[{"_1":2,"_3":-5,"_4":-5},"loaderData",{"_5":6,"_7":8},"actionData","errors","root",{"_830":831,"_832":833,"_834":-5},"routes/emne.$courseId",{"_9":10},"course",{"_11":12,"_13":14,"_15":16,"_17":18,"_19":20,"_21":22,"_23":24,"_25":26,"_27":28,"_29":30},"slug","inn-2mit4001-tilpasset-opplaring-barrierer-for-laring-og-deltakelse-2026-host","name","Tilpasset opplæring: Barrierer for læring og deltakelse","code","2MIT4001","semesterStart",{"_33":34,"_35":36},"institutions",[829],"programmes",[820],"curriculum",[37,38,39,40,41,42,43,44,45,46,47,48,49,50,51,52,53,54,55,56,57],"recommended",[],"availableSemesters",[31],"_type","allvit.curriculum.Course",{"_11":12,"_17":32},{"_33":34,"_35":36},"semester","FALL","year",2026,{"_58":809},{"_58":800},{"_58":788},{"_58":752,"_60":753},{"_58":729},{"_58":699},{"_58":658,"_60":659},{"_58":616,"_60":617},{"_58":565,"_60":566},{"_58":519,"_60":520},{"_58":460,"_60":461},{"_58":415,"_60":416},{"_58":369,"_60":370},{"_58":358},{"_58":334},{"_58":289,"_60":290},{"_58":232,"_60":233},{"_58":216},{"_58":168,"_60":169},{"_58":160},{"_58":59,"_60":61},"original",{"_63":80,"_65":143},"alternativeAllvitOptions",[62],{"_63":64,"_65":66},"isbn","9788245062533","metadata",{"_67":68,"_69":70,"_71":72,"_73":74,"_75":76,"_77":78,"_79":80,"_81":74,"_82":83,"_84":85,"_86":64,"_87":88,"_89":90,"_91":74,"_92":93,"_94":64,"_95":96,"_97":98,"_99":100,"_101":74,"_102":103,"_104":105,"_106":107,"_108":109,"_110":111,"_112":113,"_114":36,"_115":116,"_117":118,"_119":120,"_121":122,"_123":124,"_125":126,"_127":128},"allvit_subjects",[142],"authors",[136,137],"available",true,"available_for_ai",false,"available_for_plans",[135],"available_text","I salg","based_on_id","9788245061079","bundle_available","description","Lek og skole er sentralt i barns liv og oppvekst, men hvilken plass skal barns lek ha i skolen? Kan leken være et nyttig verktøy i lærerens verktøykasse? Eller er det en misforståelse at barn i skolen skal lære gjennom lek? Skal ikke barnas lek være fri?\\n\\nAt barn leker, er det liten tvil om. Av den grunn kan det være lett å ta tematikken for gitt og tenke at dette gir seg selv. Men lek i skolen er ingen opplagt sak. Denne boken tar utgangspunkt i at barns lek er et sentralt kunnskapsområde for alle som arbeider med barn – også for lærere i skolen.\\n\\nI boken gir forfatterne en omfattende fremstilling av hva lek i skolen kan være. Gjennom en bred oversikt viser forfatterne til ulike faglige og vitenskapelige perspektiver på lek og diskuterer hvilke læringssyn og hvilket elevsyn som springer ut av disse perspektivene. Resultatet er en meget spennende bok som både lærere, lærerstudenter, rektorer og andre fagfolk bør lese.\\n\\nEinar Sundsdal, p.hd., er førsteamanuensis i pedagogikk ved Institutt for pedagogikk og livslang læring, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Sundsdal har i sin forskning vært særlig opptatt av danningsteori og pedagogiske grunnlagsspørsmål. Han har publisert en rekke artikler som tar opp danning, læring og lek i ulike sammenhenger.\\n\\nMaria Øksnes, ph.d., er professor i pedagogikk ved Institutt for lærerutdanning, Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet (NTNU). Hennes forskningsinteresser er først og fremst knyttet til områdene lek, fritid, barndom og ungdom","drm","LCP","ean","edition",1,"format","EPUB","free_book","gross_sales_price",389,"id","languages_no",[134],"medium","DIGITAL","note","1. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2026","open_access","original_work_id","b9ab8a69-f627-4114-b044-e2f533da5434","pages",192,"product_form","ED","product_owner","Vigmostad & Bjørke AS","product_owner_id","2710","publication_date","2026-02-25","published_year","publishers",[133],"score","1.0","supply_status_code","20","thema_edu_no",[132],"thema_subject_no",[129,130,131],"title","Barns lek i skolen","varegruppe","Generell pedagogikk ebøker","Lekbasert læring","Barneskoler og ungdomsskoler","Lærerutdanning","Høyere utdanning / høgskole- og universitetsutdanning","Fagbokforlaget","Bokmål","forlag-fagbokforlaget-akademisk",{"_94":140,"_13":141},{"_94":138,"_13":139},"714969","Sundsdal, Einar","704327","Øksnes, Maria","Pedagogikk og lærerutdanning",{"_67":144,"_69":145,"_71":74,"_73":74,"_81":74,"_82":83,"_86":80,"_87":146,"_91":74,"_92":147,"_94":80,"_95":148,"_97":149,"_99":150,"_101":74,"_102":103,"_104":105,"_106":151,"_108":109,"_110":111,"_112":152,"_114":36,"_115":153,"_117":118,"_119":154,"_121":155,"_123":156,"_125":126,"_127":157},[142],[158,159],2,429,[134],"PHYSICAL","Feil