Denne boka er skrevet for å gi deg som student på praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) en introduksjon til temaet profesjons- og skoleutvikling. Her presenteres noen sentrale teorier på organisasjonsfeltet og disse blir belyst med eksempler fra skolehverdagen. Budskapet er at det er mange måter å se på skolen på, avhengig av hvilken synsvinkel man ser den fra. En slik innsikt vil være nyttig for deg som student og i din framtidige lærergjerning.

For hvordan du fungerer som lærer er ikke bare avhengig av dine egne ferdigheter og kunnskaper, men også av arbeidsfellesskapet på skolen. Med utdanningen kvalifiserer du deg til arbeid i skolen, men først når du blir lærer starter kompetanseutviklingen for alvor. Da skal du inngå i et profesjonsfellesskap på din skole, bidra til skolens utvikling og bli en lærer som lærer. Skolens samfunnsoppdrag knyttet til elevenes læring og utvikling vil da være den målsettingen både du og skolens utvikling måles opp mot.
E-boka tilsvarer 1. trykte utgave. Oslo: Cappelen Damm, 2018.

",[216],{"_11":158,"_69":159},2019,[164],"format","PDF",[167],"Generell pedagogikk ebøker",229,"drm","LCP","available_text","I salg",true,[176],[179],[182],"rental_options",[234],{"_235":236,"_237":238},"duration_months",6,"price",147,"05c61406-d128-46a6-8e28-a78c9dfcaf8d","based_on_id","2019-07-03T22:00:00Z",[243],{"_69":194,"_195":196},"note","1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2018","available_for_plans",[248,249,250,251],"aplus","aplusbeta","forlag-cappelen-damm-akademisk","forlagstilgangcda","rendition_flags",{"_254":8,"_255":8,"_256":8,"_257":228},"hasToc","readyForRAG","readyForAudio","hasPageNumbers",{"_98":259},{"_100":260,"_102":261},"9788205508491",{"_11":260,"_149":262,"_151":263,"_153":264,"_155":265,"_160":161,"_162":269,"_165":271,"_168":169,"_170":272,"_172":8,"_173":8,"_174":273,"_177":274,"_180":276,"_104":260,"_183":277,"_185":186,"_187":278,"_189":279,"_191":280,"_197":8,"_198":8,"_244":284,"_199":285,"_201":286,"_203":8,"_204":8,"_205":8,"_206":8,"_207":8},"Nye perspektiver på endring i skolen : læring med integritet","Denne boka er et kamprop.\\nDennis Shirley har studert ulike lands skolesystemer inngående, og i denne boka presenterer han erfaringer herfra om arbeid med endring av skolen. Denne innsikten gir leserne ny forståelse av skolen i Norge.\\n\\nForfatteren mener at mange land har ført en feilslått utdanningspolitikk. Ideer om måling av læringsresultater, standardisert testing og sammenligninger mellom skolesystemer har blitt tatt i bruk uten at det har vært tatt tilstrekkelig hensyn til forskjeller i kultur og tradisjoner.\\n\\nOpp mot denne utdanningspolitikken trekker Dennis Shirley fram nye perspektiver for endring i skolen, der integritet, mening, trivsel, mestring og vekst vektlegges sterkere. Denne kunnskapsrike og tankevekkende drøftingen er et viktig bidrag i debatten om hvilken skole vi skal ha i framtida.\\n\\nBoka henvender seg til studenter i lærerutdanning, lærere og skoleledere.","Dennis Shirley har studert ulike lands skolesystemer inngående, og i denne boka presenterer han erfaringer herfra om arbeid med endring av skolen. Denne innsikten gir leserne ny forståelse av skolen i Norge. Forfatteren mener at mange land har ført en feilslått utdanningspolitikk. Ideer om måling av læringsresultater, standardisert testing og sammenligninger mellom skolesystemer har blitt tatt i bruk uten at det har vært tatt tilstrekkelig hensyn til forskjeller i kultur og tradisjoner. Opp mot denne utdanningspolitikken trekker Dennis Shirley fram nye perspektiver for endring i skolen, der integritet, mening, trivsel, mestring og vekst vektlegges sterkere. Denne kunnskapsrike og tankevekkende drøftingen er et viktig bidrag i debatten om hvilken skole vi skal ha i framtida. Boka henvender seg til studenter i lærerutdanning, lærere og skoleledere. ]]>",[266],{"_11":267,"_69":268},"708855","Shirley, Dennis",[270],"Gyldendal akademisk",[167],449,[176],[275],"Utdanningssystemer og -strukturer",[182],"20180123103848706","2018-01-16T23:00:00Z",165,[281],{"_69":282,"_195":283},"Sjøbu, Ane","Oversetter","Forord av Eirik J. Irgens","Gyldendal Norsk Forlag AS","0002",{"_98":288,"_208":319},{"_100":289,"_102":290},"9788202763015",{"_11":289,"_149":291,"_151":292,"_153":293,"_155":294,"_160":301,"_162":302,"_165":303,"_168":304,"_170":305,"_172":8,"_173":8,"_174":306,"_177":307,"_180":310,"_104":289,"_183":311,"_185":186,"_187":312,"_189":313,"_314":315,"_197":8,"_198":8,"_199":200,"_201":202,"_203":8,"_204":8,"_205":8,"_206":8,"_207":8},"Tverretatlig samarbeid","Denne boken handler om tverretatlig samarbeid i skolens virksomhet, både internt og med ytre etater og virksomheter. Kvaliteten på dette tverretatlige samarbeidet har stor betydning for hvordan skolen lykkes med å legge til rette for at elevene opplever et inkluderende skolemiljø slik målsettingen er i Utdanningsdirektoratets «Kompetanseløft for spesialpedagogikk og inkluderende praksis» som innholdet i denne boken er relatert til.\\n\\nFem ulike perspektiver ved tverretatlig samarbeid drøftes gjennom følgende spørsmål:\\n\\nHva er tverretatlig samarbeid i et skoleperspektiv? Hva er skoleledernes rolle og betydning i tilrettelegging av tverretatlig samarbeid? Hvordan utnytter de ulike etatene hverandres kompetanse? Hvordan forstår ulike etater hverandres roller i utviklingen av et inkluderende skolemiljø? Hvordan er prinsippet om barns beste tatt hensyn til i det tverretatlige samarbeidet?Tverretatlig samarbeid er aktuell for studenter innen pedagogiske og spesialpedagogiske studieretninger. Den er også aktuell for forskere med interesse for spørsmål knyttet til skolemiljø og for lærere og lærerutdannere som arbeider med å utvikle gode og inkluderende skolemiljøer.","Tverretatlig samarbeid er aktuell for studenter innen pedagogiske og spesialpedagogiske studieretninger. Den er også aktuell for forskere med interesse for spørsmål knyttet til skolemiljø og for lærere og lærerutdannere som arbeider med å utvikle gode og inkluderende skolemiljøer. ]]>",[295,298],{"_11":296,"_69":297},"714191","Olsen, Mirjam Harkestad",{"_11":299,"_69":300},"23225","Haug, Peder",2022,[164],[167],"Spesialpedagogikk",399,[176],[308,309],"Spesialundervisning","Undervisningsmetodikk og utdanningspolitikk: inkluderende utdanning",[182],"20220907142852849","2022-10-13T22:00:00Z",181,"series",[316],{"_11":317,"_69":318},"20190423150223215","Inkluderende skolemiljø",[320],{"_100":321,"_102":322},"9788202784331",{"_11":321,"_149":291,"_151":323,"_153":324,"_155":325,"_160":301,"_162":328,"_219":329,"_165":330,"_168":331,"_170":332,"_224":225,"_226":227,"_172":228,"_173":228,"_174":333,"_177":334,"_180":335,"_232":336,"_104":321,"_183":339,"_240":289,"_185":186,"_187":340,"_189":313,"_314":341,"_197":8,"_198":8,"_199":200,"_201":202,"_203":228,"_204":8,"_205":8,"_206":8,"_246":344,"_207":228},"Denne boken handler om tverretatlig samarbeid i skolens virksomhet, både internt og med ytre etater og virksomheter. Kvaliteten på dette tverretatlige samarbeidet har stor betydning for hvordan skolen lykkes med å legge til rette for at elevene opplever et inkluderende skolemiljø slik målsettingen er i Utdanningsdirektoratets «Kompetanseløft for spesialpedagogikk og inkluderende praksis» som innholdet i denne boken er relatert til. Fem ulike perspektiver ved tverretatlig samarbeid drøftes gjennom følgende spørsmål: Hva er tverretatlig samarbeid i et skoleperspektiv? Hva er skoleledernes rolle og betydning i tilrettelegging av tverretatlig samarbeid? Hvordan utnytter de ulike etatene hverandres kompetanse? Hvordan forstår ulike etater hverandres roller i utviklingen av et inkluderende skolemiljø? Hvordan er prinsippet om barns beste tatt hensyn til i det tverretatlige samarbeidet? Tverretatlig samarbeid er aktuell for studenter innen pedagogiske og spesialpedagogiske studieretninger. Den er også aktuell for forskere med interesse for spørsmål knyttet til skolemiljø og for lærere og lærerutdannere som arbeider med å utvikle gode og inkluderende skolemiljøer. Redaktører: Mirjam Harkestad Olsen og Peder Haug. Øvrige bidragsytere: Silje Ims Lied, Hilde Sofie Stokke, Marianne Sandvik Tveitnes og Ivar Lie.","

Denne boken handler om tverretatlig samarbeid i skolens virksomhet, både internt og med ytre etater og virksomheter. Kvaliteten på dette tverretatlige samarbeidet har stor betydning for hvordan skolen lykkes med å legge til rette for at elevene opplever et inkluderende skolemiljø slik målsettingen er i Utdanningsdirektoratets «Kompetanseløft for spesialpedagogikk og inkluderende praksis» som innholdet i denne boken er relatert til.

Fem ulike perspektiver ved tverretatlig samarbeid drøftes gjennom følgende spørsmål: Hva er tverretatlig samarbeid i et skoleperspektiv? Hva er skoleledernes rolle og betydning i tilrettelegging av tverretatlig samarbeid? Hvordan utnytter de ulike etatene hverandres kompetanse? Hvordan forstår ulike etater hverandres roller i utviklingen av et inkluderende skolemiljø? Hvordan er prinsippet om barns beste tatt hensyn til i det tverretatlige samarbeidet?

Tverretatlig samarbeid er aktuell for studenter innen pedagogiske og spesialpedagogiske studieretninger. Den er også aktuell for forskere med interesse for spørsmål knyttet til skolemiljø og for lærere og lærerutdannere som arbeider med å utvikle gode og inkluderende skolemiljøer.
Redaktører: Mirjam Harkestad Olsen og Peder Haug. Øvrige bidragsytere: Silje Ims Lied, Hilde Sofie Stokke, Marianne Sandvik Tveitnes og Ivar Lie.

",[326,327],{"_11":296,"_69":297},{"_11":299,"_69":300},[164],"EPUB",[167],"Spesialpedagogikk ebøker",279,[176],[308,309],[182],[337],{"_235":236,"_237":338},235,"02bc800f-40d4-4d07-8b8e-c6b0810b0ad4","2022-10-09T22:00:00Z",[342],{"_11":343,"_69":318},"20240709113454089",[248,249,250,251],{"_98":346,"_208":372},{"_100":347,"_102":348},"9788245033632",{"_11":347,"_149":349,"_151":350,"_160":301,"_162":351,"_165":353,"_168":169,"_170":354,"_172":8,"_173":8,"_174":355,"_177":356,"_180":358,"_104":347,"_183":359,"_185":186,"_187":360,"_189":361,"_191":362,"_197":8,"_198":8,"_199":370,"_201":371,"_203":8,"_204":8,"_205":8,"_206":8,"_207":8},"Grunnbok i pedagogisk psykologi : utvikling, sosialisering, læring og motivasjon","Denne grunnboken gir en praksisnær innføring i teorier og forskning om læring, utvikling, motivasjon og sosialisering. Den gir et solid grunnlag for lærerstudenter og andre som skal ha god innsikt i hvordan man støtter og fremmer barn og unges læring, utvikling og livskvalitet. Boken har seks deler: Sosialiseringsprosesser Utvikling av grunnleggende ferdigheter Læring Motivasjon og selvoppfatning Pedagogiske ressurser Barn og unge i vanskelige livssituasjoner Boken er aktuell som pensum i pedagogikk, lærerutdanning, barnehagelærerutdanning, spesialpedagogikk og psykologi. Den vil også være verdifull for lærere i skole og barnehage, og for andre som arbeider med barn og unge, som helsesykepleiere, vernepleiere, sosionomer og barnevernspedagoger.\\nRagnheidur Karlsdottir og Øyvind Kvello er professorer ved Institutt for pedagogikk og livslang læring, NTNU. Ingunn Dahler Hybertsen er førsteamanuensis i pedagogikk og prodekan for utdanning ved Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap, NTNU.",[352],"Fagbokforlaget",[167],699,[176],[357],"Pedagogisk psykologi",[182],"20220217135715683","2022-04-19T22:00:00Z",556,[363,366,368],{"_69":364,"_195":365},"Ragnheiður Karlsdóttir","Redaktør",{"_69":367,"_195":365},"Kvello, Øyvind",{"_69":369,"_195":365},"Hybertsen, Ingunn Dahler","Vigmostad & Bjørke AS","0522",[373],{"_100":374,"_102":375},"9788245053869",{"_11":374,"_149":349,"_151":376,"_160":377,"_162":378,"_219":329,"_165":379,"_168":222,"_170":380,"_224":225,"_226":227,"_172":228,"_173":228,"_174":381,"_177":382,"_180":383,"_232":384,"_104":374,"_183":387,"_240":347,"_185":186,"_187":388,"_189":361,"_191":389,"_197":8,"_198":8,"_244":393,"_199":394,"_201":395,"_203":8,"_204":8,"_205":8,"_206":8,"_246":396,"_207":8},"Denne grunnboken gir en praksisnær innføring i teorier og forskning om læring, utvikling, motivasjon og sosialisering. Den gir et solid grunnlag for lærerstudenter og andre som skal ha god innsikt i hvordan man støtter og fremmer barn og unges læring, utvikling og livskvalitet. Boken har seks deler:\\n\\nSosialiseringsprosesser\\n\\nUtvikling av grunnleggende ferdigheter\\n\\nLæring\\n\\nMotivasjon og selvoppfatning\\n\\nPedagogiske ressurser\\n\\nBarn og unge i vanskelige livssituasjoner\\n\\nBoken er aktuell som pensum i pedagogikk, lærerutdanning, barnehagelærerutdanning, spesialpedagogikk og psykologi. Den vil også være verdifull for lærere i skole og barnehage, og for andre som arbeider med barn og unge, som helsesykepleiere, vernepleiere, sosionomer og barnevernspedagoger.\\n\\nRagnheidur Karlsdottir og Øyvind Kvello er professorer ved Institutt for pedagogikk og livslang læring, NTNU. Ingunn Dahler Hybertsen er førsteamanuensis i pedagogikk og prodekan for utdanning ved Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap, NTNU.",2024,[352],[167],629,[176],[357],[182],[385],{"_235":236,"_237":386},439,"552d97e6-9863-4ab0-84b8-d647363c60f6","2024-11-07T23:00:00Z",[390,391,392],{"_69":364,"_195":365},{"_69":367,"_195":365},{"_69":369,"_195":365},"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2022","Fagbokforlaget Akademisk","2710",[397],"forlag-fagbokforlaget-akademisk",{"_98":399,"_208":426},{"_100":400,"_102":401},"9788215069272",{"_11":400,"_149":402,"_151":403,"_153":404,"_160":405,"_162":406,"_165":408,"_168":169,"_170":409,"_172":8,"_173":8,"_174":410,"_177":411,"_180":415,"_104":400,"_183":416,"_185":186,"_187":417,"_189":418,"_191":419,"_197":8,"_198":8,"_199":424,"_201":425,"_203":8,"_204":8,"_205":8,"_206":8,"_207":8},"Skolehagen som læringsarena","Hva er en skolehage?\\nHvordan kan vi bruke skolehage i undervisning og i ulike fag?\\n\\nI denne boka får du både praktisk og faglig kunnskap til å drive med skolehage. Hvert kapittel representerer egne forskningsprosjekter som bidrar med ny kunnskap for å utvikle skolehage som både forskningsfelt og arena for læring.\\n\\nSkolehage er en læringsarena med lange tradisjoner i Norge, der dyrking av mat står sentralt. Den fysiske skolehagen kan være så mangt, og romme ulike elementer som kasser og potter der man dyrker mat, kompost, husdyrhold, redskapsboder, lekerom, sittegrupper, samt fuglekasser, insektshotell og insektsvennlige vekster.\\nSkolehagen gir også elevene muligheten til å følge prosessene i naturen, og kan være en konkretisering av vekslingene mellom årstidene. Læring i skolehagen kan gi elevene mulighet til å koble aktivitetene i hagen til lokalt og globalt landbruk, og se sammenhenger mellom de økologiske prosessene og matproduksjon. Skolehagen gir muligheter for elever til å vokse og utvikle seg både faglig og sosialt.\\n\\nDe tre tverrfaglige temaene i Kunnskapsløftet (LK20) er relatert til store samfunnsutfordringer. I denne boka har vi lagt særlig vekt på bærekraftig utvikling som tema, men viser tilnærminger til hvordan man kan undervise ved bruk av skolehage som læringsarena innenfor alle de tre temaene; bærekraftig utvikling, demokrati og medborgerskap og folkehelse og livsmestring. Boka er på ingen måte en fasit, men gir eksempler på hvordan man kan undervise for å fremme den viktige handlingskompetansen til elevene for en bærekraftig utvikling.\\n\\nBoka er aktuell for studenter i grunnskolelærerutdanningen, lærere og lærerutdannere, og andre som ønsker å styrke sin kompetanse på skolehage som læringsarena.","Hvordan kan vi bruke skolehage i undervisning og i ulike fag?

I denne boka får du både praktisk og faglig kunnskap til å drive med skolehage. Hvert kapittel representerer egne forskningsprosjekter som bidrar med ny kunnskap for å utvikle skolehage som både forskningsfelt og arena for læring.

Skolehage er en læringsarena med lange tradisjoner i Norge, der dyrking av mat står sentralt. Den fysiske skolehagen kan være så mangt, og romme ulike elementer som kasser og potter der man dyrker mat, kompost, husdyrhold, redskapsboder, lekerom, sittegrupper, samt fuglekasser, insektshotell og insektsvennlige vekster.
Skolehagen gir også elevene muligheten til å følge prosessene i naturen, og kan være en konkretisering av vekslingene mellom årstidene. Læring i skolehagen kan gi elevene mulighet til å koble aktivitetene i hagen til lokalt og globalt landbruk, og se sammenhenger mellom de økologiske prosessene og matproduksjon. Skolehagen gir muligheter for elever til å vokse og utvikle seg både faglig og sosialt.

De tre tverrfaglige temaene i Kunnskapsløftet (LK20) er relatert til store samfunnsutfordringer. I denne boka har vi lagt særlig vekt på bærekraftig utvikling som tema, men viser tilnærminger til hvordan man kan undervise ved bruk av skolehage som læringsarena innenfor alle de tre temaene; bærekraftig utvikling, demokrati og medborgerskap og folkehelse og livsmestring. Boka er på ingen måte en fasit, men gir eksempler på hvordan man kan undervise for å fremme den viktige handlingskompetansen til elevene for en bærekraftig utvikling.

Boka er aktuell for studenter i grunnskolelærerutdanningen, lærere og lærerutdannere, og andre som ønsker å styrke sin kompetanse på skolehage som læringsarena.]]>",2023,[407],"Universitetsforlaget",[167],389,[176],[412,413,414],"Barneskoler og ungdomsskoler","Frukt og grønnsaker","Lærerutdanning",[182],"20230927104924401","2023-12-14T23:00:00Z",330,[420,422],{"_69":421,"_195":365},"Holand, Anna Marie",{"_69":423,"_195":365},"Fiskum, Tove Anita","Aschehoug & Co","0001",[427],{"_100":428,"_102":429},"9788215070469",{"_11":428,"_149":402,"_151":430,"_153":431,"_160":405,"_162":432,"_219":329,"_165":433,"_168":222,"_170":434,"_224":225,"_226":227,"_172":228,"_173":228,"_174":435,"_177":436,"_180":437,"_232":438,"_104":428,"_183":441,"_240":400,"_185":186,"_187":442,"_189":418,"_191":443,"_197":8,"_198":8,"_244":446,"_199":447,"_201":425,"_203":228,"_204":8,"_205":8,"_206":8,"_246":448,"_207":228},"Hva er en skolehage? Hvordan kan vi bruke skolehage i undervisning og i ulike fag? I denne boka får du både praktisk og faglig kunnskap til å drive med skolehage. Hvert kapittel representerer egne forskningsprosjekter som bidrar med ny kunnskap for å utvikle skolehage som både forskningsfelt og arena for læring. Skolehage er en læringsarena med lange tradisjoner i Norge, der dyrking av mat står sentralt. Den fysiske skolehagen kan være så mangt, og romme ulike elementer som kasser og potter der man dyrker mat, kompost, husdyrhold, redskapsboder, lekerom, sittegrupper, samt fuglekasser, insektshotell og insektsvennlige vekster. Skolehagen gir også elevene muligheten til å følge prosessene i naturen, og kan være en konkretisering av vekslingene mellom årstidene. Læring i skolehagen kan gi elevene mulighet til å koble aktivitetene i hagen til lokalt og globalt landbruk, og se sammenhenger mellom de økologiske prosessene og matproduksjon. Skolehagen gir muligheter for elever til å vokse og utvikle seg både faglig og sosialt. De tre tverrfaglige temaene i Kunnskapsløftet (LK20) er relatert til store samfunnsutfordringer. I denne boka har vi lagt særlig vekt på bærekraftig utvikling som tema, men viser tilnærminger til hvordan man kan undervise ved bruk av skolehage som læringsarena innenfor alle de tre temaene; bærekraftig utvikling, demokrati og medborgerskap og folkehelse og livsmestring. Boka er på ingen måte en fasit, men gir eksempler på hvordan man kan undervise for å fremme den viktige handlingskompetansen til elevene for en bærekraftig utvikling. Boka er aktuell for studenter i grunnskolelærerutdanningen, lærere og lærerutdannere, og andre som ønsker å styrke sin kompetanse på skolehage som læringsarena.","Hva er en skolehage?
Hvordan kan vi bruke skolehage i undervisning og i ulike fag?

I denne boka får du både praktisk og faglig kunnskap til å drive med skolehage. Hvert kapittel representerer egne forskningsprosjekter som bidrar med ny kunnskap for å utvikle skolehage som både forskningsfelt og arena for læring.

Skolehage er en læringsarena med lange tradisjoner i Norge, der dyrking av mat står sentralt. Den fysiske skolehagen kan være så mangt, og romme ulike elementer som kasser og potter der man dyrker mat, kompost, husdyrhold, redskapsboder, lekerom, sittegrupper, samt fuglekasser, insektshotell og insektsvennlige vekster.
Skolehagen gir også elevene muligheten til å følge prosessene i naturen, og kan være en konkretisering av vekslingene mellom årstidene. Læring i skolehagen kan gi elevene mulighet til å koble aktivitetene i hagen til lokalt og globalt landbruk, og se sammenhenger mellom de økologiske prosessene og matproduksjon. Skolehagen gir muligheter for elever til å vokse og utvikle seg både faglig og sosialt.

De tre tverrfaglige temaene i Kunnskapsløftet (LK20) er relatert til store samfunnsutfordringer. I denne boka har vi lagt særlig vekt på bærekraftig utvikling som tema, men viser tilnærminger til hvordan man kan undervise ved bruk av skolehage som læringsarena innenfor alle de tre temaene; bærekraftig utvikling, demokrati og medborgerskap og folkehelse og livsmestring. Boka er på ingen måte en fasit, men gir eksempler på hvordan man kan undervise for å fremme den viktige handlingskompetansen til elevene for en bærekraftig utvikling.

Boka er aktuell for studenter i grunnskolelærerutdanningen, lærere og lærerutdannere, og andre som ønsker å styrke sin kompetanse på skolehage som læringsarena.",[407],[167],329,[176],[412,413,414],[182],[439],{"_235":236,"_237":440},198,"99f6d3dc-1cc2-4437-8908-43edb574957b","2023-12-17T23:00:00Z",[444,445],{"_69":421,"_195":365},{"_69":423,"_195":365},"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2023","Aschehoug AS",[248,249,449,450],"forlag-aschehoug","forlagstilganguf",{"_98":452},{"_100":453,"_102":454},"9788202569525",{"_11":453,"_149":455,"_151":456,"_153":457,"_160":217,"_162":458,"_165":459,"_168":304,"_170":463,"_172":8,"_173":8,"_174":464,"_177":465,"_180":466,"_104":453,"_183":467,"_185":186,"_187":468,"_189":469,"_191":470,"_197":8,"_198":8,"_244":475,"_199":200,"_201":202,"_203":8,"_204":8,"_205":8,"_206":8,"_207":8},"Problembarna : metoder og manualer i barnehage, skole og barnevern","Omfattende bruk av manualer og programmer griper tungt inn i barn og unges hverdag og i profesjonsutøveres arbeid. Denne antologien retter et kritisk søkelys på noen av programmene og det fenomenet de representerer. Blant spørsmålene som blir belyst i boka, er:\\n\\nHar programmene den påståtte effekten?\\n\\nHva er programmenes faglige og verdimessige fundament?\\n\\nHar manualer og standardiserte løsninger noen plass i arbeid med barn og unge?\\n\\nProgrammene kan forstås som et svar til politikere som etterspør effektive tiltak for å forebygge og løse problemer. Mantraet er at jo tidligere innsatsen settes inn, jo større er sjansen for å hindre for eksempel mobbing, svake skoleresultater, frafall i videregående skole og psykiske lidelser blant barn og ungdom. Det handler også om enorme statlige overføringer og om hvordan økonomiske og personalmessige ressurser kanaliseres i retning programmene.\\n\\nFemten forfattere fra ulike fagfelt bidrar i antologien. Problembarna bør leses av leses av alle som ønsker mer kunnskap om standardiserte metoder som anvendes i barnehage, skole og barnevern."," Hva er programmenes faglige og verdimessige fundament?
Har manualer og standardiserte løsninger noen plass i arbeid med barn og unge? Programmene kan forstås som et svar til politikere som etterspør effektive tiltak for å forebygge og løse problemer. Mantraet er at jo tidligere innsatsen settes inn, jo større er sjansen for å hindre for eksempel mobbing, svake skoleresultater, frafall i videregående skole og psykiske lidelser blant barn og ungdom. Det handler også om enorme statlige overføringer og om hvordan økonomiske og personalmessige ressurser kanaliseres i retning programmene. Femten forfattere fra ulike fagfelt bidrar i antologien. Problembarna bør leses av leses av alle som ønsker mer kunnskap om standardiserte metoder som anvendes i barnehage, skole og barnevern.]]>",[164],[460,167,461,462],"Flerspråklig","Dansk","Svensk",529,[176],[308],[182],"20180430145031515","2019-06-05T22:00:00Z",308,[471,473],{"_69":472,"_195":365},"Pettersvold, Mari",{"_69":474,"_195":365},"Østrem, Solveig","Undertittel på omslaget: Manualer og metoder i barnehage, skole og barnevern",{"_98":477,"_208":497},{"_100":478,"_102":479},"9788215051383",{"_11":478,"_149":480,"_151":481,"_153":482,"_160":483,"_162":484,"_165":485,"_168":169,"_170":171,"_172":8,"_173":8,"_174":486,"_177":487,"_180":488,"_104":478,"_183":489,"_185":186,"_187":490,"_189":491,"_191":492,"_197":8,"_198":8,"_199":424,"_201":425,"_203":8,"_204":8,"_205":8,"_206":8,"_207":8},"Komplementerende kunnskap i grunnskolelærerutdanningene","Denne vitenskapelige antologien utfordrer noen av kunnskapsbegrepene innen lærerprofesjonene. Antologien er både et bidrag i forståelsen av kompetanseheving innen lærerprofesjonene, og den viser hvordan ulike perspektiver på kunnskap kan møtes i fellesskap for profesjonsdanning. Intensjonen er å fremme et komplementerende, i stedet for et konkurrerende, kunnskapssyn.\\n\\nFlere av kapitlene løfter frem fagovergripende temaer innen grunnskolelærerutdanning og presenterer perspektiver på kunnskap på tvers av fag, forskning og praktisk erfaring. Til sammen gir boken en bred kunnskapsforståelse for lærerutdannere, utdanningsledere, skoleledere, lærere og studenter.\\n\\nBoken tar både for seg utfordringer som utdannere og forskere kan møte i spenningsfeltet mellom politikk og praksis, og presenterer ny kunnskap om hvordan ulike parter i felleskap ivaretar profesjonsutøvelsen gjennom lærerutdanningene. De ulike kapitlene gir også flere eksempler på ny arena for praksis, nye metoder for klasseledelse, nye måter å jobbe med fagovergripende temaer fra fagfornyelsen og tverretatlig samarbeid på. Forfatterne oppfordrer til videre arbeid og forskning på temaene.\\n\\nMålgruppen er lærerutdannere og studenter i grunnskolelærerutdanningene, i barnehagelærerutdanning, styrer- og rektorutdanning og andre profesjonsutdanninger rettet mot barn og unge. Kapitlene er også aktuell for ansatte i barnehager og skoler.\\n\\nForfatterne er både forskere og lærerutdannere fra UH-sektoren og praksisfeltet og ledere av lærerutdanninger.","
Flere av kapitlene løfter frem fagovergripende temaer innen grunnskolelærerutdanning og presenterer perspektiver på kunnskap på tvers av fag, forskning og praktisk erfaring. Til sammen gir boken en bred kunnskapsforståelse for lærerutdannere, utdanningsledere, skoleledere, lærere og studenter.

Boken tar både for seg utfordringer som utdannere og forskere kan møte i spenningsfeltet mellom politikk og praksis, og presenterer ny kunnskap om hvordan ulike parter i felleskap ivaretar profesjonsutøvelsen gjennom lærerutdanningene. De ulike kapitlene gir også flere eksempler på ny arena for praksis, nye metoder for klasseledelse, nye måter å jobbe med fagovergripende temaer fra fagfornyelsen og tverretatlig samarbeid på. Forfatterne oppfordrer til videre arbeid og forskning på temaene.

Målgruppen er lærerutdannere og studenter i grunnskolelærerutdanningene, i barnehagelærerutdanning, styrer- og rektorutdanning og andre profesjonsutdanninger rettet mot barn og unge. Kapitlene er også aktuell for ansatte i barnehager og skoler.

Forfatterne er både forskere og lærerutdannere fra UH-sektoren og praksisfeltet og ledere av lærerutdanninger.]]>",2021,[407],[167],[176],[414,412],[182],"20210810083949312","2021-09-30T22:00:00Z",197,[493,495],{"_69":494,"_195":365},"Risøy, Bodil Kjesbo",{"_69":496,"_195":365},"Eilifsen, Margareth",[498],{"_100":499,"_102":500},"9788215051390",{"_11":499,"_149":480,"_151":501,"_153":502,"_160":483,"_162":503,"_219":329,"_165":504,"_168":222,"_170":506,"_224":225,"_226":227,"_172":228,"_173":228,"_174":507,"_177":508,"_180":509,"_232":510,"_104":499,"_183":513,"_240":478,"_185":186,"_187":514,"_191":515,"_197":8,"_198":8,"_244":518,"_199":447,"_201":425,"_203":228,"_204":8,"_205":8,"_206":8,"_246":519,"_207":228},"Denne vitenskapelige antologien utfordrer noen av kunnskapsbegrepene innen lærerprofesjonene. Antologien er både et bidrag i forståelsen av kompetanseheving innen lærerprofesjonene, og samtidig et innblikk i flere sammenhenger der ulike perspektiver på kunnskap møtes i fellesskap for profesjonsdanning. Intensjonen er å fremme et komplementerende, i stedet for et konkurrerende, kunnskapssyn. Flere av kapitlene løfter frem fagovergripende temaer innen grunnskolelærerutdanning og presenterer perspektiver på kunnskap på tvers av fag, forskning og praktisk erfaring. Til sammen gir boken en bred kunnskapsforståelse for lærerutdannere, utdanningsledere, skoleledere, lærere og studenter. Boken tar både for seg utfordringer som utdannere og forskere kan møte i spenningsfeltet mellom politikk og praksis, og presenterer ny kunnskap om hvordan ulike parter i felleskap ivaretar profesjonsutøvelsen gjennom lærerutdanningene. De ulike kapitlene gir også flere eksempler på ny arena for praksis, nye metoder for klasseledelse, nye måter å jobbe med fagovergripende temaer fra fagfornyelsen og tverretatlig samarbeid på. Forfatterne oppfordrer til videre arbeid og forskning på temaene. Målgruppen er lærerutdannere og studenter i grunnskolelærerutdanningene, i barnehagelærerutdanning, styrer- og rektorutdanning og andre profesjonsutdanninger rettet mot barn og unge. Kapitlene er også aktuell for ansatte i barnehager og skoler. Forfatterne er både forskere og lærerutdannere fra UH-sektoren og praksisfeltet og ledere av lærerutdanninger.","Denne vitenskapelige antologien utfordrer noen av kunnskapsbegrepene innen lærerprofesjonene. Antologien er både et bidrag i forståelsen av kompetanseheving innen lærerprofesjonene, og samtidig et innblikk i flere sammenhenger der ulike perspektiver på kunnskap møtes i fellesskap for profesjonsdanning. Intensjonen er å fremme et komplementerende, i stedet for et konkurrerende, kunnskapssyn.

