[{"_1":2,"_3":-5,"_4":-5},"loaderData",{"_5":6,"_7":8},"actionData","errors","root",{"_982":983,"_984":985,"_986":-5},"routes/emne.$courseId",{"_9":10},"course",{"_11":12,"_13":14,"_15":16,"_17":18,"_19":20,"_21":22,"_23":24,"_25":26,"_27":28,"_29":30},"slug","hivolda-bva311-perspektiv-pa-barn-unge-og-familiar-i-utsette-livssituasjonar-2026-host","name","Perspektiv på barn, unge og familiar i utsette livssituasjonar","code","BVA311","semesterStart",{"_33":34,"_35":36},"institutions",[977],"programmes",[],"curriculum",[37,38,39,40,41,42,43,44,45,46,47,48,49,50,51,52,53,54,55,56,57,58,59,60,61,62,63,64,65,66,67],"recommended",[],"availableSemesters",[31],"_type","allvit.curriculum.Course",{"_11":12,"_17":32},{"_33":34,"_35":36},"semester","FALL","year",2026,{"_68":964},{"_68":923,"_129":924},{"_68":876,"_129":877},{"_68":867},{"_68":858},{"_68":849},{"_68":839},{"_68":827},{"_68":788,"_129":789},{"_68":775},{"_68":760},{"_68":712,"_129":713},{"_68":668,"_129":669},{"_68":628,"_129":629},{"_68":618},{"_68":605},{"_68":592},{"_68":580},{"_68":566},{"_68":505,"_129":506},{"_68":459,"_129":460},{"_68":429},{"_68":355,"_129":356},{"_68":315,"_129":316},{"_68":265,"_129":266},{"_68":252},{"_68":240},{"_68":224},{"_68":201},{"_68":128,"_129":130},{"_68":69},"original",{"_70":71,"_72":73},"isbn","9788279352198","metadata",{"_74":75,"_76":77,"_78":79,"_80":79,"_81":79,"_82":83,"_84":71,"_85":86,"_87":79,"_88":89,"_90":71,"_91":92,"_93":94,"_95":79,"_96":97,"_98":99,"_100":101,"_102":103,"_104":105,"_106":107,"_108":109,"_110":111,"_112":113,"_114":115,"_116":117,"_118":119,"_120":121},"allvit_subjects",[127],"authors",[124],"available",false,"available_for_ai","bundle_available","description","Denne boken gir en innføring i moderne sosiologisk teori. Den tar først for seg hva sosiologisk teori er, deretter presenteres kjente teorier og teoretikere som Parsons og funksjonalismen, Giddens strukturasjonsteori, Bourdieus konfliktteoretiske syntese, Habermas' kommunikasjonsteoretiske syntese og Foucaults kritiske nylesning av moderniteten. Med litteraturliste.","ean","edition",1,"free_book","gross_sales_price",537,"id","languages_no",[123],"medium","PHYSICAL","open_access","original_work_id","020b6e92-0d0a-4836-bcc2-6c9055da7ab1","pages",365,"product_form","BC","product_owner","Abstrakt Forlag AS","product_owner_id","0733","publication_date","2008-01-21","published_year",2008,"publishers",[122],"score","1.0","supply_status_code","21","thema_subject_no",[121],"title","Moderne sosiologisk teori","varegruppe","Sosiologi","Abstrakt","Bokmål",{"_90":125,"_13":126},"694001","Aakvaag, Gunnar C.","Samfunnsvitenskap",{"_70":142,"_72":186},"alternativeAllvitOptions",[131],{"_70":132,"_72":133},"9788245043402",{"_74":134,"_76":135,"_78":136,"_80":79,"_137":138,"_139":140,"_141":142,"_81":79,"_82":143,"_144":145,"_84":132,"_85":86,"_146":147,"_87":79,"_88":148,"_90":132,"_91":149,"_93":150,"_151":152,"_95":79,"_96":153,"_98":154,"_100":155,"_102":156,"_104":157,"_106":158,"_108":159,"_110":160,"_112":113,"_114":161,"_162":163,"_116":164,"_118":165,"_120":166},[185,127],[173,174,175,176],true,"available_for_plans",[172],"available_text","I salg","based_on_id","9788245040999","Denne boka er ei hjelp for studentar som skal skrive oppgåve basert på empiri. Målet er at mindre krefter blir brukt på å finne forma til oppgåva, slik at meir krefter kan brukast på innhaldet.\\n\\nBoka er i hovudsak retta mot bacheloroppgåva i sosialt arbeid. Den er likevel nyttig både for masterstudentar og studentar som skriv innanfor andre fagområde.\\n\\nEmpiriske oppgåver skal skape ny kunnskap. Det er klare krav til korleis slik kunnskap vert skapt. Forfattarane viser korleis dette kan gjerast. Dette gjeld både metodiske val og måten ein skriv på.\\n\\nSpørsmål som boka gir svar på, er blant anna:\\n\\nKva er viktig når ein skriv akademisk?\\n\\nKva metode skal veljast?\\n\\nKorleis analysere data?\\n\\nKorleis skrive dei ulike kapitla?\\n\\nAlle forfattarane rettleier, underviser og har emneansvar for skrive- og metodekurs på ulike emne og nivå. Roar Stokken er professor, Ellen Andenes er høgskulelektor og Finn Ove Båtevik er professor ved Institutt for sosialfag. Bjarte Folkestad er professor ved Institutt for planlegging, administrasjon og skuleretta samfunnsfag, alle ved Høgskulen i Volda.","drm","LCP","format","PDF",425,[171],"DIGITAL","note","1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2022","199d0a18-15de-4a74-9c4c-b00ff904d06f",261,"ED","Vigmostad & Bjørke AS","2710","2022-07-11",2022,[170],"20","thema_edu_no",[169],[167,168],"Handbok for førstegongsforskaren : den gode empiriske oppgåva i sosialt arbeid","Samfunnsfag (metode) ebøker","Empiriske forskningsmetoder","Sosial forskning og statistikk","Høyere utdanning / høgskole- og universitetsutdanning","Fagbokforlaget","Nynorsk","forlag-fagbokforlaget-akademisk",{"_90":183,"_13":184},{"_90":181,"_13":182},{"_90":179,"_13":180},{"_90":177,"_13":178},"748778","Folkestad, Bjarte","728851","Båtevik, Finn Ove","748776","Andenes, Ellen","740623","Stokken, Roar","Forskning og metode",{"_74":187,"_76":188,"_78":79,"_80":79,"_81":79,"_82":143,"_84":142,"_85":86,"_87":79,"_88":189,"_90":142,"_91":190,"_93":94,"_151":191,"_95":79,"_96":153,"_98":154,"_100":101,"_102":156,"_104":157,"_106":192,"_108":159,"_110":193,"_112":113,"_114":115,"_162":194,"_116":195,"_118":165,"_120":196},[185,127],[197,198,199,200],469,[171],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2022","2022-07-08",[170],[169],[167,168],"Samfunnsfag (metode)",{"_90":183,"_13":184},{"_90":181,"_13":182},{"_90":179,"_13":180},{"_90":177,"_13":178},{"_70":202,"_72":203},"9788276747195",{"_204":205,"_74":206,"_78":79,"_80":79,"_81":79,"_82":207,"_84":202,"_85":86,"_87":79,"_88":208,"_90":202,"_91":209,"_93":94,"_95":79,"_96":210,"_98":211,"_100":101,"_102":212,"_104":213,"_110":214,"_112":113,"_114":215,"_116":216,"_118":217,"_120":218},"actors",[220],[127],"For ikke veldig lenge siden var det å kunne skamme seg regnet som en viktig og verdifull egenskap. I dag vil kanskje mange mene at skam er noe man slett ikke burde ha eller snakke om. Emansipasjonen er oppbruddet fra skammen. Boken Skam viser at dette ikke er så enkelt. Når ti norske samfunnsforskere, teologer og filosofer blir utfordret til å tolke skammen i det moderne fra et faglig perspektiv, utvikles nyanserte, uforutsigbare og etisk viktige perspektiver på skam.\\n Først av alt viser skam seg å være en spennende måte å tolke det moderne på. Å være moderne er å ha fri utsikt, men med skammen som perspektiv er ikke alt like fritt. Kan det tenkes at den klassiske skammen med skammekroken som symbol er avløst av en internalisert skam for ikke å være vellykket nok - eller av en skamløshet der medmennesker behandles som et middel?\\n Trygve Wyller er førsteamanuensis ved Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo. \\n Øvrige bidragsytere er Ola Stafseng, Finn Skårderud, Ivar Frønes, Jone Salomonsen, Arne Johan Vetlesen, Marit Melhuus, Kari Martinsen, Knut Inge Riksen og Lise Widding Isaksen.",499,[123],"0ae2d88c-2c5e-4b1e-9e12-644599e1b063",267,"Vigmostad & Bjørke AS - Bladkompaniet","0522",[170],"40",[219],"Skam : perspektiver på skam, ære og skamløshet i det moderne","Samfunn / politikk / debatt","Etiske spørsmål",{"_13":221,"_222":223},"Wyller, Trygve","role","Redaktør",{"_70":225,"_72":226,"_227":228},"9781629584164",{"_76":229,"_78":79,"_82":230,"_84":225,"_90":225,"_231":232,"_108":233,"_110":234,"_118":235},"source","web",[238],"En introduksjon til hermeneutisk-fenomenologisk forskningsmetode med særlig relevans for utdanning og beslektede fag. Boken gir metodiske forklaringer og praktiske eksempler på hvordan man kan undersøke og skrive om menneskelige erfaringer, med vekt på anekdotisk narrativ og hermeneutisk refleksjon. Den behandler også hvordan man strukturerer en fenomenologisk tekst og opprettholder en orientert forskningsrelasjon.","languages",[237],2018,[236],"Researching Lived Experience: Human Science for an Action Sensitive Pedagogy","Routledge","en",{"_90":-5,"_13":239},"Max van Manen",{"_70":241,"_72":242,"_227":228},"9781138463813",{"_76":243,"_78":79,"_82":244,"_84":241,"_90":241,"_245":246,"_247":246,"_231":248,"_108":249,"_110":250,"_118":235},[251],"Boken introduserer en humanvitenskapelig tilnærming til forskningsmetodikk innen utdanning og beslektede fagområder, med utgangspunkt i menneskers hverdagslige, levde erfaringer i pedagogiske situasjoner. Den presenterer metodologiske forklaringer og praktiske eksempler på fenomenologisk forskning, blant annet om språk, anekdotisk narrativ og utforming av forskningstekster.","image_thumbnail_url","https://covers.openlibrary.org/b/isbn/9781138463813-L.jpg?default=false","image_url",[237],2017,[236],{"_90":-5,"_13":239},{"_70":253,"_72":254,"_227":228},"9788257945893",{"_76":255,"_78":79,"_82":256,"_84":253,"_90":253,"_231":257,"_108":258,"_110":259,"_118":260},[263],"Studien undersøker vennskapsrelasjoner mellom to- og treåringer i barnehagen og beskriver hvordan vennskap kommer til uttrykk gjennom glede, fellesskap og felles humor, men også gjennom konflikter, utestengelse, sorg og savn. Forskningsarbeidet legger vekt på at også små barn danner relasjoner som har kompleksitet og dialektikk. Metodisk fremheves bruk av video i småbarnsforskning, og studien bidrar både til teoriutvikling og til fenomenologisk forskning på barns livsverden.",[262],2007,[261],"Vennskap mellom små barn i barnehagen","HiO","nb",{"_90":-5,"_13":264},"Anne Greve",{"_70":274,"_72":300},[267],{"_70":268,"_72":269},"9788202739621",{"_270":271,"_204":272,"_74":273,"_78":136,"_80":79,"_139":140,"_141":274,"_81":79,"_82":275,"_276":277,"_144":278,"_84":268,"_85":86,"_146":279,"_87":136,"_90":268,"_91":280,"_93":150,"_95":136,"_96":281,"_98":99,"_100":155,"_102":282,"_104":283,"_106":284,"_108":159,"_110":285,"_112":113,"_114":161,"_162":286,"_287":288,"_116":289,"_118":290,"_120":291},"accessibility_features",[299],[295,296],[127],"9788202732998","UNGDOMMEN bretter ut livet til dagens unge. Å være tenåring i dag er noe annet enn å være tenåring for tretti år siden. Hvordan har smarttelefonen og sosiale medier endret livet til dagens ungdom? Hvorfor irriterer vi oss over gutter som lager trøbbel for andre, mens vi bekymrer oss for jenter som sliter? Hvordan oppleves det egentlig for muslimske ungdommer å bli kalt «jævla terrorist»? Boken presenterer ny empirisk kunnskap om livet i familien, i skolen og i idretten. Vi blir med inn på fuktige fester hvor seksuelle grenser presses. Men vi blir også med en gjeng gutter på jakt, hvor haglpatronene skal være av grovt kaliber. Dessuten: Stemmer det at forekomsten av angst og depresjon har økt? Eller at kjønnskategoriene flyter, at stadig flere opplever at de hverken er «gutt» eller «jente»? UNGDOMMEN henvender seg til forskere, studenter, lærere og alle som arbeider med ungdom på statlig og lokalt nivå, samt til politikere, journalister og andre som kan ha nytte av forskningsbasert kunnskap om hvordan ungdom faktisk lever i dag. Redaktører for boken er Guro Ødegård, forsker 1 og instituttdirektør ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet, og Willy Pedersen, professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo og også tilknyttet NOVA ved OsloMet.","description_rich","

