmål. Boken er skrevet for alle, men er spesielt aktuell for alle helsearbeidere som møter mennesker i risiko, og for studenter innenfor psykologi, medisin, samfunnsfag, pedagogikk, spesialpedagogikk, barnevern og sosionomutdannelsen.","]]>",609,"2018-06-11T22:00:00Z",[137],"20030210122049_liv",277,"2018-06-12",[202],[158],[429],"Resiliens : risiko og sunn utvikling",[727],{"_99":728,"_101":729},"9788205536173",{"_578":730,"_113":731,"_232":732,"_116":180,"_117":8,"_118":180,"_181":735,"_185":186,"_187":707,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":736,"_124":737,"_190":191,"_126":728,"_127":128,"_192":445,"_129":8,"_130":738,"_11":728,"_132":739,"_134":8,"_135":740,"_196":741,"_138":8,"_139":742,"_141":720,"_143":144,"_145":146,"_147":743,"_149":744,"_151":745,"_211":746,"_154":155,"_156":749,"_159":750,"_163":725,"_165":751},[580],[412],[733],{"_11":734,"_68":713},"677680",[183,184],"Resiliens skjer ved kontrollert mestring av risiko, ikke ved å unngå det. Resiliens er normalt. Men det har ikke vært vanlig å forske på god tilpasning tross risiko, fordi elendighetsperspektivet har dominert. Boken utvider dette dominerende perspektivet. Denne 3. utgaven er oppdatert og utvidet. Innholdet er både problem- og styrkebasert. Det er nye kapitler om teori, skole og katastrofer i verden. Resiliens er global. Det angår alle. Menneskelig resiliens gjennom livsløp utforskes i studier som pågår i hele verden, og boken gir en oversikt over dette. En dårlig barndom fører slett ikke alltid til problemer som voksen. Hva gjør det mulig for barn, ungdom og voksne å manøvrere seg tilfredsstillende gjennom livet tross vonde opplevelser? Hvorfor går det bra med noen, mens andre strever. Hvilke beskyttelsesfaktorer reduserer negative virkninger? Boken oppsummerer den nyeste norske og internasjonale forskningen på feltet og svarer på slike viktige spørsmål. Boken er skrevet for alle, men er spesielt aktuell for alle helsearbeidere som møter mennesker i risiko, og for studenter innenfor psykologi, medisin, samfunnsfag, pedagogikk, spesialpedagogikk, barnevern og sosionomutdannelsen.","

Resiliens skjer ved kontrollert mestring av risiko, ikke ved å unngå det. Resiliens er normalt. Men det har ikke vært vanlig å forske på god tilpasning tross risiko, fordi elendighetsperspektivet har dominert. Boken utvider dette dominerende perspektivet.

Denne 3. utgaven er oppdatert og utvidet. Innholdet er både problem- og styrkebasert. Det er nye kapitler om teori, skole og katastrofer i verden. Resiliens er global. Det angår alle. Menneskelig resiliens gjennom livsløp utforskes i studier som pågår i hele verden, og boken gir en oversikt over dette. En dårlig barndom fører slett ikke alltid til problemer som voksen. Hva gjør det mulig for barn, ungdom og voksne å manøvrere seg tilfredsstillende gjennom livet tross vonde opplevelser? Hvorfor går det bra med noen, mens andre strever. Hvilke beskyttelsesfaktorer reduserer negative virkninger? Boken oppsummerer den nyeste norske og internasjonale forskningen på feltet og svarer på slike viktige spørsmål. Boken er skrevet for alle, men er spesielt aktuell for alle helsearbeidere som møter mennesker i risiko, og for studenter innenfor psykologi, medisin, samfunnsfag, pedagogikk, spesialpedagogikk, barnevern og sosionomutdannelsen.

