[{"_1":2,"_3":-5,"_4":-5},"loaderData",{"_5":6,"_7":8},"actionData","errors","root",{"_750":751,"_752":753,"_754":-5},"routes/emne.$courseId",{"_9":10},"course",{"_11":12,"_13":14,"_15":16,"_17":18,"_19":20,"_21":22,"_23":24,"_25":26,"_27":28,"_29":30},"slug","hio-l-sam10321-samfunnskunnskap-historie-og-geografi-2026-host","name","Samfunnskunnskap, historie og geografi","code","L-SAM10321","semesterStart",{"_33":34,"_35":36},"institutions",[749],"programmes",[740],"curriculum",[37,38,39,40,41,42,43,44,45,46,47,48,49,50,51,52],"recommended",[],"availableSemesters",[31],"_type","allvit.curriculum.Course",{"_11":12,"_17":32},{"_33":34,"_35":36},"semester","FALL","year",2026,{"_53":719},{"_53":706},{"_53":665,"_55":666},{"_53":615,"_55":616},{"_53":583},{"_53":563},{"_53":545},{"_53":504,"_55":505},{"_53":461,"_55":462},{"_53":423,"_55":424},{"_53":366,"_55":367},{"_53":327,"_55":328},{"_53":285,"_55":286},{"_53":239,"_55":240},{"_53":179,"_55":180},{"_53":54,"_55":56},"original",{"_58":76,"_60":160},"alternativeAllvitOptions",[57],{"_58":59,"_60":61},"isbn","9788202776152","metadata",{"_62":63,"_64":65,"_66":67,"_68":69,"_70":69,"_71":72,"_73":74,"_75":76,"_77":69,"_78":79,"_80":81,"_82":83,"_84":85,"_86":59,"_87":88,"_89":90,"_91":92,"_93":94,"_95":59,"_96":97,"_98":99,"_100":101,"_102":92,"_103":104,"_105":106,"_107":108,"_109":110,"_111":112,"_113":114,"_115":116,"_117":118,"_119":120,"_121":122,"_123":124,"_125":126,"_127":128,"_129":130,"_131":132,"_133":134},"accessibility_features",[159],"allvit_subjects",[158],"authors",[149,150,151],"available",true,"available_for_ai","available_for_plans",[145,146,147,148],"available_text","I salg","based_on_id","9788202766535","bundle_available","bundle_price",609,"description","Fra valg til velferd (2. utgave) gir en grundig, men samtidig lett tilgjengelig innføring i stats- og kommunalkunnskap. Boken tar utgangspunkt i at det norske politiske systemet kan forstås som en demokratisk styringskjede, bestående av folket, de folkevalgte organene og forvaltningen på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Bokens tittel illustrerer denne styringskjeden – som går fra valg til velferdstjenester, i vid forstand. I denne andre utgaven (2022), er det gjort små og større omskrivinger i alle deler av boken basert på erfaringer med 1. utgaven. Det er også tatt inn nye eksempler fra praktisk politikk og forvaltning, oppdatert fakta og statistikk, og ny forskning. Boken inneholder i tillegg et nytt avslutningskapittel, som drøfter hvordan den demokratiske styringskjeden møter uventede kriser, som terrorangrepet 22. juli 2011, flyktningestrømmene i 2015 og 2022, koronapandemien fra 2020, og de stadig økende klimautfordringene. Offentlig politikk regulerer og legger rammebetingelser for alle deler av samfunnet. Boken retter seg derfor ikke bare mot studenter i statsvitenskap og ulike profesjonsutdanninger, som primært utdanner seg for en karriere i offentlig sektor. En like viktig målgruppe er studenter innenfor økonomisk/administrative utdanninger og ledelsesfag, som sikter mot jobber i private bedrifter eller frivillig organisasjoner.","description_rich","

Fra valg til velferd (2. utgave) gir en grundig, men samtidig lett tilgjengelig innføring i stats- og kommunalkunnskap. Boken tar utgangspunkt i at det norske politiske systemet kan forstås som en demokratisk styringskjede, bestående av folket, de folkevalgte organene og forvaltningen på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Bokens tittel illustrerer denne styringskjeden – som går fra valg til velferdstjenester, i vid forstand.

I denne andre utgaven (2022), er det gjort små og større omskrivinger i alle deler av boken basert på erfaringer med 1. utgaven. Det er også tatt inn nye eksempler fra praktisk politikk og forvaltning, oppdatert fakta og statistikk, og ny forskning. Boken inneholder i tillegg et nytt avslutningskapittel, som drøfter hvordan den demokratiske styringskjeden møter uventede kriser, som terrorangrepet 22. juli 2011, flyktningestrømmene i 2015 og 2022, koronapandemien fra 2020, og de stadig økende klimautfordringene.

Offentlig politikk regulerer og legger rammebetingelser for alle deler av samfunnet. Boken retter seg derfor ikke bare mot studenter i statsvitenskap og ulike profesjonsutdanninger, som primært utdanner seg for en karriere i offentlig sektor. En like viktig målgruppe er studenter innenfor økonomisk/administrative utdanninger og ledelsesfag, som sikter mot jobber i private bedrifter eller frivillig organisasjoner.

","drm","LCP","ean","edition",2,"format","EPUB","free_book",false,"gross_sales_price",349,"id","languages_no",[144],"medium","DIGITAL","note","2. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2022","open_access","original_work_id","b2cf185b-0318-489a-90b5-96e1c915a342","pages",283,"product_form","ED","product_owner","Cappelen Damm AS","product_owner_id","0008","publication_date","2022-10-14","published_year",2022,"publishers",[143],"rental_options",[138],"score","1.0","supply_status_code","21","thema_edu_no",[137],"thema_geo_no",[136],"thema_subject_no",[135],"title","Fra valg til velferd : innføring i stats- og kommunalkunnskap","varegruppe","Statsvitenskap / politikk / forv. ebøker","Politisk forskning og teori","Norge","Høyere utdanning / høgskole- og universitetsutdanning",{"_139":140,"_141":142},"duration_months",6,"price",279,"Cappelen Damm akademisk","Bokmål","aplus","aplusbeta","forlag-cappelen-damm-akademisk","forlagstilgangcda",{"_95":156,"_13":157},{"_95":154,"_13":155},{"_95":152,"_13":153},"730532","Winsvold, Marte Slagsvold","724749","Kolltveit, Kristoffer","678887","Stigen, Inger Marie","Samfunnsvitenskap","WCAG v2.1",{"_64":161,"_66":162,"_68":92,"_70":92,"_77":69,"_80":163,"_82":164,"_86":76,"_87":88,"_91":92,"_93":165,"_95":76,"_96":166,"_98":167,"_100":168,"_102":92,"_103":104,"_105":106,"_107":169,"_109":110,"_111":112,"_113":170,"_115":116,"_117":171,"_121":122,"_123":124,"_125":172,"_127":173,"_129":174,"_131":132,"_133":175},[158],[176,177,178],"Fra valg til velferd gir en grundig, men samtidig lett tilgjengelig innføring i stats- og kommunalkunnskap. Boken tar utgangspunkt i at det norske politiske systemet kan forstås som en demokratisk styringskjede, bestående av folket, de folkevalgte organene og forvaltningen på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Bokens tittel illustrerer denne styringskjeden – som går fra valg til velferdstjenester, i vid forstand. I denne andre utgaven (2022), er det gjort små og større omskrivinger i alle deler av boken basert på erfaringer med 1. utgaven. Det er også tatt inn nye eksempler fra praktisk politikk og forvaltning, oppdatert fakta og statistikk, og ny forskning. Boken inneholder i tillegg et nytt avslutningskapittel, som drøfter hvordan den demokratiske styringskjeden møter uventede kriser, som terrorangrepet 22. juli 2011, flyktningestrømmene i 2015 og 2022, koronapandemien fra 2020, og de stadig økende klimautfordringene. Offentlig politikk regulerer og legger rammebetingelser for alle deler av samfunnet. Boken retter seg derfor ikke bare mot studenter i statsvitenskap og ulike profesjonsutdanninger, som primært utdanner seg for en karriere i offentlig sektor. En like viktig målgruppe er studenter innenfor økonomisk/administrative utdanninger og ledelsesfag, som sikter mot jobber i private bedrifter eller frivillig organisasjoner.","

Fra valg til velferd gir en grundig, men samtidig lett tilgjengelig innføring i stats- og kommunalkunnskap. Boken tar utgangspunkt i at det norske politiske systemet kan forstås som en demokratisk styringskjede, bestående av folket, de folkevalgte organene og forvaltningen på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Bokens tittel illustrerer denne styringskjeden – som går fra valg til velferdstjenester, i vid forstand.

