Denne boka gir en introduksjon til norskfagets historie i den obligatoriske skolen fra den første allmueskolen i 1739 til dagens grunnskole. Målet er å gi dagens og framtidas lærere kunnskaper om fortidas norskfag for å underbygge deres identitet som norsklærere og gi dem et ståsted for å videreutvikle faget. Boka er særlig aktuell for studenter som skal bli norsklærere, men også for alle andre som er interessert i norskfagets historie.

Hva er egentlig norskfaget? Fagets innhold og funksjoner har endret seg i takt med utviklinga i skolen og samfunnet, og forfatteren beskriver endringene både i skolen og i lærerutdanninga. Kildene er blant annet styringsdokumenter, læremidler og faglige debatter i samtida.

",[176],{"_11":130,"_69":131},[136],"format","EPUB",[139],"Språkvitenskap ebøker","gross_sales_price",249,"drm","LCP","available_text","I salg",true,[190,146],"Pedagogikk og lærerutdanning",[192,193,194],"Språkundervisning og språkopplæring: morsmål eller førstespråk","Pedagogisk historie","Barneskoler og ungdomsskoler",[152],"thema_edu_no",[198],"Høyere utdanning / høgskole- og universitetsutdanning","rental_options",[201],{"_202":203,"_204":205},"duration_months",6,"price",173,"812ef9ab-1a15-4c41-8329-04ca6bb80ee8","based_on_id","in_sales_date","2024-08-20T22:00:00Z","pages",152,"note","1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2024","available_for_plans",[216,217,218,219],"aplus","aplusbeta","forlag-cappelen-damm-akademisk","forlagstilgangcda",{"_98":221,"_168":251},{"_100":222,"_102":223},"9788202687359",{"_11":222,"_121":224,"_123":225,"_125":226,"_127":227,"_132":237,"_134":238,"_137":239,"_140":141,"_182":240,"_142":8,"_143":8,"_144":241,"_147":242,"_244":245,"_196":247,"_104":222,"_153":248,"_155":156,"_208":249,"_210":250,"_157":8,"_158":8,"_159":160,"_161":162,"_163":8,"_164":8,"_165":8,"_166":8,"_167":8},"Blikk for språk : sosiokulturelle perspektiver på norsk språkvirkelighet","Hvorfor slutter noen å bruke dialekten sin selv om Norge er kjent for å være et «dialektparadis»?\\n\\nHvorfor blir «knoting» ofte oppfattet som negativt?\\n\\nHvorfor vinner bokmål terreng i forhold til nynorsk når skriftformene er offisielt likestilte?\\n\\nHvorfor blir noen stavemåter sett ned på selv om de har vært tillatt i mer enn hundre år?\\n\\nDenne boka gir innsikt i en essensiell dimensjon ved språk, nemlig at språklige valg uttrykker sosiale og kulturelle posisjoner.\\n\\nMed blikk for språkets ideologiske aspekter og sosiale funksjoner ser forfatterne på fenomener som standardisering, dialektnivellering, «knoting» og multietnolekt, språkbruk i digitale tekster og reklame, og forholdet mellom norsk og andre språk fra norsk språkhistorie, som samisk, dansk, tysk og engelsk.\\n\\nBlikk for språk. Sosiokulturelle perspektiver på norsk språkvirkelighet er skrevet for studenter i norsk- og nordiskfaget, og passer på bachelor- og masternivå. Leserne blir kjent med sentrale begreper fra sosiokulturell lingvistikk og får innsikt i noen av språkvitenskapens grunnlagsspørsmål. Framstillingen er særlig aktuell for lærerstudenter som skal bidra til elevers danning i et demokratisk og flerkulturelt samfunn.","Hvorfor slutter noen å bruke dialekten sin selv om Norge er kjent for å være et «dialektparadis»?
Hvorfor blir «knoting» ofte oppfattet som negativt?
Hvorfor vinner bokmål terreng i forhold til nynorsk når skriftformene er offisielt likestilte?