",455,"2020-03-29T22:00:00Z",[137],"1. e-bokutgave tilsvarer 3. trykte utgave 2018","1fe2d2da-a08d-49b5-9128-220b14686d6a","2020-03-30",2020,[202],[747],{"_214":215,"_216":748},303,[158],[429],"Psykologi ebøker",{"_97":753,"_167":779},{"_99":754,"_101":755},"9788205538122",{"_113":756,"_232":757,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":764,"_124":765,"_126":754,"_127":766,"_129":8,"_130":767,"_11":754,"_132":768,"_134":8,"_135":769,"_196":770,"_138":8,"_139":771,"_141":243,"_143":144,"_145":146,"_147":772,"_149":744,"_151":773,"_154":155,"_156":774,"_371":775,"_159":776,"_163":778,"_165":161},[115],[758,761],{"_11":759,"_68":760},"18694","Eriksen, Thomas Hylland",{"_11":762,"_68":763},"704744","Sajjad, Torunn Arntsen","Hvordan kan vi best forstå kultur og kulturforskjeller? Hva bunner etniske konflikter i og hvordan kan de unngås? Er identitet noe det går an å «ha»?\\nKulturforskjeller i praksis handler om de muligheter og utfordringer et fleretnisk samfunn gir. Tilsynelatende greie begreper som kultur, etnisitet, nasjon, minoritet og identitet viser seg å være kompliserte når man skraper litt i dem, og forfatternes budskap er at det er nødvendig å problematisere begrepene vi tenker med, for å unngå fordommer og vanetenking.\\n\\nI bokens første del gis en innføring i kulturforståelse. Begrepene etnisitet, nasjonalisme og identitetspolitikk står sentralt. I bokens andre del er det den faktiske fleretniske og flerkulturelle situasjonen i Norge i dag som er tema. Egne kapitler er viet temaer som mat, kropp og helse, sykdom, ekteskap, familie og forholdet til myndighetene.\\n\\nDenne boken har gjennom mange år og utgaver gitt studenter og praktikere kunnskap om grunnleggende spørsmål som gjelder kulturforskjeller i praksis. Forfatternes omfattende forskning på feltet bidrar dessuten til å konkretisere aspekter ved kulturkontakt i skolen, helsevesenet og andre offentlige instanser. Denne 7. utgaven er gjennomrevidert og oppdatert.\\n\\nSe innholdsfortegnelse:","Kulturforskjeller i praksis handler om de muligheter og utfordringer et fleretnisk samfunn gir. Tilsynelatende greie begreper som kultur, etnisitet, nasjon, minoritet og identitet viser seg å være kompliserte når man skraper litt i dem, og forfatternes budskap er at det er nødvendig å problematisere begrepene vi tenker med, for å unngå fordommer og vanetenking.\nI bokens første del gis en innføring i kulturforståelse. Begrepene etnisitet, nasjonalisme og identitetspolitikk står sentralt. I bokens andre del er det den faktiske fleretniske og flerkulturelle situasjonen i Norge i dag som er tema. Egne kapitler er viet temaer som mat, kropp og helse, sykdom, ekteskap, familie og forholdet til myndighetene.\nDenne boken har gjennom mange år og utgaver gitt studenter og praktikere kunnskap om grunnleggende spørsmål som gjelder kulturforskjeller i praksis. Forfatternes omfattende forskning på feltet bidrar dessuten til å konkretisere aspekter ved kulturkontakt i skolen, helsevesenet og andre offentlige instanser. Denne 7. utgaven er gjennomrevidert og oppdatert.\nSe innholdsfortegnelse:\n]]>",7,619,"2020-07-06T22:00:00Z",[137],"Forord av Khalid Salimi","142707589","2020-07-07",[202],[158],[373],[161,777],"Tverrkulturelle / interkulturelle studier og emner","Kulturforskjeller i praksis : perspektiver på det flerkulturelle Norge",[780],{"_99":781,"_101":782},"9788205543980",{"_578":783,"_113":784,"_232":785,"_116":180,"_117":8,"_118":180,"_181":788,"_185":186,"_187":754,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":789,"_124":790,"_190":191,"_126":781,"_127":474,"_192":445,"_129":8,"_130":791,"_11":781,"_132":792,"_134":8,"_135":793,"_196":794,"_138":8,"_139":795,"_141":243,"_143":144,"_145":146,"_147":796,"_149":744,"_151":797,"_211":798,"_154":155,"_371":801,"_159":802,"_163":778,"_165":459},[580],[115],[786,787],{"_11":759,"_68":760},{"_11":762,"_68":763},[183,184],"Kulturforskjeller i praksis handler om de muligheter og utfordringer et fleretnisk samfunn gir. Tilsynelatende greie begreper som kultur, etnisitet, nasjon, minoritet og identitet viser seg å være kompliserte når man skraper litt i dem, og forfatternes budskap er at det er nødvendig å problematisere begrepene vi tenker med, for å unngå fordommer og vanetenking. I bokens første del gis en innføring i kulturforståelse. Begrepene etnisitet, nasjonalisme og identitetspolitikk står sentralt. I bokens andre del er det den faktiske fleretniske og flerkulturelle situasjonen i Norge i dag som er tema. Egne kapitler er viet temaer som mat, kropp og helse, sykdom, ekteskap, familie og forholdet til myndighetene. Denne boken har gjennom mange år og utgaver gitt studenter og praktikere kunnskap om grunnleggende spørsmål som gjelder kulturforskjeller i praksis. Forfatternes omfattende forskning på feltet bidrar dessuten til å konkretisere aspekter ved kulturkontakt i skolen, helsevesenet og andre offentlige instanser. Denne 7. utgaven er gjennomrevidert og oppdatert. Se innholdsfortegnelse:","

