Denne boka presenterer problemstillinger og ulike aspekter knyttet til kroppsøvingsfaget og kroppsøvingslærerrollen. I del 1 drøftes relasjonen mellom begreper som dybdelæring, kulturelt mangfold og nye tverrfaglige temaer på den ene siden, og kroppsøvingsfaget og -lærerrollen på den andre siden. I del 2 er vurdering, alternative bevegelsesaktiviteter og fagets kjernedimensjon sentrale temaer. I del 3 skisseres alternative fremtidsscenarioer for faget. Blant annet drøfter forfatterne hvem som kan og bør kunne utdanne seg til kroppsøvingslærere. Avslutningsvis stilles det spørsmål om kroppsøving kan stå i fare for å forsvinne som skolefag.

Boka bidrar med ny kunnskap og innsikt til det kroppsøvingsdidaktiske fag- og forskerfellesskapet. Boka henvender seg til forskere, lærerutdannere og studenter innen faget.
E-boken tilsvarer 1. trykte utgave, Oslo: Cappelen Damm, 2019.

",[362],[142],299,[152],[367,368],[159],[393],{"_211":212,"_213":394},175,"b2b354f9-ddc8-4899-829e-f207c01af4cf","2019-08-05T22:00:00Z",[398,399],{"_69":375,"_172":173},{"_69":377,"_172":173},"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2019",[227,228,402,403],"forlag-cappelen-damm-akademisk","forlagstilgangcda",{"_98":405,"_187":428},{"_100":406,"_102":407},"9788205490819",{"_11":406,"_129":408,"_131":409,"_237":410,"_135":414,"_137":415,"_140":417,"_144":418,"_146":419,"_148":8,"_149":8,"_150":420,"_153":421,"_104":406,"_160":423,"_162":257,"_164":424,"_166":425,"_176":8,"_177":8,"_178":426,"_180":427,"_182":8,"_183":8,"_184":8,"_185":8,"_186":8},"Eksamensrevolusjonen : råd og tips om eksamen og alternative vurderingsformer","Eksamen har en lang historie innenfor vårt utdanningssystem. Det samme har debatten om eksamen. \\n \\nMåler den det studentene har tilegnet seg av kunnskap og forståelse i faget - og i så fall, hvor godt? Debatten til tross, eksamen står fremdeles høyt i kurs og er ofte den foretrukne vurderingsformen når nye undervisningsprogram planlegges. Selv om vi vet at det eksisterer alternativer, og selv der vi kan ha grunn til å anta at andre vurderingsformer er mer hensiktsmessige. Når eksamen likevel blir valgt, kan det skyldes flere ting..Ikke minst usikkerhet knyttet til hvilke alternativer som eksisterer. \\nDel 1 i boka er en gjennomgang av noe av forskningen som kartlegger sammenhengene mellom vurderingsform og læring. Spørsmålet om valg av vurderingsform blir blant annet diskutert med henvisning til Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og i lys av læringsutbyttebeskrivelser. \\nI del 2 skisserer forfatteren 40 alternative vurderingsformer. Noen av disse ligger nær opp til dagens skriftlige og muntlige eksamen; andre representerer klare brudd med tradisjonell praksis, blant annet i form av digitale løsninger.. . \\n ",[411],{"_11":412,"_69":413},"37296","Raaheim, Arild",2016,[416],"Gyldendal akademisk",[142],"Pedagogikk / psykologi, diverse",445,[152],[422],"Pedagogikk: eksaminasjon og vurdering","20160122100427122","2015-12-31T23:00:00Z",162,"Gyldendal Norsk Forlag AS","0002",[429],{"_100":430,"_102":431},"9788205570405",{"_11":430,"_129":408,"_131":432,"_133":433,"_237":434,"_135":136,"_137":436,"_195":196,"_140":438,"_144":439,"_146":440,"_200":441,"_202":203,"_148":204,"_149":204,"_150":442,"_153":443,"_157":444,"_104":430,"_160":445,"_216":446,"_162":163,"_164":447,"_166":448,"_176":8,"_177":8,"_222":449,"_178":426,"_180":427,"_182":8,"_183":8,"_184":8,"_185":8,"_225":450,"_186":8},"Måler den det studentene har tilegnet seg av kunnskap og forståelse i faget – og i så fall, hvor godt? Debatten til tross, eksamen står fremdeles høyt i kurs og er ofte den foretrukne vurderingsformen når nye undervisningsprogram planlegges. Selv om vi vet at det eksisterer alternativer, og selv der vi kan ha grunn til å anta at andre vurderingsformer er mer hensiktsmessige. Når eksamen likevel blir valgt, kan det skyldes flere ting. Ikke minst usikkerhet knyttet til hvilke alternativer som eksisterer. Del 1 i boka er en gjennomgang av noe av forskningen som kartlegger sammenhengene mellom vurderingsform og læring. Spørsmålet om valg av vurderingsform blir blant annet diskutert med henvisning til Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og i lys av læringsutbyttebeskrivelser. I del 2 skisserer forfatteren 40 alternative vurderingsformer. Noen av disse ligger nær opp til dagens skriftlige og muntlige eksamen; andre representerer klare brudd med tradisjonell praksis, blant annet i form av digitale løsninger.","

Måler den det studentene har tilegnet seg av kunnskap og forståelse i faget – og i så fall, hvor godt? Debatten til tross, eksamen står fremdeles høyt i kurs og er ofte den foretrukne vurderingsformen når nye undervisningsprogram planlegges. Selv om vi vet at det eksisterer alternativer, og selv der vi kan ha grunn til å anta at andre vurderingsformer er mer hensiktsmessige. Når eksamen likevel blir valgt, kan det skyldes flere ting. Ikke minst usikkerhet knyttet til hvilke alternativer som eksisterer.

Del 1 i boka er en gjennomgang av noe av forskningen som kartlegger sammenhengene mellom vurderingsform og læring. Spørsmålet om valg av vurderingsform blir blant annet diskutert med henvisning til Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og i lys av læringsutbyttebeskrivelser.

I del 2 skisserer forfatteren 40 alternative vurderingsformer. Noen av disse ligger nær opp til dagens skriftlige og muntlige eksamen; andre representerer klare brudd med tradisjonell praksis, blant annet i form av digitale løsninger.

",[435],{"_11":412,"_69":413},[437],"Gyldendal",[142],"Pedagogikk / psykologi, diverse ebøker",285,"SDRM",[152],[422],[159],"ab404ee5-b2ed-48f1-83af-3f3d35d971fd","9788205525146","2022-05-29T22:00:00Z",178,"1. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2019",[451,452],"forlag-gyldendal","forlagstilganggnf",{"_98":454,"_187":473},{"_100":455,"_102":456},"9788202730451",{"_11":455,"_129":457,"_131":458,"_133":459,"_135":273,"_137":460,"_140":461,"_144":145,"_146":462,"_148":8,"_149":8,"_150":463,"_153":465,"_104":455,"_160":468,"_162":257,"_164":469,"_166":448,"_168":470,"_176":8,"_177":8,"_178":378,"_180":379,"_182":8,"_183":8,"_184":8,"_185":8,"_186":8},"Utdanning for bærekraft : erfaringer og forskning fra barnehage og skole","I 2020 trådte den nye læreplanen, Kunnskapsløftet (LK 20) i kraft. Planen marker et taktskifte med økt satsing på utdanning for bærekraft. Et synlig uttrykk for dette er at bærekraftig utvikling skal inn som et tverrfaglig tema i de fleste fag i grunnskolen og i videregående skole. Som en følge av dette har fokuset på bærekraft økt både i lærerutdanningen og i barnehagelærerutdanningen. Det er i tillegg etablert en mengde forskningsnettverk som jobber med temaet bærekraft og utdanning, og forskning og nye lærebøker har blitt publisert om temaet.\\n\\nDenne boken presenterer ny forskning om hvordan det jobbes med temaet i skole og barnehage. Boken vil gi ny kunnskap til alle som er opptatt av temaet. Utdanning for bærekraft. Erfaing og forskning fra barnehage og skole kan leses både som en fagbok innrettet mot bærekraftutdanning for lærere og barnehagelærere, og som enkeltstående forskningsbidrag. Artiklene i antologien kan bidra til økt innsikt, engasjement og fokus på utdanning for bærekraft.","Utdanning for bærekraft. Erfaing og forskning fra barnehage og skole kan leses både som en fagbok innrettet mot bærekraftutdanning for lærere og barnehagelærere, og som enkeltstående forskningsbidrag. Artiklene i antologien kan bidra til økt innsikt, engasjement og fokus på utdanning for bærekraft.]]>",[362],[142,143],339,[464,152],"Geografi og miljøkunnskap",[466,367,467],"Skoler og førskoler","Bærekraft","20230719131755694","2023-07-18T22:00:00Z",[471],{"_69":472,"_172":173},"Bredal-Tomren, Tom Sverre",[474],{"_100":475,"_102":476},"9788202808822",{"_11":475,"_129":457,"_131":477,"_133":478,"_135":273,"_137":479,"_195":196,"_140":480,"_144":198,"_200":481,"_202":203,"_148":204,"_149":204,"_150":482,"_153":483,"_104":475,"_160":484,"_216":455,"_162":257,"_164":485,"_166":448,"_168":486,"_176":204,"_177":204,"_222":323,"_178":378,"_180":379,"_182":8,"_183":8,"_184":8,"_185":8,"_186":8},"I 2020 trådte den nye læreplanen, Kunnskapsløftet (LK 20) i kraft. Planen marker et taktskifte med økt satsing på utdanning for bærekraft. Et synlig uttrykk for dette er at bærekraftig utvikling skal inn som et tverrfaglig tema i de fleste fag i grunnskolen og i videregående skole. Som en følge av dette har fokuset på bærekraft økt både i lærerutdanningen og i barnehagelærerutdanningen. Det er i tillegg etablert en mengde forskningsnettverk som jobber med temaet bærekraft og utdanning, og forskning og nye lærebøker har blitt publisert om temaet. Denne boken presenterer ny forskning om hvordan det jobbes med temaet i skole og barnehage. Boken vil gi ny kunnskap til alle som er opptatt av temaet. Utdanning for bærekraft. Erfaing og forskning fra barnehage og skole kan leses både som en fagbok innrettet mot bærekraftutdanning for lærere og barnehagelærere, og som enkeltstående forskningsbidrag. Artiklene i antologien kan bidra til økt innsikt, engasjement og fokus på utdanning for bærekraft.","

I 2020 trådte den nye læreplanen, Kunnskapsløftet (LK 20) i kraft. Planen marker et taktskifte med økt satsing på utdanning for bærekraft. Et synlig uttrykk for dette er at bærekraftig utvikling skal inn som et tverrfaglig tema i de fleste fag i grunnskolen og i videregående skole. Som en følge av dette har fokuset på bærekraft økt både i lærerutdanningen og i barnehagelærerutdanningen. Det er i tillegg etablert en mengde forskningsnettverk som jobber med temaet bærekraft og utdanning, og forskning og nye lærebøker har blitt publisert om temaet.

