Litteraturundervisning er en selvfølgelig del av norskfaget. Denne boka handler om litteraturarbeid, både det individuelle lesearbeidet til hver enkelt elev og det arbeidet elever og lærere gjør i fellesskap med å åpne tekster. Arbeidets mål og fagets kjerne er å forstå litterære tekster, og for å oppnå dyp forståelse må elevene lære å bruke egne erfaringer og assosiasjoner på en faglig relevant måte, med læreren som veileder. Forfatterne diskuterer prinsipper for et slikt litteraturarbeid og modellerer hvordan det kan foregå gjennom et rikt utvalg eksempler. Boka betoner gleden elevene kan oppleve når de bruker og mestrer fagets arbeidsmåter.

Boka er aktuell for studenter i norsk i lærerutdanningene og lærere i etterutdanning.

",339,"2019-07-04T22:00:00Z",[139],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2017","648f9740-0b66-490c-8dec-d2c476ead61d","2019-07-05",2019,[240],"rental_options",[275],{"_276":277,"_278":279},"duration_months",6,"price",217,[160],[243,244],"Litteraturvitenskap ebøker",{"_97":284},{"_99":285,"_101":286},"9788202283445",{"_109":287,"_112":289,"_120":8,"_121":8,"_122":8,"_123":8,"_124":8,"_125":8,"_126":302,"_228":303,"_128":285,"_129":304,"_131":8,"_132":305,"_11":285,"_134":306,"_136":8,"_137":307,"_140":8,"_141":309,"_143":310,"_145":235,"_147":236,"_149":311,"_151":312,"_153":313,"_156":157,"_164":314,"_167":316,"_169":317},[288],"Språk, litteratur og medievitenskap",[290,293,296,299],{"_11":291,"_68":292},"33752","Mæhlum, Brit",{"_11":294,"_68":295},"662681","Akselberg, Gunnstein",{"_11":297,"_68":298},"677582","Røyneland, Unn",{"_11":300,"_68":301},"39501","Sandøy, Helge","Sosiolingvistikk er ei grein av språkvitskapen som tek utgangspunkt i språkvariasjonen i samfunnet. Ulike språk og ulike språklege variantar møtest heile tida både i det enkelte individet, i lokalmiljøet og i det større fellesskapet. I slike møte ser ein korleis språkleg variasjon er knytt tett til dei sosiale, kulturelle, psykologiske og samfunnspolitiske tilhøva i kvardagen vår.\\n\\nDenne boka gjev ei innhaldsrik og grunnleggjande innføring i sosiolingvistikk basert på norske tilhøve. Forfattarane legg vekt på mellom anna språkleg endring, dialektar, fleirspråklegheit og den særeigne norske skriftspråksituasjonen, og dei gjev mange viktige døme frå norske undersøkingar.\\n\\nSpråkmøte er aktuell for alle som er opptekne av og vil vete meir om språkvariasjon og om norsk språk, til dømes studentar i norsk, nordisk, lingvistikk, språkkontakt og migrasjonspedagogikk.\\n\\nForfattarane er framståande språkforskarar frå NTNU, Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo.\\n\\nI Språkmøte blir mellom anna desse emna drøfta:\\n\\ntalevariasjon, dialektar og fleirspråklegheit skriftvariasjon språkendring språk og identitet sosiolingvistisk metode","Språkmøte er aktuell for alle som er opptekne av og vil vete meir om språkvariasjon og om norsk språk, til dømes studentar i norsk, nordisk, lingvistikk, språkkontakt og migrasjonspedagogikk. \nForfattarane er framståande språkforskarar frå NTNU, Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo.\nI Språkmøte blir mellom anna desse emna drøfta:\n talevariasjon, dialektar og fleirspråklegheit skriftvariasjon språkendring språk og identitet sosiolingvistisk metode ]]>",2,599,"2008-08-28T22:00:00Z",[139,308],"Nynorsk","20030129144650_fridef",264,"2008-08-29",2008,[240],[315],"Lingvistikk","Språkmøte : innføring i sosiolingvistikk","Språkvitenskap",{"_97":319},{"_99":320,"_101":321},"9788205253636",{"_109":322,"_112":324,"_120":8,"_121":8,"_122":8,"_123":8,"_124":8,"_125":8,"_126":328,"_128":320,"_129":329,"_192":330,"_131":8,"_132":331,"_11":320,"_136":8,"_137":332,"_140":8,"_141":333,"_143":334,"_145":335,"_147":336,"_151":337,"_153":338,"_156":157,"_164":340,"_167":343,"_169":344},[323],"Annet",[325],{"_11":326,"_68":327},"45623","Vesaas, Tarjei","Novellesamlinga inneheld: Ein motig maur, Den ville ridaren, Peparkorn, Fødedag, Vesle-Trask, Siste-mann heim, Laurdagskveld, Kornet over havet, Naken, Fall, Tøyveret, Det rare og Tusten.",3,"unknown",79,[139],"142311387",227,"Gyldendal Norsk Forlag AS","0002",1998,[339],"Gyldendal",[341,342],"Klassisk litteratur","Noveller","Vindane : noveller","Romaner heftet",{"_97":346},{"_99":347,"_101":348},"9788205267985",{"_109":349,"_112":350,"_120":8,"_121":8,"_122":8,"_123":8,"_124":8,"_125":8,"_126":354,"_128":347,"_129":355,"_192":330,"_131":8,"_132":356,"_11":347,"_136":8,"_137":357,"_140":8,"_141":358,"_143":359,"_145":335,"_147":336,"_151":360,"_153":361,"_156":157,"_362":363,"_367":368,"_164":370,"_372":373,"_167":375,"_169":344},[323],[351],{"_11":352,"_68":353},"41180","Skram, Amalie","Første og andre bind i romansyklusen om Hellemyrsfolket Romansyklusen HELLEMYRSFOLKET (1889.98) er et av hovedverkene i norsk litteratur. Her følger Amalie Skram en slekts historie gjennom flere generasjoner. ",13,169,[139],"a7903b20-2389-4928-89ba-c956efd8b35e",179,2000,[339],"series",[364],{"_11":365,"_68":366},"20001220102016_liv","Hellemyrsfolket","thema_geo_no",[369],"Vestlandet",[341,371],"Slektsromaner","thema_time_no",[374],"1800-tallet","Sjur Gabriel ; To venner",{"_97":377},{"_99":378,"_101":379},"9788205004702",{"_103":380,"_109":384,"_112":385,"_120":8,"_121":8,"_122":8,"_123":8,"_124":8,"_125":8,"_126":389,"_128":378,"_129":304,"_131":8,"_132":390,"_11":378,"_136":8,"_137":391,"_140":8,"_141":392,"_143":393,"_145":335,"_147":336,"_151":394,"_153":395,"_156":157,"_362":396,"_164":400,"_167":402,"_169":403},[381],{"_68":382,"_107":383},"Høst, Else","Redaktør",[323],[386],{"_11":387,"_68":388},"25742","Ibsen, Henrik","Nora