utgavenummer i kolofonen: 1. utgave","BC","2026-02-06",[133],"21",[132],[129,130,131],"Generell pedagogikk",{"_94":140,"_13":141},{"_94":138,"_13":139},{"_63":161,"_65":162,"_163":164},"9788276445442",{"_71":74,"_82":165,"_86":161,"_94":161,"_114":166,"_125":167},"source","web","Boken undersøker vilkårene for barns samhandling i lek i en flerkulturell barnehage. Den er særlig relevant for barnehagelærere, studenter og andre som arbeider med barns lek, inkludering og interetniske relasjoner.",0,"Interetniske møter i barnehagen : vilkår for barns samhandling i lek",{"_63":177,"_65":202},[170],{"_63":171,"_65":172},"9788245060560",{"_173":174,"_67":175,"_71":72,"_73":74,"_75":176,"_77":78,"_79":177,"_81":74,"_82":178,"_84":85,"_86":171,"_87":88,"_89":90,"_91":74,"_92":179,"_94":171,"_95":180,"_97":98,"_99":181,"_101":74,"_102":182,"_104":183,"_106":107,"_108":109,"_110":111,"_112":184,"_114":185,"_115":186,"_117":118,"_119":120,"_121":187,"_188":189,"_123":190,"_125":191,"_127":192},"actors",[196,197],[195],[135],"9788245058932","Kan det hende at selve måten vi forstår og snakker om utenforskap på, bidrar til å skape mer utenforskap?\\n\\nStadig færre unge fullfører videregående skole. Barnefattigdommen øker. Enkelte former for ungdomskriminalitet og rusbruk er på vei opp, og det er flere unge som rapporterer psykiske helseplager enn noen gang før. Samtidig omtales barndommen som en sosial investering, og det satses på tidlig innsats, kartleggingerm, tester og målrettede tiltak. Men hva om slike tiltak ikke bare mislykkes – men faktisk forsterker utenforskapet de er ment å forhindre?\\nDet samfunnsskapte utenforskapet gransker vår tids fortelling om ungt utenforskap. Boka retter et kritisk og sosiologisk blikk mot hvordan utenforskap forstås, måles og håndteres. Den røde tråden er spørsmålet om ikke individrettede tiltak, testregimer og foreldrekurs bygger på for snevre, psykologiserende og moraliserende forståelser – mens de underliggende samfunnsstrukturene som bidrar til utenforskap i stor grad overses. Kapittelforfatterne analyserer tema som skolefrafall, psykisk helse, ungdomskriminalitet, guttebekymring, integreringspolitikk og mer – og viser på ulike måter hvordan definisjonsmakten i akademia, politikk og medier kan skape og forsterke marginalisering. Dette er ikke bare en bok om utenforskap. Det er en bok om problemet med hvordan vi forstår problemet. Den gir ny kunnskap og nye perspektiver til lærere, studenter, sosionomer, barnevernsarbeidere, politikere, journalister – og alle andre som møter barn og unge i sitt arbeid. Det samfunnsskapte utenforskapet utfordrer leserne til å tenke nytt om barndom, velferd og samfunnsansvar – og hva som faktisk kreves for å skape reell inkludering.\\n\\nAnn Christin E. Nilsen og Ove Skarpenes er professorer ved Institutt for sosiologi og sosialt arbeid, Universitetet i Agder.\\n\\nBidragsytere: Jonas H. Frydenlund, Kari-Mette Walmann Hidle, Maiken Marie Jordal, Ingrid Rindal Lundeberg, Janne Lund, Kjetil G. Lundberg, Ole Jacob Madsen, May-Linda Magnussen, Cecilie B. Neumann, Ann Christin E. Nilsen, Ove Skarpenes, Suzan M. Skjold, Tale Steen-Johnsen, Kristoffer Chelsom Vogt, Aage Aagesen",360,[134],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2025","b6bc9ae8-564f-47dc-bf26-07dee8426d2d",228,"2025-09-30",2025,[133],[132],"thema_interest_no",[194],[193],"Det samfunnsskapte utenforskapet","Sosiologi ebøker","Sosiale tjenester og sosial velferd","Barndom","Samfunnsvitenskap",{"_13":201,"_199":200},{"_13":198,"_199":200},"Skarpenes, Ove","role","Redaktør","Nilsen, Ann Christin Eklund",{"_173":203,"_67":204,"_71":74,"_73":74,"_81":74,"_82":205,"_86":177,"_87":88,"_91":74,"_92":206,"_94":177,"_95":207,"_97":149,"_99":208,"_101":74,"_102":182,"_104":183,"_106":151,"_108":109,"_110":111,"_112":184,"_114":185,"_115":209,"_117":118,"_119":154,"_121":210,"_188":211,"_123":212,"_125":191,"_127":213},[214,215],[195],"Kan det hende at selve måten vi forstår og snakker om utenforskap på, bidrar til å skape mer utenforskap?\\n\\nStadig færre unge fullfører videregående skole. Barnefattigdommen øker. Enkelte former for ungdomskriminalitet og rusbruk er på vei opp, og det er flere unge som rapporterer psykiske helseplager enn noen gang før. Samtidig omtales barndommen som en sosial investering, og det satses på tidlig innsats, kartlegging, tester og målrettede tiltak. Men hva om slike tiltak ikke bare mislykkes – men faktisk forsterker utenforskapet de er ment å forhindre?