UNGDOMMEN bretter ut livet til dagens unge. Å være tenåring i dag er noe annet enn å være tenåring for tretti år siden. Hvordan har smarttelefonen og sosiale medier endret livet til dagens ungdom? Hvorfor irriterer vi oss over gutter som lager trøbbel for andre, mens vi bekymrer oss for jenter som sliter? Hvordan oppleves det egentlig for muslimske ungdommer å bli kalt «jævla terrorist»?

Boken presenterer ny empirisk kunnskap om livet i familien, i skolen og i idretten. Vi blir med inn på fuktige fester hvor seksuelle grenser presses. Men vi blir også med en gjeng gutter på jakt, hvor haglpatronene skal være av grovt kaliber. Dessuten: Stemmer det at forekomsten av angst og depresjon har økt? Eller at kjønnskategoriene flyter, at stadig flere opplever at de hverken er «gutt» eller «jente»?

UNGDOMMEN henvender seg til forskere, studenter, lærere og alle som arbeider med ungdom på statlig og lokalt nivå, samt til politikere, journalister og andre som kan ha nytte av forskningsbasert kunnskap om hvordan ungdom faktisk lever i dag.

Redaktører for boken er Guro Ødegård, forsker 1 og instituttdirektør ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet, og Willy Pedersen, professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo og også tilknyttet NOVA ved OsloMet.

","NoDRM","EPUB",[123],"f85dd6db-e2a8-433e-af7f-9c95048caee1","Cappelen Damm AS","0008","2022-01-25",[294],[169],"thema_interest_no",[293],[121,292],"Ungdommen","Sosiologi ebøker","Ungdom","Ungdomstid","Cappelen Damm akademisk",{"_13":298,"_222":223},{"_13":297,"_222":223},"Pedersen, Willy","Ødegård, Guro","WCAG v2.1",{"_204":301,"_74":302,"_78":79,"_80":79,"_81":79,"_82":275,"_276":277,"_84":274,"_85":86,"_87":79,"_88":303,"_90":274,"_91":304,"_93":94,"_151":305,"_95":79,"_96":281,"_98":99,"_100":101,"_102":282,"_104":283,"_106":306,"_108":307,"_110":308,"_112":113,"_114":309,"_162":310,"_287":311,"_116":312,"_118":290,"_120":121},[313,314],[127],489,[123],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2021","2021-11-18",2021,[294],"23",[169],[293],[121,292],{"_13":298,"_222":223},{"_13":297,"_222":223},{"_70":323,"_72":347},[317],{"_70":318,"_72":319},"9788205444904",{"_204":320,"_74":321,"_78":136,"_80":79,"_137":322,"_139":140,"_141":323,"_81":79,"_144":324,"_84":318,"_85":86,"_146":147,"_87":79,"_88":325,"_90":318,"_91":326,"_93":150,"_151":327,"_95":79,"_96":328,"_98":329,"_100":155,"_102":330,"_104":331,"_106":332,"_108":333,"_110":334,"_112":113,"_114":161,"_162":335,"_116":336,"_118":337,"_120":166},[345],[127],[343,344],"9788205287693","SDRM",655,[340,123,341,342],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2000","0f655850-9607-4aed-b776-626fde5b1800",330,"Gyldendal Norsk Forlag AS","0002","2012-11-02",2012,[339],[169],[338],"Kjønn og fortolkende metode : metodiske muligheter i kvalitativ forskning","Samfunn og samfunnsvitenskap","Gyldendal akademisk","Flerspråklig","Dansk","Svensk","forlag-gyldendal","forlagstilganggnf",{"_13":346,"_222":223},"Haavind, Hanne",{"_74":348,"_78":79,"_80":79,"_81":79,"_82":349,"_84":323,"_85":86,"_87":79,"_88":350,"_90":323,"_91":351,"_93":94,"_95":79,"_96":328,"_98":329,"_100":101,"_102":330,"_104":331,"_110":352,"_112":113,"_114":215,"_162":353,"_116":354,"_118":337,"_120":196},[127],"Fortolkende metode er en kreativ prosess hvor standardiserte fremgangsmåter hverken er mulig eller ønskelig. Kjønn og fortolkende metode setter derfor søkelyset på metodiske muligheter. \\n \\nHver artikkel presenterer ulike fasetter ved forskningsprosessen, samtidig som boka som et hele viser hvordan fortolkende metode kan utvide det metodiske repertoar - enten problemstillingen, som her, knytter seg til kjønn, eller til problemstillinger som samfunnsklasse, aldersgruppe, etnisk tilhørighet og seksuell orientering. Boka er rettet mot studenter innen samfunnsvitenskapelige fag og forskere. Den er også aktuell for personer som er opptatt av å forstå kjønn i en kulturell sammenheng. \\n ",735,[340,123,341,342],[339],[169],[338],{"_70":365,"_72":410},[357],{"_70":358,"_72":359},"9788202831981",{"_270":360,"_204":361,"_74":362,"_76":363,"_78":136,"_80":79,"_137":364,"_139":140,"_141":365,"_81":136,"_366":367,"_82":368,"_276":369,"_144":145,"_84":358,"_85":86,"_146":279,"_87":79,"_88":370,"_90":358,"_91":371,"_93":150,"_151":372,"_95":79,"_96":373,"_98":374,"_100":155,"_102":282,"_104":283,"_106":375,"_108":376,"_110":377,"_378":379,"_112":113,"_380":381,"_114":115,"_162":382,"_116":383,"_118":384,"_120":291},[299],[402,403,404],[401,127],[398],[394,395,396,397],"9788202788964","bundle_price",349,"I denne artikkelsamlingen blir Hartmut Rosas berømte nøkkelbegreper akselerasjon og resonans utgangspunkt for engasjerende samtidsdiagnoser som har fått stor oppmerksomhet både hos et bredt publikum og hos akademikere. Gjenkjennelige hverdagserfaringer får en eksistensiell og poetisk dybde, samtidig som fenomenene han undersøker blir gjenstand for presise analyser. De fire artiklene i denne boka gir leseren en effektiv innføring i Rosas forfatterskap og viser hvordan akselerasjon, en økt hastighet på mange livsområder, fører til en tapt resonans – mindre muligheter for gjenklang og levende relasjoner. Resultatet er fremmedgjøring i forholdet til oss selv, hverandre og verden. Der akselerasjon er årsaken og fremmedgjøring diagnosen, mener Rosa at resonans er løsningen, men hvis vi skal vinne resonanserfaringen tilbake, må vi forstå og akseptere livets ukontrollerbare sider. Vi må ta lengselen etter å bli berørt og etter å bli forvandlet på alvor: ikke bare eksistensielt og poetisk, men også som et sosiologisk og teoretisk faktum. Rosa argumenterer for at resonanserfaringer er avgjørende for det gode liv, en innsikt som åpner for en fruktbar videreføring av sosiologiens modernitetskritikk. Akselerasjon og resonans. Artikler om livet i senmoderniteten er oversatt av Anders Dunker. Forordet er skrevet av Odin Lysaker og Aurora Jacobsen Evenshaug. I den nye rekken av Cappelens upopulære skrifter kommer Akselerasjon og resonans som nr. 86.","

I denne artikkelsamlingen blir Hartmut Rosas berømte nøkkelbegreper akselerasjon og resonans utgangspunkt for engasjerende samtidsdiagnoser som har fått stor oppmerksomhet både hos et bredt publikum og hos akademikere. Gjenkjennelige hverdagserfaringer får en eksistensiell og poetisk dybde, samtidig som fenomenene han undersøker blir gjenstand for presise analyser. De fire artiklene i denne boka gir leseren en effektiv innføring i Rosas forfatterskap og viser hvordan akselerasjon, en økt hastighet på mange livsområder, fører til en tapt resonans – mindre muligheter for gjenklang og levende relasjoner. Resultatet er fremmedgjøring i forholdet til oss selv, hverandre og verden.

Der akselerasjon er årsaken og fremmedgjøring diagnosen, mener Rosa at resonans er løsningen, men hvis vi skal vinne resonanserfaringen tilbake, må vi forstå og akseptere livets ukontrollerbare sider. Vi må ta lengselen etter å bli berørt og etter å bli forvandlet på alvor: ikke bare eksistensielt og poetisk, men også som et sosiologisk og teoretisk faktum. Rosa argumenterer for at resonanserfaringer er avgjørende for det gode liv, en innsikt som åpner for en fruktbar videreføring av sosiologiens modernitetskritikk.

Akselerasjon og resonans. Artikler om livet i senmoderniteten er oversatt av Anders Dunker. Forordet er skrevet av Odin Lysaker og Aurora Jacobsen Evenshaug. I den nye rekken av Cappelens upopulære skrifter kommer Akselerasjon og resonans som nr. 86.

",209,[123],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2024","4e6a2630-2f48-4b57-8a40-c5e2b6cf56b9",180,"2024-04-09",2024,[294],"rental_options",[389],"series",[386],[169],[385,121],"Akselerasjon og resonans : artikler om livet i senmoderniteten","Kritisk teori",{"_90":387,"_13":388},"150000553","Cappelens upopulære skrifter",{"_390":391,"_392":393},"duration_months",6,"price",147,"aplus","aplusbeta","forlag-cappelen-damm-akademisk","forlagstilgangcda",{"_90":399,"_13":400},"755000","Rosa, Hartmut","Filosofi og religion",{"_13":408,"_222":409},{"_13":407,"_222":223},{"_13":405,"_222":406},"Evenshaug, Aurora Jacobsen","Forfatter av forord","Lysaker, Odin","Dunker, Anders","Oversetter",{"_204":411,"_74":412,"_76":413,"_78":79,"_80":79,"_81":136,"_82":414,"_276":415,"_84":365,"_85":86,"_87":79,"_88":416,"_90":365,"_91":417,"_93":94,"_151":418,"_95":79,"_96":373,"_98":374,"_100":101,"_102":282,"_104":283,"_106":419,"_108":376,"_110":420,"_112":113,"_380":421,"_114":115,"_162":422,"_116":423,"_118":384,"_120":121},[426,427,428],[401,127],[425],"I denne artikkelsamlingen blir Hartmut Rosas berømte nøkkelbegreper akselerasjon og resonans utgangspunkt for engasjerende samtidsdiagnoser som har fått stor oppmerksomhet både hos et bredt publikum og hos akademikere. Gjenkjennelige hverdagserfaringer får en eksistensiell og poetisk dybde, samtidig som fenomenene han undersøker blir gjenstand for presise analyser. De fire artiklene i denne boka gir leseren en effektiv innføring i Rosas forfatterskap og viser hvordan akselerasjon, en økt hastighet på mange livsområder, fører til en tapt resonans – mindre muligheter for gjenklang og levende relasjoner. Resultatet er fremmedgjøring i forholdet til oss selv, hverandre og verden. Der akselerasjon er årsaken og fremmedgjøring diagnosen, mener Rosa at resonans er løsningen, men hvis vi skal vinne resonanserfaringen tilbake, må vi forstå og akseptere livets ukontrollerbare sider. Vi må ta lengselen etter å bli berørt og etter å bli forvandlet på alvor: ikke bare eksistensielt og poetisk, men også som et sosiologisk og teoretisk faktum. Rosa argumenterer for at resonanserfaringer er avgjørende for det gode liv, en innsikt som åpner for en fruktbar videreføring av sosiologiens modernitetskritikk. Akselerasjon og resonans. Artikler om livet i senmoderniteten er oversatt av Anders Dunker. Tekstene er utvalgt av Odin Lysaker. Forordet er skrevet av Aurora Jacobsen Evenshaug. I den nye rekken av Cappelens upopulære skrifter kommer Akselerasjon og resonans som nr. 86.","

Akselerasjon og resonans. Artikler om livet i senmoderniteten er oversatt av Anders Dunker. Tekstene er utvalgt av Odin Lysaker. Forordet er skrevet av Aurora Jacobsen Evenshaug. I den nye rekken av Cappelens upopulære skrifter kommer Akselerasjon og resonans som nr. 86.

