[{"_1":2,"_474":-5,"_475":-5},"loaderData",{"_3":4,"_63":64},"root",{"_5":6,"_52":53,"_62":-5},"currentUser",{"_7":8,"_9":10,"_42":43,"_44":8,"_45":8,"_46":8,"_47":8,"_48":49,"_50":51},"signedIn",false,"user",{"_11":12,"_13":12,"_14":12,"_15":16,"_17":18,"_19":20,"_21":22,"_23":24,"_25":26,"_27":28,"_29":30,"_31":32,"_33":34,"_38":-7,"_39":-7,"_40":-7,"_41":-7},"id","","firstName","lastName","loginEmail","__missing__","loginMethod","__unknown__","consents",[],"allActions",[],"bokskyaEmails",[],"contactEmails",[],"idpEmails",[],"onboardActions",[],"created","1970-01-01T00:00:00Z","organisation",{"_35":8,"_36":8,"_37":-7},"isOrganisationUser","increasedPrivacy","seats","hasPublisherAccess","publisher","phone","roles","cart",[],"userHasActiveSubscriptions","userHasActiveAPlusSubscription","userHasSubscriptionWithAutomaticRenewal","subscriptionExpiresWithinTwoWeeks","additionalUserData",{},"inventoryShort",[],"ENV",{"_54":55,"_56":57,"_58":59,"_60":61},"ENDPOINT_HOST","https://allvit.no","NODE_ENV","production","HUBSPOT_PORTAL_ID","25797771","ALLVIT_FRONTEND_ENV","prod","consentObject","routes/emne.$courseId",{"_65":66,"_472":473},"course",{"_67":68,"_69":70,"_71":72,"_73":74,"_75":76,"_81":82,"_88":89,"_95":96,"_468":469,"_470":471},"slug","hivolda-mev121-medievitenskap-1-medium-ytringsfrihet-og-offentlighet-2026-var","name","Medievitenskap 1 - Medium, ytringsfrihet og offentlighet","version",14,"code","MEV121","semesterStart",{"_77":78,"_79":80},"semester","SPRING","year","2026","institutions",[83],{"_67":84,"_85":86,"_69":87},"hivolda","shortName","HiVolda","Høgskulen i Volda","programmes",[90],{"_67":91,"_69":92,"_81":93},"hivolda-journalistikk-bachelor","Journalistikk - bachelor",[94],{"_67":84,"_85":86,"_69":87},"curriculum",[97,105,109,219,241,273,329,350,379,438],{"_98":99},"original",{"_100":101,"_102":103},"isbn","9788215062938","metadata",{"_104":101},"ean",{"_98":106},{"_100":107,"_102":108},"9788258315077",{"_104":107},{"_98":110,"_172":173},{"_100":111,"_102":112},"9788215031989",{"_11":111,"_113":114,"_115":116,"_117":118,"_119":120,"_127":128,"_129":130,"_132":133,"_135":136,"_137":138,"_139":8,"_140":8,"_141":142,"_144":145,"_147":148,"_150":151,"_104":111,"_153":154,"_155":156,"_157":158,"_159":160,"_161":8,"_162":8,"_163":164,"_165":166,"_167":8,"_168":8,"_169":8,"_170":8,"_171":8},"title","Norsk mediehistorie","description","Hvorfor skal vi lese mediehistorie? Å forstå den tiden vi lever i, innebærer å forstå hvordan fortidens mennesker kommuniserte. Dagens medier, teknologi og symboler har konkurrert med og bygger på tidligere uttrykk - i stil, form og konkurranse.\\n\\n«Norsk mediehistorie» begynner med vikingtidens steinhogging før den kort tar oss gjennom boktrykkerkunsten og eneveldes sensur, inntil mediesamfunnet slår ut i full, politisk blomst i 1814. På Eidsvoll fikk vi valgfrihet for noen, trykkefrihet for nesten alle, og en fullverdig opposisjonell journalistikk. Norge ble et mediesamfunn med vekst i aviser og stadig nye lokale kanaler. Fotografiet kom, deretter grammofonen, så filmen, radioen og fjernsynet, og til sist internett med alle sine muligheter. Vi fikk romaner, tegneserier og show i radio og tv, blogger, byråer og delinger slik vi kjenner dem i dag. Vi fikk kort sagt hele den vidunderlige nye verden der alle snakker med alle, der de ansvarlige kommer med sine argumenter like fullt som nettrollene med sitt raseri. Henrik Bastiansen og Hans Fredrik Dahl tar oss med gjennom denne merkelige historien om landets vei fra fattig provins til yrende rikt mediesamfunn.\\n\\n3. utgave av «Norsk mediehistorie» er revidert og ajourført, og rommer et nytt, fyldig kapittel om internett og digitale medier. Resultatet er en bok til glede for alle som vil forstå fortidens og nåtidens medier med deres aktører og stjerner - fra Marcus Thrane til skuespillerne i Skam. Dette er en bok for studenter, personer og familier landet rundt som med sitt vitebegjær og sin lattertrang har bestemt mye av utviklingen i medienes mentalitet.","description_rich","
