I boken inviteres du som leser til å reflektere over hva ledelse er og hvordan du leder deg selv og dine medarbeidere.

Forfatteren kobler tverrfaglig teori til refleksjonsøvelser og andre verktøy som gjør det lettere å analysere og forstå egne forutinntatte oppfatninger og antagelser. Ved å ta i bruk disse verktøyene vil du kunne utvikle din forståelse av ditt eget lederskap og samspill med andre. Boken bidrar til å videreutvikle moderne ledelsesteori gjennom å tilføre refleksjon både som perspektiv og som et aktivt grep for å skape bedre samspill og relasjoner. I hvert kapittel inviteres du til å stoppe opp og reflektere rundt kapittelets innhold, og samtidig koble teori til egen situasjon og praksis gjennom øvelser og verktøy.
Bokens målgruppe er studenter som studerer ledelse i høyskole og universitetssektoren. Boken er aktuell for studenter som tar etter- og videreutdanning innen ledelse, og for ledere innen privat, offentlig eller frivillig sektor som ønsker å utvikle sin forståelse av eget lederskap.

",[170],{"_11":118,"_69":119},[124],"format","EPUB",[127],"Organisasjon / ledelse / admin. ebøker",229,"drm","LCP","available_text","I salg",true,[136],[139],[142],"rental_options",[187],{"_188":189,"_190":191},"duration_months",6,"price",183,"9ad34453-4101-45fd-a16c-130f5be9099a","based_on_id","2022-02-15T23:00:00Z","available_for_plans",[197,198,199,200],"aplus","aplusbeta","forlag-cappelen-damm-akademisk","forlagstilgangcda",{"_98":202,"_162":230},{"_100":203,"_102":204},"9788252188035",{"_11":203,"_109":205,"_111":206,"_115":207,"_120":214,"_122":215,"_125":217,"_128":219,"_130":220,"_132":8,"_133":8,"_134":221,"_137":223,"_104":203,"_143":225,"_145":146,"_147":226,"_149":227,"_151":8,"_152":8,"_153":228,"_155":229,"_157":8,"_158":8,"_159":8,"_160":8,"_161":8},"Barnehageleiing i praksis","Barnehageleiing i praksis er ei lærebok i administrasjon og leiing, skriven for kunnskapsområdet «Leiing, samarbeid og utviklingsarbeid i barnehagelærarutdanninga ». Boka gir ei innføring i gjeldande teori om korleis leiing blir utforma, og kva rammefaktorar som gjer at leiinga tek ulik form i ulike kontekstar. Teorien blir drøfta ved hjelp av praktiske døme og empiri frå oppdatert norsk forsking på området. Vidare gir læreboka studentane eit teoretisk rammeverk som kan brukast til å støtte seg på i praksis i framtidig barnehageleiing. ",[208,211],{"_11":209,"_69":210},"679158","Børhaug, Kjetil",{"_11":212,"_69":213},"705589","Lotsberg, Dag Øyvind",2016,[216],"Samlaget",[218],"Nynorsk","Generell pedagogikk",419,[222],"Barnehagelærerutdanning",[224],"Førskoler og barnehager","20160927130850648","2016-09-20T22:00:00Z",260,"Det Norske Samlaget","0024",[231],{"_100":232,"_102":233},"9788252199697",{"_11":232,"_109":205,"_111":234,"_115":235,"_120":238,"_122":239,"_172":240,"_125":241,"_128":242,"_130":243,"_177":178,"_179":180,"_132":181,"_133":181,"_134":244,"_137":245,"_140":246,"_185":247,"_104":232,"_143":251,"_193":203,"_145":146,"_147":252,"_149":227,"_151":8,"_152":8,"_253":254,"_153":228,"_155":229,"_157":8,"_158":8,"_159":8,"_160":8,"_195":255,"_257":258,"_161":8},"Barnehageleiing i praksis er ei lærebok i administrasjon og leiing, skriven for kunnskapsområdet Leiing, samarbeid og utviklingsarbeid i barnehagelærarutdanninga. Boka gir ei innføring i gjeldande rammefaktorar som gjer at leiinga tek ulik form i ulike kontekstar. Teorien blir drøfta ved hjelp av praktiske døme og empiri frå oppdatert norsk forsking på området. Vidare gir læreboka studentane eit teoretisk rammeverk som dei kan bruke til å støtte seg på i praksis i framtidig barnehageleiing.",[236,237],{"_11":209,"_69":210},{"_11":212,"_69":213},2019,[216],"PDF",[218],"Generell pedagogikk ebøker",369,[222,136],[224,139],[142],[248],{"_188":249,"_190":250},12,314,"7531cd95-7e38-4584-a203-9c0952732a47","2019-08-04T22:00:00Z","note","1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2016",[256],"forlag-samlaget","rendition_flags",{"_259":8,"_260":8,"_261":8,"_262":181},"hasToc","readyForRAG","readyForAudio","hasPageNumbers",{"_98":264},{"_100":265,"_102":266},"9788202430153",{"_11":265,"_109":267,"_111":268,"_113":269,"_120":270,"_122":271,"_125":272,"_128":219,"_130":273,"_132":8,"_133":8,"_134":274,"_137":276,"_278":279,"_104":265,"_143":281,"_145":146,"_147":282,"_149":283,"_284":285,"_151":8,"_152":8,"_153":154,"_155":156,"_157":8,"_158":8,"_159":8,"_160":8,"_161":8},"Reformideer i norsk skole : spredning, oversettelse og implementering","Reformideer i norsk skole handler om ideer om hvordan skoler bør organiseres, ledes og styres, men også om hvordan den pedagogiske kjernevirksomheten bør utføres.\\n\\nDe fleste samfunnsområder og organisasjoner, både i Norge og internasjonalt, preges av mange reformideer og høy reformaktivitet. Eksempler på reformideer som har fått tilnærmet global utbredelse er mål- og resultatstyring, kvalitetssikring, balansert målstyring og idealet om flatere organisasjonsstrukturer.\\n\\nI Reformideer i norsk skole stilles fire hovedspørsmål:\\n\\nHvor kommer reformideene fra? Hva handler de om? Hvordan spres og sirkulerer ideene i skolesektoren? Hva skjer når ideene forsøkes implementert og tatt i bruk i skolen? Boken vil være relevant for forskere, studenter og praktikere som er interessert i reformer innen det norske skolefeltet. Den vil også være relevant for lesere som er interessert i teorier om og eksempler på reformideer og reformaktivitet generelt.\\nSagt om boken:\\n\\n«Denna boken ger en god inblick i de senaste decenniernas reformidéer, och även hur de tas emot i den lokala praktik där det ska passa in. Detta är en bok som jag varmt vill rekommendera till många: de som är intresserade av förändring, de som är intresserade av välfärdsstatens utveckling, de som är specifikt intresserade av skolfrågor.»\\n\\nUlla Eriksson-Zetterquist, professor GRI, Handelshögskolan, Göteborgs universitet\\n\\n«Nye ideer om hvordan skoler bør styres, organiseres og ledes bringes stadig til torgs av internasjonale aktører og nasjonale myndigheter. Velmenende pedagoger anbefaler ustanselig nye former for profesjonell ledelse og yrkesutøvelse. Kjell Arne Røvik, Tor Vidar Eilertsen og Eli Moksnes Furu har redigert en bok med velskrevne og perspektivrike bidrag, som retter oppmerksomheten mot dette forandringstrykket i skolen. Gjennom en bred forståelse av skolereformer beskriver og diskuterer de ulike kapitlene hvor reformene kommer fra, hva de handler om, hvordan de sirkuleres og spres, og hva som skjer når de møter skolehverdagen. Veien fra formulering til realisering forstås i lys av aktører på ulike nivå og arenaer, som oversetter reformideer til politikk og praksis. I en tid der faglitteraturen stadig blir mer nærsynt, er det befriende å lese en bok som hever blikket i bestrebelsene på å forstå det politiske og pedagogiske terrenget skolen beveger seg i. Reformideer i norsk skole er derfor en viktig bok til rett tid.»\\n\\nPetter Aasen, Professor i utdanningsvitenskap, Høgskolen i Buskerud og Vestfold","Reformideer i norsk skole handler om ideer om hvordan skoler bør organiseres, ledes og styres, men også om hvordan den pedagogiske kjernevirksomheten bør utføres.
De fleste samfunnsområder og organisasjoner, både i Norge og internasjonalt, preges av mange reformideer og høy reformaktivitet. Eksempler på reformideer som har fått tilnærmet global utbredelse er mål- og resultatstyring, kvalitetssikring, balansert målstyring og idealet om flatere organisasjonsstrukturer. I Reformideer i norsk skole stilles fire hovedspørsmål: Hvor kommer reformideene fra? Hva handler de om? Hvordan spres og sirkulerer ideene i skolesektoren? Hva skjer når ideene forsøkes implementert og tatt i bruk i skolen? Boken vil være relevant for forskere, studenter og praktikere som er interessert i reformer innen det norske skolefeltet. Den vil også være relevant for lesere som er interessert i teorier om og eksempler på reformideer og reformaktivitet generelt. Sagt om boken:
«Denna boken ger en god inblick i de senaste decenniernas reformidéer, och även hur de tas emot i den lokala praktik där det ska passa in. Detta är en bok som jag varmt vill rekommendera till många: de som är intresserade av förändring, de som är intresserade av välfärdsstatens utveckling, de som är specifikt intresserade av skolfrågor.»
Ulla Eriksson-Zetterquist, professor GRI, Handelshögskolan, Göteborgs universitet «Nye ideer om hvordan skoler bør styres, organiseres og ledes bringes stadig til torgs av internasjonale aktører og nasjonale myndigheter. Velmenende pedagoger anbefaler ustanselig nye former for profesjonell ledelse og yrkesutøvelse. Kjell Arne Røvik, Tor Vidar Eilertsen og Eli Moksnes Furu har redigert en bok med velskrevne og perspektivrike bidrag, som retter oppmerksomheten mot dette forandringstrykket i skolen. Gjennom en bred forståelse av skolereformer beskriver og diskuterer de ulike kapitlene hvor reformene kommer fra, hva de handler om, hvordan de sirkuleres og spres, og hva som skjer når de møter skolehverdagen. Veien fra formulering til realisering forstås i lys av aktører på ulike nivå og arenaer, som oversetter reformideer til politikk og praksis. I en tid der faglitteraturen stadig blir mer nærsynt, er det befriende å lese en bok som hever blikket i bestrebelsene på å forstå det politiske og pedagogiske terrenget skolen beveger seg i. Reformideer i norsk skole er derfor en viktig bok til rett tid.»
Petter Aasen, Professor i utdanningsvitenskap, Høgskolen i Buskerud og Vestfold ]]>",2014,[124],[127],699,[275],"Pedagogikk og lærerutdanning",[277],"Pedagogikk","thema_geo_no",[280],"Norge","20141212135506869","2014-11-10T23:00:00Z",429,"actors",[286,290,292],{"_69":287,"_288":289},"Røvik, Kjell Arne","role","Redaktør",{"_69":291,"_288":289},"Eilertsen, Tor Vidar",{"_69":293,"_288":289},"Furu, Eli Moksnes",{"_98":295},{"_100":296,"_102":297},"9788245021004",{"_11":296,"_109":298,"_111":299,"_120":214,"_122":300,"_125":302,"_128":219,"_130":303,"_132":8,"_133":8,"_134":304,"_137":305,"_104":296,"_143":306,"_145":146,"_147":307,"_149":308,"_284":309,"_151":8,"_152":8,"_153":313,"_155":314,"_157":8,"_158":8,"_159":8,"_160":8,"_161":8},"Om lærerrollen : et kunnskapsgrunnlag","I juli 2015 satte kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen ned en ekspertgruppe for å se på lærerrollen. Ekspertgruppas mandat var som følger:\\n«Formålet med å sette ned en ekspertgruppe om lærerrollen er å frembringe et kunnskapsgrunnlag som gir innsikt i og forståelse av den rollen dagens lærere har i skolen. Dette kunnskapsgrunnlaget skal være et utgangspunkt for forslag om hvordan en framtidig lærerrolle, lærerprofesjon og profesjonsfellesskap kan utvikles.»\\nEkspertgruppa har sett på lærerrollens utvikling over tid og hva som kjennetegner den i dag. Til grunn for arbeidet ligger analyser av eksisterende forskning, av forskjellige typer datasett og av utredninger og politiske styringsdokumenter. Gruppa har også gjennomfør en egen studie av lærerrollen der lærere og skoleledere er intervjuet om rollen.\\nArbeidet munner ut i flere anbefalinger som kan bidra til utvikling av lærerrollen og til en profesjonalisering av lærere i framtiden.\\nEkspertgruppas sammensetning:\\nBerit Askling, Thomas Dahl (leder), Kåre Heggen, Lise Iversen Kulbrandstad, Torunn Lauvdal, Sølvi Mausethagen (sekretær), Lars Qvortrup, Kjell G. Salvanes, Kaare Skagen, Siw Skrøvset og Fredrik W. Thue.",[301],"Fagbokforlaget",[127],349,[275],[277],"20160908131941555","2016-08-08T22:00:00Z",250,[310],{"_69":311,"_288":312},"Ekspertgruppa om lærerrollen","Utgiver","Vigmostad & Bjørke AS","0522",{"_98":316},{"_100":317,"_102":318},"9788215034072",{"_11":317,"_109":319,"_111":320,"_113":321,"_120":238,"_122":322,"_125":324,"_128":219,"_130":325,"_132":8,"_133":8,"_134":326,"_137":327,"_140":330,"_104":317,"_143":331,"_145":146,"_147":332,"_149":333,"_284":334,"_151":8,"_152":8,"_153":339,"_155":340,"_157":8,"_158":8,"_159":8,"_160":8,"_161":8},"Nye lærer- og lederroller i skolen","Denne boka redegjør for og diskuterer fremveksten av nye og endrede lærer- og lederroller i skolen.\\n\\nGjennom ti forskningsbaserte bidrag presenterer norske forskere og praktikere eksempler på hvordan nye roller utformes, og hvordan de påvirker vilkår for skoleutvikling og ledelse.\\n\\nSkolen har fått flere lærer- og lederroller de siste årene. Mens rektor tradisjonelt har stått alene som leder i skolen, ser vi nå fremveksten av mer differensierte lederroller. Mange lærere har fått tilleggsfunksjoner som lærerspesialister og veiledere for nyutdannede lærere. Felles for de nye og endrede rollene er at lærerne og skolelederne som innehar dem, forventes å spille en viktig rolle når det gjelder skoleutvikling.\\n\\nRedaktører for boka er Kristin Helstad, førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning på Universitetet i Oslo og Sølvi Mausethagen, professor ved Senter for profesjonsstudier på OsloMet - storbyuniversitetet.\\n\\nØvrige bidragsytere er Hedvig Abrahamsen, Monica Bekkelien, Siv Paus Brovold, Anne Kristin Dahl, Ann Elisabeth Gunnulfsen, Hege Hermansen, Norhild Joleik, Eileen Holm Klavenes, Eli Lejonberg, Marte Lorentzen, Jorunn Møller, Tine S. Prøitz, Guri Skedsmo og Are Solstad.\\n\\n«Til forskjell fra antologier som spriker i mange retninger, og som dermed ikke gir konsistente svar på den overordnede problemstillingen som reises, er tekstbidragene i dette tilfellet både relevante og komplementære.» Ole Kallelid, Utdanning nr. 13, 2019.","
Gjennom ti forskningsbaserte bidrag presenterer norske forskere og praktikere eksempler på hvordan nye roller utformes, og hvordan de påvirker vilkår for skoleutvikling og ledelse.

