[{"_1":2,"_3":-5,"_4":-5},"loaderData",{"_5":6,"_7":8},"actionData","errors","root",{"_833":834,"_835":836,"_837":-5},"routes/emne.$courseId",{"_9":10,"_11":12},"course",{"_13":14,"_15":16,"_17":18,"_19":20,"_21":22,"_23":24,"_25":26,"_27":28,"_29":30,"_31":32},"curriculumName","Vår 2026","slug","hio-lrle10422-mangfold-i-religioner-sekularisering-og-makt-2026-host","name","Mangfold i religioner, sekularisering og makt","version",14,"code","LRLE10422","semesterStart",{"_830":831,"_832":713},"institutions",[829],"programmes",[820],"curriculum",[33,34,35,36,37,38,39,40,41,42,43,44,45,46,47,48,49,50,51],"recommended",[],"_type","allvit.curriculum.Course",{"_52":776,"_54":777},{"_52":739,"_54":740},{"_52":698,"_54":699},{"_52":662,"_54":663},{"_52":597,"_54":598},{"_52":579},{"_52":526,"_54":527},{"_52":503},{"_52":500},{"_52":443,"_54":444},{"_52":397,"_54":398},{"_52":355,"_54":356},{"_52":333},{"_52":290,"_54":291},{"_52":260},{"_52":238},{"_52":190,"_54":191},{"_52":165},{"_52":53,"_54":55},"original",{"_57":73,"_59":148},"alternativeAllvitOptions",[56],{"_57":58,"_59":60},"isbn","9788215043920","metadata",{"_61":62,"_63":64,"_65":66,"_67":66,"_68":69,"_70":71,"_72":73,"_74":75,"_76":77,"_78":79,"_80":58,"_81":82,"_83":84,"_85":86,"_87":88,"_89":58,"_90":91,"_92":93,"_94":86,"_95":96,"_97":98,"_99":100,"_101":102,"_103":104,"_105":106,"_107":108,"_109":110,"_111":112,"_113":114,"_115":116,"_117":118,"_119":120},"allvit_subjects",[147],"authors",[135,136,137,138],"available",true,"available_for_ai","available_for_plans",[131,132,133,134],"available_text","I salg","based_on_id","9788215030128","description","Kristendommen er i rask endring og kommer til uttrykk på nye måter både sosialt og politisk. På få tiår er tyngdepunktet flyttet fra det globale nord til det globale sør. I Vest-Europa blir kirker nedlagt eller solgt. Samtidig fylles megakirker i kristendommens nye bastioner utenfor Europa. Kirkene i Midtøsten taper medlemmer når kristne forlater regionen, mens den ortodokse kirken i Russland knytter seg tettere til staten. Den største veksten av kristne skjer i Afrika. Men også i Kina og flere andre asiatiske land vokser antallet kristne, og i USA spiller kristen tro fortsatt en viktig rolle i politikken. Samtidig er katolisismen i Latin-Amerika under press fra en raskt voksende pinsebevegelse som forsterker forskyvningen av kristendommens tyngdepunkt fra nord til sør, så vel som fra de gamle etablerte kirkene til nye menigheter. Med hovedvekt på de mest folkerike landene på hvert kontinent viser forfatterne av «Global kristendom. En samtidshistorie» fram de siste tiårs endringer og diskuterer hvordan kristendom i dag kommer til uttrykk i nye politiske og sosiale sammenhenger. «Boken er et godt eksempel på at det er mulig å formidle fag uten å henfalle til et teoretisk og abstraherende språk. (...) Den gir innsyn og utsyn. Ta og les!» Kristin Norseth, Norsk tidsskrift for misjonsvitenskap «[...] dette er en viktig bok om kristendom [...] Global Kristendom er lesverdig og nyttig både for lesere med liten kjennskap til kristendom og for garvede teologer og kirketravere.» «Teologisk tidsskrift» «For alle der er interesserede i den «verdensvide kirke» er bogen «Global Kristendom» nærmest et must.» «KirkenUpdate 2019»","description_rich","Kristendommen er i rask endring og kommer til uttrykk på nye måter både sosialt og politisk. På få tiår er tyngdepunktet flyttet fra det globale nord til det globale sør.

I Vest-Europa blir kirker nedlagt eller solgt. Samtidig fylles megakirker i kristendommens nye bastioner utenfor Europa. Kirkene i Midtøsten taper medlemmer når kristne forlater regionen, mens den ortodokse kirken i Russland knytter seg tettere til staten. Den største veksten av kristne skjer i Afrika. Men også i Kina og flere andre asiatiske land vokser antallet kristne, og i USA spiller kristen tro fortsatt en viktig rolle i politikken.

Samtidig er katolisismen i Latin-Amerika under press fra en raskt voksende pinsebevegelse som forsterker forskyvningen av kristendommens tyngdepunkt fra nord til sør, så vel som fra de gamle etablerte kirkene til nye menigheter.

Med hovedvekt på de mest folkerike landene på hvert kontinent viser forfatterne av «Global kristendom. En samtidshistorie» fram de siste tiårs endringer og diskuterer hvordan kristendom i dag kommer til uttrykk i nye politiske og sosiale sammenhenger.

«Boken er et godt eksempel på at det er mulig å formidle fag uten å henfalle til et teoretisk og abstraherende språk. (...) Den gir innsyn og utsyn. Ta og les!»
Kristin Norseth, Norsk tidsskrift for misjonsvitenskap

«[...] dette er en viktig bok om kristendom [...] Global Kristendom er lesverdig og nyttig både for lesere med liten kjennskap til kristendom og for garvede teologer og kirketravere.»
«Teologisk tidsskrift»

«For alle der er interesserede i den «verdensvide kirke» er bogen «Global Kristendom» nærmest et must.»
«KirkenUpdate 2019»","drm","LCP","ean","edition",1,"format","EPUB","free_book",false,"gross_sales_price",349,"id","languages_no",[130],"note","1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2018","open_access","original_work_id","b430eef0-9ef7-44cb-a529-c4accaeb08f2","pages",372,"product_owner","Aschehoug AS","product_owner_id","0001","publication_date","2020-03-19","published_year",2020,"publishers",[129],"rental_options",[124],"score","1.0","thema_edu_no",[123],"thema_subject_no",[121,122],"title","Global kristendom : en samtidshistorie","varegruppe","Religion / teologi ebøker","Kristendommen","Religionshistorie","Høyere utdanning / høgskole- og universitetsutdanning",{"_125":126,"_127":128},"duration_months",6,"price",210,"Universitetsforlaget","Bokmål","aplus","aplusbeta","forlag-aschehoug","forlagstilganguf",{"_89":145,"_15":146},{"_89":143,"_15":144},{"_89":141,"_15":142},{"_89":139,"_15":140},"700214","Løland, Ole Jakob","730510","Lende, Gina","719672","Kloster, Sven Thore","726027","Horsfjord, Vebjørn","Filosofi og religion",{"_61":149,"_63":150,"_65":86,"_67":86,"_74":75,"_76":151,"_80":73,"_81":82,"_85":86,"_87":152,"_89":73,"_90":153,"_92":154,"_94":86,"_95":96,"_97":98,"_99":100,"_101":102,"_103":155,"_105":156,"_107":157,"_111":112,"_113":158,"_115":159,"_117":118,"_119":160},[147],[161,162,163,164],"Kristendommen er i rask endring og kommer til uttrykk på nye måter både sosialt og politisk. På få tiår er tyngdepunktet flyttet fra det globale nord til det globale sør.
I Vest-Europa blir kirker nedlagt eller solgt. Samtidig fylles megakirker i kristendommens nye bastioner utenfor Europa. Kirkene i Midtøsten taper medlemmer når kristne forlater regionen, mens den ortodokse kirken i Russland knytter seg tettere til staten. Den største veksten av kristne skjer i Afrika. Men også i Kina og flere andre asiatiske land vokser antallet kristne, og i USA spiller kristen tro fortsatt en viktig rolle i politikken.

Samtidig er katolisismen i Latin-Amerika under press fra en raskt voksende pinsebevegelse som forsterker forskyvningen av kristendommens tyngdepunkt fra nord til sør, så vel som fra de gamle etablerte kirkene til nye menigheter.

Med hovedvekt på de mest folkerike landene på hvert kontinent viser forfatterne av «Global kristendom. En samtidshistorie» fram de siste tiårs endringer og diskuterer hvordan kristendom i dag kommer til uttrykk i nye politiske og sosiale sammenhenger.

«Boken er et godt eksempel på at det er mulig å formidle fag uten å henfalle til et teoretisk og abstraherende språk. (...) Den gir innsyn og utsyn. Ta og les!»
Kristin Norseth, Norsk tidsskrift for misjonsvitenskap

«[...] dette er en viktig bok om kristendom [...] Global Kristendom er lesverdig og nyttig både for lesere med liten kjennskap til kristendom og for garvede teologer og kirketravere.»
«Teologisk tidsskrift»

