Å analysere et kvalitativt materiale er utfordrende. I Analyse i praksis. En håndbok for masterstudenter blir du tatt med inn i den praktiske analyseprosessen, skritt for skritt. Eksemplene er fra reelle masterprosjekter, og du får se tidlige utkast til analyse, forslag til hvordan de kan forbedres og ferdige analyser. Forfatteren beskriver også ulike teoretiske innganger og gir referanser til videre lesing.

Boken er først og fremst skrevet for lærerstudenter som jobber med masteroppgaven. Den er også nyttig for alle som synes det er utfordrende å analysere kvalitativt empirisk materiale, uavhengig av fagfelt og utdanningsnivå. Boken er en ressurs for veiledere av masteroppgaver.

","drm","LCP","format","EPUB",199,"2020-02-13T23:00:00Z",[134],"note","1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2020","d9f9e138-6f20-42b0-b7b2-3ae04896d5ec","2020-02-14",[150],"rental_options",[202],{"_203":204,"_205":206},"duration_months",6,"price",118,[155],[209,159,160],"Kvalitative forskningsmetoder","Analyse i praksis : en håndbok for masterstudenter","Generell pedagogikk ebøker",{"_97":213},{"_99":214,"_101":215},"9788849157413",{"_123":214},{"_97":217},{"_99":218,"_101":219},"9788245009514",{"_220":221,"_103":226,"_108":228,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":232,"_123":218,"_124":125,"_126":8,"_127":233,"_11":218,"_129":234,"_131":8,"_132":235,"_135":8,"_136":236,"_138":237,"_140":238,"_142":239,"_144":240,"_146":241,"_148":242,"_151":152,"_156":244,"_161":246,"_163":247},"actors",[222],{"_68":223,"_224":225},"Sjøbu, Ane","role","Oversetter",[227],"Barnehagelærerutdanning",[229],{"_11":230,"_68":231},"741133","Lenz Taguchi, Hillevi","Boken handler om pedagogisk dokumentasjon som verktøy for læring og omdanning. Basert på banebrytende forskning presenteres nye tanker om læring i barnehagen med vekt på fysiske gjenstanders og artefakters kraft og rolle. Med utgangspunkt i teorier fra feministen Karen Barad og filosofene Gilles Deleuze og Félix Guattari gir boken eksempler på hvordan blyant, papir, leire og konstruksjonsmaterialer kan tolkes som aktive, handlende aktører og dermed utfordrer motsetninger som teori praksis og sinn kropp. Boken gir praktiske eksempler på intra-aktiv pedagogikk. Noen eksempler: Nabolaget utforskes gjennom tegninger og konstruksjoner på gulvet. Matematiske sammenhenger utforskes ved bruk av dans, musikk og egen kropp. Barn og voksne bruker pedagogisk dokumentasjon til å forstå sin egen læring og kritisere dominerende tenkning og praksis.\\nHillevi Lenz Taguchi er dosent og universitetslektor ved Pedagogiska institutionen, Stockholms universitet.",459,"2010-05-18T22:00:00Z",[134],"20100623143434_maiken",205,"Vigmostad & Bjørke AS","0522","2010-05-19",2010,[243],"Fagbokforlaget",[245],"Førskoler og barnehager","Bortenfor skillet mellom teori og praksis : en introduksjon til intra-aktiv pedagogikk i barnehagefeltet","Barnehagepedagogikk",{"_97":249},{"_99":250,"_101":251},"9788245016635",{"_103":252,"_108":254,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":258,"_123":250,"_124":125,"_126":8,"_127":259,"_11":250,"_129":260,"_131":8,"_132":261,"_135":8,"_136":262,"_138":263,"_140":238,"_142":239,"_144":264,"_146":265,"_148":266,"_151":152,"_267":268,"_270":271,"_156":273,"_161":277,"_163":247},[105,253],"Samfunnsvitenskap",[255],{"_11":256,"_68":257},"28633","Korsvold, Tora","Perspektiver på barndommens historie gir innsikt i ulike forhold om barn og barndom i vår nære historie. Å skrive om barndommens historie er både en kompleks, mangetydig og utfordrende oppgave. I dagens samfunn med store og raske endringer er et historisk perspektiv mer aktuelt enn noensinne. Nasjonale og globale utfordringer krever kunnskap, innsikt og refleksjon om hvordan barndommen endrer seg. Perspektiver på barndommens historie bidrar med innsikt som kan underbygge tolkninger av aktuelle samfunnsforhold, som velferdsordninger, barnehage og skole, barns rettigheter, forbruk og nye medier. Forfatteren legger vekt på at samfunnet har blitt mer kulturelt og sosialt sammensatt, og at det i dag rommer et stort mangfold, men også flere motsetninger og paradokser som følge av endringer som har funnet sted.\\nTora Korsvold (dr.art. historie) er professor i førskolepedagogikk ved Dronning Mauds Minne høgskole for barnehagelærerutdanning og professor II ved Universitetet i Agder. Hun har publisert flere bøker om barn og barndom og om barnehagens historie, blant annet i boka Barn og barndom i velferdsstatens småbarnspolitikk (2008). Hennes forrige utgivelse er boka Barn som moderne forbrukere (2015).",389,"2016-03-29T22:00:00Z",[134],"20160413143606175",201,"2016-03-30",2016,[243],"thema_geo_no",[269],"Norge","thema_interest_no",[272],"Barndom",[274,275,276],"Sosiologi","Barn","Pedagogikk","Perspektiver på barndommens historie",{"_97":279,"_165":282},{"_99":280,"_101":281},"9788202874933",{"_123":280},[283],{"_99":284,"_101":285},"9788202881962",{"_170":286,"_220":287,"_103":293,"_113":176,"_114":8,"_115":176,"_177":294,"_183":184,"_185":280,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":295,"_121":296,"_188":189,"_123":284,"_190":191,"_126":8,"_127":297,"_11":284,"_131":176,"_132":298,"_135":8,"_136":299,"_138":300,"_140":141,"_142":143,"_144":301,"_146":302,"_148":303,"_304":305,"_200":312,"_151":152,"_153":315,"_156":316,"_161":317,"_163":318},[172],[288,291],{"_68":289,"_224":290},"Wolf, Kristin R. Danielsen","Redaktør",{"_68":292,"_224":290},"Thoresen, Ingeborg Tveter",[105],[179,180,181,182],"Den norske barnehagen står i en internasjonalt anerkjent sosial-pedagogisk tradisjon, som innebærer en helhetlig tilnærming og tenkning om barnet, barnehagen og pedagogikken. Barnehagens oppgaver er å ivareta barns behov for omsorg og lek samt fremme læring og danning. Hva skjer når barnehagens mandat og fundament møter politiske ønsker og tiltak? I denne boka reflekterer sentrale forskere i barnehagelærerutdanningen rundt barnehagelovens mandat og barnehagepedagogikkens solide tradisjon nedtegnet og fremstilt i barnehagens første rammeplan. Hva er verdt å kjempe for – ut fra barnets beste som ledende prinsipp? Forfatterne drøfter sentrale problemstillinger knyttet til barnehagens mandat i barnehageloven, internasjonal påvirkning, lekens plass i barnehagen og spenninger i møte med utdanningspolitiske tiltak som utfordrer barnehagen og barnehagelæreutdanningen. Boka er aktuell som pensum for barnehagelærerstudenter i ulike studieprogram og studienivå, bachelor-, master-, etter- og videreutdanning. Den vil også være aktuell for forskere innen barnehagefeltet, barnehagens ansatte, barnehagemyndighet, barnehageeiere og politikere – alle som er opptatt av barnehagen og barns beste. Kristin Danielsen Wolf (red.) er førsteamanuensis i pedagogikk og instituttleder for barnehagelærerutdanningen ved OsloMet – storbyuniversitetet. Ingeborg Tveter Thoresen (red.) har vært rektor og førstelektor ved Høgskolen i Vestfold, dagens Universitetet i Sørøst-Norge. Øvrige bidragsytere er Berit Bae, Anne Greve, Tora Korsvold, Dag Nome, Mette Nygård og Geir Aaserud.","

Den norske barnehagen står i en internasjonalt anerkjent sosial-pedagogisk tradisjon, som innebærer en helhetlig tilnærming og tenkning om barnet, barnehagen og pedagogikken. Barnehagens oppgaver er å ivareta barns behov for omsorg og lek samt fremme læring og danning. Hva skjer når barnehagens mandat og fundament møter politiske ønsker og tiltak?