",299,[123],"Forord av Aurora Jacobsen Evenshaug","2024-02-10",[294],[424],[169],[385,121],{"_90":387,"_13":388},{"_90":399,"_13":400},{"_13":408,"_222":409},{"_13":407,"_222":223},{"_13":405,"_222":406},{"_70":430,"_72":431},"9788272018381",{"_204":432,"_74":433,"_76":434,"_78":79,"_80":79,"_81":79,"_82":435,"_84":430,"_85":86,"_146":436,"_87":79,"_88":437,"_90":430,"_91":438,"_93":94,"_95":79,"_96":439,"_98":440,"_100":101,"_102":441,"_104":442,"_106":443,"_108":444,"_110":445,"_112":113,"_114":115,"_116":446,"_118":447,"_120":448},[456],[455],[452],"Du kan lære deg å meditere. Audun Myskja viser deg hvordan. \\n\\n«Meditasjon er å slutte fred med seg selv», sier Audun Myskja. I flere år har han lært en lang rekke svært forskjellige mennesker, med ulik motivasjon og ulike behov, å meditere. Nå har han endelig samlet all sin kunnskap, erfaring og innsikt i en egen bok. «Meditasjon» er boka for alle som vil lære seg å meditere, og for dem som ønsker å fordype seg ytterligere - skrevet av en nestor på feltet. \\n\\nAudun Myskjas unike kombinasjon av vestlig medisin, østlig tradisjon og varme formidlingsevne når et stadig voksende publikum. I forrige bok nådde han bredt ut med «De tibetanske ritene». I denne boka går han tilbake til det han kan aller best, og som aller flest ønsker å lære av ham: Hvordan finne indre ro gjennom meditasjon.","unknown",249,[123],"d06a5d06-0056-4b3e-9acd-1793d65c533d",297,"Kagge Forlag AS","0995","2023-12-18",2023,[451],[449,450],"Meditasjon : veien til deg selv","Selvutvikling","Sinn, kropp, sjel: meditasjon og visualisering","Selvutvikling, motivasjon, selvtillit og positiv mental innstilling","J.M. Stenersens forlag",{"_90":453,"_13":454},"670335","Myskja, Audun","Annet",{"_13":457,"_222":458},"Svergja, Nikoline","Illustratør",{"_70":467,"_72":492},[461],{"_70":462,"_72":463},"9788202689247",{"_204":464,"_74":465,"_78":136,"_80":136,"_137":466,"_139":140,"_141":467,"_81":136,"_366":468,"_82":469,"_276":470,"_144":145,"_84":462,"_85":86,"_146":147,"_87":79,"_88":471,"_90":462,"_91":472,"_93":150,"_151":473,"_95":79,"_96":474,"_98":475,"_100":155,"_102":282,"_104":283,"_106":476,"_108":477,"_110":478,"_378":479,"_112":113,"_114":115,"_162":480,"_116":481,"_118":482,"_120":483},[489,490],[487,488],[394,395,396,397],"9788202651077",639,"I denne boken presenteres ny kunnskap om folkehelse og livsmestring i skolen. Antologien består av ni kapitler der forfatterne belyser tematikken fra ulike fagtradisjoner. Boken kombinerer perspektiver fra både pedagogikk og medisin, og den ser på læring og helse som en helhet. Kapitlene omhandler blant annet: Prestasjonspresset: Et individuelt eller kollektivt ansvar? Gode lærer-elev-relasjoner: En tilnærming til temaet livsmestring i skolen Relasjonell kapasitetsbygging for samskaping Hvorfor og hvordan bruke mindfulness som en tilnærming til livsmestring Mestringsmedisin: Hvordan lære å regulere stress og oppmerksomhet Friluftsliv, naturnærvær og livsmestring Hvordan lytter vi til elevstemmen? Livsmestring har gjennom fagfornyelsen fått mye oppmerksomhet. Denne boken bidrar med perspektiver på livsmestring som favner om hele mennesket, og målet er å skape mening, livsglede og livskraft til gode og verdige liv. Perspektiver på livsmestring i skolen er aktuell for studenter og lærere innenfor pedagogiske og spesialpedagogiske studieretninger, samt etter- og videreutdanningskurs for lærere. Boken vil også være relevant for yrkesgrupper som jobber med barn og ungdom, f.eks. innen skole, barnehage, PPT og barnevern.","

I denne boken presenteres ny kunnskap om folkehelse og livsmestring i skolen. Antologien består av ni kapitler der forfatterne belyser tematikken fra ulike fagtradisjoner. Boken kombinerer perspektiver fra både pedagogikk og medisin, og den ser på læring og helse som en helhet.

Kapitlene omhandler blant annet:

Prestasjonspresset: Et individuelt eller kollektivt ansvar?
Gode lærer-elev-relasjoner: En tilnærming til temaet livsmestring i skolen
Relasjonell kapasitetsbygging for samskaping
Hvorfor og hvordan bruke mindfulness som en tilnærming til livsmestring
Mestringsmedisin: Hvordan lære å regulere stress og oppmerksomhet
Friluftsliv, naturnærvær og livsmestring
Hvordan lytter vi til elevstemmen?

Perspektiver på livsmestring i skolen er aktuell for studenter og lærere innenfor pedagogiske og spesialpedagogiske studieretninger, samt etter- og videreutdanningskurs for lærere. Boken vil også være relevant for yrkesgrupper som jobber med barn og ungdom, f.eks. innen skole, barnehage, PPT og barnevern.

",329,[123],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2020","691a3ef2-ebe9-47c0-9f0b-d405ffe73b96",219,"2020-12-03",2020,[294],[486],[169],[484,485],"Perspektiver på livsmestring i skolen","Generell pedagogikk ebøker","Pedagogikk","Folkehelse og forebyggende medisin",{"_390":391,"_392":370},"Medisin","Pedagogikk og lærerutdanning",{"_13":454,"_222":223},{"_13":491,"_222":223},"Fikse, Camilla",{"_204":493,"_74":494,"_78":79,"_80":79,"_81":136,"_82":469,"_276":495,"_84":467,"_85":86,"_87":79,"_88":496,"_90":467,"_91":497,"_93":94,"_95":79,"_96":474,"_98":475,"_100":101,"_102":282,"_104":283,"_106":498,"_108":477,"_110":499,"_112":113,"_114":115,"_162":500,"_116":501,"_118":482,"_120":502},[503,504],[487,488],"

Kapitlene omhandler blant annet:

Prestasjonspresset: Et individuelt eller kollektivt ansvar?
Gode lærer-elev-relasjoner: En tilnærming til temaet livsmestring i skolen
Relasjonell kapasitetsbygging for samskaping
Hvorfor og hvordan bruke mindfulness som en tilnærming til livsmestring
Mestringsmedisin: Hvordan lære å regulere stress og oppmerksomhet
Friluftsliv, naturnærvær og livsmestring
Hvordan lytter vi til elevstemmen?

Livsmestring har gjennom fagfornyelsen fått mye oppmerksomhet. Denne boken bidrar med perspektiver på livsmestring som favner om hele mennesket, og målet er å skape mening, livsglede og livskraft til gode og verdige liv.
Perspektiver på livsmestring i skolen er aktuell for studenter og lærere innenfor pedagogiske og spesialpedagogiske studieretninger, samt etter- og videreutdanningskurs for lærere. Boken vil også være relevant for yrkesgrupper som jobber med barn og ungdom, f.eks. innen skole, barnehage, PPT og barnevern.

",539,[123],"2020-07-21",[294],[169],[484,485],"Generell pedagogikk",{"_13":454,"_222":223},{"_13":491,"_222":223},{"_70":514,"_72":550},[507],{"_70":508,"_72":509},"9788215066738",{"_270":510,"_74":511,"_76":512,"_78":136,"_80":136,"_137":513,"_139":140,"_141":514,"_81":136,"_366":367,"_82":515,"_276":516,"_144":145,"_84":508,"_146":279,"_87":79,"_88":517,"_90":508,"_91":518,"_93":150,"_151":519,"_95":79,"_96":520,"_98":393,"_100":155,"_102":521,"_104":522,"_106":523,"_108":524,"_110":525,"_378":526,"_112":113,"_380":527,"_114":161,"_162":528,"_116":529,"_118":530,"_120":531},[299],[127],[541,542,543],[394,395,539,540],"9788215066707","Hverdagslivet leves, utformes og oppleves forskjellig. Betingelsene for hverdagslivet varierer mellom individer, grupper og livsforløp. Det er udiskutabelt at hverdagslivet spiller en avgjørende rolle for alle mennesker. Hjelpen som barnevernet tilbyr har som hovedmål at hverdagen til barn og familier blir bedre. Det er derfor en forutsetning at du som barnevernsarbeider har kunnskap om hverdagslivet til den familien du skal hjelpe. Når du arbeider i barnevernet møter du barn, unge, foreldre og familier i ulike hverdagslivssituasjoner. Situasjonene er ofte sammensatte, uoversiktlige og diffuse. Teoretiske begreper kan bidra til å se og analysere det som både er trivielt og viktig. Forfatterne beskriver hverdagslivsforståelse ut fra tre dimensjoner som er viktige for å få en helhetlig forståelse av det hverdagslivet barn og foreldre lever. Disse dimensjonene er perspektiver, kompleksitet og hverdagslivsteori. De påvirker hverandre gjensidig, utfyller hverandre og må kontinuerlig vurderes i sammenheng for å gi et helhetlig bilde av hva hverdagslivet innebærer. Dette er nødvendig kunnskap for de som studerer for å arbeide i barnevernet og for de som arbeider der. Boken er en del av Barnevernsbiblioteket, en serie som formidler kunnskap fra de fremste forskerne og fagformidlerne. Bøkene bygger på nyere forskning og erfaringer fra barn, foreldre og profesjonelle, og belyser barnevernets kompleksitet. Forfatterne ønsker å stimulere lesernes kritiske tenkning og etiske refleksjon, både i tråd med barnevernets rammer og ved å utfordre disse. Faste fagkonsulenter for Barnevernsbiblioteket er Bente H. Kojan og Veronika Paulsen som er professorer ved NTNU.","Hverdagslivet leves, utformes og oppleves forskjellig. Betingelsene for hverdagslivet varierer mellom individer, grupper og livsforløp. Det er udiskutabelt at hverdagslivet spiller en avgjørende rolle for alle mennesker.

Hjelpen som barnevernet tilbyr har som hovedmål at hverdagen til barn og familier blir bedre. Det er derfor en forutsetning at du som barnevernsarbeider har kunnskap om hverdagslivet til den familien du skal hjelpe.
Når du arbeider i barnevernet møter du barn, unge, foreldre og familier i ulike hverdagslivssituasjoner. Situasjonene er ofte sammensatte, uoversiktlige og diffuse.

