Hva skjer når en fortelling overføres fra et medium til et annet? Hva må tilrettelegges, hva må adapteres - og hvordan? Når sier ord mer enn levende bilder? Og når er film uslåelig? Fra bok til film berører slike spørsmål på en lettfattelig måte, med utgangspunkt i filmatiserte romaner og noveller. Boka gir en systematisk innføring i adaptasjonsteori og adaptasjonsanalyse med norske og nordiske eksempler.

Den reviderte utgaven har oppdaterte eksempler og en rekke nye filmomtaler i det siste kapittelet.

Boka passer for lesere som er opptatt av forholdet mellom litteratur og film, for eksempel studenter i norsk, litteratur- og filmvitenskap på universiteter og høgskoler, lærerstudenter og lærere.

Dr. philos. Arne Engelstad er professor ved Høgskolen i Vestfold og har forsket på film, litteratur og teater i mange år. Han har lang undervisningserfaring og har skrevet flere fagbøker og lærebøker, blant annet De undertryktes teater (1989), Den forføreriske filmen (1995), Interart (2000) og Film - en innføring (2011).

",[178],{"_11":126,"_69":127},2014,[132],"format","EPUB",[135],"Foto / film, kunst og kultur ebøker",329,"drm","SDRM","available_text","I salg",true,[144],[147,148],"rental_options",[195],{"_196":197,"_198":199},"duration_months",6,"price",217,"35fad537-ffdb-46c4-8eff-2ad2553e3cb0","based_on_id",1,"2014-10-13T22:00:00Z","1. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2013","available_for_plans",[207,208,209,210],"aplus","aplusbeta","forlag-cappelen-damm-akademisk","forlagstilgangcda",{"_98":212,"_170":252},{"_100":213,"_102":214},"9788234008344",{"_11":213,"_117":215,"_119":216,"_128":217,"_130":218,"_133":220,"_136":224,"_138":185,"_140":8,"_141":8,"_142":225,"_145":227,"_230":231,"_104":213,"_149":233,"_151":202,"_153":234,"_155":235,"_236":237,"_244":245,"_157":8,"_158":8,"_159":249,"_161":250,"_163":251,"_165":8,"_166":8,"_167":8,"_168":8,"_169":8},"Norsk litterær årbok 2022","Norsk litterær årbok er ein årleg\\nlitteraturvitskapleg antologi. I 2022-utgåva\\ndiskuterer Agnete Bueie fenomenet podkast i\\neit litterært perspektiv. Christine Hamm gjer ei\\nkritisk lesing av Havboka av Morten Strøksnes,\\nog Lisbeth P. Wærp les Roy Jacobsens Barrøyromanar i eit øylitterært perspektiv.\\n\\nKjell Askildsen døydde i 2021. I ein av\\nårbokartiklane argumenterer Sigurd Tenningen\\nfor ei breiare forståing forfattarskapen hans.\\nEspen Grønlie undersøkjer det norske\\nlyrikkåret 2021. Den grønlandske forfattaren\\nNiviaq Korneliussen vart tildelt Nordisk råds\\nlitteraturpris for romanen Naasuliardarpi\\n(Blomsterdalen). Sophie Wennercheid\\npresenterer både romanen og forfattarskapen i\\nlys av denne tildelinga.\\n\\nÅrboka inneheld også artiklar om\\nLudvig Holberg, tsjekkisk litteratur i\\nNoreg, Grønne greier, Tegnehanne og\\nlitteraturformidlingsmetoden shared reading.",2022,[219],"Samlaget",[221,135,222,223],"Flerspråklig","Nynorsk","Dansk","Litteraturvitenskap",[226],"Forskning og metode",[228,229],"Litteraturhistorie og litteraturkritikk","Årbøker og almanakker","thema_geo_no",[232],"Norge","20221005142847984","2022-10-04T22:00:00Z",392,"actors",[238,242],{"_69":239,"_240":241},"Simonhjell, Nora","role","Redaktør",{"_69":243,"_240":241},"Jager, Benedikt","series",[246],{"_11":247,"_69":248},"19990907151525_maritan","Norsk litterær årbok","Ryggtittel: NLÅ 2022","Det Norske Samlaget","0024",[253],{"_100":254,"_102":255},"9788234008351",{"_11":254,"_117":215,"_119":256,"_128":257,"_130":258,"_181":182,"_133":259,"_136":260,"_138":261,"_186":187,"_188":189,"_140":190,"_141":190,"_142":262,"_145":263,"_230":264,"_104":254,"_149":265,"_151":202,"_153":266,"_155":235,"_236":267,"_244":270,"_157":8,"_158":8,"_161":250,"_163":251,"_165":8,"_166":8,"_167":8,"_168":8,"_205":272,"_169":8},"Norsk litterær årbok er ein årleg litteraturvitskapleg antologi. I denne utgåva kan du lese Espen Grønlis drøfting av korleis Arne Garborg gjendikta Homers Odysseen. Eirik Vassenden viser korleis Gro Holm har ein klar økokritisk profil i forfattarskapen.\\n \\nSindre Eikrem undersøkjer det norske lyrikkåret 2022. Den danske forfattaren Solvej Balle har sidan 2020 arbeidd med det planlagde sjubandsverket Om utdregning av rumfang. Ho vart tildelt Nordisk Råds litteraturpris for dei fire første bøkene i fjor. Gunilla Hermansson gjer ein kritisk analyse av både romanen og forfattarskapen i lys av denne tildelinga. Nora Dåsnes fekk same prisen for beste barne- og ungdomsroman for teikneserieromanen Ubesvart anrop, og Line Reichelt Føreland analyserer verket som ei litterær handsaming av dei kollektive trauma knytt til 22.07.2011 . \\n \\nÅrboka inneheld også artiklar om tendensar i den nye norske novellekunsten, songlyrikk, og ungdomslitteratur.\\n \\n ",2024,[219],[221,135,222,223],"Litteraturvitenskap ebøker",289,[226],[228,229],[232],"462ccd79-32d2-41c2-a912-0dedd07db0de","2024-03-24T23:00:00Z",[268,269],{"_69":239,"_240":241},{"_69":243,"_240":241},[271],{"_11":247,"_69":248},[273],"forlag-samlaget",{"_98":275,"_170":308},{"_100":276,"_102":277},"9788215057286",{"_11":276,"_117":278,"_119":279,"_121":280,"_128":217,"_130":281,"_133":283,"_136":284,"_138":285,"_140":8,"_141":8,"_142":286,"_145":288,"_290":291,"_293":294,"_104":276,"_149":296,"_151":152,"_153":297,"_155":298,"_236":299,"_157":8,"_158":8,"_161":306,"_163":307,"_165":8,"_166":8,"_167":8,"_168":8,"_169":8},"Norsk 5-10 : litteraturboka","Norsk 5-10. Litteraturboka inneholder korte, faglig oppdaterte introduksjoner til sentrale litterære emner på basisnivået i grunnskolelærerutdanningen for 5. til 10. trinn. Leseren møter et rikt litteraturutvalg. Her er kapitler om både tradisjonelle og nyere litterære sjangrer, særlig fra barne- og ungdomslitteraturen. Eksempelanalysene omfatter blant annet raplyrikk, grafisk litteratur, klassiske noveller av Hamsun og Skram, avistekster, essay, TV-serien Skam og drama av Ibsen. Et eget kapittel er viet samisk litteratur.\\n\\n Boka gir mange og konkrete ideer til meningsfylt undervisning på barne- og ungdomstrinnet. Blant annet vektlegges komparativ litteraturdidaktikk.\\n\\n2. utgave er oppdatert i tråd med LK20 og har et nyskrevet kapittel om tradisjonslitteratur.\\n\\nBoka er skrevet av fagpersoner med solid litteraturfaglig kunnskap og lang erfaring med lærerutdanning: Even Igland Diesen, Ola Harstad, Lennart Jølle, Ann Sylvi Larsen, May Lånke, Per Esben Myren-Svelstad, Rikke van Ommeren, Tatjana Kielland Samoilow, Gun Svartaas, Ivar Sørensen og Beret Wicklund.\\n\\n\\nOM 1. UTGAVE:\\n\\n«Norsk 5-10. Litteraturboka er en grunnbok for norskstudenter og et hendig oppslagsverk for lærere i både grunnskole og videregående.» Anne Berit Nystad, Norsklæreren","
Boka gir mange og konkrete ideer til meningsfylt undervisning på barne- og ungdomstrinnet. Blant annet vektlegges komparativ litteraturdidaktikk.

2. utgave er oppdatert i tråd med LK20 og har et nyskrevet kapittel om tradisjonslitteratur.

Boka er skrevet av fagpersoner med solid litteraturfaglig kunnskap og lang erfaring med lærerutdanning: Even Igland Diesen, Ola Harstad, Lennart Jølle, Ann Sylvi Larsen, May Lånke, Per Esben Myren-Svelstad, Rikke van Ommeren, Tatjana Kielland Samoilow, Gun Svartaas, Ivar Sørensen og Beret Wicklund.

OM 1. UTGAVE:

«Norsk 5-10. Litteraturboka er en grunnbok for norskstudenter og et hendig oppslagsverk for lærere i både grunnskole og videregående.» Anne Berit Nystad, Norsklæreren]]>",[282],"Universitetsforlaget",[135,222],"Generell pedagogikk",579,[287],"Pedagogikk og lærerutdanning",[224,289],"Undervisningsmetodikk og retningslinjer for utdanning","thema_lang_no",[292],"Norsk","thema_edu_no",[295],"Høyere utdanning / høgskole- og universitetsutdanning","20181019154638330","2022-06-01T22:00:00Z",305,[300,302,304],{"_69":301,"_240":241},"Larsen, Ann Sylvi",{"_69":303,"_240":241},"Wicklund, Beret",{"_69":305,"_240":241},"Sørensen, Ivar","Aschehoug & Co","0001",[309],{"_100":310,"_102":311},"9788215057293",{"_11":310,"_117":278,"_119":312,"_121":313,"_128":217,"_130":314,"_181":182,"_133":315,"_136":316,"_138":317,"_186":318,"_188":189,"_140":190,"_141":190,"_142":319,"_145":320,"_290":321,"_293":322,"_193":323,"_104":310,"_149":326,"_201":276,"_151":152,"_153":327,"_155":298,"_236":328,"_157":8,"_158":8,"_159":332,"_161":333,"_163":307,"_165":190,"_166":8,"_167":8,"_168":8,"_205":334,"_169":8},"Norsk 5-10. Litteraturboka inneholder korte, faglig oppdaterte introduksjoner til sentrale litterære emner på basisnivået i grunnskolelærerutdanningen for 5. til 10. trinn. Leseren møter et rikt litteraturutvalg. Her er kapitler om både tradisjonelle og nyere litterære sjangrer, særlig fra barne- og ungdomslitteraturen. Eksempelanalysene omfatter blant annet raplyrikk, grafisk litteratur, klassiske noveller av Hamsun og Skram, avistekster, essay, TV-serien Skam og drama av Ibsen. Et eget kapittel er viet samisk litteratur. Boka gir mange og konkrete ideer til meningsfylt undervisning på barne- og ungdomstrinnet. Blant annet vektlegges komparativ litteraturdidaktikk. 2. utgave er oppdatert i tråd med LK20 og har et nyskrevet kapittel om tradisjonslitteratur. Boka er skrevet av fagpersoner med solid litteraturfaglig kunnskap og lang erfaring med lærerutdanning: Even Igland Diesen, Ola Harstad, Lennart Jølle, Ann Sylvi Larsen, May Lånke, Per Esben Myren-Svelstad, Rikke van Ommeren, Tatjana Kielland Samoilow, Gun Svartaas, Ivar Sørensen og Beret Wicklund. OM 1. UTGAVE: «Norsk 5-10. Litteraturboka er en grunnbok for norskstudenter og et hendig oppslagsverk for lærere i både grunnskole og videregående.» Anne Berit Nystad, Norsklæreren","Norsk 5-10. Litteraturboka inneholder korte, faglig oppdaterte introduksjoner til sentrale litterære emner på basisnivået i grunnskolelærerutdanningen for 5. til 10. trinn. Leseren møter et rikt litteraturutvalg. Her er kapitler om både tradisjonelle og nyere litterære sjangrer, særlig fra barne- og ungdomslitteraturen. Eksempelanalysene omfatter blant annet raplyrikk, grafisk litteratur, klassiske noveller av Hamsun og Skram, avistekster, essay, TV-serien Skam og drama av Ibsen. Et eget kapittel er viet samisk litteratur.