I denne boka reflekterer sentrale forskere i barnehagelærerutdanningen rundt barnehagelovens mandat og barnehagepedagogikkens solide tradisjon nedtegnet og fremstilt i barnehagens første rammeplan. Hva er verdt å kjempe for – ut fra barnets beste som ledende prinsipp? Forfatterne drøfter sentrale problemstillinger knyttet til barnehagens mandat i barnehageloven, internasjonal påvirkning, lekens plass i barnehagen og spenninger i møte med utdanningspolitiske tiltak som utfordrer barnehagen og barnehagelæreutdanningen.

Boka er aktuell som pensum for barnehagelærerstudenter i ulike studieprogram og studienivå, bachelor-, master-, etter- og videreutdanning. Den vil også være aktuell for forskere innen barnehagefeltet, barnehagens ansatte, barnehagemyndighet, barnehageeiere og politikere – alle som er opptatt av barnehagen og barns beste.

Kristin Danielsen Wolf (red.) er førsteamanuensis i pedagogikk og instituttleder for barnehagelærerutdanningen ved OsloMet – storbyuniversitetet. Ingeborg Tveter Thoresen (red.) har vært rektor og førstelektor ved Høgskolen i Vestfold, dagens Universitetet i Sørøst-Norge. Øvrige bidragsytere er Berit Bae, Anne Greve, Tora Korsvold, Dag Nome, Mette Nygård og Geir Aaserud.

",209,[134],"26c5df08-5345-4592-882d-70bb7072cc88",103,"2025-05-06",2025,[150],"rendition_flags",{"_306":176,"_307":176,"_308":8,"_309":176,"_310":176,"_311":8},"hasTOC","readyForRAG","hasAIIndexing","readyForAudio","hasPageNumbers","lastReadableConversionFailed",[313],{"_203":204,"_205":314},151,[155],[247],"Barnehagens fundament og mandat","Barnehagepedagogikk ebøker",{"_97":320},{"_99":321,"_101":322},"9788202368609",{"_220":323,"_103":328,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":329,"_121":330,"_123":321,"_124":125,"_126":8,"_127":331,"_11":321,"_129":332,"_131":8,"_132":333,"_135":8,"_136":334,"_138":335,"_140":141,"_142":143,"_144":336,"_146":337,"_148":338,"_151":152,"_156":339,"_161":340,"_163":247},[324,326],{"_68":325,"_224":290},"Øksnes, Maria",{"_68":327,"_224":290},"Steinsholt, Kjetil",[227],"Danning er i de siste årene blitt et begrep som i tide og utide bringes inn i debatter knyttet til utdanningssystemets mål, innhold og oppgaver. I mange av de innspillene som har kommet, fremstår danning som noe selvsagt og uproblematisk.\\n\\nNår danning nå har erstattet oppdragelse i barnehagens formålsparagraf, vil det trolig være mye opp til barnehageansatte selv å bestemme hvordan danning i barnehagen skal forstås.\\n\\nI denne boken kaster en rekke forfattere fra ulike fagfelt lys over danningens muligheter i barnehagen. Danning fremstår som et mangfoldig, uensartet og komplekst fenomen som det ikke finnes noen enkle didaktiske løsninger på. Vi håper boken kan bidra til at leserne selv lar seg utfordre og ikke tar danning i barnehagen for gitt, men heller innser at danning er og har vært problematisk. Boken inviterer til diskusjon om hva det faktisk vil si at barnehagen er en viktig danningsarena for barn: Hvordan kan vi forstå danning i barnehagen? Hva vil det si at barn dannes? Hva kan den voksnes rolle i barnehagen være med tanke på danning?\\n\\nBoken retter seg mot studenter, ansatte i barnehager og andre som er interessert i barn, barnehageliv og danning.","",469,"2013-05-12T22:00:00Z",[134],"20130703103954_heidi",296,"2013-05-13",2013,[150],[245],"Danning i barnehagen : perspektiver og muligheter",{"_97":342},{"_99":343,"_101":344},"9781412988902",{"_123":343},{"_97":346,"_165":372},{"_99":347,"_101":348},"9788215059907",{"_103":349,"_108":350,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":357,"_123":347,"_124":125,"_126":8,"_127":358,"_11":347,"_129":359,"_131":8,"_132":360,"_135":8,"_136":361,"_138":362,"_140":363,"_142":364,"_144":365,"_146":366,"_148":367,"_151":152,"_153":369,"_156":370,"_161":371,"_163":247},[227],[351,354],{"_11":352,"_68":353},"679158","Børhaug, Kjetil",{"_11":355,"_68":356},"696670","Bøe, Marit","Barnehagelærerprofesjonalitet handler om å arbeide i et spenningsfelt der oppfatningen av hva kvalitet er, varierer stort. \\n\\nBåde offentlige myndigheter, forskning og ulike eiere vier det pedagogiske arbeidet i barnehagen stor oppmerksomhet. Foreldre har fått sterk brukermakt, og mange barnehager integreres i store eierorganisasjoner med sentralt styrt faglig ledelse. Dette ses av og til som en trussel mot barnehagelærernes profesjonsstatus, men det kan også ses som konkurrerende forestillinger om hva profesjon er. \\n\\nI «Barnehagelærerprofesjonen» drøftes ulike profesjonsambisjoner, og forfatterne diskuterer spenninger mellom ulike hensyn i det pedagogiske arbeidet. Det legges stor vekt på hva tilgjengelig forskning sier om både vektlegginger i et pedagogisk spenningsfelt og omgivelsenes omforming av barnehagelærerprofesjonen. \\n\\nForfatterne Kjetil Børhaug og Marit Bøe har med seg medforfatterne Hege Fimreite og Gerd Sylvi Steinnes på tre av kapitlene i boken.",399,"2022-01-11T23:00:00Z",[134],"20210922122057382",259,"Aschehoug & Co","0001","2022-01-12",2022,[368],"Universitetsforlaget",[155],[245],"Barnehagelærerprofesjonen",[373],{"_99":374,"_101":375},"9788215060101",{"_103":376,"_108":377,"_113":176,"_114":176,"_115":176,"_177":380,"_183":184,"_185":347,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":383,"_121":384,"_188":189,"_123":374,"_124":125,"_190":191,"_126":8,"_127":385,"_11":374,"_131":176,"_132":386,"_195":387,"_135":8,"_136":388,"_138":362,"_140":389,"_142":364,"_144":390,"_146":366,"_148":391,"_200":392,"_151":152,"_153":395,"_156":396,"_161":371,"_163":318},[105],[378,379],{"_11":352,"_68":353},{"_11":355,"_68":356},[179,180,381,382],"forlag-aschehoug","forlagstilganguf","Barnehagelærerprofesjonalitet handler om å arbeide i et spenningsfelt der oppfatningen av hva kvalitet er, varierer stort. Både offentlige myndigheter, forskning og ulike eiere vier det pedagogiske arbeidet i barnehagen stor oppmerksomhet. Foreldre har fått sterk brukermakt, og mange barnehager integreres i store eierorganisasjoner med sentralt styrt faglig ledelse. Dette ses av og til som en trussel mot barnehagelærernes profesjonsstatus, men det kan også ses som konkurrerende forestillinger om hva profesjon er. I «Barnehagelærerprofesjonen» drøftes ulike profesjonsambisjoner, og forfatterne diskuterer spenninger mellom ulike hensyn i det pedagogiske arbeidet. Det legges stor vekt på hva tilgjengelig forskning sier om både vektlegginger i et pedagogisk spenningsfelt og omgivelsenes omforming av barnehagelærerprofesjonen. Forfatterne Kjetil Børhaug og Marit Bøe har med seg medforfatterne Hege Fimreite og Gerd Sylvi Steinnes på tre av kapitlene i boken.","Barnehagelærerprofesjonalitet handler om å arbeide i et spenningsfelt der oppfatningen av hva kvalitet er, varierer stort.

