Denne boken gir en innføring i hvordan norsk tegnspråk er bygget opp og brukes, og forklarer likheter og ulikheter mellom norsk tegnspråk og andre språk, særlig norsk talespråk. Den gir også et innblikk i språkets historie og utbredelse, i tospråklighet og opplæringsrettigheter. For at sammenligning med andre språk skal bli lettest mulig, presenterer forfatteren et allment språkvitenskapelig begrepsapparat. Boken inneholder videoeksempler.
Boken er skrevet for alle som ønsker kunnskap om norsk tegnspråk, for eksempel tegnspråkstudenter, tegnspråklærere, foreldre til barn som lærer norsk tegnspråk, og tegnspråkbrukere som ønsker å lære mer om språket sitt. Den er rettet mot lesere som kan norsk tegnspråk fra før, så vel som dem som er i ferd med å lære seg det, og dem som bare ønsker å vite mer om denne delen av vår felles kulturarv.

","drm","LCP","format","EPUB",269,[133],"note","1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2020","3204e908-2df5-4106-b8c6-71707f4534b3","2020-05-05",[149],"rendition_flags",{"_202":177,"_203":177,"_204":177,"_205":177,"_206":177,"_207":8},"hasTOC","readyForRAG","hasAIIndexing","readyForAudio","hasPageNumbers","lastReadableConversionFailed","rental_options",[210],{"_211":212,"_213":214},"duration_months",6,"price",174,[154],[157],[160,161],"Spesialpedagogikk ebøker",{"_97":220,"_166":247},{"_99":221,"_101":222},"9788205548039",{"_103":223,"_107":224,"_112":8,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":228,"_120":229,"_122":221,"_123":124,"_125":8,"_126":230,"_11":221,"_128":231,"_130":8,"_131":232,"_134":8,"_135":233,"_137":234,"_139":235,"_141":236,"_143":237,"_145":238,"_147":239,"_150":151,"_152":241,"_158":242,"_162":245,"_164":246},[105,106],[225],{"_11":226,"_68":227},"706575","Svendsen, Bente Ailin","Flerspråklighet fremstilles ofte som en ressurs, i politikk, medier, utdanning og forskning, gjerne uten at det vises hvordan, når eller for hvem det er en ressurs.\\nDenne boka presenterer og problematiserer «flerspråklighet som ressurs»-perspektivet. Den gir en samlet fremstilling av flerspråklighet både i et sosialt og kognitivt perspektiv, i en samtidig så vel som i en historisk sammenheng. Boka tar opp tilegnelse og bruk av flere språk, flerspråklighetens kognitive fordeler og flerspråklighet i familien, blant unge, i opplæringen, i medier, på arbeidsplassen og i offentlige rom. Flerspråklighet - til begeistring og besvær stimulerer til diskusjon og kritisk analyse av de komplekse offentlige samtalene om temaet.\\n\\nBoka passer for alle som er interessert i å lære om flerspråklighet, for eksempel studenter, lærere og forskere. Den vil være aktuell på BA- og MA-nivå på en rekke utdanningsprogram der kunnskap om flerspråklighet er relevant, ikke minst i lærer- og lektorutdanningen.","Flerspråklighet – til begeistring og besvær stimulerer til diskusjon og kritisk analyse av de komplekse offentlige samtalene om temaet.\nBoka passer for alle som er interessert i å lære om flerspråklighet, for eksempel studenter, lærere og forskere. Den vil være aktuell på BA- og MA-nivå på en rekke utdanningsprogram der kunnskap om flerspråklighet er relevant, ikke minst i lærer- og lektorutdanningen.\n]]>",629,"2021-03-22T23:00:00Z",[133],"20210308154028374",302,"Gyldendal Norsk Forlag AS","0002","2021-03-23",2021,[240],"Gyldendal",[154],[243,244],"To- og flerspråklighet","Lærerutdanning","Flerspråklighet : til begeistring og besvær","Helse- og sosialfag, diverse",[248],{"_99":249,"_101":250},"9788205548046",{"_103":251,"_107":252,"_112":177,"_113":8,"_114":177,"_178":254,"_184":185,"_186":221,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":257,"_120":258,"_189":190,"_122":249,"_123":124,"_191":259,"_125":8,"_126":260,"_11":249,"_130":8,"_131":261,"_195":262,"_134":8,"_135":263,"_137":234,"_139":235,"_141":236,"_143":264,"_145":238,"_147":265,"_200":266,"_208":267,"_150":151,"_152":270,"_158":271,"_162":245,"_164":272},[105,106],[253],{"_11":226,"_68":227},[255,256],"forlag-gyldendal","forlagstilganggnf","Denne boka presenterer og problematiserer «flerspråklighet som ressurs»-perspektivet. Den gir en samlet fremstilling av flerspråklighet både i et sosialt og kognitivt perspektiv, i en samtidig så vel som i en historisk sammenheng. Boka tar opp tilegnelse og bruk av flere språk, flerspråklighetens kognitive fordeler og flerspråklighet i familien, blant unge, i opplæringen, i medier, på arbeidsplassen og i offentlige rom. Flerspråklighet – til begeistring og besvær stimulerer til diskusjon og kritisk analyse av de komplekse offentlige samtalene om temaet. Boka passer for alle som er interessert i å lære om flerspråklighet, for eksempel studenter, lærere og forskere. Den vil være aktuell på BA- og MA-nivå på en rekke utdanningsprogram der kunnskap om flerspråklighet er relevant, ikke minst i lærer- og lektorutdanningen.","

Denne boka presenterer og problematiserer «flerspråklighet som ressurs»-perspektivet. Den gir en samlet fremstilling av flerspråklighet både i et sosialt og kognitivt perspektiv, i en samtidig så vel som i en historisk sammenheng. Boka tar opp tilegnelse og bruk av flere språk, flerspråklighetens kognitive fordeler og flerspråklighet i familien, blant unge, i opplæringen, i medier, på arbeidsplassen og i offentlige rom. Flerspråklighet – til begeistring og besvær stimulerer til diskusjon og kritisk analyse av de komplekse offentlige samtalene om temaet.

Boka passer for alle som er interessert i å lære om flerspråklighet, for eksempel studenter, lærere og forskere. Den vil være aktuell på BA- og MA-nivå på en rekke utdanningsprogram der kunnskap om flerspråklighet er relevant, ikke minst i lærer- og lektorutdanningen.