Denne boken presenterer ny forskning om hvordan det jobbes med temaet i skole og barnehage. Boken vil gi ny kunnskap til alle som er opptatt av temaet. Utdanning for bærekraft. Erfaing og forskning fra barnehage og skole kan leses både som en fagbok innrettet mot bærekraftutdanning for lærere og barnehagelærere, og som enkeltstående forskningsbidrag. Artiklene i antologien kan bidra til økt innsikt, engasjement og fokus på utdanning for bærekraft.

",[362],[142,143],"NoDRM",[464,152],[466,367,467],"cd9ce6f9-52ba-474e-a533-5b4a20127335","2023-09-17T22:00:00Z",[487],{"_69":472,"_172":173},{"_98":489},{"_100":490,"_102":491},"9788215067131",{"_11":490,"_129":492,"_131":493,"_133":494,"_135":273,"_137":495,"_140":496,"_144":145,"_146":498,"_148":8,"_149":8,"_150":499,"_153":500,"_157":501,"_104":490,"_160":502,"_162":257,"_164":503,"_166":504,"_168":505,"_176":8,"_177":8,"_178":179,"_180":181,"_182":8,"_183":8,"_184":8,"_185":8,"_186":8},"Økokritiske dialoger : innganger til arbeid med bærekraft i lærerutdanningene","Dagens læreplaner legger stor vekt på det å utforske tekster, steder, faglige temaer og ulike typer miljø og materiale, og anerkjenner utforskningens potensial i kunnskapstilegnelse. For å være en dyktig lærer i dagens og fremtiden skole, er det dermed viktig å oppøve gode strategier og ha hensiktsmessige metodiske redskaper for å drive utforskende undervisning.\\n\\nDialogisk undervisning er grunnleggende utforskende. Denne boken viser hvordan økokritiske dialoger, som kombinerer en dialogisk tilnærming med perspektiver fra økokritikk, kan være en måte å utforske og videreutvikle det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling på i lærerutdanningene. Kapitlene i boken eksemplifiserer hvordan man kan arbeide med og ta i bruk økokritiske dialoger innenfor ulike lærerutdanningsfag og i skolen. Målet er å gi lærerutdannere, lærerstudenter og lærere i skolen faglige eksempler på, og verktøy til å gjennomføre, dialogisk undervisning der samspillet mellom mennesker og natur står sentralt.\\n\\nBokens bidragsytere er Nina Goga, Lykke Guanio-Uluru, Kristine Kleveland, Hege Emma Rimmereide, Marcus Axelsson, Rikke Frøyland, Sissel Høisæter, Lisa Källström, Elisabeth Alne Olsen, Kaisu Rättyä, Marianne Røskeland og Inger Marie Vik.","
Dialogisk undervisning er grunnleggende utforskende. Denne boken viser hvordan økokritiske dialoger, som kombinerer en dialogisk tilnærming med perspektiver fra økokritikk, kan være en måte å utforske og videreutvikle det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling på i lærerutdanningene. Kapitlene i boken eksemplifiserer hvordan man kan arbeide med og ta i bruk økokritiske dialoger innenfor ulike lærerutdanningsfag og i skolen. Målet er å gi lærerutdannere, lærerstudenter og lærere i skolen faglige eksempler på, og verktøy til å gjennomføre, dialogisk undervisning der samspillet mellom mennesker og natur står sentralt.

Bokens bidragsytere er Nina Goga, Lykke Guanio-Uluru, Kristine Kleveland, Hege Emma Rimmereide, Marcus Axelsson, Rikke Frøyland, Sissel Høisæter, Lisa Källström, Elisabeth Alne Olsen, Kaisu Rättyä, Marianne Røskeland og Inger Marie Vik.]]>",[139],[276,142,143,277,497],"Engelsk",499,[152],[367],[159],"20230912100117352","2023-11-26T23:00:00Z",203,[506,508,510,512],{"_69":507,"_172":173},"Goga, Nina",{"_69":509,"_172":173},"Guanio-Uluru, Lykke",{"_69":511,"_172":173},"Kleveland, Kristine",{"_69":513,"_172":173},"Rimmereide, Hege Emma",{"_98":515},{"_100":516,"_102":517},"9788241959677",{"_11":516,"_129":518,"_131":519,"_237":520,"_135":273,"_137":524,"_140":525,"_144":526,"_146":388,"_148":8,"_149":8,"_150":527,"_153":528,"_253":530,"_104":516,"_160":531,"_162":257,"_164":532,"_166":533,"_168":534,"_176":8,"_177":8,"_178":351,"_180":352,"_182":8,"_183":8,"_184":8,"_185":8,"_186":8},"Jeg elsker pinner : og minst 89 grunner til at du også burde gjøre det","Alle barn elsker pinner! Nå kommer endelig boken om pinner! En munter sakprosautgivelse som tar temaet på alvor og tar for seg alle aspekter ved pinner. Hvorfor er barn så glad i dem? Hvorfor har voksne glemt verdien av dem? Hva er definisjonen på en pinne? Hvor mange pinner klarer barn å samle sammen på fem minutter? Finnes det berømte pinner, og hvordan har de endret verdenshistorien? Hva kan man bruke pinner til, utover å samle på dem? Forfatter Kristin Storrusten og illustratør Victoria Sandøy nærmer seg temaet med like deler glimt i øyet og journalistisk etterrettelighet. Kildene til boken er mangslungne, fra en antropolog, via arkeolog, etolog og psykolog, til de egentlige ekspertene: barnehage- og barneskolebarn.\\n«Glimrende sakprosa som får pinner til å skinne.» Barnebokkritikk.no",[521],{"_11":522,"_69":523},"746493","Storrusten, Kristin",[337],[142],"6 + Faktabøker",[248],[529],"Planter og trær",[255],"20221111132421889","2023-03-06T23:00:00Z",71,[535],{"_69":536,"_172":263},"Sandøy, Victoria",{"_98":538,"_187":563},{"_100":539,"_102":540},"9788245015553",{"_11":539,"_129":541,"_131":542,"_135":543,"_137":544,"_140":546,"_144":145,"_146":498,"_148":8,"_149":8,"_150":547,"_153":548,"_157":551,"_104":539,"_160":552,"_162":257,"_164":553,"_166":554,"_168":555,"_176":8,"_177":8,"_222":560,"_178":561,"_180":562,"_182":8,"_183":8,"_184":8,"_185":8,"_186":8},"Natur og danning : profesjonsutøvelse, barnehage og skole","Danning handler om at vi formes som individer. Hvilken plass har naturen når vi diskuterer danning i barnehage, skole og lærerutdanning? Hva har dette å si for profesjonsutøvelse og konkret lærerarbeid? I antologien Naturen som danningsarena presenteres ulike bidrag som viser hvordan naturen og nærmiljøet kan være viktige arenaer i planlegging, gjennomføring og vurdering av ulike didaktiske praksiser.\\nRedaktørene Bjørg Oddrun Hallås og Gunnar Karlsen er henholdsvis førstelektor ved Høgskolen i Bergen og førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen.",2015,[545],"Fagbokforlaget",[142],[152],[549,550],"Undervisning i et spesifikt fag","Friluftsaktiviteter",[159],"20151112091123570","2015-10-27T23:00:00Z",293,[556,558],{"_69":557,"_172":173},"Hallås, Bjørg Oddrun",{"_69":559,"_172":173},"Karlsen, Gunnar","Forord av Thorolf Krüger","Vigmostad & Bjørke AS","0522",[564,584],{"_100":565,"_102":566},"9788245044522",{"_11":565,"_129":541,"_131":567,"_135":273,"_137":568,"_195":196,"_140":569,"_144":198,"_146":570,"_200":201,"_202":203,"_148":204,"_149":204,"_150":571,"_153":572,"_157":573,"_104":565,"_160":574,"_216":539,"_162":163,"_164":575,"_166":554,"_168":576,"_176":8,"_177":8,"_222":579,"_178":580,"_180":581,"_182":8,"_183":8,"_184":8,"_185":8,"_225":582,"_186":8},"Danning handler om at vi formes som individer. Hvilken plass har naturen når vi diskuterer danning i barnehage, skole og lærerutdanning? Hva har dette å si for profesjonsutøvelse og konkret lærerarbeid? I antologien Naturen som danningsarena presenteres ulike bidrag som viser hvordan naturen og nærmiljøet kan være viktige arenaer i planlegging, gjennomføring og vurdering av ulike didaktiske praksiser.\\n\\nRedaktørene Bjørg Oddrun Hallås og Gunnar Karlsen er henholdsvis førstelektor ved Høgskolen i Bergen og førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen.",[545],[142],485,[152],[549,550],[159],"4d1e055d-e2ea-4afb-8240-a499c2f0a885","2023-11-27T23:00:00Z",[577,578],{"_69":557,"_172":173},{"_69":559,"_172":173},"1. e-bokutgave EPUB, tilsvarer 1. trykte utgave 2015","Fagbokforlaget Akademisk","2710",[583],"forlag-fagbokforlaget-akademisk",{"_100":585,"_102":586},"9788245028232",{"_11":585,"_129":541,"_131":587,"_135":360,"_137":588,"_195":589,"_140":590,"_144":198,"_146":570,"_200":201,"_202":203,"_148":204,"_149":204,"_150":591,"_153":592,"_157":593,"_104":585,"_160":574,"_216":539,"_162":257,"_164":594,"_166":554,"_168":595,"_176":8,"_177":8,"_222":560,"_178":580,"_180":581,"_182":8,"_183":8,"_184":8,"_185":8,"_225":598,"_599":600,"_186":8},"Danning handler om at vi formes som individer. Hvilken plass har naturen når vi diskuterer danning i barnehage, skole og lærerutdanning? Hva har dette å si for profesjonsutøvelse og konkret lærerarbeid? I antologien Naturen som danningsarena presenteres ulike bidrag som viser hvordan naturen og nærmiljøet kan være viktige arenaer i planlegging, gjennomføring og vurdering av ulike didaktiske praksiser. Redaktørene Bjørg Oddrun Hallås og Gunnar Karlsen er henholdsvis førstelektor ved Høgskolen i Bergen og førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen. ",[545],"PDF",[142],[152],[549,550],[159],"2019-06-29T22:00:00Z",[596,597],{"_69":557,"_172":173},{"_69":559,"_172":173},[583],"rendition_flags",{"_601":8,"_602":8,"_603":8,"_604":204},"hasToc","readyForRAG","readyForAudio","hasPageNumbers",{"_98":606,"_187":629},{"_100":607,"_102":608},"9788205535220",{"_11":607,"_129":609,"_131":610,"_133":611,"_237":612,"_135":618,"_137":619,"_140":620,"_144":145,"_146":621,"_148":8,"_149":8,"_150":622,"_153":623,"_157":625,"_104":607,"_160":626,"_162":257,"_164":627,"_166":628,"_176":8,"_177":8,"_178":426,"_180":427,"_182":8,"_183":8,"_184":8,"_185":8,"_186":8},"Kroppsøving i femårig lærerutdanning : skolefag, profesjonsutvikling, forskning","Å utdanne seg til kroppsøvingslærer innebærer å tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse på området elevers læring og danning i kroppsøving.\\nI lærerutdanning skal studenter, lærerutdannere og lærere være i dialog, kritisk reflektere og utfordre hverandre på det som gjelder det kroppsøvingsfaglige feltet.\\n\\nFagboken KROPPSØVING i femårig lærerutdanning har en bred og utdanningsvitenskapelig innfallsvinkel på skole- og lærerutdanningsfaget kroppsøving, med en behandling av både historiske og dagsaktuelle temaer. Boken løfter også frem ulike sider ved profesjonsutvikling og tar opp forskning i og om faget. I bokens nitten kapitler er det satt inn refleksjonsspørsmål som studenter og lærerutdannere kan benytte. Boken kan inngå som pensum i noen få emner i faget, eller fordele seg på emner som gjelder hele det femårige utdanningsløpet.\\n\\nBoken retter seg mot studenter og lærerutdannere i høyere utdanning, forskere og praktiserende lærere. På grunn av bokens vide perspektiver, kan deler av boken også anvendes som pensum i fag som grenser opp til kroppsøvingsfaget, som for eksempel idrett, fysisk aktivitet, fysisk fostring, folkehelse m.m.","KROPPSØVING i femårig lærerutdanning har en bred og utdanningsvitenskapelig innfallsvinkel på skole- og lærerutdanningsfaget kroppsøving, med en behandling av både historiske og dagsaktuelle temaer. Boken løfter også frem ulike sider ved profesjonsutvikling og tar opp forskning i og om faget. I bokens nitten kapitler er det satt inn refleksjonsspørsmål som studenter og lærerutdannere kan benytte. Boken kan inngå som pensum i noen få emner i faget, eller fordele seg på emner som gjelder hele det femårige utdanningsløpet. Boken retter seg mot studenter og lærerutdannere i høyere utdanning, forskere og praktiserende lærere. På grunn av bokens vide perspektiver, kan deler av boken også anvendes som pensum i fag som grenser opp til kroppsøvingsfaget, som for eksempel idrett, fysisk aktivitet, fysisk fostring, folkehelse m.m. ]]>",[613,616],{"_11":614,"_69":615},"725455","Sæle, Ove Olsen",{"_11":617,"_69":557},"700811",2020,[437],[142],469,[152],[549,624,367],"Læremidler: kroppsøving",[159],"20200504125241265","2020-07-26T22:00:00Z",408,[630],{"_100":631,"_102":632},"9788205535237",{"_11":631,"_129":609,"_131":633,"_133":634,"_237":635,"_135":618,"_137":640,"_195":196,"_140":641,"_144":198,"_146":642,"_200":201,"_202":203,"_148":204,"_149":204,"_150":643,"_153":644,"_157":645,"_208":646,"_104":631,"_160":649,"_216":607,"_162":257,"_164":650,"_166":628,"_176":8,"_177":8,"_222":651,"_178":426,"_180":427,"_182":8,"_183":8,"_184":8,"_185":8,"_225":652,"_186":8},"I lærerutdanning skal studenter, lærerutdannere og lærere være i dialog, kritisk reflektere og utfordre hverandre på det som gjelder det kroppsøvingsfaglige feltet. Fagboken KROPPSØVING i femårig lærerutdanning har en bred og utdanningsvitenskapelig innfallsvinkel på skole- og lærerutdanningsfaget kroppsøving, med en behandling av både historiske og dagsaktuelle temaer. Boken løfter også frem ulike sider ved profesjonsutvikling og tar opp forskning i og om faget. I bokens nitten kapitler er det satt inn refleksjonsspørsmål som studenter og lærerutdannere kan benytte. Boken kan inngå som pensum i noen få emner i faget, eller fordele seg på emner som gjelder hele det femårige utdanningsløpet. Boken retter seg mot studenter og lærerutdannere i høyere utdanning, forskere og praktiserende lærere. På grunn av bokens vide perspektiver, kan deler av boken også anvendes som pensum i fag som grenser opp til kroppsøvingsfaget, som for eksempel idrett, fysisk aktivitet, fysisk fostring, folkehelse m.m.","

