[{"_1":2,"_3":-5,"_4":-5},"loaderData",{"_5":6,"_7":8},"actionData","errors","root",{"_650":651,"_652":653,"_654":-5},"routes/emne.$courseId",{"_9":10},"course",{"_11":12,"_13":14,"_15":16,"_17":18,"_19":20,"_21":22,"_23":24,"_25":26,"_27":28,"_29":30},"slug","hivolda-ssa102-demokratiforstaelse-og-deltakelse-2026-host","name","Demokratiforståelse og deltakelse","code","SSA102","semesterStart",{"_33":34,"_35":36},"institutions",[649],"programmes",[640],"curriculum",[37,38,39,40,41,42,43,44,45,46,47,48,49,50],"recommended",[],"availableSemesters",[31],"_type","allvit.curriculum.Course",{"_11":12,"_17":32},{"_33":34,"_35":36},"semester","FALL","year",2026,{"_51":616},{"_51":571,"_53":572},{"_51":538},{"_51":514},{"_51":496},{"_51":476},{"_51":440,"_53":441},{"_51":372,"_53":373},{"_51":328,"_53":329},{"_51":285,"_53":286},{"_51":234,"_53":235},{"_51":203},{"_51":169},{"_51":52,"_53":54},"original",{"_56":75,"_58":154},"alternativeAllvitOptions",[55],{"_56":57,"_58":59},"isbn","9788215069180","metadata",{"_60":61,"_62":63,"_64":65,"_66":67,"_68":69,"_70":71,"_72":73,"_74":75,"_76":67,"_77":78,"_79":80,"_81":82,"_83":84,"_85":57,"_86":87,"_88":89,"_90":69,"_91":92,"_93":57,"_94":95,"_96":97,"_98":99,"_100":69,"_101":102,"_103":104,"_105":106,"_107":108,"_109":110,"_111":112,"_113":114,"_115":116,"_117":118,"_119":120,"_121":122,"_123":124,"_125":126,"_127":128},"accessibility_features",[153],"actors",[147,148],"allvit_subjects",[145,146],"available",true,"available_for_ai",false,"available_for_plans",[141,142,143,144],"available_text","I salg","based_on_id","9788215069173","bundle_available","bundle_price",529,"description","Hvordan kan undervisning om Holocaust bidra til innsikt og refleksjon snart 80 år etter krigen? Dagens elever tilhører en generasjon som knapt nok har hørt historier om annen verdenskrig fra familiemedlemmer som har opplevd den, men der mange har ulike kulturelle referanser i bagasjen, og fått med seg fortellinger om krigen fra bøker og film. I denne boken setter forfatterne søkelyset på de didaktiske problemstillingene og dilemmaene som temaet Holocaust bringer med seg til klasserommet. I bokens åtte kapitler utforskes ulike sider ved det å undervise om Holocaust. Boken berører også undervisning om folkemordet mot norske rom, og forholdet mellom undervisning om Holocaust og andre folkemord. Bidragene er basert på fersk forskning og forfatternes lange erfaring med undervisning i skole og lærerutdanning. De beskriver nyttige didaktiske perspektiver, gode undervisningsstrategier og metoder, men belyser også fallgruver som bør unngås.","description_rich","Hvordan kan undervisning om Holocaust bidra til innsikt og refleksjon snart 80 år etter krigen?
Dagens elever tilhører en generasjon som knapt nok har hørt historier om annen verdenskrig fra familiemedlemmer som har opplevd den, men der mange har ulike kulturelle referanser i bagasjen, og fått med seg fortellinger om krigen fra bøker og film.

I denne boken setter forfatterne søkelyset på de didaktiske problemstillingene og dilemmaene som temaet Holocaust bringer med seg til klasserommet. I bokens åtte kapitler utforskes ulike sider ved det å undervise om Holocaust. Boken berører også undervisning om folkemordet mot norske rom, og forholdet mellom undervisning om Holocaust og andre folkemord.

Bidragene er basert på fersk forskning og forfatternes lange erfaring med undervisning i skole og lærerutdanning. De beskriver nyttige didaktiske perspektiver, gode undervisningsstrategier og metoder, men belyser også fallgruver som bør unngås.","drm","LCP","ean","edition",1,"format","EPUB","free_book","gross_sales_price",359,"id","languages_no",[140],"medium","DIGITAL","note","1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2024","open_access","original_work_id","c28ea777-010a-48f1-81f2-a7cedaf2bb7b","pages",161,"product_form","ED","product_owner","Aschehoug AS","product_owner_id","0001","publication_date","2024-05-16","published_year",2024,"publishers",[139],"rental_options",[134],"score","1.0","supply_status_code","21","thema_subject_no",[129,130,131,132,133],"title","Å undervise om Holocaust : utfordringer og innganger","varegruppe","Generell pedagogikk ebøker","Undervisningsmetoder","Undervisning i et spesifikt fag","Undervisningsmetodikk og retningslinjer for utdanning","Lærerutdanning","Holocaust",{"_135":136,"_137":138},"duration_months",6,"price",216,"Universitetsforlaget","Bokmål","aplus","aplusbeta","forlag-aschehoug","forlagstilganguf","Historie og arkeologi","Pedagogikk og lærerutdanning",{"_13":152,"_150":151},{"_13":149,"_150":151},"Lenz, Claudia","role","Redaktør","Kalsås, Vidar Fagerheim","WCAG v2.1",{"_62":155,"_64":156,"_66":69,"_68":69,"_76":67,"_79":80,"_81":157,"_85":75,"_86":87,"_90":69,"_91":158,"_93":75,"_94":159,"_96":160,"_98":161,"_100":69,"_101":102,"_103":104,"_105":162,"_107":108,"_109":110,"_111":163,"_113":114,"_115":164,"_119":120,"_121":122,"_123":165,"_125":126,"_127":166},[167,168],[145,146],"Hvordan kan undervisning om Holocaust bidra til innsikt og refleksjon snart 80 år etter krigen?
Dagens elever tilhører en generasjon som knapt nok har hørt historier om annen verdenskrig fra familiemedlemmer som har opplevd den, men der mange har ulike kulturelle referanser i bagasjen, og fått med seg fortellinger om krigen fra bøker og film.

I denne boken setter forfatterne søkelyset på de didaktiske problemstillingene og dilemmaene som temaet Holocaust bringer med seg til klasserommet. I bokens åtte kapitler utforskes ulike sider ved det å undervise om Holocaust. Boken berører også undervisning om folkemordet mot norske rom, og forholdet mellom undervisning om Holocaust og andre folkemord.

Bidragene er basert på fersk forskning og forfatternes lange erfaring med undervisning i skole og lærerutdanning. De beskriver nyttige didaktiske perspektiver, gode undervisningsstrategier og metoder, men belyser også fallgruver som bør unngås.",429,[140],"PHYSICAL","1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2024","BC","2024-05-15",[139],[129,130,131,132,133],"Generell pedagogikk",{"_13":152,"_150":151},{"_13":149,"_150":151},{"_56":170,"_58":171},"9788202702076",{"_62":172,"_64":173,"_174":175,"_66":69,"_68":69,"_76":67,"_79":176,"_81":177,"_85":170,"_86":87,"_90":69,"_91":178,"_93":170,"_94":179,"_96":160,"_100":69,"_101":180,"_103":181,"_105":182,"_107":183,"_109":184,"_111":185,"_113":186,"_115":187,"_119":120,"_121":122,"_188":189,"_123":190,"_125":191,"_127":192},[200],[199],"authors",[196],"Handbook for young antiracists by Tinashe Willamson put the spotlight on the important topic of racism. Through ten chapters and ten fictional characters Williamson answers questions about what racism really is, why representation is important and what you can do if someone is discriminated against because of the colour of their skin. Racism is a complicated topic for grown-ups to navigate, and many find it hard to talk to their children about it. For what can you say? Where do you begin? This engaging, including and thorough book is written in the form of a diary, with tasks and conversations that the children can easily bring up at home or with their friends or classmates. The goal is to pass on the knowledge to the generation that is growing up now, to give them the feeling that they have the power to change the world. Together we are stronger, and by just acknowledging the problem we can do something about it. This is the perfect book on the topic for children 9 years and up, and it works just as well at home as in a teaching situation. Tinashe Williamson has written a book that is easy to understand and utterly engaging. The book obviously has great potential to start important conversations between people from different generations. DAGBLADET; Håndbok for unge antirasister av Tinashe Williamson belyser og engasjerer, og oppfordrer til det aller viktigste: nemlig dialog. Gjennom ti kapitler og ti fiktive karakterer svarer Williamson på spørsmål som hva rasisme egentlig er, hvorfor representasjon er viktig og hva man kan si hvis man opplever at noen blir diskriminert mot på grunn av hudfargen sin. Rasisme er et vanskelig tema for oss voksne å navigere, og for mange er det derfor ekstra krevende å snakke med barna våre om det. For hva skal man egentlig si? Hvor skal man begynne? Denne engasjerende, inkluderende og lærerike boka er skrevet i \"skoledagbokformat\" med oppgaver og samtaler som barna lett kan ta med de voksne hjemme eller sammen med klassen på skolen. Målet er å gi stafettpinnen videre til den oppvoksende generasjonen, og få dem til å føle at de har makt til å forandre verden. Sammen står vi sterkere, og bare ved å anerkjenne problemet kan vi få bukt med det. Dette er en uunnværlig bok for barn fra 9 år og oppover, og den vil fungere like godt hjemme som i undervisningssammenheng.","

Handbook for young antiracists by Tinashe Willamson put the spotlight on the important topic of racism. Through ten chapters and ten fictional characters Williamson answers questions about what racism really is, why representation is important and what you can do if someone is discriminated against because of the colour of their skin.

