[{"_1":2,"_3":-5,"_4":-5},"loaderData",{"_5":6,"_7":8},"actionData","errors","root",{"_362":363,"_364":365,"_366":-5},"routes/emne.$courseId",{"_9":10},"course",{"_11":12,"_13":14,"_15":16,"_17":18,"_19":20,"_21":22,"_23":24,"_25":26,"_27":28,"_29":30},"slug","hvl-sa615-2026-host","name","","code","SA615","semesterStart",{"_33":34,"_35":36},"institutions",[357],"programmes",[],"curriculum",[37,38,39,40,41,42,43,44],"recommended",[],"availableSemesters",[31],"_type","allvit.curriculum.Course",{"_11":12,"_17":32},{"_33":34,"_35":36},"semester","FALL","year",2026,{"_45":343},{"_45":295,"_216":296},{"_45":215,"_216":217},{"_45":203},{"_45":175},{"_45":138},{"_45":122},{"_45":46},"original",{"_47":48,"_49":50},"isbn","9788274775459","metadata",{"_51":52,"_53":54,"_55":56,"_57":56,"_58":56,"_59":60,"_61":48,"_62":63,"_64":56,"_65":66,"_67":48,"_68":69,"_70":71,"_72":56,"_73":74,"_75":76,"_77":78,"_79":80,"_81":82,"_83":84,"_85":86,"_87":88,"_89":90,"_91":92,"_93":94,"_95":96,"_97":98},"allvit_subjects",[120,121],"authors",[105,106,107,108,109],"available",false,"available_for_ai","bundle_available","description","Samtidshistoriske perspektiver tar opp Universitetet i Oslos forhold til noen sentrale prosesser i vår nyere historie. Boken består av fem tematiske deler: Del 1 om endring av studentsammensetningmed internasjonalisering, feminisering og det flerkulturelle Norge. Del 2 om universitetsforskeres engasjement for økologi og miljøvern. Del 3 om ernæringsfysiologisk og økonomisk forskning som utgangspunkt for regulering og politikk. Del 4 om utdanning og forskning som drivkrefter i innovasjon og økonomisk utvikling. Del 5 om mediesamfunnets framvekst og forskningsformidlingens rolle i en endret offentlighet. Universitetet er innvevd i alle disse prosessene både ved at institusjonen er blitt påvirket av de historiske endringene, men også ved at universitetet selv er med på å forme samfunnet gjennom utdanning, forskning og formidling. De fem perspektivene viser at Universitetet i Oslo ikke er et elfenbenstårn isolert fra samfunnsendringer og -behov, og at institusjonen - med vekslende hell - har strevet med å komme på høyde med sin historiske situasjon.","ean","edition",1,"free_book","gross_sales_price",249,"id","languages_no",[104],"medium","PHYSICAL","open_access","original_work_id","4b67082b-3100-4f14-a010-b8a54e01801b","product_form","BB","product_owner","Vigmostad & Bjørke AS - Bladkompaniet","product_owner_id","0522","publication_date","2013-03-26","published_year",2013,"publishers",[103],"score","1.0","series",[100],"supply_status_code","40","thema_subject_no",[98,99],"title","Samtidshistoriske perspektiver : bind 7","varegruppe","Historie","Pedagogikk",{"_67":101,"_13":102},"20130326152919_rine","Universitetet i Oslo 1811-2011","Akademika","Bokmål",{"_67":118,"_13":119},{"_67":116,"_13":117},{"_67":114,"_13":115},{"_67":112,"_13":113},{"_67":110,"_13":111},"666989","Tranøy, Bent Sofus","695025","Løvhaug, Johannes