Forfatterne tematiserer og drøfter teoretiske og praktiske aspekter ved barns kroppslighet og viser hvordan barnehagen kan tilrettelegge for livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter for barna, i trygge og samtidig utfordrende omgivelser. Gjennom eksempler, teori og forskning viser forfatterne hvordan barns fysiske utfoldelse og kroppslighet er knyttet til det enkelte barns utvikling. Boken er særlig aktuell for fagområdene «barns utvikling, lek og læring», «natur, helse og bevegelse» og «kunst, kultur og kreativitet» i barnehagelærerutdanningen. Den er også relevant for ansatte i barnehagen og andre studieretninger med fokus på barns bevegelse, helse og utvikling.

Intensjonen med boken Kroppslighet i barnehagen er å samle relevant og aktuell, forskningsbasert men praksisnær kunnskap som belyser de utfordringer dagens barnehagelærere, foreldre og samfunnet står overfor med tanke på barns utvikling og oppvekst i tiden de bruker i barnehagen. En viktig hensikt er også å sette barna i fokus; hvordan de mestrer å nyttiggjøre seg av barnehagens hverdag på en positiv måte for sin egen utvikling.

",[361],"Gyldendal",[115],625,[180],[182],[130],[368],{"_311":312,"_313":369},415,"0b718dcf-3404-4c2d-bf02-d777887f55d8","2021-04-29T22:00:00Z",[373,374,375],{"_69":347,"_144":145},{"_69":349,"_144":145},{"_69":351,"_144":145},"1. e-bokutgave tilsvarer 3. trykte utgave 2018",[378,379],"forlag-gyldendal","forlagstilganggnf",{"_98":381,"_161":409},{"_100":382,"_102":383},"9788202697976",{"_11":382,"_104":384,"_106":385,"_251":386,"_204":387,"_108":280,"_110":394,"_113":396,"_116":257,"_118":397,"_120":8,"_121":8,"_122":398,"_125":399,"_128":402,"_131":382,"_132":403,"_134":404,"_136":405,"_138":406,"_150":8,"_151":8,"_152":407,"_154":408,"_156":8,"_157":8,"_158":8,"_159":8,"_160":8},"Innføring i kroppsøvingsdidaktikk","Innføring i kroppsøvingsdidaktikk tar utgangspunkt i grunnleggende fagdidaktiske problemstillinger for kroppsøvingslærere i grunnskolen. Boka gir leseren en plattform å arbeide ut fra når man skal planlegge, gjennomføre og reflektere over egen undervisning med utgangspunkt i gjeldende læreplanverk, LK20. Forfatterne tar for seg sentrale fagdidaktiske emner som planlegging, undervisningsmetoder, vurderingsformer, undervisningsprinsipper, lærerrollen, og inkludering og tilpasset opplæring.\\n\\nMålgruppen for boka er primært studenter på kroppsøvings- og idrettsstudier, men den er også nyttig i planleggingsarbeidet for lærere i kroppsøving.","Innføring i kroppsøvingsdidaktikk tar utgangspunkt i grunnleggende fagdidaktiske problemstillinger for kroppsøvingslærere i grunnskolen. Boka gir leseren en plattform å arbeide ut fra når man skal planlegge, gjennomføre og reflektere over egen undervisning med utgangspunkt i gjeldende læreplanverk, LK20. Forfatterne tar for seg sentrale fagdidaktiske emner som planlegging, undervisningsmetoder, vurderingsformer, undervisningsprinsipper, lærerrollen, og inkludering og tilpasset opplæring. Målgruppen for boka er primært studenter på kroppsøvings- og idrettsstudier, men den er også nyttig i planleggingsarbeidet for lærere i kroppsøving.]]>",[388,391],{"_11":389,"_69":390},"672260","Brattenborg, Steinar",{"_11":392,"_69":393},"672261","Engebretsen, Berit",[395],"Cappelen Damm akademisk",[115],529,[180],[400,401],"Undervisningsmetodikk og retningslinjer for utdanning","Læremidler: kroppsøving",[130],"20010730095712_heidi",4,"2021-07-29T22:00:00Z",218,"Cappelen Damm AS","0008",[410],{"_100":411,"_102":412},"9788202731373",{"_11":411,"_104":384,"_106":413,"_251":414,"_204":415,"_108":280,"_110":418,"_169":170,"_113":419,"_116":420,"_118":218,"_174":175,"_176":177,"_120":178,"_121":178,"_122":421,"_125":422,"_308":423,"_131":411,"_132":426,"_185":382,"_134":427,"_136":428,"_138":406,"_150":8,"_151":8,"_191":429,"_152":407,"_154":408,"_156":178,"_157":8,"_158":8,"_159":8,"_195":430,"_160":178},"Innføring i kroppsøvingsdidaktikk tar utgangspunkt i grunnleggende fagdidaktiske problemstillinger for kroppsøvingslærere i grunnskolen. Boka gir leseren en plattform å arbeide ut fra når man skal planlegge, gjennomføre og reflektere over egen undervisning med utgangspunkt i gjeldende læreplanverk, LK20. Forfatterne tar for seg sentrale fagdidaktiske emner som planlegging, undervisningsmetoder, vurderingsformer, undervisningsprinsipper, lærerrollen, og inkludering og tilpasset opplæring. Målgruppen for boka er derfor primært studenter på kroppsøvings- og idrettsstudier, men den er også nyttig i planleggingsarbeidet for lærere i kroppsøving. E-utgaven tilsvarer 4. trykte utgave.","