Hvorfor blir noen stavemåter sett ned på selv om de har vært tillatt i mer enn hundre år? Denne boka gir innsikt i en essensiell dimensjon ved språk, nemlig at språklige valg uttrykker sosiale og kulturelle posisjoner. Med blikk for språkets ideologiske aspekter og sosiale funksjoner ser forfatterne på fenomener som standardisering, dialektnivellering, «knoting» og multietnolekt, språkbruk i digitale tekster og reklame, og forholdet mellom norsk og andre språk fra norsk språkhistorie, som samisk, dansk, tysk og engelsk. Blikk for språk. Sosiokulturelle perspektiver på norsk språkvirkelighet er skrevet for studenter i norsk- og nordiskfaget, og passer på bachelor- og masternivå. Leserne blir kjent med sentrale begreper fra sosiokulturell lingvistikk og får innsikt i noen av språkvitenskapens grunnlagsspørsmål. Framstillingen er særlig aktuell for lærerstudenter som skal bidra til elevers danning i et demokratisk og flerkulturelt samfunn.]]>",[228,231,234],{"_11":229,"_69":230},"698873","Hårstad, Stian",{"_11":232,"_69":233},"33752","Mæhlum, Brit",{"_11":235,"_69":236},"743259","Ommeren, Rikke van",2021,[136],[139],449,[146],[243],"Sosiolingvistikk","thema_geo_no",[246],"Norge",[198],"20210202152425784","2021-03-11T23:00:00Z",231,[252],{"_100":253,"_102":254},"9788202711528",{"_11":253,"_121":224,"_123":255,"_125":256,"_127":257,"_132":237,"_134":261,"_178":262,"_137":263,"_140":181,"_182":264,"_184":185,"_186":187,"_142":188,"_143":188,"_144":265,"_147":266,"_244":267,"_196":268,"_199":269,"_104":253,"_153":272,"_207":222,"_155":156,"_208":273,"_210":250,"_157":8,"_158":8,"_212":274,"_159":160,"_161":162,"_163":188,"_164":8,"_165":8,"_166":8,"_214":275,"_276":277,"_167":188},"Hvorfor slutter noen å bruke dialekten sin selv om Norge er kjent for å være et «dialektparadis»? Hvorfor blir «knoting» ofte oppfattet som negativt? Hvorfor vinner bokmål terreng i forhold til nynorsk når skriftformene er offisielt likestilte? Hvorfor blir noen stavemåter sett ned på selv om de har vært tillatt i mer enn hundre år? Denne boka gir innsikt i en essensiell dimensjon ved språk, nemlig at språklige valg uttrykker sosiale og kulturelle posisjoner. Med blikk for språkets ideologiske aspekter og sosiale funksjoner ser forfatterne på fenomener som standardisering, dialektnivellering, «knoting» og multietnolekt, språkbruk i digitale tekster og reklame, og forholdet mellom norsk og andre språk fra norsk språkhistorie, som samisk, dansk, tysk og engelsk. Boka er skrevet for studenter i norsk- og nordiskfaget, og passer på bachelor- og masternivå. Leserne blir kjent med sentrale begreper fra sosiokulturell lingvistikk og får innsikt i noen av språkvitenskapens grunnlagsspørsmål. Framstillingen er særlig aktuell for lærerstudenter som skal bidra til elevers danning i et demokratisk og flerkulturelt samfunn.","

Hvorfor slutter noen å bruke dialekten sin selv om Norge er kjent for å være et «dialektparadis»? Hvorfor blir «knoting» ofte oppfattet som negativt? Hvorfor vinner bokmål terreng i forhold til nynorsk når skriftformene er offisielt likestilte? Hvorfor blir noen stavemåter sett ned på selv om de har vært tillatt i mer enn hundre år?

Denne boka gir innsikt i en essensiell dimensjon ved språk, nemlig at språklige valg uttrykker sosiale og kulturelle posisjoner.

