[{"_1":2,"_531":-5,"_532":-5},"loaderData",{"_3":4,"_62":63},"root",{"_5":6,"_51":52,"_61":-5},"currentUser",{"_7":8,"_9":10,"_41":42,"_43":8,"_44":8,"_45":8,"_46":8,"_47":8,"_48":-5,"_49":50},"signedIn",false,"user",{"_11":12,"_13":12,"_14":12,"_15":16,"_17":18,"_19":-7,"_20":21,"_22":23,"_24":25,"_26":27,"_28":29,"_30":31,"_32":33,"_37":-7,"_38":-7,"_39":-7,"_40":-7},"id","","firstName","lastName","loginEmail","__missing__","loginMethod","__unknown__","consents","allActions",[],"bokskyaEmails",[],"contactEmails",[],"idpEmails",[],"onboardActions",[],"created","1970-01-01T00:00:00Z","organisation",{"_34":8,"_35":8,"_36":-7},"isOrganisationUser","increasedPrivacy","seats","hasPublisherAccess","publisher","phone","roles","cart",[],"userHasActiveSubscriptions","userHasActiveAPlusSubscription","userHasSubscriptionWithAutomaticRenewal","subscriptionExpiresWithinTwoWeeks","subscriptionExpiresWithinFiveDays","subscriptionExpiresAt","additionalUserData",{},"ENV",{"_53":54,"_55":56,"_57":58,"_59":60},"ENDPOINT_HOST","https://allvit.no","NODE_ENV","production","INTERCOM_APP_ID","lolpg6cc","ALLVIT_FRONTEND_ENV","prod","consentObject","routes/emne.$courseId",{"_64":65,"_529":530},"course",{"_66":67,"_68":69,"_70":71,"_72":73,"_74":75,"_80":81,"_87":88,"_94":95,"_525":526,"_527":528},"slug","hivolda-drhs900-strukturelle-vilkar-for-profesjonsutovelse-2026-host","name","Strukturelle vilkår for profesjonsutøvelse","version",14,"code","DRHS900","semesterStart",{"_76":77,"_78":79},"semester","FALL","year",2026,"institutions",[82],{"_66":83,"_84":85,"_68":86},"hivolda","shortName","HiVolda","Høgskulen i Volda","programmes",[89],{"_66":90,"_68":91,"_80":92},"hivolda-profesjonsutoving-vilkar-og-utvikling","Profesjonsutøving - vilkår og utvikling",[93],{"_66":83,"_84":85,"_68":86},"curriculum",[96,104,172,176,180,184,188,273,277,281,333,356,360,403,407,437,441,486,513,517,521],{"_97":98},"original",{"_99":100,"_101":102},"isbn","9780199687022","metadata",{"_103":100},"ean",{"_97":105},{"_99":106,"_101":107},"9788279353966",{"_108":109,"_111":112,"_119":120,"_122":8,"_123":8,"_124":8,"_125":8,"_126":8,"_127":8,"_128":129,"_103":106,"_130":131,"_132":8,"_133":134,"_11":106,"_135":136,"_137":8,"_138":139,"_143":8,"_144":145,"_146":147,"_148":149,"_150":151,"_152":153,"_154":155,"_156":157,"_159":160,"_161":162,"_164":165,"_169":170,"_171":166},"accessibility_features",[110],"Korte alternative beskrivelser (tekst)","actors",[113,117],{"_68":114,"_115":116},"Kolstad, Arnulf","role","Redaktør",{"_68":118,"_115":116},"Kogstad, Ragnfrid","allvit_subjects",[121],"Medisin","available","available_for_ai","available_for_allvit","current_user_inventory_access","current_user_publisher_access","current_user_subscription_access","description","Sosiale og strukturelle problemer individualiseres på mange samfunnsområder. Ikke minst i helsevesenet hvor stadig flere sider av menneskers liv sykeliggjøres og medisineres. Denne medikaliseringen, med sterkt fokus på genetiske og biologiske forutsetninger hos den enkelte, svekker forståelsen av hvordan underliggende samfunnsstrukturer påvirker folkehelsen. Ethvert livsproblem kan få plass i en diagnosekategori - innenfor et stadig økende antall diagnoser - og hvor det for hver diagnose finnes legemidler som hevdes å være løsningen. Problemet er at vi ikke har sett noen nedgang i de livsproblemene eller psykiske lidelsene legemiddelindustrien sier de har botemidler for. Problemene har tvert imot økt mye i hele den perioden som disse legemidlene har vært på markedet. \\n \\nMedikalisering av psykososiale problemer handler om historiske, sosiale og kulturelle årsaker til den økende medikaliseringen vi opplever, om utviklingen i forbruket av psykofarmaka, forskningen på virkninger av ulike typer psykofarmaka og menneskerettslige konsekvenser av at medisinering, til tross for svakt evidensgrunnlag, \\nhar fått en så sterk posisjon at de som motsetter seg behandling risikerer å bli tvangsbehandlet. Men boka handler også om hvordan vi kan møte mennesker i krise ut fra en humanistisk og psykososial forståelse, blant annet gjennom dialogiske praksiser, ordningen med personlige ombud og musikkterapi. \\n \\nArnulf Kolstad er professor emeritus ved Psykologisk institutt - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Ragnfrid Kogstad er professor i psykisk helsearbeid ved Høgskolen Innlandet. De har tidligere redigert Grunnlagsproblemer i vitenskapene om mennesket, utgitt på Abstrakt forlag i 2019.","edition",1,"free_book","gross_sales_price",397,"in_sales_date","2019-08-18T22:00:00Z","included_in_subscription","languages_no",[140,141,142],"Flerspråklig","Bokmål","Svensk","open_access","original_work_id","20190820183919534","pages",284,"product_owner","Abstrakt Forlag A/S","product_owner_id","0733","publication_date","2019-08-19","published_year",2019,"publishers",[158],"Abstrakt","score","1.0","thema_edu_no",[163],"Høyere utdanning / høgskole- og universitetsutdanning","thema_subject_no",[166,167,168],"Psykiatri","Psykofarmakologi","Psykisk helsetjeneste","title","Medikalisering av psykososiale problemer","varegruppe",{"_97":173},{"_99":174,"_101":175},"9780674545540",{"_103":174},{"_97":177},{"_99":178,"_101":179},"9781803160511",{"_103":178},{"_97":181},{"_99":182,"_101":183},"9780745641010",{"_103":182},{"_97":185},{"_99":186,"_101":187},"9780871545442",{"_103":186},{"_97":189,"_217":218},{"_99":190,"_101":191},"9788215021256",{"_111":192,"_119":197,"_122":8,"_123":8,"_124":8,"_125":8,"_126":8,"_127":8,"_128":199,"_200":201,"_103":190,"_130":131,"_132":8,"_133":202,"_11":190,"_135":203,"_137":8,"_138":204,"_143":8,"_144":205,"_146":206,"_148":207,"_150":208,"_152":209,"_154":210,"_156":211,"_159":160,"_164":213,"_169":215,"_171":216},[193,195],{"_68":194,"_115":116},"Engebretsen, Eivind",{"_68":196,"_115":116},"Heggen, Kristin Margrete",[198],"Samfunnsvitenskap","Makt kan være vanskelig å se. Denne boken viser hvordan velferdsstaten i stadig stigende grad styrer gjennom myke, indirekte og appellerende former for maktutøvelse. \\n \\nMaktbruk kan være pakket inn i språk og tekst. Offentlige dokumenter kan tilsynelatende virke grå og kjedelige, men når man ser nærmere etter, kommer makten til syne. \\n \\nForfatterne analyserer blant annet stortingsmeldinger, akkrediteringsrapporter, skjemaer og helsetilsynsrapporter. I tillegg til konkrete analyser av tekster inneholder boken introduksjoner til maktteori og metoder. \\n \\nBoka er skrevet for studenter, forskere og undervisere innenfor studier av helse- og velferdstjenester og for alle som er interessert i makt og maktanalyse. \\n \\nBåde Eivind Engebretsen og Kristin Heggen er professor i helsefag ved Det medisinske fakultet i Oslo. Flere av bokens kapitler har de to skrevet sammen med sine stipendiater og masterstudenter både fra Høgskolen i Oslo og Akershus og Universitet i Oslo.","description_rich","
Maktbruk kan være pakket inn i språk og tekst. Offentlige dokumenter kan tilsynelatende virke grå og kjedelige, men når man ser nærmere etter, kommer makten til syne.

