[{"_1":2,"_3":-5,"_4":-5},"loaderData",{"_5":6,"_7":8},"actionData","errors","root",{"_641":642,"_643":644,"_645":-5},"routes/emne.$courseId",{"_9":10},"course",{"_11":12,"_13":14,"_15":16,"_17":18,"_19":20,"_21":22,"_23":24,"_25":26,"_27":28,"_29":30},"slug","hivolda-rel151n-religion-og-livssyn-i-2026-host","name","Religion og livssyn I","code","REL151N","semesterStart",{"_33":34,"_35":36},"institutions",[640],"programmes",[631],"curriculum",[37,38,39,40,41,42,43,44,45,46,47,48,49,50],"recommended",[],"availableSemesters",[31],"_type","allvit.curriculum.Course",{"_11":12,"_17":32},{"_33":34,"_35":36},"semester","FALL","year",2026,{"_51":582,"_146":583},{"_51":561},{"_51":523,"_146":524},{"_51":485,"_146":486},{"_51":442,"_146":443},{"_51":389,"_146":390},{"_51":337,"_146":338},{"_51":318},{"_51":272,"_146":273},{"_51":256},{"_51":216},{"_51":145,"_146":147},{"_51":111},{"_51":52},"original",{"_53":54,"_55":56},"isbn","9788253028835","metadata",{"_57":58,"_59":60,"_61":62,"_63":62,"_64":62,"_65":66,"_67":54,"_68":69,"_70":62,"_71":72,"_73":54,"_74":75,"_76":77,"_78":62,"_79":80,"_81":82,"_83":84,"_85":86,"_87":88,"_89":90,"_91":92,"_93":94,"_95":96,"_97":98,"_99":100},"actors",[105,106],"allvit_subjects",[104],"available",false,"available_for_ai","bundle_available","description","Et bredt anlagt oversiktsverk som omfatter både de store verdensreligionene og mindre, religiøse retninger som praktiseres i dag. Leseren får en innføring i jødedom, kristendom, islam, hinduisme og buddhisme, men også i jainisme, sikhisme, samisk religion og ulike former for nyreligiøsitet. Historisk bakgrunn, troslære og hellige skrifter gir overblikk over den enkelte religion. Samtidig legger \"Verdens levende religioner\" vekt på menneskesyn og etikk, på forholdet de ulike religiøse retningene imellom og på sammenhenger mellom religion og politikk. Slik kommer enkeltreligionenes historie og historiske endringer til syne, samtidig som dagens utfordringer diskuteres. Forfatterne forteller også om de ulike religionenes utbredelse i verden og hvordan de ulike retningene praktiseres i Norge i dag. Forfatterne er våre beste forskere og formidlere innenfor sitt område.","ean","edition",1,"free_book","gross_sales_price",499,"id","languages_no",[103],"medium","PHYSICAL","open_access","original_work_id","ba33121e-40ce-47e3-b157-59672fc1e656","pages",433,"product_form","BB","product_owner","Forente forlag AS","product_owner_id","2661","publishers",[102],"score","1.0","supply_status_code","21","thema_subject_no",[101],"title","Verdens levende religioner","varegruppe","Livssyn / religion / mytologi, diverse","Religion og tro","Pax","Bokmål","Filosofi og religion",{"_13":110,"_108":109},{"_13":107,"_108":109},"Mikaelsson, Lisbeth","role","Redaktør","Gilhus, Ingvild Sælid",{"_53":112,"_55":113},"9788215013671",{"_57":114,"_59":115,"_61":62,"_63":62,"_64":62,"_65":116,"_117":118,"_67":112,"_68":69,"_70":62,"_71":119,"_73":112,"_74":120,"_76":77,"_78":62,"_79":121,"_81":122,"_83":123,"_85":124,"_87":125,"_126":127,"_128":129,"_89":130,"_91":92,"_93":131,"_132":133,"_95":134,"_97":135,"_99":136},[141,142],[140],"Hva framstår som sentrale verdier i dagens Norge? Gir det mening å snakke om norske verdier? Hvilke verdier er i så fall unorske? Dette er kjernespørsmål i denne tankevekkende essaysamlingen. Enkelte verdier tas for gitt som norske fellesskapsverdier. Slik blir de usynlige og unnslipper offentlig debatt. Andre verdier framstilles som uønskede, konfliktskapende eller som en trussel for «norske» verdier. Men det hender også at vante forestillinger brytes opp, slik at skillet mellom «våre» og «de andres» verdier overskrides. Denne essaysamlingen tar opp noen konkrete verdispørsmål slik disse blir aktualisert i skolen, i mediesamfunnet, i kulturmøter, innenfor religionene, i diskusjoner om humanisme, i forhandlinger om seksualitet, kjønn og familie, og i møte med miljøutfordringene. Hvilke omforminger av verdier foregår i disse sammenhengene, og hvordan skjer dette? På hvilke måter utfordres etablerte verdifellesskap, og på hvilke måter oppstår nye? \"Verdier\" gir nye perspektiver og enkelte overraskende svar. Innhold: Therese Sandrup: «Jeg, et familiemenneske» Åse Røthing og Stine Helena Svendsen: Norske verdier: Homotoleranse og heteroseksualitet Nazneen Khan-Østrem: Kampen om islams hjerte: kulturradikale refleksjoner Espen Ottosen: «Jeg angrer ingenting» Basim Ghozlan: Verdien av ytringsfrihet, sett med norske og muslimske øyne Anne Britt Flemmen og Britt Kramvig: Møter - sammenstøt av verdier i samisk-norske hverdagsliv Lars Laird Eriksen: Verdifellesskap eller uenighetsfellesskap? Inga Bostad: Synlige verdier og usynlig dobbeltmoral - hva skal være opplæringens formål for framtida? Lars Gunnar Lingås: «- troen på livet vårt, menneskets verd» Dag Hareide: Felles miljøkrise, uforenlige verdier? Om bidragsyterne Inga Bostad er viserektor ved Universitetet i Oslo og førsteamanuensis i filosofi. Lars Laird Eriksen er PhD-student og stipendiat i sosiologi ved University of Warwick. Anne Britt Flemmen er førsteamanuensis i sosiologi ved Universitetet i Tromsø. Basim Ghozlan er forstander i Det Islamske Forbundet og redaktør for hjemmesiden islam.no. Dag Hareide er rektor på Nansenskolen, Norsk Humanistisk Akademi. Nazneen Khan-Østrem er forfatter og høgskolektor ved Journalistutdanningen i Oslo. Britt Kramvig er seniorforsker ved Norut, Northern Research Institute i Tromsø. Oddbjørn Leirvik er professor i interreligiøse studier ved Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo. Lars Gunnar Lingås er sosionom, førsteamanuensis ved Høgskolen i Vestfold og tidligere generalsekretær i Human-Etisk Forbund. Espen Ottosen er informasjonsleder i Norsk Luthersk Misjonssamband. Åse Røthing er seniorforsker ved forskningsprogrammet Culcom, Universitetet i Oslo. Therese Sandrup er stipendiat ved Culcom. Stine Helena Svendsen er stipendiat ved institutt for tverrfaglige kulturstudier, NTNU. «(...)dette er et betimelig og interessant bidrag til verdidebatten i Norge, et bidrag som fortjener mange lesere». Anders Barstad, Sosiologisk tidsskrift Nr 1 - 2010.","description_rich","Hva framstår som sentrale verdier i dagens Norge? Gir det mening å snakke om norske verdier? Hvilke verdier er i så fall unorske? Dette er kjernespørsmål i denne tankevekkende essaysamlingen.
Enkelte verdier tas for gitt som norske fellesskapsverdier. Slik blir de usynlige og unnslipper offentlig debatt. Andre verdier framstilles som uønskede, konfliktskapende eller som en trussel for «norske» verdier. Men det hender også at vante forestillinger brytes opp, slik at skillet mellom «våre» og «de andres» verdier overskrides.