\\n\\nDet samfunnsskapte utenforskapet gransker vår tids fortelling om ungt utenforskap. Boka retter et kritisk og sosiologisk blikk mot hvordan utenforskap forstås, måles og håndteres. Den røde tråden er spørsmålet om ikke individrettede tiltak, testregimer og foreldrekurs bygger på for snevre, psykologiserende og moraliserende forståelser – mens de underliggende samfunnsstrukturene som bidrar til utenforskap i stor grad overses. Kapittelforfatterne analyserer tema som skolefrafall, psykisk helse, ungdomskriminalitet, guttebekymring, integreringspolitikk og mer – og viser på ulike måter hvordan definisjonsmakten i akademia, politikk og medier kan skape og forsterke marginalisering. Dette er ikke bare en bok om utenforskap. Det er en bok om problemet med hvordan vi forstår problemet. Den gir ny kunnskap og nye perspektiver til lærere, studenter, sosionomer, barnevernsarbeidere, politikere, journalister – og alle andre som møter barn og unge i sitt arbeid. Det samfunnsskapte utenforskapet utfordrer leserne til å tenke nytt om barndom, velferd og samfunnsansvar – og hva som faktisk kreves for å skape reell inkludering.\\n\\nAnn Christin E. Nilsen og Ove Skarpenes er professorer ved Institutt for sosiologi og sosialt arbeid, Universitetet i Agder.\\n\\nBidragsytere: Jonas H. Frydenlund, Kari-Mette Walmann Hidle, Maiken Marie Jordal, Ingrid Rindal Lundeberg, Janne Lund, Kjetil G. Lundberg, Ole Jacob Madsen, May-Linda Magnussen, Cecilie B. Neumann, Ann Christin E. Nilsen, Ove Skarpenes, Suzan M. Skjold, Tale Steen-Johnsen, Kristoffer Chelsom Vogt, Aage Aagesen",449,[134],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2025",[133],[132],[194],[193],"Sosiologi",{"_13":201,"_199":200},{"_13":198,"_199":200},{"_63":217,"_65":218,"_163":164},"9780335248711",{"_69":219,"_71":74,"_82":220,"_86":217,"_94":217,"_221":222,"_114":223,"_115":224,"_125":225},[228,229],"Den reviderte utgaven gir studenter en oppdatert og omfattende oversikt over spesialundervisning. Den gjennomgår kritisk de intellektuelle grunnlagene for spesialundervisning og vurderer konsekvensene for faglig og populær tenkning om lærevansker, og plasserer inkludering i en sosial og politisk kontekst. Boken gir veiledning om konkrete problemstillinger som lese- og atferdsvansker, og inneholder et nytt kapittel om nyere forskning, interseksjonalitet og økt markedsorientering innen utdanning.","languages",[227],2022,[226],"Deconstructing Special Education and Constructing Inclusion","Open University Press","en",{"_94":-5,"_13":231},{"_94":-5,"_13":230},"Andrew Loxley","Gary Thomas",{"_63":242,"_65":277},[234],{"_63":235,"_65":236},"9788205573345",{"_237":238,"_67":239,"_69":240,"_71":72,"_73":74,"_75":241,"_77":78,"_79":242,"_81":72,"_243":244,"_82":245,"_246":247,"_84":85,"_86":235,"_87":88,"_89":90,"_91":74,"_92":248,"_94":235,"_95":249,"_97":98,"_99":250,"_101":74,"_102":251,"_106":107,"_108":252,"_110":253,"_112":254,"_114":255,"_115":256,"_257":258,"_117":118,"_119":120,"_121":259,"_123":260,"_125":261,"_127":262},"accessibility_features",[276],[275],[272],[270,271],"9788205474512","bundle_price",929,"Med Barne- og ungdomspsykologi. Typisk og atypisk utvikling, presenterer Stephen von Tetzchner nå et nytt standardverk i utviklingspsykologi. Boka har grunnlag i internasjonal forskning og inkluderer den betydelige nye kunnskapen som 2000-tallet har brakt med seg på dette området. Den inneholder alle utviklingspsykologiens hovedområder, og disse er aldersmessig ordnet innenfor hvert kapittel. Boka gir en bred og tilgjengelig innføring i menneskets utvikling fra unnfangelse til tidlig voksen alder, fra familiens nære relasjoner til å bli en selvstendig borger i samfunnet. Utviklingspsykologiske fenomener blir forklart gjennom biologiske, sosiale og kulturelle perspektiver. Leseren får et grundig bilde av hvordan barn og ungdommer på ulike aldersnivå tenker, føler og handler. Boka integrerer informasjon om sansemessige, fysiske og kognitive funksjonshemminger, og de viktigste følelsesmessige og atferdsmessige vanskene i barne- og ungdomsalderen. Den belyser konsekvensene disse funksjonshemningene og vanskene kan få på ulike utviklingsområder. Bruken av kunnskap om typisk og atypisk utvikling gjennom hele boka gir leseren innsikt i utviklingsfeltet som et hele. Verket er supplert med ordforklaringer og engelsk-norsk ordliste. Se innholdsfortegnelse:","description_rich","