er gift med advokat Helmer, og er en idealhustru etter tidens smak. Hun bærer imidlertid på en hemmelighet. Når Helmer finner ut at hun har forfalsket en underskrift for å hjelpe ham med penger til et kuropphold, fordømmer han henne. Nora forlater da mann og barn for å bli en selvstendig kvinne. I hovedrollene: Toralv Maurstad, Liv Ullmann, Per Sunderland, Lise Fjeldstad og Lars Nordrum.",50,[139],"142308389",102,1980,[339],[397],{"_11":398,"_68":399},"150000043","Gyldendals skoleutgaver",[401],"Læremidler","Et dukkehjem","Videregående skole",{"_97":405,"_171":408},{"_99":406,"_101":407},"9788245048810",{"_128":406},[409],{"_99":410,"_101":411},"9788245060546",{"_109":412,"_112":413,"_120":182,"_121":8,"_122":182,"_183":415,"_186":187,"_188":406,"_123":8,"_124":8,"_125":8,"_126":416,"_190":191,"_128":410,"_129":130,"_192":193,"_131":8,"_132":417,"_11":410,"_134":418,"_136":8,"_137":419,"_196":420,"_140":8,"_141":421,"_143":422,"_145":146,"_147":199,"_149":423,"_151":79,"_153":424,"_203":425,"_156":157,"_158":426,"_164":427,"_167":431,"_169":214},[111,288],[414],{"_11":115,"_68":116},[185],"Generativ KI og sosiale medier har endret elevenes lese- og skrivevaner. Hvordan kan norskfaget styrke elevenes konsentrasjon, motivasjon og tolkningskompetanse i møte med denne utviklingen?\\n\\nDenne boka viser hvordan langlesing – å lese hele verk i et støttende fellesskap – kan være et svar. Når elever leser bøker som en naturlig del av undervisningen gjennom hele skoleåret, får de mulighet til å utvikle sin tekstkunnskap, dybdeforståelse og refleksjonsevne. Og ikke minst gir det rike litterære opplevelser.\\n\\nBoka inneholder\\n\\n• forankring av langlesing i teori og læreplan\\n\\n• rammeverk for langlesing, med forslag til førlesing, underveis- og etterarbeid, og strategier for elever som trenger ekstra lesestøtte\\n\\n• råd om hensiktsmessig bruk av generativ KI\\n\\n• tematiske undervisningsopplegg til en rekke bøker – sakprosa, romaner, drama og diktsamlinger\\n\\nDe konkrete oppleggene kan lett tilpasses andre bøker klassen ønsker å arbeide med.\\n\\nBoka gir lærere et solid grunnlag og praktiske verktøy til å gjøre langlesing av bøker til en fast, integrert del av norskundervisningen i ungdomsskolen og i videregående skole – og dermed styrke skolens rolle som arena for sosial utjevning.",449,"2026-03-16T23:00:00Z",[139],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2026","29a4cd31-3d9f-4a98-b1fc-d1e9d9ef6624",343,"2026-03-17",[155],{"_205":182,"_206":182,"_207":8,"_208":182,"_209":182,"_210":8},[160],[428,429,166,430],"Lese-, skrive- og regneopplæring","Lærerutdanning","Språkundervisning og språkopplæring: morsmål eller førstespråk","Langlesing i norskfaget : å lese dypt som motvekt til distraksjon, fragmentering og generativ KI",{"_97":433,"_171":450},{"_99":434,"_101":435},"9788202822132",{"_109":436,"_112":437,"_120":8,"_121":8,"_122":8,"_123":8,"_124":8,"_125":8,"_126":441,"_228":442,"_128":434,"_129":130,"_131":8,"_11":434,"_136":8,"_137":443,"_140":8,"_141":444,"_145":235,"_147":236,"_151":201,"_153":445,"_156":157,"_161":446,"_164":447,"_167":449,"_169":317},[288],[438],{"_11":439,"_68":440},"41015","Skjelbred, Dagrun","Denne boka gir en introduksjon til norskfagets historie i den obligatoriske skolen fra den første allmueskolen i 1739 til dagens grunnskole. Målet er å gi dagens og framtidas lærere kunnskaper om fortidas norskfag for å underbygge deres identitet som norsklærere og gi dem et ståsted for å videreutvikle faget. Boka er særlig aktuell for studenter som skal bli norsklærere, men også for alle andre som er interessert i norskfagets historie.\\n\\nHva er egentlig norskfaget? Fagets innhold og funksjoner har endret seg i takt med utviklinga i skolen og samfunnet, og forfatteren beskriver endringene både i skolen og i lærerutdanninga. Kildene er blant annet styringsdokumenter, læremidler og faglige debatter i samtida.","",[139],"gS75qxoVTEGDKQTKa7gO6A",[240],[163],[448],"Språk","Norskfagets historie : i allmueskolen, folkeskolen og grunnskolen 1739-2020",[451],{"_99":452,"_101":453},"9788202850821",{"_251":454,"_109":455,"_112":456,"_120":182,"_121":182,"_122":182,"_183":458,"_186":187,"_188":434,"_123":8,"_124":8,"_125":8,"_126":459,"_228":460,"_190":191,"_128":452,"_129":130,"_192":193,"_131":8,"_132":461,"_11":452,"_136":182,"_137":462,"_196":463,"_140":8,"_141":464,"_143":465,"_145":235,"_147":236,"_149":466,"_151":201,"_153":467,"_203":468,"_273":469,"_156":157,"_158":472,"_161":473,"_164":474,"_167":449,"_169":477},[253],[111,288],[457],{"_11":439,"_68":440},[259,260,261,262],"Denne boka gir en introduksjon til norskfagets historie i den obligatoriske skolen fra den første allmueskolen i 1739 til dagens grunnskole. Målet er å gi dagens og framtidas lærere kunnskaper om fortidas norskfag for å underbygge deres identitet som norsklærere og gi dem et ståsted for å videreutvikle faget. Boka er særlig aktuell for studenter som skal bli norsklærere, men også for alle andre som er interessert i norskfagets historie. Hva er egentlig norskfaget? Fagets innhold og funksjoner har endret seg i takt med utviklinga i skolen og samfunnet, og forfatteren beskriver endringene både i skolen og i lærerutdanninga. Kildene er blant annet styringsdokumenter, læremidler og faglige debatter i samtida.","