","PDF",465,[133],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2021","f221ee52-dd08-4049-bcd4-8e8dac23e496","2021-03-10",[240],{"_202":177,"_203":8,"_204":8,"_205":8,"_206":177,"_207":8},[268],{"_211":212,"_213":269},309,[154],[243,244],"Helse- og sosialfag, diverse ebøker",{"_97":274},{"_99":275,"_101":276},"9788245002379",{"_103":277,"_107":279,"_112":8,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":283,"_122":275,"_123":124,"_125":8,"_126":284,"_11":275,"_130":8,"_131":285,"_134":8,"_135":286,"_137":287,"_139":288,"_141":289,"_145":290,"_147":291,"_150":151,"_293":294,"_158":296,"_162":298,"_164":299},[278],"Samfunnsvitenskap",[280],{"_11":281,"_68":282},"687028","Grønli, Sissel Marit","Hva betyr hørselshemming for mennesker? Denne boken tar for seg oppvekst og voksenliv for døve, tunghørte og døvblitte før og nå, og reflekterer over hva som er viktig og uviktig for deres selvutvikling, trivsel og deltakelse i skole og samfunn. Uten hørsel? er en revisjon av Når noen ikke hører, som kom ut på Døves Forlag AS i 1995. Boken er ment for studenter i audiopedagogikk, tegnspråkstudier og døvetolkutdanning, men generelt innenfor pedagogikk og ulike helse- og sosialfag er det mange som i sin utdanning og i sitt arbeid bør vite noe om hva hørselshemming innebærer. Hørselshemmete selv, deres pårørende og venner og andre interesserte kan også få nyttig informasjon og ny innsikt gjennom å lese boken. Den krever ikke spesielle forkunnskaper. Sissel Marit Grønlie er sjefpsykolog ved Vestlandet kompetansesenter, et senter for hørselshemmete og døvblinde innenfor det statlige spesialpedagogiske støttesystemet. Hun har erfaring med alle grupper av hørselshemmete og alle problemstillinger som berører mennesker med medfødt eller ervervet hørselstap. Forfatteren er mye brukt som foreleser i Norden.",469,[133],"20050728131731_sauid",208,"Vigmostad & Bjørke AS","0522",2005,[292],"Fagbokforlaget","thema_interest_no",[295],"Personer med hørselsnedsettelser eller hørselshemninger",[297],"Sosiale tjenester og sosial velferd","Uten hørsel? : en bok om hørselshemming","Sosialt arbeid",{"_97":301},{"_99":302,"_101":303},"9781501510021",{"_122":302},{"_97":305},{"_99":306,"_101":307},"9781788924009",{"_122":306},{"_97":309,"_166":342},{"_99":310,"_101":311},"9788215059921",{"_312":313,"_103":322,"_112":8,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":323,"_120":324,"_122":310,"_123":124,"_125":8,"_126":325,"_11":310,"_128":326,"_130":8,"_131":327,"_134":8,"_135":329,"_137":330,"_139":331,"_141":332,"_143":333,"_145":334,"_147":335,"_150":151,"_152":337,"_293":338,"_158":340,"_162":341,"_164":165},"actors",[314,318,320],{"_68":315,"_316":317},"Torbjørnsen, Inger Birgitte","role","Redaktør",{"_68":319,"_316":317},"Neteland, Randi",{"_68":321,"_316":317},"Bugge, Edit",[105,106],"Tegn-til-tale er en metode for språkstøtte der man kombinerer talespråk i rolig tempo med tegn til ett eller flere ord i setninga. Tegna er (ofte) henta fra tegnspråk, og tegn som språkstøtte ser ut til å være nyttig for ulike grupper hørende barn. Tegn-til-tale blir brukt i mange barnehager og skoler i dag, særlig i kommunikasjon med barn med forsinka språkutvikling, men også i hele barnegrupper på småbarnsavdelinger eller med barn som har norsk som andre talespråk. \\n \\nTegn-til-tale i barnehage og skole er en fagfellevurdert, vitenskapelig antologi med mål om å styrke eksisterende praksis med forsking og faglige begrunnelser. Boka har bidrag fra sentrale fagpersoner fra utdanningsinstitusjoner og praksisfeltet, blant annet språkforskere, pedagoger, spesialpedagoger, ei mor og en som selv brukte tegn-til-tale i oppveksten. \\n \\nBoka passer for alle som vil lære mer om god kommunikasjon og inkludering i barnehage og skole. \\n \\nRedaktørene har med seg bidragsyterne Nina Braadland, Gunn Marit Edland, Maria Elofsson. Cathrine Evensen, Mia Johansen, May Britt Nordtveit, Wenche Rognlid, Elin Stampeløkken, Tobba Therkildsen Sudmann, Gunn Irene Suhr, Gro Hege S. Urdal og Arnfinn Muruvik Vonen.","
Tegn-til-tale i barnehage og skole er en fagfellevurdert, vitenskapelig antologi med mål om å styrke eksisterende praksis med forsking og faglige begrunnelser. Boka har bidrag fra sentrale fagpersoner fra utdanningsinstitusjoner og praksisfeltet, blant annet språkforskere, pedagoger, spesialpedagoger, ei mor og en som selv brukte tegn-til-tale i oppveksten.

Boka passer for alle som vil lære mer om god kommunikasjon og inkludering i barnehage og skole.

Redaktørene har med seg bidragsyterne Nina Braadland, Gunn Marit Edland, Maria Elofsson. Cathrine Evensen, Mia Johansen, May Britt Nordtveit, Wenche Rognlid, Elin Stampeløkken, Tobba Therkildsen Sudmann, Gunn Irene Suhr, Gro Hege S. Urdal og Arnfinn Muruvik Vonen.]]>",379,"2023-03-15T23:00:00Z",[133,328],"Nynorsk","20221027202946935",201,"Aschehoug & Co","0001","2023-03-16",2023,[336],"Universitetsforlaget",[154],[339],"Personer med lærevansker",[160,161],"Tegn-til-tale i barnehage og skole",[343],{"_99":344,"_101":345},"9788215060507",{"_312":346,"_103":350,"_112":177,"_113":177,"_114":177,"_178":351,"_184":185,"_186":310,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":354,"_120":355,"_189":190,"_122":344,"_123":124,"_191":192,"_125":8,"_126":356,"_11":344,"_130":177,"_131":357,"_195":358,"_134":8,"_135":359,"_137":330,"_139":360,"_141":332,"_143":361,"_145":334,"_147":362,"_200":363,"_208":364,"_150":151,"_152":367,"_293":368,"_158":369,"_162":341,"_164":218},[347,348,349],{"_68":315,"_316":317},{"_68":319,"_316":317},{"_68":321,"_316":317},[105,106],[180,181,352,353],"forlag-aschehoug","forlagstilganguf","Tegn-til-tale er en metode for språkstøtte der man kombinerer talespråk i rolig tempo med tegn til ett eller flere ord i setninga. Tegna er (ofte) henta fra tegnspråk, og tegn som språkstøtte ser ut til å være nyttig for ulike grupper hørende barn. Tegn-til-tale blir brukt i mange barnehager og skoler i dag, særlig i kommunikasjon med barn med forsinka språkutvikling, men også i hele barnegrupper på småbarnsavdelinger eller med barn som har norsk som andre talespråk. Tegn-til-tale i barnehage og skole er en fagfellevurdert, vitenskapelig antologi med mål om å styrke eksisterende praksis med forsking og faglige begrunnelser. Boka har bidrag fra sentrale fagpersoner fra utdanningsinstitusjoner og praksisfeltet, blant annet språkforskere, pedagoger, spesialpedagoger, ei mor og en som selv brukte tegn-til-tale i oppveksten. Boka passer for alle som vil lære mer om god kommunikasjon og inkludering i barnehage og skole. Redaktørene har med seg bidragsyterne Nina Braadland, Gunn Marit Edland, Maria Elofsson¸ Cathrine Evensen, Mia Johansen, May Britt Nordtveit, Wenche Rognlid, Elin Stampeløkken, Tobba Therkildsen Sudmann, Gunn Irene Suhr, Gro Hege S. Urdal og Arnfinn Muruvik Vonen.","Tegn-til-tale er en metode for språkstøtte der man kombinerer talespråk i rolig tempo med tegn til ett eller flere ord i setninga. Tegna er (ofte) henta fra tegnspråk, og tegn som språkstøtte ser ut til å være nyttig for ulike grupper hørende barn. Tegn-til-tale blir brukt i mange barnehager og skoler i dag, særlig i kommunikasjon med barn med forsinka språkutvikling, men også i hele barnegrupper på småbarnsavdelinger eller med barn som har norsk som andre talespråk.

Tegn-til-tale i barnehage og skole er en fagfellevurdert, vitenskapelig antologi med mål om å styrke eksisterende praksis med forsking og faglige begrunnelser. Boka har bidrag fra sentrale fagpersoner fra utdanningsinstitusjoner og praksisfeltet, blant annet språkforskere, pedagoger, spesialpedagoger, ei mor og en som selv brukte tegn-til-tale i oppveksten.

Boka passer for alle som vil lære mer om god kommunikasjon og inkludering i barnehage og skole.

