Norge var på 1900-tallet preget av en rekke økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle forskjeller. Skillelinjene gikk mellom sosioøkonomiske klasser, etniske grupper, mellom kvinner og menn, by og land og mellom ulike geografiske områder i landet. Denne boka kaster lys over norsk 1900-tallshistorie gjennom en analyse av samfunnsorganiseringen og hvordan de forskjellige formene for likhet og ulikhet ble oppfattet.

",[455],{"_11":429,"_69":430},[365],[127],"Historie ebøker",239,[228],[411],[234],[464],"1900-tallet",[242],[467],{"_185":186,"_187":468},147,"5837eaf1-b9d2-4c3e-986d-21cb85a4ccb3","2021-05-22T22:00:00Z",[472],{"_11":445,"_69":446},"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2021",[198,199,475,476],"forlag-cappelen-damm-akademisk","forlagstilgangcda",{"_204":179,"_205":8,"_206":8,"_207":179},{"_98":479,"_159":505},{"_100":480,"_102":481},"9788202749828",{"_11":480,"_109":482,"_111":483,"_113":484,"_120":261,"_122":485,"_125":486,"_128":225,"_130":487,"_132":8,"_133":8,"_134":488,"_137":490,"_240":494,"_104":480,"_140":495,"_142":496,"_144":497,"_146":498,"_377":499,"_148":8,"_149":8,"_193":504,"_150":387,"_152":388,"_154":8,"_155":8,"_156":8,"_157":8,"_158":8},"Geografididaktikk for klasserommet","Denne reviderte utgaven av Geografididaktikk i klasserommet er oppdatert i tråd med ny læreplan og viser ved hjelp av konkrete eksempler hvordan ulike metodiske geografiske innfallsvinkler kan gjøre undervisningen mer variert.\\n\\nForfatterne tar blant annet for seg geografifagets egenart, ekskursjoner og feltarbeid i skolen, sammenligningers kraft, bruk av kart, Google og atlas og bruk av fortellinger i geografifaget. Boka gir også innblikk i Tren Tanken-metoden, geografi- og interessekonflikter, geografi som digitalt fag og vurdering.\\n\\nFlere av kapitlene i boka er nyskrevne. Et nyskrevet åpningskapittel forteller hvordan geografifaget i LK20 skal hjelpe elevene til å forstå den verden vi lever i og de utfordringer og muligheter vi står ovenfor. Et annet nytt kapittel tar for seg geografi og bærekraftig utvikling, og konkretiserer bærekraftsundervisning ved å løfte fram ulike former for geografisk danning.\\n\\nForfatterne er erfarne fagpersoner med bakgrunn som lærere i både grunnskoler, videregående skoler, høgskoler og universiteter. Mange av bokas forslag til undervisningsopplegg er prøvd ut med både elever og studenter.\\n\\nBoka er skrevet for grunnskolelærerutdanningene, lektorutdanningene og praktisk-pedagogiske utdanninger, og vil også være nyttig som idébok for praktiserende samfunnsfag- og geografilærere.","Geografididaktikk i klasserommet er oppdatert i tråd med ny læreplan og viser ved hjelp av konkrete eksempler hvordan ulike metodiske geografiske innfallsvinkler kan gjøre undervisningen mer variert. Forfatterne tar blant annet for seg geografifagets egenart, ekskursjoner og feltarbeid i skolen, sammenligningers kraft, bruk av kart, Google og atlas og bruk av fortellinger i geografifaget. Boka gir også innblikk i Tren Tanken-metoden, geografi- og interessekonflikter, geografi som digitalt fag og vurdering. Flere av kapitlene i boka er nyskrevne. Et nyskrevet åpningskapittel forteller hvordan geografifaget i LK20 skal hjelpe elevene til å forstå den verden vi lever i og de utfordringer og muligheter vi står ovenfor. Et annet nytt kapittel tar for seg geografi og bærekraftig utvikling, og konkretiserer bærekraftsundervisning ved å løfte fram ulike former for geografisk danning. Forfatterne er erfarne fagpersoner med bakgrunn som lærere i både grunnskoler, videregående skoler, høgskoler og universiteter. Mange av bokas forslag til undervisningsopplegg er prøvd ut med både elever og studenter. Boka er skrevet for grunnskolelærerutdanningene, lektorutdanningene og praktisk-pedagogiske utdanninger, og vil også være nyttig som idébok for praktiserende samfunnsfag- og geografilærere.]]>",[365],[127,265],599,[489,325],"Geografi og miljøkunnskap",[491,492,493],"Undervisning i et spesifikt fag","Læremidler: geografi","Geografi",[242],"20050823103847_sauid",4,"2022-09-15T22:00:00Z",362,[500,502],{"_69":501,"_381":382},"Mikkelsen, Rolf",{"_69":503,"_381":382},"Sætre, Per Jarle","1. utgave 2005",[506],{"_100":507,"_102":508},"9788202775414",{"_11":507,"_109":482,"_111":509,"_113":510,"_120":261,"_122":511,"_170":289,"_125":512,"_128":345,"_130":226,"_175":176,"_177":178,"_132":179,"_133":179,"_134":513,"_137":514,"_182":515,"_104":507,"_140":518,"_190":480,"_142":191,"_144":519,"_146":498,"_377":520,"_148":8,"_149":8,"_193":523,"_150":387,"_152":388,"_154":179,"_155":8,"_156":8,"_157":8,"_196":524,"_158":179},"Denne reviderte utgaven av Geografididaktikk i klasserommet er oppdatert i tråd med ny læreplan og viser ved hjelp av konkrete eksempler hvordan ulike metodiske geografiske innfallsvinkler kan gjøre undervisningen mer variert.\\n\\nForfatterne tar blant annet for seg geografifagets egenart, ekskursjoner og feltarbeid i skolen, sammenligningers kraft, bruk av kart, Google og atlas og bruk av fortellinger i geografifaget. Boka gir også innblikk i Tren Tanken-metoden, geografi- og interessekonflikter, geografi som digitalt fag og vurdering.