Innføring i kroppsøvingsdidaktikk tar utgangspunkt i grunnleggende fagdidaktiske problemstillinger for kroppsøvingslærere i grunnskolen. Boka gir leseren en plattform å arbeide ut fra når man skal planlegge, gjennomføre og reflektere over egen undervisning med utgangspunkt i gjeldende læreplanverk, LK20. Forfatterne tar for seg sentrale fagdidaktiske emner som planlegging, undervisningsmetoder, vurderingsformer, undervisningsprinsipper, lærerrollen, og inkludering og tilpasset opplæring.

Målgruppen for boka er derfor primært studenter på kroppsøvings- og idrettsstudier, men den er også nyttig i planleggingsarbeidet for lærere i kroppsøving.
E-utgaven tilsvarer 4. trykte utgave.

",[416,417],{"_11":389,"_69":390},{"_11":392,"_69":393},[395],[115],"Generell pedagogikk ebøker",[180],[400],[424],{"_311":312,"_313":425},224,"3ce31919-828e-4507-a365-33559cc504d1",2,"2021-07-15T22:00:00Z","2. e-bokutgave tilsvarer 4. trykte utgave 2021",[323,324,431,432],"forlag-cappelen-damm-akademisk","forlagstilgangcda",{"_98":434,"_161":457},{"_100":435,"_102":436},"9788215040707",{"_11":435,"_104":437,"_106":438,"_251":439,"_108":280,"_110":440,"_113":441,"_116":257,"_118":442,"_120":8,"_121":8,"_122":443,"_125":444,"_128":446,"_131":435,"_132":447,"_134":135,"_136":448,"_138":449,"_140":450,"_150":8,"_151":8,"_152":271,"_154":272,"_156":8,"_157":8,"_158":8,"_159":8,"_160":8},"Den frie lekens vilkår","Lekforskere hevder at den frie leken taper terreng til fordel for lekbasert læring. Dette er en utvikling som vekker bekymring.\\n\\nAntologien er en hyllest til den frie leken, forstått som barns væren-i-verden og som måter å erfare og forstå verden på. Bidragsyterne har som mål å revitalisere leken som fenomen, der både orden og kaos har sin plass. Det argumenteres for lekens egenverdi og lekens kilde til livsmestring, mening og helse.\\n\\nLeseren blir presentert for en samling vitenskapelige artikler som omhandler den frie lekens verdi for barnet. Artiklene dekker en rekke fagområder og disipliner og har en fenomenologisk tilnærming til lek. Tema som belyses, er: betydningen av rampestreker, tull og tøys i barns spontansang, lek som eksistensielt grunnfenomen, små barns lek og lekende voksne mellom orden og kaos, lek som livsorientering, forutsetninger for barnehagelæreres observasjon av barn knyttet til frileken, svar og gjensvar i samspill og lek, bevegelseslek, syn på lek i en historisk ramme inkludert voksnes lek, lekens frie vilkår, og barn som blir utestengt i lek. Torben Hangaard Rasmussen avslutter med epilogen «Er fri lek fri?»\\n\\nAntologien retter seg mot forskere, lærerutdannere, barnehagelærerstudenter, praktikere og alle andre som er opptatt av lekens egenverdi.\\n\\nRedaktørene av boka er Cecilie Dyrkorn Fodstad, Vibeke Glaser og Morten Sæther. Disse bidrar også med hver sine kapitler i boka. Bidragsyterne for øvrig er Hilde Merete Amundsen, Kathrine Bjørgen, Ola Harstad, Henriette Jæger, Marit Kanstad, Audun M. Kristoffersen, Børge Kristoffersen, Kari Nergaard, Torben Hangaard Rasmussen, Svein Sando og Kjetil Steinsholt.","
Antologien er en hyllest til den frie leken, forstått som barns væren-i-verden og som måter å erfare og forstå verden på. Bidragsyterne har som mål å revitalisere leken som fenomen, der både orden og kaos har sin plass. Det argumenteres for lekens egenverdi og lekens kilde til livsmestring, mening og helse.

