[{"_1":2,"_3":-5,"_4":-5},"loaderData",{"_5":6,"_7":8},"actionData","errors","root",{"_1018":1019,"_1020":1021,"_1022":-5},"routes/emne.$courseId",{"_9":10},"course",{"_11":12,"_13":14,"_15":16,"_17":18,"_19":20,"_21":22,"_23":24,"_25":26,"_27":28,"_29":30},"slug","hvl-vbb100-vurdering-av-barnets-beste-2026-host","name","Vurdering av barnets beste","code","VBB100","semesterStart",{"_33":34,"_35":36},"institutions",[1017],"programmes",[1009],"curriculum",[37,38,39,40,41,42,43,44,45,46,47,48,49,50,51,52,53,54,55,56,57,58,59,60,61,62],"recommended",[],"availableSemesters",[31],"_type","allvit.curriculum.Course",{"_11":12,"_17":32},{"_33":34,"_35":36},"semester","FALL","year",2026,{"_63":971,"_65":972},{"_63":950},{"_63":929},{"_63":897,"_65":898},{"_63":845,"_65":846},{"_63":833},{"_63":790,"_65":791},{"_63":741,"_65":742},{"_63":702,"_65":703},{"_63":666,"_65":667},{"_63":624,"_65":625},{"_63":604},{"_63":592},{"_63":547,"_65":548},{"_63":533},{"_63":490,"_65":491},{"_63":479},{"_63":466},{"_63":419,"_65":420},{"_63":403},{"_63":367,"_65":368},{"_63":319,"_65":320},{"_63":289},{"_63":233,"_65":234},{"_63":184,"_65":185},{"_63":64,"_65":66},"original",{"_68":87,"_70":166},"alternativeAllvitOptions",[67],{"_68":69,"_70":71},"isbn","9788205528093","metadata",{"_72":73,"_74":75,"_76":77,"_78":79,"_80":81,"_82":83,"_84":85,"_86":87,"_88":79,"_89":90,"_91":92,"_93":94,"_95":96,"_97":69,"_98":99,"_100":101,"_102":81,"_103":104,"_105":69,"_106":107,"_108":109,"_110":111,"_112":81,"_113":114,"_115":116,"_117":118,"_119":120,"_121":122,"_123":124,"_125":126,"_127":128,"_129":130,"_131":132,"_133":134,"_135":136,"_137":138,"_139":140,"_141":142},"accessibility_features",[165],"allvit_subjects",[164],"authors",[155,156,157],"available",true,"available_for_ai",false,"available_for_plans",[153,154],"available_text","I salg","based_on_id","9788205499034","bundle_available","bundle_price",539,"description","Kulturelle verdier, normer og sosioøkonomiske forhold som klasse og kjønn, har betydning for menneskers liv og samhandling. Å undersøke slike forhold, innebærer at sosialarbeidere må innta en refleksiv posisjon i barnevernsarbeidet. Dette innebærer kunnskap om komplekse maktrelasjoner og kritiske analyser av hvordan forhold som politikk, forskning og fagideologi påvirker sosialfaglig teori og praksis. Boka gir perspektiver på relasjoner og maktforhold som påvirker profesjonell yrkesutøvelse. Hensikten er å bidra til utvikling av en praksis der barn og familier opplever å bli møtt med kunnskap om og forståelse for de faktiske livene de lever. Forfatterne henvender seg til studenter og praktikere i sosialt arbeid og barnevern. Den henvender seg også til politiske beslutningstakere, forskere og andre som er opptatt av barnevernfaglig arbeid. \"Her er ingen handlingsanvisende pegefingre. Men utallige gode spørgsmål og oplæg til kritisk refleksion! Der er god brug for bogen på grunduddannelser indenfor barneværn og på videreuddannelser for selv garvede barneværnsarbejdere.\" Les hele .","description_rich","

Kulturelle verdier, normer og sosioøkonomiske forhold som klasse og kjønn, har betydning for menneskers liv og samhandling. Å undersøke slike forhold, innebærer at sosialarbeidere må innta en refleksiv posisjon i barnevernsarbeidet. Dette innebærer kunnskap om komplekse maktrelasjoner og kritiske analyser av hvordan forhold som politikk, forskning og fagideologi påvirker sosialfaglig teori og praksis.

Boka gir perspektiver på relasjoner og maktforhold som påvirker profesjonell yrkesutøvelse. Hensikten er å bidra til utvikling av en praksis der barn og familier opplever å bli møtt med kunnskap om og forståelse for de faktiske livene de lever.

Forfatterne henvender seg til studenter og praktikere i sosialt arbeid og barnevern. Den henvender seg også til politiske beslutningstakere, forskere og andre som er opptatt av barnevernfaglig arbeid.

\"Her er ingen handlingsanvisende pegefingre. Men utallige gode spørgsmål og oplæg til kritisk refleksion! Der er god brug for bogen på grunduddannelser indenfor barneværn og på videreuddannelser for selv garvede barneværnsarbejdere.\" Les hele .

","drm","LCP","ean","edition",1,"format","EPUB","free_book","gross_sales_price",305,"id","languages_no",[152],"medium","DIGITAL","note","1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2017","open_access","original_work_id","7344b619-c981-4d41-a0cc-c8e47f870e93","pages",126,"product_form","ED","product_owner","Gyldendal Norsk Forlag AS","product_owner_id","0002","publication_date","2019-07-04","published_year",2019,"publishers",[151],"rental_options",[146],"score","1.0","supply_status_code","20","thema_edu_no",[145],"thema_subject_no",[143,144],"title","Barnevern i et minoritetsperspektiv : sosialt arbeid med barn og familier","varegruppe","Sosialt arbeid ebøker","Barnevern","Etniske minoriteter og multikulturelle studier","Høyere utdanning / høgskole- og universitetsutdanning",{"_147":148,"_149":150},"duration_months",6,"price",204,"Gyldendal akademisk","Bokmål","forlag-gyldendal","forlagstilganggnf",{"_105":162,"_13":163},{"_105":160,"_13":161},{"_105":158,"_13":159},"699776","Eide, Ketil","714397","Ylvisaker, Signe","672157","Rugkåsa, Marianne","Samfunnsvitenskap","EPUB Tilgjengelighetsspesifikasjon 1.1",{"_74":167,"_76":168,"_78":81,"_80":81,"_88":79,"_91":92,"_93":94,"_97":87,"_98":99,"_102":81,"_103":169,"_105":87,"_106":170,"_108":171,"_110":172,"_112":81,"_113":114,"_115":116,"_117":173,"_119":120,"_121":122,"_123":174,"_125":175,"_127":176,"_131":132,"_133":177,"_135":178,"_137":179,"_139":140,"_141":180},[164],[181,182,183],439,[152],"PHYSICAL","1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2019","BC","2017-01-10",2017,[151],"21",[145],[143,144],"Sosialt arbeid",{"_105":162,"_13":163},{"_105":160,"_13":161},{"_105":158,"_13":159},{"_68":194,"_70":220},[186],{"_68":187,"_70":188},"9788205571327",{"_72":189,"_190":191,"_74":192,"_78":79,"_80":81,"_82":193,"_84":85,"_86":194,"_88":79,"_89":195,"_91":196,"_93":197,"_95":96,"_97":187,"_98":99,"_100":101,"_102":81,"_103":198,"_105":187,"_106":199,"_108":109,"_110":200,"_112":81,"_113":201,"_115":202,"_117":118,"_119":120,"_121":122,"_123":203,"_125":204,"_127":205,"_129":206,"_131":132,"_133":134,"_135":207,"_137":208,"_139":209,"_141":142},[165],"actors",[214,215,216],[164],[153,154],"9788205462458",739,"Kan de ubehagelige følelsene som oppstår i relasjoner mellom hjelper og klient, bli en viktig kilde til ny kunnskap? Sosialarbeidere kan oppleve et krysspress i systemene de arbeider innenfor, når de skal ivareta systemenes krav og utøve kontroll samtidig som de skal hjelpe og vise omsorg. I møte med klienter kan sosialarbeidere mange ganger føle avmakt og usikkerhet, og det kan være ubehagelig å forvalte denne makten. Gjennom refleksjon over praksis undersøkes sosialfaglig profesjonsutøvelse fra et ideologisk, yrkesetisk, juridisk, politisk og forvaltningsorientert perspektiv. Leseren vil møte sosialt arbeids praksis blant annet på NAV-kontorer, i barnevernet og i rusomsorgen.","

Kan de ubehagelige følelsene som oppstår i relasjoner mellom hjelper og klient, bli en viktig kilde til ny kunnskap?

Sosialarbeidere kan oppleve et krysspress i systemene de arbeider innenfor, når de skal ivareta systemenes krav og utøve kontroll samtidig som de skal hjelpe og vise omsorg. I møte med klienter kan sosialarbeidere mange ganger føle avmakt og usikkerhet, og det kan være ubehagelig å forvalte denne makten.

Gjennom refleksjon over praksis undersøkes sosialfaglig profesjonsutøvelse fra et ideologisk, yrkesetisk, juridisk, politisk og forvaltningsorientert perspektiv. Leseren vil møte sosialt arbeids praksis blant annet på NAV-kontorer, i barnevernet og i rusomsorgen.