Kulturforskjeller i praksis handler om de muligheter og utfordringer et fleretnisk samfunn gir. Tilsynelatende greie begreper som kultur, etnisitet, nasjon, minoritet og identitet viser seg å være kompliserte når man skraper litt i dem, og forfatternes budskap er at det er nødvendig å problematisere begrepene vi tenker med, for å unngå fordommer og vanetenking.

I bokens første del gis en innføring i kulturforståelse. Begrepene etnisitet, nasjonalisme og identitetspolitikk står sentralt. I bokens andre del er det den faktiske fleretniske og flerkulturelle situasjonen i Norge i dag som er tema. Egne kapitler er viet temaer som mat, kropp og helse, sykdom, ekteskap, familie og forholdet til myndighetene.

Denne boken har gjennom mange år og utgaver gitt studenter og praktikere kunnskap om grunnleggende spørsmål som gjelder kulturforskjeller i praksis. Forfatternes omfattende forskning på feltet bidrar dessuten til å konkretisere aspekter ved kulturkontakt i skolen, helsevesenet og andre offentlige instanser. Denne 7. utgaven er gjennomrevidert og oppdatert.

Se innholdsfortegnelse:

",465,"2020-06-21T22:00:00Z",[137],"2. e-bokutgave tilsvarer 7. trykte utgave 2020","0e365295-801e-4ee5-b6dd-febe49f9e6d4","2020-06-22",[202],[799],{"_214":215,"_216":800},309,[373],[161,777],{"_97":804,"_167":832},{"_99":805,"_101":806},"9788202584627",{"_113":807,"_232":808,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":814,"_124":815,"_126":805,"_127":128,"_129":8,"_130":816,"_11":805,"_132":817,"_134":8,"_135":818,"_138":8,"_139":819,"_141":820,"_143":365,"_145":366,"_147":821,"_149":318,"_151":822,"_154":155,"_824":825,"_156":829,"_159":830,"_163":831,"_165":489},[472,412],[809,811],{"_11":810,"_68":470},"663153",{"_11":812,"_68":813},"720996","Lekhal, Ratib","Denne boken omhandler livsmestring som er et sentralt begrep i den nye Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Livsmestring har nær sammenheng med psykisk helse og handler om å ruste små barn til å takle livets opp- og nedturer ved å gi dem god omsorg her og nå.\\n\\nBokens første del beskriver kort teorier om tidlig utvikling og positive livskrefter som et grunnlag for livsmestring og psykisk helse. Deretter presenteres forskningsbasert kunnskap om små barns positive utvikling som tilknytning, følelser, lek og mestring. Det legges vekt på at glede og gode relasjoner fremmer trivsel og robusthet hos små barn. Psykiske vansker og hvorfor noen barn får slike vansker, blir beskrevet i bokens del to. Bokens del tre omhandler forslag til hvordan livsmestring og psykisk helse kan fremmes i barnehagehverdagen. I tillegg presenteres det her refleksjonsspørsmål for hvert tema som kan benyttes som utgangspunkt for egenrefleksjon og felles drøftinger.