Med blikk for språkets ideologiske aspekter og sosiale funksjoner ser forfatterne på fenomener som standardisering, dialektnivellering, «knoting» og multietnolekt, språkbruk i digitale tekster og reklame, og forholdet mellom norsk og andre språk fra norsk språkhistorie, som samisk, dansk, tysk og engelsk.

Boka er skrevet for studenter i norsk- og nordiskfaget, og passer på bachelor- og masternivå. Leserne blir kjent med sentrale begreper fra sosiokulturell lingvistikk og får innsikt i noen av språkvitenskapens grunnlagsspørsmål. Framstillingen er særlig aktuell for lærerstudenter som skal bidra til elevers danning i et demokratisk og flerkulturelt samfunn.

",[258,259,260],{"_11":229,"_69":230},{"_11":232,"_69":233},{"_11":235,"_69":236},[136],"PDF",[139],339,[146],[243],[246],[198],[270],{"_202":203,"_204":271},210,"4d25ebb4-68e8-4940-8dfa-552d0adc3e21","2021-03-14T23:00:00Z","1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2021",[216,217,218,219],"rendition_flags",{"_278":188,"_279":8,"_280":8,"_281":188},"hasToc","readyForRAG","readyForAudio","hasPageNumbers",{"_98":283},{"_100":284,"_102":285},"9788205299115",{"_11":284,"_121":286,"_123":287,"_125":288,"_132":289,"_134":290,"_137":292,"_140":293,"_182":294,"_142":8,"_143":8,"_144":295,"_147":296,"_104":284,"_153":298,"_155":299,"_210":300,"_301":302,"_157":8,"_158":8,"_212":307,"_159":308,"_161":309,"_163":8,"_164":8,"_165":8,"_166":8,"_167":8},"Om utdanning : klassiske tekster","Artikkelsamling av originale og klassiske tekster i didaktikk.\\nTekstene skal belyse sentrale problemer som utvikling av kriterier for kvalitet i lærerutdannelsen og dialog mellom kunnskapsinnholdet i skolen og pedagogikken som fag. Bidragsytere er John Dewey, Jerome Bruner, Wolfgang Klafki, Ralph Tyler, Lev Vygotsky og Elliot Eisner. Med biografier.","",2001,[291],"Gyldendal akademisk",[139],"Generell pedagogikk",749,[190],[297],"Undervisningsmetodikk og retningslinjer for utdanning","142710287",2,260,"actors",[303],{"_69":304,"_305":306},"Dale, Erling Lars","role","Redaktør","1. utgave gitt ut i 1996 med tittelen: Skolens undervisning og barnets utvikling","Gyldendal Norsk Forlag AS","0002",{"_98":311},{"_100":312,"_102":313},"9788213023849",{"_11":312,"_121":314,"_123":315,"_127":316,"_132":319,"_134":320,"_137":323,"_140":325,"_182":326,"_142":8,"_143":8,"_144":327,"_147":328,"_104":312,"_153":330,"_155":156,"_208":331,"_210":332,"_157":8,"_158":8,"_159":333,"_161":334,"_163":8,"_164":8,"_165":8,"_166":8,"_167":8},"Spørsmålet om talegenrane","Den russiske språk- og litteraturfilosof Mikhail Mikhajlovitsj Bakhtin (1895-1975) står i dag frem som en av de store tenkerne i det 20.århundret. Spørsmålet om forståelse vender stadig tilbake i hans forfatterskap, og i denne boken er spørsmålet om mening det sentrale. Diskusjonen fører ikke til svar, men til flere spørsmål, og i et omfattende etterord presenterer og drøfter Slaattelid Bakhtins forfatterskap og hans teoretiske posisjon. Med bibliografi.",[317],{"_11":-5,"_69":318},"Bakhtin, Mikhail Mikhajlovitsj",2005,[321,322],"Ariadne forl.","Skaff",[324],"Nynorsk","Språk / litteratur, diverse",270,[146],[329],"Språk og