\\n\\nFlere av kapitlene i boka er nyskrevne. Et nyskrevet åpningskapittel forteller hvordan geografifaget i LK20 skal hjelpe elevene til å forstå den verden vi lever i og de utfordringer og muligheter vi står ovenfor. Et annet nytt kapittel tar for seg geografi og bærekraftig utvikling, og konkretiserer bærekraftsundervisning ved å løfte fram ulike former for geografisk danning.\\n\\nForfatterne er erfarne fagpersoner med bakgrunn som lærere i både grunnskoler, videregående skoler, høgskoler og universiteter. Mange av bokas forslag til undervisningsopplegg er prøvd ut med både elever og studenter.\\n\\nBoka er skrevet for grunnskolelærerutdanningene, lektorutdanningene og praktisk-pedagogiske utdanninger, og vil også være nyttig som idébok for praktiserende samfunnsfag- og geografilærere.\\n\\nBoka er redigert av Rolf Mikkelsen og Per Jarle Sætre. Øvrige bidragsytere: Hans Petter Andersen, Erlend Eidsvik, Siv Eie, Olav Fjær, Gitte Cecilie Motzfeldt, Ronald Nolet og Trygve Wicklund Skavhaug.\\n\\nE-boka tilsvarer 4. trykte utgave.","Denne reviderte utgaven av Geografididaktikk i klasserommet er oppdatert i tråd med ny læreplan og viser ved hjelp av konkrete eksempler hvordan ulike metodiske geografiske innfallsvinkler kan gjøre undervisningen mer variert. Forfatterne tar blant annet for seg geografifagets egenart, ekskursjoner og feltarbeid i skolen, sammenligningers kraft, bruk av kart, Google og atlas og bruk av fortellinger i geografifaget. Boka gir også innblikk i Tren Tanken-metoden, geografi- og interessekonflikter, geografi som digitalt fag og vurdering. Flere av kapitlene i boka er nyskrevne. Et nyskrevet åpningskapittel forteller hvordan geografifaget i LK20 skal hjelpe elevene til å forstå den verden vi lever i og de utfordringer og muligheter vi står ovenfor. Et annet nytt kapittel tar for seg geografi og bærekraftig utvikling, og konkretiserer bærekraftsundervisning ved å løfte fram ulike former for geografisk danning. Forfatterne er erfarne fagpersoner med bakgrunn som lærere i både grunnskoler, videregående skoler, høgskoler og universiteter. Mange av bokas forslag til undervisningsopplegg er prøvd ut med både elever og studenter. Boka er skrevet for grunnskolelærerutdanningene, lektorutdanningene og praktisk-pedagogiske utdanninger, og vil også være nyttig som idébok for praktiserende samfunnsfag- og geografilærere. Boka er redigert av Rolf Mikkelsen og Per Jarle Sætre. Øvrige bidragsytere: Hans Petter Andersen, Erlend Eidsvik, Siv Eie, Olav Fjær, Gitte Cecilie Motzfeldt, Ronald Nolet og Trygve Wicklund Skavhaug. E-boka tilsvarer 4. trykte utgave.",[365],[127,265],[325],[327],[516],{"_185":186,"_187":517},349,"b8fa9b00-12b3-4882-84a0-f7d825ff6241","2022-09-06T22:00:00Z",[521,522],{"_69":501,"_381":382},{"_69":503,"_381":382},"1. e-bokutgave tilsvarer 4. trykte utgave 2022",[198,199,475,476],{"_98":526,"_159":546},{"_100":527,"_102":528},"9788215047423",{"_11":527,"_109":529,"_111":530,"_113":531,"_120":221,"_122":532,"_125":533,"_128":225,"_130":534,"_132":8,"_133":8,"_134":535,"_137":536,"_240":538,"_104":527,"_140":539,"_142":540,"_144":541,"_146":542,"_377":543,"_148":8,"_149":8,"_150":151,"_152":153,"_154":8,"_155":8,"_156":8,"_157":8,"_158":8},"Skolen i demokratiet - demokratiet i skolen","Denne boka gir en faglig bakgrunn for å forstå, vurdere og delta i demokratiske systemer og til å undervise i temaer knyttet til demokrati og medborgerskap i skolen.\\n\\nDe ulike perspektivene i boka bygger på forskningsbasert kunnskap og er forankret i den nye læreplanen Kunnskapsløftet 2020. Et mål for forfatterne er å skape refleksjon og debatt og å hjelpe studenter og lærere til å ta gode didaktiske valg.\\n\\nSentrale temaer som blir belyst og drøftet, er demokrati, medborgerskap, politikk, kunnskap, deltakelse, motivasjon for politikk, kulturelt mangfold, menneskerettigheter og minoriteters/urfolks stilling i demokratiet. Elevråd og ungdomsråd presenteres i et eget kapittel, og perspektiver knyttet til elevmedvirkning står sentralt i hele boka.\\n\\nForfatterne drøfter måter skolen kan løse det demokratiske oppdraget. Problematiseringen av temaene skal bidra til å svare på dette oppdraget og støtte opp om et kritisk reflekterende blikk på både utfordringer og svakheter ved demokratiet her i Norge.\\n\\nMålgrupper for boka er studenter i lærerutdanning, lærere, skoleledere, forskere og andre interesserte.\\n\\nRedaktør Trond Solhaug er utdannet statsviter og professor i samfunnsdidaktikk og pedagogikk ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU. Øvrige bidragsytere er Kjetil Børhaug, professor i samfunnsfagdidaktikk ved institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen, og førsteamanuensisene Trond Risto Nilssen og Knut Vesterdal ved Institutt for lærerutdanning ved Norges teknisk naturvitenskapelige universitet (NTNU).","
De ulike perspektivene i boka bygger på forskningsbasert kunnskap og er forankret i den nye læreplanen Kunnskapsløftet 2020. Et mål for forfatterne er å skape refleksjon og debatt og å hjelpe studenter og lærere til å ta gode didaktiske valg.