",455,[152],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2014","2ec5f478-8fd0-421e-a1bb-77f3ed01158e",265,"2022-04-25",2022,[213],[211],[145],[210],"Ubehaget i sosialt arbeid","Sosiale tjenester og sosial velferd",{"_147":148,"_149":212},309,"Gyldendal",{"_13":219,"_217":218},{"_13":163,"_217":218},{"_13":161,"_217":218},"role","Redaktør","Ohnstad, Anbjørg",{"_190":221,"_74":222,"_78":81,"_80":81,"_88":79,"_91":196,"_93":197,"_97":194,"_98":99,"_102":81,"_103":223,"_105":194,"_106":224,"_108":171,"_112":81,"_113":201,"_115":202,"_117":173,"_119":120,"_121":122,"_123":225,"_125":226,"_127":227,"_131":132,"_133":177,"_135":228,"_137":229,"_139":209,"_141":180},[230,231,232],[164],639,[152],"2014-01-21",2014,[151],[145],[210],{"_13":219,"_217":218},{"_13":163,"_217":218},{"_13":161,"_217":218},{"_68":242,"_70":272},[235],{"_68":236,"_70":237},"9788245032208",{"_190":238,"_74":239,"_76":240,"_78":79,"_80":81,"_82":241,"_84":85,"_86":242,"_88":81,"_91":243,"_95":96,"_97":236,"_98":99,"_100":244,"_102":81,"_103":245,"_105":236,"_106":246,"_108":109,"_110":247,"_112":81,"_113":248,"_115":249,"_117":118,"_119":250,"_121":251,"_123":252,"_125":126,"_127":253,"_131":132,"_133":134,"_137":254,"_139":255,"_141":142},[270],[164],[258,259,260,261],[257],"9788245019278","Et godt faglig skjønn er grunnleggende i helse- og velferdstjenestene. Beslutninger som treffes, skal møte brukerens behov for individuelt tilpassete og faglig forsvarlige tjenester, og oppleves etisk riktig både av fagpersonen og av brukeren. Men hva vil det si å utøve faglig skjønn? Hva slags type virksomhet er dette? Hvilken posisjon har brukeren i skjønnsutøvelsen, og hvilket handlingsrom har fagpersonen? Det er dynamikken mellom brukermedvirkningens plass i det faglige skjønnet og faglig forsvarlig yrkesutøvelse som blir utforsket i denne boken. Temaene behandles både teoretisk og ut fra en empirisk tilnærming basert på forfatternes forskning. Boka er rettet mot studenter innen helse- og sosialfag på høgskole- og universitetsnivå, og mot fagpersoner i helse- og velferdstjenestene. Det er et ønske at boka vil inspirere til diskusjoner om og videre utvikling av faglig skjønn og brukermedvirkning i helse- og sosialfaglig arbeid. Helene Hanssen: Redaktør for boka. Førstelektor i helse- og sosialfag ved Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag. Hun har lang erfaring både fra praktisk sosialt arbeid og fra undervisning på bachelor- og masternivå innenfor helse- og sosialfag. Hennes forskning er knyttet til områdene brukermedvirkning, pårørendeinvolvering og kompetanseutvikling. Kristin Humerfelt: Phd i sosialt arbeid og førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag. Hun har erfaring fra praktisk sosialt arbeid innen rusfeltet og undervisning på ulike nivå. Hennes forskning har vært sentrert rundt brukermedvirkning, særlig med et blikk rettet mot brukere med rusproblematikk, men også deres barn. Alice Kjellevold: Dr. juris og professor i helserett ved Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag. Hun arbeider med helse- og sosialrettslige spørsmål, har omfattende undervisnings- og foredragserfaring og har skrevet en rekke bøker og artikler innenfor dette området. De senere årene har hun særlig arbeidet med spørsmål rundt pårøre","PDF",485,[152],"1. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2015","e10b9eea-a196-4ff3-8222-5f855564b6af",210,"Vigmostad & Bjørke AS","2710","2019-06-30",[256],[210],"Faglig skjønn og brukermedvirkning i helse- og velferdstjenestene","Fagbokforlaget","forlag-fagbokforlaget-akademisk",{"_105":268,"_13":269},{"_105":266,"_13":267},{"_105":264,"_13":265},{"_105":262,"_13":263},"706118","Sommerseth, Rita","690008","Norheim, Anne","28041","Kjellevold, Alice","706117","Humerfelt, Kristin",{"_13":271,"_217":218},"Hanssen, Helene",{"_190":273,"_74":274,"_76":275,"_78":81,"_80":81,"_88":81,"_91":276,"_97":242,"_98":277,"_102":81,"_103":90,"_105":242,"_106":278,"_108":171,"_110":279,"_112":81,"_113":248,"_115":249,"_117":173,"_119":250,"_121":251,"_123":280,"_125":281,"_127":282,"_131":132,"_133":177,"_137":283,"_139":255,"_141":180},[288],[164],[284,285,286,287],"Et godt faglig skjønn er grunnleggende i helse- og velferdstjenestene. Beslutninger som treffes, skal møte brukerens behov for individuelt tilpassete og faglig forsvarlige tjenester, og oppleves etisk riktig både av fagpersonen og av brukeren. Men hva vil det si å utøve faglig skjønn? Hva slags type virksomhet er dette? Hvilken posisjon har brukeren i skjønnsutøvelsen, og hvilket handlingsrom har fagpersonen? Det er dynamikken mellom brukermedvirkningens plass i det faglige skjønnet og faglig forsvarlig yrkesutøvelse som blir utforsket i denne boken. Temaene behandles både teoretisk og ut fra en empirisk tilnærming basert på forfatternes forskning.\\n\\nBoka er rettet mot studenter innen helse- og sosialfag på høgskole- og universitetsnivå, og mot fagpersoner i helse- og velferdstjenestene.\\n\\nDet er et ønske at boka vil inspirere til diskusjoner om og videre utvikling av faglig skjønn og brukermedvirkning i helse- og sosialfaglig arbeid.\\n\\nHelene Hanssen:\\nRedaktør for boka. Førstelektor i helse- og sosialfag ved Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag. Hun har lang erfaring både fra praktisk sosialt arbeid og fra undervisning på bachelor- og masternivå innenfor helse- og sosialfag. Hennes forskning er knyttet til områdene brukermedvirkning, pårørendeinvolvering og kompetanseutvikling.\\n\\nKristin Humerfelt:\\nPhd i sosialt arbeid og førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag. Hun har erfaring fra praktisk sosialt arbeid innen rusfeltet og undervisning på ulike nivå. Hennes forskning har vært sentrert rundt brukermedvirkning, særlig med et blikk rettet mot brukere med rusproblematikk, men også deres barn.\\n\\nAlice Kjellevold:\\nDr. juris og professor i helserett ved Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag. Hun arbeider med helse- og sosialrettslige spørsmål, har omfattende undervisnings- og foredragserfaring og har skrevet en rekke bøker og artikler innenfor dette området. De senere årene har hun særlig arbeidet med spørsmål rundt pårørendes rettigheter i helse- og omsorgstjenesten og har i samarbeid med Kari Bøckmann gitt ut boken Pårørende i helse- og omsorgstjenesten, En klinisk og juridisk innføring.\\n\\nAnne Norheim:\\nDosent i sykepleievitenskap ved Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag. Hun har lang erfaring fra undervisning på ulike nivå, med fokus på omsorg overfor eldre. Hennes forskning har i senere år vært sentrert omkring verdigrunnlaget, brukermedvirkning og pårørende.\\n\\nRita Sommerseth:\\nTidligere dosent i sosialt arbeid og psykisk helsearbeid ved Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag. Hun har klinisk videreutdanning i barne- og ungdomspsykiatri og mange års erfaring fra klinisk arbeid med barn, unge og voksne. Hun har vært opptatt av samspillsobservasjon og studenters emosjonelle læreprosesser. De senere årene har omsorg og kjønn vært sentralt i hennes forskning.",2,[152],"2. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2019","2015-09-30",2015,[256],[210],{"_105":268,"_13":269},{"_105":266,"_13":267},{"_105":264,"_13":265},{"_105":262,"_13":263},{"_13":271,"_217":218},{"_68":290,"_70":291},"9788215008592",{"_190":292,"_74":293,"_78":81,"_80":81,"_88":79,"_91":294,"_93":295,"_97":290,"_98":99,"_102":81,"_103":296,"_105":290,"_106":297,"_108":171,"_112":81,"_113":298,"_115":299,"_117":173,"_119":300,"_121":301,"_123":302,"_125":303,"_127":304,"_131":132,"_305":306,"_133":177,"_137":307,"_139":308,"_141":309},[315,316],[314],"Hva konstituerer en profesjon, hva er forskningsfeltets sentrale dimensjoner, på hvilke måter kan man tilnærme seg dette feltet og hvordan forholder profesjonsstudier seg til ulike vitenskaplige disipliner og til profesjonsfagene? Profesjonene er mektige yrkesgrupper. De fordeler store samfunnsressurser, og de har definisjonsmakt. De tar beslutninger, ofte på grunnlag av skjønn, med store konsekvenser for menneskers ve og vel. Derfor er profesjonene også omstridte. Det stilles spørsmål ved kvaliteten på det de gjør, og ved deres evne til å holde orden i eget hus. Innad i profesjonene diskuteres forholdet mellom teoretisk og praktisk kunnskap, og hvordan kvalifiseringen bør foregå. Denne boken gir en oversikt over profesjonsstudier som forskningsfelt. Kapittel for kapittel belyses sentrale aspekter ved profesjoner og profesjonsutøvelse. Boken springer ut fra det aktive forskningsmiljøet ved Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo, og forfatterne representerer et bredt fagspekter. Bidragene er organisert rundt fem hovedtemaer: profesjonsstrid, profesjonsbetingelser, profesjonsutøvelse, profesjonsutøverne og generelle teoretiske perspektiver. Dette er en bok for alle som er opptatt av profesjoner og profesjonsutdanning, for studenter og lærere, forskere og profesjonsutøvere. Sagt om Profesjonsstudier: «Grundig og godt om forsking på profesjonar. (...) Alt i alt - dette er ei bok som eg er viss på at eg kjem til å bruke som referansetekst i lange tider framover.» Geir Sverre Braut i Journalen 4-08. «La det være sagt med en gang: Dette er en imponerende utgivelse, med hensyn til omfang, faglig bredde og faglig dybde.» Professor Lars Monsen i Bedre Skole 4/08. «Alt i alt er dette en bok med mange spennende, ulike og utfordrende perspektiver på profesjoner og profesjonsforskning. Her finnes mange fruktbare aspekter for den som vil forske på profesjoner i kirken, forholdet mellom dem, utdanningene og profesjonenes vilkår.» Geir Afdal i Tidsskrift for Teologi og Kirke nr. 1 2010. «La det med en gang være sagt: Profesjonsstudier er blitt en vellykket bok.(...) Det vil trolig ikke ta lang tid før Profesjonsstudier finnes på de fleste pensumlister der profesjonsutdanning står i sentrum.» Nils Gilje, UiB, i Tidsskrift for velferdsforskning nr. 4, 2009. «Det produktive miljøet rundt Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo har født en artikkelsamling som sannsynligvis innebærer et hamskifte for profesjonsforskningen i Norge. Samlingen gir en bred oversikt over sentrale spørsmål og innsikter fra profesjonsforskningen.» Tom Skauge i Fontene Forskning 1/09. «... denne bokas brede tilnærming kan bidra til å vise relevansen av profesjonsforskning for et bredt publikum av forskere, studenter og profesjonsutøvere, og flere av kapitlene kan spore til studier som øker innsikten og forståelsen av profesjoners rolle og virkemåte.» Anne Homme og Kari Ludvigsen i Tidsskrift for kjønnsforskning.","Hva konstituerer en profesjon, hva er forskningsfeltets sentrale dimensjoner, på hvilke måter kan man tilnærme seg dette feltet og hvordan forholder profesjonsstudier seg til ulike vitenskaplige disipliner og til profesjonsfagene?
Profesjonene er mektige yrkesgrupper. De fordeler store samfunnsressurser, og de har definisjonsmakt. De tar beslutninger, ofte på grunnlag av skjønn, med store konsekvenser for menneskers ve og vel. Derfor er profesjonene også omstridte. Det stilles spørsmål ved kvaliteten på det de gjør, og ved deres evne til å holde orden i eget hus. Innad i profesjonene diskuteres forholdet mellom teoretisk og praktisk kunnskap, og hvordan kvalifiseringen bør foregå.

Denne boken gir en oversikt over profesjonsstudier som forskningsfelt. Kapittel for kapittel belyses sentrale aspekter ved profesjoner og profesjonsutøvelse. Boken springer ut fra det aktive forskningsmiljøet ved Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo, og forfatterne representerer et bredt fagspekter. Bidragene er organisert rundt fem hovedtemaer: profesjonsstrid, profesjonsbetingelser, profesjonsutøvelse, profesjonsutøverne og generelle teoretiske perspektiver.

Dette er en bok for alle som er opptatt av profesjoner og profesjonsutdanning, for studenter og lærere, forskere og profesjonsutøvere.

Sagt om Profesjonsstudier:

«Grundig og godt om forsking på profesjonar. (...) Alt i alt - dette er ei bok som eg er viss på at eg kjem til å bruke som referansetekst i lange tider framover.» Geir Sverre Braut i Journalen 4-08.

«La det være sagt med en gang: Dette er en imponerende utgivelse, med hensyn til omfang, faglig bredde og faglig dybde.» Professor Lars Monsen i Bedre Skole 4/08.

«Alt i alt er dette en bok med mange spennende, ulike og utfordrende perspektiver på profesjoner og profesjonsforskning. Her finnes mange fruktbare aspekter for den som vil forske på profesjoner i kirken, forholdet mellom dem, utdanningene og profesjonenes vilkår.» Geir Afdal i Tidsskrift for Teologi og Kirke nr. 1 2010.

«La det med en gang være sagt: Profesjonsstudier er blitt en vellykket bok.(...) Det vil trolig ikke ta lang tid før Profesjonsstudier finnes på de fleste pensumlister der profesjonsutdanning står i sentrum.» Nils Gilje, UiB, i Tidsskrift for velferdsforskning nr. 4, 2009.

«Det produktive miljøet rundt Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo har født en artikkelsamling som sannsynligvis innebærer et hamskifte for profesjonsforskningen i Norge. Samlingen gir en bred oversikt over sentrale spørsmål og innsikter fra profesjonsforskningen.» Tom Skauge i Fontene Forskning 1/09.

«... denne bokas brede tilnærming kan bidra til å vise relevansen av profesjonsforskning for et bredt publikum av forskere, studenter og profesjonsutøvere, og flere av kapitlene kan spore til studier som øker innsikten og forståelsen av profesjoners rolle og virkemåte.» Anne Homme og Kari Ludvigsen i Tidsskrift for kjønnsforskning.",599,[152],"2fefe41c-faa1-412a-ab93-2f93e23b5a33",444,"Aschehoug AS","0001","2008-03-07",2008,[313],"series",[311],[310],"Profesjonsstudier","Samfunnsvitens. fag, diverse","Pedagogikk",{"_105":312,"_13":308},"20130422153447_heidi","Universitetsforlaget","Pedagogikk og lærerutdanning",{"_13":318,"_217":218},{"_13":317,"_217":218},"Terum, Lars Inge","Molander, Anders",{"_68":328,"_70":354},[321],{"_68":322,"_70":323},"9788215073828",{"_72":324,"_190":325,"_74":326,"_78":79,"_80":79,"_82":327,"_84":85,"_86":328,"_88":79,"_89":329,"_91":330,"_93":331,"_95":96,"_97":322,"_98":99,"_100":101,"_102":81,"_103":332,"_105":322,"_106":333,"_108":109,"_110":334,"_112":81,"_113":335,"_115":336,"_117":118,"_119":300,"_121":301,"_123":337,"_125":338,"_127":339,"_129":340,"_131":132,"_133":134,"_135":341,"_137":342,"_139":343,"_141":142},[353],[351],[164],[347,348,349,350],"9788215018881",499,"Kritisk refleksjon i sosialt arbeid gjev ei teoretisk innføring i kritisk refleksjon. Forfattarane viser korleis praktikarar og forskarar saman har utvikla kunnskap gjennom kritisk refleksjon over eige arbeid. I dagligtale vert orda refleksjon og kritisk refleksjon ofte brukt synonymt. Det kritiske i denne samanhengen viser til kritisk teori. Tema som makt og samspelet mellom individ og samfunn er sentrale i kritisk teori, og dei går att i den kritiske refleksjonen. Ideen med kritisk refleksjon er å læra av praksis og la den nye kunnskapen føra til endring. Dette kan bidra til å knyta teoretisk og etisk innsikt saman med kjensler og praktisk erfaring. Boka kan inspirera til å integrera kritisk refleksjon i daglig praksis, både hos den enkelte praktikaren, i kollegafellesskapet og på organisasjonsplan. Målgruppene for boka er studentar ved sosialarbeidarutdanningane og andre velferdsutdanningar, tilsette og medforskarar i praksisfeltet, og brukarar og brukarorganisasjonar. HUSK (Høgskole- og universitetssosialkontor) har vore eit femårig forsøk frå 2006-2011 for å utvikla nye, forpliktande og likeverdige samarbeidsformer mellom forsking, utdanning, praksis og brukarar i sosialtenesta/Nav. Arbeids- og velferdsdirektoratet har finansiert og hatt det overordna ansvaret for HUSK. Gurid Aga Askeland er sosionom og førsteamanuensis ved Diakonhjemmet høgskole, Institutt for sosialt arbeid og familieterapi.","Kritisk refleksjon i sosialt arbeid gjev ei teoretisk innføring i kritisk refleksjon. Forfattarane viser korleis praktikarar og forskarar saman har utvikla kunnskap gjennom kritisk refleksjon over eige arbeid.
I dagligtale vert orda refleksjon og kritisk refleksjon ofte brukt synonymt. Det kritiske i denne samanhengen viser til kritisk teori. Tema som makt og samspelet mellom individ og samfunn er sentrale i kritisk teori, og dei går att i den kritiske refleksjonen.