Skolen har fått flere lærer- og lederroller de siste årene. Mens rektor tradisjonelt har stått alene som leder i skolen, ser vi nå fremveksten av mer differensierte lederroller. Mange lærere har fått tilleggsfunksjoner som lærerspesialister og veiledere for nyutdannede lærere. Felles for de nye og endrede rollene er at lærerne og skolelederne som innehar dem, forventes å spille en viktig rolle når det gjelder skoleutvikling.

Redaktører for boka er Kristin Helstad, førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning på Universitetet i Oslo og Sølvi Mausethagen, professor ved Senter for profesjonsstudier på OsloMet - storbyuniversitetet.

Øvrige bidragsytere er Hedvig Abrahamsen, Monica Bekkelien, Siv Paus Brovold, Anne Kristin Dahl, Ann Elisabeth Gunnulfsen, Hege Hermansen, Norhild Joleik, Eileen Holm Klavenes, Eli Lejonberg, Marte Lorentzen, Jorunn Møller, Tine S. Prøitz, Guri Skedsmo og Are Solstad.

«Til forskjell fra antologier som spriker i mange retninger, og som dermed ikke gir konsistente svar på den overordnede problemstillingen som reises, er tekstbidragene i dette tilfellet både relevante og komplementære.» Ole Kallelid, Utdanning nr. 13, 2019.]]>",[323],"Universitetsforlaget",[127],399,[275],[328,329],"Undervisningspersonell","Undervisningsmetoder",[142],"20190130204457493","2019-10-08T22:00:00Z",206,[335,337],{"_69":336,"_288":289},"Helstad, Kristin",{"_69":338,"_288":289},"Mausethagen, Sølvi","Aschehoug & Co","0001",{"_98":342},{"_100":343,"_102":344},"9788202452421",{"_11":343,"_109":345,"_111":346,"_113":347,"_115":348,"_120":270,"_122":352,"_125":353,"_128":219,"_130":354,"_132":8,"_133":8,"_134":355,"_137":356,"_104":343,"_143":359,"_145":146,"_147":360,"_149":361,"_151":8,"_152":8,"_153":154,"_155":156,"_157":8,"_158":8,"_159":8,"_160":8,"_161":8},"Elevsentrert skoleledelse","Elevsentrert skoleledelse tilbyr et etterspurt og tankevekkende innspill til skoleledere som gjerne vil gjøre det de tror på, om til handling. Boka viser skoleledere hvordan de kan gjøre en større positiv forskjell for undervisning og læring på sine skoler, og gjennom dette forbedre elevenes læringsprestasjoner. Forfatteren har spesialisert seg på utdanningsledelse som forskningsfelt.\\n\\n\\n\\nBoka er er basert på de best tilgjengelige forskningsbevis om den påvirkning ulike ledelsesmåter har på elevene læringsutbytte. Boka presenterer fem praksisområder for ledelse, sammen med kunnskap og ferdigheter ledere trenger for å utøve de fem praksisområdene med sikkerhet.\\n\\nElevsentrert skoleledelse er rik på praktiske eksempler, gir tydelig informasjon og god inspirasjon. Forfatteren oppmuntrer skoleledere til å prøve seg fram med å endre egne ledelsesmåter, slik at de kan endre skolene sine positivt. Selv om boka er skrevet fra en annen kontekst enn den norske, gir den allmenngyldig kunnskap og innspill til handling som norske skoleledere til fulle kan benytte seg av.\\n\\n\\n\\nBoka er anbefalt av andre internasjonalt anerkjente skoleforskere som Michael Fullan, Andy Hargreaves og Karen Seashore Louis.","Elevsentrert skoleledelse tilbyr et etterspurt og tankevekkende innspill til skoleledere som gjerne vil gjøre det de tror på, om til handling. Boka viser skoleledere hvordan de kan gjøre en større positiv forskjell for undervisning og læring på sine skoler, og gjennom dette forbedre elevenes læringsprestasjoner. Forfatteren har spesialisert seg på utdanningsledelse som forskningsfelt.

