I lærerutdanning skal studenter, lærerutdannere og lærere være i dialog, kritisk reflektere og utfordre hverandre på det som gjelder det kroppsøvingsfaglige feltet.

Fagboken KROPPSØVING i femårig lærerutdanning har en bred og utdanningsvitenskapelig innfallsvinkel på skole- og lærerutdanningsfaget kroppsøving, med en behandling av både historiske og dagsaktuelle temaer. Boken løfter også frem ulike sider ved profesjonsutvikling og tar opp forskning i og om faget. I bokens nitten kapitler er det satt inn refleksjonsspørsmål som studenter og lærerutdannere kan benytte. Boken kan inngå som pensum i noen få emner i faget, eller fordele seg på emner som gjelder hele det femårige utdanningsløpet.

Boken retter seg mot studenter og lærerutdannere i høyere utdanning, forskere og praktiserende lærere. På grunn av bokens vide perspektiver, kan deler av boken også anvendes som pensum i fag som grenser opp til kroppsøvingsfaget, som for eksempel idrett, fysisk aktivitet, fysisk fostring, folkehelse m.m.

",[283,285],{"_11":284,"_69":234},"714027",{"_11":286,"_69":260},"719063",[263],[125],"Generell pedagogikk ebøker",355,[134],[268,269,139],[144],"rental_options",[296],{"_297":298,"_299":300},"duration_months",6,"price",235,"d194dc29-14a4-4f0a-8e3d-87f7b679d798","2021-04-19T22:00:00Z","Forord av Gunn Engelsrud",[305,306],"forlag-gyldendal","forlagstilganggnf",{"_98":308,"_164":336},{"_100":309,"_102":310},"9788215043708",{"_11":309,"_109":311,"_111":312,"_226":313,"_118":314,"_120":315,"_123":316,"_126":239,"_128":317,"_130":8,"_131":8,"_132":318,"_137":319,"_142":320,"_104":309,"_145":321,"_147":148,"_149":322,"_151":323,"_324":325,"_153":8,"_154":8,"_155":247,"_157":248,"_159":8,"_160":8,"_161":8,"_162":8,"_163":8},"Kroppslig læring : perspektiver og praksiser","Kroppslig læring kom inn som et nytt begrep i læreplanen gjennom fagfornyelsen, Kunnskapsløftet 2020. Forfatterne av denne vitenskapelige antologien utforsker begrepet kroppslig læring gjennom ulike teoritradisjoner, fag- og profesjonspraksiser. Med forankring i nasjonal og internasjonal forskning, presenterer og diskuterer forfatterne flere perspektiver pa?, og praksiser i, kroppslig læring.\\n\\nMa?lgruppe for boken er profesjonsorienterte forskere, lærerutdannere, lærere i videre- og etterutdanning og lærerstudenter i masterløp.\\n\\nBoken er skrevet av 31 forfattere med faglig tilhørighet i lærerutdanning eller annen høyere utdanning i Norge, Norden og New Zealand. Redaktører for boken er professor Tone Pernille Østern (NTNU), førsteamanuensis Øyvind Bjerke (NTNU), professor Gunn Engelsrud (HVL) og førsteamanuensis Anne Grut Sørum (NTNU).","
Ma?lgruppe for boken er profesjonsorienterte forskere, lærerutdannere, lærere i videre- og etterutdanning og lærerstudenter i masterløp.

Boken er skrevet av 31 forfattere med faglig tilhørighet i lærerutdanning eller annen høyere utdanning i Norge, Norden og New Zealand. Redaktører for boken er professor Tone Pernille Østern (NTNU), førsteamanuensis Øyvind Bjerke (NTNU), professor Gunn Engelsrud (HVL) og førsteamanuensis Anne Grut Sørum (NTNU).]]>",2021,[237],[125],499,[134],[268,269],[144],"20201204172318990","2021-05-10T22:00:00Z",296,"actors",[326,330,332,334],{"_69":327,"_328":329},"Østern, Tone Pernille","role","Redaktør",{"_69":331,"_328":329},"Bjerke, Øyvind",{"_69":333,"_328":329},"Engelsrud, Gunn Helene",{"_69":335,"_328":329},"Sørum, Anne Grut",[337],{"_100":338,"_102":339},"9788215043692",{"_11":338,"_109":311,"_111":340,"_226":341,"_118":314,"_120":342,"_174":175,"_123":343,"_126":289,"_128":129,"_179":180,"_181":182,"_130":183,"_131":183,"_132":344,"_137":345,"_142":346,"_294":347,"_104":338,"_145":350,"_188":309,"_147":148,"_149":351,"_151":323,"_324":352,"_153":8,"_154":8,"_190":357,"_155":358,"_157":248,"_159":183,"_160":8,"_161":8,"_162":8,"_194":359,"_163":183},"Kroppslig læring kom inn som et nytt begrep i læreplanen gjennom fagfornyelsen, Kunnskapsløftet 2020. Forfatterne av denne vitenskapelige antologien utforsker begrepet kroppslig læring gjennom ulike teoritradisjoner, fag- og profesjonspraksiser. Med forankring i nasjonal og internasjonal forskning, presenterer og diskuterer forfatterne flere perspektiver på og om kroppslig læring. Målgruppe for boken er profesjonsorienterte forskere, lærerutdannere, lærere i videre- og etterutdanning og lærerstudenter i masterløp. Boken er skrevet av 31 forfattere med faglig tilhørighet i lærerutdanning eller annen høyere utdanning i Norge, Norden og New Zealand. Redaktører for boken er professor Tone Pernille Østern (NTNU), førsteamanuensis Øyvind Bjerke (NTNU), professor Gunn Engelsrud (HVL) og førsteamanuensis Anne Grut Sørum (NTNU).","Kroppslig læring kom inn som et nytt begrep i læreplanen gjennom fagfornyelsen, Kunnskapsløftet 2020. Forfatterne av denne vitenskapelige antologien utforsker begrepet kroppslig læring gjennom ulike teoritradisjoner, fag- og profesjonspraksiser. Med forankring i nasjonal og internasjonal forskning, presenterer og diskuterer forfatterne flere perspektiver på og om kroppslig læring.

Målgruppe for boken er profesjonsorienterte forskere, lærerutdannere, lærere i videre- og etterutdanning og lærerstudenter i masterløp.