«For alle der er interesserede i den «verdensvide kirke» er bogen «Global Kristendom» nærmest et must.»
«KirkenUpdate 2019»",439,[130],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2020","2018-08-23",2018,[129],[123],[121,122],"Religion / teologi",{"_89":145,"_15":146},{"_89":143,"_15":144},{"_89":141,"_15":142},{"_89":139,"_15":140},{"_57":166,"_59":167},"9788253028835",{"_168":169,"_61":170,"_65":86,"_67":86,"_74":171,"_80":166,"_81":82,"_85":86,"_87":172,"_89":166,"_90":173,"_94":86,"_95":174,"_97":175,"_99":176,"_101":177,"_107":178,"_111":112,"_115":179,"_117":180,"_119":181},"actors",[184,185],[147],"Et bredt anlagt oversiktsverk som omfatter både de store verdensreligionene og mindre, religiøse retninger som praktiseres i dag. Leseren får en innføring i jødedom, kristendom, islam, hinduisme og buddhisme, men også i jainisme, sikhisme, samisk religion og ulike former for nyreligiøsitet. Historisk bakgrunn, troslære og hellige skrifter gir overblikk over den enkelte religion. Samtidig legger \"Verdens levende religioner\" vekt på menneskesyn og etikk, på forholdet de ulike religiøse retningene imellom og på sammenhenger mellom religion og politikk. Slik kommer enkeltreligionenes historie og historiske endringer til syne, samtidig som dagens utfordringer diskuteres. Forfatterne forteller også om de ulike religionenes utbredelse i verden og hvordan de ulike retningene praktiseres i Norge i dag. Forfatterne er våre beste forskere og formidlere innenfor sitt område.",499,[130],"ba33121e-40ce-47e3-b157-59672fc1e656",433,"Forente forlag AS","2661",[183],[182],"Verdens levende religioner","Livssyn / religion / mytologi, diverse","Religion og tro","Pax",{"_15":189,"_187":188},{"_15":186,"_187":188},"Mikaelsson, Lisbeth","role","Redaktør","Gilhus, Ingvild Sælid",{"_57":224,"_59":225},[192],{"_57":193,"_59":194},"9788202578565",{"_61":195,"_63":196,"_65":66,"_67":86,"_70":71,"_74":197,"_76":197,"_78":198,"_80":193,"_81":82,"_83":84,"_85":86,"_87":199,"_89":193,"_90":200,"_94":86,"_95":201,"_97":202,"_99":203,"_101":204,"_103":205,"_105":206,"_107":207,"_111":112,"_208":209,"_210":211,"_115":212,"_117":213,"_119":214},[147,223],[220],"Hvem er egentlig de muslimene? Hva tenker de om spørsmål som sharia, kvinnefrigjøring, demokrati, terror? I 2009 ble muslimer og islam ble omtalt 77000 ganger i norske medier. Omtrent 70 prosent av omtalene hadde et negativ fokus. Siden har tallene økt. Med utgangspunkt i en omfattende spørreundersøkelse, og i samarbeid med ledende forskermiljøer har forfatteren tatt mål av seg til å kartlegge den norske muslimske befolkningen, ikke ved å snakke om, men med dem.","SDRM",249,[130],"58150bff-198f-4ab0-989d-74feecb95150",274,"Cappelen Damm AS","0008","2017-10-20",2017,[219],"thema_geo_no",[218],"thema_interest_no",[217],[215,216],"Hvem snakker for oss? : muslimer i dagens Norge - hvem er de og hva mener de?","Samfunn / politikk / debatt ebøker","Islam","Religiøse grupper og samfunn","Muslimer","Norge","Cappelen Damm",{"_89":221,"_15":222},"726256","Ishaq, Bushra","Samfunnsvitenskap","9788202559083",{"_61":226,"_63":227,"_65":86,"_67":86,"_74":197,"_76":228,"_80":224,"_81":82,"_85":86,"_87":229,"_89":224,"_90":230,"_94":86,"_95":201,"_97":202,"_99":203,"_101":204,"_103":231,"_105":206,"_107":232,"_111":112,"_208":233,"_210":234,"_115":235,"_117":213,"_119":236},[147,223],[237],"

Hvem er egentlig de muslimene? Hva tenker de om spørsmål som sharia, kvinnefrigjøring, demokrati, terror? I 2009 ble muslimer og islam ble omtalt 77000 ganger i norske medier. Omtrent 70 prosent av omtalene hadde et negativ fokus. Siden har tallene økt. Med utgangspunkt i en omfattende spørreundersøkelse, og i samarbeid med ledende forskermiljøer har forfatteren tatt mål av seg til å kartlegge den norske muslimske befolkningen, ikke ved å snakke om, men med dem.

",399,[130],"2017-10-25",[219],[218],[217],[215,216],"Samfunn / politikk / debatt",{"_89":221,"_15":222},{"_57":239,"_59":240},"9788202594756",{"_168":241,"_61":242,"_65":86,"_67":86,"_74":243,"_76":244,"_80":239,"_81":82,"_85":86,"_87":245,"_89":239,"_90":246,"_94":86,"_95":247,"_97":248,"_99":203,"_101":204,"_103":249,"_105":156,"_107":250,"_111":112,"_113":251,"_208":252,"_115":253,"_117":254,"_119":255},[258],[147],"Kirkesamfunn i Norge – innføring i kirkekunnskap gir en oppdatert presentasjon og drøfting av ulike tros- og kirkesamfunn som virker i Norge. Boken fokuserer på trossamfunn med en forholdsvis lang historie og en relativt bred oppslutning, men omtaler også de nye kristne migrantmenighetene som har etablert seg i Norge de siste årene. Den presenterer dessuten to store, globale tradisjoner som bare i mindre grad er representert her til lands; de anglikanske og reformerte kirkene. I tillegg til å gi oversiktskunnskap om de enkelte kirkesamfunn, er formålet med boken å videreutvikle den tradisjonelle konfesjonskunnskapen ved å presentere en innføring i kirkekunnskap. «Kirkekunnskap» har i likhet med konfesjonskunnskap et normativt grunnlag, men er likevel mer empirisk og deskriptivt orientert enn konfesjonskunnskapen. I sum formidler boken innsikt i det mangfoldige og fascinerende, men også utfordrende og til tider komplekse kirkelig livet som utspiller seg i Norge.","

Kirkesamfunn i Norge – innføring i kirkekunnskap gir en oppdatert presentasjon og drøfting av ulike tros- og kirkesamfunn som virker i Norge. Boken fokuserer på trossamfunn med en forholdsvis lang historie og en relativt bred oppslutning, men omtaler også de nye kristne migrantmenighetene som har etablert seg i Norge de siste årene. Den presenterer dessuten to store, globale tradisjoner som bare i mindre grad er representert her til lands; de anglikanske og reformerte kirkene.

I tillegg til å gi oversiktskunnskap om de enkelte kirkesamfunn, er formålet med boken å videreutvikle den tradisjonelle konfesjonskunnskapen ved å presentere en innføring i kirkekunnskap. «Kirkekunnskap» har i likhet med konfesjonskunnskap et normativt grunnlag, men er likevel mer empirisk og deskriptivt orientert enn konfesjonskunnskapen.

I sum formidler boken innsikt i det mangfoldige og fascinerende, men også utfordrende og til tider komplekse kirkelig livet som utspiller seg i Norge.

",619,[130],"cb8e6236-4296-4ae6-8620-896e9ee1f7cc",367,"2018-07-16",[257],[123],[218],[256],"Kirkesamfunn i Norge : innføring i kirkekunnskap","Religion / historie / filosofi, diverse","Kristne kirker, kirkesamfunn, grupper","Cappelen Damm akademisk",{"_15":259,"_187":188},"Tjørhom, Ola",{"_57":261,"_59":262},"9788282658010",{"_61":263,"_63":264,"_65":86,"_67":86,"_74":265,"_76":266,"_80":261,"_81":82,"_85":86,"_87":229,"_89":261,"_90":267,"_94":86,"_95":268,"_97":269,"_99":176,"_101":177,"_103":270,"_105":271,"_107":272,"_111":112,"_208":273,"_210":274,"_115":275,"_276":277,"_117":278,"_119":236},[223],[284,285],"Etter Hamas’ angrep på Israel 7. oktober 2023 har norske jøder opplevd en drastisk økning i trakassering og hatefulle ytringer. Fra graffiti med hakekors til stigmatiserende symboler i det offentlige rom – frykten har vokst, og mange velger å skjule sin identitet. En undersøkelse fra NRK viste at 69 prosent av jøder i Norge har opplevd ubehageligheter knyttet til sin jødiske bakgrunn, og nesten 90 prosent av dem som bærer synlige jødiske symboler, har blitt mer forsiktige.I Frykt og stillhet deler norske jøder sine erfaringer og forteller gjennom sterke personlige beretninger hvordan det er å være jødisk i Norge i dag – i en tid preget av frykt, isolasjon og sviktende støtte fra myndighetene. Dette er en viktig bok om den økende antisemittismen i Norge og hvordan vi som samfunn møter vår jødiske minoritet.","Etter Hamas’ angrep på Israel 7. oktober 2023 har norske jøder opplevd en drastisk økning i trakassering og hatefulle ytringer. Fra graffiti med hakekors til stigmatiserende symboler i det offentlige rom – frykten har vokst, og mange velger å skjule sin identitet. En undersøkelse fra NRK viste at 69 prosent av jøder i Norge har opplevd ubehageligheter knyttet til sin jødiske bakgrunn, og nesten 90 prosent av dem som bærer synlige jødiske symboler, har blitt mer forsiktige.

I Frykt og stillhet deler norske jøder sine erfaringer og forteller gjennom sterke personlige beretninger hvordan det er å være jødisk i Norge i dag – i en tid preget av frykt, isolasjon og sviktende støtte fra myndighetene. Dette er en viktig bok om den økende antisemittismen i Norge og hvordan vi som samfunn møter vår jødiske minoritet.
",[130],"b35b9ffd-0997-480e-a424-7c10d82cfc43",255,"2025-10-02",2025,[283],[218],[282],[216,280,281],"thema_time_no",[279],"Frykt og stillhet : jødiske stemmer i Norge etter 7. oktober","2020 til 2029","Rasisme og rasediskriminering / antirasisme","Personlige beretninger","Jøder","Dreyers forlag",{"_89":288,"_15":289},{"_89":286,"_15":287},"739946","Solstad, Tom","be7b71f4-d7d4-4286-b88a-e3f24500bde3","Beckheim, Henrik",{"_57":298,"_59":321},[292],{"_57":293,"_59":294},"9788215064260",{"_168":295,"_61":296,"_65":66,"_67":66,"_68":297,"_70":71,"_72":298,"_74":299,"_76":300,"_78":79,"_80":293,"_81":82,"_83":84,"_85":86,"_87":301,"_89":293,"_90":302,"_94":86,"_95":303,"_97":304,"_99":100,"_101":102,"_103":305,"_105":306,"_107":307,"_109":308,"_111":112,"_113":309,"_210":310,"_115":311,"_117":312,"_119":313},[319],[318,147,223],[131,132,133,134],"9788215064444","Jødisk liv var engang en tydelig del av bybildet. I Hausmannskvartalene lå «10-øres basarer» og Feins klesforretning, og jiddisch-snakkende menn kunne høres på vei gjennom Torggata til Glotts tobakksfabrikk. I dag er de materielle sporene få, og for at vi skal se dem må de fortelles om. Denne boken bygger på resultater fra et forskningsprosjekt om jødisk identitet, praksis og minnekultur, og den gir innblikk i en rekke ulike uttrykk for jødisk liv i dagens Norge. Bidragsyterne presenterer ny kunnskap om institusjonalisert jødisk liv, om Israels betydning for norske jøder, om konfliktlinjer og samhørighet, om tvil rundt tradisjoner og om det å være en minoritet blant flere. I tillegg til å gi leseren en bred innføring i jødisk identitet og praksis gir boken teoretiske og begrepsmessige verktøy for studier av relasjonen minoritet-majoritet generelt. Dette gjør boken til nyttig lesning for fagfolk, studenter, lærere og andre som interesserer seg for religion og religiøs praksis.","Jødisk liv var engang en tydelig del av bybildet. I Hausmannskvartalene lå «10-øres basarer» og Feins klesforretning, og jiddisch-snakkende menn kunne høres på vei gjennom Torggata til Glotts tobakksfabrikk. I dag er de materielle sporene få, og for at vi skal se dem må de fortelles om.