Boka er er basert på de best tilgjengelige forskningsbevis om den påvirkning ulike ledelsesmåter har på elevene læringsutbytte. Boka presenterer fem praksisområder for ledelse, sammen med kunnskap og ferdigheter ledere trenger for å utøve de fem praksisområdene med sikkerhet. Elevsentrert skoleledelse er rik på praktiske eksempler, gir tydelig informasjon og god inspirasjon. Forfatteren oppmuntrer skoleledere til å prøve seg fram med å endre egne ledelsesmåter, slik at de kan endre skolene sine positivt. Selv om boka er skrevet fra en annen kontekst enn den norske, gir den allmenngyldig kunnskap og innspill til handling som norske skoleledere til fulle kan benytte seg av.

Boka er anbefalt av andre internasjonalt anerkjente skoleforskere som Michael Fullan, Andy Hargreaves og Karen Seashore Louis.]]>",[349],{"_11":350,"_69":351},"715323","Robinson, Viviane",[124],[127],499,[136,275],[357,139,358],"Skoler og førskoler","Skoleadministrasjon og -organisering","20140804131033211","2014-06-29T22:00:00Z",157,{"_98":363,"_162":383},{"_100":364,"_102":365},"9788245037968",{"_11":364,"_109":366,"_111":367,"_120":121,"_122":368,"_125":369,"_128":219,"_130":370,"_132":8,"_133":8,"_134":371,"_137":372,"_140":373,"_104":364,"_143":374,"_145":375,"_147":376,"_149":377,"_284":378,"_151":8,"_152":8,"_153":313,"_155":314,"_157":8,"_158":8,"_159":8,"_160":8,"_161":8},"Ledelse i fremtidens skole","Ledelse i fremtidens skole handler om skoleledelse i det 21. århundre.\\nForskning på fagfeltet viser at skoleledelse i stadig større grad oppfattes som en samhandlende praksis, som inkluderer samhandling mellom ledere og samhandling mellom ledere og lærere. Ledelse som en samhandlende praksis får konsekvenser for fordeling av lederoppgaver og ansvar i skolen, organisasjons- og kommunikasjonsstrukturer og relasjoner mellom ledere og lærere. For nordiske skoleledere bygger samhandling, ifølge Geert Hofstedes terminologi, på en lav maktdistanse mellom leder og lærere, og kommunikasjon som kjennetegnes av respekt, tillit og anerkjennelse.\\nI denne andre utgaven er noen kapitler lagt til og noen er tatt ut. De gjenværende er revidert. De nye kapitlene retter en særlig oppmerksomhet mot skolelederes ledelse av kollektive prosesser i skolen, betegnet som profesjonelle læringsfellesskap, ledelse av utvikling og endringsarbeid og utvikling av lederrollen.\\nMarit Aas og Jan Merok Paulsen har vært bokens redaktører. Hedvig Abrahamsen, Fred Carlo Andersen, Brit Bolken Ballangrud, Ide Katrine Birkeland, Christian Brandmo, Erlend Dehlin, Anders Dysvik, Tore Hillestad, Kjell B. Hjertø, Eirik J. Irgens, Bård Kuvaas, Sølvi Lillejord, Cecilie Skaalvik, Siw Skrøvset og Kirsten Foshaug Vennebo har vært bidragsytere.",[301],[127],559,[275],[358],[142],"20170829094954711",2,"2022-08-21T22:00:00Z",438,[379,381],{"_69":380,"_288":289},"Aas, Marit",{"_69":382,"_288":289},"Paulsen, Jan Merok",[384],{"_100":385,"_102":386},"9788245057379",{"_11":385,"_109":366,"_111":387,"_120":388,"_122":389,"_172":173,"_125":390,"_128":242,"_130":391,"_177":178,"_179":180,"_132":181,"_133":181,"_134":392,"_137":393,"_104":385,"_143":394,"_145":146,"_147":395,"_149":377,"_284":396,"_151":8,"_152":8,"_253":399,"_153":400,"_155":401,"_157":8,"_158":8,"_159":8,"_160":8,"_195":402,"_161":8},"Ledelse i fremtidens skole handler om skoleledelse i det 21. århundre.\\n\\nForskning på fagfeltet viser at skoleledelse i stadig større grad oppfattes som en samhandlende praksis, som inkluderer samhandling mellom ledere og samhandling mellom ledere og lærere. Ledelse som en samhandlende praksis får konsekvenser for fordeling av lederoppgaver og ansvar i skolen, organisasjons- og kommunikasjonsstrukturer og relasjoner mellom ledere og lærere. For nordiske skoleledere bygger samhandling, ifølge Geert Hofstedes terminologi, på en lav maktdistanse mellom leder og lærere, og kommunikasjon som kjennetegnes av respekt, tillit og anerkjennelse.\\n\\nI denne andre utgaven er noen kapitler lagt til og noen er tatt ut. De gjenværende er revidert. De nye kapitlene retter en særlig oppmerksomhet mot skolelederes ledelse av kollektive prosesser i skolen, betegnet som profesjonelle læringsfellesskap, ledelse av utvikling og endringsarbeid og utvikling av lederrollen.\\n\\nMarit Aas og Jan Merok Paulsen har vært bokens redaktører. Hedvig Abrahamsen, Fred Carlo Andersen, Brit Bolken Ballangrud, Ide Katrine Birkeland, Christian Brandmo, Erlend Dehlin, Anders Dysvik, Tore Hillestad, Kjell B. Hjertø, Eirik J. Irgens, Bård Kuvaas, Sølvi Lillejord, Cecilie Skaalvik, Siw Skrøvset og Kirsten Foshaug Vennebo har vært bidragsytere.",2024,[301],[127],539,[275],[358],"4320cf28-dd7f-4285-9d5a-9c1cc0200233","2024-11-11T23:00:00Z",[397,398],{"_69":380,"_288":289},{"_69":382,"_288":289},"1. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2022","Fagbokforlaget Akademisk","2710",[403],"forlag-fagbokforlaget-akademisk",{"_98":405,"_162":429},{"_100":406,"_102":407},"9788215051840",{"_11":406,"_109":408,"_111":409,"_113":410,"_120":411,"_122":412,"_125":413,"_128":414,"_130":220,"_132":8,"_133":8,"_134":415,"_137":416,"_278":417,"_140":418,"_104":406,"_143":419,"_145":146,"_147":420,"_149":421,"_284":422,"_151":8,"_152":8,"_153":339,"_155":340,"_157":8,"_158":8,"_159":8,"_160":8,"_161":8},"Utadrettet barnehageledelse","Store endringer i barnehagesektoren bringer ledelsens blikk ut av barnehageporten i større grad nå enn før.\\n\\nSterkere konkurranse om foreldre og barn, økte krav fra styringsaktører om implementering av rammeplan, kompetanseheving, tverretatlig samarbeid og ulike former for kvalitetsarbeid preger hverdagen. Utadrettet ledelse har dermed blitt en viktig lederpraksis. Både interesser og verdier settes i spill. Dette er imidlertid lite utforsket i barnehagesektoren, og temaet må debatteres i praksisfeltet. Utadrettet barnehageledelse svarer på begge disse utfordringene.\\n\\nBoka presenterer ny forskning, samtidig som det legges til rette for diskusjoner og refleksjoner for praktikere. Artiklene spenner over tema som markedstilpasning og foreldresamarbeid og ledelsespraksiser i møte med ulike former for styring.\\n\\nAntologien består av både empiriske og teoretiske bidrag og retter seg mot barnehagelærerutdanningen og etter- og videreutdanning i ledelse.\\n\\nRedaktørene Wencke Iversen, Birgitte Ljunggren og Kari Hoås Moen har med seg bidragsyterne Anniken Dale, Kari Emilsen, Elsa Fjeldavli, Kjell Aage Gotvassli, Per Tore Granrusten, Berit Groven, Gry Mette D. Haugen, Anne Sigrid Haugset, Charlotte Johannessen, Rasmus Kleppe, Tonje Lauritzen, Elin Furuset Lie, Bodil Eide Moe, Merete Moe, Torill Moe, Kjersti Nissen, Kristine Warhuus Smeby og Anne D. Svendsen.","
Sterkere konkurranse om foreldre og barn, økte krav fra styringsaktører om implementering av rammeplan, kompetanseheving, tverretatlig samarbeid og ulike former for kvalitetsarbeid preger hverdagen. Utadrettet ledelse har dermed blitt en viktig lederpraksis. Både interesser og verdier settes i spill. Dette er imidlertid lite utforsket i barnehagesektoren, og temaet må debatteres i praksisfeltet. Utadrettet barnehageledelse svarer på begge disse utfordringene.