Racism is a complicated topic for grown-ups to navigate, and many find it hard to talk to their children about it. For what can you say? Where do you begin?

This engaging, including and thorough book is written in the form of a diary, with tasks and conversations that the children can easily bring up at home or with their friends or classmates. The goal is to pass on the knowledge to the generation that is growing up now, to give them the feeling that they have the power to change the world. Together we are stronger, and by just acknowledging the problem we can do something about it.

This is the perfect book on the topic for children 9 years and up, and it works just as well at home as in a teaching situation.

Tinashe Williamson has written a book that is easy to understand and utterly engaging. The book obviously has great potential to start important conversations between people from different generations.
DAGBLADET

;

Håndbok for unge antirasister av Tinashe Williamson belyser og engasjerer, og oppfordrer til det aller viktigste: nemlig dialog. Gjennom ti kapitler og ti fiktive karakterer svarer Williamson på spørsmål som hva rasisme egentlig er, hvorfor representasjon er viktig og hva man kan si hvis man opplever at noen blir diskriminert mot på grunn av hudfargen sin.
Rasisme er et vanskelig tema for oss voksne å navigere, og for mange er det derfor ekstra krevende å snakke med barna våre om det. For hva skal man egentlig si? Hvor skal man begynne?

Denne engasjerende, inkluderende og lærerike boka er skrevet i \"skoledagbokformat\" med oppgaver og samtaler som barna lett kan ta med de voksne hjemme eller sammen med klassen på skolen. Målet er å gi stafettpinnen videre til den oppvoksende generasjonen, og få dem til å føle at de har makt til å forandre verden. Sammen står vi sterkere, og bare ved å anerkjenne problemet kan vi få bukt med det.
Dette er en uunnværlig bok for barn fra 9 år og oppover, og den vil fungere like godt hjemme som i undervisningssammenheng.

",329,[140],"90d7b9ca-3c44-4df8-b98d-14c4f34ad003",69,"BB","Cappelen Damm AS","0008","2021-09-20",2021,[195],"thema_interest_no",[194],[193],"Håndbok for unge antirasister","8 + Faktabøker","Rasisme","Intellektuelt nivå: fra 9 år","Cappelen Damm",{"_93":197,"_13":198},"745477","Williamson, Tinashe","Annet",{"_13":201,"_150":202},"Jacobsen, Thea","Illustratør",{"_56":204,"_58":205},"9788202431914",{"_62":206,"_64":207,"_66":69,"_68":69,"_76":67,"_79":208,"_81":209,"_85":204,"_86":87,"_90":69,"_91":210,"_93":204,"_94":211,"_96":160,"_100":69,"_101":212,"_103":213,"_105":162,"_107":183,"_109":184,"_111":214,"_113":215,"_115":216,"_119":120,"_121":122,"_123":217,"_218":219,"_125":220,"_127":221},[228,229,230],[145,227],"Tysklands samling i 1871 utfordret den etablerte verdensordenen, med to verdenskriger som tragiske utfall. Etter siste verdenskrig vokste USA og Sovjetunionen fram som de to dominerende statene i verdenspolitikken. Krig og konflikt ble samtidig ledsaget av mangeartede bestrebelser på å skape fred. Sovjetimperiets sammenbrudd rundt 1990 etterlot USA som eneste supermakt. Parallelt med dette skjøt globaliseringen fart, og fra 2001 ble «krigen mot terror» et sentralt spørsmål i internasjonal politikk. Samtidig vokste det fram nye, regionale stormakter på den internasjonale arenaen, med Kina i første rekke. De pågående, globale maktforskyvningene understreker at Europas hegemoni i maktpolitikken definitivt er over. De markerer samtidig slutten på det som i denne boka betegnes som «det lange 20. århundre», fra 1870 til i dag. Hvordan skjedde stormakters vekst og fall i dette «lange århundre»? Hvordan har utviklingen vært i regioner av stor betydning for krig og fred? Hvordan har folk og stater arbeidet for å tøyle makten og sikre en fredelig utvikling i og mellom land? Krig og fred i det lange 20. århundre samler noen av landets fremste eksperter innenfor internasjonal historie. Boka gir nye innblikk i det internasjonale maktsystemet og den kalde krigens historie. I tillegg presenteres de maktpolitiske utviklingstrekkene i Europa, Midtøsten, Afrika, Sør-Asia og Øst-Asia. Bokas avsluttende del omhandler bestrebelsene på å skape fred og utvikling.","

Tysklands samling i 1871 utfordret den etablerte verdensordenen, med to verdenskriger som tragiske utfall. Etter siste verdenskrig vokste USA og Sovjetunionen fram som de to dominerende statene i verdenspolitikken. Krig og konflikt ble samtidig ledsaget av mangeartede bestrebelser på å skape fred.

Sovjetimperiets sammenbrudd rundt 1990 etterlot USA som eneste supermakt. Parallelt med dette skjøt globaliseringen fart, og fra 2001 ble «krigen mot terror» et sentralt spørsmål i internasjonal politikk. Samtidig vokste det fram nye, regionale stormakter på den internasjonale arenaen, med Kina i første rekke. De pågående, globale maktforskyvningene understreker at Europas hegemoni i maktpolitikken definitivt er over. De markerer samtidig slutten på det som i denne boka betegnes som «det lange 20. århundre», fra 1870 til i dag.

Hvordan skjedde stormakters vekst og fall i dette «lange århundre»? Hvordan har utviklingen vært i regioner av stor betydning for krig og fred? Hvordan har folk og stater arbeidet for å tøyle makten og sikre en fredelig utvikling i og mellom land?

Krig og fred i det lange 20. århundre samler noen av landets fremste eksperter innenfor internasjonal historie. Boka gir nye innblikk i det internasjonale maktsystemet og den kalde krigens historie. I tillegg presenteres de maktpolitiske utviklingstrekkene i Europa, Midtøsten, Afrika, Sør-Asia og Øst-Asia. Bokas avsluttende del omhandler bestrebelsene på å skape fred og utvikling.