Denne boken bygger på resultater fra et forskningsprosjekt om jødisk identitet, praksis og minnekultur, og den gir innblikk i en rekke ulike uttrykk for jødisk liv i dagens Norge. Bidragsyterne presenterer ny kunnskap om institusjonalisert jødisk liv, om Israels betydning for norske jøder, om konfliktlinjer og samhørighet, om tvil rundt tradisjoner og om det å være en minoritet blant flere.

I tillegg til å gi leseren en bred innføring i jødisk identitet og praksis gir boken teoretiske og begrepsmessige verktøy for studier av relasjonen minoritet-majoritet generelt. Dette gjør boken til nyttig lesning for fagfolk, studenter, lærere og andre som interesserer seg for religion og religiøs praksis.",339,[130],"4cdf6eb9-b15a-4bc2-9c57-991e6543dacd",338,"2022-10-14",2022,[129],[316],[123],[282],[314,216,315],"Jødisk : identitet, praksis og minnekultur","Historie ebøker","Jødedommen","Sosial- og kulturhistorie",{"_125":126,"_127":317},204,"Historie og arkeologi",{"_15":320,"_187":188},"Døving, Cora Alexa",{"_168":322,"_61":323,"_65":86,"_67":86,"_74":299,"_76":300,"_80":298,"_81":82,"_85":86,"_87":229,"_89":298,"_90":324,"_92":325,"_94":86,"_95":303,"_97":304,"_99":100,"_101":102,"_103":326,"_105":306,"_107":327,"_111":112,"_113":328,"_210":329,"_115":330,"_117":312,"_119":331},[332],[318,147,223],[130],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2022","2022-10-17",[129],[123],[282],[314,216,315],"Historie",{"_15":320,"_187":188},{"_57":334,"_59":335},"9788253041353",{"_61":336,"_63":337,"_65":86,"_67":86,"_74":338,"_80":334,"_81":82,"_85":86,"_87":88,"_89":334,"_90":339,"_94":86,"_95":340,"_97":199,"_99":176,"_101":177,"_103":341,"_105":342,"_107":343,"_111":112,"_344":345,"_113":346,"_115":347,"_117":314,"_119":348},[147],[352],"Ny revidert og oppdatert utgave!\\n\\nJødene fører sin historie tilbake til tredje årtusen før vår tidsregning. I to tusen år har det bodd jøder i Europa, likevel er jødedommen, av flere grunner, for de fleste ikke-jøder en ukjent religion og kultur. Denne bokens hensikt er å gi et lite innblikk i en rik og levende tradisjon, der historien, kulturen og religionen er vevet sammen til et teppe med mange mønstre og variasjoner. \\n \\nJødedommen er en bok i Pax-serien Verdensreligionene. Serien består av fire bind: Buddhismen, Jødedommen, Hinduismen og Islam. Forfatterne i serien er norske religionshistorikere, og bøkene skal gi en levende og leservennlig innføring i den enkelte religion. Verdensreligionene ønsker å reflektere religionsfaget som et moderne kulturfag i Norge i dag, med et perspektiv på religionene som menneskeskapte kulturelle ytringer. Samtidig er hvert enkelt bind skrevet med både kunnskap og kjærlighet, det innebærer at forfatterne har forsøkt så langt råd er å fremstille den enkelte religion på dens egne premisser. Alle bøkene har et historisk perspektiv, men følger sin religion helt frem til i dag, med de utfordringer hver og en av dem står overfor i vår tid. \\n \\nI denne revisjonen er alle demografiske tall justert og oppdatert til 2019, det samme gjelder kronologien over hendelser i jødedommens historie. Delene som omhandler de nyere retningene innenfor dagens jødedom er utvidet noe, ikke minst for å inkludere de senere års utvikling når det gjelder synet på kvinners deltagelse i ritualene, men også på også homofiles, lesbiskes, bifile og transpersoners stilling innenfor de ulike retningene. Det er også foretatt oppdateringer og utvidelser i kapittelet «Fra katastrofe til nytt håp», spesielt i de delene som omhandler religionens plass i dagens Israel, forholdet mellom Israel og dets naboer og Israel i dag.",[130],"ce2e34b2-f68b-4ca2-88d4-48676d93a8b7","2019-06-17",2019,[183],"series",[349],[123],[314],"(Om) religion",{"_89":350,"_15":351},"150023735","Pax verdensreligionene",{"_89":353,"_15":354},"21620","Groth, Bente",{"_57":363,"_59":385},[357],{"_57":358,"_59":359},"9788215046983",{"_61":360,"_63":361,"_65":66,"_67":86,"_68":362,"_70":71,"_72":363,"_74":364,"_76":365,"_78":79,"_80":358,"_81":82,"_83":84,"_85":86,"_87":366,"_89":358,"_90":367,"_92":368,"_94":86,"_95":369,"_97":370,"_99":100,"_101":102,"_103":371,"_105":106,"_107":372,"_109":373,"_111":112,"_113":374,"_208":375,"_115":376,"_117":377,"_119":378},[147,223],[382],[131,132,133,134],"9788215046259","Religiøst liv i Norge har endret seg mye i løpet av noen få tiår. I Religiøse trender i Norge definerer forfatteren hovedtrekkene i denne utviklingen. Med nyere sosiologisk forskning i bagasjen undersøker forfatteren følgende: Hva preger religiøst liv i Norge i dag? Og ikke minst: Hva har endret seg? Færre mennesker enn før tror på Gud og går på religiøse møter, men de fleste nordmenn deltar fremdeles i religiøse ritualer som dåp og begravelse. Kvinner er blitt mer likestilte i de fleste trossamfunn. Innvandrere og deres etterkommere tilpasser seg i stor grad det norske majoritetssamfunnets verdier og praksiser. Menneskesynet er blitt lysere i religiøse sammenhenger. Helvete og fortapelse er på vei ut av forkynnelsen. Læresetninger betyr mindre enn før, mens gode opplevelser betyr mer. Slike trender preger nesten alle religiøse retninger. Forfatteren beskriver dem systematisk samtidig som han drøfter drivkreftene bak endringene. Ved å legge tyngdepunktet på religiøse trender har Repstad skrevet en original og engasjerende bok. En del tall og andre opplysninger er oppdatert i 2025. Boka er nyttig for: · lærerstudentene · studenter som studerer samfunnsfag · studenter som studerer religionsvitenskap · alle som interesserer seg for religionens rolle i dagens Norge","Religiøst liv i Norge har endret seg mye i løpet av noen få tiår. I Religiøse trender i Norge definerer forfatteren hovedtrekkene i denne utviklingen. Med nyere sosiologisk forskning i bagasjen undersøker forfatteren følgende: Hva preger religiøst liv i Norge i dag? Og ikke minst: Hva har endret seg?

Færre mennesker enn før tror på Gud og går på religiøse møter, men de fleste nordmenn deltar fremdeles i religiøse ritualer som dåp og begravelse. Kvinner er blitt mer likestilte i de fleste trossamfunn. Innvandrere og deres etterkommere tilpasser seg i stor grad det norske majoritetssamfunnets verdier og praksiser. Menneskesynet er blitt lysere i religiøse sammenhenger. Helvete og fortapelse er på vei ut av forkynnelsen. Læresetninger betyr mindre enn før, mens gode opplevelser betyr mer.

Slike trender preger nesten alle religiøse retninger. Forfatteren beskriver dem systematisk samtidig som han drøfter drivkreftene bak endringene. Ved å legge tyngdepunktet på religiøse trender har Repstad skrevet en original og engasjerende bok.

En del tall og andre opplysninger er oppdatert i 2025.