Boka presenterer ny forskning, samtidig som det legges til rette for diskusjoner og refleksjoner for praktikere. Artiklene spenner over tema som markedstilpasning og foreldresamarbeid og ledelsespraksiser i møte med ulike former for styring.

Antologien består av både empiriske og teoretiske bidrag og retter seg mot barnehagelærerutdanningen og etter- og videreutdanning i ledelse.

Redaktørene Wencke Iversen, Birgitte Ljunggren og Kari Hoås Moen har med seg bidragsyterne Anniken Dale, Kari Emilsen, Elsa Fjeldavli, Kjell Aage Gotvassli, Per Tore Granrusten, Berit Groven, Gry Mette D. Haugen, Anne Sigrid Haugset, Charlotte Johannessen, Rasmus Kleppe, Tonje Lauritzen, Elin Furuset Lie, Bodil Eide Moe, Merete Moe, Torill Moe, Kjersti Nissen, Kristine Warhuus Smeby og Anne D. Svendsen.]]>",2021,[323],[127],"Førskolepedagogikk",[222,275],[224,358],[280],[142],"20210130153019842","2021-08-05T22:00:00Z",271,[423,425,427],{"_69":424,"_288":289},"Iversen, Wencke",{"_69":426,"_288":289},"Ljunggren, Birgitte",{"_69":428,"_288":289},"Moen, Kari Hoås",[430],{"_100":431,"_102":432},"9788215051963",{"_11":431,"_109":408,"_111":433,"_113":434,"_120":411,"_122":435,"_172":173,"_125":436,"_128":437,"_130":303,"_177":178,"_179":180,"_132":181,"_133":181,"_134":438,"_137":439,"_278":440,"_140":441,"_185":442,"_104":431,"_143":445,"_193":406,"_145":146,"_147":446,"_149":421,"_284":447,"_151":8,"_152":8,"_253":451,"_153":452,"_155":340,"_157":181,"_158":8,"_159":8,"_160":8,"_195":453,"_161":181},"Store endringer i barnehagesektoren bringer ledelsens blikk ut av barnehageporten i større grad nå enn før. Sterkere konkurranse om foreldre og barn, økte krav fra styringsaktører om implementering av rammeplan, kompetanseheving, tverretatlig samarbeid og ulike former for kvalitetsarbeid preger hverdagen. Utadrettet ledelse har dermed blitt en viktig lederpraksis. Både interesser og verdier settes i spill. Dette er imidlertid lite utforsket i barnehagesektoren, og temaet må debatteres i praksisfeltet. Utadrettet barnehageledelse svarer på begge disse utfordringene. Boka presenterer ny forskning, samtidig som det legges til rette for diskusjoner og refleksjoner for praktikere. Artiklene spenner over tema som markedstilpasning og foreldresamarbeid og ledelsespraksiser i møte med ulike former for styring. Antologien består av både empiriske og teoretiske bidrag og retter seg mot barnehagelærerutdanningen og etter- og videreutdanning i ledelse. Redaktørene Wencke Iversen, Birgitte Ljunggren og Kari Hoås Moen har med seg bidragsyterne Anniken Dale, Kari Emilsen, Elsa Fjeldavli, Kjell Aage Gotvassli, Per Tore Granrusten, Berit Groven, Gry Mette D. Haugen, Anne Sigrid Haugset, Charlotte Johannessen, Rasmus Kleppe, Tonje Lauritzen, Elin Furuset Lie, Bodil Eide Moe, Merete Moe, Torill Moe¸ Kjersti Nissen, Kristine Warhuus Smeby og Anne D. Svendsen.","Store endringer i barnehagesektoren bringer ledelsens blikk ut av barnehageporten i større grad nå enn før. Sterkere konkurranse om foreldre og barn, økte krav fra styringsaktører om implementering av rammeplan, kompetanseheving, tverretatlig samarbeid og ulike former for kvalitetsarbeid preger hverdagen. Utadrettet ledelse har dermed blitt en viktig lederpraksis. Både interesser og verdier settes i spill. Dette er imidlertid lite utforsket i barnehagesektoren, og temaet må debatteres i praksisfeltet. Utadrettet barnehageledelse svarer på begge disse utfordringene.

Boka presenterer ny forskning, samtidig som det legges til rette for diskusjoner og refleksjoner for praktikere. Artiklene spenner over tema som markedstilpasning og foreldresamarbeid og ledelsespraksiser i møte med ulike former for styring.

Antologien består av både empiriske og teoretiske bidrag og retter seg mot barnehagelærerutdanningen og etter- og videreutdanning i ledelse.

Redaktørene Wencke Iversen, Birgitte Ljunggren og Kari Hoås Moen har med seg bidragsyterne Anniken Dale, Kari Emilsen, Elsa Fjeldavli, Kjell Aage Gotvassli, Per Tore Granrusten, Berit Groven, Gry Mette D. Haugen, Anne Sigrid Haugset, Charlotte Johannessen, Rasmus Kleppe, Tonje Lauritzen, Elin Furuset Lie, Bodil Eide Moe, Merete Moe, Torill Moe¸ Kjersti Nissen, Kristine Warhuus Smeby og Anne D. Svendsen.",[323],[127],"Førskolepedagogikk ebøker",[222,275],[224,358],[280],[142],[443],{"_188":189,"_190":444},210,"b63840ce-0397-4bc1-8e63-60115f7be12c","2021-07-21T22:00:00Z",[448,449,450],{"_69":424,"_288":289},{"_69":426,"_288":289},{"_69":428,"_288":289},"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2021","Aschehoug AS",[197,198,454,455],"forlag-aschehoug","forlagstilganguf",{"_98":457},{"_100":458,"_102":459},"9788215008592",{"_11":458,"_109":460,"_111":461,"_113":462,"_120":463,"_122":464,"_125":465,"_128":466,"_130":467,"_132":8,"_133":8,"_134":468,"_137":469,"_104":458,"_143":470,"_145":146,"_147":471,"_149":472,"_284":473,"_478":479,"_151":8,"_152":8,"_153":339,"_155":340,"_157":8,"_158":8,"_159":8,"_160":8,"_161":8},"Profesjonsstudier","Hva konstituerer en profesjon, hva er forskningsfeltets sentrale dimensjoner, på hvilke måter kan man tilnærme seg dette feltet og hvordan forholder profesjonsstudier seg til ulike vitenskaplige disipliner og til profesjonsfagene?\\nProfesjonene er mektige yrkesgrupper. De fordeler store samfunnsressurser, og de har definisjonsmakt. De tar beslutninger, ofte på grunnlag av skjønn, med store konsekvenser for menneskers ve og vel. Derfor er profesjonene også omstridte. Det stilles spørsmål ved kvaliteten på det de gjør, og ved deres evne til å holde orden i eget hus. Innad i profesjonene diskuteres forholdet mellom teoretisk og praktisk kunnskap, og hvordan kvalifiseringen bør foregå.\\n\\nDenne boken gir en oversikt over profesjonsstudier som forskningsfelt. Kapittel for kapittel belyses sentrale aspekter ved profesjoner og profesjonsutøvelse. Boken springer ut fra det aktive forskningsmiljøet ved Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo, og forfatterne representerer et bredt fagspekter. Bidragene er organisert rundt fem hovedtemaer: profesjonsstrid, profesjonsbetingelser, profesjonsutøvelse, profesjonsutøverne og generelle teoretiske perspektiver.\\n\\nDette er en bok for alle som er opptatt av profesjoner og profesjonsutdanning, for studenter og lærere, forskere og profesjonsutøvere.\\n\\nSagt om Profesjonsstudier:\\n\\n«Grundig og godt om forsking på profesjonar. (...) Alt i alt - dette er ei bok som eg er viss på at eg kjem til å bruke som referansetekst i lange tider framover.» Geir Sverre Braut i Journalen 4-08.\\n\\n«La det være sagt med en gang: Dette er en imponerende utgivelse, med hensyn til omfang, faglig bredde og faglig dybde.» Professor Lars Monsen i Bedre Skole 4/08.\\n\\n«Alt i alt er dette en bok med mange spennende, ulike og utfordrende perspektiver på profesjoner og profesjonsforskning. Her finnes mange fruktbare aspekter for den som vil forske på profesjoner i kirken, forholdet mellom dem, utdanningene og profesjonenes vilkår.» Geir Afdal i Tidsskrift for Teologi og Kirke nr. 1 2010.\\n\\n«La det med en gang være sagt: Profesjonsstudier er blitt en vellykket bok.(...) Det vil trolig ikke ta lang tid før Profesjonsstudier finnes på de fleste pensumlister der profesjonsutdanning står i sentrum.» Nils Gilje, UiB, i Tidsskrift for velferdsforskning nr. 4, 2009.\\n\\n«Det produktive miljøet rundt Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo har født en artikkelsamling som sannsynligvis innebærer et hamskifte for profesjonsforskningen i Norge. Samlingen gir en bred oversikt over sentrale spørsmål og innsikter fra profesjonsforskningen.» Tom Skauge i Fontene Forskning 1/09.\\n\\n«... denne bokas brede tilnærming kan bidra til å vise relevansen av profesjonsforskning for et bredt publikum av forskere, studenter og profesjonsutøvere, og flere av kapitlene kan spore til studier som øker innsikten og forståelsen av profesjoners rolle og virkemåte.» Anne Homme og Kari Ludvigsen i Tidsskrift for kjønnsforskning.","Profesjonene er mektige yrkesgrupper. De fordeler store samfunnsressurser, og de har definisjonsmakt. De tar beslutninger, ofte på grunnlag av skjønn, med store konsekvenser for menneskers ve og vel. Derfor er profesjonene også omstridte. Det stilles spørsmål ved kvaliteten på det de gjør, og ved deres evne til å holde orden i eget hus. Innad i profesjonene diskuteres forholdet mellom teoretisk og praktisk kunnskap, og hvordan kvalifiseringen bør foregå.