",699,[140],"b45bbb69-92c5-4d8d-84f2-99a0681b6128",395,"2013-12-03",2013,[226],[223,224,225],"thema_time_no",[222],"Krig og fred i det lange 20. århundre","Historie","1900-tallet","Historie: spesielle hendelser og emner","Krigføring og forsvar","Internasjonale forhold","Cappelen Damm akademisk","Samfunnsvitenskap",{"_13":233,"_150":151},{"_13":232,"_150":151},{"_13":231,"_150":151},"Vik, Hanne Hagtvedt","Tamnes, Rolf","Waage, Hilde Henriksen",{"_56":243,"_58":271},[236],{"_56":237,"_58":238},"9788215076744",{"_60":239,"_64":240,"_174":241,"_66":67,"_68":69,"_70":242,"_72":73,"_74":243,"_76":67,"_77":244,"_79":245,"_81":246,"_83":84,"_85":237,"_86":247,"_88":89,"_90":69,"_91":248,"_93":237,"_94":249,"_96":97,"_98":250,"_100":69,"_101":251,"_103":252,"_105":106,"_107":108,"_109":110,"_111":253,"_113":36,"_115":254,"_117":255,"_119":120,"_121":256,"_257":258,"_259":260,"_123":261,"_125":262,"_127":128},[153],[146],[268],[141,142,143,144],"9788215076737",559,"Jakten på den gode skole er en forskningsbasert fremstilling av norsk utdanningshistorie som gir bred kjennskap til skolen som arbeidsplass, lærerprofesjonens utvikling og elevenes opplæring. Boken presenterer seks forskjellige skoleprogram fordelt på seks historiske epoker. Den viser hvordan ulike ideer om den gode skole er nært knyttet til bestemte samfunnsvilkår og samtidig bærere av pedagogiske utfordringer som er aktuelle i både dagens og fremtidens skole. I boken kan du lese om: Den dansk-norske kristendomsskolen (1739-1860) Den nasjonale kulturskolen (1860-1889) Den barnevennlige enhetsskolen (1889-1940) Den okkuperte skolen (1940-1945) Den sosiale utjevningsskolen (1945-2000) Den globaliserte kunnskapsskolen (2000-d.d.) Hvert kapittel står på egne ben og kan leses enkeltvis. Samtidig knyttes kapitlene sammen gjennom krysshenvisninger og et innledende og avsluttende kapittel til en helhetlig fortelling om skolens historie. Siden alle kapitlene har samme disposisjon, er det enkelt å sammenligne ulike skoleideer som grunnlag for refleksjon over skolens utvikling. 2. utgave er oppdatert med nyere utdanningspolitikk, skoledebatt og forsking. Bokens to siste kapitler er betydelig revidert og inneholder en diskusjon av dagens og fremtidens skole. Nye perspektiver på viktige samfunnsspørsmål løftes også frem i flere av bokens kapitler, som forholdet mellom danning og utdanning, skoleopplæring og sosial utjevning, offentlig og privat skole og norsk og internasjonal politikk. Målet med boken er å inspirere til kritiske analyser av skolens samfunnsmandat, lærerens mange arbeidsoppgaver og elevenes opplæring i fremtidens skole. Boken er særlig relevant for lærere og pedagogikkstudenter.","Jakten på den gode skole er en forskningsbasert fremstilling av norsk utdanningshistorie som gir bred kjennskap til skolen som arbeidsplass, lærerprofesjonens utvikling og elevenes opplæring.

Boken presenterer seks forskjellige skoleprogram fordelt på seks historiske epoker. Den viser hvordan ulike ideer om den gode skole er nært knyttet til bestemte samfunnsvilkår og samtidig bærere av pedagogiske utfordringer som er aktuelle i både dagens og fremtidens skole.

I boken kan du lese om:
Den dansk-norske kristendomsskolen (1739-1860)
Den nasjonale kulturskolen (1860-1889)
Den barnevennlige enhetsskolen (1889-1940)
Den okkuperte skolen (1940-1945)
Den sosiale utjevningsskolen (1945-2000)
Den globaliserte kunnskapsskolen (2000-d.d.)

Hvert kapittel står på egne ben og kan leses enkeltvis. Samtidig knyttes kapitlene sammen gjennom krysshenvisninger og et innledende og avsluttende kapittel til en helhetlig fortelling om skolens historie. Siden alle kapitlene har samme disposisjon, er det enkelt å sammenligne ulike skoleideer som grunnlag for refleksjon over skolens utvikling.

2. utgave er oppdatert med nyere utdanningspolitikk, skoledebatt og forsking. Bokens to siste kapitler er betydelig revidert og inneholder en diskusjon av dagens og fremtidens skole. Nye perspektiver på viktige samfunnsspørsmål løftes også frem i flere av bokens kapitler, som forholdet mellom danning og utdanning, skoleopplæring og sosial utjevning, offentlig og privat skole og norsk og internasjonal politikk.

Målet med boken er å inspirere til kritiske analyser av skolens samfunnsmandat, lærerens mange arbeidsoppgaver og elevenes opplæring i fremtidens skole. Boken er særlig relevant for lærere og pedagogikkstudenter.",2,369,[140],"2. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2026","982996bd-776e-4897-b866-f314e303bd75",195,"2026-02-16",[139],[266],"20","thema_edu_no",[265],"thema_geo_no",[264],[263,132],"Jakten på den gode skole : utdanningshistorie for lærere","Pedagogisk historie","Norge","Høyere utdanning / høgskole- og universitetsutdanning",{"_135":136,"_137":267},229,{"_93":269,"_13":270},"701292","Kvam, Vegard",{"_64":272,"_174":273,"_66":69,"_68":69,"_76":67,"_79":274,"_81":275,"_85":243,"_86":247,"_90":69,"_91":276,"_93":243,"_94":277,"_96":160,"_98":278,"_100":69,"_101":251,"_103":252,"_105":162,"_107":108,"_109":110,"_111":279,"_113":36,"_115":280,"_119":120,"_121":122,"_257":281,"_259":282,"_123":283,"_125":262,"_127":166},[146],[284],"Jakten på den gode skole er en forskningsbasert fremstilling av norsk utdanningshistorie som gir bred kjennskap til skolen som arbeidsplass, lærerprofesjonens utvikling og elevenes opplæring. Boken presenterer seks forskjellige skoleprogram fordelt på seks historiske epoker. Den viser hvordan ulike ideer om den gode skole er nært knyttet til bestemte samfunnsvilkår og samtidig bærere av pedagogiske utfordringer som er aktuelle i både dagens og fremtidens skole. I boken kan du lese om: Den dansk-norske kristendomsskolen (1739-1860) Den nasjonale kulturskolen (1860-1889) Den barnevennlige enhetsskolen (1889-1940) Den okkuperte skolen (1940-1945) Den sosiale utjevningsskolen (1945-2000) Den globaliserte kunnskapsskolen (2000-d.d.) Hvert kapittel står på egne ben og kan leses enkeltvis. Samtidig knyttes kapitlene sammen gjennom krysshenvisninger og et innledende og et avsluttende kapittel til en helhetlig fortelling om skolens historie. Siden alle kapitlene har samme disposisjon, er det enkelt å sammenligne ulike skoleideer som grunnlag for refleksjon over skolens utvikling. 2. utgave er oppdatert med nyere utdanningspolitikk, skoledebatt og forskning. Bokens to siste kapitler er betydelig revidert og inneholder en diskusjon av dagens og fremtidens skole. Nye perspektiver på viktige samfunnsspørsmål løftes også frem i flere av bokens kapitler, som forholdet mellom danning og utdanning, skoleopplæring og sosial utjevning, offentlig og privat skole og norsk og internasjonal politikk. Målet med boken er å inspirere til kritiske analyser av skolens samfunnsmandat, lærerens mange arbeidsoppgaver og elevenes opplæring i fremtidens skole. Boken er særlig relevant for lærere og pedagogikkstudenter.","Jakten på den gode skole er en forskningsbasert fremstilling av norsk utdanningshistorie som gir bred kjennskap til skolen som arbeidsplass, lærerprofesjonens utvikling og elevenes opplæring.

Boken presenterer seks forskjellige skoleprogram fordelt på seks historiske epoker. Den viser hvordan ulike ideer om den gode skole er nært knyttet til bestemte samfunnsvilkår og samtidig bærere av pedagogiske utfordringer som er aktuelle i både dagens og fremtidens skole.

I boken kan du lese om:
Den dansk-norske kristendomsskolen (1739-1860)
Den nasjonale kulturskolen (1860-1889)
Den barnevennlige enhetsskolen (1889-1940)
Den okkuperte skolen (1940-1945)
Den sosiale utjevningsskolen (1945-2000)
Den globaliserte kunnskapsskolen (2000-d.d.)

Hvert kapittel står på egne ben og kan leses enkeltvis. Samtidig knyttes kapitlene sammen gjennom krysshenvisninger og et innledende og et avsluttende kapittel til en helhetlig fortelling om skolens historie. Siden alle kapitlene har samme disposisjon, er det enkelt å sammenligne ulike skoleideer som grunnlag for refleksjon over skolens utvikling.

2. utgave er oppdatert med nyere utdanningspolitikk, skoledebatt og forskning. Bokens to siste kapitler er betydelig revidert og inneholder en diskusjon av dagens og fremtidens skole. Nye perspektiver på viktige samfunnsspørsmål løftes også frem i flere av bokens kapitler, som forholdet mellom danning og utdanning, skoleopplæring og sosial utjevning, offentlig og privat skole og norsk og internasjonal politikk.