I lærerutdanning skal studenter, lærerutdannere og lærere være i dialog, kritisk reflektere og utfordre hverandre på det som gjelder det kroppsøvingsfaglige feltet.

Fagboken KROPPSØVING i femårig lærerutdanning har en bred og utdanningsvitenskapelig innfallsvinkel på skole- og lærerutdanningsfaget kroppsøving, med en behandling av både historiske og dagsaktuelle temaer. Boken løfter også frem ulike sider ved profesjonsutvikling og tar opp forskning i og om faget. I bokens nitten kapitler er det satt inn refleksjonsspørsmål som studenter og lærerutdannere kan benytte. Boken kan inngå som pensum i noen få emner i faget, eller fordele seg på emner som gjelder hele det femårige utdanningsløpet.

Boken retter seg mot studenter og lærerutdannere i høyere utdanning, forskere og praktiserende lærere. På grunn av bokens vide perspektiver, kan deler av boken også anvendes som pensum i fag som grenser opp til kroppsøvingsfaget, som for eksempel idrett, fysisk aktivitet, fysisk fostring, folkehelse m.m.

",[636,638],{"_11":637,"_69":615},"714027",{"_11":639,"_69":557},"719063",[437],[142],355,[152],[549,624,367],[159],[647],{"_211":212,"_213":648},235,"d194dc29-14a4-4f0a-8e3d-87f7b679d798","2021-04-19T22:00:00Z","Forord av Gunn Engelsrud",[451,452],{"_98":654,"_187":679},{"_100":655,"_102":656},"9788215058047",{"_11":655,"_129":657,"_131":658,"_133":659,"_135":273,"_137":660,"_140":661,"_144":662,"_146":621,"_148":8,"_149":8,"_150":663,"_153":664,"_157":666,"_253":667,"_104":655,"_160":669,"_162":257,"_164":670,"_166":671,"_168":672,"_176":8,"_177":8,"_178":179,"_180":181,"_182":8,"_183":8,"_184":8,"_185":8,"_186":8},"Àvdnet : samiske tema i skole og utdanning","Det er behov for mer kunnskap om hvordan vi i lærerutdanningene og skolen kan jobbe faglig og didaktisk med samiske temaer. Samisk historie, kultur og samfunn har en vesentlig plass i både Forskrift om plan for grunnskolelærerutdanningene og i LK20. Men hvordan kan samiske emner inkluderes i fagdidaktiske praksiser i et bredt spekter av skolefag og lærerutdanningsfag? \\n \\nForfatterne presenterer teoretiske perspektiver og praktiske eksempler, og viser hvorfor det er viktig å integrere samiske tema i skole- og lærerutdanningsfag. Samtidig ønsker de å inspirere leseren til å utforske hvordan urfolksperspektiver kan inkluderes i undervisningen. Forfatterne drøfter faglige og didaktiske temaer knyttet til samisk historie, kultur og samfunnsforhold i samfunnsfag, naturfag, pedagogikk, matematikk, språkfagene og praktiske-estetiske fag. \\n \\nÁvdnet er den første boka som systematisk og forskningsbasert tar for seg emner knyttet til vårt historiske mangfold, og utforsker didaktiske praksiser med utgangs[1]punkt i møtet mellom samer, kvener og nordmenn. Dette mangfoldet har satt sine tydelige spor i samfunnet, og erfaringene som er skapt i møtene mellom de ulike kulturene gir et vesentlig bidrag til forståelsen av samfunn, skole og lærerutdanning i Norge i dag. \\n \\nMålgruppa for boka er lærerstudenter, lærerutdannere og lærere i hele landet. Boka er også relevant for andre med allmenn interesse for samisk samfunn, historie og kultur og urfolks rolle innenfor skole og utdanning.","
Forfatterne presenterer teoretiske perspektiver og praktiske eksempler, og viser hvorfor det er viktig å integrere samiske tema i skole- og lærerutdanningsfag. Samtidig ønsker de å inspirere leseren til å utforske hvordan urfolksperspektiver kan inkluderes i undervisningen. Forfatterne drøfter faglige og didaktiske temaer knyttet til samisk historie, kultur og samfunnsforhold i samfunnsfag, naturfag, pedagogikk, matematikk, språkfagene og praktiske-estetiske fag.

Ávdnet er den første boka som systematisk og forskningsbasert tar for seg emner knyttet til vårt historiske mangfold, og utforsker didaktiske praksiser med utgangs[1]punkt i møtet mellom samer, kvener og nordmenn. Dette mangfoldet har satt sine tydelige spor i samfunnet, og erfaringene som er skapt i møtene mellom de ulike kulturene gir et vesentlig bidrag til forståelsen av samfunn, skole og lærerutdanning i Norge i dag.

Målgruppa for boka er lærerstudenter, lærerutdannere og lærere i hele landet. Boka er også relevant for andre med allmenn interesse for samisk samfunn, historie og kultur og urfolks rolle innenfor skole og utdanning.]]>",[139],[142],"Spesialpedagogikk",[152],[665],"Undervisning av tospråklige eller flerspråklige elever",[159],[668],"Samer","20221025161747992","2023-01-05T23:00:00Z",326,[673,675,677],{"_69":674,"_172":173},"Figenschou, Gøril",{"_69":676,"_172":173},"Karlsen, Silje Solheim",{"_69":678,"_172":173},"Pedersen, Helge Christian",[680],{"_100":681,"_102":682},"9788215058054",{"_11":681,"_129":657,"_131":683,"_133":684,"_135":273,"_137":685,"_195":196,"_140":686,"_144":687,"_146":340,"_200":201,"_202":203,"_148":204,"_149":204,"_150":688,"_153":689,"_157":690,"_253":691,"_208":692,"_104":681,"_160":695,"_216":655,"_162":257,"_164":696,"_166":671,"_168":697,"_176":8,"_177":8,"_222":323,"_178":224,"_180":181,"_182":204,"_183":8,"_184":8,"_185":8,"_225":701,"_186":204},"Det er behov for mer kunnskap om hvordan vi i lærerutdanningene og skolen kan jobbe faglig og didaktisk med samiske temaer. Samisk historie, kultur og samfunn har en vesentlig plass i både Forskrift om plan for grunnskolelærerutdanningene og i LK20. Men hvordan kan samiske emner inkluderes i fagdidaktiske praksiser i et bredt spekter av skolefag og lærerutdanningsfag? Forfatterne presenterer teoretiske perspektiver og praktiske eksempler, og viser hvorfor det er viktig å integrere samiske tema i skole- og lærerutdanningsfag. Samtidig ønsker de å inspirere leseren til å utforske hvordan urfolksperspektiver kan inkluderes i undervisningen. Forfatterne drøfter faglige og didaktiske temaer knyttet til samisk historie, kultur og samfunnsforhold i samfunnsfag, naturfag, pedagogikk, matematikk, språkfagene og praktiske-estetiske fag. Ávdnet er den første boka som systematisk og forskningsbasert tar for seg emner knyttet til vårt historiske mangfold, og utforsker didaktiske praksiser med utgangs[1]punkt i møtet mellom samer, kvener og nordmenn. Dette mangfoldet har satt sine tydelige spor i samfunnet, og erfaringene som er skapt i møtene mellom de ulike kulturene gir et vesentlig bidrag til forståelsen av samfunn, skole og lærerutdanning i Norge i dag. Målgruppa for boka er lærerstudenter, lærerutdannere og lærere i hele landet. Boka er også relevant for andre med allmenn interesse for samisk samfunn, historie og kultur og urfolks rolle innenfor skole og utdanning.","Det er behov for mer kunnskap om hvordan vi i lærerutdanningene og skolen kan jobbe faglig og didaktisk med samiske temaer. Samisk historie, kultur og samfunn har en vesentlig plass i både Forskrift om plan for grunnskolelærerutdanningene og i LK20. Men hvordan kan samiske emner inkluderes i fagdidaktiske praksiser i et bredt spekter av skolefag og lærerutdanningsfag?