Teoretiske begreper kan bidra til å se og analysere det som både er trivielt og viktig. Forfatterne beskriver hverdagslivsforståelse ut fra tre dimensjoner som er viktige for å få en helhetlig forståelse av det hverdagslivet barn og foreldre lever. Disse dimensjonene er perspektiver, kompleksitet og hverdagslivsteori. De påvirker hverandre gjensidig, utfyller hverandre og må kontinuerlig vurderes i sammenheng for å gi et helhetlig bilde av hva hverdagslivet innebærer.

Dette er nødvendig kunnskap for de som studerer for å arbeide i barnevernet og for de som arbeider der.

Boken er en del av Barnevernsbiblioteket, en serie som formidler kunnskap fra de fremste forskerne og fagformidlerne. Bøkene bygger på nyere forskning og erfaringer fra barn, foreldre og profesjonelle, og belyser barnevernets kompleksitet. Forfatterne ønsker å stimulere lesernes kritiske tenkning og etiske refleksjon, både i tråd med barnevernets rammer og ved å utfordre disse. Faste fagkonsulenter for Barnevernsbiblioteket er Bente H. Kojan og Veronika Paulsen som er professorer ved NTNU.",239,[123],"Utgivelsesår ikke oppgitt i publikasjonen","97f2469b-cc88-4c51-b002-3551dfcd34c6","Aschehoug AS","0001","2025-04-11",2025,[538],[536],[533],[169],[532],"Hverdagslivsforståelse i møte med familiene i barnevernet","Sosialt arbeid ebøker","Barnevern",{"_90":534,"_13":535},"20221214154652205","Barnevernsbiblioteket",{"_390":391,"_392":537},148,"Universitetsforlaget","forlag-aschehoug","forlagstilganguf",{"_90":548,"_13":549},{"_90":546,"_13":547},{"_90":544,"_13":545},"30219","Lichtwarck, Willy","74d3d5d4-afc6-4dd2-8f92-7454dfccc93c","Lorentsen-Dybdal, Anne-Berit","7e73c35a-b784-48d4-bfe4-0b7ac35e49c6","Ulfseth, Lena",{"_74":551,"_76":552,"_78":79,"_80":79,"_81":136,"_82":515,"_276":553,"_84":514,"_87":79,"_88":416,"_90":514,"_91":554,"_93":94,"_151":555,"_95":79,"_96":520,"_98":393,"_100":101,"_102":521,"_104":522,"_106":556,"_108":524,"_110":557,"_112":113,"_380":558,"_114":115,"_162":559,"_116":560,"_118":530,"_120":561},[127],[563,564,565],"Hverdagslivet leves, utformes og oppleves forskjellig. Betingelsene for hverdagslivet varierer mellom individer, grupper og livsforløp. Det er udiskutabelt at hverdagslivet spiller en avgjørende rolle for alle mennesker.

Hjelpen som barnevernet tilbyr har som hovedmål at hverdagen til barn og familier blir bedre. Det er derfor en forutsetning at du som barnevernsarbeider har kunnskap om hverdagslivet til den familien du skal hjelpe.
Når du arbeider i barnevernet møter du barn, unge, foreldre og familier i ulike hverdagslivssituasjoner. Situasjonene er ofte sammensatte, uoversiktlige og diffuse.

Teoretiske begreper kan bidra til å se og analysere det som både er trivielt og viktig. Forfatterne beskriver hverdagslivsforståelse ut fra tre dimensjoner som er viktige for å få en helhetlig forståelse av det hverdagslivet barn og foreldre lever. Disse dimensjonene er perspektiver, kompleksitet og hverdagslivsteori. De påvirker hverandre gjensidig, utfyller hverandre og må kontinuerlig vurderes i sammenheng for å gi et helhetlig bilde av hva hverdagslivet innebærer.

Dette er nødvendig kunnskap for de som studerer for å arbeide i barnevernet og for de som arbeider der.

Boken er en del av Barnevernsbiblioteket, en serie som formidler kunnskap fra de fremste forskerne og fagformidlerne. Bøkene bygger på nyere forskning og erfaringer fra barn, foreldre og profesjonelle, og belyser barnevernets kompleksitet. Forfatterne ønsker å stimulere lesernes kritiske tenkning og etiske refleksjon, både i tråd med barnevernets rammer og ved å utfordre disse. Faste fagkonsulenter for Barnevernsbiblioteket er Bente H. Kojan og Veronika Paulsen som er professorer ved NTNU.",[123],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2025","2025-04-07",[538],[562],[169],[532],"Sosialt arbeid",{"_90":534,"_13":535},{"_90":548,"_13":549},{"_90":546,"_13":547},{"_90":544,"_13":545},{"_70":567,"_72":568,"_227":228},"9788741277646",{"_76":569,"_78":79,"_82":570,"_84":567,"_90":567,"_231":571,"_108":477,"_110":572,"_118":573},[576,577],"Denne tobindsantologien gir en bred og systematisk innføring i klassisk og moderne samfunnsteori. Redigert av Heine Andersen og Lars Bo Kaspersen, inneholder boka reviderte kapitler om sentrale klassiske tenkere (f.eks. Marx, Durkheim, Weber) og moderne teoriretninger (f.eks. marxisme, diskursteori, fenomenologi, Bourdieu, Foucault). 6. utgave (2020) er oppdatert og fungerer både som lærebok og oppslagsverk med omfattende litteraturlister og indekser.",[575],[574],"Klassisk og moderne samfundsteori I + II","Hans Reitzels Forlag","da",{"_90":-5,"_13":579},{"_90":-5,"_13":578},"Lars Bo Kaspersen","Heine Andersen",{"_70":581,"_72":582,"_227":228},"9781101608302",{"_76":583,"_78":79,"_82":584,"_84":581,"_90":581,"_231":585,"_108":586,"_110":587,"_118":588},[590],"Boken forklarer hvordan traumer bokstavelig talt endrer både kropp og hjerne, og svekker evnen til glede, tilknytning, selvkontroll og tillit. Van der Kolk sammenstiller nyere forskning og klinisk erfaring for å vise hvordan behandlinger som psykoterapi, mindfulness, yoga, bevegelse og teater kan bidra til heling. Teksten kombinerer vitenskapelige funn, pasienthistorier og praktiske behandlingsmetoder.",[237],2014,[589],"The Body Keeps the Score: Brain, Mind, and Body in the Healing of Trauma","Penguin Books",{"_90":-5,"_13":591},"Bessel van der Kolk",{"_70":593,"_72":594,"_227":228},"9781462503506",{"_76":595,"_78":79,"_82":596,"_84":593,"_90":593,"_245":597,"_247":597,"_231":598,"_108":599,"_110":600,"_118":601},[603],"Denne håndboken oppsummerer forskningsfeltet emosjonsregulering og integrerer kunnskap fra flere psykologiske underdisipliner. Den dekker nevrobiologiske og kognitive grunnlag, utviklingsmessige og sosiale aspekter, individuelle forskjeller, samt implikasjoner for psykopatologi, kliniske intervensjoner og helse.","https://covers.openlibrary.org/b/isbn/9781462503506-L.jpg?default=false",[237],2013,[602],"Handbook of Emotion Regulation","The Guilford Press",{"_90":-5,"_13":604},"James J. Gross",{"_70":606,"_72":607,"_227":228},"9780716726265",{"_76":608,"_78":79,"_82":609,"_84":606,"_90":606,"_245":610,"_247":610,"_231":611,"_108":612,"_110":613,"_118":614},[616],"Boken bygger på over 20 års psykologisk forskning og presenterer Banduras teori om selv-tiltro (self-efficacy). Den diskuterer hva selv-tiltro er, hvordan den utvikles, og hvordan troen på egne evner påvirker utvikling, mental funksjon, helse og atferd. Videre gjennomgår boken anvendelser av begrepet innen psykopatologi, idrett, næringsliv og internasjonale spørsmål.","https://covers.openlibrary.org/b/isbn/9780716726265-L.jpg?default=false",[237],1997,[615],"Self-Efficacy: The Exercise of Control","W H Freeman & Co",{"_90":-5,"_13":617},"Albert Bandura",{"_70":619,"_72":620,"_227":228},"9780716728504",{"_76":621,"_78":79,"_82":622,"_84":619,"_90":619,"_245":623,"_247":623,"_231":624,"_108":612,"_110":625,"_118":614},[627],"Boken oppsummerer over 20 års forskning av Albert Bandura og presenterer en omfattende teori om \"self-efficacy\" — troen på egen evne til å gjennomføre handlinger som påvirker resultater. Den forklarer kildene til og strukturen i mestringstro, samt hvordan den påvirker kognisjon, motivasjon, affekt og atferd, og anvender teorien på utvikling, helse, klinisk arbeid, idrett og organisasjoner. Teksten inneholder empiriske funn, eksempler og praktiske implikasjoner for å forstå og fremme både personlig og kollektiv effektivitet.","https://covers.openlibrary.org/b/isbn/9780716728504-L.jpg?default=false",[237],[626],"Worth Publishers (Macmillan Learning)",{"_90":-5,"_13":617},{"_70":636,"_72":657},[630],{"_70":631,"_72":632},"9788215041902",{"_204":633,"_74":634,"_78":136,"_80":136,"_137":635,"_139":140,"_141":636,"_81":136,"_366":637,"_82":638,"_276":639,"_144":145,"_84":631,"_85":86,"_146":279,"_87":79,"_88":367,"_90":631,"_91":640,"_93":150,"_151":641,"_95":79,"_96":642,"_98":643,"_100":155,"_102":521,"_104":522,"_106":644,"_108":307,"_110":645,"_378":646,"_112":113,"_114":115,"_162":647,"_116":648,"_118":649,"_120":531},[653,654],[127],[394,395,539,540],"9788215041926",559,"En bok for å styrke barnevernets forståelse og praksis i møte med mennesker som tilhører minoriteter i det norske samfunnet. Når barn og foreldre med minoritetsbakgrunn møter barnevernet, møter de ikke bare den hjelpen og mulige makten som andre i befolkningen. De møter også representanter for majoriteten i samfunnet. Det kan gjøre møtene ekstra utfordrende, enten familiene har samisk eller somalisk bakgrunn. I boka diskuteres myter og realiteter, forståelser og forforståelser, frykten for barnevernet, individsensitivitet og kultursensitivitet, kommunikasjon med tolkebehov, akuttarbeid, foreldresamarbeid, dialoggrupper, fattigdom og organisasjonssamarbeid. Boka baserer seg på forskning og praksis og gir den kunnskapen studenter i barnevern og sosialt arbeid, og fagpersoner i barnevernsfeltet har behov for når de møter mennesker som tilhører minoriteter. Bokas redaktører er Berit Berg og Veronika Paulsen. Øvrige bidragsytere er Marte Fylkesnes, Younas Mohammad-Roe, Hilde Fiva Buzungu, Marianne Rugkåsa, Ingunn Skjesol, Stina Svendsen, Elizabeth Langeland Gracia, Merete Saus, Sofie Lunga og Kari Hagatun.","En bok for å styrke barnevernets forståelse og praksis i møte med mennesker som tilhører minoriteter i det norske samfunnet.

Når barn og foreldre med minoritetsbakgrunn møter barnevernet, møter de ikke bare den hjelpen og mulige makten som andre i befolkningen. De møter også representanter for majoriteten i samfunnet. Det kan gjøre møtene ekstra utfordrende, enten familiene har samisk eller somalisk bakgrunn.

I boka diskuteres myter og realiteter, forståelser og forforståelser, frykten for barnevernet, individsensitivitet og kultursensitivitet, kommunikasjon med tolkebehov, akuttarbeid, foreldresamarbeid, dialoggrupper, fattigdom og organisasjonssamarbeid. Boka baserer seg på forskning og praksis og gir den kunnskapen studenter i barnevern og sosialt arbeid, og fagpersoner i barnevernsfeltet har behov for når de møter mennesker som tilhører minoriteter.