Ideen med kritisk refleksjon er å læra av praksis og la den nye kunnskapen føra til endring. Dette kan bidra til å knyta teoretisk og etisk innsikt saman med kjensler og praktisk erfaring. Boka kan inspirera til å integrera kritisk refleksjon i daglig praksis, både hos den enkelte praktikaren, i kollegafellesskapet og på organisasjonsplan.

Målgruppene for boka er studentar ved sosialarbeidarutdanningane og andre velferdsutdanningar, tilsette og medforskarar i praksisfeltet, og brukarar og brukarorganisasjonar.

HUSK (Høgskole- og universitetssosialkontor) har vore eit femårig forsøk frå 2006-2011 for å utvikla nye, forpliktande og likeverdige samarbeidsformer mellom forsking, utdanning, praksis og brukarar i sosialtenesta/Nav. Arbeids- og velferdsdirektoratet har finansiert og hatt det overordna ansvaret for HUSK.

Gurid Aga Askeland er sosionom og førsteamanuensis ved Diakonhjemmet høgskole, Institutt for sosialt arbeid og familieterapi.",319,[152,346],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2011","8868da80-ab4c-488e-9f46-6f84c4d5d32c",199,"2024-12-20",2024,[313],[344],[145],[210],"Kritisk refleksjon i sosialt arbeid",{"_147":148,"_149":345},198,"Nynorsk","aplus","aplusbeta","forlag-aschehoug","forlagstilganguf",{"_13":352,"_217":218},"Askeland, Gurid Aga","WCAG v2.1",{"_190":355,"_74":356,"_78":81,"_80":81,"_88":79,"_91":330,"_93":357,"_97":328,"_98":99,"_102":81,"_103":358,"_105":328,"_106":359,"_108":171,"_110":360,"_112":81,"_113":335,"_115":336,"_117":173,"_119":300,"_121":301,"_123":361,"_125":362,"_127":363,"_131":132,"_133":177,"_135":364,"_137":365,"_139":343,"_141":180},[366],[164],"Kritisk refleksjon i sosialt arbeid gjev ei teoretisk innføring i kritisk refleksjon. Forfattarane viser korleis praktikarar og forskarar saman har utvikla kunnskap gjennom kritisk refleksjon over eige arbeid.
I dagligtale vert orda refleksjon og kritisk refleksjon ofte brukt synonymt. Det kritiske i denne samanhengen viser til kritisk teori. Tema som makt og samspelet mellom individ og samfunn er sentrale i kritisk teori, og dei går att i den kritiske refleksjonen.

Ideen med kritisk refleksjon er å læra av praksis og la den nye kunnskapen føra til endring. Dette kan bidra til å knyta teoretisk og etisk innsikt saman med kjensler og praktisk erfaring. Boka kan inspirera til å integrera kritisk refleksjon i daglig praksis, både hos den enkelte praktikaren, i kollegafellesskapet og på organisasjonsplan.

Målgruppene for boka er studentar ved sosialarbeidarutdanningane og andre velferdsutdanningar, tilsette og medforskarar i praksisfeltet, og brukarar og brukarorganisasjonar.

HUSK (Høgskole- og universitetssosialkontor) har vore eit femårig forsøk frå 2006-2011 for å utvikla nye, forpliktande og likeverdige samarbeidsformer mellom forsking, utdanning, praksis og brukarar i sosialtenesta/Nav. Arbeids- og velferdsdirektoratet har finansiert og hatt det overordna ansvaret for HUSK.

Gurid Aga Askeland er sosionom og førsteamanuensis ved Diakonhjemmet høgskole, Institutt for sosialt arbeid og familieterapi.",399,[152,346],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2020","2011-11-23",2011,[313],[145],[210],{"_13":352,"_217":218},{"_68":375,"_70":391},[369],{"_68":370,"_70":371},"9788245052527",{"_190":372,"_74":373,"_78":79,"_80":81,"_82":374,"_84":85,"_86":375,"_88":81,"_91":376,"_95":96,"_97":370,"_98":99,"_100":101,"_102":81,"_103":223,"_105":370,"_106":377,"_108":109,"_110":378,"_112":81,"_113":379,"_115":380,"_117":118,"_119":250,"_121":251,"_123":381,"_125":338,"_127":382,"_131":132,"_133":134,"_135":383,"_137":384,"_139":385,"_141":142},[387,388],[164],[257],"9788245036770","Foreldreveiledning er et tilbud for de som trenger støtte for å ivareta rollen som forelder. Felles for alle foreldreveiledningsprogrammene er at de tar utgangspunkt i deltagernes egne opplevelser fra hverdagslivet, og på ulike måter legger til rette for økt bevissthet om hva som er bra eller mindre bra for deres barn. Målet er å øke forståelsen for hverandre og finne nye løsninger på utfordringer gjennom økt bevissthet. Foreldreveiledningsprogrammer anses derfor som helsefremmende og forebyggende tiltak. Foreldreveiledning er utbredt i Norge i dag og benyttes blant annet på helsestasjoner, i skolehelsetjenesten, barnehager, familievern, og innenfor migrasjonshelse og psykisk helsevern for barn og unge (BUP).\\n\\nHåndbok i foreldreveiledning er den første boken som tilbyr en samlet og forskningsbasert introduksjon til de mest brukte foreldreveiledningsprogrammene i Skandinavia. Kapitlene er gjennomgående illustrert og viser til eksempler fra praksis. Boken vil være til nytte i både utdanning og profesjonelt arbeid.\\n\\nØyvind Kvello og Lennart Lorås er bokens redaktører. Forfatterne er Grethe Arntsen, Ulf Axberg, Bjørn Brunborg, Åse Bjørseth, Idunn Brekke, Anne Lothe Brunstad, Bernadette Christensen, Helen Christie, Veslemøy Dalseg, Helena Draxler, Filip Drozd, Maud Edvoll, Linn Agnete Holm Flander, Siri Gammelsæter, Maria Begoña Gomez, Rakel Aasheim Greve, Anette Arnesen Grønlie, Hilde Vassbø Hagen, Audun Formo Hay, Sophie Havighurst, Maria Saugstad Hodne, Ingeborg Huglen, Magnhild Singstad Høivik, Øyvind Kvello, Astri Johnsen, Silja Berg Kårstad, Sari Kaarina Lindeman, Lennart Lorås, Oddbjørn Løndal, Steinar Nilssen, Thomas Nordvik, Torstein Garcia de Presno, Linda Severinsen, Marianne Tevik Singstad, Eia Elena Skjønsberg, Ane-Marthe Solheim Skar, Heine Steinkopf, Jan Stokkebekk, Siv Sæveraas, Anne Thronsen, Dagfinn Mørkrid Thøgersen, Sissel Torsvik, Rune Zahl-Olsen, Tormod Rimehaug og Anne Kristine Wormdal og Ellinor Young.",[152],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2024","fc6e30cc-e201-4960-a6d7-39cc2e31b92a",415,"2024-09-18",[256],[145],[143,386],"Håndbok i foreldreveiledning","Foreldrerollen",{"_13":390,"_217":218},{"_13":389,"_217":218},"Lorås, Lennart","Kvello, Øyvind",{"_190":392,"_74":393,"_78":81,"_80":81,"_88":81,"_91":376,"_97":375,"_98":99,"_102":81,"_103":394,"_105":375,"_106":395,"_108":171,"_110":396,"_112":81,"_113":379,"_115":380,"_117":173,"_119":250,"_121":251,"_123":397,"_125":338,"_127":398,"_131":132,"_133":177,"_135":399,"_137":400,"_139":385,"_141":180},[401,402],[164],759,[152],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2024","2024-10-07",[256],[145],[143,386],{"_13":390,"_217":218},{"_13":389,"_217":218},{"_68":404,"_70":405,"_406":407},"9780190095888",{"_76":408,"_78":81,"_91":409,"_97":404,"_105":404,"_410":411,"_125":412,"_127":413,"_139":414},"source","web",[417],"Multisystemic Resilience er en redigert, tverrfaglig antologi som undersøker hvordan resiliens oppstår og opprettholdes gjennom samspill mellom biologiske, psykologiske, sosiale og økologiske systemer i møte med stress og endring. Boken samler bidrag fra ledende forskere og presenterer teoretiske modeller, casestudier og diskusjoner om adaptasjon, transformasjon og implikasjoner for politikk og praksis. Den retter seg mot forskere og praktikere som arbeider med samfunns- og individnivåers respons på kriser.","languages",[416],2021,[415],"Multisystemic Resilience: Adaptation and Transformation in Contexts of Change","Oxford University Press","en",{"_105":-5,"_13":418},"Michael Ungar",{"_68":427,"_70":450},[421],{"_68":422,"_70":423},"9788215049120",{"_190":424,"_74":425,"_78":79,"_80":79,"_82":426,"_84":85,"_86":427,"_88":81,"_91":428,"_93":429,"_95":96,"_97":422,"_98":99,"_100":244,"_102":81,"_103":430,"_105":422,"_106":431,"_108":109,"_110":432,"_112":81,"_113":433,"_115":434,"_117":118,"_119":300,"_121":301,"_123":435,"_125":436,"_127":437,"_129":438,"_131":132,"_305":439,"_133":177,"_135":440,"_137":441,"_139":442,"_141":443},[447,448],[314],[347,348,349,350],"9788215019314","Samfunnet blir stadig mer avhengig av spesialisert, teoretisk kunnskap, og profesjonene forventes å besitte slik kunnskap. I tillegg til å forvalte kunnskap rår de over store samfunnsressurser, har definisjonsmakt og tar beslutninger som ofte har store konsekvenser for menneskers ve og vel. Dette gjør profesjonene til omstridte yrker. Har de den kompetansen de påberoper seg og forvalter de sitt samfunnsmandat på en ansvarlig måte? Denne boken er, som tittelen signaliserer, en oppfølger til Profesjonsstudier (red. Molander og Terum 2008). Den første boken var et forsøk på å sirkle inn profesjonsstudier som forskningsfelt ved å presentere oversiktsartikler om sentrale temaer. Boken hadde preg av å være en «håndbok» og var tenkt som et referanseverk. Profesjonsstudier II har en annen karakter. Den inneholder profesjonsstudier og er i mindre grad en bok om profesjonsstudier. Bidragene i den første delen drøfter grunnlaget for profesjoner og profesjonsutøvelse: hva betyr det å være ekspert, kan vi stole på skjønnet, hvordan kan skjønnsutøvelse kvalitetssikres og hvilke kompetansekrav reiser det flerkulturelle samfunnet. Den andre delen består av bidrag som belyser ulike sider ved velferdsstatens profesjoner: hvordan de rekrutteres og lønnes, hvordan de styres, styrer og prioriterer ressurser, hvordan de oppfatter sitt mandat og hvordan profesjonalisering og frivillig engasjement i det sivile samfunnet forholder seg til hverandre. Også denne boken kommer fra det aktive forskningsmiljøet ved Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus, og forfatterne representerer et bredt fagspekter. Dette er en bok for alle som er opptatt av profesjoner og profesjonsutdanning, for studenter og lærere, forskere og profesjonsutøvere.","Samfunnet blir stadig mer avhengig av spesialisert, teoretisk kunnskap, og profesjonene forventes å besitte slik kunnskap. I tillegg til å forvalte kunnskap rår de over store samfunnsressurser, har definisjonsmakt og tar beslutninger som ofte har store konsekvenser for menneskers ve og vel. Dette gjør profesjonene til omstridte yrker. Har de den kompetansen de påberoper seg og forvalter de sitt samfunnsmandat på en ansvarlig måte?