Denne boken gir en oversikt over profesjonsstudier som forskningsfelt. Kapittel for kapittel belyses sentrale aspekter ved profesjoner og profesjonsutøvelse. Boken springer ut fra det aktive forskningsmiljøet ved Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo, og forfatterne representerer et bredt fagspekter. Bidragene er organisert rundt fem hovedtemaer: profesjonsstrid, profesjonsbetingelser, profesjonsutøvelse, profesjonsutøverne og generelle teoretiske perspektiver.

Dette er en bok for alle som er opptatt av profesjoner og profesjonsutdanning, for studenter og lærere, forskere og profesjonsutøvere.

Sagt om Profesjonsstudier:

«Grundig og godt om forsking på profesjonar. (...) Alt i alt - dette er ei bok som eg er viss på at eg kjem til å bruke som referansetekst i lange tider framover.» Geir Sverre Braut i Journalen 4-08.

«La det være sagt med en gang: Dette er en imponerende utgivelse, med hensyn til omfang, faglig bredde og faglig dybde.» Professor Lars Monsen i Bedre Skole 4/08.

«Alt i alt er dette en bok med mange spennende, ulike og utfordrende perspektiver på profesjoner og profesjonsforskning. Her finnes mange fruktbare aspekter for den som vil forske på profesjoner i kirken, forholdet mellom dem, utdanningene og profesjonenes vilkår.» Geir Afdal i Tidsskrift for Teologi og Kirke nr. 1 2010.

«La det med en gang være sagt: Profesjonsstudier er blitt en vellykket bok.(...) Det vil trolig ikke ta lang tid før Profesjonsstudier finnes på de fleste pensumlister der profesjonsutdanning står i sentrum.» Nils Gilje, UiB, i Tidsskrift for velferdsforskning nr. 4, 2009.

«Det produktive miljøet rundt Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo har født en artikkelsamling som sannsynligvis innebærer et hamskifte for profesjonsforskningen i Norge. Samlingen gir en bred oversikt over sentrale spørsmål og innsikter fra profesjonsforskningen.» Tom Skauge i Fontene Forskning 1/09.

«... denne bokas brede tilnærming kan bidra til å vise relevansen av profesjonsforskning for et bredt publikum av forskere, studenter og profesjonsutøvere, og flere av kapitlene kan spore til studier som øker innsikten og forståelsen av profesjoners rolle og virkemåte.» Anne Homme og Kari Ludvigsen i Tidsskrift for kjønnsforskning.]]>",2008,[323],[127],"Samfunnsvitens. fag, diverse",629,[275],[277],"20080318092541_mali","2008-03-06T23:00:00Z",444,[474,476],{"_69":475,"_288":289},"Molander, Anders",{"_69":477,"_288":289},"Terum, Lars Inge","series",[480],{"_11":481,"_69":460},"20130422153447_heidi",{"_98":483,"_162":502},{"_100":484,"_102":485},"9788215025827",{"_11":484,"_109":486,"_111":487,"_113":488,"_120":214,"_122":489,"_125":490,"_128":414,"_130":354,"_132":8,"_133":8,"_134":491,"_137":492,"_104":484,"_143":493,"_145":146,"_147":494,"_149":495,"_284":496,"_151":8,"_152":8,"_153":339,"_155":340,"_157":8,"_158":8,"_159":8,"_160":8,"_161":8},"Barnehagen som læringsarena : mellom styring og ledelse","Hvilken betydning har den økte vektleggingen av barnehagen som læringsarena for styring og ledelse på ulike nivåer i barnehagesektoren? Hvordan blir det økende ansvaret fulgt opp og ivaretatt, og hva skal egentlig til for å lede god læring i barnehagen?\\n\\nKunnskapsdepartementet slår fast at det trengs god ledelse for å utvikle gode barnehager. Likevel har det blitt forsket overraskende lite på barnehageledelse og på hvordan de økte forventningene om læring i barnehagen blir fulgt opp i form av styring og ledelse. Det foreligger også lite forskningsbasert kunnskap om hvordan myndighetene på ulike nivåer legger til rette for slik ledelse i barnehagen.\\n\\nArtiklene i denne antologien presenterer empiriske funn som viser hva slags styring og ledelse som utøves på ulike nivåer i barnehagesektoren, og hva slags læringsorganisering og syn på læring dette innebærer. Boka bidrar derfor med ny innsikt på feltet.\\n\\nRedaktørene Kari Hoås Moen, Kjell-Åge Gotvassli og Per Tore Granrusten har med seg forfatterne Solveig Borgund, Kjetil Børhaug, Ole Fredrik Lillemyr, Yngve Skjæveland og Berit Irene Vannebo. Forfatterne har bakgrunn fra pedagogikk, sosiologi, statsvitenskap og historie.","
Kunnskapsdepartementet slår fast at det trengs god ledelse for å utvikle gode barnehager. Likevel har det blitt forsket overraskende lite på barnehageledelse og på hvordan de økte forventningene om læring i barnehagen blir fulgt opp i form av styring og ledelse. Det foreligger også lite forskningsbasert kunnskap om hvordan myndighetene på ulike nivåer legger til rette for slik ledelse i barnehagen.

Artiklene i denne antologien presenterer empiriske funn som viser hva slags styring og ledelse som utøves på ulike nivåer i barnehagesektoren, og hva slags læringsorganisering og syn på læring dette innebærer. Boka bidrar derfor med ny innsikt på feltet.

Redaktørene Kari Hoås Moen, Kjell-Åge Gotvassli og Per Tore Granrusten har med seg forfatterne Solveig Borgund, Kjetil Børhaug, Ole Fredrik Lillemyr, Yngve Skjæveland og Berit Irene Vannebo. Forfatterne har bakgrunn fra pedagogikk, sosiologi, statsvitenskap og historie.]]>",[323],[127,218],[222,136],[224,139],"20161019153122589","2016-09-15T22:00:00Z",329,[497,498,500],{"_69":428,"_288":289},{"_69":499,"_288":289},"Gotvassli, Kjell-Åge",{"_69":501,"_288":289},"Granrusten, Per Tore",[503],{"_100":504,"_102":505},"9788215045580",{"_11":504,"_109":486,"_111":506,"_113":507,"_120":508,"_122":509,"_172":240,"_125":510,"_128":437,"_130":325,"_177":178,"_179":180,"_132":181,"_133":181,"_134":511,"_137":512,"_185":513,"_104":504,"_143":516,"_193":484,"_145":146,"_147":517,"_149":495,"_284":518,"_151":8,"_152":8,"_253":254,"_153":452,"_155":340,"_157":181,"_158":8,"_159":8,"_160":8,"_195":523,"_257":524,"_161":8},"Hvilken betydning har den økte vektleggingen av barnehagen som læringsarena for styring og ledelse på ulike nivåer i barnehagesektoren? Hvordan blir det økende ansvaret fulgt opp og ivaretatt, og hva skal egentlig til for å lede god læring i barnehagen? Kunnskapsdepartementet slår fast at det trengs god ledelse for å utvikle gode barnehager. Likevel har det blitt forsket overraskende lite på barnehageledelse og på hvordan de økte forventningene om læring i barnehagen blir fulgt opp i form av styring og ledelse. Det foreligger også lite forskningsbasert kunnskap om hvordan myndighetene på ulike nivåer legger til rette for slik ledelse i barnehagen. Artiklene i denne antologien presenterer empiriske funn som viser hva slags styring og ledelse som utøves på ulike nivåer i barnehagesektoren, og hva slags læringsorganisering og syn på læring dette innebærer. Boka bidrar derfor med ny innsikt på feltet. Redaktørene Kari Hoås Moen, Kjell-Åge Gotvassli og Per Tore Granrusten har med seg forfatterne Solveig Borgund, Kjetil Børhaug, Ole Fredrik Lillemyr, Yngve Skjæveland og Berit Irene Vannebo. Forfatterne har bakgrunn fra pedagogikk, sosiologi, statsvitenskap og historie.","Hvilken betydning har den økte vektleggingen av barnehagen som læringsarena for styring og ledelse på ulike nivåer i barnehagesektoren? Hvordan blir det økende ansvaret fulgt opp og ivaretatt, og hva skal egentlig til for å lede god læring i barnehagen?