Sentrale temaer som blir belyst og drøftet, er demokrati, medborgerskap, politikk, kunnskap, deltakelse, motivasjon for politikk, kulturelt mangfold, menneskerettigheter og minoriteters/urfolks stilling i demokratiet. Elevråd og ungdomsråd presenteres i et eget kapittel, og perspektiver knyttet til elevmedvirkning står sentralt i hele boka.

Forfatterne drøfter måter skolen kan løse det demokratiske oppdraget. Problematiseringen av temaene skal bidra til å svare på dette oppdraget og støtte opp om et kritisk reflekterende blikk på både utfordringer og svakheter ved demokratiet her i Norge.

Målgrupper for boka er studenter i lærerutdanning, lærere, skoleledere, forskere og andre interesserte.

Redaktør Trond Solhaug er utdannet statsviter og professor i samfunnsdidaktikk og pedagogikk ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU. Øvrige bidragsytere er Kjetil Børhaug, professor i samfunnsfagdidaktikk ved institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen, og førsteamanuensisene Trond Risto Nilssen og Knut Vesterdal ved Institutt for lærerutdanning ved Norges teknisk naturvitenskapelige universitet (NTNU).]]>",[124],[127,265],499,[325],[537],"Moralske og sosiale formål med utdanning",[242],"20121102140818_heidi",2,"2021-01-17T23:00:00Z",250,[544],{"_69":545,"_381":382},"Solhaug, Trond",[547],{"_100":548,"_102":549},"9788215047430",{"_11":548,"_109":529,"_111":550,"_113":551,"_120":221,"_122":552,"_170":289,"_125":553,"_128":345,"_130":554,"_175":176,"_177":178,"_132":179,"_133":179,"_134":555,"_137":556,"_240":557,"_182":558,"_104":548,"_140":561,"_190":527,"_142":191,"_144":562,"_146":542,"_377":563,"_148":8,"_149":8,"_193":473,"_150":195,"_152":153,"_154":179,"_155":8,"_156":8,"_157":8,"_196":565,"_158":179},"Denne boka gir en faglig bakgrunn for å forstå, vurdere og delta i demokratiske systemer og til å undervise i temaer knyttet til demokrati og medborgerskap i skolen. De ulike perspektivene i boka bygger på forskningsbasert kunnskap og er forankret i den nye læreplanen Kunnskapsløftet 2020. Et mål for forfatterne er å skape refleksjon og debatt og å hjelpe studenter og lærere til å ta gode didaktiske valg. Sentrale temaer som blir belyst og drøftet, er demokrati, medborgerskap, politikk, kunnskap, deltakelse, motivasjon for politikk, kulturelt mangfold, menneskerettigheter og minoriteters/urfolks stilling i demokratiet. Elevråd og ungdomsråd presenteres i et eget kapittel og perspektiver knyttet til elevmedvirkning står sentralt i hele boka. Forfatterne drøfter måter skolen kan løse det demokratiske oppdraget på. Problematiseringen av temaene skal bidra til å svare på dette oppdraget og støtte opp om et kritisk reflekterende blikk på både utfordringer og svakheter ved demokratiet her i Norge. Målgrupper for boka er studenter i lærerutdanning, lærere, skoleledere, forskere og andre interesserte. Redaktør Trond Solhaug er utdannet statsviter og professor i samfunnsdidaktikk og pedagogikk ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU. Øvrige bidragsytere er: Professor i samfunnsfagdidaktikk Kjetil Børhaug ved institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen, førsteamanuensis Trond Risto Nilssen og førsteamanuensis Knut Vesterdal ved Institutt for lærerutdanning, Norges teknisk naturvitenskapelige universitet (NTNU).","Denne boka gir en faglig bakgrunn for å forstå, vurdere og delta i demokratiske systemer og til å undervise i temaer knyttet til demokrati og medborgerskap i skolen.

De ulike perspektivene i boka bygger på forskningsbasert kunnskap og er forankret i den nye læreplanen Kunnskapsløftet 2020. Et mål for forfatterne er å skape refleksjon og debatt og å hjelpe studenter og lærere til å ta gode didaktiske valg.

Sentrale temaer som blir belyst og drøftet, er demokrati, medborgerskap, politikk, kunnskap, deltakelse, motivasjon for politikk, kulturelt mangfold, menneskerettigheter og minoriteters/urfolks stilling i demokratiet. Elevråd og ungdomsråd presenteres i et eget kapittel og perspektiver knyttet til elevmedvirkning står sentralt i hele boka.

Forfatterne drøfter måter skolen kan løse det demokratiske oppdraget på. Problematiseringen av temaene skal bidra til å svare på dette oppdraget og støtte opp om et kritisk reflekterende blikk på både utfordringer og svakheter ved demokratiet her i Norge.

Målgrupper for boka er studenter i lærerutdanning, lærere, skoleledere, forskere og andre interesserte.