Bokas redaktører er Berit Berg og Veronika Paulsen. Øvrige bidragsytere er Marte Fylkesnes, Younas Mohammad-Roe, Hilde Fiva Buzungu, Marianne Rugkåsa, Ingunn Skjesol, Stina Svendsen, Elizabeth Langeland Gracia, Merete Saus, Sofie Lunga og Kari Hagatun.",[123],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2021","f77f1e25-9193-469c-a18d-d8ad4a5395df",189,"2021-02-26",[538],[651],[169],[532,650],"Møter mellom minoriteter og barnevernet","Etniske minoriteter og multikulturelle studier",{"_390":391,"_392":652},210,{"_13":656,"_222":223},{"_13":655,"_222":223},"Paulsen, Veronika","Berg, Berit",{"_204":658,"_74":659,"_78":79,"_80":79,"_81":136,"_82":638,"_276":639,"_84":636,"_85":86,"_87":79,"_88":660,"_90":636,"_91":661,"_93":94,"_151":305,"_95":79,"_96":642,"_98":643,"_100":101,"_102":521,"_104":522,"_106":662,"_108":307,"_110":663,"_112":113,"_114":115,"_162":664,"_116":665,"_118":649,"_120":561},[666,667],[127],459,[123],"2021-03-02",[538],[169],[532,650],{"_13":656,"_222":223},{"_13":655,"_222":223},{"_70":676,"_72":700},[670],{"_70":671,"_72":672},"9788215063546",{"_204":673,"_74":674,"_78":136,"_80":136,"_137":675,"_139":140,"_141":676,"_81":136,"_366":677,"_82":678,"_276":679,"_144":145,"_84":671,"_85":86,"_146":279,"_87":79,"_88":680,"_90":671,"_91":681,"_93":150,"_151":152,"_95":79,"_96":682,"_98":683,"_100":155,"_102":521,"_104":522,"_106":684,"_108":159,"_110":685,"_378":686,"_112":113,"_114":115,"_162":687,"_688":689,"_116":690,"_118":691,"_120":291},[698],[697,127],[394,395,539,540],"9788215063065",569,"Hva kjennetegner rasisme i Norge i dag? Hvilke perspektiver og temaer opptar norske forskere? Norsk offentlighet har gjennomgått et paradigmeskifte når det gjelder interesse for og vilje til å snakke om rasisme. Det synes nå å være bred enighet om at rasisme finnes også i Norge, og at det handler om mer enn tilfeldige enkelthendelser. Mindre enighet er det om hva rasisme springer ut ifra, hvordan den kan måles, og hvor utbredt det er. Teoretiske begreper fra internasjonal rasismeforskning som strukturell rasisme, hvite privilegier og rasialisering har i løpet av kort tid blitt en del av den norske debatten. Men er disse begrepene relevante for å forstå rasisme i Norge? Hva kan de hjelpe oss til å forstå? I denne tekstsamlingen har en rekke forskere fra ulike fag blitt spurt om hvilke teorier fra internasjonal rasismeforskning som kan bidra til økt forståelse av rasisme i det norske samfunnet. Bidragene er organisert i tre ulike tematiske bolker som kommer med hver sin introduserende fagtekst. Boken er uvurderlig lesning for alle som ønsker å forstå den norske rasismens særpreg og den globale sammenhengen denne rasismen er en del av.","Hva kjennetegner rasisme i Norge i dag? Hvilke perspektiver og temaer opptar norske forskere?

Norsk offentlighet har gjennomgått et paradigmeskifte når det gjelder interesse for og vilje til å snakke om rasisme. Det synes nå å være bred enighet om at rasisme finnes også i Norge, og at det handler om mer enn tilfeldige enkelthendelser. Mindre enighet er det om hva rasisme springer ut ifra, hvordan den kan måles, og hvor utbredt det er.

Teoretiske begreper fra internasjonal rasismeforskning som strukturell rasisme, hvite privilegier og rasialisering har i løpet av kort tid blitt en del av den norske debatten. Men er disse begrepene relevante for å forstå rasisme i Norge? Hva kan de hjelpe oss til å forstå?

I denne tekstsamlingen har en rekke forskere fra ulike fag blitt spurt om hvilke teorier fra internasjonal rasismeforskning som kan bidra til økt forståelse av rasisme i det norske samfunnet. Bidragene er organisert i tre ulike tematiske bolker som kommer med hver sin introduserende fagtekst.

Boken er uvurderlig lesning for alle som ønsker å forstå den norske rasismens særpreg og den globale sammenhengen denne rasismen er en del av.",399,[123],"244b77db-c561-4dc6-af5b-ab5eb5c36694",457,"2022-09-07",[538],[695],[169],"thema_geo_no",[694],[692,693],"Rasisme : fenomenet, forskningen, erfaringene","Rasisme og rasediskriminering / antirasisme","Generell historie og verdenshistorie","Norge",{"_390":391,"_392":696},235,"Historie og arkeologi",{"_13":699,"_222":223},"Døving, Cora Alexa",{"_204":701,"_74":702,"_78":79,"_80":79,"_81":136,"_82":703,"_276":704,"_84":676,"_85":86,"_87":79,"_88":189,"_90":676,"_91":705,"_93":94,"_151":191,"_95":79,"_96":682,"_98":683,"_100":101,"_102":521,"_104":522,"_106":706,"_108":159,"_110":707,"_112":113,"_114":115,"_162":708,"_688":709,"_116":710,"_118":691,"_120":121},[711],[697,127],"Hva kjennetegner rasisme i Norge i dag? Hvilke perspektiver og temaer opptar norske forskere? Norsk offentlighet har gjennomgått et paradigmeskifte når det gjelder interesse for og vilje til å snakke om rasisme. Det synes nå å være bred enighet om at rasisme finnes også i Norge, og at det handler om mer enn tilfeldige enkelthendelser. Mindre enighet er det om hva rasisme springer ut ifra, hvordan den kan måles, og hvor utbredt det er. Teoretiske begreper fra internasjonal rasismeforskning som strukturell rasisme, hvite privilegier og rasialisering har i løpet av kort tid blitt en del av den norske debatten. Men er disse begrepene relevante for å forstå rasisme i Norge? Hva kan de hjelpe oss til å forstå? I denne tekstsamlingen har en rekke forskere fra ulike fag blitt spurt om hvilke teorier fra internasjonal rasismeforskning som kan bidra til økt forståelse av rasisme i det norske samfunnet. Bidragene er organisert i tre ulike tematiske bolker som kommer med hver sin introduserende fagtekst. Boken er uvurderlig lesning for alle som ønsker å forstå den norske rasismens særpreg og den globale sammenhengen denne rasismen er en del av. «Rasisme er en formidabel bog. Den er omfattende, fængslende, interessant og forfattet af nogle af de bedste akademikere i Norge». Peter Hervik, Norsk sosiologisk tidsskrift","Hva kjennetegner rasisme i Norge i dag? Hvilke perspektiver og temaer opptar norske forskere?

Norsk offentlighet har gjennomgått et paradigmeskifte når det gjelder interesse for og vilje til å snakke om rasisme. Det synes nå å være bred enighet om at rasisme finnes også i Norge, og at det handler om mer enn tilfeldige enkelthendelser. Mindre enighet er det om hva rasisme springer ut ifra, hvordan den kan måles, og hvor utbredt det er.

Teoretiske begreper fra internasjonal rasismeforskning som strukturell rasisme, hvite privilegier og rasialisering har i løpet av kort tid blitt en del av den norske debatten. Men er disse begrepene relevante for å forstå rasisme i Norge? Hva kan de hjelpe oss til å forstå?

I denne tekstsamlingen har en rekke forskere fra ulike fag blitt spurt om hvilke teorier fra internasjonal rasismeforskning som kan bidra til økt forståelse av rasisme i det norske samfunnet. Bidragene er organisert i tre ulike tematiske bolker som kommer med hver sin introduserende fagtekst.

Boken er uvurderlig lesning for alle som ønsker å forstå den norske rasismens særpreg og den globale sammenhengen denne rasismen er en del av.

«Rasisme er en formidabel bog. Den er omfattende, fængslende, interessant og forfattet af nogle af de bedste akademikere i Norge».
Peter Hervik, Norsk sosiologisk tidsskrift",[123],"2022-09-09",[538],[169],[694],[692,693],{"_13":699,"_222":223},{"_70":721,"_72":745},[714],{"_70":715,"_72":716},"9788215073408",{"_270":717,"_204":718,"_74":719,"_78":136,"_80":136,"_137":720,"_139":140,"_141":721,"_81":136,"_366":722,"_82":723,"_276":724,"_144":145,"_84":715,"_85":86,"_146":279,"_87":79,"_88":725,"_90":715,"_91":726,"_93":150,"_151":727,"_95":79,"_96":728,"_98":729,"_100":155,"_102":521,"_104":522,"_106":730,"_108":376,"_110":731,"_378":732,"_112":113,"_114":161,"_162":733,"_287":734,"_116":735,"_118":736,"_120":737},[299],[743],[742],[394,395,539,540],"9788215026930",749,"I denne innføringsboken presenterer noen av Norges fremste fagformidlere, forskere og behandlere klassiske og nyere teorier som er relevante for faglig forståelse av barn og unges oppvekst og psykologiske utvikling. Andreutgaven er gjennomgående oppdatert på nyere forskning og teoriutvikling. Forfatterne legger vekt på å formidle de forskjellige retningenes forståelse av normale utviklingsforløp i vår tid, men ser det også i lys av en mer bekymringsskapende utvikling. Vi møter klassisk psykoanalyse, nyere psykoanalytiske perspektiver, tilknytningsteori, Daniel Sterns, Piagets og Vygotskijs utviklingsmodeller, nyere kulturpsykologiske retninger, familiesystemteori, atferdsanalyse og kognitiv psykologi. Sammenhengen mellom nyere biologisk forskning og psykologi behandles i flere kapitler. Det hele rammes inn av en innføring i Bronfenbrenners økologiske modell. Vi følger barna Aisha Khan fra Oslo og Rikard Johansen fra Lofoten som gjennomgående eksempler. Boken er skrevet for bachelorstudier der temaet psykologisk utvikling introduseres. Kapitlene avsluttes med forslag til hvordan studenten kan arbeide videre med stoffet gjennom spørsmål og fordypningslitteratur. Liv Mette Gulbrandsen er psykolog, dr.psychol. og professor i sosialt arbeid ved Institutt for sosialfag, Høgskolen i Oslo og Akershus. I boka bidrar også Per-Einar Binder, Bjørg Røed Hansen, Karsten Hundeide, Pernille Hviid, Jacob Klitmøller, Willy Tore Mørch, Geir Høstmark Nielsen, Sissel Reichelt, Jan Skjerve, Rolf Sundet og Lars Smith.","I denne innføringsboken presenterer noen av Norges fremste fagformidlere, forskere og behandlere klassiske og nyere teorier som er relevante for faglig forståelse av barn og unges oppvekst og psykologiske utvikling. Andreutgaven er gjennomgående oppdatert på nyere forskning og teoriutvikling.

Forfatterne legger vekt på å formidle de forskjellige retningenes forståelse av normale utviklingsforløp i vår tid, men ser det også i lys av en mer bekymringsskapende utvikling.

Vi møter klassisk psykoanalyse, nyere psykoanalytiske perspektiver, tilknytningsteori, Daniel Sterns, Piagets og Vygotskijs utviklingsmodeller, nyere kulturpsykologiske retninger, familiesystemteori, atferdsanalyse og kognitiv psykologi. Sammenhengen mellom nyere biologisk forskning og psykologi behandles i flere kapitler. Det hele rammes inn av en innføring i Bronfenbrenners økologiske modell. Vi følger barna Aisha Khan fra Oslo og Rikard Johansen fra Lofoten som gjennomgående eksempler.

Boken er skrevet for bachelorstudier der temaet psykologisk utvikling introduseres. Kapitlene avsluttes med forslag til hvordan studenten kan arbeide videre med stoffet gjennom spørsmål og fordypningslitteratur.

