Oslo er en unik by i norsk sammenheng. Ikke bare er Oslo hovedstad, politisk maktsentrum og det nærmeste Norge kommer en internasjonal storby: Oslo er også ulikhetenes by. Ingen andre steder i Norge er det tydeligere at sosiale skiller følger geografiske skillelinjer. Det er også stor offentlig interesse for temaet. Jevnlig dukker det opp debatter om byen er «delt» eller ikke og om hva slags sosiale ulikheter som kommer i kjølvannet av omfattende nasjonal og internasjonal innvandring. Hittil har det likevel ikke kommet noen samlet forskningsinnsats om temaet.

Oslo - ulikhetenes by tilbyr nettopp dette. Med bidrag fra noen av de fremste ekspertene på temaet, fra disipliner som sosiologi, samfunnsgeografi, statsvitenskap, historie, pedagogikk, samfunnsøkonomi, sosialantropologi og arkitektur, analyseres Oslos sosiale ulikheter fra flere vinkler. I et tilgjengelig språk, uten å gå på akkord med vitenskapelige idealer, berøres sosiale ulikhet knyttet til blant annet: Oslos historie, bostedssegregasjon, boligmarked og flytting, stemmegivning, formue, Oslo-skolen, helse, migrasjon, rus, russetid, arkitektur, gentrifisering, nabolagseffekter og livssjanser.
Medforfattere: Bengt Andersen, Patrick Lie Andersen, Anders Bakken, Rolf Barlindhaug, Tor Bjørklund, Ingar Brattbakk, Astri Margreta Dalseide, Jon Ivar Elstad, Magne Flemmen, Marianne Nordli Hansen, Kristinn Hegna, Anne Sine Johnsbråten, Marianne Takvam Kindt, Jan Eivind Myhre, Willy Pedersen, Per Gunnar Røe, Maren Toft, Terje Wessel, Øyvind Wiborg og Morten Skaug.