Denne essaysamlingen tar opp noen konkrete verdispørsmål slik disse blir aktualisert i skolen, i mediesamfunnet, i kulturmøter, innenfor religionene, i diskusjoner om humanisme, i forhandlinger om seksualitet, kjønn og familie, og i møte med miljøutfordringene. Hvilke omforminger av verdier foregår i disse sammenhengene, og hvordan skjer dette? På hvilke måter utfordres etablerte verdifellesskap, og på hvilke måter oppstår nye? \"Verdier\" gir nye perspektiver og enkelte overraskende svar.

Innhold:

Therese Sandrup: «Jeg, et familiemenneske»
Åse Røthing og Stine Helena Svendsen: Norske verdier: Homotoleranse og heteroseksualitet
Nazneen Khan-Østrem: Kampen om islams hjerte: kulturradikale refleksjoner
Espen Ottosen: «Jeg angrer ingenting»
Basim Ghozlan: Verdien av ytringsfrihet, sett med norske og muslimske øyne
Anne Britt Flemmen og Britt Kramvig: Møter - sammenstøt av verdier i samisk-norske hverdagsliv
Lars Laird Eriksen: Verdifellesskap eller uenighetsfellesskap?
Inga Bostad: Synlige verdier og usynlig dobbeltmoral - hva skal være opplæringens formål for framtida?
Lars Gunnar Lingås: «- troen på livet vårt, menneskets verd»
Dag Hareide: Felles miljøkrise, uforenlige verdier?

Om bidragsyterne

Inga Bostad er viserektor ved Universitetet i Oslo og førsteamanuensis i filosofi.
Lars Laird Eriksen er PhD-student og stipendiat i sosiologi ved University of Warwick.
Anne Britt Flemmen er førsteamanuensis i sosiologi ved Universitetet i Tromsø.
Basim Ghozlan er forstander i Det Islamske Forbundet og redaktør for hjemmesiden islam.no.
Dag Hareide er rektor på Nansenskolen, Norsk Humanistisk Akademi.
Nazneen Khan-Østrem er forfatter og høgskolektor ved Journalistutdanningen i Oslo.
Britt Kramvig er seniorforsker ved Norut, Northern Research Institute i Tromsø.
Oddbjørn Leirvik er professor i interreligiøse studier ved Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo.
Lars Gunnar Lingås er sosionom, førsteamanuensis ved Høgskolen i Vestfold og tidligere generalsekretær i Human-Etisk Forbund.
Espen Ottosen er informasjonsleder i Norsk Luthersk Misjonssamband.
Åse Røthing er seniorforsker ved forskningsprogrammet Culcom, Universitetet i Oslo.
Therese Sandrup er stipendiat ved Culcom.
Stine Helena Svendsen er stipendiat ved institutt for tverrfaglige kulturstudier, NTNU.

«(...)dette er et betimelig og interessant bidrag til verdidebatten i Norge, et bidrag som fortjener mange lesere».
Anders Barstad, Sosiologisk tidsskrift Nr 1 - 2010.",389,[103],"b8fdfa34-dd8f-47b3-bcfe-1bb561707f8a",208,"BC","Aschehoug AS","0001","publication_date","2008-10-22","published_year",2008,[139],"40","thema_geo_no",[138],[137],"Verdier","Samfunnsvitens. fag, diverse","Samfunn og samfunnsvitenskap","Norge","Universitetsforlaget","Samfunnsvitenskap",{"_13":144,"_108":109},{"_13":143,"_108":109},"Røthing, Åse","Leirvik, Oddbjørn",{"_53":160,"_55":203},"alternativeAllvitOptions",[148],{"_53":149,"_55":150},"9788215046983",{"_59":151,"_152":153,"_61":154,"_63":62,"_155":156,"_157":158,"_159":160,"_64":154,"_161":162,"_65":163,"_117":164,"_165":166,"_67":149,"_68":69,"_167":168,"_70":62,"_71":169,"_73":149,"_74":170,"_76":171,"_172":173,"_78":62,"_79":174,"_81":175,"_83":176,"_85":124,"_87":125,"_126":177,"_128":178,"_89":179,"_180":181,"_91":92,"_93":182,"_183":184,"_132":185,"_95":186,"_97":187,"_99":188},[104,140],"authors",[200],true,"available_for_plans",[196,197,198,199],"available_text","I salg","based_on_id","9788215046259","bundle_price",469,"Religiøst liv i Norge har endret seg mye i løpet av noen få tiår. I Religiøse trender i Norge definerer forfatteren hovedtrekkene i denne utviklingen. Med nyere sosiologisk forskning i bagasjen undersøker forfatteren følgende: Hva preger religiøst liv i Norge i dag? Og ikke minst: Hva har endret seg? Færre mennesker enn før tror på Gud og går på religiøse møter, men de fleste nordmenn deltar fremdeles i religiøse ritualer som dåp og begravelse. Kvinner er blitt mer likestilte i de fleste trossamfunn. Innvandrere og deres etterkommere tilpasser seg i stor grad det norske majoritetssamfunnets verdier og praksiser. Menneskesynet er blitt lysere i religiøse sammenhenger. Helvete og fortapelse er på vei ut av forkynnelsen. Læresetninger betyr mindre enn før, mens gode opplevelser betyr mer. Slike trender preger nesten alle religiøse retninger. Forfatteren beskriver dem systematisk samtidig som han drøfter drivkreftene bak endringene. Ved å legge tyngdepunktet på religiøse trender har Repstad skrevet en original og engasjerende bok. En del tall og andre opplysninger er oppdatert i 2025. Boka er nyttig for: · lærerstudentene · studenter som studerer samfunnsfag · studenter som studerer religionsvitenskap · alle som interesserer seg for religionens rolle i dagens Norge","Religiøst liv i Norge har endret seg mye i løpet av noen få tiår. I Religiøse trender i Norge definerer forfatteren hovedtrekkene i denne utviklingen. Med nyere sosiologisk forskning i bagasjen undersøker forfatteren følgende: Hva preger religiøst liv i Norge i dag? Og ikke minst: Hva har endret seg?

Færre mennesker enn før tror på Gud og går på religiøse møter, men de fleste nordmenn deltar fremdeles i religiøse ritualer som dåp og begravelse. Kvinner er blitt mer likestilte i de fleste trossamfunn. Innvandrere og deres etterkommere tilpasser seg i stor grad det norske majoritetssamfunnets verdier og praksiser. Menneskesynet er blitt lysere i religiøse sammenhenger. Helvete og fortapelse er på vei ut av forkynnelsen. Læresetninger betyr mindre enn før, mens gode opplevelser betyr mer.

Slike trender preger nesten alle religiøse retninger. Forfatteren beskriver dem systematisk samtidig som han drøfter drivkreftene bak endringene. Ved å legge tyngdepunktet på religiøse trender har Repstad skrevet en original og engasjerende bok.

En del tall og andre opplysninger er oppdatert i 2025.