Denne boka gir en introduksjon til norskfagets historie i den obligatoriske skolen fra den første allmueskolen i 1739 til dagens grunnskole. Målet er å gi dagens og framtidas lærere kunnskaper om fortidas norskfag for å underbygge deres identitet som norsklærere og gi dem et ståsted for å videreutvikle faget. Boka er særlig aktuell for studenter som skal bli norsklærere, men også for alle andre som er interessert i norskfagets historie.

Hva er egentlig norskfaget? Fagets innhold og funksjoner har endret seg i takt med utviklinga i skolen og samfunnet, og forfatteren beskriver endringene både i skolen og i lærerutdanninga. Kildene er blant annet styringsdokumenter, læremidler og faglige debatter i samtida.

",249,[139],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2024","812ef9ab-1a15-4c41-8329-04ca6bb80ee8",152,"2024-08-21",[240],{"_205":182,"_206":182,"_207":182,"_208":182,"_209":182,"_210":8},[470],{"_276":277,"_278":471},173,[160],[163],[430,475,476],"Pedagogisk historie","Barneskoler og ungdomsskoler","Språkvitenskap ebøker",{"_97":479},{"_99":480,"_101":481},"9788202840273",{"_128":480},{"_97":483},{"_99":484,"_101":485},"9788241904745",{"_109":486,"_112":487,"_120":8,"_121":8,"_122":8,"_123":8,"_124":8,"_125":8,"_126":491,"_128":484,"_129":130,"_131":8,"_132":492,"_11":484,"_136":8,"_137":493,"_196":494,"_140":8,"_141":495,"_143":496,"_145":497,"_147":498,"_151":499,"_153":500,"_156":157,"_362":502,"_164":506,"_167":509,"_169":510},[323],[488],{"_11":489,"_68":490},"24653","Holberg, Ludvig","En klassiker! En klassiker er både en kunstner og et verk som har evnen til å leve ut over sin egen tid. Tidene skifter, publikum også, men et klassisk kunstverk fortsetter å tale til hver ny generasjon. Samtidig må hver ny generasjon gi verket sin mening - i lys av sin tids erfaringer og livsforståelse. \tForlaget Vigmostad & Bjørke vil med «serien Norske klassikere» legge forholdene til rette for at nye lesere kan oppleve de verdier som klassikerne representerer. Kommentarer og forord vil dessuten bidra til å sette innholdet inn i et bredere perspektiv. \t\t\t\t\t God lesning! \t\t\t\t Arno Vigmostad \t\t\t\t\t Forlegger Bondesønnen Rasmus Berg er blitt påkostet utdannelse i byen og hever seg over sin opprinnelige stand ved å kalle seg Erasmus Montanus. Tilbake i bygda plager han familie og venner med studentøvelser i diskusjonsteknikk. Han står i sterk kontrast til sin jordnære bror Jacob som bare er interessert i nyttig kunnskap. Med sitt akademiske jåleri holder Erasmus også på å ødelegge forholdet til sin forlovede, og familien fortviler over ham. Derfor blir han lurt inn i et narrespill av en løytnant som vil skrive ham ut som soldat. Først når det omtrent er for sent innser Erasmus hva som er best for ham selv og andre.",299,[139],"Feil utgaveopplysning i kolofonen: 7. opplag 2007","142600053",93,"Forlaget Vigmostad & Bjørke AS","3250",2007,[501],"Vigmostad Bjørke",[503],{"_11":504,"_68":505},"150053128","Norske klassikere",[507,508],"Klassiske skuespill skrevet før 20. århundre","Komedier","Erasmus Montanus, eller Rasmus Berg : comoedie udi fem akter","Drama, norsk og oversatt",{"_97":512},{"_99":513,"_101":514},"9788253504193",{"_128":513},{"_97":516},{"_99":517,"_101":518},"9788245034370",{"_103":519,"_109":526,"_120":8,"_121":8,"_122":8,"_123":8,"_124":8,"_125":8,"_126":527,"_128":517,"_129":130,"_131":8,"_132":528,"_11":517,"_134":529,"_136":8,"_137":530,"_140":8,"_141":531,"_143":532,"_145":146,"_147":148,"_149":533,"_151":534,"_153":535,"_156":157,"_362":536,"_158":540,"_161":541,"_164":542,"_167":545,"_169":546},[520,522,524],{"_68":521,"_107":383},"Kverndokken, Kåre",{"_68":523,"_107":383},"Bakke, Jannike Ohrem",{"_68":525,"_107":383},"Budal, Ingvil Brügger",[288],"Hva er grammatikkens rolle i fagfornyelsen (LK20)? Hva er formålet med grammatikkundervisning, og hvordan lykkes man med den? 101 grep om grammatikk er den åttende boka i 101-serien, og i likhet med de andre titlene legges det også her stor vekt på å forene teori og praksis. Boka har et knippe fagfellevurderte, vitenskapelige artikler som tematiserer grunnleggende spørsmål om grammatikk og grammatikkundervisning, ei bok i boka - ei håndbok i grammatikk - som er en oppslagsdel om språket som system, med begrepene og metaspråket læreren trenger i grammatikkundervisningen, lett tilgjengelig, og 101 metodiske grep om grammatikk som binder teori og praksis sammen på bakgrunn av empiriske erfaringer og klasseromsstudier. Her får undervisere på ulike nivåer en didaktisk verktøykasse til egen grammatikkundervisning.\\n101 grep om grammatikk bidrar til ny forskning på feltet. Boka er en skattkiste for alle som skal jobbe med å utvikle elevers grammatiske kompetanse i hele det 13-årige skoleløpet. Målgruppen er lærere, studenter, lærerutdannere og forskere.\\nAndre bøker i 101-serien: 101 måter å lese leseleksa på (2012) 101 skrivegrep (2014) 101 måter å fremme muntlige ferdigheter på (2016) 101 litteraturdidaktiske grep (2018) 101 grep for å aktivisere elever i matematikk (2019) 101 Ways to Work with Communicative Skills (2019) 101 digitale grep, 2. utgave (2020) [2018]",499,"2021-07-26T22:00:00Z",[139,308],"20200421103804130",419,"2021-07-27",2021,[155],[537],{"_11":538,"_68":539},"20181212134610459","101-serien",[160],[163],[543,544],"Grammatikk","Språkopplæring: grammatikk, vokabular og uttale","101 grep om grammatikk : om språket som system og språket i bruk","Språklære (grammatikk, språkkurs...)",{"_97":548,"_171":583},{"_99":549,"_101":550},"9788202852658",{"_109":551,"_112":552,"_120":8,"_121":8,"_122":8,"_123":8,"_124":8,"_125":8,"_126":568,"_228":569,"_128":549,"_129":130,"_131":8,"_132":570,"_11":549,"_134":571,"_136":8,"_137":572,"_196":573,"_140":8,"_141":574,"_143":575,"_145":235,"_147":236,"_149":576,"_151":577,"_153":578,"_156":157,"_158":579,"_164":580,"_167":582,"_169":170},[111,288],[553,556,559,562,565],{"_11":554,"_68":555},"721098","Frønes, Tove Stjern",{"_11":557,"_68":558},"717296","Anly, Ingeborg",{"_11":560,"_68":561},"700076","Briseid, Sigrid",{"_11":563,"_68":564},"d72afe53-63d6-4451-9f34-2c4e34247637","Eek-Høgås, Marte",{"_11":566,"_68":567},"735083","Syverinsen, Marte Tovsrud","I denne boka får du støtte og inspirasjon til å bygge en kultur for lesing i skolen. På skoler med sterk lesekultur prioriteres lesing høyt, og lesing er en selvsagt del av hverdagen og skaper glede og lærelyst. Boka kan brukes både som faglig fordypning i skolens utviklingsarbeid og som en idébank til arbeid med tekster og leseundervisning i klasserommet. Det er en praktisk og lettfattelig fagbok, skrevet for lærere, skoleledere, bibliotekarer og studenter. Boka handler om temaer som står sentralt når man skal styrke lesing i skolen: leseopplevelse, motivasjon, inkluderende leseundervisning, leseforståelse, lesing i fagene, kritisk lesing og skolebibliotek. Den første delen av boka inneholder korte fagtekster som formidler oppdatert kunnskap fra forskning og praksis. I den andre delen finner du et rikt utvalg didaktiske ideer til bruk med elever på 1. til 10. trinn.","

I denne boka får du støtte og inspirasjon til å bygge en kultur for lesing i skolen. På skoler med sterk lesekultur prioriteres lesing høyt, og lesing er en selvsagt del av hverdagen og skaper glede og lærelyst. Boka kan brukes både som faglig fordypning i skolens utviklingsarbeid og som en idébank til arbeid med tekster og leseundervisning i klasserommet. Det er en praktisk og lettfattelig fagbok, skrevet for lærere, skoleledere, bibliotekarer og studenter.

Boka handler om temaer som står sentralt når man skal styrke lesing i skolen: leseopplevelse, motivasjon, inkluderende leseundervisning, leseforståelse, lesing i fagene, kritisk lesing og skolebibliotek. Den første delen av boka inneholder korte fagtekster som formidler oppdatert kunnskap fra forskning og praksis. I den andre delen finner du et rikt utvalg didaktiske ideer til bruk med elever på 1. til 10. trinn.

