Boken gir en innføring i noen av de mest sentrale europeiske filosofenes tanker om verden og mennesket, med hovedvekt på antikken. Den inneholder også en redegjørelse for etisk teori og nærhetsetikk, og har et eget kapittel om filosofiske temaer som sannhet, skjønnhet og rettferdighet.
Filosofi og etikk i skolen er også en praktisk bok. Her forklares hvordan læreren kan lede filosofiske samtaler med elevene. Filosofisk samtale er en dialogisk praksis som er dypt forankret i humanistisk arv og tradisjon. Den skjerper elevenes kognitive evner og styrker innlevelsen i andres perspektiv. I samtalen oppdager elevene viktigheten av gode spørsmål og begrunnelser, noe som motvirker påståelighet og polarisering.
Målgruppen for boken er lærerstudenter og lærere i grunnskolen.

","drm","LCP","format","EPUB",319,"2021-09-29T22:00:00Z",[137],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2021","22c48f95-f40b-4e26-a69e-a2d49a991c4b","2021-09-30",[247],"rental_options",[291],{"_292":293,"_294":295},"duration_months",6,"price",196,[160],[250,251],"Generell pedagogikk ebøker",{"_97":300},{"_99":301,"_101":302},"9788202750077",{"_113":303,"_227":304,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":8,"_123":308,"_205":309,"_125":301,"_126":127,"_128":8,"_129":310,"_11":301,"_131":311,"_133":8,"_134":312,"_140":8,"_141":313,"_143":314,"_145":210,"_147":211,"_149":315,"_151":316,"_153":317,"_156":157,"_158":318,"_161":319,"_165":323,"_167":168},[116],[305],{"_11":306,"_68":307},"748767","Krogstad, Kari","KRLE på småskoletrinnet handler om hva elever på 1.-4. trinn er forventet å lære, og hvordan de kan lære i faget kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE). Boka er basert på et feltarbeid forfatteren gjennomførte da hun fulgte en klasse på småskoletrinnet over tre år.\\n\\nMed utgangspunkt i konkrete undervisningssituasjoner bidrar boka med KRLE-didaktiske perspektiver. Den tar opp begynneropplæring i KRLE i skolen i lys av elevers erfaring med religion fra barnehagen og belyser ulike metoder som fortellingsdidaktikk, filosofisk samtale, tilrettelegging for elevers etiske refleksjon samt lekbasert læring. Basert på klasseromsobservasjoner og elevintervjuer gir KRLE på småskoletrinnet et innblikk i elevers undring over og forståelse av ulike temaer i faget.\\n\\nMålgruppen er grunnskolelærerstudenter og grunnskolelærere. Den er også aktuell for studenter på barnehagelærerutdanningen samt lærerutdannere.","KRLE på småskoletrinnet handler om hva elever på 1.-4. trinn er forventet å lære, og hvordan de kan lære i faget kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE). Boka er basert på et feltarbeid forfatteren gjennomførte da hun fulgte en klasse på småskoletrinnet over tre år. \nMed utgangspunkt i konkrete undervisningssituasjoner bidrar boka med KRLE-didaktiske perspektiver. Den tar opp begynneropplæring i KRLE i skolen i lys av elevers erfaring med religion fra barnehagen og belyser ulike metoder som fortellingsdidaktikk, filosofisk samtale, tilrettelegging for elevers etiske refleksjon samt lekbasert læring. Basert på klasseromsobservasjoner og elevintervjuer gir KRLE på småskoletrinnet et innblikk i elevers undring over og forståelse av ulike temaer i faget.\nMålgruppen er grunnskolelærerstudenter og grunnskolelærere. Den er også aktuell for studenter på barnehagelærerutdanningen samt lærerutdannere.\n ]]>",359,"2022-08-04T22:00:00Z",[137],"20220616155550341",148,"2022-08-05",2022,[247],[160],[320,163,250,321,322],"Barneskoler og ungdomsskoler","Læremidler: religion","Lærerutdanning","KRLE på småskoletrinnet",{"_97":325},{"_99":326,"_101":327},"9788282495561",{"_125":326},{"_97":329,"_253":332},{"_99":330,"_101":331},"9788202825669",{"_125":330},[333],{"_99":334,"_101":335},"9788202825683",{"_258":336,"_113":337,"_227":338,"_117":266,"_118":266,"_119":266,"_267":342,"_273":274,"_275":330,"_120":8,"_121":8,"_122":8,"_123":343,"_205":344,"_278":279,"_125":334,"_280":281,"_128":8,"_129":345,"_11":334,"_133":266,"_134":346,"_240":347,"_140":8,"_141":348,"_143":349,"_145":210,"_147":211,"_149":350,"_151":351,"_153":352,"_353":354,"_289":361,"_156":157,"_158":364,"_161":365,"_165":367,"_167":368},[260],[177],[339],{"_11":340,"_68":341},"624876a5-c552-41d1-b001-c1a942bc3c43","Unstad, Lars",[269,270,271,272],"Hva vil det si å ha en kristen tro i dag, og hva kan det bety for livet til den enkelte? Denne innføringsboka om kristendom følger kristen tro gjennom uka, gjennom året og gjennom livet. Bokas fremstilling av kristen tro, lære og praksis har et faglig og didaktisk siktemål rettet mot et mangfoldig klasserom. Forfatteren viser hva som kan kjennetegne verdensbilder sett fra kristne perspektiv og hvilke betydninger det kan ha for livet til kristne mennesker i høytid og hverdag. Kristen tro handler om svar på små og store eksistensielle spørsmål i livet. Det handler om hvordan mange kristne mener en kan utforme noen felles svar på disse spørsmålene, og det handler om hva mennesker gjør som respons når de velger å leve sine liv etter svarene de finner i sin kristne tro. Kristen tro og lære handler ikke bare om de refleksive, tankemessige sidene, men er også noe relasjonelt og kroppslig, noe som finner sitt uttrykk gjennom handlinger. Samlet sett berører fagstoffet i boka kompetansemålene fra LK20, som handler om fortellinger og trosforestillinger, årstider og høytider, materielle uttrykk, estetiske uttrykk, rituelle praksiser og mangfold.","

Hva vil det si å ha en kristen tro i dag, og hva kan det bety for livet til den enkelte? Denne innføringsboka om kristendom følger kristen tro gjennom uka, gjennom året og gjennom livet. Bokas fremstilling av kristen tro, lære og praksis har et faglig og didaktisk siktemål rettet mot et mangfoldig klasserom. Forfatteren viser hva som kan kjennetegne verdensbilder sett fra kristne perspektiv og hvilke betydninger det kan ha for livet til kristne mennesker i høytid og hverdag.