Boka er nyttig for:

· lærerstudentene
· studenter som studerer samfunnsfag
· studenter som studerer religionsvitenskap
· alle som interesserer seg for religionens rolle i dagens Norge","drm","LCP","format","EPUB",289,[103],"DIGITAL","note","1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2020","5e777450-044e-4194-b5dc-5864709c3839",164,"ED","2020-09-18",2020,[139],"rental_options",[191],"20","thema_edu_no",[190],[138],[101,189],"Religiøse trender i Norge","Sosiologi ebøker","Sosiologi","Høyere utdanning / høgskole- og universitetsutdanning",{"_192":193,"_194":195},"duration_months",6,"price",173,"aplus","aplusbeta","forlag-aschehoug","forlagstilganguf",{"_73":201,"_13":202},"37847","Repstad, Pål",{"_59":204,"_152":205,"_61":62,"_63":62,"_64":154,"_65":206,"_117":207,"_67":160,"_68":69,"_70":62,"_71":208,"_73":160,"_74":209,"_76":77,"_172":210,"_78":62,"_79":174,"_81":175,"_83":123,"_85":124,"_87":125,"_126":177,"_128":178,"_89":211,"_91":92,"_93":94,"_183":212,"_132":213,"_95":214,"_97":187,"_99":189},[104,140],[215],"Religiøst liv i Norge har endret seg mye i løpet av noen få tiår. I Religiøse trender i Norge definerer forfatteren hovedtrekkene i denne utviklingen. Med nyere sosiologisk forskning i bagasjen undersøker forfatteren følgende: Hva preger religiøst liv i Norge i dag? Og ikke minst: Hva har endret seg? Færre mennesker enn før tror på Gud og går på religiøse møter, men de fleste nordmenn deltar fremdeles i religiøse ritualer som dåp og begravelse. Kvinner er blitt mer likestilte i de fleste trossamfunn. Innvandrere og deres etterkommere tilpasser seg i stor grad det norske majoritetssamfunnets verdier og praksiser. Menneskesynet er blitt lysere i religiøse sammenhenger. Helvete og fortapelse er på vei ut av forkynnelsen. Læresetninger betyr mindre enn før, mens gode opplevelser betyr mer. Slike trender preger nesten alle religiøse retninger. Forfatteren beskriver dem systematisk samtidig som han drøfter drivkreftene bak endringene. Ved å legge tyngdepunktet på religiøse trender har Repstad skrevet en original og engasjerende bok. En del tall og andre opplysninger er oppdatert i 2025. Boka er nyttig for: · lærerstudentene · studenter som studerer samfunnsfag · studenter som studerer religionsvitenskap · alle som interesserer seg for religionens rolle i dagens Norge \"Det er ikke tilfeldig at så mange av Repstads bøker har fått fast adresse på utallige pensumlister over det ganske land. Han er ganske enkelt en fremragende pedagog.\" Sturla Stålsett, Kirke og Kultur 1/2021","Religiøst liv i Norge har endret seg mye i løpet av noen få tiår. I Religiøse trender i Norge definerer forfatteren hovedtrekkene i denne utviklingen. Med nyere sosiologisk forskning i bagasjen undersøker forfatteren følgende: Hva preger religiøst liv i Norge i dag? Og ikke minst: Hva har endret seg?

Færre mennesker enn før tror på Gud og går på religiøse møter, men de fleste nordmenn deltar fremdeles i religiøse ritualer som dåp og begravelse. Kvinner er blitt mer likestilte i de fleste trossamfunn. Innvandrere og deres etterkommere tilpasser seg i stor grad det norske majoritetssamfunnets verdier og praksiser. Menneskesynet er blitt lysere i religiøse sammenhenger. Helvete og fortapelse er på vei ut av forkynnelsen. Læresetninger betyr mindre enn før, mens gode opplevelser betyr mer.

Slike trender preger nesten alle religiøse retninger. Forfatteren beskriver dem systematisk samtidig som han drøfter drivkreftene bak endringene. Ved å legge tyngdepunktet på religiøse trender har Repstad skrevet en original og engasjerende bok.

En del tall og andre opplysninger er oppdatert i 2025.

Boka er nyttig for:

· lærerstudentene
· studenter som studerer samfunnsfag
· studenter som studerer religionsvitenskap
· alle som interesserer seg for religionens rolle i dagens Norge

\"Det er ikke tilfeldig at så mange av Repstads bøker har fått fast adresse på utallige pensumlister over det ganske land. Han er ganske enkelt en fremragende pedagog.\"
Sturla Stålsett, Kirke og Kultur 1/2021",369,[103],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2020",[139],[190],[138],[101,189],{"_73":201,"_13":202},{"_53":217,"_55":218},"9788276347821",{"_59":219,"_152":220,"_61":62,"_63":62,"_64":154,"_65":221,"_117":222,"_67":217,"_68":69,"_70":62,"_71":223,"_73":217,"_74":224,"_76":77,"_78":62,"_79":225,"_81":226,"_83":123,"_85":227,"_87":228,"_126":229,"_128":230,"_89":231,"_91":92,"_232":233,"_93":94,"_95":234,"_97":235,"_99":236},[104],[241,242,243,244,245],"Kristendommen II, Tro og tradisjon gir innføring i sentrale emner innen kristendommens historie, kristen troslære og etikk og konfesjonskunnskap. Boken er tredelt. Historiedelen tar opp temaer fra både norsk og europeisk kristendomshistorie. Troslære- og etikkdelen er forankret i luthersk kristendomsforståelse, men har også utblikk til andre måter å tolke kristen tro på. Konfesjonskunnskapsdelen legger særlig vekt på de tallmessig store trostradisjonene i Norge og på økumenikk. Boken passer for alle som er interesserte i å få kunnskap om kristen tro og tradisjon. Samtidig er den spesielt tilrettelagt for grunnskolelærerutdanningens studieenhet KRL1. Den er en fortsettelse av Kristendommen I, Bibelen, men begge bøkene kan leses selvstendig. Kristendommen II, Tro og tradisjon er skrevet av et forfatterteam med bred undervisningserfaring.","

Kristendommen II, Tro og tradisjon gir innføring i sentrale emner innen kristendommens historie, kristen troslære og etikk og konfesjonskunnskap. Boken er tredelt. Historiedelen tar opp temaer fra både norsk og europeisk kristendomshistorie. Troslære- og etikkdelen er forankret i luthersk kristendomsforståelse, men har også utblikk til andre måter å tolke kristen tro på. Konfesjonskunnskapsdelen legger særlig vekt på de tallmessig store trostradisjonene i Norge og på økumenikk.

Boken passer for alle som er interesserte i å få kunnskap om kristen tro og tradisjon. Samtidig er den spesielt tilrettelagt for grunnskolelærerutdanningens studieenhet KRL1. Den er en fortsettelse av Kristendommen I, Bibelen, men begge bøkene kan leses selvstendig.

Kristendommen II, Tro og tradisjon er skrevet av et forfatterteam med bred undervisningserfaring.