Forfatterne analyserer blant annet stortingsmeldinger, akkrediteringsrapporter, skjemaer og helsetilsynsrapporter. I tillegg til konkrete analyser av tekster inneholder boken introduksjoner til maktteori og metoder.

Boka er skrevet for studenter, forskere og undervisere innenfor studier av helse- og velferdstjenester og for alle som er interessert i makt og maktanalyse.

Både Eivind Engebretsen og Kristin Heggen er professor i helsefag ved Det medisinske fakultet i Oslo. Flere av bokens kapitler har de to skrevet sammen med sine stipendiater og masterstudenter både fra Høgskolen i Oslo og Akershus og Universitet i Oslo.]]>",399,"2012-11-06T23:00:00Z",[141],"20121204141310_fride",158,"Aschehoug & Co","0001","2012-11-07",2012,[212],"Universitetsforlaget",[214],"Politikk og regjering","Makt på nye måter","Statsvitenskap / politikk / forvaltning","alternativeAllvitOptions",[219],{"_99":220,"_101":221},"9788215074306",{"_108":222,"_111":224,"_119":227,"_122":228,"_123":228,"_124":228,"_229":230,"_235":236,"_237":190,"_125":8,"_126":8,"_127":8,"_128":238,"_200":239,"_240":241,"_103":220,"_130":131,"_242":243,"_132":8,"_133":244,"_11":220,"_137":228,"_138":245,"_246":247,"_143":8,"_144":248,"_146":206,"_148":249,"_150":208,"_152":250,"_154":251,"_156":252,"_253":254,"_261":262,"_159":160,"_161":268,"_164":269,"_169":215,"_171":272},[223],"WCAG v2.1",[225,226],{"_68":194,"_115":116},{"_68":196,"_115":116},[198],true,"available_for_plans",[231,232,233,234],"aplus","aplusbeta","forlag-aschehoug","forlagstilganguf","available_text","I salg","based_on_id","Makt kan være vanskelig å se. Denne boken viser hvordan velferdsstaten i stadig stigende grad styrer gjennom myke, indirekte og appellerende former for maktutøvelse. Maktbruk kan være pakket inn i språk og tekst. Offentlige dokumenter kan tilsynelatende virke grå og kjedelige, men når man ser nærmere etter, kommer makten til syne. Forfatterne av denne boka fra 2012 analyserer blant annet stortingsmeldinger, akkrediteringsrapporter, skjemaer og helsetilsynsrapporter. I tillegg til konkrete analyser av tekster inneholder boken introduksjoner til maktteori og metoder. Boka er skrevet for studenter, forskere og undervisere innenfor studier av helse- og velferdstjenester og for alle som er interessert i makt og maktanalyse. Både Eivind Engebretsen og Kristin Heggen er professor i helsefag ved Det medisinske fakultet i Oslo. Flere av bokens kapitler har de to skrevet sammen med sine stipendiater og masterstudenter både fra Høgskolen i Oslo og Akershus og Universitet i Oslo.","Makt kan være vanskelig å se. Denne boken viser hvordan velferdsstaten i stadig stigende grad styrer gjennom myke, indirekte og appellerende former for maktutøvelse.

Maktbruk kan være pakket inn i språk og tekst. Offentlige dokumenter kan tilsynelatende virke grå og kjedelige, men når man ser nærmere etter, kommer makten til syne.

Forfatterne av denne boka fra 2012 analyserer blant annet stortingsmeldinger, akkrediteringsrapporter, skjemaer og helsetilsynsrapporter. I tillegg til konkrete analyser av tekster inneholder boken introduksjoner til maktteori og metoder.

Boka er skrevet for studenter, forskere og undervisere innenfor studier av helse- og velferdstjenester og for alle som er interessert i makt og maktanalyse.