Kristen tro handler om svar på små og store eksistensielle spørsmål i livet. Det handler om hvordan mange kristne mener en kan utforme noen felles svar på disse spørsmålene, og det handler om hva mennesker gjør som respons når de velger å leve sine liv etter svarene de finner i sin kristne tro. Kristen tro og lære handler ikke bare om de refleksive, tankemessige sidene, men er også noe relasjonelt og kroppslig, noe som finner sitt uttrykk gjennom handlinger.

Samlet sett berører fagstoffet i boka kompetansemålene fra LK20, som handler om fortellinger og trosforestillinger, årstider og høytider, materielle uttrykk, estetiske uttrykk, rituelle praksiser og mangfold.

",209,[137],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2025","9ddd03ee-0ad6-4ae7-8a47-47b56b380914",136,"2025-01-09",2025,[247],"rendition_flags",{"_355":266,"_356":266,"_357":266,"_358":266,"_359":266,"_360":8},"hasTOC","readyForRAG","hasAIIndexing","readyForAudio","hasPageNumbers","lastReadableConversionFailed",[362],{"_292":293,"_294":363},151,[160],[366],"Kristendommen","Kristendom : tro, lære og praksis","Religion / teologi ebøker",{"_97":370},{"_99":371,"_101":372},"9788202677220",{"_125":371},{"_97":374,"_253":397},{"_99":375,"_101":376},"9788215017488",{"_113":377,"_227":378,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":8,"_123":385,"_205":386,"_125":375,"_126":127,"_128":8,"_129":387,"_11":375,"_131":388,"_133":8,"_134":389,"_140":8,"_141":390,"_143":391,"_145":184,"_147":185,"_149":392,"_151":393,"_153":394,"_156":157,"_161":395,"_165":396,"_167":195},[177],[379,382],{"_11":380,"_68":381},"672998","Endsjø, Dag Øistein",{"_11":383,"_68":384},"705456","Lied, Liv Ingeborg","En rekke analyser av reklame, tv-serier, blogger, blader, fornøyelsesparker, musikk, interiør og film viser at religion er svært tilstedeværende. Religion gir mening i Disneyland og Prada-reklamer, i Istid-filmene og Melodi Grand Prix. Gjennom eksempler som disse, viser forfatterne både hvilke religiøse elementer eller forestillinger som tas i bruk, og hvordan de brukes i hverdagens fortellinger og uttrykksformer.\\nForfatterne argumenterer for at religion i populærkulturen er tett sammenvevd med det kommersielle, det trivielle og det folkelige, og forekommer i svært mange ulike og overraskende støpninger. Religiøse ytringer som prioriteres og foredles i populærkulturen er ytringer der visuelle, emosjonelle og fascinerende sider ved religion fremelskes, og hvor stemninger og opplevelser aksentueres, mens dogmatisk korrekthet og læremessig koherens nedvurderes. Kan det tenkes at religiøsiteten og den kreative utøvelsen og omformingen av religion har flyttet fra den organiserte religionenes sfære og inn i andre samfunnssfærer?\\n\\n«Det folk vil ha» er en velskrevet og fascinerende inngang til en viktig og spennende tematikk, velegnet for alle som er opptatt av religion, populærkultur og kulturuttrykk. Boken vil også tilføre forelesere og studenter i religionsfagene et nytt sett analytiske og metodiske briller når de ser etter religion og religiøsitet i samfunnet vårt i dag.\\n\\n«Med forbilledlig innsikt demonstrerer forfatterne hvordan populærkulturen uavlatelig tilstreber å «gi det folk vil ha» og i det henseende reformulerer «tradisjonell religion på måter som fungerer kommersielt». Nydelig.»\\nFartein Horgar, Adresseavisa\\n\\n«Boka gir en fascinerende innsikt i hvordan religion og religiøse referanser har fått en sentral rolle innenfor musikk, film, reklame, fjernsyn, litteratur og temaparker.»\\nJohn Olav egeland, Dagbladet\\n\\n«Religionene lever i beste velgående, det er et fyrverkeri av kjetteri der ute! ...Vil du vite mer? Les 'Det folk vil ha'.»\\nTor Dishington Johansen, Bergens Tidende\\n\\n«Endsjø og Lied har samlet en imponerende bredde av analyseobjekter og perspektiver ... et godt, rikholdig og interessant startskudd for et forskningsfelt som forhåpentligvis vil vokse seg større og sterkere med årene.»\\nRagnhild Fjellro, Forskerforum\\n\\n«Endsjø og Lied har skrevet en viktig bok som fortjener å bli lest av et bredt publikum. Den er levende og morsomt skrevet»\\nKjersti Løken i Religion og livssyn 2/2011","Forfatterne argumenterer for at religion i populærkulturen er tett sammenvevd med det kommersielle, det trivielle og det folkelige, og forekommer i svært mange ulike og overraskende støpninger. Religiøse ytringer som prioriteres og foredles i populærkulturen er ytringer der visuelle, emosjonelle og fascinerende sider ved religion fremelskes, og hvor stemninger og opplevelser aksentueres, mens dogmatisk korrekthet og læremessig koherens nedvurderes. Kan det tenkes at religiøsiteten og den kreative utøvelsen og omformingen av religion har flyttet fra den organiserte religionenes sfære og inn i andre samfunnssfærer?

«Det folk vil ha» er en velskrevet og fascinerende inngang til en viktig og spennende tematikk, velegnet for alle som er opptatt av religion, populærkultur og kulturuttrykk. Boken vil også tilføre forelesere og studenter i religionsfagene et nytt sett analytiske og metodiske briller når de ser etter religion og religiøsitet i samfunnet vårt i dag.