Målet med boken er å inspirere til kritiske analyser av skolens samfunnsmandat, lærerens mange arbeidsoppgaver og elevenes opplæring i fremtidens skole. Boken er særlig relevant for lærere og pedagogikkstudenter.",459,[140],"2. trykte utgave tilsvarer 2. e-bokutgave 2026","2026-02-13",[139],[265],[264],[263,132],{"_93":269,"_13":270},{"_56":293,"_58":315},[287],{"_56":288,"_58":289},"9788215035161",{"_62":290,"_64":291,"_66":67,"_68":67,"_70":292,"_72":73,"_74":293,"_76":67,"_77":294,"_79":295,"_81":296,"_83":84,"_85":288,"_86":87,"_88":89,"_90":69,"_91":297,"_93":288,"_94":298,"_96":97,"_98":299,"_100":69,"_101":300,"_103":178,"_105":106,"_107":108,"_109":110,"_111":301,"_113":186,"_115":302,"_117":303,"_119":120,"_121":122,"_257":304,"_123":305,"_125":306,"_127":128},[309,310,311],[146],[141,142,143,144],"9788215031019",599,"Denne boken handler om hva innholdet i samfunnsfag kan være, hvorfor ulike samfunnsfaglige temaer bør ha en plass i skolen, og hvordan undervisningen kan planlegges og gjennomføres. Gjennom bokens 15 kapitler ønsker forfatterne å gi lærere perspektiver på hvordan de kan reflektere over mulige problemstillinger når de skal formidle et samfunnsfaglig innhold i klasserommet. Temaene i boken spenner vidt, fra tverrfaglig og utforskende læring til demokrati, bærekraftig utvikling, kjønn og seksualitet, 22. juli-terroren og mye mer. Samfunnsfaglige temaer og problemstillinger utvides og endres i takt med samfunnets utvikling. Den grunnleggende didaktiske utfordringen for lærerne forblir imidlertid den samme; hvordan formidle et samfunnsfaglig innhold på en måte som skaper mening for elevene og som bidrar til å realisere de overordnede målsetningene for fagene og skolen. Målgruppen for boken er lærerstudenter i samfunnsfag, men lærere og andre som jobber med samfunnsfag i en pedagogisk kontekst vil også kunne ha nytte av boken. Redaktørene for boken er Erik Ryen, Lise Granlund og Silje Førland Erdal. De har alle lang erfaring som samfunnsfaglærere i ungdomsskolen og i videregående skole, men jobber nå som lærerutdannere og forskere ved OsloMet og Universitetet i Oslo.","Denne boken handler om hva innholdet i samfunnsfag kan være, hvorfor ulike samfunnsfaglige temaer bør ha en plass i skolen, og hvordan undervisningen kan planlegges og gjennomføres.

Gjennom bokens 15 kapitler ønsker forfatterne å gi lærere perspektiver på hvordan de kan reflektere over mulige problemstillinger når de skal formidle et samfunnsfaglig innhold i klasserommet. Temaene i boken spenner vidt, fra tverrfaglig og utforskende læring til demokrati, bærekraftig utvikling, kjønn og seksualitet, 22. juli-terroren og mye mer.

Samfunnsfaglige temaer og problemstillinger utvides og endres i takt med samfunnets utvikling. Den grunnleggende didaktiske utfordringen for lærerne forblir imidlertid den samme; hvordan formidle et samfunnsfaglig innhold på en måte som skaper mening for elevene og som bidrar til å realisere de overordnede målsetningene for fagene og skolen.
Målgruppen for boken er lærerstudenter i samfunnsfag, men lærere og andre som jobber med samfunnsfag i en pedagogisk kontekst vil også kunne ha nytte av boken.

Redaktørene for boken er Erik Ryen, Lise Granlund og Silje Førland Erdal. De har alle lang erfaring som samfunnsfaglærere i ungdomsskolen og i videregående skole, men jobber nå som lærerutdannere og forskere ved OsloMet og Universitetet i Oslo.",389,[140],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2021","7bd21ed8-0ec1-4cd4-9a9d-ae88041d4e38","2021-07-22",[139],[308],[265],[130,307],"Samfunnsfagdidaktikk","Læremidler: samfunnskunnskap",{"_135":136,"_137":267},{"_13":314,"_150":151},{"_13":313,"_150":151},{"_13":312,"_150":151},"Ryen, Erik","Granlund, Lise","Erdal, Silje Førland",{"_62":316,"_64":317,"_66":69,"_68":69,"_76":67,"_79":295,"_81":296,"_85":293,"_86":87,"_90":69,"_91":318,"_93":293,"_94":319,"_96":160,"_98":320,"_100":69,"_101":300,"_103":178,"_105":162,"_107":108,"_109":110,"_111":321,"_113":186,"_115":322,"_119":120,"_121":122,"_257":323,"_123":324,"_125":306,"_127":166},[325,326,327],[146],499,[140],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2021","2021-07-26",[139],[265],[130,307],{"_13":314,"_150":151},{"_13":313,"_150":151},{"_13":312,"_150":151},{"_56":337,"_58":362},[330],{"_56":331,"_58":332},"9788215074351",{"_60":333,"_64":334,"_174":335,"_66":67,"_68":67,"_70":336,"_72":73,"_74":337,"_76":67,"_77":158,"_79":338,"_81":339,"_83":84,"_85":331,"_86":87,"_88":89,"_90":69,"_91":340,"_93":331,"_94":341,"_96":97,"_98":342,"_100":69,"_101":343,"_103":344,"_105":106,"_107":108,"_109":110,"_111":345,"_113":346,"_115":347,"_117":348,"_119":120,"_121":256,"_257":349,"_123":350,"_125":351,"_127":128},[153],[146,227],[356,357],[141,142,143,144],"9788215070827","Rasisme forekommer ofte i norsk skole. Og elever som blir utsatt for rasisme, opplever ikke at skolen tar grep. Det betyr at behovet for kunnskap er stort, både om hva rasisme faktisk er, og hvordan den kan motvirkes. Denne boken gir oppdatert og forskningsbasert kunnskap om hva rasisme er i sine mange former, hvilke typer rasisme som forekommer i norsk skole i dag, og hvilket omfang fenomenet har. Forfatterne tar også for seg hva norske skoler gjør for å motvirke rasisme, hva som er typiske fallgruver, og forskningsbaserte eksempler på hva som kan motvirke og stoppe rasisme. Rasisme i skolen er skrevet av Sara Blikstad Nyegaard og Elise Christensen. Blikstad Nyegaard har lang erfaring som lærer i grunnskolen og skriver doktorgrad om rasisme i skolen. Christensen underviser ved 22. juli-senteret og har vært undervisningsleder ved HL-senteret.","Rasisme forekommer ofte i norsk skole. Og elever som blir utsatt for rasisme, opplever ikke at skolen tar grep. Det betyr at behovet for kunnskap er stort, både om hva rasisme faktisk er, og hvordan den kan motvirkes.

Denne boken gir oppdatert og forskningsbasert kunnskap om hva rasisme er i sine mange former, hvilke typer rasisme som forekommer i norsk skole i dag, og hvilket omfang fenomenet har. Forfatterne tar også for seg hva norske skoler gjør for å motvirke rasisme, hva som er typiske fallgruver, og forskningsbaserte eksempler på hva som kan motvirke og stoppe rasisme.