Boka gir mange og konkrete ideer til meningsfylt undervisning på barne- og ungdomstrinnet. Blant annet vektlegges komparativ litteraturdidaktikk.

2. utgave er oppdatert i tråd med LK20 og har et nyskrevet kapittel om tradisjonslitteratur.

Boka er skrevet av fagpersoner med solid litteraturfaglig kunnskap og lang erfaring med lærerutdanning: Even Igland Diesen, Ola Harstad, Lennart Jølle, Ann Sylvi Larsen, May Lånke, Per Esben Myren-Svelstad, Rikke van Ommeren, Tatjana Kielland Samoilow, Gun Svartaas, Ivar Sørensen og Beret Wicklund.

OM 1. UTGAVE:

«Norsk 5-10. Litteraturboka er en grunnbok for norskstudenter og et hendig oppslagsverk for lærere i både grunnskole og videregående.» Anne Berit Nystad, Norsklæreren",[282],[135],"Generell pedagogikk ebøker",509,"LCP",[287],[224,289],[292],[295],[324],{"_196":197,"_198":325},303,"9bd8bd95-d97c-4f6e-94c5-8617098b7bf5","2022-05-22T22:00:00Z",[329,330,331],{"_69":301,"_240":241},{"_69":303,"_240":241},{"_69":305,"_240":241},"2. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2022","Aschehoug AS",[207,208,335,336],"forlag-aschehoug","forlagstilganguf",{"_98":338},{"_100":339,"_102":340},"9788252187809",{"_11":339,"_117":341,"_119":342,"_123":343,"_128":347,"_130":348,"_133":349,"_136":350,"_138":351,"_140":8,"_141":8,"_142":352,"_145":354,"_356":357,"_104":339,"_149":359,"_151":202,"_153":360,"_155":361,"_236":362,"_157":8,"_158":8,"_161":250,"_163":251,"_165":8,"_166":8,"_167":8,"_168":8,"_169":8},"Når det regnar i Afrika : ei bok om vêr og klimaendringar","Faktabok for barn om meteorologi \\n \\nKorleis blir vêret til? Kvar kjem vindane frå? Kvifor får hagl racerfart, og kvifor i alle dagar regnar det? Dette er ei bok om vêr, men også ei bok om Styrk, som bur i Noreg, men tenkjer på Afrika. Når kjem regnet til dei tørre åkrane hos mormor, tenkjer han. For det kjem vel, om det ikkje er nokon som har stole det? \\n \\nDette er forteljinga om Styrk, men også ei faktabok om meteorologi. I slutten av boka kan du lese om korleis vêret held på å endre seg her på kloten. Og du få vite kvar regnet i Afrika blei av! \\n \\nBoka er illustrert av Per Ragnar Møkleby. ",[344],{"_11":345,"_69":346},"35975","Osland, Erna",2015,[219],[222],"8 + Faktabøker",349,[353],"Annet",[355],"Vitenskap og teknologi","thema_interest_no",[358],"Intellektuelt nivå: fra 9 år","20150414110625843","2015-03-15T23:00:00Z",87,[363],{"_69":364,"_240":365},"Møkleby, Per Ragnar","Illustratør",{"_98":367},{"_100":368,"_102":369},"9788248914624",{"_11":368,"_117":370,"_119":371,"_123":372,"_128":179,"_130":376,"_133":378,"_136":379,"_138":380,"_140":8,"_141":8,"_142":381,"_145":382,"_104":368,"_149":385,"_151":202,"_153":386,"_155":387,"_157":8,"_158":8,"_161":388,"_163":389,"_165":8,"_166":8,"_167":8,"_168":8,"_169":8},"Vente på fuglen : noveller","Frode Grytten viser at det er mulig å skrive ultrakort om dei store tinga i livet. På 140 teikn fortel han om korleis vi lever, elskar og går under. \\n \\nVente på fuglen er eit utval av dei beste mikronovellene frå Gryttens populære Twitter-prosjekt. \\n \\n«Burettslagsblues i juni. Dugnad i femte. Oppussing i fjerde. Krangling i tredje. Stille i andre. Puling i første. Skitentøyvask i kjellaren.» \\n \\n«Mange år seinare går det opp for ho kva ho skulle ha svart den junikvelden då ho var 17, han var ny og spurte om dei skulle vere kjærastar.» \\n \\n«Å vakne med tre jenter i senga. Å vakne med kone, dotter (3) og endå ei dotter (1). Å vakne med dei som ein elskar. Aprilmorgon. Aprillykke.» ",[373],{"_11":374,"_69":375},"21692","Grytten, Frode",[377],"Kagge",[222],"Romaner",299,[353],[383,384],"Moderne litteratur","Noveller","20140428134750_liv","2014-08-04T22:00:00Z",207,"Kagge forlag","0995",{"_98":391},{"_100":392,"_102":393},"9788205509504",{"_11":392,"_117":394,"_119":395,"_121":396,"_123":397,"_128":401,"_130":402,"_181":404,"_133":405,"_136":406,"_138":407,"_140":8,"_141":8,"_142":408,"_145":409,"_230":411,"_356":413,"_104":392,"_149":416,"_151":152,"_153":417,"_155":418,"_236":419,"_244":423,"_157":8,"_158":8,"_161":427,"_163":428,"_165":8,"_166":8,"_167":8,"_168":8,"_169":8},"The hate u give","Sterkt om rasisme - en skremmende relevant og sterk leseropplevelse, her i billigutgave\\nStarr Carter er 16 år og beveger seg hver dag mellom to verdener: det fattige svarte lokalmiljøet, der hun bor, og den finere privatskolen i forstaden, som hun går på. Det er en ustabil balanse som går i stykker den kvelden Starr blir vitne til at barndomsvennen, Khalil, blir skutt og drept av en hvit politimann. Khalil var ubevæpnet.\\n\\nDa Khalils død blir forsidestoff over hele landet, og nabolaget bryter ut i voldsomme demonstrasjoner, blir Starr nødt til å ta et valg, spesielt siden noen av vennene hennes på skolen antyder at Khalil kanskje fortjente det. Alle vil vite hva som skjedde, men det Starr velger å si - eller ikke si - kan ødelegge lokalsamfunnet og vennskap og sette hennes eget liv i fare.\\n\\nAngie Thomas' sterke debut om en helt vanlig jente, som havner i en uvanlig situasjon, tar for seg temaer som rasisme og politivold med intelligens, hjerte og urokkelig ærlighet.\\n\\nInspirasjonen til The Hate U Give kommer fra bevegelsen Black Lives Matter. BLM er en internasjonal bevegelse som forsøker å bekjempe vold og systematisk rasisme av svarte. Men Angie Thomas er også inspirert av rapperen Tupac og hans uttrykk THUG LIFE - akronym for 'The Hate U Give Little Infants Fucks Everyone'.\\n\\n«En imponerende, gripende og fantastisk roman som vil bli husket på som en av vår tids klassikere.»","",[398],{"_11":399,"_69":400},"725380","Thomas, Angie",2018,[403],"Gyldendal","unknown",[135],"Ungdomsbøker",199,[353],[383,410],"Rasisme",[412],"USA",[414,415],"Intellektuelt nivå: fra 12 år","Afroamerikanere","20170220135239240","2018-01-31T23:00:00Z",447,[420],{"_69":421,"_240":422},"Saugestad, Vibeke","Oversetter",[424],{"_11":425,"_69":426},"20220114133620446","THUG","Gyldendal Norsk Forlag AS","0002",{"_98":430},{"_100":431,"_102":432},"9788215013756",{"_11":431,"_117":433,"_119":434,"_121":435,"_128":436,"_130":437,"_133":438,"_136":284,"_138":439,"_140":8,"_141":8,"_142":440,"_145":441,"_290":442,"_104":431,"_149":443,"_151":444,"_153":445,"_155":446,"_236":447,"_157":8,"_158":8,"_161":306,"_163":307,"_165":8,"_166":8,"_167":8,"_168":8,"_169":8},"Norskdidaktikk : ei grunnbok","Boka gir en innføring i rammer og retningslinjer, strategier og metoder for norskundervisning i grunnskolen.\\nNorsklærerens rolle blir drøftet i forhold til fagutvikling, fagsyn og læringssyn, med spesielt blikk for barn og unges oppvekstvilkår og språkutvikling. Forfatterne kopler norskfaglig basisstoff til aktuelle språkpedagogiske og litteraturpedagogiske innfallsvinkler.\\n\\nBoka gir blant annet en innføring i den første lese- og skriveopplæringen, den omhandler vurdering i norskfaget og IKT som verktøy.\\n\\nI denne tredje utgaven er stoffet gjennomgått og oppdatert mot ny forskning og praksis i pakt med KL06 sine nye føringer for norskfaget.\\n\\nBokas bidragsytere er dyktige fagfolk som jobber med norskfaget i grunnskolelærerutdanningen ved Høgskolen i Sør-Trøndelag: Jon Smidt, Inge Moslet, Thoralf Berg, Peer Harry Bjørkeng, Ingrid Rygg Haanæs, Harald Morten Iversen, Ann Sylvi Larsen, Rutt Trøite Lorentzen, Synnøve Matre, Sture Nome, Dagrun Kibsgaard Sjøhelle, Randi Solheim, Anne Charlotte Torvatn, Beret Wicklund og Arne Johannes Aasen.","Norsklærerens rolle blir drøftet i forhold til fagutvikling, fagsyn og læringssyn, med spesielt blikk for barn og unges oppvekstvilkår og språkutvikling. Forfatterne kopler norskfaglig basisstoff til aktuelle språkpedagogiske og litteraturpedagogiske innfallsvinkler.

Boka gir blant annet en innføring i den første lese- og skriveopplæringen, den omhandler vurdering i norskfaget og IKT som verktøy.

I denne tredje utgaven er stoffet gjennomgått og oppdatert mot ny forskning og praksis i pakt med KL06 sine nye føringer for norskfaget.