Liv Mette Gulbrandsen er psykolog, dr.psychol. og professor i sosialt arbeid ved Institutt for sosialfag, Høgskolen i Oslo og Akershus. I boka bidrar også Per-Einar Binder, Bjørg Røed Hansen, Karsten Hundeide, Pernille Hviid, Jacob Klitmøller, Willy Tore Mørch, Geir Høstmark Nielsen, Sissel Reichelt, Jan Skjerve, Rolf Sundet og Lars Smith.",549,[123],"1. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2023","1368be6a-c963-4f1e-a448-4ae2fadc2bcf",408,"2024-11-27",[538],[740],[169],[293],[738,739],"Oppvekst og psykologisk utvikling : innføring i psykologiske perspektiver","Psykologi ebøker","Barne- og utviklingspsykologi","Psykologisk teori, systemer, synspunkter og skoleretninger",{"_390":391,"_392":741},340,"Psykologi",{"_13":744,"_222":223},"Gulbrandsen, Liv Mette",{"_204":746,"_74":747,"_78":79,"_80":79,"_81":136,"_82":723,"_276":748,"_84":721,"_85":749,"_87":79,"_88":750,"_90":721,"_91":751,"_93":94,"_151":752,"_95":79,"_96":728,"_98":729,"_100":101,"_102":521,"_104":522,"_106":753,"_108":249,"_110":754,"_112":113,"_114":115,"_162":755,"_287":756,"_116":757,"_118":758,"_120":742},[759],[742],"I denne innføringsboken presenterer noen av Norges fremste fagformidlere, forskere og behandlere klassiske og nyere teorier som er relevante for faglig forståelse av barn og unges oppvekst og psykologiske utvikling. Andreutgaven er gjennomgående oppdatert på nyere forskning og teoriutvikling.

Forfatterne legger vekt på å formidle de forskjellige retningenes forståelse av normale utviklingsforløp i vår tid, men ser det også i lys av en mer bekymringsskapende utvikling.

Vi møter klassisk psykoanalyse, nyere psykoanalytiske perspektiver, tilknytningsteori, Daniel Sterns, Piagets og Vygotskijs utviklingsmodeller, nyere kulturpsykologiske retninger, familiesystemteori, atferdsanalyse og kognitiv psykologi. Sammenhengen mellom nyere biologisk forskning og psykologi behandles i flere kapitler. Det hele rammes inn av en innføring i Bronfenbrenners økologiske modell. Vi følger barna Aisha Khan fra Oslo og Rikard Johansen fra Lofoten som gjennomgående eksempler.

Boken er skrevet for bachelorstudier der temaet psykologisk utvikling introduseres. Kapitlene avsluttes med forslag til hvordan studenten kan arbeide videre med stoffet gjennom spørsmål og fordypningslitteratur.

Liv Mette Gulbrandsen er psykolog, dr.psychol. og professor i sosialt arbeid ved Institutt for sosialfag, Høgskolen i Oslo og Akershus. I boka bidrar også Per-Einar Binder, Bjørg Røed Hansen, Karsten Hundeide, Pernille Hviid, Jacob Klitmøller, Willy Tore Mørch, Geir Høstmark Nielsen, Sissel Reichelt, Jan Skjerve, Rolf Sundet og Lars Smith.",2,649,[123],"Undertittel på omslaget: innføring i psykologiske perspektiver","2017-01-06",[538],[169],[293],[738,739],"Oppvekst og psykologisk utvikling",{"_13":744,"_222":223},{"_70":761,"_72":762},"9788245003444",{"_74":763,"_76":764,"_78":79,"_80":79,"_81":79,"_82":765,"_84":761,"_85":86,"_87":79,"_88":208,"_90":761,"_91":766,"_93":94,"_95":79,"_96":767,"_98":768,"_100":101,"_102":156,"_104":157,"_110":769,"_112":113,"_114":115,"_116":770,"_118":771,"_120":502},[488],[772],"Dette er ei bok for alle som er opptatt av foreldre og barn i kulturell og språklig variert kontekst. Aslaug A. Becher har et perspektiv som sier «ja» til kulturelt mangfold og ’flerstemmighet’ i pedagogisk arbeid med barn og foreldre. Hun argumenterer for at samarbeid med minoritetsforeldre handler om pedagogikk i politisk, etisk, globalt og lokalt perspektiv. Boka inneholder eksempler og fortellinger fra erfaring med foreldresamarbeid.\\n\\nFølgende temaer tas opp:\\n\\n- Kulturell variasjon\\n\\n- Barn og foreldre i samiske områder – mellom tradisjon og postmodernitet\\n\\n- Samarbeid med foreldre – i mangfold og til mangfold\\n\\n- Minoritetsforeldre problematiserer sin egen og barnas identitet og framtid\\n\\n- ’Likhet’ i Norge – en dominerende diskurs på godt og vondt\\n\\n- Sosialiseringsprosesser i det pluralistiske samfunnet\\n\\n- Hvem er i posisjon til å snakke?\\n\\n- Hvilke stemmer blir lyttet til?\\n\\n- Postkoloniale perspektiv i pedagogisk arbeid\\n\\nBoka er særlig aktuell for undervisning i emnet foreldresamarbeid i førskolelærer- og lærerutdanning. Den er også relevant for andre utdanninger og profesjoner innenfor fagområdene pedagogikk og helse- og sosialfag.\\n\\nAslaug Andreassen Becher er høgskolelektor ved Høgskolen i Oslo. Migrasjonspedagogikk og flerkulturelt arbeid har vært fokus i hennes undervisning og forskning.\\n\\n----------------------------------------------------------------------------------------------\\n\\nENGLISH TEXT:\\n\\nVoices of diversity: Cooperation with ethnic minority parents\\n\\nThe target readers of this book are persons interested in parent-children relationships in a varied cultural and linguistic context. Aslaug A. Becher presents a perspective that says ‘yes’ to multicultural plurality and diversity in a pedagogical approach to children and parents. She argues that cooperation with ethnic minority parents is all about pedagogy in a political, ethical, global and local perspective. The book contains examples and illustrations of this kind of cooperation.\\n\\nThe following topics are discussed:\\n\\n- cultural diversity\\n\\n- children and parents in Sami areas – between tradition and post-modernity\\n\\n- cooperation with parents, within diversity and towards diversity\\n\\n- ethnic minority parents question their own and their children’s identity and future\\n\\n- ‘equality’ in Norway – a dominant discourse, for better or worse!\\n\\n- processes of socialisation in a pluralistic society\\n\\n- who is in a position to speak out? whose voices are heard?\\n\\n- postcolonial perspectives in pedagogical work\\n\\nThis book is particularly suitable for teaching the topic of parent-cooperation in courses of education at Bachelor level. It is relevant for several professional studies like Førskolelærerutdanning, Lærerutdanning, Barnevernsutdanning, Sykepleierutdanning.\\n\\nAslaug Andreassen Becher is an associate professor at Oslo University College. She has worked for many years in the fields of migration pedagogy and multiculturalism.",[123],"5b87a0dd-3765-4b6a-9d7a-c43ba7baf251",162,[170],[484],"Flerstemmig mangfold : samarbeid med minoritetsforeldre",{"_90":773,"_13":774},"690868","Becher, Aslaug Andreassen",{"_70":776,"_72":777,"_227":228},"9788215069326",{"_76":778,"_78":79,"_82":779,"_84":776,"_90":776,"_231":780,"_108":524,"_110":781,"_118":782},[784,785],"Boken utforsker kjønnets mange fasetter i nordiske samfunn gjennom ulike faglige, metodiske og teoretiske perspektiver. Bidragene behandler blant annet trønderrock, ornamenter på fisk, menns erfaringer med abort, selvskading, minoriteter, spillteknologi og samisk feminisme. Samlingen gir innsikt i teoretiske, politiske og samfunnsmessige kjønnsdebatter og henvender seg til forskere, studenter, aktivister og andre som interesserer seg for temaet.",[783],[538],"På sporet av kjønn: Debatter og dialog i en nordisk kontekst","no",{"_90":-5,"_13":787},{"_90":-5,"_13":786},"Ann-Torill Tørrisplass","Astri Dankertsen",{"_70":796,"_72":815},[790],{"_70":791,"_72":792},"9788245060560",{"_204":793,"_74":794,"_78":136,"_80":79,"_137":795,"_139":140,"_141":796,"_81":79,"_82":797,"_144":145,"_84":791,"_85":86,"_146":279,"_87":79,"_88":798,"_90":791,"_91":799,"_93":150,"_151":800,"_95":79,"_96":801,"_98":802,"_100":155,"_102":156,"_104":157,"_106":803,"_108":524,"_110":804,"_112":113,"_114":161,"_162":805,"_287":806,"_116":807,"_118":808,"_120":291},[811,812],[127],[172],"9788245058932","Kan det hende at selve måten vi forstår og snakker om utenforskap på, bidrar til å skape mer utenforskap?\\n\\nStadig færre unge fullfører videregående skole. Barnefattigdommen øker. Enkelte former for ungdomskriminalitet og rusbruk er på vei opp, og det er flere unge som rapporterer psykiske helseplager enn noen gang før. Samtidig omtales barndommen som en sosial investering, og det satses på tidlig innsats, kartleggingerm, tester og målrettede tiltak. Men hva om slike tiltak ikke bare mislykkes – men faktisk forsterker utenforskapet de er ment å forhindre?\\nDet samfunnsskapte utenforskapet gransker vår tids fortelling om ungt utenforskap. Boka retter et kritisk og sosiologisk blikk mot hvordan utenforskap forstås, måles og håndteres. Den røde tråden er spørsmålet om ikke individrettede tiltak, testregimer og foreldrekurs bygger på for snevre, psykologiserende og moraliserende forståelser – mens de underliggende samfunnsstrukturene som bidrar til utenforskap i stor grad overses. Kapittelforfatterne analyserer tema som skolefrafall, psykisk helse, ungdomskriminalitet, guttebekymring, integreringspolitikk og mer – og viser på ulike måter hvordan definisjonsmakten i akademia, politikk og medier kan skape og forsterke marginalisering. Dette er ikke bare en bok om utenforskap. Det er en bok om problemet med hvordan vi forstår problemet. Den gir ny kunnskap og nye perspektiver til lærere, studenter, sosionomer, barnevernsarbeidere, politikere, journalister – og alle andre som møter barn og unge i sitt arbeid. Det samfunnsskapte utenforskapet utfordrer leserne til å tenke nytt om barndom, velferd og samfunnsansvar – og hva som faktisk kreves for å skape reell inkludering.\\n\\nAnn Christin E. Nilsen og Ove Skarpenes er professorer ved Institutt for sosiologi og sosialt arbeid, Universitetet i Agder.\\n\\nBidragsytere: Jonas H. Frydenlund, Kari-Mette Walmann Hidle, Maiken Marie Jordal, Ingrid Rindal Lundeberg, Janne Lund, Kjetil G. Lundberg, Ole Jacob Madsen, May-Linda Magnussen, Cecilie B. Neumann, Ann Christin E. Nilsen, Ove Skarpenes, Suzan M. Skjold, Tale Steen-Johnsen, Kristoffer Chelsom Vogt, Aage Aagesen",360,[123],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2025","b6bc9ae8-564f-47dc-bf26-07dee8426d2d",228,"2025-09-30",[170],[169],[810],[809],"Det samfunnsskapte utenforskapet","Sosiale tjenester og sosial velferd","Barndom",{"_13":814,"_222":223},{"_13":813,"_222":223},"Skarpenes, Ove","Nilsen, Ann Christin Eklund",{"_204":816,"_74":817,"_78":79,"_80":79,"_81":79,"_82":818,"_84":796,"_85":86,"_87":79,"_88":819,"_90":796,"_91":820,"_93":94,"_151":555,"_95":79,"_96":801,"_98":802,"_100":101,"_102":156,"_104":157,"_106":803,"_108":524,"_110":821,"_112":113,"_114":115,"_162":822,"_287":823,"_116":824,"_118":808,"_120":121},[825,826],[127],"Kan det hende at selve måten vi forstår og snakker om utenforskap på, bidrar til å skape mer utenforskap?\\n\\nStadig færre unge fullfører videregående skole. Barnefattigdommen øker. Enkelte former for ungdomskriminalitet og rusbruk er på vei opp, og det er flere unge som rapporterer psykiske helseplager enn noen gang før. Samtidig omtales barndommen som en sosial investering, og det satses på tidlig innsats, kartlegging, tester og målrettede tiltak. Men hva om slike tiltak ikke bare mislykkes – men faktisk forsterker utenforskapet de er ment å forhindre?\\n\\nDet samfunnsskapte utenforskapet gransker vår tids fortelling om ungt utenforskap. Boka retter et kritisk og sosiologisk blikk mot hvordan utenforskap forstås, måles og håndteres. Den røde tråden er spørsmålet om ikke individrettede tiltak, testregimer og foreldrekurs bygger på for snevre, psykologiserende og moraliserende forståelser – mens de underliggende samfunnsstrukturene som bidrar til utenforskap i stor grad overses. Kapittelforfatterne analyserer tema som skolefrafall, psykisk helse, ungdomskriminalitet, guttebekymring, integreringspolitikk og mer – og viser på ulike måter hvordan definisjonsmakten i akademia, politikk og medier kan skape og forsterke marginalisering. Dette er ikke bare en bok om utenforskap. Det er en bok om problemet med hvordan vi forstår problemet. Den gir ny kunnskap og nye perspektiver til lærere, studenter, sosionomer, barnevernsarbeidere, politikere, journalister – og alle andre som møter barn og unge i sitt arbeid. Det samfunnsskapte utenforskapet utfordrer leserne til å tenke nytt om barndom, velferd og samfunnsansvar – og hva som faktisk kreves for å skape reell inkludering.\\n\\nAnn Christin E. Nilsen og Ove Skarpenes er professorer ved Institutt for sosiologi og sosialt arbeid, Universitetet i Agder.\\n\\nBidragsytere: Jonas H. Frydenlund, Kari-Mette Walmann Hidle, Maiken Marie Jordal, Ingrid Rindal Lundeberg, Janne Lund, Kjetil G. Lundberg, Ole Jacob Madsen, May-Linda Magnussen, Cecilie B. Neumann, Ann Christin E. Nilsen, Ove Skarpenes, Suzan M. Skjold, Tale Steen-Johnsen, Kristoffer Chelsom Vogt, Aage Aagesen",449,[123],[170],[169],[810],[809],{"_13":814,"_222":223},{"_13":813,"_222":223},{"_70":828,"_72":829,"_227":228},"9781473921276",{"_76":830,"_78":79,"_82":831,"_84":828,"_90":828,"_231":832,"_108":833,"_110":834,"_118":835},[837],"Boken gir en innføring i sosial konstruksjonisme og utforsker hvordan språk, relasjoner og institusjoner medskaper «det virkelige» og «det gode». Den kombinerer teori og praktiske eksempler fra forskning, utdanning, terapi og organisasjoner, og presenterer konstruksjonistisk tenkning som et verktøy for forståelse og endring. Tredje utgave (2015) utvider innholdet med nye kapitler om utdanning, helse og organisasjonspraksis.",[237],2015,[836],"An Invitation to Social Construction: Co-Creating the Future","SAGE Publications Ltd.",{"_90":-5,"_13":838},"Kenneth J. Gergen",{"_70":840,"_72":841,"_227":228},"9781526485298",{"_76":842,"_78":79,"_82":843,"_84":840,"_90":840,"_231":844,"_108":833,"_110":845,"_118":846},[848],"Boken gir en innføring i sosial konstruksjonisme og undersøker hvordan virkelighet, kunnskap, identitet og mening skapes gjennom språk, relasjoner og sosial samhandling. Tredje utgave behandler blant annet forskning, dialog, utdanning, terapi og helsetjenester samt organisasjoner, og viser hvordan perspektivet kan brukes i samfunnsvitenskapelig praksis.",[237],[847],"An Invitation to Social Construction","Sage",{"_90":-5,"_13":838},{"_70":850,"_72":851,"_227":228},"9781446296486",{"_76":852,"_78":79,"_82":853,"_84":850,"_90":850,"_231":854,"_108":833,"_110":855,"_118":846},[857],"Boken gir en klar og grundig innføring i sosial konstruksjonisme, en sentral retning innen moderne samfunnsvitenskap. Tredje utgave er oppdatert med nyere utvikling innen teori, forskning og praksis, og inneholder nye kapitler om utdanning, terapi og helsetjenester samt organisasjoner. Den viser også hvordan sosial konstruksjonisme kan brukes i forskningsprosjekter.",[237],[856],"SAGE Publications",{"_90":-5,"_13":838},{"_70":859,"_72":860,"_227":228},"9781473927704",{"_76":861,"_78":79,"_82":862,"_84":859,"_90":859,"_231":863,"_108":833,"_110":864,"_118":846},[866],"Boken introduserer sosial konstruksjonisme og undersøker hvordan mennesker gjennom språk, dialog og relasjoner skaper forståelser av virkeligheten, identitet og det gode liv. Den behandler også kvalitative forskningsmetoder, utdanning, terapi og helsearbeid, organisasjoner samt utfordringer knyttet til realisme, moral og makt.",[237],[865],"SAGE",{"_90":-5,"_13":838},{"_70":868,"_72":869,"_227":228},"9781473927711",{"_76":870,"_78":79,"_82":871,"_84":868,"_90":868,"_231":872,"_108":833,"_110":873,"_118":846},[875],"Boken gir en introduksjon til sosialkonstruksjonisme, en sentral retning innen moderne samfunnsvitenskap. Denne tredje utgaven oppdaterer teori, forskning og praksis, og inneholder nye kapitler om utdanning, terapi og helsevesen samt organisasjoner.",[237],[874],"SAGE Publications Ltd",{"_90":-5,"_13":838},{"_70":884,"_72":909},[878],{"_70":879,"_72":880},"9788215045436",{"_74":881,"_76":882,"_78":136,"_80":79,"_137":883,"_139":140,"_141":884,"_81":136,"_366":208,"_82":885,"_276":886,"_144":145,"_84":879,"_85":86,"_146":279,"_87":79,"_88":887,"_90":879,"_91":888,"_93":150,"_151":889,"_95":79,"_96":890,"_98":891,"_100":155,"_102":521,"_104":522,"_106":892,"_108":477,"_110":893,"_378":894,"_112":113,"_114":115,"_162":895,"_116":896,"_118":897,"_120":166},[127],[900,901,902],[394,395,539,540],"9788215029016","Studenter ved universitet og høyskoler må ofte utføre egne analyser av kvalitative data. Å analysere er spennende og meningsfullt - men også krevende. Det kan særlig være utfordrende å finne de rette måtene å bruke teori på i analysen. «Den er så velskrevet, at selv jeg, der er dansker, tør kaste mig ud i at rose sproget for både at være særdeles prægnant og til tider tilmed ganske smukt.» Asbjørn Storgaard, Nordisk Tidsskrift for Kriminalvidenskab «Dette er en spenstig bok jeg vil anbefale alle samfunnsvitere å lese, både lærere og studenter. I dagens lærebok- og undervisningslandskap, hvor metodologi ikke er noen ledestjerne, fyller den et tomrom.» Karin Widerberg, Norsk sosiologisk tidsskrift «Med denne boka har studenter innen mange fag innen humaniora og samfunnsvitenskapene for første gang fått en god guide og hjelp på veien i bokform - uavhengig av hvor flink veilederen din er.» Arne Maasø, Sosiologen «De mange eksemplene og et ujålete språk bidrar til at forfatterne lykkes med å formidle sitt budskap.» Håkon Leiulfsrud, Tidsskrift for samfunnsforskning Denne boken er en rikholdig verktøykasse av teoretiske begreper for kvalitativ analyse. Forfatterne tilbyr korte introduksjoner til de mest sentrale teoretiske perspektivene innenfor kvalitativ analyse - som diskursanalyse, narrativ analyse, retorikk og semiotikk - og viser hvordan teoriene kan brukes for å stille og besvare forskningsspørsmål. Gjennom klare definisjoner, gode forklaringer og illustrative eksempler er målet å sette leseren i bedre stand til å snekre sammen sin egen analyse. Boken er uvurderlig for alle studenter som arbeider med intervju-, tekst-, bilde-, video- eller observasjonsdata. Den er også relevant for alle som har en jobb som innebærer å forstå, utrede eller sammenfatte kvalitative materialer.","Studenter ved universitet og høyskoler må ofte utføre egne analyser av kvalitative data. Å analysere er spennende og meningsfullt - men også krevende. Det kan særlig være utfordrende å finne de rette måtene å bruke teori på i analysen.
«Den er så velskrevet, at selv jeg, der er dansker, tør kaste mig ud i at rose sproget for både at være særdeles prægnant og til tider tilmed ganske smukt.»
Asbjørn Storgaard, Nordisk Tidsskrift for Kriminalvidenskab

