Med kjønnsperspektiv på norsk historie har i mange år vært standardverket om hvilken rolle skiftende kjønnsmønstre har spilt for samfunnsutviklingen i Norge: Boka spenner fra vikingtid og middelalder, over de store moderniseringsprosessene fra 1700-tallet av, og fram til vår tid. Denne tredje utgaven bringer framstillingen helt fram til 2020, og inkluderer den nyeste forskningen på feltet. Forfatterne viser hvordan bruken av kjønn som analyseredskap gir ny kunnskap om fortida og bidrar til en dypere forståelse av historien.

Et sentralt tema i boka er hvilken betydning ulike typer hushold og familiekonstellasjoner har hatt for relasjonen mellom kjønnene, ikke bare for kvinners handlingsrom, men også for samfunnets øvrige institusjoner. Dermed er boka noe langt mer enn en framstilling av kvinnenes rolle i familien og samfunnet. Den framstår som et fulldekkende, historisk oversiktsverk, som, i tillegg til kjønnsdimensjonen, drøfter de demografiske, politiske, økonomiske, kulturelle og sosiale forholdene som har hatt betydning for den historiske utviklingen i Norge.

E-boken tilsvarer 3. trykte utgave. Oslo: Cappelen Damm Akademisk, 2020

",[189,190,191,192],{"_11":122,"_69":123},{"_11":125,"_69":126},{"_11":131,"_69":132},{"_11":134,"_69":135},[140],"format","PDF",[143],"Historie ebøker",429,"drm","LCP","available_text","I salg",true,[152],[155],[158],"rental_options",[209],{"_210":211,"_212":213},"duration_months",6,"price",272,"61198453-4a32-4093-8db0-9ec8828081ee","based_on_id",1,"2020-12-14T23:00:00Z","note","1. e-bokutgave tilsvarer 3. trykte utgave 2020","available_for_plans",[222,223,224,225],"aplus","aplusbeta","forlag-cappelen-damm-akademisk","forlagstilgangcda","rendition_flags",{"_228":203,"_229":8,"_230":8,"_231":203},"hasToc","readyForRAG","readyForAudio","hasPageNumbers",{"_98":233,"_181":267},{"_100":234,"_102":235},"9788234007903",{"_11":234,"_113":236,"_115":237,"_119":238,"_136":242,"_138":243,"_141":245,"_144":145,"_146":247,"_148":8,"_149":8,"_150":248,"_153":249,"_156":250,"_251":252,"_159":256,"_104":234,"_162":257,"_164":165,"_166":258,"_168":259,"_260":261,"_170":8,"_171":8,"_172":265,"_174":266,"_176":8,"_177":8,"_178":8,"_179":8,"_180":8},"Norsk historie 1814-1905 : å byggje ein stat og skape ein nasjon","Bandet skildrar hundreåret då Noreg gjekk frå å vere underordna i ein union med Danmark til å bli ein sjølvstendig nasjonalstat. Det har to hovudforteljingar. Den eine viser korleis landet og innbyggjarane blei bundne tettare saman, i ein statsfellesskap og ein nasjonal fellesskap. Dette skjedde gjennom omfattande utbygging av kommunikasjonar og nasjonale institusjonar. Den andre forteljinga handlar om vegen inn i det moderne, i ein industriell kapitalisme som prega alle sider av økonomien og gjorde landet til eit av dei rikaste i verda. I denne prosessen utvikla landet seg frå eit standssamfunn til eit klassesamfunn. Begge forteljingane er nær knytte til utviklinga av demokratiske institusjonar, som det lokale sjølvstyret, folkerørsler og eit godt utbygd skulevesen. \\n \\nDen nye utgåva er betydeleg revidert. Teksten er gjennomarbeidd på nytt med komparative blikk til andre delar av Nord-Europa og med sentrale forskingsdebattar integrert i framstillinga. \\n \\nJan Eivind Myhre er professor emeritus i historie ved Institutt for arkeologi, konservering og historie ved Universitetet i Oslo. Hans arbeidsfelt er moderne norsk og europeisk