Bokas bidragsytere er dyktige fagfolk som jobber med norskfaget i grunnskolelærerutdanningen ved Høgskolen i Sør-Trøndelag: Jon Smidt, Inge Moslet, Thoralf Berg, Peer Harry Bjørkeng, Ingrid Rygg Haanæs, Harald Morten Iversen, Ann Sylvi Larsen, Rutt Trøite Lorentzen, Synnøve Matre, Sture Nome, Dagrun Kibsgaard Sjøhelle, Randi Solheim, Anne Charlotte Torvatn, Beret Wicklund og Arne Johannes Aasen.]]>",2009,[282],[135,222],629,[287],[289],[292],"19991004155840_liv",3,"2009-03-12T23:00:00Z",471,[448],{"_69":449,"_240":241},"Smidt, Jon",{"_98":451},{"_100":452,"_102":453},"9788205535046",{"_11":452,"_117":454,"_119":455,"_121":456,"_123":457,"_128":461,"_130":462,"_181":404,"_133":463,"_136":406,"_138":407,"_140":8,"_141":8,"_142":464,"_145":465,"_230":469,"_356":472,"_104":452,"_149":473,"_151":474,"_153":475,"_155":476,"_236":477,"_244":480,"_157":8,"_158":8,"_161":427,"_163":428,"_165":8,"_166":8,"_167":8,"_168":8,"_169":8},"Dødslekene","Pocketutgave av første bok i den sterke, rystende og tankevekkende ungdomsserien!\\n\\nI restene av det som en gang var Nord-Amerika, ligger nasjonen Panem. Den velstående og høyteknologiske hovedstaden Capitol er omgitt av tolv distrikter der innbyggerne sulter og lider nød. Styresettet i Capitol er nådeløst og ondt, og kontrollerer utkantdistriktene med jernhånd gjennom å tvinge dem til å sende en gutt og en jente mellom tolv og atten til de årlige lekene de arrangerer; en kamp på liv og død, direktesendt på TV.\\nFra den fattigste av provinsene blir tolv år gamle Prim valgt. Søsteren Katniss på seksten bestemmer seg for å ta Prims plass for å redde henne, og med det er det som om hun undertegner sin egen dødsdom. Fra overveldende luksus i Capitol, blir hun kastet ut i villmarken og kampen for å overleve begynner. Men Katniss har sett døden i hvitøyet før, og er ikke den som gir seg uten kamp. Det hun ikke er forberedt på, er at hun etter hvert tvinges til å måtte foreta noen brutale valg. Det handler om å drepe eller bli drept. Og det er bare én vinner ...","Fra den fattigste av provinsene blir tolv år gamle Prim valgt. Søsteren Katniss på seksten bestemmer seg for å ta Prims plass for å redde henne, og med det er det som om hun undertegner sin egen dødsdom. Fra overveldende luksus i Capitol, blir hun kastet ut i villmarken og kampen for å overleve begynner. Men Katniss har sett døden i hvitøyet før, og er ikke den som gir seg uten kamp. Det hun ikke er forberedt på, er at hun etter hvert tvinges til å måtte foreta noen brutale valg. Det handler om å drepe eller bli drept. Og det er bare én vinner ...]]>",[458],{"_11":459,"_69":460},"698050","Collins, Suzanne",2020,[403],[135],[353],[466,467,468],"Dystopier, utopier og spekulative romaner","Spennende og eventyrlige fortellinger","Science fiction",[470,471],"Nord-Amerika (USA og Canada)","Sentral-Amerika (inkludert Mexico)",[414],"20080924090617_eirik",5,"2020-04-19T22:00:00Z",425,[478],{"_69":479,"_240":422},"Sjøgren-Erichsen, Torleif",[481],{"_11":482,"_69":454},"20141106143002444",{"_98":484,"_170":509},{"_100":485,"_102":486},"9788215033068",{"_11":485,"_117":487,"_119":488,"_121":489,"_123":490,"_128":461,"_130":497,"_133":498,"_136":284,"_138":499,"_140":8,"_141":8,"_142":500,"_145":501,"_230":503,"_290":504,"_293":505,"_104":485,"_149":506,"_151":202,"_153":507,"_155":508,"_157":8,"_158":8,"_161":306,"_163":307,"_165":8,"_166":8,"_167":8,"_168":8,"_169":8},"Hva foregår i norsktimene? : utfordringer og muligheter i norskfaget på ungdomstrinnet","Forskere har fulgt norskundervisningen i 50 ulike klasserom. Denne boka gir et unikt innblikk i hva som faktisk foregår i norskfaget på ungdomstrinnet.\\n\\nDet er utgitt mange bøker om prinsipper for god norskundervisning, men vi vet lite om hva som faktisk foregår i norsktimene. I denne boka viser forfatterne både hvordan undervisningen gjennomføres og hvordan elevene oppfatter norsktimene. Boka bygger på LISA-studien (Linking Instruction and Student Achievement), en omfattende videostudie av norske klasserom. Forfatterne viser med en rekke praktiske eksempler hva som er vanlige undervisningsformer i dagens norskfag, og vurderer dette opp mot forskningsbaserte kriterier for god undervisning. Både forbilledlige eksempler og ubrukt potensial i norskundervisningen blir diskutert. Elevene kommer også til orde gjennom en spørreundersøkelse om hva som skjer i klasserommet.\\n\\n«Er boka av interesse for norsklærerne de henvender seg til? Jeg mener absolutt at den er det. Formen gjør den tilgjengelig og anvendelig. I tillegg til å gi et spennende innblikk i klasserommene gir den innsikt i nyere teori og forskning. [...] Her vil leseren kunne kjenne seg igjen, bli begeistra og utfordra. Boka fremtvinger refleksjon og ansporer til diskusjon, egenskaper som gjør den særlig interessant å ta inn i skolens utviklingsarbeid.» Marion G. Stavsøien, Norsklæreren nr. 3, 2020.","
Det er utgitt mange bøker om prinsipper for god norskundervisning, men vi vet lite om hva som faktisk foregår i norsktimene. I denne boka viser forfatterne både hvordan undervisningen gjennomføres og hvordan elevene oppfatter norsktimene. Boka bygger på LISA-studien (Linking Instruction and Student Achievement), en omfattende videostudie av norske klasserom. Forfatterne viser med en rekke praktiske eksempler hva som er vanlige undervisningsformer i dagens norskfag, og vurderer dette opp mot forskningsbaserte kriterier for god undervisning. Både forbilledlige eksempler og ubrukt potensial i norskundervisningen blir diskutert. Elevene kommer også til orde gjennom en spørreundersøkelse om hva som skjer i klasserommet.

«Er boka av interesse for norsklærerne de henvender seg til? Jeg mener absolutt at den er det. Formen gjør den tilgjengelig og anvendelig. I tillegg til å gi et spennende innblikk i klasserommene gir den innsikt i nyere teori og forskning. [...] Her vil leseren kunne kjenne seg igjen, bli begeistra og utfordra. Boka fremtvinger refleksjon og ansporer til diskusjon, egenskaper som gjør den særlig interessant å ta inn i skolens utviklingsarbeid.» Marion G. Stavsøien, Norsklæreren nr. 3, 2020.]]>",[491,494],{"_11":492,"_69":493},"726120","Blikstad-Balas, Marte",{"_11":495,"_69":496},"665855","Roe, Astrid",[282],[135],389,[287],[289,502],"Barneskoler og ungdomsskoler",[232],[292],[295],"20200506084319256","2020-05-14T22:00:00Z",221,[510],{"_100":511,"_102":512},"9788215042886",{"_11":511,"_117":487,"_119":513,"_121":514,"_123":515,"_128":461,"_130":518,"_181":182,"_133":519,"_136":316,"_138":520,"_186":318,"_188":189,"_140":190,"_141":190,"_142":521,"_145":522,"_230":523,"_293":524,"_193":525,"_104":511,"_149":528,"_201":485,"_151":202,"_153":529,"_155":508,"_157":8,"_158":8,"_159":530,"_161":333,"_163":307,"_165":190,"_166":8,"_167":8,"_168":8,"_205":531,"_169":8},"Forskere har fulgt norskundervisningen i 50 ulike klasserom. Denne boka gir et unikt innblikk i hva som faktisk foregår i norskfaget på ungdomstrinnet. Det er utgitt mange bøker om prinsipper for god norskundervisning, men vi vet lite om hva som faktisk foregår i norsktimene. I denne boka viser forfatterne både hvordan undervisningen gjennomføres og hvordan elevene oppfatter norsktimene. Boka bygger på LISA-studien (Linking Instruction and Student Achievement), en omfattende videostudie av norske klasserom. Forfatterne viser med en rekke praktiske eksempler hva som er vanlige undervisningsformer i dagens norskfag, og vurderer dette opp mot forskningsbaserte kriterier for god undervisning. Både forbilledlige eksempler og ubrukt potensial i norskundervisningen blir diskutert. Elevene kommer også til orde gjennom en spørreundersøkelse om hva som skjer i klasserommet. «Er boka av interesse for norsklærerne de henvender seg til? Jeg mener absolutt at den er det. Formen gjør den tilgjengelig og anvendelig. I tillegg til å gi et spennende innblikk i klasserommene gir den innsikt i nyere teori og forskning. [...] Her vil leseren kunne kjenne seg igjen, bli begeistra og utfordra. Boka fremtvinger refleksjon og ansporer til diskusjon, egenskaper som gjør den særlig interessant å ta inn i skolens utviklingsarbeid.» Marion G. Stavsøien, Norsklæreren nr. 3, 2020.","Forskere har fulgt norskundervisningen i 50 ulike klasserom. Denne boka gir et unikt innblikk i hva som faktisk foregår i norskfaget på ungdomstrinnet.

Det er utgitt mange bøker om prinsipper for god norskundervisning, men vi vet lite om hva som faktisk foregår i norsktimene. I denne boka viser forfatterne både hvordan undervisningen gjennomføres og hvordan elevene oppfatter norsktimene. Boka bygger på LISA-studien (Linking Instruction and Student Achievement), en omfattende videostudie av norske klasserom. Forfatterne viser med en rekke praktiske eksempler hva som er vanlige undervisningsformer i dagens norskfag, og vurderer dette opp mot forskningsbaserte kriterier for god undervisning. Både forbilledlige eksempler og ubrukt potensial i norskundervisningen blir diskutert. Elevene kommer også til orde gjennom en spørreundersøkelse om hva som skjer i klasserommet.