Redaktør Trond Solhaug er utdannet statsviter og professor i samfunnsdidaktikk og pedagogikk ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU. Øvrige bidragsytere er: Professor i samfunnsfagdidaktikk Kjetil Børhaug ved institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen, førsteamanuensis Trond Risto Nilssen og førsteamanuensis Knut Vesterdal ved Institutt for lærerutdanning, Norges teknisk naturvitenskapelige universitet (NTNU).",[124],[127],429,[325],[537],[242],[559],{"_185":186,"_187":560},254,"f2dde4fb-b623-4c82-abab-60721af24c5b","2021-01-20T23:00:00Z",[564],{"_69":545,"_381":382},[198,199,200,201],{"_98":567,"_159":587},{"_100":568,"_102":569},"9788245021615",{"_11":568,"_109":570,"_111":571,"_120":572,"_122":573,"_125":574,"_128":575,"_130":534,"_132":8,"_133":8,"_134":576,"_137":577,"_240":578,"_104":568,"_140":579,"_142":191,"_144":580,"_146":581,"_377":582,"_148":8,"_149":8,"_150":246,"_152":247,"_154":8,"_155":8,"_156":8,"_157":8,"_158":8},"Innføring i samfunnsgeografi","I denne boka drøftes dagsaktuelle spørsmål knyttet til grønn omstilling, pandemier og energi, men også mer allmenne geografitemaer som globalisering, landskap, urbanisering, lokalisering og stedsidentitet.\\nForfatterne presenterer sentrale samfunnsgeografiske begreper og tenkemåter og viser hva som skiller geografifaget fra andre samfunnsfag.\\nBoka er aktuell som pensum på bachelor- og masteremner i geografi og i lærerutdanningen, og kan også anvendes innenfor andre samfunnsvitenskapelige emner.",2023,[223],[127],"Samfunnsgeografi",[489],[575],[242],"20220211151225593","2023-01-15T23:00:00Z",324,[583,585],{"_69":584,"_381":382},"Cruickshank, Jørn",{"_69":586,"_381":382},"Aasetre, Jørund",[588],{"_100":589,"_102":590},"9788245054736",{"_11":589,"_109":570,"_111":591,"_120":592,"_122":593,"_170":289,"_125":594,"_128":595,"_130":596,"_175":176,"_177":178,"_132":179,"_133":179,"_134":597,"_137":598,"_240":599,"_104":589,"_140":600,"_190":568,"_142":191,"_144":601,"_146":581,"_377":602,"_148":8,"_149":8,"_193":605,"_150":606,"_152":607,"_154":8,"_155":8,"_156":8,"_157":8,"_196":608,"_158":8},"I denne boka drøftes dagsaktuelle spørsmål knyttet til grønn omstilling, pandemier og energi, men også mer allmenne geografitemaer som globalisering, landskap, urbanisering, lokalisering og stedsidentitet.\\n\\nForfatterne presenterer sentrale samfunnsgeografiske begreper og tenkemåter og viser hva som skiller geografifaget fra andre samfunnsfag.\\n\\nBoka er aktuell som pensum på bachelor- og masteremner i geografi og i lærerutdanningen, og kan også anvendes innenfor andre samfunnsvitenskapelige emner.",2024,[223],[127],"Samfunnsgeografi ebøker",449,[489],[575],[242],"1735b697-533d-46a7-a5f7-7a87abea23e8","2024-10-17T22:00:00Z",[603,604],{"_69":584,"_381":382},{"_69":586,"_381":382},"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2023","Fagbokforlaget Akademisk","2710",[609],"forlag-fagbokforlaget-akademisk",{"_98":611,"_159":634},{"_100":612,"_102":613},"9788215024219",{"_11":612,"_109":614,"_111":615,"_113":616,"_120":617,"_122":618,"_125":619,"_128":575,"_130":620,"_132":8,"_133":8,"_134":621,"_137":622,"_104":612,"_140":624,"_142":191,"_144":625,"_146":626,"_377":627,"_148":8,"_149":8,"_150":151,"_152":153,"_154":8,"_155":8,"_156":8,"_157":8,"_158":8},"Kompakt byutvikling : muligheter og utfordringer","Den «kompakte by», kjennetegnet av tette urbane byområder, har vært nasjonal politikk for byutvikling siden 1990-tallet.\\n«Dette er ikke en spøk: Norske forskere har nylig utgitt en antologi som foreskriver mange små vaksiner mot dårlig byutvikling.»\\nMikael Godø, Dagbladet\\n\\nKompakte byer reduserer transportbehov, bevarer sammenhengende grøntområder rundt byene, og gir en levende og mangfoldig by gjennom funksjonsblanding av boliger, service og næring - gjerne i tilknytning til banegående kollektivtrafikk.\\n\\nKompakt byutvikling kan imidlertid også føre til press på grønnstruktur og kulturminner innenfor bygrensene, og kan bidra til at sosiale ulikheter forsterkes, ved at boligpriser stiger og større grupper blir mer utsatt for støy, forurensning og redusert tilgang til grønne arealer.\\n\\nDenne antologien tar for seg hvordan innebygde spenninger og konflikter i fortettingsprosesser håndteres og avveies, og hvor godt plan- og beslutningssystemet vårt fungerer til dette formålet. Forfatterne diskuterer også hvilke hensyn som styrer byutviklingen og hvordan dette gir seg utslag i det faktiske resultatet - bygd struktur og blågrønn struktur.","«Dette er ikke en spøk: Norske forskere har nylig utgitt en antologi som foreskriver mange små vaksiner mot dårlig byutvikling.»
Mikael Godø, Dagbladet

Kompakte byer reduserer transportbehov, bevarer sammenhengende grøntområder rundt byene, og gir en levende og mangfoldig by gjennom funksjonsblanding av boliger, service og næring - gjerne i tilknytning til banegående kollektivtrafikk.

Kompakt byutvikling kan imidlertid også føre til press på grønnstruktur og kulturminner innenfor bygrensene, og kan bidra til at sosiale ulikheter forsterkes, ved at boligpriser stiger og større grupper blir mer utsatt for støy, forurensning og redusert tilgang til grønne arealer.

Denne antologien tar for seg hvordan innebygde spenninger og konflikter i fortettingsprosesser håndteres og avveies, og hvor godt plan- og beslutningssystemet vårt fungerer til dette formålet. Forfatterne diskuterer også hvilke hensyn som styrer byutviklingen og hvordan dette gir seg utslag i det faktiske resultatet - bygd struktur og blågrønn struktur.]]>",2015,[124],[127],519,[489],[623],"By- og kommunalplanlegging","20140603130239_hege","2015-05-31T22:00:00Z",301,[628,630,632],{"_69":629,"_381":382},"Hanssen, Gro Sandkjær",{"_69":631,"_381":382},"Hofstad, Hege",{"_69":633,"_381":382},"Saglie, Inger-Lise",[635],{"_100":636,"_102":637},"9788215042114",{"_11":636,"_109":614,"_111":638,"_113":639,"_120":168,"_122":640,"_170":171,"_125":641,"_128":595,"_130":642,"_175":176,"_177":178,"_132":179,"_133":179,"_134":643,"_137":644,"_240":645,"_182":646,"_104":636,"_140":649,"_190":612,"_142":191,"_144":650,"_146":651,"_377":652,"_148":8,"_149":8,"_193":656,"_150":195,"_152":153,"_154":179,"_155":8,"_156":8,"_157":8,"_196":657,"_202":658,"_158":8},"Den «kompakte by», kjennetegnet av tette urbane byområder, har vært nasjonal politikk for byutvikling siden 1990-tallet. «Dette er ikke en spøk: Norske forskere har nylig utgitt en antologi som foreskriver mange små vaksiner mot dårlig byutvikling.» Mikael Godø, Dagbladet Kompakte byer reduserer transportbehov, bevarer sammenhengende grøntområder rundt byene, og gir en levende og mangfoldig by gjennom funksjonsblanding av boliger, service og næring - gjerne i tilknytning til banegående kollektivtrafikk. Kompakt byutvikling kan imidlertid også føre til press på grønnstruktur og kulturminner innenfor bygrensene, og kan bidra til at sosiale ulikheter forsterkes, ved at boligpriser stiger og større grupper blir mer utsatt for støy, forurensning og redusert tilgang til grønne arealer. Denne antologien tar for seg hvordan innebygde spenninger og konflikter i fortettingsprosesser håndteres og avveies, og hvor godt plan- og beslutningssystemet vårt fungerer til dette formålet. Forfatterne diskuterer også hvilke hensyn som styrer byutviklingen og hvordan dette gir seg utslag i det faktiske resultatet - bygd struktur og blågrønn struktur.","Den «kompakte by», kjennetegnet av tette urbane byområder, har vært nasjonal politikk for byutvikling siden 1990-tallet.

