[{"_1":2,"_3":-5,"_4":-5},"loaderData",{"_5":6,"_7":8},"actionData","errors","root",{"_1126":1127,"_1128":1129,"_1130":-5},"routes/emne.$courseId",{"_9":10},"course",{"_11":12,"_13":14,"_15":16,"_17":18,"_19":20,"_21":22,"_23":24,"_25":26,"_27":28,"_29":30},"slug","hio-lblhbul219-barns-utvikling-lek-og-laring-2026-host","name","Barns utvikling, lek og læring","code","LBLHBUL219","semesterStart",{"_33":34,"_35":36},"institutions",[1125],"programmes",[1116],"curriculum",[37,38,39,40,41,42,43,44,45,46,47,48,49,50,51,52,53,54,55,56,57,58,59,60,61,62,63],"recommended",[],"availableSemesters",[31],"_type","allvit.curriculum.Course",{"_11":12,"_17":32},{"_33":34,"_35":36},"semester","FALL","year",2026,{"_64":1076,"_66":1077},{"_64":1052},{"_64":1013,"_66":1014},{"_64":968,"_66":969},{"_64":929,"_66":930},{"_64":890,"_66":891},{"_64":874},{"_64":836,"_66":837},{"_64":798,"_66":799},{"_64":773},{"_64":758},{"_64":727,"_66":728},{"_64":677,"_66":678},{"_64":655},{"_64":606,"_66":607},{"_64":573,"_66":574},{"_64":518,"_66":519},{"_64":477,"_66":478},{"_64":434,"_66":435},{"_64":407},{"_64":365,"_66":366},{"_64":322,"_66":323},{"_64":297},{"_64":255,"_66":256},{"_64":231},{"_64":156,"_66":157},{"_64":65,"_66":67},"original",{"_69":139,"_71":140},"alternativeAllvitOptions",[68],{"_69":70,"_71":72},"isbn","9788202327415","metadata",{"_73":74,"_75":76,"_77":78,"_79":80,"_81":82,"_83":80,"_84":85,"_86":87,"_88":89,"_90":70,"_91":92,"_93":94,"_95":80,"_96":97,"_98":70,"_99":100,"_101":102,"_103":104,"_105":80,"_106":107,"_108":109,"_110":111,"_112":113,"_114":115,"_116":117,"_118":119,"_120":121,"_122":123,"_124":125,"_126":127,"_128":129,"_130":131},"allvit_subjects",[138],"authors",[135],"available",true,"available_for_ai",false,"available_text","I salg","bundle_available","description","I ti år var Arnhild Lauveng innlagt som schizofren på psykiatriske avdelinger. Hun var psykotisk og selvdestruktiv, og knuste glass for skjære seg til blods med skårene. I dag arbeider hun som psykolog og forsker, utdannet ved Universitetet i Oslo. Hun tok sin doktograd i sosialpsykologi ved Det medisinske fakultet ved UiO i 2017. Arnhild Lauveng overvant schizofrenien, og er i dag i stand til å uttale seg både som fagperson og tidligere pasient. Hun tar oss med inn i en verden av stemmer og hallusinasjoner, av rotter som løper etter henne i flokk, og ulver som glefser etter henne, med gule øyne og siklende gap. Hun viser oss hvordan vrangforestillinger og symptomer har sin egen logikk og mening. Hennes kamp for å bli frisk, hjulpet av helsevesenet og av en mor og søster som nektet å gi opp håpet, er sterk lesning om en seier de færreste tror er mulig. Arnhild Lauveng (f. 1972) er utdannet cand. psychol. ved Universitetet i Oslo, og praktiserende klinisk psykolog. Hun er en aktiv foredragsholder, og mottok i 2004 «Prisen til fremme av ytringsfriheten i psykisk helsevern».","description_rich","

Arnhild Lauveng overvant schizofrenien, og er i dag i stand til å uttale seg både som fagperson og tidligere pasient. Hun tar oss med inn i en verden av stemmer og hallusinasjoner, av rotter som løper etter henne i flokk, og ulver som glefser etter henne, med gule øyne og siklende gap. Hun viser oss hvordan vrangforestillinger og symptomer har sin egen logikk og mening.

Hennes kamp for å bli frisk, hjulpet av helsevesenet og av en mor og søster som nektet å gi opp håpet, er sterk lesning om en seier de færreste tror er mulig.

Arnhild Lauveng (f. 1972) er utdannet cand. psychol. ved Universitetet i Oslo, og praktiserende klinisk psykolog. Hun er en aktiv foredragsholder, og mottok i 2004 «Prisen til fremme av ytringsfriheten i psykisk helsevern».

","drm","SDRM","ean","edition",1,"format","EPUB","free_book","gross_sales_price",249,"id","languages_no",[134],"medium","DIGITAL","note","Feil utgivelsesår i kolofonen: 2012","open_access","original_work_id","41e55ebc-556f-405a-9369-13b843be0925","pages",199,"product_form","ED","product_owner","Cappelen Damm AS","product_owner_id","0008","publication_date","2020-01-08","published_year",2020,"publishers",[133],"score","1.0","supply_status_code","21","thema_subject_no",[132],"title","I morgen var jeg alltid en løve","varegruppe","Helse / kroppen / sykdommer ebøker","Takle angst og fobier","Cappelen Damm","Bokmål",{"_98":136,"_13":137},"687552","Lauveng, Arnhild","Annet","9788202438128",{"_73":141,"_75":142,"_77":80,"_79":80,"_83":78,"_84":143,"_86":144,"_90":139,"_91":92,"_93":145,"_95":80,"_96":146,"_98":139,"_99":147,"_101":148,"_105":80,"_106":107,"_108":109,"_110":149,"_112":113,"_114":115,"_116":150,"_118":151,"_120":152,"_122":123,"_124":125,"_126":153,"_128":129,"_130":154},[138],[155],"I ti år var Arnhild Lauveng innlagt som schizofren på psykiatriske avdelinger. Hun var psykotisk og selvdestruktiv, og knuste glass for skjære seg til blods med skårene. I dag arbeider hun som psykolog og forsker, utdannet ved Universitetet i Oslo. Hun tok sin doktograd i sosialpsykologi ved Det medisinske fakultet ved UiO i 2017. Arnhild Lauveng overvant schizofrenien, og er i dag i stand til å uttale seg både som fagperson og tidligere pasient. Hun tar oss med inn i en verden av stemmer og hallusinasjoner, av rotter som løper etter henne i flokk, og ulver som glefser etter henne, med gule øyne og siklende gap. Hun viser oss hvordan vrangforestillinger og symptomer har sin egen logikk og mening. Hennes kamp for å bli frisk, hjulpet av helsevesenet og av en mor og søster som nektet å gi opp håpet, er sterk lesning om en seier de færreste tror er mulig. Arnhild Lauveng (f. 1972) er utdannet cand. psychol. ved Universitetet i Oslo, og praktiserende klinisk psykolog. Hun er en aktiv foredragsholder, og mottok i 2004 «Prisen til fremme av ytringsfriheten i psykisk helsevern». I morgen er jeg alltid en løve er solgt til hele 14 land, og er kanskje den dokumentar-tittelen fra Cappelen Damm som er solgt til flest land.","

I ti år var Arnhild Lauveng innlagt som schizofren på psykiatriske avdelinger. Hun var psykotisk og selvdestruktiv, og knuste glass for skjære seg til blods med skårene. I dag arbeider hun som psykolog og forsker, utdannet ved Universitetet i Oslo. Hun tok sin doktograd i sosialpsykologi ved Det medisinske fakultet ved UiO i 2017.

Arnhild Lauveng overvant schizofrenien, og er i dag i stand til å uttale seg både som fagperson og tidligere pasient. Hun tar oss med inn i en verden av stemmer og hallusinasjoner, av rotter som løper etter henne i flokk, og ulver som glefser etter henne, med gule øyne og siklende gap. Hun viser oss hvordan vrangforestillinger og symptomer har sin egen logikk og mening.

Hennes kamp for å bli frisk, hjulpet av helsevesenet og av en mor og søster som nektet å gi opp håpet, er sterk lesning om en seier de færreste tror er mulig.

Arnhild Lauveng (f. 1972) er utdannet cand. psychol. ved Universitetet i Oslo, og praktiserende klinisk psykolog. Hun er en aktiv foredragsholder, og mottok i 2004 «Prisen til fremme av ytringsfriheten i psykisk helsevern».

I morgen er jeg alltid en løve er solgt til hele 14 land, og er kanskje den dokumentar-tittelen fra Cappelen Damm som er solgt til flest land.

","unknown",229,[134],"PHYSICAL","BC","2014-05-30",2014,[133],[132],"Helse / kroppen / sykdommer",{"_98":136,"_13":137},{"_69":169,"_71":217},[158],{"_69":159,"_71":160},"9788215076348",{"_161":162,"_163":164,"_73":165,"_77":78,"_79":80,"_166":167,"_81":82,"_168":169,"_83":78,"_170":171,"_84":172,"_86":173,"_88":174,"_90":159,"_91":175,"_93":94,"_95":80,"_96":176,"_98":159,"_99":177,"_101":102,"_105":80,"_106":178,"_108":179,"_110":111,"_112":180,"_114":181,"_116":182,"_118":36,"_120":183,"_184":185,"_122":123,"_124":186,"_187":188,"_189":190,"_126":191,"_128":192,"_130":193},"accessibility_features",[216],"actors",[210,211],[208,209],"available_for_plans",[204,205,206,207],"based_on_id","9788215075808","bundle_price",629,"Hvordan kan barnehagen være et godt sted for inkludering i praksis? Hva skjer i møtet mellom politiske føringer, samfunnsmessige endringer og barnehagefaglige perspektiver og kunnskap? Denne boka løfter fram hvordan barnehagen kan arbeide med inkludering, sett fra ulike perspektiver. Forfatterne viser hvordan små og store hendelser i barnehagens dagligliv kan brukes bevisst for at alle barn skal oppleve tilhørighet og deltakelse i fellesskapet. Den nye utgaven er gjennomarbeidet og endret i tråd med nyere forskning. Boka har fått en epilog som tar opp lekens betydning for at barn med særlige forutsetninger og funksjonsvariasjoner, kan bli inkludert i barnehagens fellesskap. Boka henvender seg til studenter og lærere i barnehagelærerutdanningen, til alle som arbeider i barnehager, til foreldre og foresatte og andre som er interesserte i spørsmål som angår barnehagen og inkludering.","Hvordan kan barnehagen være et godt sted for inkludering i praksis?
Hva skjer i møtet mellom politiske føringer, samfunnsmessige endringer og barnehagefaglige perspektiver og kunnskap?

Denne boka løfter fram hvordan barnehagen kan arbeide med inkludering, sett fra ulike perspektiver. Forfatterne viser hvordan små og store hendelser i barnehagens dagligliv kan brukes bevisst for at alle barn skal oppleve tilhørighet og deltakelse i fellesskapet.

Den nye utgaven er gjennomarbeidet og endret i tråd med nyere forskning. Boka har fått en epilog som tar opp lekens betydning for at barn med særlige forutsetninger og funksjonsvariasjoner, kan bli inkludert i barnehagens fellesskap.

Boka henvender seg til studenter og lærere i barnehagelærerutdanningen, til alle som arbeider i barnehager, til foreldre og foresatte og andre som er interesserte i spørsmål som angår barnehagen og inkludering.","LCP",3,429,[134],"9143f0e5-96a6-4b40-9927-16ccebee8c2c",295,"Aschehoug AS","0001","2026-01-29",[203],"rental_options",[198],"20","thema_edu_no",[197],"thema_interest_no",[196],[194,195],"Inkludering : perspektiver i barnehagefaglige praksiser","Barnehagepedagogikk ebøker","Barnehagepedagogikk","Integrering","Personer med synlige eller usynlige funksjonsnedsettelser","Høyere utdanning / høgskole- og universitetsutdanning",{"_199":200,"_201":202},"duration_months",6,"price",266,"Universitetsforlaget","aplus","aplusbeta","forlag-aschehoug","forlagstilganguf","Pedagogikk og lærerutdanning","Samfunnsvitenskap",{"_13":215,"_213":214},{"_13":212,"_213":214},"Simonsen, Eva","role","Redaktør","Arnesen, Anne-Lise","WCAG v2.1",{"_163":218,"_73":219,"_77":80,"_79":80,"_83":78,"_84":172,"_86":220,"_90":169,"_91":175,"_95":80,"_96":221,"_98":169,"_99":222,"_101":148,"_103":223,"_105":80,"_106":178,"_108":179,"_110":149,"_112":180,"_114":181,"_116":224,"_118":36,"_120":225,"_122":123,"_124":125,"_187":226,"_189":227,"_126":228,"_128":192,"_130":194},[229,230],[208,209],"Hvordan kan barnehagen være et godt sted for inkludering i praksis?
Hva skjer i møtet mellom politiske føringer, samfunnsmessige endringer og barnehagefaglige perspektiver og kunnskap?

Denne boka løfter fram hvordan barnehagen kan arbeide med inkludering, sett fra ulike perspektiver. Forfatterne viser hvordan små og store hendelser i barnehagens dagligliv kan brukes bevisst for at alle barn skal oppleve tilhørighet og deltakelse i fellesskapet.

Den nye utgaven er gjennomarbeidet og endret i tråd med nyere forskning. Boka har fått en epilog som tar opp lekens betydning for at barn med særlige forutsetninger og funksjonsvariasjoner, kan bli inkludert i barnehagens fellesskap.