Både offentlige myndigheter, forskning og ulike eiere vier det pedagogiske arbeidet i barnehagen stor oppmerksomhet. Foreldre har fått sterk brukermakt, og mange barnehager integreres i store eierorganisasjoner med sentralt styrt faglig ledelse. Dette ses av og til som en trussel mot barnehagelærernes profesjonsstatus, men det kan også ses som konkurrerende forestillinger om hva profesjon er.

I «Barnehagelærerprofesjonen» drøftes ulike profesjonsambisjoner, og forfatterne diskuterer spenninger mellom ulike hensyn i det pedagogiske arbeidet. Det legges stor vekt på hva tilgjengelig forskning sier om både vektlegginger i et pedagogisk spenningsfelt og omgivelsenes omforming av barnehagelærerprofesjonen.

Forfatterne Kjetil Børhaug og Marit Bøe har med seg medforfatterne Hege Fimreite og Gerd Sylvi Steinnes på tre av kapitlene i boken.",339,[134],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2022","e26051de-a6f2-4ce8-b607-13e046baed66","Aschehoug AS","2022-01-11",[368],[393],{"_203":204,"_205":394},204,[155],[247],{"_97":398},{"_99":399,"_101":400},"9788245012811",{"_220":401,"_103":411,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":412,"_123":399,"_124":125,"_126":8,"_127":413,"_11":399,"_129":414,"_131":8,"_132":415,"_135":8,"_136":419,"_138":420,"_140":238,"_142":239,"_144":421,"_146":337,"_148":422,"_151":152,"_156":423,"_161":424,"_163":247},[402,404,406,408],{"_68":403,"_224":290},"Greve, Anne",{"_68":405,"_224":290},"Mørreaunet, Sissel",{"_68":407,"_224":290},"Winger, Nina",{"_68":409,"_224":410},"Røtnes, Klausine","Illustratør",[227],"Artiklene i denne boka berører sentrale spørsmål i det barnehagepedagogiske kunnskapsfeltet. Forfatterne bidrar med faglige ytringer med utgangspunkt i begreper som likeverd, demokrati og relasjonsbygging. Ytringene representerer forskjellige faglige posisjoneringer og forståelseshorisonter.\\nForfatterne ønsker med sine bidrag å gi en hyllest til professor Berit Bae, som har vært, og er, en markant stemme i det barnehagefaglige kunnskapsuniverset. Gjennom sin faglige polyfoni speiler boka noe av mangfoldet og spenningene som preger dagens barnehagefaglige landskap. Den representerer dermed en visjon om faglig brobygging som vi gjenkjenner i Berit Baes forfatterskap.\\nBokas redaktører er alle kolleger av Berit Bae. Anne Greve og Nina Winger er førsteamanuenser ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Sissel Mørreaunet er høgskolelektor ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning i Trondheim.\\nBidragsytere i boka er: Brit Johanne Eide Anne Tove Fennefoss Anne Greve Faith Gabrielle Guss Leif Hernes Kirsten Elisabeth Jansen Turid Thorsby Jansen Nina Johannesen Jan-Erik Johansson Anne Trine Kjørholt Tora Korsvold Aud Eli Kristoffersen Ann Sofi Larsen Ole Fredrik Lillemyr Lars Løvlie Sissel Mørreaunet Brit Nordbrønd Ellen Os Ann Merete Otterstad Charlotte Palludan Klausine Røtnes Ingrid Pramling Samuelsson Ninni Sandvik Anne-Lise Løvlie Schibbye Monica Seland Frode Søbstad Nina Winger Elin Eriksen Ødegaard",409,"2013-06-10T22:00:00Z",[416,134,417,418],"Flerspråklig","Dansk","Svensk","20140902140416367",277,"2013-06-11",[243],[245],"Ytringer : om likeverd, demokrati og relasjonsbygging i barnehagen",{"_97":426},{"_99":427,"_101":428},"9780195302240",{"_123":427},{"_97":430},{"_99":431,"_101":432},"9780813541952",{"_123":431},{"_97":434},{"_99":435,"_101":436},"9783319755595",{"_123":435},{"_97":438,"_165":462},{"_99":439,"_101":440},"9788202857103",{"_103":441,"_108":442,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":449,"_121":450,"_123":439,"_124":451,"_126":8,"_127":452,"_11":439,"_131":8,"_132":453,"_195":454,"_135":8,"_136":455,"_138":456,"_140":141,"_142":143,"_144":457,"_146":302,"_148":458,"_151":152,"_153":459,"_156":460,"_161":461,"_163":247},[105],[443,446],{"_11":444,"_68":445},"717807","Hennum, Bernt Andreas",{"_11":447,"_68":448},"667846","Østrem, Solveig","Å bli barnehagelærer er mer enn å utdannes til et yrke, det innebærer også å dannes til en profesjon. Denne boka gir innsikt i hva som kjennetegner en profesjon, og på hvilket grunnlag barnehagelæreryrket kan defineres som profesjon. Barnehagelæreren har ansvar for å forvalte et samfunnsmandat på grunnlag av fagkunnskap og etiske verdier. Forfatterne har utviklet en modell for profesjonsutøvelse der forholdet mellom politikk, kunnskap og etikk sammenlignes med sidene i et triangel. De tre sidene i profesjonstriangelet er likeverdige, de griper inn i hverandre, og det kan oppstå spenninger mellom dem. Utgangspunktet for modellen er at det ikke er mulig å skille mellom pedagogikk og etikk: Det å drive med pedagogisk virksomhet er alltid en etisk virksomhet. Pedagogikk og profesjonsutøvelse berører også det politiske feltet. Å være dannet til barnehagelærer er også å kunne ta aktivt del i den offentlige debatten om barnehagens pedagogiske innhold. 2. utgave er oppdatert med referanser til nyere forskning og gjeldende lovverk. I tillegg til er det gjort innholdsmessige presiseringer og justeringer i bokas oppbygning.","

Å bli barnehagelærer er mer enn å utdannes til et yrke, det innebærer også å dannes til en profesjon. Denne boka gir innsikt i hva som kjennetegner en profesjon, og på hvilket grunnlag barnehagelæreryrket kan defineres som profesjon.

