Europa tar form tar for seg middelalderens Europa, fra år 300 til 1350. Boken har i en årrekke vært selve standardverket innenfor europeisk middelalderhistorie på norske universiteter og høyskoler. Den kommer nå i en revidert utgave som inkluderer den aller nyeste forskningen på feltet.

Fremstillingen starter på 300-tallet og viser hvordan det vestromerske imperium først ble avløst av den østlige og vestlige kristenheten, og deretter også den islamske kulturen fra 600-tallet av. En sentral utviklingslinje i boken er hvordan det kristne Vest-Europa utviklet seg fra å være et tilbakeliggende område, til å bli en stadig mer dominerende maktfaktor mot slutten av perioden. I løpet av høymiddelalderen framstod særlig kirken, staten og byene som de grunnleggende samfunnsinstitusjonene som bidro til å styrke den vestlige makten. Gjennom å risse opp de lange linjene i samfunnsutviklingen, viser forfatteren hvordan befolkningsvekst, økonomiske endringer, politiske konflikter, religiøse stridigheter og kulturelle motsetninger bidro til å forme det tidlige Europa.

Boken er skrevet for studenter i historie, men passer også godt for alle historieinteresserte som ønsker mer kunnskap om europeisk middelalder.

","drm","LCP",1,"format","PDF",479,[132],"1. e-bokutgave tilsvarer 3. trykte utgave 2020","d4717ee6-2b67-4dde-93e9-00463234ae57","2020-12-03",[150],"rendition_flags",{"_202":177,"_203":8,"_204":8,"_205":8,"_206":177,"_207":8},"hasTOC","readyForRAG","hasAIIndexing","readyForAudio","hasPageNumbers","lastReadableConversionFailed","rental_options",[210],{"_211":212,"_213":214},"duration_months",6,"price",272,[158],[161],[218],"1 til 1500 evt.","Historie ebøker",{"_97":221},{"_99":222,"_101":223},"9788203223624",{"_103":224,"_106":225,"_111":8,"_112":8,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":229,"_121":222,"_122":230,"_124":8,"_125":231,"_11":222,"_129":8,"_130":232,"_135":8,"_136":233,"_138":234,"_140":235,"_142":236,"_146":237,"_148":238,"_151":152,"_240":241,"_159":245,"_165":246,"_167":247},[105],[226],{"_11":227,"_68":228},"42133","Steensgaard, Niels","Med de store oppdagelsene ble det knyttet direkte forbindelse mellom kulturer som tidligere hadde usikre forestillinger om hverandre, eller slett ikke kjente hverandre. Men verden var oppdaget før oppdagelsene. Hvor ulike kulturene enn kunne være, levde den samme menneskehet under alle himmelstrøk, og de forskjellige samfunn hadde søkt å løse de samme menneskelige problemer.\\nDette bindet omfatter tiden 1350 . 1500, med hovedvekt på kulturene utenfor Europa. De første kapitlene forteller om menneskehetens felles grunnproblemer og om de løsninger som formet tilværelsen fram mot oppdagelsestiden. I religion, kultur og politikk, i teknikk og kommunikasjon var det store forskjeller, men også likhet og sammenhenger. Forfatteren retter videre oppmerksomheten mot enkeltstater og . områder og avslutter beretningen med at europeerne oppdaget Afrikas vestkyst, Amerika og sjøveien til India.\\nDette bindet viser at den verden europeerne oppdaget, ikke sto på et lavere utviklingstrinn, men var underkastet andre vilkår og hadde valgt andre veier enn den europeiske.