Både Eivind Engebretsen og Kristin Heggen er professor i helsefag ved Det medisinske fakultet i Oslo. Flere av bokens kapitler har de to skrevet sammen med sine stipendiater og masterstudenter både fra Høgskolen i Oslo og Akershus og Universitet i Oslo.","drm","LCP","format","EPUB",339,[141],"note","1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2012","e356f199-5227-4662-beac-527084547e84","Aschehoug AS","2025-02-10",2025,[212],"rendition_flags",{"_255":228,"_256":228,"_257":228,"_258":228,"_259":228,"_260":8},"hasTOC","readyForRAG","hasAIIndexing","readyForAudio","hasPageNumbers","lastReadableConversionFailed","rental_options",[263],{"_264":265,"_266":267},"duration_months",6,"price",210,[163],[214,270,271],"Sosiale velferdsordninger","Kontroll, personvern og sikkerhet","Statsvitenskap / politikk / forv. ebøker",{"_97":274},{"_99":275,"_101":276},"9781138467743",{"_103":275},{"_97":278},{"_99":279,"_101":280},"9781847873835",{"_103":279},{"_97":282,"_217":311},{"_99":283,"_101":284},"9788245037081",{"_111":285,"_119":295,"_122":8,"_123":8,"_124":8,"_125":8,"_126":8,"_127":8,"_128":296,"_103":283,"_130":131,"_132":8,"_11":283,"_135":297,"_137":8,"_138":298,"_143":8,"_144":299,"_146":300,"_148":301,"_150":302,"_152":303,"_154":304,"_156":305,"_159":160,"_164":307,"_169":309,"_171":310},[286,288,290,292],{"_68":287,"_115":116},"Kirchhoff, Ralf",{"_68":289,"_115":116},"Vik, Erlend",{"_68":291,"_115":116},"Ødegård, Atle",{"_68":293,"_115":294},"Vrangbæk, Karsten","Andre",[121],"Helseledelse - om utfordringer og lederroller i endring er en vitenskapelig antologi for alle som er opptatt av helseledelse. Den er skrevet for deg som vil forstå endringene og utfordringene som har formet helsetjenestene i Norge.\\n\\nBoka inneholder praksis- og empirinære forskningsbidrag, teoretiske perspektiv på hva som kjennetegner ledelse og organisering i helsetjenesten, samt vitenskapelige essay som tar utgangspunkt i temaer knyttet til tillitt og autonomi, innovasjon, og ledelse i kommunene. Bokas mål er å inspirere til refleksjon om ledelse og lederroller.\\n\\nBidragsyterne har bred undervisnings- og forskningserfaring og bakgrunn fra praktisk ledelse i spesialist- og kommunehelsetjenesten.\\n\\nFagredaktører for boken er:\\n\\nRalf Kirchhoff er utdannet statsviter (cand.polit.) og professor i helsevitenskap - fagområdet organisering og ledelse i helsetjenesten. Ved NTNU er han studieprogramleder for master i helseledelse ved NTNU, Institutt for helsevitenskap i Ålesund. Masteren er et samarbeid mellom NTNU, Høgskolen i Molde og Høgskulen i Volda. Kirchhoff har i tillegg en 20 prosent bistilling som professor ved Høgskolen i Molde.\\n\\nErlend Vik er utdannet sosiolog og har en doktorgrad i helse- og sosialfag. Han er førsteamanuensis i helseledelse ved Høgskolen i Molde, førsteamanuensis II ved NTNU, Institutt for helsevitenskap i Ålesund, og forskningsrådgiver ved Helseinnovasjonssenteret i Kristiansund.\\n\\nAtle Ødegård er psykologspesialist i Helse Møre og Romsdal HF (Avdeling for spesialisert habilitering) og professor ved Høgskolen i Molde.","2024-02-21T23:00:00Z",[141],"20230306161002637",253,"Vigmostad & Bjørke AS","0522","2024-02-22",2024,[306],"Fagbokforlaget",[308],"Medisinsk administrasjon og ledelse","Helseledelse : om utfordringer og lederroller i endring","Helse- og sosialfag, diverse",[312],{"_99":313,"_101":314},"9788245054828",{"_111":315,"_119":319,"_122":228,"_123":8,"_124":228,"_229":320,"_235":236,"_237":283,"_125":8,"_126":8,"_127":8,"_128":322,"_240":241,"_103":313,"_130":131,"_242":243,"_132":8,"_133":323,"_11":313,"_137":8,"_138":324,"_246":325,"_143":8,"_144":326,"_146":300,"_148":301,"_150":327,"_152":328,"_154":304,"_156":329,"_253":330,"_159":160,"_164":331,"_169":309,"_171":332},[316,317,318],{"_68":287,"_115":116},{"_68":289,"_115":116},{"_68":291,"_115":116},[121],[321],"forlag-fagbokforlaget-akademisk","Helseledelse - om utfordringer og lederroller i endring er en vitenskapelig antologi for alle som er opptatt av helseledelse. Den er\\n\\nskrevet for deg som vil forstå endringene og utfordringene som har formet helsetjenestene i Norge.\\n\\nBoka inneholder praksis- og empirinære forskningsbidrag, teoretiske perspektiv på hva som kjennetegner ledelse og organisering i helsetjenesten, samt vitenskapelige essay som tar utgangspunkt i temaer knyttet til tillitt og autonomi, innovasjon, og ledelse i kommunene. Bokas mål er å inspirere til refleksjon om ledelse og lederroller.\\n\\nBidragsyterne har bred undervisnings- og forskningserfaring og bakgrunn fra praktisk ledelse i spesialist- og kommunehelsetjenesten.