",599,[103],"2207126f-e267-490e-9dac-f87a0a32f4e5",353,"Cappelen Damm AS","0008","2009-05-18",2009,[240],"series",[237],[101],"Kristendommen II : tro og tradisjon","Religion / teologi",{"_73":238,"_13":239},"20040831132103_heidi","Kristendommen","Høyskoleforlaget",{"_73":254,"_13":255},{"_73":252,"_13":253},{"_73":250,"_13":251},{"_73":248,"_13":249},{"_73":246,"_13":247},"41168","Skottene, Ragnar","29933","Leer-Salvesen, Paul","682859","Hodne, Hans","22167","Haanes, Vidar L.","666018","Sødal, Helje Kringlebotn",{"_53":257,"_55":258},"9788215003344",{"_57":259,"_59":260,"_61":62,"_63":62,"_64":62,"_65":261,"_117":261,"_67":257,"_68":69,"_70":62,"_71":262,"_73":257,"_74":263,"_76":77,"_78":62,"_79":264,"_81":265,"_83":84,"_85":124,"_87":125,"_89":266,"_91":92,"_93":131,"_132":267,"_95":268,"_97":269,"_99":236},[270],[104],"Norges religionshistorie er den første samlede fremstillingen av religionens betydning i vår kulturhistorie. Boken beskriver hvordan norrøn, samisk, kristen og annen religion har skapt symboler, tenkemåter og ritualer som har preget folk i Norge gjennom mer enn tusen år. De gode illustrasjonene understreker at religion også har en viktig visuell side.",519,[103],"00ed8b90-2623-42bc-84da-f16aa5a2c1dc",581,[139],[138],[101],"Norges religionshistorie",{"_13":271,"_108":109},"Amundsen, Arne Bugge",{"_53":280,"_55":304},[274],{"_53":275,"_55":276},"9788245054903",{"_59":277,"_152":278,"_61":154,"_63":62,"_155":279,"_157":158,"_159":280,"_64":62,"_65":281,"_165":166,"_67":275,"_68":69,"_167":168,"_70":62,"_71":282,"_73":275,"_74":283,"_76":171,"_172":284,"_78":62,"_79":285,"_81":286,"_83":176,"_85":287,"_87":288,"_126":289,"_128":290,"_89":291,"_91":92,"_93":182,"_95":292,"_97":293,"_99":294},[104],[298,299],[297],"9788245009798","Har tilværelsen noen mening? Har vi en fri vilje? Hvordan skal vi leve?\\n\\nDette er viktige spørsmål som opptar mange. Og selv om vi kan arbeide med dem alene, vil de fleste ha stor nytte av en form for innføring.\\n\\nVisjon og valg tar opp ulike dimensjoner ved disse spørsmålene og gir kunnskaper om filosofi, livssynsproblematikk og etiske spørsmål.\\n\\nBoka er skrevet for studenter ved grunnskolelærerutdanningen, praktisk-pedagogisk utdanning og andre profesjonsutdanninger. Den er også aktuell for alle som ønsker dypere innsikt i emnene.\\n\\nErik Brøntveit er høgskolelektor ved Høgskolen i Hedmark og har lang undervisningserfaring både fra høgskole og videregående skole.\\n\\nKnut Duesund er førstelektor og prorektor ved Høgskolen i Telemark og har undervisningserfaring fra høgskole, videregående skole og folkehøgskole",485,[103],"1. e-bokutgave tilsvarer 3. trykte utgave 2010","58fbe6a8-bb1e-40ef-8955-cb16b97320fd",329,"Vigmostad & Bjørke AS","2710","2024-10-18",2024,[296],[295],"Visjon og valg : om filosofi, etikk og livssyn","Filosofi / idéhistorie ebøker","Filosofi","Fagbokforlaget","forlag-fagbokforlaget-akademisk",{"_73":302,"_13":303},{"_73":300,"_13":301},"675604","Duesund, Knut","675605","Brøntveit, Erik",{"_59":305,"_152":306,"_61":62,"_63":62,"_64":62,"_65":281,"_67":280,"_68":307,"_70":62,"_71":308,"_73":280,"_74":309,"_76":77,"_172":310,"_78":62,"_79":285,"_81":286,"_83":123,"_85":287,"_87":288,"_126":311,"_128":312,"_89":313,"_91":92,"_93":94,"_95":314,"_97":293,"_99":315},[104],[316,317],3,539,[103],"3. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2022","2010-08-02",2010,[296],[295],"Filosofi / idéhistorie",{"_73":302,"_13":303},{"_73":300,"_13":301},{"_53":319,"_55":320},"9788276346763",{"_59":321,"_152":322,"_61":62,"_63":62,"_64":154,"_65":323,"_117":324,"_67":319,"_68":69,"_70":62,"_71":325,"_73":319,"_74":326,"_76":77,"_78":62,"_79":327,"_81":328,"_83":123,"_85":227,"_87":228,"_89":329,"_91":92,"_93":94,"_183":330,"_95":331,"_97":332,"_99":236},[104],[334],"Sikhismen er en av verdens sentrale religioner og en viktig del av menneskehetens religiøse fellesarv. På verdensbasis identifiserer nesten 25 millioner seg med denne religionen og i Norge bor det rundt 5000 sikher. Denne boken gir en fremstilling av denne særpregete religionen og sikhenes religiøse liv. Boken omhandler: sikhismens grunnlegger Guru Nanak guruene og sikhenes hellige bok den historiske utviklingen lære og symboler samfunn og identitet ritualer, fester og helligsteder sikhenes diaspora i Norge","

Sikhismen er en av verdens sentrale religioner og en viktig del av menneskehetens religiøse fellesarv. På verdensbasis identifiserer nesten 25 millioner seg med denne religionen og i Norge bor det rundt 5000 sikher. Denne boken gir en fremstilling av denne særpregete religionen og sikhenes religiøse liv. Boken omhandler:

sikhismens grunnlegger Guru Nanak
guruene og sikhenes hellige bok
den historiske utviklingen
lære og symboler
samfunn og identitet
ritualer, fester og helligsteder
sikhenes diaspora i Norge

",379,[103],"f5618b5a-c4a9-4ec2-add6-fde68720eff7",135,[240],[190],[333],"Sikhismen : historie, tradisjon og kultur","Sikhisme",{"_73":335,"_13":336},"666016","Jacobsen, Knut A.",{"_53":347,"_55":374},[339],{"_53":340,"_55":341},"9788215073767",{"_342":343,"_57":344,"_59":345,"_61":154,"_63":62,"_155":346,"_157":158,"_159":347,"_64":154,"_161":262,"_65":348,"_117":349,"_165":166,"_67":340,"_68":69,"_167":168,"_70":62,"_71":350,"_73":340,"_74":351,"_76":171,"_172":352,"_78":62,"_79":353,"_81":354,"_83":176,"_85":124,"_87":125,"_126":355,"_128":290,"_89":356,"_180":357,"_91":92,"_93":182,"_183":358,"_132":359,"_360":361,"_95":362,"_97":363,"_99":364},"accessibility_features",[373],[371],[104,140],[196,197,198,199],"9788215029375","Er ungdom i Norge interessert i religion? Hva oppsøker de, og hva gir mening? Det norske samfunnet er i en religiøs endringsprosess. Det er mange måter å være religiøs på, og det er stor variasjon i kunnskap om og tilknytning til religion. Ungdomstid er tid for utforsking og leting etter mening. Religionssamfunnene satser på ungdom og legger til rette for fellesskap. På sosiale medier kan ungdom hente kunnskap, samtidig som de aktivt kan praktisere religion. Migrasjon utfordrer religiøse ståsteder og gir nye tolknings- og handlingsrom. I dette landskapet navigerer unge mennesker sin religiøse nysgjerrighet eller utformer sitt religiøse ståsted. «Religion og ungdom» springer ut av en forskningsinteresse blant forskere som studerer religion ut fra et samfunnsvitenskapelig og et religionsvitenskapelig ståsted. Gjennom empiriske undersøkelser utforsker og forklarer bidragsyterne unge menneskers religiøse orientering. Medforfattere: Sindre Bangstad, Pål Ketil Botvar, Levi Geir Eidhamar, Ann Kristin Gresaker, Janna Hansen, Torjer A. Olsen, Audun Toft, Irene Trysnes, Sivert Skålvoll Urstad og Lill Margrethe Vramo.","Er ungdom i Norge interessert i religion? Hva oppsøker de, og hva gir mening? Det norske samfunnet er i en religiøs endringsprosess. Det er mange måter å være religiøs på, og det er stor variasjon i kunnskap om og tilknytning til religion.

Ungdomstid er tid for utforsking og leting etter mening. Religionssamfunnene satser på ungdom og legger til rette for fellesskap. På sosiale medier kan ungdom hente kunnskap, samtidig som de aktivt kan praktisere religion. Migrasjon utfordrer religiøse ståsteder og gir nye tolknings- og handlingsrom. I dette landskapet navigerer unge mennesker sin religiøse nysgjerrighet eller utformer sitt religiøse ståsted.

«Religion og ungdom» springer ut av en forskningsinteresse blant forskere som studerer religion ut fra et samfunnsvitenskapelig og et religionsvitenskapelig ståsted. Gjennom empiriske undersøkelser utforsker og forklarer bidragsyterne unge menneskers religiøse orientering.