Boka henvender seg til studenter og lærere i barnehagelærerutdanningen, til alle som arbeider i barnehager, til foreldre og foresatte og andre som er interesserte i spørsmål som angår barnehagen og inkludering.",529,[134],"3. e-bokutgave tilsvarer 3. trykte utgave 2026","2026-01-30",[203],[197],[196],[194,195],{"_13":215,"_213":214},{"_13":212,"_213":214},{"_69":232,"_71":233},"9788204137715",{"_73":234,"_75":235,"_77":80,"_79":80,"_83":80,"_84":236,"_86":237,"_90":232,"_91":92,"_95":80,"_96":238,"_98":232,"_99":239,"_101":148,"_105":80,"_106":240,"_108":241,"_110":149,"_112":113,"_114":115,"_116":242,"_118":243,"_120":244,"_122":123,"_124":245,"_126":246,"_128":247,"_130":194},[208],[249,250],"Boka har to stemmer, men forfatterne liker å tenke at det handler om å synge tostemt. De synger samme sang, men de to stemmene utfyller hverandre og gir en annen lyd enn om de skulle prøvd å synge likt. Forfatterne bygger på egne og studenters erfaringer med arbeid med småbarn og bruker filosofi for å sette erfaringer inn i nye og utfordrende rammer. Denne boka er ikke ment som en fasit i hvordan jobbe med medvirkning og små barn, men som inspirasjon og utgangspunkt for diskusjoner i personalgrupper og i førskolelærerutdanninger. Boka er et resultat av nesten tre års samarbeid forfatterne imellom der førskolelærerutdanning og småbarnspedagogikk har stått i fokus. Etter at forfatterne underviste sammen i to år, har de begge nå startet i stipendiatstillinger ved Høgskolen i Østfold og ved Universitetet i Stavanger. Bokas målgruppe er studenter i førskolelærerutdanningen og ansatte i barnehagen.","

Boka har to stemmer, men forfatterne liker å tenke at det handler om å synge tostemt. De synger samme sang, men de to stemmene utfyller hverandre og gir en annen lyd enn om de skulle prøvd å synge likt. Forfatterne bygger på egne og studenters erfaringer med arbeid med småbarn og bruker filosofi for å sette erfaringer inn i nye og utfordrende rammer. Denne boka er ikke ment som en fasit i hvordan jobbe med medvirkning og små barn, men som inspirasjon og utgangspunkt for diskusjoner i personalgrupper og i førskolelærerutdanninger.

Boka er et resultat av nesten tre års samarbeid forfatterne imellom der førskolelærerutdanning og småbarnspedagogikk har stått i fokus. Etter at forfatterne underviste sammen i to år, har de begge nå startet i stipendiatstillinger ved Høgskolen i Østfold og ved Universitetet i Stavanger.

Bokas målgruppe er studenter i førskolelærerutdanningen og ansatte i barnehagen.

",489,[134],"ab78629f-7542-4fd0-aa62-ea7c67e27010",104,"2008-07-11",2008,[248],"33",[194],"Små barn og medvirkning : noen perspektiver","Cappelen Damm akademisk",{"_98":253,"_13":254},{"_98":251,"_13":252},"39474","Sandvik, Ninni","697711","Johannesen, Nina",{"_69":263,"_71":286},[257],{"_69":258,"_71":259},"9788215060361",{"_73":260,"_75":261,"_77":78,"_79":78,"_166":262,"_81":82,"_168":263,"_83":78,"_170":264,"_84":265,"_86":266,"_88":174,"_90":258,"_91":92,"_93":94,"_95":80,"_96":267,"_98":258,"_99":268,"_101":102,"_103":269,"_105":80,"_106":270,"_108":271,"_110":111,"_112":180,"_114":181,"_116":272,"_118":273,"_120":274,"_184":275,"_122":123,"_124":125,"_187":276,"_126":277,"_128":278,"_130":193},[285],[282],[204,205,206,207],"9788215060316",479,"Hva vil det si å være «normal»? Tar vi det for gitt at alle legger samme mening i fenomenet normalitet? Ansatte i barnehagen opplever et stort ansvar for at barn utvikler seg i tråd med forventninger fra samfunnet. Barn tilpasser seg forventningene fra omgivelsene for å være en del av fellesskapet og unngå ekskludering. Det å være et rasjonelt barn med god kroppslig og følelsesmessig kontroll synes å være idealet, skal man mestre framtidens krav til «det normale mennesket». Men å streve etter det rasjonelle går fort på bekostning av vitalitet, emosjonalitet, impulsivitet og andre uttrykk for engasjement og livsglede. Det presses på for «tidlig innsats» og bruk av kartlegginger og evalueringer i barnehagen. Profesjonsutøvere må manøvrere med klokskap slik at jaget etter det normale ikke skaper usikkerhet, utenforskap og opplevelse av å ikke være god nok. Boka retter seg mot studenter i barnehagelærerutdanningen og profesjonsutøvere i barnehagen.","Hva vil det si å være «normal»? Tar vi det for gitt at alle legger samme mening i fenomenet normalitet?

Ansatte i barnehagen opplever et stort ansvar for at barn utvikler seg i tråd med forventninger fra samfunnet. Barn tilpasser seg forventningene fra omgivelsene for å være en del av fellesskapet og unngå ekskludering. Det å være et rasjonelt barn med god kroppslig og følelsesmessig kontroll synes å være idealet, skal man mestre framtidens krav til «det normale mennesket». Men å streve etter det rasjonelle går fort på bekostning av vitalitet, emosjonalitet, impulsivitet og andre uttrykk for engasjement og livsglede.

Det presses på for «tidlig innsats» og bruk av kartlegginger og evalueringer i barnehagen. Profesjonsutøvere må manøvrere med klokskap slik at jaget etter det normale ikke skaper usikkerhet, utenforskap og opplevelse av å ikke være god nok.

Boka retter seg mot studenter i barnehagelærerutdanningen og profesjonsutøvere i barnehagen.",319,[134],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2023","a1bed5b5-487d-42eb-945b-164059b96911",164,"2023-02-21",2023,[203],[280],[197],[279],"Normalitet i barnehagen","Førskoler og barnehager",{"_199":200,"_201":281},192,{"_98":283,"_13":284},"750938","Strømme, Liv Mette","Barnehagelærerutdanning",{"_73":287,"_75":288,"_77":80,"_79":80,"_83":78,"_84":265,"_86":266,"_90":263,"_91":92,"_95":80,"_96":289,"_98":263,"_99":290,"_101":148,"_103":291,"_105":80,"_106":270,"_108":271,"_110":149,"_112":180,"_114":181,"_116":292,"_118":273,"_120":293,"_122":123,"_124":125,"_187":294,"_126":295,"_128":278,"_130":194},[285],[296],379,[134],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2023","2023-02-20",[203],[197],[279],{"_98":283,"_13":284},{"_69":298,"_71":299},"9788245007503",{"_73":300,"_75":301,"_77":80,"_79":80,"_83":80,"_84":302,"_90":298,"_91":92,"_95":80,"_96":303,"_98":298,"_99":304,"_101":148,"_105":80,"_106":305,"_108":306,"_110":149,"_112":307,"_114":308,"_116":309,"_118":310,"_120":311,"_122":123,"_124":312,"_126":313,"_128":314,"_130":194},[208],[316,317],"Her utfordres den tradisjonelle forståelsen av hva likestilling kan være i barnehagen. Gjennom ulike teoretiske og metodiske innfallsvinkler viser forfatterne hvordan teori og praksis ikke bare er noe som står i bøkene, men noe som skapes gjennom språklige og kroppslige praksiser vi etablerer i relasjonene til hverandre.\\nI rammeplanen for barnehagen er likestilling et verdigrunnlag. Kjønnsdiskurser i barnehagen tar for seg konkrete metoder for hvordan vi kan arbeide med verdiene likestilling og likeverd i det daglige pedagogiske arbeidet. Oppmerksomheten rettes mot praksiser som forsøker å favne kompleksiteten i det å skape mening i arbeidet med likestilling i barnehagen og i utdanningen. Boken bygger på et utviklingsarbeid forfatterne gjennomførte fra 2005 til 2007.\\nLeif Askland er høyskolelektor i pedagogikk ved førskolelærerutdanningen, Høgskolen i Oslo. Nina Rossholt er sosiolog og doktorgrads-stipendiat ved Høgskolen i Vestfold.",459,[134],"ee787919-cc31-494a-876e-566be90055f2",198,"Vigmostad & Bjørke AS","2710","2009-06-12",2009,[315],"40",[194],"Kjønnsdiskurser i barnehagen : mening, makt, medvirkning","Fagbokforlaget",{"_98":320,"_13":321},{"_98":318,"_13":319},"700497","Rossholt, Nina","11576","Askland, Leif",{"_69":330,"_71":352},[324],{"_69":325,"_71":326},"9788215032634",{"_163":327,"_73":328,"_77":78,"_79":78,"_166":329,"_81":82,"_168":330,"_83":78,"_170":331,"_84":332,"_86":333,"_88":174,"_90":325,"_91":92,"_93":94,"_95":80,"_96":334,"_98":325,"_99":335,"_101":102,"_103":336,"_105":80,"_106":337,"_108":338,"_110":111,"_112":180,"_114":181,"_116":339,"_118":340,"_120":341,"_184":342,"_122":123,"_124":125,"_187":343,"_126":344,"_128":345,"_130":193},[348,349],[208],[204,205,206,207],"9788215027654",519,"Barns rett til medvirkning har vært forankret i barnehageloven siden 2005. Like fullt må vi stadig arbeide for, og ivareta, denne rettigheten. På hvilke måter kan vi tolke og forstå barns rett til medvirkning? Hvordan kan barns rett til medvirkning utspille seg i barnehagen? Og hvordan skal vi reflektere over innholdet og praksisen i barnehagen? Forfatterne av denne boken arbeider ved ulike institusjoner i tilknytning til barnehagen og barnehagelærerutdanningen og bidrar med nye perspektiver på barns medvirkning i barnehagen. Kristin Danielsen Wolf og Sverre Bjørn Svenning er forfattere og redaktører for boken. De øvrige bidragsyterne er Birger Dahl, Hanne Fehn Dahle, Pål Dingstad, Brit Johanne Eide, Randi Evenstad, Anne Greve, Mette Røe Nyhus, Bente Svenning og Nina Winger.","Barns rett til medvirkning har vært forankret i barnehageloven siden 2005. Like fullt må vi stadig arbeide for, og ivareta, denne rettigheten.

På hvilke måter kan vi tolke og forstå barns rett til medvirkning? Hvordan kan barns rett til medvirkning utspille seg i barnehagen? Og hvordan skal vi reflektere over innholdet og praksisen i barnehagen? Forfatterne av denne boken arbeider ved ulike institusjoner i tilknytning til barnehagen og barnehagelærerutdanningen og bidrar med nye perspektiver på barns medvirkning i barnehagen.