Denne boken er, som tittelen signaliserer, en oppfølger til Profesjonsstudier (red. Molander og Terum 2008). Den første boken var et forsøk på å sirkle inn profesjonsstudier som forskningsfelt ved å presentere oversiktsartikler om sentrale temaer. Boken hadde preg av å være en «håndbok» og var tenkt som et referanseverk.

Profesjonsstudier II har en annen karakter. Den inneholder profesjonsstudier og er i mindre grad en bok om profesjonsstudier. Bidragene i den første delen drøfter grunnlaget for profesjoner og profesjonsutøvelse: hva betyr det å være ekspert, kan vi stole på skjønnet, hvordan kan skjønnsutøvelse kvalitetssikres og hvilke kompetansekrav reiser det flerkulturelle samfunnet. Den andre delen består av bidrag som belyser ulike sider ved velferdsstatens profesjoner: hvordan de rekrutteres og lønnes, hvordan de styres, styrer og prioriterer ressurser, hvordan de oppfatter sitt mandat og hvordan profesjonalisering og frivillig engasjement i det sivile samfunnet forholder seg til hverandre.

Også denne boken kommer fra det aktive forskningsmiljøet ved Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus, og forfatterne representerer et bredt fagspekter. Dette er en bok for alle som er opptatt av profesjoner og profesjonsutdanning, for studenter og lærere, forskere og profesjonsutøvere.",339,[152],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2013","933def86-b49e-41f2-baaa-2997c2f2a3a8",183,"2020-10-06",2020,[313],[446],[445],[145],[444],"Profesjonsstudier II","Samfunnsvitens. fag, diverse ebøker","Høyere utdanning",{"_105":312,"_13":308},{"_147":148,"_149":150},{"_13":318,"_217":218},{"_13":449,"_217":218},"Smeby, Jens-Christian",{"_190":451,"_74":452,"_78":81,"_80":81,"_88":81,"_91":428,"_93":453,"_97":427,"_98":99,"_102":81,"_103":454,"_105":427,"_106":455,"_108":171,"_110":360,"_112":81,"_113":433,"_115":434,"_117":173,"_119":300,"_121":301,"_123":456,"_125":457,"_127":458,"_131":132,"_305":459,"_133":460,"_135":461,"_137":462,"_139":442,"_141":309},[464,465],[314],"Samfunnet blir stadig mer avhengig av spesialisert, teoretisk kunnskap, og profesjonene forventes å besitte slik kunnskap. I tillegg til å forvalte kunnskap rår de over store samfunnsressurser, har definisjonsmakt og tar beslutninger som ofte har store konsekvenser for menneskers ve og vel. Dette gjør profesjonene til omstridte yrker. Har de den kompetansen de påberoper seg og forvalter de sitt samfunnsmandat på en ansvarlig måte?
Denne boken er, som tittelen signaliserer, en oppfølger til Profesjonsstudier (red. Molander og Terum 2008). Den første boken var et forsøk på å sirkle inn profesjonsstudier som forskningsfelt ved å presentere oversiktsartikler om sentrale temaer. Boken hadde preg av å være en «håndbok» og var tenkt som et referanseverk.

Profesjonsstudier II har en annen karakter. Den inneholder profesjonsstudier og er i mindre grad en bok om profesjonsstudier. Bidragene i den første delen drøfter grunnlaget for profesjoner og profesjonsutøvelse: hva betyr det å være ekspert, kan vi stole på skjønnet, hvordan kan skjønnsutøvelse kvalitetssikres og hvilke kompetansekrav reiser det flerkulturelle samfunnet. Den andre delen består av bidrag som belyser ulike sider ved velferdsstatens profesjoner: hvordan de rekrutteres og lønnes, hvordan de styres, styrer og prioriterer ressurser, hvordan de oppfatter sitt mandat og hvordan profesjonalisering og frivillig engasjement i det sivile samfunnet forholder seg til hverandre.

Også denne boken kommer fra det aktive forskningsmiljøet ved Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus, og forfatterne representerer et bredt fagspekter. Dette er en bok for alle som er opptatt av profesjoner og profesjonsutdanning, for studenter og lærere, forskere og profesjonsutøvere.",469,[152],"2013-02-19",2013,[313],[463],"40",[145],[444],{"_105":312,"_13":308},{"_13":318,"_217":218},{"_13":449,"_217":218},{"_68":467,"_70":468,"_406":407},"9783110214222",{"_76":469,"_78":81,"_91":470,"_97":467,"_105":467,"_410":471,"_125":362,"_127":472,"_139":473},[475,476],"Denne håndboken undersøker kommunikasjon i organisasjoner og profesjoner gjennom anvendt lingvistisk forskning. Den samler kapitler om profesjonell praksis i domener som jus, helsevesen, utdanning og næringsliv, og behandler temaer som arbeidstilknyttet samtale, vurdering, multimodalitet og profesjonell læring. Boken gir en tverrfaglig oversikt over teorier og metoder for å anvende lingvistikk på reelle organisatoriske problemer.",[416],[474],"Handbook of Communication in Organisations and Professions","De Gruyter Mouton",{"_105":-5,"_13":478},{"_105":-5,"_13":477},"Srikant Sarangi","Christopher N. Candlin",{"_68":480,"_70":481,"_406":407},"9781351883153",{"_76":482,"_78":81,"_91":483,"_97":480,"_105":480,"_410":484,"_125":175,"_127":485,"_139":486},[488],"En undersøkelse av hvordan fagfolk tenker og handler i praksis, med vekt på begrepet «reflection-in-action» som forklarer hvordan eksperter løser komplekse problemer i øyeblikket. Schön analyserer eksempler fra ingeniørfag, arkitektur, ledelse, psykoterapi og byplanlegging for å illustrere mønstre og begrensninger i profesjonell kunnskap. Boken diskuterer også en «krise i tillit» til formell profesjonskunnskap og argumenterer for verdien av refleksiv praksis i opplæring og yrkesutøvelse.",[416],[487],"The Reflective Practitioner: How Professionals Think in Action","Routledge",{"_105":-5,"_13":489},"Donald A. Schön",{"_68":499,"_70":521},[492],{"_68":493,"_70":494},"9788205564640",{"_72":495,"_74":496,"_76":497,"_78":79,"_80":81,"_82":498,"_84":85,"_86":499,"_88":79,"_89":500,"_91":501,"_93":502,"_95":96,"_97":493,"_98":99,"_100":101,"_102":81,"_103":503,"_105":493,"_106":504,"_108":109,"_110":505,"_112":81,"_113":506,"_115":345,"_117":118,"_119":120,"_121":122,"_123":507,"_125":508,"_127":509,"_129":510,"_131":132,"_133":134,"_135":511,"_137":512,"_139":513,"_141":142},[165],[164],[517,518],[153,154],"9788205564633",479,"I boka er målet å synliggjøre hvordan strukturer og systemer virker diskriminerende og undertrykkende. Videre er målet å gjøre sosialarbeidere i stand til å identifisere rasistiske og diskriminerende handlinger, systemer og strukturer. Ved å bidra til bevisstgjøring og å fremme et antirasistisk sosialt arbeid, skal kunnskapen i denne boka bidra til antirasistisk handling i praksis. Boka har tre deler. I del 1 er tema rasisme og antirasisme i en norsk kontekst. Sosialt arbeids mandat om å motvirke og bekjempe diskriminering og rasisme blir også omtalt her. Del 2 er viet eksempler fra sosialt arbeid i Norge, hvordan rasisme oppstår på ulike arenaer og nivåer og hvilke uttrykk den kan få. Del 3 handler om hvordan antirasistisk sosialt arbeid konkret kan inngå i undervisning, forskning og praksis. Sosialarbeidernes handlingsrom og strategier for å kunne jobbe antirasistisk diskuteres også.","

I boka er målet å synliggjøre hvordan strukturer og systemer virker diskriminerende og undertrykkende. Videre er målet å gjøre sosialarbeidere i stand til å identifisere rasistiske og diskriminerende handlinger, systemer og strukturer. Ved å bidra til bevisstgjøring og å fremme et antirasistisk sosialt arbeid, skal kunnskapen i denne boka bidra til antirasistisk handling i praksis.

Boka har tre deler. I del 1 er tema rasisme og antirasisme i en norsk kontekst. Sosialt arbeids mandat om å motvirke og bekjempe diskriminering og rasisme blir også omtalt her. Del 2 er viet eksempler fra sosialt arbeid i Norge, hvordan rasisme oppstår på ulike arenaer og nivåer og hvilke uttrykk den kan få. Del 3 handler om hvordan antirasistisk sosialt arbeid konkret kan inngå i undervisning, forskning og praksis. Sosialarbeidernes handlingsrom og strategier for å kunne jobbe antirasistisk diskuteres også.

",255,[152],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2023","e6b90b35-d8b3-4278-98b9-edf7bea26e06","2023-02-17",2023,[213],[515],[145],[210,514],"Antirasistisk sosialt arbeid","Rasisme og rasediskriminering / antirasisme",{"_147":148,"_149":516},171,{"_105":519,"_13":520},{"_105":162,"_13":163},"750932","Fernandes, Ariana Guilherme",{"_74":522,"_76":523,"_78":81,"_80":81,"_88":79,"_91":501,"_93":502,"_97":499,"_98":99,"_102":81,"_103":524,"_105":499,"_106":525,"_108":171,"_110":526,"_112":81,"_113":506,"_115":345,"_117":173,"_119":120,"_121":122,"_123":527,"_125":508,"_127":528,"_131":132,"_133":177,"_135":529,"_137":530,"_139":513,"_141":180},[164],[531,532],379,[152],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2023","2023-03-03",[213],[145],[210,514],{"_105":519,"_13":520},{"_105":162,"_13":163},{"_68":534,"_70":535,"_406":407},"9780195131338",{"_76":536,"_78":81,"_91":537,"_97":534,"_105":534,"_538":539,"_540":539,"_410":541,"_125":542,"_127":543,"_139":544},[545],"I The Cultural Nature of Human Development argumenterer Barbara Rogoff for at menneskelig utvikling må forstås først og fremst som en kulturell prosess. Boken undersøker hvordan barneoppdragelse, læring, kjønnsroller, avhengighet og autonomi, samt overganger i utviklingen varierer og formes av kulturelle praksiser og sosiale sammenhenger. Den kombinerer empiriske eksempler fra ulike samfunn med teoretiske diskusjoner om hvordan kognisjon og kultur påvirker utvikling.","image_thumbnail_url","https://covers.openlibrary.org/b/isbn/9780195131338-L.jpg?default=false","image_url",[416],2003,[415],"The Cultural Nature of Human Development",{"_105":-5,"_13":546},"Barbara Rogoff",{"_68":555,"_70":578},[549],{"_68":550,"_70":551},"9788215067650",{"_190":552,"_74":553,"_78":79,"_80":79,"_82":554,"_84":85,"_86":555,"_88":79,"_89":556,"_91":557,"_93":558,"_95":96,"_97":550,"_98":99,"_100":101,"_102":81,"_103":559,"_105":550,"_106":560,"_108":109,"_110":505,"_112":81,"_113":561,"_115":562,"_117":118,"_119":300,"_121":301,"_123":563,"_125":508,"_127":564,"_129":565,"_131":132,"_133":177,"_135":566,"_137":567,"_139":568,"_141":569},[574,575],[573,164],[347,348,349,350],"9788215067308",799,"Barnevernsrett er en rettsvitenskapelig antologi om barnevernsloven av 2021. Det er den første samlede publikasjonen fra det norske barnerettslige miljøet som gir en grundig og analytisk gjennomgang av den nye barnevernsloven. De elleve forfatterne er forskere innen barnerett og menneskerettigheter, og flertallet av forfatterne har skrevet doktoravhandlinger i barnevernsrett. Antologiprosjektet er et samarbeid mellom fire universiteter. Bokens første del redegjør for utviklingstrekk, relevante menneskerettigheter, barnevernets organisering og grunnprinsippene. Del 2 behandler barnevernets tiltak. Del 3 tar for seg saksbehandlingsreglene i barnevernstjenesten og barneverns- og helsenemnda og tilsyn med barnevernet. Del 4 omhandler forholdet mellom barnevernstjenesten og sentrale samarbeidende instanser. Forfatterne foretar en grundig redegjørelse for og analyse av bestemmelsene i barnevernsloven, den forutgående lovprosessen, hvilke endringer som er gjort i forhold til barnevernloven av 17. juli 1992, og hvorfor. Nyere Høyesterettspraksis og praksis fra EMD er behandlet og drøftet. Boken inneholder også rettspolitiske vurderinger og diskusjoner, og samfunnsvitenskapelig forskningslitteratur trekkes inn. Betydningen av et rettighetsbasert barnevern er et gjennomgående fokus i boken. Målgruppen for boken er advokater, forskere, ansatte i barnevernet, studenter og alle andre som arbeider med eller interesserer seg for barnevernsrett. Redaktører for boken er Kirsten Sandberg og Elisabeth Gording Stang. Øvrige bidragsytere er Lena Bendiksen, Karsten Brynildsrud, Ragnhild Collin-Hansen, Trude Haugli, Julia Köhler-Olsen, Mons Oppedal, Randi Sigurdsen, Christian B. Sørensen og Karl Harald Søvig.","Barnevernsrett er en rettsvitenskapelig antologi om barnevernsloven av 2021. Det er den første samlede publikasjonen fra det norske barnerettslige miljøet som gir en grundig og analytisk gjennomgang av den nye barnevernsloven.