Medforfattere: Sindre Bangstad, Pål Ketil Botvar, Levi Geir Eidhamar, Ann Kristin Gresaker, Janna Hansen, Torjer A. Olsen, Audun Toft, Irene Trysnes, Sivert Skålvoll Urstad og Lill Margrethe Vramo.",339,[369,103,370],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2017","ba6bb7ce-c1ad-48ff-933d-8005a1459e46",270,"2024-12-19",[139],[367],[190],[138],"thema_interest_no",[366],[101,365],"Religion og ungdom","Religion / teologi ebøker","Ungdom","Ungdomstid",{"_192":193,"_194":368},210,"Flerspråklig","Dansk",{"_13":372,"_108":109},"Høeg, Ida Marie","WCAG v2.1",{"_57":375,"_59":376,"_61":62,"_63":62,"_64":154,"_65":348,"_117":377,"_67":347,"_68":69,"_70":62,"_71":378,"_73":347,"_74":379,"_76":77,"_172":380,"_78":62,"_79":353,"_81":354,"_83":123,"_85":124,"_87":125,"_126":381,"_128":382,"_89":383,"_91":92,"_93":94,"_183":384,"_132":385,"_360":386,"_95":387,"_97":363,"_99":236},[388],[104,140],"Er ungdom i Norge interessert i religion? Hva oppsøker de, og hva gir mening? Det norske samfunnet er i en religiøs endringsprosess. Det er mange måter å være religiøs på, og det er stor variasjon i kunnskap om og tilknytning til religion.

Ungdomstid er tid for utforsking og leting etter mening. Religionssamfunnene satser på ungdom og legger til rette for fellesskap. På sosiale medier kan ungdom hente kunnskap, samtidig som de aktivt kan praktisere religion. Migrasjon utfordrer religiøse ståsteder og gir nye tolknings- og handlingsrom. I dette landskapet navigerer unge mennesker sin religiøse nysgjerrighet eller utformer sitt religiøse ståsted.

«Religion og ungdom» springer ut av en forskningsinteresse blant forskere som studerer religion ut fra et samfunnsvitenskapelig og et religionsvitenskapelig ståsted. Gjennom empiriske undersøkelser utforsker og forklarer bidragsyterne unge menneskers religiøse orientering.

Medforfattere: Sindre Bangstad, Pål Ketil Botvar, Levi Geir Eidhamar, Ann Kristin Gresaker, Janna Hansen, Torjer A. Olsen, Audun Toft, Irene Trysnes, Sivert Skålvoll Urstad og Lill Margrethe Vramo.",419,[369,103,370],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2024","2017-10-13",2017,[139],[190],[138],[366],[101,365],{"_13":372,"_108":109},{"_53":397,"_55":428},[391],{"_53":392,"_55":393},"9788234005046",{"_59":394,"_152":395,"_61":154,"_63":62,"_155":396,"_157":158,"_159":397,"_64":62,"_65":398,"_165":166,"_67":392,"_68":69,"_167":399,"_70":62,"_71":400,"_73":392,"_74":401,"_76":171,"_172":402,"_78":62,"_79":403,"_81":404,"_83":176,"_85":405,"_87":406,"_126":407,"_128":408,"_89":409,"_180":410,"_91":92,"_93":94,"_183":411,"_132":412,"_95":413,"_97":414,"_99":364},[104],[422,423],[421],"9788234005039","Kristendomen har ei tusenårig historie i Noreg. I dette oversiktsverket gir forfattarane ei samla framstilling av denne historia, frå kristningsperioden og fram til vår eiga samtid. \\n \\nI løpet av dette tidsspennet har kristendomen gjennomgått omfattande endringar når det gjeld tru, praksis og plass i samfunnet; frå kristningsprosessen i mellomalderen, konfesjonsskiftet på 1500-talet til nyare tids modernisering og differensiering som etter kvart har endra vilkåra for kyrkje og kristendom. \\n \\nI framstillinga viser forfattarane korleis kristen tru og praksis har arta seg gjennom historia, og at kyrkje og kristendom aldri har verka i eit vakuum. Kristne førestillingar har påverka og blitt påverka av kultur og samfunn lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Den religiøse utviklinga blir dermed sett inn ein breiare samfunnskontekst, og gjennom heile framstillinga blir tilhøva i Noreg sett i lys av det som skjedde elles i Europa.","PDF",489,[420],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2021","66964849-8efb-4383-b117-238b41900e59",319,"Det Norske Samlaget","0024","2022-01-03",2022,[419],[416],[190],[138],[239,415],"Norsk kristendomshistorie","Religionshistorie",{"_192":417,"_194":418},12,422,"Samlaget","Nynorsk","forlag-samlaget",{"_73":426,"_13":427},{"_73":424,"_13":425},"48223","Halse, Per","675641","Elstad, Hallgeir",{"_59":429,"_152":430,"_61":62,"_63":62,"_64":62,"_65":431,"_67":397,"_68":69,"_70":62,"_71":432,"_73":397,"_74":433,"_76":77,"_78":62,"_79":403,"_81":404,"_83":123,"_85":405,"_87":406,"_126":434,"_128":435,"_89":436,"_91":92,"_93":94,"_183":437,"_132":438,"_95":439,"_97":414,"_99":236},[104],[440,441],"Kristendomen har ei tusenårig historie i Noreg. I dette oversiktsverket gir forfattarane ei samla framstilling av denne historia, frå kristningsperioden og fram til vår eiga samtid. \\n \\nI løpet av dette tidsspennet har kristendomen gjennomgått omfattande endringar når det gjeld tru, praksis og plass i samfunnet; frå kristningsprosessen i mellomalderen, konfesjonsskiftet på 1500-talet til nyare tids modernisering og differensiering som etter kvart har endra vilkåra for kyrkje og kristendom. \\n \\nI framstillinga viser forfattarane korleis kristen tru og praksis har arta seg gjennom historia, og at kyrkje og kristendom aldri har verka i eit vakuum. Kristne førestillingar har påverka og blitt påverka av kultur og samfunn lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Den religiøse utviklinga blir dermed sett inn ein breiare samfunnskontekst, og gjennom heile framstillinga blir tilhøva i Noreg sett i lys av det som skjedde elles i Europa.",549,[420],"2021-06-24",2021,[419],[190],[138],[239,415],{"_73":426,"_13":427},{"_73":424,"_13":425},{"_53":450,"_55":472},[444],{"_53":445,"_55":446},"9788215045429",{"_59":447,"_152":448,"_61":154,"_63":154,"_155":449,"_157":158,"_159":450,"_64":154,"_161":451,"_65":452,"_117":453,"_165":166,"_67":445,"_68":69,"_167":168,"_70":62,"_71":454,"_73":445,"_74":455,"_76":171,"_172":456,"_78":62,"_79":457,"_81":458,"_83":176,"_85":124,"_87":125,"_126":459,"_128":178,"_89":460,"_180":461,"_91":92,"_93":94,"_183":462,"_132":463,"_360":464,"_95":465,"_97":466,"_99":364},[104],[469],[196,197,198,199],"9788215030197",449,"Det er cirka en milliard hinduer på verdensbasis. De fleste bor i sørasiatiske land som India, Sri Lanka og Nepal. Men mange lever i diaspora i andre verdensdeler og andre land, også i Norge. Religiøse tradisjoner lever og videreformidles gjennom menneskers praksiser. Denne bokas utgangspunkt er derfor å vise hinduers religiøse praksiser. Vi får innsikt i hvordan hinduer praktiserer og forstår sin religion i dagens Norge - og i et globalt perspektiv. Forfatteren presenterer egne forskningsresultater, sentrale forestillinger, fortellinger, tekster, hellige skrifter, historie, estetikk og etikk. Mangfoldige praksiser er en grunntone i hindutradisjonene. Mangfoldet gjenspeiles blant annet i klasse, kjønn, tradisjonsformidling, syn på frelse og tolkninger av historien. Det er likevel mye som binder hinduer sammen. Et eksempel er de sentrale forestillingene om karma og dharma, et annet er den rike fortellingstradisjonen, inkludert de to eposene Ramayana og Mahabharata. «Fantastisk bra om hinduismen» Jørn-Kr. Jørgensen i bokstaver.no","Det er cirka en milliard hinduer på verdensbasis. De fleste bor i sørasiatiske land som India, Sri Lanka og Nepal. Men mange lever i diaspora i andre verdensdeler og andre land, også i Norge.