Barnehagelæreren har ansvar for å forvalte et samfunnsmandat på grunnlag av fagkunnskap og etiske verdier. Forfatterne har utviklet en modell for profesjonsutøvelse der forholdet mellom politikk, kunnskap og etikk sammenlignes med sidene i et triangel. De tre sidene i profesjonstriangelet er likeverdige, de griper inn i hverandre, og det kan oppstå spenninger mellom dem.

Utgangspunktet for modellen er at det ikke er mulig å skille mellom pedagogikk og etikk: Det å drive med pedagogisk virksomhet er alltid en etisk virksomhet. Pedagogikk og profesjonsutøvelse berører også det politiske feltet. Å være dannet til barnehagelærer er også å kunne ta aktivt del i den offentlige debatten om barnehagens pedagogiske innhold.

2. utgave er oppdatert med referanser til nyere forskning og gjeldende lovverk. I tillegg til er det gjort innholdsmessige presiseringer og justeringer i bokas oppbygning.

",2,329,[134],"2. trykte utgave tilsvarer 2. e-bokutgave 2025","2dce4700-13db-4a6f-b94f-324bb40af322",150,"2025-06-12",[150],[155],[247,160],"Barnehagelæreren som profesjonsutøver",[463],{"_99":464,"_101":465},"9788202883300",{"_170":466,"_103":467,"_108":468,"_113":176,"_114":8,"_115":176,"_177":471,"_183":184,"_185":439,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":449,"_121":450,"_188":189,"_123":464,"_124":451,"_190":191,"_126":8,"_127":472,"_11":464,"_131":176,"_132":473,"_195":474,"_135":8,"_136":455,"_138":456,"_140":141,"_142":143,"_144":475,"_146":302,"_148":476,"_304":477,"_151":152,"_153":478,"_156":479,"_161":461,"_163":318},[172],[105],[469,470],{"_11":444,"_68":445},{"_11":447,"_68":448},[179,180,181,182],239,[134],"2. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2025","2025-08-22",[150],{"_306":176,"_307":176,"_308":8,"_309":176,"_310":176,"_311":8},[155],[247,160],{"_97":481},{"_99":482,"_101":483},"9788759321621",{"_123":482},{"_97":485},{"_99":486,"_101":487},"9788205299115",{"_220":488,"_103":491,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":492,"_121":493,"_123":486,"_124":451,"_126":8,"_127":494,"_11":486,"_131":8,"_132":495,"_195":496,"_135":8,"_136":497,"_138":498,"_140":499,"_142":500,"_146":501,"_148":502,"_151":152,"_156":504,"_161":506,"_163":164},[489],{"_68":490,"_224":290},"Dale, Erling Lars",[105],"Artikkelsamling av originale og klassiske tekster i didaktikk.\\nTekstene skal belyse sentrale problemer som utvikling av kriterier for kvalitet i lærerutdannelsen og dialog mellom kunnskapsinnholdet i skolen og pedagogikken som fag. Bidragsytere er John Dewey, Jerome Bruner, Wolfgang Klafki, Ralph Tyler, Lev Vygotsky og Elliot Eisner. Med biografier.","",749,[134],"1. utgave gitt ut i 1996 med tittelen: Skolens undervisning og barnets utvikling","142710287",260,"Gyldendal Norsk Forlag AS","0002",2001,[503],"Gyldendal akademisk",[505],"Undervisningsmetodikk og retningslinjer for utdanning","Om utdanning : klassiske tekster",{"_97":508},{"_99":509,"_101":510},"9788279900382",{"_220":511,"_103":514,"_108":515,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":519,"_123":509,"_124":125,"_126":8,"_127":520,"_11":509,"_129":521,"_131":8,"_132":522,"_195":523,"_135":8,"_136":524,"_138":525,"_140":526,"_142":527,"_144":528,"_146":241,"_148":529,"_151":152,"_156":531,"_161":532,"_163":164},[512],{"_68":513,"_224":225},"Bessesen, Kirsten Marianne",[105],[516],{"_11":517,"_68":518},"38607","Rousseau, Jean-Jacques","Jean-Jacques Rousseaus hovedverk fra 1762 ble utgitt samme år som Du contrat social. Boken ble påbegynt høsten 1758 som en avhandling om oppdragelse, men ble senere omarbeidet til en roman «om menneskenaturen». I boken argumenterer Rousseau for en ny oppdragelse som i frihet skulle utvikle mennesket til naturlighet. I sentrum står de to personene Emiles og Sophies oppvekst og utvikling frem til voksen alder. Med sin understrekning av barnets selvstendige verdi, og av at opplæringen ikke skal skje på autoritetsbud, har dette verket dannet en egen skole i pedagogikken. Barnet skal ha rett til å lære tingene og verden å kjenne gjennom sin egen aktive virksomhet. En viktig rolle for oppdrageren blir å forebygge villfarelser og laster. For Rousseau var ikke barndommen en forberedelse til å bli voksen, men en selvstendig del av livet.",599,"2010-07-12T22:00:00Z",[134],"Etterord av Hans Kolstad","20100817110546_maiken",663,"SolumBokvennen AS","0141","2010-07-13",[530],"Vidarforlaget",[276],"Emile, eller Om oppdragelse",{"_97":534,"_165":555},{"_99":535,"_101":536},"9788215017709",{"_103":537,"_108":538,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":542,"_121":543,"_123":535,"_124":125,"_126":8,"_127":358,"_11":535,"_129":544,"_131":8,"_132":545,"_135":8,"_136":546,"_138":547,"_140":363,"_142":364,"_144":548,"_146":549,"_148":550,"_151":152,"_267":551,"_156":553,"_161":554,"_163":164},[105],[539],{"_11":540,"_68":541},"21931","Gundem, Bjørg Brandtzæg","Historien er viktig for å forstå feltet slik det fremtrer i dag. Denne boka gir derfor en forståelse av den grunnleggende tenkning og viten som europeisk didaktikk representerer.\\nBoka tar for seg europeisk didaktikk med hovedvekt på den tenkning og viten som ligger til grunn. Didaktikk er forstått både som profesjonsteori til bruk i lærerutdanning, forvaltning og skole og som forskningsfelt. Det er lagt vekt på det mangeartede, sammensatte og komplekse ved didaktikk, slik didaktikk framstår innen ulike didaktiske miljøer.\\n\\nProfessor Gundem gir en innsikt i den grunnleggende tenkning og viten som europeisk didaktikk representerer. Derfor handler boka om historiske røtter fra den gang de første lærebøkene i didaktikk ble skrevet. Den handler også om kunnskapsforståelser og hvordan påvirkninger skjer, både mellom angloamerikansk og europeisk tenkning og mellom allmenndidaktikk og fagdidaktikk og andre spesialiserte områder. Det dreier seg ikke minst om å identifisere ulike påvirkningsretninger med ulik påvirkningsgrad.\\n\\nDe didaktiske miljøene i Norge og ellers i Europa er mangeartede og komplekse og skjuler ulike typer didaktikk som igjen fremstår som ulike sammensatte fenomen. Dette er også forsøkt berørt og drøftet ikke minst gjennom problematisering av disse innbyrdes forholdene.\\n\\nBlant emnene som forfatteren tar opp er didaktisk analyse, didaktiske modeller, didaktisk forskning, forholdet pedagogikk - didaktikk - fagdidaktikk og forholdet didaktikk - curriculum.\\n\\nEn viktig bok for masterstudenter i pedagogikk, didaktikk og fagdidaktikk. Den kan også være av interesse for andre som er opptatt av temaet, som doktorgradsstudenter, bachelorstudenter og studenter i lærerutdanningen.","Boka tar for seg europeisk didaktikk med hovedvekt på den tenkning og viten som ligger til grunn. Didaktikk er forstått både som profesjonsteori til bruk i lærerutdanning, forvaltning og skole og som forskningsfelt. Det er lagt vekt på det mangeartede, sammensatte og komplekse ved didaktikk, slik didaktikk framstår innen ulike didaktiske miljøer.