Redaktørene har med seg bidragsyterne Nina Braadland, Gunn Marit Edland, Maria Elofsson¸ Cathrine Evensen, Mia Johansen, May Britt Nordtveit, Wenche Rognlid, Elin Stampeløkken, Tobba Therkildsen Sudmann, Gunn Irene Suhr, Gro Hege S. Urdal og Arnfinn Muruvik Vonen.",319,[133,328],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2023","41558ad4-1608-44a9-bee5-eeb8321b6e45","Aschehoug AS","2023-03-10",[336],{"_202":177,"_203":177,"_204":177,"_205":177,"_206":177,"_207":8},[365],{"_211":212,"_213":366},192,[154],[339],[160,161],{"_97":371},{"_99":372,"_101":373},"9788258315718",{"_122":372},{"_97":375},{"_99":376,"_101":377},"9781000360981",{"_122":376},{"_97":379},{"_99":380,"_101":381},"9788278121610",{"_122":380},{"_97":383,"_166":407},{"_99":384,"_101":385},"9788205495975",{"_312":386,"_103":391,"_112":8,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":392,"_120":393,"_122":384,"_123":124,"_125":8,"_126":394,"_11":384,"_128":395,"_130":8,"_131":396,"_134":8,"_135":397,"_137":398,"_139":235,"_141":236,"_143":399,"_145":400,"_147":401,"_150":151,"_152":402,"_158":403,"_162":405,"_164":406},[387,389],{"_68":388,"_316":317},"Caspersen, Joakim",{"_68":390,"_316":317},"Wendelborg, Christian",[105],"Å oppleve tilhørighet er grunnleggende for at elevene skal kunne vokse og utvikle seg i skolen. Uten tilhørighet - ingen læring.\\nI denne boka presenteres nyere forskning på hvordan skoler arbeider og samarbeider med eksterne systemer for at ulike grupper av elever skal oppleve tilhørighet. Forskningen i boka tar utgangspunkt i elever som har behov for særskilt tilrettelegging og får spesialundervisning, men den har også med forskning fra flereandre områder som\\n\\nmobbing og læringsmiljø\\n\\nhvordan skoler kan skape tilhørighet for elever med flerkulturell bakgrunn\\n\\nekstra flinke elever\\n\\nlærernes utfordringer med å mestre et mangfoldig klasserom\\n\\nskolers arbeid med å kartlegge elevenes læringsmiljø\\n\\nAlle bidragene i boka springer ut fra ulike forskningsmiljøer som ofte omtales samlet som «instituttsektoren», og er med på å vise fram instituttsektoren i Norge sin unike posisjon som kunnskapsgrunnlag for utviklingen av skolen.\\n\\nMed boka ønsker forfatterne å bidra til økt kunnskap om skolenes arbeid med å skape tilhørighet for ulike elevgrupper, og dermed bidra til en forskningsinformert debatt om skolers mangfoldige arbeid med tilhørighet.","\n• hvordan skoler kan skape tilhørighet for elever med flerkulturell bakgrunn
\n• ekstra flinke elever
\n• lærernes utfordringer med å mestre et mangfoldig klasserom
\n• skolers arbeid med å kartlegge elevenes læringsmiljø\nAlle bidragene i boka springer ut fra ulike forskningsmiljøer som ofte omtales samlet som «instituttsektoren», og er med på å vise fram instituttsektoren i Norge sin unike posisjon som kunnskapsgrunnlag for utviklingen av skolen. \nMed boka ønsker forfatterne å bidra til økt kunnskap om skolenes arbeid med å skape tilhørighet for ulike elevgrupper, og dermed bidra til en forskningsinformert debatt om skolers mangfoldige arbeid med tilhørighet.\n]]>",489,"2018-12-31T23:00:00Z",[133],"20181029223559521",254,"2019-01-01",2019,[240],[154],[404,161],"Pedagogisk psykologi","Skolen vår!","Generell pedagogikk",[408],{"_99":409,"_101":410},"9788205570825",{"_171":411,"_312":413,"_103":419,"_112":177,"_113":8,"_114":177,"_178":420,"_184":185,"_186":384,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":421,"_120":422,"_189":190,"_122":409,"_123":124,"_191":192,"_125":8,"_126":423,"_11":409,"_128":424,"_130":8,"_131":425,"_195":426,"_134":8,"_135":427,"_137":398,"_139":235,"_141":236,"_143":428,"_145":429,"_147":430,"_150":151,"_152":431,"_158":432,"_162":405,"_164":433},[412],"EPUB Tilgjengelighetsspesifikasjon 1.1",[414,415,416],{"_68":388,"_316":317},{"_68":390,"_316":317},{"_68":417,"_316":418},"Keeping, David","Illustratør",[105],[255,256],"I denne boka presenteres nyere forskning på hvordan skoler arbeider og samarbeider med eksterne systemer for at ulike grupper av elever skal oppleve tilhørighet. Forskningen i boka tar utgangspunkt i elever som har behov for særskilt tilrettelegging og får spesialundervisning, men den har også med forskning fra flereandre områder som • mobbing og læringsmiljø • hvordan skoler kan skape tilhørighet for elever med flerkulturell bakgrunn • ekstra flinke elever • lærernes utfordringer med å mestre et mangfoldig klasserom • skolers arbeid med å kartlegge elevenes læringsmiljø Alle bidragene i boka springer ut fra ulike forskningsmiljøer som ofte omtales samlet som «instituttsektoren», og er med på å vise fram instituttsektoren i Norge sin unike posisjon som kunnskapsgrunnlag for utviklingen av skolen. Med boka ønsker forfatterne å bidra til økt kunnskap om skolenes arbeid med å skape tilhørighet for ulike elevgrupper, og dermed bidra til en forskningsinformert debatt om skolers mangfoldige arbeid med tilhørighet.","

I denne boka presenteres nyere forskning på hvordan skoler arbeider og samarbeider med eksterne systemer for at ulike grupper av elever skal oppleve tilhørighet. Forskningen i boka tar utgangspunkt i elever som har behov for særskilt tilrettelegging og får spesialundervisning, men den har også med forskning fra flereandre områder som

• mobbing og læringsmiljø
• hvordan skoler kan skape tilhørighet for elever med flerkulturell bakgrunn
• ekstra flinke elever
• lærernes utfordringer med å mestre et mangfoldig klasserom
• skolers arbeid med å kartlegge elevenes læringsmiljø

Alle bidragene i boka springer ut fra ulike forskningsmiljøer som ofte omtales samlet som «instituttsektoren», og er med på å vise fram instituttsektoren i Norge sin unike posisjon som kunnskapsgrunnlag for utviklingen av skolen.

Med boka ønsker forfatterne å bidra til økt kunnskap om skolenes arbeid med å skape tilhørighet for ulike elevgrupper, og dermed bidra til en forskningsinformert debatt om skolers mangfoldige arbeid med tilhørighet.

",365,"2022-06-26T22:00:00Z",[133],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2019","4b4d960e-ff01-4099-9898-a1acf890c6a1","2022-06-27",2022,[240],[154],[404,161],"Generell pedagogikk ebøker",{"_97":435},{"_99":436,"_101":437},"9788276040524",{"_122":436},{"_97":439,"_166":442},{"_99":440,"_101":441},"9788215070681",{"_122":440},[443],{"_99":444,"_101":445},"9788215077895",{"_171":446,"_312":447,"_103":452,"_112":177,"_113":8,"_114":177,"_184":185,"_186":440,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":453,"_120":454,"_189":190,"_122":444,"_123":124,"_191":192,"_125":177,"_126":124,"_11":444,"_128":455,"_130":8,"_131":456,"_195":457,"_134":8,"_135":458,"_137":459,"_139":360,"_141":332,"_143":460,"_145":79,"_147":461,"_200":463,"_150":151,"_152":464,"_158":465,"_162":470,"_164":471},[173],[448,449,450],{"_68":388,"_316":317},{"_68":390,"_316":317},{"_68":451,"_316":317},"Berg, Berit",[278],"En «oppvekst i ytterkanten» er ukjent for de fleste, men realiteten for mange. Men hvordan oppleves en oppvekst i ytterkanten, for eksempel i barnevernets omsorg, som enslig mindreårig asylsøker, eller med et sterkt behov for tjenester fra kommunen? I denne boka løftes det frem nye perspektiver og forståelser av utenforskap og innenforskap i oppvekst på ulike arenaer, med utgangspunkt i ny forskning tett på barn og unges hverdagsliv. Dette gir et sjeldent og mangesidig innblikk i oppvekstarenaer der søkelyset ikke alltid er like sterkt til daglig. Boka trekker tråder mellom opplevelsen av en oppvekst i ytterkanten og hvordan denne marginaliteten også skaper og inneholder mestring og mening. Forfatterne kobler dette til mekanismene og politikken som er med på å forme livene til den enkelte. Boka bygger på pågående og avsluttede forskningsprosjekter fra NTNU Samfunnsforskning AS, avdeling Mangfold og inkludering, og er i all hovedsak skrevet av forskere ved avdelingen.","En «oppvekst i ytterkanten» er ukjent for de fleste, men realiteten for mange. Men hvordan oppleves en oppvekst i ytterkanten, for eksempel i barnevernets omsorg, som enslig mindreårig asylsøker, eller med et sterkt behov for tjenester fra kommunen? I denne boka løftes det frem nye perspektiver og forståelser av utenforskap og innenforskap i oppvekst på ulike arenaer, med utgangspunkt i ny forskning tett på barn og unges hverdagsliv. Dette gir et sjeldent og mangesidig innblikk i oppvekstarenaer der søkelyset ikke alltid er like sterkt til daglig.

Boka trekker tråder mellom opplevelsen av en oppvekst i ytterkanten og hvordan denne marginaliteten også skaper og inneholder mestring og mening. Forfatterne kobler dette til mekanismene og politikken som er med på å forme livene til den enkelte.