«Er boka av interesse for norsklærerne de henvender seg til? Jeg mener absolutt at den er det. Formen gjør den tilgjengelig og anvendelig. I tillegg til å gi et spennende innblikk i klasserommene gir den innsikt i nyere teori og forskning. [...] Her vil leseren kunne kjenne seg igjen, bli begeistra og utfordra. Boka fremtvinger refleksjon og ansporer til diskusjon, egenskaper som gjør den særlig interessant å ta inn i skolens utviklingsarbeid.» Marion G. Stavsøien, Norsklæreren nr. 3, 2020.",[516,517],{"_11":492,"_69":493},{"_11":495,"_69":496},[282],[135],279,[287],[289,502],[232],[295],[526],{"_196":197,"_198":527},173,"b52c93a9-c292-4646-a283-bbed9430de12","2020-05-05T22:00:00Z","1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2020",[207,208,335,336],{"_98":533,"_170":567},{"_100":534,"_102":535},"9788202826710",{"_11":534,"_117":536,"_119":537,"_121":538,"_128":539,"_130":540,"_133":541,"_136":542,"_138":543,"_140":8,"_141":8,"_142":544,"_145":546,"_290":548,"_104":534,"_149":550,"_151":202,"_153":551,"_155":552,"_236":553,"_244":563,"_157":8,"_158":8,"_161":162,"_163":164,"_165":8,"_166":8,"_167":8,"_168":8,"_169":8},"Nynorsk samtidslitteratur og skriftkultur : festskrift til Geir Hjorthol","Bakgrunnen for dette nummeret av Skriftkultur var at vi ville heidre vår gode kollega og fagfelle Geir Hjorthol med eit festskrift i høve hans 70-årsdag. Sidan festskriftmottakaren er litteraturprofessor og dessutan er interessert i skriftkulturstudiar meir generelt, valde vi å gje festskriftet tittelen Nynorsk samtidslitteratur og skriftkultur.\\n\\nGeir Hjorthol står sjølv for den første artikkelen om Jon Fosses Septologien (2019-2022), og her rettar han søkjelyset mot forholdet til musikk i romanen. Denne artikkelen blei ikkje mindre aktuell då det nokre veker før festskriftet var ferdig, blei klart at Fosse fekk Nobelprisen i litteratur 2023, som den første nynorskforfattaren nokosinne. I den andre artikkelen stiller Jan Inge Sørbø spørsmål om lesing av litteratur kan ha køyrt seg fast i eit kritisk spor der ein heile tida er oppteken av å avsløre noko som er skjult i teksten.\\n\\nDeretter følgjer fire artiklar som tek føre seg ulike nyare nynorske romanar eller forfattarskapar. I den første av desse reflekterer Elin Stengrundet over korleis Erlend Skjetnes ungdomsroman Eit anna blikk (2021) knyter an til moderne migrasjonslitteratur og den nynorske litteraturtradisjonen, medan Nora Simonhjell sin artikkel kastar nytt lys over den indre samanhengen i forfattarskapen til Olaug Nilssen. Marit Brekke og Wenke Mork Rogne presenterer ei posthumanistisk lesing av Is-slottet (1963) av Tarjei Vesaas, medan Beatrice G. Reed undersøker graden av naturorientering i nynorske biletbøker for barn i vår tid ved å sjå nærare på 13 prislønte nynorske biletbøker utgjevne etter år 2000.\\n\\nSakprosasjangeren og temaet nynorsk omsetjing blir dekt av dei to neste artiklane i festskriftet. Brage Egil Herlofsen drøftar forholdet mellom nynorsk skriftkultur og essaysjangeren med utgangspunkt i to bøker frå Norsk røyndom-serien til Samlaget (2018), medan Marie Nedregotten Sørbø analyserer omsetjingar av Jane Austen frå engelsk til norsk i lys av skriftkulturelle og hermeneutiske perspektiv.\\n\\nI den siste artikkelen viser Stian Hårstad korleis vår tids språkkultur legg vekt på auka pluralisering og folkeleggjering, ikkje minst gjennom framveksten av digital teknologi som legg til rette for nye former for skriftbasert samhandling, før han drøftar kva for konsekvensar dette kan ha for skriftlegheita og for skriftkulturforskinga.","Septologien (2019–2022), og her rettar han søkjelyset mot forholdet til musikk i romanen. Denne artikkelen blei ikkje mindre aktuell då det nokre veker før festskriftet var ferdig, blei klart at Fosse fekk Nobelprisen i litteratur 2023, som den første nynorskforfattaren nokosinne. I den andre artikkelen stiller Jan Inge Sørbø spørsmål om lesing av litteratur kan ha køyrt seg fast i eit kritisk spor der ein heile tida er oppteken av å avsløre noko som er skjult i teksten. Deretter følgjer fire artiklar som tek føre seg ulike nyare nynorske romanar eller forfattarskapar. I den første av desse reflekterer Elin Stengrundet over korleis Erlend Skjetnes ungdomsroman Eit anna blikk (2021) knyter an til moderne migrasjonslitteratur og den nynorske litteraturtradisjonen, medan Nora Simonhjell sin artikkel kastar nytt lys over den indre samanhengen i forfattarskapen til Olaug Nilssen. Marit Brekke og Wenke Mork Rogne presenterer ei posthumanistisk lesing av Is-slottet (1963) av Tarjei Vesaas, medan Beatrice G. Reed undersøker graden av naturorientering i nynorske biletbøker for barn i vår tid ved å sjå nærare på 13 prislønte nynorske biletbøker utgjevne etter år 2000. Sakprosasjangeren og temaet nynorsk omsetjing blir dekt av dei to neste artiklane i festskriftet. Brage Egil Herlofsen drøftar forholdet mellom nynorsk skriftkultur og essaysjangeren med utgangspunkt i to bøker frå Norsk røyndom-serien til Samlaget (2018), medan Marie Nedregotten Sørbø analyserer omsetjingar av Jane Austen frå engelsk til norsk i lys av skriftkulturelle og hermeneutiske perspektiv. I den siste artikkelen viser Stian Hårstad korleis vår tids språkkultur legg vekt på auka pluralisering og folkeleggjering, ikkje minst gjennom framveksten av digital teknologi som legg til rette for nye former for skriftbasert samhandling, før han drøftar kva for konsekvensar dette kan ha for skriftlegheita og for skriftkulturforskinga.]]>",2023,[132],[135],"Språkvitenskap",339,[545],"Språk, litteratur og medievitenskap",[547,224],"Lingvistikk",[549],"Norsk, nynorsk","SH5ICYTvSJunigJ2xDLcjA","2023-12-11T23:00:00Z",216,[554,557,559,561],{"_69":555,"_240":556},"Hjorthol, Geir","Hedret person",{"_69":558,"_240":241},"Neple, Anemari",{"_69":560,"_240":241},"Helset, Stig Jarle",{"_69":562,"_240":241},"Brunstad, Endre",[564],{"_11":565,"_69":566},"20190815155539567","Skriftkultur",[568],{"_100":569,"_102":570},"9788202830991",{"_11":569,"_117":536,"_119":571,"_121":572,"_128":539,"_130":573,"_181":182,"_133":574,"_136":575,"_186":576,"_188":189,"_140":190,"_141":190,"_142":577,"_145":578,"_290":579,"_104":569,"_149":580,"_151":202,"_153":581,"_155":552,"_236":582,"_244":587,"_157":190,"_158":190,"_161":162,"_163":164,"_165":8,"_166":8,"_167":8,"_168":8,"_169":8},"Bakgrunnen for dette nummeret av Skriftkultur var at vi ville heidre vår gode kollega og fagfelle Geir Hjorthol med eit festskrift i høve hans 70-årsdag. Sidan festskriftmottakaren er litteraturprofessor og dessutan er interessert i skriftkulturstudiar meir generelt, valde vi å gje festskriftet tittelen Nynorsk samtidslitteratur og skriftkultur. Geir Hjorthol står sjølv for den første artikkelen om Jon Fosses Septologien (2019–2022), og her rettar han søkjelyset mot forholdet til musikk i romanen. Denne artikkelen blei ikkje mindre aktuell då det nokre veker før festskriftet var ferdig, blei klart at Fosse fekk Nobelprisen i litteratur 2023, som den første nynorskforfattaren nokosinne. I den andre artikkelen stiller Jan Inge Sørbø spørsmål om lesing av litteratur kan ha køyrt seg fast i eit kritisk spor der ein heile tida er oppteken av å avsløre noko som er skjult i teksten. Deretter følgjer fire artiklar som tek føre seg ulike nyare nynorske romanar eller forfattarskapar. I den første av desse reflekterer Elin Stengrundet over korleis Erlend Skjetnes ungdomsroman Eit anna blikk (2021) knyter an til moderne migrasjonslitteratur og den nynorske litteraturtradisjonen, medan Nora Simonhjell sin artikkel kastar nytt lys over den indre samanhengen i forfattarskapen til Olaug Nilssen. Marit Brekke og Wenke Mork Rogne presenterer ei posthumanistisk lesing av Is-slottet (1963) av Tarjei Vesaas, medan Beatrice G. Reed undersøker graden av naturorientering i nynorske biletbøker for barn i vår tid ved å sjå nærare på 13 prislønte nynorske biletbøker utgjevne etter år 2000. Sakprosasjangeren og temaet nynorsk omsetjing blir dekt av dei to neste artiklane i festskriftet. Brage Egil Herlofsen drøftar forholdet mellom nynorsk skriftkultur og essaysjangeren med utgangspunkt i to bøker frå Norsk røyndom-serien til Samlaget (2018), medan Marie Nedregotten Sørbø analyserer omsetjingar av Jane Austen frå engelsk til norsk i lys av skriftkulturelle og hermeneutiske perspektiv. I den siste artikkelen viser Stian Hårstad korleis vår tids språkkultur legg vekt på auka pluralisering og folkeleggjering, ikkje minst gjennom framveksten av digital teknologi som legg til rette for nye former for skriftbasert samhandling, før han drøftar kva for konsekvensar dette kan ha for skriftlegheita og for skriftkulturforskinga.","

Bakgrunnen for dette nummeret av Skriftkultur var at vi ville heidre vår gode kollega og fagfelle Geir Hjorthol med eit festskrift i høve hans 70-årsdag. Sidan festskriftmottakaren er litteraturprofessor og dessutan er interessert i skriftkulturstudiar meir generelt, valde vi å gje festskriftet tittelen Nynorsk samtidslitteratur og skriftkultur.

Geir Hjorthol står sjølv for den første artikkelen om Jon Fosses Septologien (2019–2022), og her rettar han søkjelyset mot forholdet til musikk i romanen. Denne artikkelen blei ikkje mindre aktuell då det nokre veker før festskriftet var ferdig, blei klart at Fosse fekk Nobelprisen i litteratur 2023, som den første nynorskforfattaren nokosinne. I den andre artikkelen stiller Jan Inge Sørbø spørsmål om lesing av litteratur kan ha køyrt seg fast i eit kritisk spor der ein heile tida er oppteken av å avsløre noko som er skjult i teksten.

Deretter følgjer fire artiklar som tek føre seg ulike nyare nynorske romanar eller forfattarskapar. I den første av desse reflekterer Elin Stengrundet over korleis Erlend Skjetnes ungdomsroman Eit anna blikk (2021) knyter an til moderne migrasjonslitteratur og den nynorske litteraturtradisjonen, medan Nora Simonhjell sin artikkel kastar nytt lys over den indre samanhengen i forfattarskapen til Olaug Nilssen. Marit Brekke og Wenke Mork Rogne presenterer ei posthumanistisk lesing av Is-slottet (1963) av Tarjei Vesaas, medan Beatrice G. Reed undersøker graden av naturorientering i nynorske biletbøker for barn i vår tid ved å sjå nærare på 13 prislønte nynorske biletbøker utgjevne etter år 2000.

Sakprosasjangeren og temaet nynorsk omsetjing blir dekt av dei to neste artiklane i festskriftet. Brage Egil Herlofsen drøftar forholdet mellom nynorsk skriftkultur og essaysjangeren med utgangspunkt i to bøker frå Norsk røyndom-serien til Samlaget (2018), medan Marie Nedregotten Sørbø analyserer omsetjingar av Jane Austen frå engelsk til norsk i lys av skriftkulturelle og hermeneutiske perspektiv.

I den siste artikkelen viser Stian Hårstad korleis vår tids språkkultur legg vekt på auka pluralisering og folkeleggjering, ikkje minst gjennom framveksten av digital teknologi som legg til rette for nye former for skriftbasert samhandling, før han drøftar kva for konsekvensar dette kan ha for skriftlegheita og for skriftkulturforskinga.

",[132],[135],"Språkvitenskap ebøker","NoDRM",[545],[547,224],[549],"487e4809-84ef-489b-a78a-0276c432dc8c","2024-03-03T23:00:00Z",[583,584,585,586],{"_69":558,"_240":241},{"_69":560,"_240":241},{"_69":562,"_240":241},{"_69":555,"_240":556},[588],{"_11":565,"_69":566},{"_98":590},{"_100":591,"_102":592},"9788234710926",{"_11":591,"_117":593,"_119":594,"_123":595,"_128":539,"_130":599,"_133":601,"_136":379,"_138":602,"_140":8,"_141":8,"_142":603,"_145":605,"_230":610,"_356":612,"_104":591,"_149":614,"_151":202,"_153":615,"_155":616,"_236":617,"_244":620,"_157":8,"_158":8,"_161":624,"_163":625,"_165":8,"_166":8,"_167":8,"_168":8,"_169":8},"Hvis det skulle komme et menneske","Korsgaard er mottaker av De Gyldne Laurbær - Danmarks viktigste bokpris. Første bind i trilogien som har solgt mer enn 320 000 eksemplarer i Danmark. \\n \\nHvis det skulle komme et menneske er en sterk roman om fattigdom i utkanten av det danske velferdssamfunnet, om å være barn i en familie som mangler overskudd både av penger og følelser. Og om å være overlatt til seg selv og måtte ta altfor mye ansvar altfor tidlig i livet. Men det er også fortellingen om en oppfinnsom og nysgjerrig gutt med stor skapertrang. En gutt som kommer til å vokse opp og finne sin egen vei, uansett hvilken motgang livet byr på. Og ikke minst å aldri, ALDRI glemme hvor man kommer fra. \\nKorsgaard forteller med så mye svart humor og så sterk empati med personene sine, at boken er umulig å legge fra seg. Danske kritikere har ikke spart på superlativene og har blant annet beskrevet den som «brutal, bevegende og rørende vakker ... uhyre vellykket debutroman ... på samme tid overbevisende og livsbejaende.» \\n \\nThomas Korsgaard er født i 1995. Han har utgitt én novellesamling, som han ble nominert til EUs litteraturpris for, og trilogien om Tue, som han blant annet har blitt æret med De Gyldne Laurbær for.",[596],{"_11":597,"_69":598},"750820","Korsgaard, Thomas",[600],"Bonnier norsk forlag",[135],399,[604],"Samfunnsvitenskap",[383,606,607,608,609],"Familieromaner","Oppvekst","Sosiale spørsmål","Fattigdom og utrygghet",[611],"Danmark",[613],"Lav sosioøkonomisk status","20230104155910176","2023-02-13T23:00:00Z",280,[618],{"_69":619,"_240":422},"Rød-Larsen, Hilde",[621],{"_11":622,"_69":623},"20230725132544011","Tue","Bonnier Norsk Forlag AS","4285",{"_98":627},{"_100":628,"_102":629},"9788252195866",{"_11":628,"_117":630,"_119":631,"_123":632,"_128":401,"_130":636,"_133":637,"_136":638,"_138":380,"_140":8,"_141":8,"_142":639,"_145":640,"_230":643,"_104":628,"_149":644,"_151":202,"_153":645,"_155":646,"_244":647,"_157":8,"_158":8,"_159":651,"_161":250,"_163":251,"_165":8,"_166":8,"_167":8,"_168":8,"_169":8},"Eg snakkar om det heile tida","Eg ringer ei venninne. \\nKalla mannen i baren meg svarting då eg ikkje ville gi han nummeret mitt? Den gongen vi hadde avtalt å drikke øl, men så drakk vi tequila i staden? \\nHo blir still. \\nNei. Han kalla deg nigger. \\nTakk, seier eg. Tusen takk for at du hugsar. \\n\\nEg snakkar om det heile tida er eit vitnemål, ein appell og ei sjølvransaking. Camara Lundestad Joof er fødd i Noreg, med norsk mor og gambisk far. Boka skildrar korleis rasismen ho stadig opplever, infiserer kvardagen og styrer tankane hennar. Ho ransakar minna sine. Kva om ho hugsar noko feil, korleis skal nokon tru henne då? Kor mange detaljar må ein hugse for å verke truverdig? Trur ho på seg sjølv? Og kan ho nokon gong fri seg sjølv frå spørsmålet om hudfarge?",[633],{"_11":634,"_69":635},"729616","Joof, Camara Lundestad",[219],[222],"Debatt / samfunn",[604],[641,642],"Rasisme og rasediskriminering / antirasisme","Personlige beretninger",[232],"20180424112437989","2018-06-03T22:00:00Z",93,[648],{"_11":649,"_69":650},"20180131105531905","Norsk røyndom","Serietittel hentet fra forlagets hjemmeside",{"_98":653},{"_100":654,"_102":655},"9788215020488",{"_11":654,"_117":656,"_119":657,"_121":658,"_123":659,"_128":666,"_130":667,"_133":668,"_136":284,"_138":669,"_140":8,"_141":8,"_142":670,"_145":671,"_104":654,"_149":673,"_151":152,"_153":674,"_155":508,"_157":8,"_158":8,"_161":306,"_163":307,"_165":8,"_166":8,"_167":8,"_168":8,"_169":8},"Den andre leseopplæringa : utvikling av lesekompetanse hos barn og unge","Den andre leseopplæringa er viktig for at barn og unge skal få fullt utbytte av sitt liv i tekstenes verden. Denne andre reviderte utgaven av boka er oppdatert på læreplan, kartleggingsprøver og PISA-resultater.\\nFormålet med denne boka er å formidle nyere fagstoff om barns lesing i ulike sjangre og medier, både teoretisk og anvendt. Også andreutgaven består av to deler, en del med fokus på teoretiske begreper, og en del med fokus på praksis med tekster, kompetanse og formidling. Kapitlene belyser teoretiske, tekstlige og pedagogiske perspektiver på barns resepsjon og utvikling av språk- og tekstkompetanse. Boka består av alle kapitlene fra første utgave, og samtlige har blitt revidert.\\n\\nNår nå grunnskolelærerutdanningen er delt inn i to ulike løp, har denne antologien fått ny aktualitet. Ikke bare er målgruppen 5.-10. trinn blitt enda tydeligere, men vi vet også at betydningen av den andre leseopplæringa, der lesekompetansebegrepet kommer inn i full bredde, bare har blitt større. Lesing, enten i bok eller på skjerm, er en forutsetning for å kunne tilegne seg annen kunnskap og andre ferdigheter.\\n\\nDe fem forfatterne er landets mest sentrale forskere på området. Bokas redaktører, Elise Seip Tønnessen og Agnes-Margrethe Bjorvand, er henholdsvis professor og universitetslektor ved Universitetet i Agder. Anne Løvland er førsteamanuensis samme sted. Eva Maagerø er førsteamanuensis ved Høgskolen i Vestfold, mens Astrid Roe er forsker ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo.","Formålet med denne boka er å formidle nyere fagstoff om barns lesing i ulike sjangre og medier, både teoretisk og anvendt. Også andreutgaven består av to deler, en del med fokus på teoretiske begreper, og en del med fokus på praksis med tekster, kompetanse og formidling. Kapitlene belyser teoretiske, tekstlige og pedagogiske perspektiver på barns resepsjon og utvikling av språk- og tekstkompetanse. Boka består av alle kapitlene fra første utgave, og samtlige har blitt revidert.