Professor Gundem gir en innsikt i den grunnleggende tenkning og viten som europeisk didaktikk representerer. Derfor handler boka om historiske røtter fra den gang de første lærebøkene i didaktikk ble skrevet. Den handler også om kunnskapsforståelser og hvordan påvirkninger skjer, både mellom angloamerikansk og europeisk tenkning og mellom allmenndidaktikk og fagdidaktikk og andre spesialiserte områder. Det dreier seg ikke minst om å identifisere ulike påvirkningsretninger med ulik påvirkningsgrad.

De didaktiske miljøene i Norge og ellers i Europa er mangeartede og komplekse og skjuler ulike typer didaktikk som igjen fremstår som ulike sammensatte fenomen. Dette er også forsøkt berørt og drøftet ikke minst gjennom problematisering av disse innbyrdes forholdene.

Blant emnene som forfatteren tar opp er didaktisk analyse, didaktiske modeller, didaktisk forskning, forholdet pedagogikk - didaktikk - fagdidaktikk og forholdet didaktikk - curriculum.

En viktig bok for masterstudenter i pedagogikk, didaktikk og fagdidaktikk. Den kan også være av interesse for andre som er opptatt av temaet, som doktorgradsstudenter, bachelorstudenter og studenter i lærerutdanningen.]]>","2011-04-05T22:00:00Z",[134],"20110516111442_maiken",112,"2011-04-06",2011,[368],[552],"Europa",[505],"Europeisk didaktikk : tenkning og viten",[556],{"_99":557,"_101":558},"9788215053448",{"_103":559,"_108":560,"_113":176,"_114":176,"_115":176,"_177":562,"_183":184,"_185":535,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":563,"_121":564,"_188":189,"_123":557,"_124":125,"_190":565,"_126":8,"_127":566,"_11":557,"_129":567,"_131":176,"_132":568,"_195":569,"_135":8,"_136":570,"_138":547,"_140":389,"_142":364,"_144":571,"_146":572,"_148":573,"_304":574,"_200":575,"_151":152,"_153":578,"_267":579,"_156":580,"_161":554,"_163":211},[105],[561],{"_11":540,"_68":541},[179,180,381,382],"Historien er viktig for å forstå feltet slik det fremtrer i dag. Denne boka fra 2011 gir derfor en forståelse av den grunnleggende tenkning og viten som europeisk didaktikk representerer. Boka tar for seg europeisk didaktikk med hovedvekt på den tenkning og viten som ligger til grunn. Didaktikk er forstått både som profesjonsteori til bruk i lærerutdanning, forvaltning og skole og som forskningsfelt. Det er lagt vekt på det mangeartede, sammensatte og komplekse ved didaktikk, slik didaktikk framstår innen ulike didaktiske miljøer. Professor Gundem gir en innsikt i den grunnleggende tenkning og viten som europeisk didaktikk representerer. Derfor handler boka om historiske røtter fra den gang de første lærebøkene i didaktikk ble skrevet. Den handler også om kunnskapsforståelser og hvordan påvirkninger skjer, både mellom angloamerikansk og europeisk tenkning og mellom allmenndidaktikk og fagdidaktikk og andre spesialiserte områder. Det dreier seg ikke minst om å identifisere ulike påvirkningsretninger med ulik påvirkningsgrad. De didaktiske miljøene i Norge og ellers i Europa er mangeartede og komplekse og skjuler ulike typer didaktikk som igjen fremstår som ulike sammensatte fenomen. Dette er også forsøkt berørt og drøftet ikke minst gjennom problematisering av disse innbyrdes forholdene. Blant emnene som forfatteren tar opp er didaktisk analyse, didaktiske modeller, didaktisk forskning, forholdet pedagogikk - didaktikk - fagdidaktikk og forholdet didaktikk - curriculum. En viktig bok for masterstudenter i pedagogikk, didaktikk og fagdidaktikk. Den kan også være av interesse for andre som er opptatt av temaet, som doktorgradsstudenter, bachelorstudenter og studenter i lærerutdanningen.","Historien er viktig for å forstå feltet slik det fremtrer i dag. Denne boka fra 2011 gir derfor en forståelse av den grunnleggende tenkning og viten som europeisk didaktikk representerer.
Boka tar for seg europeisk didaktikk med hovedvekt på den tenkning og viten som ligger til grunn. Didaktikk er forstått både som profesjonsteori til bruk i lærerutdanning, forvaltning og skole og som forskningsfelt. Det er lagt vekt på det mangeartede, sammensatte og komplekse ved didaktikk, slik didaktikk framstår innen ulike didaktiske miljøer.

Professor Gundem gir en innsikt i den grunnleggende tenkning og viten som europeisk didaktikk representerer. Derfor handler boka om historiske røtter fra den gang de første lærebøkene i didaktikk ble skrevet. Den handler også om kunnskapsforståelser og hvordan påvirkninger skjer, både mellom angloamerikansk og europeisk tenkning og mellom allmenndidaktikk og fagdidaktikk og andre spesialiserte områder. Det dreier seg ikke minst om å identifisere ulike påvirkningsretninger med ulik påvirkningsgrad.

De didaktiske miljøene i Norge og ellers i Europa er mangeartede og komplekse og skjuler ulike typer didaktikk som igjen fremstår som ulike sammensatte fenomen. Dette er også forsøkt berørt og drøftet ikke minst gjennom problematisering av disse innbyrdes forholdene.

Blant emnene som forfatteren tar opp er didaktisk analyse, didaktiske modeller, didaktisk forskning, forholdet pedagogikk - didaktikk - fagdidaktikk og forholdet didaktikk - curriculum.