Rasisme i skolen er skrevet av Sara Blikstad Nyegaard og Elise Christensen. Blikstad Nyegaard har lang erfaring som lærer i grunnskolen og skriver doktorgrad om rasisme i skolen. Christensen underviser ved 22. juli-senteret og har vært undervisningsleder ved HL-senteret.",269,[140],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2025","ba0d0cb3-65de-4291-94c3-b32272794143",146,"2025-08-25",2025,[139],[354],[265],[352,353],"Rasisme i skolen","Rasisme og rasediskriminering / antirasisme","Barneskoler og ungdomsskoler",{"_135":136,"_137":355},167,{"_93":360,"_13":361},{"_93":358,"_13":359},"f4bead22-a04d-41cf-a452-4957f3e3a819","Christensen, Elise Grimsrud","728195","Nyegaard, Sara Blikstad",{"_64":363,"_174":364,"_66":69,"_68":69,"_76":67,"_79":338,"_81":339,"_85":337,"_90":69,"_91":178,"_93":337,"_94":365,"_96":160,"_98":366,"_100":69,"_101":343,"_103":344,"_105":162,"_107":108,"_109":110,"_111":345,"_113":346,"_115":367,"_119":120,"_121":122,"_257":368,"_123":369,"_125":351,"_127":166},[146,227],[370,371],[140],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2025",[139],[265],[352,353],{"_93":360,"_13":361},{"_93":358,"_13":359},{"_56":410,"_58":425},[374,375],{"_56":405,"_58":406},{"_56":376,"_58":377},"9788245054026",{"_62":378,"_64":379,"_66":67,"_68":69,"_70":380,"_72":73,"_74":381,"_76":69,"_79":382,"_83":84,"_85":376,"_86":87,"_88":89,"_90":69,"_91":383,"_93":376,"_94":384,"_96":97,"_98":385,"_100":69,"_101":386,"_103":387,"_105":106,"_107":388,"_109":389,"_111":390,"_113":114,"_115":391,"_119":120,"_121":256,"_257":392,"_123":393,"_125":394,"_127":128},[399,400,401],[146],[398],"9788245037913","Samfunnsfagdidaktikken er blitt viktigare etter dei siste lærarutdanningsreformene. Lærarar skal ikkje berre meistra pedagogikk og fag, men også fagdidaktikk. Fagdidaktisk teori og forsking kan gi lærarar fagspråk og utgangspunkt for å tenkja og samarbeida om samfunnsfaget, og fagdidaktikken kan tydeleggjera dei mange vegval lærarar står overfor. Denne boka er meint som eit bidrag i denne utviklinga av samfunnsfagdidaktikken. Ho tematiserer korleis faget vert formidla til elevane i grunnskulen og vidaregåande skule.\\n\\nBoka inneheld empiriske analysar, forskingsoppsummeringar, problematiseringar og teoriutviklande kapittel, og ho er disponert i fire delar. Den fyrste tar opp tema som gjeld samfunnsfaget samla, på tvers av fagleg innhald. Dei tre neste delane er bidrag knytt til ulike kjerneelement i faget, demokratiforståing og deltaking, berekraftige samfunn, identitetsutvikling og fellesskap. Det er også eit kapittel om utforsking, og kritisk tenking er teke opp i fleire av bidraga.\\n\\nBoka er tenkt for vidarekomne i samfunnsfagdidaktikken, det vil seia for lærarutdannarar og fagdidaktiske forskarar, så vel som for masterstudentar og bachelorstudentar som skal fordjupa seg i samfunnsfagsdidaktikk. Boka er eit utgangspunkt for fagdidaktiske vurderingar i praksis, utviklingsprosjekt, forsking og i studentarbeid.\\n\\nKjetil Børhaug, Odd Ragnar Hunnes og Åshild Samnøy har vore redaktørar for boka, og bidragsytarane elles er Harald Borgebund, Kristin Evju, Marlen Ferrer, Kari Aslaug Hasle, Lars Gaute Jøssang, Mona Langø, Daniela Muñoz, Torjer A. Olsen, Katja H-W Skjølberg, Kjersti Straume, Christian Sæle, Elin Sæther, Per Jarle Sætre, Harald Endre Tafjord og Irene Trysnes.",515,[140,397],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2022","c2cca630-d1b2-415a-a0c3-0f25a2f6be14",308,"Vigmostad & Bjørke AS","2710","2024-10-18",[396],[265],[131,130,395,132],"Nye spadestikk i samfunnsfagdidaktikken","Læremidler: humaniora og samfunnsfag","Fagbokforlaget","Nynorsk","forlag-fagbokforlaget-akademisk",{"_13":404,"_150":151},{"_13":403,"_150":151},{"_13":402,"_150":151},"Samnøy, Åshild","Hunnes, Odd Ragnar","Børhaug, Kjetil","9788245027525",{"_62":407,"_64":408,"_66":67,"_68":69,"_70":409,"_72":73,"_74":410,"_76":69,"_79":411,"_83":84,"_85":405,"_86":87,"_88":412,"_90":69,"_91":276,"_93":405,"_94":413,"_96":97,"_98":414,"_100":69,"_101":386,"_103":415,"_105":106,"_107":388,"_109":389,"_111":416,"_113":417,"_115":418,"_119":120,"_121":256,"_257":419,"_123":420,"_125":421,"_127":128},[422,423,424],[146],[398],"9788245015485","Fagdidaktikken har blitt viktigare i lærarutdanninga gjennom dei siste reformene, og behovet for samfunnsfagdidaktisk innsikt er derfor aukande. I denne fagboka er ei vid forståing av fagdidaktikken lagt til grunn, og det vert peika på at behovet for ny kunnskap og rettleiing er stort både når det gjeld kva faget skal innehalda, og korleis ein skal arbeida med det. Vi har derfor samla nye fagdidaktiske bidrag som tar opp ulike utfordringar og problem i faget. Artiklane gir innsikt i praksis og drøftar vegval og mogelege løysingar. Dei er meint som bidrag til å utvikla norsk samfunnsfagdidaktikk og tar utgangspunkt i vitskapleg forskingsarbeid av dei involverte. \\n\\nForfattarane har alle bakgrunn frå lærarutdanning, både i høgskule og universitet. Dei representerer både geografi, historie og dei einskilde samfunnskunnskapsdisiplinane, men kapitla tar i stor grad opp tema som er relevante på tvers av den vanlege oppdelinga av samfunnsfaget. Dei tema som vert tatt opp, er demokratisk danning, biletet av «dei andre», drøfting, å undervise verdiar og haldningar, progresjon i samfunnskunnskap, kartlære og lokalsamfunn som fagleg og pedagogisk ressurs. Boka er tenkt for lærarstudentar i samfunnsfag, for lærarar i skulen og for andre med interesse for korleis samfunnsforståing kan formidlast til unge menneske. Ho gir ikkje elementærinnføring i samfunnsfagdidaktikk, men studerer utvalde fordjupingstema i det samfunnsfagdidaktiske feltet. \\n \\nKjetil Børhaug er statsvitar og professor i samfunnsfagdidaktikk ved Universitetet i Bergen. \\nOdd Ragnar Hunnes er geograf og dosent ved lærarutdanninga, Høgskulen i Volda. \\nÅshild Samnøy er historikar og førstelektor ved lærarutdanninga, NLA Høgskolen. ","PDF",[140,397],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2015",217,"2019-06-30",2019,[396],[265],[131,130,395,132],"Spadestikk i samfunnsfagdidaktikken",{"_13":404,"_150":151},{"_13":403,"_150":151},{"_13":402,"_150":151},{"_62":426,"_64":427,"_66":69,"_68":69,"_76":69,"_79":428,"_85":410,"_86":87,"_90":69,"_91":429,"_93":410,"_94":430,"_96":160,"_98":431,"_100":69,"_101":386,"_103":415,"_105":162,"_107":388,"_109":389,"_111":432,"_113":433,"_115":434,"_119":120,"_121":122,"_257":435,"_123":436,"_125":421,"_127":166},[437,438,439],[146],"Fagdidaktikken har blitt viktigare i lærarutdanninga gjennom dei siste reformene, og behovet for samfunnsfagdidaktisk innsikt er derfor aukande. I denne fagboka er ei vid forståing av fagdidaktikken lagt til grunn, og det vert peika på at behovet for ny kunnskap og rettleiing er stort både når det gjeld kva faget skal innehalda, og korleis ein skal arbeida med det. Vi har derfor samla nye fagdidaktiske bidrag som tar opp ulike utfordringar og problem i faget. Artiklane gir innsikt i praksis og drøftar vegval og mogelege løysingar. Dei er meint som bidrag til å utvikla norsk samfunnsfagdidaktikk og tar utgangspunkt i vitskapleg forskingsarbeid av dei involverte.\\n\\nForfattarane har alle bakgrunn frå lærarutdanning, både i høgskule og universitet. Dei representerer både geografi, historie og dei einskilde samfunnskunnskapsdisiplinane, men kapitla tar i stor grad opp tema som er relevante på tvers av den vanlege oppdelinga av samfunnsfaget.\\n\\nDei tema som vert tatt opp, er demokratisk danning, biletet av «dei andre», drøfting, å undervise verdiar og haldningar, progresjon i samfunnskunnskap, kartlære og lokalsamfunn som fagleg og pedagogisk ressurs.\\n\\nBoka er tenkt for lærarstudentar i samfunnsfag, for lærarar i skulen og for andre med interesse for korleis samfunnsforståing kan formidlast til unge menneske. Ho gir ikkje elementærinnføring i samfunnsfagdidaktikk, men studerer utvalde fordjupingstema i det samfunnsfagdidaktiske feltet.\\n\\nKjetil Børhaug er statsvitar og professor i samfunnsfagdidaktikk ved Universitetet i Bergen.\\nOdd Ragnar Hunnes er geograf og dosent ved lærarutdanninga, Høgskulen i Volda.\\nÅshild Samnøy er historikar og førstelektor ved lærarutdanninga, NLA Høgskolen.",509,[140,397],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2019","2015-06-02",2015,[396],[265],[131,130,395,132],{"_13":404,"_150":151},{"_13":403,"_150":151},{"_13":402,"_150":151},{"_56":448,"_58":465},[442],{"_56":443,"_58":444},"9788215047430",{"_62":445,"_64":446,"_66":67,"_68":67,"_70":447,"_72":73,"_74":448,"_76":67,"_77":294,"_79":449,"_81":450,"_83":84,"_85":443,"_86":87,"_88":89,"_90":69,"_91":158,"_93":443,"_94":451,"_96":97,"_98":299,"_100":69,"_101":452,"_103":453,"_105":106,"_107":108,"_109":110,"_111":454,"_113":186,"_115":455,"_117":456,"_119":120,"_121":122,"_257":457,"_123":458,"_125":459,"_127":128},[463],[146],[141,142,143,144],"9788215047423","Denne boka gir en faglig bakgrunn for å forstå, vurdere og delta i demokratiske systemer og til å undervise i temaer knyttet til demokrati og medborgerskap i skolen. De ulike perspektivene i boka bygger på forskningsbasert kunnskap og er forankret i den nye læreplanen Kunnskapsløftet 2020. Et mål for forfatterne er å skape refleksjon og debatt og å hjelpe studenter og lærere til å ta gode didaktiske valg. Sentrale temaer som blir belyst og drøftet, er demokrati, medborgerskap, politikk, kunnskap, deltakelse, motivasjon for politikk, kulturelt mangfold, menneskerettigheter og minoriteters/urfolks stilling i demokratiet. Elevråd og ungdomsråd presenteres i et eget kapittel og perspektiver knyttet til elevmedvirkning står sentralt i hele boka. Forfatterne drøfter måter skolen kan løse det demokratiske oppdraget på. Problematiseringen av temaene skal bidra til å svare på dette oppdraget og støtte opp om et kritisk reflekterende blikk på både utfordringer og svakheter ved demokratiet her i Norge. Målgrupper for boka er studenter i lærerutdanning, lærere, skoleledere, forskere og andre interesserte. Redaktør Trond Solhaug er utdannet statsviter og professor i samfunnsdidaktikk og pedagogikk ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU. Øvrige bidragsytere er: Professor i samfunnsfagdidaktikk Kjetil Børhaug ved institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen, førsteamanuensis Trond Risto Nilssen og førsteamanuensis Knut Vesterdal ved Institutt for lærerutdanning, Norges teknisk naturvitenskapelige universitet (NTNU).","Denne boka gir en faglig bakgrunn for å forstå, vurdere og delta i demokratiske systemer og til å undervise i temaer knyttet til demokrati og medborgerskap i skolen.