Religiøse tradisjoner lever og videreformidles gjennom menneskers praksiser. Denne bokas utgangspunkt er derfor å vise hinduers religiøse praksiser. Vi får innsikt i hvordan hinduer praktiserer og forstår sin religion i dagens Norge - og i et globalt perspektiv.

Forfatteren presenterer egne forskningsresultater, sentrale forestillinger, fortellinger, tekster, hellige skrifter, historie, estetikk og etikk. Mangfoldige praksiser er en grunntone i hindutradisjonene. Mangfoldet gjenspeiles blant annet i klasse, kjønn, tradisjonsformidling, syn på frelse og tolkninger av historien. Det er likevel mye som binder hinduer sammen. Et eksempel er de sentrale forestillingene om karma og dharma, et annet er den rike fortellingstradisjonen, inkludert de to eposene Ramayana og Mahabharata.

«Fantastisk bra om hinduismen»
Jørn-Kr. Jørgensen i bokstaver.no",279,[103],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2018","e2fffbde-5ccc-4782-be39-7f07bb8887d3",321,"2020-05-04",[139],[468],[190],[138],[466],[467],"Hinduer","Hinduisme: liv og lære",{"_192":193,"_194":195},{"_73":470,"_13":471},"669897","Nicolaisen, Tove",{"_59":473,"_152":474,"_61":62,"_63":62,"_64":154,"_65":452,"_117":453,"_67":450,"_68":69,"_70":62,"_71":475,"_73":450,"_74":476,"_76":77,"_78":62,"_79":457,"_81":458,"_83":123,"_85":124,"_87":125,"_126":477,"_128":478,"_89":479,"_91":92,"_93":94,"_183":480,"_132":481,"_360":482,"_95":483,"_97":466,"_99":236},[104],[484],349,[103],"2018-12-14",2018,[139],[190],[138],[466],[467],{"_73":470,"_13":471},{"_53":493,"_55":512},[487],{"_53":488,"_55":489},"9788215041766",{"_59":490,"_152":491,"_61":154,"_63":154,"_155":492,"_157":158,"_159":493,"_64":154,"_161":475,"_65":494,"_117":495,"_165":166,"_67":488,"_68":69,"_167":168,"_70":62,"_71":496,"_73":488,"_74":497,"_76":171,"_172":173,"_78":62,"_79":498,"_81":499,"_83":176,"_85":124,"_87":125,"_126":500,"_128":178,"_89":501,"_180":502,"_91":92,"_93":94,"_183":503,"_360":504,"_95":505,"_97":506,"_99":364},[104],[509],[196,197,198,199],"9788215030111","Religiøs praksis kommer til uttrykk i forholdet mellom mennesker og i de levde livene til barn og unge, kvinner og menn. Men hva vil det si å være sikh i Norge i dag? Hvordan fortolker sikher sin religion i lys av historie, tradisjon og diaspora? Og hvorfor har sikher i stor grad klart å bli integrert i moderne majoritetssamfunn? Sikhers religiøse praksiser skjer i samspillet mellom ulike kulturer og tradisjoner og i nye kontekster. Sikhtradisjonen startet med Guru Nanak i Panjab i India for drøyt 500 år siden. Selv om de aller fleste fortsatt bor i India, er sikher i dag bosatt over hele verden og har en betydelig diaspora. Hovedperspektivet i denne boka er likevel sikhers praksiser i Norge, i brytning med sikhers praksiser i India og i diasporaen. Tematikken er det store mangfoldet. Forfatteren legger også vekt på hendelser, tankegods, ideer, fortellinger og forståelsesformer innen sikhtradisjonen, slik disse er videreført, aksentuert og forhandlet gjennom historien og slik de framstår som relevante for sikher i dag. Historie, hellige tekster og den felles hukommelsen ses med andre ord som viktige hermeneutiske nøkler til å forstå nåtidige diskurser og praksiser.","Religiøs praksis kommer til uttrykk i forholdet mellom mennesker og i de levde livene til barn og unge, kvinner og menn. Men hva vil det si å være sikh i Norge i dag? Hvordan fortolker sikher sin religion i lys av historie, tradisjon og diaspora? Og hvorfor har sikher i stor grad klart å bli integrert i moderne majoritetssamfunn?

Sikhers religiøse praksiser skjer i samspillet mellom ulike kulturer og tradisjoner og i nye kontekster. Sikhtradisjonen startet med Guru Nanak i Panjab i India for drøyt 500 år siden. Selv om de aller fleste fortsatt bor i India, er sikher i dag bosatt over hele verden og har en betydelig diaspora. Hovedperspektivet i denne boka er likevel sikhers praksiser i Norge, i brytning med sikhers praksiser i India og i diasporaen. Tematikken er det store mangfoldet. Forfatteren legger også vekt på hendelser, tankegods, ideer, fortellinger og forståelsesformer innen sikhtradisjonen, slik disse er videreført, aksentuert og forhandlet gjennom historien og slik de framstår som relevante for sikher i dag. Historie, hellige tekster og den felles hukommelsen ses med andre ord som viktige hermeneutiske nøkler til å forstå nåtidige diskurser og praksiser.",239,[103],"d13f580c-efd6-4445-8d55-424c26d61b8f",294,"2020-02-24",[139],[507],[190],[506],[333],"Sikher",{"_192":193,"_194":508},148,{"_73":510,"_13":511},"14291","Breidlid, Halldis",{"_59":513,"_152":514,"_61":62,"_63":62,"_64":154,"_65":494,"_117":495,"_67":493,"_68":69,"_70":62,"_71":515,"_73":493,"_74":516,"_76":77,"_172":210,"_78":62,"_79":498,"_81":499,"_83":123,"_85":124,"_87":125,"_126":517,"_128":178,"_89":518,"_91":92,"_93":94,"_183":519,"_360":520,"_95":521,"_97":506,"_99":236},[104],[522],299,[103],"2020-02-27",[139],[190],[506],[333],{"_73":510,"_13":511},{"_53":532,"_55":550},[525],{"_53":526,"_55":527},"9788215073972",{"_342":528,"_59":529,"_152":530,"_61":154,"_63":154,"_155":531,"_157":158,"_159":532,"_64":154,"_161":451,"_65":533,"_117":534,"_165":166,"_67":526,"_68":69,"_167":168,"_70":62,"_71":454,"_73":526,"_74":535,"_76":171,"_172":352,"_78":62,"_79":536,"_81":537,"_83":176,"_85":124,"_87":125,"_126":538,"_128":539,"_89":540,"_180":541,"_91":92,"_93":182,"_183":542,"_95":543,"_97":544,"_99":364},[373],[104],[547],[196,197,198,199],"9788215029368","Hva er egentlig kosher? Og hva er halal? Spiser buddhister oksekjøtt, og hva spiser sikher? Skal hinduer kremeres eller begraves i kiste? Når feirer ortodokse kristne jul? Eller: Hvordan manøvrere i møte med andres religiøse praksis? «Religion i praksis» er en presentasjon av skikker innenfor de største religiøse retningene i dagens flerreligiøse Norge. Mange utfordringer i møte med det religiøse mangfoldet kan løses hvis man vet litt om forskjellige skikker og bruker sin egen dømmekraft, hevder Vebjørn Horsfjord. Med trygg kunnskap kan man stille det avgjørende spørsmålet: «Hva er viktig for akkurat deg, akkurat her, akkurat nå?». Det er ikke det samme som å legge til rette for andres behov i alle situasjoner. Men å kjenne andres religiøse praksis kan gjøre religionsmangfoldet enklere å håndtere. Boka retter seg mot alle som møter det religiøse mangfoldet på jobb eller privat, som representanter for det offentlige, i institusjoner, i servicebedrifter eller i selskapslivet. Og den egner seg for studenter og andre som ønsker mer kunnskap om religiøse skikker, slik de praktiseres i dagens Norge. «Denne boken bør leses av alle lærere, uavhengig av fag». Frode Kinserdal, Religion og livssyn «Boken tar for seg en del av de mest sentrale religiøse retningene i Norge, og henter inn både likheter og ulikheter. (...) i denne utmerkede boken er det noen sider med «skikk og bruk». Det er kanskje bokens beste del, fordi det er direkte og konkret». Jørn-Kr. Jørgensen, bokstaver.no","Hva er egentlig kosher? Og hva er halal? Spiser buddhister oksekjøtt, og hva spiser sikher? Skal hinduer kremeres eller begraves i kiste? Når feirer ortodokse kristne jul? Eller: Hvordan manøvrere i møte med andres religiøse praksis?
«Religion i praksis» er en presentasjon av skikker innenfor de største religiøse retningene i dagens flerreligiøse Norge. Mange utfordringer i møte med det religiøse mangfoldet kan løses hvis man vet litt om forskjellige skikker og bruker sin egen dømmekraft, hevder Vebjørn Horsfjord. Med trygg kunnskap kan man stille det avgjørende spørsmålet: «Hva er viktig for akkurat deg, akkurat her, akkurat nå?». Det er ikke det samme som å legge til rette for andres behov i alle situasjoner. Men å kjenne andres religiøse praksis kan gjøre religionsmangfoldet enklere å håndtere.