\\n\\nBokens målgruppe er ansatte i barnehager og studenter på barnehagelærerutdanningen, samt alle andre som er opptatt av god barnehagekvalitet for de yngste barnehagebarna.","",419,"2018-07-22T22:00:00Z",[137],"20180530131938265",165,"2018-07-23",[823],"Cappelen Damm akademisk","series",[826],{"_11":827,"_68":828},"20180727140305859","De yngste i barnehagen",[158],[487,429],"Livsmestring og psykisk helse",[833],{"_99":834,"_101":835},"9788202854812",{"_578":836,"_113":837,"_232":838,"_116":180,"_117":180,"_118":180,"_181":841,"_185":186,"_187":805,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":844,"_124":845,"_190":191,"_126":834,"_127":128,"_192":445,"_129":8,"_130":846,"_11":834,"_134":180,"_135":847,"_196":848,"_138":8,"_139":849,"_141":820,"_143":365,"_145":366,"_147":850,"_149":672,"_151":851,"_203":852,"_211":853,"_154":155,"_824":856,"_156":858,"_159":859,"_163":831,"_165":513},[682],[279,412],[839,840],{"_11":810,"_68":470},{"_11":812,"_68":813},[439,440,842,843],"forlag-cappelen-damm-akademisk","forlagstilgangcda","Denne boken omhandler livsmestring som er et sentralt begrep i den nye Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Livsmestring har nær sammenheng med psykisk helse og handler om å ruste små barn til å takle livets opp- og nedturer ved å gi dem god omsorg her og nå. Bokens første del beskriver kort teorier om tidlig utvikling og positive livskrefter som et grunnlag for livsmestring og psykisk helse. Deretter presenteres forskningsbasert kunnskap om små barns positive utvikling som tilknytning, følelser, lek og mestring. Det legges vekt på at glede og gode relasjoner fremmer trivsel og robusthet hos små barn. Psykiske vansker og hvorfor noen barn får slike vansker, blir beskrevet i bokens del to. Bokens del tre omhandler forslag til hvordan livsmestring og psykisk helse kan fremmes i barnehagehverdagen. I tillegg presenteres det her refleksjonsspørsmål for hvert tema som kan benyttes som utgangspunkt for egenrefleksjon og felles drøftinger. Bokens målgruppe er ansatte i barnehager og studenter på barnehagelærerutdanningen, samt alle andre som er opptatt av god barnehagekvalitet for de yngste barnehagebarna.","

Denne boken omhandler livsmestring som er et sentralt begrep i den nye Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Livsmestring har nær sammenheng med psykisk helse og handler om å ruste små barn til å takle livets opp- og nedturer ved å gi dem god omsorg her og nå.

Bokens første del beskriver kort teorier om tidlig utvikling og positive livskrefter som et grunnlag for livsmestring og psykisk helse. Deretter presenteres forskningsbasert kunnskap om små barns positive utvikling som tilknytning, følelser, lek og mestring. Det legges vekt på at glede og gode relasjoner fremmer trivsel og robusthet hos små barn. Psykiske vansker og hvorfor noen barn får slike vansker, blir beskrevet i bokens del to. Bokens del tre omhandler forslag til hvordan livsmestring og psykisk helse kan fremmes i barnehagehverdagen. I tillegg presenteres det her refleksjonsspørsmål for hvert tema som kan benyttes som utgangspunkt for egenrefleksjon og felles drøftinger.

Bokens målgruppe er ansatte i barnehager og studenter på barnehagelærerutdanningen, samt alle andre som er opptatt av god barnehagekvalitet for de yngste barnehagebarna.