Boka bygger på pågående og avsluttede forskningsprosjekter fra NTNU Samfunnsforskning AS, avdeling Mangfold og inkludering, og er i all hovedsak skrevet av forskere ved avdelingen.","2026-04-19T22:00:00Z",[133],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2025","8d5c529c-26a4-4540-ace7-0a9b97938edc",226,"2026-04-20",[462],"Scandinavian University Press",{"_202":177,"_203":177,"_204":8,"_205":177,"_206":177,"_207":8},[154],[466,467,468,469],"Barnevern","Integrering","Barn","Ungdom","Oppvekst i ytterkanten : marginalitet, mestring og mening","Sosialt arbeid ebøker",{"_97":473,"_166":504},{"_99":474,"_101":475},"9788202687359",{"_103":476,"_107":477,"_112":8,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":487,"_120":488,"_122":474,"_123":124,"_125":8,"_126":489,"_11":474,"_128":490,"_130":8,"_131":491,"_134":8,"_135":492,"_137":493,"_139":140,"_141":142,"_143":494,"_145":238,"_147":495,"_150":151,"_152":496,"_497":498,"_158":500,"_162":502,"_164":503},[106],[478,481,484],{"_11":479,"_68":480},"698873","Hårstad, Stian",{"_11":482,"_68":483},"33752","Mæhlum, Brit",{"_11":485,"_68":486},"743259","Ommeren, Rikke van","Hvorfor slutter noen å bruke dialekten sin selv om Norge er kjent for å være et «dialektparadis»?\\n\\nHvorfor blir «knoting» ofte oppfattet som negativt?\\n\\nHvorfor vinner bokmål terreng i forhold til nynorsk når skriftformene er offisielt likestilte?\\n\\nHvorfor blir noen stavemåter sett ned på selv om de har vært tillatt i mer enn hundre år?\\n\\nDenne boka gir innsikt i en essensiell dimensjon ved språk, nemlig at språklige valg uttrykker sosiale og kulturelle posisjoner.\\n\\nMed blikk for språkets ideologiske aspekter og sosiale funksjoner ser forfatterne på fenomener som standardisering, dialektnivellering, «knoting» og multietnolekt, språkbruk i digitale tekster og reklame, og forholdet mellom norsk og andre språk fra norsk språkhistorie, som samisk, dansk, tysk og engelsk.\\n\\nBlikk for språk. Sosiokulturelle perspektiver på norsk språkvirkelighet er skrevet for studenter i norsk- og nordiskfaget, og passer på bachelor- og masternivå. Leserne blir kjent med sentrale begreper fra sosiokulturell lingvistikk og får innsikt i noen av språkvitenskapens grunnlagsspørsmål. Framstillingen er særlig aktuell for lærerstudenter som skal bidra til elevers danning i et demokratisk og flerkulturelt samfunn.","Hvorfor slutter noen å bruke dialekten sin selv om Norge er kjent for å være et «dialektparadis»?
\nHvorfor blir «knoting» ofte oppfattet som negativt?
\nHvorfor vinner bokmål terreng i forhold til nynorsk når skriftformene er offisielt likestilte?
\nHvorfor blir noen stavemåter sett ned på selv om de har vært tillatt i mer enn hundre år?\nDenne boka gir innsikt i en essensiell dimensjon ved språk, nemlig at språklige valg uttrykker sosiale og kulturelle posisjoner.\nMed blikk for språkets ideologiske aspekter og sosiale funksjoner ser forfatterne på fenomener som standardisering, dialektnivellering, «knoting» og multietnolekt, språkbruk i digitale tekster og reklame, og forholdet mellom norsk og andre språk fra norsk språkhistorie, som samisk, dansk, tysk og engelsk.\nBlikk for språk. Sosiokulturelle perspektiver på norsk språkvirkelighet er skrevet for studenter i norsk- og nordiskfaget, og passer på bachelor- og masternivå. Leserne blir kjent med sentrale begreper fra sosiokulturell lingvistikk og får innsikt i noen av språkvitenskapens grunnlagsspørsmål. Framstillingen er særlig aktuell for lærerstudenter som skal bidra til elevers danning i et demokratisk og flerkulturelt samfunn.]]>",449,"2021-03-11T23:00:00Z",[133],"20210202152425784",231,"2021-03-12",[149],[154],"thema_geo_no",[499],"Norge",[501],"Sosiolingvistikk","Blikk for språk : sosiokulturelle perspektiver på norsk språkvirkelighet","Språkvitenskap",[505],{"_99":506,"_101":507},"9788202711528",{"_103":508,"_107":509,"_112":177,"_113":177,"_114":177,"_178":513,"_184":185,"_186":474,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":514,"_120":515,"_189":190,"_122":506,"_123":124,"_191":259,"_125":8,"_126":516,"_11":506,"_130":177,"_131":517,"_195":262,"_134":8,"_135":518,"_137":493,"_139":140,"_141":142,"_143":519,"_145":238,"_147":520,"_200":521,"_208":522,"_150":151,"_152":525,"_497":526,"_158":527,"_162":502,"_164":528},[106],[510,511,512],{"_11":479,"_68":480},{"_11":482,"_68":483},{"_11":485,"_68":486},[180,181,182,183],"Hvorfor slutter noen å bruke dialekten sin selv om Norge er kjent for å være et «dialektparadis»? Hvorfor blir «knoting» ofte oppfattet som negativt? Hvorfor vinner bokmål terreng i forhold til nynorsk når skriftformene er offisielt likestilte? Hvorfor blir noen stavemåter sett ned på selv om de har vært tillatt i mer enn hundre år? Denne boka gir innsikt i en essensiell dimensjon ved språk, nemlig at språklige valg uttrykker sosiale og kulturelle posisjoner. Med blikk for språkets ideologiske aspekter og sosiale funksjoner ser forfatterne på fenomener som standardisering, dialektnivellering, «knoting» og multietnolekt, språkbruk i digitale tekster og reklame, og forholdet mellom norsk og andre språk fra norsk språkhistorie, som samisk, dansk, tysk og engelsk. Boka er skrevet for studenter i norsk- og nordiskfaget, og passer på bachelor- og masternivå. Leserne blir kjent med sentrale begreper fra sosiokulturell lingvistikk og får innsikt i noen av språkvitenskapens grunnlagsspørsmål. Framstillingen er særlig aktuell for lærerstudenter som skal bidra til elevers danning i et demokratisk og flerkulturelt samfunn.","

Hvorfor slutter noen å bruke dialekten sin selv om Norge er kjent for å være et «dialektparadis»? Hvorfor blir «knoting» ofte oppfattet som negativt? Hvorfor vinner bokmål terreng i forhold til nynorsk når skriftformene er offisielt likestilte? Hvorfor blir noen stavemåter sett ned på selv om de har vært tillatt i mer enn hundre år?

Denne boka gir innsikt i en essensiell dimensjon ved språk, nemlig at språklige valg uttrykker sosiale og kulturelle posisjoner.

Med blikk for språkets ideologiske aspekter og sosiale funksjoner ser forfatterne på fenomener som standardisering, dialektnivellering, «knoting» og multietnolekt, språkbruk i digitale tekster og reklame, og forholdet mellom norsk og andre språk fra norsk språkhistorie, som samisk, dansk, tysk og engelsk.

Boka er skrevet for studenter i norsk- og nordiskfaget, og passer på bachelor- og masternivå. Leserne blir kjent med sentrale begreper fra sosiokulturell lingvistikk og får innsikt i noen av språkvitenskapens grunnlagsspørsmål. Framstillingen er særlig aktuell for lærerstudenter som skal bidra til elevers danning i et demokratisk og flerkulturelt samfunn.