",349,"2025-04-27T22:00:00Z",[139],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2025","b11c7c69-208c-44a5-a8cc-79c9a1708d0f",175,"2025-04-28",2025,[240],[160],[428,581,429],"Lese- og skriveferdigheter","Lesekultur : hvordan styrke lesing i skolen",[584],{"_99":585,"_101":586},"9788202852665",{"_251":587,"_109":588,"_112":589,"_120":182,"_121":8,"_122":182,"_183":595,"_186":187,"_188":549,"_123":8,"_124":8,"_125":8,"_126":568,"_228":569,"_190":191,"_128":585,"_129":130,"_192":193,"_131":8,"_132":461,"_11":585,"_136":182,"_137":596,"_196":597,"_140":8,"_141":574,"_143":575,"_145":235,"_147":236,"_149":598,"_151":577,"_153":599,"_203":600,"_273":601,"_156":157,"_158":604,"_164":605,"_167":582,"_169":214},[253],[111,288],[590,591,592,593,594],{"_11":554,"_68":555},{"_11":557,"_68":558},{"_11":560,"_68":561},{"_11":563,"_68":564},{"_11":566,"_68":567},[259,260,261,262],[139],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2025","2025-05-26",[240],{"_205":182,"_206":182,"_207":8,"_208":182,"_209":182,"_210":8},[602],{"_276":277,"_278":603},180,[160],[428,581,429],{"_97":607,"_171":632},{"_99":608,"_101":609},"9788215049908",{"_103":610,"_109":615,"_120":8,"_121":8,"_122":8,"_123":8,"_124":8,"_125":8,"_126":616,"_228":617,"_128":608,"_129":130,"_131":8,"_132":618,"_11":608,"_134":619,"_136":8,"_137":620,"_140":8,"_141":621,"_143":310,"_145":622,"_147":623,"_149":624,"_151":625,"_153":626,"_156":157,"_158":628,"_164":629,"_167":631,"_169":246},[611,613],{"_68":612,"_107":383},"Claudi, Mads Breckan",{"_68":614,"_107":383},"Norendal, Audhild",[111],"Læreplanen LK20 krever nye blikk på litteraturen og på historiseringen og kontekstualiseringen av den. Også i universitetenes litteraturfag er det behov for å tematisere litteraturhistorien etter 40 år uten grundig diskusjon om denne faglige kjernedisiplinen.\\n\\nI denne boka diskuteres og demonstreres boka hvordan man kan nærme seg litteraturhistorien både i skolens litteraturundervisning og i litteraturforskningen. Med bidragsytere fra både lærerutdanning og disiplinfag bidrar den også til å bygge bro mellom disiplinfaglig og litteraturdidaktisk forskning.\\n\\nBoka gir en bred inngang til en rekke litteraturhistoriske temaer. Den drøfter norske litteraturhistoriske myter, utfordringer og muligheter i klasserommet og litteraturen status som historisk kilde. Den belyser jødiske motiver i norsk litteratur og framstillingen av forfattere og deres verk i lærebøker, den diskuterer den norrøne litteraturens plass i dagens og morgendagens litteraturundervisning og inviterer til kritisk lesning av politisk vanskelige forfatterskap. Boka viser også hvordan stedet, språkhistorien, bokhistorien og naturen kan fungere som inngang til arbeidet med historiske tekster både i undervisning og i forskning.\\n\\nLitteraturhistoriske muligheter henvender seg til alle som underviser i, forsker på eller studerer norsk litteratur.\\n\\nBokas redaktører er Mads Breckan Claudi og Audhild Norendal. Øvrige bidragsytere er John Brumo, Aasta Marie Bjorvand Bjørkøy, Madelen Brovold, Mads B. Claudi, Ståle Dingstad, Lisbeth Elvebakk, Erik Bjerck Hagen, Jens Johan Hyvik, Audhild Norendal, Sveinung Nordstoga, Dag Skarstein, Hedvig Solbakken, Torill Steinfeld, Bernt Ø. Thorvaldsen og Inger Vederhus.\\n\\n\"Boka bidrar til at vi lesere blir meir bevisste egne tekstvalg, dessutan får vi nyttige påminninger om hvilke bruksmuligheter som ligger i historiske tekster.\" - Anne Rita Feet, Bedre skole nr. 4 2022.","
I denne boka diskuteres og demonstreres boka hvordan man kan nærme seg litteraturhistorien både i skolens litteraturundervisning og i litteraturforskningen. Med bidragsytere fra både lærerutdanning og disiplinfag bidrar den også til å bygge bro mellom disiplinfaglig og litteraturdidaktisk forskning.

Boka gir en bred inngang til en rekke litteraturhistoriske temaer. Den drøfter norske litteraturhistoriske myter, utfordringer og muligheter i klasserommet og litteraturen status som historisk kilde. Den belyser jødiske motiver i norsk litteratur og framstillingen av forfattere og deres verk i lærebøker, den diskuterer den norrøne litteraturens plass i dagens og morgendagens litteraturundervisning og inviterer til kritisk lesning av politisk vanskelige forfatterskap. Boka viser også hvordan stedet, språkhistorien, bokhistorien og naturen kan fungere som inngang til arbeidet med historiske tekster både i undervisning og i forskning.

Litteraturhistoriske muligheter henvender seg til alle som underviser i, forsker på eller studerer norsk litteratur.

Bokas redaktører er Mads Breckan Claudi og Audhild Norendal. Øvrige bidragsytere er John Brumo, Aasta Marie Bjorvand Bjørkøy, Madelen Brovold, Mads B. Claudi, Ståle Dingstad, Lisbeth Elvebakk, Erik Bjerck Hagen, Jens Johan Hyvik, Audhild Norendal, Sveinung Nordstoga, Dag Skarstein, Hedvig Solbakken, Torill Steinfeld, Bernt Ø. Thorvaldsen og Inger Vederhus.