En viktig bok for masterstudenter i pedagogikk, didaktikk og fagdidaktikk. Den kan også være av interesse for andre som er opptatt av temaet, som doktorgradsstudenter, bachelorstudenter og studenter i lærerutdanningen.","PDF",279,"2021-02-03T23:00:00Z",[134],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2011","faae55a0-164a-41b7-919c-1f4040ad0636","2021-02-04",2021,[368],{"_306":176,"_307":8,"_308":8,"_309":8,"_310":176,"_311":8},[576],{"_203":204,"_205":577},173,[155],[552],[505],{"_97":582},{"_99":583,"_101":584},"9781138858435",{"_123":583},{"_97":586},{"_99":587,"_101":588},"9788245048735",{"_123":587},{"_97":590},{"_99":591,"_101":592},"9788241711985",{"_220":593,"_103":596,"_108":598,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":602,"_121":603,"_123":591,"_124":125,"_126":8,"_127":604,"_11":591,"_131":8,"_132":605,"_195":606,"_135":8,"_136":607,"_138":608,"_140":499,"_142":500,"_146":501,"_148":609,"_151":152,"_610":611,"_156":615,"_161":616,"_163":597},[594],{"_68":595,"_224":290},"Kozulin, Alex",[597],"Psykologi",[599],{"_11":600,"_68":601},"698445","Vygotskij, Lev Semjonovitsj","For første gang foreligger et større verk av Vygotskij på norsk \\nVygotskij er blant de tenkerne som fremstår som stadig mer moderne og aktuell ettersom tiden går, og Tenkning og tale regnes med all mulig grunn som en av utviklingspsykologiens og pedagogikkens store klassikere. I dag er Vygotskij den viktigste teoretikeren for enhver som ønsker å forstå utviklingen av språk og bevissthet. For å forstå denne utviklingen må man ikke kun se på individet, men hvordan dette samspiller med andre mennesker, samfunnet og kulturens mange verktøy. Slik utforsker han hvordan den individuelle psyke er vevd inn i det kulturelle kollektiv. Med forord av Arne Skodvin. Oversatt av Tore Jarl-Bielenberg.","",719,[134],"Innledning av Arne Skodvin. Etterord av Alex Kozulin","20010221101820_fridef",283,[503],"series",[612],{"_11":613,"_68":614},"150012171","Basis",[597],"Tenkning og tale",{"_97":618},{"_99":619,"_101":620},"9788251925549",{"_220":621,"_103":625,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":626,"_123":619,"_124":125,"_126":8,"_127":627,"_11":619,"_129":628,"_131":8,"_132":629,"_135":8,"_136":630,"_138":631,"_140":238,"_142":239,"_144":632,"_146":549,"_148":633,"_151":152,"_156":635,"_161":636,"_163":164},[622,623],{"_68":327,"_224":290},{"_68":624,"_224":290},"Dobson, Stephen",[105],"Historien om dannelse har to ansikter, et pedagogisk og et politisk: På den ene siden står dannelse for et pedagogisk ideal som dukket opp i antikken, og som ble videreført gjennom den romerske kultur, humanismen, neo-humanismen og opplysningen. Dannelse ble et av de mest sentrale begrepene i den moderne vestlige pedagogiske tradisjon. Sentralt stod spørsmålet om hva som bygger opp og foredler et menneskes indre liv. På den andre siden fremstår dannelse som et viktig politisk begrep, hvor spørsmålet om hvilken rolle individet bør spille i et dynamisk og raskt utviklende samfunn ble sentralt.\\nDenne boken tar opp og kaster lys over dannelsesbegrepet ut fra et mangfold av pedagogiske og utdanningspolitiske perspektiver. Det er å håpe at boken kan utfordre leserne til også selv å bevege seg inn i dette komplekse og ulne dannelseslandskapet ved aktivt å ettertenke, gjennomtenke og videretenke dannelse om og om igjen, slik at den ikke stivner og faller til ro.",559,"2011-09-12T22:00:00Z",[134,418],"20111027123227_rine",405,"2011-09-13",[634],"Tapir akademisk forlag",[276],"Dannelse : introduksjon til et ullent pedagogisk landskap",{"_97":638},{"_99":639,"_101":640},"9788215008592",{"_220":641,"_103":646,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":647,"_121":648,"_123":639,"_124":125,"_126":8,"_127":649,"_11":639,"_129":650,"_131":8,"_132":651,"_135":8,"_136":652,"_138":653,"_140":363,"_142":364,"_144":654,"_146":655,"_148":656,"_151":152,"_610":657,"_156":661,"_161":660,"_163":662},[642,644],{"_68":643,"_224":290},"Molander, Anders",{"_68":645,"_224":290},"Terum, Lars Inge",[105],"Hva konstituerer en profesjon, hva er forskningsfeltets sentrale dimensjoner, på hvilke måter kan man tilnærme seg dette feltet og hvordan forholder profesjonsstudier seg til ulike vitenskaplige disipliner og til profesjonsfagene?\\nProfesjonene er mektige yrkesgrupper. De fordeler store samfunnsressurser, og de har definisjonsmakt. De tar beslutninger, ofte på grunnlag av skjønn, med store konsekvenser for menneskers ve og vel. Derfor er profesjonene også omstridte. Det stilles spørsmål ved kvaliteten på det de gjør, og ved deres evne til å holde orden i eget hus. Innad i profesjonene diskuteres forholdet mellom teoretisk og praktisk kunnskap, og hvordan kvalifiseringen bør foregå.\\n\\nDenne boken gir en oversikt over profesjonsstudier som forskningsfelt. Kapittel for kapittel belyses sentrale aspekter ved profesjoner og profesjonsutøvelse. Boken springer ut fra det aktive forskningsmiljøet ved Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo, og forfatterne representerer et bredt fagspekter. Bidragene er organisert rundt fem hovedtemaer: profesjonsstrid, profesjonsbetingelser, profesjonsutøvelse, profesjonsutøverne og generelle teoretiske perspektiver.\\n\\nDette er en bok for alle som er opptatt av profesjoner og profesjonsutdanning, for studenter og lærere, forskere og profesjonsutøvere.\\n\\nSagt om Profesjonsstudier:\\n\\n«Grundig og godt om forsking på profesjonar. (...) Alt i alt - dette er ei bok som eg er viss på at eg kjem til å bruke som referansetekst i lange tider framover.» Geir Sverre Braut i Journalen 4-08.\\n\\n«La det være sagt med en gang: Dette er en imponerende utgivelse, med hensyn til omfang, faglig bredde og faglig dybde.» Professor Lars Monsen i Bedre Skole 4/08.\\n\\n«Alt i alt er dette en bok med mange spennende, ulike og utfordrende perspektiver på profesjoner og profesjonsforskning. Her finnes mange fruktbare aspekter for den som vil forske på profesjoner i kirken, forholdet mellom dem, utdanningene og profesjonenes vilkår.» Geir Afdal i Tidsskrift for Teologi og Kirke nr. 1 2010.\\n\\n«La det med en gang være sagt: Profesjonsstudier er blitt en vellykket bok.(...) Det vil trolig ikke ta lang tid før Profesjonsstudier finnes på de fleste pensumlister der profesjonsutdanning står i sentrum.» Nils Gilje, UiB, i Tidsskrift for velferdsforskning nr. 4, 2009.\\n\\n«Det produktive miljøet rundt Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo har født en artikkelsamling som sannsynligvis innebærer et hamskifte for profesjonsforskningen i Norge. Samlingen gir en bred oversikt over sentrale spørsmål og innsikter fra profesjonsforskningen.» Tom Skauge i Fontene Forskning 1/09.\\n\\n«... denne bokas brede tilnærming kan bidra til å vise relevansen av profesjonsforskning for et bredt publikum av forskere, studenter og profesjonsutøvere, og flere av kapitlene kan spore til studier som øker innsikten og forståelsen av profesjoners rolle og virkemåte.» Anne Homme og Kari Ludvigsen i Tidsskrift for kjønnsforskning.","Profesjonene er mektige yrkesgrupper. De fordeler store samfunnsressurser, og de har definisjonsmakt. De tar beslutninger, ofte på grunnlag av skjønn, med store konsekvenser for menneskers ve og vel. Derfor er profesjonene også omstridte. Det stilles spørsmål ved kvaliteten på det de gjør, og ved deres evne til å holde orden i eget hus. Innad i profesjonene diskuteres forholdet mellom teoretisk og praktisk kunnskap, og hvordan kvalifiseringen bør foregå.