lingvistikk","19980609110305_fridef","2018-04-18T22:00:00Z",89,"Kopinor","4338",{"_98":336,"_168":367},{"_100":337,"_102":338},"9788245043396",{"_11":337,"_121":339,"_123":340,"_132":341,"_134":342,"_137":345,"_140":293,"_182":346,"_142":8,"_143":8,"_144":347,"_147":348,"_196":350,"_104":337,"_153":351,"_155":299,"_208":352,"_210":353,"_301":354,"_359":360,"_157":8,"_158":8,"_212":364,"_159":365,"_161":366,"_163":8,"_164":8,"_165":8,"_166":8,"_167":8},"101 skrivegrep : en teoretisk og praktisk skrivedidaktikk","Hva er god skriveundervisning? Hvordan skal vi forløse ideer hos elevene og sette dem i stand til å skrive gode tekster? Det er noen av de grunnleggende norskfaglige spørsmålene denne boka søker å svare på.\\nDenne andre utgaven av 101 skrivegrep er gjennomgående oppdatert i tråd med LK20. Boka har\\net knippe fagfellevurderte, vitenskapelige artikler, hvor fem av dem er helt nye og handler om skriving som grunnleggende ferdighet, komponering av skriveforløp, flerspråklige elever og skriving, sakprosaskriving med vekt på fagartikkelen og elevers revisjonskompetanse, og 101 metodiske skrivegrep som binder teori og praksis sammen på bakgrunn av empiriske erfaringer og klasseromsstudier. Grepene er forankret i aktuell skriveforskning og bygger bro mellom akademia og skolens praktiserende lærere. Med grepene får undervisere på ulike nivåer en didaktisk verktøykasse til egen skriveundervisning.\\n101 skrivegrep bidrar med ny forskning på feltet. Boka er en skattkiste for alle som skal jobbe med skrivedidaktikk i hele det 13-årige skoleløpet.\\nMålgruppen er forskere, lærerutdannere, lærere og studenter.\\nAndre bøker i 101-serien:\\n101 måter å lese leseleksa på (2012, ny utgave kommer i 2023) 101 måter å fremme muntlige ferdigheter på (2016) 101 litteraturdidaktiske grep (2018) 101 grep for å aktivisere elever i matematikk (2019) 101 Ways to Work with Communicative Skills (2019) 101 digitale grep, 2. utgave (2020) [2018] 101 grep om grammatikk (2021)",2023,[343,344],"Fagbokforlaget","Landslaget for norskundervisning",[139,324],499,[190,146],[297,349],"Språkopplæring: skriveferdigheter",[198],"20141007152358199","2023-02-21T23:00:00Z",433,[355,357],{"_69":356,"_305":306},"Kverndokken, Kåre",{"_69":358,"_305":306},"Bakke, Jannike Ohrem","series",[361],{"_11":362,"_69":363},"20181212134610459","101-serien","\"Med helt nye artikler!\" - Omslaget","Vigmostad & Bjørke AS","0522",[368],{"_100":369,"_102":370},"9788245046618",{"_11":369,"_121":339,"_123":371,"_132":341,"_134":372,"_178":262,"_137":373,"_140":374,"_182":375,"_184":185,"_186":187,"_142":188,"_143":188,"_144":376,"_147":377,"_196":378,"_104":369,"_153":379,"_207":337,"_155":299,"_208":380,"_210":353,"_301":381,"_359":384,"_157":8,"_158":8,"_212":364,"_159":386,"_161":387,"_163":8,"_164":8,"_165":8,"_166":8,"_214":388,"_276":390,"_167":8},"Hva er god skriveundervisning? Hvordan skal vi forløse ideer hos elevene og sette dem i stand til å skrive gode tekster? Det er noen av de grunnleggende norskfaglige spørsmålene denne boka søker å svare på.