Kunnskapsdepartementet slår fast at det trengs god ledelse for å utvikle gode barnehager. Likevel har det blitt forsket overraskende lite på barnehageledelse og på hvordan de økte forventningene om læring i barnehagen blir fulgt opp i form av styring og ledelse. Det foreligger også lite forskningsbasert kunnskap om hvordan myndighetene på ulike nivåer legger til rette for slik ledelse i barnehagen.

Artiklene i denne antologien presenterer empiriske funn som viser hva slags styring og ledelse som utøves på ulike nivåer i barnehagesektoren, og hva slags læringsorganisering og syn på læring dette innebærer. Boka bidrar derfor med ny innsikt på feltet.

Redaktørene Kari Hoås Moen, Kjell-Åge Gotvassli og Per Tore Granrusten har med seg forfatterne Solveig Borgund, Kjetil Børhaug, Ole Fredrik Lillemyr, Yngve Skjæveland og Berit Irene Vannebo. Forfatterne har bakgrunn fra pedagogikk, sosiologi, statsvitenskap og historie.",2020,[323],[127,218],[222,136],[224,139],[514],{"_188":189,"_190":515},235,"f56f149c-24d6-413f-9bb6-e29ca10d0288","2020-04-26T22:00:00Z",[519,520,522],{"_69":428,"_288":289},{"_69":521,"_288":289},"Gotvassli, Kjell Aage",{"_69":501,"_288":289},[197,198,454,455],{"_259":181,"_260":8,"_261":8,"_262":181},{"_98":526,"_162":544},{"_100":527,"_102":528},"9788245032727",{"_11":527,"_109":529,"_111":530,"_115":531,"_120":411,"_122":535,"_125":536,"_128":129,"_130":467,"_132":8,"_133":8,"_134":537,"_137":538,"_140":540,"_104":527,"_143":541,"_145":375,"_147":542,"_149":543,"_151":8,"_152":8,"_153":313,"_155":314,"_157":8,"_158":8,"_159":8,"_160":8,"_161":8},"Profesjon og organisasjon : en bok for profesjonsutøvere og de som skal lede dem","Dette er en bok for profesjonsutøvere og de som skal lede dem. Den dekker områder som er viktig å ha kunnskap om for å forstå og mestre utfordringer i dagens arbeidsliv, uansett profesjon:\\nForventninger til profesjonsutdannede Profesjon og profesjonalitet Skjønn og autonomi Individuell og felles læring - lærende virksomheter Kultur og verdier - arbeidslivet i Norden Styringsformer og ytringsfrihet - tillit og ansvar Dømmekraft, dilemmaer og integritet Lærende møter og samtaler - konstruktiv kommunikasjon Ledelse og profesjonsutøvelse Profesjonsutvikling og profesjonelle læringsfellesskap Teori og kunnskap i praksis - profesjonell klokskap Eksempler fra ulike virksomheter og sektorer, blant annet utdanning og oppvekst, helse og omsorg, forvaltning, teknologi og politi\\nMålgruppen er studenter ved profesjons- og ledelsesutdanninger, ulike etter- og videreutdanninger, samt profesjonsutøvere og ledere som ønsker å reflektere over og forbedre egen praksis.\\nDen kan også være til nytte om man rett og slett ønsker å oppdatere seg, og for forskere som arbeider opp mot praksisfeltet.\\nDe fleste kapitlene er enten nyskrevet eller omskrevet fra tidligere utgave.\\nEirik J. Irgens er professor i utdanningsledelse ved NTNU. Foruten å være utdannet lærer med tilleggsutdanning i språk, økonomi og ledelse, har han doktorgrad fra Copenhagen Business School, hovedfag i pedagogikk fra Universitetet i Trondheim og Master in Education fra University of California, Davis. Irgens har arbeidet som lærer, som opplæringsleder i industrien, som professor i kunnskapsledelse og med organisasjons- og lederutvikling i privat og offentlig sektor.",[532],{"_11":533,"_69":534},"677166","Irgens, Eirik J.",[301],[127],[136],[539],"Organisasjonsteori og organisasjonsutvikling",[142],"20071213131029_mali","2021-05-03T22:00:00Z",355,[545],{"_100":546,"_102":547},"9788245054224",{"_11":546,"_109":529,"_111":548,"_115":549,"_120":388,"_122":551,"_172":173,"_125":552,"_128":175,"_130":553,"_177":178,"_179":180,"_132":181,"_133":181,"_134":554,"_137":555,"_140":556,"_104":546,"_143":557,"_193":527,"_145":146,"_147":558,"_149":543,"_151":8,"_152":8,"_253":451,"_153":400,"_155":401,"_157":8,"_158":8,"_159":8,"_160":8,"_195":559,"_161":8},"Boken er skrevet for profesjonsrettede grunnstudier og for etter- og videreutdanning. Forfatteren tar utgangspunkt i at profesjonsutdanning fører til spesialistkunnskap innen et bestemt fagområde. Men den profesjonelle kan ikke bare være fagspesialist. Man skal også lede seg selv, arbeide sammen med andre, og fungere innenfor rammen av en arbeidsorganisasjon med alt det innebærer av utfordringer og dilemmaer.\\n\\nI motsetning til en del andre bøker om organisasjon og ledelse, er dette en bok om medarbeiderskap og lederskap i vid forstand. Det er en bok om å lede seg selv, lede arbeidsprosesser og å samarbeide med andre i et arbeidsliv der man skal håndtere usikkerhet, etiske dilemmaer og praktiske utfordringer. Den egner seg for så ulike profesjonsutdanninger som lærer, førskolelærer, sykepleie, fysioterapeut, politi, samt for en rekke andre profesjonsutdanninger.\\n\\nEirik J. Irgens er professor ved NTNU. Han var tidligere professor ved Høgskolen i Nord-Trøndelag, og har også vært tilknyttet Learning Lab Denmark, Copenhagen Business School og University of California, Davis. Han har doktorgrad fra Handelshøjskolen i København, hovedfag i pedagogikk fra Universitetet i Trondheim og M.Ed. fra University of California. Han har undervist og arbeidet med en rekke profesjonsgrupper gjennom flere år i både privat og offentlig sektor.",[550],{"_11":533,"_69":534},[301],[127],599,[136],[539],[142],"2628bea4-05fb-4c61-aaea-47f0e60025f6","2024-10-17T22:00:00Z",[403],{"_98":561,"_162":585},{"_100":562,"_102":563},"9788202395209",{"_11":562,"_109":564,"_111":565,"_113":566,"_115":567,"_120":270,"_122":577,"_125":578,"_128":219,"_130":579,"_132":8,"_133":8,"_134":580,"_137":581,"_104":562,"_143":582,"_145":146,"_147":583,"_149":584,"_151":8,"_152":8,"_153":154,"_155":156,"_157":8,"_158":8,"_159":8,"_160":8,"_161":8},"Rektorrollen : om å skape ledelse i skolefellesskap","Budskapet i boka Rektorrollen er at ledelse betyr å handle og å skape. Som skoleleder «skaper» man utdanning og utdanningsinstitusjoner gjennom handlinger og valg. Både før, under og etter handling stilles det krav om refleksjon knyttet til roller, holdninger, verdier, kloke og mindre kloke måter å jobbe på.\\n\\n\\n\\nVi tror at det er i de daglige handlingene og i møtene mellom mennesker at verdier i skolen blir skapt, at danning, utdanning og kunnskap blir skapt. Skoler er fulle av møter mellom mennesker. Møter som kan være dannende og skapende, dersom de ledes av mennesker som ser det store bildet i de små møtene og de hverdagslige handlingene.\\n\\n\\n\\nNår en rektor i det daglige gjør handlingsvalg, innebærer det prioriteringer mellom flere valgmuligheter. Valg av én retning viser at det finnes andre retninger. Valg av ett perspektiv viser at det finnes andre perspektiv. Det er gjennom aktive valg, ledere utøver ledelse, og dermed i stort og i smått skaper virkelighet for andre mennesker. Det betyr at man kunne ha skapt en annen virkelighet.\\n\\n\\n\\nDet er derfor ledelse er viktig. Det er derfor skoleledelse er viktig.","Rektorrollen er at ledelse betyr å handle og å skape. Som skoleleder «skaper» man utdanning og utdanningsinstitusjoner gjennom handlinger og valg. Både før, under og etter handling stilles det krav om refleksjon knyttet til roller, holdninger, verdier, kloke og mindre kloke måter å jobbe på.

Vi tror at det er i de daglige handlingene og i møtene mellom mennesker at verdier i skolen blir skapt, at danning, utdanning og kunnskap blir skapt. Skoler er fulle av møter mellom mennesker. Møter som kan være dannende og skapende, dersom de ledes av mennesker som ser det store bildet i de små møtene og de hverdagslige handlingene.