historie etter 1800, med særleg vekt på sosialhistorie, befolkningshistorie, migrasjonshistorie, byhistorie og historiografi. Myhre har tidlegare utgitt ei rekkje bøker og mellom anna vore medforfattar på verka Norsk innvandringshistorie (2003) og Norsk byhistorie 700-2000 (2006).",[239],{"_11":240,"_69":241},"33620","Myhre, Jan Eivind",2022,[244],"Samlaget",[246],"Nynorsk",529,[152],[155],[158],"thema_time_no",[253,254,255],"19. århundre, 1800 til 1899","1900 til 1910","1910 til 1919",[161],"20121214144115_liv","2022-05-19T22:00:00Z",364,"series",[262],{"_11":263,"_69":264},"150134539","Norsk historie frå vikingtid til vår tid","Det Norske Samlaget","0024",[268],{"_100":269,"_102":270},"9788234007910",{"_11":269,"_113":236,"_115":271,"_119":272,"_136":242,"_138":274,"_194":275,"_141":276,"_144":197,"_146":277,"_199":200,"_201":202,"_148":203,"_149":203,"_150":278,"_153":279,"_156":280,"_251":281,"_159":283,"_207":284,"_104":269,"_162":288,"_215":234,"_164":289,"_166":290,"_168":259,"_260":291,"_170":8,"_171":8,"_218":293,"_172":265,"_174":266,"_176":8,"_177":8,"_178":8,"_179":8,"_220":294,"_180":8},"Bandet skildrar hundreåret då Noreg gjekk frå å vere underordna i ein union med Danmark til å bli ein sjølvstendig nasjonalstat. Det har to hovudforteljingar. Den eine viser korleis landet og innbyggjarane blei bundne tettare saman, i ein statsfellesskap og ein nasjonal fellesskap. Dette skjedde gjennom omfattande utbygging av kommunikasjonar og nasjonale institusjonar. Den andre forteljinga handlar om vegen inn i det moderne, i ein industriell kapitalisme som prega alle sider av økonomien og gjorde landet til eit av dei rikaste i verda. I denne prosessen utvikla landet seg frå eit standssamfunn til eit klassesamfunn. Begge forteljingane er nær knytte til utviklinga av demokratiske institusjonar, som det lokale sjølvstyret, folkerørsler og eit godt utbygd skulevesen. \\n \\nDen nye utgåva er betydeleg revidert. Teksten er gjennomarbeidd på nytt med komparative blikk til andre delar av Nord-Europa og med sentrale forskingsdebattar integrert i framstillinga. \\n \\nJan Eivind Myhre er professor emeritus i historie ved Institutt for arkeologi, konservering og historie ved Universitetet i Oslo. Hans arbeidsfelt er moderne norsk og europeisk historie etter 1800, med særleg vekt på sosialhistorie, befolkningshistorie, migrasjonshistorie, byhistorie og historiografi. Myhre har tidlegare utgitt ei rekkje bøker og mellom anna vore medforfattar på verka Norsk innvandringshistorie (2003) og Norsk byhistorie 700-2000 (2006).",[273],{"_11":240,"_69":241},[244],"EPUB",[246],469,[152],[155],[158],[282,254],"1800-tallet",[161],[285],{"_210":286,"_212":287},12,404,"9ba63179-349f-460e-8245-842ce8fa4cab",2,"2023-02-12T23:00:00Z",[292],{"_11":263,"_69":264},"2. e-bokutgave tilsvarer 3. trykte utgave 2022",[295],"forlag-samlaget",{"_98":297,"_181":323},{"_100":298,"_102":299},"9788252196276",{"_11":298,"_113":300,"_115":301,"_119":302,"_136":306,"_138":307,"_141":308,"_144":145,"_146":247,"_148":8,"_149":8,"_150":309,"_153":310,"_156":311,"_251":312,"_159":316,"_104":298,"_162":317,"_164":216,"_166":318,"_168":319,"_260":320,"_170":8,"_171":8,"_218":322,"_172":265,"_174":266,"_176":8,"_177":8,"_178":8,"_179":8,"_180":8},"Norsk historie etter 1905 : vegen mot velstandslandet","Bandet dekkjer tida etter unionsoppløysinga i 1905. I denne perioden har Noreg hatt ein sterk velstandsvekst. Ein