Med Barne- og ungdomspsykologi. Typisk og atypisk utvikling, presenterer Stephen von Tetzchner nå et nytt standardverk i utviklingspsykologi. Boka har grunnlag i internasjonal forskning og inkluderer den betydelige nye kunnskapen som 2000-tallet har brakt med seg på dette området. Den inneholder alle utviklingspsykologiens hovedområder, og disse er aldersmessig ordnet innenfor hvert kapittel.

Boka gir en bred og tilgjengelig innføring i menneskets utvikling fra unnfangelse til tidlig voksen alder, fra familiens nære relasjoner til å bli en selvstendig borger i samfunnet. Utviklingspsykologiske fenomener blir forklart gjennom biologiske, sosiale og kulturelle perspektiver. Leseren får et grundig bilde av hvordan barn og ungdommer på ulike aldersnivå tenker, føler og handler.

Boka integrerer informasjon om sansemessige, fysiske og kognitive funksjonshemminger, og de viktigste følelsesmessige og atferdsmessige vanskene i barne- og ungdomsalderen. Den belyser konsekvensene disse funksjonshemningene og vanskene kan få på ulike utviklingsområder. Bruken av kunnskap om typisk og atypisk utvikling gjennom hele boka gir leseren innsikt i utviklingsfeltet som et hele.