Flere av kapitlene løfter frem fagovergripende temaer innen grunnskolelærerutdanning og presenterer perspektiver på kunnskap på tvers av fag, forskning og praktisk erfaring. Til sammen gir boken en bred kunnskapsforståelse for lærerutdannere, utdanningsledere, skoleledere, lærere og studenter.

Boken tar både for seg utfordringer som utdannere og forskere kan møte i spenningsfeltet mellom politikk og praksis, og presenterer ny kunnskap om hvordan ulike parter i felleskap ivaretar profesjonsutøvelsen gjennom lærerutdanningene. De ulike kapitlene gir også flere eksempler på ny arena for praksis, nye metoder for klasseledelse, nye måter å jobbe med fagovergripende temaer fra fagfornyelsen og tverretatlig samarbeid på. Forfatterne oppfordrer til videre arbeid og forskning på temaene.

Målgruppen er lærerutdannere og studenter i grunnskolelærerutdanningene, i barnehagelærerutdanning, styrer- og rektorutdanning og andre profesjonsutdanninger rettet mot barn og unge. Kapitlene er også aktuell for ansatte i barnehager og skoler.

Forfatterne er både forskere og lærerutdannere fra UH-sektoren og praksisfeltet og ledere av lærerutdanninger.",[407],[167,505],"Nynorsk",239,[176],[414,412],[182],[511],{"_235":236,"_237":512},148,"cf13142b-751f-4786-922d-4550d7bb8fdf","2021-09-26T22:00:00Z",[516,517],{"_69":494,"_195":365},{"_69":496,"_195":365},"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2021",[248,249,449,450],{"_98":521},{"_100":522,"_102":523},"9788245017687",{"_11":522,"_149":524,"_151":525,"_160":526,"_162":527,"_165":528,"_168":169,"_170":529,"_172":8,"_173":8,"_174":530,"_177":532,"_104":522,"_183":535,"_185":186,"_187":536,"_189":537,"_191":538,"_197":8,"_198":8,"_244":541,"_199":370,"_201":371,"_203":8,"_204":8,"_205":8,"_206":8,"_207":8},"Pedagogikk for det uforutsette","Er det mulig å planlegge, lære og trene på noe som ennå ikke er kjent?\\n\\nPedagogikk for det uforutsette introduserer ny pedagogisk tenkning for å møte uforutsette hendelser. Et av formålene er å unngå eller redusere virkningene av alvorlige hendelser som inntreffer overraskende. I andre sammenhenger, som i undervisning, kan uforutsette hendelser utnyttes til læring og åpne for produktive øyeblikk. For å oppnå dette utfordrer forfatterne tradisjonelle kunnskapssyn, didaktiske modeller og erfaringslæring.\\n\\nProfessor Glenn-Egil Torgersen (red.) og de 19 øvrige forfatterne er alle fremtredende forskere innen fagfeltet. I denne vitenskapelige antologien fremstilles deres nyeste forskningsresultater på en oversiktlig og sammenhengende måte.",2015,[352],[167],659,[176,531],"Samfunnsvitenskap",[533,534],"Pedagogikk","Sosiale konsekvenser av katastrofer og ulykker","20151012093229982","2015-09-20T22:00:00Z",373,[539],{"_69":540,"_195":365},"Torgersen, Glenn-Egil","Etterord av Paul Otto Brunstad",{"_98":543,"_208":572},{"_100":544,"_102":545},"9788202470630",{"_11":544,"_149":546,"_151":547,"_153":548,"_155":549,"_160":526,"_162":559,"_165":560,"_168":169,"_170":561,"_172":8,"_173":8,"_174":562,"_177":563,"_104":544,"_183":564,"_185":186,"_187":565,"_189":566,"_191":567,"_197":8,"_198":8,"_199":200,"_201":202,"_203":8,"_204":8,"_205":8,"_206":8,"_207":8},"Lesson study : i utdanning og praksis","Lærerutdanninger skal kvalifisere for forskningsbasert yrkesutøvelse og gjøre studenter i stand til å bidra effektivt i barnehage- og skoleutvikling. Profesjonell læring er en nøkkelfaktor for slik utvikling, men hvordan kan lærerutdanninger kvalifisere for læring på arbeidsplassen og for forskningsbasert yrkesutøvelse? Og hvordan kan barnehager og skoler arbeide med profesjonell læring på arbeidsplassen?\\n\\n\\n\\nEn framgangsmåte er det som kalles \"Lesson Study\". Lesson Study er en måte som barnehager, skoler og lærerutdanninger kan arbeide systematisk med i utforskning av praksis og formidling av kunnskap om praksis. I denne boken vil du få innsikt i bakgrunn for Lesson Study og praktiske tips og forslag til hvordan det er mulig å innføre og bruke prinsippene som ligger til grunn for Lesson Study både i lærerutdanning og praksis.\\n\\n\\n\\nBoken er delt inn i fire deler som kan brukes hver for seg. Første del gir en innføring i hva Lesson Study er og prinsipper som ligger til grunn. I den andre delen, blir Lesson Study i grunnopplæring presentert mer utførlig, med praktiske eksempler og spørsmål til videre arbeid. Prinsippene er også anvendbare i barnehager. I del tre beskrives innføring og gjennomføring av Lesson Study i praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanning som et eksempel på hvordan arbeidsmåten kan nyttes i lærerutdanninger. Del fire omhandler forskning og teori som er sentral bakgrunn for profesjonell læring.","
En framgangsmåte er det som kalles \"Lesson Study\". Lesson Study er en måte som barnehager, skoler og lærerutdanninger kan arbeide systematisk med i utforskning av praksis og formidling av kunnskap om praksis. I denne boken vil du få innsikt i bakgrunn for Lesson Study og praktiske tips og forslag til hvordan det er mulig å innføre og bruke prinsippene som ligger til grunn for Lesson Study både i lærerutdanning og praksis.

Boken er delt inn i fire deler som kan brukes hver for seg. Første del gir en innføring i hva Lesson Study er og prinsipper som ligger til grunn. I den andre delen, blir Lesson Study i grunnopplæring presentert mer utførlig, med praktiske eksempler og spørsmål til videre arbeid. Prinsippene er også anvendbare i barnehager. I del tre beskrives innføring og gjennomføring av Lesson Study i praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanning som et eksempel på hvordan arbeidsmåten kan nyttes i lærerutdanninger. Del fire omhandler forskning og teori som er sentral bakgrunn for profesjonell læring.]]>",[550,553,556],{"_11":551,"_69":552},"707098","Munthe, Elaine",{"_11":554,"_69":555},"718099","Helgevold, Nina",{"_11":557,"_69":558},"698173","Bjuland, Raymond",[164],[167],339,[176],[533],"20150813151647593","2015-06-21T22:00:00Z",119,[568,570],{"_69":569,"_195":196},"Søbstad, Roy",{"_69":571,"_195":196},"Aslaksen, Olav Helgevold",[573],{"_100":574,"_102":575},"9788202911201",{"_11":574,"_149":546,"_151":576,"_153":577,"_155":578,"_160":582,"_162":583,"_219":329,"_165":584,"_168":222,"_170":506,"_224":225,"_226":227,"_172":228,"_173":228,"_174":585,"_177":586,"_180":588,"_104":574,"_183":589,"_240":590,"_185":186,"_187":591,"_189":592,"_191":593,"_197":8,"_198":8,"_244":596,"_199":200,"_201":202,"_203":8,"_204":8,"_205":8,"_206":8,"_246":597,"_207":8},"Denne boken gjør rede for en samarbeids- og læringsform som kalles «Lesson Study». Dette er en systematisk måte å lære sammen på som forutsetter at kunnskap lærere utvikler, formidles videre. Slik bidrar samarbeidsformen til profesjonsutvikling. Boken gir praktiske tips til hjelp for lærerutdanninger og skoler som ønsker å innføre Lesson Study som en sentral arbeidsmåte for skoleutvikling og profesjonsutvikling. Boken er delt inn i fire deler som kan brukes hver for seg. Første del gir en innføring i hva Lesson Study er, og hvilke prinsipper som ligger til grunn. I den andre delen blir Lesson Study i grunnopplæring presentert mer utførlig med praktiske eksempler til støtte i eget arbeid. I del tre beskrives innføring og gjennomføring av Lesson Study i lærerutdanning. Del fire omhandler forskning og teori som er sentral bakgrunn for profesjonell læring. Denne utgaven av boken er oppdatert med nye eksempler, ny innsikt og erfaring og ny forskning.","

Denne boken gjør rede for en samarbeids- og læringsform som kalles «Lesson Study». Dette er en systematisk måte å lære sammen på som forutsetter at kunnskap lærere utvikler, formidles videre. Slik bidrar samarbeidsformen til profesjonsutvikling. Boken gir praktiske tips til hjelp for lærerutdanninger og skoler som ønsker å innføre Lesson Study som en sentral arbeidsmåte for skoleutvikling og profesjonsutvikling.

Boken er delt inn i fire deler som kan brukes hver for seg. Første del gir en innføring i hva Lesson Study er, og hvilke prinsipper som ligger til grunn. I den andre delen blir Lesson Study i grunnopplæring presentert mer utførlig med praktiske eksempler til støtte i eget arbeid. I del tre beskrives innføring og gjennomføring av Lesson Study i lærerutdanning. Del fire omhandler forskning og teori som er sentral bakgrunn for profesjonell læring.

Denne utgaven av boken er oppdatert med nye eksempler, ny innsikt og erfaring og ny forskning.

",[579,580,581],{"_11":551,"_69":552},{"_11":554,"_69":555},{"_11":557,"_69":558},2026,[164],[167],[176],[587,414],"Undervisningsmetoder",[182],"afcfd828-f100-4280-8794-52ddc64f2ef6","9788202896010","2026-03-03T23:00:00Z",123,[594,595],{"_69":569,"_195":196},{"_69":571,"_195":196},"1. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2026",[249,250,251],{"_98":599,"_208":619},{"_100":600,"_102":601},"9788215029443",{"_11":600,"_149":602,"_151":603,"_153":604,"_160":161,"_162":605,"_165":606,"_168":169,"_170":607,"_172":8,"_173":8,"_174":608,"_177":609,"_180":610,"_104":600,"_183":611,"_185":186,"_187":612,"_189":613,"_191":614,"_197":8,"_198":8,"_199":424,"_201":425,"_203":8,"_204":8,"_205":8,"_206":8,"_207":8},"Å falle mellom to stoler : samarbeid til barnets beste i barnehage og skole","Hva utfordrer samarbeidet mellom profesjonelle innenfor samme institusjon, på tvers av institusjoner og med foreldrene? Hva må til for å oppnå en samlet tidlig innsats for barn og unge i barnehage og skole?\\n\\nBoken viser hvordan en kan oppnå en felles forståelse og komme frem til hensiktsmessige mål og tiltak. Det er viktig å sikre gode overganger i utdanningsløpet, og sammen må lærere og hjelpeapparat sikre at ingen faller utenfor. Det trengs grunnleggende kompetanse i alle samarbeidende ledd for å sikre at alle barn får utnyttet sitt utviklings- og læringspotensial i både barnehage og skole. Gode relasjoner mellom voksne og barn styrker barnets tillit og motivasjon for læring og utvikling.\\n\\nMålgruppen for boken er masterstudenter i pedagogikk, spesialpedagogikk og utdanningsvitenskap, barnehage- og skoleledere, samt hjelpeapparatet.\\n\\nRedaktørene Heidi Omdal og Ragnar Thygesen har med seg bidragsyterne David Lansing Cameron, Carla Chinga-Ramirez, Guy Howard Gilberts, Åse Haraldstad, Magnhild M. Høie, Maryann Jortveit, Øyvind Kvello, David Mitchell, Per Egil Mjaavatn, Heidun Oldervik, Ellen Saur, Anne Brita Thorød, Anne Dorthe Tveit og Elsa Westergård.","
Boken viser hvordan en kan oppnå en felles forståelse og komme frem til hensiktsmessige mål og tiltak. Det er viktig å sikre gode overganger i utdanningsløpet, og sammen må lærere og hjelpeapparat sikre at ingen faller utenfor. Det trengs grunnleggende kompetanse i alle samarbeidende ledd for å sikre at alle barn får utnyttet sitt utviklings- og læringspotensial i både barnehage og skole. Gode relasjoner mellom voksne og barn styrker barnets tillit og motivasjon for læring og utvikling.

Målgruppen for boken er masterstudenter i pedagogikk, spesialpedagogikk og utdanningsvitenskap, barnehage- og skoleledere, samt hjelpeapparatet.

Redaktørene Heidi Omdal og Ragnar Thygesen har med seg bidragsyterne David Lansing Cameron, Carla Chinga-Ramirez, Guy Howard Gilberts, Åse Haraldstad, Magnhild M. Høie, Maryann Jortveit, Øyvind Kvello, David Mitchell, Per Egil Mjaavatn, Heidun Oldervik, Ellen Saur, Anne Brita Thorød, Anne Dorthe Tveit og Elsa Westergård.]]>",[407],[167],409,[176],[533],[182],"20180425171253979","2018-06-07T22:00:00Z",245,[615,617],{"_69":616,"_195":365},"Omdal, Heidi",{"_69":618,"_195":365},"Thygesen, Ragnar",[620],{"_100":621,"_102":622},"9788215032696",{"_11":621,"_149":602,"_151":623,"_153":624,"_160":217,"_162":625,"_219":329,"_165":626,"_168":222,"_170":627,"_224":225,"_226":227,"_172":228,"_173":228,"_174":628,"_177":629,"_180":630,"_232":631,"_104":621,"_183":633,"_240":600,"_185":186,"_187":634,"_189":613,"_191":635,"_197":8,"_198":8,"_244":245,"_199":447,"_201":425,"_203":228,"_204":8,"_205":8,"_206":8,"_246":638,"_207":228},"Hva utfordrer samarbeidet mellom profesjonelle innenfor samme institusjon, på tvers av institusjoner og med foreldrene? Hva må til for å oppnå en samlet tidlig innsats for barn og unge i barnehage og skole? Boken viser hvordan en kan oppnå en felles forståelse og komme frem til hensiktsmessige mål og tiltak. Det er viktig å sikre gode overganger i utdanningsløpet, og sammen må lærere og hjelpeapparat sikre at ingen faller utenfor. Det trengs grunnleggende kompetanse i alle samarbeidende ledd for å sikre at alle barn får utnyttet sitt utviklings- og læringspotensial i både barnehage og skole. Gode relasjoner mellom voksne og barn styrker barnets tillit og motivasjon for læring og utvikling. Målgruppen for boken er masterstudenter i pedagogikk, spesialpedagogikk og utdanningsvitenskap, barnehage- og skoleledere, samt hjelpeapparatet. Redaktørene Heidi Omdal og Ragnar Thygesen har med seg bidragsyterne David Lansing Cameron, Carla Chinga-Ramirez, Guy Howard Gilberts, Åse Haraldstad, Magnhild M. Høie, Maryann Jortveit, Øyvind Kvello, David Mitchell, Per Egil Mjaavatn, Heidun Oldervik, Ellen Saur, Anne Brita Thorød, Anne Dorthe Tveit og Elsa Westergård.","Hva utfordrer samarbeidet mellom profesjonelle innenfor samme institusjon, på tvers av institusjoner og med foreldrene? Hva må til for å oppnå en samlet tidlig innsats for barn og unge i barnehage og skole?

Boken viser hvordan en kan oppnå en felles forståelse og komme frem til hensiktsmessige mål og tiltak. Det er viktig å sikre gode overganger i utdanningsløpet, og sammen må lærere og hjelpeapparat sikre at ingen faller utenfor. Det trengs grunnleggende kompetanse i alle samarbeidende ledd for å sikre at alle barn får utnyttet sitt utviklings- og læringspotensial i både barnehage og skole. Gode relasjoner mellom voksne og barn styrker barnets tillit og motivasjon for læring og utvikling.

Målgruppen for boken er masterstudenter i pedagogikk, spesialpedagogikk og utdanningsvitenskap, barnehage- og skoleledere, samt hjelpeapparatet.

Redaktørene Heidi Omdal og Ragnar Thygesen har med seg bidragsyterne David Lansing Cameron, Carla Chinga-Ramirez, Guy Howard Gilberts, Åse Haraldstad, Magnhild M. Høie, Maryann Jortveit, Øyvind Kvello, David Mitchell, Per Egil Mjaavatn, Heidun Oldervik, Ellen Saur, Anne Brita Thorød, Anne Dorthe Tveit og Elsa Westergård.",[407],[167],319,[176],[308],[182],[632],{"_235":236,"_237":440},"1d32d227-59d8-415a-8255-545fcb83cbcf","2019-06-29T22:00:00Z",[636,637],{"_69":616,"_195":365},{"_69":618,"_195":365},[248,249,449,450],{"_98":640},{"_100":641,"_102":642},"9788245034349",{"_11":641,"_149":643,"_151":644,"_160":645,"_162":646,"_165":647,"_168":169,"_170":648,"_172":8,"_173":8,"_174":649,"_177":651,"_180":653,"_104":641,"_183":654,"_185":186,"_187":655,"_189":656,"_191":657,"_197":8,"_198":8,"_199":370,"_201":371,"_203":8,"_204":8,"_205":8,"_206":8,"_207":8},"Ledelse innenfra","Denne boka er skrevet ut fra to viktige motiver. Det ene er ønsket om å bidra til en grunnleggende debatt om hvilke verdier, premisser og perspektiver som er særlig betydningsfulle for skoleledelse. Det andre er lysten til å bidra med berikende kunnskapstekster til den nasjonale rektorutdanningen og skolefeltet for øvrig om disse verdiene, premissene og perspektivene. Et av disse perspektivene er å se på ledelse som noe relasjonelt. Relasjonell ledelse kan ikke utføres fra distanse eller med et utenfra-perspektiv. Det må gjøres en jobb innenfra. I denne boka retter vi derfor søkelyset mot hvordan slik ledelse, ledelse innenfra, kan skje i praksis.\\n14 kapitler, skrevet av sentrale personer innenfor norsk skolelederutdanning, gir innsikt og interessante perspektiver på ledelse av skolens indre liv. Vi håper at skoleledere som er opptatt av ledelsens betydning for barn og voksnes læring i skolen, kan ha nytte av denne bokas mange innganger til ledelse innenfra.\\nHøyoppløst bilde | Bla i bok\\nAntologiens forfattere, Morten Brattvoll, Erlend Dehlin, Morten Einar Edvardsen, Anne Berit Emstad, Gunnar Engvik, Kristian Firing, Kjell Atle Halvorsen, Trond Lekang, Mette Meidell, Nils Gjermund Næss, Kristin Norum Skoglund, Åse Slettbakk, Cecilie Skaalvik og Kirsten Foshaug Vennebo, har alle arbeidet eller arbeider med den nasjonale rektorutdanningen. Carl F. Dons, Nils Ole Nilsen og Siw Skrøvset har vært bokas redaktører.",2020,[352],[167],639,[650,176],"Økonomi og ledelse",[179,652],"Ledelse og ledelsesteknikker",[182],"20200916114045775","2020-10-05T22:00:00Z",314,[658,660,662],{"_69":659,"_195":365},"Dons, Carl F.",{"_69":661,"_195":365},"Nilsen, Nils Ole",{"_69":663,"_195":365},"Skrøvset, Siw",{"_98":665,"_208":686},{"_100":666,"_102":667},"9788245039900",{"_11":666,"_149":668,"_151":669,"_160":301,"_162":670,"_165":671,"_168":169,"_170":305,"_172":8,"_173":8,"_174":672,"_177":673,"_180":674,"_104":666,"_183":675,"_185":676,"_187":677,"_189":678,"_191":679,"_197":8,"_198":8,"_199":370,"_201":371,"_203":8,"_204":8,"_205":8,"_206":8,"_207":8},"Å forske på egen praksis : aksjonsforskning og andre tilnærminger til profesjonell utvikling i utdanningsfeltet","I dag opplever skoler og andre tjenesteområder en stadig økende forventning til at de skal drive forsknings- og utviklingsarbeid for å forbedre sine virksomheter. Denne andre utgaven av Å forske på egen praksis gir en innføring i praktikerforskning og diskuterer kunnskapsgrunnlaget for slik forskning.\\n\\nBoka gir samtidig verktøy for de som skal i gang med forskning på egen praksis, og det er tatt med gode eksempler hentet fra utdanningsfeltet. De som er kjent med første utgave av boka, vil finne igjen majoriteten av tekstene i denne nye utgaven, men i oppdaterte versjoner. Samtidig kan de glede seg over et større utvalg av praktiske eksempler og en styrkning av verktøyfunksjonen til boka. Forventningen om at undervisning skal være en kunnskapsbasert praksis betyr ikke nødvendigvis enighet om hvilken kunnskap lærere trenger for å undervise bedre. \\n\\nBokas ulike kapitler bidrar med viktige innspill til diskusjoner omkring samfunnsaktuelle spørsmål som forholdet mellom autonomi og kontroll i utvikling av lærerrollen, hva lærerkompetanse er, og hvordan den kan utvikles og verdsettes. Boka har som hensikt å skape dialog omkring temaene skoleutvikling og lærerkompetanse. Det gjør den ved å kombinere et praktisk siktemål om å hjelpe studenter, lærere, skoler og lærerutdannere i gang med forskning på egen praksis, med vitenskapelige diskusjoner. \\n\\nBokas redaktører er Marit Ulvik, Hanne Riese og Dag Roness. Lill Kalleklev Almås, Knut-Andreas Christophersen, Karoline Furset Duvold, Eyvind Elstad, Harald Eriksen, Rebecca Haga, Ingrid Hestad, Eli Lejonberg, May Britt Postholm, Inger Lise Sleire og Kari Smith er bidragsytere.",[352],[167,505],[176],[587],[182],"20161207103144539",2,"2022-08-14T22:00:00Z",311,[680,682,684],{"_69":681,"_195":365},"Ulvik, Marit",{"_69":683,"_195":365},"Riese, Hanne",{"_69":685,"_195":365},"Roness, Dag",[687,704],{"_100":688,"_102":689},"9788245053982",{"_11":688,"_149":668,"_151":690,"_160":377,"_162":691,"_219":329,"_165":692,"_168":222,"_170":693,"_224":225,"_226":227,"_172":228,"_173":228,"_174":694,"_177":695,"_104":688,"_183":696,"_240":666,"_185":186,"_187":697,"_189":678,"_191":698,"_197":8,"_198":8,"_244":702,"_199":394,"_201":395,"_203":8,"_204":8,"_205":8,"_206":8,"_246":703,"_207":8},"I dag opplever skoler og andre tjenesteområder en stadig økende forventning til at de skal drive forsknings- og utviklingsarbeid for å forbedre sine virksomheter. Denne andre utgaven av Å forske på egen praksis gir en innføring i praktikerforskning og diskuterer kunnskapsgrunnlaget for slik forskning.\\n\\nBoka gir samtidig verktøy for de som skal i gang med forskning på egen praksis, og det er tatt med gode eksempler hentet fra utdanningsfeltet. De som er kjent med første utgave av boka, vil finne igjen majoriteten av tekstene i denne nye utgaven, men i oppdaterte versjoner. Samtidig kan de glede seg over et større utvalg av praktiske eksempler og en styrkning av verktøyfunksjonen til boka.\\n\\nForventningen om at undervisning skal være en kunnskapsbasert praksis betyr ikke nødvendigvis enighet om hvilken kunnskap lærere trenger for å undervise bedre.\\n\\nBokas ulike kapitler bidrar med viktige innspill til diskusjoner omkring samfunnsaktuelle spørsmål som forholdet mellom autonomi og kontroll i utvikling av lærerrollen, hva lærerkompetanse er, og hvordan den kan utvikles og verdsettes. Boka har som hensikt å skape dialog omkring temaene skoleutvikling og lærerkompetanse. Det gjør den ved å kombinere et praktisk siktemål om å hjelpe studenter, lærere, skoler og lærerutdannere i gang med forskning på egen praksis, med vitenskapelige diskusjoner.\\n\\nBokas redaktører er Marit Ulvik, Hanne Riese og Dag Roness. Lill Kalleklev Almås, Knut-Andreas Christophersen, Karoline Furset Duvold, Eyvind Elstad, Harald Eriksen, Rebecca Haga, Ingrid Hestad, Eli Lejonberg, May Britt Postholm, Inger Lise Sleire og Kari Smith er bidragsytere.",[352],[167,505],385,[176],[587],"99751a7c-c83f-4766-93af-0bfe5dd00225","2024-10-17T22:00:00Z",[699,700,701],{"_69":681,"_195":365},{"_69":683,"_195":365},{"_69":685,"_195":365},"1. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2022",[397],{"_100":705,"_102":706},"9788245027624",{"_11":705,"_149":668,"_151":707,"_160":217,"_162":708,"_219":220,"_165":709,"_168":222,"_170":710,"_224":225,"_226":227,"_172":228,"_173":228,"_174":711,"_177":712,"_104":705,"_183":696,"_240":713,"_185":186,"_187":634,"_189":714,"_191":715,"_197":8,"_198":8,"_244":719,"_199":394,"_201":395,"_203":8,"_204":8,"_205":8,"_206":8,"_246":720,"_252":721,"_207":8},"I dag er skoler utsatt for en stadig økende forventning om å drive forsknings- og utviklingsarbeid for å forbedre sitt undervisningstilbud. Hvilken kunnskap lærere trenger for å undervise bedre, er det imidlertid ikke enighet om. Denne boken introduserer aksjonsforskning som en tilnærming lærere og skoler kan bruke for å utvikle seg og sin undervisning til fordel for elevenes læring og utvikling. Ved å forske selv og i samarbeid med andre kan praktikere få en mer aktiv rolle i reformarbeid. De implementerer ikke bare andres forskning, men utvikler selv ny og praksisforankret kunnskap. Denne fagfellevurderte antologien drøfter teoretiske og metodiske tilnærminger knyttet til forskning på egen praksis. Den omfatter ulike forståelser og viser hvilke vitenskapelige tradisjoner forskning på egen praksis står i. Videre inneholder boken konkrete eksempler på hvordan studenter, lærere og skoler har anvendt aksjonsforskning i sin praksis. Som helhet representerer bidragene viktige innspill til diskusjoner omkring samfunnsaktuelle spørsmål, som forholdet mellom autonomi og kontroll i utvikling av lærerrollen, hva lærerkompetanse er, og hvordan den kan utvikles og verdsettes. Boken er ment å skape dialog omkring temaene skoleutvikling og lærerkompetanse. Den kombinerer et praktisk siktemål, om å hjelpe studenter, lærere, skoler og lærerutdannere i gang med forskning på egen praksis, med vitenskapelige diskusjoner. På den måten gir boken innspill både til praksis og til debatt omkring praksis. Marit Ulvik er professor ved Institutt for pedagogikk, Universitetet i Bergen. Hanne Riese er førsteamanuensis ved Institutt for pedagogikk, Universitetet i Bergen. Dag Roness er førsteamanuensis ved Institutt for pedagogikk, Universitetet i Bergen.",[352],[167,505],459,[176],[587],"9788245020052",243,[716,717,718],{"_69":681,"_195":365},{"_69":683,"_195":365},{"_69":685,"_195":365},"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2016",[397],{"_254":8,"_255":8,"_256":8,"_257":228},{"_98":723},{"_100":724,"_102":725},"9788215045382",{"_11":724,"_149":726,"_151":727,"_153":728,"_155":729,"_160":645,"_162":733,"_165":734,"_168":169,"_170":735,"_172":8,"_173":8,"_174":736,"_177":737,"_180":739,"_104":724,"_183":740,"_185":236,"_187":741,"_189":742,"_197":8,"_198":8,"_199":424,"_201":425,"_203":8,"_204":8,"_205":8,"_206":8,"_207":8},"Lærerens verden : innføring i generell didaktikk","Lærerens verden er ei begynnerbok for lærerstudenter, studenter i pedagogikk og andre som vil sette seg inn i temaer om skole og opplæring. Boka gir en innføring i skolens historie, dens oppgave i samfunnet og dens etiske plattform, læreplaner, mål og kompetansemål for læring, arbeidsmåter og elevvurdering. Boka omtaler også lærerrollen, sosialt læringsmiljø, skoleutvikling og skolen som organisasjon. Den er oppdatert på Læreplanverket for kunnskapsløftet 2020 (LK20).\\n\\nDidaktikk er en disiplin som tradisjonelt setter betydningen av skolens kunnskapsinnhold i sentrum. Gjennom de siste skolereformene er de didaktiske prinsippene endret. Et siktemål for denne boka er å gi leserne forståelse for hvordan internasjonale perspektiver har påvirket norsk skole, og hvordan målstyring og evaluering har kommet i sentrum for den didaktiske tenkningen. I utviklingen av skolens praksis må lærerne bygge sin profesjonalitet på faglig kompetanse og på kunnskap om de overordnete perspektivene som skolen styres etter.\\n\\nGunn Imsen har lang erfaring som lærer i skolen, som lærerutdanner og som professor i pedagogikk ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim. Hennes forskning omfatter læring og motivasjon, likestilling, læringsmiljø, skolemiljø, styring og skoleutvikling. Hun har også skrevet Elevens verden. Innføring i pedagogisk psykologi og hva er PEDAGOGIKK.","
Didaktikk er en disiplin som tradisjonelt setter betydningen av skolens kunnskapsinnhold i sentrum. Gjennom de siste skolereformene er de didaktiske prinsippene endret. Et siktemål for denne boka er å gi leserne forståelse for hvordan internasjonale perspektiver har påvirket norsk skole, og hvordan målstyring og evaluering har kommet i sentrum for den didaktiske tenkningen. I utviklingen av skolens praksis må lærerne bygge sin profesjonalitet på faglig kompetanse og på kunnskap om de overordnete perspektivene som skolen styres etter.

Gunn Imsen har lang erfaring som lærer i skolen, som lærerutdanner og som professor i pedagogikk ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim. Hennes forskning omfatter læring og motivasjon, likestilling, læringsmiljø, skolemiljø, styring og skoleutvikling. Hun har også skrevet Elevens verden. Innføring i pedagogisk psykologi og hva er PEDAGOGIKK.]]>",[730],{"_11":731,"_69":732},"25816","Imsen, Gunn",[407],[167],609,[176],[738],"Undervisningsmetodikk og retningslinjer for utdanning",[182],"142524228","2020-07-13T22:00:00Z",638,{"_98":744,"_208":764},{"_100":745,"_102":746},"9788205392588",{"_11":745,"_149":747,"_151":748,"_153":749,"_155":750,"_160":754,"_162":755,"_165":756,"_168":757,"_170":648,"_172":8,"_173":8,"_174":758,"_177":759,"_104":745,"_183":761,"_185":186,"_187":762,"_189":763,"_197":8,"_198":8,"_199":285,"_201":286,"_203":8,"_204":8,"_205":8,"_206":8,"_207":8},"Klokt lederskap : mellom dyder og dødssynder","Dårlig lederskap skyldes primært ikke mangel på kunnskap, men klokskap. Faglig innsikt og kunnskap er viktig, men ikke tilstrekkelig for å bli en god leder.\\nAlt kan nemlig gjøres riktig i henhold til regler og prosedyrer, likevel går det meste galt. Hvorfor? Dårlig lederskap skyldes primært ikke mangel på kunnskap, men klokskap. Klokskap er evnen til å handle og til å treffe riktige avgjørelsene i konkrete sammenhengene. Klokskap er en avgjørende egenskap i alt lederskap, enten en er offiser, økonom, sykepleier eller lærer.\\n\\nI Klokt lederskap - mellom dyder og laster vil forfatteren peke på faktorer som fremmer, men også som hemmer godt lederskap. Vekten er lagt på hva det er mulig å lære av de klassiske dydene og dødssyndene for å fremme nettopp klokt lederskap."," I Klokt lederskap – mellom dyder og laster vil forfatteren peke på faktorer som fremmer, men også som hemmer godt lederskap. Vekten er lagt på hva det er mulig å lære av de klassiske dydene og dødssyndene for å fremme nettopp klokt lederskap.]]>",[751],{"_11":752,"_69":753},"14710","Brunstad, Paul Otto",2009,[270],[167],"Organisasjon / ledelse / administrasjon",[650],[760],"Næringsvirksomhet, administrasjon og ledelse","20090330090936_maiken","2009-03-02T23:00:00Z",278,[765],{"_100":766,"_102":767},"9788205574786",{"_11":766,"_149":747,"_151":768,"_153":769,"_155":770,"_160":301,"_162":772,"_219":329,"_165":774,"_168":775,"_170":776,"_224":225,"_226":227,"_172":228,"_173":228,"_174":777,"_177":778,"_180":779,"_232":780,"_104":766,"_183":783,"_240":745,"_185":186,"_187":784,"_189":763,"_197":8,"_198":8,"_244":785,"_199":285,"_201":286,"_203":8,"_204":8,"_205":8,"_206":8,"_246":786,"_207":8},"Alt kan nemlig gjøres riktig i henhold til regler og prosedyrer, likevel går det meste galt. Hvorfor? Dårlig lederskap skyldes primært ikke mangel på kunnskap, men klokskap. Klokskap er evnen til å handle og til å treffe riktige avgjørelsene i konkrete sammenhengene. Klokskap er en avgjørende egenskap i alt lederskap, enten en er offiser, økonom, sykepleier eller lærer. I Klokt lederskap – mellom dyder og laster vil forfatteren peke på faktorer som fremmer, men også som hemmer godt lederskap. Vekten er lagt på hva det er mulig å lære av de klassiske dydene og dødssyndene for å fremme nettopp klokt lederskap.","

Alt kan nemlig gjøres riktig i henhold til regler og prosedyrer, likevel går det meste galt. Hvorfor? Dårlig lederskap skyldes primært ikke mangel på kunnskap, men klokskap. Klokskap er evnen til å handle og til å treffe riktige avgjørelsene i konkrete sammenhengene. Klokskap er en avgjørende egenskap i alt lederskap, enten en er offiser, økonom, sykepleier eller lærer.
I Klokt lederskap – mellom dyder og laster vil forfatteren peke på faktorer som fremmer, men også som hemmer godt lederskap. Vekten er lagt på hva det er mulig å lære av de klassiske dydene og dødssyndene for å fremme nettopp klokt lederskap.