\"Boka bidrar til at vi lesere blir meir bevisste egne tekstvalg, dessutan får vi nyttige påminninger om hvilke bruksmuligheter som ligger i historiske tekster.\" - Anne Rita Feet, Bedre skole nr. 4 2022.]]>",469,"2022-01-27T23:00:00Z",[139,308],"20210322143730227","Aschehoug & Co","0001","2022-01-28",2022,[627],"Universitetsforlaget",[160],[630,166],"Litteraturhistorie og litteraturkritikk","Litteraturhistoriske muligheter : i forskning og undervisning",[633],{"_99":634,"_101":635},"9788215050140",{"_103":636,"_109":639,"_120":182,"_121":8,"_122":182,"_183":640,"_186":187,"_188":608,"_123":8,"_124":8,"_125":8,"_126":643,"_228":644,"_190":191,"_128":634,"_129":130,"_192":193,"_131":8,"_132":645,"_11":634,"_134":646,"_136":182,"_137":647,"_196":648,"_140":8,"_141":649,"_143":310,"_145":650,"_147":623,"_149":651,"_151":625,"_153":652,"_273":653,"_156":157,"_158":656,"_164":657,"_167":631,"_169":282},[637,638],{"_68":612,"_107":383},{"_68":614,"_107":383},[111],[259,260,641,642],"forlag-aschehoug","forlagstilganguf","Læreplanen LK20 krever nye blikk på litteraturen og på historiseringen og kontekstualiseringen av den. Også i universitetenes litteraturfag er det behov for å tematisere litteraturhistorien etter 40 år uten grundig diskusjon om denne faglige kjernedisiplinen. Fra en rekke ulike perspektiver diskuterer og demonstrerer denne boka hvordan man kan nærme seg litteraturhistorien både i skolens litteraturundervisning og i litteraturforskningen. Med bidragsytere fra både lærerutdanning og disiplinfag bidrar den også til å bygge bro mellom disiplinfaglig og litteraturdidaktisk forskning. Boka gir en bred inngang til en rekke litteraturhistoriske temaer. Den drøfter norske litteraturhistoriske myter, utfordringer og muligheter i klasserommet og litteraturen status som historisk kilde. Den belyser jødiske motiver i norsk litteratur og framstillingen av forfattere og deres verk i lærebøker, den diskuterer den norrøne litteraturens plass i dagens og morgendagens litteraturundervisning og inviterer til kritisk lesning av politisk vanskelige forfatterskap. Boka viser også hvordan stedet, språkhistorien, bokhistorien og naturen kan fungere som inngang til arbeidet med historiske tekster både i undervisning og i forskning. Litteraturhistoriske muligheter henvender seg til alle som underviser i, forsker på eller studerer norsk litteratur. Forfatterne er John Brumo, Aasta Marie Bjorvand Bjørkøy, Madelen Brovold, Mads B. Claudi, Ståle Dingstad, Lisbeth Elvebakk, Erik Bjerck Hagen, Jens Johan Hyvik, Audhild Norendal, Sveinung Nordstoga, Dag Skarstein, Hedvig Solbakken, Torill Steinfeld, Bernt Ø. Thorvaldsen og Inger Vederhus.","Læreplanen LK20 krever nye blikk på litteraturen og på historiseringen og kontekstualiseringen av den. Også i universitetenes litteraturfag er det behov for å tematisere litteraturhistorien etter 40 år uten grundig diskusjon om denne faglige kjernedisiplinen. Fra en rekke ulike perspektiver diskuterer og demonstrerer denne boka hvordan man kan nærme seg litteraturhistorien både i skolens litteraturundervisning og i litteraturforskningen. Med bidragsytere fra både lærerutdanning og disiplinfag bidrar den også til å bygge bro mellom disiplinfaglig og litteraturdidaktisk forskning.

Boka gir en bred inngang til en rekke litteraturhistoriske temaer. Den drøfter norske litteraturhistoriske myter, utfordringer og muligheter i klasserommet og litteraturen status som historisk kilde. Den belyser jødiske motiver i norsk litteratur og framstillingen av forfattere og deres verk i lærebøker, den diskuterer den norrøne litteraturens plass i dagens og morgendagens litteraturundervisning og inviterer til kritisk lesning av politisk vanskelige forfatterskap. Boka viser også hvordan stedet, språkhistorien, bokhistorien og naturen kan fungere som inngang til arbeidet med historiske tekster både i undervisning og i forskning.

Litteraturhistoriske muligheter henvender seg til alle som underviser i, forsker på eller studerer norsk litteratur.