Boken er skrevet av 31 forfattere med faglig tilhørighet i lærerutdanning eller annen høyere utdanning i Norge, Norden og New Zealand. Redaktører for boken er professor Tone Pernille Østern (NTNU), førsteamanuensis Øyvind Bjerke (NTNU), professor Gunn Engelsrud (HVL) og førsteamanuensis Anne Grut Sørum (NTNU).",[237],[125],[134],[268,269],[144],[348],{"_297":298,"_299":349},198,"fe66eead-2bb5-45aa-8d84-f1fcfb6218e9","2021-04-29T22:00:00Z",[353,354,355,356],{"_69":327,"_328":329},{"_69":331,"_328":329},{"_69":333,"_328":329},{"_69":335,"_328":329},"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2021","Aschehoug AS",[360,361,362,363],"aplus","aplusbeta","forlag-aschehoug","forlagstilganguf",{"_98":365,"_164":406},{"_100":366,"_102":367},"9788202706692",{"_11":366,"_109":368,"_111":369,"_226":370,"_113":371,"_118":314,"_120":387,"_123":389,"_126":390,"_128":391,"_130":8,"_131":8,"_132":392,"_137":394,"_142":396,"_104":366,"_145":397,"_147":148,"_149":398,"_151":399,"_400":401,"_153":8,"_154":8,"_155":404,"_157":405,"_159":8,"_160":8,"_161":8,"_162":8,"_163":8},"Hva er autoetnografi?","Autoetnografi er en vitenskapsteoretisk, metodisk og praktisk tilnærming innen kvalitativ metode. Ved bruk av autoetnografi forstås personers subjektive erfaringer som en sentral kilde til kunnskap. Målet med en autoetnografisk tilnærming i forskningen er å utfordre forståelser av kunnskap, samt forestillinger og praksiser, som ofte blir tatt for gitt. Autoetnografi benyttes gjerne til å granske og kritisere kulturelle forhold gjennom en linse av personlige erfaringer.\\n\\nHva er autoetnografi? er aktuell for studenter og forskere på alle nivå som er nysgjerrig på autoetnografi som retning innen kvalitative forskningsmetoder.","Hva er autoetnografi? er aktuell for studenter og forskere på alle nivå som er nysgjerrig på autoetnografi som retning innen kvalitative forskningsmetoder.]]>",[372,375,378,381,384],{"_11":373,"_69":374},"27535","Karlsson, Bengt",{"_11":376,"_69":377},"745872","Klevan, Trude",{"_11":379,"_69":380},"745873","Soggiu, Anna-Sabina",{"_11":382,"_69":383},"745874","Sælør, Knut Tore",{"_11":385,"_69":386},"745875","Villje, Linda",[388],"Cappelen Damm akademisk",[125],"Sosialt arbeid",339,[135,393],"Samfunnsvitenskap",[395,141],"Sosiale tjenester og sosial velferd",[144],"20210615074541373","2021-10-21T22:00:00Z",184,"series",[402],{"_11":403,"_69":141},"20140721140902_hege","Cappelen Damm AS","0008",[407],{"_100":408,"_102":409},"9788202738372",{"_11":408,"_109":368,"_111":410,"_226":411,"_113":412,"_118":314,"_120":418,"_174":175,"_123":419,"_126":420,"_128":421,"_179":180,"_181":182,"_130":183,"_131":183,"_132":422,"_137":423,"_142":425,"_294":426,"_104":408,"_145":429,"_188":366,"_147":148,"_149":430,"_151":399,"_400":431,"_153":8,"_154":8,"_190":357,"_155":404,"_157":405,"_159":183,"_160":8,"_161":8,"_162":8,"_194":433,"_163":183},"Autoetnografi er en vitenskapsteoretisk, metodisk og praktisk tilnærming innen kvalitativ metode. Ved bruk av autoetnografi forstås personers subjektive erfaringer som en sentral kilde til kunnskap. Målet med en autoetnografisk tilnærming i forskningen er å utfordre forståelser av kunnskap, samt forestillinger og praksiser, som ofte blir tatt for gitt. Autoetnografi benyttes gjerne til å granske og kritisere kulturelle forhold gjennom en linse av personlige erfaringer. Hva er autoetnografi? er aktuell for studenter og forskere på alle nivå som er nysgjerrig på autoetnografi som retning innen kvalitative forskningsmetoder.","Autoetnografi er en vitenskapsteoretisk, metodisk og praktisk tilnærming innen kvalitativ metode. Ved bruk av autoetnografi forstås personers subjektive erfaringer som en sentral kilde til kunnskap. Målet med en autoetnografisk tilnærming i forskningen er å utfordre forståelser av kunnskap, samt forestillinger og praksiser, som ofte blir tatt for gitt. Autoetnografi benyttes gjerne til å granske og kritisere kulturelle forhold gjennom en linse av personlige erfaringer.

Hva er autoetnografi? er aktuell for studenter og forskere på alle nivå som er nysgjerrig på autoetnografi som retning innen kvalitative forskningsmetoder.