viktig tråd i framstillinga er å vise korleis dette har gått til, ikkje minst korleis internasjonale tilhøve har lagt rammer og føringar for norsk utvikling. Næringar retta mot sjøen har vore sentrale gjennom heile perioden, og utanrikspolitikken har heller søkt tilknyting vestover enn sørover mot kontinentet. Noreg har også utvikla ein høg grad av sosial tryggleik og eit lågt spenningsnivå jamført med andre land, og drøftinga av dei politiske, sosiale og kulturelle tilhøva som har gjort dette mogleg, får brei plass i framstillinga. Ola Svein Stugu er professor i historie ved Institutt for historie og klassiske fag ved NTNU. Han har særleg arbeidd med byhistorie, sosial historie og regionhistorie, i tillegg til historiedidaktikk. Han har tidlegare utgitt fleire bøker, m.a. band 3 i Trøndelags historie (2005) og Historie i bruk (2008), og vore medforfattar på band 6 i Trondheims historie (1997), og Norsk byhistorie (2006).",[303],{"_11":304,"_69":305},"42787","Stugu, Ola Svein",2018,[244],[246],[152],[155],[158],[313,314,315],"20. århundre, 1900 til 1999","2000 til 2009","2010 til 2019",[161],"20120831122820_fride","2018-09-24T22:00:00Z",379,[321],{"_11":263,"_69":264},"1. utg. 2012",[324],{"_100":325,"_102":326},"9788252199437",{"_11":325,"_113":300,"_115":327,"_119":328,"_136":330,"_138":331,"_194":195,"_141":332,"_144":197,"_146":333,"_199":200,"_201":202,"_148":203,"_149":203,"_150":334,"_153":335,"_156":336,"_251":337,"_159":339,"_207":340,"_104":325,"_162":342,"_215":298,"_164":216,"_166":343,"_168":319,"_260":344,"_170":8,"_171":8,"_218":346,"_172":265,"_174":266,"_176":8,"_177":8,"_178":8,"_179":8,"_220":347,"_226":348,"_180":8},"Dette er den fjerde og siste boka i det nye historieverket til Samlaget. Bandet dekkjer tida etter unionsoppløysinga i 1905. I denne perioden har Noreg hatt ein sterk velstandsvekst. Ein viktig tråd i framstillinga er å vise korleis dette har gått til, ikkje minst korleis internasjonale tilhøve har lagt rammer og føringar for norsk utvikling. Næringar retta mot sjøen har vore sentrale gjennom heile perioden, og utanrikspolitikken har heller søkt tilknyting vestover enn sørover mot kontinentet. Noreg har også utvikla ein høg grad av sosial tryggleik og eit lågt spenningsnivå jamført med andre land, og drøftinga av dei politiske, sosiale og kulturelle tilhøva som har gjort dette mogleg, får brei plass i framstillinga. Det blir òg drøfta i kva grad okkupasjonsåra 1940 til 1945 var meir enn ein parentes i historia.",[329],{"_11":304,"_69":305},2019,[244],[246],449,[152],[155],[158],[338,314,315],"1900-tallet",[161],[341],{"_210":286,"_212":287},"44b08d16-6698-411e-9f8b-15bb09560923","2019-08-04T22:00:00Z",[345],{"_11":263,"_69":264},"1. e-bokutgave tilsvarer 2. utgave 2018",[295],{"_228":8,"_229":8,"_230":8,"_231":203},{"_98":350,"_181":380},{"_100":351,"_102":352},"9788252186635",{"_11":351,"_113":353,"_115":354,"_119":355,"_136":368,"_138":369,"_141":370,"_144":145,"_146":371,"_148":8,"_149":8,"_150":372,"_153":374,"_104":351,"_162":377,"_164":289,"_166":378,"_168":379,"_170":8,"_171":8,"_172":265,"_174":266,"_176":8,"_177":8,"_178":8,"_179":8,"_180":8},"Å gripe fortida : innføring i historisk forståing og metode","Innføring i historisk forståing og metode, revidert utgåve \\n \\nKva for innsikt om fortida er det historikarane søkjer? Og korleis går dei fram for å nå denne innsikta og skape meiningsfulle framstillingar av det fortidige? Dette