\\n\\nFagredaktører for boken:\\n\\nRalf Kirchhoff er utdannet statsviter (cand.polit.) og professor i helsevitenskap - fagområdet organisering og ledelse i helsetjenesten. Ved NTNU er han studieprogramleder for master i helseledelse ved NTNU, Institutt for helsevitenskap i Ålesund. Masteren er et samarbeid mellom NTNU, Høgskolen i Molde og Høgskulen i Volda. Kirchhoff har i tillegg en 20 prosent bistilling som professor ved Høgskolen i Molde.\\n\\nErlend Vik er utdannet sosiolog og har en doktorgrad i helse- og sosialfag. Han er førsteamanuensis i helseledelse ved Høgskolen i Molde, førsteamanuensis II ved NTNU, Institutt for helsevitenskap i Ålesund, og forskningsrådgiver ved Helseinnovasjonssenteret i Kristiansund.\\n\\nAtle Ødegård er psykologspesialist i Helse Møre og Romsdal HF (Avdeling for spesialisert habilitering) og professor ved Høgskolen i Molde.",409,[141],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2010","3e45383f-7396-4e67-b395-56dff33f3eb3","2710","2024-10-18",[306],{"_255":228,"_256":228,"_257":8,"_258":228,"_259":8,"_260":8},[308],"Helse- og sosialfag, diverse ebøker",{"_97":334},{"_99":335,"_101":336},"9788279352792",{"_111":337,"_119":342,"_122":8,"_123":8,"_124":8,"_125":8,"_126":8,"_127":8,"_128":343,"_103":335,"_130":131,"_132":8,"_133":344,"_11":335,"_135":345,"_137":8,"_138":346,"_143":8,"_144":348,"_146":349,"_148":149,"_150":151,"_152":350,"_154":351,"_156":352,"_159":160,"_164":353,"_169":355,"_171":310},[338,340],{"_68":339,"_115":116},"Grimen, Harald",{"_68":341,"_115":116},"Terum, Lars Inge",[121],"Tanken bak evidensbasering er å forbedre kvaliteten på profesjonell yrkesutøvelse. Forslagene til hvordan dette bør gjøres er omstridte og debatten om dem er polarisert. Denne boken tar sikte på å presentere sentrale deler av diskusjonen og å videreutvikle en faglig og politisk debatt om profesjonsutøvelsens grunnlag og rammer. Har register.",387,"2009-11-24T23:00:00Z",[140,141,347],"Dansk","20091202103250_vikar1",227,"2009-11-25",2009,[158],[354],"Medisin og sykepleie","Evidensbasert profesjonsutøvelse",{"_97":357},{"_99":358,"_101":359},"9781138928381",{"_103":358},{"_97":361,"_217":382},{"_99":362,"_101":363},"9788245015874",{"_111":364,"_119":368,"_122":8,"_123":8,"_124":8,"_125":8,"_126":8,"_127":8,"_128":369,"_103":362,"_130":131,"_132":8,"_133":370,"_11":362,"_135":371,"_137":8,"_138":372,"_143":8,"_144":373,"_146":374,"_148":301,"_150":302,"_152":375,"_154":376,"_156":377,"_159":160,"_164":378,"_169":380,"_171":381},[365,367],{"_68":366,"_115":116},"Willumsen, Elisabeth",{"_68":291,"_115":116},[198],"Endring og fornyelse av helse- og velferdssektoren ved hjelp av innovasjon er en nasjonal politisk strategi. Hva skjer når denne politiske strategien skal realiseres i praksis? Offentlig sektor har andre rammevilkår enn kommersielle markeder, der innovasjon er et anerkjent redskap for økonomisk verdiskaping.\\n\\nBoka er både empirisk og forskningsbasert, med bidrag fra Norge og Storbritannia. Redaktørene er professor ved Universitetet i Stavanger, Elisabeth Willumsen, og professor ved Høgskolen i Molde, Atle Ødegård. Redaktørene og flere forfattere er knyttet til Senter for innovasjonsforskning ved Universitetet i Stavanger.\\n\\nBoka retter seg mot alle som har interesse for utvikling av helse- og velferdssektoren, og er særlig relevant for forskere samt ledere og øvrige medarbeidere i praksisfeltet.\\n\\n«Innovasjon som fenomen berører mange fagområder og kontekster. Det er ulik forståelse av hva begrepet innovasjon inneholder, og hvilken betydning det kan ha, og det er derfor viktig å ha et kritisk blikk på hva som er relevant og nyttig i praktisk virksomhet.»\\n\\n«Innovasjon i velferdssektoren dreier seg om samfunnsmessig nyskaping hvor den menneskelige dimensjonen er sentral, og hvor samarbeid mellom ulike aktører er en forutsetning.»",599,"2015-05-11T22:00:00Z",[141],"20150603103708736",299,"2015-05-12",2015,[306],[379],"Sosiale tjenester og sosial velferd","Sosial innovasjon : fra politikk til tjenesteutvikling","Sosialt arbeid",[383],{"_99":384,"_101":385},"9788245029819",{"_111":386,"_119":389,"_122":228,"_123":8,"_124":228,"_229":390,"_235":236,"_237":362,"_125":8,"_126":8,"_127":8,"_128":391,"_240":241,"_103":384,"_130":131,"_242":392,"_132":8,"_133":393,"_11":384,"_137":8,"_138":394,"_246":395,"_143":8,"_144":396,"_146":374,"_148":301,"_150":327,"_152":397,"_154":155,"_156":398,"_253":399,"_159":160,"_164":401,"_169":380,"_171":402},[387,388],{"_68":366,"_115":116},{"_68":291,"_115":116},[198],[321],"Endring og fornyelse av helse- og velferdssektoren ved hjelp av innovasjon er en nasjonal