",[413,414,415,416,417],{"_11":373,"_69":374},{"_11":376,"_69":377},{"_11":379,"_69":380},{"_11":382,"_69":383},{"_11":385,"_69":386},[388],[125],"Sosialt arbeid ebøker",229,[135,393],[395,424],"Kvalitative forskningsmetoder",[144],[427],{"_297":298,"_299":428},147,"c327848b-d419-4d3a-a3e4-4bc4b0047fb2","2021-11-09T23:00:00Z",[432],{"_11":403,"_69":141},[360,361,434,435],"forlag-cappelen-damm-akademisk","forlagstilgangcda",{"_98":437},{"_100":438,"_102":439},"9788213027632",{"_11":438,"_109":440,"_111":441,"_113":442,"_118":444,"_120":445,"_123":448,"_126":449,"_128":450,"_130":8,"_131":8,"_132":451,"_137":453,"_104":438,"_145":455,"_147":148,"_149":456,"_151":457,"_153":8,"_154":8,"_155":458,"_157":459,"_159":8,"_160":8,"_161":8,"_162":8,"_163":8},"Fri som foten : om å skrive fagtekster","Boka inneholder eksempler, vinklinger og tips til dem som skal skrive fagprosa. Om å velge stoff, finne problemstillinger, utvikle tanker, og å nå frem til andre, enten det dreier seg om avhandlinger, artikler, rapporter, essays eller journaler. Med litteraturliste.",[443],{"_11":-5,"_69":206},2009,[446,447],"Ad Notam Gyldendal","Skaff",[125],"Språk / litteratur, diverse",416,[452],"Språk, litteratur og medievitenskap",[454],"Språk og lingvistikk","142709624","2018-04-18T22:00:00Z",158,"Kopinor","4338",{"_98":461},{"_100":462,"_102":463},"9788245027068",{"_11":462,"_109":464,"_111":465,"_113":466,"_118":261,"_120":470,"_123":471,"_126":239,"_128":472,"_130":8,"_131":8,"_132":473,"_137":474,"_142":477,"_104":462,"_145":478,"_147":148,"_149":479,"_151":480,"_153":8,"_154":8,"_155":156,"_157":158,"_159":8,"_160":8,"_161":8,"_162":8,"_163":8},"Masteroppgaven i GLU","I forbindelse med masteroppgaven skal lærerstudenten gjennomføre et selvstendig forskningsarbeid. For noen kan det høres overveldende ut. I denne innføringsboken gis det en bred beskrivelse av forskningsprosessen som ligger til grunn for et masterprosjekt, fra start til slutt.\\n\\nFor å vise de ulike vurderingene studenten må gjøre i planleggingen, gjennomføringen og vurderingen av forskningsarbeidet, er boken delt inn i flere deler. Vitenskapsteori, forskningsspørsmål, litteratursøk, forskningsetikk, metode, forskningsdesign, analyse og formidling er sentrale temaer som blir tatt opp.\\n\\nMasteroppgaven i GLU er rettet mot studenter i grunnskolelærerutdanningene som skal skrive masteroppgave, men den kan også være nyttig ved andre FoU-prosjekter eller for studenter i nærliggende studier.\\n\\nHøyoppløst bilde\\n\\nSigve Høgheim er førsteamanuensis i pedagogikk ved Høgskulen på Vestlandet, campus Sogndal. Han har undervisningserfaring i forskningsmetode og design på bachelor- og masternivå og har publisert flere internasjonale vitenskapelige artikler innenfor pedagogisk psykologi.",[467],{"_11":468,"_69":469},"738156","Høgheim, Sigve",[122],[125],479,[134,452,135],[475,476,139,141],"Skrive- og redigeringsguider","Studie- og læringsferdigheter",[144],"20200123135115332","2020-02-10T23:00:00Z",251,{"_98":482,"_164":504},{"_100":483,"_102":484},"9788202543631",{"_11":483,"_109":485,"_111":486,"_226":487,"_113":488,"_118":261,"_120":495,"_123":496,"_126":497,"_128":317,"_130":8,"_131":8,"_132":498,"_137":499,"_142":500,"_104":483,"_145":501,"_147":148,"_149":502,"_151":503,"_153":8,"_154":8,"_155":404,"_157":405,"_159":8,"_160":8,"_161":8,"_162":8,"_163":8},"Hvordan gjøre dokumentanalyse : en praksisorientert metode","Dokumenter er overalt - de er viktige i samfunnsliv, arbeidsliv, næringsliv og hverdagsliv. Likevel forblir de ofte en ubrukt ressurs for studenter og forskere. Denne boka viser hvordan du kan utnytte det rike potensialet som ligger i dokumentene.\\n\\nI Hvordan gjøre dokumentanalyse får du praktiske råd og et tverrfaglig analytisk rammeverk for å gjøre dokumentanalyse.\\n\\nGjennom forklaringer og eksempler lærer du hvordan du kan:\\n\\nfølge dokumentenes bevegelser i samfunnet undersøke dokumentenes betydning i en sak forstå hvordan dokumenter blir til og endrer seg kartlegge hvordan dokumenter henger sammen plassere dokumentene i et praksisfelt analysere dokumenter som tekstHvordan gjøre dokumentanalyse fungerer som en metodisk verktøykasse som gjør det mulig å kombinere tekstanalyse, arkivstudier, intervjuer, feltarbeid og digitale metoder.","Hvordan gjøre dokumentanalyse får du praktiske råd og et tverrfaglig analytisk rammeverk for å gjøre dokumentanalyse. Gjennom forklaringer og eksempler lærer du hvordan du kan: følge dokumentenes bevegelser i samfunnetundersøke dokumentenes betydning i en sakforstå hvordan dokumenter blir til og endrer segkartlegge hvordan dokumenter henger sammenplassere dokumentene i et praksisfeltanalysere dokumenter som tekstHvordan gjøre dokumentanalyse fungerer som en metodisk verktøykasse som gjør det mulig å kombinere tekstanalyse, arkivstudier, intervjuer, feltarbeid og digitale metoder. ]]>",[489,492],{"_11":490,"_69":491},"11524","Asdal, Kristin",{"_11":493,"_69":494},"740832","Reinertsen, Hilde",[388],[125],"Sosiologi",[135],[141],[144],"20200204101305166","2020-09-09T22:00:00Z",276,[505],{"_100":506,"_102":507},"9788202684327",{"_11":506,"_109":485,"_111":508,"_226":509,"_113":510,"_118":261,"_120":513,"_174":514,"_123":515,"_126":516,"_128":517,"_179":180,"_181":182,"_130":183,"_131":183,"_132":518,"_137":519,"_142":520,"_294":521,"_104":506,"_145":524,"_188":483,"_147":148,"_149":525,"_151":503,"_153":8,"_154":8,"_190":526,"_155":404,"_157":405,"_159":183,"_160":8,"_161":8,"_162":8,"_194":527,"_528":529,"_163":183},"Dokumenter er overalt – de er viktige i samfunnsliv, arbeidsliv, næringsliv og hverdagsliv. Likevel forblir de ofte en ubrukt ressurs for studenter og forskere. Denne boka viser hvordan du kan utnytte det rike potensialet som ligger i dokumentene. I Hvordan gjøre dokumentanalyse får du praktiske råd og et tverrfaglig analytisk rammeverk for å gjøre dokumentanalyse. Gjennom forklaringer og eksempler lærer du hvordan du kan: følge dokumentenes bevegelser i samfunnet, undersøke dokumentenes betydning i en sak, forstå hvordan dokumenter blir til og endrer seg, kartlegge hvordan dokumenter henger sammen, plassere dokumentene i et praksisfelt, analysere dokumenter som tekst Hvordan gjøre dokumentanalyse fungerer som en metodisk verktøykasse som gjør det mulig å kombinere tekstanalyse, arkivstudier, intervjuer, feltarbeid og digitale metoder.","

Dokumenter er overalt – de er viktige i samfunnsliv, arbeidsliv, næringsliv og hverdagsliv. Likevel forblir de ofte en ubrukt ressurs for studenter og forskere. Denne boka viser hvordan du kan utnytte det rike potensialet som ligger i dokumentene.

I Hvordan gjøre dokumentanalyse får du praktiske råd og et tverrfaglig analytisk rammeverk for å gjøre dokumentanalyse.

Gjennom forklaringer og eksempler lærer du hvordan du kan:

følge dokumentenes bevegelser i samfunnet,
undersøke dokumentenes betydning i en sak,
forstå hvordan dokumenter blir til og endrer seg,
kartlegge hvordan dokumenter henger sammen,
plassere dokumentene i et praksisfelt,
analysere dokumenter som tekst

Hvordan gjøre dokumentanalyse fungerer som en metodisk verktøykasse som gjør det mulig å kombinere tekstanalyse, arkivstudier, intervjuer, feltarbeid og digitale metoder.