Når nå grunnskolelærerutdanningen er delt inn i to ulike løp, har denne antologien fått ny aktualitet. Ikke bare er målgruppen 5.-10. trinn blitt enda tydeligere, men vi vet også at betydningen av den andre leseopplæringa, der lesekompetansebegrepet kommer inn i full bredde, bare har blitt større. Lesing, enten i bok eller på skjerm, er en forutsetning for å kunne tilegne seg annen kunnskap og andre ferdigheter.

De fem forfatterne er landets mest sentrale forskere på området. Bokas redaktører, Elise Seip Tønnessen og Agnes-Margrethe Bjorvand, er henholdsvis professor og universitetslektor ved Universitetet i Agder. Anne Løvland er førsteamanuensis samme sted. Eva Maagerø er førsteamanuensis ved Høgskolen i Vestfold, mens Astrid Roe er forsker ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo.]]>",[660,663],{"_11":661,"_69":662},"673344","Bjorvand, Agnes-Margrethe",{"_11":664,"_69":665},"44996","Tønnessen, Elise Seip",2012,[282],[135],569,[287],[672],"Pedagogikk","20020822145221_heidi","2012-06-05T22:00:00Z",{"_98":676},{"_100":677,"_102":678},"9788245003390",{"_11":677,"_117":679,"_119":680,"_128":681,"_130":682,"_133":684,"_136":284,"_138":669,"_140":8,"_141":8,"_142":685,"_145":686,"_104":677,"_149":687,"_151":202,"_155":688,"_236":689,"_157":8,"_158":8,"_161":696,"_163":697,"_165":8,"_166":8,"_167":8,"_168":8,"_169":8},"Fagenes begrunnelser : skolens fag og arbeidsmåter i danningsperspektiv","Skolefagene har ulike funksjoner både i samfunnet og i skolen. De endrer seg over tid og blir begrunnet på ulike måter. Begrunnelsene er i stor grad knyttet til spenningen mellom nytte og danning. I denne boka er det særlig danningsperspektivet som løftes fram og drøftes. Fagenes begrunnelser viser hvordan møtet mellom fagene og den enkelte elevs læring og utvikling er avgjørende for danningen. Skolens bidrag til danning finnes ikke utenfor fagene, men er noe som skjer nettopp gjennom fagene. I møtet mellom fag og elev er det ikke likegyldig hva innholdet er, eller hvordan møtet skjer. Danningsambisjonen får konsekvenser for både innhold og arbeidsmåter. Boka innledes med et oversiktskapittel om danning. Deretter blir de ulike fags begrunnelser drøftet i danningsperspektiv. I den siste delen drøftes danningstenkningen i yrkesfagene og i forhold til prosjektarbeid og elevmedvirkning. Fagenes begrunnelser gir ingen endelige svar på hva fagenes grunngivelser skal være. Den åpner et viktig problemfelt, drøfter spenninger og inviterer til videre refleksjon. Redaktørene Kjetil Børhaug er fagdidaktiker i samfunnskunnskap ved Avdeling for lærerutdanning, Høgskolen i Bergen. Anne-Brit Fenner er fagdidaktiker i engelsk ved Engelsk institutt, Universitetet i Bergen. Laila Aase er fagdidaktiker i norsk ved Nordisk institutt, Universitetet i Bergen.",2005,[683],"Fagbokforlaget",[135],[287],[289],"20051206134926_fridef",255,[690,692,694],{"_69":691,"_240":241},"Børhaug, Kjetil",{"_69":693,"_240":241},"Fenner, Anne-Brit",{"_69":695,"_240":241},"Aase, Laila","Vigmostad & Bjørke AS","0522",{"_98":699},{"_100":700,"_102":701},"9788202239961",{"_11":700,"_117":702,"_119":703,"_121":704,"_123":705,"_128":709,"_130":710,"_133":712,"_136":379,"_138":713,"_140":8,"_141":8,"_142":714,"_145":715,"_104":700,"_149":716,"_151":202,"_155":717,"_157":8,"_158":8,"_161":162,"_163":164,"_165":8,"_166":8,"_167":8,"_168":8,"_169":8},"Knutar","- Hei! vil eg rope, har vondt i magen, - hei! Sjå her! Vil kaste henne frå meg, hardt, som ei slynge. Sjå henne snurre rundt og rundt i lufta. Ho snur seg fram igjen, seier ingenting, leier meg vidare, held meg hardt i handa.\\n\\n\\nKnutar er ei samling korte noveller som fortel om mentale, seksuelle, familiære band, om kjærleik, om innfløkte, nødvendige og uunngåelege situasjonar, forknytte og ikkje fullt så forknytte menneske. Vi møter til dømes ein mann som er knytt til si eiga mor gjennom ein ubryteleg navlestreng, ei ung kvinne som er hemmeleg forelska i sin dødssjuke besteven og ein misnøgd hjort. Novellene balanserer mesterlig mellom det sanselige og det surrealistiske, mellom psykologisk innsikt og komisk dybde.\\n\\n\\nLes - Tilnærmingar [pdf]\\n\\n\\nAnmeldelser:\"Knutar er en veldig liten bok. Den har knapt 109 små sider. Likevel viser den seg å romme mye mer enn mang en mursteinsblokk.\"\\n\\nSilje Bekeng, Universitas\\n\\nLes hele anmeldelsen\\n\"En talentfull debutant som har sin styrke i korte og saftige historier med humoristisk snert \"\\n\\nTorunn Borge, Dagsavisen\\n\\nLes hele anmeldelsen\\n\\n\\nTerningkast 5\\n\\n\"Sjeldan les ein ei heil novellesamling med glis om munnen og svolt etter meir. \"\\n\\nMay Grethe Lerum, VG\\n\\nLes hele anmeldelsen\\n\\n\\n\"Gunnhild Øyehaug har skrevet en herlig, lettlest novellesamling på nynorsk med 22 små noveller, alle verdt å få med seg. \"\\n\\nTherese-Merethe M. Lindseth, Utropia\\n\\nLes hele anmeldelsen\\n\\n\\n\"Knutar er en skarp og vemodig, men morsom bok, med gode observasjoner og et glassklart språk.\"\\n\\nRannveig Windingstad, Under Dusken - Studentavisa Trondheim\\n\\nLes hele anmeldelsen\\n\\n\\n\"En sjelden gang er det slik at det kommer en liten bok som når du åpner den, bringer deg inn i store fortellinger. Slik er Gunnhild Øyehaugs novellesamling \"Knutar\". Det eneste aberet er at den ikke er lenger.\"\\n\\nOlav Ljone Skogaas, Poeten.no\\n\\nLes hele anmeldelsen\\n\\n\\n\"Med «Knutar» viser ho at ho meir enn meistrar å balansera mellom absurdistiske skildringar, vare observasjonar og humoristisk snert.\"\\n\\nMargunn Vikingstad, Bergens Tidende\\n\\nLes hele anmeldelsen\\n\\n\\n\"Men den fantastiske og ofte angsfylte verda vi elles møter i novellene - med sin særeigne humor og der det verkelege og uverkelege glid over i kvarandre - er som regel knytte til kvardagsliv og ofte til ei banal og komisk handling.\"\\n\\nKnut Ødegård, Aftenposten\\n\\nLes hele anmeldelsen\\n\\n\\n\"Øyehaug er dyktig på å formidle følelsen av det ikke å nå helt fram til hverandre, når det gjelder vennskap, kjærlighet eller andre menneskelige relasjoner.\"\\n\\nMarte Gresvik, Fredrikstad Blad\\n\\nLes hele anmeldelsen\\n\\n\\nTerningkast 5 - Anbefales!\\n\\n\"I sum er «Knutar» en liten perle av en novellesamling, og som en avslutning kan vi også nevne at Øyehaug med denne boken ble nominert til årets Bragepris. \\n\\nJarle Eriksen , Sarpsborg Arbeiderblad\\n\\nLes hele anmeldelsen\\n\\n\\n\"... dette er den beste novellesamlingen jeg har lest på lenge.\"\\n\\nKjetil Strømme, Bøygen\\n\\n\\n\"Det finnes flere årsaker til at jeg dersom jeg hadde sittet på all verdens bokpriser, så hadde gitt dem til Øyehaug.\"\\n\\nEllen Svendsen, Ny tid\\n\\nLes hele anmeldelsen\\n\\n\\n\"Surrealistisk, hjartevarmt og morosamt\"\\n\\nSL, Møre-Nytt\\n\\n\\n\\n","– Hei! vil eg rope, har vondt i magen, - hei! Sjå her! Vil kaste henne frå meg, hardt, som ei slynge. Sjå henne snurre rundt og rundt i lufta. Ho snur seg fram igjen, seier ingenting, leier meg vidare, held meg hardt i handa. Knutar er ei samling korte noveller som fortel om mentale, seksuelle, familiære band, om kjærleik, om innfløkte, nødvendige og uunngåelege situasjonar, forknytte og ikkje fullt så forknytte menneske. Vi møter til dømes ein mann som er knytt til si eiga mor gjennom ein ubryteleg navlestreng, ei ung kvinne som er hemmeleg forelska i sin dødssjuke besteven og ein misnøgd hjort. Novellene balanserer mesterlig mellom det sanselige og det surrealistiske, mellom psykologisk innsikt og komisk dybde. Les - Tilnærmingar [pdf] Anmeldelser:\"Knutar er en veldig liten bok. Den har knapt 109 små sider. Likevel viser den seg å romme mye mer enn mang en mursteinsblokk.\"
Silje Bekeng, Universitas
Les hele anmeldelsen \"En talentfull debutant som har sin styrke i korte og saftige historier med humoristisk snert \"
Torunn Borge, Dagsavisen
Les hele anmeldelsen Terningkast 5
\"Sjeldan les ein ei heil novellesamling med glis om munnen og svolt etter meir. \"
May Grethe Lerum, VG
Les hele anmeldelsen \"Gunnhild Øyehaug har skrevet en herlig, lettlest novellesamling på nynorsk med 22 små noveller, alle verdt å få med seg. \"
Therese-Merethe M. Lindseth, Utropia
Les hele anmeldelsen \"Knutar er en skarp og vemodig, men morsom bok, med gode observasjoner og et glassklart språk.\"
Rannveig Windingstad, Under Dusken - Studentavisa Trondheim
Les hele anmeldelsen \"En sjelden gang er det slik at det kommer en liten bok som når du åpner den, bringer deg inn i store fortellinger. Slik er Gunnhild Øyehaugs novellesamling ”Knutar”. Det eneste aberet er at den ikke er lenger.\"
Olav Ljone Skogaas, Poeten.no
Les hele anmeldelsen \"Med «Knutar» viser ho at ho meir enn meistrar å balansera mellom absurdistiske skildringar, vare observasjonar og humoristisk snert.\"
Margunn Vikingstad, Bergens Tidende
Les hele anmeldelsen \"Men den fantastiske og ofte angsfylte verda vi elles møter i novellene - med sin særeigne humor og der det verkelege og uverkelege glid over i kvarandre - er som regel knytte til kvardagsliv og ofte til ei banal og komisk handling.\"
Knut Ødegård, Aftenposten
Les hele anmeldelsen \"Øyehaug er dyktig på å formidle følelsen av det ikke å nå helt fram til hverandre, når det gjelder vennskap, kjærlighet eller andre menneskelige relasjoner.\"
Marte Gresvik, Fredrikstad Blad
Les hele anmeldelsen Terningkast 5 - Anbefales!
\"I sum er «Knutar» en liten perle av en novellesamling, og som en avslutning kan vi også nevne at Øyehaug med denne boken ble nominert til årets Bragepris.
Jarle Eriksen , Sarpsborg Arbeiderblad
Les hele anmeldelsen \"... dette er den beste novellesamlingen jeg har lest på lenge.\"
Kjetil Strømme, Bøygen \"Det finnes flere årsaker til at jeg dersom jeg hadde sittet på all verdens bokpriser, så hadde gitt dem til Øyehaug.\"
Ellen Svendsen, Ny tid
Les hele anmeldelsen ”Surrealistisk, hjartevarmt og morosamt”
SL, Møre-Nytt
]]>",[706],{"_11":707,"_69":708},"662689","Øyehaug, Gunnhild",2004,[711],"Cappelen",[222],249,[353],[383,384],"20040902121418_fridef",108,{"_98":719},{"_100":720,"_102":721},"9788293346951",{"_11":720,"_117":722,"_119":723,"_121":724,"_123":725,"_128":401,"_130":729,"_133":731,"_136":406,"_138":713,"_140":8,"_141":8,"_142":732,"_145":733,"_230":737,"_356":739,"_104":720,"_149":740,"_151":202,"_153":741,"_155":742,"_236":743,"_157":8,"_158":8,"_161":162,"_163":164,"_165":8,"_166":8,"_167":8,"_168":8,"_169":8},"Zenobia : på flukt fra krigen","En grafisk roman for barn, som handler om flyktningekrisen og krigen i Syria. Handlingen er sett gjennom øynene til et barn som flykter fra krigen. Historien er i hovedsak fortalt med bilder.\\n\\nAmina er på flukt fra krigen, og sitter om bord i en båt som skal krysse Middelhavet. Båten veltes av en bølge. I et langt tilbakeblikk tenker hun på livet sitt i Syria før, under og etter at krigen forandret livet hennes.","",[726],{"_11":727,"_69":728},"709992","Dürr",[730],"Fontini",[135],[353],[734,735,736],"Skjønnlitteratur for barn og ungdom og sanne historier","Migrasjon og flyktninger","Grafiske romaner",[738],"Syria",[414],"20180212134208153","2018-02-12T23:00:00Z",97,[744,746],{"_69":745,"_240":365},"Horneman",{"_69":747,"_240":422},"Stranger, Simon",{"_98":749},{"_100":750,"_102":751},"9788253016160",{"_11":750,"_117":752,"_119":753,"_123":754,"_128":758,"_130":759,"_181":404,"_133":761,"_136":762,"_138":763,"_140":8,"_141":8,"_142":764,"_145":765,"_104":750,"_149":767,"_151":202,"_155":768,"_157":8,"_158":8,"_161":769,"_163":770,"_165":8,"_166":8,"_167":8,"_168":8,"_169":8},"Fortellinger","I denne novellesamlingen inngår bl.a. Skrams debutarbeid fra 1882, \"Madam Høiers leiefolk\" og noveller om barn hentet fra \"Barnefortellinger\" (1890).",[755],{"_11":756,"_69":757},"41180","Skram, Amalie",1993,[760],"Pax",[135],"Romaner heftet",99,[353],[766,384],"Klassisk litteratur","142517481",144,"Pax Forlag","0025",{"_98":772,"_170":790},{"_100":773,"_102":774},"9788234011436",{"_11":773,"_117":775,"_128":539,"_130":776,"_133":777,"_136":224,"_138":185,"_140":8,"_141":8,"_142":778,"_145":779,"_230":780,"_104":773,"_149":781,"_151":202,"_153":782,"_155":783,"_236":784,"_244":787,"_157":8,"_158":8,"_159":789,"_161":250,"_163":251,"_165":8,"_166":8,"_167":8,"_168":8,"_169":8},"Norsk litterær årbok 2023",[219],[222],[226],[228,229],[232],"20230817104716122","2023-08-16T22:00:00Z",242,[785,786],{"_69":239,"_240":241},{"_69":243,"_240":241},[788],{"_11":247,"_69":248},"Ryggtittel: NLÅ 2023",[791],{"_100":792,"_102":793},"9788234011443",{"_11":792,"_117":775,"_119":794,"_128":257,"_130":795,"_181":182,"_133":796,"_136":260,"_138":261,"_186":187,"_188":189,"_140":190,"_141":190,"_142":797,"_145":798,"_230":799,"_104":792,"_149":800,"_151":202,"_153":266,"_155":783,"_236":801,"_244":804,"_157":8,"_158":8,"_161":250,"_163":251,"_165":8,"_166":8,"_167":8,"_168":8,"_205":806,"_169":8},"Norsk litterær årbok er ein årleg litteraturvitskapleg antologi. I denne utgåva kan du lese Espen Grønlis drøfting av korleis Arne Garborg gjendikta Homers Odysseen. Eirik Vassenden viser korleis Gro Holm har ein klar økokritisk profil i forfattarskapen.