Leseren blir presentert for en samling vitenskapelige artikler som omhandler den frie lekens verdi for barnet. Artiklene dekker en rekke fagområder og disipliner og har en fenomenologisk tilnærming til lek. Tema som belyses, er: betydningen av rampestreker, tull og tøys i barns spontansang, lek som eksistensielt grunnfenomen, små barns lek og lekende voksne mellom orden og kaos, lek som livsorientering, forutsetninger for barnehagelæreres observasjon av barn knyttet til frileken, svar og gjensvar i samspill og lek, bevegelseslek, syn på lek i en historisk ramme inkludert voksnes lek, lekens frie vilkår, og barn som blir utestengt i lek. Torben Hangaard Rasmussen avslutter med epilogen «Er fri lek fri?»

Antologien retter seg mot forskere, lærerutdannere, barnehagelærerstudenter, praktikere og alle andre som er opptatt av lekens egenverdi.

Redaktørene av boka er Cecilie Dyrkorn Fodstad, Vibeke Glaser og Morten Sæther. Disse bidrar også med hver sine kapitler i boka. Bidragsyterne for øvrig er Hilde Merete Amundsen, Kathrine Bjørgen, Ola Harstad, Henriette Jæger, Marit Kanstad, Audun M. Kristoffersen, Børge Kristoffersen, Kari Nergaard, Torben Hangaard Rasmussen, Svein Sando og Kjetil Steinsholt.]]>",[255],[115],419,[180],[221,445],"Skoler og førskoler",[130],"20200831143509756","2021-05-06T22:00:00Z",249,[451,453,455],{"_69":452,"_144":145},"Fodstad, Cecilie D.",{"_69":454,"_144":145},"Glaser, Vibeke",{"_69":456,"_144":145},"Sæther, Morten",[458],{"_100":459,"_102":460},"9788215040714",{"_11":459,"_104":437,"_106":461,"_251":462,"_108":280,"_110":463,"_169":170,"_113":464,"_116":420,"_118":465,"_174":175,"_176":177,"_120":178,"_121":178,"_122":466,"_125":467,"_128":468,"_308":469,"_131":459,"_132":472,"_185":435,"_134":135,"_136":473,"_138":449,"_140":474,"_150":8,"_151":8,"_191":320,"_152":321,"_154":272,"_156":178,"_157":8,"_158":8,"_159":8,"_195":478,"_160":178},"Lekforskere hevder at den frie leken taper terreng til fordel for lekbasert læring. Dette er en utvikling som vekker bekymring. Antologien er en hyllest til den frie leken, forstått som barns væren-i-verden og som måter å erfare og forstå verden på. Bidragsyterne har som mål å revitalisere leken som fenomen, der både orden og kaos har sin plass. Det argumenteres for lekens egenverdi og lekens kilde til livsmestring, mening og helse. Leseren blir presentert for en samling vitenskapelige artikler som omhandler den frie lekens verdi for barnet. Artiklene dekker en rekke fagområder og disipliner og har en fenomenologisk tilnærming til lek. Tema som belyses, er: betydningen av rampestreker, tull og tøys i barns spontansang, lek som eksistensielt grunnfenomen, små barns lek og lekende voksne mellom orden og kaos, lek som livsorientering, forutsetninger for barnehagelæreres observasjon av barn knyttet til frileken, svar og gjensvar i samspill og lek, bevegelseslek, syn på lek i en historisk ramme inkludert voksnes lek, lekens frie vilkår, og barn som blir utestengt i lek. Torben Hangaard Rasmussen avslutter med epilogen «Er fri lek fri?» Antologien retter seg mot forskere, lærerutdannere, barnehagelærerstudenter, praktikere og alle andre som er opptatt av lekens egenverdi. Redaktørene av boka er Cecilie Dyrkorn Fodstad, Vibeke Glaser og Morten Sæther. Disse bidrar også med hver sine kapitler i boka. Bidragsyterne for øvrig er Hilde Merete Amundsen, Kathrine Bjørgen, Ola Harstad, Henriette Jæger, Marit Kanstad, Audun M. Kristoffersen, Børge Kristoffersen, Kari Nergaard, Torben Hangaard Rasmussen, Svein Sando og Kjetil Steinsholt.","Lekforskere hevder at den frie leken taper terreng til fordel for lekbasert læring. Dette er en utvikling som vekker bekymring.

Antologien er en hyllest til den frie leken, forstått som barns væren-i-verden og som måter å erfare og forstå verden på. Bidragsyterne har som mål å revitalisere leken som fenomen, der både orden og kaos har sin plass. Det argumenteres for lekens egenverdi og lekens kilde til livsmestring, mening og helse.

Leseren blir presentert for en samling vitenskapelige artikler som omhandler den frie lekens verdi for barnet. Artiklene dekker en rekke fagområder og disipliner og har en fenomenologisk tilnærming til lek. Tema som belyses, er: betydningen av rampestreker, tull og tøys i barns spontansang, lek som eksistensielt grunnfenomen, små barns lek og lekende voksne mellom orden og kaos, lek som livsorientering, forutsetninger for barnehagelæreres observasjon av barn knyttet til frileken, svar og gjensvar i samspill og lek, bevegelseslek, syn på lek i en historisk ramme inkludert voksnes lek, lekens frie vilkår, og barn som blir utestengt i lek. Torben Hangaard Rasmussen avslutter med epilogen «Er fri lek fri?»