",[511,512],{"_11":490,"_69":491},{"_11":493,"_69":494},[388],"PDF",[125],"Sosiologi ebøker",359,[135],[141],[144],[522],{"_297":298,"_299":523},216,"7d9447df-9396-4dbd-8302-39398f142527","2020-09-08T22:00:00Z","1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2020",[360,361,434,435],"rendition_flags",{"_530":183,"_531":8,"_532":8,"_533":8,"_534":183},"hasToc","readyForRAG","hasAIIndexing","readyForAudio","hasPageNumbers",{"_98":536,"_164":556},{"_100":537,"_102":538},"9788215028521",{"_11":537,"_109":539,"_111":540,"_226":541,"_113":542,"_118":546,"_120":547,"_123":548,"_126":239,"_128":517,"_130":8,"_131":8,"_132":549,"_137":550,"_142":552,"_104":537,"_145":553,"_147":148,"_149":554,"_151":555,"_153":8,"_154":8,"_155":247,"_157":248,"_159":8,"_160":8,"_161":8,"_162":8,"_163":8},"Kunnskapsarbeid i lærerprofesjonen","Hvordan utvikler og kvalitetssikrer man kunnskap i lærerprofesjonen?\\nHvordan kan lærere forholde seg til det mangfoldet av kunnskapskilder som preger dagens samfunn?\\nHvem bestemmer hva slags kunnskap som skal være sentral for lærerarbeidet?\\nÅ være lærer innebærer at man har ansvar for å videreutvikle og kvalitetssikre den kunnskapen som ligger til grunn for eget arbeid. De siste årene har dette ansvaret økt i kompleksitet, og det har vært mye politisk oppmerksomhet rundt læreres kunnskap.\\n\\nDenne boken handler om læreres arbeid med profesjonskunnskap. Boken tar for seg hvordan lærere kan tilnærme seg ulike kunnskapskilder, hvordan ny kunnskap kan integreres i læringsarbeidet med elevene og hvordan kunnskapsutvikling kan foregå i lærerteam og som del av skolebaserte utviklingsprosjekter. En gjennomgående antakelse er at læreres forhold til profesjonskunnskap er et viktig grunnlag ikke bare for den daglige yrkesutøvelsen, men også for profesjonens autonomi og for læreres tillit og legitimitet i samfunnet.\\n\\nBoken er rettet mot studenter og ansatte i lærerutdanningene, og mot lærere og skoleledere som ønsker nye perspektiver på kunnskapsutvikling og tilrettelegging av læreres kunnskapsarbeid. Den er også relevant for masterstudenter i pedagogikk, arbeidslivslæring og profesjonsstudier, og for politikere, skoleeiere og ansatte i lærerorganisasjoner som er opptatt av spørsmål knyttet til læreres kunnskapsbase og profesjonens autonomi.\\n\\nHege Hermansen er førsteamanuensis ved Institutt for pedagogikk på Universitetet i Oslo (UiO). Denne boken ble skrevet mens hun var postdoktor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved UiO. Hennes forskningsinteresser inkluderer kunnskapens rolle i utøvelsen av profesjonelt arbeid, organisering og utvikling av profesjonsutdanninger og hvordan profesjoners autonomi og legitimitet formes av \"kunnskapssamfunnet\".","Hvordan kan lærere forholde seg til det mangfoldet av kunnskapskilder som preger dagens samfunn?
Hvem bestemmer hva slags kunnskap som skal være sentral for lærerarbeidet?
Å være lærer innebærer at man har ansvar for å videreutvikle og kvalitetssikre den kunnskapen som ligger til grunn for eget arbeid. De siste årene har dette ansvaret økt i kompleksitet, og det har vært mye politisk oppmerksomhet rundt læreres kunnskap.

Denne boken handler om læreres arbeid med profesjonskunnskap. Boken tar for seg hvordan lærere kan tilnærme seg ulike kunnskapskilder, hvordan ny kunnskap kan integreres i læringsarbeidet med elevene og hvordan kunnskapsutvikling kan foregå i lærerteam og som del av skolebaserte utviklingsprosjekter. En gjennomgående antakelse er at læreres forhold til profesjonskunnskap er et viktig grunnlag ikke bare for den daglige yrkesutøvelsen, men også for profesjonens autonomi og for læreres tillit og legitimitet i samfunnet.

Boken er rettet mot studenter og ansatte i lærerutdanningene, og mot lærere og skoleledere som ønsker nye perspektiver på kunnskapsutvikling og tilrettelegging av læreres kunnskapsarbeid. Den er også relevant for masterstudenter i pedagogikk, arbeidslivslæring og profesjonsstudier, og for politikere, skoleeiere og ansatte i lærerorganisasjoner som er opptatt av spørsmål knyttet til læreres kunnskapsbase og profesjonens autonomi.

Hege Hermansen er førsteamanuensis ved Institutt for pedagogikk på Universitetet i Oslo (UiO). Denne boken ble skrevet mens hun var postdoktor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved UiO. Hennes forskningsinteresser inkluderer kunnskapens rolle i utøvelsen av profesjonelt arbeid, organisering og utvikling av profesjonsutdanninger og hvordan profesjoners autonomi og legitimitet formes av \"kunnskapssamfunnet\".]]>",[543],{"_11":544,"_69":545},"729731","Hermansen, Hege",2018,[237],[125],[134],[551],"Pedagogikk",[144],"20180523105636454","2018-06-07T22:00:00Z",155,[557],{"_100":558,"_102":559},"9788215032795",{"_11":558,"_109":539,"_111":560,"_226":561,"_113":562,"_118":564,"_120":565,"_174":175,"_123":566,"_126":289,"_128":567,"_179":180,"_181":182,"_130":183,"_131":183,"_132":568,"_137":569,"_142":570,"_294":571,"_104":558,"_145":574,"_188":537,"_147":148,"_149":575,"_151":555,"_153":8,"_154":8,"_190":576,"_155":358,"_157":248,"_159":183,"_160":8,"_161":8,"_162":8,"_194":577,"_163":8},"Hvordan utvikler og kvalitetssikrer man kunnskap i lærerprofesjonen? Hvordan kan lærere forholde seg til det mangfoldet av kunnskapskilder som preger dagens samfunn? Hvem bestemmer hva slags kunnskap som skal være sentral for lærerarbeidet? Å være lærer innebærer at man har ansvar for å videreutvikle og kvalitetssikre den kunnskapen som ligger til grunn for eget arbeid. De siste årene har dette ansvaret økt i kompleksitet, og det har vært mye politisk oppmerksomhet rundt læreres kunnskap. Denne boken handler om læreres arbeid med profesjonskunnskap. Boken tar for seg hvordan lærere kan tilnærme seg ulike kunnskapskilder, hvordan ny kunnskap kan integreres i læringsarbeidet med elevene og hvordan kunnskapsutvikling kan foregå i lærerteam og som del av skolebaserte utviklingsprosjekter. En gjennomgående antakelse er at læreres forhold til profesjonskunnskap er et viktig grunnlag ikke bare for den daglige yrkesutøvelsen, men også for profesjonens autonomi og for læreres tillit og legitimitet i samfunnet. Boken er rettet mot studenter og ansatte i lærerutdanningene, og mot lærere og skoleledere som ønsker nye perspektiver på kunnskapsutvikling og tilrettelegging av læreres kunnskapsarbeid. Den er også relevant for masterstudenter i pedagogikk, arbeidslivslæring og profesjonsstudier, og for politikere, skoleeiere og ansatte i lærerorganisasjoner som er opptatt av spørsmål knyttet til læreres kunnskapsbase og profesjonens autonomi. Hege Hermansen er førsteamanuensis ved Institutt for pedagogikk på Universitetet i Oslo (UiO). Denne boken ble skrevet mens hun var postdoktor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved UiO. Hennes forskningsinteresser inkluderer kunnskapens rolle i utøvelsen av profesjonelt arbeid, organisering og utvikling av profesjonsutdanninger og hvordan profesjoners autonomi og legitimitet formes av \"kunnskapssamfunnet\".","Hvordan utvikler og kvalitetssikrer man kunnskap i lærerprofesjonen?
Hvordan kan lærere forholde seg til det mangfoldet av kunnskapskilder som preger dagens samfunn?
Hvem bestemmer hva slags kunnskap som skal være sentral for lærerarbeidet?
Å være lærer innebærer at man har ansvar for å videreutvikle og kvalitetssikre den kunnskapen som ligger til grunn for eget arbeid. De siste årene har dette ansvaret økt i kompleksitet, og det har vært mye politisk oppmerksomhet rundt læreres kunnskap.