Forfatterne presenterer teoretiske perspektiver og praktiske eksempler, og viser hvorfor det er viktig å integrere samiske tema i skole- og lærerutdanningsfag. Samtidig ønsker de å inspirere leseren til å utforske hvordan urfolksperspektiver kan inkluderes i undervisningen. Forfatterne drøfter faglige og didaktiske temaer knyttet til samisk historie, kultur og samfunnsforhold i samfunnsfag, naturfag, pedagogikk, matematikk, språkfagene og praktiske-estetiske fag.

Ávdnet er den første boka som systematisk og forskningsbasert tar for seg emner knyttet til vårt historiske mangfold, og utforsker didaktiske praksiser med utgangs[1]punkt i møtet mellom samer, kvener og nordmenn. Dette mangfoldet har satt sine tydelige spor i samfunnet, og erfaringene som er skapt i møtene mellom de ulike kulturene gir et vesentlig bidrag til forståelsen av samfunn, skole og lærerutdanning i Norge i dag.

Målgruppa for boka er lærerstudenter, lærerutdannere og lærere i hele landet. Boka er også relevant for andre med allmenn interesse for samisk samfunn, historie og kultur og urfolks rolle innenfor skole og utdanning.",[139],[142],"Spesialpedagogikk ebøker",[152],[665],[159],[668],[693],{"_211":212,"_213":694},198,"f1de5a9d-681e-4165-9b68-4d7d099603b3","2023-01-02T23:00:00Z",[698,699,700],{"_69":674,"_172":173},{"_69":676,"_172":173},{"_69":678,"_172":173},[227,228,229,230],{"_98":703},{"_100":704,"_102":705},"9788282260619",{"_11":704,"_129":706,"_131":707,"_237":708,"_135":712,"_137":713,"_140":715,"_144":716,"_146":717,"_148":8,"_149":8,"_150":718,"_153":719,"_104":704,"_160":722,"_162":257,"_164":723,"_176":8,"_177":8,"_178":724,"_180":725,"_182":8,"_183":8,"_184":8,"_185":8,"_186":8},"En menneskeskapt virkelighet : klimaendring, sosiale forestillinger og pedagogisk filosofi","Hvorfor gjør vi ikke mer for å bremse menneskeskapt klimaendring når vi vet så mye om hva konsekvensene kan bli? Når fører kunnskap til handling - og hva kan et fag som pedagogikk bidra med i møte med vår tids største utfordring? I denne boka belyser Ingerid S. Straume hvordan våre sosiale forestillinger bidrar til handlingsmuligheter, håp og evne til å skape noe nytt. \\n\\n«Forfatteren går til kjernen i ulike forståelser av klimaproblemet: politisk, kulturelt, moralsk og pedagogisk. Boken er skrevet med forbilledlig klarhet og smittende engasjement, samt med brodd overfor ledende aktører i oljelandet Norge». - Arne Johan Vetlesen, professor i filosofi ved Universitetet i Oslo «Straume gir en utfyllende analyse av det pedagogisk-filosofiske idégrunnlaget for klima- og miljøundervisningen i skolen. Boken er interessant for alle som er opptatt av klima og miljø - og av hvordan skolen kan forberede fremtidige generasjoner på å leve i en tid preget av store klimaendringer». - Astrid Sinnes, førsteamanuensis i realfagsdidaktikk ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet \\n«Ingerid Straumes bok bør leses av alle som er opptatt av klimaendring, utdannelse, ungdom og framtid. Med tyngde og nøkternhet leverer hun slagkraftige argumenter for transformativ læring både i skolen og i samfunnet». - Karen O'Brien, professor i samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo.",[709],{"_11":710,"_69":711},"671895","Straume, Ingerid S.",2017,[714],"Res publica",[142],"Debatt / samfunn",379,[464,152],[720,721],"Klimaendringer","Pedagogisk filosofi og teori","20171015193117687","2017-10-08T22:00:00Z","Agenda Res Publica media AS","5503",{"_98":727,"_187":748},{"_100":728,"_102":729},"9788205520899",{"_11":728,"_129":730,"_131":731,"_133":732,"_237":733,"_135":360,"_137":738,"_140":739,"_144":145,"_146":740,"_148":8,"_149":8,"_150":741,"_153":742,"_157":743,"_104":728,"_160":744,"_162":163,"_164":745,"_166":746,"_176":8,"_177":8,"_222":747,"_178":426,"_180":427,"_182":8,"_183":8,"_184":8,"_185":8,"_186":8},"Undervisningspraksis : profesjonalitet i skolen","Hva innebærer det å utvikle profesjonalitet og yrkesidentitet?\\nHvordan kan modellen lesson study bidra til utvikling av lærerprofesjonalitet? Hvordan framstår du som en tydelig lærer? På hvilke måter kan du skape engasjement og motivasjon for læring?\\n\\nÅ utdanne seg til lærer er et valg om å «bli til noe», og samtidig være underveis. Lærere må stadig være underveis for å videreutvikle sin kompetanse. Grimsæth og Hallås skriver om hvordan du utvikler og forbedrer din undervisningspraksis, hvordan du stimulerer elevenes engasjement og motivasjon, blant annet ved bruk av ulike arbeids- måter og læringsarenaer, og hvordan du blir en av de engasjerte lærerne. Boken inneholder mange case fra praksisfeltet.\\n\\nBoken retter seg mot studenter i lærerutdanningene, lærere, lærerutdannere og forskere.","]]>",[734,737],{"_11":735,"_69":736},"711299","Grimsæth, Gerd",{"_11":617,"_69":290},[437],[142],459,[152],[281],[159],"20130129161559_heidi","2018-12-31T23:00:00Z",174,"Forord ved Thorolf Krüger. 1. utg. 2013",[749],{"_100":750,"_102":751},"9788205570313",{"_11":750,"_129":730,"_131":752,"_133":753,"_237":754,"_135":136,"_137":757,"_195":196,"_140":758,"_144":198,"_146":759,"_200":201,"_202":203,"_148":204,"_149":204,"_150":760,"_153":761,"_157":762,"_208":763,"_104":750,"_160":766,"_216":728,"_162":163,"_164":767,"_166":746,"_176":8,"_177":8,"_222":768,"_178":426,"_180":427,"_182":8,"_183":8,"_184":8,"_185":8,"_225":769,"_186":8},"Hvordan kan modellen lesson study bidra til utvikling av lærerprofesjonalitet? Hvordan framstår du som en tydelig lærer? På hvilke måter kan du skape engasjement og motivasjon for læring? Å utdanne seg til lærer er et valg om å «bli til noe», og samtidig være underveis. Lærere må stadig være underveis for å videreutvikle sin kompetanse. Grimsæth og Hallås skriver om hvordan du utvikler og forbedrer din undervisningspraksis, hvordan du stimulerer elevenes engasjement og motivasjon, blant annet ved bruk av ulike arbeids- måter og læringsarenaer, og hvordan du blir en av de engasjerte lærerne. Boken inneholder mange case fra praksisfeltet. Boken retter seg mot studenter i lærerutdanningene, lærere, lærerutdannere og forskere.","

Hvordan kan modellen lesson study bidra til utvikling av lærerprofesjonalitet? Hvordan framstår du som en tydelig lærer? På hvilke måter kan du skape engasjement og motivasjon for læring?

Å utdanne seg til lærer er et valg om å «bli til noe», og samtidig være underveis. Lærere må stadig være underveis for å videreutvikle sin kompetanse. Grimsæth og Hallås skriver om hvordan du utvikler og forbedrer din undervisningspraksis, hvordan du stimulerer elevenes engasjement og motivasjon, blant annet ved bruk av ulike arbeids- måter og læringsarenaer, og hvordan du blir en av de engasjerte lærerne. Boken inneholder mange case fra praksisfeltet.

Boken retter seg mot studenter i lærerutdanningene, lærere, lærerutdannere og forskere.