Kristin Danielsen Wolf og Sverre Bjørn Svenning er forfattere og redaktører for boken. De øvrige bidragsyterne er Birger Dahl, Hanne Fehn Dahle, Pål Dingstad, Brit Johanne Eide, Randi Evenstad, Anne Greve, Mette Røe Nyhus, Bente Svenning og Nina Winger.",309,[134],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2018","d0926c1b-dfbb-4cb8-9e34-08c4bc8b31ad",174,"2019-06-30",2019,[203],[346],[197],[194],"Perspektiver på barns medvirkning i barnehagen",{"_199":200,"_201":347},185,{"_13":351,"_213":214},{"_13":350,"_213":214},"Svenning, Sverre Bjørn","Wolf, Kristin Danielsen",{"_163":353,"_73":354,"_77":80,"_79":80,"_83":78,"_84":332,"_86":333,"_90":330,"_91":92,"_95":80,"_96":355,"_98":330,"_99":356,"_101":148,"_103":357,"_105":80,"_106":337,"_108":338,"_110":149,"_112":180,"_114":181,"_116":358,"_118":359,"_120":360,"_122":123,"_124":125,"_187":361,"_126":362,"_128":345,"_130":194},[363,364],[208],419,[134],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2019","2018-02-21",2018,[203],[197],[194],{"_13":351,"_213":214},{"_13":350,"_213":214},{"_69":373,"_71":395},[367],{"_69":368,"_71":369},"9788245056211",{"_73":370,"_75":371,"_77":78,"_79":80,"_166":372,"_81":82,"_168":373,"_83":80,"_84":374,"_88":174,"_90":368,"_91":92,"_93":94,"_95":80,"_96":375,"_98":368,"_99":376,"_101":102,"_103":377,"_105":80,"_106":378,"_108":379,"_110":111,"_112":307,"_114":308,"_116":380,"_118":381,"_120":382,"_122":123,"_124":186,"_187":383,"_126":384,"_128":385,"_130":386},[208],[389,390],[388],"9788245022667","Ledelse av medarbeidere er en av de største utfordringene for pedagogiske ledere\\n\\nFelles for pedagogiske ledere er ansvaret for utførelsen av det pedagogisk arbeidet på avdelingen, som innebærer pedagogisk medarbeiderledelse. Ordet pedagogisk er lagt til medarbeiderledelse i boka for å understreke at ledelse av medarbeidere i barnehagen handler om det ansvaret lederne har for at det pedagogiske arbeidet oppfyller barnehagens samfunnsmandat.\\n\\nPraksisperspektivet i boka ivaretar kompleksiteten i ledelse og viser hva som særpreger arbeidet til den pedagogiske lederen. Pedagogisk medarbeiderledelse forstås innenfor et praksisperspektiv på ledelse som sosiale og dynamiske prosesser, der handlingene i stor grad formes gjennom det daglige arbeidet. Boken tar også for seg arbeidsmetodikker for faglig utvikling og lederutvikling, med handling og praksis som utgangspunkt.\\n\\nPedagogisk medarbeiderledelse i barnehagen er skrevet for barnehagelærerstudenter, barnehagelærerutdannere, forskere, praktikere og andre med særlig interesse for barnehagefeltet.\\n\\nMarit Bøe og Karin Hognestad er begge professorer ved institutt for pedagogikk ved USN.",335,[134],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2024","0d25ad6b-40bf-43f5-bc19-5d55f109999a",184,"2024-10-20",2024,[315],[197],[194,387],"Pedagogisk medarbeiderledelse i barnehagen : et praksisperspektiv","Generell pedagogikk ebøker","Lærerutdanning","forlag-fagbokforlaget-akademisk",{"_98":393,"_13":394},{"_98":391,"_13":392},"735214","Hognestad, Karin","696670","Bøe, Marit",{"_73":396,"_75":397,"_77":80,"_79":80,"_83":80,"_84":374,"_90":373,"_91":92,"_95":80,"_96":398,"_98":373,"_99":399,"_101":148,"_103":400,"_105":80,"_106":378,"_108":379,"_110":149,"_112":307,"_114":308,"_116":401,"_118":381,"_120":402,"_122":123,"_124":125,"_187":403,"_126":404,"_128":385,"_130":194},[208],[405,406],375,[134],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2024","2024-07-10",[315],[197],[194,387],{"_98":393,"_13":394},{"_98":391,"_13":392},{"_69":408,"_71":409},"9788248909668",{"_73":410,"_75":411,"_77":80,"_79":80,"_83":80,"_84":412,"_90":408,"_91":92,"_95":80,"_96":413,"_98":408,"_99":414,"_101":148,"_105":80,"_106":415,"_108":416,"_110":417,"_112":418,"_114":419,"_116":420,"_118":421,"_120":422,"_122":123,"_124":312,"_423":424,"_126":425,"_128":426,"_130":427},[209],[431],"Christoffer Kihle Gjerstad ble bare åtte år. Først fire år senere ble stefaren dømt for å ha påført gutten skadene han døde av. Moren er fremdeles under politietterforskning for medvirkning. Hva får voksne til å mishandle et barn til døde? Og hva gjør at verken den nærmeste familien, skolen, helsevesenet, politiet eller andre offentlige instanser skjønner hva som skjer - før det er for sent? \"Jeg tenker nok du skjønner det sjøl\", svarte Christoffer alltid når han ble spurt hvor alle skadene kom fra. Det vil du også gjøre når du har lest denne boka.",349,[134],"858400fd-fa0a-4546-adc9-900132213732",205,"BB","Kagge Forlag AS","0995","2010-09-28",2010,[430],"thema_geo_no",[429],[428],"Jeg tenker nok du skjønner det sjøl : historien om Christoffer","Samfunn / politikk / debatt","Barnemishandling","Vestfold","Kagge",{"_98":432,"_13":433},"20491","Gangdal, Jon",{"_69":442,"_71":463},[436],{"_69":437,"_71":438},"9788245057188",{"_163":439,"_73":440,"_77":78,"_79":80,"_166":441,"_81":82,"_168":442,"_83":80,"_84":443,"_88":174,"_90":437,"_91":92,"_93":94,"_95":80,"_96":444,"_98":437,"_99":445,"_101":102,"_103":446,"_105":80,"_106":447,"_108":448,"_110":111,"_112":307,"_114":308,"_116":449,"_118":450,"_120":451,"_122":123,"_124":186,"_187":452,"_189":453,"_126":454,"_128":455,"_130":193},[457,458,459],[285],[388],"9788245043341","Denne boken utforsker en barnehages arbeid med barns overgang fra hjem til barnehage, mellom avdelinger i barnehagen og videre fra barnehage til SFO og skole. For å skape gode overganger er det behov for mer kunnskap om hvordan personalet kan utvikle en praksis som gir barna erfaringer med meningsfulle sammenhenger. En sentral målsetting i det omtalte forsknings- og utviklingsarbeidet er at barn skal være aktører i prosessen med å skape sammenhenger i overgangene. Boken er et resultat av et fireårig samarbeidsprosjekt mellom en barnehage og forskere ved Universitetet i Sørøst-Norge. Med utgangspunkt i personalets praksisfortellinger belyser boken ulike perspektiver på sammenheng i overgangene. Hensikten er å fremme bevissthet, refleksjon og videre forskning rundt barnehagers arbeid med barns overganger. Boken er relevant for studenter i barnehagelærerutdanningen, barnehagelærere, grunnskolelærere og -studenter som har fokus på begynneropplæring i skolen, SFO-ansatte, lærerutdannere og forskere med fokus på overgangsarbeid.\\n\\nRedaktørene Hilde Dehnæs Hogsnes, June Berger Storli, og Liv Torunn Eik har lang erfaring fra arbeid som barnehagelærere og undervisere i barnehagelærerutdanningen, grunnskolelærerutdanningen og i videreutdanninger for lærere i barnehage og skole. I tillegg har alle tre relevant erfaring som forskere på feltet boka omhandler.",315,[134],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2025","491c9bb5-460d-4828-b321-9786a21bc370",155,"2025-01-10",2025,[315],[197],[456],[279],"Arbeid med overganger i barnehagen : å skape sammenheng for og med barn","Skolestart",{"_13":462,"_213":214},{"_13":461,"_213":214},{"_13":460,"_213":214},"Eik, Liv Torunn","Storli, June Berger","Hogsnes, Hilde Dehnæs",{"_163":464,"_73":465,"_77":80,"_79":80,"_83":80,"_84":443,"_90":442,"_91":92,"_95":80,"_96":466,"_98":442,"_99":467,"_101":148,"_103":468,"_105":80,"_106":447,"_108":448,"_110":149,"_112":307,"_114":308,"_116":469,"_118":450,"_120":470,"_122":123,"_124":125,"_187":471,"_189":472,"_126":473,"_128":455,"_130":194},[474,475,476],[285],369,[134],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2025","2025-01-07",[315],[197],[456],[279],{"_13":462,"_213":214},{"_13":461,"_213":214},{"_13":460,"_213":214},{"_69":485,"_71":503},[479],{"_69":480,"_71":481},"9788245060171",{"_163":482,"_73":483,"_77":78,"_79":80,"_166":484,"_81":82,"_168":485,"_83":80,"_84":486,"_88":174,"_90":480,"_91":92,"_93":94,"_95":80,"_96":267,"_98":480,"_99":487,"_101":102,"_103":446,"_105":80,"_106":488,"_110":111,"_112":307,"_114":308,"_116":489,"_118":450,"_120":490,"_122":123,"_124":186,"_187":491,"_126":492,"_128":493,"_130":193},[495,496,497,498],[208],[388],"9788245052237","Forskningsperspektiver på hverdagen i barnehagen gir innsikt i kompleksiteten barnehagelærere møter, der ulike fagområder og barnegruppens mangfoldige behov spiller sammen.\\nBoken utforsker temaer som tilvenning, vennskap, lek, inkludering og foreldresamarbeid gjennom ulike faglige perspektiver, og viser hvordan hverdagssituasjoner kan tolkes på forskjellige måter. Den belyser også den didaktiske utfordringen i å arbeide med flere fagområder samtidig. Hvert kapittel bygger på en praksisfortelling og viser hvordan ulike perspektiver gir dypere innsikt og grunnlag for refleksjon og diskusjon. Gjennom teori og praksis reflekterer forfatterne over barnehagens rolle som en arena for læring, utforsking og fellesskap, og synliggjør barnehagelærerens behov for å navigere mellom teori og praksis.\\n\\nBoken er et verdifullt bidrag til kunnskapsutvikling og profesjonell praksis i barnehagen. Den er relevant for forskere, studenter og barnehageansatte som ønsker en dypere forståelse av hvordan faglige perspektiver samspiller og påvirker valgene som tas i barnehagens arbeid.\\n\\nElin Reikerås, Francesca Granone, Kristin Grøsvik og Per Einar Sæbbe er bokens redaktører og har skrevet den sammen med: Elisabeth Barstad, Tove Erna Belland, Ove Bergersen, Hallgjerd Byrkjeland, Synnøve Eikeland, Sara Esmaeeli, Maria Fredriksson, Kristin Fugelsnes, Monika Kamola, Aud Torill Meland, Kjersti Nesheim, Marianne Ree, Enrico Pollarolo, Marius Rognstad, Barbara Maria Sageidet, Ksenia Solheim, Beate Gilje Tumyr, Katarzyna Tunkiel, Ingunn Berrefjord Ugelstad, Marianne Undheim, Catharina Petronella Johanna van Trijp, Kjersti Lønning Velde, Stine Vik, Helga Vössing-Lahmeyer og Carl Cato Wadel.",[134,494],"24da58a1-ed04-4a18-9683-083575babb8b","2025-07-22",[315],[197],[194,387],"Forskningsperspektiver på hverdagen i barnehagen","Nynorsk",{"_13":502,"_213":214},{"_13":501,"_213":214},{"_13":500,"_213":214},{"_13":499,"_213":214},"Sæbbe, Per-Einar","Grøsvik, Kristin","Granone, Francesca","Reikerås, Elin Kirsti Lie",{"_163":504,"_73":505,"_77":80,"_79":80,"_83":80,"_84":506,"_90":485,"_91":92,"_95":80,"_96":507,"_98":485,"_99":508,"_101":148,"_103":468,"_105":80,"_106":488,"_108":509,"_110":149,"_112":307,"_114":308,"_116":510,"_118":450,"_120":511,"_122":123,"_124":125,"_187":512,"_126":513,"_128":493,"_130":194},[514,515,516,517],[208],"Forskningsperspektiver på hverdagen i barnehagen gir innsikt i kompleksiteten barnehagelærere møter, der ulike fagområder og barnegruppens mangfoldige behov spiller sammen.\\n\\nBoken utforsker temaer som tilvenning, vennskap, lek, inkludering og foreldresamarbeid gjennom ulike faglige perspektiver, og viser hvordan hverdagssituasjoner kan tolkes på forskjellige måter. Den belyser også den didaktiske utfordringen i å arbeide med flere fagområder samtidig. Hvert kapittel bygger på en praksisfortelling og viser hvordan ulike perspektiver gir dypere innsikt og grunnlag for refleksjon og diskusjon. Gjennom teori og praksis reflekterer forfatterne over barnehagens rolle som en arena for læring, utforsking og fellesskap, og synliggjør barnehagelærerens behov for å navigere mellom teori og praksis.\\n\\nBoken er et verdifullt bidrag til kunnskapsutvikling og profesjonell praksis i barnehagen. Den er relevant for forskere, studenter og barnehageansatte som ønsker en dypere forståelse av hvordan faglige perspektiver samspiller og påvirker valgene som tas i barnehagens arbeid.\\n\\nElin Reikerås, Francesca Granone, Kristin Grøsvik og Per Einar Sæbbe er bokens redaktører og har skrevet den sammen med: Elisabeth Barstad, Tove Erna Belland, Ove Bergersen, Hallgjerd Byrkjeland, Synnøve Eikeland, Sara Esmaeeli, Maria Fredriksson, Kristin Fugelsnes, Monika Kamola, Aud Torill Meland, Kjersti Nesheim, Marianne Ree, Enrico Pollarolo, Marius Rognstad, Barbara Maria Sageidet, Ksenia Solheim, Beate Gilje Tumyr, Katarzyna Tunkiel, Ingunn Berrefjord Ugelstad, Marianne Undheim, Catharina Petronella Johanna van Trijp, Kjersti Lønning Velde, Stine Vik, Helga Vössing-Lahmeyer og Carl Cato Wadel.",389,[134,494],208,"2025-07-16",[315],[197],[194,387],{"_13":502,"_213":214},{"_13":501,"_213":214},{"_13":500,"_213":214},{"_13":499,"_213":214},{"_69":527,"_71":559},[520],{"_69":521,"_71":522},"9788205525207",{"_161":523,"_163":524,"_73":525,"_77":78,"_79":80,"_166":526,"_81":82,"_168":527,"_83":78,"_170":528,"_84":529,"_86":530,"_88":174,"_90":521,"_91":92,"_93":94,"_95":80,"_96":531,"_98":521,"_99":532,"_101":102,"_103":533,"_105":80,"_106":534,"_108":535,"_110":111,"_112":536,"_114":537,"_116":538,"_118":539,"_120":540,"_184":541,"_122":123,"_124":186,"_187":542,"_126":543,"_128":544,"_130":386},[558],[552,553,554],[208],[550,551],"9788205523203",599,"Gjennom kapitlene inviterer forfatterne leseren inn i diskusjoner som utforsker veiledning som samhandling mellom mennesker, fag og samfunnsoppdrag. Boken kan leses som en oppfordring til å være oppmerksom på ulike spenninger som oppstår i profesjonsveiledning. Tillit, tenkning og trøbbel i profesjonsveiledning henvender seg til studenter, nyutdannede og erfarne yrkesutøvere som søker å utvide sitt veiledningsfaglige kunnskapsgrunnlag. Samlet bidrar denne vitenskapelige antologien til å utvide det veiledningsfaglige kunnskapsfeltet gjennom å problematisere og nyansere sammensatte og utfordrende vurderinger under profesjonsrett veiledning.","

Gjennom kapitlene inviterer forfatterne leseren inn i diskusjoner som utforsker veiledning som samhandling mellom mennesker, fag og samfunnsoppdrag. Boken kan leses som en oppfordring til å være oppmerksom på ulike spenninger som oppstår i profesjonsveiledning.

Tillit, tenkning og trøbbel i profesjonsveiledning henvender seg til studenter, nyutdannede og erfarne yrkesutøvere som søker å utvide sitt veiledningsfaglige kunnskapsgrunnlag. Samlet bidrar denne vitenskapelige antologien til å utvide det veiledningsfaglige kunnskapsfeltet gjennom å problematisere og nyansere sammensatte og utfordrende vurderinger under profesjonsrett veiledning.