Boka er nyttig for:

· lærerstudentene
· studenter som studerer samfunnsfag
· studenter som studerer religionsvitenskap
· alle som interesserer seg for religionens rolle i dagens Norge",289,[130],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2020","5e777450-044e-4194-b5dc-5864709c3839",164,"2020-09-18",[129],[380],[123],[218],[182,379],"Religiøse trender i Norge","Sosiologi ebøker","Sosiologi",{"_125":126,"_127":381},173,{"_89":383,"_15":384},"37847","Repstad, Pål",{"_61":386,"_63":387,"_65":86,"_67":86,"_74":388,"_76":389,"_80":363,"_81":82,"_85":86,"_87":390,"_89":363,"_90":391,"_92":154,"_94":86,"_95":369,"_97":370,"_99":100,"_101":102,"_103":371,"_105":106,"_107":392,"_111":112,"_113":393,"_208":394,"_115":395,"_117":377,"_119":379},[147,223],[396],"Religiøst liv i Norge har endret seg mye i løpet av noen få tiår. I Religiøse trender i Norge definerer forfatteren hovedtrekkene i denne utviklingen. Med nyere sosiologisk forskning i bagasjen undersøker forfatteren følgende: Hva preger religiøst liv i Norge i dag? Og ikke minst: Hva har endret seg? Færre mennesker enn før tror på Gud og går på religiøse møter, men de fleste nordmenn deltar fremdeles i religiøse ritualer som dåp og begravelse. Kvinner er blitt mer likestilte i de fleste trossamfunn. Innvandrere og deres etterkommere tilpasser seg i stor grad det norske majoritetssamfunnets verdier og praksiser. Menneskesynet er blitt lysere i religiøse sammenhenger. Helvete og fortapelse er på vei ut av forkynnelsen. Læresetninger betyr mindre enn før, mens gode opplevelser betyr mer. Slike trender preger nesten alle religiøse retninger. Forfatteren beskriver dem systematisk samtidig som han drøfter drivkreftene bak endringene. Ved å legge tyngdepunktet på religiøse trender har Repstad skrevet en original og engasjerende bok. En del tall og andre opplysninger er oppdatert i 2025. Boka er nyttig for: · lærerstudentene · studenter som studerer samfunnsfag · studenter som studerer religionsvitenskap · alle som interesserer seg for religionens rolle i dagens Norge \"Det er ikke tilfeldig at så mange av Repstads bøker har fått fast adresse på utallige pensumlister over det ganske land. Han er ganske enkelt en fremragende pedagog.\" Sturla Stålsett, Kirke og Kultur 1/2021","Religiøst liv i Norge har endret seg mye i løpet av noen få tiår. I Religiøse trender i Norge definerer forfatteren hovedtrekkene i denne utviklingen. Med nyere sosiologisk forskning i bagasjen undersøker forfatteren følgende: Hva preger religiøst liv i Norge i dag? Og ikke minst: Hva har endret seg?

Færre mennesker enn før tror på Gud og går på religiøse møter, men de fleste nordmenn deltar fremdeles i religiøse ritualer som dåp og begravelse. Kvinner er blitt mer likestilte i de fleste trossamfunn. Innvandrere og deres etterkommere tilpasser seg i stor grad det norske majoritetssamfunnets verdier og praksiser. Menneskesynet er blitt lysere i religiøse sammenhenger. Helvete og fortapelse er på vei ut av forkynnelsen. Læresetninger betyr mindre enn før, mens gode opplevelser betyr mer.

Slike trender preger nesten alle religiøse retninger. Forfatteren beskriver dem systematisk samtidig som han drøfter drivkreftene bak endringene. Ved å legge tyngdepunktet på religiøse trender har Repstad skrevet en original og engasjerende bok.

En del tall og andre opplysninger er oppdatert i 2025.

Boka er nyttig for:

· lærerstudentene
· studenter som studerer samfunnsfag
· studenter som studerer religionsvitenskap
· alle som interesserer seg for religionens rolle i dagens Norge

\"Det er ikke tilfeldig at så mange av Repstads bøker har fått fast adresse på utallige pensumlister over det ganske land. Han er ganske enkelt en fremragende pedagog.\"
Sturla Stålsett, Kirke og Kultur 1/2021",369,[130],[129],[123],[218],[182,379],{"_89":383,"_15":384},{"_57":405,"_59":428},[399],{"_57":400,"_59":401},"9788215020082",{"_61":402,"_63":403,"_65":66,"_67":86,"_68":404,"_70":71,"_72":405,"_74":406,"_76":407,"_78":198,"_80":400,"_81":82,"_83":84,"_85":86,"_87":408,"_89":400,"_90":409,"_92":410,"_94":86,"_95":411,"_97":412,"_99":100,"_101":102,"_103":413,"_105":206,"_107":414,"_109":415,"_111":112,"_344":416,"_113":417,"_115":418,"_117":419,"_119":120},[147],[425],[131,132,133,134],"9788215018720","Er det nyreligiøse et New Age-koldtbord der vi kan plukke retter etter egne preferanser? Litt selvutvikling og holisme, en østlig smak av reinkarnasjon og karma, samt en god bit okkultisme, servert med en naturlig og sanselig grønn dressing? Forfatteren tar for seg opphav og utvikling av denne brede, kulturelle strømningen, og viser hvordan nyreligiøsitet er et ektefødt barn av det moderne. Hun diskuterer markedets kraft, naturmedisinens rolle, og nyreligiøsitetens plass i medieoffentligheten. Hvordan har det seg at Märthas engler er så mye mer problematisk enn for eksempel Den hellige ånd? «Hva er nyreligiøsitet» er en klok bok, skrevet med engasjement og respekt, og samtidig med en personlig og kritisk stemme. «(...) en glimrende introduksjon» Tonje Mehren, Prosa","Er det nyreligiøse et New Age-koldtbord der vi kan plukke retter etter egne preferanser? Litt selvutvikling og holisme, en østlig smak av reinkarnasjon og karma, samt en god bit okkultisme, servert med en naturlig og sanselig grønn dressing?
Forfatteren tar for seg opphav og utvikling av denne brede, kulturelle strømningen, og viser hvordan nyreligiøsitet er et ektefødt barn av det moderne. Hun diskuterer markedets kraft, naturmedisinens rolle, og nyreligiøsitetens plass i medieoffentligheten. Hvordan har det seg at Märthas engler er så mye mer problematisk enn for eksempel Den hellige ånd? «Hva er nyreligiøsitet» er en klok bok, skrevet med engasjement og respekt, og samtidig med en personlig og kritisk stemme.

«(...) en glimrende introduksjon»
Tonje Mehren, Prosa",149,[130],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2011","a9051b72-7c16-4a93-ba0d-0629557260ea",141,"2017-08-28",[129],[423],[420],[123],[182],"Hva er nyreligiøsitet",{"_89":421,"_15":422},"150045253","Hva er",{"_125":126,"_127":424},92,{"_89":426,"_15":427},"685000","Kraft, Siv Ellen",{"_61":429,"_63":430,"_65":86,"_67":86,"_74":406,"_76":431,"_80":405,"_81":82,"_85":86,"_87":432,"_89":405,"_90":433,"_92":434,"_94":86,"_95":411,"_97":412,"_99":100,"_101":102,"_103":435,"_105":436,"_107":437,"_111":112,"_344":438,"_113":439,"_115":440,"_117":419,"_119":160},[147],[442],"Er det nyreligiøse et New Age-koldtbord der vi kan plukke retter etter egne preferanser? Litt selvutvikling og holisme, en østlig smak av reinkarnasjon og karma, samt en god bit okkultisme, servert med en naturlig og sanselig grønn dressing?
Forfatteren tar for seg opphav og utvikling av denne brede, kulturelle strømningen, og viser hvordan nyreligiøsitet er et ektefødt barn av det moderne. Hun diskuterer markedets kraft, naturmedisinens rolle, og nyreligiøsitetens plass i medieoffentligheten. Hvordan har det seg at Märthas engler er så mye mer problematisk enn for eksempel Den hellige ånd? «Hva er nyreligiøsitet» er en klok bok, skrevet med engasjement og respekt, og samtidig med en personlig og kritisk stemme.

«(...) en glimrende introduksjon»
Tonje Mehren, Prosa",199,[130],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2013","2011-11-07",2011,[129],[441],[123],[182],{"_89":421,"_15":422},{"_89":426,"_15":427},{"_57":451,"_59":482},[445],{"_57":446,"_59":447},"9788202688370",{"_61":448,"_63":449,"_65":66,"_67":66,"_68":450,"_70":71,"_72":451,"_74":452,"_76":453,"_78":79,"_80":446,"_81":82,"_83":454,"_85":86,"_87":229,"_89":446,"_90":455,"_92":456,"_94":86,"_95":457,"_97":458,"_99":203,"_101":204,"_103":459,"_105":106,"_107":460,"_109":461,"_111":112,"_113":462,"_115":463,"_117":464,"_119":465},[481,147],[471,472,473,474],[131,132,469,470],"9788202673291","Religioner og livssyn i skolehverdagen dekker alle kunnskapsmålene som handler om skolens verdigrunnlag, religioner og livssyn i modulen religion, livssyn og etikk i faget pedagogikk og elevkunnskap (PEL) i grunnskolelærerutdanningen. Boka er oppdatert i forhold til Fagfornyelsen. Lærere står overfor ønsker og behov fra elever og foresatte med ulik tro. Hvordan kan skolen møte elever og foresatte med forskjellig livssynsbakgrunn på måter som viser respekt, bidrar til inkludering, hindrer utenforskap og øker interessen og toleransen for forskjellighet? I denne boka står oppdragelses- og skolespørsmål knyttet til barn og unge sentralt. Boka tar opp religioner og livssyn både som ressurser for livsmestring og som potensielle utfordringer i skolen. Religioner og livssyn i skolehverdagen har eksempler fra ulike skolesammenhenger og mange drøftings- og refleksjonsoppgaver om konkrete skolesituasjoner. E-boka tilsvarer 2. trykte utgave, 2020","

Religioner og livssyn i skolehverdagen dekker alle kunnskapsmålene som handler om skolens verdigrunnlag, religioner og livssyn i modulen religion, livssyn og etikk i faget pedagogikk og elevkunnskap (PEL) i grunnskolelærerutdanningen. Boka er oppdatert i forhold til Fagfornyelsen.

Lærere står overfor ønsker og behov fra elever og foresatte med ulik tro. Hvordan kan skolen møte elever og foresatte med forskjellig livssynsbakgrunn på måter som viser respekt, bidrar til inkludering, hindrer utenforskap og øker interessen og toleransen for forskjellighet? I denne boka står oppdragelses- og skolespørsmål knyttet til barn og unge sentralt. Boka tar opp religioner og livssyn både som ressurser for livsmestring og som potensielle utfordringer i skolen.