",319,[137],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2018","8edcd485-cc36-4322-8ae6-3ecd4eec8165","2024-08-30",[823],{"_205":180,"_206":180,"_207":180,"_208":180,"_209":180,"_210":8},[854],{"_214":215,"_216":855},216,[857],{"_11":827,"_68":828},[158],[489,429],{"_97":861},{"_99":862,"_101":863},"9788244620154",{"_103":864,"_113":867,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":868,"_126":862,"_127":128,"_129":8,"_130":869,"_11":862,"_132":870,"_134":8,"_135":871,"_138":8,"_139":874,"_141":456,"_143":875,"_145":876,"_147":877,"_149":878,"_151":879,"_154":155,"_401":881,"_159":882,"_163":884,"_165":166},[865],{"_68":866,"_107":108},"Straand, Sigrid",[551,115],"Å sikre god psykisk helse og psykososial utvikling for barn og unge krever innsats fra mange tjenester og virksomheter i kommunene. I Samhandlingsreformen går Stortinget inn for å styrke helsefremmende og forebyggende innsats for barn og unge. Tverrfaglig hjelp til utsatte og sårbare barn ska gis tidlig og helhetlig, i nært samarbeid med barn og unge selv, og familiene deres. I denne boka blir det lagt vekt på teori som er særlig relevant for og anvendelig i en lokal, tverrfaglig praksis med barn og unge.",395,"2011-06-16T22:00:00Z",[872,137,396,873],"Flerspråklig","Dansk","20110726133658_rine","Kommuneforlaget AS","0743","2011-06-17",2011,[880],"Kommuneforlaget",[403],[249,883],"Psykiske lidelser","Samhandling som omsorg : tverrfaglig psykososialt arbeid med barn og unge",{"_97":886,"_167":914},{"_99":887,"_101":888},"9788205519213",{"_103":889,"_113":896,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_187":897,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":898,"_124":899,"_126":887,"_127":128,"_129":8,"_130":420,"_11":887,"_132":900,"_134":8,"_135":901,"_196":902,"_138":8,"_139":903,"_141":651,"_143":144,"_145":146,"_147":904,"_149":200,"_151":905,"_154":155,"_156":906,"_371":907,"_401":908,"_159":909,"_163":912,"_165":913},[890,892,894],{"_68":891,"_107":108},"Sørenssen, Ingvild Kvale",{"_68":893,"_107":108},"Abebe, Tatek",{"_68":895,"_107":108},"Ursin, Marit",[279,412,115],"9788205542631","Da barnet ble gitt status som sosial aktør for rundt 30 år siden, skapte det bølger inn i både pedagogiske, psykologiske, historiske, økonomiske, politiske og rettslige teorier om barnet og barndommen.\\n\\nDenne boken er en introduksjon til, og refleksjon over, studier av barn og barndommer i Norge. Basert på elleve empiriske bidrag med ulike tematiske, teoretiske og metodologiske innfallsvinkler, gir boken et bilde av hvordan det er å vokse opp i Norge i dag. Gjennom eksempler fra familieliv, barnehage, skolehverdag, fritidsarenaer, barnevern og helsevesen, belyser boken hvordan samfunnet påvirker barns liv samtidig som barn er medieforbrukere, medelever, medskapere og medborgere i samfunnet.\\n\\nBoken er forankret i, og gir en innføring til, tverrfaglige barndomsstudier, som er et toneangivende felt internasjonalt i forskning med barn og unge, og trekker på perspektiver innen samfunnsvitenskap og humaniora. Bokens bidragsytere drar nytte av blant annet statistiske, etnografiske og historiske analyser for å situere barnet som subjekt og anerkjenne barndom som en refleksjon av sosial forandring. I bokens innledning og avslutning diskuteres barndomsstudienes fortid, nåtid og fremtid ved å sammenfatte hvordan bidragene i boka er med på drive feltet fremover.","]]>","2021-01-26T23:00:00Z",[137],"Forord av Jens Qvortrup","20201110160753648","2021-01-27",[202],[158],[373],[626],[910,429,911,161],"Barn","Pedagogikk","Barndomsstudier i norsk kontekst : tverrfaglige tilnærminger","Pedagogikk / psykologi, diverse",[915],{"_99":897,"_101":916},{"_578":917,"_103":918,"_113":922,"_116":180,"_117":8,"_118":180,"_181":923,"_185":186,"_187":887,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":924,"_124":925,"_190":191,"_126":897,"_127":128,"_192":445,"_129":8,"_130":926,"_11":897,"_132":927,"_134":8,"_135":928,"_196":929,"_138":8,"_139":930,"_141":651,"_143":144,"_145":146,"_147":931,"_149":200,"_151":932,"_203":933,"_211":934,"_154":155,"_156":937,"_371":938,"_401":939,"_159":940,"_163":912,"_165":941},[580],[919,920,921],{"_68":891,"_107":108},{"_68":893,"_107":108},{"_68":895,"_107":108},[279,412,115],[183,184],"Denne boken er en introduksjon til, og refleksjon over, studier av barn og barndommer i Norge. Basert på elleve empiriske bidrag med ulike tematiske, teoretiske og metodologiske innfallsvinkler, gir boken et bilde av hvordan det er å vokse opp i Norge i dag. Gjennom eksempler fra familieliv, barnehage, skolehverdag, fritidsarenaer, barnevern og helsevesen, belyser boken hvordan samfunnet påvirker barns liv samtidig som barn er medieforbrukere, medelever, medskapere og medborgere i samfunnet. Boken er forankret i, og gir en innføring til, tverrfaglige barndomsstudier, som er et toneangivende felt internasjonalt i forskning med barn og unge, og trekker på perspektiver innen samfunnsvitenskap og humaniora. Bokens bidragsytere drar nytte av blant annet statistiske, etnografiske og historiske analyser for å situere barnet som subjekt og anerkjenne barndom som en refleksjon av sosial forandring. I bokens innledning og avslutning diskuteres barndomsstudienes fortid, nåtid og fremtid ved å sammenfatte hvordan bidragene i boka er med på drive feltet fremover.","