",[771],{"_11":752,"_69":753},[773],"Gyldendal",[167],"Organisasjon / ledelse / admin. ebøker",485,[650],[652],[182],[781],{"_235":236,"_237":782},316,"46084a23-284d-48a4-816f-fb24927d918c","2022-11-28T23:00:00Z","1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2009",[787,788],"forlag-gyldendal","forlagstilganggnf",{"_98":790,"_208":810},{"_100":791,"_102":792},"9788245047325",{"_11":791,"_149":793,"_151":794,"_160":377,"_162":795,"_165":796,"_168":169,"_170":797,"_172":8,"_173":8,"_174":798,"_177":799,"_180":801,"_104":791,"_183":802,"_185":186,"_191":803,"_197":8,"_198":8,"_199":370,"_201":371,"_203":8,"_204":8,"_205":8,"_206":8,"_207":8},"Veiledning og profesjonell utvikling i skolen","Det er en økende interesse for læreres profesjonelle utvikling, og veiledning er et sentralt bidrag i denne utviklingen. Det er skrevet mange bøker om veiledning, men denne boken tar for seg veiledning knyttet til den helhetlige profesjonsutviklingen i skolen. Dette inkluderer praksisveiledning, veiledning av nye lærere, av kolleger generelt og den belyser veiledning som verktøy i skoleutvikling.\\nI tillegg til kapitler som tar for seg veiledning i ulike sammenhenger i norsk skole, finner vi også ett kapittel som belyser veiledning og profesjonell utvikling i et internasjonalt perspektiv.\\nBoken er skrevet for lærere som tar veilederutdanninger, lærerstudenter, lærere, skoleledere og lærerutdannere som er opptatt av veiledning som verktøy for profesjonell utvikling i skolen.\\nBokens redaktører er Edel Karin Kvam, Dag Roness, Marit Ulvik og Ingrid Helleve, alle Universitetet i Bergen, og Kari Smith, NTNU.",[352],[167],549,[176],[800],"Karriereveiledning",[182],"GD/Ga8UvR5O94yn+JJuE7A",[804,806,808,809],{"_69":805,"_195":365},"Kvam, Edel Karin",{"_69":807,"_195":365},"Helleve, Ingrid",{"_69":685,"_195":365},{"_69":681,"_195":365},[811],{"_100":812,"_102":813},"9788245057201",{"_11":812,"_149":793,"_151":814,"_160":377,"_162":815,"_219":329,"_165":816,"_168":818,"_170":819,"_224":225,"_226":227,"_172":228,"_173":228,"_174":820,"_177":821,"_180":822,"_104":812,"_183":823,"_240":791,"_185":186,"_187":824,"_189":825,"_191":826,"_197":8,"_198":8,"_244":833,"_199":394,"_201":395,"_203":8,"_204":8,"_205":8,"_206":8,"_246":834,"_207":8},"Det er en økende interesse for læreres profesjonelle utvikling, og veiledning er et sentralt bidrag i denne utviklingen. Det er skrevet mange bøker om veiledning, men denne boken tar for seg veiledning knyttet til den helhetlige profesjonsutviklingen i skolen. Dette inkluderer praksisveiledning, veiledning av nye lærere, av kolleger generelt og den belyser veiledning som verktøy i skoleutvikling.\\n\\nI tillegg til kapitler som tar for seg veiledning i ulike sammenhenger i norsk skole, finner vi også ett kapittel som belyser veiledning og profesjonell utvikling i et internasjonalt perspektiv.\\n\\nBoken er skrevet for lærere som tar veilederutdanninger, lærerstudenter, lærere, skoleledere og lærerutdannere som er opptatt av veiledning som verktøy for profesjonell utvikling i skolen.\\n\\nBokens redaktører er Edel Karin Kvam, Dag Roness, Marit Ulvik og Ingrid Helleve, alle Universitetet i Bergen, og Kari Smith, NTNU.",[352],[167,817],"Engelsk","Pedagogikk/psykologi tilbud ebøker",515,[176],[800,414],[182],"183fc66b-c52f-4793-bde3-29fe249b84ec","2024-10-23T22:00:00Z",404,[827,828,829,830,831],{"_69":805,"_195":365},{"_69":685,"_195":365},{"_69":681,"_195":365},{"_69":807,"_195":365},{"_69":832,"_195":365},"Smith, Kari","1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2024",[397],{"_98":836},{"_100":837,"_102":838},"9788215020037",{"_11":837,"_149":839,"_151":840,"_153":841,"_155":842,"_160":846,"_162":847,"_165":848,"_168":169,"_170":849,"_172":8,"_173":8,"_174":850,"_177":851,"_180":852,"_104":837,"_183":853,"_185":186,"_187":854,"_189":855,"_197":8,"_198":8,"_199":424,"_201":425,"_203":8,"_204":8,"_205":8,"_206":8,"_207":8},"Ledelse i og av flerkulturelle skoler","- Hvordan håndteres det økte mangfoldet i norsk skole?\\n- Hvilke verdier legges til grunn for valg og prioriteringer?\\n- Hvordan lede i en flerkulturell skole der alle skal leve og lære sammen?\\n\\nNorske skoler blir stadig mer mangfoldige og flerkulturelle. Dette mangfoldet møtes på forskjellige måter. I denne boka diskuteres ulike sider ved ledelse i og av skolen. Gjennom tolv kapitler forstås mangfoldet teoretisk, konkrete situasjoner fra skolehverdagen diskuteres, og ledelse av flerkulturelle skoler settes inn i en samfunnsmessig kontekst.\\n\\nBoka er primært skrevet innenfor fagfeltet utdanningsledelse, og er ellers beregnet på lesere som er interessert i temaene styring og ledelse av en flerkulturell skole. Dette kan være studenter i utdanningsledelse, skoleledere, politikere eller ansatte i utdanningsforvaltningen. Boka kan også være relevant for fagfeltet flerkulturell pedagogikk, og for de som er opptatt av det flerkulturelle Norge.","- Hvilke verdier legges til grunn for valg og prioriteringer?
- Hvordan lede i en flerkulturell skole der alle skal leve og lære sammen?

Norske skoler blir stadig mer mangfoldige og flerkulturelle. Dette mangfoldet møtes på forskjellige måter. I denne boka diskuteres ulike sider ved ledelse i og av skolen. Gjennom tolv kapitler forstås mangfoldet teoretisk, konkrete situasjoner fra skolehverdagen diskuteres, og ledelse av flerkulturelle skoler settes inn i en samfunnsmessig kontekst.

Boka er primært skrevet innenfor fagfeltet utdanningsledelse, og er ellers beregnet på lesere som er interessert i temaene styring og ledelse av en flerkulturell skole. Dette kan være studenter i utdanningsledelse, skoleledere, politikere eller ansatte i utdanningsforvaltningen. Boka kan også være relevant for fagfeltet flerkulturell pedagogikk, og for de som er opptatt av det flerkulturelle Norge.]]>",[843],{"_11":844,"_69":845},"724166","Vedøy, Gunn",2017,[407],[167],419,[176],[179],[182],"20170530103627847","2017-05-23T22:00:00Z",241,{"_98":857,"_208":874},{"_100":858,"_102":859},"9788215024523",{"_11":858,"_149":860,"_151":861,"_153":862,"_155":863,"_160":526,"_162":867,"_165":868,"_168":169,"_170":849,"_172":8,"_173":8,"_174":869,"_177":870,"_104":858,"_183":871,"_185":186,"_187":872,"_189":873,"_197":8,"_198":8,"_199":424,"_201":425,"_203":8,"_204":8,"_205":8,"_206":8,"_207":8},"Læreren i endring? : om nye forventninger til lærerprofesjonen og lærerarbeidet","Ansvarliggjøring og bruk av nye styringsformer i skolen fører til endringer i lærerrollen og i lærernes arbeid. Hva skjer med lærerprofesjonen i møtet med nye styringsformer?\\n\\nLærerens rolle har de siste årene fått økt oppmerksomhet. Samfunnets forventninger og krav til læreren har endret seg, og offentliggjøringen av resultater fra internasjonale og nasjonale tester har ført til at lærerens kunnskap har blitt trukket i tvil. Politikerne legger stadig større vekt på testresultater og krever at læreren bruker resultatene og tilgjengelig forskning til å justere undervisningen.\\n\\nBoka gir et empirisk bidrag til problemstillinger rundt lærerprofesjon og styring og bidrar til lærerstudenters og læreres refleksjon over egen yrkesrolle. Leseren får dermed innsikt i nyanser og dilemmaer knyttet til de seneste reformene i norsk skole.\\n\\nSølvi Mausethagen er førsteamanuensis ved Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Hun underviser også i pedagogikk ved Høgskolen i Lillehammer.","
Lærerens rolle har de siste årene fått økt oppmerksomhet. Samfunnets forventninger og krav til læreren har endret seg, og offentliggjøringen av resultater fra internasjonale og nasjonale tester har ført til at lærerens kunnskap har blitt trukket i tvil. Politikerne legger stadig større vekt på testresultater og krever at læreren bruker resultatene og tilgjengelig forskning til å justere undervisningen.

Boka gir et empirisk bidrag til problemstillinger rundt lærerprofesjon og styring og bidrar til lærerstudenters og læreres refleksjon over egen yrkesrolle. Leseren får dermed innsikt i nyanser og dilemmaer knyttet til de seneste reformene i norsk skole.

Sølvi Mausethagen er førsteamanuensis ved Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Hun underviser også i pedagogikk ved Høgskolen i Lillehammer.]]>",[864],{"_11":865,"_69":866},"717704","Mausethagen, Sølvi",[407],[167],[176],[587],"20150521150737791","2015-04-12T22:00:00Z",137,[875],{"_100":876,"_102":877},"9788215073385",{"_11":876,"_149":860,"_151":878,"_153":879,"_155":880,"_160":377,"_162":882,"_219":329,"_165":883,"_168":222,"_170":561,"_224":225,"_226":227,"_172":228,"_173":228,"_174":884,"_177":885,"_180":887,"_232":888,"_104":876,"_183":891,"_240":858,"_185":186,"_187":892,"_189":873,"_197":8,"_198":8,"_244":893,"_199":447,"_201":425,"_203":228,"_204":8,"_205":8,"_206":8,"_246":894,"_207":228},"Ansvarliggjøring og bruk av nye styringsformer i skolen fører til endringer i lærerrollen og i lærernes arbeid. Hva skjer med lærerprofesjonen i møtet med nye styringsformer? Lærerens rolle har de siste årene fått økt oppmerksomhet. Samfunnets forventninger og krav til læreren har endret seg, og offentliggjøringen av resultater fra internasjonale og nasjonale tester har ført til at lærerens kunnskap har blitt trukket i tvil. Politikerne legger stadig større vekt på testresultater og krever at læreren bruker resultatene og tilgjengelig forskning til å justere undervisningen. Boka gir et empirisk bidrag til problemstillinger rundt lærerprofesjon og styring og bidrar til lærerstudenters og læreres refleksjon over egen yrkesrolle. Leseren får dermed innsikt i nyanser og dilemmaer knyttet til de seneste reformene i norsk skole. Sølvi Mausethagen er førsteamanuensis ved Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Hun underviser også i pedagogikk ved Høgskolen i Lillehammer.","Ansvarliggjøring og bruk av nye styringsformer i skolen fører til endringer i lærerrollen og i lærernes arbeid. Hva skjer med lærerprofesjonen i møtet med nye styringsformer?

Lærerens rolle har de siste årene fått økt oppmerksomhet. Samfunnets forventninger og krav til læreren har endret seg, og offentliggjøringen av resultater fra internasjonale og nasjonale tester har ført til at lærerens kunnskap har blitt trukket i tvil. Politikerne legger stadig større vekt på testresultater og krever at læreren bruker resultatene og tilgjengelig forskning til å justere undervisningen.

Boka gir et empirisk bidrag til problemstillinger rundt lærerprofesjon og styring og bidrar til lærerstudenters og læreres refleksjon over egen yrkesrolle. Leseren får dermed innsikt i nyanser og dilemmaer knyttet til de seneste reformene i norsk skole.

Sølvi Mausethagen er førsteamanuensis ved Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Hun underviser også i pedagogikk ved Høgskolen i Lillehammer.",[881],{"_11":865,"_69":866},[407],[167],[176],[886,414],"Undervisningspersonell",[182],[889],{"_235":236,"_237":890},210,"4f229526-6cd0-48ba-a49e-4429239c7ab3","2024-11-24T23:00:00Z","1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2015",[248,249,449,450],{"_98":896},{"_100":897,"_102":898},"9788244622202",{"_11":897,"_149":899,"_151":900,"_155":901,"_160":908,"_162":909,"_165":911,"_168":169,"_170":710,"_172":8,"_173":8,"_174":912,"_177":913,"_104":897,"_183":914,"_185":186,"_187":915,"_189":916,"_191":917,"_197":8,"_198":8,"_199":920,"_201":921,"_203":8,"_204":8,"_205":8,"_206":8,"_207":8},"Arbeidskultur for bedre læring i alle skoler : hva er nødvendig lærerkapital?","Lærernes kapital er mangesidig og kompleks. Hva fremmer eller hemmer lærernes profesjonelle kapital? \\nLæreryrket står ved et veiskille hvor lærerprofesjonen i større grad kan skape kollektiv forbedringskraft med positiv påvirkning på elever og samfunnet i sin helhet. Andy Hargreaves og Michael Fullan har gjennom en årrekke vært blant de mest toneangivende skoleutviklere i verden. I denne boken gir de lærere, skoleledere og skoleeiere innsikt og ideer som vil forbedre den profesjonelle selvinnsikt og handlekraft, og de viser hvilke typer kapital skolene, lederne og lærerne må dyrke og videreutvikle for å lykkes med barn og unges læring. ",[902,905],{"_11":903,"_69":904},"23003","Hargreaves, Andy",{"_11":906,"_69":907},"20270","Fullan, Michael",2014,[910],"Kommuneforlaget",[167],[176],[179,738],"20140922110737310","2014-09-03T22:00:00Z",223,[918],{"_69":919,"_195":283},"Sandengen, Silje","Kommuneforlaget AS","0743",{"_98":923},{"_100":924,"_102":925},"9788282262828",{"_11":924,"_149":926,"_151":927,"_160":405,"_162":928,"_165":930,"_168":931,"_170":305,"_172":8,"_173":8,"_174":932,"_177":933,"_934":935,"_104":924,"_183":937,"_185":186,"_187":938,"_189":939,"_191":940,"_197":8,"_198":8,"_199":943,"_201":944,"_203":8,"_204":8,"_205":8,"_206":8,"_207":8},"Hode og hender : læring, tillit og fellesskap i en mer praktisk skole","Alle barn skal oppleve læring, trivsel og mestring i skolen, men mange elever føler at skolen ikke er for dem. Er skolen praktisk nok, er undervisningen variert og motiverende? Og møtes alle de flinke ansatte i skolen med den tilliten de fortjener?\\n\\nIndustriarbeider Richard Storevik skriver om veien fra yrkesfag til arbeidsliv, VG-kommentator Shazia Majid viser at skolen er en nøkkel til integrering, hjerneforsker Per Brodal forklarer hva som skjer inni hodene våre når vi lærer - og kokk Bent Stiansen forteller om hvor viktig det er å anerkjenne både praktisk og teoretisk kunnskap. Til sammen 24 ulike stemmer med kjærlighet til skolen forteller om utfordringer, skisserer løsninger og inviterer til debatt om det norske skolesystemet. Fellesskolen har aldri vært viktigere - både for den enkelte og for et samfunn med økende forskjeller mellom folk.\\n\\nArbeiderparti-politiker Tonje Brenna er redaktør og bidrar selv med sin visjon for framtidas skole. Axel Fjeldavli fra Tankesmien Agenda er medredaktør.\\n\\nBidragsytere:\\n\\nTonje Brenna, Per Alf Brodal, Håkon Einarsve, Elise Farstad Djupedal, Axel Fjeldavli, Steffen Handal, Kjell Ove Hauge, Gudmund Hernes, Eirik J. Irgens, Gunn Imsen, Svein Kvernstuen, Elisabeth Kvåvik, Shazia Majid, Simon Malkenes, Ammal Ahmed Haj Mohamed, Lucie Ariel Marie Nilsen Myrheim, Lisa Pelling, Henriette Selnæs, Tor Sporsem, Bent Stiansen, Richard Storevik, Tom Are Trippestad, Anna Hagen Tønder og Torgeir Nyen, Elise Waagen og Sandra Åberg Kristiansen.",[929],"Res publica",[167],"Debatt / samfunn",[176],[275,309],"thema_geo_no",[936],"Norge","20230510092442975","2023-05-09T22:00:00Z",331,[941],{"_69":942,"_195":365},"Brenna, Tonje","Agenda Res Publica media AS","5503",{"_98":946,"_208":967},{"_100":947,"_102":948},"9788205586611",{"_11":947,"_149":949,"_151":950,"_153":951,"_160":377,"_162":952,"_165":953,"_168":169,"_170":954,"_172":8,"_173":8,"_174":955,"_177":956,"_180":958,"_104":947,"_183":959,"_185":676,"_187":960,"_189":961,"_191":962,"_197":8,"_198":8,"_199":285,"_201":286,"_203":8,"_204":8,"_205":8,"_206":8,"_207":8},"Barn og unge i midten : tverrfaglig og tverretatlig arbeid i barn og unges oppvekst","I Barn og unge i midten utforsker forfatterne grunnleggende aspekter ved det å få til et godt samarbeid i skolen rundt barn og unge som opplever utfordringer.\\n\\nHvem utgjør laget rundt læreren og eleven når en felles innsats kreves av mange aktører? Hva kjennetegner godt tverrfaglig og tverretatlig samarbeid, og hvordan kan dette etableres?\\n\\nForfatterne stiller spørsmål om hvem aktørene er, og hva det betyr å jobbe tverrfaglig og tverretatlig. Et sentralt argument gjennom hele boka er at tverrfaglig og tverretatlig samarbeid krever felles forståelse og oppfølging fra flere aktører samtidig. Hvert kapittel introduseres med et case der dette samarbeidet aktualiseres, men også problematiseres.","Barn og unge i midten utforsker forfatterne grunnleggende aspekter ved det å få til et godt samarbeid i skolen rundt barn og unge som opplever utfordringer. Hvem utgjør laget rundt læreren og eleven når en felles innsats kreves av mange aktører? Hva kjennetegner godt tverrfaglig og tverretatlig samarbeid, og hvordan kan dette etableres? Forfatterne stiller spørsmål om hvem aktørene er, og hva det betyr å jobbe tverrfaglig og tverretatlig. Et sentralt argument gjennom hele boka er at tverrfaglig og tverretatlig samarbeid krever felles forståelse og oppfølging fra flere aktører samtidig. Hvert kapittel introduseres med et case der dette samarbeidet aktualiseres, men også problematiseres.]]>",[773],[167],499,[176,531],[412,957],"Sosiale tjenester og sosial velferd",[182],"20180126100939545","2024-04-21T22:00:00Z",335,[963,965],{"_69":964,"_195":365},"Johannessen, Baard",{"_69":966,"_195":365},"Skotheim, Torhild",[968],{"_100":969,"_102":970},"9788205586628",{"_11":969,"_149":949,"_151":971,"_153":972,"_160":377,"_162":973,"_219":329,"_165":974,"_168":222,"_170":975,"_224":225,"_226":227,"_172":228,"_173":228,"_174":976,"_177":977,"_180":978,"_232":979,"_104":969,"_183":982,"_240":947,"_185":676,"_187":960,"_189":961,"_191":983,"_197":8,"_198":8,"_244":986,"_199":285,"_201":286,"_203":8,"_204":8,"_205":8,"_206":8,"_246":987,"_207":8},"Lær om temaer som tverrfaglig samarbeid, flerkulturelle klasserom, barn og unges psykiske helse, taushetsplikten, og mye mer. Den gir inngående kjennskap til og kompetanse i tverretatlig og tverrfaglig samarbeid, noe som vil komme mange barn og unge til gode. Kapitlene er gjennomgående oppdatert av forfattere med ekspertise innenfor sine respektive felt. I denne utgaven er det også lagt til nye kapitler og boka er i større grad skreddersydd for lærere. Boken tar opp temaer som er helt sentrale for alle som er og skal inn i profesjoner som jobber med barn og unge. Boken kan også være av interesse for forskere og for deg som er eller skal bli barnehagelærer, helsesøster, spesialpedagog, psykolog, barnevernspedagog, politi, eller på annen måte skal sikre barn og unges muligheter til utdanning og gode oppvekstsvilkår. Med en bredde av perspektiver og praktiske eksempler, vil denne boken gi en dypere forståelse av hvordan ulike profesjoner kan samarbeide for å ivareta barn og unges behov. Lær mer om hvordan du kan bidra til å sette barn og unge i midten.","

Lær om temaer som tverrfaglig samarbeid, flerkulturelle klasserom, barn og unges psykiske helse, taushetsplikten, og mye mer. Den gir inngående kjennskap til og kompetanse i tverretatlig og tverrfaglig samarbeid, noe som vil komme mange barn og unge til gode. Kapitlene er gjennomgående oppdatert av forfattere med ekspertise innenfor sine respektive felt. I denne utgaven er det også lagt til nye kapitler og boka er i større grad skreddersydd for lærere.

Boken tar opp temaer som er helt sentrale for alle som er og skal inn i profesjoner som jobber med barn og unge. Boken kan også være av interesse for forskere og for deg som er eller skal bli barnehagelærer, helsesøster, spesialpedagog, psykolog, barnevernspedagog, politi, eller på annen måte skal sikre barn og unges muligheter til utdanning og gode oppvekstsvilkår. Med en bredde av perspektiver og praktiske eksempler, vil denne boken gi en dypere forståelse av hvordan ulike profesjoner kan samarbeide for å ivareta barn og unges behov. Lær mer om hvordan du kan bidra til å sette barn og unge i midten.

",[773],[167],365,[176,531],[412,957],[182],[980],{"_235":236,"_237":981},217,"86ca66d8-0ee3-4503-a355-dea89c12ecf6",[984,985],{"_69":964,"_195":365},{"_69":966,"_195":365},"2. e-bokutgave tilsvarer 2 trykte utgave 2024",[787,788],{"_98":989},{"_100":990,"_102":991},"9788215055770",{"_11":990,"_149":992,"_151":993,"_153":994,"_155":995,"_160":483,"_162":1002,"_165":1003,"_168":169,"_170":849,"_172":8,"_173":8,"_174":1004,"_177":1005,"_180":1007,"_104":990,"_183":1008,"_185":186,"_187":1009,"_189":1010,"_197":8,"_198":8,"_199":424,"_201":425,"_203":8,"_204":8,"_205":8,"_206":8,"_207":8},"Rom for magisk læring? : en analyse av læreplanen LK20","Denne boka er en vitenskapelig monografi som handler om didaktikkens verden; om å analysere og forstå læreplaner generelt, og den nye norske læreplanen spesielt.\\n\\nLærere og skoleledere i grunnskolen og den videregående skolen har igjen fått en ny plan for læringsarbeid; LK20. Hvilken plass har elevenes læring fått i den nye læreplanen, og legger den til rette for at den gode læring kan skje; den magiske læring? Forfatterne svarer ja.\\n\\nBoka viser også til myndighetsskapte selvmotsigelser, skjulte dilemmaer og paradokser i den nye læreplanen. Er læreplanteksten forståelig, eller har dens kompleksitet potensiale for didaktiske misforståelser som kan gå ut over elevenes læring?\\n\\nBoka er relevant for både emnet «Pedagogikk og elevkunnskap», og for skolefagene i lærerutdanningene. Diskusjonstemaene i boka er relevante for alle fag i grunnskolen, og for fellesfagene i videregående skole. Dermed er boka aktuell ikke bare for studenter på grunnskolelærerutdanningene, men også for PPU og lektorutdanningen. Boka har også aktualitet for studier i utdanningsledelse.","
Lærere og skoleledere i grunnskolen og den videregående skolen har igjen fått en ny plan for læringsarbeid; LK20. Hvilken plass har elevenes læring fått i den nye læreplanen, og legger den til rette for at den gode læring kan skje; den magiske læring? Forfatterne svarer ja.

Boka viser også til myndighetsskapte selvmotsigelser, skjulte dilemmaer og paradokser i den nye læreplanen. Er læreplanteksten forståelig, eller har dens kompleksitet potensiale for didaktiske misforståelser som kan gå ut over elevenes læring?

Boka er relevant for både emnet «Pedagogikk og elevkunnskap», og for skolefagene i lærerutdanningene. Diskusjonstemaene i boka er relevante for alle fag i grunnskolen, og for fellesfagene i videregående skole. Dermed er boka aktuell ikke bare for studenter på grunnskolelærerutdanningene, men også for PPU og lektorutdanningen. Boka har også aktualitet for studier i utdanningsledelse.]]>",[996,999],{"_11":997,"_69":998},"745408","Andreassen, Svein-Erik",{"_11":1000,"_69":1001},"44301","Tiller, Tom",[407],[167],[176],[1006,738],"Pensumplanlegging og -utvikling",[182],"20210806084556226","2021-09-09T22:00:00Z",254,{"_98":1012,"_208":1030},{"_100":1013,"_102":1014},"9788245047509",{"_11":1013,"_149":1015,"_151":1016,"_160":377,"_162":1017,"_165":1018,"_168":169,"_172":8,"_173":8,"_174":1019,"_177":1020,"_180":1022,"_104":1013,"_183":1023,"_185":186,"_187":1024,"_189":332,"_191":1025,"_197":8,"_198":8,"_199":370,"_201":371,"_203":8,"_204":8,"_205":8,"_206":8,"_207":8},"Pedagogiske handlinger","Hva er en pedagogisk handling? Det er spørsmålet forfatterne i denne boken forsøker å besvare.\\nEn pedagogisk handling bør være en handling som har som mål å fremme læring. Men hvordan skal vi velge rett handling? Vi kan få elevene til å pugge, øve og repetere. Som lærere kan vi påminne, formane, kritisere og rettlede elevene. Men vi kan også godkjenne, belønne og anerkjenne handlingene deres.\\nHvordan kan vi forstå og skape kunnskap rundt pedagogiske handlinger? Dette er spørsmål denne boken utforsker. Gjennom empiriske studier og begrepslige refleksjoner vil forfatterne bygge bro mellom forskning og praksis, og mellom teori og handling. Derfor inneholder alle kapitlene en praktikerrefleksjon. Hvert kapittel ser spesielt på et spesifikt element av pedagogiske handlinger, diskutert gjennom teoretiske diskurser og praktiske eksempler. Noen kapitler vektlegger de mellommenneskelige aspektene av pedagogiske handlinger, som kommunikasjon, relasjonsbygging og konflikthåndtering. Andre kapitler reflekterer over de mer strukturelle aspektene av pedagogisk praksis.\\nBokens redaktører er Tobias Werler og Herner Sæverot. Bidragsytere er May-Britt Revheim Brekke, Dziuginta Baraldsnes, Tatiana Chemi, Knut Eriksen Eide, Marianne Leikvoll Eide, Kristian Firing, Robert Mjelde Flatås, Vibeke Solsvik Foldnes, Vigdis Stokker Jensen, Gunnvi Sæle Jokstad, Preben Olund Kirkegaard, Kjersti Lea, Gaute Auflem Lillesund, Leif Inge Magnussen, Elisabeth Suzen og Glenn-Egil Torgersen.",[352],[167],[176],[1021,414],"Pedagogisk filosofi og teori",[182],"JvGMZR03StSI7OrucUvCiA","2024-03-18T23:00:00Z",[1026,1028],{"_69":1027,"_195":365},"Werler, Tobias",{"_69":1029,"_195":365},"Sæverot, Herner",[1031],{"_100":1032,"_102":1033},"9788245056501",{"_11":1032,"_149":1015,"_151":1034,"_160":377,"_162":1035,"_219":329,"_165":1036,"_168":222,"_170":1037,"_224":225,"_226":227,"_172":228,"_173":228,"_174":1038,"_177":1039,"_180":1040,"_104":1032,"_183":1041,"_240":1013,"_185":186,"_187":697,"_189":332,"_191":1042,"_197":8,"_198":8,"_244":833,"_199":394,"_201":395,"_203":8,"_204":8,"_205":8,"_206":8,"_246":1045,"_207":8},"Hva er en pedagogisk handling? Det er spørsmålet forfatterne i denne boken forsøker å besvare.\\n\\nEn pedagogisk handling bør være en handling som har som mål å fremme læring. Men hvordan skal vi velge rett handling? Vi kan få elevene til å pugge, øve og repetere. Som lærere kan vi påminne, formane, kritisere og rettlede elevene. Men vi kan også godkjenne, belønne og anerkjenne handlingene deres.\\n\\nHvordan kan vi forstå og skape kunnskap rundt pedagogiske handlinger? Dette er spørsmål denne boken utforsker. Gjennom empiriske studier og begrepslige refleksjoner vil forfatterne bygge bro mellom forskning og praksis, og mellom teori og handling. Derfor inneholder alle kapitlene en praktikerrefleksjon.\\n\\nHvert kapittel ser spesielt på et spesifikt element av pedagogiske handlinger, diskutert gjennom teoretiske diskurser og praktiske eksempler. Noen kapitler vektlegger de mellommenneskelige aspektene av pedagogiske handlinger, som kommunikasjon, relasjonsbygging og konflikthåndtering. Andre kapitler reflekterer over de mer strukturelle aspektene av pedagogisk praksis.\\n\\nBokens redaktører er Tobias Werler og Herner Sæverot. Bidragsytere er May-Britt Revheim Brekke, Dziuginta Baraldsnes, Tatiana Chemi, Knut Eriksen Eide, Marianne Leikvoll Eide, Kristian Firing, Robert Mjelde Flatås, Vibeke Solsvik Foldnes, Vigdis Stokker Jensen, Gunnvi Sæle Jokstad, Preben Olund Kirkegaard, Kjersti Lea, Gaute Auflem Lillesund, Leif Inge Magnussen, Elisabeth Suzen og Glenn-Egil Torgersen.",[352],[167],469,[176],[1021,414],[182],"26f18c65-1d37-4ad4-88ec-eaee714bc288",[1043,1044],{"_69":1027,"_195":365},{"_69":1029,"_195":365},[397],{"_98":1047,"_208":1065},{"_100":1048,"_102":1049},"9788202592103",{"_11":1048,"_149":1050,"_151":1051,"_153":1052,"_155":1053,"_160":645,"_162":1057,"_165":1058,"_168":169,"_170":305,"_172":8,"_173":8,"_174":1059,"_177":1060,"_180":1061,"_104":1048,"_183":1062,"_185":186,"_187":1063,"_189":1064,"_197":8,"_198":8,"_199":200,"_201":202,"_203":8,"_204":8,"_205":8,"_206":8,"_207":8},"Mangfoldskompetanse og kritisk tenkning : perspektiver på undervisning","Mangfoldskompetanse og kritisk tenkning belyser hvordan innenforskap og utenforskap etableres, opprettholdes og utfordres. I første del av boka skisseres ideer til en kritisk mangfoldskompetanse. I bokas andre del drøftes kjønnsmangfold i skole og samfunn, med vekt på hvordan skolens undervisning kan bidra til større mulighetsrom for barn og unge. Boka er et viktig bidrag til økt kompetanse på kjønn i utdanningsfeltet.\\n\\nMangfoldskompetanse og kritisk tenkning er sentrale idealer i utdanningsfeltet, noe som blant annet gjenspeiles i Fagfornyelsen. Mangfold er noe vi alle er del av og bidrar til å skape, og boka utfordrer tenkemåter som reproduserer stereotypier. Den stimulerer til kritisk refleksjon og utvikling av inkluderende praksiser.\\n\\nMangfoldskompetanse og kritisk tenkning. Perspektiver på undervisning er aktuell for studenter innen pedagogikk og lærerutdanning og for lærere og lærerutdannere.","Mangfoldskompetanse og kritisk tenkning belyser hvordan innenforskap og utenforskap etableres, opprettholdes og utfordres. I første del av boka skisseres ideer til en kritisk mangfoldskompetanse. I bokas andre del drøftes kjønnsmangfold i skole og samfunn, med vekt på hvordan skolens undervisning kan bidra til større mulighetsrom for barn og unge. Boka er et viktig bidrag til økt kompetanse på kjønn i utdanningsfeltet. Mangfoldskompetanse og kritisk tenkning er sentrale idealer i utdanningsfeltet, noe som blant annet gjenspeiles i Fagfornyelsen. Mangfold er noe vi alle er del av og bidrar til å skape, og boka utfordrer tenkemåter som reproduserer stereotypier. Den stimulerer til kritisk refleksjon og utvikling av inkluderende praksiser. Mangfoldskompetanse og kritisk tenkning. Perspektiver på undervisning er aktuell for studenter innen pedagogikk og lærerutdanning og for lærere og lærerutdannere.]]>",[1054],{"_11":1055,"_69":1056},"48983","Røthing, Åse",[164],[167],[176],[533],[182],"20200429091920597","2020-06-24T22:00:00Z",172,[1066],{"_100":1067,"_102":1068},"9788202682774",{"_11":1067,"_149":1050,"_151":1069,"_153":1070,"_155":1071,"_160":645,"_162":1073,"_219":220,"_165":1074,"_168":222,"_170":332,"_224":225,"_226":227,"_172":228,"_173":228,"_174":1075,"_177":1076,"_180":1077,"_232":1078,"_104":1067,"_183":1081,"_240":1048,"_185":186,"_187":1082,"_189":1064,"_197":8,"_198":8,"_244":1083,"_199":200,"_201":202,"_203":228,"_204":8,"_205":8,"_206":8,"_246":1084,"_252":1085,"_207":228},"Mangfoldskompetanse og kritisk tenkning er sentrale idealer i utdanningsfeltet, noe som blant annet gjenspeiles i Fagfornyelsen. Mangfoldskompetanse forutsetter relevant kunnskap kombinert medkritiske perspektiver som kan belyse hvordan innenforskap og utenforskap etableres og opprettholdes. I første del av boka skisseres ideer til en kritiske mangfoldskompetanse. I bokas andre del drøftes kjønnsmangfold i skole og samfunn, med vekt på hvordan skolens undervisning kan bidra til større mulighetsrom for barn og unge. Boka er et viktig bidrag til økt kompetanse på kjønn i utdanningsfeltet. Boka legger til grunn at mangfold best kan forstås som noe vi alle er del av og bidrar til å skape, og den utfordrer tenkemåter som reproduserer stereotypier. Mangfoldskompetanse og kritiske tenkning. Perspektiver på undervisning er aktuell for studenter innen pedagogikk og lærerutdanning og for lærere og lærerutdannere. Boka tilbyr perspektiver som stimulerer til kritisk refleksjon og utvikling av inkluderende praksiser.","

Mangfoldskompetanse og kritisk tenkning er sentrale idealer i utdanningsfeltet, noe som blant annet gjenspeiles i Fagfornyelsen. Mangfoldskompetanse forutsetter relevant kunnskap kombinert medkritiske perspektiver som kan belyse hvordan innenforskap og utenforskap etableres og opprettholdes. I første del av boka skisseres ideer til en kritiske mangfoldskompetanse. I bokas andre del drøftes kjønnsmangfold i skole og samfunn, med vekt på hvordan skolens undervisning kan bidra til større mulighetsrom for barn og unge. Boka er et viktig bidrag til økt kompetanse på kjønn i utdanningsfeltet.
Boka legger til grunn at mangfold best kan forstås som noe vi alle er del av og bidrar til å skape, og den utfordrer tenkemåter som reproduserer stereotypier.
Mangfoldskompetanse og kritiske tenkning. Perspektiver på undervisning er aktuell for studenter innen pedagogikk og lærerutdanning og for lærere og lærerutdannere. Boka tilbyr perspektiver som stimulerer til kritisk refleksjon og utvikling av inkluderende praksiser.