Antologien retter seg mot forskere, lærerutdannere, barnehagelærerstudenter, praktikere og alle andre som er opptatt av lekens egenverdi.

Redaktørene av boka er Cecilie Dyrkorn Fodstad, Vibeke Glaser og Morten Sæther. Disse bidrar også med hver sine kapitler i boka. Bidragsyterne for øvrig er Hilde Merete Amundsen, Kathrine Bjørgen, Ola Harstad, Henriette Jæger, Marit Kanstad, Audun M. Kristoffersen, Børge Kristoffersen, Kari Nergaard, Torben Hangaard Rasmussen, Svein Sando og Kjetil Steinsholt.",[255],[115],319,[180],[221,445],[130],[470],{"_311":312,"_313":471},192,"4038f791-63a3-4db1-96d1-095eeec4c6db","2021-05-09T22:00:00Z",[475,476,477],{"_69":452,"_144":145},{"_69":454,"_144":145},{"_69":456,"_144":145},[323,324,325,326],{"_98":480,"_161":501},{"_100":481,"_102":482},"9788215034430",{"_11":481,"_104":483,"_106":484,"_251":485,"_108":486,"_110":487,"_113":488,"_116":117,"_118":119,"_120":8,"_121":8,"_122":491,"_125":492,"_128":494,"_131":481,"_132":495,"_134":135,"_136":496,"_138":290,"_140":497,"_150":8,"_151":8,"_152":271,"_154":272,"_156":8,"_157":8,"_158":8,"_159":8,"_160":8},"Barnehagens fysiske inne- og utemiljø : inspirasjon til lek","En best mulig utforming av barnehagens fysiske miljø, bygg og uteområder fremmer barnas frilek og styrker deres trivsel.\\n\\nLekemiljøer som innbyr til mange ulike typer lek, er viktig for barnas involvering, trivsel og fysiske aktivitetsnivå. Det å jobbe med det fysiske miljøet i barnehagen, ved å utvikle gode lekesoner både inne og ute, styrker barnas muligheter for lek.\\n\\n«Barnehagens fysiske inne- og utemiljø» har som mål å vise aktører i barnehagefeltet hvor viktig det er å forbedre det fysiske miljøet i barnehagen, og hvordan dette kan gjøres. I boka presenteres leseren for både et barnehagefaglig perspektiv og arkitektens og landskapsarkitektens syn på utvikling av gode inne- og utemiljøer.\\n\\n«Barnehagens fysiske inne- og utemiljø» er et resultat av forskningsprosjektet EnCompetence, et samarbeidsprosjekt mellom DMMH, OsloMet, Nasjonalt kunnskapssenter for barnehager, Espira, Læringsverkstedet og Trondheim kommune.\\n\\nRedaktørene Ellen Beate H. Sandseter og Rune Storli har med seg følgende bidragsytere: Henrikke Sølvberg Borgersen, Maria Brennhovd, Sara Brunelle, Mariana Brussoni, Birger Dahl, Randi Evenstad, Magnus Haarseth, Susan Herrington, Linn Camilla Jahren, Aud Sigrun Moe, Tonje Rasmussen, Tove Ravnholt, Ole Johan Sando, Tonje Sæther, May Liss Tobiassen og Jens Zeevaert.","
Lekemiljøer som innbyr til mange ulike typer lek, er viktig for barnas involvering, trivsel og fysiske aktivitetsnivå. Det å jobbe med det fysiske miljøet i barnehagen, ved å utvikle gode lekesoner både inne og ute, styrker barnas muligheter for lek.

«Barnehagens fysiske inne- og utemiljø» har som mål å vise aktører i barnehagefeltet hvor viktig det er å forbedre det fysiske miljøet i barnehagen, og hvordan dette kan gjøres. I boka presenteres leseren for både et barnehagefaglig perspektiv og arkitektens og landskapsarkitektens syn på utvikling av gode inne- og utemiljøer.

«Barnehagens fysiske inne- og utemiljø» er et resultat av forskningsprosjektet EnCompetence, et samarbeidsprosjekt mellom DMMH, OsloMet, Nasjonalt kunnskapssenter for barnehager, Espira, Læringsverkstedet og Trondheim kommune.