Boka retter seg mot alle som møter det religiøse mangfoldet på jobb eller privat, som representanter for det offentlige, i institusjoner, i servicebedrifter eller i selskapslivet. Og den egner seg for studenter og andre som ønsker mer kunnskap om religiøse skikker, slik de praktiseres i dagens Norge.

«Denne boken bør leses av alle lærere, uavhengig av fag».
Frode Kinserdal, Religion og livssyn

«Boken tar for seg en del av de mest sentrale religiøse retningene i Norge, og henter inn både likheter og ulikheter. (...) i denne utmerkede boken er det noen sider med «skikk og bruk». Det er kanskje bokens beste del, fordi det er direkte og konkret».
Jørn-Kr. Jørgensen, bokstaver.no",[103],"357959f0-44f9-4803-a7e2-f213b8ced187",232,"2025-01-07",2025,[139],[546],[190],[545],"Religion i praksis","Aspekter ved religion",{"_192":193,"_194":195},{"_73":548,"_13":549},"726027","Horsfjord, Vebjørn",{"_59":551,"_152":552,"_61":62,"_63":62,"_64":154,"_65":533,"_117":553,"_67":532,"_68":69,"_70":62,"_71":475,"_73":532,"_74":554,"_76":77,"_172":555,"_78":62,"_79":536,"_81":537,"_83":123,"_85":124,"_87":125,"_126":556,"_128":382,"_89":557,"_91":92,"_93":94,"_183":558,"_95":559,"_97":544,"_99":236},[104],[560],"Hva er egentlig kosher? Og hva er halal? Spiser buddhister oksekjøtt, og hva spiser sikher? Skal hinduer kremeres eller begraves i kiste? Når feirer ortodokse kristne jul? Eller: Hvordan manøvrere i møte med andres religiøse praksis?
«Religion i praksis» er en presentasjon av skikker innenfor de største religiøse retningene i dagens flerreligiøse Norge. Mange utfordringer i møte med det religiøse mangfoldet kan løses hvis man vet litt om forskjellige skikker og bruker sin egen dømmekraft, hevder Vebjørn Horsfjord. Med trygg kunnskap kan man stille det avgjørende spørsmålet: «Hva er viktig for akkurat deg, akkurat her, akkurat nå?». Det er ikke det samme som å legge til rette for andres behov i alle situasjoner. Men å kjenne andres religiøse praksis kan gjøre religionsmangfoldet enklere å håndtere.

Boka retter seg mot alle som møter det religiøse mangfoldet på jobb eller privat, som representanter for det offentlige, i institusjoner, i servicebedrifter eller i selskapslivet. Og den egner seg for studenter og andre som ønsker mer kunnskap om religiøse skikker, slik de praktiseres i dagens Norge.

«Denne boken bør leses av alle lærere, uavhengig av fag».
Frode Kinserdal, Religion og livssyn

«Boken tar for seg en del av de mest sentrale religiøse retningene i Norge, og henter inn både likheter og ulikheter. (...) i denne utmerkede boken er det noen sider med «skikk og bruk». Det er kanskje bokens beste del, fordi det er direkte og konkret».
Jørn-Kr. Jørgensen, bokstaver.no",[103],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2025","2017-10-06",[139],[190],[545],{"_73":548,"_13":549},{"_53":562,"_55":563},"9788253034744",{"_59":564,"_152":565,"_61":62,"_63":62,"_64":62,"_65":566,"_67":562,"_68":69,"_70":62,"_71":475,"_73":562,"_74":567,"_76":77,"_78":62,"_79":568,"_81":569,"_83":123,"_85":86,"_87":88,"_126":570,"_128":571,"_89":572,"_91":92,"_232":573,"_93":574,"_95":575,"_97":576,"_99":577},[104],[581],"Boken gir en innføring i buddhismens historie og utforming. Har ordliste, stikkordregister og litteraturliste.",[103],"ef937bb7-1497-46a5-85f2-36f0dab57f7c",242,"2012-03-01",2012,[102],[578],"31",[101],"Buddhismen","(Om) religion",{"_73":579,"_13":580},"150023735","Pax verdensreligionene",{"_73":335,"_13":336},{"_53":591,"_55":618},[584],{"_53":585,"_55":586},"9788202815127",{"_342":587,"_59":588,"_152":589,"_61":154,"_63":154,"_155":590,"_157":158,"_159":591,"_64":154,"_161":592,"_65":593,"_117":594,"_165":166,"_67":585,"_68":69,"_167":168,"_70":62,"_71":404,"_73":585,"_74":595,"_76":171,"_172":596,"_78":62,"_79":597,"_81":598,"_83":176,"_85":227,"_87":228,"_126":599,"_128":600,"_89":601,"_180":602,"_91":92,"_93":94,"_183":603,"_95":604,"_97":605,"_99":364},[373],[104],[612,613],[196,197,610,611],"9788202725983",509,"Hvordan kan vi studere og forstå islam som religion? Hvilket mangfold finnes blant muslimer? \"Islam. Tradisjon, tilhørighet og praksis\" belyser ulike retninger av islam og religionens mange uttrykksformer. Boken tar utgangspunkt i hovedtemaene tradisjon, praksis og tilhørighet når den presenterer islams tekster og tradisjoner, men legger også vekt på hvordan muslimer faktisk lever, og hvordan de forholder seg til sin religion. Teksten gir eksempler fra land hvor muslimer utgjør en majoritet, men også fra steder hvor muslimer er i minoritet, som Norge. Et eget kapittel er viet til kunst, arkitektur og populærkultur, et annet til lære, etikk og autoritet. Kjønn og maktforhold tematiseres gjennomgående i hele boken. Leseren introduseres for kompleksiteten som finnes både historisk og i vår egen samtid, ofte relatert til diskusjoner om definisjonsmakt og hva som kan vurderes som «autentisk» og «korrekt» islam. Islam har vært og er stadig mye diskutert. Denne boken tar opp diskusjoner som har preget islam i nyere tid, om menneskerettigheter, kjønnslikestilling og ytringsfrihet. Et sentralt anliggende er å vise at slike tema ikke bare diskuteres av ikke-muslimer, men at det er en lang tradisjon for debatt om islam også blant muslimene selv. \"Islam. Tradisjon, tilhørighet og praksis\" er skrevet fra et religionsvitenskapelig ståsted, og er basert på aktuell forskning innenfor fagfeltet. I boken løftes ulike perspektiver på islam fram, og det legges til rette for fagkritisk tolkning og vurdering av islam som religiøs tradisjon. Boken passer for et bredere publikum som ønsker å tilegne seg mer kunnskap om islam. Den egner seg også til bruk i undervisning på universitets- og høyskolenivå, og særlig for studenter på lærerutdanninger.","

Hvordan kan vi studere og forstå islam som religion? Hvilket mangfold finnes blant muslimer? \"Islam. Tradisjon, tilhørighet og praksis\" belyser ulike retninger av islam og religionens mange uttrykksformer.