",339,[133],"4d25ebb4-68e8-4940-8dfa-552d0adc3e21","2021-03-15",[149],{"_202":177,"_203":8,"_204":8,"_205":8,"_206":177,"_207":8},[523],{"_211":212,"_213":524},210,[154],[499],[501],"Språkvitenskap ebøker",{"_97":530},{"_99":531,"_101":532},"9788270522033",{"_122":531},{"_97":534,"_166":556},{"_99":535,"_101":536},"9788205493926",{"_312":537,"_103":540,"_112":8,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":541,"_120":542,"_122":535,"_123":124,"_125":8,"_126":543,"_11":535,"_128":544,"_130":8,"_131":545,"_134":8,"_135":546,"_137":547,"_139":235,"_141":236,"_143":548,"_145":549,"_147":550,"_150":151,"_152":552,"_158":553,"_162":555,"_164":165},[538],{"_68":539,"_316":317},"Lund, Anne C. Bonnevie",[105],"Hva betyr det egentlig at norsk skole er en mangfoldsskole og hvordan kan mangfoldsskolene organiseres slik at elevene opplever anerkjennelse og mestring?\\nUtgangspunktet for Mangfold gjennom anerkjennelse og inkludering i skolen er en inkluderende mangfoldspraksis som innebærer at skolen gjennomgående har et kritisk blikk på holdninger og praksis. Både læreren og skolefagene er sentrale, og problemstillinger knyttet til læringsledelse, undervisningspraksis, organisering og tilrettelegging for inkluderende læring og mestring diskuteres ut fra pedagogiske og fagdidaktiske perspektiv.\\n\\nBoka har som målsetting å bidra i diskusjonen om hvordan mangfoldsperspektivet integreres i skole og lærerutdanning.","]]>",509,"2017-03-01T23:00:00Z",[133],"20170308152550536",250,"2017-03-02",2017,[551],"Gyldendal akademisk",[154],[554],"Undervisningsmetodikk og utdanningspolitikk: inkluderende utdanning","Mangfold gjennom anerkjennelse og inkludering i skolen",[557],{"_99":558,"_101":559},"9788205570337",{"_171":560,"_312":561,"_103":563,"_112":177,"_113":8,"_114":177,"_178":564,"_184":185,"_186":535,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":565,"_120":566,"_189":190,"_122":558,"_123":124,"_191":192,"_125":8,"_126":567,"_11":558,"_128":568,"_130":8,"_131":569,"_195":570,"_134":8,"_135":571,"_137":547,"_139":235,"_141":236,"_143":572,"_145":429,"_147":573,"_200":574,"_208":575,"_150":151,"_152":577,"_158":578,"_162":555,"_164":218},[412],[562],{"_68":539,"_316":317},[105],[255,256],"Utgangspunktet for Mangfold gjennom anerkjennelse og inkludering i skolen er en inkluderende mangfoldspraksis som innebærer at skolen gjennomgående har et kritisk blikk på holdninger og praksis. Både læreren og skolefagene er sentrale, og problemstillinger knyttet til læringsledelse, undervisningspraksis, organisering og tilrettelegging for inkluderende læring og mestring diskuteres ut fra pedagogiske og fagdidaktiske perspektiv. Boka har som målsetting å bidra i diskusjonen om hvordan mangfoldsperspektivet integreres i skole og lærerutdanning.","

Utgangspunktet for Mangfold gjennom anerkjennelse og inkludering i skolen er en inkluderende mangfoldspraksis som innebærer at skolen gjennomgående har et kritisk blikk på holdninger og praksis. Både læreren og skolefagene er sentrale, og problemstillinger knyttet til læringsledelse, undervisningspraksis, organisering og tilrettelegging for inkluderende læring og mestring diskuteres ut fra pedagogiske og fagdidaktiske perspektiv.

Boka har som målsetting å bidra i diskusjonen om hvordan mangfoldsperspektivet integreres i skole og lærerutdanning.

",385,"2022-05-17T22:00:00Z",[133],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2017","127483cb-8578-466a-8ce7-a5c6c5386b10","2022-05-18",[551],{"_202":177,"_203":177,"_204":8,"_205":177,"_206":177,"_207":8},[576],{"_211":212,"_213":398},[154],[554],{"_97":580,"_166":602},{"_99":581,"_101":582},"9788215026459",{"_312":583,"_103":588,"_112":8,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":589,"_120":590,"_122":581,"_123":124,"_125":8,"_126":591,"_11":581,"_128":592,"_130":8,"_131":593,"_134":8,"_135":594,"_137":595,"_139":331,"_141":332,"_143":596,"_145":549,"_147":597,"_150":151,"_152":598,"_158":599,"_162":601,"_164":246},[584,586],{"_68":585,"_316":317},"Mausethagen, Sølvi",{"_68":587,"_316":317},"Smeby, Jens-Christian",[105],"Store deler av offentlig sektor er avhengig av at profesjoner som lærere, sykepleiere og sosialarbeidere utøver yrket sitt på best mulig måte, og profesjonsutøverne har stor betydning både for den enkelte og for samfunnet.\\nMen hva kjennetegner og hvordan skjer kvalifiseringen til det vi kaller profesjonell yrkesutøvelse?\\n\\nI denne boken gir forfatterne innblikk i ulike dimensjoner ved profesjonskvalifisering. Kvalifiseringsbegrepet blir forstått som det som skjer i selve utdanningen innenfor utdanningsinstitusjonene og praksisopplæringen underveis i studiet og senere i arbeidslivet. Forfatternes ønske er å belyse og diskutere faktorer som kan bidra til å styrke kvalifiseringen av lærere, sykepleiere og sosialarbeidere og andre «velferdsstatsprofesjoner».\\n\\nBoken springer ut fra det aktive forskningsmiljøet ved Senter for Profesjonsstudier (SPS) ved Høgskolen i Oslo og Akershus, men inneholder også bidrag fra flere andre fagmiljøer.\\n\\nBokens redaktører er Sølvi Mausethagen som er førsteamanuensis ved Senter for profesjonsstudier, Høgskolen i Oslo og Akershus. Jens-Christian Smeby er professor ved Senter for profesjonsstudier, Høgskolen i Oslo og Akershus, og redaktør for tidsskriftet \"Professions and Professionalism\".","Men hva kjennetegner og hvordan skjer kvalifiseringen til det vi kaller profesjonell yrkesutøvelse?

I denne boken gir forfatterne innblikk i ulike dimensjoner ved profesjonskvalifisering. Kvalifiseringsbegrepet blir forstått som det som skjer i selve utdanningen innenfor utdanningsinstitusjonene og praksisopplæringen underveis i studiet og senere i arbeidslivet. Forfatternes ønske er å belyse og diskutere faktorer som kan bidra til å styrke kvalifiseringen av lærere, sykepleiere og sosialarbeidere og andre «velferdsstatsprofesjoner».

Boken springer ut fra det aktive forskningsmiljøet ved Senter for Profesjonsstudier (SPS) ved Høgskolen i Oslo og Akershus, men inneholder også bidrag fra flere andre fagmiljøer.

Bokens redaktører er Sølvi Mausethagen som er førsteamanuensis ved Senter for profesjonsstudier, Høgskolen i Oslo og Akershus. Jens-Christian Smeby er professor ved Senter for profesjonsstudier, Høgskolen i Oslo og Akershus, og redaktør for tidsskriftet \"Professions and Professionalism\".]]>",499,"2017-08-10T22:00:00Z",[133,328],"20170821143154329",261,"2017-08-11",[336],[154],[600],"Høyere utdanning","Kvalifisering til profesjonell yrkesutøvelse",[603],{"_99":604,"_101":605},"9788215039121",{"_312":606,"_103":609,"_112":177,"_113":177,"_114":177,"_178":610,"_184":185,"_186":581,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":611,"_120":612,"_189":190,"_122":604,"_123":124,"_191":259,"_125":8,"_126":613,"_11":604,"_130":177,"_131":614,"_195":570,"_134":8,"_135":615,"_137":595,"_139":360,"_141":332,"_143":616,"_145":400,"_147":617,"_200":618,"_208":619,"_150":151,"_152":622,"_158":623,"_162":601,"_164":272},[607,608],{"_68":585,"_316":317},{"_68":587,"_316":317},[105],[180,181,352,353],"Store deler av offentlig sektor er avhengig av at profesjoner som lærere, sykepleiere og sosialarbeidere utøver yrket sitt på best mulig måte, og profesjonsutøverne har stor betydning både for den enkelte og for samfunnet. Men hva kjennetegner og hvordan skjer kvalifiseringen til det vi kaller profesjonell yrkesutøvelse? I denne boken gir forfatterne innblikk i ulike dimensjoner ved profesjonskvalifisering. Kvalifiseringsbegrepet blir forstått som det som skjer i selve utdanningen innenfor utdanningsinstitusjonene og praksisopplæringen underveis i studiet og senere i arbeidslivet. Forfatternes ønske er å belyse og diskutere faktorer som kan bidra til å styrke kvalifiseringen av lærere, sykepleiere og sosialarbeidere og andre «velferdsstatsprofesjoner». Boken springer ut fra det aktive forskningsmiljøet ved Senter for Profesjonsstudier (SPS) ved Høgskolen i Oslo og Akershus, men inneholder også bidrag fra flere andre fagmiljøer. Bokens redaktører er Sølvi Mausethagen som er førsteamanuensis ved Senter for profesjonsstudier, Høgskolen i Oslo og Akershus. Jens-Christian Smeby er professor ved Senter for profesjonsstudier, Høgskolen i Oslo og Akershus, og redaktør for tidsskriftet \"Professions and Professionalism\".","Store deler av offentlig sektor er avhengig av at profesjoner som lærere, sykepleiere og sosialarbeidere utøver yrket sitt på best mulig måte, og profesjonsutøverne har stor betydning både for den enkelte og for samfunnet.
Men hva kjennetegner og hvordan skjer kvalifiseringen til det vi kaller profesjonell yrkesutøvelse?

I denne boken gir forfatterne innblikk i ulike dimensjoner ved profesjonskvalifisering. Kvalifiseringsbegrepet blir forstått som det som skjer i selve utdanningen innenfor utdanningsinstitusjonene og praksisopplæringen underveis i studiet og senere i arbeidslivet. Forfatternes ønske er å belyse og diskutere faktorer som kan bidra til å styrke kvalifiseringen av lærere, sykepleiere og sosialarbeidere og andre «velferdsstatsprofesjoner».