Redaktørene Ellen Beate H. Sandseter og Rune Storli har med seg følgende bidragsytere: Henrikke Sølvberg Borgersen, Maria Brennhovd, Sara Brunelle, Mariana Brussoni, Birger Dahl, Randi Evenstad, Magnus Haarseth, Susan Herrington, Linn Camilla Jahren, Aud Sigrun Moe, Tonje Rasmussen, Tove Ravnholt, Ole Johan Sando, Tonje Sæther, May Liss Tobiassen og Jens Zeevaert.]]>",2020,[255],[489,115,490],"Flerspråklig","Engelsk",[124],[127,493],"Landskapsarkitektur",[130],"20200128144400477","2020-05-14T22:00:00Z",[498,499],{"_69":347,"_144":145},{"_69":500,"_144":145},"Storli, Rune",[502],{"_100":503,"_102":504},"9788215035635",{"_11":503,"_104":483,"_106":505,"_251":506,"_108":486,"_110":507,"_169":170,"_113":508,"_116":172,"_118":509,"_174":175,"_176":177,"_120":178,"_121":178,"_122":510,"_125":511,"_128":512,"_308":513,"_131":503,"_132":516,"_185":481,"_134":135,"_136":517,"_138":290,"_140":518,"_150":8,"_151":8,"_191":521,"_152":321,"_154":272,"_156":178,"_157":8,"_158":8,"_159":8,"_195":522,"_160":8},"En best mulig utforming av barnehagens fysiske miljø, bygg og uteområder fremmer barnas frilek og styrker deres trivsel. Lekemiljøer som innbyr til mange ulike typer lek, er viktig for barnas involvering, trivsel og fysiske aktivitetsnivå. Det å jobbe med det fysiske miljøet i barnehagen, ved å utvikle gode lekesoner både inne og ute, styrker barnas muligheter for lek. «Barnehagens fysiske inne- og utemiljø» har som mål å vise aktører i barnehagefeltet hvor viktig det er å forbedre det fysiske miljøet i barnehagen, og hvordan dette kan gjøres. I boka presenteres leseren for både et barnehagefaglig perspektiv og arkitektens og landskapsarkitektens syn på utvikling av gode inne- og utemiljøer. «Barnehagens fysiske inne- og utemiljø» er et resultat av forskningsprosjektet EnCompetence, et samarbeidsprosjekt mellom DMMH, OsloMet, Nasjonalt kunnskapssenter for barnehager, Espira, Læringsverkstedet og Trondheim kommune. Redaktørene Ellen Beate H. Sandseter og Rune Storli har med seg følgende bidragsytere: Henrikke Sølvberg Borgersen, Maria Brennhovd, Sara Brunelle, Mariana Brussoni, Birger Dahl, Randi Evenstad, Magnus Harseth, Susan Herrington, Linn Camilla Jahren, Aud Sigrun Moe, Tonje Rasmussen, Tove Ravnholt, Ole Johan Sando, Tonje Sæther, May Liss Tobiassen og Jens Zeevaert.","En best mulig utforming av barnehagens fysiske miljø, bygg og uteområder fremmer barnas frilek og styrker deres trivsel.

Lekemiljøer som innbyr til mange ulike typer lek, er viktig for barnas involvering, trivsel og fysiske aktivitetsnivå. Det å jobbe med det fysiske miljøet i barnehagen, ved å utvikle gode lekesoner både inne og ute, styrker barnas muligheter for lek.

«Barnehagens fysiske inne- og utemiljø» har som mål å vise aktører i barnehagefeltet hvor viktig det er å forbedre det fysiske miljøet i barnehagen, og hvordan dette kan gjøres. I boka presenteres leseren for både et barnehagefaglig perspektiv og arkitektens og landskapsarkitektens syn på utvikling av gode inne- og utemiljøer.

«Barnehagens fysiske inne- og utemiljø» er et resultat av forskningsprosjektet EnCompetence, et samarbeidsprosjekt mellom DMMH, OsloMet, Nasjonalt kunnskapssenter for barnehager, Espira, Læringsverkstedet og Trondheim kommune.