Forfatterne er John Brumo, Aasta Marie Bjorvand Bjørkøy, Madelen Brovold, Mads B. Claudi, Ståle Dingstad, Lisbeth Elvebakk, Erik Bjerck Hagen, Jens Johan Hyvik, Audhild Norendal, Sveinung Nordstoga, Dag Skarstein, Hedvig Solbakken, Torill Steinfeld, Bernt Ø. Thorvaldsen og Inger Vederhus.",399,"2022-01-24T23:00:00Z",[139,308],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2022","c287351f-4312-40ea-be6a-518a2b6c696b","Aschehoug AS","2022-01-25",[627],[654],{"_276":277,"_278":655},235,[160],[630,166],{"_97":659},{"_99":660,"_101":661},"9788205558342",{"_109":662,"_112":664,"_120":8,"_121":8,"_122":8,"_123":8,"_124":8,"_125":8,"_126":668,"_228":669,"_128":660,"_129":130,"_192":330,"_131":8,"_132":670,"_11":660,"_134":671,"_136":8,"_137":672,"_196":673,"_140":8,"_141":674,"_143":675,"_145":335,"_147":336,"_149":676,"_151":534,"_153":677,"_156":157,"_362":678,"_367":682,"_164":684,"_372":687,"_167":689,"_169":344},[663],"Samfunnsvitenskap",[665],{"_11":666,"_68":667},"22652","Hamsun, Knut","Denne utgaven av Sult er basert på Samlede verker (2007-2009). Teksten har her gjennomgått en varsom språklig revisjon i retning av moderne riksmål.\\nSult utkom første gang i 1890 og ble Knut Hamsuns store gjennombrudd som forfatter. Samtidig representerte boken noe nytt i norsk litteratursammenheng. Den skildrer en fattig skribent som lever på sultegrensen i 1880-årenes Kristiania. Selv strevde Hamsun som ung mann med å overleve i hovedstaden, der sosiale og kunstneriske ambisjoner sto i grell kontrast til hans virkelige liv som fattig og arbeidsløs. Sult har blitt stående som en av de norske klassikerne, og fascinerer stadig nye lesere.","",199,"2021-11-08T23:00:00Z",[139],"1. utgave København : P.G. Philipsens forlag, 1890. \"Til grunn for denne utgaven av Sult ligger Samlede verker 1-27. Ny utgave (2007-2009). Teksten her er basert på Samlede verker (1934) og har gjennomgått en varsom revisjon i retning av moderne riksmål.\" - Kolofonen. Etterord av Lars Frode Larsen","142301786",198,"2021-11-09",[339],[679],{"_11":680,"_68":681},"150000275","Gyldendal pocket",[683],"Oslo",[341,685,686],"Sosiale spørsmål","Fattigdom og utrygghet",[688],"Sent 19. århundre, 1850 til 1899","Sult",{"_97":691},{"_99":692,"_101":693},"9788215035017",{"_103":694,"_109":699,"_120":8,"_121":8,"_122":8,"_123":8,"_124":8,"_125":8,"_126":700,"_228":701,"_128":692,"_129":304,"_131":8,"_132":305,"_11":692,"_136":8,"_137":702,"_196":703,"_140":8,"_141":704,"_143":705,"_145":650,"_147":623,"_149":706,"_151":534,"_153":707,"_156":157,"_362":708,"_158":712,"_161":713,"_164":714,"_167":717,"_169":170},[695,697],{"_68":696,"_107":383},"Bjerke, Christian",{"_68":698,"_107":383},"Nygård, Mari",[111],"Norskfaget er skolens største og viktigste fag. Læreren på barnetrinnet trenger både solid norskfaglig kompetanse og kunnskap om hvordan man best formidler faget. Norskboka 1 og 2 er basisverket for grunnskolelærerutdanninga for trinn 1-7. Verket gir innsikt i de sentrale emnene i norskfaget, og det er lagt vekt på å tydeliggjøre sammenhengene mellom teori og praksis, og mellom lærestoff og lærerarbeid. Norskboka 2 gir innføring i norskfaget i læreplanen, tekstkyndighet, muntlig bruk av språket, vurdering av læremidler, den andre skrive- og leseopplæringa, litteraturdidaktikk og norsk som andrespråk. 2. utgave er grundig faglig oppdatert og i tråd med Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. Nye redaktører er Mari Nygård og Christian Bjerke. Nygård er nestleder for grunnutdanning ved Institutt for lærerutdanning, NTNU, og førsteamanuensis i norskdidaktikk. Bjerke er førstelektor i norsk ved avdeling for lærerutdanning ved Høgskolen i Østfold. Han har solid erfaring som lærer på barnetrinnet og ledet revisjonen av læreplanen i norsk i Fagfornyelsen 2017-2019. Øvrige bidragsytere er Rune Andreassen, Jannike Ohrem Bakke, Tuva Bjørkvold, Agnete Bueie, Anne Marit Danbolt, Anne Håland, Kåre Kverndokken, Kirsten Palm, Dagrun Skjelbred og Gro Ulland.","Norskfaget er skolens største og viktigste fag. Læreren på barnetrinnet trenger både solid norskfaglig kompetanse og kunnskap om hvordan man best formidler faget. Norskboka 1 og 2 er basisverket for grunnskolelærerutdanninga for trinn 1-7. Verket gir innsikt i de sentrale emnene i norskfaget, og det er lagt vekt på å tydeliggjøre sammenhengene mellom teori og praksis, og mellom lærestoff og lærerarbeid.