«Med forbilledlig innsikt demonstrerer forfatterne hvordan populærkulturen uavlatelig tilstreber å «gi det folk vil ha» og i det henseende reformulerer «tradisjonell religion på måter som fungerer kommersielt». Nydelig.»
Fartein Horgar, Adresseavisa

«Boka gir en fascinerende innsikt i hvordan religion og religiøse referanser har fått en sentral rolle innenfor musikk, film, reklame, fjernsyn, litteratur og temaparker.»
John Olav egeland, Dagbladet

«Religionene lever i beste velgående, det er et fyrverkeri av kjetteri der ute! ...Vil du vite mer? Les 'Det folk vil ha'.»
Tor Dishington Johansen, Bergens Tidende

«Endsjø og Lied har samlet en imponerende bredde av analyseobjekter og perspektiver ... et godt, rikholdig og interessant startskudd for et forskningsfelt som forhåpentligvis vil vokse seg større og sterkere med årene.»
Ragnhild Fjellro, Forskerforum

«Endsjø og Lied har skrevet en viktig bok som fortjener å bli lest av et bredt publikum. Den er levende og morsomt skrevet»
Kjersti Løken i Religion og livssyn 2/2011]]>",419,"2011-01-13T23:00:00Z",[137],"20110301110417_maiken",224,"2011-01-14",2011,[188],[193],"Det folk vil ha : religion og populærkultur",[398],{"_99":399,"_101":400},"9788215073668",{"_258":401,"_113":402,"_227":404,"_117":266,"_118":266,"_119":266,"_267":407,"_273":274,"_275":375,"_120":8,"_121":8,"_122":8,"_123":410,"_205":411,"_278":279,"_125":399,"_126":127,"_280":281,"_128":8,"_129":412,"_11":399,"_131":413,"_133":266,"_134":414,"_240":415,"_140":8,"_141":416,"_143":391,"_145":417,"_147":185,"_149":418,"_151":419,"_153":420,"_353":421,"_289":422,"_156":157,"_158":425,"_161":426,"_165":396,"_167":368},[260],[177,403],"Samfunnsvitenskap",[405,406],{"_11":380,"_68":381},{"_11":383,"_68":384},[269,270,408,409],"forlag-aschehoug","forlagstilganguf","En rekke analyser av reklame, tv-serier, blogger, blader, fornøyelsesparker, musikk, interiør og film viser at religion er svært tilstedeværende. Religion gir mening i Disneyland og Prada-reklamer, i Istid-filmene og Melodi Grand Prix. Gjennom eksempler som disse, viser forfatterne både hvilke religiøse elementer eller forestillinger som tas i bruk, og hvordan de brukes i hverdagens fortellinger og uttrykksformer. Forfatterne argumenterer for at religion i populærkulturen er tett sammenvevd med det kommersielle, det trivielle og det folkelige, og forekommer i svært mange ulike og overraskende støpninger. Religiøse ytringer som prioriteres og foredles i populærkulturen er ytringer der visuelle, emosjonelle og fascinerende sider ved religion fremelskes, og hvor stemninger og opplevelser aksentueres, mens dogmatisk korrekthet og læremessig koherens nedvurderes. Kan det tenkes at religiøsiteten og den kreative utøvelsen og omformingen av religion har flyttet fra den organiserte religionenes sfære og inn i andre samfunnssfærer? «Det folk vil ha» er en velskrevet og fascinerende inngang til en viktig og spennende tematikk, velegnet for alle som er opptatt av religion, populærkultur og kulturuttrykk. Boken vil også tilføre forelesere og studenter i religionsfagene et nytt sett analytiske og metodiske briller når de ser etter religion og religiøsitet i samfunnet vårt i dag. «Med forbilledlig innsikt demonstrerer forfatterne hvordan populærkulturen uavlatelig tilstreber å «gi det folk vil ha» og i det henseende reformulerer «tradisjonell religion på måter som fungerer kommersielt». Nydelig.» Fartein Horgar, Adresseavisa «Boka gir en fascinerende innsikt i hvordan religion og religiøse referanser har fått en sentral rolle innenfor musikk, film, reklame, fjernsyn, litteratur og temaparker.» John Olav egeland, Dagbladet «Religionene lever i beste velgående, det er et fyrverkeri av kjetteri der ute! ...Vil du vite mer? Les 'Det folk vil ha'.» Tor Dishington Johansen, Bergens Tidende «Endsjø og Lied har samlet en imponerende bredde av analyseobjekter og perspektiver ... et godt, rikholdig og interessant startskudd for et forskningsfelt som forhåpentligvis vil vokse seg større og sterkere med årene.» Ragnhild Fjellro, Forskerforum «Endsjø og Lied har skrevet en viktig bok som fortjener å bli lest av et bredt publikum. Den er levende og morsomt skrevet» Kjersti Løken i Religion og livssyn 2/2011","En rekke analyser av reklame, tv-serier, blogger, blader, fornøyelsesparker, musikk, interiør og film viser at religion er svært tilstedeværende. Religion gir mening i Disneyland og Prada-reklamer, i Istid-filmene og Melodi Grand Prix. Gjennom eksempler som disse, viser forfatterne både hvilke religiøse elementer eller forestillinger som tas i bruk, og hvordan de brukes i hverdagens fortellinger og uttrykksformer.
Forfatterne argumenterer for at religion i populærkulturen er tett sammenvevd med det kommersielle, det trivielle og det folkelige, og forekommer i svært mange ulike og overraskende støpninger. Religiøse ytringer som prioriteres og foredles i populærkulturen er ytringer der visuelle, emosjonelle og fascinerende sider ved religion fremelskes, og hvor stemninger og opplevelser aksentueres, mens dogmatisk korrekthet og læremessig koherens nedvurderes. Kan det tenkes at religiøsiteten og den kreative utøvelsen og omformingen av religion har flyttet fra den organiserte religionenes sfære og inn i andre samfunnssfærer?

«Det folk vil ha» er en velskrevet og fascinerende inngang til en viktig og spennende tematikk, velegnet for alle som er opptatt av religion, populærkultur og kulturuttrykk. Boken vil også tilføre forelesere og studenter i religionsfagene et nytt sett analytiske og metodiske briller når de ser etter religion og religiøsitet i samfunnet vårt i dag.