W.","678150","Larsen, Eirinn","684996","Gulbrandsen, Magnus","674453","Anker, Peder","Historie og arkeologi","Pedagogikk og lærerutdanning",{"_47":123,"_49":124,"_125":126},"9780822947561",{"_53":127,"_55":56,"_59":128,"_61":123,"_67":123,"_129":130,"_83":131,"_85":132,"_95":133},"source","web",[136],"Boken presenterer en verdensomspennende miljøhistorie hvor forfatteren bruker metaforen \"vortex\" for å beskrive modernitetens komplekse og sammenvevde miljøprosesser. Uekötter undersøker hvordan menneskelige handlinger og ikke-menneskelige krefter over flere århundrer har formet økologiske endringer, og viser hvordan dagens kriser ofte er resultatet av mange små, gjentakende påvirkninger framfor én enkelt hendelse. Teksten kombinerer historisk analyse med kasusstudier og diskuterer politikk, teknologi og maktforhold i utformingen av den moderne miljøtilstanden.","languages",[135],2023,[134],"The Vortex: An Environmental History of the Modern World","University of Pittsburgh Press","en",{"_67":-5,"_13":137},"Frank Uekötter",{"_47":139,"_49":140},"9788215028149",{"_51":141,"_53":142,"_55":56,"_57":56,"_58":56,"_59":143,"_144":145,"_61":139,"_62":63,"_64":56,"_65":146,"_67":139,"_68":147,"_70":71,"_148":149,"_72":56,"_73":150,"_151":152,"_75":153,"_77":154,"_79":155,"_81":156,"_83":157,"_85":158,"_87":88,"_91":159,"_160":161,"_162":163,"_93":164,"_95":165,"_97":166},[174],[171],"Parlamentets natur tar for seg hvordan et samfunn bruker og forbruker natur og naturressurser. Forfatteren har undersøkt hvordan miljøproblemer blir behandlet av samfunnets institusjoner, konkret gjennom å analysere parlamentariske debatter ved bruk av materiale fra det norske Stortinget i perioden etter 2. verdenskrig - en periode der miljøpolitikk vokser frem som et sentralt samfunnsanliggende. Et hovedtema er hvordan «naturen» blir «gjort relevant», dvs. hvordan den blir forstått som kunnskapsobjekt og hvordan parlamentets inngrep i den - eller det å avstå fra inngrep - blir begrunnet eller «legitimert». Blant de parlamentariske debattene som omhandler natur og miljø er regulering av petroleumsproduksjon valgt som hovedcase. Sentrale spørsmål er: - Hvordan blir «legitime beslutningsalternativer» formulert? - Hvilke «verdsettingsprinsipper» finner man i argumentasjonen? - Hvilke former for kunnskap blir gjort relevant og hvordan blir disse brukt argumentativt? - Hvilke historiske endringer i slike argumentasjonsformer kan man observere, og hvordan kan de forstås? Gisle Andersen er førstelektor ved Sosiologisk institutt ved Universitetet i Bergen og seniorforsker ved Uni Research Rokkansenteret.","description_rich","Parlamentets natur tar for seg hvordan et samfunn bruker og forbruker natur og naturressurser.
Forfatteren har undersøkt hvordan miljøproblemer blir behandlet av samfunnets institusjoner, konkret gjennom å analysere parlamentariske debatter ved bruk av materiale fra det norske Stortinget i perioden etter 2. verdenskrig - en periode der miljøpolitikk vokser frem som et sentralt samfunnsanliggende.