Denne boken handler om læreres arbeid med profesjonskunnskap. Boken tar for seg hvordan lærere kan tilnærme seg ulike kunnskapskilder, hvordan ny kunnskap kan integreres i læringsarbeidet med elevene og hvordan kunnskapsutvikling kan foregå i lærerteam og som del av skolebaserte utviklingsprosjekter. En gjennomgående antakelse er at læreres forhold til profesjonskunnskap er et viktig grunnlag ikke bare for den daglige yrkesutøvelsen, men også for profesjonens autonomi og for læreres tillit og legitimitet i samfunnet.

Boken er rettet mot studenter og ansatte i lærerutdanningene, og mot lærere og skoleledere som ønsker nye perspektiver på kunnskapsutvikling og tilrettelegging av læreres kunnskapsarbeid. Den er også relevant for masterstudenter i pedagogikk, arbeidslivslæring og profesjonsstudier, og for politikere, skoleeiere og ansatte i lærerorganisasjoner som er opptatt av spørsmål knyttet til læreres kunnskapsbase og profesjonens autonomi.

Hege Hermansen er førsteamanuensis ved Institutt for pedagogikk på Universitetet i Oslo (UiO). Denne boken ble skrevet mens hun var postdoktor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved UiO. Hennes forskningsinteresser inkluderer kunnskapens rolle i utøvelsen av profesjonelt arbeid, organisering og utvikling av profesjonsutdanninger og hvordan profesjoners autonomi og legitimitet formes av \"kunnskapssamfunnet\".",[563],{"_11":544,"_69":545},2019,[237],[125],279,[134],[551],[144],[572],{"_297":298,"_299":573},173,"8437b21e-f545-47d7-810a-e8c8725f49b3","2019-06-29T22:00:00Z","1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2018",[360,361,362,363],{"_98":579},{"_100":580,"_102":581},"9788205490888",{"_11":580,"_109":582,"_111":583,"_226":584,"_118":585,"_120":586,"_123":588,"_126":239,"_128":593,"_130":8,"_131":8,"_132":594,"_137":595,"_104":580,"_145":597,"_147":148,"_149":598,"_151":599,"_324":600,"_153":8,"_154":8,"_155":274,"_157":275,"_159":8,"_160":8,"_161":8,"_162":8,"_163":8},"Lesson study i en nordisk kontekst","Lesson Study er en modell der lærere arbeider sammen i et kollegafellesskap for å utvikle en undervisningspraksis som skal øke elevenes læringsutbytte. Ved bruk av Lesson Study kan man forske på egen undervisningspraksis.\\nLesson Study i en nordisk kontekst er en vitenskapelig antologi med bidrag fra forskere fra Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige. Å utvikle undervisningspraksisen er et sentralt tema innenfor utdanningsforskningen. Kapitlene i boka viser hvordan forskere fra de nordiske landene har utviklet forskningsprosjekter, brukt varierte metodiske tilnærminger og fått frem ny kunnskap på feltet.\\n\\nAntologien formidler forskning på bruk av Lesson Study innenfor et bredt spekter av fagområder og utdanningskontekster. Boken er et viktig og unikt bidrag som viser eksempler på hvordan ulike aktører påvirkes av globale trender (her: modellen Lesson Study), iverksetter lokale forskningsprosjekter (her: i de nordiske landene) og bringer frem lokale erfaringer med modellen.\\n\\nAnmeldelse:\\n\\nLærerbloggen\\n\\nBlogg: Lærerbloggen","Lærerbloggen Blogg: Lærerbloggen]]>",2016,[587],"Gyldendal akademisk",[589,125,590,591,592],"Flerspråklig","Engelsk","Dansk","Svensk",539,[134],[596],"Undervisningsmetodikk og retningslinjer for utdanning","20160510113249625","2016-04-18T22:00:00Z",270,[601,603],{"_69":602,"_328":329},"Hallås, Oddrun",{"_69":604,"_328":329},"Grimsæth, Gerd",{"_98":606},{"_100":607,"_102":608},"9788241711671",{"_11":607,"_109":609,"_111":610,"_118":611,"_120":612,"_123":613,"_126":239,"_128":615,"_130":8,"_131":8,"_132":616,"_137":617,"_104":607,"_145":619,"_147":148,"_151":620,"_324":621,"_153":8,"_154":8,"_155":274,"_157":275,"_159":8,"_160":8,"_161":8,"_162":8,"_163":8},"Slipp elevene løs! : artikler med søkelys på lærerrollen","Hovedtittelen på denne boka - Slipp elevene løs - skal leses som en programerklæring.Appellen er rettet mot skolens lærere. De skal ruste elevene for livet, men oppdragelse til selvstendighet og ansvarlighet kan bare skje når elevene gis frihet til å kunne foreta reelle valg. Frihet for elevene må være forankret i en frihet for lærerne. Dagens læreplaner med de mange forskrifter legger altfor sterke bånd på lærernes selvstendige utfoldelse og kreativitet. Det skjer i en situasjon der landet har en lærerstand som er mer kunnskapsrik og kompetent enn noen gang tidligere i skolens historie. Forfatterne - foreldre, lærere, fagforeningsledere og forskere - retter søkelyset mot lærerrollen både i fortid, nåtid og framtid, og stiller spørsmål ved om det kan bli nødvendig å revurdere dagens skolekonsept. Hvilke konsekvenser kan det få for lærerrollen og lærerutdanningen?\\n",2001,[587],[125,614],"Nynorsk",455,[134],[618],"Undervisningsmetoder","20010618124654_heidi",315,[622],{"_69":623,"_328":329},"Bergem, Trygve",{"_98":625,"_164":646},{"_100":626,"_102":627},"9788215043036",{"_11":626,"_109":628,"_111":629,"_226":630,"_113":631,"_118":261,"_120":635,"_123":636,"_126":239,"_128":637,"_130":8,"_131":8,"_132":638,"_137":639,"_142":642,"_104":626,"_145":643,"_147":148,"_149":644,"_151":645,"_153":8,"_154":8,"_155":247,"_157":248,"_159":8,"_160":8,"_161":8,"_162":8,"_163":8},"Vurdering i kroppsøving","Kroppsøving skal inspirere til en livslang bevegelsesglede og en helsefremmende, aktiv livsstil. Faget skal bidra til læring gjennom øving og utforsking i et bredt utvalg av aktiviteter. I læreplanen i faget står det at elevene skal få mulighet til å utvikle eget selvbilde og egen identitet. Dette er store ambisjoner og synliggjør at kroppsøving er et læringsfag, ikke et aktivitetsfag!\\n\\nGjennom teori, forskning og eksempler fra skolehverdagen gjør denne boken rede for utfordringer og muligheter lærere møter i vurderingsarbeid i kroppsøvingsfaget. Boken argumenterer for en formativ vurderingspraksis som øker elevenes læringsutbytte og bidrar til at elevene tar del i sin egen læringsprosess.\\n\\nI samsvar med Fagfornyelsen og læreplanen LK2020 belyser boken aktuelle temaer som dybdelæring, egenvurdering, testing og innsats. Forskning rundt kroppsøvingsfaget peker på store forskjeller i praksis og behovet for å videreutvikle fagets vurderingspraksis.\\n\\nMålgruppe for boken er studenter i kroppsøvingsfaget og lærere som skal undervise etter den nye læreplanen. Primært er boken rettet mot undervisning i ungdomsskolen, men innholdet er også relevant for lærere i barneskolen og i videregåendeskole.\\n\\nKjell Evensen er lærer med mange års erfaring fra ungdomskolen og underviser i kroppsøving, samfunnsfag og KRLE. Han har videreutdanning innenfor kroppsøving og vurdering for læring. Evensen har arbeidet mye med utvikling av vurderingsfeltet og har også vært involvert i utvikling og implementering av læreplanen LK2020.","
Gjennom teori, forskning og eksempler fra skolehverdagen gjør denne boken rede for utfordringer og muligheter lærere møter i vurderingsarbeid i kroppsøvingsfaget. Boken argumenterer for en formativ vurderingspraksis som øker elevenes læringsutbytte og bidrar til at elevene tar del i sin egen læringsprosess.