«Med forbilledlig innsikt demonstrerer forfatterne hvordan populærkulturen uavlatelig tilstreber å «gi det folk vil ha» og i det henseende reformulerer «tradisjonell religion på måter som fungerer kommersielt». Nydelig.»
Fartein Horgar, Adresseavisa

«Boka gir en fascinerende innsikt i hvordan religion og religiøse referanser har fått en sentral rolle innenfor musikk, film, reklame, fjernsyn, litteratur og temaparker.»
John Olav egeland, Dagbladet

«Religionene lever i beste velgående, det er et fyrverkeri av kjetteri der ute! ...Vil du vite mer? Les 'Det folk vil ha'.»
Tor Dishington Johansen, Bergens Tidende

«Endsjø og Lied har samlet en imponerende bredde av analyseobjekter og perspektiver ... et godt, rikholdig og interessant startskudd for et forskningsfelt som forhåpentligvis vil vokse seg større og sterkere med årene.»
Ragnhild Fjellro, Forskerforum

«Endsjø og Lied har skrevet en viktig bok som fortjener å bli lest av et bredt publikum. Den er levende og morsomt skrevet»
Kjersti Løken i Religion og livssyn 2/2011",339,"2024-12-16T23:00:00Z",[137],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2011","eb266147-204f-4dd6-b5fe-b4c385696821","Aschehoug AS","2024-12-17",2024,[188],{"_355":266,"_356":266,"_357":266,"_358":266,"_359":266,"_360":8},[423],{"_292":293,"_294":424},210,[160],[193,427],"Sosiale og etiske spørsmål",{"_97":429,"_253":432},{"_99":430,"_101":431},"9788245058598",{"_125":430},[433],{"_99":434,"_101":435},"9788245059885",{"_103":436,"_113":441,"_117":266,"_118":8,"_119":266,"_267":442,"_273":274,"_275":430,"_120":8,"_121":8,"_122":8,"_123":444,"_278":279,"_125":434,"_126":127,"_280":281,"_128":8,"_129":445,"_11":434,"_131":446,"_133":8,"_134":447,"_240":449,"_140":8,"_141":450,"_143":451,"_145":146,"_147":452,"_149":453,"_151":351,"_153":454,"_353":455,"_156":157,"_158":456,"_189":457,"_458":459,"_161":464,"_165":466,"_167":467},[437,439],{"_68":438,"_107":108},"Andreassen, Bengt-Ove",{"_68":440,"_107":108},"Olsen, Torjer A.",[116,403],[443],"forlag-fagbokforlaget-akademisk","Denne boka gir en introduksjon til vårt lands urfolk og nasjonale minoriteter og hva som er den norske stats folkerettslige forpliktelser overfor disse folkegruppene. Boka presenterer urfolk – samene – og de nasjonale minoritetene jøder, kvener/norskfinner, romer, romanifolk/tatere og skogfinner. Boka gir en oppdatert oversikt over disse folkenes historie, samfunnsliv, kultur og språk og tilbyr refleksjoner over hvordan de er integrert i skolens læreplaner og undervisning.\\n\\nI denne andreutgaven er alle kapitlene oppdatert i henhold til nyere forskning, fagutvikling og den nye opplæringsloven som trådte i kraft fra 2024. Perspektiver fra sannhets- og forsoningskommisjonens rapport fra 2023 er integrert i framstillingen.\\n\\nBokas målgruppe er lærerstudenter og lærere.\\n\\nBidragsytere har vært Vidar Fagerheim Kalsås, Thomas Daltveit Slettebø, Hilde Sollid og Kari Hagatun, mens Bengt-Ove Andreassen og Torjer A. Olsen har vært redaktører.",355,"2025-06-23T22:00:00Z",[137,448],"Nynorsk","1. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2025","5694b97a-55cc-494a-96ea-0cec9125905e",186,"2710","2025-06-24",[155],{"_355":266,"_356":266,"_357":8,"_358":266,"_359":266,"_360":8},[160],[191],"thema_interest_no",[460,461,462,463],"Samer","Kvener","Romanifolket og romfolk","Jøder",[465,320,322],"Urfolk","Urfolk og nasjonale minoriteter : i skole og lærerutdanning","Spesialpedagogikk ebøker",{"_97":469},{"_99":470,"_101":471},"9788215008172",{"_113":472,"_227":473,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":8,"_123":480,"_205":481,"_125":470,"_126":179,"_128":8,"_129":482,"_11":470,"_133":8,"_134":483,"_140":8,"_141":484,"_143":485,"_145":184,"_147":185,"_151":186,"_153":486,"_156":157,"_161":487,"_165":488,"_167":195},[177],[474,477],{"_11":475,"_68":476},"20771","Gilhus, Ingvild Sælid",{"_11":478,"_68":479},"32748","Mikaelsson, Lisbeth","En ny type religiøsitet har gradvis vunnet innpass i vestlig kultur og forandret det religiøse bildet. Moderne menneskers eksistensielle spørsmål bearbeides i nyreligiøsiteten, og religiøse fortellinger gir seg uttrykk i dagligliv og populærkultur. Det er dette forfatterne kaller Kulturens refortrylling.\\nDenne boka var, da den utkom for første gang i 1998, den første boka som beskrev bredden i nyreligiøsiteten. Boka brukes i undervisning og har nådd store lesergrupper siden den utkom, og med denne andre utgaven er boka oppdatert fram til i dag.Boka henvender seg til alle som er opptatt av religiøsitet i dagens samfunn, både studenter ved universiteter og høgskoler og den almenne leser.\\n\"Bokens styrke ligger ikke utelukkende i at den samler store deler av det nyreligiøse feltet mellom to permer. Forfatterne benytter også et religionsvitenskapelig perspektiv og analyserer nyreligiøsitet både som religion og kulturuttrykk.\" (Jeanette Sky, Morgenbladet)\\n\\nIngvild Sælid Gilhus og Lisbeth Mikaelsson er professorer i religionsvitenskap ved Universitetet i bergen. De har svært høy kredibilitet på området, noe som bl.a. kommer til uttrykk ved at det er de to som skal skrive \"Hva er religion\" i Universitetsforlagets serie.","Denne boka var, da den utkom for første gang i 1998, den første boka som beskrev bredden i nyreligiøsiteten. Boka brukes i undervisning og har nådd store lesergrupper siden den utkom, og med denne andre utgaven er boka oppdatert fram til i dag.Boka henvender seg til alle som er opptatt av religiøsitet i dagens samfunn, både studenter ved universiteter og høgskoler og den almenne leser.
\"Bokens styrke ligger ikke utelukkende i at den samler store deler av det nyreligiøse feltet mellom to permer. Forfatterne benytter også et religionsvitenskapelig perspektiv og analyserer nyreligiøsitet både som religion og kulturuttrykk.\" (Jeanette Sky, Morgenbladet)