«Norsk mediehistorie» begynner med vikingtidens steinhogging før den kort tar oss gjennom boktrykkerkunsten og eneveldes sensur, inntil mediesamfunnet slår ut i full, politisk blomst i 1814. På Eidsvoll fikk vi valgfrihet for noen, trykkefrihet for nesten alle, og en fullverdig opposisjonell journalistikk. Norge ble et mediesamfunn med vekst i aviser og stadig nye lokale kanaler. Fotografiet kom, deretter grammofonen, så filmen, radioen og fjernsynet, og til sist internett med alle sine muligheter. Vi fikk romaner, tegneserier og show i radio og tv, blogger, byråer og delinger slik vi kjenner dem i dag. Vi fikk kort sagt hele den vidunderlige nye verden der alle snakker med alle, der de ansvarlige kommer med sine argumenter like fullt som nettrollene med sitt raseri. Henrik Bastiansen og Hans Fredrik Dahl tar oss med gjennom denne merkelige historien om landets vei fra fattig provins til yrende rikt mediesamfunn.

3. utgave av «Norsk mediehistorie» er revidert og ajourført, og rommer et nytt, fyldig kapittel om internett og digitale medier. Resultatet er en bok til glede for alle som vil forstå fortidens og nåtidens medier med deres aktører og stjerner - fra Marcus Thrane til skuespillerne i Skam. Dette er en bok for studenter, personer og familier landet rundt som med sitt vitebegjær og sin lattertrang har bestemt mye av utviklingen i medienes mentalitet.]]>","authors",[121,124],{"_11":122,"_69":123},"673408","Bastiansen, Henrik G.",{"_11":125,"_69":126},"16499","Dahl, Hans Fredrik","published_year",2019,"publishers",[131],"Universitetsforlaget","languages_no",[134],"Bokmål","varegruppe","Medie- og kommunikasjon","gross_sales_price",559,"available","available_for_allvit","allvit_subjects",[143],"Samfunnsvitenskap","thema_subject_no",[146],"Medievitenskap","thema_geo_no",[149],"Norge","thema_edu_no",[152],"Høyere utdanning / høgskole- og universitetsutdanning","original_work_id","20031001144149_fridef","edition",3,"in_sales_date","2019-10-08T22:00:00Z","pages",471,"open_access","free_book","product_owner","Aschehoug & Co","product_owner_id","0001","included_in_subscription","current_user_subscription_access","current_user_publisher_access","current_user_inventory_access","available_for_ai","alternativeAllvitOptions",[174],{"_100":175,"_102":176},"9788215041827",{"_11":175,"_113":114,"_115":177,"_117":178,"_119":179,"_127":183,"_129":184,"_185":186,"_132":187,"_135":188,"_137":189,"_190":191,"_192":193,"_139":194,"_140":194,"_141":195,"_144":196,"_147":197,"_150":198,"_199":200,"_104":175,"_153":206,"_207":111,"_155":208,"_157":209,"_159":160,"_161":8,"_162":8,"_210":211,"_163":212,"_165":166,"_167":194,"_168":8,"_169":8,"_170":8,"_213":214,"_171":194},"Hvorfor skal vi lese mediehistorie? Å forstå den tiden vi lever i, innebærer å forstå hvordan fortidens mennesker kommuniserte. Dagens medier, teknologi og symboler har konkurrert med og bygger på tidligere uttrykk - i stil, form og konkurranse. «Norsk mediehistorie» begynner med vikingtidens steinhogging før den kort tar oss gjennom boktrykkerkunsten og eneveldes sensur, inntil mediesamfunnet slår ut i full, politisk blomst i 1814. På Eidsvoll fikk vi valgfrihet for noen, trykkefrihet for nesten alle, og en fullverdig opposisjonell journalistikk. Norge ble et mediesamfunn med vekst i aviser og stadig nye lokale kanaler. Fotografiet kom, deretter grammofonen, så filmen, radioen og fjernsynet, og til sist internett med alle sine muligheter. Vi fikk romaner, tegneserier og show i radio og tv, blogger, byråer og delinger slik vi kjenner dem i dag. Vi fikk kort sagt hele den vidunderlige nye verden der alle snakker med alle, der de ansvarlige kommer med sine argumenter like fullt som nettrollene med sitt raseri. Henrik Bastiansen og Hans Fredrik Dahl tar oss med gjennom denne merkelige historien om landets vei fra fattig provins til yrende rikt mediesamfunn. 