politisk strategi. Hva skjer når denne politiske strategien skal realiseres i praksis? Offentlig sektor har andre rammevilkår enn kommersielle markeder, der innovasjon er et anerkjent redskap for økonomisk verdiskaping. Boka er både empirisk og forskningsbasert, med bidrag fra Norge og Storbritannia. Redaktørene er professor ved Universitetet i Stavanger, Elisabeth Willumsen, og professor ved Høgskolen i Molde, Atle Ødegård. Redaktørene og flere forfattere er knyttet til Senter for innovasjonsforskning ved Universitetet i Stavanger. Boka retter seg mot alle som har interesse for utvikling av helse- og velferdssektoren, og er særlig relevant for forskere samt ledere og øvrige medarbeidere i praksisfeltet. «Innovasjon som fenomen berører mange fagområder og kontekster. Det er ulik forståelse av hva begrepet innovasjon inneholder, og hvilken betydning det kan ha, og det er derfor viktig å ha et kritisk blikk på hva som er relevant og nyttig i praktisk virksomhet.» «Innovasjon i velferdssektoren dreier seg om samfunnsmessig nyskaping hvor den menneskelige dimensjonen er sentral, og hvor samarbeid mellom ulike aktører er en forutsetning.»","PDF",559,[141],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2015","de884724-405f-41cb-a647-1616265b90e1","2019-06-30",[306],{"_400":8,"_256":8,"_258":8,"_259":228},"hasToc",[379],"Sosialt arbeid ebøker",{"_97":404},{"_99":405,"_101":406},"9780754674917",{"_103":405},{"_97":408},{"_99":409,"_101":410},"9788241708169",{"_111":411,"_119":414,"_415":416,"_122":8,"_123":8,"_124":8,"_125":8,"_126":8,"_127":8,"_128":420,"_103":409,"_130":131,"_132":8,"_133":421,"_11":409,"_137":8,"_138":422,"_143":8,"_144":423,"_146":424,"_148":425,"_150":426,"_154":427,"_156":428,"_159":160,"_430":431,"_164":435,"_169":436,"_171":216},[412],{"_68":413,"_115":116},"Kalleberg, Ragnvald",[198],"authors",[417],{"_11":418,"_68":419},"22208","Habermas, Jürgen","I denne boka er de mest sentrale artikler og foredrag av Jürgen Habermas de siste 15 år samlet. Målsettingen er å vise utviklingen hos Habermas siden publiseringen av hans teori om de kommunikative handlinger. Sammenstillingen av artiklene og foredragene viser at Habermas har en klar retning i sin utvikling av sosiale teorier, alt tuftet på grunnpremisset om kraften i de bedre argumenter. Ragnvald Kallebergs innledning belyser Habermas' forfatterskap de siste årene, presenterer bidragene og setter dem inn i en faglig og politisk sammenheng. I Basis-serien.\\n",639,[141],"19990323141039_maritan",340,"Gyldendal Norsk Forlag AS","0002",1999,[429],"Ad Notam Gyldendal","series",[432],{"_11":433,"_68":434},"150012171","Basis",[214],"Kraften i de bedre argumenter",{"_97":438},{"_99":439,"_101":440},"9781040364871",{"_103":439},{"_97":442,"_217":462},{"_99":443,"_101":444},"9788215047300",{"_111":445,"_119":448,"_122":8,"_123":8,"_124":8,"_125":8,"_126":8,"_127":8,"_128":449,"_200":450,"_103":443,"_130":131,"_132":8,"_133":451,"_11":443,"_135":452,"_137":8,"_138":453,"_143":8,"_144":454,"_146":455,"_148":207,"_150":208,"_152":456,"_154":457,"_156":458,"_159":160,"_161":459,"_164":460,"_169":461,"_171":166},[446],{"_68":447,"_115":116},"Skjeldal, Eskil",[121],"Så vær velkommen, brukermedvirkning, det er ikke blitt for mye.\\n\\nMen utviklingen de siste 10-15 årene har gitt begrepet en selvfølgelighet som kan gjøre oss sløve for ordets skiftende innhold. Snakker vi om det samme eller snakker vi forbi hverandre når vi snakker om «brukermedvirkning»? Og mens brukermedvirkning innebærer økt individualisering, er det da mulig å argumentere for at tjenestene drives mot mer standardisering? Det kan ligge viktig innsikt i å løfte fram dilemmaene i denne spenningen.\\n\\nNasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse ønsker å rette et kritisk lys på dagens brukermedvirkningspraksis. De opplever at det er vanskelig med kritisk tenkning og debatt omkring utviklingen av erfaringskonsulentrollen og rollen som medforsker. Alle er «for», ingen vil være kritiske til tiltak som vil styrke brukermedvirkningen, og som det er konsensus om.\\n\\nI 10 kapitler drøfter fremragende forskere og fagfolk fakta og setter kritisk lys på fenomenet brukermedvirkning.","
Men utviklingen de siste 10-15 årene har gitt begrepet en selvfølgelighet som kan gjøre oss sløve for ordets skiftende innhold. Snakker vi om det samme eller snakker vi forbi hverandre når vi snakker om «brukermedvirkning»? Og mens brukermedvirkning innebærer økt individualisering, er det da mulig å argumentere for at tjenestene drives mot mer standardisering? Det kan ligge viktig innsikt i å løfte fram dilemmaene i denne spenningen.

Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse ønsker å rette et kritisk lys på dagens brukermedvirkningspraksis. De opplever at det er vanskelig med kritisk tenkning og debatt omkring utviklingen av erfaringskonsulentrollen og rollen som medforsker. Alle er «for», ingen vil være kritiske til tiltak som vil styrke brukermedvirkningen, og som det er konsensus om.

I 10 kapitler drøfter fremragende forskere og fagfolk fakta og setter kritisk lys på fenomenet brukermedvirkning.]]>",439,"2021-02-21T23:00:00Z",[141],"20200922085006718",186,"2021-02-22",2021,[212],[163],[166,168],"Kritiske perspektiver på brukermedvirkning",[463],{"_99":464,"_101":465},"9788215047317",{"_111":466,"_119":468,"_122":228,"_123":228,"_124":228,"_229":469,"_235":236,"_237":443,"_125":8,"_126":8,"_127":8,"_128":470,"_200":471,"_240":241,"_103":464,"_130":131,"_242":243,"_132":8,"_133":472,"_11":464,"_135":473,"_137":228,"_138":474,"_246":475,"_143":8,"_144":476,"_146":455,"_148":249,"_150":208,"_152":477,"_154":457,"_156":478,"_253":479,"_261":480,"_159":160,"_161":483,"_164":484,"_169":461,"_171":485},[467],{"_68":447,"_115":116},[121],[231,232,233,234],"Så vær velkommen, brukermedvirkning, det er ikke blitt for mye. Men utviklingen de siste 10-15 årene har gitt begrepet en selvfølgelighet som kan gjøre oss sløve for ordets skiftende innhold. Snakker vi om det samme eller snakker vi forbi hverandre når vi snakker om «brukermedvirkning»? Og mens brukermedvirkning innebærer økt individualisering, er det da mulig å argumentere for at tjenestene drives mot mer standardisering? Det kan ligge viktig innsikt i å løfte fram dilemmaene i denne spenningen. Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse ønsker å rette et kritisk lys på dagens brukermedvirkningspraksis. De opplever at det er vanskelig med kritisk tenkning og debatt omkring utviklingen av erfaringskonsulentrollen og rollen som medforsker. Alle er «for», ingen vil være kritiske til tiltak som vil styrke brukermedvirkningen, og som det er konsensus om. I 10 kapitler drøfter fremragende forskere og fagfolk fakta og setter kritisk lys på fenomenet brukermedvirkning.","Så vær velkommen, brukermedvirkning, det er ikke blitt for mye.