",345,[548,134,549],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2021","59a3e57f-58b3-45a6-a67e-3e95b46aefc6",324,"Gyldendal Norsk Forlag AS","0002","2021-01-18",2021,[547],[546],[197],[545],"Tillit, tenkning og trøbbel i profesjonsveiledning","Undervisningsmetoder",{"_199":200,"_201":146},"Gyldendal","Flerspråklig","Svensk","forlag-gyldendal","forlagstilganggnf",{"_13":557,"_213":214},{"_13":556,"_213":214},{"_13":555,"_213":214},"Ulla, Bente","Luthen, Geir S.","Larsen, Ann Sofi","EPUB Tilgjengelighetsspesifikasjon 1.1",{"_163":560,"_73":561,"_77":80,"_79":80,"_83":78,"_84":529,"_86":530,"_90":527,"_91":92,"_95":80,"_96":562,"_98":527,"_99":563,"_101":148,"_103":564,"_105":80,"_106":534,"_108":535,"_110":149,"_112":536,"_114":537,"_116":565,"_118":539,"_120":566,"_122":123,"_124":125,"_187":567,"_126":568,"_128":544,"_130":569},[570,571,572],[208],499,[548,134,549],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2021","2021-01-27",[547],[197],[545],"Generell pedagogikk",{"_13":557,"_213":214},{"_13":556,"_213":214},{"_13":555,"_213":214},{"_69":581,"_71":596},[575],{"_69":576,"_71":577},"9788245056600",{"_73":578,"_75":579,"_77":78,"_79":80,"_166":580,"_81":82,"_168":581,"_83":80,"_84":582,"_88":174,"_90":576,"_91":92,"_93":94,"_95":80,"_96":375,"_98":576,"_99":583,"_101":102,"_103":269,"_105":80,"_106":584,"_108":585,"_110":111,"_112":307,"_114":308,"_116":380,"_118":381,"_120":586,"_122":123,"_124":186,"_187":587,"_126":588,"_128":589,"_130":193},[208],[590,591],[388],"9788245032987","Trenger barnehagebarn pedagogiske programmer for å lære å bli en god venn eller for å gjenkjenne følelser som tristhet og glede?\\n\\nI denne boka undersøker forfatterne barns møter med en praksis som springer ut av programmer for sosial kompetanse. Programmene speiles mot barnehagepedagogiske tradisjoner, og i analyser av praksis løftes velkjente pedagogiske problemstillinger fram: Hvordan balanserer vi mellom barns rett til medvirkning og pedagogens intensjoner? Hvordan lærer barn best – gjennom instruksjon eller gjennom dagliglivets erfaringer?\\n\\nBoka er en praksisnær vitenskapelig publikasjon.\\n\\nMonica Seland er professor i barnehagevitenskap ved Dronning Mauds Minne høgskole for barnehagelærerutdanning (DMMH). Hun er utdannet barnehagelærer og har arbeidet flere år i barnehage. Seland har en doktorgrad i tverrfaglig barneforskning og har blant annet forsket på hverdagsliv i fleksible barnehager, barns trivsel og medvirkning, og evidensbasert praksis.\\n\\nTuri Pålerud er politisk rådgiver i Utdanningsforbundet. Hun er utdannet barnehagelærer med hovedfag i pedagogikk og master i faglitterær skriving. Pålerud har arbeidet i barnehage, i barnehagelærerutdanningen og med utdanningspolitikk. Hun har skrevet og redigert fagbøker om barnehagens pedagogikk.",[134],"0581becd-1eab-4b2d-b70f-def2534bb559",150,[315],[197],[194],"Barna og programmene : kan standardisert pedagogikk fremme sosial kompetanse?",{"_98":594,"_13":595},{"_98":592,"_13":593},"37236","Pålerud, Turi","707386","Seland, Monica",{"_73":597,"_75":598,"_77":80,"_79":80,"_83":80,"_84":582,"_90":581,"_91":92,"_95":80,"_96":398,"_98":581,"_99":599,"_101":148,"_103":291,"_105":80,"_106":584,"_108":585,"_110":149,"_112":307,"_114":308,"_116":600,"_118":273,"_120":601,"_122":123,"_124":125,"_187":602,"_126":603,"_128":589,"_130":194},[208],[604,605],[134],"2023-06-20",[315],[197],[194],{"_98":594,"_13":595},{"_98":592,"_13":593},{"_69":615,"_71":641},[608],{"_69":609,"_71":610},"9788202659134",{"_161":611,"_163":612,"_73":613,"_77":78,"_79":80,"_166":614,"_81":82,"_168":615,"_83":78,"_170":616,"_84":617,"_86":618,"_88":174,"_90":609,"_91":92,"_93":94,"_95":80,"_96":619,"_98":609,"_99":620,"_101":102,"_103":621,"_105":80,"_106":622,"_108":623,"_110":111,"_112":113,"_114":115,"_116":624,"_118":119,"_120":625,"_184":626,"_122":123,"_124":125,"_187":627,"_126":628,"_128":629,"_130":193},[216],[635,636,637],[285,209],[204,205,633,634],"9788202632168",639,"Denne antologien løfter fram muligheter og utfordringer ved barnehagens digitale praksiser, sett fra ulike faglige ståsteder. Boka behandler perspektiver fra fagene norsk, matematikk, naturfag, fysisk fostring, musikk, kunst og håndverk, mediepedagogikk, pedagogikk og ledelse. Hva innebærer det for barnehagenes praksis når de ansatte skal bruke digitale verktøy som arbeidsmåte sammen med barn? Antologien er fagfellevurdert. Bidragsytere: Henriette Jæger, Margareth Sandvik, Ann Hege Lorvik, Waterhouse (red.), Elena Bøhler, Nina Engesnes, Mari Gillund, Tonje Hilde Giæver, Eli Gjølstad, Asbjørn Magnar Hov, Tove Lafton, Anniken Lind, Henrik Neegaard, André Rognes, Elisabeth Staksrud, Cato Tandberg og Marit Vik.","

Denne antologien løfter fram muligheter og utfordringer ved barnehagens digitale praksiser, sett fra ulike faglige ståsteder. Boka behandler perspektiver fra fagene norsk, matematikk, naturfag, fysisk fostring, musikk, kunst og håndverk, mediepedagogikk, pedagogikk og ledelse. Hva innebærer det for barnehagenes praksis når de ansatte skal bruke digitale verktøy som arbeidsmåte sammen med barn?
Antologien er fagfellevurdert.
Bidragsytere: Henriette Jæger, Margareth Sandvik, Ann Hege Lorvik, Waterhouse (red.), Elena Bøhler, Nina Engesnes, Mari Gillund, Tonje Hilde Giæver, Eli Gjølstad, Asbjørn Magnar Hov, Tove Lafton, Anniken Lind, Henrik Neegaard, André Rognes, Elisabeth Staksrud, Cato Tandberg og Marit Vik.

",359,[134],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2019","4801b2be-eae8-45ee-8e4c-f3e1ab24670f",256,"2020-03-04",[248],[631],[197],[279,630],"Digitale barnehagepraksiser : teknologier, medier og muligheter","Internett, digitale medier og samfunn",{"_199":200,"_201":632},223,"forlag-cappelen-damm-akademisk","forlagstilgangcda",{"_13":640,"_213":214},{"_13":639,"_213":214},{"_13":638,"_213":214},"Waterhouse, Ann-Hege Lorvik","Sandvik, Margareth","Jæger, Henriette",{"_163":642,"_73":643,"_77":80,"_79":80,"_83":78,"_84":644,"_86":645,"_90":615,"_91":92,"_95":80,"_96":646,"_98":615,"_99":647,"_101":148,"_105":80,"_106":622,"_108":623,"_110":149,"_112":113,"_114":115,"_116":648,"_118":340,"_120":649,"_122":123,"_124":125,"_187":650,"_126":651,"_128":629,"_130":194},[652,653,654],[285,209],"Denne antologien løfter fram muligheter og utfordringer ved barnehagens digitale praksiser, sett fra ulike faglige ståsteder. Boka behandler perspektiver fra fagene norsk, matematikk, naturfag, fysisk fostring, musikk, kunst og håndverk, mediepedagogikk, pedagogikk og ledelse. Hva innebærer det for barnehagenes praksis når de ansatte skal bruke digitale verktøy som arbeidsmåte sammen med barn? Antologien er fagfellevurdert.","

",539,[134],"2019-11-27",[248],[197],[279,630],{"_13":640,"_213":214},{"_13":639,"_213":214},{"_13":638,"_213":214},{"_69":656,"_71":657},"9788202409203",{"_163":658,"_73":659,"_77":80,"_79":80,"_83":78,"_84":660,"_86":661,"_90":656,"_91":662,"_95":80,"_96":616,"_98":656,"_99":663,"_101":148,"_105":80,"_106":664,"_108":665,"_110":149,"_112":113,"_114":115,"_116":666,"_118":667,"_120":668,"_122":123,"_124":125,"_126":669,"_128":670,"_130":194},[671,672,673],[208],"Synet på de minste barnehagebarna, 1-3 år, har endret seg radikalt de seneste årene. Fra å bli betraktet som noen som er avhengig av omsorg, ser vi nå små, kompetente individer i sin verden. Med forståelsen for det lille barnet kommer også behovet for en ny småbarnspedagogikk. Boka er oppdatert i forhold til ny barnehagelærerutdanning.","

Synet på de minste barnehagebarna, 1-3 år, har endret seg radikalt de seneste årene. Fra å bli betraktet som noen som er avhengig av omsorg, ser vi nå små, kompetente individer i sin verden. Med forståelsen for det lille barnet kommer også behovet for en ny småbarnspedagogikk. Boka er oppdatert i forhold til ny barnehagelærerutdanning.