Boken springer ut fra det aktive forskningsmiljøet ved Senter for Profesjonsstudier (SPS) ved Høgskolen i Oslo og Akershus, men inneholder også bidrag fra flere andre fagmiljøer.

Bokens redaktører er Sølvi Mausethagen som er førsteamanuensis ved Senter for profesjonsstudier, Høgskolen i Oslo og Akershus. Jens-Christian Smeby er professor ved Senter for profesjonsstudier, Høgskolen i Oslo og Akershus, og redaktør for tidsskriftet \"Professions and Professionalism\".",369,[133,328],"09721ab7-ae6f-4808-9ce2-b82f56cce6c5","2019-11-20",[336],{"_202":177,"_203":8,"_204":8,"_205":8,"_206":177,"_207":8},[620],{"_211":212,"_213":621},223,[154],[600],{"_97":625},{"_99":626,"_101":627},"9781138222823",{"_122":626},{"_97":629,"_166":649},{"_99":630,"_101":631},"9788205358287",{"_312":632,"_103":637,"_112":8,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":638,"_120":639,"_122":630,"_123":124,"_125":8,"_126":640,"_11":630,"_130":8,"_131":641,"_134":8,"_135":642,"_137":643,"_139":235,"_141":236,"_145":644,"_147":645,"_150":151,"_293":646,"_158":647,"_162":648,"_164":165},[633,635],{"_68":634,"_316":317},"Jørgensen, Sissel Redse",{"_68":636,"_316":317},"Anjum, Rani Lill",[105],"Hva er norsk tegnspråk? Er det et fullstendig språk på linje med norsk, engelsk og swahili? Er det bare døve som bruker tegnspråk?\\nEr tegnspråk like over hele verden? Hvordan skiller tegnspråk seg fra talespråk? Vil cochlea-implantat gjøre tegnspråk overflødig? Er det mulig å oversette Peer Gynt til norsk tegnspråk?\\n\\nTegn som språk gir svar på slike spørsmål - og mange flere. Tegnspråk settes her inn i en større kontekst, og boken belyser et bredt sett av aspekter ved norsk tegnspråk fra en rekke ulike innfallsvinkler: lingvistiske, kulturelle, pedagogiske, filosofiske, sosialantropologiske og tolketeoretiske. Forfatterne er fagfolk fra alle disse feltene. Noen er hørende, noen er døve, men alle deler sine personlige erfaringer og sin kunnskap om tegnspråk med leserne. Nettopp det at forfatterne har førstehånds kjennskap til bruk av tegnspråk i tillegg til sin faglige bakgrunn, gjør boken ekstra engasjerende. Og fordi visse sider ved tegnspråkets form og funksjon gjentas i ulike sammenhenger, blir bildet som tegnes mer perspektivrikt og mer forståelig.\\n\\nBoken henvender seg til alle som interesserer seg for språk, for minoriteter, for døves situasjon og oppvekstvilkår, og som ønsker å vite mer om hva tegnspråk er og hvordan det fungerer. Den er oppdatert og ekstra aktuell i dag - både fordi diskusjonen om cochlea-implantat her settes i et større perspektiv, og fordi norsk tegnspråk nå er i ferd med å oppnå status som offisielt språk i Norge.","\nTegn som språk gir svar på slike spørsmål – og mange flere. Tegnspråk settes her inn i en større kontekst, og boken belyser et bredt sett av aspekter ved norsk tegnspråk fra en rekke ulike innfallsvinkler: lingvistiske, kulturelle, pedagogiske, filosofiske, sosialantropologiske og tolketeoretiske. Forfatterne er fagfolk fra alle disse feltene. Noen er hørende, noen er døve, men alle deler sine personlige erfaringer og sin kunnskap om tegnspråk med leserne. Nettopp det at forfatterne har førstehånds kjennskap til bruk av tegnspråk i tillegg til sin faglige bakgrunn, gjør boken ekstra engasjerende. Og fordi visse sider ved tegnspråkets form og funksjon gjentas i ulike sammenhenger, blir bildet som tegnes mer perspektivrikt og mer forståelig.
\nBoken henvender seg til alle som interesserer seg for språk, for minoriteter, for døves situasjon og oppvekstvilkår, og som ønsker å vite mer om hva tegnspråk er og hvordan det fungerer. Den er oppdatert og ekstra aktuell i dag – både fordi diskusjonen om cochlea-implantat her settes i et større perspektiv, og fordi norsk tegnspråk nå er i ferd med å oppnå status som offisielt språk i Norge.]]>",699,[133],"20060809164148_ss",240,2006,[551],[295],[161],"Tegn som språk : en antologi om tegnspråk",[650],{"_99":651,"_101":652},"9788205570634",{"_171":653,"_312":654,"_103":657,"_112":177,"_113":8,"_114":177,"_178":658,"_184":185,"_186":630,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":659,"_120":660,"_189":661,"_122":651,"_123":124,"_191":192,"_125":8,"_126":662,"_11":651,"_128":663,"_130":8,"_131":664,"_195":665,"_134":8,"_135":666,"_137":643,"_139":235,"_141":236,"_143":667,"_145":429,"_147":668,"_150":151,"_152":669,"_293":670,"_158":671,"_162":648,"_164":218},[412],[655,656],{"_68":634,"_316":317},{"_68":636,"_316":317},[105],[255,256],"Er tegnspråk like over hele verden? Hvordan skiller tegnspråk seg fra talespråk? Vil cochlea-implantat gjøre tegnspråk overflødig? Er det mulig å oversette Peer Gynt til norsk tegnspråk? Tegn som språk gir svar på slike spørsmål – og mange flere. Tegnspråk settes her inn i en større kontekst, og boken belyser et bredt sett av aspekter ved norsk tegnspråk fra en rekke ulike innfallsvinkler: lingvistiske, kulturelle, pedagogiske, filosofiske, sosialantropologiske og tolketeoretiske. Forfatterne er fagfolk fra alle disse feltene. Noen er hørende, noen er døve, men alle deler sine personlige erfaringer og sin kunnskap om tegnspråk med leserne. Nettopp det at forfatterne har førstehånds kjennskap til bruk av tegnspråk i tillegg til sin faglige bakgrunn, gjør boken ekstra engasjerende. Og fordi visse sider ved tegnspråkets form og funksjon gjentas i ulike sammenhenger, blir bildet som tegnes mer perspektivrikt og mer forståelig. Boken henvender seg til alle som interesserer seg for språk, for minoriteter, for døves situasjon og oppvekstvilkår, og som ønsker å vite mer om hva tegnspråk er og hvordan det fungerer. Den er oppdatert og ekstra aktuell i dag – både fordi diskusjonen om cochlea-implantat her settes i et større perspektiv, og fordi norsk tegnspråk nå er i ferd med å oppnå status som offisielt språk i Norge.","

Er tegnspråk like over hele verden? Hvordan skiller tegnspråk seg fra talespråk? Vil cochlea-implantat gjøre tegnspråk overflødig? Er det mulig å oversette Peer Gynt til norsk tegnspråk?
Tegn som språk gir svar på slike spørsmål – og mange flere. Tegnspråk settes her inn i en større kontekst, og boken belyser et bredt sett av aspekter ved norsk tegnspråk fra en rekke ulike innfallsvinkler: lingvistiske, kulturelle, pedagogiske, filosofiske, sosialantropologiske og tolketeoretiske. Forfatterne er fagfolk fra alle disse feltene. Noen er hørende, noen er døve, men alle deler sine personlige erfaringer og sin kunnskap om tegnspråk med leserne. Nettopp det at forfatterne har førstehånds kjennskap til bruk av tegnspråk i tillegg til sin faglige bakgrunn, gjør boken ekstra engasjerende. Og fordi visse sider ved tegnspråkets form og funksjon gjentas i ulike sammenhenger, blir bildet som tegnes mer perspektivrikt og mer forståelig.
Boken henvender seg til alle som interesserer seg for språk, for minoriteter, for døves situasjon og oppvekstvilkår, og som ønsker å vite mer om hva tegnspråk er og hvordan det fungerer. Den er oppdatert og ekstra aktuell i dag – både fordi diskusjonen om cochlea-implantat her settes i et større perspektiv, og fordi norsk tegnspråk nå er i ferd med å oppnå status som offisielt språk i Norge.