Religioner og livssyn i skolehverdagen har eksempler fra ulike skolesammenhenger og mange drøftings- og refleksjonsoppgaver om konkrete skolesituasjoner.
E-boka tilsvarer 2. trykte utgave, 2020

","PDF",[130],"1. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2020","78ffbe95-0ca1-4e13-8782-f15c25f6cf08",355,"2020-11-10",[257],[467],[123],[466,182],"Religioner og livssyn i skolehverdagen","Generell pedagogikk ebøker","Barneskoler og ungdomsskoler",{"_125":126,"_127":468},237,"forlag-cappelen-damm-akademisk","forlagstilgangcda",{"_89":479,"_15":480},{"_89":477,"_15":478},{"_89":383,"_15":384},{"_89":475,"_15":476},"688898","Tallaksen, Inger Margrethe","682859","Hodne, Hans","666018","Sødal, Helje Kringlebotn","Pedagogikk og lærerutdanning",{"_61":483,"_63":484,"_65":86,"_67":86,"_74":485,"_76":486,"_80":451,"_81":487,"_85":86,"_87":488,"_89":451,"_90":489,"_92":490,"_94":86,"_95":457,"_97":458,"_99":203,"_101":204,"_103":491,"_105":106,"_107":492,"_111":112,"_113":493,"_115":494,"_117":464,"_119":495},[481,147],[496,497,498,499],"Religioner og livssyn i skolehverdagen dekker alle kunnskapsmålene som handler om skolens verdigrunnlag, religioner og livssyn i modulen religion, livssyn og etikk i faget pedagogikk og elevkunnskap (PEL) i grunnskolelærerutdanningen. Boka er oppdatert i forhold til Fagfornyelsen. Lærere står overfor ønsker og behov fra elever og foresatte med ulik tro. Hvordan kan skolen møte elever og foresatte med forskjellig livssynsbakgrunn på måter som viser respekt, bidrar til inkludering, hindrer utenforskap og øker interessen og toleransen for forskjellighet? I denne boka står oppdragelses- og skolespørsmål knyttet til barn og unge sentralt. Boka tar opp religioner og livssyn både som ressurser for livsmestring og som potensielle utfordringer i skolen. Religioner og livssyn i skolehverdagen har eksempler fra ulike skolesammenhenger og mange drøftings- og refleksjonsoppgaver om konkrete skolesituasjoner.","

Religioner og livssyn i skolehverdagen har eksempler fra ulike skolesammenhenger og mange drøftings- og refleksjonsoppgaver om konkrete skolesituasjoner.

",2,539,[130],"1. utgave 2018","2020-05-26",[257],[123],[466,182],"Generell pedagogikk",{"_89":479,"_15":480},{"_89":477,"_15":478},{"_89":383,"_15":384},{"_89":475,"_15":476},{"_57":501,"_59":502},"9780199796670",{"_80":501},{"_57":504,"_59":505},"9788245001556",{"_61":506,"_63":507,"_65":86,"_67":86,"_74":508,"_80":504,"_81":82,"_85":86,"_87":509,"_89":504,"_90":510,"_94":86,"_95":511,"_97":512,"_99":513,"_101":514,"_107":515,"_111":112,"_344":516,"_115":517,"_117":518,"_119":160},[147],[523],"I Samisk religion og læstadianisme blir vi bedre kjent med begrepet samisk religion og tradisjon. Forfatteren gir et innblikk i den religiøse tradisjon som ble praktisert av samer før kristendommen, og tar opp hvordan kristendommen senere også er blitt en viktig del av den samiske religion. Boken gir en innføring i hva samisk religion er, og tar blant annet opp tema som samisk sjamanisme og ulike kilder til samisk religion. I bokens andre del gis en innsiktsfull beskrivelse av læstadianismen, om vekkelsens fremvekst og utvikling både åndelig og geografisk. Boken gir oss også en biografisk skildring av Lars Levi Læstadius, og her får vi kjennskap til bevegelsens tro og praksis, splittelser og ulike retninger.\\n\\nRoald Kristiansen er førsteamanuensis ved Institutt for historie og religionsvitenskap, UiT Norges Arktiske Universitet.\\nKristiansen er en erfaren forfatter og fagmann og har publisert en rekke bøker og artikler\\n\\nKRLE-biblioteket:\\nDette heftet er en del av KRLE-biblioteket, som er et pensumalternativ innenfor KRLE-faget.\\nFagbokforlaget har invitert en rekke ledende fagfolk til å skrive om det fagområdet de har arbeidet mye med. På denne måten formidles de ulike KRLE-temaene av personer som kjenner faget og målgruppen godt. KRLE-biblioteket er også til stor nytte for både lærere i grunnskolen og andre som interesserer seg for emner innenfor religion, livssyn og filosofi. Fagredaktør for serien er Olav-Kansgar Straum.",269,[130],"a97c6a95-6b58-455b-a92c-7868da37ce5e",95,"Vigmostad & Bjørke AS","2710",[522],[519],[182],"Samisk religion og læstadianisme",{"_89":520,"_15":521},"150060268","KRL-biblioteket","Fagbokforlaget",{"_89":524,"_15":525},"28809","Kristiansen, Roald E.",{"_57":535,"_59":561},[528],{"_57":529,"_59":530},"9788202760342",{"_531":532,"_168":533,"_61":534,"_65":66,"_67":86,"_70":71,"_72":535,"_74":536,"_76":537,"_78":538,"_80":529,"_81":82,"_83":84,"_85":66,"_89":529,"_90":539,"_92":540,"_94":66,"_95":541,"_97":542,"_99":203,"_101":204,"_103":543,"_105":306,"_107":544,"_111":112,"_344":545,"_113":546,"_115":547,"_117":548,"_119":120},"accessibility_features",[560],[554,555,556],[481,147,223],"9788202753894","Hvordan skal vi forstå kulturelt og religiøst mangfold? Hva vil det si at kulturer og religioner møtes? Hvordan skal vi forstå dette i samfunnet og i skolen i dag? Hvordan har det utspilt seg i historien? Denne vitenskapelige antologien belyser disse spørsmålene ut ifra ulike perspektiver, fag og fagområder. Boken har både teori- og praksisorienterte tekster. Prinsipielle spørsmål og forståelse av begreper kombineres med drøftinger av møter og mangfold i levd liv. Boken er skrevet for forskere og studenter på bachelor-, master- og doktorgradsnivå og ellers alle som er interessert i spørsmål knyttet til kultur, religion og samfunn.","

Hvordan skal vi forstå kulturelt og religiøst mangfold? Hva vil det si at kulturer og religioner møtes? Hvordan skal vi forstå dette i samfunnet og i skolen i dag? Hvordan har det utspilt seg i historien? Denne vitenskapelige antologien belyser disse spørsmålene ut ifra ulike perspektiver, fag og fagområder. Boken har både teori- og praksisorienterte tekster. Prinsipielle spørsmål og forståelse av begreper kombineres med drøftinger av møter og mangfold i levd liv. Boken er skrevet for forskere og studenter på bachelor-, master- og doktorgradsnivå og ellers alle som er interessert i spørsmål knyttet til kultur, religion og samfunn.

","NoDRM",[130],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2022","e4045ddd-5a4e-4ca4-96c3-c772e75cd6e7",295,"2022-12-22",[257],[551],[123],[182,549,550],"Møter og mangfold : religion og kultur i historie, samtid og skole","Tverrkulturelle / interkulturelle studier og emner","Skoler og førskoler",{"_89":552,"_15":553},"20220315154815112","Religionsfag profil",{"_15":559,"_187":188},{"_15":558,"_187":188},{"_15":557,"_187":188},"Sæther, Knut-Willy","Lillebø, Jonas Gamborg","Kleive, Hildegunn Valen","WCAG v2.1",{"_168":562,"_61":563,"_65":86,"_67":86,"_74":564,"_76":565,"_80":535,"_81":82,"_85":86,"_87":152,"_89":535,"_90":566,"_94":86,"_95":541,"_97":542,"_99":203,"_101":204,"_103":567,"_105":306,"_107":568,"_111":112,"_344":569,"_113":570,"_115":571,"_117":548,"_119":160},[576,577,578],[481,147,223],"Hvordan skal vi forstå kulturelt og religiøst mangfold? Hva vil det si at kulturer og religioner møtes? Hvordan skal vi forstå dette i samfunnet og i skolen i dag? Hvordan har det utspilt seg i historien? Denne vitenskapelige antologien belyser disse spørsmålene ut ifra ulike perspektiver, fag og fagområder. Boken har både teori- og praksisorienterte tekster. Prinsipielle spørsmål og forståelse av begreper kombineres med drøftinger av møter og mangfold i levd liv. Boken er skrevet for forskere og studenter på bachelor-, master- og doktorgradsnivå og ellers alle som er interessert i spørsmål knyttet til kultur, religion og samfunn. Temaet belyses av forskere fra Høgskulen i Volda, Universitetet i Stavanger, og Høgskolen i Innlandet. Bidragsytere er Bente Afset, Marianne Hafnor Bøe, Hildegunn Valen Kleive, Jonas Gamborg Lillebø, Inger Marie Okkenhaug, Jostein Garcia de Presno, Adrian Johansen Rinde, Geir Skeie, Thor-André Skrefsrud, Knut-Willy Sæther, Margit Ystanes og Øyvind Økland.","

Temaet belyses av forskere fra Høgskulen i Volda, Universitetet i Stavanger, og Høgskolen i Innlandet. Bidragsytere er Bente Afset, Marianne Hafnor Bøe, Hildegunn Valen Kleive, Jonas Gamborg Lillebø, Inger Marie Okkenhaug, Jostein Garcia de Presno, Adrian Johansen Rinde, Geir Skeie, Thor-André Skrefsrud, Knut-Willy Sæther, Margit Ystanes og Øyvind Økland.