er to av problemstillingane \\nsom forfattarane tek opp i denne innføringsboka i historisk forståing og metode. I denne revisjonen er det komme til ein del om munnlege kjelder og bilete. \\n \\nForfattarane syner mangfaldet i kunnskapen om fortida og arbeidsmåtane som kan brukast for å gripe henne. Dei tek føre seg alle delar av forskingsprosessen, val av problemstilling og avgrensing, metodiske innfallsvinklar i arbeidet med kjelder og, ikkje minst, den rolla teoriane har i slikt arbeid. Boka viser korleis ein kan forklare hendingar og prosessar historisk, samstundes som ho legg vekt på at historiefaget sjølv nettopp må forståast \\nhistorisk. Emna, metodane og perspektiva har endra seg over tid, samstundes som \\nmykje av det gamle historiefaget pregar måten historikarar arbeider på i dag. ",[356,359,362,365],{"_11":357,"_69":358},"689329","Andresen, Astri",{"_11":360,"_69":361},"698448","Rosland, Sissel",{"_11":363,"_69":364},"702505","Ryymin, Teemu Sakari",{"_11":366,"_69":367},"708455","Skålevåg, Svein Atle",2015,[244],[246],399,[152,373],"Forskning og metode",[375,376],"Historiografi","Forskningsmetoder","20120217091648_maiken","2015-02-23T23:00:00Z",238,[381],{"_100":382,"_102":383},"9788252199789",{"_11":382,"_113":353,"_115":384,"_119":385,"_136":330,"_138":392,"_194":195,"_141":393,"_144":197,"_146":394,"_199":200,"_201":202,"_148":203,"_149":203,"_150":395,"_153":396,"_159":397,"_207":398,"_104":382,"_162":401,"_215":351,"_164":216,"_166":343,"_168":379,"_170":8,"_171":8,"_218":402,"_172":265,"_174":266,"_176":8,"_177":8,"_178":8,"_179":8,"_220":403,"_226":404,"_180":8},"Innføring i historisk forståing og metode, revidert utgåve. Kva for innsikt om fortida er det historikarane søkjer? Og korleis går dei fram for å nå denne innsikta og skape meiningsfulle framstillingar av det fortidige? Dette er to av problemstillingane som forfattarane tek opp i denne innføringsboka i historisk forståing og metode. I denne revisjonen er det komme til ein del om munnlege kjelder og bilete. Forfattarane syner mangfaldet i kunnskapen om fortida og arbeidsmåtane som kan brukast for å gripe henne. Dei tek føre seg alle delar av forskingsprosessen, val av problemstilling og avgrensing, metodiske innfallsvinklar i arbeidet med kjelder og, ikkje minst, den rolla teoriane har i slikt arbeid. Boka viser korleis ein kan forklare hendingar og prosessar historisk, samstundes som ho legg vekt på at historiefaget sjølv nettopp må forståast historisk. Emna, metodane og perspektiva har endra seg over tid, samstundes som mykje av det gamle historiefaget pregar måten historikarar arbeider på i dag.",[386,388,389,391],{"_11":387,"_69":358},"702503",{"_11":360,"_69":361},{"_11":390,"_69":364},"699963",{"_11":366,"_69":367},[244],[246],369,[152],[375],[161],[399],{"_210":286,"_212":400},314,"b004d19b-c300-46ee-a5ab-bbc5672da413","1. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2015",[295],{"_228":8,"_229":8,"_230":8,"_231":203},"recommended",[],"_type","allvit.curriculum.Course","curriculumName","Vår 2026","actionData","errors"]

.css-6cvwwr{margin:0;font-weight:500;font-size:18px;line-height:1.4;-webkit-text-decoration:none;text-decoration:none;font-family:Inter,sans-serif,-apple-system,BlinkMacSystemFont,"Segoe UI",Roboto,"Helvetica Neue",Arial;}Emne: HI113NNorsk og internasjonal oversynshistorie ca 1870-2000

Emne: HI113N
Norsk og internasjonal oversynshistorie ca 1870-2000