Når en rektor i det daglige gjør handlingsvalg, innebærer det prioriteringer mellom flere valgmuligheter. Valg av én retning viser at det finnes andre retninger. Valg av ett perspektiv viser at det finnes andre perspektiv. Det er gjennom aktive valg, ledere utøver ledelse, og dermed i stort og i smått skaper virkelighet for andre mennesker. Det betyr at man kunne ha skapt en annen virkelighet.

Det er derfor ledelse er viktig. Det er derfor skoleledelse er viktig.]]>",[568,571,574],{"_11":569,"_69":570},"715905","Glosvik, Øyvind",{"_11":572,"_69":573},"690354","Langfeldt, Gjert",{"_11":575,"_69":576},"699269","Roald, Knut",[124],[127],479,[275],[358],"20141006125522980","2014-09-17T22:00:00Z",173,[586],{"_100":587,"_102":588},"9788202633943",{"_11":587,"_109":564,"_111":589,"_113":590,"_115":591,"_120":238,"_122":595,"_172":240,"_125":596,"_128":242,"_130":597,"_177":178,"_179":180,"_132":181,"_133":181,"_134":598,"_137":599,"_185":600,"_104":587,"_143":603,"_193":562,"_145":146,"_147":604,"_149":584,"_151":8,"_152":8,"_253":605,"_153":154,"_155":156,"_157":181,"_158":8,"_159":8,"_160":8,"_195":606,"_257":607,"_161":8},"Budskapet i boka Rektorrollen er at ledelse betyr å handle og å skape. Som skoleleder «skaper» man utdanning og utdanningsinstitusjoner gjennom handlinger og valg. Både før, under og etter handling stilles det krav om refleksjon knyttet til roller, holdninger, verdier, kloke og mindre kloke måter å jobbe på. Vi tror at det er i de daglige handlingene og i møtene mellom mennesker at verdier i skolen blir skapt, at danning, utdanning og kunnskap blir skapt. Skoler er fulle av møter mellom mennesker. Møter som kan være dannende og skapende, dersom de ledes av mennesker som ser det store bildet i de små møtene og de hverdagslige handlingene. Når en rektor i det daglige gjør handlingsvalg, innebærer det prioriteringer mellom flere valgmuligheter. Valg av én retning viser at det finnes andre retninger. Valg av ett perspektiv viser at det finnes andre perspektiv. Det er gjennom aktive valg, ledere utøver ledelse, og dermed i stort og i smått skaper virkelighet for andre mennesker. Det betyr at man kunne ha skapt en annen virkelighet. Det er derfor ledelse er viktig. Det er derfor skoleledelse er viktig. E-boka tilsvarer 1. trykte utgave. Oslo: Cappelen Damm, 2014.","

Budskapet i boka Rektorrollen er at ledelse betyr å handle og å skape. Som skoleleder «skaper» man utdanning og utdanningsinstitusjoner gjennom handlinger og valg. Både før, under og etter handling stilles det krav om refleksjon knyttet til roller, holdninger, verdier, kloke og mindre kloke måter å jobbe på.

Vi tror at det er i de daglige handlingene og i møtene mellom mennesker at verdier i skolen blir skapt, at danning, utdanning og kunnskap blir skapt. Skoler er fulle av møter mellom mennesker. Møter som kan være dannende og skapende, dersom de ledes av mennesker som ser det store bildet i de små møtene og de hverdagslige handlingene.

Når en rektor i det daglige gjør handlingsvalg, innebærer det prioriteringer mellom flere valgmuligheter. Valg av én retning viser at det finnes andre retninger. Valg av ett perspektiv viser at det finnes andre perspektiv. Det er gjennom aktive valg, ledere utøver ledelse, og dermed i stort og i smått skaper virkelighet for andre mennesker. Det betyr at man kunne ha skapt en annen virkelighet.

Det er derfor ledelse er viktig. Det er derfor skoleledelse er viktig.

E-boka tilsvarer 1. trykte utgave. Oslo: Cappelen Damm, 2014.

",[592,593,594],{"_11":569,"_69":570},{"_11":572,"_69":573},{"_11":575,"_69":576},[124],[127],279,[275],[358],[601],{"_188":189,"_190":602},182,"61bb1314-0639-473a-8d33-2f0769a6e436","2019-07-03T22:00:00Z","1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2014",[197,198,199,200],{"_259":8,"_260":8,"_261":8,"_262":181},{"_98":609,"_162":631},{"_100":610,"_102":611},"9788215019314",{"_11":610,"_109":612,"_111":613,"_113":614,"_120":615,"_122":616,"_125":617,"_128":466,"_130":618,"_132":8,"_133":8,"_134":619,"_137":620,"_140":622,"_104":610,"_143":623,"_145":146,"_147":624,"_149":191,"_284":625,"_478":629,"_151":8,"_152":8,"_153":339,"_155":340,"_157":8,"_158":8,"_159":8,"_160":8,"_161":8},"Profesjonsstudier II","Samfunnet blir stadig mer avhengig av spesialisert, teoretisk kunnskap, og profesjonene forventes å besitte slik kunnskap. I tillegg til å forvalte kunnskap rår de over store samfunnsressurser, har definisjonsmakt og tar beslutninger som ofte har store konsekvenser for menneskers ve og vel. Dette gjør profesjonene til omstridte yrker. Har de den kompetansen de påberoper seg og forvalter de sitt samfunnsmandat på en ansvarlig måte?\\nDenne boken er, som tittelen signaliserer, en oppfølger til Profesjonsstudier (red. Molander og Terum 2008). Den første boken var et forsøk på å sirkle inn profesjonsstudier som forskningsfelt ved å presentere oversiktsartikler om sentrale temaer. Boken hadde preg av å være en «håndbok» og var tenkt som et referanseverk.\\n\\nProfesjonsstudier II har en annen karakter. Den inneholder profesjonsstudier og er i mindre grad en bok om profesjonsstudier. Bidragene i den første delen drøfter grunnlaget for profesjoner og profesjonsutøvelse: hva betyr det å være ekspert, kan vi stole på skjønnet, hvordan kan skjønnsutøvelse kvalitetssikres og hvilke kompetansekrav reiser det flerkulturelle samfunnet. Den andre delen består av bidrag som belyser ulike sider ved velferdsstatens profesjoner: hvordan de rekrutteres og lønnes, hvordan de styres, styrer og prioriterer ressurser, hvordan de oppfatter sitt mandat og hvordan profesjonalisering og frivillig engasjement i det sivile samfunnet forholder seg til hverandre.\\n\\nOgså denne boken kommer fra det aktive forskningsmiljøet ved Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus, og forfatterne representerer et bredt fagspekter. Dette er en bok for alle som er opptatt av profesjoner og profesjonsutdanning, for studenter og lærere, forskere og profesjonsutøvere.","Denne boken er, som tittelen signaliserer, en oppfølger til Profesjonsstudier (red. Molander og Terum 2008). Den første boken var et forsøk på å sirkle inn profesjonsstudier som forskningsfelt ved å presentere oversiktsartikler om sentrale temaer. Boken hadde preg av å være en «håndbok» og var tenkt som et referanseverk.

Profesjonsstudier II har en annen karakter. Den inneholder profesjonsstudier og er i mindre grad en bok om profesjonsstudier. Bidragene i den første delen drøfter grunnlaget for profesjoner og profesjonsutøvelse: hva betyr det å være ekspert, kan vi stole på skjønnet, hvordan kan skjønnsutøvelse kvalitetssikres og hvilke kompetansekrav reiser det flerkulturelle samfunnet. Den andre delen består av bidrag som belyser ulike sider ved velferdsstatens profesjoner: hvordan de rekrutteres og lønnes, hvordan de styres, styrer og prioriterer ressurser, hvordan de oppfatter sitt mandat og hvordan profesjonalisering og frivillig engasjement i det sivile samfunnet forholder seg til hverandre.