«Dette er ikke en spøk: Norske forskere har nylig utgitt en antologi som foreskriver mange små vaksiner mot dårlig byutvikling.»
Mikael Godø, Dagbladet

Kompakte byer reduserer transportbehov, bevarer sammenhengende grøntområder rundt byene, og gir en levende og mangfoldig by gjennom funksjonsblanding av boliger, service og næring - gjerne i tilknytning til banegående kollektivtrafikk.

Kompakt byutvikling kan imidlertid også føre til press på grønnstruktur og kulturminner innenfor bygrensene, og kan bidra til at sosiale ulikheter forsterkes, ved at boligpriser stiger og større grupper blir mer utsatt for støy, forurensning og redusert tilgang til grønne arealer.

Denne antologien tar for seg hvordan innebygde spenninger og konflikter i fortettingsprosesser håndteres og avveies, og hvor godt plan- og beslutningssystemet vårt fungerer til dette formålet. Forfatterne diskuterer også hvilke hensyn som styrer byutviklingen og hvordan dette gir seg utslag i det faktiske resultatet - bygd struktur og blågrønn struktur.",[124],[127],389,[489],[623],[242],[647],{"_185":186,"_187":648},229,"bfcf2ed5-c858-4048-be8c-b592245e8254","2020-02-13T23:00:00Z",304,[653,654,655],{"_69":629,"_381":382},{"_69":631,"_381":382},{"_69":633,"_381":382},"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2015",[198,199,200,201],{"_204":179,"_205":8,"_206":8,"_207":179},{"_98":660,"_159":688},{"_100":661,"_102":662},"9788252195071",{"_11":661,"_109":663,"_111":664,"_115":665,"_120":342,"_122":678,"_125":679,"_128":493,"_130":680,"_132":8,"_133":8,"_134":681,"_137":682,"_240":683,"_104":661,"_140":684,"_142":191,"_144":685,"_146":686,"_148":8,"_149":8,"_193":687,"_150":278,"_152":279,"_154":8,"_155":8,"_156":8,"_157":8,"_158":8},"Verda og vi","Kva styrer vêr- og klimamekanismane på kloden, og kva konsekvensar har klimaendringar for natur og samfunn? Korleis blir ressursane på kloden brukt og forvalta, og kvifor ligg grenser der dei ligg? Kvifor er det slik her, nett no? Verda og vi. Innføring i geografi er den første norskspråklege læreboka i geografi som er tilpassa lærarutdanninga. «Kvifor slik, nett her?» er spørsmålet som går igjen i heile boka, som ein inngang til både naturgeografi og samfunnsgeografi. Det andre gjennomgangstemaet i boka er berekraft. I den nye læreplanen, Fagfornyinga, er berekraft eit kjerneelement, og geografifaget er ein nøkkel til å kople berekraft i samfunn og skule på konkrete måtar. Boka gir ein gjennomgang av dei sentrale temaa i geografi, og inneheld tips til undervisning og ressursar til bruk i skulen. Den første delen omhandlar naturgeografi og tek for seg vêr, klima og dei ulike prosessane som endrar landformene på jorda. Den samfunnsgeografiske delen omhandlar mellom anna ressursar, globalisering, migrasjon og urbanisering. Boka er gjennomillustrert.",[666,669,672,675],{"_11":667,"_69":668},"732808","Eidsvik, Erlend",{"_11":670,"_69":671},"691164","Kolstad, Erik Wilhelm",{"_11":673,"_69":674},"732811","Nielsen, Pål Ringkjøb",{"_11":676,"_69":677},"732814","Vågenes, Vibeke",[263],[265],659,[489],[493],[242],"20190111105355497","2019-01-15T23:00:00Z",408,"\"Innføring i geografi\" - Omslaget",[689],{"_100":690,"_102":691},"9788234000669",{"_11":690,"_109":663,"_111":692,"_115":693,"_120":342,"_122":699,"_170":171,"_125":700,"_128":701,"_130":702,"_175":176,"_177":178,"_132":179,"_133":179,"_134":703,"_137":704,"_240":705,"_182":706,"_104":690,"_140":709,"_190":661,"_142":191,"_144":710,"_146":686,"_148":8,"_149":8,"_193":711,"_150":278,"_152":279,"_154":8,"_155":8,"_156":8,"_157":8,"_196":712,"_202":713,"_158":8},"Kva styrer vêr- og klimamekanismane på kloden, og kva konsekvensar har klimaendringar for natur og samfunn? Korleis blir ressursane på kloden brukt og forvalta, og kvifor ligg grenser der dei ligg? Kvifor er det slik her, nett no?Verda og vi. Innføring i geografi er den første norskspråklege læreboka i geografi som er tilpassa lærarutdanninga. «Kvifor slik, nett her?» er spørsmålet som går igjen i heile boka, som ein inngang til både naturgeografi og samfunnsgeografi. Det andre gjennomgangstemaet i boka er berekraft. I den nye læreplanen, Fagfornyinga, er berekraft eit kjerneelement, og geografifaget er ein nøkkel til å kople berekraft i samfunn og skule på konkrete måtar. Boka gir ein gjennomgang av dei sentrale temaa i geografi, og inneheld tips til undervisning og ressursar til bruk i skulen.Den første delen omhandlar naturgeografi og tek for seg vêr, klima og dei ulike prosessane som endrar landformene på jorda. Den samfunnsgeografiske delen omhandlar mellom anna ressursar, globalisering, migrasjon og urbanisering. Boka er gjennomillustrert.",[694,695,697,698],{"_11":667,"_69":668},{"_11":696,"_69":671},"732810",{"_11":673,"_69":674},{"_11":676,"_69":677},[263],[265],"Geografi ebøker",509,[489],[493],[242],[707],{"_185":298,"_187":708},503,"2758cb95-62b8-4f84-9f6f-cb34216d97e0","2019-09-10T22:00:00Z","1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2019",[304],{"_204":8,"_205":8,"_206":8,"_207":179},{"_98":715},{"_100":716,"_102":717},"9788245021585",{"_11":716,"_109":718,"_111":719,"_120":168,"_122":720,"_125":721,"_128":575,"_130":534,"_132":8,"_133":8,"_134":722,"_137":723,"_240":724,"_104":716,"_140":725,"_142":191,"_144":726,"_146":727,"_377":728,"_148":8,"_149":8,"_150":246,"_152":247,"_154":8,"_155":8,"_156":8,"_157":8,"_158":8},"Innføring i miljø- og ressursgeografi","Hvordan mennesket påvirker naturen er ingen enkel og udiskuterbar «sannhet», og derfor er det heller ikke gitt hvilke tiltak som er de rette. Dette blir tydelig nesten uansett hvilke utfordringer vi står overfor som samfunn.\\n\\nDenne innføringsboka i natur- og ressursgeografi tar for seg forholdet mellom natur og samfunn. Boka består av to deler: Den første delen handler om naturgrunnlaget, der istider, landformer, plateteori, klimasystemet og biogeografi er hovedtemaer. I andre del behandles miljø- og ressursforvaltningstema som bærekraftig utvikling, naturvern, klima, jordbrukslandskap, reindrift og fiskeri.\\n\\nBoka er egnet som pensum i geografi på lærerutdanningen, men passer også godt for studenter som tar geografiemner ved norske høyskoler og universitet. Med sine mange aktuelle eksempler på utfordringer i natur- og miljøforvaltningen fungerer boka også godt som pensum på masternivå, og som faglig påfyll for ansatte i miljø- og ressursforvaltningen på lokalt og statlig nivå.",[223],[127],[489],[575],[242],"20191104133229219","2019-12-16T23:00:00Z",263,[729,730],{"_69":586,"_381":382},{"_69":731,"_381":382},"Cruickshank, Jørn Andreas",{"_98":733,"_159":754},{"_100":734,"_102":735},"9788215066417",{"_11":734,"_109":736,"_111":737,"_113":738,"_115":739,"_120":592,"_122":743,"_125":744,"_128":230,"_132":8,"_133":8,"_134":745,"_137":746,"_235":747,"_240":750,"_104":734,"_140":751,"_142":191,"_144":752,"_146":753,"_148":8,"_149":8,"_150":151,"_152":153,"_154":8,"_155":8,"_156":8,"_157":8,"_158":8},"Europas historie siden 1815","Europa gjennomgikk enorme endringer i årene mellom Napoleons fall i 1815 og frem til i dag. Det var en periode hvor Europas befolkning opplevde rivende teknologisk, politisk og sosial omveltning, en sammenkobling med resten av verden gjennom imperier og økt handel, og to store verdenskriger.\\n\\nDenne boken gir en kortfattet oversikt over noen av disse endringsprosessene, og ser også på langsiktige utviklingstrekk og kontinuitet i kontinentets historie. Boken er lagt opp tematisk og kronologisk, med en del for årene mellom 1815 og frem til 1914, og en del for årene mellom 1914 og frem til i dag.\\n\\nBoken er tenkt som en innføring i moderne europeisk historie, og er myntet på studenter i historiefag og på lærerutdanning, men også for andre som ønsker en kort og informativ historisk oversikt over det moderne Europas historie.","
Denne boken gir en kortfattet oversikt over noen av disse endringsprosessene, og ser også på langsiktige utviklingstrekk og kontinuitet i kontinentets historie. Boken er lagt opp tematisk og kronologisk, med en del for årene mellom 1815 og frem til 1914, og en del for årene mellom 1914 og frem til i dag.