Denne boken er en introduksjon til, og refleksjon over, studier av barn og barndommer i Norge. Basert på elleve empiriske bidrag med ulike tematiske, teoretiske og metodologiske innfallsvinkler, gir boken et bilde av hvordan det er å vokse opp i Norge i dag. Gjennom eksempler fra familieliv, barnehage, skolehverdag, fritidsarenaer, barnevern og helsevesen, belyser boken hvordan samfunnet påvirker barns liv samtidig som barn er medieforbrukere, medelever, medskapere og medborgere i samfunnet.

Boken er forankret i, og gir en innføring til, tverrfaglige barndomsstudier, som er et toneangivende felt internasjonalt i forskning med barn og unge, og trekker på perspektiver innen samfunnsvitenskap og humaniora. Bokens bidragsytere drar nytte av blant annet statistiske, etnografiske og historiske analyser for å situere barnet som subjekt og anerkjenne barndom som en refleksjon av sosial forandring. I bokens innledning og avslutning diskuteres barndomsstudienes fortid, nåtid og fremtid ved å sammenfatte hvordan bidragene i boka er med på drive feltet fremover.

",385,"2021-01-07T23:00:00Z",[137],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2021","d7a3831d-8e63-4e18-ae32-7df877d84afd","2021-01-08",[202],{"_205":180,"_206":180,"_207":8,"_208":180,"_209":180,"_210":8},[935],{"_214":215,"_216":936},260,[158],[373],[626],[910,429,221,911,161],"Pedagogikk / psykologi, diverse ebøker",{"_97":943},{"_99":944,"_101":945},"9788244623889",{"_113":946,"_232":947,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":951,"_126":944,"_127":215,"_129":8,"_130":952,"_11":944,"_132":953,"_134":8,"_135":954,"_196":955,"_138":8,"_139":956,"_141":957,"_143":875,"_145":876,"_147":958,"_149":200,"_151":959,"_154":155,"_824":960,"_156":964,"_159":965,"_163":966,"_165":166},[115],[948],{"_11":949,"_68":950},"27848","Killén, Kari","Denne sjette utgaven av Sveket I formidler en helhetlig differensiert tilnærming ti forståelse av barn og familier i omsorgssvikt- og overgrepssituasjoner, og integrerer nyere forskning om omsorgssvikt og tilknytning med traume- og hjerneforskning. Boken gjør rede for forståelsesgrunnlag og kontaktetablering. Den dokumenter at omsorgssvikt og overgrep er et alvorlig helseproblem med livslange konsekvenser.",529,"2021-04-06T22:00:00Z",[137],"1. utgave 1991","20091105165614_mona",383,"2021-04-07",[880],[961],{"_11":962,"_68":963},"20091105165713_mona","Sveket",[158],[249,162],"Sveket I : risiko og omsorgssvikt - et helseproblem",{"_97":968,"_167":989},{"_99":969,"_101":970},"9788245014952",{"_113":971,"_232":973,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":977,"_126":969,"_127":474,"_129":8,"_130":767,"_11":969,"_132":978,"_134":8,"_135":979,"_138":8,"_139":980,"_141":696,"_143":480,"_145":481,"_147":981,"_149":982,"_151":983,"_154":155,"_159":984,"_163":987,"_165":988},[972,279],"Økonomi og ledelse",[974],{"_11":975,"_68":976},"671510","Mathisen, Petter","I boken Mentor - mentoring i teori og praksis viser forfatteren hvordan mentoring i dag framstår som både en tradisjonell og en moderne arbeidsform. Boken setter mentoring i et teoretisk og praktisk perspektiv og framhever hvordan