",[1072],{"_11":1055,"_69":1056},[164],[167],[176],[533],[182],[1079],{"_235":236,"_237":1080},174,"7ac96d8c-49be-45e4-9014-13162523bc58","2020-08-03T22:00:00Z","1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2020",[248,249,250,251],{"_254":228,"_255":8,"_256":8,"_257":228},{"_98":1087},{"_100":1088,"_102":1089},"9788245034165",{"_11":1088,"_149":1090,"_151":1091,"_160":645,"_162":1092,"_165":1093,"_168":169,"_170":1094,"_172":8,"_173":8,"_174":1095,"_177":1096,"_180":1097,"_104":1088,"_183":1098,"_185":186,"_187":1099,"_189":613,"_191":1100,"_197":8,"_198":8,"_199":370,"_201":371,"_203":8,"_204":8,"_205":8,"_206":8,"_207":8},"Skolens betydning","På skolen skal elever tilegne seg fagkunnskap, utvikle seg som mennesker og utrustes for en fremtid ingen kjenner. Det innebærer å måtte tilegne seg ny kunnskap i ulike former. Denne fagfellevurderte antologien slår et slag for lærelyst og for det å skape interesse for læring.\\n\\nBudskapet er rettet mot lærerstudenter og alle som arbeider innenfor utdanningssystemet, også beslutningstakere. I en tid da økonomisk vekst er en sentral drivkraft i skoleutvikling, gir boken stemme til elever, lærere og lærerutdannere som er opptatt av at skolen skal fremme menneskelig vekst og humanistiske verdier uten at dette skal ses som middel for noe annet. Elever går på skole i mange og viktige år.\\n\\nSkolen må derfor også ha betydning i deres liv her og nå. Den må derfor gi rom for mangfold og for læring som appellerer til hele mennesket, ikke bare til det kognitive og det som kan måles. For å takle en ukjent fremtid er det ikke nok å kunne reprodusere tidligere kunnskap eller å gjøre som en blir fortalt. Da trengs selvstendig tenkende individer med kreativitet og forestillingsevne. Dette er viktige forutsetninger for å videreføre og utvikle demokratiet og for å utdanne til medborgerskap.\\n\\nHøyoppløst bilde\\n\\nBla-i-bok\\n\\nMarit Ulvik er professor i pedagogikk ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Bergen. Hun har bakgrunn som lærer i grunnskolen, men har nå gjennom mange år undervist innenfor lærerutdanningen. Forskningsinteressene hennes er knyttet til danning og profesjonell utvikling. Dette inkluderer blant annet forskning på lærerutdanning, lærerutdannere, nye lærere og veiledning. I tillegg har Ulvik vært opptatt av undervisningens estetiske dimensjon og har i den sammenheng utforsket læreres og elevers perspektiv på skolen.\\n\\nIngrid Helleve er professor i pedagogikk ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Bergen. Helleve har lang fartstid som grunnskolelærer på alle trinn. Gjennom en 10-årsperiode var hun rektor på to grunnskoler før hun ble ansatt som lærerutdanner ved UiB. Hennes forskningsfokus er rettet mot læreres utfordringer og muligheter gjennom digitalisering av skolen og profesjonell utvikling for lærere og lærerutdannere. Helleve har også forsket på interkuturell pedagogikk og vurdering.\\n\\nDag Roness er førsteamanuensis ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Bergen. Han har mange års erfaring med undervisning i pedagogikk og i forskningsmetode, både på bachelor- og masternivå og i ulike lærerutdanningsprogrammer. Hans forskningsinteresser er knyttet til motivasjon for å bli lærer og til profesjonell utvikling. I dette arbeidet har han forsket på og med lærere og lærerstudenter. Han har også engasjert seg og forsket på elevers lærelyst og motivasjon.",[352],[167],479,[176],[587],[182],"20200505081846855","2020-05-18T22:00:00Z",[1101,1102,1103],{"_69":681,"_195":365},{"_69":807,"_195":365},{"_69":685,"_195":365},{"_98":1105,"_208":1123},{"_100":1106,"_102":1107},"9788205493902",{"_11":1106,"_149":1108,"_151":1109,"_153":1110,"_160":846,"_162":1111,"_165":1112,"_168":169,"_170":1113,"_172":8,"_173":8,"_174":1114,"_177":1115,"_180":1116,"_104":1106,"_183":1117,"_185":186,"_187":1118,"_189":1119,"_191":1120,"_197":8,"_198":8,"_199":285,"_201":286,"_203":8,"_204":8,"_205":8,"_206":8,"_207":8},"Pedagogikkens språk : kunnskapsformer i pedagogikkvitenskap","Pedagogikk har sitt eget språk med mange begreper. Billedlig sagt har pedagogikkfaget sin egen semantikk, etymologi og grammatikk, med mange ulike dialekter.\\n\\nDet betyr at faget er bygget opp av et språk som skiller seg fra andre fagspråk. Før praksis og forskning kan gjennomføres på en pedagogisk begrunnet måte, må man lære seg pedagogikkdisiplinens språk - dens begreper, teorier og kunnskapsformer.\\nFormålet med denne boka er å bidra til forståelse av pedagogikkens språk og dens grunnleggende kunnskapsformer.\\n\\nForfatterne er fagpedagoger fra Norge, Sverige, Danmark, Finland, Nederland og Tyskland - alle med unik innsikt i pedagogikkens fagspråk. Bidragene er organisert rundt seks hovedtemaer: språk formål og spørsmål vitenskap handlingsteori og spørsmål didaktikk handlingsformer.","Formålet med denne boka er å bidra til forståelse av pedagogikkens språk og dens grunnleggende kunnskapsformer.Forfatterne er fagpedagoger fra Norge, Sverige, Danmark, Finland, Nederland og Tyskland - alle med unik innsikt i pedagogikkens fagspråk. Bidragene er organisert rundt seks hovedtemaer: språk formål og spørsmål vitenskap handlingsteori og spørsmål didaktikk handlingsformer. ]]>",[270],[460,167,817,461,462],539,[176],[533],[182],"20170515151405955","2017-04-24T22:00:00Z",277,[1121,1122],{"_69":1029,"_195":365},{"_69":1027,"_195":365},[1124],{"_100":1125,"_102":1126},"9788205570252",{"_11":1125,"_149":1108,"_151":1127,"_153":1128,"_160":301,"_162":1129,"_219":329,"_165":1130,"_168":222,"_170":1131,"_224":225,"_226":227,"_172":228,"_173":228,"_174":1132,"_177":1133,"_180":1134,"_232":1135,"_104":1125,"_183":1138,"_240":1106,"_185":186,"_187":360,"_189":1119,"_191":1139,"_197":8,"_198":8,"_244":1144,"_199":285,"_201":286,"_203":8,"_204":8,"_205":8,"_206":8,"_246":1145,"_207":8},"Det betyr at faget er bygget opp av et språk som skiller seg fra andre fagspråk. Før praksis og forskning kan gjennomføres på en pedagogisk begrunnet måte, må man lære seg pedagogikkdisiplinens språk – dens begreper, teorier og kunnskapsformer. Formålet med denne boka er å bidra til forståelse av pedagogikkens språk og dens grunnleggende kunnskapsformer. Forfatterne er fagpedagoger fra Norge, Sverige, Danmark, Finland, Nederland og Tyskland – alle med unik innsikt i pedagogikkens fagspråk. Bidragene er organisert rundt seks hovedtemaer: • språk • formål og spørsmål • vitenskap • handlingsteori og spørsmål • didaktikk • handlingsformer.","

Det betyr at faget er bygget opp av et språk som skiller seg fra andre fagspråk. Før praksis og forskning kan gjennomføres på en pedagogisk begrunnet måte, må man lære seg pedagogikkdisiplinens språk – dens begreper, teorier og kunnskapsformer.
Formålet med denne boka er å bidra til forståelse av pedagogikkens språk og dens grunnleggende kunnskapsformer.

Forfatterne er fagpedagoger fra Norge, Sverige, Danmark, Finland, Nederland og Tyskland – alle med unik innsikt i pedagogikkens fagspråk. Bidragene er organisert rundt seks hovedtemaer: • språk • formål og spørsmål • vitenskap • handlingsteori og spørsmål • didaktikk • handlingsformer.

",[270],[460,167,817,461,462],405,[176],[533],[182],[1136],{"_235":236,"_237":1137},266,"24fba459-fa2a-4738-8a43-ca2f9da89699",[1140,1141,1142],{"_69":1029,"_195":365},{"_69":1027,"_195":365},{"_69":1143,"_195":196},"Keeping, David","1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2017",[787,788],{"_98":1147},{"_100":1148,"_102":1149},"9788202550233",{"_11":1148,"_149":1150,"_151":1151,"_153":1152,"_155":1153,"_160":846,"_162":1155,"_165":1156,"_168":169,"_170":434,"_172":8,"_173":8,"_174":1157,"_177":1158,"_180":1159,"_104":1148,"_183":1160,"_185":186,"_187":1161,"_189":1162,"_191":1163,"_314":1170,"_197":8,"_198":8,"_199":200,"_201":202,"_203":8,"_204":8,"_205":8,"_206":8,"_207":8},"Ledelse som setter spor : etterlat alltid dine medarbeidere i læring","I Ledelse som setter spor utdyper Fullan hva han mener skal til for at ledere skal kunne bidra til dype og varige endringer i sine organisasjoner. Boken handler om hva ledere kan gjøre for å skape en skole der elevene beholder sitt engasjement og sin lidenskap for å lære til beste for sine omgivelser og menneskeheten. Forfatteren stiller mange gode spørsmål, og han gir leserne konkrete råd om hvordan de kan forholde seg til utfordringer de står overfor.\\n\\nBoken er strukturert rundt seks spenningsfelt som Fullan mener ledere må håndtere. Det første handler om hvordan ledere kan kombinere moralske imperativ og oppløftende lederskap. Det andre dreier seg om spenningen mellom innhold og prosess, mens det tredje viser til hvordan ledere må klare å finne balansen mellom egen læring og ledelse av andre. Å se elever snarere som endringsagenter enn som passive konsumenter av kunnskap skildres i det fjerde spenningsfeltet. Det femte omhandler spenningen mellom det å mate og det å bli matet av systemet. Til sist drøftes spenningen som ligger i at ledere må være essensielle aktører i utviklingen på egen skole og samtidig bygge kompetanse og kapasitet slik at de selv blir overflødige i skolens videre drift og utvikling.\\n\\nMålgruppen for boken er ledere i oppvekst- og utdanningssektoren, lærere, leder- og lærerutdannere samt alle andre med interesse for utdanningsfeltet.","Ledelse som setter spor utdyper Fullan hva han mener skal til for at ledere skal kunne bidra til dype og varige endringer i sine organisasjoner. Boken handler om hva ledere kan gjøre for å skape en skole der elevene beholder sitt engasjement og sin lidenskap for å lære til beste for sine omgivelser og menneskeheten. Forfatteren stiller mange gode spørsmål, og han gir leserne konkrete råd om hvordan de kan forholde seg til utfordringer de står overfor. Boken er strukturert rundt seks spenningsfelt som Fullan mener ledere må håndtere. Det første handler om hvordan ledere kan kombinere moralske imperativ og oppløftende lederskap. Det andre dreier seg om spenningen mellom innhold og prosess, mens det tredje viser til hvordan ledere må klare å finne balansen mellom egen læring og ledelse av andre. Å se elever snarere som endringsagenter enn som passive konsumenter av kunnskap skildres i det fjerde spenningsfeltet. Det femte omhandler spenningen mellom det å mate og det å bli matet av systemet. Til sist drøftes spenningen som ligger i at ledere må være essensielle aktører i utviklingen på egen skole og samtidig bygge kompetanse og kapasitet slik at de selv blir overflødige i skolens videre drift og utvikling. Målgruppen for boken er ledere i oppvekst- og utdanningssektoren, lærere, leder- og lærerutdannere samt alle andre med interesse for utdanningsfeltet.]]>",[1154],{"_11":906,"_69":907},[164],[167],[176],[179],[182],"20170426162901320","2017-05-25T22:00:00Z",98,[1164,1166,1168],{"_69":1165,"_195":283},"Guldahl, Tone",{"_69":1167,"_195":283},"Guldahl, Synne Victoria",{"_69":1169,"_195":283},"Mekki, Omar",[1171],{"_11":1172,"_69":1173},"20170529160048269","Skoleledelse som virker",{"_98":1175},{"_100":1176,"_102":1177},"9788245027662",{"_11":1176,"_149":1178,"_151":1179,"_160":217,"_162":1180,"_165":1181,"_168":169,"_170":1037,"_172":8,"_173":8,"_174":1182,"_177":1183,"_180":1184,"_104":1176,"_183":1185,"_185":186,"_187":1186,"_189":1187,"_191":1188,"_197":8,"_198":8,"_199":370,"_201":371,"_203":8,"_204":8,"_205":8,"_206":8,"_207":8},"Kvalitativ metode i lærarutdanninga","Kvalitativ metode i lærarutdanninga er ei metodebok som rettar merksemda mot korleis ein som lærarstudent kan utvikle ein heilskapleg forskingsdesign innanfor kvalitativ forskingsmetode. Boka byggjer særleg på Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanning og Lærerutdanning 2025. Nasjonal strategi for kvalitet og samarbeid i lærerutdanningene, som legg vekt på kor viktig god metodekompetanse er hjå morgondagens lærarar.\\n\\nBoka byr både på eit teoretisk og eit metodologisk grunnlag for kvalitativ forskingsdesign og nyttar ein del praksisnære casar og døme for å gjere stoffet meir relevant for lærarstudentar. I nokre av kapitla er det også lagt vekt på å kontrastere kvantitativ og kvalitativ forsking, nettopp for at lærarstudenten lettare skal forstå eigenarten ved kvalitativ metode og dei moglegheitene og avgrensingane metoden gir.\\n\\nKvalitativ metode i lærarutdanningen handlar om å gjere lærarstudenten i stand til å meistre det metodiske handverket gjennom lærarutdanninga. For å lære dette metodiske handverket er det viktig at ein evnar å skifte frå ein normativ til ein analytisk tenkjemåte. Gjennom ni kapittel med fokus på det mest essensielle for å utvikle ein god og koherent forskingsdesign gir boka lærarstudentane god trening i nettopp dette.\\n\\nBoka er relevant for alle fagdisiplinar innanfor grunnskulelærarutdanninga og andre lærarutdanningar. Boka kan nyttast på både bachelor- og masternivå i lærarutdanninga. Ho er særleg relevant for grunnskulelærarstudentar som møter kvalitative metodar både på bachelor- og masternivå i utdanninga si.\\n\\nHøyoppløst bilde\\n\\nBla i boken\\n\\nRune Johan Krumsvik er professor (dr.philos.) i pedagogikk ved Universitetet i Bergen og professor II ved Høgskulen i Volda.",[352],[167,505],[176],[414],[182],"20190425140806944","2019-05-06T22:00:00Z",220,[1189],{"_69":1190,"_195":365},"Krumsvik, Rune Johan",{"_98":1192,"_208":1213},{"_100":1193,"_102":1194},"9788245044751",{"_11":1193,"_149":1195,"_151":1196,"_160":405,"_162":1197,"_165":1198,"_168":169,"_170":1037,"_172":8,"_173":8,"_174":1199,"_177":1200,"_180":1201,"_104":1193,"_183":1202,"_185":676,"_187":1203,"_189":1204,"_191":1205,"_197":8,"_198":8,"_244":1212,"_199":370,"_201":371,"_203":8,"_204":8,"_205":8,"_206":8,"_207":8},"Jeg er lærer! : reflektert, analytisk, kompetent","Denne boka er skrevet for syklus 2 i lærerutdanningen. Målet med boka er at den skal være en fagovergripende ressurs i studiet og i masterprosjektet, og at den skal bidra til kunnskap og refleksjoner i utvikling av profesjonell lærerkompetanse. I de enkelte kapitlene drøfter forfatterne den spenningen læreren står i mellom kravene i samfunnsmandat og andre politiske føringer og det å ta selvstendige profesjonelle valg til beste for den enkelte elev.\\nDenne andre utgaven av boka er knyttet tettere til temaene i profesjonsfaglig pedagogikk og har gjennomgått en omfattende redigering. Kapitlene gjenspeiler de temaene vi ser at studentene oftest velger å fordype seg i i syklus 2, og med det også gjøre den til en ressursbok for masteroppgaven i pedagogikk. Av den grunn er sosial reproduksjon, psykisk helse og skole-hjem-samarbeid tatt inn som nye temaer.\\nBokas redaktører er Kirsten E. Thorsen, Hanne Christensen og Cecilie Pedersen Dalland. Nils Breilid, Marianne Dæhlen, Rolf B. Fasting, Astrid Gillespie, Kristin Helstad, Monica Johannesen, Pernille Grepp Knutsen, Hanne Rinholm, Inger Ulleberg og Leikny Øgrim er bidragsytere.\\nKirsten E. Thorsen er dosent, Hanne Christensen er dosent emeritus og Cecilie Pedersen Dalland er førsteamanuensis, alle ved OsloMet.",[352],[167],[176],[414,412],[182],"20180405154619151","2023-08-07T22:00:00Z",227,[1206,1208,1210],{"_69":1207,"_195":365},"Thorsen, Kirsten E.",{"_69":1209,"_195":365},"Christensen, Hanne",{"_69":1211,"_195":365},"Dalland, Cecilie","1. utgave 2018",[1214,1230],{"_100":1215,"_102":1216},"9788245054156",{"_11":1215,"_149":1195,"_151":1217,"_160":377,"_162":1218,"_219":329,"_165":1219,"_168":222,"_170":710,"_224":225,"_226":227,"_172":228,"_173":228,"_174":1220,"_177":1221,"_180":1222,"_104":1215,"_183":1223,"_240":1193,"_185":186,"_187":697,"_189":1204,"_191":1224,"_197":8,"_198":8,"_244":1228,"_199":394,"_201":395,"_203":8,"_204":8,"_205":8,"_206":8,"_246":1229,"_207":8},"Denne boka er skrevet for syklus 2 i lærerutdanningen. Målet med boka er at den skal være en fagovergripende ressurs i studiet og i masterprosjektet, og at den skal bidra til kunnskap og refleksjoner i utvikling av profesjonell lærerkompetanse. I de enkelte kapitlene drøfter forfatterne den spenningen læreren står i mellom kravene i samfunnsmandat og andre politiske føringer og det å ta selvstendige profesjonelle valg til beste for den enkelte elev.\\n\\nDenne andre utgaven av boka er knyttet tettere til temaene i profesjonsfaglig pedagogikk og har gjennomgått en omfattende redigering. Kapitlene gjenspeiler de temaene vi ser at studentene oftest velger å fordype seg i i syklus 2, og med det også gjøre den til en ressursbok for masteroppgaven i pedagogikk. Av den grunn er sosial reproduksjon, psykisk helse og skole–hjem-samarbeid tatt inn som nye temaer.\\n\\nBokas redaktører er Kirsten E. Thorsen, Hanne Christensen og Cecilie Pedersen Dalland. Nils Breilid, Marianne Dæhlen, Rolf B. Fasting, Astrid Gillespie, Kristin Helstad, Monica Johannesen, Pernille Grepp Knutsen, Hanne Rinholm, Inger Ulleberg og Leikny Øgrim er bidragsytere.\\n\\nKirsten E. Thorsen er dosent, Hanne Christensen er dosent emeritus og Cecilie Pedersen Dalland er førsteamanuensis, alle ved OsloMet.",[352],[167],[176],[414,412],[182],"5703d4db-c3d9-4dcc-b3c2-1fb579aceb81",[1225,1226,1227],{"_69":1207,"_195":365},{"_69":1209,"_195":365},{"_69":1211,"_195":365},"1. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2023",[397],{"_100":1231,"_102":1232},"9788245027808",{"_11":1231,"_149":1195,"_151":1233,"_160":217,"_162":1234,"_219":220,"_165":1235,"_168":222,"_170":409,"_224":225,"_226":227,"_172":228,"_173":228,"_174":1236,"_177":1237,"_180":1238,"_104":1231,"_183":1223,"_240":1239,"_185":186,"_187":634,"_189":1240,"_191":1241,"_197":8,"_198":8,"_244":245,"_199":394,"_201":395,"_203":8,"_204":8,"_205":8,"_206":8,"_246":1244,"_252":1245,"_207":8},"Denne boka er skrevet for deg som er i siste del av grunnskolelærerutdanningen (syklus 2).\\n\\nDu skal lese om temaer som du trenger i videreutviklingen av din profesjonelle kompetanse, og som vil være relevante for å utvikle et masterprosjekt. Disse temaene er kommunikasjonen mellom lærer og elev, klasseromsforskning, profesjonsfaglig digital kompetanse, likeverdig opplæring, spesialpedagogikk, sårbare elever, samarbeid i skolens profesjonsfellesskap, mangfold og lærerens samfunnsansvar.\\n\\nBokas kapitler er skrevet av Nils Breilid, Hanne Christensen, Thomas Eri, Rolf B. Fasting, Monica Johannesen, Simon Michelet, Cecilie Pedersen Dalland, Kirsten E. Thorsen, Inger Ulleberg og Leikny Øgrim, som alle er ansatt ved lærerutdanningen ved OsloMet Storbyuniversitetet. Kirsten E. Thorsen og Hanne Christensen er bokas redaktører.\\n\\nKirsten E. Thorsen er førstelektor i pedagogikk ved OsloMet Storbyuniversitetet. Hun har mange års erfaring som lærer, skoleleder og lærerutdanner i pedagogikk. Lærerkvalifisering og utfordringer i spenningen mellom teori og praksis i lærerutdanning er hennes forskningsfelt, og hun har publisert en rekke vitenskapelige artikler samt bokkapitler innenfor dette emnet.\\n\\nHanne Christensen er dosent i pedagogikk ved OsloMet Storbyuniversitetet, Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning. Etter flere år i grunnskolen som lærer og skoleleder har hun nå arbeidet i lærerutdanningen i over tjue år. FoU- arbeidene omhandler i stor grad skoleutvikling, klasseledelse og lærerkvalifisering. Hun har på disse feltene publisert artikler og bøker rettet mot studenter, lærere og forskere.",[352],[167],[176],[414,412],[182],"9788245024159",207,[1242,1243],{"_69":1207,"_195":365},{"_69":1209,"_195":365},[397],{"_254":8,"_255":8,"_256":8,"_257":228},{"_98":1247,"_208":1267},{"_100":1248,"_102":1249},"9788202575854",{"_11":1248,"_149":1250,"_151":1251,"_153":1252,"_155":1253,"_160":217,"_162":1260,"_165":1261,"_168":169,"_170":1113,"_172":8,"_173":8,"_174":1262,"_177":1263,"_180":1264,"_104":1248,"_183":1265,"_185":186,"_187":1266,"_189":491,"_197":8,"_198":8,"_199":200,"_201":202,"_203":8,"_204":8,"_205":8,"_206":8,"_207":8},"Pedagogisk entreprenørskap : kreativitet, livsmestring og dybdelæring i skolen","Denne boka gir en grundig innføring i læringsstrategien pedagogisk entreprenørskap. Pedagogisk entreprenørskap handler om å koble teori til praksis i meningsfulle og relevante læringssituasjoner - slik fagfornyelsen krever. Forfatterne viser gjennom teori og praksiseksempler at denne læringsstrategien styrker kompetanser som kreativitet, skaperglede og samarbeid, samtidig som den fremmer dybdelæring. Vi ser hvordan elevene opplever det å lære å lære, når de blant annet får være med på å bestemme hvordan de skal jobbe med fagene. Å arbeide utforskende med fag relatert til samfunnet utenfor skolen gir læringsglede og livsmestring!\\n\\nBoka er organisert i fire deler. I del 1 defineres pedagogisk entreprenørskap. Del 2 består av en rekke praksiseksempler på pedagogisk entreprenørskap i ulike fag. Del 3 gir innblikk i nasjonale, nordiske og internasjonale føringer for entreprenørskap i utdanningen samt hvordan dette kan implementeres. Idébankene i del 4 inneholder flere tverrfaglige og enkeltfaglige eksempler på entreprenøriell læring.\\n\\nBoka er rikt illustrert med bilder fra ulike undervisningssituasjoner. I den digitale versjonen av boka finnes det også filmer som tar for seg pedagogisk entreprenørskap, fortalt av elever som har bred erfaring fra entreprenørielle læringssituasjoner i ungdomsskolen.\\n\\nBokas målgruppe er lærerstudenter, lærere, lærerutdannere, og skoleledere.","",[1254,1257],{"_11":1255,"_69":1256},"669391","Ødegård, Inger Karin Røe",{"_11":1258,"_69":1259},"734753","Nøvik, Tori Virik",[164],[167],[176],[414,738],[182],"20190627104338436","2019-06-24T22:00:00Z",[1268],{"_100":1269,"_102":1270},"9788202663582",{"_11":1269,"_149":1250,"_151":1271,"_153":1272,"_155":1273,"_160":645,"_162":1277,"_219":329,"_165":1278,"_168":222,"_170":561,"_224":225,"_226":227,"_172":228,"_173":228,"_174":1279,"_177":1280,"_180":1281,"_232":1282,"_104":1269,"_183":1285,"_240":1248,"_185":186,"_187":1286,"_189":491,"_197":8,"_198":8,"_244":1287,"_199":200,"_201":202,"_203":228,"_204":8,"_205":8,"_206":8,"_246":1288,"_207":228},"Denne boka gir en grundig innføring i læringsstrategien pedagogisk entreprenørskap. Pedagogisk entreprenørskap handler om å koble teori til praksis i meningsfulle og relevante læringssituasjoner – slik fagfornyelsen krever. Forfatterne viser gjennom teori og praksiseksempler at denne læringsstrategien styrker kompetanser som kreativitet, skaperglede og samarbeid, samtidig som den fremmer dybdelæring. Vi ser hvordan elevene opplever det å lære å lære, når de blant annet får være med på å bestemme hvordan de skal jobbe med fagene. Å arbeide utforskende med fag relatert til samfunnet utenfor skolen gir læringsglede og livsmestring! Boka er organisert i fire deler. I del 1 defineres pedagogisk entreprenørskap. Del 2 består av en rekke praksiseksempler på pedagogisk entreprenørskap i ulike fag. Del 3 gir innblikk i nasjonale, nordiske og internasjonale føringer for entreprenørskap i utdanningen samt hvordan dette kan implementeres. Idébankene i del 4 inneholder flere tverrfaglige og enkeltfaglige eksempler på entreprenøriell læring. Boka er rikt illustrert med bilder fra ulike undervisningssituasjoner og filmer som tar for seg pedagogisk entreprenørskap, fortalt av elever som har bred erfaring fra entreprenørielle læringssituasjoner i ungdomsskolen. Bokas målgruppe er lærerstudenter, lærere, lærerutdannere, og skoleledere.","

Denne boka gir en grundig innføring i læringsstrategien pedagogisk entreprenørskap. Pedagogisk entreprenørskap handler om å koble teori til praksis i meningsfulle og relevante læringssituasjoner – slik fagfornyelsen krever. Forfatterne viser gjennom teori og praksiseksempler at denne læringsstrategien styrker kompetanser som kreativitet, skaperglede og samarbeid, samtidig som den fremmer dybdelæring. Vi ser hvordan elevene opplever det å lære å lære, når de blant annet får være med på å bestemme hvordan de skal jobbe med fagene. Å arbeide utforskende med fag relatert til samfunnet utenfor skolen gir læringsglede og livsmestring!

Boka er organisert i fire deler. I del 1 defineres pedagogisk entreprenørskap. Del 2 består av en rekke praksiseksempler på pedagogisk entreprenørskap i ulike fag. Del 3 gir innblikk i nasjonale, nordiske og internasjonale føringer for entreprenørskap i utdanningen samt hvordan dette kan implementeres. Idébankene i del 4 inneholder flere tverrfaglige og enkeltfaglige eksempler på entreprenøriell læring.

Boka er rikt illustrert med bilder fra ulike undervisningssituasjoner og filmer som tar for seg pedagogisk entreprenørskap, fortalt av elever som har bred erfaring fra entreprenørielle læringssituasjoner i ungdomsskolen.

Bokas målgruppe er lærerstudenter, lærere, lærerutdannere, og skoleledere.