","SDRM",525,"2022-06-06T22:00:00Z",[133],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2006","f372ace9-c33e-4e90-bdf1-3aed1c4b595a","2022-06-07",[551],[154],[295],[161],{"_97":673},{"_99":674,"_101":675},"9788270998487",{"_312":676,"_103":687,"_112":8,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":688,"_122":674,"_123":124,"_125":8,"_126":689,"_11":674,"_128":690,"_130":8,"_131":691,"_134":8,"_135":692,"_137":693,"_139":694,"_141":695,"_143":696,"_145":697,"_147":698,"_150":151,"_700":701,"_497":705,"_155":706,"_158":707,"_162":709,"_164":503},[677,679,681,682,685],{"_68":678,"_316":317},"Sandøy, Helge",{"_68":680,"_316":317},"Nesse, Agnete",{"_68":483,"_316":317},{"_68":683,"_316":684},"Bjordal, Sine Halkjelsvik","Medarbeider",{"_68":686,"_316":684},"Rognes, Stig",[106],"Omkring år 700 ble dette hogd inn i en stein på gården Eggja i Sogndal (Sogn og Fjordane) i runeskrift: .ni s solu sot uk ni sakse stain skorin\". 1300 år senere kan denne teksten mest naturlig lyde slik: .Steinen er ikke oppsøkt av sol, og ikke er det skåret i den med sverd\". En språkhistorie skal forklare hva som har skjedd mellom disse to versjonene av norsk språk. Det gjør Norsk språkhistorie (NSH). Den forteller også om hvordan språket er blitt brukt, og om hvordan folk har vært opptatt av språket til ulike tider. I tillegg omtaler den andre språk i Norge. Norsk språkhistorie i fire bind er en samlet vitenskapelig framstilling av språket fra urnordisk til nyere moderne norsk. Det har vi ikke hatt tidligere. Verket er skrevet som et samarbeid mellom fagfolk ved universiteter og høyskoler. \\nKapitlene i dette bindet, Praksis, tar opp ulike perspektiver på språket i bruk - både i tale og skrift og i ulike teknisk betingete medier. Språklig variasjon er et av de viktige omdreiningspunktene - geografisk, sosialt og stilistisk. Det er ingen overordnet kronologisk framstilling som preger dette bindet, men hvert enkelt av de utvalgte praksis-feltene er like fullt strukturert som historiske forløp. Norsk som andrespråk og andre språk i Norge er også grundig behandlet.",490,"2018-03-22T23:00:00Z",[133,328],"20180404134314192",684,"Novus AS","0154","2018-03-23",2018,[699],"Novus","series",[702],{"_11":703,"_68":704},"20160512154522499","Norsk språkhistorie",[499],[157],[708],"Språk","Praksis",{"_97":711},{"_99":712,"_101":713},"9788245034189",{"_103":714,"_107":715,"_112":8,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":719,"_122":712,"_123":124,"_125":8,"_126":720,"_11":712,"_128":721,"_130":8,"_131":722,"_134":8,"_135":723,"_137":724,"_139":288,"_141":289,"_143":725,"_145":146,"_147":726,"_150":151,"_152":727,"_155":728,"_158":729,"_162":730,"_164":165},[106],[716],{"_11":717,"_68":718},"741422","Halvorsen, Rolf Piene","Norsk tegnspråk er et språk som produseres med ansiktet og hendene, og som oppfattes med øynene og synet. Det er helt forskjellig fra norsk talespråk og blir omtalt som et 3D-språk, et språk som bruker rommets tredimensjonale mulighet når mening får form. Norsk tegnspråk er en del av kulturarven som er omtalt i språkmeldingen fra 2007 og i språkloven fra 2020.\\nFå øye på tegn er en innføringsbok i norsk tegnspråk. Boken er delt i to deler. Del 1 begynner med en avklaring om språksyn; hva som menes med språk. Denne delen inneholder også en kort introduksjon til historien og miljøene som norsk tegnspråk springer ut av, og tar opp visuell oppmerksomhet og hvordan komme i prat på tegnspråk. Del 1 avsluttes med eksempler på noen enkle, visuelle måter å kommunisere på, som utvikles til fortellende ytringer og hvordan man lager spørsmål på tegnspråk.\\nEtter å ha fått erfaringer med noen visuelle grunnstrukturer beskriver forfatteren i del 2 meningsdanningsprinsippene bak de forskjellige uttrykkene. Videre utvides repertoaret av språklige uttrykksformer for å kunne forstå og uttrykke seg bedre og mer nyansert på tegnspråk.\\nEtter hvert kapittel anbefaler forfatteren litteratur for videre arbeid med temaene. Bakerst i boken finnes en egen ordliste med forklaring av noen tegnspråklingvistiske ord og uttrykk.\\nBoken er skrevet for studenter i norsk tegnspråk og andre som vil lære seg tegnspråk.\\nHøyoppløst bilde | Bla i bok\\nRolf Piene Halvorsen er spesialrådgiver ved Nasjonal behandlingstjeneste for hørsel og psykisk helse, Oslo universitetssykehus, og førsteamanuensis ved Seksjon for tegnspråk og tolking ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.",429,"2020-10-19T22:00:00Z",[133],"20201012141715368",206,"2020-10-20",[292],[154],[157],[160],"Få øye på tegn : innføring i norsk tegnspråk",{"_97":732},{"_99":733,"_101":734},"9788245034530",{"_312":735,"_103":742,"_112":8,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":743,"_122":733,"_123":124,"_125":8,"_126":744,"_11":733,"_128":745,"_130":8,"_131":746,"_134":8,"_135":750,"_137":751,"_139":288,"_141":289,"_143":752,"_145":146,"_147":753,"_150":151,"_152":754,"_158":755,"_162":756,"_164":165},[736,738,740],{"_68":737,"_316":317},"Hvidsten, Bente I. Borthne",{"_68":739,"_316":317},"Kuginyte-Arlauskiene, Ieva",{"_68":741,"_316":317},"Söderlund, Göran",[105],"Målet med denne boken er å styrke det spesialpedagogiske fagfeltet slik at vi kan gi elever i grunnskolen bedre tilrettelegging og få en bedre forståelse av hvordan vi kan hjelpe elever med særlige behov.\\nTemaene som presenteres, bygger på forskning knyttet til elever i grunnskolen og handler om bedre tilrettelegging og tiltak for elever med ulike vansker, lidelser og diagnoser. Boken er delt inn i tre deler. Del 1 handler om hvordan spesialpedagogikken er og bør organiseres. I del 2 er fokus på spesialpedagogikk i praksis, f.eks. tilrettelegging for barn med nedsatt hørsel eller med ADHD. Den siste delen, del 3, handler om forebygging og inkludering.\\nBoken retter seg primært mot masterstudenter som skriver om spesialpedagogiske temaer.\\nHøyoppløst bilde | Bla i bok\\nBente I. Borthne Hvidsten, Ieva Kuginyte-Arlauskiene og Göran Söderlund har vært redaktører. Alle bidrag er skrevet av fagpersoner som jobber og forsker innenfor spesialpedagogiske temaer på Vestlandet.",639,"2020-10-13T22:00:00Z",[747,133,748,749],"Flerspråklig","Engelsk","Svensk","20200916114315722",295,"2020-10-14",[292],[154],[161],"Tilpasset opplæring og spesialpedagogikk i teori og praksis",{"_97":758,"_166":781},{"_99":759,"_101":760},"9788205495289",{"_312":761,"_103":768,"_112":8,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":769,"_120":770,"_122":759,"_123":124,"_125":8,"_126":771,"_11":759,"_128":772,"_130":8,"_131":773,"_134":8,"_135":774,"_137":127,"_139":235,"_141":236,"_143":775,"_145":697,"_147":776,"_150":151,"_152":777,"_158":778,"_162":780,"_164":503},[762,764,766],{"_68":763,"_316":317},"Haualand, Hilde M.",{"_68":765,"_316":317},"Nilsson, Anna-Lena",{"_68":767,"_316":317},"Raanes, Eli",[106],"Boken handler om både de ferdighetene tolken har, og om tolken som profesjonsutøver.\\n\\nKapitlene tar for seg mange ulike sider ved tolkens kunnskaper, ferdigheter, yrkesutøvelse og profesjonsstatus. Til sammen gir kapitlene en grundig redegjørelse for hva tolken må kunne, samt noen av utfordringene både tolker og alle som skal kommunisere gjennom tolk, kan støte på.\\n\\nNorske og svenske bidragsytere belyser ulike sider av tolkens arbeid med språk og kommunikasjon og drøfter tolkens samarbeid med og relasjon til andre. Det er bare noen\\n\\nfå tiår siden tolker begynte å få lønn betalt av det offentlige, og tolking er dermed en av de yngste profesjonene vi har. Andre profesjonsutøvere kan fremdeles være ukjent med\\n\\ntolkens arbeidsoppgaver og utfordringer, og dermed usikre på hvordan de skal forholde seg til eller arbeide gjennom tolk. Tolking - språkarbeid og profesjonsutøvelse er et bidrag til en bevisstgjøring om tolking og arbeid gjennom tolk.","\nfå tiår siden tolker begynte å få lønn betalt av det offentlige, og tolking er dermed en av de yngste profesjonene vi har. Andre profesjonsutøvere kan fremdeles være ukjent med
\ntolkens arbeidsoppgaver og utfordringer, og dermed usikre på hvordan de skal forholde seg til eller arbeide gjennom tolk. Tolking – språkarbeid og profesjonsutøvelse er et
\nbidrag til en bevisstgjøring om tolking og arbeid gjennom tolk.\n]]>",779,"2018-10-17T22:00:00Z",[133],"20181008143514875","2018-10-18",[240],[154],[779],"Oversettelse og tolkning","Tolking : språkarbeid og profesjonsutøvelse",[782],{"_99":783,"_101":784},"9788205536166",{"_171":785,"_312":786,"_103":790,"_112":177,"_113":8,"_114":177,"_178":791,"_184":185,"_186":759,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":792,"_120":793,"_189":661,"_122":783,"_123":124,"_191":192,"_125":8,"_126":794,"_11":783,"_128":795,"_130":8,"_131":796,"_195":797,"_134":8,"_135":798,"_137":127,"_139":235,"_141":236,"_143":799,"_145":429,"_147":800,"_200":801,"_150":151,"_152":802,"_158":803,"_162":780,"_164":528},[412],[787,788,789],{"_68":763,"_316":317},{"_68":765,"_316":317},{"_68":767,"_316":317},[106],[255,256],"Kapitlene tar for seg mange ulike sider ved tolkens kunnskaper, ferdigheter, yrkesutøvelse og profesjonsstatus. Til sammen gir kapitlene en grundig redegjørelse for hva tolken må kunne, samt noen av utfordringene både tolker og alle som skal kommunisere gjennom tolk, kan støte på. Norske og svenske bidragsytere belyser ulike sider av tolkens arbeid med språk og kommunikasjon og drøfter tolkens samarbeid med og relasjon til andre. Det er bare noen få tiår siden tolker begynte å få lønn betalt av det offentlige, og tolking er dermed en av de yngste profesjonene vi har. Andre profesjonsutøvere kan fremdeles være ukjent med tolkens arbeidsoppgaver og utfordringer, og dermed usikre på hvordan de skal forholde seg til eller arbeide gjennom tolk. Tolking – språkarbeid og profesjonsutøvelse er et bidrag til en bevisstgjøring om tolking og arbeid gjennom tolk.","