Et hovedtema er hvordan «naturen» blir «gjort relevant», dvs. hvordan den blir forstått som kunnskapsobjekt og hvordan parlamentets inngrep i den - eller det å avstå fra inngrep - blir begrunnet eller «legitimert». Blant de parlamentariske debattene som omhandler natur og miljø er regulering av petroleumsproduksjon valgt som hovedcase.

Sentrale spørsmål er:

- Hvordan blir «legitime beslutningsalternativer» formulert?
- Hvilke «verdsettingsprinsipper» finner man i argumentasjonen?
- Hvilke former for kunnskap blir gjort relevant og hvordan blir disse brukt argumentativt?
- Hvilke historiske endringer i slike argumentasjonsformer kan man observere, og hvordan kan de forstås?

Gisle Andersen er førstelektor ved Sosiologisk institutt ved Universitetet i Bergen og seniorforsker ved Uni Research Rokkansenteret.",719,[104],"note","På omslaget: Open access","71757a81-3108-4b48-9d30-8655dd2c49fd","pages",670,"BC","Aschehoug AS","0001","2017-08-14",2017,[170],"23","thema_edu_no",[169],"thema_geo_no",[168],[167],"Parlamentets natur : utviklingen av norsk miljø- og petroleumspolitikk (1945-2013)","Statsvitenskap / politikk / forvaltning","Miljøpolitikk","Norge","Høyere utdanning / høgskole- og universitetsutdanning","Universitetsforlaget",{"_67":172,"_13":173},"688338","Andersen, Gisle","Geografi og miljøkunnskap",{"_47":176,"_49":177},"9788251925877",{"_178":179,"_51":180,"_53":181,"_55":56,"_57":56,"_58":56,"_59":182,"_61":176,"_62":63,"_64":56,"_65":183,"_67":176,"_68":184,"_70":71,"_72":56,"_73":185,"_151":186,"_75":153,"_77":78,"_79":80,"_81":187,"_83":188,"_85":189,"_87":88,"_91":92,"_93":190,"_95":191,"_97":192},"actors",[199],[198],[195],"Denne boka presenterer den globale miljøbevegelsens historie. Vi får en historisk redegjørelse og analyse av miljøsakens opprinnelse og uttrykksformer, og av hvordan individer og institusjoner har oppfattet, opplyst om og handlet på bakgrunn av deres opplevelse av miljøets forringelse. Boka behandler blant annet følgende temaer: * \"tilbake til landsbygda\"-bevegelsen * ideologien bak vitenskapelig forvaltning * fremveksten av villmarkstanken * sosialisme og miljøvern Boka er ikke en vitenskapelig studie av naturens tilstand eller et oppgjør med vår innvirkning på jorden - den er en kilde til menneskelig ettertanke og handling.",319,[104],"e444b8d9-52fb-4317-b96b-cdbbacd07cc9",152,"2012-04-10",2012,[194],[193],"Miljøvern : en global historie","Samfunnsvitens. fag, diverse","Samfunn og samfunnsvitenskap","Tapir akademisk forlag",{"_67":196,"_13":197},"709063","Guha, Ramachandra","Samfunnsvitenskap",{"_13":200,"_201":202},"Bakkevik, Emma","role","Oversetter",{"_47":204,"_49":205,"_125":126},"9780062956743",{"_53":206,"_55":56,"_59":207,"_61":204,"_67":204,"_129":208,"_83":209,"_85":210,"_95":211},[213],"Denne boken undersøker hvordan den mekanistiske verdensoppfatningen fra den vitenskapelige revolusjonen har legitimert utnyttelse av naturen, ukontrollert kommersiell ekspansjon og et nytt sosioøkonomisk system som underordner kvinner. Merchant sporer forbindelsene mellom vitenskapelige ideer og endrede holdninger til natur og kjønn i tidlig moderne Europa. Denne utgaven er en oppdatert 40-årsjubileumsutgave med et forord fra 2020.",[135],2019,[212],"The Death of Nature: Women, Ecology, and the Scientific Revolution","HarperCollins",{"_67":-5,"_13":214},"Carolyn Merchant",{"_47":231,"_49":280},"alternativeAllvitOptions",[218],{"_47":219,"_49":220},"9788202868000",{"_221":222,"_51":223,"_53":224,"_55":225,"_57":225,"_226":227,"_228":229,"_230":231,"_58":225,"_232":233,"_59":234,"_144":235,"_236":237,"_61":219,"_238":239,"_64":56,"_65":240,"_67":219,"_68":241,"_70":242,"_72":56,"_73":243,"_151":244,"_75":245,"_77":246,"_79":247,"_81":248,"_83":249,"_85":250,"_251":252,"_87":88,"_91":253,"_160":254,"_162":255,"_93":256,"_95":257,"_97":258},"accessibility_features",[279],[174,120,278],[272,273],true,"available_for_plans",[268,269,270,271],"available_text","I salg","based_on_id","9788202725976","bundle_price",649,"I Naturforvandlinger viser forfatterne frem det dynamiske og sammensatte forholdet mellom natur og mennesker, i perioden 1750 til i dag. I boken ses naturen i sammenheng med mennesker, næringer, vitenskap, teknologi og kultur, altså tett sammenvevd med menneskenes verden. Oppdrettslaksen ble avlet frem i laboratorier og merder, dens fysiologi, føde og reproduksjon er strengt kontrollert. Likevel brakte den med seg en rekke små og store overraskelser i form av sykdom og forurensing, og av spredning av parasitter i norske lakseelver. Disse uforutsette konsekvensene viste at laksen aldri egentlig helt ble underlagt menneskelig kontroll. Den reagerer uforutsigbart på våre forsøk på å tøyle naturen, slik at også menneskene og deres samfunn må tilpasse seg overraskende naturforvandlinger. Utviklingen av lakseoppdrett i Norge kan stå som et eksempel på de mange forvandlinger i forholdet mellom natur og samfunn som har skjedd fra 1750 til i dag. Boken behandler ulvestrid, kampen om retten til vassdragene og betydningen av rene fjorder og frisk luft. I nyere tid har særlig redusert biomangfold og konfliktene knyttet til utnyttelsen av vindkraften synliggjort naturforvandlingene. Frontene er steile, og det kan ofte være vanskelig å forstå at det snakkes om den samme naturen når vi diskuterer klima og miljø. Og finner vi en løsning på ett naturproblem, synes den å frembringe et annet. Bokens hovedanliggende er å diskutere hvordan det moderne samfunnets vitenskaps- og teknologiprosjekt, som skulle kartlegge, kontrollere og dra nytte av naturen, ble forvandlet til dagens problematiske situasjon med komplekse og betente stridsspørsmål.","