«Dette er en spenstig bok jeg vil anbefale alle samfunnsvitere å lese, både lærere og studenter. I dagens lærebok- og undervisningslandskap, hvor metodologi ikke er noen ledestjerne, fyller den et tomrom.»
Karin Widerberg, Norsk sosiologisk tidsskrift

«Med denne boka har studenter innen mange fag innen humaniora og samfunnsvitenskapene for første gang fått en god guide og hjelp på veien i bokform - uavhengig av hvor flink veilederen din er.»
Arne Maasø, Sosiologen

«De mange eksemplene og et ujålete språk bidrar til at forfatterne lykkes med å formidle sitt budskap.»
Håkon Leiulfsrud, Tidsskrift for samfunnsforskning

Denne boken er en rikholdig verktøykasse av teoretiske begreper for kvalitativ analyse. Forfatterne tilbyr korte introduksjoner til de mest sentrale teoretiske perspektivene innenfor kvalitativ analyse - som diskursanalyse, narrativ analyse, retorikk og semiotikk - og viser hvordan teoriene kan brukes for å stille og besvare forskningsspørsmål. Gjennom klare definisjoner, gode forklaringer og illustrative eksempler er målet å sette leseren i bedre stand til å snekre sammen sin egen analyse.

Boken er uvurderlig for alle studenter som arbeider med intervju-, tekst-, bilde-, video- eller observasjonsdata. Den er også relevant for alle som har en jobb som innebærer å forstå, utrede eller sammenfatte kvalitative materialer.",279,[123],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2018","c496c1f6-6da4-4242-a58b-f03e9d22591c",339,"2020-05-04",[538],[898],[169],[168],"Hvordan bruke teori? : nyttige verktøy i kvalitativ analyse",{"_390":391,"_392":899},163,{"_90":907,"_13":908},{"_90":905,"_13":906},{"_90":903,"_13":904},"730535","Rasmussen, Erik Børve","730528","Rafoss, Tore Witsø","730525","Johannessen, Lars E.F.",{"_74":910,"_76":911,"_78":79,"_80":79,"_81":136,"_82":912,"_276":913,"_84":884,"_85":86,"_87":79,"_88":680,"_90":884,"_91":914,"_93":94,"_151":915,"_95":79,"_96":890,"_98":891,"_100":101,"_102":521,"_104":522,"_106":916,"_108":233,"_110":917,"_112":113,"_114":115,"_162":918,"_116":919,"_118":897,"_120":196},[127],[920,921,922],"Studenter ved universitet og høyskoler må ofte utføre egne analyser av kvalitative data. Å analysere er spennende og meningsfullt - men også krevende. Det kan særlig være utfordrende å finne de rette måtene å bruke teori på i analysen. Denne boken er en rikholdig verktøykasse av teoretiske begreper for kvalitativ analyse. Forfatterne tilbyr korte introduksjoner til de mest sentrale teoretiske perspektivene innenfor kvalitativ analyse - som diskursanalyse, narrativ analyse, retorikk og semiotikk - og viser hvordan teoriene kan brukes for å stille og besvare forskningsspørsmål. Gjennom klare definisjoner, gode forklaringer og illustrative eksempler er målet å sette leseren i bedre stand til å snekre sammen sin egen analyse. Boken er uvurderlig for alle studenter som arbeider med intervju-, tekst-, bilde-, video- eller observasjonsdata. Den er også relevant for alle som har en jobb som innebærer å forstå, utrede eller sammenfatte kvalitative materialer. «Den er så velskrevet, at selv jeg, der er dansker, tør kaste mig ud i at rose sproget for både at være særdeles prægnant og til tider tilmed ganske smukt.» Asbjørn Storgaard, Nordisk Tidsskrift for Kriminalvidenskab «Dette er en spenstig bok jeg vil anbefale alle samfunnsvitere å lese, både lærere og studenter. I dagens lærebok- og undervisningslandskap, hvor metodologi ikke er noen ledestjerne, fyller den et tomrom.» Karin Widerberg, Norsk sosiologisk tidsskrift «Med denne boka har studenter innen mange fag innen humaniora og samfunnsvitenskapene for første gang fått en god guide og hjelp på veien i bokform - uavhengig av hvor flink veilederen din er.» Arne Maasø, Sosiologen «De mange eksemplene og et ujålete språk bidrar til at forfatterne lykkes med å formidle sitt budskap.» Håkon Leiulfsrud, Tidsskrift for samfunnsforskning","Studenter ved universitet og høyskoler må ofte utføre egne analyser av kvalitative data. Å analysere er spennende og meningsfullt - men også krevende. Det kan særlig være utfordrende å finne de rette måtene å bruke teori på i analysen.