Ingvild Sælid Gilhus og Lisbeth Mikaelsson er professorer i religionsvitenskap ved Universitetet i bergen. De har svært høy kredibilitet på området, noe som bl.a. kommer til uttrykk ved at det er de to som skal skrive \"Hva er religion\" i Universitetsforlagets serie.]]>",389,[137],"19980914133040_maritan",197,[188],[193],"Kulturens refortrylling : nyreligiøsitet i moderne samfunn",{"_97":490,"_253":520},{"_99":491,"_101":492},"9788215030128",{"_113":493,"_227":494,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":8,"_123":507,"_205":508,"_125":491,"_126":127,"_128":8,"_129":237,"_11":491,"_131":509,"_133":8,"_134":510,"_140":8,"_141":511,"_143":512,"_145":184,"_147":185,"_149":513,"_151":514,"_153":515,"_156":157,"_158":516,"_161":517,"_165":519,"_167":195},[177],[495,498,501,504],{"_11":496,"_68":497},"740991","Horsfjord, Vebjørn",{"_11":499,"_68":500},"719672","Kloster, Sven Thore",{"_11":502,"_68":503},"730510","Lende, Gina",{"_11":505,"_68":506},"700214","Løland, Ole Jakob","Kristendommen er i rask endring og kommer til uttrykk på nye måter både sosialt og politisk. På få tiår er tyngdepunktet flyttet fra det globale nord til det globale sør.\\nI Vest-Europa blir kirker nedlagt eller solgt. Samtidig fylles megakirker i kristendommens nye bastioner utenfor Europa. Kirkene i Midtøsten taper medlemmer når kristne forlater regionen, mens den ortodokse kirken i Russland knytter seg tettere til staten. Den største veksten av kristne skjer i Afrika. Men også i Kina og flere andre asiatiske land vokser antallet kristne, og i USA spiller kristen tro fortsatt en viktig rolle i politikken.\\n\\nSamtidig er katolisismen i Latin-Amerika under press fra en raskt voksende pinsebevegelse som forsterker forskyvningen av kristendommens tyngdepunkt fra nord til sør, så vel som fra de gamle etablerte kirkene til nye menigheter.\\n\\nMed hovedvekt på de mest folkerike landene på hvert kontinent viser forfatterne av «Global kristendom. En samtidshistorie» fram de siste tiårs endringer og diskuterer hvordan kristendom i dag kommer til uttrykk i nye politiske og sosiale sammenhenger.\\n\\n«Boken er et godt eksempel på at det er mulig å formidle fag uten å henfalle til et teoretisk og abstraherende språk. (...) Den gir innsyn og utsyn. Ta og les!»\\nKristin Norseth, Norsk tidsskrift for misjonsvitenskap\\n\\n«[...] dette er en viktig bok om kristendom [...] Global Kristendom er lesverdig og nyttig både for lesere med liten kjennskap til kristendom og for garvede teologer og kirketravere.»\\n«Teologisk tidsskrift»\\n\\n«For alle der er interesserede i den «verdensvide kirke» er bogen «Global Kristendom» nærmest et must.»\\n«KirkenUpdate 2019»","I Vest-Europa blir kirker nedlagt eller solgt. Samtidig fylles megakirker i kristendommens nye bastioner utenfor Europa. Kirkene i Midtøsten taper medlemmer når kristne forlater regionen, mens den ortodokse kirken i Russland knytter seg tettere til staten. Den største veksten av kristne skjer i Afrika. Men også i Kina og flere andre asiatiske land vokser antallet kristne, og i USA spiller kristen tro fortsatt en viktig rolle i politikken.

Samtidig er katolisismen i Latin-Amerika under press fra en raskt voksende pinsebevegelse som forsterker forskyvningen av kristendommens tyngdepunkt fra nord til sør, så vel som fra de gamle etablerte kirkene til nye menigheter.

Med hovedvekt på de mest folkerike landene på hvert kontinent viser forfatterne av «Global kristendom. En samtidshistorie» fram de siste tiårs endringer og diskuterer hvordan kristendom i dag kommer til uttrykk i nye politiske og sosiale sammenhenger.

«Boken er et godt eksempel på at det er mulig å formidle fag uten å henfalle til et teoretisk og abstraherende språk. (...) Den gir innsyn og utsyn. Ta og les!»
Kristin Norseth, Norsk tidsskrift for misjonsvitenskap

«[...] dette er en viktig bok om kristendom [...] Global Kristendom er lesverdig og nyttig både for lesere med liten kjennskap til kristendom og for garvede teologer og kirketravere.»
«Teologisk tidsskrift»

«For alle der er interesserede i den «verdensvide kirke» er bogen «Global Kristendom» nærmest et must.»
«KirkenUpdate 2019»]]>","2018-08-22T22:00:00Z",[137],"20180828111002524",372,"2018-08-23",2018,[188],[160],[366,518],"Religionshistorie","Global kristendom : en samtidshistorie",[521],{"_99":522,"_101":523},"9788215043920",{"_113":524,"_227":525,"_117":266,"_118":266,"_119":266,"_267":531,"_273":274,"_275":491,"_120":8,"_121":8,"_122":8,"_123":532,"_205":533,"_278":279,"_125":522,"_126":127,"_280":281,"_128":8,"_129":180,"_11":522,"_131":534,"_133":266,"_134":535,"_240":536,"_140":8,"_141":537,"_143":512,"_145":417,"_147":185,"_149":538,"_151":539,"_153":540,"_289":541,"_156":157,"_158":543,"_161":544,"_165":519,"_167":368},[177],[526,528,529,530],{"_11":527,"_68":497},"726027",{"_11":499,"_68":500},{"_11":502,"_68":503},{"_11":505,"_68":506},[269,270,408,409],"Kristendommen er i rask endring og kommer til uttrykk på nye måter både sosialt og politisk. På få tiår er tyngdepunktet flyttet fra det globale nord til det globale sør. I Vest-Europa blir kirker nedlagt eller solgt. Samtidig fylles megakirker i kristendommens nye bastioner utenfor Europa. Kirkene i Midtøsten taper medlemmer når kristne forlater regionen, mens den ortodokse kirken i Russland knytter seg tettere til staten. Den største veksten av kristne skjer i Afrika. Men også i Kina og flere andre asiatiske land vokser antallet kristne, og i USA spiller kristen tro fortsatt en viktig rolle i politikken. Samtidig er katolisismen i Latin-Amerika under press fra en raskt voksende pinsebevegelse som forsterker forskyvningen av kristendommens tyngdepunkt fra nord til sør, så vel som fra de gamle etablerte kirkene til nye menigheter. Med hovedvekt på de mest folkerike landene på hvert kontinent viser forfatterne av «Global kristendom. En samtidshistorie» fram de siste tiårs endringer og diskuterer hvordan kristendom i dag kommer til uttrykk i nye politiske og sosiale sammenhenger. «Boken er et godt eksempel på at det er mulig å formidle fag uten å henfalle til et teoretisk og abstraherende språk. (...) Den gir innsyn og utsyn. Ta og les!» Kristin Norseth, Norsk tidsskrift for misjonsvitenskap «[...] dette er en viktig bok om kristendom [...] Global Kristendom er lesverdig og nyttig både for lesere med liten kjennskap til kristendom og for garvede teologer og kirketravere.» «Teologisk tidsskrift» «For alle der er interesserede i den «verdensvide kirke» er bogen «Global Kristendom» nærmest et must.» «KirkenUpdate 2019»","Kristendommen er i rask endring og kommer til uttrykk på nye måter både sosialt og politisk. På få tiår er tyngdepunktet flyttet fra det globale nord til det globale sør.