I Naturforvandlinger viser forfatterne frem det dynamiske og sammensatte forholdet mellom natur og mennesker, i perioden 1750 til i dag. I boken ses naturen i sammenheng med mennesker, næringer, vitenskap, teknologi og kultur, altså tett sammenvevd med menneskenes verden.

Oppdrettslaksen ble avlet frem i laboratorier og merder, dens fysiologi, føde og reproduksjon er strengt kontrollert. Likevel brakte den med seg en rekke små og store overraskelser i form av sykdom og forurensing, og av spredning av parasitter i norske lakseelver. Disse uforutsette konsekvensene viste at laksen aldri egentlig helt ble underlagt menneskelig kontroll. Den reagerer uforutsigbart på våre forsøk på å tøyle naturen, slik at også menneskene og deres samfunn må tilpasse seg overraskende naturforvandlinger. Utviklingen av lakseoppdrett i Norge kan stå som et eksempel på de mange forvandlinger i forholdet mellom natur og samfunn som har skjedd fra 1750 til i dag.

Boken behandler ulvestrid, kampen om retten til vassdragene og betydningen av rene fjorder og frisk luft. I nyere tid har særlig redusert biomangfold og konfliktene knyttet til utnyttelsen av vindkraften synliggjort naturforvandlingene. Frontene er steile, og det kan ofte være vanskelig å forstå at det snakkes om den samme naturen når vi diskuterer klima og miljø. Og finner vi en løsning på ett naturproblem, synes den å frembringe et annet.

Bokens hovedanliggende er å diskutere hvordan det moderne samfunnets vitenskaps- og teknologiprosjekt, som skulle kartlegge, kontrollere og dra nytte av naturen, ble forvandlet til dagens problematiske situasjon med komplekse og betente stridsspørsmål.