Denne boken er en rikholdig verktøykasse av teoretiske begreper for kvalitativ analyse. Forfatterne tilbyr korte introduksjoner til de mest sentrale teoretiske perspektivene innenfor kvalitativ analyse - som diskursanalyse, narrativ analyse, retorikk og semiotikk - og viser hvordan teoriene kan brukes for å stille og besvare forskningsspørsmål. Gjennom klare definisjoner, gode forklaringer og illustrative eksempler er målet å sette leseren i bedre stand til å snekre sammen sin egen analyse.

Boken er uvurderlig for alle studenter som arbeider med intervju-, tekst-, bilde-, video- eller observasjonsdata. Den er også relevant for alle som har en jobb som innebærer å forstå, utrede eller sammenfatte kvalitative materialer.

«Den er så velskrevet, at selv jeg, der er dansker, tør kaste mig ud i at rose sproget for både at være særdeles prægnant og til tider tilmed ganske smukt.»
Asbjørn Storgaard, Nordisk Tidsskrift for Kriminalvidenskab

«Dette er en spenstig bok jeg vil anbefale alle samfunnsvitere å lese, både lærere og studenter. I dagens lærebok- og undervisningslandskap, hvor metodologi ikke er noen ledestjerne, fyller den et tomrom.»
Karin Widerberg, Norsk sosiologisk tidsskrift

«Med denne boka har studenter innen mange fag innen humaniora og samfunnsvitenskapene for første gang fått en god guide og hjelp på veien i bokform - uavhengig av hvor flink veilederen din er.»
Arne Maasø, Sosiologen

«De mange eksemplene og et ujålete språk bidrar til at forfatterne lykkes med å formidle sitt budskap.»
Håkon Leiulfsrud, Tidsskrift for samfunnsforskning",[123],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2020","2018-08-24",[538],[169],[168],{"_90":907,"_13":908},{"_90":905,"_13":906},{"_90":903,"_13":904},{"_70":931,"_72":952},[925],{"_70":926,"_72":927},"9788215067384",{"_204":928,"_74":929,"_78":136,"_80":79,"_137":930,"_139":140,"_141":931,"_81":136,"_366":725,"_82":932,"_276":933,"_144":145,"_84":926,"_85":749,"_146":279,"_87":79,"_88":934,"_90":926,"_91":935,"_93":150,"_151":936,"_95":79,"_96":937,"_98":938,"_100":155,"_102":521,"_104":522,"_106":939,"_108":444,"_110":940,"_378":941,"_112":113,"_114":115,"_162":942,"_688":943,"_116":944,"_118":945,"_120":531},[948,949],[127],[394,395,539,540],"9788215067285","Boken følger beslutningsprosessene gjennom de ulike fasene i en barnevernssak og tydeliggjør barnevernets forskjellige roller. Forfatterne bruker ny empiri, konkrete eksempler og et tverrfaglig teorigrunnlag når de behandler spørsmål som: - Hva er en beslutning, og hvilken betydning har disse beslutningene for barnevernets praksis? - Hvordan trekkes grensene mellom det offentlig og det private ansvaret for barn? - Hvilke forhold virker inn når barnevernsarbeidere tar beslutninger? - Hva kjennetegner skjønnsutøvelsen og beslutningsprosessene? - Hvilke maktstrukturer påvirker beslutningene? - Hvordan er barnets deltagelse i beslutningene? - Hvilken betydning har ledelse for beslutningene? - Hvordan tilrettelegge for gode beslutninger i barnevernet? Denne nye utgaven er oppdatert etter lov om barnevern som trådte i kraft 1. januar 2023, og med ny forskning. Det stilles krav om at barnevernet skal dokumentere sine vurderinger bedre, og det er større forventninger om at barn og voksne skal få medvirke i beslutningsprosessene. Flere av forfatterne omtaler også de konsekvensene som dommer fra den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har fått, både for det faglige og normative grunnlaget for barnevernets beslutninger. Boken er skrevet for bachelor- og masterstudenter i sosialfagene og for praktikere i barneverntjenesten. Den er også viktig for politiske beslutningstakere, forskere og andre som er opptatt av barnevernfaglig arbeid.","Boken følger beslutningsprosessene gjennom de ulike fasene i en barnevernssak og tydeliggjør barnevernets forskjellige roller. Forfatterne bruker ny empiri, konkrete eksempler og et tverrfaglig teorigrunnlag når de behandler spørsmål som:

- Hva er en beslutning, og hvilken betydning har disse beslutningene for barnevernets praksis?
- Hvordan trekkes grensene mellom det offentlig og det private ansvaret for barn?
- Hvilke forhold virker inn når barnevernsarbeidere tar beslutninger?
- Hva kjennetegner skjønnsutøvelsen og beslutningsprosessene?
- Hvilke maktstrukturer påvirker beslutningene?
- Hvordan er barnets deltagelse i beslutningene?
- Hvilken betydning har ledelse for beslutningene?
- Hvordan tilrettelegge for gode beslutninger i barnevernet?

Denne nye utgaven er oppdatert etter lov om barnevern som trådte i kraft 1. januar 2023, og med ny forskning. Det stilles krav om at barnevernet skal dokumentere sine vurderinger bedre, og det er større forventninger om at barn og voksne skal få medvirke i beslutningsprosessene. Flere av forfatterne omtaler også de konsekvensene som dommer fra den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har fått, både for det faglige og normative grunnlaget for barnevernets beslutninger.

Boken er skrevet for bachelor- og masterstudenter i sosialfagene og for praktikere i barneverntjenesten. Den er også viktig for politiske beslutningstakere, forskere og andre som er opptatt av barnevernfaglig arbeid.",359,[123],"2. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2023","fc9bfaf4-fb16-49a7-9fbb-456d00cacce6",312,"2023-07-13",[538],[946],[169],[694],[532],"Beslutninger i barnevernet",{"_390":391,"_392":947},223,{"_13":951,"_222":223},{"_13":950,"_222":223},"Kojan, Bente Heggem","Christiansen, Øivin",{"_204":953,"_74":954,"_78":79,"_80":79,"_81":136,"_82":932,"_276":955,"_84":931,"_85":749,"_87":79,"_88":819,"_90":931,"_91":956,"_93":94,"_95":79,"_96":937,"_98":938,"_100":101,"_102":521,"_104":522,"_106":957,"_108":444,"_110":958,"_112":113,"_114":115,"_162":959,"_688":960,"_116":961,"_118":945,"_120":561},[962,963],[127],"Boken følger beslutningsprosessene gjennom de ulike fasene i en barnevernssak og tydeliggjør barnevernets forskjellige roller. Forfatterne bruker ny empiri, konkrete eksempler og et tverrfaglig teorigrunnlag når de behandler spørsmål som:

- Hva er en beslutning, og hvilken betydning har disse beslutningene for barnevernets praksis?
- Hvordan trekkes grensene mellom det offentlig og det private ansvaret for barn?
- Hvilke forhold virker inn når barnevernsarbeidere tar beslutninger?
- Hva kjennetegner skjønnsutøvelsen og beslutningsprosessene?
- Hvilke maktstrukturer påvirker beslutningene?
- Hvordan er barnets deltagelse i beslutningene?
- Hvilken betydning har ledelse for beslutningene?
- Hvordan tilrettelegge for gode beslutninger i barnevernet?

Denne nye utgaven er oppdatert etter lov om barnevern som trådte i kraft 1. januar 2023, og med ny forskning. Det stilles krav om at barnevernet skal dokumentere sine vurderinger bedre, og det er større forventninger om at barn og voksne skal få medvirke i beslutningsprosessene. Flere av forfatterne omtaler også de konsekvensene som dommer fra den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har fått, både for det faglige og normative grunnlaget for barnevernets beslutninger.

Boken er skrevet for bachelor- og masterstudenter i sosialfagene og for praktikere i barneverntjenesten. Den er også viktig for politiske beslutningstakere, forskere og andre som er opptatt av barnevernfaglig arbeid.",[123],"2023-07-03",[538],[169],[694],[532],{"_13":951,"_222":223},{"_13":950,"_222":223},{"_70":965,"_72":966,"_227":228},"9788750059066",{"_76":967,"_78":79,"_82":968,"_84":965,"_90":965,"_231":969,"_108":444,"_110":970,"_118":971},[973,974],"Denne boka er en lærebok rettet mot lærerstudenter, lærere og skolepedagoger, som gir innsikt i pedagogisk-psykologisk teori og praksis. Den er redigert av Else Bengaard Skibsted og Ole Løw og inneholder kapitler skrevet av forskere og undervisere om utvikling, sosialisering, identitet, læring, interaksjon, kommunikasjon, samarbeid og inkludering. Boka kombinerer forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap og er ment å støtte utviklingen av profesjonelle kompetanser i lærerarbeidet.",[575],[972],"Pædagogisk psykologi i læreruddannelsen","Akademisk Forlag",{"_90":-5,"_13":976},{"_90":-5,"_13":975},"Ole Løw","Else Bengaard Skibsted",{"_11":978,"_979":980,"_13":981},"hivolda","shortName","HiVolda","Høgskulen i Volda","currentUser",{"_995":79,"_996":997,"_998":999,"_1000":79,"_1001":79,"_1002":79,"_1003":79,"_1004":79,"_1005":-5,"_1006":1007,"_1008":1009},"ENV",{"_987":988,"_989":990,"_991":992,"_993":994},"consentObject","ENDPOINT_HOST","https://allvit.no","NODE_ENV","production","INTERCOM_APP_ID","lolpg6cc","ALLVIT_FRONTEND_ENV","prod","signedIn","user",{"_90":1010,"_1011":1010,"_1012":1010,"_1013":1014,"_1015":1016,"_1017":-7,"_1018":1019,"_1020":1021,"_1022":1023,"_1024":1025,"_1026":1027,"_1028":1029,"_1030":1031,"_1032":-7,"_1033":-7,"_1034":-7,"_1035":-7},"cart",[],"userHasActiveSubscriptions","userHasActiveAPlusSubscription","userHasSubscriptionWithAutomaticRenewal","subscriptionExpiresWithinTwoWeeks","subscriptionExpiresWithinFiveDays","subscriptionExpiresAt","additionalUserData",{},"recentBooks",[],"","firstName","lastName","loginEmail","__missing__","loginMethod","__unknown__","consents","allActions",[],"bokskyaEmails",[],"contactEmails",[],"idpEmails",[],"onboardActions",[],"created","1970-01-01T00:00:00Z","organisation",{"_1036":79,"_1037":79,"_1038":-7},"hasPublisherAccess","publisher","phone","roles","isOrganisationUser","increasedPrivacy","seats"]