Redaktørene Ellen Beate H. Sandseter og Rune Storli har med seg følgende bidragsytere: Henrikke Sølvberg Borgersen, Maria Brennhovd, Sara Brunelle, Mariana Brussoni, Birger Dahl, Randi Evenstad, Magnus Harseth, Susan Herrington, Linn Camilla Jahren, Aud Sigrun Moe, Tonje Rasmussen, Tove Ravnholt, Ole Johan Sando, Tonje Sæther, May Liss Tobiassen og Jens Zeevaert.",[255],[489,115,490],339,[180],[182,493],[130],[514],{"_311":312,"_313":515},204,"b8915f5a-af30-4a40-b1ca-de2db7c75860","2020-05-05T22:00:00Z",[519,520],{"_69":347,"_144":145},{"_69":500,"_144":145},"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2020",[323,324,325,326],{"_98":524,"_161":549},{"_100":525,"_102":526},"9788215040936",{"_11":525,"_104":527,"_106":528,"_251":529,"_108":280,"_110":530,"_113":531,"_116":257,"_118":442,"_120":8,"_121":8,"_122":532,"_125":534,"_128":537,"_131":525,"_132":538,"_134":135,"_136":539,"_138":540,"_140":541,"_150":8,"_151":8,"_152":271,"_154":272,"_156":8,"_157":8,"_158":8,"_159":8,"_160":8},"Barn i by : natur, helse og bevegelse i byer og bynære strøk","Hvordan kan barnehagebarn i byene få tilstrekkelige muligheter for bevegelses- og naturopplevelser når det stadig bygges tettere? Kan man egentlig bedrive friluftsliv i by? Kan bybarnehagebarn lære seg å bruke kart? Hvordan kan barna tilegne seg kunnskaper innenfor områdene miljø og teknikk? Er det gitt at alle barn i byen kommer fra kulturer hvor søndagene bli tilbrakt i turklær?\\n\\nI denne boka beveger vi oss ut av barnehagen, gjennom botaniske hager, villnis og skoger, til fjæra og ut i verdensrommet. Vi ser på mulighetene som ligger i uteområdene i og rundt byer, og hvordan kulturelt mangfold kan berike arbeidet med fagområdene i barnehagene.\\n\\nMålet med «Barn i by» er å synliggjøre for barnehagelærerstudenter, barnehagepersonell og utdannere hvordan by og byrom kan tas i bruk i fagområdene «Natur, miljø og teknologi», «Kropp, bevegelse, mat og helse» og «Kunst, kultur og kreativitet».\\n\\nRedaktørene Kari Anne Jørgensen-Vittersø og Unni Vik har med seg bidragsyterne Synnøve S. Botnen, Anne Kristine Byhring, Emilie Foyn-Bruun, Bente Fønnebø, Màre Helander, Asbjørn Hov, Karen Marie Eid Kårby, Guri Langholm, Henrik Neegaard, Mari Sandbakken, Bushra Fatima Syed, Cato Tandberg, Trine Thoresen, Elly Herikstad Tuset og Steinar Øvreås.","
I denne boka beveger vi oss ut av barnehagen, gjennom botaniske hager, villnis og skoger, til fjæra og ut i verdensrommet. Vi ser på mulighetene som ligger i uteområdene i og rundt byer, og hvordan kulturelt mangfold kan berike arbeidet med fagområdene i barnehagene.

Målet med «Barn i by» er å synliggjøre for barnehagelærerstudenter, barnehagepersonell og utdannere hvordan by og byrom kan tas i bruk i fagområdene «Natur, miljø og teknologi», «Kropp, bevegelse, mat og helse» og «Kunst, kultur og kreativitet».

Redaktørene Kari Anne Jørgensen-Vittersø og Unni Vik har med seg bidragsyterne Synnøve S. Botnen, Anne Kristine Byhring, Emilie Foyn-Bruun, Bente Fønnebø, Màre Helander, Asbjørn Hov, Karen Marie Eid Kårby, Guri Langholm, Henrik Neegaard, Mari Sandbakken, Bushra Fatima Syed, Cato Tandberg, Trine Thoresen, Elly Herikstad Tuset og Steinar Øvreås.]]>",[255],[115,283],[124,533],"Samfunnsvitenskap",[127,535,536],"Bysamfunn","Friluftsaktiviteter",[130],"20200821100823189","2021-06-13T22:00:00Z",314,[542,544,546],{"_69":543,"_144":145},"Jørgensen-Vittersø, Kari Anne",{"_69":545,"_144":145},"Vik, Unni",{"_69":547,"_144":548},"Olaussen, Ingvild O.","Illustratør",[550],{"_100":551,"_102":552},"9788215043098",{"_11":551,"_104":527,"_106":553,"_251":554,"_108":280,"_110":555,"_169":170,"_113":556,"_116":420,"_118":557,"_174":175,"_176":177,"_120":178,"_121":178,"_122":558,"_125":559,"_128":561,"_308":562,"_131":551,"_132":565,"_185":525,"_134":135,"_136":539,"_138":540,"_140":566,"_150":8,"_151":8,"_191":320,"_152":321,"_154":272,"_156":178,"_157":8,"_158":8,"_159":8,"_195":570,"_160":178},"Hvordan kan barnehagebarn i byene få tilstrekkelige muligheter for bevegelses- og naturopplevelser når det stadig bygges tettere? Kan man egentlig bedrive friluftsliv i by? Kan bybarnehagebarn lære seg å bruke kart, eller å dyrke mat? Hva med muligheten deres for å tilegne seg kunnskaper innenfor områdene miljø og teknikk? Uteområdene i byen har kvaliteter som kan og bør brukes av barnehager. I denne boka beveger vi oss ut av barnehagen, gjennom parsellhager og botaniske hager, til fjæra, villnis og skoger i eller nær byen. Målet med «Barn i by» er å synliggjøre for barnehagelærerstudenter, barnehagepersonell og utdannere hvordan by og byrom kan tas i bruk i fagområdene «Natur, miljø og teknologi», «Kropp, bevegelse, mat og helse» og «Kunst, kultur og kreativitet». Redaktørene, Unni Vik og Kari Anne Jørgensen-Vittersø, har med seg bidragsyterne Synnøve S. Botnen, Anne Kristine Byhring, Emilie Foyn-Bruun, Bente Fønnebø, Màre Helander, Asbjørn Hov, Karen Marie Eid Kårby, Guri Langholm, Henrik Neegaard, Mari Sandbakken, Bushra Fatima Syed, Cato Tandberg, Trine Thoresen, Elly Herikstad Tuset og Steinar Øvreås.","Hvordan kan barnehagebarn i byene få tilstrekkelige muligheter for bevegelses- og naturopplevelser når det stadig bygges tettere? Kan man egentlig bedrive friluftsliv i by? Kan bybarnehagebarn lære seg å bruke kart, eller å dyrke mat? Hva med muligheten deres for å tilegne seg kunnskaper innenfor områdene miljø og teknikk?