3. utgave av «Norsk mediehistorie» er revidert og ajourført, og rommer et nytt, fyldig kapittel om internett og digitale medier. Resultatet er en bok til glede for alle som vil forstå fortidens og nåtidens medier med deres aktører og stjerner - fra Marcus Thrane til skuespillerne i Skam. Dette er en bok for studenter, personer og familier landet rundt som med sitt vitebegjær og sin lattertrang har bestemt mye av utviklingen i medienes mentalitet.","Hvorfor skal vi lese mediehistorie? Å forstå den tiden vi lever i, innebærer å forstå hvordan fortidens mennesker kommuniserte. Dagens medier, teknologi og symboler har konkurrert med og bygger på tidligere uttrykk - i stil, form og konkurranse.

«Norsk mediehistorie» begynner med vikingtidens steinhogging før den kort tar oss gjennom boktrykkerkunsten og eneveldes sensur, inntil mediesamfunnet slår ut i full, politisk blomst i 1814. På Eidsvoll fikk vi valgfrihet for noen, trykkefrihet for nesten alle, og en fullverdig opposisjonell journalistikk. Norge ble et mediesamfunn med vekst i aviser og stadig nye lokale kanaler. Fotografiet kom, deretter grammofonen, så filmen, radioen og fjernsynet, og til sist internett med alle sine muligheter. Vi fikk romaner, tegneserier og show i radio og tv, blogger, byråer og delinger slik vi kjenner dem i dag. Vi fikk kort sagt hele den vidunderlige nye verden der alle snakker med alle, der de ansvarlige kommer med sine argumenter like fullt som nettrollene med sitt raseri. Henrik Bastiansen og Hans Fredrik Dahl tar oss med gjennom denne merkelige historien om landets vei fra fattig provins til yrende rikt mediesamfunn.

3. utgave av «Norsk mediehistorie» er revidert og ajourført, og rommer et nytt, fyldig kapittel om internett og digitale medier. Resultatet er en bok til glede for alle som vil forstå fortidens og nåtidens medier med deres aktører og stjerner - fra Marcus Thrane til skuespillerne i Skam. Dette er en bok for studenter, personer og familier landet rundt som med sitt vitebegjær og sin lattertrang har bestemt mye av utviklingen i medienes mentalitet.",[180,182],{"_11":181,"_69":123},"670145",{"_11":125,"_69":126},2020,[131],"format","EPUB",[134],"Medie- og kommunikasjon ebøker",439,"drm","LCP","available_text","I salg",true,[143],[146],[149],[152],"rental_options",[201],{"_202":203,"_204":205},"duration_months",6,"price",260,"ea90274b-273a-4652-b223-0358114f20e0","based_on_id",1,"2020-02-11T23:00:00Z","note","1. e-bokutgave tilsvarer 3. trykte utgave 2019","Aschehoug AS","available_for_plans",[215,216,217,218],"aplus","aplusbeta","forlag-aschehoug","forlagstilganguf",{"_98":220},{"_100":221,"_102":222},"9788276742510",{"_11":221,"_113":223,"_115":224,"_119":225,"_127":229,"_129":230,"_132":232,"_135":233,"_137":234,"_139":8,"_140":8,"_141":235,"_144":236,"_104":221,"_153":237,"_155":208,"_159":238,"_161":8,"_162":8,"_163":239,"_165":240,"_167":8,"_168":8,"_169":8,"_170":8,"_171":8},"Risiko og frihet","Med boken Risikogesellschaft fra 1986 skapte den tyske sosiologen Ulrich Beck en ny forståelse av det moderne samfunn. Med sine begreper om «risikosamfunn», «individualisering», og «det refleksive moderne» har Ulrich Beck fått en posisjon som en av vår tids mest innflytelsesrike samfunnsteoretikere.\\nRisiko og frihet inneholder utvalgte tekster av Ulrich Beck. Første del inneholder deler av nyklassikeren Risikosamfunnet. Andre del er viet familesosiologi og begrepet individualisering, mens tredje del fokuserer på ny politikk og refleksiv modernisering. Boken fungerer som en introduksjon til Becks forfatterskap og bidrar til å gjøre ham tilgjengelig for et bredere publikum, også utenfor de akademiske institusjoner.