Denne boken gir en oversikt over profesjonsstudier som forskningsfelt. Kapittel for kapittel belyses sentrale aspekter ved profesjoner og profesjonsutøvelse. Boken springer ut fra det aktive forskningsmiljøet ved Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo, og forfatterne representerer et bredt fagspekter. Bidragene er organisert rundt fem hovedtemaer: profesjonsstrid, profesjonsbetingelser, profesjonsutøvelse, profesjonsutøverne og generelle teoretiske perspektiver.

Dette er en bok for alle som er opptatt av profesjoner og profesjonsutdanning, for studenter og lærere, forskere og profesjonsutøvere.

Sagt om Profesjonsstudier:

«Grundig og godt om forsking på profesjonar. (...) Alt i alt - dette er ei bok som eg er viss på at eg kjem til å bruke som referansetekst i lange tider framover.» Geir Sverre Braut i Journalen 4-08.

«La det være sagt med en gang: Dette er en imponerende utgivelse, med hensyn til omfang, faglig bredde og faglig dybde.» Professor Lars Monsen i Bedre Skole 4/08.

«Alt i alt er dette en bok med mange spennende, ulike og utfordrende perspektiver på profesjoner og profesjonsforskning. Her finnes mange fruktbare aspekter for den som vil forske på profesjoner i kirken, forholdet mellom dem, utdanningene og profesjonenes vilkår.» Geir Afdal i Tidsskrift for Teologi og Kirke nr. 1 2010.

«La det med en gang være sagt: Profesjonsstudier er blitt en vellykket bok.(...) Det vil trolig ikke ta lang tid før Profesjonsstudier finnes på de fleste pensumlister der profesjonsutdanning står i sentrum.» Nils Gilje, UiB, i Tidsskrift for velferdsforskning nr. 4, 2009.

«Det produktive miljøet rundt Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo har født en artikkelsamling som sannsynligvis innebærer et hamskifte for profesjonsforskningen i Norge. Samlingen gir en bred oversikt over sentrale spørsmål og innsikter fra profesjonsforskningen.» Tom Skauge i Fontene Forskning 1/09.