",[1274,1275],{"_11":1255,"_69":1256},{"_11":1276,"_69":1259},"734754",[164],[167],[176],[414,738],[182],[1283],{"_235":236,"_237":1284},216,"ed4ffe72-67d1-4b5d-8794-2c92464bf835","2020-01-13T23:00:00Z","1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2019",[248,249,250,251],{"_98":1290,"_208":1312},{"_100":1291,"_102":1292},"9788245041149",{"_11":1291,"_149":1293,"_151":1294,"_155":1295,"_160":301,"_162":1302,"_165":1303,"_168":169,"_170":1304,"_172":8,"_173":8,"_174":1305,"_177":1306,"_934":1307,"_180":1308,"_104":1291,"_183":1309,"_185":676,"_187":1310,"_189":1311,"_197":8,"_198":8,"_199":370,"_201":371,"_203":8,"_204":8,"_205":8,"_206":8,"_207":8},"Hva skjer med skolen? : en kunnskapssosiologisk analyse av nyere norsk utdanningspolitikk","Skolen er en av samfunnets viktigste institusjoner. Den skal bidra til positiv utvikling både for individ og samfunn. Dette stiller store krav til den nasjonale utdanningspolitikken, som i de siste tiårene er blitt gradvis mer internasjonalisert.\\nI denne boken viser forfatterne hvordan globale perspektiver og økonomiske verdier og interesser har fått en sterkere posisjon, og at samfunnsnivået på den måten har fått prioritet over individnivået. De diskuterer hvordan humankapitalismens tankegods har medført at kompetansebegrepet er blitt løftet frem på bekostning av mer differensierte teorier om kunnskap. Et kjernespørsmål i boken er om skolens pedagogiske prosjekt er blitt innsnevret ved at rollen som identitetsdanner, kunnskapsprodusent og kunnskapsformidler får mindre oppmerksomhet.\\nDenne andreutgaven tar for seg norsk utdanningspolitikk fra 1990-tallet og frem til innføringen av Fagfornyelsen, og stiller spørsmål ved hvilke implikasjoner utviklingen har for forståelsen av prinsipper og verdier i de ulike læreplanene, for lærerprofesjonen og for utdanning av fremtidens lærere.\\nSylvi Stenersen Hovdenak er professor emerita ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo., Janicke Heldal er professor ved MF vitenskapelig høyskole.",[1296,1299],{"_11":1297,"_69":1298},"25148","Hovdenak, Sylvi Stenersen",{"_11":1300,"_69":1301},"744760","Heldal, Janicke",[352],[167],429,[176],[309],[936],[182],"20150108103652521","2022-08-29T22:00:00Z",230,[1313],{"_100":1314,"_102":1315},"9788245054118",{"_11":1314,"_149":1293,"_151":1316,"_155":1317,"_160":377,"_162":1320,"_219":329,"_165":1321,"_168":222,"_170":1322,"_224":225,"_226":227,"_172":228,"_173":228,"_174":1323,"_177":1324,"_934":1325,"_104":1314,"_183":1326,"_240":1291,"_185":676,"_187":697,"_189":1311,"_197":8,"_198":8,"_244":702,"_199":394,"_201":395,"_203":8,"_204":8,"_205":8,"_206":8,"_246":1327,"_207":8},"Skolen er en av samfunnets viktigste institusjoner. Den skal bidra til positiv utvikling både for individ og samfunn. Dette stiller store krav til den nasjonale utdanningspolitikken, som i de siste tiårene er blitt gradvis mer internasjonalisert.\\n\\nI denne boken viser forfatterne hvordan globale perspektiver og økonomiske verdier og interesser har fått en sterkere posisjon, og at samfunnsnivået på den måten har fått prioritet over individnivået. De diskuterer hvordan humankapitalismens tankegods har medført at kompetansebegrepet er blitt løftet frem på bekostning av mer differensierte teorier om kunnskap. Et kjernespørsmål i boken er om skolens pedagogiske prosjekt er blitt innsnevret ved at rollen som identitetsdanner, kunnskapsprodusent og kunnskapsformidler får mindre oppmerksomhet.\\n\\nDenne andreutgaven tar for seg norsk utdanningspolitikk fra 1990-tallet og frem til innføringen av Fagfornyelsen, og stiller spørsmål ved hvilke implikasjoner utviklingen har for forståelsen av prinsipper og verdier i de ulike læreplanene, for lærerprofesjonen og for utdanning av fremtidens lærere.\\n\\nSylvi Stenersen Hovdenak er professor emerita ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo., Janicke Heldal er professor ved MF vitenskapelig høyskole.",[1318,1319],{"_11":1297,"_69":1298},{"_11":1300,"_69":1301},[352],[167],425,[176],[533],[936],"823a2c59-a293-46a4-bf80-1b568eec50ac",[397],{"_98":1329,"_208":1354},{"_100":1330,"_102":1331},"9788205491519",{"_11":1330,"_149":1332,"_151":1333,"_153":1334,"_155":1335,"_160":1345,"_162":1346,"_165":1347,"_168":169,"_170":954,"_172":8,"_173":8,"_174":1348,"_177":1349,"_104":1330,"_183":1350,"_185":186,"_187":1351,"_189":1352,"_197":8,"_198":8,"_244":1353,"_199":285,"_201":286,"_203":8,"_204":8,"_205":8,"_206":8,"_207":8},"Se eleven innenfra : relasjonsarbeid og mentalisering på barnetrinnet","\"Overalt hvor barn oppholder seg, trenger de å kjenne at voksne passer på, hjelper til og bryr seg. Derfor må voksne i skolen, hvor alle barn tilbringer så store deler av livet sitt, ikke bare ta ansvar for selve undervisningen, men også for omsorgen og kvaliteten på relasjonene.\"\\nSlik starter forfatterne denne boken, som henvender seg til deg som er lærerstudent eller har vært lærer en stund. Med utgangspunkt i kunnskap fra tilknytningspsykologi viser de hvordan du kan styrke egen mentaliseringsevne og utvikle trygge relasjoner til elevene dine ved hjelp av modellen Trygghetssirkelen (Circle of Security). Modellen bidrar til å bevisstgjøre oss om hva barn trenger for å falle til ro og føle seg trygge. Da har de også gode forutsetninger for å lære.\\n\\nHvordan kan du som lærer forstå elevers atferd, som utagering, uro eller sjenanse? Denne boken presenterer kunnskap som hjelper deg å forstå hva barns atferd skyldes, og til å se eleven innenfra.","]]>",[1336,1339,1342],{"_11":1337,"_69":1338},"706816","Brandtzæg, Ida",{"_11":1340,"_69":1341},"706817","Torsteinson, Stig",{"_11":1343,"_69":1344},"683150","Øiestad, Guro",2016,[270],[167],[176],[357],"20161014091406992","2016-09-11T22:00:00Z",160,"Forord av Kent Hoffman",[1355],{"_100":1356,"_102":1357},"9788205528697",{"_11":1356,"_149":1332,"_151":1358,"_153":1359,"_155":1360,"_160":217,"_162":1364,"_219":329,"_165":1365,"_168":222,"_170":1366,"_224":225,"_226":227,"_172":228,"_173":228,"_174":1367,"_177":1368,"_232":1369,"_104":1356,"_183":1372,"_240":1330,"_185":186,"_187":1373,"_189":1352,"_197":8,"_198":8,"_244":719,"_199":285,"_201":286,"_203":8,"_204":8,"_205":8,"_206":8,"_246":1374,"_207":8},"Slik starter forfatterne denne boken, som henvender seg til deg som er lærerstudent eller har vært lærer en stund. Med utgangspunkt i kunnskap fra tilknytningspsykologi viser de hvordan du kan styrke egen mentaliseringsevne og utvikle trygge relasjoner til elevene dine ved hjelp av modellen Trygghetssirkelen (Circle of Security). Modellen bidrar til å bevisstgjøre oss om hva barn trenger for å falle til ro og føle seg trygge. Da har de også gode forutsetninger for å lære. Hvordan kan du som lærer forstå elevers atferd, som utagering, uro eller sjenanse? Denne boken presenterer kunnskap som hjelper deg å forstå hva barns atferd skyldes, og til å se eleven innenfra. Se også","

Slik starter forfatterne denne boken, som henvender seg til deg som er lærerstudent eller har vært lærer en stund. Med utgangspunkt i kunnskap fra tilknytningspsykologi viser de hvordan du kan styrke egen mentaliseringsevne og utvikle trygge relasjoner til elevene dine ved hjelp av modellen Trygghetssirkelen (Circle of Security). Modellen bidrar til å bevisstgjøre oss om hva barn trenger for å falle til ro og føle seg trygge. Da har de også gode forutsetninger for å lære.

Hvordan kan du som lærer forstå elevers atferd, som utagering, uro eller sjenanse? Denne boken presenterer kunnskap som hjelper deg å forstå hva barns atferd skyldes, og til å se eleven innenfra.

Se også

",[1361,1362,1363],{"_11":1337,"_69":1338},{"_11":1340,"_69":1341},{"_11":1343,"_69":1344},[773],[167],375,[176],[357],[1370],{"_235":236,"_237":1371},247,"baf92a32-d527-4b35-8ba2-44aa62e35581","2019-08-13T22:00:00Z",[787,788],{"_98":1376},{"_100":1377,"_102":1378},"9788215008592",{"_11":1377,"_149":1379,"_151":1380,"_153":1381,"_160":1382,"_162":1383,"_165":1384,"_168":1385,"_170":380,"_172":8,"_173":8,"_174":1386,"_177":1387,"_104":1377,"_183":1388,"_185":186,"_187":1389,"_189":1390,"_191":1391,"_314":1396,"_197":8,"_198":8,"_199":424,"_201":425,"_203":8,"_204":8,"_205":8,"_206":8,"_207":8},"Profesjonsstudier","Hva konstituerer en profesjon, hva er forskningsfeltets sentrale dimensjoner, på hvilke måter kan man tilnærme seg dette feltet og hvordan forholder profesjonsstudier seg til ulike vitenskaplige disipliner og til profesjonsfagene?\\nProfesjonene er mektige yrkesgrupper. De fordeler store samfunnsressurser, og de har definisjonsmakt. De tar beslutninger, ofte på grunnlag av skjønn, med store konsekvenser for menneskers ve og vel. Derfor er profesjonene også omstridte. Det stilles spørsmål ved kvaliteten på det de gjør, og ved deres evne til å holde orden i eget hus. Innad i profesjonene diskuteres forholdet mellom teoretisk og praktisk kunnskap, og hvordan kvalifiseringen bør foregå.\\n\\nDenne boken gir en oversikt over profesjonsstudier som forskningsfelt. Kapittel for kapittel belyses sentrale aspekter ved profesjoner og profesjonsutøvelse. Boken springer ut fra det aktive forskningsmiljøet ved Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo, og forfatterne representerer et bredt fagspekter. Bidragene er organisert rundt fem hovedtemaer: profesjonsstrid, profesjonsbetingelser, profesjonsutøvelse, profesjonsutøverne og generelle teoretiske perspektiver.\\n\\nDette er en bok for alle som er opptatt av profesjoner og profesjonsutdanning, for studenter og lærere, forskere og profesjonsutøvere.\\n\\nSagt om Profesjonsstudier:\\n\\n«Grundig og godt om forsking på profesjonar. (...) Alt i alt - dette er ei bok som eg er viss på at eg kjem til å bruke som referansetekst i lange tider framover.» Geir Sverre Braut i Journalen 4-08.\\n\\n«La det være sagt med en gang: Dette er en imponerende utgivelse, med hensyn til omfang, faglig bredde og faglig dybde.» Professor Lars Monsen i Bedre Skole 4/08.\\n\\n«Alt i alt er dette en bok med mange spennende, ulike og utfordrende perspektiver på profesjoner og profesjonsforskning. Her finnes mange fruktbare aspekter for den som vil forske på profesjoner i kirken, forholdet mellom dem, utdanningene og profesjonenes vilkår.» Geir Afdal i Tidsskrift for Teologi og Kirke nr. 1 2010.\\n\\n«La det med en gang være sagt: Profesjonsstudier er blitt en vellykket bok.(...) Det vil trolig ikke ta lang tid før Profesjonsstudier finnes på de fleste pensumlister der profesjonsutdanning står i sentrum.» Nils Gilje, UiB, i Tidsskrift for velferdsforskning nr. 4, 2009.\\n\\n«Det produktive miljøet rundt Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo har født en artikkelsamling som sannsynligvis innebærer et hamskifte for profesjonsforskningen i Norge. Samlingen gir en bred oversikt over sentrale spørsmål og innsikter fra profesjonsforskningen.» Tom Skauge i Fontene Forskning 1/09.\\n\\n«... denne bokas brede tilnærming kan bidra til å vise relevansen av profesjonsforskning for et bredt publikum av forskere, studenter og profesjonsutøvere, og flere av kapitlene kan spore til studier som øker innsikten og forståelsen av profesjoners rolle og virkemåte.» Anne Homme og Kari Ludvigsen i Tidsskrift for kjønnsforskning.","Profesjonene er mektige yrkesgrupper. De fordeler store samfunnsressurser, og de har definisjonsmakt. De tar beslutninger, ofte på grunnlag av skjønn, med store konsekvenser for menneskers ve og vel. Derfor er profesjonene også omstridte. Det stilles spørsmål ved kvaliteten på det de gjør, og ved deres evne til å holde orden i eget hus. Innad i profesjonene diskuteres forholdet mellom teoretisk og praktisk kunnskap, og hvordan kvalifiseringen bør foregå.

Denne boken gir en oversikt over profesjonsstudier som forskningsfelt. Kapittel for kapittel belyses sentrale aspekter ved profesjoner og profesjonsutøvelse. Boken springer ut fra det aktive forskningsmiljøet ved Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo, og forfatterne representerer et bredt fagspekter. Bidragene er organisert rundt fem hovedtemaer: profesjonsstrid, profesjonsbetingelser, profesjonsutøvelse, profesjonsutøverne og generelle teoretiske perspektiver.

Dette er en bok for alle som er opptatt av profesjoner og profesjonsutdanning, for studenter og lærere, forskere og profesjonsutøvere.

Sagt om Profesjonsstudier:

«Grundig og godt om forsking på profesjonar. (...) Alt i alt - dette er ei bok som eg er viss på at eg kjem til å bruke som referansetekst i lange tider framover.» Geir Sverre Braut i Journalen 4-08.

«La det være sagt med en gang: Dette er en imponerende utgivelse, med hensyn til omfang, faglig bredde og faglig dybde.» Professor Lars Monsen i Bedre Skole 4/08.

«Alt i alt er dette en bok med mange spennende, ulike og utfordrende perspektiver på profesjoner og profesjonsforskning. Her finnes mange fruktbare aspekter for den som vil forske på profesjoner i kirken, forholdet mellom dem, utdanningene og profesjonenes vilkår.» Geir Afdal i Tidsskrift for Teologi og Kirke nr. 1 2010.

«La det med en gang være sagt: Profesjonsstudier er blitt en vellykket bok.(...) Det vil trolig ikke ta lang tid før Profesjonsstudier finnes på de fleste pensumlister der profesjonsutdanning står i sentrum.» Nils Gilje, UiB, i Tidsskrift for velferdsforskning nr. 4, 2009.

«Det produktive miljøet rundt Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo har født en artikkelsamling som sannsynligvis innebærer et hamskifte for profesjonsforskningen i Norge. Samlingen gir en bred oversikt over sentrale spørsmål og innsikter fra profesjonsforskningen.» Tom Skauge i Fontene Forskning 1/09.

«... denne bokas brede tilnærming kan bidra til å vise relevansen av profesjonsforskning for et bredt publikum av forskere, studenter og profesjonsutøvere, og flere av kapitlene kan spore til studier som øker innsikten og forståelsen av profesjoners rolle og virkemåte.» Anne Homme og Kari Ludvigsen i Tidsskrift for kjønnsforskning.]]>",2008,[407],[167],"Samfunnsvitens. fag, diverse",[176],[533],"20080318092541_mali","2008-03-06T23:00:00Z",444,[1392,1394],{"_69":1393,"_195":365},"Molander, Anders",{"_69":1395,"_195":365},"Terum, Lars Inge",[1397],{"_11":1398,"_69":1379},"20130422153447_heidi",{"_98":1400},{"_100":1401,"_102":1402},"9788278419540",{"_11":1401,"_149":1403,"_151":1404,"_155":1405,"_160":1345,"_162":1415,"_165":1417,"_168":169,"_170":223,"_172":8,"_173":8,"_174":1418,"_177":1419,"_104":1401,"_183":1421,"_185":186,"_187":1422,"_189":1423,"_197":8,"_198":8,"_199":1424,"_201":1425,"_203":8,"_204":8,"_205":8,"_206":8,"_207":8},"Nærmiljøskoler og aldersblanding","Boka viser hvordan skolen kan bruke nærmiljøet i undervisningen, samhandle med lokale næringer, ta vare på og synliggjøre historie og kulturminner og bidra aktivt til utvikling av lokalsamfunnet. Noen av temaene i boka er: · Stabil organisering av elevene · Utarbeidelse av årsbytteplaner og emnebytteplaner · Læringsarbeid i aldersblandede grupper · Nærmiljøpedagogikk",[1406,1409,1412],{"_11":1407,"_69":1408},"736104","Sætherstuen, Randi Karin",{"_11":1410,"_69":1411},"736106","Jevnaker, Hanne",{"_11":1413,"_69":1414},"736107","Mork, Dag Bjørnar",[1416],"Pedlex",[167],[176],[1420],"Skoler og førskoler","20190919112502235","2019-09-11T22:00:00Z",78,"Vigmostad & Bjørke AS Pedlex","4622",{"_98":1427,"_208":1444},{"_100":1428,"_102":1429},"9788205596641",{"_11":1428,"_149":1430,"_151":1431,"_153":1432,"_155":1433,"_160":405,"_162":1437,"_165":1438,"_168":169,"_170":305,"_172":8,"_173":8,"_174":1439,"_177":1440,"_104":1428,"_183":1441,"_185":186,"_187":1442,"_189":1443,"_197":8,"_198":8,"_199":285,"_201":286,"_203":8,"_204":8,"_205":8,"_206":8,"_207":8},"Se ungdommen innenfra : mentalisering og trygghet i skolen","Hva trenger unge tenåringer dypest sett når de begynner på ungdomsskolen, usikre på alt det nye i egen kropp og det sosiale livet? Hva skal til for at de finner seg til rette og deltar? Hva kan ligge bak uforståelig eller provoserende atferd?\\n\\nSom den voksne i ungdomsskolen har du flere store og krevende oppgaver. Du skal se ungdommene innenfra og styrke deres evne til å ta medansvar, ved siden av alt du skal lære dem. Det er enklere å få til dette når du klarer den vanskelige kunsten å se deg selv via ungdommens blikk.\\n\\nI denne boka kombineres psykologisk kunnskap med praksisnære eksempler fra klasserommet og skolegården. Du får hjelp og verktøy til å skape trygghet som stimulerer læring og utvikling. I tillegg får du innsikt i hvordan måten voksne møter og forstår ungdom på, bidrar til å åpne eller stenge deres muligheter i livet.\\n\\nDette er den siste boka i en «trilogi» der målet nettopp er å bringe psykologisk kunnskap og forståelse tydeligere inn i barnehagen og skolen. Første bok i triologien, Se barnet innenfra (2013), handler om hvordan jobbe med tilknytning i barnehagen. Se eleven innenfra (2016), som er andre bok, handler om relasjonsarbeid og mentalisering på barnetrinnet. I denne siste boka er det altså ungdommen som er tema. Boka henvender seg til lærere og andre voksne i ungdomsskolen og er også relevant for videregående skole.\\n\\nSe også Se eleven innenfra | Gyldendal","Hva trenger unge tenåringer dypest sett når de begynner på ungdomsskolen, usikre på alt det nye i egen kropp og det sosiale livet? Hva skal til for at de finner seg til rette og deltar? Hva kan ligge bak uforståelig eller provoserende atferd? Som den voksne i ungdomsskolen har du flere store og krevende oppgaver. Du skal se ungdommene innenfra og styrke deres evne til å ta medansvar, ved siden av alt du skal lære dem. Det er enklere å få til dette når du klarer den vanskelige kunsten å se deg selv via ungdommens blikk. I denne boka kombineres psykologisk kunnskap med praksisnære eksempler fra klasserommet og skolegården. Du får hjelp og verktøy til å skape trygghet som stimulerer læring og utvikling. I tillegg får du innsikt i hvordan måten voksne møter og forstår ungdom på, bidrar til å åpne eller stenge deres muligheter i livet. Dette er den siste boka i en «trilogi» der målet nettopp er å bringe psykologisk kunnskap og forståelse tydeligere inn i barnehagen og skolen. Første bok i triologien, Se barnet innenfra (2013), handler om hvordan jobbe med tilknytning i barnehagen. Se eleven innenfra (2016), som er andre bok, handler om relasjonsarbeid og mentalisering på barnetrinnet. I denne siste boka er det altså ungdommen som er tema. Boka henvender seg til lærere og andre voksne i ungdomsskolen og er også relevant for videregående skole. Se også Se eleven innenfra | Gyldendal ]]>",[1434,1435,1436],{"_11":1337,"_69":1338},{"_11":1340,"_69":1341},{"_11":1343,"_69":1344},[773],[167],[176],[357,412],"8zV79RbIS7K9x1Zw+GQ87g","2023-11-20T23:00:00Z",196,[1445],{"_100":1446,"_102":1447},"9788205596658",{"_11":1446,"_149":1430,"_151":1448,"_153":1449,"_155":1450,"_160":405,"_162":1454,"_219":329,"_165":1455,"_168":222,"_170":1456,"_224":1457,"_226":227,"_172":228,"_173":228,"_174":1458,"_177":1459,"_232":1460,"_104":1446,"_183":1463,"_240":1428,"_185":186,"_187":1464,"_189":1443,"_197":8,"_198":8,"_244":446,"_199":285,"_201":286,"_203":8,"_204":8,"_205":8,"_206":8,"_246":1465,"_207":8},"Som den voksne i ungdomsskolen har du flere store og krevende oppgaver. Du skal se ungdommene innenfra og styrke deres evne til å ta medansvar, ved siden av alt du skal lære dem. Det er enklere å få til dette når du klarer den vanskelige kunsten å se deg selv via ungdommens blikk. I denne boka kombineres psykologisk kunnskap med praksisnære eksempler fra klasserommet og skolegården. Du får hjelp og verktøy til å skape trygghet som stimulerer læring og utvikling. I tillegg får du innsikt i hvordan måten voksne møter og forstår ungdom på, bidrar til å åpne eller stenge deres muligheter i livet. Dette er den siste boka i en «trilogi» der målet nettopp er å bringe psykologisk kunnskap og forståelse tydeligere inn i barnehagen og skolen. Første bok i triologien, Se barnet innenfra (2013), handler om hvordan jobbe med tilknytning i barnehagen. Se eleven innenfra (2016), som er andre bok, handler om relasjonsarbeid og mentalisering på barnetrinnet. I denne siste boka er det altså ungdommen som er tema. Boka henvender seg til lærere og andre voksne i ungdomsskolen og er også relevant for videregående skole. Se også","

Som den voksne i ungdomsskolen har du flere store og krevende oppgaver. Du skal se ungdommene innenfra og styrke deres evne til å ta medansvar, ved siden av alt du skal lære dem. Det er enklere å få til dette når du klarer den vanskelige kunsten å se deg selv via ungdommens blikk.

I denne boka kombineres psykologisk kunnskap med praksisnære eksempler fra klasserommet og skolegården. Du får hjelp og verktøy til å skape trygghet som stimulerer læring og utvikling. I tillegg får du innsikt i hvordan måten voksne møter og forstår ungdom på, bidrar til å åpne eller stenge deres muligheter i livet.

Dette er den siste boka i en «trilogi» der målet nettopp er å bringe psykologisk kunnskap og forståelse tydeligere inn i barnehagen og skolen. Første bok i triologien, Se barnet innenfra (2013), handler om hvordan jobbe med tilknytning i barnehagen. Se eleven innenfra (2016), som er andre bok, handler om relasjonsarbeid og mentalisering på barnetrinnet. I denne siste boka er det altså ungdommen som er tema. Boka henvender seg til lærere og andre voksne i ungdomsskolen og er også relevant for videregående skole.

Se også

",[1451,1452,1453],{"_11":1337,"_69":1338},{"_11":1340,"_69":1341},{"_11":1343,"_69":1344},[773],[167],295,"SDRM",[176],[357,412],[1461],{"_235":236,"_237":1462},202,"f3357bf5-16c8-4bb2-bdc7-5670f8643cee","2023-11-19T23:00:00Z",[787,788],{"_98":1467},{"_100":1468,"_102":1469},"9788215055411",{"_11":1468,"_149":1470,"_151":1471,"_153":1472,"_160":301,"_162":1473,"_165":1474,"_168":169,"_170":171,"_172":8,"_173":8,"_174":1475,"_177":1476,"_180":1477,"_104":1468,"_183":1478,"_185":186,"_187":1479,"_189":1480,"_191":1481,"_197":8,"_198":8,"_199":424,"_201":425,"_203":8,"_204":8,"_205":8,"_206":8,"_207":8},"Skolens mening : femti år etter Nils Christies : hvis skolen ikke fantes","· Hva slags mening gir skolen i dag? For oss voksne og for barna?\\n· Hvordan kan Nils Christies bok \"Hvis skolen ikke fantes\" fortsatt være aktuell i debatten om skolens mening, 50 år etter den kom ut?\\n\\nDagens skole, med sin omfattende mål- og resultatstyring, rammer barns livskvalitet. Flere blir syke av testing, måling og gradering. Er dette en meningsfull skole? I så fall, for hvem og på hvilken måte?\\n\\nDenne boken gir en rekke kritiske innspill på skolefeltet, der spørsmålet om skolens mening står sentralt. I flere artikler antydes også mulige, alternative skolelivsformer. Slike innspill er på ingen måte autoritative; de er snarere invitasjoner til å tenke annerledes. Og som leseren vil oppdage, er det en pedagogisk og filosofisk kontinuitet fra Nils Christies skolesosiologiske perspektiver til dagens kritiske blikk på skolens styringsverktøy. \\n\\nBoken gir et kort og fyndig innblikk i Christies aktualitet, blant annet når det gjelder følgene av hvordan skolebyråkrati, testhysteri og målstyring kveler skolens vitalitet. Flere av forfatterne understreker samtidig verdien av å bruke etnisk og kulturelt mangfold, herunder sosioøkonomisk forskjellighet, som en ressurs, ikke minst for å realisere et mer reelt skoledemokrati. \\n\\nMålgruppen er alle som i dag er opptatt av skole: forskere, politikere, studenter og folk som jobber i skolen.","· Hvordan kan Nils Christies bok \"Hvis skolen ikke fantes\" fortsatt være aktuell i debatten om skolens mening, 50 år etter den kom ut?

Dagens skole, med sin omfattende mål- og resultatstyring, rammer barns livskvalitet. Flere blir syke av testing, måling og gradering. Er dette en meningsfull skole? I så fall, for hvem og på hvilken måte?

Denne boken gir en rekke kritiske innspill på skolefeltet, der spørsmålet om skolens mening står sentralt. I flere artikler antydes også mulige, alternative skolelivsformer. Slike innspill er på ingen måte autoritative; de er snarere invitasjoner til å tenke annerledes. Og som leseren vil oppdage, er det en pedagogisk og filosofisk kontinuitet fra Nils Christies skolesosiologiske perspektiver til dagens kritiske blikk på skolens styringsverktøy.

Boken gir et kort og fyndig innblikk i Christies aktualitet, blant annet når det gjelder følgene av hvordan skolebyråkrati, testhysteri og målstyring kveler skolens vitalitet. Flere av forfatterne understreker samtidig verdien av å bruke etnisk og kulturelt mangfold, herunder sosioøkonomisk forskjellighet, som en ressurs, ikke minst for å realisere et mer reelt skoledemokrati.

Målgruppen er alle som i dag er opptatt av skole: forskere, politikere, studenter og folk som jobber i skolen.]]>",[407],[167],[176],[533],[182],"20220208120305333","2022-03-20T23:00:00Z",200,[1482,1484],{"_69":1483,"_195":365},"Aagre, Willy",{"_69":1485,"_195":365},"Schaanning, Espen",{"_98":1487,"_208":1508},{"_100":1488,"_102":1489},"9788215036212",{"_11":1488,"_149":1490,"_151":1491,"_153":1492,"_155":1493,"_160":645,"_162":1497,"_165":1498,"_168":169,"_170":1094,"_172":8,"_173":8,"_174":1499,"_177":1501,"_180":1503,"_104":1488,"_183":1504,"_185":676,"_187":1505,"_189":1506,"_197":8,"_198":8,"_244":1507,"_199":424,"_201":425,"_203":8,"_204":8,"_205":8,"_206":8,"_207":8},"Følelseshåndtering og relasjonsbygging i skolen : en emosjonsfokusert tilnærming","En god lærer-elevrelasjon er viktig for læring og mellommenneskelig prøblemløsning. Grunnlaget for å etablere og vedlikeholde gode relasjoner er å forstå og håndtere egne og andres følelser. Denne boka handler om å gjøre følelseshåndtering til en kjernekompentanse hos pedagoger.\\n\\nDenne 2. utgaven er oppdatert med ny forskning, nye illustrasjoner og mer tilgjengelig begrepsbruk. Forfatteren vektlegger også verdien av å endre elevens identitetsfølelse gjennom følelsesveiledning og har lagt til to konkrete metoder som fremmer forsoning og relasjonsreparasjon mellom lærer og elev.\\n\\nBoka retter seg mot studenter i pedagogikk og lærerutdanning. Den er relevant for andre faggrupper som jobber med barn og ungdom i skolen, men også for andre faggrupper som jobber med barn og ungdom på andre arenaer. Ansatte i barneverntjenesten, pedagogisk-psykologisk tjeneste, skolehelsetjenesten, helsestasjonen og psykisk helsetjeneste vil ha nytte av boka. Selv om eksemplene i boka er tuftet på lærer-elevrelasjonen, er innholdet overførbart til andre relasjoner.\\n\\nUtgaven inneholder også et forord av professor Leslie Greenberg, psykolog og grunnlegger av emosjonsfokusert terapi.\\n\\n«Jeg tror at det å arbeide med bokas innhold kan bidra til forbedring av relasjoner og miljø, både i klasserom og personalrom. Den anbefales for alle lærere, på ethvert trinn og i samtlige fag. En særlig anbefaling til lærerutdannere og skoleledere.» Hallvard Håstein om bokas førsteutgave i Bedre skole nr. 1. 2018.","
Denne 2. utgaven er oppdatert med ny forskning, nye illustrasjoner og mer tilgjengelig begrepsbruk. Forfatteren vektlegger også verdien av å endre elevens identitetsfølelse gjennom følelsesveiledning og har lagt til to konkrete metoder som fremmer forsoning og relasjonsreparasjon mellom lærer og elev.

Boka retter seg mot studenter i pedagogikk og lærerutdanning. Den er relevant for andre faggrupper som jobber med barn og ungdom i skolen, men også for andre faggrupper som jobber med barn og ungdom på andre arenaer. Ansatte i barneverntjenesten, pedagogisk-psykologisk tjeneste, skolehelsetjenesten, helsestasjonen og psykisk helsetjeneste vil ha nytte av boka. Selv om eksemplene i boka er tuftet på lærer-elevrelasjonen, er innholdet overførbart til andre relasjoner.

Utgaven inneholder også et forord av professor Leslie Greenberg, psykolog og grunnlegger av emosjonsfokusert terapi.

«Jeg tror at det å arbeide med bokas innhold kan bidra til forbedring av relasjoner og miljø, både i klasserom og personalrom. Den anbefales for alle lærere, på ethvert trinn og i samtlige fag. En særlig anbefaling til lærerutdannere og skoleledere.» Hallvard Håstein om bokas førsteutgave i Bedre skole nr. 1. 2018.]]>",[1494],{"_11":1495,"_69":1496},"724829","Fallmyr, Øyvind",[407],[167],[176,1500],"Psykologi",[357,1502],"Psykologi: følelser",[182],"20170731151058707","2020-02-06T23:00:00Z",325,"Forord på engelsk av Leslie Greenberg",[1509],{"_100":1510,"_102":1511},"9788215037165",{"_11":1510,"_149":1490,"_151":1512,"_153":1513,"_155":1514,"_160":645,"_162":1516,"_219":329,"_165":1517,"_168":222,"_170":1518,"_224":225,"_226":227,"_172":228,"_173":228,"_174":1519,"_177":1520,"_180":1521,"_232":1522,"_104":1510,"_183":1525,"_240":1488,"_185":186,"_187":1526,"_189":1506,"_197":8,"_198":8,"_244":1527,"_199":447,"_201":425,"_203":228,"_204":8,"_205":8,"_206":8,"_246":1528,"_207":228},"En god lærer-elevrelasjon er viktig for læring og mellommenneskelig prøblemløsning. Grunnlaget for å etablere og vedlikeholde gode relasjoner er å forstå og håndtere egne og andres følelser. Denne boka handler om å gjøre følelseshåndtering til en kjernekompentanse hos pedagoger. Denne 2. utgaven er oppdatert med ny forskning, nye illustrasjoner og mer tilgjengelig begrepsbruk. Forfatteren vektlegger også verdien av å endre elevens identitetsfølelse gjennom følelsesveiledning og har lagt til to konkrete metoder som fremmer forsoning og relasjonsreparasjon mellom lærer og elev. Boka retter seg mot studenter i pedagogikk og lærerutdanning. Den er relevant for andre faggrupper som jobber med barn og ungdom i skolen, men også for andre faggrupper som jobber med barn og ungdom på andre arenaer. Ansatte i barneverntjenesten, pedagogisk-psykologisk tjeneste, skolehelsetjenesten, helsestasjonen og psykisk helsetjeneste vil ha nytte av boka. Selv om eksemplene i boka er tuftet på lærer-elevrelasjonen, er innholdet overførbart til andre relasjoner. Utgaven inneholder også et forord av professor Leslie Greenberg, psykolog og grunnlegger av emosjonsfokusert terapi. «Jeg tror at det å arbeide med bokas innhold kan bidra til forbedring av relasjoner og miljø, både i klasserom og personalrom. Den anbefales for alle lærere, på ethvert trinn og i samtlige fag. En særlig anbefaling til lærerutdannere og skoleledere.» Hallvard Håstein om bokas førsteutgave i Bedre skole nr. 1. 2018.","En god lærer-elevrelasjon er viktig for læring og mellommenneskelig prøblemløsning. Grunnlaget for å etablere og vedlikeholde gode relasjoner er å forstå og håndtere egne og andres følelser. Denne boka handler om å gjøre følelseshåndtering til en kjernekompentanse hos pedagoger.

Denne 2. utgaven er oppdatert med ny forskning, nye illustrasjoner og mer tilgjengelig begrepsbruk. Forfatteren vektlegger også verdien av å endre elevens identitetsfølelse gjennom følelsesveiledning og har lagt til to konkrete metoder som fremmer forsoning og relasjonsreparasjon mellom lærer og elev.

Boka retter seg mot studenter i pedagogikk og lærerutdanning. Den er relevant for andre faggrupper som jobber med barn og ungdom i skolen, men også for andre faggrupper som jobber med barn og ungdom på andre arenaer. Ansatte i barneverntjenesten, pedagogisk-psykologisk tjeneste, skolehelsetjenesten, helsestasjonen og psykisk helsetjeneste vil ha nytte av boka. Selv om eksemplene i boka er tuftet på lærer-elevrelasjonen, er innholdet overførbart til andre relasjoner.

Utgaven inneholder også et forord av professor Leslie Greenberg, psykolog og grunnlegger av emosjonsfokusert terapi.