\\nInnledning og utvalg ved professor ved Senter for teknologi og menneskelige verdier (TMV), Torben Hviid Nielsen.",[226],{"_11":227,"_69":228},"12355","Beck, Ulrich",1997,[231],"Fagbokforlaget",[134],"Sosiologi",489,[143],[233],"142711690",287,"Vigmostad & Bjørke AS","0522",{"_98":242},{"_100":243,"_102":244},"9788279352938",{"_11":243,"_113":245,"_115":246,"_119":247,"_127":257,"_129":258,"_132":260,"_135":261,"_137":262,"_139":8,"_140":8,"_141":263,"_144":265,"_104":243,"_153":267,"_155":268,"_157":269,"_159":270,"_161":8,"_162":8,"_163":271,"_165":272,"_167":8,"_168":8,"_169":8,"_170":8,"_171":8},"Skrive for å lære : skriving i høyere utdanning","Boka gir en innføring i skriving som prosess fra den første ideen til den siste referansen, og viser at skriving er et viktig redskap for læring og tankeutvikling. Leseren blir presentert for ulike måter å lese og ta notater på, ulike skrivestrategier og ulike måter å strukturere en faglig tekst på. Boka henvender seg primært til studenter i høyere utdanning, men den er også relevant for alle som på en eller annen måte er engasjert i faglig skriving. Den vil også være av interesse for lærere, veiledere og kursholdere og andre som arbeider med studiekvalitet. Har litteraturliste og stikkordregister.",[248,251,254],{"_11":249,"_69":250},"17641","Dysthe, Olga",{"_11":252,"_69":253},"24133","Hertzberg, Frøydis",{"_11":255,"_69":256},"24525","Hoel, Torlaug Løkensgard",2010,[259],"Abstrakt",[134],"Språk / litteratur, diverse",387,[264],"Språk, litteratur og medievitenskap",[266],"Språk og lingvistikk","20000818105510_heidi",2,"2010-07-08T22:00:00Z",224,"Abstrakt Forlag A/S","0733",{"_98":274,"_172":303},{"_100":275,"_102":276},"9788215047577",{"_11":275,"_113":277,"_115":278,"_117":279,"_119":280,"_127":284,"_129":285,"_132":286,"_135":287,"_137":288,"_139":8,"_140":8,"_141":289,"_144":291,"_150":294,"_104":275,"_153":295,"_155":208,"_157":296,"_159":297,"_298":299,"_161":8,"_162":8,"_163":164,"_165":166,"_167":8,"_168":8,"_169":8,"_170":8,"_171":8},"Hva er ytringsfrihet","Ytringsfrihet er friheten til å søke, motta og meddele informasjon og opplysninger. Og det er friheten til å uttrykke oss på den måten vi selv ønsker.\\n\\nEt folkestyre forutsetter både at vi får vite det vi vil og at vi får si det vi vil, om samfunnet rundt oss og om politiske prioriteringer. Ytringsfriheten bidrar til at vi får innblikk i hva andre tenker. Vi tar feil mye oftere enn vi tror og trenger meningsbrytning og andre tanker enn våre egne for å bli klokere. Ytringsfriheten har lovfestede og sosiale grenser: trusler og hatytringer er forbudt, og det koster å være tullebukk offentlig eller å mene noe helt på tvers.\\n\\nVi er alle for ytringsfrihet. Med hva når folk ytrer seg helt håpløst sårende og kjipt? Er det lov å krenke folk hele tiden? Kan man ikke bare oppføre seg litt? Vi har ulike oppfatninger om hva som er klokt og hva som aldri burde vært sagt. Offentligheten er en mosaikk av ytringer. Hvilke av de myriader av små brikker som til enhver tid er nødvendige for å skape hele bildet for hver og en av oss, er umulig å vurdere i samtid. Derfor har vi ytringsfrihet.","
Et folkestyre forutsetter både at vi får vite det vi vil og at vi får si det vi vil, om samfunnet rundt oss og om politiske prioriteringer. Ytringsfriheten bidrar til at vi får innblikk i hva andre tenker. Vi tar feil mye oftere enn vi tror og trenger meningsbrytning og andre tanker enn våre egne for å bli klokere. Ytringsfriheten har lovfestede og sosiale grenser: trusler og hatytringer er forbudt, og det koster å være tullebukk offentlig eller å mene noe helt på tvers.