\\n \\nSindre Eikrem undersøkjer det norske lyrikkåret 2022. Den danske forfattaren Solvej Balle har sidan 2020 arbeidd med det planlagde sjubandsverket Om utdregning av rumfang. Ho vart tildelt Nordisk Råds litteraturpris for dei fire første bøkene i fjor. Gunilla Hermansson gjer ein kritisk analyse av både romanen og forfattarskapen i lys av denne tildelinga. Nora Dåsnes fekk same prisen for beste barne- og ungdomsroman for teikneserieromanen Ubesvart anrop, og Line Reichelt Føreland analyserer verket som ei litterær handsaming av dei kollektive trauma knytt til 22.07.2011 . \\n \\nÅrboka inneheld også artiklar om tendensar i den nye norske novellekunsten, songlyrikk, og ungdomslitteratur.\\n ",[219],[222],[226],[228,229],[232],"2f0665d0-9f47-4477-a6b5-d40ad2f68675",[802,803],{"_69":239,"_240":241},{"_69":243,"_240":241},[805],{"_11":247,"_69":248},[273],{"_98":808},{"_100":809,"_102":810},"9788245033267",{"_11":809,"_117":811,"_119":812,"_128":813,"_130":814,"_133":816,"_136":284,"_138":817,"_140":8,"_141":8,"_142":818,"_145":819,"_293":823,"_104":809,"_149":824,"_151":202,"_153":825,"_155":826,"_236":827,"_157":8,"_158":8,"_161":696,"_163":697,"_165":8,"_166":8,"_167":8,"_168":8,"_169":8},"Det (nye) nye norskfaget","Det (nye) nye norskfaget er en tekstsamling om norskfaget - som gjennom fagfornyelsen blir et nytt fag. Igjen. Eller - blir det egentlig det?\\n\\nForskere, læreplanutviklere, lærere (og noen tidligere elever!) har blitt utfordret til å belyse hva fagfornyelsen innebærer, hva som er sentrale problemstillinger i norskfaget i dag, og komme med anbefalinger om veien videre. Sammen går de inn på spørsmål som: Hvordan står det til med kulturfaget norsk? Hva med språkfaget norsk? Hva sies egentlig om nynorskens rolle? Hvordan kan det nye buzz-ordet «dybdelæring» se ut dersom vi stikker innom et helt ekte klasserom? Og ikke minst: Hva kan kjerneelementene og de tverrfaglige temaene tilføre skolens viktigste fag?\\n\\nForfattere:\\n\\nJonas Bakken, Kjell Lars Berge, Christian Bjerke, Marte Blikstad-Balas, Irene Brendehaug, Lars August Fodstad, Tor Egil Furevikstrand, Jan Kristian Hognestad, Mari-Ann Igland, Sture Nome, Jorunn Øveland Nyhus, Kjersti Rognes Solbu, Markus Slettholm, Nanna Lilletvedt Sæten, Ole Sørhaug, Astrid Syse Talsethagen, Siv Sørås Valand, Sara Zahid, Laila Aase og Arne Johannes Aasen",2019,[683,815],"Landslaget for norskundervisning",[135,222],449,[287],[820,821,822],"Pensumplanlegging og -utvikling","Undervisningsmetodikk og utdanningspolitikk: inkluderende utdanning","Undervisning i et spesifikt fag",[295],"20190807130530567","2019-11-04T23:00:00Z",230,[828,829],{"_69":493,"_240":241},{"_69":830,"_240":241},"Solbu, Kjersti Rognes",{"_98":832},{"_100":833,"_102":834},"9788252189520",{"_11":833,"_117":835,"_119":836,"_123":837,"_128":841,"_130":842,"_133":843,"_136":844,"_138":351,"_140":8,"_141":8,"_142":845,"_145":846,"_356":849,"_104":833,"_149":850,"_151":202,"_153":851,"_155":852,"_157":8,"_158":8,"_161":250,"_163":251,"_165":8,"_166":8,"_167":8,"_168":8,"_169":8},"Heksejakt og heksebrenning i Europa","Då hekseri og trolldom var blodig alvor! \\n \\nFrå 1400-talet og fram til rundt 1700 blei 100 000 kvinner og menn stilte for retten og skulda for hekseri og trolldom i Europa. Rundt 50 000 av desse blei avretta. Her i landet blei over 300 såkalla hekser drepne. Dei var vanlege kvinner, gifte og ugifte, fattige og rike, unge og gamle. \\n \\nHeksene blei hengde eller halshogne, men oftast brende. Bålet skulle ha ei reinsande kraft. \\n \\nHistorikaren Aina Basso fortel om hekseprosessane i Europa og i Noreg. Her blir vi kjende med hekser som franske Jeanne d'Arc og tyske Merga Bien, men også norske hekser som Anna Pedersdotter Absalon og sunnmørske Sva-maska. Vidare får vi historia om den siste og aller verste av hekseprosessane i Finnmark. I 1662 blei 31 kvinner skulda for å vere hekser. Av desse var det seks småjenter. Kven var heksene? Og korleis i alle dagar kunne noko slikt skje? \\n \\nHeksejakta er ikkje over. Både i Asia, Sør- Amerika og Afrika er det stader der dei framleis brenner hekser. \\n \\nBoka er illustrert av Christian Bloom. ",[838],{"_11":839,"_69":840},"697696","Basso, Aina",2016,[219],[222],"10 + Faktabøker",[353],[847,848],"Historie","Hekser, trollmenn og magikere",[358],"20161005115515392","2016-09-14T22:00:00Z",168,{"_98":854},{"_100":855,"_102":856},"9788252192124",{"_11":855,"_117":857,"_119":858,"_123":859,"_128":841,"_130":863,"_181":404,"_133":864,"_136":406,"_138":865,"_140":8,"_141":8,"_142":866,"_145":867,"_356":869,"_104":855,"_149":870,"_151":152,"_153":871,"_155":872,"_157":8,"_158":8,"_161":250,"_163":251,"_165":8,"_166":8,"_167":8,"_168":8,"_169":8},"Zweet","Kva er sanning, kva er løgn? \\n \\nAlarmen går, og ungdomsskulen blir evakuert på grunn av ein livsfarleg gasslekkasje. 10. klassingane Lill Miriam, Susan og Ruben opplever den dramatiske situasjon på kvar sin måte. Lill Miriam tenkjer heilt annleis enn dei andre. Ho som er så oppteken av at honningbiene forsvinn, er plutseleg sjølv forsvunnen. Overlever ho eller ikkje? Susan har ein vond løyndom ho ikkje klarer å gløyme. Ruben er ny i landet og har berre ein venn, Lill Miriam. Klarer han å finne ut kvar ho gøymer seg før det er for seint? \\n \\nUlike tankar og ulike minne fer gjennom hovudet på dei tre ungdommane. Korleis er liva deira knytte saman? Kva er sanning, og kva er løgn? Kven er modig, og kven er feig? Kven er tøff nok til å stå på for det ein kjenner er rett?",[860],{"_11":861,"_69":862},"27374","Kaldhol, Marit",[219],[222],229,[353],[383,868],"Mobbing og trakassering",[414],"20150312143912775","2016-02-17T23:00:00Z",190,{"_98":874},{"_100":875,"_102":876},"9788205461307",{"_11":875,"_117":877,"_119":878,"_121":879,"_123":880,"_128":179,"_130":884,"_133":885,"_136":379,"_138":380,"_140":8,"_141":8,"_142":886,"_145":887,"_104":875,"_149":888,"_151":202,"_153":889,"_155":890,"_157":8,"_158":8,"_161":427,"_163":428,"_165":8,"_166":8,"_167":8,"_168":8,"_169":8},"Vinternoveller","Ny novellesamling fra Sultpris-vinner og P.O.Enquist-pris-vinner Ingvild H. Rishøi\\nTildelt Brageprisen, Kritikerprisen og Bokbloggerprisen.\\n\\nIngvild H. Rishøis bøker kan ikke unngå å berøre leseren, og mer enn noen annen klarer hun å fremstille hvor skjørt og sårbart mennesket kan være, hvor uberegnelig hverdagen er. Novellene hennes er både bevegende og litterært kresne, og dypt innsiktsfulle i sitt blikk på menneskene.\\n\\nI Vinternoveller handler det om å være på rømmen med Valdresekspressen, om karaoke, kjøpesentre og snø, og om hvor vanskelig det kan være å få kjøpt seg en pute. Men først og fremst er Vinternoveller tre historier om kjærlighet. Om mennesker som vil godt, som gjør sitt beste, men som ikke alltid får det til.\\n\\n\\n\\n\\n\\n\\n\\n\\n\\nVi er bare kommet til januar, men sann mine ord, når 2014 en gang skal summeres opp, vil «Vinternoveller» trone på toppen over de beste norske skjønnlitterære utgivelsene. [...] Noe av det fineste ved disse novellene - i tillegg til vakkert språk, strålende persontegninger, nydelig komposisjon - er at Ingvild H. Rishøi lykkes så godt med å dikte frem hverdagsmenneskets livsdramaer, uten bruk av ytre støy og svart-hvite geberder.\"\\nFartein Horgar, Adresseavisen\\n\\n\\n\\n\\n\\n\\n\\n\\n\\n\\nLast ned spørsmål til lesesirkel:\\n\\n\\n\\n\\n\\nVinternoveller av Rishøi(pdf, 302,55 kB)\\n\\n\\n\\n\\n\\n\\nAnmelderne mener:\\n\\n\"Rishøis noveller har alltid vært lette å anbefale, men med Vinternoveller viser hun en interessant utvikling mot å bli en mer voksen forfatter av internasjonal klasse.\"\\nBjørn Gabrielsen, Dagens Næringsliv\\n\\n\"Et samlet kritikerkorps har sagt det før. Jeg gjentar det. Ingvild Rishøi er en helt suveren novellist.\"\\nCathrine Krøger, Dagbladet\\n\\n\"Ingvild H. Rishøi skriver noveller i absolutt toppklasse.\"\\nEllen Engelstad, Klassekampen\\n\\n\"Tre noveller som alene avgir nok varme til å holde vinteren igjennom. Les.\"\\nGerd Elin Stava Sandve, Dagsavisen\\n\\n\"Og intet øye forblir tørt her heller.\"\\nKnut Hoem, NRK\\n\\n\"For er det noe som i særlig grad kjennetegner dette forfatterskapet, må det være solidariteten og empatien Rishøi har med personene sine. De vil så gjerne det gode, snublefotingene hennes. Og vi som leser, vil så gjerne det gode for dem. Men det er ikke lett å være menneske. Det formidler disse bøkene med en helt spesiell varme og litterær følsomhet.\"\\nAnne Merete K. Prinos, Aftenposten\\n\\n\"Med denne samlingen fortsetter Rishøi å briljere. Følsomheten hennes for menneskelig maktesløshet og fortvilelse er imponerende. Hun konverterer tung materie til elegant novellekunst. Hun skriver tett og svært fengslende, og bretter ut et stort register av innsikt om mennesket.\"\\nEskil Skjeldal, Vårt Land\\n\\n\"Ingvild H. Rishøis noveller blir bare bedre. Skakkjørte hverdagsliv er formidlet med stor empati.\"\\nAnne Schäffer, Bergens Tidende\\n\\n\"Til å være vinternoveller, er det blitt ei uvanlig varm bok - båret av en menneskelig varme og forståelse som ikke kan unngå å gjøre inntrykk når det blir framstilt på en så suveren måte som her. Dette er novellekunst i internasjonal toppklasse.\"\\nGeir Vestad, Hamar Arbeiderblad\\n\\n\"Med denne boken befester Rishøi sin posisjon som en av våre fremste novellister. De tre fortellingene i denne boken blir sittende i deg - lenge.\"\\nIngvild Kjøde, Kvinner og Klær\\n\\n\"Rishøis tekster dyrker det vanlige, løfter fram det fine og det triste, og viser oss at man ikke trenger storslåtte kulisser for å fortelle noe essensielt. Resultatet er intet annet enn uvanlig god litteratur.\"\\nAnders Sondrup, Universitas\\n\\n\\n\\n\\n\\n\\n\\n\\n\\n\"Jeg tror vi bare har sett begynnelsen på et stort forfatterskap. Novellene hennes er studier i trøblete sinn, i grenseløs lojalitet og i skakke hjerter.\"\\nAnne Schäffer, Tara\\n\\n\\n\\n\\n\\n\\n\\n\\n\\n\"Vinternoveller er en bok som henger i lenge.\"\\nAnette Os, Fædrelandsvennen\\n\\n\"Rishøi har de siste årene løftet novellesjangeren fram i det norske rampelyset, og hun skriver udiskutabelt godt. Både skildringene fra barn og voksnes synspunkt virker nære og troverdige, dialogene og situasjonene er realistiske. Det er tydelig at Rishøi er på hjemmebane i novelleform. Hvert ord virker nøye utvalgt og bidrar til at du flyter lett gjennom samlingen.\"\\nHanna Malene Lindberg, Dusken\\n\\n\\n\\n\\n\\n\\n\\n\\n\\n\"Rishøi fanger menneskeskjebnene med en ærlig, nøktern tilnærming. De blir nærværende i all sin sårbarhet, og med et enkelt, nakent språk puster vi inn deres angst.\"\\nGunn Magni Galaaen, Trønder-Avisa\\n\\n\"I en mindre begavet forfatters hender kunne dette fort ha blitt til sentimentale tåreperser, men med enkle (og akk så vanskelige) grep får Rishøi sagt noe vesentlig om solidaritet, omsorg, ansvar og fellesskap. Forfatterens stilsikre og nøkterne behandling av stoffet kaller på leserens medfølelse og gjør «Vinternoveller» til stor kunst.\"\\nSigmund Jensen, Stavanger Aftenblad\\n\\n\\n\\n\\n\\n\\n\\n\\n\\n\"Etter endt lesning får man ikke bare lyst til å anbefale «Vinternoveller», man får lyst til å hylle den.\"\\nAnders Lunde, Telemarksavisa","Tildelt Brageprisen, Kritikerprisen og Bokbloggerprisen.Ingvild H. Rishøis bøker kan ikke unngå å berøre leseren, og mer enn noen annen klarer hun å fremstille hvor skjørt og sårbart mennesket kan være, hvor uberegnelig hverdagen er. Novellene hennes er både bevegende og litterært kresne, og dypt innsiktsfulle i sitt blikk på menneskene.I Vinternoveller handler det om å være på rømmen med Valdresekspressen, om karaoke, kjøpesentre og snø, og om hvor vanskelig det kan være å få kjøpt seg en pute. Men først og fremst er Vinternoveller tre historier om kjærlighet. Om mennesker som vil godt, som gjør sitt beste, men som ikke alltid får det til.