",[574,130,575],"2022-03-28",[257,573],[572],[123],[182,549,550],{"_89":552,"_15":553},"NOASP","Flerspråklig","Engelsk",{"_15":559,"_187":188},{"_15":558,"_187":188},{"_15":557,"_187":188},{"_57":580,"_59":581},"9788276345179",{"_168":582,"_61":583,"_65":86,"_67":86,"_74":584,"_76":585,"_80":580,"_81":82,"_85":86,"_87":586,"_89":580,"_90":587,"_94":86,"_95":588,"_97":589,"_99":203,"_101":204,"_107":590,"_111":112,"_208":591,"_115":592,"_117":593,"_119":160},[595],[147],"Boken gir en oversiktlig innføring i religioner og livssyn som utgjør livssynsminoriteter i Norge: Livssynshumanisme Jødedom Islam Hinduisme Buddhisme Bahá’i Sikhisme Jehovas vitner Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige Alternativ religiøsitet Religioner og livssyn er skreddersydd for lærere og lærerstudenter. Samtidig er den spennende lesning for alle som er interessert i religioner og livssyn. Den inneholder innføringer i historie, lære, religiøs praksis og stilling i Norge. Dessuten finnes det en rekke sitater fra hellige skrifter, små biografier og intervjuer.","

Boken gir en oversiktlig innføring i religioner og livssyn som utgjør livssynsminoriteter i Norge:

Livssynshumanisme
Jødedom
Islam
Hinduisme
Buddhisme
Bahá’i
Sikhisme
Jehovas vitner
Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige
Alternativ religiøsitet

Religioner og livssyn er skreddersydd for lærere og lærerstudenter. Samtidig er den spennende lesning for alle som er interessert i religioner og livssyn. Den inneholder innføringer i historie, lære, religiøs praksis og stilling i Norge. Dessuten finnes det en rekke sitater fra hellige skrifter, små biografier og intervjuer.

",699,[130],"570a3df5-38ea-447c-9a65-748680255d3c",427,[594],[218],[182],"Religioner og livssyn","Høyskoleforlaget",{"_15":596,"_187":188},"Eidhamar, Levi Geir",{"_57":605,"_59":643},[599],{"_57":600,"_59":601},"9788215031743",{"_61":602,"_63":603,"_65":66,"_67":86,"_68":604,"_70":71,"_72":605,"_74":606,"_76":607,"_78":79,"_80":600,"_81":82,"_83":84,"_85":86,"_87":608,"_89":600,"_90":609,"_92":93,"_94":86,"_95":610,"_97":611,"_99":100,"_101":102,"_103":612,"_105":342,"_107":613,"_109":614,"_111":112,"_113":615,"_208":616,"_210":617,"_115":618,"_117":619,"_119":214},[147],[622,623,624,625,626,627,628],[131,132,133,134],"9788215031262","De som kommer til orde i denne boka er den moderate majoriteten av unge norske muslimer. De reflekterer om deres personlige tro, religiøse praksis, gruppetilhørigheter og særlig om synet de har på ekstreme bevegelser. Slik får vi en rikere forståelse av den motstanden mot jihadisme som er vanlig blant norske muslimer - omfanget, styrken, grunnene og engasjementet. Boka tar samtidig for seg at det er store forskjeller blant «vanlige» muslimer når det gjelder fortolkninger av islam, og at det er kamp mellom moderate og mer ekstreme strømninger om definisjonene av grunnleggende begreper og fortellinger. En rød tråd i boka er at det ikke nødvendigvis er politiet, kommunene eller andre offentlige instanser som er frontlinjen for bekjempelse av ekstremisme. Voldelig jihadisme bekjempes daglig i muslimske miljøer, og en viktig del av dette er kampen mellom forskjellige fortolkninger av islam. «Denne viktige boken kan dermed korrigere både høyreekstremistenes svartmaling av muslimer og islamsk tro, og venstresidens generelle skepsis til religion.» Eskil Skjeldal, Vårt Land","De som kommer til orde i denne boka er den moderate majoriteten av unge norske muslimer. De reflekterer om deres personlige tro, religiøse praksis, gruppetilhørigheter og særlig om synet de har på ekstreme bevegelser.

Slik får vi en rikere forståelse av den motstanden mot jihadisme som er vanlig blant norske muslimer - omfanget, styrken, grunnene og engasjementet. Boka tar samtidig for seg at det er store forskjeller blant «vanlige» muslimer når det gjelder fortolkninger av islam, og at det er kamp mellom moderate og mer ekstreme strømninger om definisjonene av grunnleggende begreper og fortellinger. En rød tråd i boka er at det ikke nødvendigvis er politiet, kommunene eller andre offentlige instanser som er frontlinjen for bekjempelse av ekstremisme. Voldelig jihadisme bekjempes daglig i muslimske miljøer, og en viktig del av dette er kampen mellom forskjellige fortolkninger av islam.

«Denne viktige boken kan dermed korrigere både høyreekstremistenes svartmaling av muslimer og islamsk tro, og venstresidens generelle skepsis til religion.»
Eskil Skjeldal, Vårt Land",229,[130],"643b83ed-be87-46ee-b1c9-3e2cf70ba13d",278,"2019-06-30",[129],[620],[123],[218],[217],[215],"Unge muslimske stemmer : om tro og ekstremisme",{"_125":126,"_127":621},142,{"_89":641,"_15":642},{"_89":639,"_15":640},{"_89":637,"_15":638},{"_89":635,"_15":636},{"_89":633,"_15":634},{"_89":631,"_15":632},{"_89":629,"_15":630},"730620","Tutenges, Sébastien","730619","Shokr, Samah A.","730618","Mohamed, Idil A. A.","730617","Linge, Marius","730616","Gasser, Tiffany L. U.","730615","Andersen, Jan C.","692104","Sandberg, Sveinung",{"_61":644,"_63":645,"_65":86,"_67":86,"_74":606,"_76":607,"_80":605,"_81":82,"_85":86,"_87":646,"_89":605,"_90":647,"_92":648,"_94":86,"_95":610,"_97":611,"_99":100,"_101":102,"_103":649,"_105":156,"_107":650,"_111":112,"_113":651,"_208":652,"_210":653,"_115":654,"_117":619,"_119":236},[147],[655,656,657,658,659,660,661],309,[130],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2019","2018-09-03",[129],[123],[218],[217],[215],{"_89":641,"_15":642},{"_89":639,"_15":640},{"_89":637,"_15":638},{"_89":635,"_15":636},{"_89":633,"_15":634},{"_89":631,"_15":632},{"_89":629,"_15":630},{"_57":670,"_59":684},[664],{"_57":665,"_59":666},"9788215033051",{"_168":667,"_61":668,"_65":66,"_67":86,"_68":669,"_70":71,"_72":670,"_78":79,"_80":665,"_81":82,"_83":84,"_85":86,"_87":88,"_89":665,"_90":671,"_92":672,"_94":86,"_95":673,"_97":646,"_99":100,"_101":102,"_103":674,"_105":106,"_107":675,"_109":676,"_111":112,"_113":677,"_208":678,"_115":679,"_117":680,"_119":120},[682],[147],[131,132,133,134],"9788215028460",[130],"1. e-bokutgave tilsvarer 4. trykte utgave 2018","356c2103-148b-4cd3-a1e2-8b6eab53e058","2020-09-15",[129],[681],[123],[218],[182],"Verdensreligioner i Norge",{"_125":126,"_127":128},{"_15":683,"_187":188},"Jacobsen, Knut A.",{"_168":685,"_61":686,"_65":86,"_67":86,"_74":687,"_76":688,"_80":670,"_81":689,"_85":86,"_87":152,"_89":670,"_90":690,"_92":691,"_94":86,"_95":673,"_97":646,"_99":100,"_101":102,"_103":692,"_105":156,"_107":693,"_111":112,"_113":694,"_208":695,"_115":696,"_117":680,"_119":160},[697],[147],"Norge er i dag et flerreligiøst samfunn. Alle de fem verdensreligionene er etablert, og vi har fått et religiøst mangfold som for bare noen tiår siden var oss helt fremmed. I «Verdensreligioner i Norge» presenteres hinduistiske, buddhistiske, islamske, jødiske og kristne sammenslutninger i Norge. Boka beskriver hvordan verdensreligionene praktiseres og viser det store mangfoldet av religiøse tradisjoner og ritualer knyttet til hver av religionene. Forfatterne presenterer også statistikk over hver enkelt religions størrelse og fakta om geografisk utbredelse og hvor de ulike religionene har sine hellige steder. Denne 4. utgaven har oppdatert tallmateriale og faktainformasjon og er grundig revidert i tråd med viktige hendelser og trender i Norge det siste tiåret. Boka henvender seg til alle som er opptatt av det flerkulturelle Norge, og er etablert som en viktig grunnbok for studenter i religionsvitenskap ved universitetene og KRLE-fag i allmennlærerutdanningen.","Norge er i dag et flerreligiøst samfunn. Alle de fem verdensreligionene er etablert, og vi har fått et religiøst mangfold som for bare noen tiår siden var oss helt fremmed.
I «Verdensreligioner i Norge» presenteres hinduistiske, buddhistiske, islamske, jødiske og kristne sammenslutninger i Norge. Boka beskriver hvordan verdensreligionene praktiseres og viser det store mangfoldet av religiøse tradisjoner og ritualer knyttet til hver av religionene. Forfatterne presenterer også statistikk over hver enkelt religions størrelse og fakta om geografisk utbredelse og hvor de ulike religionene har sine hellige steder.