",509,[144],"PHYSICAL","2. trykte utgave tilsvarer 2. e-bokutgave 2022","BC","2022-08-08",[143],[137],[136],[135],"Statsvitenskap / politikk / forvaltning",{"_95":156,"_13":157},{"_95":154,"_13":155},{"_95":152,"_13":153},{"_58":189,"_60":226},[181],{"_58":182,"_60":183},"9788215069180",{"_62":184,"_185":186,"_64":187,"_68":69,"_70":92,"_71":188,"_73":74,"_75":189,"_77":69,"_78":190,"_80":191,"_82":192,"_84":85,"_86":182,"_87":193,"_89":90,"_91":92,"_93":194,"_95":182,"_96":195,"_98":99,"_100":196,"_102":92,"_103":197,"_105":198,"_107":108,"_109":199,"_111":200,"_113":201,"_115":202,"_117":203,"_119":204,"_121":122,"_123":124,"_129":205,"_131":206,"_133":207},[159],"actors",[220,221],[218,219],[145,146,216,217],"9788215069173",529,"Hvordan kan undervisning om Holocaust bidra til innsikt og refleksjon snart 80 år etter krigen? Dagens elever tilhører en generasjon som knapt nok har hørt historier om annen verdenskrig fra familiemedlemmer som har opplevd den, men der mange har ulike kulturelle referanser i bagasjen, og fått med seg fortellinger om krigen fra bøker og film. I denne boken setter forfatterne søkelyset på de didaktiske problemstillingene og dilemmaene som temaet Holocaust bringer med seg til klasserommet. I bokens åtte kapitler utforskes ulike sider ved det å undervise om Holocaust. Boken berører også undervisning om folkemordet mot norske rom, og forholdet mellom undervisning om Holocaust og andre folkemord. Bidragene er basert på fersk forskning og forfatternes lange erfaring med undervisning i skole og lærerutdanning. De beskriver nyttige didaktiske perspektiver, gode undervisningsstrategier og metoder, men belyser også fallgruver som bør unngås.","Hvordan kan undervisning om Holocaust bidra til innsikt og refleksjon snart 80 år etter krigen?
Dagens elever tilhører en generasjon som knapt nok har hørt historier om annen verdenskrig fra familiemedlemmer som har opplevd den, men der mange har ulike kulturelle referanser i bagasjen, og fått med seg fortellinger om krigen fra bøker og film.

I denne boken setter forfatterne søkelyset på de didaktiske problemstillingene og dilemmaene som temaet Holocaust bringer med seg til klasserommet. I bokens åtte kapitler utforskes ulike sider ved det å undervise om Holocaust. Boken berører også undervisning om folkemordet mot norske rom, og forholdet mellom undervisning om Holocaust og andre folkemord.

Bidragene er basert på fersk forskning og forfatternes lange erfaring med undervisning i skole og lærerutdanning. De beskriver nyttige didaktiske perspektiver, gode undervisningsstrategier og metoder, men belyser også fallgruver som bør unngås.",1,359,[144],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2024","c28ea777-010a-48f1-81f2-a7cedaf2bb7b",161,"Aschehoug AS","0001","2024-05-16",2024,[215],[213],[208,209,210,211,212],"Å undervise om Holocaust : utfordringer og innganger","Generell pedagogikk ebøker","Undervisningsmetoder","Undervisning i et spesifikt fag","Undervisningsmetodikk og retningslinjer for utdanning","Lærerutdanning","Holocaust",{"_139":140,"_141":214},216,"Universitetsforlaget","forlag-aschehoug","forlagstilganguf","Historie og arkeologi","Pedagogikk og lærerutdanning",{"_13":225,"_223":224},{"_13":222,"_223":224},"Lenz, Claudia","role","Redaktør","Kalsås, Vidar Fagerheim",{"_185":227,"_64":228,"_68":92,"_70":92,"_77":69,"_80":191,"_82":229,"_86":189,"_87":193,"_91":92,"_93":230,"_95":189,"_96":231,"_98":167,"_100":232,"_102":92,"_103":197,"_105":198,"_107":169,"_109":199,"_111":200,"_113":233,"_115":202,"_117":234,"_121":122,"_123":124,"_129":235,"_131":206,"_133":236},[237,238],[218,219],"Hvordan kan undervisning om Holocaust bidra til innsikt og refleksjon snart 80 år etter krigen?
Dagens elever tilhører en generasjon som knapt nok har hørt historier om annen verdenskrig fra familiemedlemmer som har opplevd den, men der mange har ulike kulturelle referanser i bagasjen, og fått med seg fortellinger om krigen fra bøker og film.

I denne boken setter forfatterne søkelyset på de didaktiske problemstillingene og dilemmaene som temaet Holocaust bringer med seg til klasserommet. I bokens åtte kapitler utforskes ulike sider ved det å undervise om Holocaust. Boken berører også undervisning om folkemordet mot norske rom, og forholdet mellom undervisning om Holocaust og andre folkemord.

Bidragene er basert på fersk forskning og forfatternes lange erfaring med undervisning i skole og lærerutdanning. De beskriver nyttige didaktiske perspektiver, gode undervisningsstrategier og metoder, men belyser også fallgruver som bør unngås.",429,[144],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2024","2024-05-15",[215],[208,209,210,211,212],"Generell pedagogikk",{"_13":225,"_223":224},{"_13":222,"_223":224},{"_58":247,"_60":271},[241],{"_58":242,"_60":243},"9788215042749",{"_64":244,"_66":245,"_68":69,"_70":69,"_71":246,"_73":74,"_75":247,"_77":69,"_78":248,"_80":249,"_82":250,"_84":85,"_86":242,"_87":193,"_89":90,"_91":92,"_93":251,"_95":242,"_96":252,"_98":99,"_100":253,"_102":92,"_103":254,"_105":255,"_107":108,"_109":199,"_111":200,"_113":256,"_115":257,"_117":258,"_119":259,"_121":122,"_123":124,"_125":260,"_129":261,"_131":262,"_133":207},[219],[265,266],[145,146,216,217],"9788215031149",699,"Hva skal vi egentlig med historie? Spørsmålet er sentralt for alle som studerer og formidler historie. I denne boka forklares det hvorfor historiefaget er viktig, med utgangspunkt i flere av dets funksjoner. For historielæreren er historie både kunnskapsstoff (teori) og selve formidlingen til elevene (praksis). Ofte blir teori og praksis oppfattet som to separate sfærer - men ikke i denne læreboka. Her gis faglig velfunderte råd til relevant og interessant undervisning. Boken inneholder følgende kapitler: Historie som erfaringsrom, samtidsorientering og forventningshorisont Historie som myndiggjøring Historie som identitet Historie som demokratifostring Historie som kategorisering Historie som fortelling Historie som prosess og sammenheng Historie som sted på kartet Historie som materiell kultur Denne 2. utgaven av boka er både faglig oppdatert og forbedret med flere nye eksempler. Lise Kvande og Nils Naastad har begge lang fartstid som førsteamanuensiser i samfunnsfagdidaktikk ved Instituttt for lærerutdanning, NTNU. De har også arbeidet i grunn- og videregående skole.","Hva skal vi egentlig med historie? Spørsmålet er sentralt for alle som studerer og formidler historie. I denne boka forklares det hvorfor historiefaget er viktig, med utgangspunkt i flere av dets funksjoner.

For historielæreren er historie både kunnskapsstoff (teori) og selve formidlingen til elevene (praksis). Ofte blir teori og praksis oppfattet som to separate sfærer - men ikke i denne læreboka. Her gis faglig velfunderte råd til relevant og interessant undervisning.

Boken inneholder følgende kapitler:
Historie som erfaringsrom, samtidsorientering og forventningshorisont
Historie som myndiggjøring
Historie som identitet
Historie som demokratifostring
Historie som kategorisering
Historie som fortelling
Historie som prosess og sammenheng
Historie som sted på kartet
Historie som materiell kultur

Denne 2. utgaven av boka er både faglig oppdatert og forbedret med flere nye eksempler.

Lise Kvande og Nils Naastad har begge lang fartstid som førsteamanuensiser i samfunnsfagdidaktikk ved Instituttt for lærerutdanning, NTNU. De har også arbeidet i grunn- og videregående skole.",479,[144],"1. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2020","e69d1d4e-9dfb-4652-be68-d16d82db4571",296,"2020-02-20",2020,[215],[263],[137],[210,209],"Hva skal vi med historie? : historiedidaktikk i teori og praksis",{"_139":140,"_141":264},297,{"_95":269,"_13":270},{"_95":267,"_13":268},"738055","Naastad, Nils","712251","Kvande, Lise",{"_64":272,"_66":273,"_68":92,"_70":92,"_77":69,"_80":274,"_82":275,"_86":247,"_87":88,"_91":92,"_93":276,"_95":247,"_96":277,"_98":167,"_100":278,"_102":92,"_103":254,"_105":255,"_107":169,"_109":199,"_111":200,"_113":279,"_115":257,"_117":280,"_121":122,"_123":124,"_125":281,"_129":282,"_131":262,"_133":236},[219],[283,284],"Hva skal vi egentlig med historie? Spørsmålet er sentralt for alle som studerer og formidler historie. I denne boka forklares det hvorfor historiefaget er viktig, med utgangspunkt i flere av dets funksjoner. For historielæreren er historie både kunnskapsstoff (teori) og selve formidlingen til elevene (praksis). Ofte blir teori og praksis oppfattet som to separate sfærer - men ikke i denne læreboka. Her gis faglig velfunderte råd til relevant og interessant undervisning. Boken inneholder følgende kapitler: Historie som erfaringsrom, samtidsorientering og forventningshorisont Historie som myndiggjøring Historie som identitet Historie som demokratifostring Historie som kategorisering Historie som fortelling Historie som prosess og sammenheng Historie som sted på kartet Historie som materiell kultur Denne 2. utgaven av boka er både faglig oppdatert og forbedret med flere nye eksempler. «Denne boken besvarer spørsmålet i tittelen, på en inspirerende og kunnskapsrik måte.» - Kjersti Dybvig, lektor og forfatter, Bedre Skole nr. 4/2021 Lise Kvande og Nils Naastad har begge lang fartstid som førsteamanuensiser i samfunnsfagdidaktikk ved Institutt for lærerutdanning, NTNU. De har også arbeidet i grunn- og videregående skole.","Hva skal vi egentlig med historie? Spørsmålet er sentralt for alle som studerer og formidler historie. I denne boka forklares det hvorfor historiefaget er viktig, med utgangspunkt i flere av dets funksjoner.