Vi er alle for ytringsfrihet. Med hva når folk ytrer seg helt håpløst sårende og kjipt? Er det lov å krenke folk hele tiden? Kan man ikke bare oppføre seg litt? Vi har ulike oppfatninger om hva som er klokt og hva som aldri burde vært sagt. Offentligheten er en mosaikk av ytringer. Hvilke av de myriader av små brikker som til enhver tid er nødvendige for å skape hele bildet for hver og en av oss, er umulig å vurdere i samtid. Derfor har vi ytringsfrihet.]]>",[281],{"_11":282,"_69":283},"742109","Kierulf, Anine",2021,[131],[134],"Samfunnsvitens. fag, diverse",299,[290,143],"Jus",[292,293],"Sensur","Ytringsfrihet",[152],"20200921150018811","2021-08-16T22:00:00Z",159,"series",[300],{"_11":301,"_69":302},"150045253","Hva er",[304],{"_100":305,"_102":306},"9788215058092",{"_11":305,"_113":277,"_115":307,"_117":308,"_119":309,"_127":284,"_129":311,"_185":186,"_132":312,"_135":313,"_137":314,"_190":315,"_192":193,"_139":194,"_140":194,"_141":316,"_144":317,"_150":319,"_199":320,"_104":305,"_153":323,"_207":275,"_155":208,"_157":324,"_159":297,"_298":325,"_161":8,"_162":8,"_210":327,"_163":212,"_165":166,"_167":194,"_168":8,"_169":8,"_170":8,"_213":328,"_171":8},"Ytringsfrihet er friheten til å søke, motta og meddele informasjon og opplysninger. Og det er friheten til å uttrykke oss på den måten vi selv ønsker. Et folkestyre forutsetter både at vi får vite det vi vil og at vi får si det vi vil, om samfunnet rundt oss og om politiske prioriteringer. Ytringsfriheten bidrar til at vi får innblikk i hva andre tenker. Vi tar feil mye oftere enn vi tror og trenger meningsbrytning og andre tanker enn våre egne for å bli klokere. Ytringsfriheten har lovfestede og sosiale grenser: trusler og hatytringer er forbudt, og det koster å være tullebukk offentlig eller å mene noe helt på tvers. Vi er alle for ytringsfrihet. Med hva når folk ytrer seg helt håpløst sårende og kjipt? Er det lov å krenke folk hele tiden? Kan man ikke bare oppføre seg litt? Vi har ulike oppfatninger om hva som er klokt og hva som aldri burde vært sagt. Offentligheten er en mosaikk av ytringer. Hvilke av de myriader av små brikker som til enhver tid er nødvendige for å skape hele bildet for hver og en av oss, er umulig å vurdere i samtid. Derfor har vi ytringsfrihet.","Ytringsfrihet er friheten til å søke, motta og meddele informasjon og opplysninger. Og det er friheten til å uttrykke oss på den måten vi selv ønsker.

Et folkestyre forutsetter både at vi får vite det vi vil og at vi får si det vi vil, om samfunnet rundt oss og om politiske prioriteringer. Ytringsfriheten bidrar til at vi får innblikk i hva andre tenker. Vi tar feil mye oftere enn vi tror og trenger meningsbrytning og andre tanker enn våre egne for å bli klokere. Ytringsfriheten har lovfestede og sosiale grenser: trusler og hatytringer er forbudt, og det koster å være tullebukk offentlig eller å mene noe helt på tvers.