«Jeg tror at det å arbeide med bokas innhold kan bidra til forbedring av relasjoner og miljø, både i klasserom og personalrom. Den anbefales for alle lærere, på ethvert trinn og i samtlige fag. En særlig anbefaling til lærerutdannere og skoleledere.» Hallvard Håstein om bokas førsteutgave i Bedre skole nr. 1. 2018.",[1515],{"_11":1495,"_69":1496},[407],[167],369,[176,1500],[357,1502],[182],[1523],{"_235":236,"_237":1524},218,"4bbb4fc8-9c83-479f-9399-f4b890e7545e","2020-02-17T23:00:00Z","1. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2020",[248,249,449,450],{"_98":1530},{"_100":1531,"_102":1532},"9788215037400",{"_11":1531,"_149":1533,"_151":1534,"_153":1535,"_155":1536,"_160":483,"_162":1540,"_165":1541,"_168":169,"_170":954,"_172":8,"_173":8,"_174":1542,"_177":1543,"_180":1545,"_104":1531,"_183":1546,"_185":186,"_187":1547,"_189":1548,"_197":8,"_198":8,"_199":424,"_201":425,"_203":8,"_204":8,"_205":8,"_206":8,"_207":8},"Fordommer i skolen : gruppekonstruksjoner, utenforskap og inkludering","Fordommer sitter i språket og i måten vi snakker på. De kommer til uttrykk på forskjellige måter og kan brukes både som humor og hatefulle ytringer. Ofte bruker vi fordommer uten at vi engang er klar over det. Men hva er egentlig fordommer? Og hvem rammes av fordommene? Dette er relevante spørsmål i dagens skole. I Fagfornyelsen legges det vekt på at skolen «skal fremme demokratiske verdier og holdninger som motvekt mot fordommer og diskriminering». For å kunne jobbe aktivt med forebyggende arbeid i skolen er det derfor nødvendig å vite noe om hvordan og hvorfor fordommer oppstår, hvordan de brukes, og hvem som rammes.\\n\\nI Fordommer i skolen: Gruppekonstruksjoner, utenforskap og inkludering undersøker vi hvordan fordommer kommer til uttrykk blant elever, hvilke strategier lærere har for å håndtere fordomsfulle utsagn, og hvordan fordommer brukes og spilles ut i klasserommet. I boken analyseres også hvordan fordommer og ulike forståelser av fenomenet inngår som tema i opplæringsloven og i læreplanverket, og hvordan ulike minoritetsgrupper har blitt og fremdeles blir fremstilt i skolens læreverk.\\nEt viktig formål med boken er å gi konkrete eksempler på utforskende undervisning og mulige undervisningsstrategier for å kunne forebygge og motvirke fordommer i skolen i dag.\\n\\nBoken er forskningsbasert og inneholder bidrag fra en rekke ulike fagfelt. Bidragene er relevante for lærerutdanning, lektorutdanning og PPU. Boken er også aktuell for skoleledere, rådgivere og lærere både i ungdomsskolen og på videregående trinn.","
I Fordommer i skolen: Gruppekonstruksjoner, utenforskap og inkludering undersøker vi hvordan fordommer kommer til uttrykk blant elever, hvilke strategier lærere har for å håndtere fordomsfulle utsagn, og hvordan fordommer brukes og spilles ut i klasserommet. I boken analyseres også hvordan fordommer og ulike forståelser av fenomenet inngår som tema i opplæringsloven og i læreplanverket, og hvordan ulike minoritetsgrupper har blitt og fremdeles blir fremstilt i skolens læreverk.
Et viktig formål med boken er å gi konkrete eksempler på utforskende undervisning og mulige undervisningsstrategier for å kunne forebygge og motvirke fordommer i skolen i dag.

Boken er forskningsbasert og inneholder bidrag fra en rekke ulike fagfelt. Bidragene er relevante for lærerutdanning, lektorutdanning og PPU. Boken er også aktuell for skoleledere, rådgivere og lærere både i ungdomsskolen og på videregående trinn.]]>",[1537],{"_11":1538,"_69":1539},"722600","Lippe, Marie Steine von der",[407],[167],[176,531],[1544,179],"Sosial diskriminering og sosial rettferdighet",[182],"20211116135325539","2021-10-26T22:00:00Z",371,{"_98":1550},{"_100":1551,"_102":1552},"9788279350286",{"_11":1551,"_149":1553,"_151":1554,"_160":1555,"_162":1556,"_165":1558,"_168":169,"_170":1322,"_172":8,"_173":8,"_174":1559,"_177":1560,"_104":1551,"_183":1561,"_185":186,"_189":1562,"_191":1563,"_197":8,"_198":8,"_199":1566,"_201":1567,"_203":8,"_204":8,"_205":8,"_206":8,"_207":8},"Dialog, samspel og læring","I denne boka blir artiklar om kunnskaps- og læringssyn kombinert med artiklar om konkrete læringssituasjonar. Det er læring i samspel med andre som står i fokus i boka. Boka vil være av interesse for alle som er opptatt av læring, kulturformidling, og kunnskapsutvikling og som ønskjer å få betre innsikt i kommunikasjons- og samspelsprosessar og korleis kvaliteten på dei kan forbetrast. Boka er spesielt retta mot dei som tar sikte på å bli lærarar og rettleiarar på alle trinn i utdanningssystemet og som treng pedagogisk kompetanse i arbeidet sitt. Har litteraturlister.",2001,[1557],"Abstrakt",[460,167,505,462],[176],[533],"20011016090750_heidi",351,[1564],{"_69":1565,"_195":365},"Dysthe, Olga","Abstrakt Forlag A/S","0733",{"_98":1569,"_208":1588},{"_100":1570,"_102":1571},"9788215030012",{"_11":1570,"_149":1572,"_151":1573,"_153":1574,"_160":161,"_162":1575,"_165":1576,"_168":169,"_170":954,"_172":8,"_173":8,"_174":1577,"_177":1578,"_180":1579,"_104":1570,"_183":1580,"_185":186,"_187":1581,"_189":1582,"_191":1583,"_197":8,"_198":8,"_199":424,"_201":425,"_203":8,"_204":8,"_205":8,"_206":8,"_207":8},"Den viktige begynneropplæringen : en forskningsbasert tilnærming","I de betydningsfulle første skoleårene legges et viktig grunnlag for barns videre læring og personlige utvikling. En stor og viktig oppgave for barnetrinnslæreren er å legge til rette for en god start for alle de ulike seksåringene i en klasse. Læreren skal tilpasse opplæringen og bidra til engasjement og lærelyst hos elevene.\\n\\nForskningen på begynneropplæring har vært begrenset i Norge, og det er behov for oppdatert kunnskap om ulike sider ved barns utvikling og læring i alle fag de første årene i grunnskolen. I Den viktige begynneropplæringen presenteres ny, klasseromsnær empiri fra norsk grunnskole i lys av internasjonal forskning. Forfatterne gir også oversikt over sentrale teorier, begreper og problemstillinger innenfor dette omfattende og viktige feltet. Kapitlene inneholder stoff om flere sider ved barns utvikling og læring i skoleårene, blant annet:\\n\\n* begynneropplæring i flerspråklige klasserom, både i norsk og engelsk\\n* læreres tilbakemeldingspraksis\\n* dynamisk kartlegging og oppfølging av leseutvikling\\n* bruk av nettbrett i den første skriftspråkopplæringen\\n* begrepslæring i naturfag\\n* tverrfaglighet i matematikk og norsk\\n* elevers algebraiske tenkning\\n* kreativitet, kropp og læring\\n* hvordan det fysiske miljøet i klasserommet er tilpasset de minste elevene\\n\\nBokas redaktører er Kirsten Palm og Eva Michaelsen, begge førstelektorer ved OsloMet - storbyuniversitetet. Øvrige bidragsytere er Charlotte Aksland, Emilia Andersson-Bakken, Aslaug Andreassen Becher, Elisabeta Eriksen, Mona Flognfeldt, Marte S. Gulliksen, Olav Gravir Imenes, Inger Kristine Jensen, Brynjar Olafsson, Aase Marit Ramton, Margareth Sandvik, Ida Heiberg Solem, Ingvill Krokstad Svanes, Inger Ulleberg og Inger Marie Vingdal.","
Forskningen på begynneropplæring har vært begrenset i Norge, og det er behov for oppdatert kunnskap om ulike sider ved barns utvikling og læring i alle fag de første årene i grunnskolen. I Den viktige begynneropplæringen presenteres ny, klasseromsnær empiri fra norsk grunnskole i lys av internasjonal forskning. Forfatterne gir også oversikt over sentrale teorier, begreper og problemstillinger innenfor dette omfattende og viktige feltet. Kapitlene inneholder stoff om flere sider ved barns utvikling og læring i skoleårene, blant annet:

* begynneropplæring i flerspråklige klasserom, både i norsk og engelsk
* læreres tilbakemeldingspraksis
* dynamisk kartlegging og oppfølging av leseutvikling
* bruk av nettbrett i den første skriftspråkopplæringen
* begrepslæring i naturfag
* tverrfaglighet i matematikk og norsk
* elevers algebraiske tenkning
* kreativitet, kropp og læring
* hvordan det fysiske miljøet i klasserommet er tilpasset de minste elevene

Bokas redaktører er Kirsten Palm og Eva Michaelsen, begge førstelektorer ved OsloMet - storbyuniversitetet. Øvrige bidragsytere er Charlotte Aksland, Emilia Andersson-Bakken, Aslaug Andreassen Becher, Elisabeta Eriksen, Mona Flognfeldt, Marte S. Gulliksen, Olav Gravir Imenes, Inger Kristine Jensen, Brynjar Olafsson, Aase Marit Ramton, Margareth Sandvik, Ida Heiberg Solem, Ingvill Krokstad Svanes, Inger Ulleberg og Inger Marie Vingdal.]]>",[407],[167,505],[176],[412],[182],"20180706124348325","2018-07-03T22:00:00Z",298,[1584,1586],{"_69":1585,"_195":365},"Michaelsen, Eva",{"_69":1587,"_195":365},"Palm, Kirsten",[1589],{"_100":1590,"_102":1591},"9788215032832",{"_11":1590,"_149":1572,"_151":1592,"_153":1593,"_160":217,"_162":1594,"_219":329,"_165":1595,"_168":222,"_170":1596,"_224":225,"_226":227,"_172":228,"_173":228,"_174":1597,"_177":1598,"_180":1599,"_232":1600,"_104":1590,"_183":1602,"_240":1570,"_185":186,"_187":634,"_189":1582,"_191":1603,"_197":8,"_198":8,"_244":245,"_199":447,"_201":425,"_203":228,"_204":8,"_205":8,"_206":8,"_246":1606,"_207":8},"I de betydningsfulle første skoleårene legges et viktig grunnlag for barns videre læring og personlige utvikling. En stor og viktig oppgave for barnetrinnslæreren er å legge til rette for en god start for alle de ulike seksåringene i en klasse. Læreren skal tilpasse opplæringen og bidra til engasjement og lærelyst hos elevene. Forskningen på begynneropplæring har vært begrenset i Norge, og det er behov for oppdatert kunnskap om ulike sider ved barns utvikling og læring i alle fag de første årene i grunnskolen. I Den viktige begynneropplæringen presenteres ny, klasseromsnær empiri fra norsk grunnskole i lys av internasjonal forskning. Forfatterne gir også oversikt over sentrale teorier, begreper og problemstillinger innenfor dette omfattende og viktige feltet. Kapitlene inneholder stoff om flere sider ved barns utvikling og læring i skoleårene, blant annet: * begynneropplæring i flerspråklige klasserom, både i norsk og engelsk * læreres tilbakemeldingspraksis * dynamisk kartlegging og oppfølging av leseutvikling * bruk av nettbrett i den første skriftspråkopplæringen * begrepslæring i naturfag * tverrfaglighet i matematikk og norsk * elevers algebraiske tenkning * kreativitet, kropp og læring * hvordan det fysiske miljøet i klasserommet er tilpasset de minste elevene Bokas redaktører er Kirsten Palm og Eva Michaelsen, begge førstelektorer ved OsloMet - storbyuniversitetet. Øvrige bidragsytere er Charlotte Aksland, Emilia Andersson-Bakken, Aslaug Andreassen Becher, Elisabeta Eriksen, Mona Flognfeldt, Marte S. Gulliksen, Olav Gravir Imenes, Inger Kristine Jensen, Brynjar Olafsson, Aase Marit Ramton, Margareth Sandvik, Ida Heiberg Solem, Ingvill Krokstad Svanes, Inger Ulleberg og Inger Marie Vingdal.","I de betydningsfulle første skoleårene legges et viktig grunnlag for barns videre læring og personlige utvikling. En stor og viktig oppgave for barnetrinnslæreren er å legge til rette for en god start for alle de ulike seksåringene i en klasse.

Læreren skal tilpasse opplæringen og bidra til engasjement og lærelyst hos elevene.
Forskningen på begynneropplæring har vært begrenset i Norge, og det er behov for oppdatert kunnskap om ulike sider ved barns utvikling og læring i alle fag de første årene i grunnskolen. I Den viktige begynneropplæringen presenteres ny, klasseromsnær empiri fra norsk grunnskole i lys av internasjonal forskning. Forfatterne gir også oversikt over sentrale teorier, begreper og problemstillinger innenfor dette omfattende og viktige feltet. Kapitlene inneholder stoff om flere sider ved barns utvikling og læring i skoleårene, blant annet:

* begynneropplæring i flerspråklige klasserom, både i norsk og engelsk
* læreres tilbakemeldingspraksis
* dynamisk kartlegging og oppfølging av leseutvikling
* bruk av nettbrett i den første skriftspråkopplæringen
* begrepslæring i naturfag
* tverrfaglighet i matematikk og norsk
* elevers algebraiske tenkning
* kreativitet, kropp og læring
* hvordan det fysiske miljøet i klasserommet er tilpasset de minste elevene

Bokas redaktører er Kirsten Palm og Eva Michaelsen, begge førstelektorer ved OsloMet - storbyuniversitetet. Øvrige bidragsytere er Charlotte Aksland, Emilia Andersson-Bakken, Aslaug Andreassen Becher, Elisabeta Eriksen, Mona Flognfeldt, Marte S. Gulliksen, Olav Gravir Imenes, Inger Kristine Jensen, Brynjar Olafsson, Aase Marit Ramton, Margareth Sandvik, Ida Heiberg Solem, Ingvill Krokstad Svanes, Inger Ulleberg og Inger Marie Vingdal.",[407],[167,505],349,[176],[412],[182],[1601],{"_235":236,"_237":890},"c2a0b8f3-f448-49d0-b907-57f745d0bca1",[1604,1605],{"_69":1585,"_195":365},{"_69":1587,"_195":365},[248,249,449,450],{"_98":1608,"_208":1628},{"_100":1609,"_102":1610},"9788202717728",{"_11":1609,"_149":1611,"_151":1612,"_153":1613,"_160":301,"_162":1614,"_165":1615,"_168":169,"_170":1616,"_172":8,"_173":8,"_174":1617,"_177":1618,"_180":1620,"_104":1609,"_183":1621,"_185":186,"_187":1622,"_189":1623,"_191":1624,"_197":8,"_198":8,"_199":200,"_201":202,"_203":8,"_204":8,"_205":8,"_206":8,"_207":8},"Skoleutvikling : i forskning, politikk og praksis","I denne boka gir sentrale fagpersoner og forskere ulike blikk på skoleutvikling. Forfatterne presenterer ny forskning og peker på utviklingstrekk som vil ha betydning for skoleutvikling i årene fremover. De viser blant annet hvordan skoleutvikling kan forstås fra et lærerperspektiv, et ledelsesperspektiv, et læreplanperspektiv og et historisk perspektiv.\\n\\nHva dreier skoleutvikling seg om - i forskning, politikk og praksis? Vi som jobber i og med skolen ønsker å utvikle den slik at den blir så god som mulig for elevene våre. Ofte har vi forskjellig forståelse av og erfaring med hva slags kunnskap og hvilke arbeidsmåter som kan føre til god skoleutvikling. Hvilket teoretisk eller metodisk ståsted vi har, vil også ha betydning. Gjennom 15 kapitler bidrar denne boka med en rekke innfallsvinkler til skoleutvikling, der både bredde- og dybdekunnskap vies plass.\\n\\nBoka er skrevet for studenter, lærere, skoleledere, lærerutdannere, forskere og andre som er involvert i utviklingsarbeid i skolen og som har interesse og engasjement for skoleutvikling.\\n\\nBoka er redigert av Kristin Helstad og Sølvi Mausethagen, begge professorer ved OsloMet og Høgskolen i Innlandet. Øvrige bidragsytere er Yngve Antonsen, Silje B. Fekjær, Heidi Granberg, Egil Weider Hartberg, Hege Havn, Hege Hermansen, Berit Karseth, Guro Kirkerud, Ana Lucia L. da Silva, Jorunn Møller, Christina N. Mølstad, Ann-Therese Dalbakk Nomerstad, Thomas Nordahl, Lene Nyhus, May Britt Postholm, Tine S. Prøitz, Åse Slettbakk, Tone Dyrdal Solbrekke og Ingrid Tvete. Forfatterne er ansatt ved universiteter, høgskoler og skoler i Tromsø, Trondheim, Lillehammer, Hamar, Vestfold og Oslo.","",[164],[167],489,[176],[275,309,1619],"Pedagogisk historie",[182],"20220518120239995","2022-05-12T22:00:00Z",312,[1625,1627],{"_69":1626,"_195":365},"Helstad, Kristin",{"_69":866,"_195":365},[1629],{"_100":1630,"_102":1631},"9788202769086",{"_11":1630,"_149":1611,"_151":1632,"_153":1633,"_160":301,"_162":1634,"_219":329,"_165":1635,"_168":222,"_170":1518,"_224":225,"_226":227,"_172":228,"_173":228,"_174":1636,"_177":1637,"_180":1638,"_232":1639,"_104":1630,"_183":1642,"_240":1609,"_185":186,"_187":1643,"_189":1623,"_191":1644,"_197":8,"_198":8,"_244":393,"_199":200,"_201":202,"_203":228,"_204":8,"_205":8,"_206":8,"_246":1647,"_207":228},"I denne boka gir sentrale fagpersoner og forskere ulike blikk på skoleutvikling. Forfatterne presenterer ny forskning og peker på utviklingstrekk som vil ha betydning for skoleutvikling i årene fremover. De viser blant annet hvordan skoleutvikling kan forstås fra et lærerperspektiv, et ledelsesperspektiv, et læreplanperspektiv og et historisk perspektiv. Hva dreier skoleutvikling seg om – i forskning, politikk og praksis? Vi som jobber i og med skolen ønsker å utvikle den slik at den blir så god som mulig for elevene våre. Ofte har vi forskjellig forståelse av og erfaring med hva slags kunnskap og hvilke arbeidsmåter som kan føre til god skoleutvikling. Hvilket teoretisk eller metodisk ståsted vi har, vil også ha betydning. Gjennom 15 kapitler bidrar denne boka med en rekke innfallsvinkler til skoleutvikling, der både bredde- og dybdekunnskap vies plass. Boka er skrevet for studenter, lærere, skoleledere, lærerutdannere, forskere og andre som er involvert i utviklingsarbeid i skolen og som har interesse og engasjement for skoleutvikling. Boka er redigert av Kristin Helstad og Sølvi Mausethagen, begge professorer ved OsloMet og Høgskolen i Innlandet. Øvrige bidragsytere er Yngve Antonsen, Silje B. Fekjær, Heidi Granberg, Egil Weider Hartberg, Hege Havn, Hege Hermansen, Berit Karseth, Guro Kirkerud, Ana Lucia L. da Silva, Jorunn Møller, Christina N. Mølstad, Ann-Therese Dalbakk Nomerstad, Thomas Nordahl, Lene Nyhus, May Britt Postholm, Tine S. Prøitz, Åse Slettbakk, Tone Dyrdal Solbrekke og Ingrid Tvete. Forfatterne er ansatt ved universiteter, høgskoler og skoler i Tromsø, Trondheim, Lillehammer, Hamar, Vestfold og Oslo.","

I denne boka gir sentrale fagpersoner og forskere ulike blikk på skoleutvikling. Forfatterne presenterer ny forskning og peker på utviklingstrekk som vil ha betydning for skoleutvikling i årene fremover. De viser blant annet hvordan skoleutvikling kan forstås fra et lærerperspektiv, et ledelsesperspektiv, et læreplanperspektiv og et historisk perspektiv.
Hva dreier skoleutvikling seg om – i forskning, politikk og praksis? Vi som jobber i og med skolen ønsker å utvikle den slik at den blir så god som mulig for elevene våre. Ofte har vi forskjellig forståelse av og erfaring med hva slags kunnskap og hvilke arbeidsmåter som kan føre til god skoleutvikling. Hvilket teoretisk eller metodisk ståsted vi har, vil også ha betydning. Gjennom 15 kapitler bidrar denne boka med en rekke innfallsvinkler til skoleutvikling, der både bredde- og dybdekunnskap vies plass.
Boka er skrevet for studenter, lærere, skoleledere, lærerutdannere, forskere og andre som er involvert i utviklingsarbeid i skolen og som har interesse og engasjement for skoleutvikling.
Boka er redigert av Kristin Helstad og Sølvi Mausethagen, begge professorer ved OsloMet og Høgskolen i Innlandet. Øvrige bidragsytere er Yngve Antonsen, Silje B. Fekjær, Heidi Granberg, Egil Weider Hartberg, Hege Havn, Hege Hermansen, Berit Karseth, Guro Kirkerud, Ana Lucia L. da Silva, Jorunn Møller, Christina N. Mølstad, Ann-Therese Dalbakk Nomerstad, Thomas Nordahl, Lene Nyhus, May Britt Postholm, Tine S. Prøitz, Åse Slettbakk, Tone Dyrdal Solbrekke og Ingrid Tvete. Forfatterne er ansatt ved universiteter, høgskoler og skoler i Tromsø, Trondheim, Lillehammer, Hamar, Vestfold og Oslo.