",[755,756],{"_11":735,"_69":736},{"_11":617,"_69":290},[437],[142],345,[152],[281],[159],[764],{"_211":212,"_213":765},229,"58d956db-4c06-43d4-897c-6cce54e424dd","2022-04-18T22:00:00Z","2. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2019",[451,452],{"_98":771},{"_100":772,"_102":773},"9788248933069",{"_11":772,"_129":774,"_131":775,"_237":776,"_135":273,"_137":780,"_140":782,"_146":364,"_148":8,"_149":8,"_150":783,"_153":785,"_104":772,"_160":789,"_162":257,"_164":790,"_166":246,"_176":8,"_177":8,"_178":791,"_180":792,"_182":8,"_183":8,"_184":8,"_185":8,"_186":8},"Skogen : om trær, folk og 25 000 andre arter","Det nordlige barskogbeltet ligger rundt kloden som et grønt skjerf. Norges skoger utgjør en flik av dette; et rikt økosystem og en vesentlig del av vår identitet. For skogen er myldrende og magisk, rik på arter og myter, og løper som en barnålgrønn renningstråd gjennom hele vår historievev. Fortsatt trenger vi skogens råvarer. Men skogen skal også bevares som hjem for truet artsmangfold, som karbonlager og som et sted for inspirasjon og naturopplevelser. Hvordan skal dette forenes? Og hvordan har århundrer med hogst forandret det norske skoglandskapet, og hva betyr disse endringene - for artene og for oss? Sverdrup-Thygeson leter etter svar, både i de ørsmå og fascinerende detaljene i samspillet mellom arter, og i de store perspektivene. \\n \\nI «Skogen» strekker fortellingen seg gjennom tid og rom, fra en tippoldefars flora til nåtid, og fra et insekts lille liv under en barkebit til de milevide skoglandskapene. Skog dekker førti prosent av Norge og er hjem for to tredjedeler av alle artene våre. Anne Sverdrup-Thygeson byr på underholdende kunnskap om skogen, om skogsartenes intrikate samspill og om skogens betydning for vår historie og kultur. \\n ",[777],{"_11":778,"_69":779},"728398","Sverdrup-Thygeson, Anne",[781],"Kagge",[142],[464,784],"Matematikk og naturvitenskap",[786,787,788,467],"Trær, villblomster og planter","Ville dyr","Botanikk og plantevitenskap","20230530133503351","2023-08-17T22:00:00Z","Kagge forlag","0995",{"_98":794},{"_100":795,"_102":796},"9788241960215",{"_11":795,"_129":797,"_131":798,"_237":799,"_135":273,"_137":803,"_140":804,"_144":805,"_146":388,"_148":8,"_149":8,"_150":806,"_153":807,"_253":810,"_104":795,"_160":812,"_162":257,"_164":813,"_166":814,"_168":815,"_176":8,"_177":8,"_178":351,"_180":352,"_182":8,"_183":8,"_184":8,"_185":8,"_186":8},"Bjørnen Herr Brun","Varm og aktuell historie fra to bildebokmestere. Bjørnen herr Brun og fru Brun lever et ukomplisert liv i skogen, slik de har gjort i alle år. Men de blir veldig bekymret da de oppdager at skogen fylles med slalåmbakker, hytter og maskiner, og herr Brun skjønner at han må gjøre noe. Kanskje de andre dyrene i skogen vil være med å kjempe mot menneskene? Men det er ikke lett å få hjelp av noen når du har spist familiemedlemmene deres!",[800],{"_11":801,"_69":802},"25182","Hovland, Henrik",[337],[142],"4 + Høytlesningsbøker, billedbøker",[248],[250,808,809,252],"Natur og dyr","Bjørner",[811],"Intellektuelt nivå: fra 3 år","20230606092117267","2023-09-12T22:00:00Z",43,[816],{"_69":817,"_172":263},"Irgens, Åshild",{"_98":819,"_187":843},{"_100":820,"_102":821},"9788215069562",{"_11":820,"_129":822,"_131":823,"_133":824,"_135":825,"_137":826,"_140":827,"_144":828,"_146":829,"_148":8,"_149":8,"_150":830,"_153":833,"_157":836,"_104":820,"_160":837,"_162":163,"_168":838,"_176":8,"_177":8,"_178":179,"_180":181,"_182":8,"_183":8,"_184":8,"_185":8,"_186":8},"Bærekraft i praksis i barnehagen","Barnehagen har en viktig oppgave i å fremme verdier, holdninger og praksis for et mer bærekraftig samfunn. Barnehagelærere må derfor ha relevant kompetanse for å kunne gi barn kunnskaper om bærekraft i barnehagen.\\n\\nBærekraft i praksis i barnehagen handler om hvordan barnehagelærere kan bidra til at barn får erfaring og bevissthet om bærekraftig utvikling. Boken synliggjør hvor viktig barnehagelæreren er som rollemodell, tilrettelegger og medvandrer for å kultivere små barns naturlige omsorg og dømmekraft på vegne av hverandre og vår felles jord.\\n\\nDenne nye utgaven av boka inneholder et kapittel om samiske tradisjonelle kunnskaper og verdier, og også oppdatert forskning på bærekraft i barnehagefeltet. Boka vektlegger at kulturforståelse, kroppslige erfaringer og utforsking i natur samt kritisk tenking er viktige forutsetninger for bærekraftig utvikling. I tillegg eksemplifiseres aktiviteter og prosjekter som etablerer bærekraftige vaner og handlekraft gjennom samarbeid og medbestemmelse.\\n\\nBoka retter seg mot barnehagepedagogikkstudenter, samt barnehagelærere, forskere og faglærere innenfor barnehagefeltet.\\n\\nI tillegg til redaktørene har følgende bidratt med kapitler i boka: Heidi Buvang, Kari Wallem Bøe, Kristin Grøsvik, Inger Wallem Krempig, Cecilie Harr Moen, Kristine M. Olsen, Barbara Maria Sageidet, Frode Skarstein, Tuula H. Skarstein, Tove Aagnes Utsi og Thilde Kleppe Vårnes.","
Bærekraft i praksis i barnehagen handler om hvordan barnehagelærere kan bidra til at barn får erfaring og bevissthet om bærekraftig utvikling. Boken synliggjør hvor viktig barnehagelæreren er som rollemodell, tilrettelegger og medvandrer for å kultivere små barns naturlige omsorg og dømmekraft på vegne av hverandre og vår felles jord.

Denne nye utgaven av boka inneholder et kapittel om samiske tradisjonelle kunnskaper og verdier, og også oppdatert forskning på bærekraft i barnehagefeltet. Boka vektlegger at kulturforståelse, kroppslige erfaringer og utforsking i natur samt kritisk tenking er viktige forutsetninger for bærekraftig utvikling. I tillegg eksemplifiseres aktiviteter og prosjekter som etablerer bærekraftige vaner og handlekraft gjennom samarbeid og medbestemmelse.

Boka retter seg mot barnehagepedagogikkstudenter, samt barnehagelærere, forskere og faglærere innenfor barnehagefeltet.

I tillegg til redaktørene har følgende bidratt med kapitler i boka: Heidi Buvang, Kari Wallem Bøe, Kristin Grøsvik, Inger Wallem Krempig, Cecilie Harr Moen, Kristine M. Olsen, Barbara Maria Sageidet, Frode Skarstein, Tuula H. Skarstein, Tove Aagnes Utsi og Thilde Kleppe Vårnes.]]>",2024,[139],[142],"Førskolepedagogikk",399,[831,464,832],"Barnehagelærerutdanning","Samfunnsvitenskap",[834,467,835],"Førskoler og barnehager","Grønn ideologi / økopolitikk / økologisme",[159],"20180924182752854",[839,841],{"_69":840,"_172":173},"Bergan, Veronica",{"_69":842,"_172":173},"Bjørndal, Kristin Emilie W.",[844],{"_100":845,"_102":846},"9788215072029",{"_11":845,"_129":822,"_131":847,"_133":848,"_135":825,"_137":849,"_195":196,"_140":850,"_144":851,"_146":852,"_200":201,"_202":203,"_148":204,"_149":204,"_150":853,"_153":854,"_157":855,"_208":856,"_104":845,"_160":858,"_216":820,"_162":163,"_164":859,"_166":860,"_168":861,"_176":8,"_177":8,"_222":864,"_178":224,"_180":181,"_182":204,"_183":8,"_184":8,"_185":8,"_225":865,"_186":204},"Barnehagen har en viktig oppgave i å fremme verdier, holdninger og praksis for et mer bærekraftig samfunn. Barnehagelærere må derfor ha relevant kompetanse for å kunne gi barn kunnskaper om bærekraft i barnehagen. Bærekraft i praksis i barnehagen handler om hvordan barnehagelærere kan bidra til at barn får erfaring og bevissthet om bærekraftig utvikling. Boken synliggjør hvor viktig barnehagelæreren er som rollemodell, tilrettelegger og medvandrer for å kultivere små barns naturlige omsorg og dømmekraft på vegne av hverandre og vår felles jord. Denne nye utgaven av boka inneholder et kapittel om samiske tradisjonelle kunnskaper og verdier, og også oppdatert forskning på bærekraft i barnehagefeltet. Boka vektlegger at kulturforståelse, kroppslige erfaringer og utforsking i natur samt kritisk tenking er viktige forutsetninger for bærekraftig utvikling. I tillegg eksemplifiseres aktiviteter og prosjekter som etablerer bærekraftige vaner og handlekraft gjennom samarbeid og medbestemmelse. Boka retter seg mot barnehagepedagogikkstudenter, samt barnehagelærere, forskere og faglærere innenfor barnehagefeltet. I tillegg til redaktørene har følgende bidratt med kapitler i boka: Heidi Buvang, Kari Wallem Bøe, Kristin Grøsvik, Greta Heim, Inger Wallem Krempig, Cecilie Harr Moen, Kristine M. Olsen, Barbara Maria Sageidet, Frode Skarstein, Tuula H. Skarstein, Ellen Strandli, Tove Aagnes Utsi og Thilde Kleppe Vårnes.","Barnehagen har en viktig oppgave i å fremme verdier, holdninger og praksis for et mer bærekraftig samfunn. Barnehagelærere må derfor ha relevant kompetanse for å kunne gi barn kunnskaper om bærekraft i barnehagen.

Bærekraft i praksis i barnehagen handler om hvordan barnehagelærere kan bidra til at barn får erfaring og bevissthet om bærekraftig utvikling. Boken synliggjør hvor viktig barnehagelæreren er som rollemodell, tilrettelegger og medvandrer for å kultivere små barns naturlige omsorg og dømmekraft på vegne av hverandre og vår felles jord.

Denne nye utgaven av boka inneholder et kapittel om samiske tradisjonelle kunnskaper og verdier, og også oppdatert forskning på bærekraft i barnehagefeltet. Boka vektlegger at kulturforståelse, kroppslige erfaringer og utforsking i natur samt kritisk tenking er viktige forutsetninger for bærekraftig utvikling. I tillegg eksemplifiseres aktiviteter og prosjekter som etablerer bærekraftige vaner og handlekraft gjennom samarbeid og medbestemmelse.

Boka retter seg mot barnehagepedagogikkstudenter, samt barnehagelærere, forskere og faglærere innenfor barnehagefeltet.