Vi er alle for ytringsfrihet. Med hva når folk ytrer seg helt håpløst sårende og kjipt? Er det lov å krenke folk hele tiden? Kan man ikke bare oppføre seg litt? Vi har ulike oppfatninger om hva som er klokt og hva som aldri burde vært sagt. Offentligheten er en mosaikk av ytringer. Hvilke av de myriader av små brikker som til enhver tid er nødvendige for å skape hele bildet for hver og en av oss, er umulig å vurdere i samtid. Derfor har vi ytringsfrihet.",[310],{"_11":282,"_69":283},[131],[134],"Samfunnsvitens. fag, diverse ebøker",149,"SDRM",[290,143],[318,293],"Sensur / ytringsfrihet",[152],[321],{"_202":203,"_204":322},92,"0fccae68-d96e-4b22-874d-6af40df655df","2021-09-06T22:00:00Z",[326],{"_11":301,"_69":302},"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2021",[215,216,217,218],{"_98":330},{"_100":331,"_102":332},"9788279352259",{"_11":331,"_113":333,"_115":334,"_119":335,"_127":342,"_129":343,"_132":344,"_135":136,"_137":345,"_139":8,"_140":8,"_141":346,"_144":347,"_104":331,"_153":348,"_155":208,"_159":349,"_161":8,"_162":8,"_163":271,"_165":272,"_167":8,"_168":8,"_169":8,"_170":8,"_171":8},"Journalistikk i risikosamfunnet","Bokens perspektiv er at risikosamfunnet har erstattet industrisamfunnet, noe som har skapt nye konfliktdimensjoner og nye identiteter. Dagens journalistikk må forstås og forklares med begreper som er tilpasset dette samfunnet. Journalistikken bidrar til at innbyggerne oppfatter, forstår og konstruerer sine omgivelser som et samfunn med betydelig miljørisiko og økende sosial usikkerhet. Risikosamfunnet er samtidig et reelt sosialt fenomen som avspeiles i mediene. Boken bygger på sosiologene Ulrich Becks og Anthony Giddens teorier om risikosamfunnet og det senmoderne, men er først og fremst en kritisk bok om dagens journalistikk.",[336,339],{"_11":337,"_69":338},"683676","Bjerke, Paul",{"_11":340,"_69":341},"683664","Dyb, Evelyn",2006,[259],[134],275,[143],[146],"20061219102949_sissel",265,{"_98":351},{"_100":352,"_102":353},"9788205502277",{"_11":352,"_113":354,"_115":355,"_117":356,"_119":357,"_127":361,"_129":362,"_132":364,"_135":365,"_137":366,"_139":8,"_140":8,"_141":367,"_144":369,"_150":373,"_104":352,"_153":374,"_155":208,"_157":375,"_159":376,"_161":8,"_162":8,"_163":377,"_165":378,"_167":8,"_168":8,"_169":8,"_170":8,"_171":8},"Etikk, språk og argumentasjon : en innføring i debattetikk","Hva innebærer det å ha et etisk perspektiv på en meningsutveksling?\\n\\nHvordan kan tolking og presisering hjelpe oss til språklig klarhet? Hva kjennetegner velbegrunnet argumentasjon? Og hvorfor er språklig klarhet, argumentasjon og etikk forutsetninger for saklighet?\\n\\nPå samme måte som det må stilles etiske krav til våre handlinger overfor andre mennesker, må det stilles etiske krav til våre ytringer. Diskusjonsetikk forutsetter imidlertid også diskusjonsteknikk. I denne boken er det lagt vekt på å vise sammenhengen mellom meningsutvekslinger og deres etiske, språklige, argumentasjonsmessige og saklige forutsetninger. Dette gjenspeiles i bokens fire deler, som er viet (1) etikk, (2) språklig klarhet, (3) argumentasjon og (4) saklighet.\\n\\nI hver del gis det en innføring i de ulike temaene, og teori belyses gjennom praktiske problemstillinger fra politikk, forvaltning og vitenskap. Boken er skrevet med utgangspunkt i forfatterens mangeårige erfaring som foreleser i logikk til examen philosophicum ved Universitetet i Bergen. Den egner seg derfor spesielt god for ex.phil.