E-boken tilsvarer 1. trykte utgave. Oslo: Cappelen Damm, 2017.",[267],"format","PDF",[150],"Sosiologi ebøker",399,"drm","LCP","available_text","I salg",true,[271,272],[307,275],"Byer",[277],[168],"rental_options",[312],{"_313":314,"_315":316},"duration_months",6,"price",252,"d402bf76-bd0f-45db-97c9-a267aaaad484","based_on_id","2021-11-02T23:00:00Z",[321,322],{"_69":284,"_177":178},{"_69":323,"_177":324},"Keeping, David","Illustratør","1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2017","available_for_plans",[328,329,330,331],"aplus","aplusbeta","forlag-cappelen-damm-akademisk","forlagstilgangcda","rendition_flags",{"_334":304,"_335":8,"_336":8,"_337":304},"hasToc","readyForRAG","readyForAudio","hasPageNumbers",{"_98":339},{"_100":340,"_102":341},"9788205480285",{"_11":340,"_141":342,"_208":343,"_263":344,"_345":346,"_143":353,"_145":354,"_148":356,"_151":357,"_153":358,"_155":8,"_156":8,"_157":359,"_160":361,"_104":340,"_169":363,"_171":172,"_222":364,"_224":365,"_173":366,"_192":8,"_193":8,"_194":374,"_196":375,"_198":8,"_199":8,"_200":8,"_201":8,"_202":8},"Haikerens guide til salutogenese : helsefremmende arbeid i et salutogent perspektiv","«Hva er det som gir god helse?» Dette enkle spørsmålet stilte den medisinske sosiologen Aaron Antonovsky for omkring tretti år siden. Det ble et vendepunkt i helseforskningens historie.\\n\\nAntonovsky utviklet en teoretisk modell som systematisk utforsket hva som fører til god helse, og teorien ble kjent under navnet salutogenese. Et nøkkelbegrep i modellen er menneskers opplevelse av sammenheng i tilværelsen (OAS). Modellen kom til å danne et solid teoretisk rammeverk for helsefremmende arbeid og har fått stadig mer oppmerksomhet.\\n\\nI denne boka forklarer Lindström og Eriksson på en lettfattelig måte hva salutogenese er. Deres utgangspunkt er at salutogenesen er en av de mest solide modellene og teoriene for arbeid som fremmer helse. De gjør en systematisk gjennomgang av begrepet «opplevelse av sammenheng» (OAS) og presenterer ferske forskningsfunn fra hele verden om sammenhengen mellom OAS og god helse. Deres håp er at disse forskningsfunnene i mye større grad skal bli tatt i bruk i alle deler av helsetjenesten.\\n\\nForfatterne har også utviklet en nettside (www.salutogenesis.hv.se) hvor forskere fra hele verden kan registrere seg og få tilgang til siste nytt innen den internasjonale salutogeneseforskningen.\\n\\n\"God og interessant innføring i salutogenese\" - Anmeldelse i Tidsskrift for Den norske legeforening.\\n\\n\"Gode og enkle illustrasjoner bidrar til forståelse av begrepet. Generelt er kapitlene korte. Det gjør boken lett å lese, også på farten og når tiden er knapp\". Anmeldelse i Sykepleien.","God og interessant innføring i salutogenese" - Anmeldelse i Tidsskrift for Den norske legeforening. "Gode og enkle illustrasjoner bidrar til forståelse av begrepet. Generelt er kapitlene korte. Det gjør boken lett å lese, også på farten og når tiden er knapp". Anmeldelse i Sykepleien.]]>","authors",[347,350],{"_11":348,"_69":349},"718213","Lindström, Bengt",{"_11":351,"_69":352},"718214","Eriksson, Monica",2015,[355],"Gyldendal akademisk",[150],"Helse- og sosialfag, diverse",409,[360],"Medisin",[362],"Personlig helse og folkehelse / helseopplysning","20150826142221465","2015-07-27T22:00:00Z",106,[367,368,369,371],{"_69":349,"_177":324},{"_69":352,"_177":324},{"_69":370,"_177":324},"Wikström, Peter",{"_69":372,"_177":373},"Sjøbu, Ane","Oversetter","Gyldendal Norsk Forlag AS","0002",{"_98":377,"_287":400},{"_100":378,"_102":379},"9788245041590",{"_11":378,"_141":380,"_208":381,"_345":382,"_143":389,"_145":390,"_148":391,"_151":392,"_153":215,"_155":8,"_156":8,"_157":393,"_160":394,"_166":396,"_104":378,"_169":397,"_171":172,"_222":398,"_224":399,"_192":8,"_193":8,"_194":233,"_196":234,"_198":8,"_199":8,"_200":8,"_201":8,"_202":8},"Brukermedvirkningens mange ansikter","Brukere av velferdstjenester skal ha innflytelse over tjenestene de mottar. Empowerment og brukermedvirkning er i dag sentrale verdier i velferdspolitikk og i helse- og sosialfaglig arbeid. De siste årene har også nye begreper som samskaping og samproduksjon fått en viktig plass, og til dels inkludert eller erstattet brukermedvirkningsbegrepet. Denne boka diskuterer ulike betydninger av begrepene, og knytter dem til ulike velferdspolitiske diskurser.\\nFelles for begrepene er at de er normative, men utydelige og tidvis tilslørende. De fortolkes på forskjellige måter av ulike aktører, og alle begrepene kan kritiseres for ikke å drøfte hvilke maktforhold som utspiller seg i tjenesteutøvingen. Denne boka viser at det bak den mangfoldige begrepsfloraen kan skjule seg ulike interesser, målsettinger og konsekvenser. Debatt og kritisk tenkning blant politikere, representanter for brukerinteresser, tjenesteutøvere og studenter er derfor viktig.