mentoring kan være en pedagogisk arbeidsform som gir støtte og utfordring i den yrkesmessige, faglige og personlige utviklingen til en protesjé. Boken bygger på aktuell forskning og bidrar til å utvikle innsikt og ferdigheter i å etablere og håndtere mentorordninger i skiftende yrkes- og utdanningssammenhenger. Det gis også en rekke eksempler på formelle og uformelle mentorrelasjoner og hvordan mentorer kan utvikle sin metodiske og strategiske kommunikasjonskompetanse. Boken henvender seg til mentorer, protesjeer, ledere og opplæringsansvarlige og er egnet som fagbok på bachelor- og masternivå. Petter Mathisen er dosent i pedagogikk ved Universitetet i Agder. Han har skrevet en rekke bøker og artikler innenfor feltet veiledning, rådgivning og mentoring og har en bred samarbeidsflate mot det private næringsliv, skoleverket, universiteter og høgskoler. Hans faglige interesser knytter seg særlig til mentorskap, universitetspedagogikk og veiledning og teknologi i høyere utdanning. For mer informasjon: http://www.pmathisen.no","2014-12-09T23:00:00Z",[137],"20080403094202_mona","2014-12-10",2014,[484],[985,986],"Ledelse: lederskap og motivasjon","Undervisningsmetoder","Mentor : mentoring i teori og praksis","Organisasjon / ledelse / administrasjon",[990],{"_99":991,"_101":992},"9788245027334",{"_113":993,"_232":994,"_116":180,"_117":8,"_118":180,"_181":996,"_185":186,"_187":969,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":997,"_190":191,"_126":991,"_127":128,"_192":193,"_129":8,"_130":502,"_11":991,"_134":8,"_135":998,"_196":999,"_138":8,"_139":1000,"_141":696,"_143":480,"_145":506,"_147":507,"_149":245,"_151":1001,"_203":1002,"_154":155,"_159":1003,"_163":987,"_165":1004},[972,279],[995],{"_11":975,"_68":976},[500],"I boken Mentor - mentoring i teori og praksis viser forfatteren hvordan mentoring i dag framstår som både en tradisjonell og en moderne arbeidsform. Boken setter mentoring i et teoretisk og praktisk perspektiv og framhever hvordan mentoring kan være en pedagogisk arbeidsform som gir støtte og utfordring i den yrkesmessige, faglige og personlige utviklingen til en protesjé. Boken bygger på aktuell forskning og bidrar til å utvikle innsikt og ferdigheter i å etablere og håndtere mentorordninger i skiftende yrkes- og utdanningssammenhenger. Det gis også en rekke eksempler på formelle og uformelle mentorrelasjoner og hvordan mentorer kan utvikle sin metodiske og strategiske kommunikasjonskompetanse. Boken henvender seg til mentorer, protesjeer, ledere og opplæringsansvarlige og er egnet som fagbok på bachelor- og masternivå. Petter Mathisen er dosent i pedagogikk ved Universitetet i Agder. Han har skrevet en rekke bøker og artikler innenfor feltet veiledning, rådgivning og mentoring og har en bred samarbeidsflate mot det private næringsliv, skoleverket, universiteter og høgskoler. Hans faglige interesser knytter seg særlig til mentorskap, universitetspedagogikk og veiledning og teknologi i høyere utdanning. For mer informasjon: http://www.pmathisen.no",[137],"1. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2014","fad20006-6ece-443b-8236-2ec7310a3729",[484],{"_510":8,"_206":8,"_208":8,"_209":180},[985,986],"Organisasjon / ledelse / admin. ebøker",{"_97":1006,"_167":1009},{"_99":1007,"_101":1008},"9788245053548",{"_126":1007},[1010],{"_99":1011,"_101":1012},"9788245057553",{"_113":1013,"_232":1014,"_116":180,"_117":8,"_118":180,"_181":1018,"_185":186,"_187":1007,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":1019,"_190":191,"_126":1011,"_127":474,"_192":445,"_129":8,"_130":1020,"_11":1011,"_132":1021,"_134":8,"_135":1022,"_196":1023,"_138":8,"_139":1024,"_143":480,"_145":506,"_147":1025,"_149":1026,"_151":1027,"_203":1028,"_154":155,"_156":1029,"_159":1030,"_163":1031,"_165":222},[412,115],[1015],{"_11":1016,"_68":1017},"662405","Kvello, Øyvind",[500],"Barn i risiko har siden 2007 blitt et standardverk inenfor barnevernsfeltet og er essensiell lesning for alle som jobber med barn, ungdom og familier hvor oppvekstbetingelsene og omsorgssituasjonene er svake eller skadelige.\\n\\nI denne utvidede og oppdaterte tredje utgaven er temaer som mishandling, vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt i ulike former fortsatt sentrale. Samtidig tar nye kapitler for seg blant annet traumer, barns sosiale liv, familieliv og foreldrefungering, emosjonell barnemishandling, og barn som vokser opp hos omsorgspersoner med psykiske lidelser. Slik gir boken en samlet og oppdatert fremstilling av de ulike formene for skadelig barneomsorg.\\n\\nBarn i risiko er den eneste i sitt slag i norsk sammenheng. Forfatteren tar pulsen på forskningsfronten, men gir også teoretiske innfallsvinkler til stoffet. Først og fremst er den praksisnær. Gjennom konkrete eksempler og vignetter samt verktøy som for eksempel faktabokser, samtaleguider, spørsmålsbanker og sjekklister er den et uvurderlig oppslagsverk for profesjonsutøvere innenfor en rekke virksomhetsområder. Eksempler er barneverntjenesten, skolehelsetjenesten, familievernkontor, psykisk helsevern og kriminalomsorgen. Den er også egnet som pensumlitteratur i et bredt spekter av helse- og sosialfaglige utdanninger, og vil gi studentene uvurderlig handlingskompetanse i en utfordrende fremtidig arbeidshverdag.\\n\\nØyvind Kvello er ansatt som professor ved Institutt for sosialt arbeid ved NTNU, og har eller har hatt bistillinger ved blant annet UiB, UiT, NORD, USN, HiM, RKBU og RVTS. Han har førstekompetanse i utviklingspsykologi og professorkompetanse innen sosialt arbeid, barnevern og spesialpedagogikk. Han har skrevet en rekke bøker og forskningsartikler, og bidratt i offentlige utdanninger og veiledere. Kvello har utdannet psykologer, barnevernspedagoger, sosionomer, spesialpedagoger, vernepleiere og helsesykepleiere ved flere utdanningsinstitusjoner i en årrekke, men er fortsatt knyttet til praksisfeltet som ansatt og veileder i kommunale barneverntjenester.",845,"2025-03-23T23:00:00Z",[137],"2. e-bokutgave tilsvarer 3. trykte utgave 2025","8ac4d149-a474-4a53-9670-ca9a9b836e32","2025-03-24",2025,[484],{"_205":180,"_206":180,"_207":8,"_208":180,"_209":180,"_210":8},[158],[249,429],"Barn i risiko : skadelige omsorgssituasjoner","recommended",[],"_type","allvit.curriculum.Course","curriculumName","Vår 2026","actionData","errors"]