I tillegg til redaktørene har følgende bidratt med kapitler i boka: Heidi Buvang, Kari Wallem Bøe, Kristin Grøsvik, Greta Heim, Inger Wallem Krempig, Cecilie Harr Moen, Kristine M. Olsen, Barbara Maria Sageidet, Frode Skarstein, Tuula H. Skarstein, Ellen Strandli, Tove Aagnes Utsi og Thilde Kleppe Vårnes.",[139],[142],"Førskolepedagogikk ebøker",329,[831,464,832],[834,467,835],[159],[857],{"_211":212,"_213":694},"17cea158-e348-4d55-bda2-bba69aee1999","2024-06-13T22:00:00Z",239,[862,863],{"_69":840,"_172":173},{"_69":842,"_172":173},"2. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2024",[227,228,229,230],{"_98":867,"_187":896},{"_100":868,"_102":869},"9788202659721",{"_11":868,"_129":870,"_131":871,"_133":872,"_237":873,"_135":335,"_137":877,"_140":879,"_144":716,"_146":829,"_148":8,"_149":8,"_150":880,"_153":882,"_253":888,"_104":868,"_160":889,"_162":257,"_164":890,"_166":891,"_168":892,"_176":8,"_177":8,"_178":378,"_180":379,"_182":8,"_183":8,"_184":8,"_185":8,"_186":8},"Derfor må du vite at jeg er same","I oppveksten tok Ella Marie Hætta Isaksen den samiske stoltheten sin som en selvfølge, men etter hvert opplevde hun at den slett ikke var like selvsagt for alle andre, og at den til og med kunne provosere enkelte. Gjennom å utforske sin egen historie fant hun ut at hennes nærmeste familie har kjent fornorskingen, skam og tap av identitet på kroppen. Og at hun selv var i ferd med å gjøre noen av de samme erfaringene.\\n\\nOver natten fikk Ella Marie rollen som ambassadør for den samiske befolkningen da hun trollbandt publikum under NRKs Stjernekamp med bygda Mázes joik. Historiene publikum fortalte henne i etterkant, om hvordan det gjennom generasjoner har vært å vokse opp som same, ble nesten for mye å bære for 20-åringen. Men hun forsto at ved å fortelle om seg selv, forteller hun samtidig om dem - om motgang, skam og kamp, men også om samhold, glede, stolthet og håp. Og at hun selv er del av en ny bevegelse unge samer som kan forme en bedre fremtid.","",[874],{"_11":875,"_69":876},"745667","Isaksen, Ella Marie Hætta",[878],"Cappelen Damm",[142],[881,832],"Historie og arkeologi",[883,884,885,886,887],"Urfolk","Personlige beretninger","Selvbiografier: kunst og underholdning","Rasisme og rasediskriminering / antirasisme","Sosial- og kulturhistorie",[668],"20210311102607821","2021-10-07T22:00:00Z",204,[893],{"_69":894,"_172":895},"Svendsen, Randi Helene","Medforfatter",[897],{"_100":898,"_102":899},"9788202659738",{"_11":898,"_129":870,"_131":900,"_133":901,"_237":902,"_135":335,"_137":906,"_195":196,"_140":907,"_144":908,"_146":909,"_200":441,"_202":203,"_148":204,"_149":204,"_150":910,"_153":911,"_253":912,"_104":898,"_160":913,"_162":257,"_164":914,"_166":891,"_176":8,"_177":8,"_178":378,"_180":379,"_182":8,"_183":8,"_184":8,"_185":8,"_186":8},"I oppveksten tok Ella Marie Hætta Isaksen den samiske stoltheten sin som en selvfølge, men etter hvert opplevde hun at den slett ikke var like selvsagt for alle andre, og at den til og med kunne provosere enkelte. Gjennom å utforske sin egen historie fant hun ut at hennes nærmeste familie har kjent fornorskingen, skam og tap av identitet på kroppen. Og at hun selv var i ferd med å gjøre noen av de samme erfaringene. Over natten fikk Ella Marie rollen som ambassadør for den samiske befolkningen da hun trollbandt publikum under NRKs Stjernekamp med bygda Mázes joik. Historiene publikum fortalte henne i etterkant, om hvordan det gjennom generasjoner har vært å vokse opp som same, ble nesten for mye å bære for 20-åringen. Men hun forsto at ved å fortelle om seg selv, forteller hun samtidig om dem – om motgang, skam og kamp, men også om samhold, glede, stolthet og håp. Og at hun selv er del av en ny bevegelse unge samer som kan forme en bedre fremtid.","

I oppveksten tok Ella Marie Hætta Isaksen den samiske stoltheten sin som en selvfølge, men etter hvert opplevde hun at den slett ikke var like selvsagt for alle andre, og at den til og med kunne provosere enkelte. Gjennom å utforske sin egen historie fant hun ut at hennes nærmeste familie har kjent fornorskingen, skam og tap av identitet på kroppen. Og at hun selv var i ferd med å gjøre noen av de samme erfaringene.

Over natten fikk Ella Marie rollen som ambassadør for den samiske befolkningen da hun trollbandt publikum under NRKs Stjernekamp med bygda Mázes joik. Historiene publikum fortalte henne i etterkant, om hvordan det gjennom generasjoner har vært å vokse opp som same, ble nesten for mye å bære for 20-åringen. Men hun forsto at ved å fortelle om seg selv, forteller hun samtidig om dem – om motgang, skam og kamp, men også om samhold, glede, stolthet og håp. Og at hun selv er del av en ny bevegelse unge samer som kan forme en bedre fremtid.

",[903,904],{"_11":875,"_69":876},{"_11":905,"_69":894},"745668",[878],[142],"Debatt / samfunn ebøker",249,[881,832],[883,884,885,886,887],[668],"f7bd6f69-7667-4fbf-a29e-d87ec2915b66","2021-10-18T22:00:00Z",{"_98":916,"_187":938},{"_100":917,"_102":918},"9788205535206",{"_11":917,"_129":919,"_131":920,"_133":921,"_237":922,"_135":136,"_137":926,"_140":927,"_144":145,"_146":928,"_148":8,"_149":8,"_150":929,"_153":930,"_157":933,"_104":917,"_160":934,"_162":935,"_164":936,"_166":937,"_176":8,"_177":8,"_178":426,"_180":427,"_182":8,"_183":8,"_184":8,"_185":8,"_186":8},"Naturfag som allmenndannelse : en kritisk fagdidaktikk","Naturfagene er viktige! Ikke først og fremst som et nyttefag, men som kultur- og dannelsesfag, og som grunnlag for å bli aktive og informerte medborgere i et velfungerende demokrati.\\n\\n\\n Hva er naturvitenskap, og hvorfor skal alle lære naturfag på skolen?\\n Hvilken betydning har naturfag som allmenndannelse i dagens skole og samfunn?\\n Hvordan skal man forholde seg kritisk til media og interessegrupper som både bruker og misbruker forskning og vitenskap i sine forsøk på å fremme spesielle interesser?\\n Kan vi stole på vitenskapen og forskerne?\\n\\n\\nForfatteren tar leseren med på en dannelsesreise i naturvitenskapens mange sider - en reise som går gjennom historien, filosofien, sosiologien, etikken, økonomien og politikken. Boka er først og fremst tenkt brukt i utdanning og etterutdanning av naturfaglærere, men er også myntet på alle som er interessert i et kritisk blikk på vitenskapens rolle, troverdighet og utfordringer i dagens samfunn.\\n\\nDenne fjerde utgaven er grundig oppdatert, til dels nyskrevet etter fagfornyelsens læreplaner, LK20. Naturfaget i norsk skole blir presentert i en historisk sammenheng, og med sideblikk til andre land. Framstillingen fanger også opp dagens store utfordringer knyttet til bærekraftig utvikling; klima- og miljøkrise, global oppvarming, pandemier, tap av naturmangfold. Det vies stor plass til å presentere vitenskapen som en universell virksomhet, med felles kultur, normer og verdier - og til å vise hvordan disse idealene i dag er under stress. Et godt, demokratisk samfunn er avhengig av folk har tillit til forskningen - og at forskerne faktisk fortjener en slik tillit.\\n\\nBoka er en kritisk og engasjerende presentasjon av ulike tilnærminger for å forstå naturfagene i en bred samfunnsmessig sammenheng. Forfatteren bruker en rekke spennende eksempler og historier for å belyse temaene.\\n\\nOmtaler av boka:\\n\\nSvein Sjøberg har gjennom flere tiår vært en sentral talsmann for naturfag i skolen, og ikke minst for en dypere forståelse av at naturfagene ikke bare dreier seg og utdannelse, men også allmenndannelse. En forståelse av verden og mennesker med basis i naturvitenskapelige innsikter er enda viktigere nå enn da hans fabelaktige bok «Naturfag som allmenndannelse» kom første gang i 1998. Den var til stor inspirasjon, og det er virkelig grunn til å glede seg over at en 4., oppdatert og utvidet utgave nå utgis. Dag O. Hessen, Biolog og fagforfatter\\n\\n«Naturfag som allmenndannelse åpnet øynene mine for naturfagets viktige funksjon i samfunnet. Den fikk meg til å reflektere over hva jeg driver med, hvorfor jeg ville bli lærer, og hva jeg ville bruke lærergjerningen til. Boka var en bauta i mitt utdanningsløp, og har vært definerende for mye av det jeg har gjort siden.» Andreas Wahl, forskningsformidler og programleder for NRKs «Folkeopplysningen\\n\\nSelv holder jeg aldri et foredrag om dannelse uten å henvise til Svein Sjøbergs utmerkede bok om naturvitenskapelig dannelse. Sjøbergs bok skulle, etter min oppfatning, ha vært obligatorisk lesing for studenter på alle fakulteter. Jeg unnlater heller aldri å si at \"dannelse\" i vår moderne kultur må bli svært mangelfull uten innsikt i naturvitenskap og teknologi.\" Trond Berg Eriksen, professor i idehistorie, Universitetet i Oslo, Morgenbladet 27.april 2012","fortjener en slik tillit. Boka er en kritisk og engasjerende presentasjon av ulike tilnærminger for å forstå naturfagene i en bred samfunnsmessig sammenheng. Forfatteren bruker en rekke spennende eksempler og historier for å belyse temaene. Omtaler av boka: Svein Sjøberg har gjennom flere tiår vært en sentral talsmann for naturfag i skolen, og ikke minst for en dypere forståelse av at naturfagene ikke bare dreier seg og utdannelse, men også allmenndannelse. En forståelse av verden og mennesker med basis i naturvitenskapelige innsikter er enda viktigere nå enn da hans fabelaktige bok «Naturfag som allmenndannelse» kom første gang i 1998. Den var til stor inspirasjon, og det er virkelig grunn til å glede seg over at en 4., oppdatert og utvidet utgave nå utgis. Dag O. Hessen, Biolog og fagforfatter «Naturfag som allmenndannelse åpnet øynene mine for naturfagets viktige funksjon i samfunnet. Den fikk meg til å reflektere over hva jeg driver med, hvorfor jeg ville bli lærer, og hva jeg ville bruke lærergjerningen til. Boka var en bauta i mitt utdanningsløp, og har vært definerende for mye av det jeg har gjort siden.» Andreas Wahl, forskningsformidler og programleder for NRKs «Folkeopplysningen Selv holder jeg aldri et foredrag om dannelse uten å henvise til Svein Sjøbergs utmerkede bok om naturvitenskapelig dannelse. Sjøbergs bok skulle, etter min oppfatning, ha vært obligatorisk lesing for studenter på alle fakulteter. Jeg unnlater heller aldri å si at "dannelse" i vår moderne kultur må bli svært mangelfull uten innsikt i naturvitenskap og teknologi." Trond Berg Eriksen, professor i idehistorie, Universitetet i Oslo, Morgenbladet 27.april 2012 ]]>",[923],{"_11":924,"_69":925},"40775","Sjøberg, Svein",[437],[142],609,[152,784],[281,931,932],"Vitenskap","Læremidler: naturvitenskap",[159],"19980918143154_maritan",4,"2022-07-05T22:00:00Z",520,[939],{"_100":940,"_102":941},"9788205535213",{"_11":940,"_129":919,"_131":942,"_133":943,"_237":944,"_135":136,"_137":946,"_195":196,"_140":947,"_144":198,"_146":948,"_200":201,"_202":203,"_148":204,"_149":204,"_150":949,"_153":950,"_208":951,"_104":940,"_160":954,"_216":917,"_162":163,"_164":955,"_166":937,"_176":8,"_177":8,"_222":956,"_178":426,"_180":427,"_182":8,"_183":8,"_184":8,"_185":8,"_225":957,"_186":8},"Hva er naturvitenskap, og hvorfor skal alle lære naturfag på skolen? Hvilken betydning har naturfag som allmenndannelse i dagens skole og samfunn? Hvordan skal man forholde seg kritisk til media og interessegrupper som både bruker og misbruker forskning og vitenskap i sine forsøk på å fremme spesielle interesser? Kan vi stole på vitenskapen og forskerne? Forfatteren tar leseren med på en dannelsesreise i naturvitenskapens mange sider – en reise som går gjennom historien, filosofien, sosiologien, etikken, økonomien og politikken. Boka er først og fremst tenkt brukt i utdanning og etterutdanning av naturfaglærere, men er også myntet på alle som er interessert i et kritisk blikk på vitenskapens rolle, troverdighet og utfordringer i dagens samfunn. Denne fjerde utgaven er grundig oppdatert, til dels nyskrevet etter fagfornyelsens læreplaner, LK20. Naturfaget i norsk skole blir presentert i en historisk sammenheng, og med sideblikk til andre land. Framstillingen fanger også opp dagens store utfordringer knyttet til bærekraftig utvikling; klima- og miljøkrise, global oppvarming, pandemier, tap av naturmangfold. Det vies stor plass til å presentere vitenskapen som en universell virksomhet, med felles kultur, normer og verdier – og til å vise hvordan disse idealene i dag er under stress. Et godt, demokratisk samfunn er avhengig av folk har tillit til forskningen – og at forskerne faktisk fortjener en slik tillit. Boka er en kritisk og engasjerende presentasjon av ulike tilnærminger for å forstå naturfagene i en bred samfunnsmessig sammenheng. Forfatteren bruker en rekke spennende eksempler og historier for å belyse temaene.","