De ulike perspektivene i boka bygger på forskningsbasert kunnskap og er forankret i den nye læreplanen Kunnskapsløftet 2020. Et mål for forfatterne er å skape refleksjon og debatt og å hjelpe studenter og lærere til å ta gode didaktiske valg.

Sentrale temaer som blir belyst og drøftet, er demokrati, medborgerskap, politikk, kunnskap, deltakelse, motivasjon for politikk, kulturelt mangfold, menneskerettigheter og minoriteters/urfolks stilling i demokratiet. Elevråd og ungdomsråd presenteres i et eget kapittel og perspektiver knyttet til elevmedvirkning står sentralt i hele boka.

Forfatterne drøfter måter skolen kan løse det demokratiske oppdraget på. Problematiseringen av temaene skal bidra til å svare på dette oppdraget og støtte opp om et kritisk reflekterende blikk på både utfordringer og svakheter ved demokratiet her i Norge.

Målgrupper for boka er studenter i lærerutdanning, lærere, skoleledere, forskere og andre interesserte.

Redaktør Trond Solhaug er utdannet statsviter og professor i samfunnsdidaktikk og pedagogikk ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU. Øvrige bidragsytere er: Professor i samfunnsfagdidaktikk Kjetil Børhaug ved institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen, førsteamanuensis Trond Risto Nilssen og førsteamanuensis Knut Vesterdal ved Institutt for lærerutdanning, Norges teknisk naturvitenskapelige universitet (NTNU).",[140],"f2dde4fb-b623-4c82-abab-60721af24c5b",250,"2021-01-21",[139],[461],[265],[460],"Skolen i demokratiet - demokratiet i skolen","Moralske og sosiale formål med utdanning",{"_135":136,"_137":462},254,{"_13":464,"_150":151},"Solhaug, Trond",{"_62":466,"_64":467,"_66":69,"_68":69,"_76":67,"_79":468,"_81":469,"_85":448,"_86":247,"_90":69,"_91":318,"_93":448,"_94":470,"_96":160,"_100":69,"_101":452,"_103":453,"_105":162,"_107":108,"_109":110,"_111":471,"_113":186,"_115":472,"_119":120,"_121":122,"_257":473,"_123":474,"_125":459,"_127":166},[475],[146],"Denne boka gir en faglig bakgrunn for å forstå, vurdere og delta i demokratiske systemer og til å undervise i temaer knyttet til demokrati og medborgerskap i skolen. De ulike perspektivene i boka bygger på forskningsbasert kunnskap og er forankret i den nye læreplanen Kunnskapsløftet 2020. Et mål for forfatterne er å skape refleksjon og debatt og å hjelpe studenter og lærere til å ta gode didaktiske valg. Sentrale temaer som blir belyst og drøftet, er demokrati, medborgerskap, politikk, kunnskap, deltakelse, motivasjon for politikk, kulturelt mangfold, menneskerettigheter og minoriteters/urfolks stilling i demokratiet. Elevråd og ungdomsråd presenteres i et eget kapittel, og perspektiver knyttet til elevmedvirkning står sentralt i hele boka. Forfatterne drøfter måter skolen kan løse det demokratiske oppdraget. Problematiseringen av temaene skal bidra til å svare på dette oppdraget og støtte opp om et kritisk reflekterende blikk på både utfordringer og svakheter ved demokratiet her i Norge. Målgrupper for boka er studenter i lærerutdanning, lærere, skoleledere, forskere og andre interesserte. Redaktør Trond Solhaug er utdannet statsviter og professor i samfunnsdidaktikk og pedagogikk ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU. Øvrige bidragsytere er Kjetil Børhaug, professor i samfunnsfagdidaktikk ved institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen, og førsteamanuensisene Trond Risto Nilssen og Knut Vesterdal ved Institutt for lærerutdanning ved Norges teknisk naturvitenskapelige universitet (NTNU).","Denne boka gir en faglig bakgrunn for å forstå, vurdere og delta i demokratiske systemer og til å undervise i temaer knyttet til demokrati og medborgerskap i skolen.

De ulike perspektivene i boka bygger på forskningsbasert kunnskap og er forankret i den nye læreplanen Kunnskapsløftet 2020. Et mål for forfatterne er å skape refleksjon og debatt og å hjelpe studenter og lærere til å ta gode didaktiske valg.

Sentrale temaer som blir belyst og drøftet, er demokrati, medborgerskap, politikk, kunnskap, deltakelse, motivasjon for politikk, kulturelt mangfold, menneskerettigheter og minoriteters/urfolks stilling i demokratiet. Elevråd og ungdomsråd presenteres i et eget kapittel, og perspektiver knyttet til elevmedvirkning står sentralt i hele boka.

Forfatterne drøfter måter skolen kan løse det demokratiske oppdraget. Problematiseringen av temaene skal bidra til å svare på dette oppdraget og støtte opp om et kritisk reflekterende blikk på både utfordringer og svakheter ved demokratiet her i Norge.

Målgrupper for boka er studenter i lærerutdanning, lærere, skoleledere, forskere og andre interesserte.