Norskboka 2 gir innføring i norskfaget i læreplanen, tekstkyndighet, muntlig bruk av språket, vurdering av læremidler, den andre skrive- og leseopplæringa, litteraturdidaktikk og norsk som andrespråk.

2. utgave er grundig faglig oppdatert og i tråd med Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020.

Nye redaktører er Mari Nygård og Christian Bjerke. Nygård er nestleder for grunnutdanning ved Institutt for lærerutdanning, NTNU, og førsteamanuensis i norskdidaktikk. Bjerke er førstelektor i norsk ved avdeling for lærerutdanning ved Høgskolen i Østfold. Han har solid erfaring som lærer på barnetrinnet og ledet revisjonen av læreplanen i norsk i Fagfornyelsen 2017-2019.

Øvrige bidragsytere er Rune Andreassen, Jannike Ohrem Bakke, Tuva Bjørkvold, Agnete Bueie, Anne Marit Danbolt, Anne Håland, Kåre Kverndokken, Kirsten Palm, Dagrun Skjelbred og Gro Ulland.",[139,308],"2. trykte utgave tilsvarer 2. e-bokutgave 2021","1f99e732-76c6-4134-ae04-6f99e5bb6dbc",325,"2021-05-10",[627],[709],{"_11":710,"_68":711},"20130805142329_fride","Norskboka",[160],[163],[715,166,716],"Undervisningsmetodikk og retningslinjer for utdanning","Læremidler: førstespråk/morsmål","Norskboka 2 : norsk for grunnskolelærerutdanning 1-7",{"_97":719},{"_99":720,"_101":721},"9788215030951",{"_103":722,"_109":729,"_120":8,"_121":8,"_122":8,"_123":8,"_124":8,"_125":8,"_126":730,"_228":731,"_128":720,"_129":130,"_131":8,"_132":732,"_11":720,"_134":733,"_136":8,"_137":734,"_140":8,"_141":735,"_143":736,"_145":622,"_147":623,"_149":737,"_151":738,"_153":739,"_156":157,"_158":740,"_161":741,"_164":742,"_167":743,"_169":170},[723,725,727],{"_68":724,"_107":383},"Larsen, Ann Sylvi",{"_68":726,"_107":383},"Wicklund, Beret",{"_68":728,"_107":383},"Sørensen, Ivar",[111],"Skreddersydd for de litterære basisemnene i norsk i GLU 5-10. Norskfaget er det største og viktigste faget i skolen. En av norsklærerens spennende oppgaver er å utvikle elevenes litterære kompetanse. Solid kunnskap om litteratur og litteraturdidaktikk er avgjørende for å lykkes.\\n\\n\"Norsk 5-10. Litteraturboka\" inneholder korte, faglig oppdaterte introduksjoner til sentrale litterære emner på basisnivået i grunnskolelærerutdanningen for 5. til 10. trinn. Leseren møter et rikt litteraturutvalg. Her er kapitler om både tradisjonelle og nyere litterære sjangrer, særlig fra barne- og ungdomslitteraturen. Eksempelanalysene omfatter blant annet raplyrikk, grafisk litteratur, klassiske noveller av Hamsun og Skram, avistekster, essay, TV-serien Skam og drama av Ibsen. Et eget kapittel er viet samisk litteratur.\\n\\nBoka gir mange og konkrete ideer til meningsfylt undervisning på barne- og ungdomstrinnet. Blant annet vektlegges komparativ litteraturdidaktikk.\\n\\n«Norsk 5-10. Litteraturboka» og «Norsk 5-10. Språkboka» gir norskstudentene i GLU 5-10 en solid oversikt over basispensum og hjelper lærerne å koble teori og praksis.\\n\\n«Norsk 5-10 Litteraturboka er en grunnbok for norskstudenter og et hendig oppslagsverk for lærere i både grunnskole og videregående. Boken lykkes med å få leseren til å tenke på undervisningsplanlegging, og det er lett å la seg inspirere av bokas faglighet til selv å begynne å tenke bruk i klasserommet». Anne Berit Nystad, Norsklæreren","
\"Norsk 5-10. Litteraturboka\" inneholder korte, faglig oppdaterte introduksjoner til sentrale litterære emner på basisnivået i grunnskolelærerutdanningen for 5. til 10. trinn. Leseren møter et rikt litteraturutvalg. Her er kapitler om både tradisjonelle og nyere litterære sjangrer, særlig fra barne- og ungdomslitteraturen. Eksempelanalysene omfatter blant annet raplyrikk, grafisk litteratur, klassiske noveller av Hamsun og Skram, avistekster, essay, TV-serien Skam og drama av Ibsen. Et eget kapittel er viet samisk litteratur.