Denne 4. utgaven har oppdatert tallmateriale og faktainformasjon og er grundig revidert i tråd med viktige hendelser og trender i Norge det siste tiåret. Boka henvender seg til alle som er opptatt av det flerkulturelle Norge, og er etablert som en viktig grunnbok for studenter i religionsvitenskap ved universitetene og KRLE-fag i allmennlærerutdanningen.",4,[130],"4. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2020","2018-05-31",[129],[123],[218],[182],{"_15":683,"_187":188},{"_57":726,"_59":727},[700],{"_57":701,"_59":702},"9788202884758",{"_531":703,"_168":704,"_61":705,"_65":66,"_67":86,"_70":71,"_74":706,"_76":707,"_78":538,"_80":701,"_83":84,"_85":66,"_89":701,"_90":708,"_92":709,"_94":66,"_95":710,"_97":711,"_99":203,"_101":204,"_103":712,"_105":713,"_107":714,"_111":112,"_115":715,"_117":716,"_119":120},[560],[721,722,723],[481,147],"Skole i helga? Ja, rundt omkring i Norge arrangerer ulike trossamfunn religionsundervisning for barn og unge i helger og på ettermiddagstid. Denne boka er en døråpner inn til flere av disse stedene gjennom kapitler som beskriver undervisningen i moskéer og katolske kirker i Norge. Boka gir innsikt i hvordan slik undervisning oppleves av barn, ungdommer, foreldre, undervisere og ledere. I tillegg belyses forholdet mellom religionsundervisningen i trossamfunnene og KRLE-undervisningen i grunnskolen, samt hvordan religions- og livssynsmangfold kommer til uttrykk i grunnskolen. Elevene, men også KRLE-lærere og skoleledere kommer til orde når disse sammenhengene diskuteres. Boka formidler kunnskap fra forskningsprosjektet «Ikke-formell trosopplæring, offentlig skole og religiøse minoriteter i Norge» (FAITHED). I dette prosjektet, som er finansiert av Forskningsrådet, har et team av utdanningsforskere, samfunnsforskere og religionsforskere gått sammen for å synliggjøre og forstå mangfold i skolen og i samfunnet med særlig blikk for religiøst mangfold. Denne kunnskapen er relevant for lærere og skoleledere, utdanningsforskere og studenter i lærerutdanningene. Ledere, lærere og medlemmer i trossamfunnene vil også ha nytte av å kjenne til hvordan barn og unge selv opplever rollen trossamfunnene og skolen spiller i livet deres. Håpet er at boka kan bidra til refleksjon og diskusjon i utdanningsfeltet, i trossamfunnene, men også i den offentlige samtalen om det mangfoldige norske samfunnet. Boka er redigert av professor Anders Aschim (Universitetet i Innlandet), førsteamanuensis Ole Kolbjørn Kjørven (Universitetet i Innlandet) og førsteamanuensis Hildegunn Valen Kleive (Høgskulen i Volda).","

Skole i helga?

Ja, rundt omkring i Norge arrangerer ulike trossamfunn religionsundervisning for barn og unge i helger og på ettermiddagstid. Denne boka er en døråpner inn til flere av disse stedene gjennom kapitler som beskriver undervisningen i moskéer og katolske kirker i Norge. Boka gir innsikt i hvordan slik undervisning oppleves av barn, ungdommer, foreldre, undervisere og ledere. I tillegg belyses forholdet mellom religionsundervisningen i trossamfunnene og KRLE-undervisningen i grunnskolen, samt hvordan religions- og livssynsmangfold kommer til uttrykk i grunnskolen. Elevene, men også KRLE-lærere og skoleledere kommer til orde når disse sammenhengene diskuteres.

Boka formidler kunnskap fra forskningsprosjektet «Ikke-formell trosopplæring, offentlig skole og religiøse minoriteter i Norge» (FAITHED). I dette prosjektet, som er finansiert av Forskningsrådet, har et team av utdanningsforskere, samfunnsforskere og religionsforskere gått sammen for å synliggjøre og forstå mangfold i skolen og i samfunnet med særlig blikk for religiøst mangfold. Denne kunnskapen er relevant for lærere og skoleledere, utdanningsforskere og studenter i lærerutdanningene. Ledere, lærere og medlemmer i trossamfunnene vil også ha nytte av å kjenne til hvordan barn og unge selv opplever rollen trossamfunnene og skolen spiller i livet deres. Håpet er at boka kan bidra til refleksjon og diskusjon i utdanningsfeltet, i trossamfunnene, men også i den offentlige samtalen om det mangfoldige norske samfunnet.

Boka er redigert av professor Anders Aschim (Universitetet i Innlandet), førsteamanuensis Ole Kolbjørn Kjørven (Universitetet i Innlandet) og førsteamanuensis Hildegunn Valen Kleive (Høgskulen i Volda).

",[130,720],"Utgivelsesår ikke oppgitt i publikasjonen","a7457c54-8e87-4cfe-a841-ef174572441c",212,"2026-02-26",2026,[719],[717,718],"Hvor skal du i helga? : en bok om religionsmangfold, trosopplæring og skole","Religion","Pedagogikk","Cappelen Damm forskning","Nynorsk",{"_15":725,"_187":188},{"_15":724,"_187":188},{"_15":559,"_187":188},"Kjørven, Ole Kolbjørn","Aschim, Anders","9788202882259",{"_168":728,"_61":729,"_65":86,"_67":86,"_74":706,"_76":707,"_80":726,"_85":86,"_87":229,"_89":726,"_90":730,"_92":709,"_94":86,"_95":710,"_97":711,"_99":203,"_101":204,"_103":731,"_105":271,"_107":732,"_111":112,"_344":733,"_115":734,"_117":716,"_119":160},[736,737,738],[481,147],[130,720],"2025-05-15",[719],[735],[717,718],{"_89":552,"_15":553},{"_15":725,"_187":188},{"_15":724,"_187":188},{"_15":559,"_187":188},{"_57":747,"_59":766},[741],{"_57":742,"_59":743},"9788215016788",{"_61":744,"_63":745,"_65":66,"_67":86,"_68":746,"_70":71,"_72":747,"_74":748,"_76":749,"_78":198,"_80":742,"_81":82,"_83":84,"_85":86,"_87":408,"_89":742,"_90":750,"_92":751,"_94":86,"_95":752,"_97":753,"_99":100,"_101":102,"_103":754,"_105":755,"_107":756,"_109":757,"_111":112,"_344":758,"_115":759,"_117":760,"_119":120},[147],[763],[131,132,133,134],"9788215005300","«hva er ISLAM» tilbyr en klok og balansert innføring i verdensreligionen islam ? fra religionens opprinnelse til nåtidige diskusjoner om Koranens budskap. Boka gir en solid og nødvendig bakgrunn for dagens debatter om islams rolle i moderne samfunn: Hva ligger bak begrepet «politisk islam» og hva innebærer det at islam kalles en lovreligion? Et blikk på dagens muslimske verden avslører et enormt mangfold. Spennet fra statsstyrt islam og høyrøstede politisk-religiøse opposisjonsgrupper til den islamske reformbevegelsens iherdige innsats for nyorientering og nytolkning er stort. Denne boken gir et innblikk i dette mangfoldet og overbeviser leseren om at kunnskap, også historisk kunnskap, er nødvendig og ønskelig. Forestillingene om islam er mange, de endres og de debatteres. Uansett hvordan vi forholder oss til fenomenet religion, er kunnskap om islam blitt en selvfølgelig del av vår samtidsforståelse. Hvordan kan slik kunnskap anvendes? Kari Vogt skriver i forordet: «Alt i europeisk middelalder ble følgende prinsipp formulert av debattglade skolastikere: Ønsker du å overbevise din meningsmotstander, bør du først kunne formulere hans standpunkt så godt og presist at han utbryter: «Ja, det mener jeg ». Først da kan debatten begynne.»","«hva er ISLAM» tilbyr en klok og balansert innføring i verdensreligionen islam ? fra religionens opprinnelse til nåtidige diskusjoner om Koranens budskap. Boka gir en solid og nødvendig bakgrunn for dagens debatter om islams rolle i moderne samfunn: Hva ligger bak begrepet «politisk islam» og hva innebærer det at islam kalles en lovreligion?
Et blikk på dagens muslimske verden avslører et enormt mangfold. Spennet fra statsstyrt islam og høyrøstede politisk-religiøse opposisjonsgrupper til den islamske reformbevegelsens iherdige innsats for nyorientering og nytolkning er stort. Denne boken gir et innblikk i dette mangfoldet og overbeviser leseren om at kunnskap, også historisk kunnskap, er nødvendig og ønskelig.
Forestillingene om islam er mange, de endres og de debatteres. Uansett hvordan vi forholder oss til fenomenet religion, er kunnskap om islam blitt en selvfølgelig del av vår samtidsforståelse. Hvordan kan slik kunnskap anvendes? Kari Vogt skriver i forordet: «Alt i europeisk middelalder ble følgende prinsipp formulert av debattglade skolastikere: Ønsker du å overbevise din meningsmotstander, bør du først kunne formulere hans standpunkt så godt og presist at han utbryter: «Ja, det mener jeg ». Først da kan debatten begynne.»",[130],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2007","7c978327-696f-483f-9ed0-f49748708eab",143,"2013-07-04",2013,[129],[762],[761],[182],"Hva er islam",{"_89":421,"_15":422},{"_125":126,"_127":424},{"_89":764,"_15":765},"45881","Vogt, Kari",{"_61":767,"_63":768,"_65":86,"_67":86,"_74":748,"_76":769,"_80":747,"_81":82,"_85":86,"_87":432,"_89":747,"_90":770,"_92":434,"_94":86,"_95":752,"_97":753,"_99":100,"_101":102,"_107":771,"_111":112,"_344":772,"_115":773,"_117":760,"_119":160},[147],[775],"«hva er ISLAM» tilbyr en klok og balansert innføring i verdensreligionen islam ? fra religionens opprinnelse til nåtidige diskusjoner om Koranens budskap. Boka gir en solid og nødvendig bakgrunn for dagens debatter om islams rolle i moderne samfunn: Hva ligger bak begrepet «politisk islam» og hva innebærer det at islam kalles en lovreligion?
Et blikk på dagens muslimske verden avslører et enormt mangfold. Spennet fra statsstyrt islam og høyrøstede politisk-religiøse opposisjonsgrupper til den islamske reformbevegelsens iherdige innsats for nyorientering og nytolkning er stort. Denne boken gir et innblikk i dette mangfoldet og overbeviser leseren om at kunnskap, også historisk kunnskap, er nødvendig og ønskelig.
Forestillingene om islam er mange, de endres og de debatteres. Uansett hvordan vi forholder oss til fenomenet religion, er kunnskap om islam blitt en selvfølgelig del av vår samtidsforståelse. Hvordan kan slik kunnskap anvendes? Kari Vogt skriver i forordet: «Alt i europeisk middelalder ble følgende prinsipp formulert av debattglade skolastikere: Ønsker du å overbevise din meningsmotstander, bør du først kunne formulere hans standpunkt så godt og presist at han utbryter: «Ja, det mener jeg ». Først da kan debatten begynne.»",[130],[129],[774],[182],{"_89":421,"_15":422},{"_89":764,"_15":765},{"_57":785,"_59":807},[778],{"_57":779,"_59":780},"9788202815127",{"_531":781,"_61":782,"_63":783,"_65":66,"_67":66,"_68":784,"_70":71,"_72":785,"_74":786,"_76":787,"_78":79,"_80":779,"_81":82,"_83":84,"_85":86,"_87":788,"_89":779,"_90":789,"_92":790,"_94":86,"_95":791,"_97":199,"_99":203,"_101":204,"_103":792,"_105":793,"_107":794,"_109":795,"_111":112,"_113":796,"_115":797,"_117":798,"_119":120},[560],[147],[801,802],[131,132,469,470],"9788202725983","Hvordan kan vi studere og forstå islam som religion? Hvilket mangfold finnes blant muslimer? \"Islam. Tradisjon, tilhørighet og praksis\" belyser ulike retninger av islam og religionens mange uttrykksformer. Boken tar utgangspunkt i hovedtemaene tradisjon, praksis og tilhørighet når den presenterer islams tekster og tradisjoner, men legger også vekt på hvordan muslimer faktisk lever, og hvordan de forholder seg til sin religion. Teksten gir eksempler fra land hvor muslimer utgjør en majoritet, men også fra steder hvor muslimer er i minoritet, som Norge. Et eget kapittel er viet til kunst, arkitektur og populærkultur, et annet til lære, etikk og autoritet. Kjønn og maktforhold tematiseres gjennomgående i hele boken. Leseren introduseres for kompleksiteten som finnes både historisk og i vår egen samtid, ofte relatert til diskusjoner om definisjonsmakt og hva som kan vurderes som «autentisk» og «korrekt» islam. Islam har vært og er stadig mye diskutert. Denne boken tar opp diskusjoner som har preget islam i nyere tid, om menneskerettigheter, kjønnslikestilling og ytringsfrihet. Et sentralt anliggende er å vise at slike tema ikke bare diskuteres av ikke-muslimer, men at det er en lang tradisjon for debatt om islam også blant muslimene selv. \"Islam. Tradisjon, tilhørighet og praksis\" er skrevet fra et religionsvitenskapelig ståsted, og er basert på aktuell forskning innenfor fagfeltet. I boken løftes ulike perspektiver på islam fram, og det legges til rette for fagkritisk tolkning og vurdering av islam som religiøs tradisjon. Boken passer for et bredere publikum som ønsker å tilegne seg mer kunnskap om islam. Den egner seg også til bruk i undervisning på universitets- og høyskolenivå, og særlig for studenter på lærerutdanninger.","