I samsvar med Fagfornyelsen og læreplanen LK2020 belyser boken aktuelle temaer som dybdelæring, egenvurdering, testing og innsats. Forskning rundt kroppsøvingsfaget peker på store forskjeller i praksis og behovet for å videreutvikle fagets vurderingspraksis.

Målgruppe for boken er studenter i kroppsøvingsfaget og lærere som skal undervise etter den nye læreplanen. Primært er boken rettet mot undervisning i ungdomsskolen, men innholdet er også relevant for lærere i barneskolen og i videregåendeskole.

Kjell Evensen er lærer med mange års erfaring fra ungdomskolen og underviser i kroppsøving, samfunnsfag og KRLE. Han har videreutdanning innenfor kroppsøving og vurdering for læring. Evensen har arbeidet mye med utvikling av vurderingsfeltet og har også vært involvert i utvikling og implementering av læreplanen LK2020.]]>",[632],{"_11":633,"_69":634},"710712","Evensen, Kjell",[237],[125],369,[134],[640,641],"Pedagogikk: eksaminasjon og vurdering","Idrett",[144],"20200310210716680","2020-05-19T22:00:00Z",171,[647],{"_100":648,"_102":649},"9788215043043",{"_11":648,"_109":628,"_111":650,"_226":651,"_113":652,"_118":261,"_120":654,"_174":175,"_123":655,"_126":289,"_128":567,"_179":180,"_181":182,"_130":183,"_131":183,"_132":656,"_137":657,"_142":658,"_294":659,"_104":648,"_145":661,"_188":626,"_147":148,"_149":662,"_151":645,"_153":8,"_154":8,"_190":526,"_155":358,"_157":248,"_159":183,"_160":8,"_161":8,"_162":8,"_194":663,"_163":183},"Kroppsøving skal inspirere til en livslang bevegelsesglede og en helsefremmende, aktiv livsstil. Faget skal bidra til læring gjennom øving og utforsking i et bredt utvalg av aktiviteter. I læreplanen i faget står det at elevene skal få mulighet til å utvikle eget selvbilde og egen identitet. Dette er store ambisjoner og synliggjør at kroppsøving er et læringsfag, ikke et aktivitetsfag! Gjennom teori, forskning og eksempler fra skolehverdagen gjør denne boken rede for utfordringer og muligheter lærere møter i vurderingsarbeid i kroppsøvingsfaget. Boken argumenterer for en formativ vurderingspraksis som øker elevenes læringsutbytte og bidrar til at elevene tar del i sin egen læringsprosess. I samsvar med Fagfornyelsen og læreplanen LK2020 belyser boken aktuelle temaer som dybdelæring, egenvurdering, testing og innsats. Forskning rundt kroppsøvingsfaget peker på store forskjeller i praksis og behovet for å videreutvikle fagets vurderingspraksis. Målgruppe for boken er studenter i kroppsøvingsfaget og lærere som skal undervise etter den nye læreplanen. Primært er boken rettet mot undervisning i ungdomsskolen, men innholdet er også relevant for lærere i barneskolen og i videregåendeskole. Kjell Evensen er lærer med mange års erfaring fra ungdomskolen og underviser i kroppsøving, samfunnsfag og KRLE. Han har videreutdanning innenfor kroppsøving og vurdering for læring. Evensen har arbeidet mye med utvikling av vurderingsfeltet og har også vært involvert i utvikling og implementering av læreplanen LK2020.","Kroppsøving skal inspirere til en livslang bevegelsesglede og en helsefremmende, aktiv livsstil. Faget skal bidra til læring gjennom øving og utforsking i et bredt utvalg av aktiviteter. I læreplanen i faget står det at elevene skal få mulighet til å utvikle eget selvbilde og egen identitet. Dette er store ambisjoner og synliggjør at kroppsøving er et læringsfag, ikke et aktivitetsfag!

Gjennom teori, forskning og eksempler fra skolehverdagen gjør denne boken rede for utfordringer og muligheter lærere møter i vurderingsarbeid i kroppsøvingsfaget. Boken argumenterer for en formativ vurderingspraksis som øker elevenes læringsutbytte og bidrar til at elevene tar del i sin egen læringsprosess.

I samsvar med Fagfornyelsen og læreplanen LK2020 belyser boken aktuelle temaer som dybdelæring, egenvurdering, testing og innsats. Forskning rundt kroppsøvingsfaget peker på store forskjeller i praksis og behovet for å videreutvikle fagets vurderingspraksis.

Målgruppe for boken er studenter i kroppsøvingsfaget og lærere som skal undervise etter den nye læreplanen. Primært er boken rettet mot undervisning i ungdomsskolen, men innholdet er også relevant for lærere i barneskolen og i videregåendeskole.