Verket er supplert med ordforklaringer og engelsk-norsk ordliste.

Se innholdsfortegnelse:

",575,[134],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2019","b599a22d-9534-4dcf-ae62-bc54b3dc0291","Gyldendal Norsk Forlag AS","0002","2023-07-12",2023,[269],"rental_options",[264],[132],[263],"Barne- og ungdomspsykologi : typisk og atypisk utvikling","Psykologi ebøker","Barne- og utviklingspsykologi",{"_265":266,"_267":268},"duration_months",6,"price",384,"Gyldendal","forlag-gyldendal","forlagstilganggnf",{"_94":273,"_13":274},"43870","Tetzchner, Stephen von","Psykologi","EPUB Tilgjengelighetsspesifikasjon 1.1",{"_67":278,"_69":279,"_71":74,"_73":74,"_81":72,"_82":245,"_246":247,"_86":242,"_87":88,"_91":74,"_92":280,"_94":242,"_95":281,"_97":149,"_99":282,"_101":74,"_102":251,"_106":151,"_108":252,"_110":253,"_112":283,"_114":284,"_115":285,"_117":118,"_119":154,"_121":286,"_123":287,"_125":261,"_127":275},[275],[288],829,[134],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2023","2019-08-07",2019,[269],[132],[263],{"_94":273,"_13":274},{"_63":297,"_65":322},[291],{"_63":292,"_65":293},"9788205548046",{"_67":294,"_69":295,"_71":72,"_73":74,"_75":296,"_77":78,"_79":297,"_81":72,"_243":298,"_82":299,"_246":300,"_84":85,"_86":292,"_87":88,"_89":301,"_91":74,"_92":302,"_94":292,"_95":303,"_97":98,"_99":304,"_101":74,"_102":305,"_104":306,"_106":107,"_108":252,"_110":253,"_112":307,"_114":308,"_115":309,"_257":310,"_117":118,"_119":120,"_121":311,"_123":312,"_125":313,"_127":314},[142,321],[318],[270,271],"9788205548039",779,"Denne boka presenterer og problematiserer «flerspråklighet som ressurs»-perspektivet. Den gir en samlet fremstilling av flerspråklighet både i et sosialt og kognitivt perspektiv, i en samtidig så vel som i en historisk sammenheng. Boka tar opp tilegnelse og bruk av flere språk, flerspråklighetens kognitive fordeler og flerspråklighet i familien, blant unge, i opplæringen, i medier, på arbeidsplassen og i offentlige rom. Flerspråklighet – til begeistring og besvær stimulerer til diskusjon og kritisk analyse av de komplekse offentlige samtalene om temaet. Boka passer for alle som er interessert i å lære om flerspråklighet, for eksempel studenter, lærere og forskere. Den vil være aktuell på BA- og MA-nivå på en rekke utdanningsprogram der kunnskap om flerspråklighet er relevant, ikke minst i lærer- og lektorutdanningen.","

Denne boka presenterer og problematiserer «flerspråklighet som ressurs»-perspektivet. Den gir en samlet fremstilling av flerspråklighet både i et sosialt og kognitivt perspektiv, i en samtidig så vel som i en historisk sammenheng. Boka tar opp tilegnelse og bruk av flere språk, flerspråklighetens kognitive fordeler og flerspråklighet i familien, blant unge, i opplæringen, i medier, på arbeidsplassen og i offentlige rom. Flerspråklighet – til begeistring og besvær stimulerer til diskusjon og kritisk analyse av de komplekse offentlige samtalene om temaet.

Boka passer for alle som er interessert i å lære om flerspråklighet, for eksempel studenter, lærere og forskere. Den vil være aktuell på BA- og MA-nivå på en rekke utdanningsprogram der kunnskap om flerspråklighet er relevant, ikke minst i lærer- og lektorutdanningen.