For historielæreren er historie både kunnskapsstoff (teori) og selve formidlingen til elevene (praksis). Ofte blir teori og praksis oppfattet som to separate sfærer - men ikke i denne læreboka. Her gis faglig velfunderte råd til relevant og interessant undervisning.

Boken inneholder følgende kapitler:
Historie som erfaringsrom, samtidsorientering og forventningshorisont
Historie som myndiggjøring
Historie som identitet
Historie som demokratifostring
Historie som kategorisering
Historie som fortelling
Historie som prosess og sammenheng
Historie som sted på kartet
Historie som materiell kultur

Denne 2. utgaven av boka er både faglig oppdatert og forbedret med flere nye eksempler.

«Denne boken besvarer spørsmålet i tittelen, på en inspirerende og kunnskapsrik måte.»
- Kjersti Dybvig, lektor og forfatter, Bedre Skole nr. 4/2021

Lise Kvande og Nils Naastad har begge lang fartstid som førsteamanuensiser i samfunnsfagdidaktikk ved Institutt for lærerutdanning, NTNU. De har også arbeidet i grunn- og videregående skole.",599,[144],"2. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2020","2020-01-28",[215],[137],[210,209],{"_95":269,"_13":270},{"_95":267,"_13":268},{"_58":294,"_60":315},[287],{"_58":288,"_60":289},"9788215035178",{"_62":290,"_185":291,"_64":292,"_68":69,"_70":69,"_71":293,"_73":74,"_75":294,"_77":69,"_78":295,"_80":296,"_82":297,"_84":85,"_86":288,"_87":193,"_89":90,"_91":92,"_93":298,"_95":288,"_96":299,"_98":99,"_100":300,"_102":92,"_103":301,"_105":302,"_107":108,"_109":199,"_111":200,"_113":303,"_115":202,"_117":304,"_119":305,"_121":122,"_123":124,"_125":306,"_129":307,"_131":308,"_133":207},[159],[311,312],[219],[145,146,216,217],"9788215031835",499,"Hva innebærer kritisk tenkning i samfunnsfag? Forfatterne i denne boken drøfter hva som ligger i begrepet kritisk tenkning i samfunnsfag og knytter det til teorier om danning. Er kritisk tenkning en generell ferdighet på tvers av fagene, eller er det uløselig knyttet til et bestemt faginnhold? Er det kanskje begge deler? Svaret er viktig for den praktiske samfunnsdidaktikken i skolen. Kritisk tenkning innebærer en aktiv og vurderende tilnærming til kunnskap, oppfatninger og handlinger. Det handler også om å problematisere samfunnsforhold og stille spørsmål til vedtatte sannheter. I norsk skole skal imidlertid lærere fremme visse verdier. Elevene skal være kritiske, men kanskje ikke til alt. Også dette utfordrende normative aspektet ved kritisk tenkning blir drøftet i boken. Bidragene i antologien er basert på variert empirisk materiale og forskjellige metoder, inkludert klasseromobservasjon, aksjonsforskning, intervjuer og tekstanalyser. Målgruppen for boken er lærerutdannere, lærerstudenter og samfunnsfagslærere i skolen. Marlen Ferrer og Annika Wetlesen, begge ansatt ved OsloMet, er redaktører for boken. Øvrige bidragsytere er Siv Eie, Lisbeth Elvebakk, Evy Jøsok, Brit Marie Hovland, Anders G. Kjøstvedt, Annelie Ott, Erik Ryen, Marit Storhaug og Per Anders Aas. «I boken blir det nevnt flere pedagogiske grep som kan gjøre det lettere å lykkes med kritisk tenkning i klasserommet». Anne Rita Feet, Bedre skole 2-20.","Hva innebærer kritisk tenkning i samfunnsfag?

Forfatterne i denne boken drøfter hva som ligger i begrepet kritisk tenkning i samfunnsfag og knytter det til teorier om danning. Er kritisk tenkning en generell ferdighet på tvers av fagene, eller er det uløselig knyttet til et bestemt faginnhold? Er det kanskje begge deler? Svaret er viktig for den praktiske samfunnsdidaktikken i skolen.

Kritisk tenkning innebærer en aktiv og vurderende tilnærming til kunnskap, oppfatninger og handlinger. Det handler også om å problematisere samfunnsforhold og stille spørsmål til vedtatte sannheter. I norsk skole skal imidlertid lærere fremme visse verdier. Elevene skal være kritiske, men kanskje ikke til alt. Også dette utfordrende normative aspektet ved kritisk tenkning blir drøftet i boken.

Bidragene i antologien er basert på variert empirisk materiale og forskjellige metoder, inkludert klasseromobservasjon, aksjonsforskning, intervjuer og tekstanalyser.

Målgruppen for boken er lærerutdannere, lærerstudenter og samfunnsfagslærere i skolen.

Marlen Ferrer og Annika Wetlesen, begge ansatt ved OsloMet, er redaktører for boken. Øvrige bidragsytere er Siv Eie, Lisbeth Elvebakk, Evy Jøsok, Brit Marie Hovland, Anders G. Kjøstvedt, Annelie Ott, Erik Ryen, Marit Storhaug og Per Anders Aas.