Kjell Evensen er lærer med mange års erfaring fra ungdomskolen og underviser i kroppsøving, samfunnsfag og KRLE. Han har videreutdanning innenfor kroppsøving og vurdering for læring. Evensen har arbeidet mye med utvikling av vurderingsfeltet og har også vært involvert i utvikling og implementering av læreplanen LK2020.",[653],{"_11":633,"_69":634},[237],[125],[134],[640,641],[144],[660],{"_297":298,"_299":573},"e1908656-698a-47c1-a509-27747129be36","2020-05-10T22:00:00Z",[360,361,362,363],{"_98":665},{"_100":666,"_102":667},"9788245010015",{"_11":666,"_109":668,"_111":669,"_113":670,"_118":674,"_120":675,"_123":676,"_126":127,"_128":677,"_130":8,"_131":8,"_132":678,"_137":679,"_104":666,"_145":681,"_147":682,"_149":683,"_151":684,"_153":8,"_154":8,"_155":156,"_157":158,"_159":8,"_160":8,"_161":8,"_162":8,"_163":8},"Deltagende observasjon","Denne boken gir en grundig introduksjon til deltagende observasjon som samfunnsvitenskapelig metode. Fangen viser gjennom eksempler fra egen og andres forskning hvor mangfoldig et feltarbeid kan være, og hvordan feltarbeidets utfordringer og dilemmaer kan løses. Mange av feltarbeidets aspekter diskuteres også ut fra ulike teoriretninger og vitenskapsteoretiske posisjoner. Forfatteren tar opp spørsmål om hvordan forskeren kan få innpass, opparbeiding av tillit, ulike aspekter ved relasjonen mellom forsker og deltagere, samt avslutning av feltarbeid. Siste del av boken handler om analyse, kvalitetssikring og skriving av forskningspublikasjoner. Den reviderte utgaven har med nytt stoff om webetnografi, om multilokalt feltarbeid, mer om komparative feltstudier og om organisasjonsstudier. Katrine Fangen er professor og instituttleder ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo. Fangen har publisert en rekke bøker og tidsskriftartikler i Norge og internasjonalt. For sin doktoravhandling mottok hun Hans Majestet Kongens gullmedalje, som blir gitt til «fremragende yngre forskere».\\n«Det er litt tungt å måtte innrømme at den hittil beste innføring i antropologisk deltagende observasjon, sosialantropologens spesielle faglige eiendom ikke er skrevet av en sosialantropolog, men av en sosiolog. Det er knapt en side ved feltarbeidet som forsømmes. ( ) Den kan være like nyttig for nybegynnere som for erfarne feltarbeidere.» - Jan Brøgger sr.,Sosiologi i dag «Den är välskriven och lättläst med en personlig stil som behandlar även de svåraste metodologiska och etiska spörsmål på ett pedagogiskt sätt. Texten är också klart inspirerande, jag får nästan lust att ge mig ut igen och prova någon av alla de metoder som beskrivs. Ja, så här är det att fältarbeta och så bra det beskrivs!» - Billy Ehn, Institutionen för kultur- och medievetenskaper, Umeå",[671],{"_11":672,"_69":673},"671992","Fangen, Katrine",2010,[122],[125],549,[393],[680],"Samfunn og samfunnsvitenskap","20040331125805_liv",2,"2010-08-04T22:00:00Z",300,{"_98":686},{"_100":687,"_102":688},"9788205463547",{"_11":687,"_109":689,"_111":690,"_226":691,"_113":692,"_118":235,"_120":699,"_123":700,"_126":127,"_128":701,"_130":8,"_131":8,"_132":702,"_137":703,"_104":687,"_145":704,"_147":705,"_149":706,"_151":707,"_324":708,"_153":8,"_154":8,"_155":274,"_157":275,"_159":8,"_160":8,"_161":8,"_162":8,"_163":8},"Det kvalitative forskningsintervju","Intervjuer spiller en helt avgjørende rolle i kvalitativ forskning. Denne boken gir en grundig introduksjon til hva det innebærer å utføre en kvalitativ intervjuundersøkelse.\\n\\nI boken veiledes leserne gjennom intervjuundersøkelsens sju faser, nemlig valg av tema, planlegging av selve intervjuet, transkribering, analyse, verifisering og sluttrapportering. Underveis i boken gis innsiktfulle råd om hvordan man best kan ivareta de enkelte fasene i en intervjuundersøkelse.\\n\\nBåde de teoretiske og praktiske aspektene ved intervjuet beskrives og diskuteres. Dessuten hvordan intervjuet best kan brukes som et forskningsmessig redskap.\\n\\nDet kvalitative forskningsintervju har siden den kom ut 1997 vært anerkjent som en internasjonal klassiker innen kvalitativ forskning. Denne 3. utgaven er en gjennomrevidert og oppdatert versjon. Blant annet har boken fått ett nytt kapittel (kapittel 5) og diskusjonsbokser.\\n\\nSe innholdsfortegnelse:","Det kvalitative forskningsintervju har siden den kom ut 1997 vært anerkjent som en internasjonal klassiker innen kvalitativ forskning. Denne 3. utgaven er en gjennomrevidert og oppdatert versjon. Blant annet har boken fått ett nytt kapittel (kapittel 5) og diskusjonsbokser. Se innholdsfortegnelse: ]]>",[693,696],{"_11":694,"_69":695},"29065","Kvale, Steinar",{"_11":697,"_69":698},"701047","Brinkmann, Svend",[587],[125],659,[135],[141],"142711889",3,"2015-07-27T22:00:00Z",381,[709,712],{"_69":710,"_328":711},"Anderssen, Tone M.","Oversetter",{"_69":713,"_328":711},"Rygge, Johan",{"_98":715,"_164":740},{"_100":716,"_102":717},"9788215029016",{"_11":716,"_109":718,"_111":719,"_226":720,"_113":721,"_118":546,"_120":731,"_123":732,"_126":127,"_128":733,"_130":8,"_131":8,"_132":734,"_137":735,"_142":737,"_104":716,"_145":738,"_147":148,"_149":739,"_151":391,"_153":8,"_154":8,"_155":247,"_157":248,"_159":8,"_160":8,"_161":8,"_162":8,"_163":8},"Hvordan bruke teori? : nyttige verktøy i kvalitativ analyse","Studenter ved universitet og høyskoler må ofte utføre egne analyser av kvalitative data. Å analysere er spennende og meningsfullt - men også krevende. Det kan særlig være utfordrende å finne de rette måtene å bruke teori på i analysen.\\n\\nDenne boken er en rikholdig verktøykasse av teoretiske begreper for kvalitativ analyse. Forfatterne tilbyr korte introduksjoner til de mest sentrale teoretiske perspektivene innenfor kvalitativ analyse - som diskursanalyse, narrativ analyse, retorikk og semiotikk - og viser hvordan teoriene kan brukes for å stille og besvare forskningsspørsmål. Gjennom klare definisjoner, gode forklaringer og illustrative eksempler er målet å sette leseren i bedre stand til å snekre sammen sin egen analyse.\\n\\nBoken er uvurderlig for alle studenter som arbeider med intervju-, tekst-, bilde-, video- eller observasjonsdata. Den er også relevant for alle som har en jobb som innebærer å forstå, utrede eller sammenfatte kvalitative materialer.\\n\\n«Den er så velskrevet, at selv jeg, der er dansker, tør kaste mig ud i at rose sproget for både at være særdeles prægnant og til tider tilmed ganske smukt.»\\nAsbjørn Storgaard, Nordisk Tidsskrift for Kriminalvidenskab\\n\\n«Dette er en spenstig bok jeg vil anbefale alle samfunnsvitere å lese, både lærere og studenter. I dagens lærebok- og undervisningslandskap, hvor metodologi ikke er noen ledestjerne, fyller den et tomrom.»\\nKarin Widerberg, Norsk sosiologisk tidsskrift\\n\\n«Med denne boka har studenter innen mange fag innen humaniora og samfunnsvitenskapene for første gang fått en god guide og hjelp på veien i bokform - uavhengig av hvor flink veilederen din er.»\\nArne Maasø, Sosiologen\\n\\n«De mange eksemplene og et ujålete språk bidrar til at forfatterne lykkes med å formidle sitt budskap.»\\nHåkon Leiulfsrud, Tidsskrift for samfunnsforskning","
Denne boken er en rikholdig verktøykasse av teoretiske begreper for kvalitativ analyse. Forfatterne tilbyr korte introduksjoner til de mest sentrale teoretiske perspektivene innenfor kvalitativ analyse - som diskursanalyse, narrativ analyse, retorikk og semiotikk - og viser hvordan teoriene kan brukes for å stille og besvare forskningsspørsmål. Gjennom klare definisjoner, gode forklaringer og illustrative eksempler er målet å sette leseren i bedre stand til å snekre sammen sin egen analyse.