De elleve forfatterne er forskere innen barnerett og menneskerettigheter, og flertallet av forfatterne har skrevet doktoravhandlinger i barnevernsrett. Antologiprosjektet er et samarbeid mellom fire universiteter.

Bokens første del redegjør for utviklingstrekk, relevante menneskerettigheter, barnevernets organisering og grunnprinsippene. Del 2 behandler barnevernets tiltak. Del 3 tar for seg saksbehandlingsreglene i barnevernstjenesten og barneverns- og helsenemnda og tilsyn med barnevernet. Del 4 omhandler forholdet mellom barnevernstjenesten og sentrale samarbeidende instanser.

Forfatterne foretar en grundig redegjørelse for og analyse av bestemmelsene i barnevernsloven, den forutgående lovprosessen, hvilke endringer som er gjort i forhold til barnevernloven av 17. juli 1992, og hvorfor. Nyere Høyesterettspraksis og praksis fra EMD er behandlet og drøftet. Boken inneholder også rettspolitiske vurderinger og diskusjoner, og samfunnsvitenskapelig forskningslitteratur trekkes inn. Betydningen av et rettighetsbasert barnevern er et gjennomgående fokus i boken.

Målgruppen for boken er advokater, forskere, ansatte i barnevernet, studenter og alle andre som arbeider med eller interesserer seg for barnevernsrett.

Redaktører for boken er Kirsten Sandberg og Elisabeth Gording Stang. Øvrige bidragsytere er Lena Bendiksen, Karsten Brynildsrud, Ragnhild Collin-Hansen, Trude Haugli, Julia Köhler-Olsen, Mons Oppedal, Randi Sigurdsen, Christian B. Sørensen og Karl Harald Søvig.",559,[152],"c03d5a0a-5653-4090-bec3-23c5980a9e79",629,"2023-09-19",[313],[571],[145],[570,143],"Barnevernsrett : en fremstilling, analyse og vurdering av barnevernsloven 2021","Jus ebøker","Familierett",{"_147":148,"_149":572},347,"Jus",{"_13":577,"_217":218},{"_13":576,"_217":218},"Sandberg, Kirsten","Stang, Elisabeth Gording",{"_190":579,"_74":580,"_78":81,"_80":81,"_88":79,"_91":557,"_93":581,"_97":555,"_98":99,"_102":81,"_103":582,"_105":555,"_106":583,"_108":171,"_110":526,"_112":81,"_113":561,"_115":584,"_117":585,"_119":300,"_121":301,"_123":586,"_125":508,"_127":587,"_131":132,"_133":177,"_135":588,"_137":589,"_139":568,"_141":573},[590,591],[573,164],"Barnevernsrett er en rettsvitenskapelig antologi om barnevernsloven av 2021. Det er den første samlede publikasjonen fra det norske barnerettslige miljøet som gir en grundig og analytisk gjennomgang av den nye barnevernsloven.

De elleve forfatterne er forskere innen barnerett og menneskerettigheter, og flertallet av forfatterne har skrevet doktoravhandlinger i barnevernsrett. Antologiprosjektet er et samarbeid mellom fire universiteter.

Bokens første del redegjør for utviklingstrekk, relevante menneskerettigheter, barnevernets organisering og grunnprinsippene. Del 2 behandler barnevernets tiltak. Del 3 tar for seg saksbehandlingsreglene i barnevernstjenesten og barneverns- og helsenemnda og tilsyn med barnevernet. Del 4 omhandler forholdet mellom barnevernstjenesten og sentrale samarbeidende instanser.

Forfatterne foretar en grundig redegjørelse for og analyse av bestemmelsene i barnevernsloven, den forutgående lovprosessen, hvilke endringer som er gjort i forhold til barnevernloven av 17. juli 1992, og hvorfor. Nyere Høyesterettspraksis og praksis fra EMD er behandlet og drøftet. Boken inneholder også rettspolitiske vurderinger og diskusjoner, og samfunnsvitenskapelig forskningslitteratur trekkes inn. Betydningen av et rettighetsbasert barnevern er et gjennomgående fokus i boken.

Målgruppen for boken er advokater, forskere, ansatte i barnevernet, studenter og alle andre som arbeider med eller interesserer seg for barnevernsrett.

Redaktører for boken er Kirsten Sandberg og Elisabeth Gording Stang. Øvrige bidragsytere er Lena Bendiksen, Karsten Brynildsrud, Ragnhild Collin-Hansen, Trude Haugli, Julia Köhler-Olsen, Mons Oppedal, Randi Sigurdsen, Christian B. Sørensen og Karl Harald Søvig.",699,[152],627,"BB","2023-09-18",[313],[145],[570,143],{"_13":577,"_217":218},{"_13":576,"_217":218},{"_68":593,"_70":594,"_406":407},"9781461405856",{"_76":595,"_78":81,"_91":596,"_97":593,"_105":593,"_538":597,"_540":597,"_410":598,"_125":599,"_127":600,"_139":601},[603],"Denne håndboken, redigert av Michael Ungar, presenterer en økologisk forståelse av resiliens som understreker hvordan familier, lokalsamfunn og institusjoner bidrar til positiv utvikling under motgang. Boken samler bidrag fra internasjonale forskere og dekker både teoretiske perspektiver og praksisrettede tilnærminger, med vekt på kulturelle og kontekstuelle forskjeller. Den diskuterer også utfordringer knyttet til definisjon og måling av resiliens og viser empiriske eksempler fra ulike kontekster.","https://covers.openlibrary.org/b/isbn/9781461405856-L.jpg?default=false",[416],2012,[602],"The Social Ecology of Resilience: A Handbook of Theory and Practice","Springer",{"_105":-5,"_13":418},{"_68":605,"_70":606},"9788245034905",{"_190":607,"_74":608,"_78":81,"_80":81,"_88":81,"_91":609,"_97":605,"_98":99,"_102":81,"_103":610,"_105":605,"_106":611,"_108":171,"_110":612,"_112":81,"_113":613,"_115":614,"_117":173,"_119":250,"_121":251,"_123":615,"_125":412,"_127":616,"_131":132,"_133":177,"_135":617,"_137":618,"_139":619,"_141":180},[621,622],[164],"I mange sammenhenger nedvurderes samtalens makt. Ytringer som «nå har vi snakket nok, nå må vi handle» kan gi et inntrykk av at kommunikasjon er annenrangs til handling, og at hvis vi virkelig skal hjelpe noen med deres helseproblemer eller sosiale utfordringer, så må vi «gjøre» noe, ikke bare snakke med dem. Denne boken er å anse som et oppgjør med en slik forståelse.\\n\\nBoken gir en lett tilgjengelig og praksisorientert beskrivelse av hvordan den profesjonelle hjelperen med samtalen som «verktøy» kan hjelpe mennesker i ulike faser og konstellasjoner i livet (barn og ungdom, eldre, foreldre, par, nettverk og grupper). Den redegjør for relevante kommunikasjonsteorier som danner utgangspunkt for de mellommenneskelige møtene, og viser på en konkret måte hvordan relasjonelle samtaler kan gjennomføres.\\n\\nSamtaler i relasjonelt arbeid er nyttig både for erfarne hjelpere og for studenter ved helse- og sosialfaglige utdanninger som sosialt arbeid, barnevern, vernepleie, sykepleie og familieterapi.\\n\\nLennart Lorås og Jacob Cilius Vinsten Christiansen er bokens redaktører. Øyvind Kvello har skrevet forordet. Øvrige forfattere er Sigurd Riste Andersen, Anne Grasaasen, Øyvind Reehorst Kalsås, Sari Lindeman, Linn-Heidi Lunde, Aina Helen Løberg, Hans Christian Michaelsen, Ingunn Barmen Tysnes og Haldor Øvreeide.",489,[152],"Forord av Øyvind Kvello","5791c98f-7c3f-4398-963d-5229021982c6",251,"2021-10-19",[256],[145],[620],"Samtaler i relasjonelt arbeid","Sosialrådgivning og andre rådgivingstjenester",{"_13":389,"_217":218},{"_13":623,"_217":218},"Vinsten Christiansen, Jacob Cilius",{"_68":632,"_70":653},[626],{"_68":627,"_70":628},"9788245059281",{"_74":629,"_76":630,"_78":79,"_80":81,"_82":631,"_84":85,"_86":632,"_88":81,"_91":633,"_95":96,"_97":627,"_98":99,"_100":101,"_102":81,"_103":223,"_105":627,"_106":634,"_108":109,"_110":635,"_112":81,"_113":636,"_115":637,"_117":118,"_119":250,"_121":251,"_123":638,"_125":639,"_127":640,"_131":132,"_133":134,"_135":641,"_137":642,"_139":643,"_141":644},[652],[646,647],[257],"9788245049763","Denne boken gir en grundig innføring i de mest sentrale temaene og perspektivene innen organisasjonsteorien. Teksten er rik på eksempler, og den vil stimulere leseren til å reflektere omkring egne erfaringer i lys av teori. Det er også lagt vekt på å holde et kritisk perspektiv ved å drøfte hva slags empirisk støtte ulike teorier har, og hva som kjennetegner den faglige debatten omkring ulike teorier. Boken vil også, gjennom sine rike henvisninger til litteraturen, fungere godt som en innfallsport til fordypning innenfor fagområdet.\\n\\nGjennom de fem foregående utgavene er boken blitt den mest brukte læreboken i organisasjonsteori i Skandinavia. I denne sjette reviderte utgaven er det faglige innholdet betydelig oppdatert. Det er mye nytt stoff, særlig om digitalisering og globalisering. Samtidig er bokens anerkjente perspektiv beholdt, og den pedagogiske fremstillingen er blitt enda bedre. Den faglige fremstillingen tar utgangspunkt i en helhetlig modell som gir en samlet oversikt over hvilke temaer som behandles, og hvor de behandles.\\n\\nDag Ingvar Jacobsen er dr.philos. og professor ved Universitetet i Agder. Han har gjennomført flere store empiriske undersøkelser og publisert både bøker og artikler om organisasjon og ledelse, statsvitenskap og metode. Han er en mye brukt foredragsholder i Norge og resten av Norden.\\n\\nJan Thorsvik er dr.philos., professor ved Universitetet i Agder og professor II både ved NTNU og ved Nord universitet. Han har publisert bøker og artikler om organisasjon og ledelse, planlegging, offentlig politikk og politisk styring. Han er mye brukt som foredragsholder i de nordiske land.",[152],"1. e-bokutgave tilsvarer 6 trykte utgave 2025","8f19658e-a5eb-4ba5-a665-6964c9c87c03",491,"2025-06-06",2025,[256],[145],[645],"Hvordan organisasjoner fungerer","Organisasjon / ledelse / admin. ebøker","Organisasjonsteori og organisasjonsutvikling",{"_105":650,"_13":651},{"_105":648,"_13":649},"44185","Thorsvik, Jan","26085","Jacobsen, Dag Ingvar","Økonomi og ledelse",{"_74":654,"_76":655,"_78":81,"_80":81,"_88":81,"_91":633,"_97":632,"_98":148,"_102":81,"_103":656,"_105":632,"_106":657,"_108":171,"_110":658,"_112":81,"_113":636,"_115":637,"_117":173,"_119":250,"_121":251,"_123":659,"_125":639,"_127":660,"_131":132,"_133":177,"_135":661,"_137":662,"_139":643,"_141":663},[652],[664,665],749,[152],"6. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2025","2025-06-03",[256],[145],[645],"Organisasjon / ledelse / administrasjon",{"_105":650,"_13":651},{"_105":648,"_13":649},{"_68":675,"_70":691},[668],{"_68":669,"_70":670},"9788205571471",{"_72":671,"_190":672,"_74":673,"_78":79,"_80":81,"_82":674,"_84":85,"_86":675,"_88":79,"_89":90,"_91":676,"_93":677,"_95":96,"_97":669,"_98":99,"_100":101,"_102":81,"_103":104,"_105":669,"_106":678,"_108":109,"_110":679,"_112":81,"_113":680,"_115":516,"_117":118,"_119":120,"_121":122,"_123":681,"_125":204,"_127":682,"_129":683,"_131":132,"_133":134,"_137":684,"_139":685,"_141":142},[165],[687,688],[164],[153,154],"9788205492691","Politikkutforming i velferdsstaten har de siste tiårene dreid seg om å formulere ambisiøse mål for styrking av individuelle rettigheter, mens fellesskapsverdiene i samfunnet er svekket. Kommunale tjenester har også blitt mer bundet av sentralstyring enn tidligere. Slik har sosialarbeideres profesjonelle autonomi blitt utfordret fra flere hold. Forfatterne drøfter denne utviklingen. De spør om sosialt arbeid blir redusert til nøytralt kunnskapsarbeid som kun skal assistere den enkeltes livsmestring. Blir sosialarbeidere i større grad stående alene med ansvaret for klientene, uten støtte i kunnskap om at individuelle problemer også handler om sosiale vilkår som fattigdom, arbeidsløshet og utstøting? Og hvilke konsekvenser har mer bruk av evidensbaserte programmer og fastsatte prosedyrer for utøvelse av skjønn og for å ta moralske hensyn i møte med andre mennesker? Boken ønsker å bidra til en kritisk bevissthet om maktens føringer for sosialt arbeid. For at livsviktige verdier i velferdsstaten ikke skal gå tapt, må «det sosiale» i sosialt arbeid bevares. \"Ett av målene med boka er også å oppmuntre til økt kritisk bevissthet, om hvordan man som «velferdsstatens agent» påvirkes både direkte og indirekte av de rådende styrings- og kunnskapsformer. Forfatterne tør å problematisere det som av mange tas for gitt i dag, og utfordrer dagens faglige og politiske paradigmer på en god og spennende måte.\" Les hele","

Politikkutforming i velferdsstaten har de siste tiårene dreid seg om å formulere ambisiøse mål for styrking av individuelle rettigheter, mens fellesskapsverdiene i samfunnet er svekket. Kommunale tjenester har også blitt mer bundet av sentralstyring enn tidligere. Slik har sosialarbeideres profesjonelle autonomi blitt utfordret fra flere hold.