\\n",2,312,[132],"142102856",270,"Aschehoug & Co","0001",2000,[239],"Aschehoug","series",[242],{"_11":243,"_68":244},"19990511161223_fridef","Aschehougs verdenshistorie 1-16. Bindene selges ikke enkeltvis",[168],"Aschehougs verdenshistorie. Bd. 7 : verden på oppdagelsenes tid : 1350-1500","Verk, historie",{"_97":249,"_169":284},{"_99":250,"_101":251},"9788252186635",{"_103":252,"_106":254,"_111":8,"_112":8,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":267,"_121":250,"_122":230,"_124":8,"_125":268,"_11":250,"_127":269,"_129":8,"_130":270,"_135":8,"_136":272,"_138":273,"_140":274,"_142":275,"_144":276,"_146":277,"_148":278,"_151":152,"_159":280,"_165":283,"_167":168},[105,253],"Forskning og metode",[255,258,261,264],{"_11":256,"_68":257},"689329","Andresen, Astri",{"_11":259,"_68":260},"698448","Rosland, Sissel",{"_11":262,"_68":263},"702505","Ryymin, Teemu Sakari",{"_11":265,"_68":266},"708455","Skålevåg, Svein Atle","Innføring i historisk forståing og metode, revidert utgåve \\n \\nKva for innsikt om fortida er det historikarane søkjer? Og korleis går dei fram for å nå denne innsikta og skape meiningsfulle framstillingar av det fortidige? Dette er to av problemstillingane \\nsom forfattarane tek opp i denne innføringsboka i historisk forståing og metode. I denne revisjonen er det komme til ein del om munnlege kjelder og bilete. \\n \\nForfattarane syner mangfaldet i kunnskapen om fortida og arbeidsmåtane som kan brukast for å gripe henne. Dei tek føre seg alle delar av forskingsprosessen, val av problemstilling og avgrensing, metodiske innfallsvinklar i arbeidet med kjelder og, ikkje minst, den rolla teoriane har i slikt arbeid. Boka viser korleis ein kan forklare hendingar og prosessar historisk, samstundes som ho legg vekt på at historiefaget sjølv nettopp må forståast \\nhistorisk. Emna, metodane og perspektiva har endra seg over tid, samstundes som \\nmykje av det gamle historiefaget pregar måten historikarar arbeider på i dag. ",399,"2015-02-23T23:00:00Z",[271],"Nynorsk","20120217091648_maiken",238,"Det Norske Samlaget","0024","2015-02-24",2015,[279],"Samlaget",[281,282],"Historiografi","Forskningsmetoder","Å gripe fortida : innføring i historisk forståing og metode",[285],{"_99":286,"_101":287},"9788252199789",{"_103":288,"_106":289,"_111":177,"_112":8,"_113":177,"_178":296,"_184":185,"_186":250,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":298,"_189":190,"_121":286,"_122":191,"_192":193,"_124":8,"_125":299,"_11":286,"_129":8,"_130":300,"_133":301,"_135":8,"_136":302,"_138":273,"_140":274,"_142":275,"_144":303,"_146":304,"_148":305,"_200":306,"_208":307,"_151":152,"_153":311,"_159":312,"_165":283,"_167":219},[105],[290,292,293,295],{"_11":291,"_68":257},"702503",{"_11":259,"_68":260},{"_11":294,"_68":263},"699963",{"_11":265,"_68":266},[297],"forlag-samlaget","Innføring i historisk forståing og metode, revidert utgåve. Kva for innsikt om fortida er det historikarane søkjer? Og korleis går dei fram for å nå denne innsikta og skape meiningsfulle framstillingar av det fortidige? Dette er to av problemstillingane som forfattarane tek opp i denne innføringsboka i historisk forståing og metode. I denne revisjonen er det komme til ein del om munnlege kjelder og bilete. Forfattarane syner mangfaldet i kunnskapen om fortida og arbeidsmåtane som kan brukast for å gripe henne. Dei tek føre seg alle delar av forskingsprosessen, val av problemstilling og avgrensing, metodiske innfallsvinklar i arbeidet med kjelder og, ikkje minst, den rolla teoriane har i slikt arbeid. Boka viser korleis ein kan forklare hendingar og prosessar historisk, samstundes som ho legg vekt på at historiefaget sjølv nettopp må forståast historisk. Emna, metodane og perspektiva har endra seg over tid, samstundes som mykje av det gamle historiefaget pregar måten historikarar arbeider på i dag.",369,[271],"1. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2015","b004d19b-c300-46ee-a5ab-bbc5672da413","2019-08-05",2019,[279],{"_202":177,"_203":8,"_204":8,"_205":8,"_206":177,"_207":8},[308],{"_211":309,"_213":310},12,314,[155],[281],{"_97":314,"_169":349},{"_99":315,"_101":316},"9788202645212",{"_103":317,"_106":318,"_111":8,"_112":8,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":334,"_119":335,"_121":315,"_122":123,"_124":8,"_125":336,"_11":315,"_127":337,"_129":8,"_130":338,"_135":8,"_136":339,"_138":340,"_140":141,"_142":143,"_144":341,"_146":147,"_148":342,"_151":152,"_153":343,"_156":344,"_159":346,"_165":348,"_167":168},[105],[319,322,325,328,331],{"_11":320,"_68":321},"22278","Hagemann, Gro",{"_11":323,"_68":324},"32480","Melby, Kari",{"_11":326,"_68":327},"38400","Roll-Hansen, Hege",{"_11":329,"_68":330},"665992","Sandvik, Hilde",{"_11":332,"_68":333},"47917","Øye, Ingvild","Med kjønnsperspektiv på norsk historie har i mange år vært standardverket om hvilken rolle skiftende kjønnsmønstre har spilt for samfunnsutviklingen i Norge: Boka spenner fra vikingtid og middelalder, over de store moderniseringsprosessene fra 1700-tallet av, og fram til vår tid. Denne tredje utgaven bringer framstillingen helt fram til 2020, og inkluderer den nyeste forskningen på feltet. Forfatterne viser hvordan bruken av kjønn som analyseredskap gir ny kunnskap om fortida og bidrar til en dypere forståelse av historien.\\n\\nEt sentralt tema i boka er hvilken betydning ulike typer hushold og familiekonstellasjoner har hatt for relasjonen mellom kjønnene, ikke bare for kvinners handlingsrom, men også for samfunnets øvrige institusjoner. Dermed er boka noe langt mer enn en framstilling av kvinnenes rolle i familien og samfunnet. Den framstår som et fulldekkende, historisk oversiktsverk, som, i tillegg til kjønnsdimensjonen, drøfter de demografiske, politiske, økonomiske, kulturelle og sosiale forholdene som har hatt betydning for den historiske utviklingen i Norge.","Med kjønnsperspektiv på norsk historie har i mange år vært standardverket om hvilken rolle skiftende kjønnsmønstre har spilt for samfunnsutviklingen i Norge: Boka spenner fra vikingtid og middelalder, over de store moderniseringsprosessene fra 1700-tallet av, og fram til vår tid. Denne tredje utgaven bringer framstillingen helt fram til 2020, og inkluderer den nyeste forskningen på feltet. Forfatterne viser hvordan bruken av kjønn som analyseredskap gir ny kunnskap om fortida og bidrar til en dypere forståelse av historien.\nEt sentralt tema i boka er hvilken betydning ulike typer hushold og familiekonstellasjoner har hatt for relasjonen mellom kjønnene, ikke bare for kvinners handlingsrom, men også for samfunnets øvrige institusjoner. Dermed er boka noe langt mer enn en framstilling av kvinnenes rolle i familien og samfunnet. Den framstår som et fulldekkende, historisk oversiktsverk, som, i tillegg til kjønnsdimensjonen, drøfter de demografiske, politiske, økonomiske, kulturelle og sosiale forholdene som har hatt betydning for den historiske utviklingen i Norge.]]