\\n\\nDenne andre utgaven av 101 skrivegrep er gjennomgående oppdatert i tråd med LK20. Boka har\\n\\net knippe fagfellevurderte, vitenskapelige artikler, hvor fem av dem er helt nye og handler om skriving som grunnleggende ferdighet, komponering av skriveforløp, flerspråklige elever og skriving, sakprosaskriving med vekt på fagartikkelen og elevers revisjonskompetanse, og\\n\\n101 metodiske skrivegrep som binder teori og praksis sammen på bakgrunn av empiriske erfaringer og klasseromsstudier. Grepene er forankret i aktuell skriveforskning og bygger bro mellom akademia og skolens praktiserende lærere. Med grepene får undervisere på ulike nivåer en didaktisk verktøykasse til egen skriveundervisning.\\n\\n101 skrivegrep bidrar med ny forskning på feltet. Boka er en skattkiste for alle som skal jobbe med skrivedidaktikk i hele det 13-årige skoleløpet.\\n\\nMålgruppen er forskere, lærerutdannere, lærere og studenter.\\n\\nAndre bøker i 101-serien:\\n\\n101 måter å lese leseleksa på (2012, ny utgave kommer i 2023)\\n\\n101 måter å fremme muntlige ferdigheter på (2016)\\n\\n101 litteraturdidaktiske grep (2018)\\n\\n101 grep for å aktivisere elever i matematikk (2019)\\n\\n101 Ways to Work with Communicative Skills (2019)\\n\\n101 digitale grep, 2. utgave (2020) [2018]\\n\\n101 grep om grammatikk (2021)",[343,344],[139,324],"Generell pedagogikk ebøker",495,[190,146],[297,349],[198],"2d49f44a-2ded-4ae1-97db-57c358de4a22","2023-03-25T23:00:00Z",[382,383],{"_69":356,"_305":306},{"_69":358,"_305":306},[385],{"_11":362,"_69":363},"Fagbokforlaget Akademisk","2710",[389],"forlag-fagbokforlaget-akademisk",{"_278":8,"_279":8,"_280":8,"_281":188},{"_98":392},{"_100":393,"_102":394},"9788252195613",{"_11":393,"_121":395,"_123":396,"_132":397,"_134":398,"_137":400,"_140":293,"_182":403,"_142":8,"_143":8,"_144":404,"_147":405,"_150":408,"_196":409,"_104":393,"_153":410,"_155":156,"_208":411,"_210":412,"_301":413,"_157":8,"_158":8,"_159":422,"_161":423,"_163":8,"_164":8,"_165":8,"_166":8,"_167":8},"Å skrive nynorsk og bokmål : nye tverrfaglege perspektiv","Det er to norske skriftspråk i Noreg, nynorsk og bokmål. Kan vi kalla dette ein fleirspråksituasjon? Vil det å meistra båe skriftmål gje fleirspråkfordelar? Eller er andre sider ved den norske toskriftspråksituasjonen vel så verdifulle?\\n\\nI ti vitskaplege artiklar diskuterer forfattarane ulike sider ved den norske språksituasjonen i eit vidare fleirspråkperspektiv. Eit særleg føremål er å undersøkja om det å skriva både nynorsk og bokmål gjev kognitive effektar eller andre fordelar, om korleis ein i så fall kan finna det ut, og om det er viktig å finna det ut. Eit meir generelt føremål er å undersøkja på kva vis ny, tverrfagleg forsking på den norske språksituasjonen kan knytast til internasjonal forsking på bruken av fleire språk og til diskusjonen om språkleg mangfald.\\n\\nBoka rettar seg mot studentar og forskarar innanfor norsk og nordisk, lingvistikk, pedagogikk, psykologi, sosiologi og historie. Ho er óg relevant for alle som er interesserte i språk og samfunn og samanhengen mellom dei to. \\n\\nEli Bjørhusdal er førsteamanuensis i norsk ved Høgskulen på Vestlandet (Sogndal). \\nEdit Bugge er førsteamanuensis i norsk ved Høgskulen på Vestlandet (Bergen). \\nJan Olav Fretland er dosent i norskdidaktikk ved Høgskulen på Vestlandet (Sogndal). \\nAnn-Kristin