",2,[134],"302b4f19-a55a-4989-849a-15a2f036c74b",294,"2013-07-03",2013,[248],[194],"Småbarnspedagogikk : fenomenologiske og estetiske tilnærminger",{"_13":676,"_213":214},{"_13":675,"_213":214},{"_13":674,"_213":214},"Röthle, Monika","Haugen, Synnøve","Løkken, Gunvor",{"_69":707,"_71":717},[679,680],{"_69":702,"_71":703},{"_69":681,"_71":682},"9788245028164",{"_73":683,"_75":684,"_77":78,"_79":80,"_166":685,"_81":82,"_168":686,"_83":80,"_84":687,"_88":174,"_90":681,"_91":92,"_93":688,"_95":80,"_96":466,"_98":681,"_99":689,"_101":102,"_103":690,"_105":80,"_106":691,"_108":692,"_110":111,"_112":307,"_114":308,"_116":339,"_118":340,"_120":693,"_122":123,"_124":186,"_187":694,"_126":695,"_128":696,"_130":193},[208,701],[698],[388],"9788245017458","Barnehagelæreryrket er preget av tett samvær og samhandling med barn og med barnehagepersonalet. Det berører etiske verdier og valg. Profesjonsetikk for barnehagelærere tar utgangspunkt i barnehagelovens verdigrunnlag og arbeid med etiske utfordringer i barnehagen. Boken inneholder relevant teori og nyere forskning på området og beskriver metoder for arbeid med etiske dilemmaer. Barnehagelærerprofesjonen har gjennomgått vesentlige endringer de siste årene: ny yrkestittel, ny utdanning av barnehagelærere og etablering av profesjonsetisk plattform for lærere. Videre har barnehageloven fått både en ny formålsparagraf og en ny innholdsparagraf. Dette er vesentlige endringer som er innarbeidet i den reviderte utgaven av denne boken. I tillegg er det lagt mer vekt på at innholdet er forskningsbasert og faglig fundert. \\n \\nBoken henvender seg til barnehagelærere og studenter i barnehagelærerutdanningen. \\n \\nKristin Rydjord Tholin er dosent i pedagogikk ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold. ","PDF",[134],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2015","4d07b0a9-5c64-440f-9b76-f7920391cd05",152,[315],[197],[194,697],"Profesjonsetikk for barnehagelærere","Etikk og moralfilosofi",{"_98":699,"_13":700},"679976","Tholin, Kristin Rydjord","Filosofi og religion","9788245063158",{"_73":704,"_75":705,"_77":78,"_79":80,"_166":706,"_81":82,"_168":707,"_83":80,"_84":708,"_88":174,"_90":702,"_91":92,"_93":94,"_95":80,"_96":619,"_98":702,"_99":709,"_101":102,"_103":710,"_105":80,"_106":691,"_108":711,"_110":111,"_112":307,"_114":308,"_116":712,"_118":36,"_120":713,"_122":123,"_124":186,"_187":714,"_126":715,"_128":696,"_130":193},[208,701],[716],[388],"9788245062298","Barnehagelærere har et viktig samfunnsoppdrag. De har ansvar for å ivareta barns behov for omsorg og lek, og for å fremme læring og danning som grunnlag for barns allsidige utvikling. Dette arbeidet forutsetter kontinuerlige faglige og etiske vurderinger i møte med barn, kolleger og barnehagens samfunnsmandat.\\n\\nProfesjonsetikk for barnehagelærere tar utgangspunkt i barnehagelovens verdigrunnlag og belyser sentrale profesjonsetiske problemstillinger i barnehagelærerens praksis. Boken gir innføring i profesjonsetisk kompetanse og presenterer arbeidsmåter som kan styrke etisk refleksjon og profesjonell dømmekraft.\\n\\nDenne 3. utgaven er grundig revidert i tråd med endringer i barnehagelærerprofesjonen og gjeldende føringer i barnehageloven og rammeplanen. Utgaven er oppdatert med nytt fagstoff og mer forskning, profesjonsetisk kompetanse er utdypet, og metodekapittelet er tydeligere rettet mot profesjonsetisk arbeid.\\n\\nBoken er rettet mot studenter i barnehagelærerutdanningen og yrkesaktive barnehagelærere.\\n\\nKristin Rydjord Tholin er dosent ved Universitetet i Sørøst-Norge.",[134],"1. e-bokutgave tilsvarer 3. trykte utgave 2026",128,"2026-06-09",[315],[197],[194,697],{"_98":699,"_13":700},{"_73":718,"_75":719,"_77":80,"_79":80,"_83":80,"_84":708,"_90":707,"_91":175,"_95":80,"_96":720,"_98":707,"_99":721,"_101":148,"_103":722,"_105":80,"_106":691,"_108":711,"_110":149,"_112":307,"_114":308,"_116":712,"_118":36,"_120":723,"_122":123,"_124":125,"_187":724,"_126":725,"_128":696,"_130":194},[208,701],[726],399,[134],"3. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2026",[315],[197],[194,697],{"_98":699,"_13":700},{"_69":735,"_71":747},[729],{"_69":730,"_71":731},"9788245054286",{"_73":732,"_75":733,"_77":78,"_79":80,"_166":734,"_81":82,"_168":735,"_83":80,"_84":736,"_88":174,"_90":730,"_91":92,"_93":94,"_95":80,"_96":398,"_98":730,"_99":737,"_101":102,"_103":738,"_105":80,"_106":739,"_108":740,"_110":111,"_112":307,"_114":308,"_116":741,"_118":381,"_120":742,"_122":123,"_124":186,"_187":743,"_126":744,"_128":745,"_130":193},[208],[746],[388],"9788245034585","Denne boken setter den pedagogiske lederen i sentrum. Primæroppgaven til de pedagogiske lederne med å lede barna og det pedagogiske innholdet er særlig vektlagt.\\n\\nForfatteren introduserer verdibevisst meningsledelse som fundament og teoretisk referanseramme for pedagogisk ledelse. Ledelsesprofilen er forankret i barnehagens verdigrunnlag og ansvar for meningsskaping. Verdibevisst meningsledelse består i å lede bevisstgjøring og meningsskapingsprosesser for barna og personalet.\\n\\nBarnehagelærer og pedagogisk leder etablerer en teoretisk referanseramme for pedagogisk ledelse, med kapitler om selvledelse, pedagogisk ledelse av barna, innholdet og personalet. Boken er forskningsbasert og metodisk innrettet, og har eksempler på og konkretisering av ledelse i praksis. Den gir en innføring i pedagogisk ledelse i barnehagelærerutdanningen og for utforskning og utvikling av ledelse for barnehagelærere.\\n\\nKristin Rydjord Tholin er dosent i pedagogikk ved universitetet i Sørøst-Norge. Hun har flere års erfaring fra ledelse og pedagogisk arbeid i barnehage og med undervisning i pedagogikk i barnehagelærerutdanningen. Forskningsinteressene hennes er pedagogisk ledelse, omsorg og profesjonsetikk for barnehagelærere og relatert til barnehagelærerutdanningen, samt utdanningsforskning. Hun har publisert en rekke artikler og kapitler rettet mot barnehagelærerprofesjonen og barnehagelærerutdanningen og bøkene Profesjonsetikk for barnehagelærere og Omsorg i barnehagen.",[134],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2022","04e7e548-0ace-4299-9e63-e63462e69d2f",209,"2024-10-18",[315],[197],[194],"Barnehagelærer og pedagogisk leder : verdibevisst meningsledelse av barna, innholdet og personalet",{"_98":699,"_13":700},{"_73":748,"_75":749,"_77":80,"_79":80,"_83":80,"_84":736,"_90":735,"_91":92,"_95":80,"_96":355,"_98":735,"_99":750,"_101":148,"_103":751,"_105":80,"_106":739,"_108":740,"_110":149,"_112":307,"_114":308,"_116":752,"_118":753,"_120":754,"_122":123,"_124":125,"_187":755,"_126":756,"_128":745,"_130":194},[208],[757],[134],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2022","2022-05-30",2022,[315],[197],[194],{"_98":699,"_13":700},{"_69":759,"_71":760},"9788245015188",{"_163":761,"_73":762,"_77":80,"_79":80,"_83":80,"_84":763,"_90":759,"_91":92,"_95":80,"_96":238,"_98":759,"_99":764,"_101":148,"_105":80,"_106":765,"_108":766,"_110":149,"_112":307,"_114":308,"_116":767,"_118":768,"_120":769,"_122":123,"_124":125,"_126":770,"_128":771,"_130":194},[772],[208],"Denne boka setter ulike filosofiske begreper og perspektiver i arbeid med rådende forestillinger om læring. Mer konkret handler det om kooperative læringsprosesser blant barn under tre år i barnehage. For ikke å ta læringsbegrepet for gitt, søker bokas forfattere å berøre og pirke borti begrepet, slik det manifesterer seg i ulike småbarnspedagogiske kontekster. Bokas drivkrefter er å finne i et ønske om å motarbeide perspektiver som marginaliserer de yngste barnas bidrag i læringsprosessene. Samtidig ønsker vi å stikke kjepper i hjulene på forenklede ideer om læring, der en uforbeholden tillit til forhåndsdefinisjoner (målstyring) og kontroll (kartlegging og metode) ser ut til å dominere. For ikke å «være en død fisk i strømmen» skrives læring her frem på måter som både ivaretar og synliggjør barnas bidrag og samtidig tar kompleksiteter i læringsprosessene på alvor. Dette gjøres gjennom å sette begreper fra filosofene Hannah Arendt, Karen Barad, Gilles Deleuze, Michel Foucault og Emmanuel Levinas i arbeid med pedagogiske praksiser blant barn under tre år i barnehage.\\n\\nAlle forfatterne er lærere i pedagogikk, og har i en årrekke arbeidet sammen i førskolelærer-/barnehagelærerutdanningen ved Høgskolen i Østfold. I samarbeid med praksisfeltet, bachelor- og videreutdanningsstudenter og kollegaer i pedagogikk arbeider forfatterne med å ønske det uforutsette, det ukjente og det komplekse i småbarnspedagogiske praksiser velkommen. Bokas lesere inviteres til å skape forbindelser mellom artiklene her og egne praksiser, egne liv.\\n\\nNinni Sandvik (red.) er dosent i pedagogikk. Hennes engasjement i det småbarnspedagogiske feltet startet på 1980-tallet. I tillegg til temaheftet De minste barna i barnehagen, bøkene Til å begynne med og Små barn og medvirkning noen perspektiver og en rekke artikler har hun skrevet doktorgradsavhandlingen Medvirkning og handlingskraft i småbarnspedagogiske praksiser. Horisontalt fremforhandlet innflytelse.\\n\\nNina Johannesen er førsteamanuensis i pedagogikk, med særlig fokus på det småbarnspedagogiske og flerkulturelle feltet. I tillegg til boka Små barn og medvirkning noen perspektiver og en rekke artikler har hun skrevet doktorgradsavhandlingen Medvirkning som tiltale. Møter med små barns uttrykk, pedagogers tenkning og tekster av Emmanuel Levinas.\\n\\nAnn Sofi Larsen er førsteamanuensis i pedagogikk, og har arbeidet innen områder som veiledning og småbarnspedagogikk. I tillegg til boka Pedagogisk dokumentasjon. Inspirasjoner til bevegelige praksiser og mange artikler har hun skrevet doktorgradsavhandlingen Forstyrrelsers paradoksale kraft en studie av hvordan forstyrrelser kan virke produktivt i pedagogisk arbeid i barnehagen.\\n\\nMette Røe Nyhus er høgskolelektor i pedagogikk. Hun har spesielt fokus på materialiteter i det småbarnspedagogiske feltet. I tillegg til en rekke bidrag blant annet i Første steg, Barnehagefolk og Verktøykassa har hun skrevet boka Ventebølger. Venting og de yngste barnas rom for medvirkning i barnehagen.\\n\\nBente Ulla er førsteamanuensis i pedagogikk. Hun har særlig vært opptatt av profesjon og kropp knyttet til det småbarnspedagogiske feltet. I tillegg til boka Pedagogisk dokumentasjon. Inspirasjoner til bevegelige praksiser og atskillige artikler har hun skrevet doktorgradsavhandlingen Arrangement av kropp, kraft og kunnskap; Ein studie av profesjonsutøvinga til barnehagelæraren.",[134,494],"7f6818d3-afd3-44ff-9055-7d50f36edc3d",178,"2015-12-15",2015,[315],[194],"Småbarnspedagogikkens komplekse komposisjoner : læring møter filosofi",{"_13":252,"_213":214},{"_69":774,"_71":775},"9788215041278",{"_163":776,"_73":777,"_77":80,"_79":80,"_83":78,"_84":778,"_86":779,"_90":774,"_91":92,"_95":80,"_96":562,"_98":774,"_99":780,"_101":148,"_105":80,"_106":781,"_108":632,"_110":149,"_112":180,"_114":181,"_116":782,"_118":539,"_120":783,"_122":123,"_124":125,"_187":784,"_126":785,"_128":786,"_130":569},[790,791,792,793],[209],"Forfatterne i denne boka argumenterer for at definisjonen av begrepet fordommer som opptrer i den offentlige samtalen og i politiske kontekster, bør utvides. Fordommer befinner seg på ulike nivåer i samfunnet og bunner i komplekse forhold vedrørende makt, avmakt, motmakt, identitet, språk, kultur og historieforståelse. For å kunne utarbeide gode og effektive strategier for å motarbeide fordommer trengs det inngående kunnskap om hva fordommer er innenfor ulike akademiske felt, og hvorfor og hvordan de oppstår. For å fange inn kompleksiteten i fordomsbegrepet er boka sammensatt av bidrag fra mange forskjellige disipliner og teoritradisjoner. I bokas kapitler legges det vekt på konstruksjoner, dimensjoner, praksiser og manifestasjoner av fordommer, samt hvilke handlinger som trengs for å kunne motarbeide fordommer.","Forfatterne i denne boka argumenterer for at definisjonen av begrepet fordommer som opptrer i den offentlige samtalen og i politiske kontekster, bør utvides.

Fordommer befinner seg på ulike nivåer i samfunnet og bunner i komplekse forhold vedrørende makt, avmakt, motmakt, identitet, språk, kultur og historieforståelse. For å kunne utarbeide gode og effektive strategier for å motarbeide fordommer trengs det inngående kunnskap om hva fordommer er innenfor ulike akademiske felt, og hvorfor og hvordan de oppstår. For å fange inn kompleksiteten i fordomsbegrepet er boka sammensatt av bidrag fra mange forskjellige disipliner og teoritradisjoner. I bokas kapitler legges det vekt på konstruksjoner, dimensjoner, praksiser og manifestasjoner av fordommer, samt hvilke handlinger som trengs for å kunne motarbeide fordommer.",[134,494],"0f075703-8252-4f95-a39d-64ccdb623208","2021-05-25",[789],[197],[787,788],"Hvordan forstå fordommer? : om kontekstens betydning - i barnehage, skole og samfunn","Fordommer og intoleranse","Sosial diskriminering og sosial rettferdighet","Scandinavian University Press",{"_13":797,"_213":214},{"_13":796,"_213":214},{"_13":795,"_213":214},{"_13":794,"_213":214},"Solbue, Vibeke","Ravneberg, Bodil","Lindhardt, Eva Mila","Faye, Reidun",{"_69":806,"_71":823},[800],{"_69":801,"_71":802},"9788202628185",{"_163":803,"_73":804,"_77":78,"_79":80,"_166":805,"_81":82,"_168":806,"_83":78,"_170":807,"_84":808,"_86":809,"_88":174,"_90":801,"_91":92,"_93":688,"_95":80,"_96":810,"_98":801,"_99":811,"_101":102,"_103":336,"_105":80,"_106":812,"_108":813,"_110":111,"_112":113,"_114":115,"_116":814,"_118":119,"_120":815,"_184":816,"_122":123,"_124":125,"_187":817,"_126":818,"_128":819,"_130":193},[821],[285],[204,205,633,634],"9788202570453",549,"Forfatterne som bidrar i denne forskningsantologien, skriver om barnehagens kompleksitet ut fra forskjellige perspektiver og på bakgrunn av et mangfoldig empirisk materiale. Det er et ønske at innsiktene som presenteres, får betydning når kursen for barnehagen stakes ut, og at de blir gjenstand for en åpen diskusjon der både barnehagelærere, foreldre og politikere deltar. Barnehagen har mange og varierte oppgaver, som velferdsordning, som pedagogisk virksomhet og som møtested. Den er både et sted å være og et sted å lære, og den er et sted for lek, livsutfoldelse og demokratisk deltakelse. Det er den mangfoldige helheten som kjennetegner barnehagen som samfunnsinstitusjon. Det er i dag store forventninger til hva barnehagen kan utrette for samfunnet. Mange er primært opptatt av hvordan den kan gjøre barna klare til å begynne på skolen og til å mestre arbeidslivet i framtiden. Det er likevel bred politisk enighet om at barnehagen skal anerkjenne barndommens egenverdi og ha en helhetlig tilnærming til omsorg, lek, læring og danning. E-boka tilsvarer 1. trykte utgave. Oslo: Cappelen Damm, 2018.","

Forfatterne som bidrar i denne forskningsantologien, skriver om barnehagens kompleksitet ut fra forskjellige perspektiver og på bakgrunn av et mangfoldig empirisk materiale. Det er et ønske at innsiktene som presenteres, får betydning når kursen for barnehagen stakes ut, og at de blir gjenstand for en åpen diskusjon der både barnehagelærere, foreldre og politikere deltar.
Barnehagen har mange og varierte oppgaver, som velferdsordning, som pedagogisk virksomhet og som møtested. Den er både et sted å være og et sted å lære, og den er et sted for lek, livsutfoldelse og demokratisk deltakelse. Det er den mangfoldige helheten som kjennetegner barnehagen som samfunnsinstitusjon.

Det er i dag store forventninger til hva barnehagen kan utrette for samfunnet. Mange er primært opptatt av hvordan den kan gjøre barna klare til å begynne på skolen og til å mestre arbeidslivet i framtiden. Det er likevel bred politisk enighet om at barnehagen skal anerkjenne barndommens egenverdi og ha en helhetlig tilnærming til omsorg, lek, læring og danning.
E-boka tilsvarer 1. trykte utgave. Oslo: Cappelen Damm, 2018.