Boka gir mange og konkrete ideer til meningsfylt undervisning på barne- og ungdomstrinnet. Blant annet vektlegges komparativ litteraturdidaktikk.

«Norsk 5-10. Litteraturboka» og «Norsk 5-10. Språkboka» gir norskstudentene i GLU 5-10 en solid oversikt over basispensum og hjelper lærerne å koble teori og praksis.

«Norsk 5-10 Litteraturboka er en grunnbok for norskstudenter og et hendig oppslagsverk for lærere i både grunnskole og videregående. Boken lykkes med å få leseren til å tenke på undervisningsplanlegging, og det er lett å la seg inspirere av bokas faglighet til selv å begynne å tenke bruk i klasserommet». Anne Berit Nystad, Norsklæreren]]>",589,"2018-10-14T22:00:00Z",[139,308],"20181019154638330",280,"2018-10-15",2018,[627],[160],[163],[246,715],"Norsk 5-10 : litteraturboka",{"_97":745,"_171":748},{"_99":746,"_101":747},"9788245053647",{"_128":746},[749],{"_99":750,"_101":751},"9788245057348",{"_109":752,"_112":753,"_120":182,"_121":8,"_122":182,"_183":762,"_186":187,"_188":746,"_123":8,"_124":8,"_125":8,"_126":763,"_190":191,"_128":750,"_129":304,"_192":193,"_131":8,"_132":265,"_11":750,"_136":8,"_137":764,"_196":765,"_140":8,"_141":766,"_143":655,"_145":146,"_147":199,"_149":767,"_151":201,"_153":768,"_203":769,"_156":157,"_158":770,"_161":771,"_164":772,"_167":773,"_169":477},[111,288],[754,756,759],{"_11":755,"_68":525},"717853",{"_11":757,"_68":758},"742894","Stjernholm, Karine",{"_11":760,"_68":761},"717852","Thorvaldsen, Bernt Ø.",[185],"Norsk språkhistorie for lærarar er skreddarsydd for grunnskulelæraren, og denne andre utgåva av boka inneheld eit heilt nytt kapittel om språket i dansketida. Sentralt i Kunnskapsløftet 2020 står språkleg mangfald, variasjon og endringar i fortid og samtid, og i denne grunnleggjande innføringa tek forfattarane føre seg desse temaa i eit historisk perspektiv: frå urnordisk, norrønt og mellomnorsk til språket i dansketida, og til slutt fram til moderne norsk. I boka er det lagt stor vekt på å visa skulerelevansen til fagstoffet og korleis dette kan bli formidla i klasserommet.\\n\\nIngvil Brügger Budal (fødd 1975) er professor i nordisk språkvitskap ved Høgskulen på Vestlandet. Ho er filolog, og er oppteken av tekst, språkbruk og språkbrukarar, både i eit diakront og synkront perspektiv. Budal har tidlegare mellom anna skrive om grammatikk og grammatikkdidaktikk, nynorskdidaktikk og norrøn omsett litteratur.\\n\\nKarine Stjernholm (fødd 1978) er førsteamanuensis i norsk ved Høgskolen i Østfold. Ho er sosiolingvist, og er spesielt oppteken av språkideologi. Stjernholm underviser i språk og samfunn, fleirspråklegheit, språkplanlegging og språkhistorie på lærarutdanninga og på masterprogrammet Master i norsk i skulen.\\n\\nBernt Ø. Thorvaldsen (fødd 1976) er professor i norsk ved Universitetet i Søraust-Noreg. Han underviser i norsk språk og litteratur, er utdanna lærar og norrønfilolog, og han forskar på kultur og språk i norrøn tid, og på norskdidaktikk.",[139,308],"1. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2024","8fbc019d-9fc0-4c3d-a297-60bdefd2aba2","2024-12-06",[155],{"_205":182,"_206":182,"_207":8,"_208":182,"_209":8,"_210":8},[160],[163],[448,715],"Norsk språkhistorie for lærarar","recommended",[],"_type","allvit.curriculum.Course","curriculumName","Vår 2026","actionData","errors"]

.css-6cvwwr{margin:0;font-weight:500;font-size:18px;line-height:1.4;-webkit-text-decoration:none;text-decoration:none;font-family:Inter,sans-serif,-apple-system,BlinkMacSystemFont,"Segoe UI",Roboto,"Helvetica Neue",Arial;}Emne: NORU803NNorsk 2, emne 1 - Språk og litteratur i fortid og samtid

Emne: NORU803N
Norsk 2, emne 1 - Språk og litteratur i fortid og samtid