«... denne bokas brede tilnærming kan bidra til å vise relevansen av profesjonsforskning for et bredt publikum av forskere, studenter og profesjonsutøvere, og flere av kapitlene kan spore til studier som øker innsikten og forståelsen av profesjoners rolle og virkemåte.» Anne Homme og Kari Ludvigsen i Tidsskrift for kjønnsforskning.]]>",629,"2008-03-06T23:00:00Z",[134],"20080318092541_mali",444,"2008-03-07",2008,[368],[658],{"_11":659,"_68":660},"20130422153447_heidi","Profesjonsstudier",[276],"Samfunnsvitens. fag, diverse",{"_97":664},{"_99":665,"_101":666},"9789118041211",{"_123":665},{"_97":668},{"_99":669,"_101":670},"9788200129943",{"_103":671,"_108":673,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":680,"_121":681,"_123":669,"_124":682,"_126":8,"_127":520,"_11":669,"_131":8,"_132":683,"_135":8,"_136":684,"_138":335,"_140":363,"_142":364,"_146":685,"_148":686,"_151":152,"_156":687,"_161":689,"_163":690},[672],"Filosofi og religion",[674,677],{"_11":675,"_68":676},"20351","Føllesdal, Dagfinn",{"_11":678,"_68":679},"46185","Walløe, Lars","Dette er den syvende utgaven av Argumentasjonsteori, språk og vitenskapsteori. Boka er en av de mest brukte til ex.phil., og etter de siste revisjonene dekker den nå hele pensum i argumentasjonsteori, språk og vitenskapsteori for førstesemesterstudiet.","",7,[134],"142205547",2000,[368],[688],"Filosofi","Argumentasjonsteori, språk og vitenskapsfilosofi","ExPhil. / ExFac.",{"_97":692},{"_99":693,"_101":694},"9780367470623",{"_123":693},{"_97":696},{"_99":697,"_101":698},"9788245011531",{"_220":699,"_103":702,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":703,"_123":697,"_124":125,"_126":8,"_127":704,"_11":697,"_129":705,"_131":8,"_132":706,"_135":8,"_136":708,"_138":709,"_140":238,"_142":710,"_144":711,"_146":712,"_148":713,"_151":152,"_156":714,"_161":715,"_163":247},[700],{"_68":701,"_224":290},"Ødegaard, Elin Eriksen",[105],"Denne boken bidrar med kunnskap og innsikt om barnehagens virksomhet. De sentrale temaene er hvordan innholdet i barnehagen blir tilskrevet kulturell verdi, og hvordan prosesser utfolder seg og ordnes. Barnehagen er et rom hvor barn skaper mening, betydninger og identiteter. Her gis vilkår for danning gjennom lover, politiske og pedagogiske rammeverk og gjennom tenkning som førskolelæreren har med seg fra utdanning og praksis.\\n\\nRedaktør Elin Eriksen Ødegaard har doktorgrad i utdanningsvitenskap, arbeider som førsteamanuensis ved Høgskolen i Bergen og professor II ved Universitetet i Tromsø. Bidragsyterne i boken er deltakere i NFR-prosjektet «Barnehagen som danningsarena Studier av barns meningsskaping, undervisningspraksis og vilkår»: Åsta Birkeland, Liv Torunn Grindheim, Anne S. Ekrene Hammer, Ida Margrethe Knudsen, Ida Marie Lyså, Randi Moe, Grete Nordvik, Thorolf Krüger, Svein Ole Sataøen, Tiri Bergesen Schei og Elin Eriksen Ødegaard.\\n\\nOM BOKEN\\n\\nLes et intervju med redaktør Elin Eriksen Ødegaard på",479,"2012-07-18T22:00:00Z",[134,707],"Nynorsk","15307e99-47e7-4f28-92d5-10db397ee90b",251,"2710","2012-07-19",2012,[243],[247],"Barnehagen som danningsarena",{"_97":717},{"_99":718,"_101":719},"9788245017953",{"_220":720,"_103":726,"_108":727,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":734,"_123":718,"_124":125,"_126":8,"_127":735,"_11":718,"_129":736,"_131":8,"_132":737,"_135":8,"_136":738,"_138":739,"_140":238,"_142":239,"_144":740,"_146":741,"_148":742,"_151":152,"_156":743,"_161":745,"_163":164},[721,724],{"_68":722,"_224":723},"Bach, Dil","Medforfatter",{"_68":725,"_224":723},"Olwig, Karen Fog",[105],[728,731],{"_11":729,"_68":730},"718143","Gilliam, Laura",{"_11":732,"_68":733},"718142","Gulløv, Eva","I Siviliserende institusjoner rettes søkelyset mot forholdet mellom samfunn og oppdragelse gjennom antropologiske undersøkelser i barnehager, skoler og familier. Barnehagelærere, grunnskolelærere og foreldre lærer barn å moderere sine følelsesuttrykk, respektere andres grenser og samtidig «være seg selv», slik at de kan inngå i fellesskap i institusjonene og i samfunnet. Oppdragelsen forteller imidlertid også barn om kulturelle distinksjoner mellom mennesker, og dermed om sosiale og moralske hierarkier i samfunnet. Boken viser at noen barn reagerer med motstand og distanserer seg fra samfunnets siviliseringsprosjekt.",509,"2015-07-16T22:00:00Z",[134],"20150819141543884",338,"2015-07-17",2015,[243],[744],"Skoler og førskoler","Siviliserende institusjoner : om idealer og distinksjoner i oppdragelse",{"_97":747,"_165":769},{"_99":748,"_101":749},"9788245037845",{"_220":750,"_103":757,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":758,"_123":748,"_124":451,"_126":8,"_127":759,"_11":748,"_129":760,"_131":8,"_132":761,"_135":8,"_136":762,"_138":763,"_140":238,"_142":239,"_144":764,"_146":366,"_148":765,"_151":152,"_153":766,"_156":767,"_161":768,"_163":247},[751,753,755],{"_68":752,"_224":290},"Broström, Stig",{"_68":754,"_224":290},"Lafton, Tove",{"_68":756,"_224":290},"Letnes, Mari-Ann",[227,105],"Hvordan kan man legge til rette for barns lærelyst, engasjement og vitebegjær?\\nI det barnehagefaglige landskapet står barnehagelæreren overfor en rekke faglige og praktiske utfordringer. Situasjonen krever at man har en dynamisk og mangfoldig tilnærming til didaktisk tenkning. Forfatterne viser hvordan man kan planlegge virksomheten ut fra en flerfaglig tilnærming. Både allmenndidaktiske og fagdidaktiske perspektiver på barnehagens pedagogikk og innhold løftes fram.\\nBidragene er basert på nyere pedagogisk forskning og tidsaktuelle barnehagepraksiser, og i denne reviderte utgaven er kapitlene oppdatert med de siste årenes forskning og revidering av barnehagens styringsdokumenter. Det doble perspektivet som inkluderer forskningsbasert kunnskap og praktiske erfaringer, sikrer et nødvendig samspill mellom teori og praksis. I boken utdypes sentrale didaktiske begrep som overveiende plasserer seg i en danningsteoretisk tradisjon.\\nBoken er tilpasset barnehagelærerutdanningens ulike kunnskapsområder. Den retter seg mot forskere innen barnehage og didaktikk, lærerutdannere og barnehagelærere som skal lede flerfaglig pedagogisk arbeid i barnehagen.\\nStig Broström er professor emeritus ved Danmarks Institut for Pædagogik og Uddannelse (DPU) ved Aarhus Universitet. Han er utdannet barnehagelærer, cand.pæd. og ph.d. i småbarnspedagogikk og har i en rekke år vært opptatt av og forsket på barnehagens pedagogikk og barns første år i skolen.\\nTove Lafton er førsteamanuensis i barnehagepedagogikk ved OsloMet. Hun har lang erfaring fra arbeid i barnehage og universitet på ulike nivåer og har en ph.d. med fokus på personalets møter med nye teknologier i barnehagen. Hennes interesseområder er ledelse, refleksjon, barnehagefaglig profesjonsutvikling og sosiomaterielle perspektiver, samt digital teknologi og digitale praksiser i barnehagen.\\nMari Ann Letnes er ph.d. og førsteamanuensis i pedagogikk ved Institutt for lærerutdanning, NTNU, og har i tillegg en 20 % stilling som IKT-leder ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning. Letnes har gjennomført flere forskningsprosjekter relatert til barns kreative arbeid og estetiske læringsprosesser i skole og barnehager samt barns og elevers bruk av digital teknologi i kreative prosjekter. Hun deltar i forskjellige europeiske forskningsprosjekter og forskningsnettverk. Hun har lang undervisningserfaring fra grunnskole og videregående skole i kunst og håndverk, samt fra undervisning ved Institutt for lærerutdanningen ved NTNU på bachelor- og masternivå.",499,"2022-01-20T23:00:00Z",[134],"20150128101439749",291,"2022-01-21",[243],[155],[245,505],"Barnehagedidaktikk : en dynamisk og flerfaglig tilnærming",[770],{"_99":771,"_101":772},"9788245056129",{"_220":773,"_103":777,"_113":176,"_114":8,"_115":176,"_177":778,"_183":184,"_185":748,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":780,"_188":189,"_123":771,"_124":125,"_190":191,"_126":8,"_127":331,"_11":771,"_131":8,"_132":781,"_195":782,"_135":8,"_136":783,"_138":763,"_140":238,"_142":710,"_144":784,"_146":785,"_148":786,"_304":787,"_151":152,"_153":788,"_156":789,"_161":768,"_163":318},[774,775,776],{"_68":752,"_224":290},{"_68":754,"_224":290},{"_68":756,"_224":290},[105],[779],"forlag-fagbokforlaget-akademisk","Hvordan kan man legge til rette for barns lærelyst, engasjement og vitebegjær?\\n\\nI det barnehagefaglige landskapet står barnehagelæreren overfor en rekke faglige og praktiske utfordringer. Situasjonen krever at man har en dynamisk og mangfoldig tilnærming til didaktisk tenkning. Forfatterne viser hvordan man kan planlegge virksomheten ut fra en flerfaglig tilnærming. Både allmenndidaktiske og fagdidaktiske perspektiver på barnehagens pedagogikk og innhold løftes fram.\\n\\nBidragene er basert på nyere pedagogisk forskning og tidsaktuelle barnehagepraksiser, og i denne reviderte utgaven er kapitlene oppdatert med de siste årenes forskning og revidering av barnehagens styringsdokumenter. Det doble perspektivet som inkluderer forskningsbasert kunnskap og praktiske erfaringer, sikrer et nødvendig samspill mellom teori og praksis. I boken utdypes sentrale didaktiske begrep som overveiende plasserer seg i en danningsteoretisk tradisjon.\\n\\nBoken er tilpasset barnehagelærerutdanningens ulike kunnskapsområder. Den retter seg mot forskere innen barnehage og didaktikk, lærerutdannere og barnehagelærere som skal lede flerfaglig pedagogisk arbeid i barnehagen.\\n\\nStig Broström er professor emeritus ved Danmarks Institut for Pædagogik og Uddannelse (DPU) ved Aarhus Universitet. Han er utdannet barnehagelærer, cand.pæd. og ph.d. i småbarnspedagogikk og har i en rekke år vært opptatt av og forsket på barnehagens pedagogikk og barns første år i skolen.\\n\\nTove Lafton er førsteamanuensis i barnehagepedagogikk ved OsloMet. Hun har lang erfaring fra arbeid i barnehage og universitet på ulike nivåer og har en ph.d. med fokus på personalets møter med nye teknologier i barnehagen. Hennes interesseområder er ledelse, refleksjon, barnehagefaglig profesjonsutvikling og sosiomaterielle perspektiver, samt digital teknologi og digitale praksiser i barnehagen.\\n\\nMari Ann Letnes er ph.d. og førsteamanuensis i pedagogikk ved Institutt for lærerutdanning, NTNU, og har i tillegg en 20 % stilling som IKT-leder ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning. Letnes har gjennomført flere forskningsprosjekter relatert til barns kreative arbeid og estetiske læringsprosesser i skole og barnehager samt barns og elevers bruk av digital teknologi i kreative prosjekter. Hun deltar i forskjellige europeiske forskningsprosjekter og forskningsnettverk. Hun har lang undervisningserfaring fra grunnskole og videregående skole i kunst og håndverk, samt fra undervisning ved Institutt for lærerutdanningen ved NTNU på bachelor- og masternivå.",[134,707],"1. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2022","f39ce0d3-eafd-410c-bfc3-7de8767e2dfb","2024-10-20",2024,[243],{"_306":176,"_307":176,"_308":8,"_309":176,"_310":8,"_311":8},[155],[247,505],"recommended",[],"_type","allvit.curriculum.Course","curriculumName","Vår 2026","actionData","errors"]