","PDF",465,[134],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2021","f221ee52-dd08-4049-bcd4-8e8dac23e496",302,"2021-03-10",2021,[269],[316],[132],[315,131],"Flerspråklighet : til begeistring og besvær","Helse- og sosialfag, diverse ebøker","To- og flerspråklighet",{"_265":266,"_267":317},309,{"_94":319,"_13":320},"706575","Svendsen, Bente Ailin","Språk, litteratur og medievitenskap",{"_67":323,"_69":324,"_71":74,"_73":74,"_81":72,"_82":299,"_246":300,"_86":297,"_87":88,"_91":74,"_92":325,"_94":297,"_95":326,"_97":149,"_99":327,"_101":74,"_102":305,"_104":306,"_106":151,"_108":252,"_110":253,"_112":328,"_114":308,"_115":329,"_117":118,"_119":154,"_121":330,"_123":331,"_125":313,"_127":332},[142,321],[333],679,[134],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2021","2021-03-23",[269],[132],[315,131],"Helse- og sosialfag, diverse",{"_94":319,"_13":320},{"_63":335,"_65":336},"9788215032023",{"_173":337,"_67":338,"_71":74,"_73":74,"_81":72,"_82":339,"_246":340,"_86":335,"_87":146,"_91":74,"_92":341,"_94":335,"_95":342,"_97":149,"_101":74,"_102":343,"_104":344,"_106":151,"_108":345,"_110":346,"_112":347,"_114":284,"_115":348,"_117":118,"_119":154,"_121":349,"_123":350,"_125":351,"_127":157},[354,355],[142],"Anerkjennelse er en grunnleggende betingelse for menneskers forhold til hverandre og til seg selv. I arbeidet med barn og unge i pedagogiske institusjoner er anerkjennelse ansett som et svært sentralt fenomen. Antologiens teoretiske utgangspunkt er Axel Honneths teori om anerkjennelse som et intersubjektivt fenomen. Forfatterne er opptatt av hvordan anerkjennelse som fenomen kan gi en utvidet innsikt i anerkjennende prosesser - ikke bare i de nære relasjoner, men også knyttet til institusjonelle praksiser samt verdier og normer i samfunnet for øvrig. Dermed må vilkår for anerkjennelse ses i sammenheng med både politikk og kulturelt landskap. De ulike kapitlene viser hvordan anerkjennelse, men også krenkelse trer frem i praksis og utgjør en del av den pedagogiske virksomheten. Denne andreutgaven er oppdatert i tråd med nyere forskning og litteratur innenfor tematikken. Dette er en bok for studenter innenfor barnehagelærer- og lærerutdanningen, og for alle andre som interesserer seg for praksis i barnehage, skole og høyskole. Redaktørene Ruth Ingrid Skoglund og Ingvild Åmot har med seg bidragsyterne Åse Nylenna Akslen, Margareth Eilifsen, Gunn Irene Heggvold, Patrick Kermit, Anne Karin Rudjord Unneland og Brit Skrove.","Anerkjennelse er en grunnleggende betingelse for menneskers forhold til hverandre og til seg selv. I arbeidet med barn og unge i pedagogiske institusjoner er anerkjennelse ansett som et svært sentralt fenomen.

Antologiens teoretiske utgangspunkt er Axel Honneths teori om anerkjennelse som et intersubjektivt fenomen. Forfatterne er opptatt av hvordan anerkjennelse som fenomen kan gi en utvidet innsikt i anerkjennende prosesser - ikke bare i de nære relasjoner, men også knyttet til institusjonelle praksiser samt verdier og normer i samfunnet for øvrig. Dermed må vilkår for anerkjennelse ses i sammenheng med både politikk og kulturelt landskap. De ulike kapitlene viser hvordan anerkjennelse, men også krenkelse trer frem i praksis og utgjør en del av den pedagogiske virksomheten.

Denne andreutgaven er oppdatert i tråd med nyere forskning og litteratur innenfor tematikken.

Dette er en bok for studenter innenfor barnehagelærer- og lærerutdanningen, og for alle andre som interesserer seg for praksis i barnehage, skole og høyskole.