-studenten, men vil også være nyttig for folk som vil oppøve evnen til både debattetikk og debatteknikk.","]]>",[358],{"_11":359,"_69":360},"680291","Lohne, Eilert Jan",2017,[363],"Gyldendal akademisk",[134],"Filosofi / idéhistorie",469,[264,368],"Filosofi og religion",[370,371,372],"Semantikk, diskursanalyse, stilistikk","Filosofi: logikk","Etikk og moralfilosofi",[152],"20170728093445976","2017-07-24T22:00:00Z",176,"Gyldendal Norsk Forlag AS","0002",{"_98":380,"_172":412},{"_100":381,"_102":382},"9788215024585",{"_11":381,"_113":383,"_115":384,"_117":385,"_127":386,"_129":387,"_132":388,"_135":136,"_137":392,"_139":8,"_140":8,"_141":393,"_144":394,"_147":397,"_150":398,"_104":381,"_153":399,"_155":208,"_157":400,"_159":401,"_402":403,"_161":8,"_162":8,"_163":164,"_165":166,"_167":8,"_168":8,"_169":8,"_170":8,"_171":8},"Makt, medier og politikk : norsk politisk kommunikasjon","Politisk kommunikasjon dreier seg om styringen av samfunnet, samarbeid og konflikt, verdier og interesser. Politikere, journalister, byråkrater, kommunikasjonsrådgivere, bedrifts- og organisasjonsledere, så vel som vanlige samfunnsborgere er alle deltakere i slike prosesser. Hvordan påvirkes kunnskap, holdninger og atferd i denne sammenhengen?\\n\\n«Makt, medier og politikk: Norsk politisk kommunikasjon» gjør opp status for forskningen om politisk kommunikasjon i Norge. Antologien tar for seg hvor har feltet vært, hvor det er i dag, og hvor bidragsyterne mener veien bør gå. Den undersøker særlig de institusjonelle og kulturelle forutsetningene for politisk kommunikasjon i Norge. Er det noen samfunnsmessige faktorer som former norsk politisk kommunikasjon på en spesiell måte?\\n\\nBoka inneholder bidrag fra, og er et resultat av samarbeid mellom de fremste miljøene i Norge på området, og er drevet fram av POLKOM-gruppa ved Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo.","

«Makt, medier og politikk: Norsk politisk kommunikasjon» gjør opp status for forskningen om politisk kommunikasjon i Norge. Antologien tar for seg hvor har feltet vært, hvor det er i dag, og hvor bidragsyterne mener veien bør gå. Den undersøker særlig de institusjonelle og kulturelle forutsetningene for politisk kommunikasjon i Norge. Er det noen samfunnsmessige faktorer som former norsk politisk kommunikasjon på en spesiell måte?

Boka inneholder bidrag fra, og er et resultat av samarbeid mellom de fremste miljøene i Norge på området, og er drevet fram av POLKOM-gruppa ved Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo.]]>",2015,[131],[389,134,390,391],"Flerspråklig","Dansk","Svensk",579,[264,143],[146,395,396],"Politikk og regjering","Kommunikasjonsstudier",[149],[152],"20151104154127766","2015-10-15T22:00:00Z",362,"actors",[404,408,410],{"_69":405,"_406":407},"Ihlen, Øyvind","role","Redaktør",{"_69":409,"_406":407},"Skogerbø, Eli",{"_69":411,"_406":407},"Allern, Sigurd",[413],{"_100":414,"_102":415},"9788215073446",{"_11":414,"_113":383,"_115":416,"_117":417,"_127":418,"_129":419,"_185":186,"_132":420,"_135":188,"_137":421,"_190":191,"_192":193,"_139":194,"_140":194,"_141":422,"_144":423,"_147":425,"_150":426,"_199":427,"_104":414,"_153":430,"_207":381,"_155":208,"_157":431,"_159":401,"_402":432,"_161":8,"_162":8,"_210":436,"_163":212,"_165":166,"_167":194,"_168":8,"_169":8,"_170":8,"_213":437,"_171":8},"Politisk kommunikasjon dreier seg om styringen av samfunnet, samarbeid og konflikt, verdier og interesser. Politikere, journalister, byråkrater, kommunikasjonsrådgivere, bedrifts- og organisasjonsledere, så vel som vanlige samfunnsborgere er alle deltakere i slike prosesser. Hvordan påvirkes kunnskap, holdninger og atferd i denne sammenhengen? «Makt, medier og politikk: Norsk politisk kommunikasjon» gjør opp status for forskningen om politisk kommunikasjon i Norge. Antologien tar for seg hvor har feltet vært, hvor det er i dag, og hvor bidragsyterne mener veien bør gå. Den undersøker særlig de institusjonelle og kulturelle forutsetningene for politisk kommunikasjon i Norge. Er det noen samfunnsmessige faktorer som former norsk politisk kommunikasjon på en spesiell måte? Boka inneholder bidrag fra, og er et resultat av samarbeid mellom de fremste miljøene i Norge på området, og er drevet fram av POLKOM-gruppa ved Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo.","Politisk kommunikasjon dreier seg om styringen av samfunnet, samarbeid og konflikt, verdier og interesser. Politikere, journalister, byråkrater, kommunikasjonsrådgivere, bedrifts- og organisasjonsledere, så vel som vanlige samfunnsborgere er alle deltakere i slike prosesser. Hvordan påvirkes kunnskap, holdninger og atferd i denne sammenhengen?