",299,[134],"9b2195ed-b0e5-4fa6-9f12-2fdc604acb6f",202,"2020-08-04",[248],[820],[197],[279],"Barnehagen som samfunnsinstitusjon",{"_199":200,"_201":338},{"_13":822,"_213":214},"Østrem, Solveig",{"_163":824,"_73":825,"_77":80,"_79":80,"_83":78,"_84":826,"_86":827,"_90":806,"_91":92,"_95":80,"_96":828,"_98":806,"_99":829,"_101":148,"_103":830,"_105":80,"_106":812,"_108":813,"_110":149,"_112":113,"_114":115,"_116":831,"_118":359,"_120":832,"_122":123,"_124":125,"_187":833,"_126":834,"_128":819,"_130":194},[835],[285],"Forfatterne som bidrar i denne forskningsantologien, skriver om barnehagens kompleksitet ut fra forskjellige perspektiver og på bakgrunn av et mangfoldig empirisk materiale. Det er et ønske at innsiktene som presenteres, får betydning når kursen for barnehagen stakes ut, og at de blir gjenstand for en åpen diskusjon der både barnehagelærere, foreldre og politikere deltar. Barnehagen har mange og varierte oppgaver, som velferdsordning, som pedagogisk virksomhet og som møtested. Den er både et sted å være og et sted å lære, og den er et sted for lek, livsutfoldelse og demokratisk deltakelse. Det er den mangfoldige helheten som kjennetegner barnehagen som samfunnsinstitusjon. Det er i dag store forventninger til hva barnehagen kan utrette for samfunnet. Mange er primært opptatt av hvordan den kan gjøre barna klare til å begynne på skolen og til å mestre arbeidslivet i framtiden. Det er likevel bred politisk enighet om at barnehagen skal anerkjenne barndommens egenverdi og ha en helhetlig tilnærming til omsorg, lek, læring og danning.","

Barnehagen har mange og varierte oppgaver, som velferdsordning, som pedagogisk virksomhet og som møtested. Den er både et sted å være og et sted å lære, og den er et sted for lek, livsutfoldelse og demokratisk deltakelse. Det er den mangfoldige helheten som kjennetegner barnehagen som samfunnsinstitusjon.

",449,[134],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2020","2018-07-19",[248],[197],[279],{"_13":822,"_213":214},{"_69":844,"_71":862},[838],{"_69":839,"_71":840},"9788245058772",{"_163":841,"_73":842,"_77":78,"_79":80,"_166":843,"_81":82,"_168":844,"_83":80,"_84":845,"_88":174,"_90":839,"_91":92,"_93":94,"_95":80,"_96":334,"_98":839,"_99":846,"_101":102,"_103":446,"_105":80,"_106":847,"_108":338,"_110":111,"_112":307,"_114":308,"_116":848,"_118":450,"_120":849,"_122":123,"_124":186,"_187":850,"_189":851,"_126":852,"_128":853,"_130":193},[856,857,858],[285,208],[388],"9788245047615","Barnehageårene legger grunnlaget for barnets forståelse av seg selv i verden. I Flerkulturelle* praksiser i barnehagen vektlegges pedagogisk praksis som styrker de flerkulturelle barnas muligheter til å skape en positiv selvforståelse. Boka tar opp vesentlige sider ved barnehagens mangfold, og innledes med hvordan rasisme kan komme til uttrykk allerede i tidlig alder. Antologiens ulike kapitler gir deretter innsikt i konkrete praksiser for å styrke de flerkulturelle barnas muligheter til deltagelse gjennom synliggjøring av språk og religion, den viktige leken, barnehagestarten, foreldresamarbeid og hvordan ansatte kan møte og løse etiske dilemmaer. Ved å sette stjerne bak flerkulturelle, signaliseres at begrepet kan forstås på forskjellige måter.\\n\\nBoka er en vitenskapelig antologi, og retter seg mot studenter ved landets barnehagelærerutdanninger, barnehageansatte og enhver som vil styrke sin kompetanse i å tilrettelegge barnehagehverdagen for de flerkulturelle barna.\\n\\nRedaktørene, Cecilie Fodstad, Therese Bjørnaas og Svein Sando, underviser alle ved DMMH.",[134],"df8ea32c-02fd-4852-ba85-5118544901f6","2025-03-14",[315],[197],[855],[194,279,854],"Flerkulturelle* praksiser i barnehagen","Undervisning av tospråklige eller flerspråklige elever","Personer eller grupper med flerkulturell bakgrunn",{"_13":861,"_213":214},{"_13":860,"_213":214},{"_13":859,"_213":214},"Sando, Svein","Bjørnaas, Therese Marie Ignacio","Fodstad, Cecilie D.",{"_163":863,"_73":864,"_77":80,"_79":80,"_83":80,"_84":845,"_90":844,"_91":92,"_95":80,"_96":289,"_98":844,"_99":865,"_101":148,"_103":468,"_105":80,"_106":847,"_108":338,"_110":149,"_112":307,"_114":308,"_116":866,"_118":450,"_120":867,"_122":123,"_124":125,"_187":868,"_189":869,"_126":870,"_128":853,"_130":194},[871,872,873],[285,208],[134],"2025-03-18",[315],[197],[855],[194,279,854],{"_13":861,"_213":214},{"_13":860,"_213":214},{"_13":859,"_213":214},{"_69":875,"_71":876},"9788202231125",{"_73":877,"_75":878,"_77":80,"_79":80,"_83":78,"_84":879,"_86":880,"_90":875,"_91":92,"_95":80,"_96":881,"_98":875,"_99":882,"_101":148,"_105":80,"_106":883,"_108":884,"_110":149,"_112":113,"_114":115,"_120":885,"_122":123,"_124":125,"_126":886,"_128":887,"_130":194},[208],[888],"Det har tidligere vært en sannhet at småbarn i ett- og toårsalderen ikke har spesielt mye glede av hverandre. I barnehagen leker de ved siden av hverandre, men ikke sammen. Barna trenger først og fremst å knytte seg til en voksen for å føle trygghet og utvikle seg, har småbarnsforskere hevdet. Ved hjelp av et fenomenologisk perspektiv viser Gunvor Løkken at dette synet på små barn må endres. Også de yngste barna er sosiale aktører i sine møter med mennesker, og de skaper sammen en lekekultur som er spesifikk for denne aldersgruppen i barnehagen. En toddler er et lite barn mellom ett og tre år. Ordet er egentlig engelsk og kan oversettes med den som stabber og går. Gunvor Løkken har innført ordet som en faglig betegnelse på norsk fordi hun mener det så godt og presist beskriver det lille småbarnet. Boken er skrevet for førskolelærere i småbarnsavdelinger og for studenter i førskolelærerutdanningen.","

Det har tidligere vært en sannhet at småbarn i ett- og toårsalderen ikke har spesielt mye glede av hverandre.

I barnehagen leker de ved siden av hverandre, men ikke sammen. Barna trenger først og fremst å knytte seg til en voksen for å føle trygghet og utvikle seg, har småbarnsforskere hevdet. Ved hjelp av et fenomenologisk perspektiv viser Gunvor Løkken at dette synet på små barn må endres. Også de yngste barna er sosiale aktører i sine møter med mennesker, og de skaper sammen en lekekultur som er spesifikk for denne aldersgruppen i barnehagen.

En toddler er et lite barn mellom ett og tre år. Ordet er egentlig engelsk og kan oversettes med den som stabber og går. Gunvor Løkken har innført ordet som en faglig betegnelse på norsk fordi hun mener det så godt og presist beskriver det lille småbarnet.

Boken er skrevet for førskolelærere i småbarnsavdelinger og for studenter i førskolelærerutdanningen.

",469,[134],"20e5cda1-a3e2-452e-8672-bf9773e47044",170,[248],[194],"Toddlerkultur : om ett- og toåringers sosiale omgang i barnehagen",{"_98":889,"_13":676},"31360",{"_69":898,"_71":916},[892],{"_69":893,"_71":894},"9788245028331",{"_73":895,"_75":896,"_77":78,"_79":80,"_166":897,"_81":82,"_168":898,"_83":80,"_84":899,"_88":174,"_90":893,"_91":92,"_93":688,"_95":80,"_96":900,"_98":893,"_99":901,"_101":102,"_103":902,"_105":80,"_106":903,"_108":904,"_110":111,"_112":307,"_114":308,"_116":339,"_118":340,"_120":905,"_122":123,"_124":186,"_187":906,"_126":907,"_128":908,"_130":193},[208],[909,910,911],[388],"9788245019780","Denne reviderte utgaven av Pedagogisk dokumentasjon er en bok som kan åpne for kritiske og reflekterende praksiser. Boken tar utgangspunkt i nyere forskning om barn som medskapere av kommunikasjon, kunnskap og kultur. Forståelser av barnehager, mennesker og pedagogikk er i stadige bevegelser. Ved hjelp av pedagogisk dokumentasjon vil barnehagepersonalet kunne stå sterkere i møtet med samtidens økende krav til det faglige innholdet i barnehagene. Med utgangspunkt i din egen hverdag blir du, gjennom pedagogisk dokumentasjon, oppfordret til å stoppe opp og legge merke til praksiser som du kanskje ikke har lagt merke til tidligere. Det kan bidra til å åpne blikket og gripe inn i måter du møter medmennesker på. Forfatterne av boken er Ann Sofi Larsen, Bente Ulla og Tonje Kolle, som driver med undervisning og forskning i pedagogikk ved Høgskolen i Østfold (HiØ). Alle tre er utdannede førskolelærere, men arbeider nå med bachelor i barnehagelærerutdanning og master i barnehagepedagogikk og småbarnsvitenskap (0-3 år) ved avdeling for lærerutdanning ved HiØ. Ann Sofi Larsen og Bente Ulla er førsteamanuenser, og Tonje Kolle er førstelektor.",495,[134],"1. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2017","3eff35c0-b00a-4db1-bdb2-80d1d56ace94",141,[315],[197],[194],"Pedagogisk dokumentasjon : inspirasjoner til bevegelige praksiser",{"_98":914,"_13":915},{"_98":913,"_13":557},{"_98":912,"_13":555},"702717","702716","702715","Kolle, Tonje",{"_73":917,"_75":918,"_77":80,"_79":80,"_83":80,"_84":919,"_90":898,"_91":662,"_95":80,"_96":807,"_98":898,"_99":920,"_101":148,"_105":80,"_106":903,"_108":904,"_110":149,"_112":307,"_114":308,"_116":921,"_118":922,"_120":923,"_122":123,"_124":125,"_187":924,"_126":925,"_128":908,"_130":194},[208],[926,927,928],"Denne reviderte utgaven av Pedagogisk dokumentasjon er en bok som kan åpne for kritiske og reflekterende praksiser. Boken tar utgangspunkt i nyere forskning om barn som medskapere av kommunikasjon, kunnskap og kultur. Forståelser av barnehager, mennesker og pedagogikk er i stadige bevegelser. Ved hjelp av pedagogisk dokumentasjon vil barnehagepersonalet kunne stå sterkere i møtet med samtidens økende krav til det faglige innholdet i barnehagene.\\n\\nMed utgangspunkt i din egen hverdag blir du, gjennom pedagogisk dokumentasjon, oppfordret til å stoppe opp og legge merke til praksiser som du kanskje ikke har lagt merke til tidligere. Det kan bidra til å åpne blikket og gripe inn i måter du møter medmennesker på.\\n\\nForfatterne av boken er Ann Sofi Larsen, Bente Ulla og Tonje Kolle, som driver med undervisning og forskning i pedagogikk ved Høgskolen i Østfold (HiØ). Alle tre er utdannede førskolelærere, men arbeider nå med bachelor i barnehagelærerutdanning og master i barnehagepedagogikk og småbarnsvitenskap (0 3 år) ved avdeling for lærerutdanning ved HiØ. Ann Sofi Larsen og Bente Ulla er førsteamanuenser, og Tonje Kolle er førstelektor.",[134],"2017-02-27",2017,[315],[197],[194],{"_98":914,"_13":915},{"_98":913,"_13":557},{"_98":912,"_13":555},{"_69":956,"_71":957},[931],{"_69":932,"_71":933},"9788215074252",{"_161":934,"_73":935,"_75":936,"_77":78,"_79":78,"_166":937,"_81":82,"_83":80,"_84":938,"_86":939,"_88":174,"_90":932,"_91":92,"_93":94,"_95":80,"_96":940,"_98":932,"_99":941,"_101":102,"_105":80,"_106":942,"_108":943,"_110":111,"_112":180,"_114":181,"_116":944,"_118":450,"_120":945,"_184":946,"_122":123,"_124":186,"_187":947,"_126":948,"_128":949,"_130":193},[216],[208],[952,953],[204,205,206,207],"Boken tar for seg aksjonsforskning i barnehagen, og synliggjør hvordan ledere i barnehagen sammen med sitt personale kan skape og studere endring i egen praksis. Aksjonsforskning løftes fram som en måte å utvikle barnehagen som en lærende organisasjon. Boken viser hvordan aksjonsforskning kan sette erfaringslæring i system og bidra til ny kunnskap og endring gjennom kritisk refleksjon og dekonstruksjon av egen praksis. Boken har tre deler som tar for seg ulike sider ved aksjonsforskning: Del 1: Aksjonsforskning som ledelsesstrategi Del 2: Tilnærming til aksjonsforskning Del 3: Aksjonsforskningsprosessen I den reviderte utgaven løftes aksjonsforskning fram som ledelsesstrategi og ressursene innad i barnehagen vektlegges som strategier for å skape endring og utvikling. Ledelsesfunksjoner sett i sammenheng med organisasjonsteoretiske perspektiver har fått større plass og gir en ramme for å forstå hvordan endring og utvikling kan styres og ledes.","Boken tar for seg aksjonsforskning i barnehagen, og synliggjør hvordan ledere i barnehagen sammen med sitt personale kan skape og studere endring i egen praksis.

Aksjonsforskning løftes fram som en måte å utvikle barnehagen som en lærende organisasjon. Boken viser hvordan aksjonsforskning kan sette erfaringslæring i system og bidra til ny kunnskap og endring gjennom kritisk refleksjon og dekonstruksjon av egen praksis.