«I boken blir det nevnt flere pedagogiske grep som kan gjøre det lettere å lykkes med kritisk tenkning i klasserommet». Anne Rita Feet, Bedre skole 2-20.",319,[144],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2019","b0b5816b-46ed-4da0-886a-a0c72b8194e4",198,"2024-04-30",[215],[310],[137],[210,209,211,309],"Kritisk tenkning i samfunnsfag","Læremidler: humaniora og samfunnsfag",{"_139":140,"_141":302},{"_13":314,"_223":224},{"_13":313,"_223":224},"Wetlesen, Annika","Ferrer, Marlen",{"_185":316,"_64":317,"_68":92,"_70":92,"_77":69,"_80":296,"_82":297,"_86":294,"_87":193,"_91":92,"_93":318,"_95":294,"_96":319,"_98":167,"_100":232,"_102":92,"_103":301,"_105":302,"_107":169,"_109":199,"_111":200,"_113":320,"_115":321,"_117":322,"_121":122,"_123":124,"_125":323,"_129":324,"_131":308,"_133":236},[325,326],[219],399,[144],"2019-09-13",2019,[215],[137],[210,209,211,309],{"_13":314,"_223":224},{"_13":313,"_223":224},{"_58":335,"_60":353},[329],{"_58":330,"_60":331},"9788202775414",{"_185":332,"_64":333,"_68":69,"_70":69,"_71":334,"_73":74,"_75":335,"_77":69,"_78":248,"_80":336,"_82":337,"_84":85,"_86":330,"_87":193,"_89":90,"_91":92,"_93":318,"_95":330,"_96":338,"_98":99,"_100":339,"_102":92,"_103":340,"_105":341,"_107":108,"_109":110,"_111":112,"_113":342,"_115":116,"_117":343,"_119":344,"_121":122,"_123":124,"_129":345,"_131":346,"_133":207},[349,350],[219],[145,146,147,148],"9788202749828","Denne reviderte utgaven av Geografididaktikk i klasserommet er oppdatert i tråd med ny læreplan og viser ved hjelp av konkrete eksempler hvordan ulike metodiske geografiske innfallsvinkler kan gjøre undervisningen mer variert.\\n\\nForfatterne tar blant annet for seg geografifagets egenart, ekskursjoner og feltarbeid i skolen, sammenligningers kraft, bruk av kart, Google og atlas og bruk av fortellinger i geografifaget. Boka gir også innblikk i Tren Tanken-metoden, geografi- og interessekonflikter, geografi som digitalt fag og vurdering.\\n\\nFlere av kapitlene i boka er nyskrevne. Et nyskrevet åpningskapittel forteller hvordan geografifaget i LK20 skal hjelpe elevene til å forstå den verden vi lever i og de utfordringer og muligheter vi står ovenfor. Et annet nytt kapittel tar for seg geografi og bærekraftig utvikling, og konkretiserer bærekraftsundervisning ved å løfte fram ulike former for geografisk danning.\\n\\nForfatterne er erfarne fagpersoner med bakgrunn som lærere i både grunnskoler, videregående skoler, høgskoler og universiteter. Mange av bokas forslag til undervisningsopplegg er prøvd ut med både elever og studenter.\\n\\nBoka er skrevet for grunnskolelærerutdanningene, lektorutdanningene og praktisk-pedagogiske utdanninger, og vil også være nyttig som idébok for praktiserende samfunnsfag- og geografilærere.\\n\\nBoka er redigert av Rolf Mikkelsen og Per Jarle Sætre. Øvrige bidragsytere: Hans Petter Andersen, Erlend Eidsvik, Siv Eie, Olav Fjær, Gitte Cecilie Motzfeldt, Ronald Nolet og Trygve Wicklund Skavhaug.\\n\\nE-boka tilsvarer 4. trykte utgave.","Denne reviderte utgaven av Geografididaktikk i klasserommet er oppdatert i tråd med ny læreplan og viser ved hjelp av konkrete eksempler hvordan ulike metodiske geografiske innfallsvinkler kan gjøre undervisningen mer variert.\nForfatterne tar blant annet for seg geografifagets egenart, ekskursjoner og feltarbeid i skolen, sammenligningers kraft, bruk av kart, Google og atlas og bruk av fortellinger i geografifaget. Boka gir også innblikk i Tren Tanken-metoden, geografi- og interessekonflikter, geografi som digitalt fag og vurdering. \nFlere av kapitlene i boka er nyskrevne. Et nyskrevet åpningskapittel forteller hvordan geografifaget i LK20 skal hjelpe elevene til å forstå den verden vi lever i og de utfordringer og muligheter vi står ovenfor. Et annet nytt kapittel tar for seg geografi og bærekraftig utvikling, og konkretiserer bærekraftsundervisning ved å løfte fram ulike former for geografisk danning.\nForfatterne er erfarne fagpersoner med bakgrunn som lærere i både grunnskoler, videregående skoler, høgskoler og universiteter. Mange av bokas forslag til undervisningsopplegg er prøvd ut med både elever og studenter.\nBoka er skrevet for grunnskolelærerutdanningene, lektorutdanningene og praktisk-pedagogiske utdanninger, og vil også være nyttig som idébok for praktiserende samfunnsfag- og geografilærere.\nBoka er redigert av Rolf Mikkelsen og Per Jarle Sætre. Øvrige bidragsytere: Hans Petter Andersen, Erlend Eidsvik, Siv Eie, Olav Fjær, Gitte Cecilie Motzfeldt, Ronald Nolet og Trygve Wicklund Skavhaug.\nE-boka tilsvarer 4. trykte utgave.",[144,348],"1. e-bokutgave tilsvarer 4. trykte utgave 2022","b8fa9b00-12b3-4882-84a0-f7d825ff6241",362,"2022-09-07",[143],[347],[210],"Geografididaktikk for klasserommet",{"_139":140,"_141":94},"Nynorsk",{"_13":352,"_223":224},{"_13":351,"_223":224},"Sætre, Per Jarle","Mikkelsen, Rolf",{"_185":354,"_64":355,"_68":92,"_70":92,"_77":69,"_80":356,"_82":357,"_86":335,"_87":358,"_91":92,"_93":276,"_95":335,"_96":359,"_98":167,"_100":360,"_102":92,"_103":340,"_105":341,"_107":169,"_109":110,"_111":112,"_113":361,"_115":116,"_117":362,"_121":122,"_123":124,"_129":363,"_131":346,"_133":236},[364,365],[219],"Denne reviderte utgaven av Geografididaktikk i klasserommet er oppdatert i tråd med ny læreplan og viser ved hjelp av konkrete eksempler hvordan ulike metodiske geografiske innfallsvinkler kan gjøre undervisningen mer variert.\\n\\nForfatterne tar blant annet for seg geografifagets egenart, ekskursjoner og feltarbeid i skolen, sammenligningers kraft, bruk av kart, Google og atlas og bruk av fortellinger i geografifaget. Boka gir også innblikk i Tren Tanken-metoden, geografi- og interessekonflikter, geografi som digitalt fag og vurdering.\\n\\nFlere av kapitlene i boka er nyskrevne. Et nyskrevet åpningskapittel forteller hvordan geografifaget i LK20 skal hjelpe elevene til å forstå den verden vi lever i og de utfordringer og muligheter vi står ovenfor. Et annet nytt kapittel tar for seg geografi og bærekraftig utvikling, og konkretiserer bærekraftsundervisning ved å løfte fram ulike former for geografisk danning.\\n\\nForfatterne er erfarne fagpersoner med bakgrunn som lærere i både grunnskoler, videregående skoler, høgskoler og universiteter. Mange av bokas forslag til undervisningsopplegg er prøvd ut med både elever og studenter.\\n\\nBoka er skrevet for grunnskolelærerutdanningene, lektorutdanningene og praktisk-pedagogiske utdanninger, og vil også være nyttig som idébok for praktiserende samfunnsfag- og geografilærere.","Denne reviderte utgaven av Geografididaktikk i klasserommet er oppdatert i tråd med ny læreplan og viser ved hjelp av konkrete eksempler hvordan ulike metodiske geografiske innfallsvinkler kan gjøre undervisningen mer variert.\nForfatterne tar blant annet for seg geografifagets egenart, ekskursjoner og feltarbeid i skolen, sammenligningers kraft, bruk av kart, Google og atlas og bruk av fortellinger i geografifaget. Boka gir også innblikk i Tren Tanken-metoden, geografi- og interessekonflikter, geografi som digitalt fag og vurdering. \nFlere av kapitlene i boka er nyskrevne. Et nyskrevet åpningskapittel forteller hvordan geografifaget i LK20 skal hjelpe elevene til å forstå den verden vi lever i og de utfordringer og muligheter vi står ovenfor. Et annet nytt kapittel tar for seg geografi og bærekraftig utvikling, og konkretiserer bærekraftsundervisning ved å løfte fram ulike former for geografisk danning.\nForfatterne er erfarne fagpersoner med bakgrunn som lærere i både grunnskoler, videregående skoler, høgskoler og universiteter. Mange av bokas forslag til undervisningsopplegg er prøvd ut med både elever og studenter.\nBoka er skrevet for grunnskolelærerutdanningene, lektorutdanningene og praktisk-pedagogiske utdanninger, og vil også være nyttig som idébok for praktiserende samfunnsfag- og geografilærere.",4,[144,348],"1. utgave 2005","2022-09-16",[143],[210],{"_13":352,"_223":224},{"_13":351,"_223":224},{"_58":374,"_60":408},[368],{"_58":369,"_60":370},"9788234000669",{"_64":371,"_66":372,"_68":69,"_70":92,"_71":373,"_73":74,"_75":374,"_77":92,"_80":375,"_84":85,"_86":369,"_87":193,"_89":376,"_91":92,"_93":165,"_95":369,"_96":377,"_98":99,"_100":300,"_102":92,"_103":378,"_105":379,"_107":108,"_109":380,"_111":381,"_113":382,"_115":321,"_117":383,"_119":384,"_121":122,"_123":124,"_125":385,"_129":386,"_131":387,"_133":388},[407],[395,396,397,398],[394],"9788252195071","Kva styrer vêr- og klimamekanismane på kloden, og kva konsekvensar har klimaendringar for natur og samfunn? Korleis blir ressursane på kloden brukt og forvalta, og kvifor ligg grenser der dei ligg? Kvifor er det slik her, nett no?Verda og vi. Innføring i geografi er den første norskspråklege læreboka i geografi som er tilpassa lærarutdanninga. «Kvifor slik, nett her?» er spørsmålet som går igjen i heile boka, som ein inngang til både naturgeografi og samfunnsgeografi. Det andre gjennomgangstemaet i boka er berekraft. I den nye læreplanen, Fagfornyinga, er berekraft eit kjerneelement, og geografifaget er ein nøkkel til å kople berekraft i samfunn og skule på konkrete måtar. Boka gir ein gjennomgang av dei sentrale temaa i geografi, og inneheld tips til undervisning og ressursar til bruk i skulen.Den første delen omhandlar naturgeografi og tek for seg vêr, klima og dei ulike prosessane som endrar landformene på jorda. Den samfunnsgeografiske delen omhandlar mellom anna ressursar, globalisering, migrasjon og urbanisering. Boka er gjennomillustrert.","PDF",[348],"2758cb95-62b8-4f84-9f6f-cb34216d97e0",408,"Det Norske Samlaget","0024","2019-09-11",[393],[390],[137],[389],"Verda og vi","Geografi ebøker","Geografi",{"_139":391,"_141":392},12,503,"Samlaget","forlag-samlaget",{"_95":405,"_13":406},{"_95":403,"_13":404},{"_95":401,"_13":402},{"_95":399,"_13":400},"732814","Vågenes, Vibeke","732811","Nielsen, Pål Ringkjøb","732810","Kolstad, Erik Wilhelm","732808","Eidsvik, Erlend","Geografi og miljøkunnskap",{"_64":409,"_66":410,"_68":92,"_70":92,"_77":92,"_80":411,"_86":374,"_87":193,"_91":92,"_93":412,"_95":374,"_96":413,"_98":167,"_100":414,"_102":92,"_103":378,"_105":379,"_107":169,"_109":380,"_111":381,"_113":415,"_115":321,"_117":416,"_121":122,"_123":124,"_125":417,"_129":418,"_131":387,"_133":389},[407],[419,420,421,422],"Kva styrer vêr- og klimamekanismane på kloden, og kva konsekvensar har klimaendringar for natur og samfunn? Korleis blir ressursane på kloden brukt og forvalta, og kvifor ligg grenser der dei ligg? Kvifor er det slik her, nett no? Verda og vi. Innføring i geografi er den første norskspråklege læreboka i geografi som er tilpassa lærarutdanninga. «Kvifor slik, nett her?» er spørsmålet som går igjen i heile boka, som ein inngang til både naturgeografi og samfunnsgeografi. Det andre gjennomgangstemaet i boka er berekraft. I den nye læreplanen, Fagfornyinga, er berekraft eit kjerneelement, og geografifaget er ein nøkkel til å kople berekraft i samfunn og skule på konkrete måtar. Boka gir ein gjennomgang av dei sentrale temaa i geografi, og inneheld tips til undervisning og ressursar til bruk i skulen. Den første delen omhandlar naturgeografi og tek for seg vêr, klima og dei ulike prosessane som endrar landformene på jorda. Den samfunnsgeografiske delen omhandlar mellom anna ressursar, globalisering, migrasjon og urbanisering. Boka er gjennomillustrert.",689,[348],"\"Innføring i geografi\" - Omslaget","2019-01-16",[393],[137],[389],{"_95":405,"_13":406},{"_95":403,"_13":404},{"_95":401,"_13":402},{"_95":399,"_13":400},{"_58":431,"_60":450},[425],{"_58":426,"_60":427},"9788215047430",{"_185":428,"_64":429,"_68":69,"_70":69,"_71":430,"_73":74,"_75":431,"_77":69,"_78":276,"_80":432,"_82":433,"_84":85,"_86":426,"_87":193,"_89":90,"_91":92,"_93":230,"_95":426,"_96":434,"_98":99,"_100":435,"_102":92,"_103":436,"_105":437,"_107":108,"_109":199,"_111":200,"_113":438,"_115":439,"_117":440,"_119":441,"_121":122,"_123":124,"_125":442,"_129":443,"_131":444,"_133":207},[448],[219],[145,146,216,217],"9788215047423","Denne boka gir en faglig bakgrunn for å forstå, vurdere og delta i demokratiske systemer og til å undervise i temaer knyttet til demokrati og medborgerskap i skolen. De ulike perspektivene i boka bygger på forskningsbasert kunnskap og er forankret i den nye læreplanen Kunnskapsløftet 2020. Et mål for forfatterne er å skape refleksjon og debatt og å hjelpe studenter og lærere til å ta gode didaktiske valg. Sentrale temaer som blir belyst og drøftet, er demokrati, medborgerskap, politikk, kunnskap, deltakelse, motivasjon for politikk, kulturelt mangfold, menneskerettigheter og minoriteters/urfolks stilling i demokratiet. Elevråd og ungdomsråd presenteres i et eget kapittel og perspektiver knyttet til elevmedvirkning står sentralt i hele boka. Forfatterne drøfter måter skolen kan løse det demokratiske oppdraget på. Problematiseringen av temaene skal bidra til å svare på dette oppdraget og støtte opp om et kritisk reflekterende blikk på både utfordringer og svakheter ved demokratiet her i Norge. Målgrupper for boka er studenter i lærerutdanning, lærere, skoleledere, forskere og andre interesserte. Redaktør Trond Solhaug er utdannet statsviter og professor i samfunnsdidaktikk og pedagogikk ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU. Øvrige bidragsytere er: Professor i samfunnsfagdidaktikk Kjetil Børhaug ved institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen, førsteamanuensis Trond Risto Nilssen og førsteamanuensis Knut Vesterdal ved Institutt for lærerutdanning, Norges teknisk naturvitenskapelige universitet (NTNU).","Denne boka gir en faglig bakgrunn for å forstå, vurdere og delta i demokratiske systemer og til å undervise i temaer knyttet til demokrati og medborgerskap i skolen.