","drm","LCP","format","EPUB",409,[104],"DIGITAL","45c047d8-669f-4674-8ba6-7d8bd1d72e0b",359,"ED","Cappelen Damm AS","0008","2024-11-18",2024,[267],"rental_options",[262],"20",[169],[168],[259,260,261],"Naturforvandlinger : norsk miljøhistorie 1750–2020","Historie ebøker","Vitenskapens og teknologiens påvirkning på samfunnet","Miljøet","Sosial- og kulturhistorie",{"_263":264,"_265":266},"duration_months",6,"price",281,"Cappelen Damm akademisk","aplus","aplusbeta","forlag-cappelen-damm-akademisk","forlagstilgangcda",{"_67":276,"_13":277},{"_67":274,"_13":275},"717992","Østby, Per","740572","Finstad, Terje","Matematikk og naturvitenskap","WCAG v2.1",{"_51":281,"_53":282,"_55":56,"_57":56,"_58":225,"_59":234,"_144":235,"_61":231,"_62":63,"_64":56,"_65":283,"_67":231,"_68":284,"_70":71,"_148":285,"_72":56,"_73":243,"_151":244,"_75":153,"_77":246,"_79":247,"_81":286,"_83":249,"_85":287,"_87":88,"_91":288,"_160":289,"_162":290,"_93":291,"_95":292,"_97":98},[174,120,278],[293,294],549,[104],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2024","2024-11-07",[267],"21",[169],[168],[259,260,261],"Naturforvandlinger : norsk miljøhistorie 1750-2020",{"_67":276,"_13":277},{"_67":274,"_13":275},{"_47":303,"_49":328},[297],{"_47":298,"_49":299},"9788215059532",{"_51":300,"_53":301,"_55":225,"_57":56,"_226":302,"_228":229,"_230":303,"_58":56,"_59":304,"_144":305,"_236":237,"_61":298,"_62":63,"_238":306,"_64":56,"_65":307,"_67":298,"_68":308,"_70":242,"_148":309,"_72":56,"_73":310,"_151":311,"_75":245,"_77":154,"_79":155,"_81":312,"_83":313,"_85":314,"_251":315,"_87":88,"_91":253,"_160":316,"_93":317,"_95":318,"_97":319},[198],[325],[268,269,323,324],"9788215016993","Norsk etterkrigshistorie rommer oppkomsten av et nytt felt: forurensningsfeltet. Denne boken fra 2011 viser hvordan natur- og miljøsak har vært en integrert del av hele etterkrigstiden, men på ganske ulike måter i ulike historiske epoker; fra industrisak på 1960-tallet til 1990-tallets økonomisak. Boken er også en analyse av forholdet mellom vitenskap og politikk og et av få bidrag som viser hvordan vitenskap i praksis bidrar til å forme politiske saker. Samtidig som boken kan leses som en alminnelig historisk fortelling, er den et nyskapende bidrag til studier av politikk. Asdal viser hvordan politikk og forvaltning utøves i praksis, og vier spesiell oppmerksomhet til laboratoriet, ekspertrapporter, tallteknologier, høringsrunder, naturvitenskapen og markedet. «Politikkens natur - naturens politikk» er et vesentlig bidrag til norsk etterkrigshistorie og selvforståelse og er skrevet med tanke på studenter og lesere med interesse for politikk og historie, miljø og teknologi- og vitenskapsstudier. «Jag mener at dette arbete av Kristin Asdal är mycket viktigt och bör läsas noga av historiker inte bare i Norge utan hele Norden (...) Hon lanserer i all stillsamhet en tolkning av norsk samhällsutveckling efter andra världskriget (...) Successivt kommer denna nya förståelse att äta sig in i de breda ock konventionalle bilderna av vad det var som hände i Norge mellan 1945 og 2010 och då kommer vi att få andra formuleringar som kommer att stå i morgondagens skolböcker. Bättre betyg till en bok är det svårt att ge». Sverker Sörlin i Historisk tidsskrift nr 4, 2013 «Kven ville tru at ein analyse av vedlegget til Odelstingsproposisjon nr 24 kunne gje leseglede? Men i Kristin Asdals siste bok er det faktisk tilfelle. Analysen hennar overgår ikkje berre det meste av det eg har lese av dokumentanalyse av statsvitarar og historikarar (og eg har lese altfor mykje...), eg trur han ville vere av interesse for mange som er meir allment interesserte i tekstanalyse.» Oddgeir Osland, Forskerforum 2-2011 «Kristin Asdal (...) har skrevet en bok som bør bli referanseverk om vitenskap og politikk på miljøområdet i norsk etterkrigstid.» Egil Kallerud, redaktør i Forskningspolitikk","Norsk etterkrigshistorie rommer oppkomsten av et nytt felt: forurensningsfeltet. Denne boken fra 2011 viser hvordan natur- og miljøsak har vært en integrert del av hele etterkrigstiden, men på ganske ulike måter i ulike historiske epoker; fra industrisak på 1960-tallet til 1990-tallets økonomisak. Boken er også en analyse av forholdet mellom vitenskap og politikk og et av få bidrag som viser hvordan vitenskap i praksis bidrar til å forme politiske saker.