Hva er naturvitenskap, og hvorfor skal alle lære naturfag på skolen?
Hvilken betydning har naturfag som allmenndannelse i dagens skole og samfunn?
Hvordan skal man forholde seg kritisk til media og interessegrupper som både bruker og misbruker forskning og vitenskap i sine forsøk på å fremme spesielle interesser?
Kan vi stole på vitenskapen og forskerne?

Forfatteren tar leseren med på en dannelsesreise i naturvitenskapens mange sider – en reise som går gjennom historien, filosofien, sosiologien, etikken, økonomien og politikken. Boka er først og fremst tenkt brukt i utdanning og etterutdanning av naturfaglærere, men er også myntet på alle som er interessert i et kritisk blikk på vitenskapens rolle, troverdighet og utfordringer i dagens samfunn.

Denne fjerde utgaven er grundig oppdatert, til dels nyskrevet etter fagfornyelsens læreplaner, LK20. Naturfaget i norsk skole blir presentert i en historisk sammenheng, og med sideblikk til andre land. Framstillingen fanger også opp dagens store utfordringer knyttet til bærekraftig utvikling; klima- og miljøkrise, global oppvarming, pandemier, tap av naturmangfold. Det vies stor plass til å presentere vitenskapen som en universell virksomhet, med felles kultur, normer og verdier – og til å vise hvordan disse idealene i dag er under stress. Et godt, demokratisk samfunn er avhengig av folk har tillit til forskningen – og at forskerne faktisk fortjener en slik tillit.

Boka er en kritisk og engasjerende presentasjon av ulike tilnærminger for å forstå naturfagene i en bred samfunnsmessig sammenheng. Forfatteren bruker en rekke spennende eksempler og historier for å belyse temaene.

",[945],{"_11":924,"_69":925},[437],[142],455,[152,784],[281,931,932],[952],{"_211":212,"_213":953},303,"16406ae3-da08-434f-8066-6c10c18ce97e","2022-07-06T22:00:00Z","2. e-bokutgave tilsvarer 4. trykte utgave 2022",[451,452],{"_98":959,"_187":977},{"_100":960,"_102":961},"9788202615840",{"_11":960,"_129":962,"_131":963,"_133":964,"_135":618,"_137":965,"_140":966,"_144":967,"_146":498,"_148":8,"_149":8,"_150":968,"_153":969,"_157":970,"_104":960,"_160":971,"_162":163,"_164":972,"_166":973,"_168":974,"_176":8,"_177":8,"_178":378,"_180":379,"_182":8,"_183":8,"_184":8,"_185":8,"_186":8},"Ungdomslitteratur : ei innføring","Denne boka gir en introduksjon til litteratur skrevet for ungdom og til tekster som inngår i ungdomskulturen. Boka presenterer sentrale sjangre og har egne kapitler om litteraturundervisning og litteraturanalyse. Diskusjon av gode eksempler får stor plass, med vekt på nyere norske ungdomslitterære tekster.\\n\\nUngdomslitteratur - ei innføring retter seg mot studenter i lærerutdanning, nordistikk, litteraturvitenskap og bibliotekfag, til lærere og bibliotekarer og til alle andre som søker kunnskap om ungdomslitteratur.\\n\\nDenne nye utgaven er oppdatert med nye eksempler og nye innsikter om ungdomslitteratur. Boka har også et nyskrevet kapittel om dystopier.","Ungdomslitteratur - ei innføring retter seg mot studenter i lærerutdanning, nordistikk, litteraturvitenskap og bibliotekfag, til lærere og bibliotekarer og til alle andre som søker kunnskap om ungdomslitteratur. Denne nye utgaven er oppdatert med nye eksempler og nye innsikter om ungdomslitteratur. Boka har også et nyskrevet kapittel om dystopier.]]>",[362],[142,143],"Litteraturvitenskap",[248],[156],[159],"20150106145656218","2020-06-04T22:00:00Z",308,[975],{"_69":976,"_172":173},"Slettan, Svein",[978],{"_100":979,"_102":980},"9788202684419",{"_11":979,"_129":962,"_131":981,"_133":982,"_135":618,"_137":983,"_195":589,"_140":984,"_144":985,"_146":717,"_200":201,"_202":203,"_148":204,"_149":204,"_150":986,"_153":987,"_157":988,"_208":989,"_104":979,"_160":991,"_216":960,"_162":257,"_164":992,"_166":973,"_168":993,"_176":8,"_177":8,"_222":995,"_178":378,"_180":379,"_182":204,"_183":8,"_184":8,"_185":8,"_225":996,"_599":997,"_186":204},"Denne boka gir en introduksjon til litteratur skrevet for ungdom og til tekster som inngår i ungdomskulturen. Boka presenterer sentrale sjangre og har egne kapitler om litteraturundervisning og litteraturanalyse. Diskusjon av gode eksempler får stor plass, med vekt på nyere norske ungdomslitterære tekster. Boka retter seg mot studenter i lærerutdanning, nordistikk, litteraturvitenskap og bibliotekfag, til lærere og bibliotekarer og til alle andre som søker kunnskap om ungdomslitteratur. Denne nye utgaven er oppdatert med nye eksempler og nye innsikter om ungdomslitteratur. Boka har også et nyskrevet kapittel om dystopier.","

Denne boka gir en introduksjon til litteratur skrevet for ungdom og til tekster som inngår i ungdomskulturen. Boka presenterer sentrale sjangre og har egne kapitler om litteraturundervisning og litteraturanalyse. Diskusjon av gode eksempler får stor plass, med vekt på nyere norske ungdomslitterære tekster.

Boka retter seg mot studenter i lærerutdanning, nordistikk, litteraturvitenskap og bibliotekfag, til lærere og bibliotekarer og til alle andre som søker kunnskap om ungdomslitteratur.
Denne nye utgaven er oppdatert med nye eksempler og nye innsikter om ungdomslitteratur. Boka har også et nyskrevet kapittel om dystopier.

",[362],[142,143],"Litteraturvitenskap ebøker",[248],[156],[159],[990],{"_211":212,"_213":313},"1f430124-2403-48a0-afb1-cfe59132dcc7","2020-06-03T22:00:00Z",[994],{"_69":976,"_172":173},"1. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2020",[227,228,402,403],{"_601":204,"_602":8,"_603":8,"_604":204},{"_98":999},{"_100":1000,"_102":1001},"9788202322311",{"_11":1000,"_129":1002,"_131":1003,"_133":1004,"_135":1005,"_137":1006,"_140":1007,"_144":145,"_146":1008,"_148":8,"_149":8,"_150":1009,"_153":1010,"_104":1000,"_160":1011,"_162":257,"_164":1012,"_166":909,"_168":1013,"_176":8,"_177":8,"_178":378,"_180":379,"_182":8,"_183":8,"_184":8,"_185":8,"_186":8},"Didaktikk : nye teoretiske perspektiver på undervisning","Å undervise er en usikker og vanskelig aktivitet, men forfatterne av denne boka ønsker å åpne opp for nye måter å forstå undervisning på. Ved å gi leseren en grunnleggende innsikt i didaktikk og spesielt i den tyske didaktikktradisjonen viser de hvordan man kan se seg selv som lærer og forstå hva undervisning kan og ikke kan makte.","",2010,[362],[142],549,[152],[281],"20100913145619_fride","2010-08-16T22:00:00Z",[1014,1016],{"_69":1015,"_172":173},"Midtsundstad, Jorunn H.",{"_69":1017,"_172":173},"Willbergh, Ilmi",{"_98":1019},{"_100":1020,"_102":1021},"9788203268021",{"_11":1020,"_129":1022,"_131":1023,"_133":1024,"_237":1025,"_135":618,"_137":1029,"_140":1031,"_144":1032,"_146":388,"_148":8,"_149":8,"_150":1033,"_153":1034,"_1037":1038,"_1040":1041,"_253":1043,"_104":1020,"_160":1045,"_162":257,"_164":1046,"_166":694,"_176":8,"_177":8,"_178":179,"_180":181,"_182":8,"_183":8,"_184":8,"_185":8,"_186":8},"Lappjævel!","Samuel begynner på internatskole og havner nederst på rangstigen fordi han er samisk.\\nHan savner foreldrene, samtidig som han prøver å glemme dem, prøver å være mindre samisk. Snart hører han ikke hjemme noe sted lenger. Han plages av medelevene og like mye av lærerne. Helt til han en dag får nok - og rømmer. Men hvor skal han dra? Hva er hjemme - hvor hører han til?\\n\\nLenge ble barn i Finmark tvunget til å flytte på internat som et ledd i fornorskingspolitikken. Samuel i denne fortellingen er en av dem. Nedrejord løfter frem et stykke norgeshistorie det ikke snakkes mye om. Hun spinner en fortelling inspirert av faktiske hendelser som engasjerer, provoserer og berører.","Han savner foreldrene, samtidig som han prøver å glemme dem, prøver å være mindre samisk. Snart hører han ikke hjemme noe sted lenger. Han plages av medelevene og like mye av lærerne. Helt til han en dag får nok - og rømmer. Men hvor skal han dra? Hva er hjemme - hvor hører han til?