Men utviklingen de siste 10-15 årene har gitt begrepet en selvfølgelighet som kan gjøre oss sløve for ordets skiftende innhold. Snakker vi om det samme eller snakker vi forbi hverandre når vi snakker om «brukermedvirkning»? Og mens brukermedvirkning innebærer økt individualisering, er det da mulig å argumentere for at tjenestene drives mot mer standardisering? Det kan ligge viktig innsikt i å løfte fram dilemmaene i denne spenningen.

Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse ønsker å rette et kritisk lys på dagens brukermedvirkningspraksis. De opplever at det er vanskelig med kritisk tenkning og debatt omkring utviklingen av erfaringskonsulentrollen og rollen som medforsker. Alle er «for», ingen vil være kritiske til tiltak som vil styrke brukermedvirkningen, og som det er konsensus om.

I 10 kapitler drøfter fremragende forskere og fagfolk fakta og setter kritisk lys på fenomenet brukermedvirkning.",319,"2021-02-14T23:00:00Z",[141],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2021","cebe5594-a607-45d1-b5ab-9a2e62f3de42","2021-02-15",[212],{"_255":228,"_256":228,"_257":228,"_258":228,"_259":228,"_260":8},[481],{"_264":265,"_266":482},198,[163],[166,168],"Psykiatri ebøker",{"_97":487},{"_99":488,"_101":489},"9788215008592",{"_111":490,"_119":494,"_122":8,"_123":8,"_124":8,"_125":8,"_126":8,"_127":8,"_128":496,"_200":497,"_103":488,"_130":131,"_132":8,"_133":498,"_11":488,"_135":499,"_137":8,"_138":500,"_143":8,"_144":501,"_146":502,"_148":207,"_150":208,"_152":503,"_154":504,"_156":505,"_159":160,"_430":506,"_164":510,"_169":509,"_171":512},[491,493],{"_68":492,"_115":116},"Molander, Anders",{"_68":341,"_115":116},[495],"Pedagogikk og lærerutdanning","Hva konstituerer en profesjon, hva er forskningsfeltets sentrale dimensjoner, på hvilke måter kan man tilnærme seg dette feltet og hvordan forholder profesjonsstudier seg til ulike vitenskaplige disipliner og til profesjonsfagene?\\nProfesjonene er mektige yrkesgrupper. De fordeler store samfunnsressurser, og de har definisjonsmakt. De tar beslutninger, ofte på grunnlag av skjønn, med store konsekvenser for menneskers ve og vel. Derfor er profesjonene også omstridte. Det stilles spørsmål ved kvaliteten på det de gjør, og ved deres evne til å holde orden i eget hus. Innad i profesjonene diskuteres forholdet mellom teoretisk og praktisk kunnskap, og hvordan kvalifiseringen bør foregå.\\n\\nDenne boken gir en oversikt over profesjonsstudier som forskningsfelt. Kapittel for kapittel belyses sentrale aspekter ved profesjoner og profesjonsutøvelse. Boken springer ut fra det aktive forskningsmiljøet ved Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo, og forfatterne representerer et bredt fagspekter. Bidragene er organisert rundt fem hovedtemaer: profesjonsstrid, profesjonsbetingelser, profesjonsutøvelse, profesjonsutøverne og generelle teoretiske perspektiver.\\n\\nDette er en bok for alle som er opptatt av profesjoner og profesjonsutdanning, for studenter og lærere, forskere og profesjonsutøvere.\\n\\nSagt om Profesjonsstudier:\\n\\n«Grundig og godt om forsking på profesjonar. (...) Alt i alt - dette er ei bok som eg er viss på at eg kjem til å bruke som referansetekst i lange tider framover.» Geir Sverre Braut i Journalen 4-08.\\n\\n«La det være sagt med en gang: Dette er en imponerende utgivelse, med hensyn til omfang, faglig bredde og faglig dybde.» Professor Lars Monsen i Bedre Skole 4/08.\\n\\n«Alt i alt er dette en bok med mange spennende, ulike og utfordrende perspektiver på profesjoner og profesjonsforskning. Her finnes mange fruktbare aspekter for den som vil forske på profesjoner i kirken, forholdet mellom dem, utdanningene og profesjonenes vilkår.» Geir Afdal i Tidsskrift for Teologi og Kirke nr. 1 2010.\\n\\n«La det med en gang være sagt: Profesjonsstudier er blitt en vellykket bok.(...) Det vil trolig ikke ta lang tid før Profesjonsstudier finnes på de fleste pensumlister der profesjonsutdanning står i sentrum.» Nils Gilje, UiB, i Tidsskrift for velferdsforskning nr. 4, 2009.\\n\\n«Det produktive miljøet rundt Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo har født en artikkelsamling som sannsynligvis innebærer et hamskifte for profesjonsforskningen i Norge. Samlingen gir en bred oversikt over sentrale spørsmål og innsikter fra profesjonsforskningen.» Tom Skauge i Fontene Forskning 1/09.\\n\\n«... denne bokas brede tilnærming kan bidra til å vise relevansen av profesjonsforskning for et bredt publikum av forskere, studenter og profesjonsutøvere, og flere av kapitlene kan spore til studier som øker innsikten og forståelsen av profesjoners rolle og virkemåte.» Anne Homme og Kari Ludvigsen i Tidsskrift for kjønnsforskning.","Profesjonene er mektige yrkesgrupper. De fordeler store samfunnsressurser, og de har definisjonsmakt. De tar beslutninger, ofte på grunnlag av skjønn, med store konsekvenser for menneskers ve og vel. Derfor er profesjonene også omstridte. Det stilles spørsmål ved kvaliteten på det de gjør, og ved deres evne til å holde orden i eget hus. Innad i profesjonene diskuteres forholdet mellom teoretisk og praktisk kunnskap, og hvordan kvalifiseringen bør foregå.