Samtidig som boken kan leses som en alminnelig historisk fortelling, er den et nyskapende bidrag til studier av politikk. Asdal viser hvordan politikk og forvaltning utøves i praksis, og vier spesiell oppmerksomhet til laboratoriet, ekspertrapporter, tallteknologier, høringsrunder, naturvitenskapen og markedet.

«Politikkens natur - naturens politikk» er et vesentlig bidrag til norsk etterkrigshistorie og selvforståelse og er skrevet med tanke på studenter og lesere med interesse for politikk og historie, miljø og teknologi- og vitenskapsstudier.

«Jag mener at dette arbete av Kristin Asdal är mycket viktigt och bör läsas noga av historiker inte bare i Norge utan hele Norden (...) Hon lanserer i all stillsamhet en tolkning av norsk samhällsutveckling efter andra världskriget (...) Successivt kommer denna nya förståelse att äta sig in i de breda ock konventionalle bilderna av vad det var som hände i Norge mellan 1945 og 2010 och då kommer vi att få andra formuleringar som kommer att stå i morgondagens skolböcker. Bättre betyg till en bok är det svårt att ge».
Sverker Sörlin i Historisk tidsskrift nr 4, 2013

«Kven ville tru at ein analyse av vedlegget til Odelstingsproposisjon nr 24 kunne gje leseglede? Men i Kristin Asdals siste bok er det faktisk tilfelle. Analysen hennar overgår ikkje berre det meste av det eg har lese av dokumentanalyse av statsvitarar og historikarar (og eg har lese altfor mykje...), eg trur han ville vere av interesse for mange som er meir allment interesserte i tekstanalyse.»

Oddgeir Osland, Forskerforum 2-2011

«Kristin Asdal (...) har skrevet en bok som bør bli referanseverk om vitenskap og politikk på miljøområdet i norsk etterkrigstid.»