Forfatterne drøfter denne utviklingen. De spør om sosialt arbeid blir redusert til nøytralt kunnskapsarbeid som kun skal assistere den enkeltes livsmestring. Blir sosialarbeidere i større grad stående alene med ansvaret for klientene, uten støtte i kunnskap om at individuelle problemer også handler om sosiale vilkår som fattigdom, arbeidsløshet og utstøting? Og hvilke konsekvenser har mer bruk av evidensbaserte programmer og fastsatte prosedyrer for utøvelse av skjønn og for å ta moralske hensyn i møte med andre mennesker?

Boken ønsker å bidra til en kritisk bevissthet om maktens føringer for sosialt arbeid. For at livsviktige verdier i velferdsstaten ikke skal gå tapt, må «det sosiale» i sosialt arbeid bevares.

\"Ett av målene med boka er også å oppmuntre til økt kritisk bevissthet, om hvordan man som «velferdsstatens agent» påvirkes både direkte og indirekte av de rådende styrings- og kunnskapsformer. Forfatterne tør å problematisere det som av mange tas for gitt i dag, og utfordrer dagens faglige og politiske paradigmer på en god og spennende måte.\" Les hele

",[152],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2016","0ac64730-ef56-45de-a933-c9837fd07c7f","2022-04-20",[213],[686],[210],"Forvaltning av makt og moral i velferdsstaten : fra sosialt arbeid til \"arbeid med deg selv\"?",{"_147":148,"_149":150},{"_13":690,"_217":218},{"_13":689,"_217":218},"Madsen, Ole Jacob","Kroken, Randi",{"_190":692,"_74":693,"_78":81,"_80":81,"_88":79,"_91":676,"_93":677,"_97":675,"_98":99,"_102":81,"_103":169,"_105":675,"_106":694,"_108":171,"_110":695,"_112":81,"_113":680,"_115":516,"_117":173,"_119":120,"_121":122,"_123":696,"_125":697,"_127":698,"_131":132,"_133":177,"_137":699,"_139":685,"_141":180},[700,701],[164],[152],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2022","2016-04-12",2016,[151],[210],{"_13":690,"_217":218},{"_13":689,"_217":218},{"_68":711,"_70":730},[704],{"_68":705,"_70":706},"9788205578364",{"_72":707,"_74":708,"_76":709,"_78":79,"_80":81,"_82":710,"_84":85,"_86":711,"_88":79,"_89":712,"_91":713,"_93":713,"_95":96,"_97":705,"_98":99,"_100":101,"_102":81,"_103":714,"_105":705,"_106":715,"_108":109,"_110":716,"_112":81,"_113":717,"_115":718,"_117":118,"_119":120,"_121":122,"_123":719,"_125":639,"_127":720,"_129":721,"_131":132,"_133":134,"_135":722,"_137":723,"_139":724,"_141":142},[165],[164],[727],[153,154],"9788205578357",349,"Denne boka gir barnevernsstudenter en forståelse av de etiske dimensjonene ved barnevernsarbeid. Gjennom en grundig utforskning av livsfenomener som omsorg, tillit og kjærlighet, samt sentrale prinsipper som barnets beste og medvirkning, gir boka en dypere innsikt i hvordan etikk er innvevd i både teori og praksis i barnevernet. Forfatteren belyser komplekse problemstillinger og utfordringer som barnevernsarbeidere møter, illustrert gjennom eksempler og fortellinger. Boka legger vekt på utvikling av etisk bevissthet og forståelse av barnevernet som et verdibasert og etisk arbeid. Dette gjør denne boka til en sentral og solid ressurs for de som utdanner seg innen barnevern, og for de som allerede er i feltet og ønsker å styrke sin etiske kompetanse.",245,[152],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2025","838f96a4-bdcc-4f5f-aef1-59b8e6c14ec4",158,"2025-01-02",[213],[725],[145],[143],"Mellom prinsipper og levd liv : etikk i barnevernet",{"_147":148,"_149":726},151,{"_105":728,"_13":729},"678620","Eide, Solveig Botnen",{"_74":731,"_76":732,"_78":81,"_80":81,"_88":79,"_91":713,"_93":713,"_97":711,"_98":99,"_102":81,"_103":733,"_105":711,"_106":734,"_108":171,"_110":735,"_112":81,"_113":717,"_115":718,"_117":173,"_119":120,"_121":122,"_123":736,"_125":639,"_127":737,"_131":132,"_133":177,"_135":738,"_137":739,"_139":724,"_141":180},[164],[740],299,[152],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2025","2025-01-01",[213],[145],[143],{"_105":728,"_13":729},{"_68":774,"_70":775},[743],{"_68":744,"_70":745},"9788202675295",{"_72":746,"_190":747,"_74":748,"_78":79,"_80":81,"_84":85,"_88":81,"_91":749,"_93":750,"_95":751,"_97":744,"_98":99,"_100":101,"_102":79,"_105":744,"_106":752,"_108":109,"_110":753,"_112":79,"_113":754,"_115":755,"_117":118,"_119":756,"_121":757,"_123":758,"_125":436,"_127":759,"_131":132,"_133":134,"_760":761,"_137":762,"_139":763,"_141":764},[353],[770,771],[769,164],"Vi lever i et mangfoldig samfunn preget av forskjellige og til dels motstridende verdier. Noen ganger skaper de fellesskap. Andre ganger fører de til verdikonflikter. I denne boken skriver tolv norske forskere om slike verdikonflikter og måten de utspiller seg på i arbeidsliv og i det offentlige rom. Felles for mange av bidragene i boken er forsøket på å kaste lys over et såkalt verdimessig uenighetsfellesskap. Dette innebærer at vi er enige om å være uenige. Som samfunn kan innbyggerne forsøke å samles om noen felles, grunnleggende verdier. Fellesskapstanken kan likevel ikke forutsette at alle samfunnsmedlemmer blir enige om sine personlige verdisyn.","

Felles for mange av bidragene i boken er forsøket på å kaste lys over et såkalt verdimessig uenighetsfellesskap. Dette innebærer at vi er enige om å være uenige. Som samfunn kan innbyggerne forsøke å samles om noen felles, grunnleggende verdier. Fellesskapstanken kan likevel ikke forutsette at alle samfunnsmedlemmer blir enige om sine personlige verdisyn.

","NoDRM",[152],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2020","eb0f7542-7064-481f-916b-ffa5480018f4",228,"Cappelen Damm AS","0008","2020-05-13",[768],"thema_geo_no",[767],[765,766],"Verdier i konflikt : etikk i et mangfoldig samfunn","Filosofi / idéhistorie ebøker","Etikk og moralfilosofi","Tverrkulturelle / interkulturelle studier og emner","Norge","Cappelen Damm akademisk","Filosofi og religion",{"_13":773,"_217":218},{"_13":772,"_217":218},"Lysaker, Odin","Fredwall, Terje E.","9788202675332",{"_190":776,"_74":777,"_78":81,"_80":81,"_88":81,"_91":749,"_93":778,"_97":774,"_98":99,"_102":81,"_103":358,"_105":774,"_106":779,"_108":171,"_112":81,"_113":754,"_115":755,"_117":173,"_119":756,"_121":757,"_123":780,"_125":436,"_127":781,"_131":132,"_133":782,"_760":783,"_137":784,"_139":763,"_141":785},[787,788],[769,164],"

Vi lever i et mangfoldig samfunn preget av forskjellige og til dels motstridende verdier. Noen ganger skaper de fellesskap. Andre ganger fører de til verdikonflikter. I denne boken skriver tolv norske forskere om slike verdikonflikter og måten de utspiller seg på i arbeidsliv og i det offentlige rom. Felles for mange av bidragene i boken er forsøket på å kaste lys over et såkalt verdimessig uenighetsfellesskap. Dette innebærer at vi er enige om å være uenige. Som samfunn kan innbyggerne forsøke å samles om noen felles, grunnleggende verdier. Fellesskapstanken kan likevel ikke forutsette at alle samfunnsmedlemmer blir enige om sine personlige verdisyn.

",[152],"2020-04-29",[768,786],"23",[767],[765,766],"Filosofi / idéhistorie","NOASP",{"_13":772,"_217":218},{"_13":789,"_217":218},"Fredwall, Terje Emil",{"_68":799,"_70":821},[792],{"_68":793,"_70":794},"9788202806422",{"_72":795,"_74":796,"_76":797,"_78":79,"_80":79,"_82":798,"_84":85,"_86":799,"_88":79,"_89":296,"_91":800,"_93":801,"_95":96,"_97":793,"_98":277,"_100":101,"_102":81,"_103":802,"_105":793,"_106":803,"_108":109,"_110":804,"_112":81,"_113":805,"_115":806,"_117":118,"_119":756,"_121":757,"_123":807,"_125":338,"_127":808,"_129":809,"_131":132,"_133":134,"_137":810,"_139":811,"_141":644},[353],[314,820],[817],[347,348,815,816],"9788202802424","Gode fagfolk vokser handler om personlig kompetanse i arbeid med mennesker. Hva er egentlig personlig kompetanse, hvilken plass har den i vår samlede profesjonalitet, og hvordan utvikler vi den? I denne sjette utgaven av den populære læreboka, er teksten gjennomgående faglig oppdatert og språklig bearbeidet for økt aktualitet og forbedret lesbarhet. Boka har den samme hovedstrukturen som før, men en del nye avsnitt og underkapitler er lagt til. Boka har fått en sterkere betoning av (yrkes)etiske aspekter. Gode fagfolk vokser er skrevet for studenter som i framtiden skal jobbe i samspill med andre mennesker, hvor den personlige kompetansen må være en del av profesjonaliteten deres. Boka er særlig relevant for studenter i helse- og sosialfaglige utdanninger, lærer- og barnehagelærerutdanningene, politiutdanningen og videre- og etterutdanninger tilknyttet disse profesjonene. Viktige temaer i boka er: * Utviklingen av det personlige som en nødvendig del av vår tids kompetansebygging * Møtet med andre som yrkesutøvelse * Kommunikasjon og konflikthåndtering * Profesjonsutdanningenes rolle * Oppmerksomt nærvær (mindfulness) og personlig kompetanse Gode fagfolk vokser ikke på trær, men de vokser som personer, og de gjør det gjennom hele sitt yrkesaktive liv.","

Gode fagfolk vokser handler om personlig kompetanse i arbeid med mennesker. Hva er egentlig personlig kompetanse, hvilken plass har den i vår samlede profesjonalitet, og hvordan utvikler vi den?

I denne sjette utgaven av den populære læreboka, er teksten gjennomgående faglig oppdatert og språklig bearbeidet for økt aktualitet og forbedret lesbarhet. Boka har den samme hovedstrukturen som før, men en del nye avsnitt og underkapitler er lagt til. Boka har fått en sterkere betoning av (yrkes)etiske aspekter.
Gode fagfolk vokser er skrevet for studenter som i framtiden skal jobbe i samspill med andre mennesker, hvor den personlige kompetansen må være en del av profesjonaliteten deres. Boka er særlig relevant for studenter i helse- og sosialfaglige utdanninger, lærer- og barnehagelærerutdanningene, politiutdanningen og videre- og etterutdanninger tilknyttet disse profesjonene.

Viktige temaer i boka er:

* Utviklingen av det personlige som en nødvendig del av vår tids kompetansebygging

* Møtet med andre som yrkesutøvelse

* Kommunikasjon og konflikthåndtering

* Profesjonsutdanningenes rolle

* Oppmerksomt nærvær (mindfulness) og personlig kompetanse

Gode fagfolk vokser ikke på trær, men de vokser som personer, og de gjør det gjennom hele sitt yrkesaktive liv.