Boken tar utgangspunkt i hovedtemaene tradisjon, praksis og tilhørighet når den presenterer islams tekster og tradisjoner, men legger også vekt på hvordan muslimer faktisk lever, og hvordan de forholder seg til sin religion. Teksten gir eksempler fra land hvor muslimer utgjør en majoritet, men også fra steder hvor muslimer er i minoritet, som Norge.

Et eget kapittel er viet til kunst, arkitektur og populærkultur, et annet til lære, etikk og autoritet. Kjønn og maktforhold tematiseres gjennomgående i hele boken. Leseren introduseres for kompleksiteten som finnes både historisk og i vår egen samtid, ofte relatert til diskusjoner om definisjonsmakt og hva som kan vurderes som «autentisk» og «korrekt» islam.

Islam har vært og er stadig mye diskutert. Denne boken tar opp diskusjoner som har preget islam i nyere tid, om menneskerettigheter, kjønnslikestilling og ytringsfrihet. Et sentralt anliggende er å vise at slike tema ikke bare diskuteres av ikke-muslimer, men at det er en lang tradisjon for debatt om islam også blant muslimene selv.

\"Islam. Tradisjon, tilhørighet og praksis\" er skrevet fra et religionsvitenskapelig ståsted, og er basert på aktuell forskning innenfor fagfeltet. I boken løftes ulike perspektiver på islam fram, og det legges til rette for fagkritisk tolkning og vurdering av islam som religiøs tradisjon.

Boken passer for et bredere publikum som ønsker å tilegne seg mer kunnskap om islam. Den egner seg også til bruk i undervisning på universitets- og høyskolenivå, og særlig for studenter på lærerutdanninger.

",[103],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2023","7bcac653-1b27-41f9-bf63-aa592e87a976",249,"2023-08-16",2023,[609],[607],[190],[606],"Islam : tradisjon, tilhørighet og praksis","Islam",{"_192":193,"_194":608},244,"Cappelen Damm akademisk","forlag-cappelen-damm-akademisk","forlagstilgangcda",{"_73":616,"_13":617},{"_73":614,"_13":615},"752450","Farstad, Mona Helen","736632","Bøe, Marianne Hafnor",{"_59":619,"_152":620,"_61":62,"_63":62,"_64":154,"_65":621,"_117":622,"_67":591,"_68":69,"_70":62,"_71":623,"_73":591,"_74":624,"_76":77,"_78":62,"_79":597,"_81":598,"_83":123,"_85":227,"_87":228,"_126":625,"_128":600,"_89":626,"_91":92,"_93":94,"_183":627,"_95":628,"_97":605,"_99":236},[104],[629,630],"Hvordan kan vi studere og forstå islam som religion? Hvilket mangfold finnes blant muslimer? Islam. Tradisjon, tilhørighet og praksis belyser ulike retninger av islam og religionens mange uttrykksformer. Boken tar utgangspunkt i hovedtemaene tradisjon, praksis og tilhørighet når den presenterer islams tekster og tradisjoner, men legger også vekt på hvordan muslimer faktisk lever, og hvordan de forholder seg til sin religion. Teksten gir eksempler fra land hvor muslimer utgjør en majoritet, men også fra steder hvor muslimer er i minoritet, som Norge. Et eget kapittel er viet til kunst, arkitektur og populærkultur, et annet til lære, etikk og autoritet. Kjønn og maktforhold tematiseres gjennomgående i hele boken. Leseren introduseres for kompleksiteten som finnes både historisk og i vår egen samtid, ofte relatert til diskusjoner om definisjonsmakt og hva som kan vurderes som «autentisk» og «korrekt» islam. Islam har vært og er stadig mye diskutert. Denne boken tar opp diskusjoner som har preget islam i nyere tid, om menneskerettigheter, kjønnslikestilling og ytringsfrihet. Et sentralt anliggende er å vise at slike tema ikke bare diskuteres av ikke-muslimer, men at det er en lang tradisjon for debatt om islam også blant muslimene selv. Islam. Tradisjon, tilhørighet og praksis er skrevet fra et religionsvitenskapelig ståsted, og er basert på aktuell forskning innenfor fagfeltet. I boken løftes ulike perspektiver på islam fram, og det legges til rette for fagkritisk tolkning og vurdering av islam som religiøs tradisjon. Boken passer for et bredere publikum som ønsker å tilegne seg mer kunnskap om islam. Den egner seg også til bruk i undervisning på universitets- og høyskolenivå, og særlig for studenter på lærerutdanninger.","

Hvordan kan vi studere og forstå islam som religion? Hvilket mangfold finnes blant muslimer? Islam. Tradisjon, tilhørighet og praksis belyser ulike retninger av islam og religionens mange uttrykksformer.

Islam. Tradisjon, tilhørighet og praksis er skrevet fra et religionsvitenskapelig ståsted, og er basert på aktuell forskning innenfor fagfeltet. I boken løftes ulike perspektiver på islam fram, og det legges til rette for fagkritisk tolkning og vurdering av islam som religiøs tradisjon.

",409,[103],"2023-07-24",[609],[190],[606],{"_73":616,"_13":617},{"_73":614,"_13":615},{"_11":632,"_13":633,"_19":634},"hivolda-religion-og-kultur-bachelor-nettstudium","Religion og kultur - bachelor (nettstudium)",[635],{"_11":636,"_637":638,"_13":639},"hivolda","shortName","HiVolda","Høgskulen i Volda",{"_11":636,"_637":638,"_13":639},"currentUser",{"_654":62,"_655":656,"_657":658,"_659":62,"_660":62,"_661":62,"_662":62,"_663":62,"_664":-5,"_665":666,"_667":668},"ENV",{"_646":647,"_648":649,"_650":651,"_652":653},"consentObject","ENDPOINT_HOST","https://allvit.no","NODE_ENV","production","INTERCOM_APP_ID","lolpg6cc","ALLVIT_FRONTEND_ENV","prod","signedIn","user",{"_73":669,"_670":669,"_671":669,"_672":673,"_674":675,"_676":-7,"_677":678,"_679":680,"_681":682,"_683":684,"_685":686,"_687":688,"_689":690,"_691":-7,"_692":-7,"_693":-7,"_694":-7},"cart",[],"userHasActiveSubscriptions","userHasActiveAPlusSubscription","userHasSubscriptionWithAutomaticRenewal","subscriptionExpiresWithinTwoWeeks","subscriptionExpiresWithinFiveDays","subscriptionExpiresAt","additionalUserData",{},"recentBooks",[],"","firstName","lastName","loginEmail","__missing__","loginMethod","__unknown__","consents","allActions",[],"bokskyaEmails",[],"contactEmails",[],"idpEmails",[],"onboardActions",[],"created","1970-01-01T00:00:00Z","organisation",{"_695":62,"_696":62,"_697":-7},"hasPublisherAccess","publisher","phone","roles","isOrganisationUser","increasedPrivacy","seats"]