Boken er tenkt som en innføring i moderne europeisk historie, og er myntet på studenter i historiefag og på lærerutdanning, men også for andre som ønsker en kort og informativ historisk oversikt over det moderne Europas historie.]]>",[740],{"_11":741,"_69":742},"756120","Melby, Christian Kjellstrøm",[124],[127],[228],[411],[748,237,749],"19. århundre, 1800 til 1899","Tidlig 21. århundre, 2000 til 2050",[242],"tHAUQeAcRxeNlWQbzZ5eoA","2024-05-06T22:00:00Z",197,[755],{"_100":756,"_102":757},"9788215068756",{"_11":756,"_109":736,"_111":758,"_113":759,"_115":760,"_120":592,"_122":762,"_170":289,"_125":763,"_128":458,"_130":764,"_175":176,"_177":178,"_132":179,"_133":179,"_134":765,"_137":766,"_235":767,"_240":770,"_182":771,"_104":756,"_140":774,"_190":734,"_142":191,"_144":775,"_146":753,"_148":8,"_149":8,"_193":776,"_150":195,"_152":153,"_154":179,"_155":8,"_156":8,"_157":8,"_196":777,"_158":179},"Europa gjennomgikk enorme endringer i årene mellom Napoleons fall i 1815 og frem til i dag. Det var en periode hvor Europas befolkning opplevde rivende teknologisk, politisk og sosial omveltning, en sammenkobling med resten av verden gjennom imperier og økt handel, og to store verdenskriger. Denne boken gir en kortfattet oversikt over noen av disse endringsprosessene, og ser også på langsiktige utviklingstrekk og kontinuitet i kontinentets historie. Boken er lagt opp tematisk og kronologisk, med en del for årene mellom 1815 og frem til 1914, og en del for årene mellom 1914 og frem til i dag. Boken er tenkt som en innføring i moderne europeisk historie, og er myntet på studenter i historiefag og på lærerutdanning, men også for andre som ønsker en kort og informativ historisk oversikt over det moderne Europas historie.","Europa gjennomgikk enorme endringer i årene mellom Napoleons fall i 1815 og frem til i dag. Det var en periode hvor Europas befolkning opplevde rivende teknologisk, politisk og sosial omveltning, en sammenkobling med resten av verden gjennom imperier og økt handel, og to store verdenskriger.

Denne boken gir en kortfattet oversikt over noen av disse endringsprosessene, og ser også på langsiktige utviklingstrekk og kontinuitet i kontinentets historie. Boken er lagt opp tematisk og kronologisk, med en del for årene mellom 1815 og frem til 1914, og en del for årene mellom 1914 og frem til i dag.