De ulike perspektivene i boka bygger på forskningsbasert kunnskap og er forankret i den nye læreplanen Kunnskapsløftet 2020. Et mål for forfatterne er å skape refleksjon og debatt og å hjelpe studenter og lærere til å ta gode didaktiske valg.

Sentrale temaer som blir belyst og drøftet, er demokrati, medborgerskap, politikk, kunnskap, deltakelse, motivasjon for politikk, kulturelt mangfold, menneskerettigheter og minoriteters/urfolks stilling i demokratiet. Elevråd og ungdomsråd presenteres i et eget kapittel og perspektiver knyttet til elevmedvirkning står sentralt i hele boka.

Forfatterne drøfter måter skolen kan løse det demokratiske oppdraget på. Problematiseringen av temaene skal bidra til å svare på dette oppdraget og støtte opp om et kritisk reflekterende blikk på både utfordringer og svakheter ved demokratiet her i Norge.

Målgrupper for boka er studenter i lærerutdanning, lærere, skoleledere, forskere og andre interesserte.

Redaktør Trond Solhaug er utdannet statsviter og professor i samfunnsdidaktikk og pedagogikk ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU. Øvrige bidragsytere er: Professor i samfunnsfagdidaktikk Kjetil Børhaug ved institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen, førsteamanuensis Trond Risto Nilssen og førsteamanuensis Knut Vesterdal ved Institutt for lærerutdanning, Norges teknisk naturvitenskapelige universitet (NTNU).",[144],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2021","f2dde4fb-b623-4c82-abab-60721af24c5b",250,"2021-01-21",2021,[215],[446],[137],[445],"Skolen i demokratiet - demokratiet i skolen","Moralske og sosiale formål med utdanning",{"_139":140,"_141":447},254,{"_13":449,"_223":224},"Solhaug, Trond",{"_185":451,"_64":452,"_68":92,"_70":92,"_77":69,"_80":453,"_82":454,"_86":431,"_87":88,"_91":92,"_93":295,"_95":431,"_96":455,"_98":167,"_102":92,"_103":436,"_105":437,"_107":169,"_109":199,"_111":200,"_113":456,"_115":439,"_117":457,"_121":122,"_123":124,"_125":458,"_129":459,"_131":444,"_133":236},[460],[219],"Denne boka gir en faglig bakgrunn for å forstå, vurdere og delta i demokratiske systemer og til å undervise i temaer knyttet til demokrati og medborgerskap i skolen. De ulike perspektivene i boka bygger på forskningsbasert kunnskap og er forankret i den nye læreplanen Kunnskapsløftet 2020. Et mål for forfatterne er å skape refleksjon og debatt og å hjelpe studenter og lærere til å ta gode didaktiske valg. Sentrale temaer som blir belyst og drøftet, er demokrati, medborgerskap, politikk, kunnskap, deltakelse, motivasjon for politikk, kulturelt mangfold, menneskerettigheter og minoriteters/urfolks stilling i demokratiet. Elevråd og ungdomsråd presenteres i et eget kapittel, og perspektiver knyttet til elevmedvirkning står sentralt i hele boka. Forfatterne drøfter måter skolen kan løse det demokratiske oppdraget. Problematiseringen av temaene skal bidra til å svare på dette oppdraget og støtte opp om et kritisk reflekterende blikk på både utfordringer og svakheter ved demokratiet her i Norge. Målgrupper for boka er studenter i lærerutdanning, lærere, skoleledere, forskere og andre interesserte. Redaktør Trond Solhaug er utdannet statsviter og professor i samfunnsdidaktikk og pedagogikk ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU. Øvrige bidragsytere er Kjetil Børhaug, professor i samfunnsfagdidaktikk ved institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen, og førsteamanuensisene Trond Risto Nilssen og Knut Vesterdal ved Institutt for lærerutdanning ved Norges teknisk naturvitenskapelige universitet (NTNU).","Denne boka gir en faglig bakgrunn for å forstå, vurdere og delta i demokratiske systemer og til å undervise i temaer knyttet til demokrati og medborgerskap i skolen.

De ulike perspektivene i boka bygger på forskningsbasert kunnskap og er forankret i den nye læreplanen Kunnskapsløftet 2020. Et mål for forfatterne er å skape refleksjon og debatt og å hjelpe studenter og lærere til å ta gode didaktiske valg.

Sentrale temaer som blir belyst og drøftet, er demokrati, medborgerskap, politikk, kunnskap, deltakelse, motivasjon for politikk, kulturelt mangfold, menneskerettigheter og minoriteters/urfolks stilling i demokratiet. Elevråd og ungdomsråd presenteres i et eget kapittel, og perspektiver knyttet til elevmedvirkning står sentralt i hele boka.

Forfatterne drøfter måter skolen kan løse det demokratiske oppdraget. Problematiseringen av temaene skal bidra til å svare på dette oppdraget og støtte opp om et kritisk reflekterende blikk på både utfordringer og svakheter ved demokratiet her i Norge.

Målgrupper for boka er studenter i lærerutdanning, lærere, skoleledere, forskere og andre interesserte.

Redaktør Trond Solhaug er utdannet statsviter og professor i samfunnsdidaktikk og pedagogikk ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU. Øvrige bidragsytere er Kjetil Børhaug, professor i samfunnsfagdidaktikk ved institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen, og førsteamanuensisene Trond Risto Nilssen og Knut Vesterdal ved Institutt for lærerutdanning ved Norges teknisk naturvitenskapelige universitet (NTNU).",[144,348],"2021-01-18",[215],[137],[445],{"_13":449,"_223":224},{"_58":470,"_60":493},[463],{"_58":464,"_60":465},"9788202665401",{"_62":466,"_64":467,"_66":468,"_68":69,"_70":69,"_71":469,"_73":74,"_75":470,"_77":69,"_78":471,"_80":472,"_82":473,"_84":85,"_86":464,"_87":193,"_89":90,"_91":92,"_93":474,"_95":464,"_96":475,"_98":99,"_100":196,"_102":92,"_103":476,"_105":477,"_107":108,"_109":110,"_111":112,"_113":478,"_115":202,"_117":479,"_119":480,"_121":122,"_123":481,"_125":482,"_129":483,"_131":484,"_133":134},[159],[218,158],[490],[145,146,147,148],"9788202658557",569,"Demokrati og medborgerskap følger det norske demokratiet fra 1814 og fram til våre dager. Forfatteren foretar en grundig gjennomgang av det norske demokratiets historie, samtidig som han viser hvordan demokratiet, som et system for politisk deltagelse, har fungert – og fungerer i dag – på ulike nivåer i samfunnet. Boka har følgelig både en historisk og en statsvitenskapelig tilnærming. Ulike demokratiseringsprosesser og skiftende spilleregler for politisk innflytelse og påvirkning utgjør en overordnet ramme for framstillingen. Hvilke personer og institusjoner bør ha mest å si i det norske demokratiet? Hva er legitime krav og interesser for ulike grupper i samfunnet? Og hva slags ord og handlinger er akseptable når borgerne søker å påvirke myndighetene? Forfatteren viser hvordan svarene på disse spørsmålene er avhengig av så vel historisk kontekst som politisk ståsted. Det samme gjelder holdninger til nasjonal selvstyrerett, synet på overnasjonale organisasjoner som EU, og hvordan vi skal møte trusler mot det norske demokratiet, f.eks. politisk ekstremisme og terror. Demokrati og medborgerskap henvender seg til studenter og forskere innenfor historie, statsvitenskap og lærerutdanningene, og til journalister, politiske beslutningstakere og andre som er opptatt av det norske demokratiet i fortid og nåtid.","

Demokrati og medborgerskap følger det norske demokratiet fra 1814 og fram til våre dager. Forfatteren foretar en grundig gjennomgang av det norske demokratiets historie, samtidig som han viser hvordan demokratiet, som et system for politisk deltagelse, har fungert – og fungerer i dag – på ulike nivåer i samfunnet. Boka har følgelig både en historisk og en statsvitenskapelig tilnærming.