«Makt, medier og politikk: Norsk politisk kommunikasjon» gjør opp status for forskningen om politisk kommunikasjon i Norge. Antologien tar for seg hvor har feltet vært, hvor det er i dag, og hvor bidragsyterne mener veien bør gå. Den undersøker særlig de institusjonelle og kulturelle forutsetningene for politisk kommunikasjon i Norge. Er det noen samfunnsmessige faktorer som former norsk politisk kommunikasjon på en spesiell måte?

Boka inneholder bidrag fra, og er et resultat av samarbeid mellom de fremste miljøene i Norge på området, og er drevet fram av POLKOM-gruppa ved Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo.",2024,[131],[389,134,390,391],399,[264,143],[146,395,424],"Kommunikasjonsteori",[149],[152],[428],{"_202":203,"_204":429},248,"011ee61c-d270-4fec-b585-a40201e5d9fb","2024-11-26T23:00:00Z",[433,434,435],{"_69":405,"_406":407},{"_69":409,"_406":407},{"_69":411,"_406":407},"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2015",[215,216,217,218],{"_98":439},{"_100":440,"_102":441},"9788234001574",{"_11":440,"_113":442,"_115":443,"_119":444,"_127":183,"_129":454,"_132":456,"_135":136,"_137":458,"_139":8,"_140":8,"_141":459,"_144":460,"_150":461,"_104":440,"_153":462,"_155":463,"_157":464,"_159":465,"_161":8,"_162":8,"_163":466,"_165":467,"_167":8,"_168":8,"_169":8,"_170":8,"_171":8},"Media i samfunnet","Media er eit bindeledd mellom enkeltmenneske og samfunnet og knyter oss til verda utanfor. Men på kva måtar bruker vi media, og korleis tolkar vi den mangfaldige og fragmenterte informasjonen dei gir oss? Og kva betyr media for samfunnsutviklinga? Dette er nokre av problemstillingane som blir tatt opp i denne innføringsboka i medievitskap. Etter å ha gitt ei oversikt over korleis media har utvikla seg, tar forfattarane for seg ulike typar innhald, bruksmønster og forskingperspektiv. Boka dekker heile mediefeltet og skildrar viktige trendar i dagens medielandskap, som konvergens, digitalisering, sosiale medium og informasjonsoverflod. \\n \\nTure Schwebs er professor ved Institutt for språk, litteratur, matematikk og tolking på Høgskulen på Vestlandet. \\nBrita Ytre-Arne er førsteamanuensis ved Institutt for informasjons- og medievitskap på Universitetet i Bergen. \\nHelge Østbye er professor emeritus ved Institutt for informasjons- og medievitskap på Universitetet i Bergen.",[445,448,451],{"_11":446,"_69":447},"40003","Schwebs, Ture",{"_11":449,"_69":450},"723188","Ytre-Arne, Brita",{"_11":452,"_69":453},"47783","Østbye, Helge",[455],"Samlaget",[457],"Nynorsk",549,[143],[146],[152],"142509849",8,"2020-04-14T22:00:00Z",360,"Det Norske Samlaget","0024","recommended",[],"_type","allvit.curriculum.Course","curriculumName","Vår 2026","actionData","errors"]

.css-6cvwwr{margin:0;font-weight:500;font-size:18px;line-height:1.4;-webkit-text-decoration:none;text-decoration:none;font-family:Inter,sans-serif,-apple-system,BlinkMacSystemFont,"Segoe UI",Roboto,"Helvetica Neue",Arial;}Emne: MEV121Medievitenskap 1 - Medium, ytringsfrihet og offentlighet

Emne: MEV121
Medievitenskap 1 - Medium, ytringsfrihet og offentlighet