Boken er tenkt som en innføring i moderne europeisk historie, og er myntet på studenter i historiefag og på lærerutdanning, men også for andre som ønsker en kort og informativ historisk oversikt over det moderne Europas historie.",[761],{"_11":741,"_69":742},[124],[127],279,[228],[411],[768,464,769],"1800-tallet","2000 til 2050",[242],[772],{"_185":186,"_187":773},173,"b4701441-e01c-4717-8d95-641bcd9e5ea0","2024-05-07T22:00:00Z","1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2024",[198,199,200,201],{"_98":779},{"_100":780,"_102":781},"9788215022208",{"_11":780,"_109":782,"_111":783,"_113":784,"_120":363,"_122":785,"_125":786,"_128":129,"_130":787,"_132":8,"_133":8,"_134":788,"_137":789,"_232":790,"_104":780,"_140":792,"_142":540,"_144":793,"_146":794,"_377":795,"_148":8,"_149":8,"_150":151,"_152":153,"_154":8,"_155":8,"_156":8,"_157":8,"_158":8},"Politikk i Europa : partier, regjeringsmakt, styreform","Politikk i Europa presenterer grunntrekkene i de politiske systemene i 20 europeiske land. Hovedvekten er lagt på forutsetningene for dagens sentrale politiske institusjoner, på partier og partisystemer, nyere utviklingstendenser blant velgerne, kampen om regjeringsmakt, samt hvilken innvirkning den europeiske dimensjonen, primært gjennom EU, har på de nasjonale politiske prosessene.\\n\\nBoka inneholder brukervennlige tabeller for hvert land med opplysninger om veksten i statens makt, partienes oppslutning ved parlamentsvalgene, folkeavstemninger om EU, om sammensetningen i parlamentene og de ulike regjeringene. Den gir også innsikt i den statsvitenskapelige debatten om europeisk politikk.\\n\\nDenne utgaven er en oppdatert versjon av boka som kom i 2008. Nye land har kommet til og det har skjedd store endringer i politikken både i de enkelte land og i forhold til EU. Mange valg og regjeringer har kommet og gått inn i historien siden 2008-utgaven, og det er selvsagt umulig å være permanent oppdatert på den politiske arenaen i Europa, men ved å bruke boka kan leseren selv søke opp og sette inn nye valgresultater og regjeringer i en politisk tolkningsramme.\\n\\nOm bidragsyterne:\\n\\nNick Sitter er professor i politisk økonomi ved Handelshøyskolen BI, Institutt for regnskap - revisjon og jus og ved Central European University, Department of Public Policy. Han er også Research Associate ved London School of Economic Centre for the Analysis of Risk and Regulation.\\n\\nHermann Smith-Sivertsen er Førsteamanuensis ved Høgskolen i Buskerud, Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap.\\n\\nJørn Holm-Hansen er forsker ved NIBR, Norsk institutt for by- og regionforskning.","
Boka inneholder brukervennlige tabeller for hvert land med opplysninger om veksten i statens makt, partienes oppslutning ved parlamentsvalgene, folkeavstemninger om EU, om sammensetningen i parlamentene og de ulike regjeringene. Den gir også innsikt i den statsvitenskapelige debatten om europeisk politikk.

Denne utgaven er en oppdatert versjon av boka som kom i 2008. Nye land har kommet til og det har skjedd store endringer i politikken både i de enkelte land og i forhold til EU. Mange valg og regjeringer har kommet og gått inn i historien siden 2008-utgaven, og det er selvsagt umulig å være permanent oppdatert på den politiske arenaen i Europa, men ved å bruke boka kan leseren selv søke opp og sette inn nye valgresultater og regjeringer i en politisk tolkningsramme.

Om bidragsyterne:

Nick Sitter er professor i politisk økonomi ved Handelshøyskolen BI, Institutt for regnskap - revisjon og jus og ved Central European University, Department of Public Policy. Han er også Research Associate ved London School of Economic Centre for the Analysis of Risk and Regulation.

Hermann Smith-Sivertsen er Førsteamanuensis ved Høgskolen i Buskerud, Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap.

Jørn Holm-Hansen er forsker ved NIBR, Norsk institutt for by- og regionforskning.]]>",[124],[127,265],629,[136],[271],[791],"Europa","20080915125220_marianne","2013-08-07T22:00:00Z",404,[796,798,800],{"_69":797,"_381":382},"Heidar, Knut",{"_69":799,"_381":382},"Berntzen, Einar",{"_69":801,"_381":382},"Bakke, Elisabeth",{"_98":803,"_159":825},{"_100":804,"_102":805},"9788215031149",{"_11":804,"_109":806,"_111":807,"_113":808,"_115":809,"_120":168,"_122":816,"_125":817,"_128":225,"_130":818,"_132":8,"_133":8,"_134":819,"_137":820,"_240":821,"_104":804,"_140":822,"_142":540,"_144":823,"_146":824,"_148":8,"_149":8,"_150":151,"_152":153,"_154":8,"_155":8,"_156":8,"_157":8,"_158":8},"Hva skal vi med historie? : historiedidaktikk i teori og praksis","Hva skal vi egentlig med historie? Spørsmålet er sentralt for alle som studerer og formidler historie. I denne boka forklares det hvorfor historiefaget er viktig, med utgangspunkt i flere av dets funksjoner.\\n\\nFor historielæreren er historie både kunnskapsstoff (teori) og selve formidlingen til elevene (praksis). Ofte blir teori og praksis oppfattet som to separate sfærer - men ikke i denne læreboka. Her gis faglig velfunderte råd til relevant og interessant undervisning.\\n\\nBoken inneholder følgende kapitler:\\nHistorie som erfaringsrom, samtidsorientering og forventningshorisont\\nHistorie som myndiggjøring\\nHistorie som identitet\\nHistorie som demokratifostring\\nHistorie som kategorisering\\nHistorie som fortelling\\nHistorie som prosess og sammenheng\\nHistorie som sted på kartet\\nHistorie som materiell kultur\\n\\nDenne 2. utgaven av boka er både faglig oppdatert og forbedret med flere nye eksempler.\\n\\n«Denne boken besvarer spørsmålet i tittelen, på en inspirerende og kunnskapsrik måte.»\\n- Kjersti Dybvig, lektor og forfatter, Bedre Skole nr. 4/2021\\n\\nLise Kvande og Nils Naastad har begge lang fartstid som førsteamanuensiser i samfunnsfagdidaktikk ved Institutt for lærerutdanning, NTNU. De har også arbeidet i grunn- og videregående skole.","
For historielæreren er historie både kunnskapsstoff (teori) og selve formidlingen til elevene (praksis). Ofte blir teori og praksis oppfattet som to separate sfærer - men ikke i denne læreboka. Her gis faglig velfunderte råd til relevant og interessant undervisning.