Uteområdene i byen har kvaliteter som kan og bør brukes av barnehager. I denne boka beveger vi oss ut av barnehagen, gjennom parsellhager og botaniske hager, til fjæra, villnis og skoger i eller nær byen.

Målet med «Barn i by» er å synliggjøre for barnehagelærerstudenter, barnehagepersonell og utdannere hvordan by og byrom kan tas i bruk i fagområdene «Natur, miljø og teknologi», «Kropp, bevegelse, mat og helse» og «Kunst, kultur og kreativitet».

Redaktørene, Unni Vik og Kari Anne Jørgensen-Vittersø, har med seg bidragsyterne Synnøve S. Botnen, Anne Kristine Byhring, Emilie Foyn-Bruun, Bente Fønnebø, Màre Helander, Asbjørn Hov, Karen Marie Eid Kårby, Guri Langholm, Henrik Neegaard, Mari Sandbakken, Bushra Fatima Syed, Cato Tandberg, Trine Thoresen, Elly Herikstad Tuset og Steinar Øvreås.",[255],[115],329,[180,533],[182,560,536],"Byer",[130],[563],{"_311":312,"_313":564},198,"e9f1f722-3c2a-48e3-b599-e6be9694e9d2",[567,568,569],{"_69":543,"_144":145},{"_69":545,"_144":145},{"_69":547,"_144":548},[323,324,325,326],{"_98":572},{"_100":573,"_102":574},"9788202609153",{"_11":573,"_104":575,"_106":576,"_251":577,"_204":578,"_108":253,"_110":582,"_113":583,"_116":117,"_118":584,"_120":8,"_121":8,"_122":585,"_125":586,"_128":587,"_131":573,"_132":588,"_134":135,"_136":589,"_138":590,"_140":591,"_150":8,"_151":8,"_152":407,"_154":408,"_156":8,"_157":8,"_158":8,"_159":8,"_160":8},"Sanselig prosjektarbeid med barn 0-2 år : fra forberedelser til fordypning","Denne boka inneholder mange eksempler fra ulike prosjektarbeid i barnehager og viser hvordan de yngste barna undersøker og utforsker ting som er tilrettelagt for dem, på ulike kroppslige og sanselige måter. Den er rikt illustrert med forfatternes egne foto. Bokas mål er å støtte barna i å inngå i relasjoner og fellesskap samt styrke barnet til å tro på seg selv og egne evner. Forfatterne viser hvordan prosjektarbeid gjør det mulig å skape et leke- og læringsmiljø som inneholder:\\n\\nnærvær og trygghet mellom barn og voksne fellesskap, relasjoner og vennskap mellom barn trivsel, fordypning og læring om seg selv og andre Prosjektarbeid er en metode og en arbeidsform som passer godt for de yngste barna mellom 0-2 år. Barna sanser og fornemmer gjenstander og ting rundt seg med hendene, føttene og munnen. De tar hele kroppen i bruk når de undersøker og gjør seg erfaringer. De bruker også stemmen i form av lyder, ord og frydefulle gledesutbrudd.","",[579],{"_11":580,"_69":581},"720678","Kjær, Alice",[395],[115],349,[124],[127],[130],"20190816101531428","2019-09-26T22:00:00Z",113,[592,594,596,598,600],{"_69":593,"_144":548},"Søbstad, Roy",{"_69":581,"_144":595},"Fotograf",{"_69":597,"_144":595},"Halland, Sissel Janette Aastvedt",{"_69":597,"_144":599},"Medforfatter",{"_69":601,"_144":602},"Goveia, Ingvill Christina","Oversetter",{"_98":604,"_161":622},{"_100":605,"_102":606},"9788202612986",{"_11":605,"_104":607,"_106":608,"_251":609,"_108":253,"_110":610,"_113":611,"_116":117,"_118":612,"_120":8,"_121":8,"_122":613,"_125":614,"_128":615,"_131":605,"_132":616,"_134":135,"_136":617,"_138":618,"_140":619,"_150":8,"_151":8,"_152":407,"_154":408,"_156":8,"_157":8,"_158":8,"_159":8,"_160":8},"Aksjonsforskning på mange vis : forsknings- og utviklingsarbeid i barnehagen","Denne boka handler om å drive utviklings- og endringsarbeid i tilknytning til barnehagens pedagogiske praksis gjennom aksjonsforskning som arbeidsform. Aksjonsforskning er en arbeidsform som er preget av involvering og samskapte læringsprosesser ut fra et ønske om en kritisk vurdering og nødvendig endring av den pedagogiske praksisen i barnehagen.\\n\\nAksjonsforskning på mange vis har både et teoretisk og et praktisk perspektiv. For å drive godt utviklingsarbeid i barnehagen må en kjenne til de teoretiske grunnlagene for de valgene som blir gjort i praktisk utviklingsarbeid i barnehagen. De praktiske valgene framkommer og diskuteres i de kapitlene som tar for seg aksjonsforskning i fire ulike barnehager.\\n\\nBoka er fagfellevurdert.","
Aksjonsforskning på mange vis har både et teoretisk og et praktisk perspektiv. For å drive godt utviklingsarbeid i barnehagen må en kjenne til de teoretiske grunnlagene for de valgene som blir gjort i praktisk utviklingsarbeid i barnehagen. De praktiske valgene framkommer og diskuteres i de kapitlene som tar for seg aksjonsforskning i fire ulike barnehager. Boka er fagfellevurdert.]]>",[395],[115,283],479,[124],[127],[130],"20190214091934683","2019-03-26T23:00:00Z",230,[620],{"_69":621,"_144":145},"Gotvassli, Kjell Aage",[623],{"_100":624,"_102":625},"9788202681241",{"_11":624,"_104":607,"_106":626,"_251":627,"_108":486,"_110":628,"_169":629,"_113":630,"_116":172,"_118":509,"_174":175,"_176":177,"_120":178,"_121":178,"_122":631,"_125":632,"_128":633,"_308":634,"_131":624,"_132":637,"_185":605,"_134":135,"_136":638,"_138":618,"_140":639,"_150":8,"_151":8,"_191":641,"_152":407,"_154":408,"_156":178,"_157":8,"_158":8,"_159":8,"_195":642,"_643":644,"_160":178},"Denne boka handler om å drive utviklings- og endringsarbeid i tilknytning til barnehagens pedagogiske praksis gjennom aksjonsforskning som arbeidsform. Aksjonsforskning er en arbeidsform som er preget av involvering og samskapte læringsprosesser ut fra et ønske om en kritisk vurdering og nødvendig endring av den pedagogiske praksisen i barnehagen. Aksjonsforskning på mange vis har både et teoretisk og et praktisk perspektiv. For å drive godt utviklingsarbeid i barnehagen må en kjenne til de teoretiske grunnlagene for de valgene som blir gjort i praktisk utviklingsarbeid i barnehagen. De praktiske valgene framkommer og diskuteres i de kapitlene som tar for seg aksjonsforskning i fire ulike barnehager. Boka er fagfellevurdert.","