\\nOle Petter Askheim og Jan Andersen er begge professorer ved Høgskolen i Innlandet. Begge har i mange år forsket på og skrevet mye om begrepene brukermedvirkning, empowerment, samskaping og samproduksjon, og om kommunal tjenesteproduksjon for ulike grupper tjenestemottakere.",[383,386],{"_11":384,"_69":385},"49125","Askheim, Ole Petter",{"_11":387,"_69":388},"750598","Andersen, Jan",2023,[212],[150],"Sosialt arbeid",[272],[395],"Sosiale tjenester og sosial velferd",[168],"20221219145943191","2023-01-11T23:00:00Z",264,[401],{"_100":402,"_102":403},"9788245054453",{"_11":402,"_141":380,"_208":404,"_345":405,"_143":144,"_145":408,"_295":409,"_148":410,"_151":411,"_153":412,"_300":301,"_302":303,"_155":304,"_156":304,"_157":413,"_160":414,"_166":415,"_104":402,"_169":416,"_318":378,"_171":172,"_222":417,"_224":399,"_192":8,"_193":8,"_231":418,"_194":419,"_196":420,"_198":8,"_199":8,"_200":8,"_201":8,"_326":421,"_202":8},"Brukere av velferdstjenester skal ha innflytelse over tjenestene de mottar. Empowerment og brukermedvirkning er i dag sentrale verdier i velferdspolitikk og i helse- og sosialfaglig arbeid. De siste årene har også nye begreper som samskaping og samproduksjon fått en viktig plass, og til dels inkludert eller erstattet brukermedvirkningsbegrepet. Denne boka diskuterer ulike betydninger av begrepene, og knytter dem til ulike velferdspolitiske diskurser.\\n\\nFelles for begrepene er at de er normative, men utydelige og tidvis tilslørende. De fortolkes på forskjellige måter av ulike aktører, og alle begrepene kan kritiseres for ikke å drøfte hvilke maktforhold som utspiller seg i tjenesteutøvingen. Denne boka viser at det bak den mangfoldige begrepsfloraen kan skjule seg ulike interesser, målsettinger og konsekvenser. Debatt og kritisk tenkning blant politikere, representanter for brukerinteresser, tjenesteutøvere og studenter er derfor viktig.\\n\\nOle Petter Askheim og Jan Andersen er begge professorer ved Høgskolen i Innlandet. Begge har i mange år forsket på og skrevet mye om begrepene brukermedvirkning, empowerment, samskaping og samproduksjon, og om kommunal tjenesteproduksjon for ulike grupper tjenestemottakere.",[406,407],{"_11":384,"_69":385},{"_11":387,"_69":388},[212],"EPUB",[150],"Sosialt arbeid ebøker",435,[272],[395],[168],"60420306-6fa9-4340-8dc0-d11ef1ad8ab3","2024-10-17T22:00:00Z","1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2023","Fagbokforlaget Akademisk","2710",[422],"forlag-fagbokforlaget-akademisk",{"_98":424,"_287":446},{"_100":425,"_102":426},"9788215052458",{"_11":425,"_141":427,"_208":428,"_263":429,"_345":430,"_143":210,"_145":434,"_148":435,"_151":436,"_153":437,"_155":8,"_156":8,"_157":438,"_160":439,"_166":441,"_104":425,"_169":442,"_171":443,"_222":444,"_224":445,"_192":8,"_193":8,"_194":195,"_196":197,"_198":8,"_199":8,"_200":8,"_201":8,"_202":8},"Forebyggende helsearbeid : folkehelsearbeid i teori og praksis","Klassikeren om forebyggende helsearbeid i 5. utgave!\\n\\nDenne utgaven er omfattende revidert og oppdatert etter de nye retningslinjene (RETHOS) som er vedtatt for helsefagutdanningene. Det er lagt mer vekt på de økende helseutfordringene i Norge knyttet til psykiske lidelser, rusmiddelbruk, demens, fedme og diabetes. Ny kunnskap om den globale sykdomsbyrden og globale helse- og miljøtrusler er også tatt med.\\n\\nForebyggende helsearbeid dreier seg både om å fremme folks helse og livskvalitet og om å redusere risiko for sykdom og skade. Forebyggende helsearbeid retter seg også mot enkeltpersoner og utsatte grupper, der helsetjenesten har et særlig ansvar.\\n\\nBegrepet folkehelsearbeid brukes i økende grad om de samme målsettingene som for forebyggende helsearbeid, særlig når det gjelder samfunnets innsats for befolkningen som helhet. Folkehelsearbeidet må knyttes til arbeidet for en bærekraftig utvikling.\\n\\nDe ulike målsettingene, strategiene og virkemidlene i det forebyggende helsearbeidet sammenstilles i boken. Selv om det handler mest om norske forhold, bidrar to kapitler om globale helseutfordringer og internasjonalt folkehelsearbeid til at boken er relevant også for globalt helsearbeid. Forfatteren legger vekt på å få fram bredden og mangfoldet i folkehelsearbeidet.","
Denne utgaven er omfattende revidert og oppdatert etter de nye retningslinjene (RETHOS) som er vedtatt for helsefagutdanningene. Det er lagt mer vekt på de økende helseutfordringene i Norge knyttet til psykiske lidelser, rusmiddelbruk, demens, fedme og diabetes. Ny kunnskap om den globale sykdomsbyrden og globale helse- og miljøtrusler er også tatt med.