>",619,"2020-01-15T23:00:00Z",[132],"142414525",555,"2020-01-16",[150],[155],[345],"Norge",[347],"Europeisk historie","Med kjønnsperspektiv på norsk historie",[350],{"_99":351,"_101":352},"9788202683115",{"_103":353,"_106":354,"_111":177,"_112":8,"_113":177,"_178":359,"_184":185,"_186":315,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":360,"_119":361,"_189":190,"_121":351,"_122":191,"_192":193,"_124":8,"_125":362,"_11":351,"_129":177,"_130":363,"_133":196,"_135":8,"_136":364,"_138":340,"_140":141,"_142":143,"_144":365,"_146":147,"_148":366,"_200":367,"_208":368,"_151":152,"_156":370,"_159":371,"_165":348,"_167":219},[105],[355,356,357,358],{"_11":320,"_68":321},{"_11":323,"_68":324},{"_11":329,"_68":330},{"_11":332,"_68":333},[180,181,182,183],"Med kjønnsperspektiv på norsk historie har i mange år vært standardverket om hvilken rolle skiftende kjønnsmønstre har spilt for samfunnsutviklingen i Norge: Boka spenner fra vikingtid og middelalder, over de store moderniseringsprosessene fra 1700-tallet av, og fram til vår tid. Denne tredje utgaven bringer framstillingen helt fram til 2020, og inkluderer den nyeste forskningen på feltet. Forfatterne viser hvordan bruken av kjønn som analyseredskap gir ny kunnskap om fortida og bidrar til en dypere forståelse av historien. Et sentralt tema i boka er hvilken betydning ulike typer hushold og familiekonstellasjoner har hatt for relasjonen mellom kjønnene, ikke bare for kvinners handlingsrom, men også for samfunnets øvrige institusjoner. Dermed er boka noe langt mer enn en framstilling av kvinnenes rolle i familien og samfunnet. Den framstår som et fulldekkende, historisk oversiktsverk, som, i tillegg til kjønnsdimensjonen, drøfter de demografiske, politiske, økonomiske, kulturelle og sosiale forholdene som har hatt betydning for den historiske utviklingen i Norge. E-boken tilsvarer 3. trykte utgave. Oslo: Cappelen Damm Akademisk, 2020","

Med kjønnsperspektiv på norsk historie har i mange år vært standardverket om hvilken rolle skiftende kjønnsmønstre har spilt for samfunnsutviklingen i Norge: Boka spenner fra vikingtid og middelalder, over de store moderniseringsprosessene fra 1700-tallet av, og fram til vår tid. Denne tredje utgaven bringer framstillingen helt fram til 2020, og inkluderer den nyeste forskningen på feltet. Forfatterne viser hvordan bruken av kjønn som analyseredskap gir ny kunnskap om fortida og bidrar til en dypere forståelse av historien.

Et sentralt tema i boka er hvilken betydning ulike typer hushold og familiekonstellasjoner har hatt for relasjonen mellom kjønnene, ikke bare for kvinners handlingsrom, men også for samfunnets øvrige institusjoner. Dermed er boka noe langt mer enn en framstilling av kvinnenes rolle i familien og samfunnet. Den framstår som et fulldekkende, historisk oversiktsverk, som, i tillegg til kjønnsdimensjonen, drøfter de demografiske, politiske, økonomiske, kulturelle og sosiale forholdene som har hatt betydning for den historiske utviklingen i Norge.