Egil Kallerud, redaktør i Forskningspolitikk","PDF",339,[104],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2011","237e2c39-9a8d-4ec8-b6b7-0460119ff81e",298,"2021-07-27",2021,[170],[321],[169],[320],"Politikkens natur - naturens politikk","Statsvitenskap / politikk / forv. ebøker","Politikk og regjering",{"_263":264,"_265":322},204,"forlag-aschehoug","forlagstilganguf",{"_67":326,"_13":327},"11524","Asdal, Kristin",{"_51":329,"_53":330,"_55":56,"_57":56,"_58":56,"_59":331,"_144":332,"_61":303,"_62":63,"_64":56,"_65":333,"_67":303,"_68":334,"_70":71,"_148":335,"_72":56,"_73":310,"_151":311,"_75":153,"_77":154,"_79":155,"_81":336,"_83":337,"_85":338,"_87":88,"_91":339,"_160":340,"_93":341,"_95":318,"_97":166},[198],[342],"Norsk etterkrigshistorie rommer oppkomsten av et nytt felt: forurensningsfeltet. Boken viser hvordan natur- og miljøsak har vært en integrert del av hele etterkrigstiden, men på ganske ulike måter i ulike historiske epoker; fra industrisak på 1960-tallet til 1990-tallets økonomisak. Boken er også en analyse av forholdet mellom vitenskap og politikk og et av få bidrag som viser hvordan vitenskap i praksis bidrar til å forme politiske saker. Samtidig som boken kan leses som en alminnelig historisk fortelling, er den et nyskapende bidrag til studier av politikk. Asdal viser hvordan politikk og forvaltning utøves i praksis, og vier spesiell oppmerksomhet til laboratoriet, ekspertrapporter, tallteknologier, høringsrunder, naturvitenskapen og markedet. «Politikkens natur - naturens politikk» er et vesentlig bidrag til norsk etterkrigshistorie og selvforståelse og er skrevet med tanke på studenter og lesere med interesse for politikk og historie, miljø og teknologi- og vitenskapsstudier. «Jag mener at dette arbete av Kristin Asdal är mycket viktigt och bör läsas noga av historiker inte bare i Norge utan hele Norden (...) Hon lanserer i all stillsamhet en tolkning av norsk samhällsutveckling efter andra världskriget (...) Successivt kommer denna nya förståelse att äta sig in i de breda ock konventionalle bilderna av vad det var som hände i Norge mellan 1945 og 2010 och då kommer vi att få andra formuleringar som kommer att stå i morgondagens skolböcker. Bättre betyg till en bok är det svårt att ge». Sverker Sörlin i Historisk tidsskrift nr 4, 2013 «Kven ville tru at ein analyse av vedlegget til Odelstingsproposisjon nr 24 kunne gje leseglede? Men i Kristin Asdals siste bok er det faktisk tilfelle. Analysen hennar overgår ikkje berre det meste av det eg har lese av dokumentanalyse av statsvitarar og historikarar (og eg har lese altfor mykje...), eg trur han ville vere av interesse for mange som er meir allment interesserte i tekstanalyse.» Oddgeir Osland, Forskerforum 2-2011 «Kristin Asdal (...) har skrevet en bok som bør bli referanseverk om vitenskap og politikk på miljøområdet i norsk etterkrigstid.» Egil Kallerud, redaktør i Forskningspolitikk","Norsk etterkrigshistorie rommer oppkomsten av et nytt felt: forurensningsfeltet. Boken viser hvordan natur- og miljøsak har vært en integrert del av hele etterkrigstiden, men på ganske ulike måter i ulike historiske epoker; fra industrisak på 1960-tallet til 1990-tallets økonomisak. Boken er også en analyse av forholdet mellom vitenskap og politikk og et av få bidrag som viser hvordan vitenskap i praksis bidrar til å forme politiske saker.

Samtidig som boken kan leses som en alminnelig historisk fortelling, er den et nyskapende bidrag til studier av politikk. Asdal viser hvordan politikk og forvaltning utøves i praksis, og vier spesiell oppmerksomhet til laboratoriet, ekspertrapporter, tallteknologier, høringsrunder, naturvitenskapen og markedet.

«Politikkens natur - naturens politikk» er et vesentlig bidrag til norsk etterkrigshistorie og selvforståelse og er skrevet med tanke på studenter og lesere med interesse for politikk og historie, miljø og teknologi- og vitenskapsstudier.