Kapitlene tar for seg mange ulike sider ved tolkens kunnskaper, ferdigheter, yrkesutøvelse og profesjonsstatus. Til sammen gir kapitlene en grundig redegjørelse for hva tolken må kunne, samt noen av utfordringene både tolker og alle som skal kommunisere gjennom tolk, kan støte på.

Norske og svenske bidragsytere belyser ulike sider av tolkens arbeid med språk og kommunikasjon og drøfter tolkens samarbeid med og relasjon til andre. Det er bare noen
få tiår siden tolker begynte å få lønn betalt av det offentlige, og tolking er dermed en av de yngste profesjonene vi har. Andre profesjonsutøvere kan fremdeles være ukjent med
tolkens arbeidsoppgaver og utfordringer, og dermed usikre på hvordan de skal forholde seg til eller arbeide gjennom tolk. Tolking – språkarbeid og profesjonsutøvelse er et
bidrag til en bevisstgjøring om tolking og arbeid gjennom tolk.

",575,"2022-09-25T22:00:00Z",[133],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2018","d27acf69-b6ed-4f51-9062-1825444009cd","2022-09-26",[240],{"_202":177,"_203":177,"_204":8,"_205":177,"_206":177,"_207":8},[154],[804],"Oversettelse og tolkning av språk",{"_97":806,"_166":832},{"_99":807,"_101":808},"9788205535879",{"_312":809,"_103":811,"_107":812,"_112":8,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":819,"_120":820,"_122":807,"_123":821,"_125":8,"_126":284,"_11":807,"_128":822,"_130":8,"_131":823,"_134":8,"_135":824,"_137":825,"_139":235,"_141":236,"_143":826,"_145":146,"_147":827,"_150":151,"_152":828,"_158":829,"_162":831,"_164":406},[810],{"_68":417,"_316":418},[105],[813,816],{"_11":814,"_68":815},"665115","Lyngsnes, Kitt",{"_11":817,"_68":818},"38137","Rismark, Marit","Denne boka gir en innføring i didaktisk teori og praksis og er et redskap for å utvikle seg som lærer.\\nForfatterne retter oppmerksomheten mot opplæring i dagens samfunn. Boka er forskningsbasert, og forfatterne viser hvordan innsikt om læring inngår som et grunnlag i planlegging og gjennomføring av undervisning. Oppbyggingen av boka bidrar til at leseren utvikler kunnskap om hvordan didaktikken kan bli praktisk anvendbar i utforming av opplæring. Dette dreier seg også om å analysere og reflektere over undervisning og læring for å utvikle praksis.\\n\\nI denne fjerde utgaven av Didaktisk arbeid er alle kapitler revidert og oppdatert i tråd med gjeldende utdanningspolitiske føringer og nyere forskning og teoriutvikling.","\n]]>",4,"2020-06-29T22:00:00Z",[133],"19990512084342_liv",195,"2020-06-30",[240],[154],[554,830],"Undervisningsmetoder","Didaktisk arbeid",[833],{"_99":834,"_101":835},"9788205542617",{"_171":836,"_103":837,"_107":838,"_112":177,"_113":8,"_114":177,"_178":842,"_184":185,"_186":807,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":843,"_120":844,"_189":190,"_122":834,"_123":124,"_191":192,"_125":8,"_126":845,"_11":834,"_128":846,"_130":8,"_131":847,"_195":848,"_134":8,"_135":849,"_137":825,"_139":235,"_141":236,"_143":850,"_145":146,"_147":851,"_208":852,"_150":151,"_152":855,"_158":856,"_162":831,"_164":433},[412],[105],[839,841],{"_11":840,"_68":815},"724041",{"_11":817,"_68":818},[255,256],"Forfatterne retter oppmerksomheten mot opplæring i dagens samfunn. Boka er forskningsbasert, og forfatterne viser hvordan innsikt om læring inngår som et grunnlag i planlegging og gjennomføring av undervisning. Oppbyggingen av boka bidrar til at leseren utvikler kunnskap om hvordan didaktikken kan bli praktisk anvendbar i utforming av opplæring. Dette dreier seg også om å analysere og reflektere over undervisning og læring for å utvikle praksis. I denne fjerde utgaven av Didaktisk arbeid er alle kapitler revidert og oppdatert i tråd med gjeldende utdanningspolitiske føringer og nyere forskning og teoriutvikling.","

Forfatterne retter oppmerksomheten mot opplæring i dagens samfunn. Boka er forskningsbasert, og forfatterne viser hvordan innsikt om læring inngår som et grunnlag i planlegging og gjennomføring av undervisning. Oppbyggingen av boka bidrar til at leseren utvikler kunnskap om hvordan didaktikken kan bli praktisk anvendbar i utforming av opplæring. Dette dreier seg også om å analysere og reflektere over undervisning og læring for å utvikle praksis.

I denne fjerde utgaven av Didaktisk arbeid er alle kapitler revidert og oppdatert i tråd med gjeldende utdanningspolitiske føringer og nyere forskning og teoriutvikling.

",355,"2020-10-04T22:00:00Z",[133],"1. e-bokutgave tilsvarer 4. trykte utgave 2020","eff4a80c-7e9d-479d-a617-6ea7cb7ad872","2020-10-05",[240],[853],{"_211":212,"_213":854},235,[154],[554,830],{"_97":858},{"_99":859,"_101":860},"9788245040180",{"_122":859},"recommended",[],"_type","allvit.curriculum.Course","curriculumName","Vår 2026","actionData","errors"]

.css-6cvwwr{margin:0;font-weight:500;font-size:18px;line-height:1.4;-webkit-text-decoration:none;text-decoration:none;font-family:Inter,sans-serif,-apple-system,BlinkMacSystemFont,"Segoe UI",Roboto,"Helvetica Neue",Arial;}Emne: NTS805Norsk tegnspråk 1, emne 1 - Norsk tegnspråk i samfunnet

Emne: NTS805
Norsk tegnspråk 1, emne 1 - Norsk tegnspråk i samfunnet