Forebyggende helsearbeid dreier seg både om å fremme folks helse og livskvalitet og om å redusere risiko for sykdom og skade. Forebyggende helsearbeid retter seg også mot enkeltpersoner og utsatte grupper, der helsetjenesten har et særlig ansvar.

Begrepet folkehelsearbeid brukes i økende grad om de samme målsettingene som for forebyggende helsearbeid, særlig når det gjelder samfunnets innsats for befolkningen som helhet. Folkehelsearbeidet må knyttes til arbeidet for en bærekraftig utvikling.

De ulike målsettingene, strategiene og virkemidlene i det forebyggende helsearbeidet sammenstilles i boken. Selv om det handler mest om norske forhold, bidrar to kapitler om globale helseutfordringer og internasjonalt folkehelsearbeid til at boken er relevant også for globalt helsearbeid. Forfatteren legger vekt på å få fram bredden og mangfoldet i folkehelsearbeidet.]]>",[431],{"_11":432,"_69":433},"33758","Mæland, John Gunnar",[147],[150],"Sykepleie",559,[360],[440],"Folkehelse og forebyggende medisin",[168],"19990624164832_maritan",5,"2021-06-03T22:00:00Z",254,[447],{"_100":448,"_102":449},"9788215052465",{"_11":448,"_141":427,"_208":450,"_263":451,"_345":452,"_143":210,"_145":454,"_295":409,"_148":455,"_151":456,"_153":457,"_300":301,"_302":303,"_155":304,"_156":304,"_157":458,"_160":459,"_166":460,"_310":461,"_104":448,"_169":464,"_318":425,"_171":465,"_222":466,"_224":467,"_192":8,"_193":8,"_231":468,"_194":469,"_196":197,"_198":304,"_199":8,"_200":8,"_201":8,"_326":470,"_202":304},"Klassikeren om forebyggende helsearbeid i 5. utgave! Denne utgaven er omfattende revidert og oppdatert etter de nye retningslinjene (RETHOS) som er vedtatt for helsefagutdanningene. Det er lagt økt vekt på helseutfordringer i Norge knyttet til psykiske lidelser, demens, fedme og diabetes. Ny kunnskap om den globale sykdomsbyrden og globale helsetrusler er også tatt med. Emnet forebyggende helsearbeid dreier seg både om å fremme folks helse og livskvalitet og om å redusere risiko for sykdom og skade. Forebyggende helsearbeid retter seg også mot enkeltpersoner og utsatte grupper, der helsetjenesten har et særlig ansvar. Begrepet folkehelsearbeid brukes i økende grad om de samme målsettingene som for forebyggende helsearbeid, særlig når det gjelder samfunnets innsats for befolkningen som helhet. De ulike målsettingene, strategiene og virkemidlene i det forebyggende helsearbeidet sammenstilles i boken. Selv om det handler mest om norske forhold, bidrar to kapitler om globale helseutfordringer og internasjonalt folkehelsearbeid til at boken er relevant også for globalt helsearbeid. Forfatteren legger vekt på å få fram bredden og mangfoldet i folkehelsearbeidet.","Klassikeren om forebyggende helsearbeid i 5. utgave!

Denne utgaven er omfattende revidert og oppdatert etter de nye retningslinjene (RETHOS) som er vedtatt for helsefagutdanningene. Det er lagt økt vekt på helseutfordringer i Norge knyttet til psykiske lidelser, demens, fedme og diabetes. Ny kunnskap om den globale sykdomsbyrden og globale helsetrusler er også tatt med.

Emnet forebyggende helsearbeid dreier seg både om å fremme folks helse og livskvalitet og om å redusere risiko for sykdom og skade. Forebyggende helsearbeid retter seg også mot enkeltpersoner og utsatte grupper, der helsetjenesten har et særlig ansvar.

Begrepet folkehelsearbeid brukes i økende grad om de samme målsettingene som for forebyggende helsearbeid, særlig når det gjelder samfunnets innsats for befolkningen som helhet.

De ulike målsettingene, strategiene og virkemidlene i det forebyggende helsearbeidet sammenstilles i boken. Selv om det handler mest om norske forhold, bidrar to kapitler om globale helseutfordringer og internasjonalt folkehelsearbeid til at boken er relevant også for globalt helsearbeid. Forfatteren legger vekt på å få fram bredden og mangfoldet i folkehelsearbeidet.",[453],{"_11":432,"_69":433},[147],[150],"Sykepleie ebøker",469,[360],[440],[168],[462],{"_313":314,"_315":463},260,"03b00b54-6aa6-43fd-9970-7a84faa5f90b",2,"2021-05-27T22:00:00Z",278,"2. e-bokutgave tilsvarer 5. trykte utgave 2021","Aschehoug AS",[328,329,471,472],"forlag-aschehoug","forlagstilganguf","recommended",[],"_type","allvit.curriculum.Course","curriculumName","Vår 2026","actionData","errors"]