",[164],[167],[176],[275,309,1619],[182],[1640],{"_235":236,"_237":1641},288,"74ee819b-ff65-40ab-b39a-be83bbe59bea","2022-08-16T22:00:00Z",[1645,1646],{"_69":1626,"_195":365},{"_69":866,"_195":365},[248,249,250,251],{"_98":1649},{"_100":1650,"_102":1651},"9788230402917",{"_11":1650,"_149":1652,"_151":1653,"_160":483,"_162":1654,"_165":1656,"_168":169,"_170":305,"_172":8,"_173":8,"_174":1657,"_177":1658,"_180":1659,"_104":1650,"_183":1660,"_185":186,"_187":1661,"_189":1662,"_191":1663,"_197":8,"_198":8,"_199":1666,"_201":1667,"_203":8,"_204":8,"_205":8,"_206":8,"_207":8},"Å høre hjemme i verden : introduksjon til en pedagogisk hjemstedsfilosofi","Hva vil det si å høre hjemme i verden, og hvilken plass har hjemstedet, tilhørighet og mangel på tilhørighet hatt i skole og utdanning? Denne antologien tar opp spenningen mellom det hjemlige og det ukjente, mellom skole og utdanning og forestillinger om hjemstedet. Å høre hjemme i verden er ikke det samme som å være på et sted rent fysisk. Å høre hjemme kan oppleves som en frihet til å forlate noe - eller til å bli værende. Samtidig er hjemmet en skjør plass hvor man kan føle seg hjemme til tross for opplevelse av urett. \\n \\nSpørsmålene forfatterne stiller i denne boka, er mange. Innebærer mangel på hjemfølelse også tap av tilhørighet til en identitet, til stedet, til naturen? Tilhørighet til akkurat dette hjemstedet, denne plassen å høre hjemme i verden på, kommer til uttrykk i litteratur, musikk, lesebøker, skolefag, fysiske omgivelser, reiser og oppfinnsomme refleksjoner. Tematikkene i boka kretser rundt hjemmet og stedet som metafor og som begrep i pedagogikken, og tekstene belyser på hvert sitt vis hva det betyr å befinne seg mellom sentrum og periferi, mellom hjemme og ute, eller på det stedet der du blir hørt og sett. ",[1655],"Scandinavian Academic Press",[167],[176],[1021],[182],"20210929112939848","2021-10-13T22:00:00Z",320,[1664],{"_69":1665,"_195":365},"Bostad, Inga","Forente Forlag AS","2661",{"_98":1669},{"_100":1670,"_102":1671},"9788282655552",{"_11":1670,"_149":1672,"_151":1673,"_160":483,"_162":1674,"_165":1676,"_168":169,"_170":272,"_172":8,"_173":8,"_174":1677,"_177":1678,"_104":1670,"_183":1679,"_185":186,"_187":1680,"_189":1548,"_191":1681,"_197":8,"_198":8,"_199":1684,"_201":1685,"_203":8,"_204":8,"_205":8,"_206":8,"_207":8},"Ny pedagogisk praksis","Høsten 2017 ble grunnskolelærerutdanningen omgjort til en femårig mastergradsutdanning. Målet er en forskningsbasert tilnærming i undervisningen som gir bedre forutsetninger for en kunnskapsbasert praksis. Det er nå et krav at lærerstudenten skal få inngående kunnskap om relevant forskning og vitenskapelige tenkemåter, forskningsmetoder og etikk, slik at fremtidens lærere bidrar aktivt i skoleutvikling og i videreutvikling av læreryrket.\\n\\nLærerstudenten må i tillegg forholde seg til den nye læreplanen kalt «Fagfornyelsen», som trådte i kraft i skolene fra høsten 2020. Fagfornyelsen stiller nye krav til lærerutdanningen, spesielt ved innføringen av de tre tverrfaglige emnene demokrati og medborgerskap, folkehelse og livsmestring og bærekraftig utvikling. Denne antologien er skrevet med formål om å bringe sammen kravet om profesjonsrettet forskning med kravene fra Fagfornyelsen. Alle bidragene er dermed eksempler på praksisrettet forskning innen rammene til Fagfornyelsen.\\n\\nBidragsyterne er ansatte i lærerutdanningen, og bidragene dekker flere fag. Dette gjør at antologien kan anvendes i flere ulike kontekster i lærerutdanningen: Som vitenskapelig referansegrunnlag i masteroppgaver, som utgangspunkt for diskusjoner og arbeidskrav i de ulike fagene, og som veiledende fagartikler for praktiserende lærere som har profesjonsutviklingsstipender.",[1675],"Dreyers forlag",[167,505],[176],[414],"20210104175843508","2021-01-19T23:00:00Z",[1682],{"_69":1683,"_195":365},"Berdinesen, Hein","Dreyers Forlag Oslo AS","2232",{"_98":1687},{"_100":1688,"_102":1689},"9788202470678",{"_11":1688,"_149":1690,"_151":1691,"_153":1692,"_160":908,"_162":1693,"_165":1694,"_168":169,"_170":1695,"_172":8,"_173":8,"_174":1696,"_177":1697,"_104":1688,"_183":1698,"_185":186,"_187":1699,"_189":1700,"_191":1701,"_197":8,"_198":8,"_199":200,"_201":202,"_203":8,"_204":8,"_205":8,"_206":8,"_207":8},"Uteskoledidaktikk : ta fagene med ut","Alternative læringsarenaer kan gi elevene økt læringsutbytte. Klasserommet er den mest brukte og ofte også den beste læringsarena. I flere sammenhenger er det likevel slik at vi ikke klarer å nå skolens mål på en tilfredsstillende måte uten å ta i bruk andre læringsarenaer. Dette er en antologi om hvordan vi kan drive faglige aktiviteter og legge til rette for økt faglig læringsutbytte ute.\\n\\n\\n\\nNår vi møter den reelle verden, enten i den frie naturen eller i det konstruerte miljøet, møter vi en virkelighet der fagene er blandet sammen. Undervisning utenfor klasserommet har dermed et stort potensial for å gjøres tverrfaglig. Derfor er denne boka skrevet som et samarbeid mellom flere fag.\\n\\nOfte får vi lærere spørsmål fra elever som lurer på hvorfor de må lære alt innenfor alle fagdisipliner. Svaret på det er enkelt: Vi omgir oss av en verden full av fag, og det er også derfor vi skal lære fag. Ved å kikke opp fra boka og relatere faget til det praktiske gir vi elevene en mening med faget, og vi bidrar samtidig til å bygge en bro mellom det virkelige liv og boklig kunnskap. I dette spenningsfeltet har vi også unike muligheter til å legge til rette for utvikling og læring av grunnleggende ferdigheter.\\n\\nUteskoledidaktikk er aktuell for studenter, lærere og lærerutdannere som ønsker å styrke denne kompetansen.","
Når vi møter den reelle verden, enten i den frie naturen eller i det konstruerte miljøet, møter vi en virkelighet der fagene er blandet sammen. Undervisning utenfor klasserommet har dermed et stort potensial for å gjøres tverrfaglig. Derfor er denne boka skrevet som et samarbeid mellom flere fag. Ofte får vi lærere spørsmål fra elever som lurer på hvorfor de må lære alt innenfor alle fagdisipliner. Svaret på det er enkelt: Vi omgir oss av en verden full av fag, og det er også derfor vi skal lære fag. Ved å kikke opp fra boka og relatere faget til det praktiske gir vi elevene en mening med faget, og vi bidrar samtidig til å bygge en bro mellom det virkelige liv og boklig kunnskap. I dette spenningsfeltet har vi også unike muligheter til å legge til rette for utvikling og læring av grunnleggende ferdigheter. Uteskoledidaktikk er aktuell for studenter, lærere og lærerutdannere som ønsker å styrke denne kompetansen.]]>",[164],[167],579,[176],[1420],"20150108122243883","2014-12-09T23:00:00Z",253,[1702,1703],{"_69":423,"_195":365},{"_69":1704,"_195":365},"Husby, Jon Arve",{"_98":1706,"_208":1728},{"_100":1707,"_102":1708},"9788245022056",{"_11":1707,"_149":1709,"_151":1710,"_155":1711,"_160":217,"_162":1715,"_165":1716,"_168":169,"_170":1717,"_172":8,"_173":8,"_174":1718,"_177":1719,"_180":1720,"_104":1707,"_183":1721,"_185":186,"_187":1722,"_189":1723,"_314":1724,"_197":8,"_198":8,"_199":370,"_201":371,"_203":8,"_204":8,"_205":8,"_206":8,"_207":8},"Lokal skoleutvikling : sammenhengen mellom sted, roller og undervisning","Hvorfor utvikler skoler seg så ulikt? Lokal skoleutvikling tar for seg dette spørsmålet og viser hvordan skolens lokalmiljø stedet der skolen er påvirker skolens utvikling.\\n\\nBoken diskuterer hvordan skolen utvikler seg i relasjon til sine lokale omgivelser og de forventninger til deltakelse, fellesskap og utdanning som finnes der. Denne lokale prosessen påvirker hvordan skolen utvikler forventninger til lærerne, elevene og skolens undervisning.\\n\\nMålet med skoleutvikling er en bedre skole for elever og lærere. En bevissthet om lokale verdier og holdninger gir dermed valgmuligheter i utviklingen av skolekulturen, hevder forfatteren. Som verktøy i utviklingen av et inkluderende læringsmiljø, presenteres en planleggingsmodell, en metode for veiledning av elever i deres sosiale læring (Drop-In) og en metode for hvordan lærere kan analysere sin skole (Teach-In) for å kunne være aktive pådrivere i skoleutvikling.\\n\\nJorunn H. Midtsundstad er professor i pedagogikk ved Universitetet i Agder og seniorforsker ved Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser. Hun har forsket på hvordan ulike skoler gir forskjellige betingelser for undervisning og for å utvikle elev- og lærerroller. Midtsundstad har skrevet flere artikler om didaktikk, danning og skoleutvikling.\\n\\nHer kan du lese et utdrag fra boken og se innholdsfortegnelsen.",[1712],{"_11":1713,"_69":1714},"676485","Midtsundstad, Jorunn H.",[352],[167],299,[176],[179],[182],"20181219130729458","2019-01-21T23:00:00Z",128,[1725],{"_11":1726,"_69":1727},"20190124140559338","Aktivitet, deltakelse og likeverdige muligheter",[1729],{"_100":1730,"_102":1731},"9788245029659",{"_11":1730,"_149":1709,"_151":1732,"_155":1733,"_160":217,"_162":1735,"_219":220,"_165":1736,"_168":222,"_170":1737,"_224":225,"_226":227,"_172":228,"_173":228,"_174":1738,"_177":1739,"_180":1740,"_104":1730,"_183":1741,"_240":1707,"_185":186,"_187":634,"_189":1723,"_314":1742,"_197":8,"_198":8,"_244":1287,"_199":394,"_201":395,"_203":8,"_204":8,"_205":8,"_206":8,"_246":1744,"_252":1745,"_207":8},"Hvorfor utvikler skoler seg så ulikt? Lokal skoleutvikling tar for seg dette spørsmålet og viser hvordan skolens lokalmiljø stedet der skolen er påvirker skolens utvikling. Boken diskuterer hvordan skolen utvikler seg i relasjon til sine lokale omgivelser og de forventninger til deltakelse, fellesskap og utdanning som finnes der. Denne lokale prosessen påvirker hvordan skolen utvikler forventninger til lærerne, elevene og skolens undervisning. Målet med skoleutvikling er en bedre skole for elever og lærere. En bevissthet om lokale verdier og holdninger gir dermed valgmuligheter i utviklingen av skolekulturen, hevder forfatteren. Som verktøy i utviklingen av et inkluderende læringsmiljø, presenteres en planleggingsmodell, en metode for veiledning av elever i deres sosiale læring (Drop-In) og en metode for hvordan lærere kan analysere sin skole (Teach-In) for å kunne være aktive pådrivere i skoleutvikling. Jorunn H. Midtsundstad er professor i pedagogikk ved Universitetet i Agder og seniorforsker ved Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser. Hun har forsket på hvordan ulike skoler gir forskjellige betingelser for undervisning og for å utvikle elev- og lærerroller. Midtsundstad har skrevet flere artikler om didaktikk, danning og skoleutvikling.",[1734],{"_11":1713,"_69":1714},[352],[167],289,[176],[179],[182],"9a5f3261-9e39-4364-ab89-b9e231906883",[1743],{"_11":1726,"_69":1727},[397],{"_254":8,"_255":8,"_256":8,"_257":228},{"_98":1747,"_208":1762},{"_100":1748,"_102":1749},"9788245041439",{"_11":1748,"_149":1750,"_151":1751,"_155":1752,"_160":377,"_162":1756,"_165":1757,"_168":169,"_170":797,"_172":8,"_173":8,"_174":1758,"_177":1759,"_180":1760,"_104":1748,"_183":1761,"_185":676,"_197":8,"_198":8,"_199":370,"_201":371,"_203":8,"_204":8,"_205":8,"_206":8,"_207":8},"Skolen : organisasjon og ledelse, kunnskap og læring","Skolen er en nyansert, faglig solid, tankevekkende og \\nvelskrevet fagbok om skole og skoleledelse. Boka gir en oversikt over de \\nviktigste retningene innenfor organisasjon og ledelse og drøfter hvilken \\ninnvirkning de kan ha på praksis i skole og utdanning. \\n \\nBoka belyser hva som kjennetegner god praksis, mulige \\ndilemmaer når ideer om styring møter forventninger om lokal frihet, og hvordan \\nvi kan ivareta skolens doble samfunnsoppdrag - utdanning og danning. \\nAndreutgaven er oppdatert i henhold til nyere utvikling og forskning. Stikkord \\ni margen gjør det lettere å orientere seg i stoffet, og refleksjonsspørsmål \\netter kapitler gjør det enklere å relatere stoffet til praksis og bruke boka i \\nundervisning. \\n \\nBoka består av seks deler. \\n \\nDel 1 tar opp de dominerende synene på norsk \\nskole. Del 2 handler om styring og kontroll. Del 3 ser på alternative teorier; blant annet om \\nlærende organisasjoner. Del 4 fokuserer på hva det vil si å utvikle \\ngod ledelse. Del 5 handler om den gode praksis. Del 6 oppsummerer og avslutter med det toøyde \\nperspektivet; skole som både kunst og vitenskap. \\n \\nBoka er skrevet for ledere, lærere, studenter, forskere og \\nandre som både ønsker å forstå og forbedre skole og utdanning, og utvikle sin \\negen praksis. \\n \\nEirik J. Irgens er professor i utdanningsledelse og \\nmerittert underviser ved NTNU.",[1753],{"_11":1754,"_69":1755},"677166","Irgens, Eirik J.",[352],[167],[650,176],[1420,652],[182],"20160620154603841",[1763,1777],{"_100":1764,"_102":1765},"9788245056198",{"_11":1764,"_149":1750,"_151":1766,"_155":1767,"_160":377,"_162":1769,"_219":329,"_165":1770,"_168":222,"_170":819,"_224":225,"_226":227,"_172":228,"_173":228,"_174":1771,"_177":1772,"_180":1773,"_104":1764,"_183":1774,"_240":1748,"_185":186,"_187":697,"_189":418,"_197":8,"_198":8,"_244":1775,"_199":394,"_201":395,"_203":8,"_204":8,"_205":8,"_206":8,"_246":1776,"_207":8},"Skolen er en nyansert, faglig solid, tankevekkende og velskrevet fagbok om skole og skoleledelse. Boka gir en oversikt over de viktigste retningene innenfor organisasjon og ledelse og drøfter hvilken innvirkning de kan ha på praksis i skole og utdanning.\\n\\nBoka belyser hva som kjennetegner god praksis, mulige dilemmaer når ideer om styring møter forventninger om lokal frihet, og hvordan vi kan ivareta skolens doble samfunnsoppdrag – utdanning og danning. Andreutgaven er oppdatert i henhold til nyere utvikling og forskning. Stikkord i margen gjør det lettere å orientere seg i stoffet, og refleksjonsspørsmål etter kapitler gjør det enklere å relatere stoffet til praksis og bruke boka i undervisning.\\n\\nBoka består av seks deler.\\n\\nDel 1 tar opp de dominerende synene på norsk skole.\\n\\nDel 2 handler om styring og kontroll.\\n\\nDel 3 ser på alternative teorier; blant annet om lærende organisasjoner.\\n\\nDel 4 fokuserer på hva det vil si å utvikle god ledelse.\\n\\nDel 5 handler om den gode praksis.\\n\\nDel 6 oppsummerer og avslutter med det toøyde perspektivet; skole som både kunst og vitenskap.\\n\\nBoka er skrevet for ledere, lærere, studenter, forskere og andre som både ønsker å forstå og forbedre skole og utdanning, og utvikle sin egen praksis.\\n\\nPå side 295 er det feil figur. kan du laste ned side med rett figur.\\n\\nEirik J. Irgens er professor i utdanningsledelse og merittert underviser ved NTNU.",[1768],{"_11":1754,"_69":1755},[352],[167],[176],[179],[182],"1939cffd-5433-4ba2-9506-52a0a1d15f24","1. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2024",[397],{"_100":1778,"_102":1779},"9788245027471",{"_11":1778,"_149":1750,"_151":1780,"_155":1781,"_160":217,"_162":1783,"_219":220,"_165":1784,"_168":222,"_170":1785,"_224":225,"_226":227,"_172":228,"_173":228,"_174":1786,"_177":1787,"_180":1788,"_104":1778,"_183":1774,"_240":1789,"_185":186,"_187":634,"_189":1366,"_197":8,"_198":8,"_244":719,"_199":394,"_201":395,"_203":8,"_204":8,"_205":8,"_206":8,"_246":1790,"_252":1791,"_207":8},"Denne boka er et bidrag til kunnskapsgrunnlaget vi anvender for å forstå og forbedre skoler og andre utdanningsorganisasjoner. Forfatteren gir en oversikt over de viktigste retningene innen organisasjon og ledelse, hvordan de kan forstås vitenskapsteoretisk og idéhistorisk, og hvilken innvirkning retningene har på skole og utdanning. Boka belyser også hva som kjennetegner god praksis, hvilke dilemmaer og motsetninger som kan oppstå når ideer om styring og kontroll møter skolers og læreres forventninger om lokal frihet, og hvordan vi kan arbeide for at skoler skal bli best mulig for skoleledere, lærere og elever. Teksten er dermed en framstilling av organisasjon og ledelse som ikke bare presenterer teorier, men også setter dem i et skole- og utdanningsperspektiv og drøfter deres mulige innvirkning på praksis. Boka er skrevet for ledere, lærere, studenter, forskere og andre som ønsker å forstå og forbedre skole og utdanning og andre virksomheter der kunnskap og læring er sentralt. Her kan du bla i et utdrag av boka https://issuu.com/fagbokforlaget/docs/skolen?=10085375/35750130\\n\\nEirik J. Irgens er professor i utdanningsledelse ved NTNU med doktorgrad i organisasjonsendring fra Copenhagen Business School, hovedfag i pedagogikk fra Universitetet i Trondheim og Master in Education fra University of California. Irgens har arbeidet som lærer, med skoleutvikling, som opplæringsleder i industrien og med organisasjons- og lederutvikling i privat og offentlig sektor. Ikke siden Per Dalins bøker om skoleutvikling på 1970- og 1980-tallet har det blitt gitt ut faglitteratur som har som intensjon å gi denne typen samlende kunnskapsoversikt om organisasjon og ledelse i relasjon til skole. (Knut Roald, Høgskulen i Sogn og Fjordane)",[1782],{"_11":1754,"_69":1755},[352],[167],509,[176],[179],[182],"9788245016086",[397],{"_254":8,"_255":8,"_256":8,"_257":228},{"_98":1793},{"_100":1794,"_102":1795},"9788244623612",{"_11":1794,"_149":1796,"_151":1797,"_160":645,"_162":1798,"_165":1799,"_168":169,"_170":1800,"_172":8,"_173":8,"_174":1801,"_177":1802,"_180":1804,"_104":1794,"_183":1805,"_185":186,"_187":1806,"_189":1443,"_191":1807,"_197":8,"_198":8,"_199":920,"_201":921,"_203":8,"_204":8,"_205":8,"_206":8,"_207":8},"Læring for fremtiden : en entreprenøriell didaktikk for arbeid i skolen","Tenk deg en skolehverdag der vektlegging av elevenes aktivitet, kreativitet, lokalkunnskap, selvstendighet og egen motivasjon er grunnlaget for elevenes arbeid med fag! En slik skolehverdag er preget av en entreprenøriell didaktikk. \\n \\nEvne til problemløsning, kritisk tenkning, samarbeid og kreativitet er egenskaper som blir stadig viktigere i tiden fremover. Skolen og lærerne bør derfor ta i bruk undervisningsformer som myndiggjør elevene, aktiviserer læringsbevisstheten deres, og gir dem rom til å skape. \\n \\nI denne boka finner du eksempler på konkrete opplegg som styrker elevenes kreative evner og tro på egne ferdigheter, som gir dem grunnlag for å se muligheter i nærmiljøet, og motivasjon til å bli en utviklingsaktør i samfunnet. \\nLæringsarenaen er ikke avgrenset til læremiddel eller klasserom, men omfatter områder der elevene kan utvikle handlingskompetanse i autentiske situasjoner. \\n \\nKapitlene i denne boka springer ut fra konkrete undervisningsopplegg fra seks skoler i Danmark, Sverige og Norge, og er skrevet av lærere, skoleledere og forskere i samarbeid.",[910],[167],398,[650,176],[738,412,1803],"Entreprenørskap",[182],"20200421144050355","2020-04-27T22:00:00Z",[1808,1810,1812,1814],{"_69":1809,"_195":365},"Jenssen, Eirik S.",{"_69":1811,"_195":365},"Sagar, Helena",{"_69":1813,"_195":365},"Agger, Anne",{"_69":1815,"_195":365},"Haara, Frode Olav",{"_98":1817},{"_100":1818,"_102":1819},"9788200213420",{"_11":1818,"_149":1820,"_151":1821,"_155":1822,"_160":1826,"_162":1827,"_165":1828,"_168":1829,"_170":434,"_172":8,"_173":8,"_174":1830,"_177":1832,"_104":1818,"_183":1835,"_185":186,"_189":1836,"_314":1837,"_197":8,"_198":8,"_199":424,"_201":425,"_203":8,"_204":8,"_205":8,"_206":8,"_207":8},"Filosofi og dømmekraft","En samling av forfatterens sentrale, nyere arbeider i spenningsfeltet mellom filosofi og samfunnsvitenskap. De fleste artiklene er ikke tidligere utgitt samlet.",[1823],{"_11":1824,"_69":1825},"41050","Skjervheim, Hans",1992,[407],[505],"Filosofi / idéhistorie",[1831],"Filosofi og religion",[1833,1834],"Filosofi","Litterære essay","142209660",275,[1838],{"_11":1839,"_69":1840},"150000285","Det blå bibliotek",{"_98":1842},{"_100":1843,"_102":1844},"9788279350132",{"_11":1843,"_149":1845,"_151":1846,"_155":1847,"_160":1851,"_162":1852,"_165":1853,"_168":169,"_170":1854,"_172":8,"_173":8,"_174":1855,"_177":1856,"_104":1843,"_183":1857,"_185":186,"_189":1858,"_191":1859,"_314":1862,"_197":8,"_198":8,"_199":1566,"_201":1567,"_203":8,"_204":8,"_205":8,"_206":8,"_207":8},"Utdanning til demokrati : barnet, skolen og den nye pedagogikken : John Dewey i utvalg","John Dewey (1859-1952) var den mest betydningsfulle utdanningsfilosof i det 20. århundre. Deweys viktigste bidrag som utdanningsfilosof kan sammenfattes i formuleringen \"utdanning til demokrati\". Han så på utdanning som det moderne demokratiets grunnpilar. Med litteraturliste.",[1848],{"_11":1849,"_69":1850},"668887","Dewey, John",2000,[1557],[167],395,[176],[1021],"20000428152243_heidi",269,[1860],{"_69":1861,"_195":365},"Vaage, Sveinung",[1863],{"_11":1864,"_69":1865},"150011881","Utdanningsvitenskapelig serie",{"_98":1867,"_208":1890},{"_100":1868,"_102":1869},"9788205301849",{"_11":1868,"_149":1870,"_151":1871,"_153":1872,"_155":1873,"_160":1880,"_162":1881,"_165":1882,"_168":1883,"_170":1884,"_172":8,"_173":8,"_174":1885,"_177":1886,"_180":1888,"_104":1868,"_183":1889,"_185":186,"_189":627,"_197":8,"_198":8,"_199":285,"_201":286,"_203":8,"_204":8,"_205":8,"_206":8,"_207":8},"Kommunikasjon i praksis : relasjoner, samspill og etikk i sosialfaglig arbeid","Kommunikasjon i praksis er en lærebok i kommunikasjon for barnevernpedagog-, sosionom- og vernepleierutdanningene. I denne boken legges det vekt på at god kommunikasjon er en forutsetning for godt sosialfaglig arbeid, og at evnen til å kommunisere kan trenes opp og utvikles.\\nForfatterne tar utgangspunkt i dialoger og fortellinger fra praksis; fra sosialkontoret, omsorgsboligen, barnevernkontoret, hjemmebesøk, terapitimen og ungdomshjemmet. Ved hjelp av praksiseksempler behandles en rekke kommunikasjonsferdigheter som gode hjelpere bør beherske og som kan gjøre det lettere å mestre de mange ulike situasjonene som oppstår i hverdagen.","]]>",[1874,1877],{"_11":1875,"_69":1876},"17924","Eide, Hilde",{"_11":1878,"_69":1879},"17942","Eide, Tom",2004,[270],[167],"Helse- og sosialfag, diverse",789,[1500,531],[957,1887],"Mellommenneskelig kommunikasjon og ferdigheter",[182],"20040514130105_liv",[1891],{"_100":1892,"_102":1893},"9788205528055",{"_11":1892,"_149":1870,"_151":1894,"_153":1895,"_155":1896,"_160":217,"_162":1899,"_219":329,"_165":1900,"_168":1901,"_170":1902,"_224":225,"_226":227,"_172":228,"_173":228,"_174":1903,"_177":1904,"_180":1905,"_232":1906,"_104":1892,"_183":1909,"_240":1868,"_185":186,"_187":241,"_189":627,"_197":8,"_198":8,"_244":1910,"_199":285,"_201":286,"_203":8,"_204":8,"_205":8,"_206":8,"_246":1911,"_207":8},"Forfatterne tar utgangspunkt i dialoger og fortellinger fra praksis; fra sosialkontoret, omsorgsboligen, barnevernkontoret, hjemmebesøk, terapitimen og ungdomshjemmet. Ved hjelp av praksiseksempler behandles en rekke kommunikasjonsferdigheter som gode hjelpere bør beherske og som kan gjøre det lettere å mestre de mange ulike situasjonene som oppstår i hverdagen.","

Forfatterne tar utgangspunkt i dialoger og fortellinger fra praksis; fra sosialkontoret, omsorgsboligen, barnevernkontoret, hjemmebesøk, terapitimen og ungdomshjemmet. Ved hjelp av praksiseksempler behandles en rekke kommunikasjonsferdigheter som gode hjelpere bør beherske og som kan gjøre det lettere å mestre de mange ulike situasjonene som oppstår i hverdagen.

",[1897,1898],{"_11":1875,"_69":1876},{"_11":1878,"_69":1879},[270],[167],"Helse- og sosialfag, diverse ebøker",445,[1500,531],[957,1887],[182],[1907],{"_235":236,"_237":1908},390,"c13b92ac-61f1-4fa5-a066-6a83274895f1","1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2004",[787,788],{"_98":1913},{"_100":1914,"_102":1915},"9788215011776",{"_11":1914,"_149":1916,"_151":1917,"_153":1918,"_155":1919,"_160":1935,"_162":1936,"_165":1937,"_168":1938,"_170":1939,"_172":8,"_173":8,"_174":1940,"_177":1942,"_104":1914,"_183":1944,"_185":186,"_189":1945,"_197":8,"_198":8,"_199":424,"_201":425,"_203":8,"_204":8,"_205":8,"_206":8,"_207":8},"Tekstens autoritet : tekstanalyse og skriving i akademia","Hva kjennetegner akademiske tekster? Boken gir nyttige verktøy til å forstå og vurdere vitenskapelige tekster.\\nAkademias tenke- og arbeidsmåte kommer til uttrykk i tekst. For å ta del i den akademiske kulturen, må en både kunne lese og skrive akademiske tekster. Men hva kjennetegner slike tekster? Og hvilke egenskaper gjør dem gode og gir dem autoritet?\\n\\nDenne boken gir en innføring i analyse av grunnleggende trekk ved akademiske tekster: argumentasjonsutforming, sjanger, retorikk og kontekst. Forfatterne forklarer hvordan leseren kan identifisere det sentrale emne i en tekst og avdekke hvordan teksten er bygget opp. Målet er å gi leserne verktøy til å forstå og vurdere tekstene de møter i akademia ? og til å skrive egne tekster. Analytisk lesning av andres tekster er et viktig grunnlag for egen skriving. Forfatterne gir også råd for gode skriveprosesser.\\n\\n\"Tekstens autoritet\" henvender seg til alle som arbeider med akademiske tekster, både nybegynnere og viderekomne, både lesere og skrivere.\\n\\nForfatterne er alle ansatt ved Universitetet i Bergen og arbeider med førstesemesterstudiet \"Akademisk skriving\", som har mottatt både NOKUTs Utdanningskvalitetspris (2006) og Ugleprisen for godt studiekvalitetsarbeid ved Universitetet i Bergen (2006).","Akademias tenke- og arbeidsmåte kommer til uttrykk i tekst. For å ta del i den akademiske kulturen, må en både kunne lese og skrive akademiske tekster. Men hva kjennetegner slike tekster? Og hvilke egenskaper gjør dem gode og gir dem autoritet?

Denne boken gir en innføring i analyse av grunnleggende trekk ved akademiske tekster: argumentasjonsutforming, sjanger, retorikk og kontekst. Forfatterne forklarer hvordan leseren kan identifisere det sentrale emne i en tekst og avdekke hvordan teksten er bygget opp. Målet er å gi leserne verktøy til å forstå og vurdere tekstene de møter i akademia ? og til å skrive egne tekster. Analytisk lesning av andres tekster er et viktig grunnlag for egen skriving. Forfatterne gir også råd for gode skriveprosesser.

\"Tekstens autoritet\" henvender seg til alle som arbeider med akademiske tekster, både nybegynnere og viderekomne, både lesere og skrivere.

Forfatterne er alle ansatt ved Universitetet i Bergen og arbeider med førstesemesterstudiet \"Akademisk skriving\", som har mottatt både NOKUTs Utdanningskvalitetspris (2006) og Ugleprisen for godt studiekvalitetsarbeid ved Universitetet i Bergen (2006).]]>",[1920,1923,1926,1929,1932],{"_11":1921,"_69":1922},"671517","Brodersen, Randi Benedikte",{"_11":1924,"_69":1925},"693767","Bråten, Fredrik Jebsen",{"_11":1927,"_69":1928},"693768","Reiersgaard, Anders",{"_11":1930,"_69":1931},"41284","Slethei, Kolbjørn",{"_11":1933,"_69":1934},"47968","Ågotnes, Knut",2007,[407],[460,167,461],"Språkvitenskap",519,[1941],"Språk, litteratur og medievitenskap",[1943],"Lingvistikk","20070905094326_liv",180,{"_98":1947},{"_100":1948,"_102":1949},"9788202411176",{"_11":1948,"_149":1950,"_151":1951,"_153":1952,"_155":1953,"_160":908,"_162":1960,"_165":1961,"_168":169,"_170":1962,"_172":8,"_173":8,"_174":1963,"_177":1964,"_104":1948,"_183":1965,"_185":1966,"_187":1967,"_189":1968,"_197":8,"_198":8,"_199":200,"_201":202,"_203":8,"_204":8,"_205":8,"_206":8,"_207":8},"Veiledning og praktisk yrkesteori","Klassikeren innenfor veiledningsfeltet - Veiledning og praktisk yrkesteori - kommer nå i tredje utgave, et kvart århundre etter førsteutgivelsen. I denne perioden har den vært en av de mest leste bøkene om veiledning sammen med På egne vilkår (1982, 1999) og Kollegaveiledning i skolen (1991, 1996, 2004). Den har hatt stor innflytelse på både den praktiske og den teoretiske utviklingen av veiledningsfeltet.\\n\\nTredje utgave er en fullstendig revisjon med oppdatering fra nyere forskning og fagtekster og en ny strukturering av innholdet. Et område som har vært svakt dekket i litteraturen, forholdet mellom veiledning og vurdering, er nå viet stor oppmerksomhet.","Veiledning og praktisk yrkesteori – kommer nå i tredje utgave, et kvart århundre etter førsteutgivelsen. I denne perioden har den vært en av de mest leste bøkene om veiledning sammen med På egne vilkår (1982, 1999) og Kollegaveiledning i skolen (1991, 1996, 2004). Den har hatt stor innflytelse på både den praktiske og den teoretiske utviklingen av veiledningsfeltet. Tredje utgave er en fullstendig revisjon med oppdatering fra nyere forskning og fagtekster og en ny strukturering av innholdet. Et område som har vært svakt dekket i litteraturen, forholdet mellom veiledning og vurdering, er nå viet stor oppmerksomhet.]]>",[1954,1957],{"_11":1955,"_69":1956},"22660","Handal, Gunnar",{"_11":1958,"_69":1959},"29826","Lauvås, Per",[164],[167],649,[176],[533],"142408083",3,"2014-07-09T22:00:00Z",378,{"_98":1970},{"_100":1971,"_102":1972},"9788215021133",{"_11":1971,"_149":1973,"_151":1974,"_153":1975,"_160":1976,"_162":1977,"_165":1978,"_168":169,"_170":954,"_172":8,"_173":8,"_174":1979,"_177":1980,"_104":1971,"_183":1981,"_185":186,"_187":1982,"_189":1983,"_191":1984,"_197":8,"_198":8,"_199":424,"_201":425,"_203":8,"_204":8,"_205":8,"_206":8,"_207":8},"Læreren som forsker : innføring i forskningsarbeid i skolen","Ved å starte en forskende tilnærming til lærerarbeid allerede i grunnutdanningen, kan studentene få viktige erfaringer med slik praksis.\\nLæreren som forsker har i flere tiår vært et ideal i diskusjonen om den gode skole. Det har imidlertid gått tregt å få disse gode ideene omsatt til praktisk virksomhet. Forfatterne peker på betydningen av å starte en forskende tilnærming til lærerarbeid allerede i grunnutdanningen, der studentene får motiverende og innsiktsfulle erfaringer gjennom kyndig veiledning og undervisning på området.\\n\\nBokas hovedmål er å gi lærerstudenter, lærere og skoleledere et bedre grunnlag for å kunne forske i skolehverdagen. Forfatterne drøfter behovet for en slik tilnærming og presenterer ulike metoder og redskaper som kan styrke \"praktikerforskningen\". Boka har også aktualitet for andre profesjoner som er opptatt av å bygge og fornye kompetansen gjennom læring og reflektert erfaring.\\n\\nRedaktørene, dosent Mary Brekke og professor Tom Tiller fra Universitetet i Tromsø, har lang erfaring som skoleforskere. De er forfattere og redaktører av en rekke bøker om skoleutvikling og lærerutdanning.\\nDe øvrige bidragsyterne er skoleforskere og lærerutdannere fra Norge, Sverige og Finland, alle med solid erfaring fra dette forskningsfeltet. Fra Høgskolen i Finnmark: Sidsel Germeten, fra Universitetet i Bergen: Anne Grete Danielsen og Tor Vidar Eilertsen, fra Universitetet i Tromsø: Jarle Bakke, Cato R. P. Bjørndal, Kristin Emilie Bjørndal, Eli Moksnes Furu, Karin Rørnes, Hilde Sollid, Gerd Stølen og Odd Arne Thunberg. Fra NTNU: May Britt Postholm. Fra Åbo Akademi: Petri Salo og fra Gøteborgs universitet: Matts Mattsson.\\n\\n\"Bak dette bokprosjektet finner vi forskere og lærerutdannere som gjennom mange år har vært opptatt av praksisnær forskningi skole og utdanning. De representerer miljøer og kulturer som har satt spor etter seg i forståelsen av aksjonsforskning/aksjonslæring.... Forfatterne øser villig av sin kunnskap om pedagogisk/didaktisk forskning med fokus på forbedring av arbeid i klasserommet og undervisning.\" Trond Eiliv Hauge, Bedre skole 2, 2013","Læreren som forsker har i flere tiår vært et ideal i diskusjonen om den gode skole. Det har imidlertid gått tregt å få disse gode ideene omsatt til praktisk virksomhet. Forfatterne peker på betydningen av å starte en forskende tilnærming til lærerarbeid allerede i grunnutdanningen, der studentene får motiverende og innsiktsfulle erfaringer gjennom kyndig veiledning og undervisning på området.

Bokas hovedmål er å gi lærerstudenter, lærere og skoleledere et bedre grunnlag for å kunne forske i skolehverdagen. Forfatterne drøfter behovet for en slik tilnærming og presenterer ulike metoder og redskaper som kan styrke \"praktikerforskningen\". Boka har også aktualitet for andre profesjoner som er opptatt av å bygge og fornye kompetansen gjennom læring og reflektert erfaring.

Redaktørene, dosent Mary Brekke og professor Tom Tiller fra Universitetet i Tromsø, har lang erfaring som skoleforskere. De er forfattere og redaktører av en rekke bøker om skoleutvikling og lærerutdanning.
De øvrige bidragsyterne er skoleforskere og lærerutdannere fra Norge, Sverige og Finland, alle med solid erfaring fra dette forskningsfeltet. Fra Høgskolen i Finnmark: Sidsel Germeten, fra Universitetet i Bergen: Anne Grete Danielsen og Tor Vidar Eilertsen, fra Universitetet i Tromsø: Jarle Bakke, Cato R. P. Bjørndal, Kristin Emilie Bjørndal, Eli Moksnes Furu, Karin Rørnes, Hilde Sollid, Gerd Stølen og Odd Arne Thunberg. Fra NTNU: May Britt Postholm. Fra Åbo Akademi: Petri Salo og fra Gøteborgs universitet: Matts Mattsson.

\"Bak dette bokprosjektet finner vi forskere og lærerutdannere som gjennom mange år har vært opptatt av praksisnær forskningi skole og utdanning. De representerer miljøer og kulturer som har satt spor etter seg i forståelsen av aksjonsforskning/aksjonslæring.... Forfatterne øser villig av sin kunnskap om pedagogisk/didaktisk forskning med fokus på forbedring av arbeid i klasserommet og undervisning.\" Trond Eiliv Hauge, Bedre skole 2, 2013]]>",2013,[407],[167,505],[176],[587],"20130220133418_maiken","2013-01-24T23:00:00Z",293,[1985,1987],{"_69":1986,"_195":365},"Brekke, Mary",{"_69":1001,"_195":365},{"_98":1989},{"_100":1990,"_102":1991},"9788241711671",{"_11":1990,"_149":1992,"_151":1993,"_160":1555,"_162":1994,"_165":1995,"_168":169,"_170":1996,"_172":8,"_173":8,"_174":1997,"_177":1998,"_104":1990,"_183":1999,"_185":186,"_189":2000,"_191":2001,"_197":8,"_198":8,"_199":285,"_201":286,"_203":8,"_204":8,"_205":8,"_206":8,"_207":8},"Slipp elevene løs! : artikler med søkelys på lærerrollen","Hovedtittelen på denne boka - Slipp elevene løs - skal leses som en programerklæring.Appellen er rettet mot skolens lærere. De skal ruste elevene for livet, men oppdragelse til selvstendighet og ansvarlighet kan bare skje når elevene gis frihet til å kunne foreta reelle valg. Frihet for elevene må være forankret i en frihet for lærerne. Dagens læreplaner med de mange forskrifter legger altfor sterke bånd på lærernes selvstendige utfoldelse og kreativitet. Det skjer i en situasjon der landet har en lærerstand som er mer kunnskapsrik og kompetent enn noen gang tidligere i skolens historie. Forfatterne - foreldre, lærere, fagforeningsledere og forskere - retter søkelyset mot lærerrollen både i fortid, nåtid og framtid, og stiller spørsmål ved om det kan bli nødvendig å revurdere dagens skolekonsept. Hvilke konsekvenser kan det få for lærerrollen og lærerutdanningen?\\n",[270],[167,505],455,[176],[587],"20010618124654_heidi",315,[2002],{"_69":2003,"_195":365},"Bergem, Trygve",{"_98":2005,"_208":2021},{"_100":2006,"_102":2007},"9788245021097",{"_11":2006,"_149":2008,"_151":2009,"_155":2010,"_160":1345,"_162":2014,"_165":2015,"_168":169,"_170":1304,"_172":8,"_173":8,"_174":2016,"_177":2017,"_104":2006,"_183":2018,"_185":186,"_187":2019,"_189":2020,"_197":8,"_198":8,"_199":370,"_201":371,"_203":8,"_204":8,"_205":8,"_206":8,"_207":8},"Utdanning, ulikskap og urettferd","Er det urettferdig dersom ressurssterke foreldre brukar ressursar på å gi barna sine ein betre skulegang enn andre? Er det urettferdig at nokon gjer det betre på skulen fordi dei får meir hjelp heimanfrå? Er det urettferdig om skulen er betre tilpassa nokre grupper enn andre?\\nI moderne samfunn er utdanning ein viktig måte å få tilgang til ulike stillingar på, og dermed til ulike gode som er knytte til stillingane. Utdanningssystemet fungerer med andre ord som ein mekanisme som sorterer folk på ulike posisjonar. Problemet, dersom det er eit problem, er at utdanningsprestasjonar heng saman med kva sosial gruppe ein høyrer til. Faktorar som kjønn, etnisitet og klasse påverkar både kva utdanning ein får og kor godt ein gjer det i utdanninga. Er det rettferdig? Kva kjenneteiknar eit rettferdig utdanningssystem? Det er slike spørsmål denne boka handlar om.\\nBoka er skriven for studentar i pedagogikk og lærarutdanning og andre interesserte.\\nSteinar Bøyum er professor ved Institutt for pedagogikk ved Det psykologiske fakultetet ved Universitetet i Bergen.",[2011],{"_11":2012,"_69":2013},"721686","Bøyum, Steinar",[352],[505],[176],[738],"20161019111636665","2016-09-19T22:00:00Z",164,[2022],{"_100":2023,"_102":2024},"9788245027693",{"_11":2023,"_149":2008,"_151":2025,"_155":2026,"_160":217,"_162":2028,"_219":220,"_165":2029,"_168":222,"_170":1322,"_224":225,"_226":227,"_172":228,"_173":228,"_174":2030,"_177":2031,"_104":2023,"_183":2032,"_240":2006,"_185":186,"_187":634,"_189":2020,"_197":8,"_198":8,"_244":719,"_199":394,"_201":395,"_203":8,"_204":8,"_205":8,"_206":8,"_246":2033,"_252":2034,"_207":8},"Er det urettferdig dersom ressurssterke foreldre brukar ressursar på å gi barna sine ein betre skulegang enn andre? Er det urettferdig at nokon gjer det betre på skulen fordi dei får meir hjelp heimanfrå? Er det urettferdig om skulen er betre tilpassa nokre grupper enn andre? I moderne samfunn er utdanning ein viktig måte å få tilgang til ulike stillingar på, og dermed til ulike gode som er knytte til stillingane. Utdanningssystemet fungerer med andre ord som ein mekanisme som sorterer folk på ulike posisjonar. Problemet, dersom det er eit problem, er at utdanningsprestasjonar heng saman med kva sosial gruppe ein høyrer til. Faktorar som kjønn, etnisitet og klasse påverkar både kva utdanning ein får og kor godt ein gjer det i utdanninga. Er det rettferdig? Kva kjenneteiknar eit rettferdig utdanningssystem? Det er slike spørsmål denne boka handlar om. Boka er skriven for studentar i pedagogikk og lærarutdanning og andre interesserte. Steinar Bøyum er professor ved Institutt for pedagogikk ved Det psykologiske fakultetet ved Universitetet i Bergen.",[2027],{"_11":2012,"_69":2013},[352],[505],[176],[738],"40f10abe-9921-4825-b4d1-ad359ac3e25c",[397],{"_254":8,"_255":8,"_256":8,"_257":228},{"_98":2036,"_208":2063},{"_100":2037,"_102":2038},"9788202705879",{"_11":2037,"_149":2039,"_151":2040,"_153":2041,"_155":2042,"_160":301,"_162":2049,"_165":2050,"_168":2051,"_170":1304,"_172":8,"_173":8,"_174":2052,"_177":2054,"_180":2056,"_104":2037,"_183":2057,"_185":2058,"_2059":2060,"_187":2061,"_189":440,"_197":8,"_198":8,"_244":2062,"_199":200,"_201":202,"_203":8,"_204":8,"_205":8,"_206":8,"_207":8},"Veiledning for barnehagelærere","Veiledning for barnehagelærere gir praktisk hjelp til å komme i gang med veiledning. Praktiske eksempler får stor plass i fremstillingen. Her er eksempler på veiledningsgrunnlag, på fasene i veiledningen, på bruk av sirkulære spørsmål og gestaltspørsmål og på etiske dilemmaer i veiledningen. Veiledning drøftes ikke isolert, men knyttes til prosesser som refleksjon, danning og læring. Forfatterne drøfter også sammenhengen mellom veiledning, vurdering og skikkethetsvurdering.\\n\\nI denne 5. utgaven av boka er det foretatt en oppdatert og utvidet revisjon av samtlige kapitler. Oppdateringene er gjort på bakgrunn av endringer i barnehageloven, rammeplan for barnehagen, rammeplan for barnehagelærerutdanningen, nyere forskning og tilbakemeldinger fra lesere.\\n\\nBoken kan brukes i veiledningsopplæringen i barnehagelærerutdanningen og er et nyttig redskap i kompetanseutviklingen i barnehagen og for barnehagelærere som ønsker å utvikle seg som veiledere. Den er også aktuell for videreutdanningen i veiledning.","Veiledning for barnehagelærere gir praktisk hjelp til å komme i gang med veiledning. Praktiske eksempler får stor plass i fremstillingen. Her er eksempler på veiledningsgrunnlag, på fasene i veiledningen, på bruk av sirkulære spørsmål og gestaltspørsmål og på etiske dilemmaer i veiledningen. Veiledning drøftes ikke isolert, men knyttes til prosesser som refleksjon, danning og læring. Forfatterne drøfter også sammenhengen mellom veiledning, vurdering og skikkethetsvurdering. I denne 5. utgaven av boka er det foretatt en oppdatert og utvidet revisjon av samtlige kapitler. Oppdateringene er gjort på bakgrunn av endringer i barnehageloven, rammeplan for barnehagen, rammeplan for barnehagelærerutdanningen, nyere forskning og tilbakemeldinger fra lesere. Boken kan brukes i veiledningsopplæringen i barnehagelærerutdanningen og er et nyttig redskap i kompetanseutviklingen i barnehagen og for barnehagelærere som ønsker å utvikle seg som veiledere. Den er også aktuell for videreutdanningen i veiledning.]]>",[2043,2046],{"_11":2044,"_69":2045},"683225","Birkeland, Åsta",{"_11":2047,"_69":2048},"683226","Carson, Nina",[164],[167],"Førskolepedagogikk",[2053,176],"Barnehagelærerutdanning",[2055,414],"Førskoler og barnehager",[182],"20041001094845_fridef",5,"edition_note","Oppdatert og utvidet utgave","2022-06-01T22:00:00Z","1. utgave Kristiansand : Høyskoleforlaget, 2004 med tittel: Veiledning for førskolelærere",[2064],{"_100":2065,"_102":2066},"9788202739911",{"_11":2065,"_149":2039,"_151":2067,"_153":2068,"_155":2069,"_160":405,"_162":2072,"_219":329,"_165":2073,"_168":2074,"_170":627,"_224":225,"_226":227,"_172":228,"_173":228,"_174":2075,"_177":2076,"_180":2078,"_232":2079,"_104":2065,"_183":2082,"_240":2037,"_185":676,"_187":2083,"_189":440,"_197":8,"_198":8,"_244":2084,"_199":200,"_201":202,"_203":228,"_204":8,"_205":8,"_206":8,"_246":2085,"_207":228},"Veiledning for barnehagelærere gir praktisk hjelp til å komme i gang med veiledning. Praktiske eksempler får stor plass i fremstillingen. Her er eksempler på veiledningsgrunnlag, på fasene i veiledningen, på bruk av sirkulære spørsmål og gestaltspørsmål og på etiske dilemmaer i veiledningen. Veiledning drøftes ikke isolert, men knyttes til prosesser som refleksjon, danning og læring. Forfatterne drøfter også sammenhengen mellom veiledning, vurdering og skikkethetsvurdering. I denne 5. utgaven av boka er det foretatt en oppdatert og utvidet revisjon av samtlige kapitler. Oppdateringene er gjort på bakgrunn av endringer i barnehageloven, rammeplan for barnehagen, rammeplan for barnehagelærerutdanningen, nyere forskning og tilbakemeldinger fra lesere. Boken kan brukes i veiledningsopplæringen i barnehagelærerutdanningen og er et nyttig redskap i kompetanseutviklingen i barnehagen og for barnehagelærere som ønsker å utvikle seg som veiledere. Den er også aktuell for videreutdanningen i veiledning.","