",369,[152],"2. e-bokutgave tilsvarer 6. trykte utgave 2023","901d24f4-6fdc-4106-a7bb-95818057f535",276,"2024-01-02",[768],[814],[812,813],"Gode fagfolk vokser : personlig kompetanse i arbeid med mennesker","Kompetanseutvikling","Mellommenneskelig kommunikasjon og ferdigheter",{"_147":148,"_149":104},"forlag-cappelen-damm-akademisk","forlagstilgangcda",{"_105":818,"_13":819},"40945","Skau, Greta Marie","Psykologi",{"_74":822,"_76":823,"_78":81,"_80":81,"_88":79,"_91":824,"_93":825,"_97":799,"_98":148,"_102":81,"_103":329,"_105":799,"_106":826,"_108":171,"_110":827,"_112":81,"_113":805,"_115":806,"_117":173,"_119":756,"_121":757,"_123":807,"_125":338,"_127":828,"_131":132,"_133":177,"_137":829,"_139":811,"_141":830},[314,820],[832],"Gode fagfolk vokser handler om personlig kompetanse i arbeid med mennesker. Hva er egentlig personlig kompetanse, hvilken plass har den i vår samlede profesjonalitet, og hvordan utvikler vi den? I denne sjette utgaven av den populære læreboka, er teksten gjennomgående faglig oppdatert og språklig bearbeidet for økt aktualitet og forbedret lesbarhet. Boka har den samme hovedstrukturen som før, men en del nye avsnitt og underkapitler er lagt til. Boka har fått en sterkere betoning av (yrkes)etiske aspekter. Gode fagfolk vokser er skrevet for studenter som i framtiden skal jobbe i samspill med andre mennesker, hvor den personlige kompetansen må være en del av profesjonaliteten deres. Boka er særlig relevant for studenter i helse- og sosialfaglige utdanninger, lærer- og barnehagelærerutdanningene, politiutdanningen og videre- og etterutdanninger tilknyttet disse profesjonene. Viktige temaer i boka er: utviklingen av det personlige som en nødvendig del av vår tids kompetansebygging møtet med andre som yrkesutøvelse kommunikasjon og konflikthåndtering profesjonsutdanningenes rolle oppmerksomt nærvær (mindfulness) og personlig kompetanse Gode fagfolk vokser ikke på trær, men de vokser som personer, og de gjør det gjennom hele sitt yrkesaktive liv.","

Gode fagfolk vokser handler om personlig kompetanse i arbeid med mennesker. Hva er egentlig personlig kompetanse, hvilken plass har den i vår samlede profesjonalitet, og hvordan utvikler vi den?

Viktige temaer i boka er:

utviklingen av det personlige som en nødvendig del av vår tids kompetansebygging
møtet med andre som yrkesutøvelse
kommunikasjon og konflikthåndtering
profesjonsutdanningenes rolle
oppmerksomt nærvær (mindfulness) og personlig kompetanse

Gode fagfolk vokser ikke på trær, men de vokser som personer, og de gjør det gjennom hele sitt yrkesaktive liv.

",[152],"6. trykte utgave tilsvarer 2. e-bokutgave 2024",[831],[812,813],"Helse- og sosialfag, diverse","Cappelen Damm",{"_105":818,"_13":819},{"_68":834,"_70":835,"_406":407},"9788283642209",{"_76":836,"_78":81,"_91":837,"_97":834,"_105":834,"_410":838,"_125":126,"_127":839,"_139":840},[843],"Avhandlingen undersøker hvordan foreldre med fluktbakgrunn forstår og praktiserer foreldreskap etter bosetting i Norge. Den bygger på fortellende intervjuer med foreldre fra Afghanistan, Somalia og Irak, og ser særlig på møtet mellom foreldrepraksiser, majoritetssamfunnets forventninger og hjelpeapparatet.",[842],[841],"Foreldreskap i eksil: Ein sosiokulturell studie av forteljingar om foreldrepraksisar i kulturelt komplekse kontaktsoner","OsloMet – storbyuniversitetet","no",{"_105":-5,"_13":844},"Kari Bergset",{"_68":854,"_70":883},[847],{"_68":848,"_70":849},"9788215066738",{"_72":850,"_74":851,"_76":852,"_78":79,"_80":79,"_82":853,"_84":85,"_86":854,"_88":79,"_89":712,"_91":855,"_93":856,"_95":96,"_97":848,"_100":101,"_102":81,"_103":857,"_105":848,"_106":858,"_108":109,"_110":859,"_112":81,"_113":860,"_115":861,"_117":118,"_119":300,"_121":301,"_123":862,"_125":639,"_127":863,"_129":864,"_131":132,"_305":865,"_133":134,"_135":866,"_137":867,"_139":868,"_141":142},[353],[164],[874,875,876],[347,348,349,350],"9788215066707","Hverdagslivet leves, utformes og oppleves forskjellig. Betingelsene for hverdagslivet varierer mellom individer, grupper og livsforløp. Det er udiskutabelt at hverdagslivet spiller en avgjørende rolle for alle mennesker. Hjelpen som barnevernet tilbyr har som hovedmål at hverdagen til barn og familier blir bedre. Det er derfor en forutsetning at du som barnevernsarbeider har kunnskap om hverdagslivet til den familien du skal hjelpe. Når du arbeider i barnevernet møter du barn, unge, foreldre og familier i ulike hverdagslivssituasjoner. Situasjonene er ofte sammensatte, uoversiktlige og diffuse. Teoretiske begreper kan bidra til å se og analysere det som både er trivielt og viktig. Forfatterne beskriver hverdagslivsforståelse ut fra tre dimensjoner som er viktige for å få en helhetlig forståelse av det hverdagslivet barn og foreldre lever. Disse dimensjonene er perspektiver, kompleksitet og hverdagslivsteori. De påvirker hverandre gjensidig, utfyller hverandre og må kontinuerlig vurderes i sammenheng for å gi et helhetlig bilde av hva hverdagslivet innebærer. Dette er nødvendig kunnskap for de som studerer for å arbeide i barnevernet og for de som arbeider der. Boken er en del av Barnevernsbiblioteket, en serie som formidler kunnskap fra de fremste forskerne og fagformidlerne. Bøkene bygger på nyere forskning og erfaringer fra barn, foreldre og profesjonelle, og belyser barnevernets kompleksitet. Forfatterne ønsker å stimulere lesernes kritiske tenkning og etiske refleksjon, både i tråd med barnevernets rammer og ved å utfordre disse. Faste fagkonsulenter for Barnevernsbiblioteket er Bente H. Kojan og Veronika Paulsen som er professorer ved NTNU.","Hverdagslivet leves, utformes og oppleves forskjellig. Betingelsene for hverdagslivet varierer mellom individer, grupper og livsforløp. Det er udiskutabelt at hverdagslivet spiller en avgjørende rolle for alle mennesker.

Hjelpen som barnevernet tilbyr har som hovedmål at hverdagen til barn og familier blir bedre. Det er derfor en forutsetning at du som barnevernsarbeider har kunnskap om hverdagslivet til den familien du skal hjelpe.
Når du arbeider i barnevernet møter du barn, unge, foreldre og familier i ulike hverdagslivssituasjoner. Situasjonene er ofte sammensatte, uoversiktlige og diffuse.

Teoretiske begreper kan bidra til å se og analysere det som både er trivielt og viktig. Forfatterne beskriver hverdagslivsforståelse ut fra tre dimensjoner som er viktige for å få en helhetlig forståelse av det hverdagslivet barn og foreldre lever. Disse dimensjonene er perspektiver, kompleksitet og hverdagslivsteori. De påvirker hverandre gjensidig, utfyller hverandre og må kontinuerlig vurderes i sammenheng for å gi et helhetlig bilde av hva hverdagslivet innebærer.

Dette er nødvendig kunnskap for de som studerer for å arbeide i barnevernet og for de som arbeider der.

Boken er en del av Barnevernsbiblioteket, en serie som formidler kunnskap fra de fremste forskerne og fagformidlerne. Bøkene bygger på nyere forskning og erfaringer fra barn, foreldre og profesjonelle, og belyser barnevernets kompleksitet. Forfatterne ønsker å stimulere lesernes kritiske tenkning og etiske refleksjon, både i tråd med barnevernets rammer og ved å utfordre disse. Faste fagkonsulenter for Barnevernsbiblioteket er Bente H. Kojan og Veronika Paulsen som er professorer ved NTNU.",239,[152],"Utgivelsesår ikke oppgitt i publikasjonen","97f2469b-cc88-4c51-b002-3551dfcd34c6",147,"2025-04-11",[313],[872],[869],[145],[143],"Hverdagslivsforståelse i møte med familiene i barnevernet",{"_105":870,"_13":871},"20221214154652205","Barnevernsbiblioteket",{"_147":148,"_149":873},148,{"_105":881,"_13":882},{"_105":879,"_13":880},{"_105":877,"_13":878},"30219","Lichtwarck, Willy","74d3d5d4-afc6-4dd2-8f92-7454dfccc93c","Lorentsen-Dybdal, Anne-Berit","7e73c35a-b784-48d4-bfe4-0b7ac35e49c6","Ulfseth, Lena",{"_74":884,"_76":885,"_78":81,"_80":81,"_88":79,"_91":855,"_93":886,"_97":854,"_102":81,"_103":733,"_105":854,"_106":887,"_108":171,"_110":735,"_112":81,"_113":860,"_115":861,"_117":173,"_119":300,"_121":301,"_123":888,"_125":639,"_127":889,"_131":132,"_305":890,"_133":177,"_135":891,"_137":892,"_139":868,"_141":180},[164],[894,895,896],"Hverdagslivet leves, utformes og oppleves forskjellig. Betingelsene for hverdagslivet varierer mellom individer, grupper og livsforløp. Det er udiskutabelt at hverdagslivet spiller en avgjørende rolle for alle mennesker.

Hjelpen som barnevernet tilbyr har som hovedmål at hverdagen til barn og familier blir bedre. Det er derfor en forutsetning at du som barnevernsarbeider har kunnskap om hverdagslivet til den familien du skal hjelpe.
Når du arbeider i barnevernet møter du barn, unge, foreldre og familier i ulike hverdagslivssituasjoner. Situasjonene er ofte sammensatte, uoversiktlige og diffuse.

Teoretiske begreper kan bidra til å se og analysere det som både er trivielt og viktig. Forfatterne beskriver hverdagslivsforståelse ut fra tre dimensjoner som er viktige for å få en helhetlig forståelse av det hverdagslivet barn og foreldre lever. Disse dimensjonene er perspektiver, kompleksitet og hverdagslivsteori. De påvirker hverandre gjensidig, utfyller hverandre og må kontinuerlig vurderes i sammenheng for å gi et helhetlig bilde av hva hverdagslivet innebærer.

Dette er nødvendig kunnskap for de som studerer for å arbeide i barnevernet og for de som arbeider der.