«Jag mener at dette arbete av Kristin Asdal är mycket viktigt och bör läsas noga av historiker inte bare i Norge utan hele Norden (...) Hon lanserer i all stillsamhet en tolkning av norsk samhällsutveckling efter andra världskriget (...) Successivt kommer denna nya förståelse att äta sig in i de breda ock konventionalle bilderna av vad det var som hände i Norge mellan 1945 og 2010 och då kommer vi att få andra formuleringar som kommer att stå i morgondagens skolböcker. Bättre betyg till en bok är det svårt att ge».
Sverker Sörlin i Historisk tidsskrift nr 4, 2013

«Kven ville tru at ein analyse av vedlegget til Odelstingsproposisjon nr 24 kunne gje leseglede? Men i Kristin Asdals siste bok er det faktisk tilfelle. Analysen hennar overgår ikkje berre det meste av det eg har lese av dokumentanalyse av statsvitarar og historikarar (og eg har lese altfor mykje...), eg trur han ville vere av interesse for mange som er meir allment interesserte i tekstanalyse.»

Oddgeir Osland, Forskerforum 2-2011

«Kristin Asdal (...) har skrevet en bok som bør bli referanseverk om vitenskap og politikk på miljøområdet i norsk etterkrigstid.»

Egil Kallerud, redaktør i Forskningspolitikk",429,[104],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2021","2011-05-20",2011,[170],"31",[169],[320],{"_67":326,"_13":327},{"_47":344,"_49":345,"_125":126},"9781324007197",{"_53":346,"_55":56,"_59":347,"_61":344,"_67":344,"_348":349,"_350":349,"_129":351,"_83":249,"_85":352,"_95":353},[355],"Dette er en global miljøhistorie som undersøker hvordan menneskelig aktivitet i løpet av de siste 500 årene har formet jordens økologi og samtidig blitt formet av imperier, gruvedrift, oljeutvinning, transportinfrastruktur, krig og migrasjon. Amrith bygger på et vidt spekter av primærkilder og kasusstudier — fra sølvgruvedrift i Peru til oljeutvinning i Sentral-Asia — for å vise hvordan økonomisk profitt, vold og ulikhet henger tett sammen med miljøskade. Boken presenteres som en storslått, narrativ historie som kobler menneskelig frihet og teknologisk endring til planetære kostnader.","image_thumbnail_url","https://covers.openlibrary.org/b/isbn/9781324007197-L.jpg?default=false","image_url",[135],[354],"The Burning Earth: A History","W. W. Norton & Company",{"_67":-5,"_13":356},"Sunil Amrith",{"_11":358,"_359":360,"_13":361},"hvl","shortName","HVL","Høgskulen på Vestlandet","currentUser",{"_375":56,"_376":377,"_378":379,"_380":56,"_381":56,"_382":56,"_383":56,"_384":56,"_385":-5,"_386":387,"_388":389},"ENV",{"_367":368,"_369":370,"_371":372,"_373":374},"consentObject","ENDPOINT_HOST","https://allvit.no","NODE_ENV","production","INTERCOM_APP_ID","lolpg6cc","ALLVIT_FRONTEND_ENV","prod","signedIn","user",{"_67":14,"_390":14,"_391":14,"_392":393,"_394":395,"_396":-7,"_397":398,"_399":400,"_401":402,"_403":404,"_405":406,"_407":408,"_409":410,"_411":-7,"_412":-7,"_413":-7,"_414":-7},"cart",[],"userHasActiveSubscriptions","userHasActiveAPlusSubscription","userHasSubscriptionWithAutomaticRenewal","subscriptionExpiresWithinTwoWeeks","subscriptionExpiresWithinFiveDays","subscriptionExpiresAt","additionalUserData",{},"recentBooks",[],"firstName","lastName","loginEmail","__missing__","loginMethod","__unknown__","consents","allActions",[],"bokskyaEmails",[],"contactEmails",[],"idpEmails",[],"onboardActions",[],"created","1970-01-01T00:00:00Z","organisation",{"_415":56,"_416":56,"_417":-7},"hasPublisherAccess","publisher","phone","roles","isOrganisationUser","increasedPrivacy","seats"]