Også denne boken kommer fra det aktive forskningsmiljøet ved Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus, og forfatterne representerer et bredt fagspekter. Dette er en bok for alle som er opptatt av profesjoner og profesjonsutdanning, for studenter og lærere, forskere og profesjonsutøvere.]]>",2013,[323],[127],469,[275],[621],"Høyere utdanning",[142],"20130422153432_heidi","2013-02-18T23:00:00Z",[626,627],{"_69":475,"_288":289},{"_69":628,"_288":289},"Smeby, Jens-Christian",[630],{"_11":481,"_69":460},[632],{"_100":633,"_102":634},"9788215049120",{"_11":633,"_109":612,"_111":635,"_113":636,"_120":508,"_122":637,"_172":240,"_125":638,"_128":639,"_130":640,"_177":178,"_179":180,"_132":181,"_133":181,"_134":641,"_137":642,"_140":643,"_185":644,"_104":633,"_143":647,"_193":610,"_145":146,"_147":648,"_149":191,"_284":649,"_478":652,"_151":8,"_152":8,"_253":654,"_153":452,"_155":340,"_157":181,"_158":8,"_159":8,"_160":8,"_195":655,"_257":656,"_161":181},"Samfunnet blir stadig mer avhengig av spesialisert, teoretisk kunnskap, og profesjonene forventes å besitte slik kunnskap. I tillegg til å forvalte kunnskap rår de over store samfunnsressurser, har definisjonsmakt og tar beslutninger som ofte har store konsekvenser for menneskers ve og vel. Dette gjør profesjonene til omstridte yrker. Har de den kompetansen de påberoper seg og forvalter de sitt samfunnsmandat på en ansvarlig måte? Denne boken er, som tittelen signaliserer, en oppfølger til Profesjonsstudier (red. Molander og Terum 2008). Den første boken var et forsøk på å sirkle inn profesjonsstudier som forskningsfelt ved å presentere oversiktsartikler om sentrale temaer. Boken hadde preg av å være en «håndbok» og var tenkt som et referanseverk. Profesjonsstudier II har en annen karakter. Den inneholder profesjonsstudier og er i mindre grad en bok om profesjonsstudier. Bidragene i den første delen drøfter grunnlaget for profesjoner og profesjonsutøvelse: hva betyr det å være ekspert, kan vi stole på skjønnet, hvordan kan skjønnsutøvelse kvalitetssikres og hvilke kompetansekrav reiser det flerkulturelle samfunnet. Den andre delen består av bidrag som belyser ulike sider ved velferdsstatens profesjoner: hvordan de rekrutteres og lønnes, hvordan de styres, styrer og prioriterer ressurser, hvordan de oppfatter sitt mandat og hvordan profesjonalisering og frivillig engasjement i det sivile samfunnet forholder seg til hverandre. Også denne boken kommer fra det aktive forskningsmiljøet ved Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus, og forfatterne representerer et bredt fagspekter. Dette er en bok for alle som er opptatt av profesjoner og profesjonsutdanning, for studenter og lærere, forskere og profesjonsutøvere.","Samfunnet blir stadig mer avhengig av spesialisert, teoretisk kunnskap, og profesjonene forventes å besitte slik kunnskap. I tillegg til å forvalte kunnskap rår de over store samfunnsressurser, har definisjonsmakt og tar beslutninger som ofte har store konsekvenser for menneskers ve og vel. Dette gjør profesjonene til omstridte yrker. Har de den kompetansen de påberoper seg og forvalter de sitt samfunnsmandat på en ansvarlig måte?

Denne boken er, som tittelen signaliserer, en oppfølger til Profesjonsstudier (red. Molander og Terum 2008). Den første boken var et forsøk på å sirkle inn profesjonsstudier som forskningsfelt ved å presentere oversiktsartikler om sentrale temaer. Boken hadde preg av å være en «håndbok» og var tenkt som et referanseverk.

Profesjonsstudier II har en annen karakter. Den inneholder profesjonsstudier og er i mindre grad en bok om profesjonsstudier. Bidragene i den første delen drøfter grunnlaget for profesjoner og profesjonsutøvelse: hva betyr det å være ekspert, kan vi stole på skjønnet, hvordan kan skjønnsutøvelse kvalitetssikres og hvilke kompetansekrav reiser det flerkulturelle samfunnet. Den andre delen består av bidrag som belyser ulike sider ved velferdsstatens profesjoner: hvordan de rekrutteres og lønnes, hvordan de styres, styrer og prioriterer ressurser, hvordan de oppfatter sitt mandat og hvordan profesjonalisering og frivillig engasjement i det sivile samfunnet forholder seg til hverandre.

Også denne boken kommer fra det aktive forskningsmiljøet ved Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus, og forfatterne representerer et bredt fagspekter. Dette er en bok for alle som er opptatt av profesjoner og profesjonsutdanning, for studenter og lærere, forskere og profesjonsutøvere.",[323],[127],"Samfunnsvitens. fag, diverse ebøker",339,[275],[621],[142],[645],{"_188":189,"_190":646},204,"933def86-b49e-41f2-baaa-2997c2f2a3a8","2020-10-05T22:00:00Z",[650,651],{"_69":475,"_288":289},{"_69":628,"_288":289},[653],{"_11":481,"_69":460},"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2013",[197,198,454,455],{"_259":181,"_260":8,"_261":8,"_262":181},{"_98":658,"_162":686},{"_100":659,"_102":660},"9788245023671",{"_11":659,"_109":661,"_111":662,"_120":663,"_122":664,"_125":665,"_128":219,"_130":666,"_132":8,"_133":8,"_134":667,"_137":668,"_140":670,"_104":659,"_143":671,"_145":146,"_147":672,"_149":673,"_284":674,"_151":8,"_152":8,"_153":313,"_155":314,"_157":8,"_158":8,"_159":8,"_160":8,"_161":8},"Skole- og utdanningssektoren i utvikling","Ungdomstrinn i utvikling var en nasjonal satsing rettet mot ungdomsskoler og skoler med ungdomstrinn. I alt 1114 skoler deltok i satsingen frem til 2018. Satsingen var rettet inn mot å utvikle god læring og et godt læringsmiljø gjennom bedre klasseledelse og mot å forbedre opplæringen i lesing, skriving og regning. Det skulle videre legges vekt på å utvikle en mer praktisk og variert undervisning som skulle oppleves som relevant og utfordrende av elevene. Målet var å fremme en god praksisendring over tid og å videreutvikle skolen som en lærende organisasjon, slik at alle ledere og ansatte kan samarbeide godt om å forbedre elevenes læring.\\nFor å nå dette målet har mange aktører deltatt i arbeidet: fagansatte i universitets- og høyskolesektoren og fire nasjonale sentre (Matematikksenteret, Skrivesenteret, Lesesenteret og Læringsmiljøsenteret), kommunenes skoleadministrasjon, utviklingsveiledere og ressurslærere. En gruppe ved ILU/NTNU, kalt koordineringsgruppen, hadde det faglige ansvaret for et nettverk som samlet fagansatte i universitets- og høyskolesektoren og de fire nasjonale sentrene. Denne gruppen har også forsket på satsingen, med fokus på å få frem kunnskap om hva som er av betydning for å få til utvikling og læring.\\nBoken er basert på koordineringsgruppens arbeid og forskning. Den vil være interessant for forskere/lærerutdannere og alle som engasjerer seg i undervisning, læring og skoleutvikling.",2018,[301],[127],389,[275],[669],"Utdanningssystemer og -strukturer",[142],"20180620155814351","2018-06-13T22:00:00Z",370,[675,677,679,681,683,685],{"_69":676,"_288":289},"Postholm, May Britt",{"_69":678,"_288":289},"Normann, Anita",{"_69":680,"_288":289},"Dahl, Thomas",{"_69":682,"_288":289},"Dehlin, Erlend",{"_69":684,"_288":289},"Engvik, Gunnar",{"_69":534,"_288":289},[687],{"_100":688,"_102":689},"9788245027464",{"_11":688,"_109":661,"_111":690,"_120":238,"_122":691,"_172":240,"_125":692,"_128":242,"_130":693,"_177":178,"_179":180,"_132":181,"_133":181,"_134":694,"_137":695,"_140":696,"_104":688,"_143":697,"_193":659,"_145":146,"_147":698,"_149":673,"_284":699,"_151":8,"_152":8,"_253":706,"_153":400,"_155":401,"_157":8,"_158":8,"_159":8,"_160":8,"_195":707,"_257":708,"_161":8},"Ungdomstrinn i utvikling var en nasjonal satsing rettet mot ungdomsskoler og skoler med ungdomstrinn. I alt 1114 skoler deltok i satsingen frem til 2018. Satsingen var rettet inn mot å utvikle god læring og et godt læringsmiljø gjennom bedre klasseledelse og mot å forbedre opplæringen i lesing, skriving og regning. Det skulle videre legges vekt på å utvikle en mer praktisk og variert undervisning som skulle oppleves som relevant og utfordrende av elevene. Målet var å fremme en god praksisendring over tid og å videreutvikle skolen som en lærende organisasjon, slik at alle ledere og ansatte kan samarbeide godt om å forbedre elevenes læring. For å nå dette målet har mange aktører deltatt i arbeidet: fagansatte i universitets- og høyskolesektoren og fire nasjonale sentre (Matematikksenteret, Skrivesenteret, Lesesenteret og Læringsmiljøsenteret), kommunenes skoleadministrasjon, utviklingsveiledere og ressurslærere. En gruppe ved ILU/NTNU, kalt koordineringsgruppen, hadde det faglige ansvaret for et nettverk som samlet fagansatte i universitets- og høyskolesektoren og de fire nasjonale sentrene. Denne gruppen har også forsket på satsingen, med fokus på å få frem kunnskap om hva som er av betydning for å få til utvikling og læring. Boken er basert på koordineringsgruppens arbeid og forskning. Den vil være interessant for forskere/lærerutdannere og alle som engasjerer seg i undervisning, læring og skoleutvikling.",[301],[127],359,[275],[669],[142],"66cd505c-99c8-449a-b71a-9ceb43f51f27","2019-06-29T22:00:00Z",[700,701,702,703,704,705],{"_69":676,"_288":289},{"_69":678,"_288":289},{"_69":680,"_288":289},{"_69":682,"_288":289},{"_69":684,"_288":289},{"_69":534,"_288":289},"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2018",[403],{"_259":8,"_260":8,"_261":8,"_262":181},"recommended",[],"_type","allvit.curriculum.Course","curriculumName","Vår 2026","actionData","errors"]