$\"terningkast6\"$

Vi er bare kommet til januar, men sann mine ord, når 2014 en gang skal summeres opp, vil «Vinternoveller» trone på toppen over de beste norske skjønnlitterære utgivelsene. [...] Noe av det fineste ved disse novellene - i tillegg til vakkert språk, strålende persontegninger, nydelig komposisjon - er at Ingvild H. Rishøi lykkes så godt med å dikte frem hverdagsmenneskets livsdramaer, uten bruk av ytre støy og svart-hvite geberder."
Fartein Horgar, Adresseavisen

$\"Ikon\"$	Last ned spørsmål til lesesirkel:
Vinternoveller av Rishøi(pdf, 302,55 kB)

Anmelderne mener: "Rishøis noveller har alltid vært lette å anbefale, men med Vinternoveller viser hun en interessant utvikling mot å bli en mer voksen forfatter av internasjonal klasse."
Bjørn Gabrielsen, Dagens Næringsliv "Et samlet kritikerkorps har sagt det før. Jeg gjentar det. Ingvild Rishøi er en helt suveren novellist."
Cathrine Krøger, Dagbladet "Ingvild H. Rishøi skriver noveller i absolutt toppklasse."
Ellen Engelstad, Klassekampen "Tre noveller som alene avgir nok varme til å holde vinteren igjennom. Les."
Gerd Elin Stava Sandve, Dagsavisen "Og intet øye forblir tørt her heller."
Knut Hoem, NRK "For er det noe som i særlig grad kjennetegner dette forfatterskapet, må det være solidariteten og empatien Rishøi har med personene sine. De vil så gjerne det gode, snublefotingene hennes. Og vi som leser, vil så gjerne det gode for dem. Men det er ikke lett å være menneske. Det formidler disse bøkene med en helt spesiell varme og litterær følsomhet."
Anne Merete K. Prinos, Aftenposten "Med denne samlingen fortsetter Rishøi å briljere. Følsomheten hennes for menneskelig maktesløshet og fortvilelse er imponerende. Hun konverterer tung materie til elegant novellekunst. Hun skriver tett og svært fengslende, og bretter ut et stort register av innsikt om mennesket."
Eskil Skjeldal, Vårt Land "Ingvild H. Rishøis noveller blir bare bedre. Skakkjørte hverdagsliv er formidlet med stor empati."
Anne Schäffer, Bergens Tidende "Til å være vinternoveller, er det blitt ei uvanlig varm bok - båret av en menneskelig varme og forståelse som ikke kan unngå å gjøre inntrykk når det blir framstilt på en så suveren måte som her. Dette er novellekunst i internasjonal toppklasse."
Geir Vestad, Hamar Arbeiderblad "Med denne boken befester Rishøi sin posisjon som en av våre fremste novellister. De tre fortellingene i denne boken blir sittende i deg - lenge."
Ingvild Kjøde, Kvinner og Klær "Rishøis tekster dyrker det vanlige, løfter fram det fine og det triste, og viser oss at man ikke trenger storslåtte kulisser for å fortelle noe essensielt. Resultatet er intet annet enn uvanlig god litteratur."
Anders Sondrup, Universitas

$\"terningkast6\"$

"Jeg tror vi bare har sett begynnelsen på et stort forfatterskap. Novellene hennes er studier i trøblete sinn, i grenseløs lojalitet og i skakke hjerter."
Anne Schäffer, Tara

$\"terningkast5\"$

"Vinternoveller er en bok som henger i lenge."
Anette Os, Fædrelandsvennen "Rishøi har de siste årene løftet novellesjangeren fram i det norske rampelyset, og hun skriver udiskutabelt godt. Både skildringene fra barn og voksnes synspunkt virker nære og troverdige, dialogene og situasjonene er realistiske. Det er tydelig at Rishøi er på hjemmebane i novelleform. Hvert ord virker nøye utvalgt og bidrar til at du flyter lett gjennom samlingen."
Hanna Malene Lindberg, Dusken