Denne boken gir en oversikt over profesjonsstudier som forskningsfelt. Kapittel for kapittel belyses sentrale aspekter ved profesjoner og profesjonsutøvelse. Boken springer ut fra det aktive forskningsmiljøet ved Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo, og forfatterne representerer et bredt fagspekter. Bidragene er organisert rundt fem hovedtemaer: profesjonsstrid, profesjonsbetingelser, profesjonsutøvelse, profesjonsutøverne og generelle teoretiske perspektiver.

Dette er en bok for alle som er opptatt av profesjoner og profesjonsutdanning, for studenter og lærere, forskere og profesjonsutøvere.

Sagt om Profesjonsstudier:

«Grundig og godt om forsking på profesjonar. (...) Alt i alt - dette er ei bok som eg er viss på at eg kjem til å bruke som referansetekst i lange tider framover.» Geir Sverre Braut i Journalen 4-08.

«La det være sagt med en gang: Dette er en imponerende utgivelse, med hensyn til omfang, faglig bredde og faglig dybde.» Professor Lars Monsen i Bedre Skole 4/08.

«Alt i alt er dette en bok med mange spennende, ulike og utfordrende perspektiver på profesjoner og profesjonsforskning. Her finnes mange fruktbare aspekter for den som vil forske på profesjoner i kirken, forholdet mellom dem, utdanningene og profesjonenes vilkår.» Geir Afdal i Tidsskrift for Teologi og Kirke nr. 1 2010.

«La det med en gang være sagt: Profesjonsstudier er blitt en vellykket bok.(...) Det vil trolig ikke ta lang tid før Profesjonsstudier finnes på de fleste pensumlister der profesjonsutdanning står i sentrum.» Nils Gilje, UiB, i Tidsskrift for velferdsforskning nr. 4, 2009.

«Det produktive miljøet rundt Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo har født en artikkelsamling som sannsynligvis innebærer et hamskifte for profesjonsforskningen i Norge. Samlingen gir en bred oversikt over sentrale spørsmål og innsikter fra profesjonsforskningen.» Tom Skauge i Fontene Forskning 1/09.

«... denne bokas brede tilnærming kan bidra til å vise relevansen av profesjonsforskning for et bredt publikum av forskere, studenter og profesjonsutøvere, og flere av kapitlene kan spore til studier som øker innsikten og forståelsen av profesjoners rolle og virkemåte.» Anne Homme og Kari Ludvigsen i Tidsskrift for kjønnsforskning.]]>",629,"2008-03-06T23:00:00Z",[141],"20080318092541_mali",444,"2008-03-07",2008,[212],[507],{"_11":508,"_68":509},"20130422153447_heidi","Profesjonsstudier",[511],"Pedagogikk","Samfunnsvitens. fag, diverse",{"_97":514},{"_99":515,"_101":516},"9781412915151",{"_103":515},{"_97":518},{"_99":519,"_101":520},"9781107172029",{"_103":519},{"_97":522},{"_99":523,"_101":524},"9781783470228",{"_103":523},"recommended",[],"_type","allvit.curriculum.Course","curriculumName","Vår 2026","actionData","errors"]

.css-6cvwwr{margin:0;font-weight:500;font-size:18px;line-height:1.4;-webkit-text-decoration:none;text-decoration:none;font-family:Inter,sans-serif,-apple-system,BlinkMacSystemFont,"Segoe UI",Roboto,"Helvetica Neue",Arial;}Emne: DRHS900Strukturelle vilkår for profesjonsutøvelse

Emne: DRHS900
Strukturelle vilkår for profesjonsutøvelse