Boken er uvurderlig for alle studenter som arbeider med intervju-, tekst-, bilde-, video- eller observasjonsdata. Den er også relevant for alle som har en jobb som innebærer å forstå, utrede eller sammenfatte kvalitative materialer.

«Den er så velskrevet, at selv jeg, der er dansker, tør kaste mig ud i at rose sproget for både at være særdeles prægnant og til tider tilmed ganske smukt.»
Asbjørn Storgaard, Nordisk Tidsskrift for Kriminalvidenskab

«Dette er en spenstig bok jeg vil anbefale alle samfunnsvitere å lese, både lærere og studenter. I dagens lærebok- og undervisningslandskap, hvor metodologi ikke er noen ledestjerne, fyller den et tomrom.»
Karin Widerberg, Norsk sosiologisk tidsskrift

«Med denne boka har studenter innen mange fag innen humaniora og samfunnsvitenskapene for første gang fått en god guide og hjelp på veien i bokform - uavhengig av hvor flink veilederen din er.»
Arne Maasø, Sosiologen

«De mange eksemplene og et ujålete språk bidrar til at forfatterne lykkes med å formidle sitt budskap.»
Håkon Leiulfsrud, Tidsskrift for samfunnsforskning]]>",[722,725,728],{"_11":723,"_69":724},"730525","Johannessen, Lars E.F.",{"_11":726,"_69":727},"730528","Rafoss, Tore Witsø",{"_11":729,"_69":730},"730535","Rasmussen, Erik Børve",[237],[125],399,[393],[736],"Sosial forskning og statistikk",[144],"20180828144312609","2018-08-23T22:00:00Z",[741],{"_100":742,"_102":743},"9788215045436",{"_11":742,"_109":718,"_111":744,"_226":745,"_113":746,"_118":261,"_120":750,"_174":175,"_123":751,"_126":177,"_128":567,"_179":180,"_181":182,"_130":183,"_131":183,"_132":752,"_137":753,"_142":754,"_294":755,"_104":742,"_145":758,"_188":716,"_147":148,"_149":759,"_151":391,"_153":8,"_154":8,"_190":576,"_155":358,"_157":248,"_159":183,"_160":8,"_161":8,"_162":8,"_194":760,"_163":8},"Studenter ved universitet og høyskoler må ofte utføre egne analyser av kvalitative data. Å analysere er spennende og meningsfullt - men også krevende. Det kan særlig være utfordrende å finne de rette måtene å bruke teori på i analysen. «Den er så velskrevet, at selv jeg, der er dansker, tør kaste mig ud i at rose sproget for både at være særdeles prægnant og til tider tilmed ganske smukt.» Asbjørn Storgaard, Nordisk Tidsskrift for Kriminalvidenskab «Dette er en spenstig bok jeg vil anbefale alle samfunnsvitere å lese, både lærere og studenter. I dagens lærebok- og undervisningslandskap, hvor metodologi ikke er noen ledestjerne, fyller den et tomrom.» Karin Widerberg, Norsk sosiologisk tidsskrift «Med denne boka har studenter innen mange fag innen humaniora og samfunnsvitenskapene for første gang fått en god guide og hjelp på veien i bokform - uavhengig av hvor flink veilederen din er.» Arne Maasø, Sosiologen «De mange eksemplene og et ujålete språk bidrar til at forfatterne lykkes med å formidle sitt budskap.» Håkon Leiulfsrud, Tidsskrift for samfunnsforskning Denne boken er en rikholdig verktøykasse av teoretiske begreper for kvalitativ analyse. Forfatterne tilbyr korte introduksjoner til de mest sentrale teoretiske perspektivene innenfor kvalitativ analyse - som diskursanalyse, narrativ analyse, retorikk og semiotikk - og viser hvordan teoriene kan brukes for å stille og besvare forskningsspørsmål. Gjennom klare definisjoner, gode forklaringer og illustrative eksempler er målet å sette leseren i bedre stand til å snekre sammen sin egen analyse. Boken er uvurderlig for alle studenter som arbeider med intervju-, tekst-, bilde-, video- eller observasjonsdata. Den er også relevant for alle som har en jobb som innebærer å forstå, utrede eller sammenfatte kvalitative materialer.","Studenter ved universitet og høyskoler må ofte utføre egne analyser av kvalitative data. Å analysere er spennende og meningsfullt - men også krevende. Det kan særlig være utfordrende å finne de rette måtene å bruke teori på i analysen.
«Den er så velskrevet, at selv jeg, der er dansker, tør kaste mig ud i at rose sproget for både at være særdeles prægnant og til tider tilmed ganske smukt.»
Asbjørn Storgaard, Nordisk Tidsskrift for Kriminalvidenskab

«Dette er en spenstig bok jeg vil anbefale alle samfunnsvitere å lese, både lærere og studenter. I dagens lærebok- og undervisningslandskap, hvor metodologi ikke er noen ledestjerne, fyller den et tomrom.»
Karin Widerberg, Norsk sosiologisk tidsskrift

«Med denne boka har studenter innen mange fag innen humaniora og samfunnsvitenskapene for første gang fått en god guide og hjelp på veien i bokform - uavhengig av hvor flink veilederen din er.»
Arne Maasø, Sosiologen

«De mange eksemplene og et ujålete språk bidrar til at forfatterne lykkes med å formidle sitt budskap.»
Håkon Leiulfsrud, Tidsskrift for samfunnsforskning

Denne boken er en rikholdig verktøykasse av teoretiske begreper for kvalitativ analyse. Forfatterne tilbyr korte introduksjoner til de mest sentrale teoretiske perspektivene innenfor kvalitativ analyse - som diskursanalyse, narrativ analyse, retorikk og semiotikk - og viser hvordan teoriene kan brukes for å stille og besvare forskningsspørsmål. Gjennom klare definisjoner, gode forklaringer og illustrative eksempler er målet å sette leseren i bedre stand til å snekre sammen sin egen analyse.

Boken er uvurderlig for alle studenter som arbeider med intervju-, tekst-, bilde-, video- eller observasjonsdata. Den er også relevant for alle som har en jobb som innebærer å forstå, utrede eller sammenfatte kvalitative materialer.",[747,748,749],{"_11":723,"_69":724},{"_11":726,"_69":727},{"_11":729,"_69":730},[237],[125],[393],[736],[144],[756],{"_297":298,"_299":757},163,"c496c1f6-6da4-4242-a58b-f03e9d22591c","2020-05-03T22:00:00Z",[360,361,362,363],"recommended",[],"_type","allvit.curriculum.Course","curriculumName","Vår 2026","actionData","errors"]