Ulike demokratiseringsprosesser og skiftende spilleregler for politisk innflytelse og påvirkning utgjør en overordnet ramme for framstillingen. Hvilke personer og institusjoner bør ha mest å si i det norske demokratiet? Hva er legitime krav og interesser for ulike grupper i samfunnet? Og hva slags ord og handlinger er akseptable når borgerne søker å påvirke myndighetene? Forfatteren viser hvordan svarene på disse spørsmålene er avhengig av så vel historisk kontekst som politisk ståsted. Det samme gjelder holdninger til nasjonal selvstyrerett, synet på overnasjonale organisasjoner som EU, og hvordan vi skal møte trusler mot det norske demokratiet, f.eks. politisk ekstremisme og terror.

Demokrati og medborgerskap henvender seg til studenter og forskere innenfor historie, statsvitenskap og lærerutdanningene, og til journalister, politiske beslutningstakere og andre som er opptatt av det norske demokratiet i fortid og nåtid.

",329,[144],"d8c8e2e1-6106-4151-8d5e-fc29bc5cd68e",340,"2024-08-29",[143],[488],"20",[137],[485,486,487],"Demokrati og medborgerskap : fra 1814 til i dag","Demokrati","Menneskerettigheter og borgerrettigheter","Europeisk historie",{"_139":140,"_141":489},230,{"_95":491,"_13":492},"709174","Dørum, Knut",{"_64":494,"_66":495,"_68":92,"_70":92,"_77":69,"_80":472,"_82":496,"_86":470,"_87":193,"_91":92,"_93":497,"_95":470,"_96":498,"_98":167,"_100":232,"_102":92,"_103":476,"_105":477,"_107":169,"_109":110,"_111":112,"_113":499,"_115":202,"_117":500,"_121":122,"_123":124,"_125":501,"_129":502,"_131":484,"_133":175},[218,158],[503],"

Demokrati og medborgerskap følger det norske demokratiet fra 1814 og fram til våre dager. Forfatteren foretar en grundig gjennomgang av det norske demokratiets historie, samtidig som han viser hvordan demokratiet, som et system for politisk deltagelse, har fungert – og fungerer i dag – på ulike nivåer i samfunnet. Boka har følgelig både en historisk og en statsvitenskapelig tilnærming.

Demokrati og medborgerskap henvender seg til studenter og forskere innenfor historie, statsvitenskap og lærerutdanningene, og til journalister, politiske beslutningstakere og andre som er opptatt av det norske demokratiet i fortid og nåtid.

",469,[144],"2024-08-01",[143],[137],[485,486,487],{"_95":491,"_13":492},{"_58":512,"_60":532},[506],{"_58":507,"_60":508},"9788245043587",{"_64":509,"_66":510,"_68":69,"_70":92,"_71":511,"_73":74,"_75":512,"_77":92,"_80":513,"_84":85,"_86":507,"_87":193,"_89":376,"_91":92,"_93":514,"_95":507,"_96":515,"_98":99,"_102":92,"_103":516,"_105":517,"_107":108,"_109":518,"_111":519,"_113":520,"_115":116,"_117":521,"_121":122,"_123":481,"_125":522,"_129":523,"_131":524,"_133":525},[158],[529],[528],"9788245037388","Fra subtil nedvurdering i hverdagen, forbigåelse i arbeidslivet og hatefulle ytringer til brutal vold; rasisme finnes i mange forskjellige former og så godt som overalt i samfunnet. Hvorfor har rasismen overlevd til tross for at ideen om at det er mulig å inndele menneskene i ulike biologiske «raser» er skrotet av vitenskapen? Hva er opphavet til rasistiske ideologier, holdninger og adferd, og hva er konsekvensene for individ og samfunn?\\n\\nRasisme – en innføring tilbyr en oversiktlig innføring til fenomenet og forskningsfeltet, men også en engasjert diskusjon om antirasisme. Skal vi studere rasisme, krever det at vi forstår innholdet i begreper som rase, etnisitet, fordommer, stereotypier, nasjonalisme, rasialisering og diskriminering. Boken gir leseren en innføring i sentrale teorier og definisjoner, og mange eksempler på forskning om rasisme fra ulike samfunnsarenaer. Rasisme angår nesten alle aspekter av livet: økonomi, kultur, religion, psykisk og fysisk helse, utdanning, arbeidsliv, politikk – og den enkeltes grunnleggende menneskesyn. Derfor er dette en bok som vil være nyttig og tankevekkende for veldig mange.\\n\\nMette Andersson er professor i sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo. Som forsker og formidler har hun særlig vært opptatt av spørsmål knyttet til rasisme, etnisitet, migrasjon, sosiale bevegelser, identitet, ungdom, idrett og globalisering.",375,[144],"779be8f4-be0e-45b9-a417-2719d764c2fd",241,"Vigmostad & Bjørke AS","2710","2022-08-02",[527],[137],[526],"Rasisme : en innføring","Sosiologi ebøker","Rasisme og rasediskriminering / antirasisme","Fagbokforlaget","forlag-fagbokforlaget-akademisk",{"_95":530,"_13":531},"696497","Andersson, Mette",{"_64":533,"_66":534,"_68":92,"_70":92,"_77":92,"_80":535,"_86":512,"_87":193,"_91":92,"_93":536,"_95":512,"_96":537,"_98":167,"_100":538,"_102":92,"_103":516,"_105":517,"_107":169,"_109":518,"_111":519,"_113":539,"_115":116,"_117":540,"_121":122,"_123":124,"_125":541,"_129":542,"_131":524,"_133":543},[158],[544],"Fra subtil nedvurdering i hverdagen, forbigåelse i arbeidslivet og hatefulle ytringer til brutal vold; rasisme finnes i mange forskjellige former og så godt som overalt i samfunnet. Hvorfor har rasismen overlevd til tross for at ideen om at det er mulig å inndele menneskene i ulike biologiske «raser» er skrotet av vitenskapen? Hva er opphavet til rasistiske ideologier, holdninger og adferd, og hva er konsekvensene for individ og samfunn?\\n\\nRasisme – en innføring tilbyr en oversiktlig innføring til fenomenet og forskningsfeltet, men også en engasjert diskusjon om antirasisme. Skal vi studere rasisme, krever det at vi forstår innholdet i begreper som rase, etnisitet, fordommer, stereotypier, nasjonalisme, rasialisering og diskriminering. Boken gir leseren en innføring i sentrale teorier og definisjoner, og mange eksempler på forskning om rasisme fra ulike samfunnsarenaer. Rasisme angår nesten alle aspekter av livet: økonomi, kultur, religion, psykisk og fysisk helse, utdanning, arbeidsliv, politikk – og den enkeltes grunnleggende menneskesyn. Derfor er dette en bok som vil være nyttig og tankevekkende for veldig mange.\\n\\nMette Andersson er professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo. Som forsker og formidler har hun særlig vært opptatt av spørsmål knyttet til rasisme, etnisitet, migrasjon, sosiale bevegelser, identitet, ungdom, idrett og globalisering.",419,[144],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2022","2022-07-21",[527],[137],[526],"Sosiologi",{"_95":530,"_13":531},{"_58":546,"_60":547,"_548":549},"9788759316597",{"_66":550,"_68":92,"_80":551,"_86":546,"_95":546,"_552":553,"_115":554,"_117":555,"_131":556},"source","web",[559,560],"Boken tar for seg territorier, stater og nasjoner i Europa og gir et grunnlag for å forstå og diskutere politisk-geografiske spørsmål. Forfatterne argumenterer for at moderne Europa, til tross for et ytre inntrykk av suverene stater, er et komplekst nettverk av formelle og uformelle grenser og overlappende territorier. Teksten er særlig rettet mot studenter i politisk geografi, men kan også være nyttig for historikere og samfunnsfagsinteresserte.","languages",[558],2013,[557],"Territorium, stat og nation: Aspekter af Europas politiske geografi","Samfundslitteratur","da",{"_95":-5,"_13":562},{"_95":-5,"_13":561},"Henrik Gutzon Larsen","Sten Engelstoft",{"_58":564,"_60":565},"9788276349627",{"_185":566,"_64":567,"_68":92,"_70":92,"_77":69,"_80":568,"_82":569,"_86":564,"_87":193,"_91":92,"_93":570,"_95":564,"_96":571,"_98":167,"_102":92,"_103":572,"_105":573,"_107":169,"_109":110,"_111":112,"_113":574,"_115":554,"_117":575,"_121":122,"_123":124,"_129":576,"_131":577,"_133":175},[579,580],[158],"Internasjonale utviklingsstudier er i dag et fag ved flere universiteter og høgskoler. Denne boka gir en grundig, men samtidig lett tilgjengelig innføring i de store spørsmålene som utviklingsstudier handler om: Nord/Sør-forhold, fattigdom, ulikhet og miljø. Det legges vekt på en tverrfaglig tilnærming, og både historiske, kulturelle, økonomiske og politiske perspektiver trekkes inn. Gjennom tolv kapitler belyser forfatterne de sentrale temaene i faget, som globalisering, utviklingsland i det internasjonale systemet, kjønnsperspektiver, kultur, utdanning, befolkning, mat, sosiale bevegelser, politiske regimer og utviklingssamarbeid. Det hentes eksempler fra alle deler av Sør, i tillegg til at utviklingsstudienes faghistorie, teorigrunnlag og kjernebegreper blir presentert og diskutert. Utvikling retter seg i første rekke mot bachelorstudenter på utviklingsstudier, men vil i tillegg være av stor interesse for lærerstudenter, journalister og andre som skal undervise i eller arbeider med Nord/Sør-spørsmål. Alle forfatterne er tilknyttet Høgskolen i Oslo og Akershus, der Tore Linné Eriksen er professor og Karen Brit Feldberg høgskolelektor.","