E-boken tilsvarer 3. trykte utgave. Oslo: Cappelen Damm Akademisk, 2020

",429,[132],"61198453-4a32-4093-8db0-9ec8828081ee","2020-12-15",[150],{"_202":177,"_203":8,"_204":8,"_205":8,"_206":177,"_207":8},[369],{"_211":212,"_213":214},[345],[347],{"_97":373,"_169":405},{"_99":374,"_101":375},"9788234008382",{"_103":376,"_106":377,"_111":8,"_112":8,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":384,"_121":374,"_122":230,"_124":8,"_125":385,"_11":374,"_127":386,"_129":8,"_130":387,"_135":8,"_136":388,"_138":389,"_140":274,"_142":275,"_144":390,"_146":391,"_148":392,"_151":152,"_240":393,"_153":397,"_156":398,"_159":399,"_162":400,"_165":404,"_167":168},[105],[378,381],{"_11":379,"_68":380},"666293","Jón Viðar Sigurðsson",{"_11":382,"_68":383},"708210","Riisøy, Anne Irene","Bandet dekkjer perioden frå ca. 800 og fram til reformasjonen. I tillegg til politisk og økonomisk utvikling legg forfattarane vekt på vanlege folks levekår og sosiale og religiøse forhold. Det overordna grepet er korleis maktforholda endra seg og korleis dette påverka dagleglivet. Her var det ei utvikling frå rivaliserande høvdingar i vikingtida til ei sentralisert kongemakt og kyrkje på 1200-talet. Leiglendingsvesenet vart meir utbreidd, og kyrkja sin framvekst og lære endra folks oppfatning av livet og døden. Etter folketap og agrarkrise i seinmellomalderen glir Noreg inn i dynastiske unionar som endar med lydrikestatus og reformasjon.\\n \\nDen nye utgåva er betydeleg revidert, men nyare forsking og med sentrale forskingsdebattar integrert i framstillinga.\\n \\nJon Vidar Sigurdsson er professor i historie ved Institutt for arkeologi, konservering og historie, Universitetet i Oslo.\\n \\nAnne Irene Riisøy er professor i samfunnsfag ved Universitetet i Sørøst-Norge, avdeling for lærarutdanning.",489,"2022-08-01T22:00:00Z",[271],"20120124125518_fride",334,"2022-08-02",2022,[279],[394],{"_11":395,"_68":396},"150134539","Norsk historie frå vikingtid til vår tid",[155],[345],[347],[401,402,403],"500 til 1000 e.Kr.","1000 til 1500","16. århundre, 1500 til 1599","Norsk historie 800-1536 : frå krigerske bønder til lydige undersåttar",[406],{"_99":407,"_101":408},"9788234008399",{"_103":409,"_106":410,"_111":177,"_112":8,"_113":177,"_178":413,"_184":185,"_186":374,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":414,"_189":190,"_121":407,"_122":230,"_192":415,"_124":8,"_125":416,"_11":407,"_129":8,"_130":417,"_133":418,"_135":8,"_136":419,"_138":389,"_140":274,"_142":275,"_144":420,"_146":421,"_148":422,"_200":423,"_208":424,"_151":152,"_240":427,"_153":429,"_156":430,"_159":431,"_162":432,"_165":404,"_167":219},[105],[411,412],{"_11":379,"_68":380},{"_11":382,"_68":383},[297],"Bandet dekkjer perioden frå ca. 800 og fram til reformasjonen. I tillegg til politisk og økonomisk utvikling legg forfattarane vekt på vanlege folks levekår og sosiale og religiøse forhold. Det overordna grepet er korleis maktforholda endra seg og korleis dette påverka dagleglivet. Her var det ei utvikling frå rivaliserande høvdingar i vikingtida til ei sentralisert kongemakt og kyrkje på 1200-talet. Leiglendingsvesenet vart meir utbreidd, og kyrkja sin framvekst og lære endra folks oppfatning av livet og døden. Etter folketap og agrarkrise i seinmellomalderen glir Noreg inn i dynastiske unionar som endar med lydrikestatus og reformasjon. \\n \\nDen nye utgåva er betydeleg revidert, men nyare forsking og med sentrale forskingsdebattar integrert i framstillinga. \\n \\nJon Vidar Sigurdsson er professor i historie ved Institutt for arkeologi, konservering og historie, Universitetet i Oslo. \\n \\nAnne Irene Riisøy er professor i samfunnsfag ved Universitetet i Sørøst-Norge, avdeling for lærarutdanning.","EPUB",439,[271],"2. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2022","2024c2c4-9e6b-467f-b16a-fa01a69d38d3","2023-02-16",2023,[279],{"_202":177,"_203":177,"_204":8,"_205":177,"_206":8,"_207":8},[425],{"_211":309,"_213":426},377,[428],{"_11":395,"_68":396},[155],[345],[347],[433,402,434],"500 til 1000 evt.","1500-tallet",{"_97":436},{"_99":437,"_101":438},"9788200454069",{"_103":439,"_106":440,"_111":8,"_112":8,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":444,"_119":445,"_121":437,"_122":230,"_124":8,"_125":446,"_11":437,"_129":8,"_130":447,"_135":8,"_136":448,"_138":449,"_140":235,"_142":236,"_146":237,"_148":450,"_151":152,"_156":452,"_159":453,"_165":454,"_167":168},[105],[441],{"_11":442,"_68":443},"25818","Imsen, Steinar","Middelalderen tok slutt en gang mellom 1300 og 1600. Avviklingen av det gamle og dannelsen av det nye samfunn er emnet for denne boka, som søker å belyse demografiske, sosiale, økonomiske, politiske, kirkelige og intellektuelle sider ved denne prosessen. Europa gjennomlevde bl.a. den katolske enhetskirkens fall, føydalismens sammenbrudd og kapitalismens framvekst, oppkomsten av den moderne staten og begynnelsen på den vitenskapelige revolusjonen.","",519,[132],"142209903",247,[451],"Universitetsforlaget",[158],[347],"Europa 1300-1550",{"_97":456},{"_99":457,"_101":458},"9788253037226",{"_103":459,"_106":460,"_111":8,"_112":8,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":464,"_121":457,"_122":191,"_124":8,"_125":268,"_11":457,"_127":465,"_129":8,"_130":466,"_135":8,"_136":467,"_138":468,"_140":469,"_142":470,"_144":471,"_146":472,"_148":473,"_151":152,"_156":475,"_159":479,"_165":481,"_167":168},[105],[461],{"_11":462,"_68":463},"735073","Ødegård, Knut","For første gang på over 50 år her i Norge kommer en bred bok om antikken. I denne perioden har vi fått all verdens kulturer og religioner tett innpå oss, til fortrengsel for vår egen verdensdels historie. Knut Ødegård har med stor formidlingsglede og basert på de nyeste forskningsresultatene skrevet en bok om antikken for vår tid. I dag ser vi helt annerledes på denne historien enn for bare 50 år siden, og dette nye, friske blikket gjennomsyrer boka og gjør den til en moderne dannelsesreise. \\n \\nDen gresk-romerske antikken var Europas første storhetstid og har vært til inspirasjon for all ettertid. Vi kan knapt snakke ett ord om politikk uten å bruke mer enn 2000 år gamle ord. Det samme gjelder en rekke andre temaer: vi tyr fortsatt til gresk og latin. Hva betyr alt dette for oss i dag? \\n. \\nArkeolog og historiker Knut Ødegård forteller om de antikke samfunnene i Hellas og Roma, om hvordan de fungerte politisk, om hva det ville si å være borger i krig og fred og hvordan samfunnet utviklet seg gjennom tusen års historie i Middelhavsområdet. ","2014-08-18T22:00:00Z",[132],"20140912123108457",260,"Pax Forlag","0025","2014-08-19",2014,[474],"Pax",[476,477,478],"Antikkens Hellas","Roma","Hellas",[480],"Europeisk historie: romerne","Antikken : Hellas og Roma, fra bystat til imperium","recommended",[],"_type","allvit.curriculum.Course","curriculumName","Vår 2026","actionData","errors"]

.css-6cvwwr{margin:0;font-weight:500;font-size:18px;line-height:1.4;-webkit-text-decoration:none;text-decoration:none;font-family:Inter,sans-serif,-apple-system,BlinkMacSystemFont,"Segoe UI",Roboto,"Helvetica Neue",Arial;}Emne: HI111NNorsk og internasjonal oversynshistorie ca 300-1536

Emne: HI111N
Norsk og internasjonal oversynshistorie ca 300-1536