I Vest-Europa blir kirker nedlagt eller solgt. Samtidig fylles megakirker i kristendommens nye bastioner utenfor Europa. Kirkene i Midtøsten taper medlemmer når kristne forlater regionen, mens den ortodokse kirken i Russland knytter seg tettere til staten. Den største veksten av kristne skjer i Afrika. Men også i Kina og flere andre asiatiske land vokser antallet kristne, og i USA spiller kristen tro fortsatt en viktig rolle i politikken.

Samtidig er katolisismen i Latin-Amerika under press fra en raskt voksende pinsebevegelse som forsterker forskyvningen av kristendommens tyngdepunkt fra nord til sør, så vel som fra de gamle etablerte kirkene til nye menigheter.

Med hovedvekt på de mest folkerike landene på hvert kontinent viser forfatterne av «Global kristendom. En samtidshistorie» fram de siste tiårs endringer og diskuterer hvordan kristendom i dag kommer til uttrykk i nye politiske og sosiale sammenhenger.

«Boken er et godt eksempel på at det er mulig å formidle fag uten å henfalle til et teoretisk og abstraherende språk. (...) Den gir innsyn og utsyn. Ta og les!»
Kristin Norseth, Norsk tidsskrift for misjonsvitenskap

«[...] dette er en viktig bok om kristendom [...] Global Kristendom er lesverdig og nyttig både for lesere med liten kjennskap til kristendom og for garvede teologer og kirketravere.»
«Teologisk tidsskrift»

«For alle der er interesserede i den «verdensvide kirke» er bogen «Global Kristendom» nærmest et must.»
«KirkenUpdate 2019»","2020-03-18T23:00:00Z",[137],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2018","b430eef0-9ef7-44cb-a529-c4accaeb08f2","2020-03-19",2020,[188],[542],{"_292":293,"_294":424},[160],[366,518],{"_97":546,"_253":569},{"_99":547,"_101":548},"9788202610036",{"_113":549,"_227":550,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":8,"_123":557,"_205":558,"_125":547,"_126":127,"_128":8,"_129":387,"_11":547,"_131":559,"_133":8,"_134":560,"_140":8,"_141":561,"_143":562,"_145":210,"_147":211,"_149":563,"_151":539,"_153":564,"_156":157,"_158":565,"_161":566,"_165":568,"_167":195},[177],[551,554],{"_11":552,"_68":553},"736632","Bøe, Marianne Hafnor",{"_11":555,"_68":556},"711093","Kalvig, Anne","Mennesker, meninger, makter gir en grundig og lettlest innføring for studenter i religionsvitenskap, og for studenter i andre fag der religion står sentralt. Boka står i en kulturanalytisk tradisjon der religion anses som en integrert del av kulturen, men framstiller også et bredt tilfang av andre religionsvitenskapelige metoder og perspektiver, inkludert samfunnsvitenskapelige bidrag.\\n\\nI boka drøftes spørsmål som er relevante for det akademiske studiet av religion, som for eksempel:\\n\\nHva er religion? Hva er forholdet mellom religion og kultur? Hvordan opptrer religion i det moderne samfunn? På hvilke måter er kjønn sentralt for organiseringen av religion? Hvordan kommer religion til uttrykk i media og i populærkulturen? Hvilke forskningsmetoder egner seg i studiet av religion? Hva slags forbindelser finnes mellom religion, natur og økologi? Boka er pedagogisk lagt opp, slik at undervisningen skal kunne følge kapitlene. Den inneholder aktuelle eksempler og diskusjonsoppgaver, samt tekstbokser og ordlister som letter lesingen og formidlingen av fagstoffet.","Mennesker, meninger, makter gir en grundig og lettlest innføring for studenter i religionsvitenskap, og for studenter i andre fag der religion står sentralt. Boka står i en kulturanalytisk tradisjon der religion anses som en integrert del av kulturen, men framstiller også et bredt tilfang av andre religionsvitenskapelige metoder og perspektiver, inkludert samfunnsvitenskapelige bidrag.\nI boka drøftes spørsmål som er relevante for det akademiske studiet av religion, som for eksempel:\nHva er religion?Hva er forholdet mellom religion og kultur?Hvordan opptrer religion i det moderne samfunn?På hvilke måter er kjønn sentralt for organiseringen av religion?Hvordan kommer religion til uttrykk i media og i populærkulturen?Hvilke forskningsmetoder egner seg i studiet av religion?Hva slags forbindelser finnes mellom religion, natur og økologi?Boka er pedagogisk lagt opp, slik at undervisningen skal kunne følge kapitlene. Den inneholder aktuelle eksempler og diskusjonsoppgaver, samt tekstbokser og ordlister som letter lesingen og formidlingen av fagstoffet. ]]>","2020-08-12T22:00:00Z",[137],"20200204102902798",277,"2020-08-13",[247],[160],[567],"Sammenlignende religionsvitenskap","Mennesker, meninger, makter : en introduksjon til religionsvitenskap",[570],{"_99":571,"_101":572},"9788202692308",{"_113":573,"_227":574,"_117":266,"_118":266,"_119":266,"_267":577,"_273":274,"_275":547,"_120":8,"_121":8,"_122":8,"_123":578,"_205":579,"_278":279,"_125":571,"_126":127,"_280":580,"_128":8,"_129":581,"_11":571,"_133":266,"_134":582,"_240":583,"_140":8,"_141":584,"_143":562,"_145":210,"_147":211,"_149":585,"_151":539,"_153":586,"_353":587,"_289":588,"_156":157,"_158":591,"_161":592,"_165":568,"_167":368},[177],[575,576],{"_11":552,"_68":553},{"_11":555,"_68":556},[269,270,271,272],"Mennesker, meninger, makter gir en grundig og lettlest innføring for studenter i religionsvitenskap, og for studenter i andre fag der religion står sentralt. Boka står i en kulturanalytisk tradisjon der religion anses som en integrert del av kulturen, men framstiller også et bredt tilfang av andre religionsvitenskapelige metoder og perspektiver, inkludert samfunnsvitenskapelige bidrag. I boka drøftes spørsmål som er relevante for det akademiske studiet av religion, som for eksempel: Hva er religion? Hva er forholdet mellom religion og kultur? Hvordan opptrer religion i det moderne samfunn? På hvilke måter er kjønn sentralt for organiseringen av religion? Hvordan kommer religion til uttrykk i media og i populærkulturen? Hvilke forskningsmetoder egner seg i studiet av religion? Hva slags forbindelser finnes mellom religion, natur og økologi? Boka er pedagogisk lagt opp, slik at undervisningen skal kunne følge kapitlene. Den inneholder aktuelle eksempler og diskusjonsoppgaver, samt tekstbokser og ordlister som letter lesingen og formidlingen av fagstoffet.","