Internasjonale utviklingsstudier er i dag et fag ved flere universiteter og høgskoler. Denne boka gir en grundig, men samtidig lett tilgjengelig innføring i de store spørsmålene som utviklingsstudier handler om: Nord/Sør-forhold, fattigdom, ulikhet og miljø. Det legges vekt på en tverrfaglig tilnærming, og både historiske, kulturelle, økonomiske og politiske perspektiver trekkes inn. Gjennom tolv kapitler belyser forfatterne de sentrale temaene i faget, som globalisering, utviklingsland i det internasjonale systemet, kjønnsperspektiver, kultur, utdanning, befolkning, mat, sosiale bevegelser, politiske regimer og utviklingssamarbeid. Det hentes eksempler fra alle deler av Sør, i tillegg til at utviklingsstudienes faghistorie, teorigrunnlag og kjernebegreper blir presentert og diskutert.

Utvikling retter seg i første rekke mot bachelorstudenter på utviklingsstudier, men vil i tillegg være av stor interesse for lærerstudenter, journalister og andre som skal undervise i eller arbeider med Nord/Sør-spørsmål.

Alle forfatterne er tilknyttet Høgskolen i Oslo og Akershus, der Tore Linné Eriksen er professor og Karen Brit Feldberg høgskolelektor.

",649,[144],"66e24d93-743f-41a6-84dc-2d0e1b3a1591",335,"2013-07-05",[143],[578],"Utvikling : en innføring i utviklingsstudier","Utviklingsstudier",{"_13":582,"_223":224},{"_13":581,"_223":224},"Feldberg, Karen Brit","Eriksen, Tore Linné",{"_58":584,"_60":585},"9788282655330",{"_185":586,"_64":587,"_68":92,"_70":92,"_77":92,"_80":588,"_86":584,"_87":193,"_91":92,"_93":589,"_95":584,"_96":590,"_98":167,"_102":92,"_103":591,"_105":592,"_107":593,"_109":594,"_111":595,"_113":596,"_115":257,"_117":597,"_121":122,"_123":124,"_127":598,"_599":600,"_129":601,"_602":603,"_131":604,"_133":605},[611,612],[218,158],"De norske jødenes skjebne under annen verdenskrig er tragisk, dramatisk - og, skulle man tro, velkjent. Men alle sider ved historien er fremdeles ikke utforsket. Kontroversene rundt Marte Michelets bok om hjemmefronten og jødene høsten 2018 viser også hvor følelsesladd temaet er. \\n \\nDen ukjente NS-loven om jøder ble aldri satt ut i livet. Hva gikk den ut på, og hvorfor var det så stor uenighet om den innad i Quislings regime? Hva var det London-regjeringen og den illegale pressen egentlig visste og skrev om jødenes skjebne? Hvordan endret omtalene av jøder og antisemittisme seg i den norske o.entligheten i kjølvannet av Holocaust-erfaringen? \\n \\nDenne boken behandler disse spørsmålene og .ere ukjente eller lite undersøkte temaer knyttet til Holocaust i Norge. Den går inn på et felt der det historiske og moralske krysser hverandre. For det første rettes det fokus mot antisemittismen som ideologi og praksis, med vekt på okkupasjonstiden. For det andre tematiserer boken hvordan motstandsbevegelsen, eksilregjeringen og det demokratiske Norge forholdt seg til nasjonalsosialistenes forsøk på å tilintetgjøre jødene.",369,[144],"0d54a561-ba3f-41ec-9069-0b3986386fb2",268,"BB","Forente forlag AS","2661","2020-05-28",[610],[136],"thema_interest_no",[609],[607,212,608],"thema_time_no",[606],"Historie og moral : nazismen, jødene og hjemmefronten","Historie","1938 til 1946 (Andre verdenskrig)","Andre verdenskrig","Ureglementerte styrker, geriljastyrker og krigføring","Jøder","Dreyers forlag",{"_13":614,"_223":224},{"_13":613,"_223":224},"Simonsen, Kjetil Braut","Sørensen, Øystein",{"_58":645,"_60":646},[617],{"_58":618,"_60":619},"9788202786625",{"_185":620,"_64":621,"_66":622,"_68":69,"_70":92,"_73":74,"_77":92,"_80":623,"_82":624,"_84":625,"_86":618,"_87":193,"_89":90,"_91":92,"_93":626,"_95":618,"_96":627,"_98":99,"_100":628,"_102":92,"_103":629,"_105":630,"_107":108,"_109":110,"_111":112,"_113":631,"_115":116,"_117":632,"_121":122,"_123":124,"_129":633,"_131":634,"_133":635},[642],[407,158],[639],"Har du noen gang lurt på hvorfor Putin er så besatt av Krimhalvøya, hvorfor USA ble en global supermakt eller hvorfor områdene rundt Nordpolen får stadig mer oppmerksomhet? Denne boken gir deg svarene. \\n \\nAlle statsledere blir påvirket av geografi. Valgene de tar begrenses av fjell, elver og hav. For å forstå tiden vi lever i, holder det ikke med kunnskap om folk og politiske bevegelser. Man må også vite hvordan jorden ser ut. Med utgangspunkt i ti kart viser Geografiens makt hvordan geopolitisk innsikt er avgjørende for å forstå historiens gang. På tilgjengelig og forfriskende vis forklarer forfatteren komplekse sammenhenger, og gjør leseren i stand til å navigere i en konfliktfylt verden.","Har du noen gang lurt på hvorfor Putin er så besatt av Krimhalvøya, hvorfor USA ble en global supermakt eller hvorfor områdene rundt Nordpolen får stadig mer oppmerksomhet? Denne boken gir deg svarene. \nAlle statsledere blir påvirket av geografi. Valgene de tar begrenses av fjell, elver og hav. For å forstå tiden vi lever i, holder det ikke med kunnskap om folk og politiske bevegelser. Man må også vite hvordan jorden ser ut. Med utgangspunkt i ti kart viser Geografiens makt hvordan geopolitisk innsikt er avgjørende for å forstå historiens gang. På tilgjengelig og forfriskende vis forklarer forfatteren komplekse sammenhenger, og gjør leseren i stand til å navigere i en konfliktfylt verden.","SDRM",249,[144],"1. norske utgave Oslo : Vega, 2017","cf5b8ac7-d39c-4aad-acd0-43909510fd13",285,"2022-11-09",[638],[636,637],"Geografiens makt : 10 kart som forklarer verden","Samfunn / politikk / debatt ebøker","Geopolitikk","Samfunnsgeografi","Cappelen Damm",{"_95":640,"_13":641},"723517","Marshall, Tim",{"_13":643,"_223":644},"Knudsen, Bertil","Oversetter","9788282115520",{"_185":647,"_64":648,"_66":649,"_68":92,"_70":92,"_77":92,"_80":650,"_86":645,"_87":193,"_651":652,"_89":653,"_91":92,"_93":626,"_95":645,"_96":654,"_98":167,"_102":92,"_103":629,"_105":630,"_107":169,"_109":655,"_111":656,"_113":657,"_115":658,"_117":659,"_121":122,"_123":124,"_129":660,"_131":634,"_133":661},[664],[407,158],[663],"Alle statsledere blir påvirket av geografi. Valgene de tar begrenses av fjell, elver og hav. For å forstå tiden vi lever i, holder det ikke med kunnskap om folk og politiske bevegelser. Man må også vite hvordan jorden ser ut.\\nMed utgangspunkt i ti kart viser Geografiens makt hvordan geopolitisk innsikt er avgjørende for å forstå historiens gang. På tilgjengelig og forfriskende vis forklarer forfatteren komplekse sammenhenger, og gjør leseren i stand til å navigere i en konfliktfylt verden.","edition_note","Oppdatert utg.","unknown",[144],"Vegafon AS","5683","2018-01-02",2018,[662],[636,637],"Samfunn / politikk / debatt","Vega forlag",{"_95":640,"_13":641},{"_13":643,"_223":644},{"_58":674,"_60":693},[667],{"_58":668,"_60":669},"9788215075914",{"_62":670,"_185":671,"_64":672,"_68":69,"_70":92,"_71":673,"_73":74,"_75":674,"_77":69,"_78":471,"_80":675,"_82":676,"_84":85,"_86":668,"_89":90,"_91":92,"_93":677,"_95":668,"_96":678,"_98":99,"_100":679,"_102":92,"_103":680,"_105":681,"_107":108,"_109":199,"_111":200,"_113":682,"_115":36,"_117":683,"_121":122,"_123":481,"_125":684,"_129":685,"_131":686,"_133":687},[159],[689,690],[219],[146,216,217],"9788215075693","I denne boka viser forfatterne hvordan kjerneelementene i samfunnsfag kan brukes i undervisning, forskning og profesjonsutvikling. Forfatterne kombinerer praktiske studier og teoretiske diskusjoner for å vise hvordan disse elementene kan anvendes i møte med elever, studenter og lærere - og hvilke faglige og didaktiske spørsmål de reiser. Boka tar for seg viktige temaer som: Undring og utforskning Kritisk tenkning i den digitale tidsalderen Demokratiopplæring Identitet og rasisme Menneskerettigheter Urfolk og nasjonale minoriteter Historiebevissthet og 22. juli Bærekraftig utvikling Målet med boka er å gi nye perspektiver på hvordan samfunnsfagets kjerneelementer kan forstås og brukes i skolen for å støtte elevenes dannelse. Kjerneelementer i samfunnsfag er skrevet for lærerutdannere, lærere, studenter og forskere som ønsker å styrke forståelsen av samfunnsfaget som danningsfag - og bidra til videre utvikling av fagets praksis og teori.","I denne boka viser forfatterne hvordan kjerneelementene i samfunnsfag kan brukes i undervisning, forskning og profesjonsutvikling. Forfatterne kombinerer praktiske studier og teoretiske diskusjoner for å vise hvordan disse elementene kan anvendes i møte med elever, studenter og lærere - og hvilke faglige og didaktiske spørsmål de reiser.