$\"terningkast5\"$

"Rishøi fanger menneskeskjebnene med en ærlig, nøktern tilnærming. De blir nærværende i all sin sårbarhet, og med et enkelt, nakent språk puster vi inn deres angst."
Gunn Magni Galaaen, Trønder-Avisa "I en mindre begavet forfatters hender kunne dette fort ha blitt til sentimentale tåreperser, men med enkle (og akk så vanskelige) grep får Rishøi sagt noe vesentlig om solidaritet, omsorg, ansvar og fellesskap. Forfatterens stilsikre og nøkterne behandling av stoffet kaller på leserens medfølelse og gjør «Vinternoveller» til stor kunst."
Sigmund Jensen, Stavanger Aftenblad

$\"terningkast6\"$

"Etter endt lesning får man ikke bare lyst til å anbefale «Vinternoveller», man får lyst til å hylle den."
Anders Lunde, Telemarksavisa]]>",[881],{"_11":882,"_69":883},"692775","Rishøi, Ingvild H.",[403],[135],[353],[383,384],"20131018152709_hege","2014-01-12T23:00:00Z",128,{"_98":892,"_170":914},{"_100":893,"_102":894},"9788205497962",{"_11":893,"_117":895,"_119":896,"_121":897,"_123":898,"_128":902,"_130":903,"_133":905,"_136":284,"_138":906,"_140":8,"_141":8,"_142":907,"_145":908,"_293":910,"_104":893,"_149":911,"_151":152,"_153":912,"_155":913,"_157":8,"_158":8,"_161":427,"_163":428,"_165":8,"_166":8,"_167":8,"_168":8,"_169":8},"Litterær forståelse : innføring i litteraturdidaktikk","Litteraturdidaktikk er et felt i vedvarende endring. I denne utgaven framstår derfor begrepsbruken som mer konsekvent og tilnærmingsmåtene til undervisningen som mer konsentrert.\\n \\nBoken er bygget opp i tre deler: Del I dreier seg om det å lese litteratur som fenomen, lesingens verdi og barn og unges leseutvikling. Del II skisserer en litteraturdidaktikk for i dag og i morgen, med vekt på elevene som engasjerte, effektive og bevisste lesere, sosiokulturelle forhold, flerkulturelle klasserom, leselyst og tekstvalg, utviklingen av teksttyper og medier. Del III presenterer aktuelle tilnærminger til undervisningen, slik som litterære samtaler, forholdet mellom lesing og skriving, bruk av drama osv. Vurdering blir også drøftet.\\n\\nHennig argumenterer for en litteraturdidaktikk som tar vare på den enkelte elevens lystbetonte litterære opplevelse, samtidig som han viser at det å lese også er en sosial handling.","lystbetonte litterære opplevelse, samtidig som han viser at det å lese også er en sosial handling. ]]>",[899],{"_11":900,"_69":901},"686007","Hennig, Åsmund",2017,[904],"Gyldendal akademisk",[135],659,[287],[909,289],"Litteraturteori",[295],"20100525141420_maiken","2017-06-11T22:00:00Z",250,[915],{"_100":916,"_102":917},"9788205528444",{"_11":916,"_117":895,"_119":918,"_121":919,"_123":920,"_128":813,"_130":922,"_181":182,"_133":923,"_136":316,"_138":924,"_186":318,"_188":189,"_140":190,"_141":190,"_142":925,"_145":926,"_293":927,"_193":928,"_104":916,"_149":931,"_201":893,"_151":152,"_153":932,"_155":913,"_157":8,"_158":8,"_159":933,"_161":427,"_163":428,"_165":8,"_166":8,"_167":8,"_168":8,"_205":934,"_169":8},"Boken er bygget opp i tre deler: Del I dreier seg om det å lese litteratur som fenomen, lesingens verdi og barn og unges leseutvikling. Del II skisserer en litteraturdidaktikk for i dag og i morgen, med vekt på elevene som engasjerte, effektive og bevisste lesere, sosiokulturelle forhold, flerkulturelle klasserom, leselyst og tekstvalg, utviklingen av teksttyper og medier. Del III presenterer aktuelle tilnærminger til undervisningen, slik som litterære samtaler, forholdet mellom lesing og skriving, bruk av drama osv. Vurdering blir også drøftet. Hennig argumenterer for en litteraturdidaktikk som tar vare på den enkelte elevens lystbetonte litterære opplevelse, samtidig som han viser at det å lese også er en sosial handling.","

Boken er bygget opp i tre deler: Del I dreier seg om det å lese litteratur som fenomen, lesingens verdi og barn og unges leseutvikling. Del II skisserer en litteraturdidaktikk for i dag og i morgen, med vekt på elevene som engasjerte, effektive og bevisste lesere, sosiokulturelle forhold, flerkulturelle klasserom, leselyst og tekstvalg, utviklingen av teksttyper og medier. Del III presenterer aktuelle tilnærminger til undervisningen, slik som litterære samtaler, forholdet mellom lesing og skriving, bruk av drama osv. Vurdering blir også drøftet.

Hennig argumenterer for en litteraturdidaktikk som tar vare på den enkelte elevens lystbetonte litterære opplevelse, samtidig som han viser at det å lese også er en sosial handling.

",[921],{"_11":900,"_69":901},[904],[135],495,[287],[909,289],[295],[929],{"_196":197,"_198":930},328,"b609819b-bba6-40cc-ba25-db7d48b9f639","2019-08-05T22:00:00Z","2. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2017",[935,936],"forlag-gyldendal","forlagstilganggnf",{"_98":938},{"_100":939,"_102":940},"9788252175752",{"_11":939,"_117":941,"_119":942,"_123":943,"_128":947,"_130":948,"_181":404,"_133":949,"_136":762,"_138":713,"_140":8,"_141":8,"_142":950,"_145":951,"_104":939,"_149":952,"_151":202,"_153":953,"_155":954,"_244":955,"_157":8,"_158":8,"_159":959,"_161":960,"_163":961,"_165":8,"_166":8,"_167":8,"_168":8,"_169":8},"Notat vedrørande kjærleik","Fangeteneste: Prosatekstane i denne boka er ein serie av bilete som stiller skarpt på kjensler av kjærleik, hat, tiltrekking, pasjon, avstand og forfall. Den kjølige overflata er eit stilsikkert uttrykk for den ubehagelege og svarte versjonen av forhold mellom menneske. Ingen reell fare: Ein mann møter ei kvinne. Dei har eit forhold, han er gift, men ho krev ikkje anna enn å få vere den andre kvinna. Men gradvis blir dobbeltlivet vanskeleg. La oss krysse Nilen: Ei kvinne er på ei reise etter eit kjærleiksbrot, det får henne til å minnast andre reiser. Endringsbileta glir saman til ei stor og fløymande reise gjennom tider og land. Ikkje for varmt, ikkje for kaldt: Samlinga inneheld mørke, men òg morosame noveller om menneske i ulike kjærleiksforhold og fasar av forhold.",[944],{"_11":945,"_69":946},"28176","Kleiva, Rønnaug",2010,[219],[222],[353],[383,384],"20100429134935_maiken","2010-04-11T22:00:00Z",453,[956],{"_11":957,"_69":958},"150115059","Samlaget prosa","Innhold: Fangeteneste. Ingen reell fare. La oss krysse Nilen. Ikkje for varmt, ikkje for kaldt","Samlagsantikvariatet","4172",{"_98":963},{"_100":964,"_102":965},"9788203366154",{"_11":964,"_117":966,"_119":967,"_121":968,"_123":969,"_128":973,"_130":974,"_133":976,"_136":406,"_138":351,"_140":8,"_141":8,"_142":977,"_145":978,"_230":984,"_986":987,"_356":989,"_104":964,"_149":991,"_151":202,"_153":992,"_155":993,"_236":994,"_157":8,"_158":8,"_161":306,"_163":307,"_165":8,"_166":8,"_167":8,"_168":8,"_169":8},"Ubesvart anrop","VINNER AV NORDISK RÅDS LITTERATURPRIS 2022 FOR BARNE- OG UNGDOMSBØKER\\n\\nOslo, sensommeren 2011\\n\\nEn knapp måned etter terrorangrepene 22. juli skal Rebekka og Fariba begynne på videregående. Rebekka kjenner ingen av dem som døde, og tenker at hun burde være en av dem som klare å ta hverdagen tilbake. Så når Fariba melder seg inn i AUF, forsøker Rebekka å engasjere seg i revyen, i Daniel med det krøllete håret, i fester og skole og venner.\\n\\nProblemet er bare at Rebekka tenker på det hele tiden.\\n\\nUbesvart anrop er en grafisk roman om å være ungdom i tiden etter 22. juli. Det er en fortelling om å lete etter mening i møte med det meningsløse, om utenforskap, sorg og angst. Om hvor vanskelig det kan være å nå ut til hverandre, og hvor viktig det er når vi får det til.\\n\\nVinner av kulturdepartementets tegneseriepris 2021\\nVinner av Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2022\\n\\n«Ubesvart anrop er full av håp, og en perfekt 22. juli-bok å gi unge ti år etter. (...) få, eller ingen, tar den nasjonale depresjonen og stemningen høsten 2011 på kornet slik som Nora Dåsnes gjør. (...) Boken er en bragd fordi den setter enkle ord på en vanskelig kollektiv sorg og viser flere veier ut av den. (...) Nora Dåsnes tegner Oslo slik Edvard Munch ville gjort det i dag.» Kristine Isaksen, VG (Terningkast 6)\\n\\n«Modig skildring av en vanlig 16-årings strev med å ta hverdagen tilbake etter 22. juli.» Guri Fjeldberg, Aftenposten","
Oslo, sensommeren 2011

En knapp måned etter terrorangrepene 22. juli skal Rebekka og Fariba begynne på videregående. Rebekka kjenner ingen av dem som døde, og tenker at hun burde være en av dem som klare å ta hverdagen tilbake. Så når Fariba melder seg inn i AUF, forsøker Rebekka å engasjere seg i revyen, i Daniel med det krøllete håret, i fester og skole og venner.

Problemet er bare at Rebekka tenker på det hele tiden.

Ubesvart anrop er en grafisk roman om å være ungdom i tiden etter 22. juli. Det er en fortelling om å lete etter mening i møte med det meningsløse, om utenforskap, sorg og angst. Om hvor vanskelig det kan være å nå ut til hverandre, og hvor viktig det er når vi får det til.

Vinner av kulturdepartementets tegneseriepris 2021
Vinner av Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2022

«Ubesvart anrop er full av håp, og en perfekt 22. juli-bok å gi unge ti år etter. (...) få, eller ingen, tar den nasjonale depresjonen og stemningen høsten 2011 på kornet slik som Nora Dåsnes gjør. (...) Boken er en bragd fordi den setter enkle ord på en vanskelig kollektiv sorg og viser flere veier ut av den. (...) Nora Dåsnes tegner Oslo slik Edvard Munch ville gjort det i dag.» Kristine Isaksen, VG (Terningkast 6)

«Modig skildring av en vanlig 16-årings strev med å ta hverdagen tilbake etter 22. juli.» Guri Fjeldberg, Aftenposten]]>",[970],{"_11":971,"_69":972},"737699","Dåsnes, Nora",2021,[975],"Aschehoug",[135],[353],[979,980,981,736,982,983],"Skolehistorier","Ulykker / katastrofer / nødsituasjoner","Død og sorg","Grafiske romaner, tegneserier og manga: fortellinger fra skole- og universitetsliv","Grafiske romaner, tegneserier og manga: samfunn og kultur",[985],"Oslo","thema_time_no",[988],"2010 til 2019",[414,990],"Ungdomstid","20210420105303954","2021-06-21T22:00:00Z",283,[995],{"_69":972,"_240":365},"recommended",[],"_type","allvit.curriculum.Course","curriculumName","Vår 2026","actionData","errors"]

.css-6cvwwr{margin:0;font-weight:500;font-size:18px;line-height:1.4;-webkit-text-decoration:none;text-decoration:none;font-family:Inter,sans-serif,-apple-system,BlinkMacSystemFont,"Segoe UI",Roboto,"Helvetica Neue",Arial;}Emne: MGL5-10NO2ANorsk 2A: Litteratur og litteraturdidaktikk

Emne: MGL5-10NO2A
Norsk 2A: Litteratur og litteraturdidaktikk