Redaktør Trond Solhaug er utdannet statsviter og professor i samfunnsdidaktikk og pedagogikk ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU. Øvrige bidragsytere er Kjetil Børhaug, professor i samfunnsfagdidaktikk ved institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen, og førsteamanuensisene Trond Risto Nilssen og Knut Vesterdal ved Institutt for lærerutdanning ved Norges teknisk naturvitenskapelige universitet (NTNU).",[140,397],"2021-01-18",[139],[265],[460],{"_13":464,"_150":151},{"_56":477,"_58":478},"9788215013084",{"_62":479,"_64":480,"_66":69,"_68":69,"_76":69,"_79":481,"_85":477,"_86":87,"_90":69,"_91":482,"_93":477,"_94":483,"_96":160,"_100":69,"_101":484,"_103":485,"_105":182,"_107":108,"_109":110,"_111":486,"_113":487,"_115":488,"_119":120,"_121":489,"_123":490,"_125":491,"_127":221},[494],[145],"I denne boken fortelles historiene om 1900-tallets folkemord og politiske masseovergrep. De ulike bidragene tar sikte på å øke forståelsen av og kunnskapene om hvilke forbrytelser vi står overfor, og de mange forsøk innenfor ulike fag på å forstå bakgrunnen for menneskelig ondskap.",959,[492,140,397,493],"242791bc-a6ef-4d6d-9c76-0a016ba45a77",669,"2008-02-29",2008,[139],"41",[221],"Folkemordenes svarte bok : politisk massevold og systematiske menneskerettighetsbrudd i det 20. århundret","Flerspråklig","Dansk",{"_13":495,"_150":151},"Hagtvet, Bernt",{"_56":497,"_58":498,"_499":500},"9788741264400",{"_174":501,"_66":69,"_79":502,"_85":497,"_93":497,"_503":504,"_113":505,"_115":506,"_125":507},"source","web",[510,511],"Didaktikhåndbogen er en omfattende lærebok i didaktikk som presenterer didaktikkens historie, sentrale teorier og aktuelle virkeområder. Boken er delt i to deler — «Didaktiske teorier» som gjennomgår ulike retninger, og «Didaktisk belysning av temaer» som anvender disse teoriene på konkrete temaer i undervisningspraksis. Den er redigert av Per Fibæk Laursen og Hans Jørgen Kristensen og er rettet mot lærerutdanning og andre pedagogiske studier.","languages",[509],2017,[508],"Didaktikhåndbogen","Hans Reitzels Forlag","da",{"_93":-5,"_13":513},{"_93":-5,"_13":512},"Hans Jørgen Kristensen","Per Fibæk Laursen",{"_56":515,"_58":516},"9788282821063",{"_62":517,"_64":518,"_66":69,"_68":69,"_76":69,"_79":519,"_85":515,"_86":520,"_90":69,"_91":521,"_93":515,"_94":522,"_96":160,"_98":523,"_100":69,"_101":524,"_103":525,"_105":162,"_107":526,"_109":527,"_111":528,"_113":529,"_115":530,"_119":120,"_121":122,"_123":531,"_125":532,"_127":533},[536],[227],"Denne innføringen i internasjonale menneskerettigheter er unik i sitt slag i Norge. Den legger vekt på å forklare innholdet i menneskerettighetene ved hjelp av et stort antall eksempler, og viser hvordan de spiller en viktig rolle i debattene om mange av vår tids viktigste spørsmål. \\n \\nFørste del av boken beskriver ulike typer menneskerettigheter, deres historiske bakgrunn og de mellomstatlige organisasjonene som overvåker dem. Den andre delen diskuterer aktuelle problemstillinger, og gir også en innføring i menneskerettighetsspørsmål i Norge. \\n \\nBoken er full av eksempler, fra bruken av glattceller og religions- og livssynsundervisning til internasjonale saker som rettsoppgjør, kamp mot terrorisme, barnearbeid og kritikk av vestlig dobbeltmoral. Også spørsmål som bedrifters ansvar når det gjelder å respektere menneskerettighetene og forholdet mellom menneskerettighetene og tradisjonelle verdier blir viet oppmerksomhet. \\n \\nBoken egner seg til all undervisning som tar for seg internasjonale spørsmål og for enhver som er opptatt av det samfunnet vi lever i - både her hjemme og internasjonalt. ",5,349,[140],"5. trykte utgave tilsvarer 5. e-bokutgave 2015","fb6f1ffc-f55d-47e5-ac21-db3b68ed7847",297,"Humanist Forlag AS","0644","2014-12-04",2014,[535],[534],"Menneskerettigheter : en innføring","Statsvitenskap / politikk / forvaltning","Menneskerettigheter og borgerrettigheter","Humanist forlag",{"_13":537,"_150":151},"Ekeløve-Slydal, Gunnar M.",{"_56":539,"_58":540},"9788203366154",{"_64":541,"_174":542,"_66":69,"_68":69,"_76":67,"_79":543,"_81":544,"_85":539,"_86":87,"_90":69,"_91":545,"_93":539,"_94":546,"_96":160,"_100":69,"_101":547,"_103":548,"_105":182,"_107":108,"_109":110,"_111":549,"_113":186,"_115":550,"_119":120,"_121":122,"_259":551,"_188":552,"_123":553,"_218":554,"_125":555,"_127":556},[199],[568],"VINNER AV NORDISK RÅDS LITTERATURPRIS 2022 FOR BARNE- OG UNGDOMSBØKER Oslo, sensommeren 2011 En knapp måned etter terrorangrepene 22. juli skal Rebekka og Fariba begynne på videregående. Rebekka kjenner ingen av dem som døde, og tenker at hun burde være en av dem som klare å ta hverdagen tilbake. Så når Fariba melder seg inn i AUF, forsøker Rebekka å engasjere seg i revyen, i Daniel med det krøllete håret, i fester og skole og venner. Problemet er bare at Rebekka tenker på det hele tiden. «Ubesvart anrop» er en grafisk roman om å være ungdom i tiden etter 22. juli. Det er en fortelling om å lete etter mening i møte med det meningsløse, om utenforskap, sorg og angst. Om hvor vanskelig det kan være å nå ut til hverandre, og hvor viktig det er når vi får det til. Vinner av kulturdepartementets tegneseriepris 2021 Vinner av Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2022 «Ubesvart anrop er full av håp, og en perfekt 22. juli-bok å gi unge ti år etter. (...) få, eller ingen, tar den nasjonale depresjonen og stemningen høsten 2011 på kornet slik som Nora Dåsnes gjør. (...) Boken er en bragd fordi den setter enkle ord på en vanskelig kollektiv sorg og viser flere veier ut av den. (...) Nora Dåsnes tegner Oslo slik Edvard Munch ville gjort det i dag.» Kristine Isaksen, VG (Terningkast 6) «Modig skildring av en vanlig 16-årings strev med å ta hverdagen tilbake etter 22. juli.» Guri Fjeldberg, Aftenposten","VINNER AV NORDISK RÅDS LITTERATURPRIS 2022 FOR BARNE- OG UNGDOMSBØKER

Oslo, sensommeren 2011

En knapp måned etter terrorangrepene 22. juli skal Rebekka og Fariba begynne på videregående. Rebekka kjenner ingen av dem som døde, og tenker at hun burde være en av dem som klare å ta hverdagen tilbake. Så når Fariba melder seg inn i AUF, forsøker Rebekka å engasjere seg i revyen, i Daniel med det krøllete håret, i fester og skole og venner.

Problemet er bare at Rebekka tenker på det hele tiden.

«Ubesvart anrop» er en grafisk roman om å være ungdom i tiden etter 22. juli. Det er en fortelling om å lete etter mening i møte med det meningsløse, om utenforskap, sorg og angst. Om hvor vanskelig det kan være å nå ut til hverandre, og hvor viktig det er når vi får det til.

Vinner av kulturdepartementets tegneseriepris 2021
Vinner av Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2022

«Ubesvart anrop er full av håp, og en perfekt 22. juli-bok å gi unge ti år etter. (...) få, eller ingen, tar den nasjonale depresjonen og stemningen høsten 2011 på kornet slik som Nora Dåsnes gjør. (...) Boken er en bragd fordi den setter enkle ord på en vanskelig kollektiv sorg og viser flere veier ut av den. (...) Nora Dåsnes tegner Oslo slik Edvard Munch ville gjort det i dag.» Kristine Isaksen, VG (Terningkast 6)