Hvordan kan vi studere og forstå islam som religion? Hvilket mangfold finnes blant muslimer? \"Islam. Tradisjon, tilhørighet og praksis\" belyser ulike retninger av islam og religionens mange uttrykksformer.

Boken tar utgangspunkt i hovedtemaene tradisjon, praksis og tilhørighet når den presenterer islams tekster og tradisjoner, men legger også vekt på hvordan muslimer faktisk lever, og hvordan de forholder seg til sin religion. Teksten gir eksempler fra land hvor muslimer utgjør en majoritet, men også fra steder hvor muslimer er i minoritet, som Norge.

Et eget kapittel er viet til kunst, arkitektur og populærkultur, et annet til lære, etikk og autoritet. Kjønn og maktforhold tematiseres gjennomgående i hele boken. Leseren introduseres for kompleksiteten som finnes både historisk og i vår egen samtid, ofte relatert til diskusjoner om definisjonsmakt og hva som kan vurderes som «autentisk» og «korrekt» islam.

Islam har vært og er stadig mye diskutert. Denne boken tar opp diskusjoner som har preget islam i nyere tid, om menneskerettigheter, kjønnslikestilling og ytringsfrihet. Et sentralt anliggende er å vise at slike tema ikke bare diskuteres av ikke-muslimer, men at det er en lang tradisjon for debatt om islam også blant muslimene selv.

\"Islam. Tradisjon, tilhørighet og praksis\" er skrevet fra et religionsvitenskapelig ståsted, og er basert på aktuell forskning innenfor fagfeltet. I boken løftes ulike perspektiver på islam fram, og det legges til rette for fagkritisk tolkning og vurdering av islam som religiøs tradisjon.

Boken passer for et bredere publikum som ønsker å tilegne seg mer kunnskap om islam. Den egner seg også til bruk i undervisning på universitets- og høyskolenivå, og særlig for studenter på lærerutdanninger.

",319,[130],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2023","7bcac653-1b27-41f9-bf63-aa592e87a976","2023-08-16",2023,[257],[799],[123],[215],"Islam : tradisjon, tilhørighet og praksis",{"_125":126,"_127":800},244,{"_89":805,"_15":806},{"_89":803,"_15":804},"752450","Farstad, Mona Helen","736632","Bøe, Marianne Hafnor",{"_61":808,"_63":809,"_65":86,"_67":86,"_74":810,"_76":811,"_80":785,"_81":82,"_85":86,"_87":812,"_89":785,"_90":813,"_94":86,"_95":791,"_97":199,"_99":203,"_101":204,"_103":814,"_105":793,"_107":815,"_111":112,"_113":816,"_115":817,"_117":798,"_119":160},[147],[818,819],"Hvordan kan vi studere og forstå islam som religion? Hvilket mangfold finnes blant muslimer? Islam. Tradisjon, tilhørighet og praksis belyser ulike retninger av islam og religionens mange uttrykksformer. Boken tar utgangspunkt i hovedtemaene tradisjon, praksis og tilhørighet når den presenterer islams tekster og tradisjoner, men legger også vekt på hvordan muslimer faktisk lever, og hvordan de forholder seg til sin religion. Teksten gir eksempler fra land hvor muslimer utgjør en majoritet, men også fra steder hvor muslimer er i minoritet, som Norge. Et eget kapittel er viet til kunst, arkitektur og populærkultur, et annet til lære, etikk og autoritet. Kjønn og maktforhold tematiseres gjennomgående i hele boken. Leseren introduseres for kompleksiteten som finnes både historisk og i vår egen samtid, ofte relatert til diskusjoner om definisjonsmakt og hva som kan vurderes som «autentisk» og «korrekt» islam. Islam har vært og er stadig mye diskutert. Denne boken tar opp diskusjoner som har preget islam i nyere tid, om menneskerettigheter, kjønnslikestilling og ytringsfrihet. Et sentralt anliggende er å vise at slike tema ikke bare diskuteres av ikke-muslimer, men at det er en lang tradisjon for debatt om islam også blant muslimene selv. Islam. Tradisjon, tilhørighet og praksis er skrevet fra et religionsvitenskapelig ståsted, og er basert på aktuell forskning innenfor fagfeltet. I boken løftes ulike perspektiver på islam fram, og det legges til rette for fagkritisk tolkning og vurdering av islam som religiøs tradisjon. Boken passer for et bredere publikum som ønsker å tilegne seg mer kunnskap om islam. Den egner seg også til bruk i undervisning på universitets- og høyskolenivå, og særlig for studenter på lærerutdanninger.","

Hvordan kan vi studere og forstå islam som religion? Hvilket mangfold finnes blant muslimer? Islam. Tradisjon, tilhørighet og praksis belyser ulike retninger av islam og religionens mange uttrykksformer.

Islam. Tradisjon, tilhørighet og praksis er skrevet fra et religionsvitenskapelig ståsted, og er basert på aktuell forskning innenfor fagfeltet. I boken løftes ulike perspektiver på islam fram, og det legges til rette for fagkritisk tolkning og vurdering av islam som religiøs tradisjon.

",409,[130],"2023-07-24",[257],[123],[215],{"_89":805,"_15":806},{"_89":803,"_15":804},{"_13":821,"_15":822,"_23":823},"hio-religion-livssyn-og-etikk-arsstudium","Religion, livssyn og etikk, årsstudium",[824],{"_13":825,"_826":827,"_15":828},"hio","shortName","HiØ","Høgskolen i Østfold",{"_13":825,"_826":827,"_15":828},"semester","FALL","year","currentUser",{"_846":86,"_847":848,"_849":850,"_851":86,"_852":86,"_853":86,"_854":86,"_855":86,"_856":-5,"_857":858,"_859":860},"ENV",{"_838":839,"_840":841,"_842":843,"_844":845},"consentObject","ENDPOINT_HOST","https://allvit.no","NODE_ENV","production","INTERCOM_APP_ID","lolpg6cc","ALLVIT_FRONTEND_ENV","prod","signedIn","user",{"_89":861,"_862":861,"_863":861,"_864":865,"_866":867,"_868":-7,"_869":870,"_871":872,"_873":874,"_875":876,"_877":878,"_879":880,"_881":882,"_883":-7,"_884":-7,"_885":-7,"_886":-7},"cart",[],"userHasActiveSubscriptions","userHasActiveAPlusSubscription","userHasSubscriptionWithAutomaticRenewal","subscriptionExpiresWithinTwoWeeks","subscriptionExpiresWithinFiveDays","subscriptionExpiresAt","additionalUserData",{},"recentBooks",[],"","firstName","lastName","loginEmail","__missing__","loginMethod","__unknown__","consents","allActions",[],"bokskyaEmails",[],"contactEmails",[],"idpEmails",[],"onboardActions",[],"created","1970-01-01T00:00:00Z","organisation",{"_887":86,"_888":86,"_889":-7},"hasPublisherAccess","publisher","phone","roles","isOrganisationUser","increasedPrivacy","seats"]

.css-6cvwwr{margin:0;font-weight:500;font-size:18px;line-height:1.4;-webkit-text-decoration:none;text-decoration:none;font-family:Inter,sans-serif,-apple-system,BlinkMacSystemFont,"Segoe UI",Roboto,"Helvetica Neue",Arial;}Emne: LRLE10422Mangfold i religioner, sekularisering og makt

Emne: LRLE10422
Mangfold i religioner, sekularisering og makt