Boken har tre deler som tar for seg ulike sider ved aksjonsforskning:
Del 1: Aksjonsforskning som ledelsesstrategi
Del 2: Tilnærming til aksjonsforskning
Del 3: Aksjonsforskningsprosessen

I den reviderte utgaven løftes aksjonsforskning fram som ledelsesstrategi og ressursene innad i barnehagen vektlegges som strategier for å skape endring og utvikling. Ledelsesfunksjoner sett i sammenheng med organisasjonsteoretiske perspektiver har fått større plass og gir en ramme for å forstå hvordan endring og utvikling kan styres og ledes.",339,[134],"e2d42760-2751-4d5c-bc21-a48368bf2874",144,"2025-01-29",[203],[950],[197],[194],"Å skape og studere endring : aksjonsforskning i barnehagen",{"_199":200,"_201":951},210,{"_98":393,"_13":394},{"_98":954,"_13":955},"708725","Thoresen, Marianne","9788215027883",{"_73":958,"_75":959,"_77":80,"_79":80,"_83":78,"_84":938,"_86":960,"_90":956,"_91":662,"_95":80,"_96":355,"_98":956,"_99":961,"_101":148,"_105":80,"_106":942,"_108":943,"_110":149,"_112":180,"_114":181,"_116":962,"_118":922,"_120":963,"_122":123,"_124":125,"_187":964,"_126":965,"_128":949,"_130":194},[208],[966,967],"Boken tar for seg aksjonsforskning i barnehagen, og synliggjør hvordan ledere i barnehagen sammen med sitt personale kan skape og studere endring i egen praksis.

Aksjonsforskning løftes fram som en måte å utvikle barnehagen som en lærende organisasjon. Boken viser hvordan aksjonsforskning kan sette erfaringslæring i system og bidra til ny kunnskap og endring gjennom kritisk refleksjon og dekonstruksjon av egen praksis.

Boken har tre deler som tar for seg ulike sider ved aksjonsforskning:
Del 1: Aksjonsforskning som ledelsesstrategi
Del 2: Tilnærming til aksjonsforskning
Del 3: Aksjonsforskningsprosessen

I den reviderte utgaven løftes aksjonsforskning fram som ledelsesstrategi og ressursene innad i barnehagen vektlegges som strategier for å skape endring og utvikling. Ledelsesfunksjoner sett i sammenheng med organisasjonsteoretiske perspektiver har fått større plass og gir en ramme for å forstå hvordan endring og utvikling kan styres og ledes.",[134],"2017-07-14",[203],[197],[194],{"_98":393,"_13":394},{"_98":954,"_13":955},{"_69":977,"_71":998},[970],{"_69":971,"_71":972},"9788202877286",{"_161":973,"_163":974,"_73":975,"_77":78,"_79":80,"_166":976,"_81":82,"_168":977,"_83":78,"_170":978,"_84":979,"_86":980,"_88":174,"_90":971,"_91":92,"_93":94,"_95":80,"_96":171,"_98":971,"_99":981,"_101":102,"_105":80,"_106":982,"_108":983,"_110":111,"_112":113,"_114":115,"_116":984,"_118":450,"_120":985,"_184":986,"_122":123,"_124":186,"_187":987,"_126":988,"_128":989,"_130":990},[216],[994,995],[208],[204,205,633,634],"9788202839888",989,"Spesialpedagogikk er det mest omfattende og allsidige verket om spesialpedagogikk i Norge. Bokas fire deler omhandler disse temaene: Spesialpedagogikkens identitet som et mangfoldig lærings- og verdifag: faglige perspektiver og forståelsesmåter, etikk, opplæringsrettigheter, historiske grunntrekk og spesialpedagogisk kompetanseutvikling. Spesialpedagogiske grunnleggende arbeidsoppgaver: inkludering, kartlegging, forebygging, den spesialpedagogiske tiltakskjeden og samarbeid med foreldre, PPT og andre. Spesialpedagogiske støtte- og hjelpetiltak for en mangfoldig målgruppe: kommunikasjons- og språkforstyrrelser, lese- og skrivevansker, matematikkvansker, utviklingshemming, hørsels- og synsvansker, fysisk-motoriske funksjonshemminger, psykososial sårbarhet, migrasjonsrelaterte vansker, autisme og barn og unge med stort læringspotensial. Spesialpedagogikk i barnehage og skole: barnehage, grunnskole, videregående opplæring og skolelivsmestring. Boka retter seg primært til bachelor- og masterstudenter i spesialpedagogikk og studenter i lærerutdanningene, men er også velegnet i pedagogikk-, sosial- og helsefagene. Forfatterne er rekruttert fra de fremste studie- og forskningsmiljøene i Norge.","

Spesialpedagogikk er det mest omfattende og allsidige verket om spesialpedagogikk i Norge.

Bokas fire deler omhandler disse temaene:

Spesialpedagogikkens identitet som et mangfoldig lærings- og verdifag: faglige perspektiver og forståelsesmåter, etikk, opplæringsrettigheter, historiske grunntrekk og spesialpedagogisk kompetanseutvikling.
Spesialpedagogiske grunnleggende arbeidsoppgaver: inkludering, kartlegging, forebygging, den spesialpedagogiske tiltakskjeden og samarbeid med foreldre, PPT og andre.
Spesialpedagogiske støtte- og hjelpetiltak for en mangfoldig målgruppe: kommunikasjons- og språkforstyrrelser, lese- og skrivevansker, matematikkvansker, utviklingshemming, hørsels- og synsvansker, fysisk-motoriske funksjonshemminger, psykososial sårbarhet, migrasjonsrelaterte vansker, autisme og barn og unge med stort læringspotensial.
Spesialpedagogikk i barnehage og skole: barnehage, grunnskole, videregående opplæring og skolelivsmestring.

Boka retter seg primært til bachelor- og masterstudenter i spesialpedagogikk og studenter i lærerutdanningene, men er også velegnet i pedagogikk-, sosial- og helsefagene.

Forfatterne er rekruttert fra de fremste studie- og forskningsmiljøene i Norge.

",[134],"d1c8575b-ed24-4d0f-b15d-ac12d4ec36bf",791,"2025-09-04",[248],[992],[197],[991],"Spesialpedagogikk","Spesialpedagogikk ebøker","Spesialundervisning",{"_199":200,"_201":993},453,{"_13":997,"_213":214},{"_13":996,"_213":214},"Næss, Kari-Anne B.","Befring, Edvard",{"_163":999,"_73":1000,"_77":80,"_79":80,"_83":78,"_84":1001,"_86":1002,"_90":977,"_91":1003,"_95":80,"_96":1004,"_98":977,"_99":1005,"_101":148,"_103":1006,"_105":80,"_106":982,"_108":983,"_110":149,"_112":113,"_114":115,"_116":1007,"_118":450,"_120":1008,"_122":123,"_124":125,"_187":1009,"_126":1010,"_128":989,"_130":989},[1011,1012],[208],"Spesialpedagogikk, som er det mest omfattende og allsidige verket om spesialpedagogikk i Norge, kommer nå i sin 7. utgave. Bokas fire deler omhandler disse temaene: Spesialpedagogikkens identitet som et mangfoldig lærings- og verdifag: faglige perspektiver og forståelsesmåter, etikk, opplæringsrettigheter, historiske grunntrekk og spesialpedagogisk kompetanseutvikling. Spesialpedagogiske grunnleggende arbeidsoppgaver: inkludering, kartlegging, forebygging, den spesialpedagogiske tiltakskjeden og samarbeid med foreldre, PPT og andre. Spesialpedagogiske støtte- og hjelpetiltak for en mangfoldig målgruppe: kommunikasjons- og språkforstyrrelser, lese- og skrivevansker, matematikkvansker, utviklingshemming, hørsels- og synsvansker, fysisk-motoriske funksjonshemminger, psykososial sårbarhet, migrasjonsrelaterte vansker, autisme og barn og unge med stort læringspotensial. Spesialpedagogikk i barnehage og skole: barnehage, grunnskole, videregående opplæring og skolelivsmestring. Boka retter seg primært til bachelor- og masterstudenter i spesialpedagogikk og studenter i lærerutdanningene, men er også velegnet i pedagogikk-, sosial- og helsefagene. Forfatterne er rekruttert fra de fremste studie- og forskningsmiljøene i Norge.","

Spesialpedagogikk, som er det mest omfattende og allsidige verket om spesialpedagogikk i Norge, kommer nå i sin 7. utgave.

Bokas fire deler omhandler disse temaene:
Spesialpedagogikkens identitet som et mangfoldig lærings- og verdifag: faglige perspektiver og forståelsesmåter, etikk, opplæringsrettigheter, historiske grunntrekk og spesialpedagogisk kompetanseutvikling.
Spesialpedagogiske grunnleggende arbeidsoppgaver: inkludering, kartlegging, forebygging, den spesialpedagogiske tiltakskjeden og samarbeid med foreldre, PPT og andre.
Spesialpedagogiske støtte- og hjelpetiltak for en mangfoldig målgruppe: kommunikasjons- og språkforstyrrelser, lese- og skrivevansker, matematikkvansker, utviklingshemming, hørsels- og synsvansker, fysisk-motoriske funksjonshemminger, psykososial sårbarhet, migrasjonsrelaterte vansker, autisme og barn og unge med stort læringspotensial.
Spesialpedagogikk i barnehage og skole: barnehage, grunnskole, videregående opplæring og skolelivsmestring.

Boka retter seg primært til bachelor- og masterstudenter i spesialpedagogikk og studenter i lærerutdanningene, men er også velegnet i pedagogikk-, sosial- og helsefagene.

Forfatterne er rekruttert fra de fremste studie- og forskningsmiljøene i Norge.

",7,889,[134],"7. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2025","2025-07-30",[248],[197],[991],{"_13":997,"_213":214},{"_13":996,"_213":214},{"_69":1022,"_71":1040},[1015],{"_69":1016,"_71":1017},"9788202843465",{"_161":1018,"_73":1019,"_75":1020,"_77":78,"_79":78,"_166":1021,"_81":82,"_168":1022,"_83":78,"_170":562,"_84":1023,"_86":1024,"_88":174,"_90":1016,"_91":662,"_93":94,"_95":80,"_96":810,"_98":1016,"_99":1025,"_101":102,"_103":1026,"_105":80,"_106":1027,"_108":416,"_110":111,"_112":113,"_114":115,"_116":1028,"_118":381,"_120":1029,"_184":1030,"_122":123,"_124":186,"_187":1031,"_126":1032,"_128":1033,"_130":193},[216],[285,208],[1037],[204,205,633,634],"9788202832117","Samarbeidet mellom hjem og barnehage er av avgjørende betydning og bidrar til barnets trygghet. I barnehageloven har samarbeid med hjemmet en fremtredende plass og barnets beste er et ledende prinsipp for all forvaltning. Barnehagen er en bro mellom hjem og storsamfunn og i denne boka er barnehagen og foreldresamarbeidet sett i et samfunnsperspektiv. Andre utgave av boka er oppdatert med endringer i både barnehageloven og rammeplanen. Barnehagelærere som møter barn og foreldre hver dag, har helt spesielle forutsetninger for å fremme krav på barnets vegne. Det gjelder spesielt når vesentlige endringer i samfunnet eller i barnehagens rammebetingelser truer kvaliteten som barna skal ha i barnehagetilbudet. Der vil foreldre og barnehagelærere ha et felles engasjement i foreldresamarbeidet. Med sin innsikt og kunnskap må barnehagelæreren heve røsten for at de vilkårene barnehagen gis, kan gjøre det mulig å innfri krav og løse oppgaver som personalet er pålagt, og som foreldrene kan ha forventninger om. Det dreier seg i bunn og grunn om å være en fortaler for barnets beste. «Både barnehagen og foreldrene må jobbe for å skape et likeverdig forhold seg i mellom. Det er et gjensidig ansvar å fremme den gode dialogen og kontakten, men barnehagen har hovedansvaret. Foreldrene i barnehagen skal oppleve et reelt samarbeid med barnehagen. Om stort og smått, både om barnets trivsel og utvikling og gjennom foreldreråd og samarbeidsutvalg om den daglige driften. Det er derfor et viktig tema Tveter Thoresen tar opp.» Marie Skinstad-Jansen, leder i Foreldreutvalget for barnehager (FUB)","

Samarbeidet mellom hjem og barnehage er av avgjørende betydning og bidrar til barnets trygghet. I barnehageloven har samarbeid med hjemmet en fremtredende plass og barnets beste er et ledende prinsipp for all forvaltning. Barnehagen er en bro mellom hjem og storsamfunn og i denne boka er barnehagen og foreldresamarbeidet sett i et samfunnsperspektiv. Andre utgave av boka er oppdatert med endringer i både barnehageloven og rammeplanen.