Mennesker, meninger, makter gir en grundig og lettlest innføring for studenter i religionsvitenskap, og for studenter i andre fag der religion står sentralt. Boka står i en kulturanalytisk tradisjon der religion anses som en integrert del av kulturen, men framstiller også et bredt tilfang av andre religionsvitenskapelige metoder og perspektiver, inkludert samfunnsvitenskapelige bidrag.

I boka drøftes spørsmål som er relevante for det akademiske studiet av religion, som for eksempel:

Hva er religion?
Hva er forholdet mellom religion og kultur?
Hvordan opptrer religion i det moderne samfunn?
På hvilke måter er kjønn sentralt for organiseringen av religion?
Hvordan kommer religion til uttrykk i media og i populærkulturen?
Hvilke forskningsmetoder egner seg i studiet av religion?
Hva slags forbindelser finnes mellom religion, natur og økologi?

Boka er pedagogisk lagt opp, slik at undervisningen skal kunne følge kapitlene. Den inneholder aktuelle eksempler og diskusjonsoppgaver, samt tekstbokser og ordlister som letter lesingen og formidlingen av fagstoffet.

","PDF",259,[137],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2020","c7de2674-4ea6-4093-8ab9-b5181d66b0ba","2020-08-18",[247],{"_355":266,"_356":8,"_357":8,"_358":8,"_359":266,"_360":8},[589],{"_292":293,"_294":590},217,[160],[567],{"_97":594,"_253":620},{"_99":595,"_101":596},"9788215072715",{"_103":597,"_113":604,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":8,"_123":605,"_205":606,"_125":595,"_128":8,"_129":607,"_11":595,"_131":608,"_133":8,"_134":609,"_240":611,"_140":8,"_141":612,"_143":613,"_145":417,"_147":185,"_149":614,"_151":351,"_153":615,"_156":157,"_158":617,"_161":618,"_165":619,"_167":168},[598,600,602],{"_68":599,"_107":108},"Anker, Trine",{"_68":601,"_107":108},"Lippe, Marie Steine von der",{"_68":603,"_107":108},"Sæle, Christian",[116],"Hvordan undervise i temaer som splitter? En bok om strategi, dilemmaer og muligheter i møte med kontroversielle temaer i utdanning. Kontroversielle temaer er temaer preget av dyp uenighet, og spenner fra store samfunnsspørsmål om demokrati og ytringsfrihet til personlige temaer knyttet til identitet, seksualitet og tilhørighet. Å undervise i slike temaer, enten det er i skole eller i høyere utdanning, innebærer evnen til å navigere mellom faglig kunnskap og følelser, mellom politiske føringer og individuelle erfaringer. Dette er ingen enkel oppgavesærlig i undervisningssituasjoner med stort meningsmangfold. Det er heller ikke lett å forutsi hva som berører eller provoserer, ettersom deltakerne tar med seg ulike verdier og livserfaringer inn i undervisningen. Samtidig kan kontroversielle temaer gjøre undervisningen både relevant og meningsfull. Det er med andre ord mye som står på spill når kontroversielle temaer bringes inn. I «Kontroversielle tema i utdanning - Hva står på spill?»undersøker vi nettopp kontroversielle temaer i utdanningsfeltetog vi gjør det fra ulike vinkler. Hvilke strategier har lærere når de tar opp kontroversielle temaer i undervisningen? Hvilke dilemmaer møter forskere når temaene de utforsker blir kontroversielle og hvordan kan sosiale medier og andre ressurser brukes i undervisning av kontroversielle temaer? Disse og beslektede spørsmål besvares gjennom bokens ulike kapitler. Boken er forskningsbasert og inneholder bidrag fra ulike fagfelt. Bidragene er relevante for lærerutdanning, lektorutdanning og PPU, for lærere i skolen og undervisere på universiteter og høyskoler. Boken er redigert av Trine Anker, Marie von der Lippe og Christian Sæle. Øvrige bidragsytere er Ida Vikøren Andersen, Julie Ane Ødegaard Borge, Mari Lund Eide, Mona Helen Farstad, Henriette Hanky, Hild Elisabeth Hoff, Sebastian Tjelle Jarmer, Mona Langø, Claudia Lenz, Christian Lomsdalen, Christine Lillethun Norheim, Martin M. Sjøen, Pål Steiner og Kristoffer Løkken Økland.","Hvordan undervise i temaer som splitter? En bok om strategi, dilemmaer og muligheter i møte med kontroversielle temaer i utdanning.