Boka tar for seg viktige temaer som:
Undring og utforskning
Kritisk tenkning i den digitale tidsalderen
Demokratiopplæring Identitet og rasisme
Menneskerettigheter
Urfolk og nasjonale minoriteter
Historiebevissthet og 22. juli
Bærekraftig utvikling

Målet med boka er å gi nye perspektiver på hvordan samfunnsfagets kjerneelementer kan forstås og brukes i skolen for å støtte elevenes dannelse. Kjerneelementer i samfunnsfag er skrevet for lærerutdannere, lærere, studenter og forskere som ønsker å styrke forståelsen av samfunnsfaget som danningsfag - og bidra til videre utvikling av fagets praksis og teori.",379,[144],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2026","ab6fbe66-0c50-4999-8a7d-326f2800fd9b",257,"2026-01-15",[215],[137],[210,209,688,211],"Kjerneelementer i samfunnsfag : fagdidaktiske perspektiver","Samfunnsvitens. fag, diverse ebøker","Læremidler: samfunnskunnskap",{"_13":692,"_223":224},{"_13":691,"_223":224},"Skjølberg, Katja Haaversen-Westhassel","Trysnes, Irene",{"_185":694,"_64":695,"_68":92,"_70":92,"_77":69,"_80":675,"_82":696,"_86":674,"_91":92,"_93":497,"_95":674,"_96":697,"_98":167,"_100":698,"_102":92,"_103":680,"_105":681,"_107":169,"_109":199,"_111":200,"_113":699,"_115":36,"_117":700,"_121":122,"_123":124,"_125":701,"_129":702,"_131":686,"_133":703},[704,705],[219],"I denne boka viser forfatterne hvordan kjerneelementene i samfunnsfag kan brukes i undervisning, forskning og profesjonsutvikling. Forfatterne kombinerer praktiske studier og teoretiske diskusjoner for å vise hvordan disse elementene kan anvendes i møte med elever, studenter og lærere - og hvilke faglige og didaktiske spørsmål de reiser.

Boka tar for seg viktige temaer som:
Undring og utforskning
Kritisk tenkning i den digitale tidsalderen
Demokratiopplæring Identitet og rasisme
Menneskerettigheter
Urfolk og nasjonale minoriteter
Historiebevissthet og 22. juli
Bærekraftig utvikling

Målet med boka er å gi nye perspektiver på hvordan samfunnsfagets kjerneelementer kan forstås og brukes i skolen for å støtte elevenes dannelse. Kjerneelementer i samfunnsfag er skrevet for lærerutdannere, lærere, studenter og forskere som ønsker å styrke forståelsen av samfunnsfaget som danningsfag - og bidra til videre utvikling av fagets praksis og teori.",[144],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2026","2026-01-14",[215],[137],[210,209,688,211],"Samfunnsvitens. fag, diverse",{"_13":692,"_223":224},{"_13":691,"_223":224},{"_58":707,"_60":708,"_548":549},"9788215055589",{"_66":709,"_68":92,"_80":710,"_86":707,"_95":707,"_552":711,"_115":202,"_117":712,"_131":713},[715,716],"Antologi som utforsker begrepsforståelse og begrepslæring i samfunnsfag gjennom teoretiske og empiriske bidrag. Boken belyser kjennetegn ved samfunnsfaglige begreper, forholdet mellom begrepsforståelse og samfunnsfaglig dannelse, og hvordan begreper fungerer i ulike tids- og romkontekster. Artiklene bygger på læreplan- og lærebokanalyse, intervjuer med lærere og klasseromsobservasjon, og retter seg mot lærerstudenter, lærerutdannere og forskere i samfunnsfagdidaktikk.",[714],[215],"Begreper om og i samfunnet : Teori, empiri og analyse av begrepsforståelse og -læring i samfunnsfag","no",{"_95":-5,"_13":718},{"_95":-5,"_13":717},"Hans Olofsson","Lise Kvande",{"_58":720,"_60":721},"9788282654555",{"_64":722,"_66":723,"_68":92,"_70":92,"_77":92,"_80":724,"_86":720,"_87":193,"_91":92,"_93":589,"_95":720,"_96":725,"_98":167,"_102":92,"_103":726,"_105":727,"_107":593,"_109":594,"_111":595,"_113":728,"_115":658,"_117":729,"_121":122,"_123":730,"_127":731,"_129":732,"_602":733,"_131":734,"_133":605},[218,219,158],[737],"Kampen om skolen i det okkuperte Norge ble oppfattet som en kamp om hele nasjonens frem.tid. Den som kontrollerte skolen kontrollerte landet. \\n \\nMotpartene - Nasjonal Samling og den tyske okkupasjonsmakten på den ene siden og de norske lærerne på den andre - var klar over at den som vant ungdommen, fikk muligheten til å forme fremtidens Norge. Hvem skulle få bestemme læreplanene, hvilke undervisningsmidler skulle tas i bruk eller hvilke lærere skulle få lov til å undervise? Skolen ble derfor en av de mest sentrale kamparenaer hvor Nasjonal Samling søkte å gjennomføre sin fremtidsversjon, et nasjonalsosialistisk, norsk folkefellesskap. \\n \\nNicola Karcher avdekker nye sider ved forsøkene på å utvikle en nasjonalsosialistisk skole i Norge. Hva var det for en ideologi NS mente skulle gjennomsyre skolen og hvilke idealer skulle være førende? Og ikke minst: hvorfor fikk lærernes motstandskamp en slik enestående gjennomslagskraft?",[144],"a517f396-57c4-4aa0-8568-91f92293663a",307,"2018-11-19",[610],"40",[136],[607,735,736],[606],"Kampen om skolen : nazifisering og lærernes motstand i det okkuperte Norge","Pedagogikk","Høyreekstremistiske politiske ideologier og bevegelser",{"_95":738,"_13":739},"732060","Karcher, Nicola",{"_11":741,"_13":742,"_19":743},"hio-samfunnsfag-arsstudium","Samfunnsfag, årsstudium",[744],{"_11":745,"_746":747,"_13":748},"hio","shortName","HiØ","Høgskolen i Østfold",{"_11":745,"_746":747,"_13":748},"currentUser",{"_763":92,"_764":765,"_766":767,"_768":92,"_769":92,"_770":92,"_771":92,"_772":92,"_773":-5,"_774":775,"_776":777},"ENV",{"_755":756,"_757":758,"_759":760,"_761":762},"consentObject","ENDPOINT_HOST","https://allvit.no","NODE_ENV","production","INTERCOM_APP_ID","lolpg6cc","ALLVIT_FRONTEND_ENV","prod","signedIn","user",{"_95":778,"_779":778,"_780":778,"_781":782,"_783":784,"_785":-7,"_786":787,"_788":789,"_790":791,"_792":793,"_794":795,"_796":797,"_798":799,"_800":-7,"_801":-7,"_802":-7,"_803":-7},"cart",[],"userHasActiveSubscriptions","userHasActiveAPlusSubscription","userHasSubscriptionWithAutomaticRenewal","subscriptionExpiresWithinTwoWeeks","subscriptionExpiresWithinFiveDays","subscriptionExpiresAt","additionalUserData",{},"recentBooks",[],"","firstName","lastName","loginEmail","__missing__","loginMethod","__unknown__","consents","allActions",[],"bokskyaEmails",[],"contactEmails",[],"idpEmails",[],"onboardActions",[],"created","1970-01-01T00:00:00Z","organisation",{"_804":92,"_805":92,"_806":-7},"hasPublisherAccess","publisher","phone","roles","isOrganisationUser","increasedPrivacy","seats"]