Lenge ble barn i Finmark tvunget til å flytte på internat som et ledd i fornorskingspolitikken. Samuel i denne fortellingen er en av dem. Nedrejord løfter frem et stykke norgeshistorie det ikke snakkes mye om. Hun spinner en fortelling inspirert av faktiske hendelser som engasjerer, provoserer og berører.]]>",[1026],{"_11":1027,"_69":1028},"702831","Nedrejord, Kathrine",[1030],"Aschehoug",[142],"10 + Tekstbøker",[248],[1035,1036],"Skolehistorier","Mobbing og trakassering","thema_geo_no",[1039],"Finnmark","thema_time_no",[1042],"1950 til 1959",[1044,668],"Intellektuelt nivå: fra 9 år","20200603135448679","2020-11-01T23:00:00Z",{"_98":1048},{"_100":1049,"_102":1050},"9788203451508",{"_11":1049,"_129":1051,"_131":1052,"_133":1053,"_237":1054,"_135":825,"_137":1056,"_140":1057,"_144":339,"_148":8,"_149":8,"_150":1058,"_153":1059,"_253":1062,"_104":1049,"_160":1063,"_162":257,"_164":1064,"_166":1065,"_176":8,"_177":8,"_222":1066,"_178":179,"_180":181,"_182":8,"_183":8,"_184":8,"_185":8,"_186":8},"Alt for flokken = Eallu mu váimmus","Ufrivillig aktivist, forbudt kjærlighet og en reinflokk i fare.\\n\\nElle på 17 år er ingen aktivist. Alt hun vil, er å ta over reinflokken til faren. Men det er andre krefter med mye penger som er ute etter beiteområdene deres. Uten dem, mister de alt. Elle kan ikke la det skje. Hun må kjempe imot, og hun kan absolutt ikke la smilet til miljøaktivist-kjæresten til venninna hennes distrahere henne for mye ...\\n\\n«Treffer nåtida med roman om naturvern og samisk identitet. Med ungdomsromanen «Alt for flokken» skriver Kathrine Nedrejord seg rett inn i vår tids store debatter innen naturvern og forsoningspolitikk.» Karen Frøsland Nystøyl, Vårt Land\\n\\n«Hyperaktuell ungdomsroman. (...) Kathrine Nedrejord lykkes i å skrive en engasjert ungdomsroman ... At Nedrejord har en dramatisk nerve, merkes godt.» Anne Cathrine Straume, NRK\\n\\n«... en velkomponert og stram fortelling (...) Å skrive gode ungdomsbøker om miljø er en kunst de færreste behersker. Forfatteren lykkes i mine øyne, først og fremst fordi hun har funnet en inngang som får miljøkampen til å handle vel så mye om personlige muligheter og identitet, og dermed unngår den argumentative og pedagogiske tonen som en slik bok lett kan få. Forholdet den sekstenårige Elle har til naturen og reinflokken er sterkt og nært beskrevet, og det gjør at leseren blir følelsesmessig engasjert i utfallet.» Petra Helgesen, Klassekampen","

Elle på 17 år er ingen aktivist. Alt hun vil, er å ta over reinflokken til faren. Men det er andre krefter med mye penger som er ute etter beiteområdene deres. Uten dem, mister de alt. Elle kan ikke la det skje. Hun må kjempe imot, og hun kan absolutt ikke la smilet til miljøaktivist-kjæresten til venninna hennes distrahere henne for mye ...

«Treffer nåtida med roman om naturvern og samisk identitet. Med ungdomsromanen «Alt for flokken» skriver Kathrine Nedrejord seg rett inn i vår tids store debatter innen naturvern og forsoningspolitikk.» Karen Frøsland Nystøyl, Vårt Land

«Hyperaktuell ungdomsroman. (...) Kathrine Nedrejord lykkes i å skrive en engasjert ungdomsroman ... At Nedrejord har en dramatisk nerve, merkes godt.» Anne Cathrine Straume, NRK

«... en velkomponert og stram fortelling (...) Å skrive gode ungdomsbøker om miljø er en kunst de færreste behersker. Forfatteren lykkes i mine øyne, først og fremst fordi hun har funnet en inngang som får miljøkampen til å handle vel så mye om personlige muligheter og identitet, og dermed unngår den argumentative og pedagogiske tonen som en slik bok lett kan få. Forholdet den sekstenårige Elle har til naturen og reinflokken er sterkt og nært beskrevet, og det gjør at leseren blir følelsesmessig engasjert i utfallet.» Petra Helgesen, Klassekampen]]>",[1055],{"_11":1027,"_69":1028},[1030],[142],[248],[808,252,1060,1061],"Aktivisme / aktivister","Stevnemøter, forhold, forelskelse og kjærlighet",[668,347],"mQqXtDXiQW+vs/tCuZH2Gg","2024-01-07T23:00:00Z",222,"Parallelltittel hentet fra omslaget",{"_98":1068},{"_100":1069,"_102":1070},"9788203365287",{"_11":1069,"_129":1071,"_131":1072,"_133":1073,"_237":1074,"_135":136,"_137":1078,"_140":1079,"_144":1080,"_146":364,"_148":8,"_149":8,"_150":1081,"_153":1082,"_1037":1086,"_104":1069,"_160":1088,"_162":257,"_164":1089,"_166":1090,"_1091":1092,"_176":8,"_177":8,"_178":179,"_180":181,"_182":8,"_183":8,"_184":8,"_185":8,"_186":8},"Drømmen om et tre : roman","Longyearbyen 2110: Dypt inne i fjellet, langt mot nord, ligger et hvelv fylt av frø fra all verdens hjørner. Tommy vokser opp i Svalbards brutale landskap, med to brødre han vil gjøre alt for og en farmor som er hvelvets frøvokter. Å overleve like sør for Nordpolen krever mye, men det lille samfunnet har funnet sin form, de har for mange år siden kuttet kontakten med andre land, og lever i pakt med naturen.\\n\\nSå rammes Longyearbyen av en katastrofe. Tommy, brødrene og farmoren er blant de få etterlatte. Seks ensomme mennesker i et øde landskap, i besittelse av en skatt verden trodde var forsvunnet for alltid.\\n\\nSamtidig, langt borte, lever Tao på minnene over sønnen Wei-Wen, som hun mistet for tolv år siden. Hver dag er lik, hun er nummen og trist. Og hun sulter, som resten av folket, i en skrinn og utarmet natur, hvor mange arter har forsvunnet. Men alt endrer seg den dagen Tao blir bedt om å lede en ekspedisjon mot nord. Målet er Svalbard og frøene.\\n\\nMed Drømmen om et tre avslutter Maja Lunde et av de store romanverkene i nyere norsk litteratur. Lunde skriver om foreldre og barn, om bånd mellom mennesker og ikke minst kjærligheten vi har til naturen. Fortid, nåtid og fremtid veves sammen, og fortellingene stiller spørsmål som vår samtid strever med å besvare: Hvordan ble mennesket den arten som endret alt? Fortjener vi å være herre over naturen? Og er vi selv en truet art?\\n\\n«Imponerende klima-finale! Romanen er gjennomarbeidet og velskrevet. Det er en arbeidsmessig og litterær bragd å fullføre kvartetten med en slik finale.» Guri Hjeltnes, VG (Terningkast 6)\\n\\nSVENSKE ANMELDELSER\\n\\n«Maja Lunde avslutter sin romankvartett med en fenomenal framtidsdokumentar.» Jonas Thente, Dagens Nyheter (Sverige)\\n\\n«Et mørkt mesterverk.» Ann-Sofi Ljung Svensson, Sydsvenskan (Sverige)\\n\\n«Drømmen om et tre er en suggestiv avslutning på en kvartett romaner som er skrevet for å gjøre oss oppmerksomme; ikke på naturen uten snarere på vår menneskelige natur.» Kristianstadsbladet (Sverige)\\n\\n«Noe av det viktigste som fins å lese i dag ... Drømmen om et tre fullbyrder slik sett et av samtidens viktigste verk - en tetralogi som utfeller en helt egen biosfære i den nordiske litteraturen.» Rasmus Landström, Aftonbladet (Sverige)\\n\\n«En framtidsdystopi som er både skremmende og dypt rørende.» Jönköpings-Posten (Sverige)\\n\\n«Maja Lunde gestaltar ödesfrågorna och antyder svar med sin klimatsaga, ett mäktigt vardagsnära epos.» Arbetarbladet (Sverige)\\n\\n«Drömmen om ett träd är en lika ödslig som varm, lika gastkramande som trösterik, bok och en mycket värdig avslutning på Lundes romanprojekt.» Tidningen Vi (Sverige)","
Så rammes Longyearbyen av en katastrofe. Tommy, brødrene og farmoren er blant de få etterlatte. Seks ensomme mennesker i et øde landskap, i besittelse av en skatt verden trodde var forsvunnet for alltid.

Samtidig, langt borte, lever Tao på minnene over sønnen Wei-Wen, som hun mistet for tolv år siden. Hver dag er lik, hun er nummen og trist. Og hun sulter, som resten av folket, i en skrinn og utarmet natur, hvor mange arter har forsvunnet. Men alt endrer seg den dagen Tao blir bedt om å lede en ekspedisjon mot nord. Målet er Svalbard og frøene.

Med Drømmen om et tre avslutter Maja Lunde et av de store romanverkene i nyere norsk litteratur. Lunde skriver om foreldre og barn, om bånd mellom mennesker og ikke minst kjærligheten vi har til naturen. Fortid, nåtid og fremtid veves sammen, og fortellingene stiller spørsmål som vår samtid strever med å besvare: Hvordan ble mennesket den arten som endret alt? Fortjener vi å være herre over naturen? Og er vi selv en truet art?

«Imponerende klima-finale! Romanen er gjennomarbeidet og velskrevet. Det er en arbeidsmessig og litterær bragd å fullføre kvartetten med en slik finale.» Guri Hjeltnes, VG (Terningkast 6)

SVENSKE ANMELDELSER

«Maja Lunde avslutter sin romankvartett med en fenomenal framtidsdokumentar.» Jonas Thente, Dagens Nyheter (Sverige)

«Et mørkt mesterverk.» Ann-Sofi Ljung Svensson, Sydsvenskan (Sverige)

«Drømmen om et tre er en suggestiv avslutning på en kvartett romaner som er skrevet for å gjøre oss oppmerksomme; ikke på naturen uten snarere på vår menneskelige natur.» Kristianstadsbladet (Sverige)

«Noe av det viktigste som fins å lese i dag ... Drømmen om et tre fullbyrder slik sett et av samtidens viktigste verk - en tetralogi som utfeller en helt egen biosfære i den nordiske litteraturen.» Rasmus Landström, Aftonbladet (Sverige)

«En framtidsdystopi som er både skremmende og dypt rørende.» Jönköpings-Posten (Sverige)

«Maja Lunde gestaltar ödesfrågorna och antyder svar med sin klimatsaga, ett mäktigt vardagsnära epos.» Arbetarbladet (Sverige)

«Drömmen om ett träd är en lika ödslig som varm, lika gastkramande som trösterik, bok och en mycket värdig avslutning på Lundes romanprojekt.» Tidningen Vi (Sverige)]]>",[1075],{"_11":1076,"_69":1077},"709084","Lunde, Maja",[1030],[142],"Romaner",[464],[1083,1084,1085,720],"Moderne litteratur","Natur og miljø","Kjærlighet og relasjoner",[1087],"Svalbard","20220512155359495","2022-08-31T22:00:00Z",481,"series",[1093],{"_11":1094,"_69":1095},"20170730120600565","Klimakvartetten","recommended",[],"_type","allvit.curriculum.Course","curriculumName","Vår 2026","actionData","errors"]