H. Gujord er førsteamanuensis i norsk som andrespråk ved Universitetet i Bergen",2018,[399],"Samlaget",[401,139,324,402],"Flerspråklig","Engelsk",399,[190,146],[406,407],"Pedagogikk","To- og flerspråklighet",[152],[198],"20181212110934492","2018-12-09T23:00:00Z",212,[414,416,418,420],{"_69":415,"_305":306},"Bjørhusdal, Eli",{"_69":417,"_305":306},"Bugge, Edit",{"_69":419,"_305":306},"Fretland, Jan Olav",{"_69":421,"_305":306},"Gujord, Ann-Kristin Helland","Det Norske Samlaget","0024",{"_98":425},{"_100":426,"_102":427},"9788279352938",{"_11":426,"_121":428,"_123":429,"_127":430,"_132":440,"_134":441,"_137":443,"_140":325,"_182":444,"_142":8,"_143":8,"_144":445,"_147":446,"_104":426,"_153":447,"_155":299,"_208":448,"_210":449,"_157":8,"_158":8,"_159":450,"_161":451,"_163":8,"_164":8,"_165":8,"_166":8,"_167":8},"Skrive for å lære : skriving i høyere utdanning","Boka gir en innføring i skriving som prosess fra den første ideen til den siste referansen, og viser at skriving er et viktig redskap for læring og tankeutvikling. Leseren blir presentert for ulike måter å lese og ta notater på, ulike skrivestrategier og ulike måter å strukturere en faglig tekst på. Boka henvender seg primært til studenter i høyere utdanning, men den er også relevant for alle som på en eller annen måte er engasjert i faglig skriving. Den vil også være av interesse for lærere, veiledere og kursholdere og andre som arbeider med studiekvalitet. Har litteraturliste og stikkordregister.",[431,434,437],{"_11":432,"_69":433},"17641","Dysthe, Olga",{"_11":435,"_69":436},"24133","Hertzberg, Frøydis",{"_11":438,"_69":439},"24525","Hoel, Torlaug Løkensgard",2010,[442],"Abstrakt",[139],387,[146],[329],"20000818105510_heidi","2010-07-08T22:00:00Z",224,"Abstrakt Forlag A/S","0733",{"_98":453,"_168":473},{"_100":454,"_102":455},"9788245045338",{"_11":454,"_121":456,"_123":457,"_132":133,"_134":458,"_137":459,"_140":460,"_142":8,"_143":8,"_144":461,"_147":462,"_196":466,"_104":454,"_153":467,"_155":156,"_208":468,"_210":469,"_301":470,"_157":8,"_158":8,"_159":365,"_161":366,"_163":8,"_164":8,"_165":8,"_166":8,"_167":8},"Norskdidaktiske klassikere","Norskdidaktiske klassikere er en samling med tekster som har hatt stor betydning for norsklærere og norskdidaktikken. Tekstene omhandler sentrale temaer i norskfaget, som skriving, lesing, muntlighet, litteratur, grammatikk og sidemål, og de diskuterer hva slags fag norsk er og bør være.\\n\\nSentrale skikkelser i fagfeltet i dag har skrevet introduksjoner til klassikertekstene og viser hvordan de gir viktige innspill til vår tids norskfag. Boka inneholder også en nyskrevet artikkel om samisk i norskfaget, en tematikk som i for liten grad har vært prioritert i faget.\\n\\nBoka gir et solid grunnlag for å forstå utviklingen av norskfaget og de faglige diskusjonene vi har om faget i dag, og den henvender seg til norsklærere, studenter og forskere i norskdidaktikk.