Boken inneholder følgende kapitler:
Historie som erfaringsrom, samtidsorientering og forventningshorisont
Historie som myndiggjøring
Historie som identitet
Historie som demokratifostring
Historie som kategorisering
Historie som fortelling
Historie som prosess og sammenheng
Historie som sted på kartet
Historie som materiell kultur

Denne 2. utgaven av boka er både faglig oppdatert og forbedret med flere nye eksempler.

«Denne boken besvarer spørsmålet i tittelen, på en inspirerende og kunnskapsrik måte.»
- Kjersti Dybvig, lektor og forfatter, Bedre Skole nr. 4/2021

Lise Kvande og Nils Naastad har begge lang fartstid som førsteamanuensiser i samfunnsfagdidaktikk ved Institutt for lærerutdanning, NTNU. De har også arbeidet i grunn- og videregående skole.]]>",[810,813],{"_11":811,"_69":812},"712251","Kvande, Lise",{"_11":814,"_69":815},"710120","Naastad, Nils",[124],[127],539,[325],[327,491],[242],"20130705135504_maiken","2020-01-27T23:00:00Z",296,[826],{"_100":827,"_102":828},"9788215042749",{"_11":827,"_109":806,"_111":829,"_113":830,"_115":831,"_120":168,"_122":835,"_170":289,"_125":836,"_128":345,"_130":174,"_175":176,"_177":178,"_132":179,"_133":179,"_134":837,"_137":838,"_240":839,"_182":840,"_104":827,"_140":842,"_190":804,"_142":191,"_144":843,"_146":824,"_148":8,"_149":8,"_193":844,"_150":195,"_152":153,"_154":179,"_155":8,"_156":8,"_157":8,"_196":845,"_158":179},"Hva skal vi egentlig med historie? Spørsmålet er sentralt for alle som studerer og formidler historie. I denne boka forklares det hvorfor historiefaget er viktig, med utgangspunkt i flere av dets funksjoner. For historielæreren er historie både kunnskapsstoff (teori) og selve formidlingen til elevene (praksis). Ofte blir teori og praksis oppfattet som to separate sfærer - men ikke i denne læreboka. Her gis faglig velfunderte råd til relevant og interessant undervisning. Boken inneholder følgende kapitler: Historie som erfaringsrom, samtidsorientering og forventningshorisont Historie som myndiggjøring Historie som identitet Historie som demokratifostring Historie som kategorisering Historie som fortelling Historie som prosess og sammenheng Historie som sted på kartet Historie som materiell kultur Denne 2. utgaven av boka er både faglig oppdatert og forbedret med flere nye eksempler. Lise Kvande og Nils Naastad har begge lang fartstid som førsteamanuensiser i samfunnsfagdidaktikk ved Instituttt for lærerutdanning, NTNU. De har også arbeidet i grunn- og videregående skole.","Hva skal vi egentlig med historie? Spørsmålet er sentralt for alle som studerer og formidler historie. I denne boka forklares det hvorfor historiefaget er viktig, med utgangspunkt i flere av dets funksjoner.

For historielæreren er historie både kunnskapsstoff (teori) og selve formidlingen til elevene (praksis). Ofte blir teori og praksis oppfattet som to separate sfærer - men ikke i denne læreboka. Her gis faglig velfunderte råd til relevant og interessant undervisning.

Boken inneholder følgende kapitler:
Historie som erfaringsrom, samtidsorientering og forventningshorisont
Historie som myndiggjøring
Historie som identitet
Historie som demokratifostring
Historie som kategorisering
Historie som fortelling
Historie som prosess og sammenheng
Historie som sted på kartet
Historie som materiell kultur

Denne 2. utgaven av boka er både faglig oppdatert og forbedret med flere nye eksempler.

Lise Kvande og Nils Naastad har begge lang fartstid som førsteamanuensiser i samfunnsfagdidaktikk ved Instituttt for lærerutdanning, NTNU. De har også arbeidet i grunn- og videregående skole.",[832,833],{"_11":811,"_69":812},{"_11":834,"_69":815},"738055",[124],[127],[325],[327,491],[242],[841],{"_185":186,"_187":188},"e69d1d4e-9dfb-4652-be68-d16d82db4571","2020-02-19T23:00:00Z","1. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2020",[198,199,200,201],{"_98":847},{"_100":848,"_102":849},"9788245015348",{"_11":848,"_109":850,"_111":851,"_115":852,"_120":121,"_122":859,"_125":860,"_128":129,"_130":861,"_132":8,"_133":8,"_134":862,"_137":863,"_104":848,"_140":865,"_142":191,"_144":866,"_146":867,"_148":8,"_149":8,"_150":246,"_152":247,"_154":8,"_155":8,"_156":8,"_157":8,"_158":8},"Land, makt og følelser : stats- og nasjonsbygging","Hvordan blir stater og nasjoner til? I vår tid er dette den normale organiseringen av et territorium, men i en globalisert verden stiller stadig flere spørsmål ved om ideen om nasjonalstaten fortsatt er relevant.\\nBoken tar opp definisjonen av staten og statsbygging, identitet, nasjon og nasjonsbygging og til slutt nasjonalstatens utfordringer i vår tid. Boken er skrevet for den historie- og samfunnsinteresserte offentligheten, men er spesielt egnet for studenter i sammenlignende politikk, internasjonal politikk og statsvitenskap.\\nFrank Aarebrot (1947 2017) var professor i sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen og har blant annet undervist om stats- og nasjonsbyggingsprosesser i en årrekke.\\nKjetil Evjen er universitetslektor ved Institutt for sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen.",[853,856],{"_11":854,"_69":855},"669297","Aarebrot, Frank",{"_11":857,"_69":858},"724990","Evjen, Kjetil",[223],[127],699,[228,136],[271,864],"Sosial- og kulturhistorie","20141216103414827","2014-11-25T23:00:00Z",400,"recommended",[],"_type","allvit.curriculum.Course","curriculumName","Vår 2026","actionData","errors"]

.css-6cvwwr{margin:0;font-weight:500;font-size:18px;line-height:1.4;-webkit-text-decoration:none;text-decoration:none;font-family:Inter,sans-serif,-apple-system,BlinkMacSystemFont,"Segoe UI",Roboto,"Helvetica Neue",Arial;}Emne: MGUSA202Samfunnsfag 1, emne 2 - Innføring i samfunnsfag 2

Emne: MGUSA202
Samfunnsfag 1, emne 2 - Innføring i samfunnsfag 2