Denne boka handler om å drive utviklings- og endringsarbeid i tilknytning til barnehagens pedagogiske praksis gjennom aksjonsforskning som arbeidsform. Aksjonsforskning er en arbeidsform som er preget av involvering og samskapte læringsprosesser ut fra et ønske om en kritisk vurdering og nødvendig endring av den pedagogiske praksisen i barnehagen.

Aksjonsforskning på mange vis har både et teoretisk og et praktisk perspektiv. For å drive godt utviklingsarbeid i barnehagen må en kjenne til de teoretiske grunnlagene for de valgene som blir gjort i praktisk utviklingsarbeid i barnehagen. De praktiske valgene framkommer og diskuteres i de kapitlene som tar for seg aksjonsforskning i fire ulike barnehager.
Boka er fagfellevurdert.

",[395],"PDF",[115,283],[180],[182],[130],[635],{"_311":312,"_313":636},216,"db8adc2a-9e2e-4bcf-9121-1c35ea6f3c5d","2020-04-29T22:00:00Z",[640],{"_69":621,"_144":145},"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2019",[323,324,431,432],"rendition_flags",{"_645":178,"_646":8,"_647":8,"_648":178},"hasToc","readyForRAG","readyForAudio","hasPageNumbers","recommended",[],"_type","allvit.curriculum.Course","curriculumName","Vår 2026","actionData","errors"]

.css-6cvwwr{margin:0;font-weight:500;font-size:18px;line-height:1.4;-webkit-text-decoration:none;text-decoration:none;font-family:Inter,sans-serif,-apple-system,BlinkMacSystemFont,"Segoe UI",Roboto,"Helvetica Neue",Arial;}Emne: FYS802Barnehagelærerrollen og pedagogisk arbeid med fysisk aktiv lek

Emne: FYS802
Barnehagelærerrollen og pedagogisk arbeid med fysisk aktiv lek