\\n\\nJonas Bakken er professor i norskdidaktikk og faglig leder av Lektorprogrammet ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo. Han satt i det faglige utvalget som definerte kjerneelementene i norskfaget, og i 2018-2019 var han medlem av læreplangruppen for norsk og norsk fordypning. Han leder den vitenskapelige redaksjonen i Norsklæreren.",[343],[139,324],"Språklære (grammatikk, språkkurs...)",[190,146],[297,463,464,465],"Lese- og skriveferdigheter","Undervisning i et spesifikt fag","Læremidler: førstespråk/morsmål",[198],"bJ0mfc8lTwmdoZXOq++a5w","2024-03-04T23:00:00Z",367,[471],{"_69":472,"_305":306},"Bakken, Jonas",[474],{"_100":475,"_102":476},"9788245055177",{"_11":475,"_121":456,"_123":477,"_132":133,"_134":478,"_178":179,"_137":479,"_140":374,"_182":375,"_184":185,"_186":187,"_142":188,"_143":188,"_144":480,"_147":481,"_196":482,"_104":475,"_153":483,"_207":454,"_155":156,"_208":484,"_210":469,"_301":485,"_157":8,"_158":8,"_212":213,"_159":386,"_161":387,"_163":8,"_164":8,"_165":8,"_166":8,"_214":487,"_167":8},"Norskdidaktiske klassikere er en samling med tekster som har hatt stor betydning for norsklærere og norskdidaktikken. Tekstene omhandler sentrale temaer i norskfaget, som skriving, lesing, muntlighet, litteratur, grammatikk og sidemål, og de diskuterer hva slags fag norsk er og bør være.\\n\\nSentrale skikkelser i fagfeltet i dag har skrevet introduksjoner til klassikertekstene og viser hvordan de gir viktige innspill til vår tids norskfag. Boka inneholder også en nyskrevet artikkel om samisk i norskfaget, en tematikk som i for liten grad har vært prioritert i faget.\\n\\nBoka gir et solid grunnlag for å forstå utviklingen av norskfaget og de faglige diskusjonene vi har om faget i dag, og den henvender seg til norsklærere, studenter og forskere i norskdidaktikk.\\n\\nJonas Bakken er professor i norskdidaktikk og faglig leder av Lektorprogrammet ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo. Han satt i det faglige utvalget som definerte kjerneelementene i norskfaget, og i 2018–2019 var han medlem av læreplangruppen for norsk og norsk fordypning. Han leder den vitenskapelige redaksjonen i Norsklæreren.",[343],[139,324],[190,146],[297,463,464,465],[198],"6c9d267d-cf25-4f09-9da1-95ceabef9ae7","2024-10-17T22:00:00Z",[486],{"_69":472,"_305":306},[389],{"_98":489},{"_100":490,"_102":491},"9788245033267",{"_11":490,"_121":492,"_123":493,"_132":494,"_134":495,"_137":496,"_140":293,"_182":240,"_142":8,"_143":8,"_144":497,"_147":498,"_196":501,"_104":490,"_153":502,"_155":156,"_208":503,"_210":504,"_301":505,"_157":8,"_158":8,"_159":365,"_161":366,"_163":8,"_164":8,"_165":8,"_166":8,"_167":8},"Det (nye) nye norskfaget","Det (nye) nye norskfaget er en tekstsamling om norskfaget - som gjennom fagfornyelsen blir et nytt fag. Igjen. Eller - blir det egentlig det?\\n\\nForskere, læreplanutviklere, lærere (og noen tidligere elever!) har blitt utfordret til å belyse hva fagfornyelsen innebærer, hva som er sentrale problemstillinger i norskfaget i dag, og komme med anbefalinger om veien videre. Sammen går de inn på spørsmål som: Hvordan står det til med kulturfaget norsk? Hva med språkfaget norsk? Hva sies egentlig om nynorskens rolle? Hvordan kan det nye buzz-ordet «dybdelæring» se ut dersom vi stikker innom et helt ekte klasserom? Og ikke minst: Hva kan kjerneelementene og de tverrfaglige temaene tilføre skolens viktigste fag?