Veiledning for barnehagelærere gir praktisk hjelp til å komme i gang med veiledning. Praktiske eksempler får stor plass i fremstillingen. Her er eksempler på veiledningsgrunnlag, på fasene i veiledningen, på bruk av sirkulære spørsmål og gestaltspørsmål og på etiske dilemmaer i veiledningen. Veiledning drøftes ikke isolert, men knyttes til prosesser som refleksjon, danning og læring. Forfatterne drøfter også sammenhengen mellom veiledning, vurdering og skikkethetsvurdering.
I denne 5. utgaven av boka er det foretatt en oppdatert og utvidet revisjon av samtlige kapitler. Oppdateringene er gjort på bakgrunn av endringer i barnehageloven, rammeplan for barnehagen, rammeplan for barnehagelærerutdanningen, nyere forskning og tilbakemeldinger fra lesere.
Boken kan brukes i veiledningsopplæringen i barnehagelærerutdanningen og er et nyttig redskap i kompetanseutviklingen i barnehagen og for barnehagelærere som ønsker å utvikle seg som veiledere. Den er også aktuell for videreutdanningen i veiledning.

",[2070,2071],{"_11":2044,"_69":2045},{"_11":2047,"_69":2048},[164],[167],"Førskolepedagogikk ebøker",[176],[2077,414],"Barnehagepedagogikk",[182],[2080],{"_235":236,"_237":2081},261,"43df4019-d864-4921-9ca1-6d5d649f160c","2023-09-03T22:00:00Z","2. e-bokutgave tilsvarer 5. trykte utgave 2022",[248,249,250,251],{"_98":2087},{"_100":2088,"_102":2089},"9788245035575",{"_11":2088,"_149":2090,"_151":2091,"_160":483,"_162":2092,"_165":2093,"_168":169,"_170":2094,"_172":8,"_173":8,"_174":2095,"_177":2096,"_180":2097,"_104":2088,"_183":2098,"_185":186,"_187":2099,"_189":2100,"_191":2101,"_197":8,"_198":8,"_199":370,"_201":371,"_203":8,"_204":8,"_205":8,"_206":8,"_207":8},"Ledelse av profesjonelle læringsfellesskap i skolen","Internasjonal forskning viser at utdanningsreformer er avhengig av læreres og lederes individuelle og kollektive kapasitet og skolens samlede innsats for å forbedre elevenes læring. Utvikling av profesjonelle læringsfellesskap gir individer, grupper, hele skolen og skolesystemet mulighet til å være involvert i og påvirke læring over tid. Profesjonelle læringsfellesskap kan neppe utvikles i en skole uten aktiv støtte fra ledere på alle nivåer.\\nGjennom bokas kapitler viser norske forskere tilknyttet nasjonal rektorutdanning at ideen om profesjonelle læringsfellesskap er på vei inn i det norske utdanningssystemet ved at slike fellesskap etableres både på skole-, kommune- og regionalt nivå. Forfatterne bygger kapitlene på sin egen forskning på og mangeårige erfaring med profesjonsutvikling av norske skoleledere. Kapitlene undersøker ulike utfordringer norske skoleledere møter i ledelse av etablering, utvikling og ledelse av profesjonelle fellesskap, og hvordan de møter disse utfordringene.\\nBokas to redaktører er Marit Aas og Kirsten Foshaug Vennebo.\\nMarit Aas er professor og faglig ansvarlig for skolelederprogrammene på OsloMet.\\nKirsten Foshaug Vennebo er professor ved OsloMet og har ansvar for rektorutdanningen der. De er begge med i forskningsprosjektet som forsker på den nasjonale rektorutdanningen.\\nI tillegg til de to redaktørene er bokas bidragsytere Hedvig Abrahamsen, Fred Carlo Andersen, Brit Bolken Ballangrud, Paul Otto Brunstad, Erlend Dehlin, Anne Berit Emstad, Kristin Helstad, Mari-Ana Jones, Lars Arild Myhr, Jan Merok Paulsen, Siw Skrøvset, Åse Slettbakk, Kirsten Foshaug Vennebo og Marit Aas.",[352],[167],569,[176],[179],[182],"20210607082017529","2021-07-18T22:00:00Z",302,[2102,2104],{"_69":2103,"_195":365},"Aas, Marit",{"_69":2105,"_195":365},"Vennebo, Kirsten Foshaug",{"_98":2107,"_208":2126},{"_100":2108,"_102":2109},"9788202806033",{"_11":2108,"_149":2110,"_151":2111,"_153":2112,"_155":2113,"_160":405,"_162":2117,"_165":2118,"_168":169,"_170":1596,"_172":8,"_173":8,"_174":2119,"_177":2120,"_180":2123,"_104":2108,"_183":2124,"_185":1966,"_187":2125,"_189":1064,"_197":8,"_198":8,"_199":200,"_201":202,"_203":8,"_204":8,"_205":8,"_206":8,"_207":8},"Det digitale klasserommet : utnytt mulighetene!","Hvordan bruke digital teknologi på en måte som fremmer elevenes læring?\\n\\nDette er en praktisk bok for lærere som ønsker å utvikle sin profesjonsfaglige digitale kompetanse. Boka viser hvordan man kan utnytte mulighetene med enkle grep. Det dreier seg om å bruke kjente og lett tilgjengelige verktøy til å skape samarbeid, relevans og engasjement i faglige læringssituasjoner. Denne nye utgaven er oppdatert med nye verktøy og tips, inkludert bruk av kunstig intelligens.\\n\\nAktuelle temaer i boka:\\n\\nDigital dømmekraft\\n\\nVerktøy til bruk for kommunikasjon\\n\\nOmvendt undervisning og samarbeidslæring\\n\\nÅ undervise med spill\\n\\nNettbrett i skolen\\n\\nTilpasset opplæring\\n\\nKunstig intelligens i klasserommet","Hvordan bruke digital teknologi på en måte som fremmer elevenes læring? Dette er en praktisk bok for lærere som ønsker å utvikle sin profesjonsfaglige digitale kompetanse. Boka viser hvordan man kan utnytte mulighetene med enkle grep. Det dreier seg om å bruke kjente og lett tilgjengelige verktøy til å skape samarbeid, relevans og engasjement i faglige læringssituasjoner. Denne nye utgaven er oppdatert med nye verktøy og tips, inkludert bruk av kunstig intelligens. Aktuelle temaer i boka: Digital dømmekraft
Verktøy til bruk for kommunikasjon
Omvendt undervisning og samarbeidslæring
Å undervise med spill
Nettbrett i skolen
Tilpasset opplæring
Kunstig intelligens i klasserommet]]>",[2114],{"_11":2115,"_69":2116},"718461","Michaelsen, Ann Sørum",[164],[167],[176,531],[738,2121,2122],"Undervisningsutstyr og teknologi, dataassistert læring","Internett, digitale medier og samfunn",[182],"20150914153257751","2023-08-08T22:00:00Z",[2127],{"_100":2128,"_102":2129},"9788202815806",{"_11":2128,"_149":2110,"_151":2130,"_153":2131,"_155":2132,"_160":405,"_162":2134,"_219":329,"_165":2135,"_168":222,"_170":2136,"_224":225,"_226":227,"_172":228,"_173":228,"_174":2137,"_177":2138,"_180":2139,"_232":2140,"_104":2128,"_183":2142,"_240":2108,"_185":676,"_187":2143,"_189":1064,"_197":8,"_198":8,"_244":2144,"_199":200,"_201":202,"_203":228,"_204":8,"_205":8,"_206":8,"_246":2145,"_207":228},"Hvordan bruke digital teknologi på en måte som fremmer elevenes læring? Dette er en praktisk bok for lærere som ønsker å utvikle sin profesjonsfaglige digitale kompetanse. Boka viser hvordan man kan utnytte mulighetene med enkle grep. Det dreier seg om å bruke kjente og lett tilgjengelige verktøy til å skape samarbeid, relevans og engasjement i faglige læringssituasjoner. Denne nye utgaven er oppdatert med nye verktøy og tips, inkludert bruk av kunstig intelligens. Aktuelle temaer i boka: *Digital dømmekraft *Verktøy til bruk for kommunikasjon *Omvendt undervisning og samarbeidslæring *Å undervise med spill *Nettbrett i skolen *Tilpasset opplæring *Kunstig intelligens i klasserommet","

Hvordan bruke digital teknologi på en måte som fremmer elevenes læring?

Dette er en praktisk bok for lærere som ønsker å utvikle sin profesjonsfaglige digitale kompetanse. Boka viser hvordan man kan utnytte mulighetene med enkle grep. Det dreier seg om å bruke kjente og lett tilgjengelige verktøy til å skape samarbeid, relevans og engasjement i faglige læringssituasjoner. Denne nye utgaven er oppdatert med nye verktøy og tips, inkludert bruk av kunstig intelligens.
Aktuelle temaer i boka:

*Digital dømmekraft
*Verktøy til bruk for kommunikasjon
*Omvendt undervisning og samarbeidslæring
*Å undervise med spill
*Nettbrett i skolen
*Tilpasset opplæring
*Kunstig intelligens i klasserommet

",[2133],{"_11":2115,"_69":2116},[164],[167],259,[176,531],[738,2121,2122],[182],[2141],{"_235":236,"_237":981},"6122ec9a-ea1f-440c-8f57-59d35816378a","2023-08-14T22:00:00Z","2. e-bokutgave tilsvarer 3. trykte utgave 2023",[248,249,250,251],{"_98":2147},{"_100":2148,"_102":2149},"9788245034387",{"_11":2148,"_149":2150,"_151":2151,"_155":2152,"_160":645,"_162":2159,"_165":2160,"_168":169,"_170":305,"_172":8,"_173":8,"_174":2161,"_177":2162,"_180":2164,"_104":2148,"_183":2165,"_185":186,"_187":2166,"_189":1064,"_197":8,"_198":8,"_199":370,"_201":371,"_203":8,"_204":8,"_205":8,"_206":8,"_207":8},"Barns lek i skolen","Lek og skole er sentralt i barns liv og oppvekst, men hvilken plass skal barns lek ha i skolen? Kan leken være et nyttig verktøy i lærerens verktøykasse? Eller er det en misforståelse at barn i skolen skal lære gjennom lek? Skal ikke barnas lek være fri?\\nAt barn leker, er det liten tvil om. Av den grunn kan det være lett å ta tematikken for gitt og tenke at dette gir seg selv. Men lek i skolen er ingen opplagt sak. Denne boken tar utgangspunkt i at barns lek er et sentralt kunnskapsområde for alle som arbeider med barn - også for lærere i skolen.\\nI boken gir forfatterne en omfattende fremstilling av hva lek i skolen kan være. Gjennom en bred oversikt viser forfatterne til ulike faglige og vitenskapelige perspektiver på lek og diskuterer hvilke læringssyn og hvilket elevsyn som springer ut av disse perspektivene. Resultatet er en meget spennende bok som både lærere, lærerstudenter, rektorer og andre fagfolk bør lese.\\nHøyoppløst bilde | Bla i bok\\nEinar Sundsdal, p.hd., er førsteamanuensis i pedagogikk ved Institutt for pedagogikk og livslang læring, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Sundsdal har i sin forskning vært særlig opptatt av danningsteori og pedagogiske grunnlagsspørsmål. Han har publisert en rekke artikler som tar opp danning, læring og lek i ulike sammenhenger.\\nMaria Øksnes, ph.d., er professor i pedagogikk ved Institutt for lærerutdanning, Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet (NTNU). Hennes forskningsinteresser er først og fremst knyttet til områdene lek, fritid, barndom og ungdom",[2153,2156],{"_11":2154,"_69":2155},"704327","Øksnes, Maria",{"_11":2157,"_69":2158},"714969","Sundsdal, Einar",[352],[167],[176],[2163,412],"Lekbasert læring",[182],"20200630140625337","2020-08-10T22:00:00Z",{"_98":2168,"_208":2186},{"_100":2169,"_102":2170},"9788205589636",{"_11":2169,"_149":2171,"_151":2172,"_153":2173,"_160":377,"_162":2174,"_165":2175,"_168":169,"_172":8,"_173":8,"_174":2176,"_177":2177,"_180":2178,"_104":2169,"_183":2179,"_185":186,"_187":2180,"_189":782,"_191":2181,"_197":8,"_198":8,"_199":285,"_201":286,"_203":8,"_204":8,"_205":8,"_206":8,"_207":8},"Læring og undervisning i en digital verden","I dagens digitale verden står lærere overfor mange og helt unike utfordringer knyttet til sin undervisningspraksis.\\n\\n \\nHvordan kan lærere effektivt utnytte mulighetene i det digitale klasserommet for å gi elevene best mulig undervisning og gode læringserfaringer? Hvilke didaktiske og kreative muligheter finnes for å skape motiverende, inviterende og gode digitale læringsmiljøer? På hvilken måte har lærerrollen endret seg?\\n\\nI denne boka ønsker forfatterne å tilby leseren kunnskap om og innsikt i læring og undervisning i en digital skole. Temaer som vektlegges er de grunnleggende ferdighetene i læreplanverket (LK20) og teknologi, samarbeid, samskaping, vurdering og fagsamtaler. I tillegg ønsker forfatterne å presentere perspektiver på hvordan læreren kan forstås som en balansekunstner som skal navigere i et tidvis uoversiktlig læringslandskap. En slik balanse kan for eksempel dreie seg om en bevissthet om at digitale muligheter og utfordringer ofte opptrer side om side.\\n\\nForfatterne presenterer praktiske eksempler for både den kommende og utøvende læreren som kan brukes til å utvikle og reflektere over egen undervisningspraksis. Læring og undervisning i en digital verden bidrar med ny forskning fra skole- og utdanningsfeltet.\\n\\nMålgruppen for boka er lærerstudenter, lærere og lærerutdannere. Den er også relevant for andre som jobber med læring, skole og teknologi.","Læring og undervisning i en digital verden bidrar med ny forskning fra skole- og utdanningsfeltet. Målgruppen for boka er lærerstudenter, lærere og lærerutdannere. Den er også relevant for andre som jobber med læring, skole og teknologi. ]]>",[773],[167,505],[176],[2121,587],[182],"20230913145247529","2023-12-31T23:00:00Z",[2182,2184],{"_69":2183,"_195":365},"Stenseth, Tonje",{"_69":2185,"_195":365},"Oddvik, Morten",[2187],{"_100":2188,"_102":2189},"9788205598515",{"_11":2188,"_149":2171,"_151":2190,"_153":2191,"_160":377,"_162":2192,"_219":329,"_165":2193,"_168":222,"_170":2000,"_224":225,"_226":227,"_172":228,"_173":228,"_174":2194,"_177":2195,"_180":2196,"_232":2197,"_104":2188,"_183":2199,"_240":2169,"_185":186,"_187":2200,"_189":782,"_191":2201,"_197":8,"_198":8,"_244":833,"_199":285,"_201":286,"_203":8,"_204":8,"_205":8,"_206":8,"_246":2204,"_207":8},"Hvordan kan lærere effektivt utnytte mulighetene i det digitale klasserommet for å gi elevene best mulig undervisning og gode læringserfaringer? Hvilke didaktiske og kreative muligheter finnes for å skape motiverende, inviterende og gode digitale læringsmiljøer? På hvilken måte har lærerrollen endret seg? I denne boka ønsker forfatterne å tilby leseren kunnskap om og innsikt i læring og undervisning i en digital skole. Temaer som vektlegges er de grunnleggende ferdighetene i læreplanverket (LK20) og teknologi, samarbeid, samskaping, vurdering og fagsamtaler. I tillegg ønsker forfatterne å presentere perspektiver på hvordan læreren kan forstås som en balansekunstner som skal navigere i et tidvis uoversiktlig læringslandskap. En slik balanse kan for eksempel dreie seg om en bevissthet om at digitale muligheter og utfordringer ofte opptrer side om side. Forfatterne presenterer praktiske eksempler for både den kommende og utøvende læreren som kan brukes til å utvikle og reflektere over egen undervisningspraksis. Læring og undervisning i en digital verden bidrar med ny forskning fra skole- og utdanningsfeltet. Målgruppen for boka er lærerstudenter, lærere og lærerutdannere. Den er også relevant for andre som jobber med læring, skole og teknologi.","

Hvordan kan lærere effektivt utnytte mulighetene i det digitale klasserommet for å gi elevene best mulig undervisning og gode læringserfaringer? Hvilke didaktiske og kreative muligheter finnes for å skape motiverende, inviterende og gode digitale læringsmiljøer? På hvilken måte har lærerrollen endret seg?

I denne boka ønsker forfatterne å tilby leseren kunnskap om og innsikt i læring og undervisning i en digital skole. Temaer som vektlegges er de grunnleggende ferdighetene i læreplanverket (LK20) og teknologi, samarbeid, samskaping, vurdering og fagsamtaler. I tillegg ønsker forfatterne å presentere perspektiver på hvordan læreren kan forstås som en balansekunstner som skal navigere i et tidvis uoversiktlig læringslandskap. En slik balanse kan for eksempel dreie seg om en bevissthet om at digitale muligheter og utfordringer ofte opptrer side om side.

Forfatterne presenterer praktiske eksempler for både den kommende og utøvende læreren som kan brukes til å utvikle og reflektere over egen undervisningspraksis. Læring og undervisning i en digital verden bidrar med ny forskning fra skole- og utdanningsfeltet.

Målgruppen for boka er lærerstudenter, lærere og lærerutdannere. Den er også relevant for andre som jobber med læring, skole og teknologi.

",[773],[167,505],[176],[2121,587],[182],[2198],{"_235":236,"_237":1641},"3c221e39-dc0c-4a11-9ca7-21839b9ea3b1","2024-01-03T23:00:00Z",[2202,2203],{"_69":2183,"_195":365},{"_69":2185,"_195":365},[787,788],{"_98":2206,"_208":2224},{"_100":2207,"_102":2208},"9788215025674",{"_11":2207,"_149":2209,"_151":2210,"_153":2211,"_155":2212,"_160":1345,"_162":2216,"_165":2217,"_168":169,"_170":386,"_172":8,"_173":8,"_174":2218,"_177":2219,"_934":2220,"_104":2207,"_183":2221,"_185":186,"_187":2222,"_189":2223,"_197":8,"_198":8,"_199":424,"_201":425,"_203":8,"_204":8,"_205":8,"_206":8,"_207":8},"Jakten på den gode skole : utdanningshistorie for lærere","«Solid innføring i norsk skolehistorie (...). Boka fortjener utvilsomt en plass på pensumlista ved institusjoner som utdanner lærere». Ole Kallelid i Utdanning.\\n\\n«Jakten på den gode skole» er en forskningsbasert fremstilling av norsk utdanningshistorie som gir bred kjennskap til skolen som arbeidsplass, lærerprofesjonens utvikling og elevenes opplæring.\\n\\nBoken presenterer seks forskjellige skoleprogram fordelt på seks historiske epoker. Den viser hvordan ulike ideer om den gode skole er nært knyttet til bestemte samfunnsvilkår og samtidig bærere av pedagogiske utfordringer som er aktuelle i både dagens og fremtidens skole.\\n\\nI boken kan du lese om:\\nDen europeiske kristendomsskolen (1739 - 1860)\\nDen nasjonale kulturskolen (1860 - 1889)\\nDen barnevennlige enhetsskolen (1889 - 1940)\\nDen okkuperte skolen (1940 - 1945)\\nDen sosiale utjevningsskolen (1945 - 2000)\\nDen globaliserte kunnskapsskolen (2000 - d.d.)\\n\\nHvert kapittel står på egne ben og kan leses enkeltvis. Samtidig knyttes kapitlene sammen gjennom krysshenvisninger og et innledende og avsluttende kapittel til en helhetlig fortelling om skolens historie. Siden alle kapitlene også følger nøyaktig samme mønster og disposisjon kan skiftende skoleideer enkelt sammenlignes som grunnlag for refleksjon over utviklingstrekk.\\n\\nBoken springer ut av et større forskningsprosjekt der forfatteren de siste årene har studert ulike skoleprogram og vilkår for lærerarbeid. I en enkel språkdrakt formidles forskningsresultater som er særlig relevante for grunnskolelærere og pedagogikkstudenter.\\n\\nHensikten med boken er å inspirere til kritiske analyser av skolens mandat, lærerens oppgaver og elevenes opplæring i fremtidens skole.","

«Jakten på den gode skole» er en forskningsbasert fremstilling av norsk utdanningshistorie som gir bred kjennskap til skolen som arbeidsplass, lærerprofesjonens utvikling og elevenes opplæring.

Boken presenterer seks forskjellige skoleprogram fordelt på seks historiske epoker. Den viser hvordan ulike ideer om den gode skole er nært knyttet til bestemte samfunnsvilkår og samtidig bærere av pedagogiske utfordringer som er aktuelle i både dagens og fremtidens skole.

I boken kan du lese om:
Den europeiske kristendomsskolen (1739 - 1860)
Den nasjonale kulturskolen (1860 - 1889)
Den barnevennlige enhetsskolen (1889 - 1940)
Den okkuperte skolen (1940 - 1945)
Den sosiale utjevningsskolen (1945 - 2000)
Den globaliserte kunnskapsskolen (2000 - d.d.)

Hvert kapittel står på egne ben og kan leses enkeltvis. Samtidig knyttes kapitlene sammen gjennom krysshenvisninger og et innledende og avsluttende kapittel til en helhetlig fortelling om skolens historie. Siden alle kapitlene også følger nøyaktig samme mønster og disposisjon kan skiftende skoleideer enkelt sammenlignes som grunnlag for refleksjon over utviklingstrekk.

Boken springer ut av et større forskningsprosjekt der forfatteren de siste årene har studert ulike skoleprogram og vilkår for lærerarbeid. I en enkel språkdrakt formidles forskningsresultater som er særlig relevante for grunnskolelærere og pedagogikkstudenter.

Hensikten med boken er å inspirere til kritiske analyser av skolens mandat, lærerens oppgaver og elevenes opplæring i fremtidens skole.]]>",[2213],{"_11":2214,"_69":2215},"701292","Kvam, Vegard",[407],[167],[176],[1619],[936],"20171023101717501","2016-11-22T23:00:00Z",175,[2225],{"_100":2226,"_102":2227},"9788215076744",{"_11":2226,"_149":2209,"_151":2228,"_153":2229,"_155":2230,"_160":582,"_162":2232,"_219":329,"_165":2233,"_168":222,"_170":1518,"_224":225,"_226":227,"_172":228,"_173":228,"_174":2234,"_177":2235,"_934":2236,"_180":2237,"_232":2238,"_104":2226,"_183":2240,"_240":2241,"_185":676,"_187":2242,"_189":2243,"_197":8,"_198":8,"_244":2244,"_199":447,"_201":425,"_203":228,"_204":8,"_205":8,"_206":8,"_246":2245,"_207":8},"Jakten på den gode skole er en forskningsbasert fremstilling av norsk utdanningshistorie som gir bred kjennskap til skolen som arbeidsplass, lærerprofesjonens utvikling og elevenes opplæring. Boken presenterer seks forskjellige skoleprogram fordelt på seks historiske epoker. Den viser hvordan ulike ideer om den gode skole er nært knyttet til bestemte samfunnsvilkår og samtidig bærere av pedagogiske utfordringer som er aktuelle i både dagens og fremtidens skole. I boken kan du lese om: Den dansk-norske kristendomsskolen (1739-1860) Den nasjonale kulturskolen (1860-1889) Den barnevennlige enhetsskolen (1889-1940) Den okkuperte skolen (1940-1945) Den sosiale utjevningsskolen (1945-2000) Den globaliserte kunnskapsskolen (2000-d.d.) Hvert kapittel står på egne ben og kan leses enkeltvis. Samtidig knyttes kapitlene sammen gjennom krysshenvisninger og et innledende og avsluttende kapittel til en helhetlig fortelling om skolens historie. Siden alle kapitlene har samme disposisjon, er det enkelt å sammenligne ulike skoleideer som grunnlag for refleksjon over skolens utvikling. 2. utgave er oppdatert med nyere utdanningspolitikk, skoledebatt og forsking. Bokens to siste kapitler er betydelig revidert og inneholder en diskusjon av dagens og fremtidens skole. Nye perspektiver på viktige samfunnsspørsmål løftes også frem i flere av bokens kapitler, som forholdet mellom danning og utdanning, skoleopplæring og sosial utjevning, offentlig og privat skole og norsk og internasjonal politikk. Målet med boken er å inspirere til kritiske analyser av skolens samfunnsmandat, lærerens mange arbeidsoppgaver og elevenes opplæring i fremtidens skole. Boken er særlig relevant for lærere og pedagogikkstudenter.","Jakten på den gode skole er en forskningsbasert fremstilling av norsk utdanningshistorie som gir bred kjennskap til skolen som arbeidsplass, lærerprofesjonens utvikling og elevenes opplæring.

Boken presenterer seks forskjellige skoleprogram fordelt på seks historiske epoker. Den viser hvordan ulike ideer om den gode skole er nært knyttet til bestemte samfunnsvilkår og samtidig bærere av pedagogiske utfordringer som er aktuelle i både dagens og fremtidens skole.

I boken kan du lese om:
Den dansk-norske kristendomsskolen (1739-1860)
Den nasjonale kulturskolen (1860-1889)
Den barnevennlige enhetsskolen (1889-1940)
Den okkuperte skolen (1940-1945)
Den sosiale utjevningsskolen (1945-2000)
Den globaliserte kunnskapsskolen (2000-d.d.)

Hvert kapittel står på egne ben og kan leses enkeltvis. Samtidig knyttes kapitlene sammen gjennom krysshenvisninger og et innledende og avsluttende kapittel til en helhetlig fortelling om skolens historie. Siden alle kapitlene har samme disposisjon, er det enkelt å sammenligne ulike skoleideer som grunnlag for refleksjon over skolens utvikling.

2. utgave er oppdatert med nyere utdanningspolitikk, skoledebatt og forsking. Bokens to siste kapitler er betydelig revidert og inneholder en diskusjon av dagens og fremtidens skole. Nye perspektiver på viktige samfunnsspørsmål løftes også frem i flere av bokens kapitler, som forholdet mellom danning og utdanning, skoleopplæring og sosial utjevning, offentlig og privat skole og norsk og internasjonal politikk.

Målet med boken er å inspirere til kritiske analyser av skolens samfunnsmandat, lærerens mange arbeidsoppgaver og elevenes opplæring i fremtidens skole. Boken er særlig relevant for lærere og pedagogikkstudenter.",[2231],{"_11":2214,"_69":2215},[407],[167],[176],[1619,414],[936],[182],[2239],{"_235":236,"_237":223},"982996bd-776e-4897-b866-f314e303bd75","9788215076737","2026-02-15T23:00:00Z",195,"2. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2026",[248,249,449,450],{"_98":2247},{"_100":2248,"_102":2249},"9788202286293",{"_11":2248,"_149":2250,"_151":2251,"_153":2252,"_155":2253,"_160":2257,"_162":2258,"_165":2259,"_168":169,"_170":1962,"_172":8,"_173":8,"_174":2260,"_177":2261,"_104":2248,"_183":2262,"_185":186,"_187":2263,"_189":1854,"_197":8,"_198":8,"_199":200,"_201":202,"_203":8,"_204":8,"_205":8,"_206":8,"_207":8},"Klasserommet utenfor : tilpasset opplæring i et utvidet læringsrom","I denne boka viser Arne N. Jordet hvordan skolens fysiske og sosiale omgivelser kan brukes som ressurs i opplæringen. Med bakgrunn i kunnskapsteori, dannelsesteori, læringsteori og læreplanteori argumenterer han for betydningen av å skape et utvidet læringsrom i opplæringen ved å etablere et samspill mellom læringsaktiviteter i og utenfor klasserommet. Bare da vil det være mulig å få den variasjon i opplæringen som læreplanen forutsetter, og som omtales som et kjennetegn ved tilpasset opplæring. Med bakgrunn i eksempler fra norsk skole og forskning på området viser han hvordan elever og lærere i dette utvidete læringsrommet får de rammebetingelsene de trenger for å kunne arbeide med alle skolens fag på en mer autentisk og meningsfull måte.\\n\\nForfatterens hovedbudskap er at det ikke vil være mulig å realisere fellesskolens dannelsesambisjoner, slik disse er formulert i Opplæringslovens formålsparagraf og i skolens læreplan, uten å ta i bruk skolens omgivelser som ressurs i opplæringen.\\n\\nBoka henvender seg til studenter, pedagoger og forskere i lærerutdanningene ved høgskoler og universiteter og til lærere, skoleledere og skolepolitikere.","",[2254],{"_11":2255,"_69":2256},"48270","Jordet, Arne N.",2010,[164],[167],[176],[1006],"20101109170639_heidi","2010-08-19T22:00:00Z","recommended",[],"_type","allvit.curriculum.Course","curriculumName","Vår 2026","actionData","errors"]

.css-6cvwwr{margin:0;font-weight:500;font-size:18px;line-height:1.4;-webkit-text-decoration:none;text-decoration:none;font-family:Inter,sans-serif,-apple-system,BlinkMacSystemFont,"Segoe UI",Roboto,"Helvetica Neue",Arial;}Emne: MGUPE301Pedagogikk og elevkunnskap, emne 3 - Den profesjonelle lærer

Emne: MGUPE301
Pedagogikk og elevkunnskap, emne 3 - Den profesjonelle lærer