Kontroversielle temaer er temaer preget av dyp uenighet, og spenner fra store samfunnsspørsmål om demokrati og ytringsfrihet til personlige temaer knyttet til identitet, seksualitet og tilhørighet. Å undervise i slike temaer, enten det er i skole eller i høyere utdanning, innebærer evnen til å navigere mellom faglig kunnskap og følelser, mellom politiske føringer og individuelle erfaringer. Dette er ingen enkel oppgavesærlig i undervisningssituasjoner med stort meningsmangfold. Det er heller ikke lett å forutsi hva som berører eller provoserer, ettersom deltakerne tar med seg ulike verdier og livserfaringer inn i undervisningen. Samtidig kan kontroversielle temaer gjøre undervisningen både relevant og meningsfull. Det er med andre ord mye som står på spill når kontroversielle temaer bringes inn.

I «Kontroversielle tema i utdanning - Hva står på spill?»undersøker vi nettopp kontroversielle temaer i utdanningsfeltetog vi gjør det fra ulike vinkler. Hvilke strategier har lærere når de tar opp kontroversielle temaer i undervisningen? Hvilke dilemmaer møter forskere når temaene de utforsker blir kontroversielle og hvordan kan sosiale medier og andre ressurser brukes i undervisning av kontroversielle temaer? Disse og beslektede spørsmål besvares gjennom bokens ulike kapitler.
Boken er forskningsbasert og inneholder bidrag fra ulike fagfelt. Bidragene er relevante for lærerutdanning, lektorutdanning og PPU, for lærere i skolen og undervisere på universiteter og høyskoler.

Boken er redigert av Trine Anker, Marie von der Lippe og Christian Sæle. Øvrige bidragsytere er Ida Vikøren Andersen, Julie Ane Ødegaard Borge, Mari Lund Eide, Mona Helen Farstad, Henriette Hanky, Hild Elisabeth Hoff, Sebastian Tjelle Jarmer, Mona Langø, Claudia Lenz, Christian Lomsdalen, Christine Lillethun Norheim, Martin M. Sjøen, Pål Steiner og Kristoffer Løkken Økland.",599,"2025-09-18T22:00:00Z",[136,137,610],"Engelsk","1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2026","f3260c7c-8fb4-473a-bbbc-bd37560070ba",279,"2025-09-19",[616],"Scandinavian University Press",[160],[163,322],"Kontroversielle tema i utdanning – hva står på spill?",[621],{"_99":622,"_101":623},"9788215078014",{"_258":624,"_103":625,"_113":629,"_117":266,"_118":8,"_119":266,"_273":274,"_275":595,"_120":8,"_121":8,"_122":8,"_123":605,"_205":630,"_278":279,"_125":622,"_126":127,"_280":281,"_128":266,"_129":127,"_11":622,"_131":631,"_133":8,"_134":632,"_240":347,"_140":8,"_141":612,"_143":613,"_145":417,"_147":185,"_149":633,"_151":79,"_153":634,"_353":635,"_156":157,"_158":636,"_161":637,"_165":619,"_167":298},[260],[626,627,628],{"_68":599,"_107":108},{"_68":601,"_107":108},{"_68":603,"_107":108},[116],"Hvordan undervise i temaer som splitter? En bok om strategi, dilemmaer og muligheter i møte med kontroversielle temaer i utdanning.

Kontroversielle temaer er temaer preget av dyp uenighet, og spenner fra store samfunnsspørsmål om demokrati og ytringsfrihet til personlige temaer knyttet til identitet, seksualitet og tilhørighet. Å undervise i slike temaer, enten det er i skole eller i høyere utdanning, innebærer evnen til å navigere mellom faglig kunnskap og følelser, mellom politiske føringer og individuelle erfaringer. Dette er ingen enkel oppgavesærlig i undervisningssituasjoner med stort meningsmangfold. Det er heller ikke lett å forutsi hva som berører eller provoserer, ettersom deltakerne tar med seg ulike verdier og livserfaringer inn i undervisningen. Samtidig kan kontroversielle temaer gjøre undervisningen både relevant og meningsfull. Det er med andre ord mye som står på spill når kontroversielle temaer bringes inn.

I «Kontroversielle tema i utdanning - Hva står på spill?»undersøker vi nettopp kontroversielle temaer i utdanningsfeltetog vi gjør det fra ulike vinkler. Hvilke strategier har lærere når de tar opp kontroversielle temaer i undervisningen? Hvilke dilemmaer møter forskere når temaene de utforsker blir kontroversielle og hvordan kan sosiale medier og andre ressurser brukes i undervisning av kontroversielle temaer? Disse og beslektede spørsmål besvares gjennom bokens ulike kapitler.
Boken er forskningsbasert og inneholder bidrag fra ulike fagfelt. Bidragene er relevante for lærerutdanning, lektorutdanning og PPU, for lærere i skolen og undervisere på universiteter og høyskoler.

Boken er redigert av Trine Anker, Marie von der Lippe og Christian Sæle. Øvrige bidragsytere er Ida Vikøren Andersen, Julie Ane Ødegaard Borge, Mari Lund Eide, Mona Helen Farstad, Henriette Hanky, Hild Elisabeth Hoff, Sebastian Tjelle Jarmer, Mona Langø, Claudia Lenz, Christian Lomsdalen, Christine Lillethun Norheim, Martin M. Sjøen, Pål Steiner og Kristoffer Løkken Økland.","2026-04-27T22:00:00Z",[136,137,610],"2026-04-28",[188],{"_355":266,"_356":266,"_357":8,"_358":266,"_359":266,"_360":8},[160],[163,322],"recommended",[],"_type","allvit.curriculum.Course","curriculumName","Vår 2026","actionData","errors"]

.css-6cvwwr{margin:0;font-weight:500;font-size:18px;line-height:1.4;-webkit-text-decoration:none;text-decoration:none;font-family:Inter,sans-serif,-apple-system,BlinkMacSystemFont,"Segoe UI",Roboto,"Helvetica Neue",Arial;}Emne: MGBKR141KRLE 1 - Kristendom, religion, livssyn og etikk

Emne: MGBKR141
KRLE 1 - Kristendom, religion, livssyn og etikk