«Modig skildring av en vanlig 16-årings strev med å ta hverdagen tilbake etter 22. juli.» Guri Fjeldberg, Aftenposten",399,[140],"52a88277-91d0-4174-aceb-772fb1c5a07e",283,"2021-06-22",[567],[566],[564,565],[558,559,560,561,562,563],[557],"Ubesvart anrop","Ungdomsbøker","2010 til 2019","Skolehistorier","Ulykker / katastrofer / nødsituasjoner","Død og sorg","Grafiske romaner","Grafiske romaner, tegneserier og manga: fortellinger fra skole- og universitetsliv","Grafiske romaner, tegneserier og manga: samfunn og kultur","Intellektuelt nivå: fra 12 år","Ungdomstid","Oslo","Aschehoug",{"_93":569,"_13":570},"737699","Dåsnes, Nora",{"_56":579,"_58":603},[573],{"_56":574,"_58":575},"9788215049588",{"_62":576,"_64":577,"_66":67,"_68":69,"_70":578,"_72":73,"_74":579,"_76":67,"_77":580,"_79":581,"_81":582,"_83":84,"_85":574,"_86":87,"_88":89,"_90":69,"_91":521,"_93":574,"_94":583,"_96":97,"_100":69,"_101":584,"_103":585,"_105":106,"_107":108,"_109":110,"_111":586,"_113":587,"_115":588,"_117":589,"_119":120,"_121":122,"_257":590,"_123":591,"_125":592,"_127":128},[597,598,599],[146,227],[141,142,143,144],"9788215049212",519,"Hva er kontroversielle, emosjonelle og sensitive tema i skolen, og hvordan kan læreren være best mulig rustet til å møte og undervise om slike tema? Dette er noen av spørsmålene denne boken ønsker å gi svar på i lys av Fagfornyelsen (LK20). LK20 vektlegger kompetanse i å håndtere uenighet og kritisk dialog. Dette gjør kontroversielle tema særlig aktuelle. Boken baserer seg på at hva som kan fremstå som kontroversielt, emosjonelt og sensitivt, er kontekstavhenging og forbundet med elevers og læreres posisjoner i klasserommet. Konseptene kontroversielle, emosjonelle og sensitive brukes som en samlebetegnelse på tema og problemstillinger som preges av høy følelsesmessig og politisk intensitet, som kan skape debatt og uenighet, og som berører elever og læreres liv, menneskeverd og identitet på ulike måter. Boken drøfter ulike undervisningsstrategier læreren kan ta i bruk i møte med slike tema i klasserommet og skolen. Bokens innledning, om hva som kjennetegner kontroversielle, emosjonelle og sensitive tema i skolen i dag, fungerer som en paraply for de øvrige temaene boken tar opp: rasisme, ekstreme ytringer, terror, klimaendringer, seksuelle krenkelser, pornografi, kroppspress i sosiale medier og kjønnsidentitet. Bokens målgruppe er studenter i lærerutdanning, didaktikk og pedagogikk på alle nivåer, lærere, skoleledere, lærerutdannere og forskere med interesse for tematikken. Redaktørene er stipendiat i samfunnsfag Beate Goldschmidt-Gjerløw (UiA), førsteamanuensis i samfunnsfagdidaktikk Kristin Gregers Eriksen (USN) og stipendiat i samfunnsfag Mari Kristine Jore (HVL).","Hva er kontroversielle, emosjonelle og sensitive tema i skolen, og hvordan kan læreren være best mulig rustet til å møte og undervise om slike tema?

Dette er noen av spørsmålene denne boken ønsker å gi svar på i lys av Fagfornyelsen (LK20). LK20 vektlegger kompetanse i å håndtere uenighet og kritisk dialog. Dette gjør kontroversielle tema særlig aktuelle. Boken baserer seg på at hva som kan fremstå som kontroversielt, emosjonelt og sensitivt, er kontekstavhenging og forbundet med elevers og læreres posisjoner i klasserommet. Konseptene kontroversielle, emosjonelle og sensitive brukes som en samlebetegnelse på tema og problemstillinger som preges av høy følelsesmessig og politisk intensitet, som kan skape debatt og uenighet, og som berører elever og læreres liv, menneskeverd og identitet på ulike måter. Boken drøfter ulike undervisningsstrategier læreren kan ta i bruk i møte med slike tema i klasserommet og skolen.

Bokens innledning, om hva som kjennetegner kontroversielle, emosjonelle og sensitive tema i skolen i dag, fungerer som en paraply for de øvrige temaene boken tar opp: rasisme, ekstreme ytringer, terror, klimaendringer, seksuelle krenkelser, pornografi, kroppspress i sosiale medier og kjønnsidentitet.

Bokens målgruppe er studenter i lærerutdanning, didaktikk og pedagogikk på alle nivåer, lærere, skoleledere, lærerutdannere og forskere med interesse for tematikken.

Redaktørene er stipendiat i samfunnsfag Beate Goldschmidt-Gjerløw (UiA), førsteamanuensis i samfunnsfagdidaktikk Kristin Gregers Eriksen (USN) og stipendiat i samfunnsfag Mari Kristine Jore (HVL).",[140],"99c8a899-fea6-44f2-8864-650c569f940e",213,"2022-01-03",2022,[139],[595],[265],[593,594],"Kontroversielle, emosjonelle og sensitive tema i skolen","Undervisningsmetodikk og utdanningspolitikk: inkluderende utdanning","Sosiale og etiske spørsmål",{"_135":136,"_137":596},210,{"_13":602,"_150":151},{"_13":601,"_150":151},{"_13":600,"_150":151},"Jore, Mari Kristine","Eriksen, Kristin Gregers","Goldschmidt-Gjerløw, Beate",{"_62":604,"_64":605,"_66":69,"_68":69,"_76":67,"_79":581,"_81":582,"_85":579,"_86":87,"_90":69,"_91":606,"_93":579,"_94":607,"_96":160,"_98":608,"_100":69,"_101":584,"_103":585,"_105":162,"_107":108,"_109":110,"_111":609,"_113":587,"_115":610,"_119":120,"_121":122,"_257":611,"_123":612,"_125":592,"_127":166},[613,614,615],[146,227],419,[140],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2022","2022-01-10",[139],[265],[593,594],{"_13":602,"_150":151},{"_13":601,"_150":151},{"_13":600,"_150":151},{"_56":617,"_58":618},"9788245032604",{"_64":619,"_174":620,"_66":69,"_68":69,"_76":69,"_79":621,"_85":617,"_86":87,"_90":69,"_91":158,"_93":617,"_94":622,"_96":160,"_100":69,"_101":623,"_103":624,"_105":162,"_107":388,"_109":389,"_111":625,"_113":186,"_115":626,"_119":120,"_121":122,"_257":627,"_259":628,"_123":629,"_218":630,"_125":631,"_127":166},[145,227],[634,635],"Demokratiopplæring har fått stor plass i skolens nye læreplaner. Historie og demokrati tar utgangspunkt i demokratiets økende utfordringer internasjonalt og nasjonalt. Med analyser og eksempler fra moderne norsk historie ønsker boka å bidra til økt kunnskap og vilje til å bevare og utvikle demokratiet.\\n\\nBoka stiller spørsmål som kan utvikle kritisk tenkning og refleksjon over vår egen samtid og framtid. Hovedmålgruppen er studenter og lærere i samfunnsfag, men boka henvender seg også til øvrige historieinteresserte.\\n\\nGeir K. Almlid er førsteamanuensis i samfunnsfag ved Nord universitet. Almlid har en doktorgrad i statsvitenskap fra University of East Anglia og hovedfag i historie fra NTNU. Hans arbeidsfelt er norsk og internasjonal politikk og moderne historie.\\n\\nJon Reitan er førsteamanuensis i samfunnsfag ved Nord universitet. Reitan har en doktorgrad i historie fra NTNU om holocaust i norsk etterkrigskultur. Hans arbeidsfelt er moderne historie, kollektive minner og samfunnsfagdidaktikk.",[140],"cb2ed127-a7a7-48d6-a17e-1863e6cc1b57",198,"2021-02-02",[396],[265],[264],[221,633],[222,632,557],"Historie og demokrati : norsk historie etter 1900 - for demokratiets framtid","2000 til 2009","Demokrati",{"_93":638,"_13":639},{"_93":636,"_13":637},"686263","Reitan, Jon","685904","Almlid, Geir K.",{"_11":641,"_13":642,"_19":643},"hivolda-skoleretta-samfunnsfag-arsstudium-nettstudium","Skoleretta samfunnsfag - årsstudium (nettstudium)",[644],{"_11":645,"_646":647,"_13":648},"hivolda","shortName","HiVolda","Høgskulen i Volda",{"_11":645,"_646":647,"_13":648},"currentUser",{"_663":69,"_664":665,"_666":667,"_668":69,"_669":69,"_670":69,"_671":69,"_672":69,"_673":-5,"_674":675,"_676":677},"ENV",{"_655":656,"_657":658,"_659":660,"_661":662},"consentObject","ENDPOINT_HOST","https://allvit.no","NODE_ENV","production","INTERCOM_APP_ID","lolpg6cc","ALLVIT_FRONTEND_ENV","prod","signedIn","user",{"_93":678,"_679":678,"_680":678,"_681":682,"_683":684,"_685":-7,"_686":687,"_688":689,"_690":691,"_692":693,"_694":695,"_696":697,"_698":699,"_700":-7,"_701":-7,"_702":-7,"_703":-7},"cart",[],"userHasActiveSubscriptions","userHasActiveAPlusSubscription","userHasSubscriptionWithAutomaticRenewal","subscriptionExpiresWithinTwoWeeks","subscriptionExpiresWithinFiveDays","subscriptionExpiresAt","additionalUserData",{},"recentBooks",[],"","firstName","lastName","loginEmail","__missing__","loginMethod","__unknown__","consents","allActions",[],"bokskyaEmails",[],"contactEmails",[],"idpEmails",[],"onboardActions",[],"created","1970-01-01T00:00:00Z","organisation",{"_704":69,"_705":69,"_706":-7},"hasPublisherAccess","publisher","phone","roles","isOrganisationUser","increasedPrivacy","seats"]