\\n\\nForfattere:\\n\\nJonas Bakken, Kjell Lars Berge, Christian Bjerke, Marte Blikstad-Balas, Irene Brendehaug, Lars August Fodstad, Tor Egil Furevikstrand, Jan Kristian Hognestad, Mari-Ann Igland, Sture Nome, Jorunn Øveland Nyhus, Kjersti Rognes Solbu, Markus Slettholm, Nanna Lilletvedt Sæten, Ole Sørhaug, Astrid Syse Talsethagen, Siv Sørås Valand, Sara Zahid, Laila Aase og Arne Johannes Aasen",2019,[343,344],[139,324],[190],[499,500,464],"Pensumplanlegging og -utvikling","Undervisningsmetodikk og utdanningspolitikk: inkluderende utdanning",[198],"20190807130530567","2019-11-04T23:00:00Z",230,[506,508],{"_69":507,"_305":306},"Blikstad-Balas, Marte",{"_69":509,"_305":306},"Solbu, Kjersti Rognes",{"_98":511},{"_100":512,"_102":513},"9788245034370",{"_11":512,"_121":514,"_123":515,"_132":237,"_134":516,"_137":517,"_140":460,"_182":346,"_142":8,"_143":8,"_144":518,"_147":519,"_150":522,"_196":523,"_104":512,"_153":524,"_155":156,"_208":525,"_210":526,"_301":527,"_359":532,"_157":8,"_158":8,"_159":365,"_161":366,"_163":8,"_164":8,"_165":8,"_166":8,"_167":8},"101 grep om grammatikk : om språket som system og språket i bruk","Hva er grammatikkens rolle i fagfornyelsen (LK20)? Hva er formålet med grammatikkundervisning, og hvordan lykkes man med den? 101 grep om grammatikk er den åttende boka i 101-serien, og i likhet med de andre titlene legges det også her stor vekt på å forene teori og praksis. Boka har et knippe fagfellevurderte, vitenskapelige artikler som tematiserer grunnleggende spørsmål om grammatikk og grammatikkundervisning, ei bok i boka - ei håndbok i grammatikk - som er en oppslagsdel om språket som system, med begrepene og metaspråket læreren trenger i grammatikkundervisningen, lett tilgjengelig, og 101 metodiske grep om grammatikk som binder teori og praksis sammen på bakgrunn av empiriske erfaringer og klasseromsstudier. Her får undervisere på ulike nivåer en didaktisk verktøykasse til egen grammatikkundervisning.\\n101 grep om grammatikk bidrar til ny forskning på feltet. Boka er en skattkiste for alle som skal jobbe med å utvikle elevers grammatiske kompetanse i hele det 13-årige skoleløpet. Målgruppen er lærere, studenter, lærerutdannere og forskere.\\nAndre bøker i 101-serien: 101 måter å lese leseleksa på (2012) 101 skrivegrep (2014) 101 måter å fremme muntlige ferdigheter på (2016) 101 litteraturdidaktiske grep (2018) 101 grep for å aktivisere elever i matematikk (2019) 101 Ways to Work with Communicative Skills (2019) 101 digitale grep, 2. utgave (2020) [2018]",[343],[139,324],[146],[520,521],"Grammatikk","Språkopplæring: grammatikk, vokabular og uttale",[152],[198],"20200421103804130","2021-07-26T22:00:00Z",419,[528,529,530],{"_69":356,"_305":306},{"_69":358,"_305":306},{"_69":531,"_305":306},"Budal, Ingvil Brügger",[533],{"_11":362,"_69":363},"recommended",[],"_type","allvit.curriculum.Course","curriculumName","Vår 2026","actionData","errors"]

.css-6cvwwr{margin:0;font-weight:500;font-size:18px;line-height:1.4;-webkit-text-decoration:none;text-decoration:none;font-family:Inter,sans-serif,-apple-system,BlinkMacSystemFont,"Segoe UI",Roboto,"Helvetica Neue",Arial;}Emne: ULENO3BNorskfaget, norsklæreren og klasserommet

Emne: ULENO3B
Norskfaget, norsklæreren og klasserommet