Barnehagelærere som møter barn og foreldre hver dag, har helt spesielle forutsetninger for å fremme krav på barnets vegne. Det gjelder spesielt når vesentlige endringer i samfunnet eller i barnehagens rammebetingelser truer kvaliteten som barna skal ha i barnehagetilbudet. Der vil foreldre og barnehagelærere ha et felles engasjement i foreldresamarbeidet. Med sin innsikt og kunnskap må barnehagelæreren heve røsten for at de vilkårene barnehagen gis, kan gjøre det mulig å innfri krav og løse oppgaver som personalet er pålagt, og som foreldrene kan ha forventninger om. Det dreier seg i bunn og grunn om å være en fortaler for barnets beste.
«Både barnehagen og foreldrene må jobbe for å skape et likeverdig forhold seg i mellom. Det er et gjensidig ansvar å fremme den gode dialogen og kontakten, men barnehagen har hovedansvaret. Foreldrene i barnehagen skal oppleve et reelt samarbeid med barnehagen. Om stort og smått, både om barnets trivsel og utvikling og gjennom foreldreråd og samarbeidsutvalg om den daglige driften. Det er derfor et viktig tema Tveter Thoresen tar opp.»
Marie Skinstad-Jansen, leder i Foreldreutvalget for barnehager (FUB)

",[134],"2. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2024","e78679dc-327c-497f-bffc-13ede3b1f3e2","2024-06-21",[248],[1035],[197],[279,1034],"Foreldresamarbeid i barnehagen : til barnets beste","Utdanning: forholdet til foreldre, organisasjoner, lokalsamfunnet",{"_199":200,"_201":1036},196,{"_98":1038,"_13":1039},"711971","Thoresen, Ingeborg Tveter",{"_73":1041,"_75":1042,"_77":80,"_79":80,"_83":78,"_84":1043,"_86":1044,"_90":1022,"_91":662,"_95":80,"_96":720,"_98":1022,"_99":1045,"_101":148,"_103":1046,"_105":80,"_106":1027,"_108":416,"_110":149,"_112":113,"_114":115,"_116":1047,"_118":381,"_120":1048,"_122":123,"_124":125,"_187":1049,"_126":1050,"_128":1033,"_130":194},[285,208],[1051],"Samarbeidet mellom hjem og barnehage er av avgjørende betydning og bidrar til barnets trygghet. I barnehageloven har samarbeid med hjemmet en fremtredende plass, og barnets beste er et ledende prinsipp for all forvaltning. Barnehagen er en bro mellom hjem og storsamfunn, og i denne boka er barnehagen og foreldresamarbeidet sett i et samfunnsperspektiv. Andre utgave av boka er oppdatert i tråd med endringer i barnehageloven, rammeplanen, politiske dokumenter, forskning og litteratur. Barnehagelærere som møter barn og foreldre hver dag, har helt spesielle forutsetninger for å fremme krav på barnets vegne. Det gjelder spesielt når vesentlige endringer i samfunnet eller i barnehagens rammebetingelser truer kvaliteten barna skal ha i barnehagetilbudet. Der vil foreldre og barnehagelærere ha et felles engasjement i foreldresamarbeidet. Med sin innsikt og kunnskap må barnehagelæreren heve røsten for at de vilkårene barnehagen gis, kan gjøre det mulig å innfri krav og løse oppgaver som personalet er pålagt, og som foreldrene kan ha forventninger om. Det dreier seg i bunn og grunn om å være en fortaler for barnets beste. «Både barnehagen og foreldrene må jobbe for å skape et likeverdig forhold seg i mellom. Det er et gjensidig ansvar å fremme den gode dialogen og kontakten, men barnehagen har hovedansvaret. Foreldrene i barnehagen skal oppleve et reelt samarbeid med barnehagen. Om stort og smått, både om barnets trivsel og utvikling og gjennom foreldreråd og samarbeidsutvalg om den daglige driften. Det er derfor et viktig tema Tveter Thoresen tar opp.» Marie Skinstad-Jansen, leder i Foreldreutvalget for barnehager (FUB)","

Samarbeidet mellom hjem og barnehage er av avgjørende betydning og bidrar til barnets trygghet. I barnehageloven har samarbeid med hjemmet en fremtredende plass, og barnets beste er et ledende prinsipp for all forvaltning. Barnehagen er en bro mellom hjem og storsamfunn, og i denne boka er barnehagen og foreldresamarbeidet sett i et samfunnsperspektiv. Andre utgave av boka er oppdatert i tråd med endringer i barnehageloven, rammeplanen, politiske dokumenter, forskning og litteratur.

Barnehagelærere som møter barn og foreldre hver dag, har helt spesielle forutsetninger for å fremme krav på barnets vegne. Det gjelder spesielt når vesentlige endringer i samfunnet eller i barnehagens rammebetingelser truer kvaliteten barna skal ha i barnehagetilbudet. Der vil foreldre og barnehagelærere ha et felles engasjement i foreldresamarbeidet. Med sin innsikt og kunnskap må barnehagelæreren heve røsten for at de vilkårene barnehagen gis, kan gjøre det mulig å innfri krav og løse oppgaver som personalet er pålagt, og som foreldrene kan ha forventninger om. Det dreier seg i bunn og grunn om å være en fortaler for barnets beste.
«Både barnehagen og foreldrene må jobbe for å skape et likeverdig forhold seg i mellom. Det er et gjensidig ansvar å fremme den gode dialogen og kontakten, men barnehagen har hovedansvaret. Foreldrene i barnehagen skal oppleve et reelt samarbeid med barnehagen. Om stort og smått, både om barnets trivsel og utvikling og gjennom foreldreråd og samarbeidsutvalg om den daglige driften. Det er derfor et viktig tema Tveter Thoresen tar opp.»
Marie Skinstad-Jansen, leder i Foreldreutvalget for barnehager (FUB)

",[134],"2. trykte utgave tilsvarer 2. e-bokutgave 2024","2024-07-04",[248],[197],[279,1034],{"_98":1038,"_13":1039},{"_69":1053,"_71":1054},"9788202402358",{"_163":1055,"_73":1056,"_77":80,"_79":80,"_83":78,"_84":1057,"_86":1058,"_90":1053,"_91":92,"_95":80,"_96":264,"_98":1053,"_99":1059,"_101":148,"_105":80,"_106":1060,"_108":347,"_110":149,"_112":113,"_114":115,"_116":1061,"_118":922,"_120":1062,"_122":123,"_1063":1064,"_124":125,"_187":1065,"_126":1066,"_128":1067,"_130":194},[1072,1073],[208],"Barns motstand har i lengre tid vært et sentralt pedagogisk forskningsområde internasjonalt. I de siste årene har barns motstand vært gjenstand for økt forskningsmessig oppmerksomhet i de skandinaviske landene. I Motstand presenterer nordiske barnehageforskere ny kunnskap om barns motstand. Artiklene i denne fagfellevurderte vitenskapelige antologien er et bidrag til innsikt i barns motstand. Forskningen springer ut av forskjellige forskningstradisjoner innenfor samfunnsvitenskap og humaniora. Forskerne drøfter blant annet tema som: Motstand og demokrati Motstand og et bærekraftig samfunn Hverdagsmotstand Barns motstand som ressurs Lek som motstand Makt, motstand og frihet Artiklene i boken er relevante som aktuell forskning for profesjonelt arbeid med barn. De bidrar med ny kunnskap som gir utdypet mulighet for å forstå barns motstand innenfor institusjonelle rammer. Medforfattere er Klara Dolk, Eric Sigsgaard, Monica Seland, Mari Pettersvold og Gert Biesta.","

Barns motstand har i lengre tid vært et sentralt pedagogisk forskningsområde internasjonalt. I de siste årene har barns motstand vært gjenstand for økt forskningsmessig oppmerksomhet i de skandinaviske landene.
I Motstand presenterer nordiske barnehageforskere ny kunnskap om barns motstand. Artiklene i denne fagfellevurderte vitenskapelige antologien er et bidrag til innsikt i barns motstand. Forskningen springer ut av forskjellige forskningstradisjoner innenfor samfunnsvitenskap og humaniora. Forskerne drøfter blant annet tema som:

Motstand og demokrati
Motstand og et bærekraftig samfunn
Hverdagsmotstand
Barns motstand som ressurs
Lek som motstand
Makt, motstand og frihet

Artiklene i boken er relevante som aktuell forskning for profesjonelt arbeid med barn. De bidrar med ny kunnskap som gir utdypet mulighet for å forstå barns motstand innenfor institusjonelle rammer.
Medforfattere er Klara Dolk, Eric Sigsgaard, Monica Seland, Mari Pettersvold og Gert Biesta.

",[548,134,1071,549],"b64ddc02-9d14-4a65-a429-cf5b66fc8613","2017-03-03",[248],"series",[1068],[197],[194],"Motstand",{"_98":1069,"_13":1070},"20150910144645831","Barndom i barnehagen","Engelsk",{"_13":1075,"_213":214},{"_13":1074,"_213":214},"Samuelsson, Marcus","Øksnes, Maria",{"_69":1084,"_71":1105},[1078],{"_69":1079,"_71":1080},"9788215055428",{"_163":1081,"_73":1082,"_77":78,"_79":78,"_166":1083,"_81":82,"_168":1084,"_83":78,"_170":828,"_84":1085,"_86":1086,"_88":174,"_90":1079,"_91":92,"_93":94,"_95":80,"_96":1087,"_98":1079,"_99":1088,"_101":102,"_105":80,"_106":1089,"_108":1090,"_110":111,"_112":180,"_114":181,"_116":1091,"_118":753,"_120":1092,"_184":1093,"_122":123,"_124":125,"_187":1094,"_126":1095,"_128":1096,"_130":386},[1101,1102],[208],[204,205,206,207],"9788215055411","· Hva slags mening gir skolen i dag? For oss voksne og for barna? · Hvordan kan Nils Christies bok \"Hvis skolen ikke fantes\" fortsatt være aktuell i debatten om skolens mening, 50 år etter den kom ut? Dagens skole, med sin omfattende mål- og resultatstyring, rammer barns livskvalitet. Flere blir syke av testing, måling og gradering. Er dette en meningsfull skole? I så fall, for hvem og på hvilken måte? Denne boken gir en rekke kritiske innspill på skolefeltet, der spørsmålet om skolens mening står sentralt. I flere artikler antydes også mulige, alternative skolelivsformer. Slike innspill er på ingen måte autoritative; de er snarere invitasjoner til å tenke annerledes. Og som leseren vil oppdage, er det en pedagogisk og filosofisk kontinuitet fra Nils Christies skolesosiologiske perspektiver til dagens kritiske blikk på skolens styringsverktøy. Boken gir et kort og fyndig innblikk i Christies aktualitet, blant annet når det gjelder følgene av hvordan skolebyråkrati, testhysteri og målstyring kveler skolens vitalitet. Flere av forfatterne understreker samtidig verdien av å bruke etnisk og kulturelt mangfold, herunder sosioøkonomisk forskjellighet, som en ressurs, ikke minst for å realisere et mer reelt skoledemokrati. Målgruppen er alle som i dag er opptatt av skole: forskere, politikere, studenter og folk som jobber i skolen.","· Hva slags mening gir skolen i dag? For oss voksne og for barna?
· Hvordan kan Nils Christies bok \"Hvis skolen ikke fantes\" fortsatt være aktuell i debatten om skolens mening, 50 år etter den kom ut?

Dagens skole, med sin omfattende mål- og resultatstyring, rammer barns livskvalitet. Flere blir syke av testing, måling og gradering. Er dette en meningsfull skole? I så fall, for hvem og på hvilken måte?

Denne boken gir en rekke kritiske innspill på skolefeltet, der spørsmålet om skolens mening står sentralt. I flere artikler antydes også mulige, alternative skolelivsformer. Slike innspill er på ingen måte autoritative; de er snarere invitasjoner til å tenke annerledes. Og som leseren vil oppdage, er det en pedagogisk og filosofisk kontinuitet fra Nils Christies skolesosiologiske perspektiver til dagens kritiske blikk på skolens styringsverktøy.

Boken gir et kort og fyndig innblikk i Christies aktualitet, blant annet når det gjelder følgene av hvordan skolebyråkrati, testhysteri og målstyring kveler skolens vitalitet. Flere av forfatterne understreker samtidig verdien av å bruke etnisk og kulturelt mangfold, herunder sosioøkonomisk forskjellighet, som en ressurs, ikke minst for å realisere et mer reelt skoledemokrati.

Målgruppen er alle som i dag er opptatt av skole: forskere, politikere, studenter og folk som jobber i skolen.",279,[134],"30f486fa-8024-4615-91df-d51ff9049e87",200,"2022-03-18",[203],[1099],[197],[1097,1098],"Skolens mening : femti år etter Nils Christies «Hvis skolen ikke fantes»","Skoleadministrasjon og -organisering","Skoler og førskoler",{"_199":200,"_201":1100},173,{"_13":1104,"_213":214},{"_13":1103,"_213":214},"Schaanning, Espen","Aagre, Willy",{"_163":1106,"_73":1107,"_77":80,"_79":80,"_83":78,"_84":1085,"_86":1086,"_90":1084,"_91":92,"_95":80,"_96":413,"_98":1084,"_99":1108,"_101":148,"_103":751,"_105":80,"_106":1089,"_108":1090,"_110":149,"_112":180,"_114":181,"_116":1109,"_118":753,"_120":1110,"_122":123,"_124":125,"_187":1111,"_126":1112,"_128":1113,"_130":569},[1114,1115],[208],[134],"2022-03-21",[203],[197],[1097,1098],"Skolens mening : femti år etter Nils Christies : hvis skolen ikke fantes",{"_13":1104,"_213":214},{"_13":1103,"_213":214},{"_11":1117,"_13":1118,"_19":1119},"hio-bachelorstudium-i-barnehagelarerutdanning-heltid","Bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, heltid",[1120],{"_11":1121,"_1122":1123,"_13":1124},"hio","shortName","HiØ","Høgskolen i Østfold",{"_11":1121,"_1122":1123,"_13":1124},"currentUser",{"_1139":80,"_1140":1141,"_1142":1143,"_1144":80,"_1145":80,"_1146":80,"_1147":80,"_1148":80,"_1149":-5,"_1150":1151,"_1152":1153},"ENV",{"_1131":1132,"_1133":1134,"_1135":1136,"_1137":1138},"consentObject","ENDPOINT_HOST","https://allvit.no","NODE_ENV","production","INTERCOM_APP_ID","lolpg6cc","ALLVIT_FRONTEND_ENV","prod","signedIn","user",{"_98":1154,"_1155":1154,"_1156":1154,"_1157":1158,"_1159":1160,"_1161":-7,"_1162":1163,"_1164":1165,"_1166":1167,"_1168":1169,"_1170":1171,"_1172":1173,"_1174":1175,"_1176":-7,"_1177":-7,"_1178":-7,"_1179":-7},"cart",[],"userHasActiveSubscriptions","userHasActiveAPlusSubscription","userHasSubscriptionWithAutomaticRenewal","subscriptionExpiresWithinTwoWeeks","subscriptionExpiresWithinFiveDays","subscriptionExpiresAt","additionalUserData",{},"recentBooks",[],"","firstName","lastName","loginEmail","__missing__","loginMethod","__unknown__","consents","allActions",[],"bokskyaEmails",[],"contactEmails",[],"idpEmails",[],"onboardActions",[],"created","1970-01-01T00:00:00Z","organisation",{"_1180":80,"_1181":80,"_1182":-7},"hasPublisherAccess","publisher","phone","roles","isOrganisationUser","increasedPrivacy","seats"]