Boken er en del av Barnevernsbiblioteket, en serie som formidler kunnskap fra de fremste forskerne og fagformidlerne. Bøkene bygger på nyere forskning og erfaringer fra barn, foreldre og profesjonelle, og belyser barnevernets kompleksitet. Forfatterne ønsker å stimulere lesernes kritiske tenkning og etiske refleksjon, både i tråd med barnevernets rammer og ved å utfordre disse. Faste fagkonsulenter for Barnevernsbiblioteket er Bente H. Kojan og Veronika Paulsen som er professorer ved NTNU.",[152],"2025-04-07",[313],[893],[145],[143],{"_105":870,"_13":871},{"_105":881,"_13":882},{"_105":879,"_13":880},{"_105":877,"_13":878},{"_68":905,"_70":919},[899],{"_68":900,"_70":901},"9788245054248",{"_190":902,"_74":903,"_78":79,"_80":81,"_82":904,"_84":85,"_86":905,"_88":81,"_91":906,"_95":96,"_97":900,"_98":99,"_100":101,"_102":81,"_103":454,"_105":900,"_106":907,"_108":109,"_110":378,"_112":81,"_113":908,"_115":909,"_117":118,"_119":250,"_121":251,"_123":910,"_125":639,"_127":911,"_131":132,"_133":134,"_135":912,"_137":913,"_139":914,"_141":915},[916,917],[820],[257],"9788245041057","Vi formes av våre relasjoner og omgivelsene vi lever i. Når vi opplever utfordringer i livene våre, utgjør relasjoner den konteksten vi kan få hjelp og utvikle oss innenfor. Samtidig er våre relasjoner sårbare, og ofte er det her utfordringene oppstår.\\n\\nDet er dermed åpenbart at profesjonelle hjelpere bør ha gode ferdigheter i det vi kan kalle relasjonelt arbeid. Relasjonelt arbeid handler om å legge til rette for gode samtaleprosesser. Grunnleggende for hjelpsomme samtaler er gode relasjoner mellom den profesjonelle og de som deltar. En god relasjon som sikres og opprettholdes ved at den profesjonelle strukturerer samtalen slik at alle deltagere gis nødvendig plass til både å uttrykke seg og lytte.\\n\\nI denne boken vil du få tilgang til det forskningsbaserte grunnlaget for relasjonelt arbeid. I tillegg presenteres ulike verktøy og praksisnære beskrivelser av relasjonelt arbeid på ulike arenaer, for eksempel innenfor psykisk helsevern, rustjenesten og barnevernet, i barnehage og skole, og i organisasjoner, kommunal sektor og lokalsamfunnsutvikling. Boken gir også en grundig innføring i ivaretagelse av den profesjonelle og hvordan være en god kollega.\\n\\nBoken består av 17 kapitler fordelt på 2 deler. Del 1 gir en bred introduksjon til temaet og gjør rede for hva relasjonelt arbeid er, presenterer ulike relasjonelle verktøy og gir forslag til hvordan den profesjonelle kan motvirke og håndtere utbrenthet. Del 2 presenterer relasjonelt arbeid tilpasset en rekke ulike kontekster, som for eksempel relasjonelt arbeid i barnevernet, i skolen, i organisasjoner, ved høykonflikt og mye mer. Kapitlene er gjennomgående illustrert med eksempler fra praksis. Boken vil være til nytte i både utdanning og profesjonelt arbeid.\\n\\nSari K. Lindeman og Lennart Lorås er bokens redaktører. Forfatterne er Camilla Fikse, Dina Heimburg, Lone Hersted, Øyvind Kalsås, Lennart Lorås, Sari Lindeman, Ida Krag-Rønne Mannsåker, Sonja Mellingen, Angunn Mjøs, Ottar Ness, Alicja Olkowska, Cormac Russell, Line C. Slettemyr, Ellen Syrstad, Arve Thorshaug, Mirjam Østevold, Hilde Aamodt og Trond Aarre.",[152,346],"42b19f91-37dc-414c-8b92-889904fa713f",264,"2025-01-07",[256],[145],[813],"Håndbok i relasjonelt arbeid","Psykologi ebøker",{"_13":918,"_217":218},{"_13":389,"_217":218},"Lindeman, Sari K.",{"_190":920,"_74":921,"_78":81,"_80":81,"_88":81,"_91":906,"_97":905,"_98":99,"_102":81,"_103":922,"_105":905,"_106":923,"_108":171,"_110":396,"_112":81,"_113":908,"_115":909,"_117":173,"_119":250,"_121":251,"_123":807,"_125":338,"_127":924,"_131":132,"_133":177,"_135":925,"_137":926,"_139":914,"_141":820},[927,928],[820],519,[152,346],[256],[145],[813],{"_13":918,"_217":218},{"_13":389,"_217":218},{"_68":930,"_70":931,"_406":407},"9780415477246",{"_76":932,"_78":81,"_91":933,"_97":930,"_105":930,"_538":934,"_540":934,"_410":935,"_125":936,"_127":937,"_139":938},[940,941,942,943,944],"En redigert artikkelsamling som anvender aktivitetsteori for å undersøke hvordan læring og praksis kan utvikles over organisatoriske og profesjonelle grenser. Boken presenterer empiriske case-studier og teoretiske bidrag om samarbeid mellom ulike byråer, grenseoverskridende arbeid og «expansive learning». Den retter seg mot forskere, praktikere og beslutningstakere interesserte i læring i flerinstitusjonelle kontekster.","https://covers.openlibrary.org/b/isbn/9780415477246-L.jpg?default=false",[416],2010,[939],"Activity theory in practice : promoting learning across boundaries and agencies","Routledge, London",{"_105":-5,"_13":949},{"_105":-5,"_13":948},{"_105":-5,"_13":947},{"_105":-5,"_13":946},{"_105":-5,"_13":945},"Sten R. Ludvigsen","Tony Gallagher","Yrjö Engeström","Anne Edwards","Harry Daniels",{"_68":951,"_70":952},"9788215029023",{"_190":953,"_74":954,"_78":81,"_80":81,"_88":81,"_91":955,"_93":956,"_97":951,"_98":99,"_102":81,"_103":358,"_105":951,"_106":957,"_108":171,"_112":81,"_113":958,"_115":959,"_117":173,"_119":300,"_121":301,"_123":960,"_125":126,"_127":961,"_131":132,"_133":460,"_135":962,"_137":963,"_139":964,"_141":309},[967,968],[966,164],"«Kulturen som pasient» tar for seg livssituasjoner som preges av tap. Den tematiserer direkte og indirekte sammenhengen mellom livsvilkår og helse. Mange av kapitlene retter seg mot helsefaglige utfordringer i flerkulturelle samfunn. Psykiatriens møte med folkelig sykdomsforståelse er et av temaene. Helsetjenesten er opptatt av samfunnsforhold som påvirker folks livskvalitet. Men den er selv en faktor som påvirker folks helse negativt hvis den mangler blikk for pasientenes livssituasjon. Boka argumenterer på behovet for en helsetjeneste som er på høyde med pasientenes kulturelle bakgrunn. Den har sin faglige orientering i pedagogikk, psykologi, medisin, etnografi og medisinsk antropologi. Bidragene baserer seg på feltstudier blant nenetsere og evenere i Russland, samer og kvener i Norge, tyske migranter i Chile og alminnelige utfordringer i fag og institusjoner. Boka er resultat av et samarbeid mellom forskningsgruppa Pedagogisk antropologi ved UiT Norges arktiske universitet og Scott Polar Research Institute ved University of Cambridge.","«Kulturen som pasient» tar for seg livssituasjoner som preges av tap. Den tematiserer direkte og indirekte sammenhengen mellom livsvilkår og helse. Mange av kapitlene retter seg mot helsefaglige utfordringer i flerkulturelle samfunn. Psykiatriens møte med folkelig sykdomsforståelse er et av temaene.

Helsetjenesten er opptatt av samfunnsforhold som påvirker folks livskvalitet. Men den er selv en faktor som påvirker folks helse negativt hvis den mangler blikk for pasientenes livssituasjon. Boka argumenterer på behovet for en helsetjeneste som er på høyde med pasientenes kulturelle bakgrunn. Den har sin faglige orientering i pedagogikk, psykologi, medisin, etnografi og medisinsk antropologi. Bidragene baserer seg på feltstudier blant nenetsere og evenere i Russland, samer og kvener i Norge, tyske migranter i Chile og alminnelige utfordringer i fag og institusjoner. Boka er resultat av et samarbeid mellom forskningsgruppa Pedagogisk antropologi ved UiT Norges arktiske universitet og Scott Polar Research Institute ved University of Cambridge.",[152],"38f64013-21a5-4b04-b3da-9ba2a1044c38",181,"2019-07-31",[313],[145],[965,144],"Kulturen som pasient : uvanlige møter for vanlige folk","Helsesystemer og -tjenester","Medisin",{"_13":970,"_217":218},{"_13":969,"_217":218},"Vitebsky, Piers","Nergård, Jens-Ivar",{"_68":979,"_70":997},[973],{"_68":974,"_70":975},"9788215041902",{"_190":976,"_74":977,"_78":79,"_80":79,"_82":978,"_84":85,"_86":979,"_88":79,"_89":559,"_91":980,"_93":981,"_95":96,"_97":974,"_98":99,"_100":101,"_102":81,"_103":712,"_105":974,"_106":982,"_108":109,"_110":983,"_112":81,"_113":984,"_115":985,"_117":118,"_119":300,"_121":301,"_123":986,"_125":412,"_127":987,"_129":988,"_131":132,"_133":177,"_135":989,"_137":990,"_139":991,"_141":142},[993,994],[164],[347,348,349,350],"9788215041926","En bok for å styrke barnevernets forståelse og praksis i møte med mennesker som tilhører minoriteter i det norske samfunnet. Når barn og foreldre med minoritetsbakgrunn møter barnevernet, møter de ikke bare den hjelpen og mulige makten som andre i befolkningen. De møter også representanter for majoriteten i samfunnet. Det kan gjøre møtene ekstra utfordrende, enten familiene har samisk eller somalisk bakgrunn. I boka diskuteres myter og realiteter, forståelser og forforståelser, frykten for barnevernet, individsensitivitet og kultursensitivitet, kommunikasjon med tolkebehov, akuttarbeid, foreldresamarbeid, dialoggrupper, fattigdom og organisasjonssamarbeid. Boka baserer seg på forskning og praksis og gir den kunnskapen studenter i barnevern og sosialt arbeid, og fagpersoner i barnevernsfeltet har behov for når de møter mennesker som tilhører minoriteter. Bokas redaktører er Berit Berg og Veronika Paulsen. Øvrige bidragsytere er Marte Fylkesnes, Younas Mohammad-Roe, Hilde Fiva Buzungu, Marianne Rugkåsa, Ingunn Skjesol, Stina Svendsen, Elizabeth Langeland Gracia, Merete Saus, Sofie Lunga og Kari Hagatun.","En bok for å styrke barnevernets forståelse og praksis i møte med mennesker som tilhører minoriteter i det norske samfunnet.

Når barn og foreldre med minoritetsbakgrunn møter barnevernet, møter de ikke bare den hjelpen og mulige makten som andre i befolkningen. De møter også representanter for majoriteten i samfunnet. Det kan gjøre møtene ekstra utfordrende, enten familiene har samisk eller somalisk bakgrunn.

I boka diskuteres myter og realiteter, forståelser og forforståelser, frykten for barnevernet, individsensitivitet og kultursensitivitet, kommunikasjon med tolkebehov, akuttarbeid, foreldresamarbeid, dialoggrupper, fattigdom og organisasjonssamarbeid. Boka baserer seg på forskning og praksis og gir den kunnskapen studenter i barnevern og sosialt arbeid, og fagpersoner i barnevernsfeltet har behov for når de møter mennesker som tilhører minoriteter.

Bokas redaktører er Berit Berg og Veronika Paulsen. Øvrige bidragsytere er Marte Fylkesnes, Younas Mohammad-Roe, Hilde Fiva Buzungu, Marianne Rugkåsa, Ingunn Skjesol, Stina Svendsen, Elizabeth Langeland Gracia, Merete Saus, Sofie Lunga og Kari Hagatun.",[152],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2021","f77f1e25-9193-469c-a18d-d8ad4a5395df",189,"2021-02-26",[313],[992],[145],[143,144],"Møter mellom minoriteter og barnevernet",{"_147":148,"_149":249},{"_13":996,"_217":218},{"_13":995,"_217":218},"Paulsen, Veronika","Berg, Berit",{"_190":998,"_74":999,"_78":81,"_80":81,"_88":79,"_91":980,"_93":981,"_97":979,"_98":99,"_102":81,"_103":1000,"_105":979,"_106":1001,"_108":171,"_110":1002,"_112":81,"_113":984,"_115":985,"_117":173,"_119":300,"_121":301,"_123":1003,"_125":412,"_127":1004,"_131":132,"_133":177,"_135":1005,"_137":1006,"_139":991,"_141":180},[1007,1008],[164],459,[152],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2021","2021-03-02",[313],[145],[143,144],{"_13":996,"_217":218},{"_13":995,"_217":218},{"_11":1010,"_13":14,"_19":1011},"hvl-vurdering-av-barnets-beste",[1012],{"_11":1013,"_1014":1015,"_13":1016},"hvl","shortName","HVL","Høgskulen på Vestlandet",{"_11":1013,"_1014":1015,"_13":1016},"currentUser",{"_1031":81,"_1032":1033,"_1034":1035,"_1036":81,"_1037":81,"_1038":81,"_1039":81,"_1040":81,"_1041":-5,"_1042":1043,"_1044":1045},"ENV",{"_1023":1024,"_1025":1026,"_1027":1028,"_1029":1030},"consentObject","ENDPOINT_HOST","https://allvit.no","NODE_ENV","production","INTERCOM_APP_ID","lolpg6cc","ALLVIT_FRONTEND_ENV","prod","signedIn","user",{"_105":1046,"_1047":1046,"_1048":1046,"_1049":1050,"_1051":1052,"_1053":-7,"_1054":1055,"_1056":1057,"_1058":1059,"_1060":1061,"_1062":1063,"_1064":1065,"_1066":1067,"_1068":-7,"_1069":-7,"_1070":-7,"_1071":-7},"cart",[],"userHasActiveSubscriptions","userHasActiveAPlusSubscription","userHasSubscriptionWithAutomaticRenewal","subscriptionExpiresWithinTwoWeeks","subscriptionExpiresWithinFiveDays","subscriptionExpiresAt","additionalUserData",{},"recentBooks",[],"","firstName","lastName","loginEmail","__missing__","loginMethod","__unknown__","consents","allActions",[],"bokskyaEmails",[],"contactEmails",[],"idpEmails",[],"onboardActions",[],"created","1970-01-01T00:00:00Z","organisation",{"_1072":81,"_1073":81,"_1074":-7},"hasPublisherAccess","publisher","phone","roles","isOrganisationUser","increasedPrivacy","seats"]