Redaktørene Ruth Ingrid Skoglund og Ingvild Åmot har med seg bidragsyterne Åse Nylenna Akslen, Margareth Eilifsen, Gunn Irene Heggvold, Patrick Kermit, Anne Karin Rudjord Unneland og Brit Skrove.",419,[134],"b9deeb3a-d896-460c-9c6c-0bea1f160c14",240,"Aschehoug AS","0001","2019-04-25",[353],[132],[352],"Anerkjennelsens kompleksitet i barnehage og skole","Pedagogisk psykologi","Universitetsforlaget",{"_13":357,"_199":200},{"_13":356,"_199":200},"Skoglund, Ruth Ingrid","Åmot, Ingvild",{"_63":359,"_65":360,"_163":164},"9783030916626",{"_69":361,"_71":74,"_82":362,"_86":359,"_94":359,"_221":363,"_114":223,"_115":364,"_125":365},[367],"Denne internasjonale og tverrfaglige håndboken gir en omfattende oversikt over forskning, teori og praksis innen tidlig språkopplæring. Den omhandler førskolebarn med ulike etnolingvistiske bakgrunner og tar opp språk som immigrant-, urfolks-, truede, regionale, minoritets-, majoritets- og fremmedspråk. Boken ser på både formelle og uformelle læringsmiljøer før grunnskolen.",[227],[366],"Handbook of Early Language Education","Springer International Publishing",{"_94":-5,"_13":368},"Mila Schwartz (redaktør)",{"_63":378,"_65":405},[371],{"_63":372,"_65":373},"9788215074351",{"_237":374,"_67":375,"_69":376,"_71":72,"_73":72,"_75":377,"_77":78,"_79":378,"_81":72,"_243":147,"_82":379,"_246":380,"_84":85,"_86":372,"_87":88,"_89":90,"_91":74,"_92":381,"_94":372,"_95":382,"_97":98,"_99":181,"_101":74,"_102":383,"_104":384,"_106":107,"_108":345,"_110":346,"_112":385,"_114":185,"_115":386,"_257":387,"_117":118,"_119":120,"_121":388,"_123":389,"_125":390,"_127":128},[404],[142,195],[398,399],[394,395,396,397],"9788215070827","Rasisme forekommer ofte i norsk skole. Og elever som blir utsatt for rasisme, opplever ikke at skolen tar grep. Det betyr at behovet for kunnskap er stort, både om hva rasisme faktisk er, og hvordan den kan motvirkes. Denne boken gir oppdatert og forskningsbasert kunnskap om hva rasisme er i sine mange former, hvilke typer rasisme som forekommer i norsk skole i dag, og hvilket omfang fenomenet har. Forfatterne tar også for seg hva norske skoler gjør for å motvirke rasisme, hva som er typiske fallgruver, og forskningsbaserte eksempler på hva som kan motvirke og stoppe rasisme. Rasisme i skolen er skrevet av Sara Blikstad Nyegaard og Elise Christensen. Blikstad Nyegaard har lang erfaring som lærer i grunnskolen og skriver doktorgrad om rasisme i skolen. Christensen underviser ved 22. juli-senteret og har vært undervisningsleder ved HL-senteret.","Rasisme forekommer ofte i norsk skole. Og elever som blir utsatt for rasisme, opplever ikke at skolen tar grep. Det betyr at behovet for kunnskap er stort, både om hva rasisme faktisk er, og hvordan den kan motvirkes.

Denne boken gir oppdatert og forskningsbasert kunnskap om hva rasisme er i sine mange former, hvilke typer rasisme som forekommer i norsk skole i dag, og hvilket omfang fenomenet har. Forfatterne tar også for seg hva norske skoler gjør for å motvirke rasisme, hva som er typiske fallgruver, og forskningsbaserte eksempler på hva som kan motvirke og stoppe rasisme.

Rasisme i skolen er skrevet av Sara Blikstad Nyegaard og Elise Christensen. Blikstad Nyegaard har lang erfaring som lærer i grunnskolen og skriver doktorgrad om rasisme i skolen. Christensen underviser ved 22. juli-senteret og har vært undervisningsleder ved HL-senteret.",269,[134],"ba0d0cb3-65de-4291-94c3-b32272794143",146,"2025-08-25",[353],[392],[132],[391,130],"Rasisme i skolen","Rasisme og rasediskriminering / antirasisme",{"_265":266,"_267":393},167,"aplus","aplusbeta","forlag-aschehoug","forlagstilganguf",{"_94":402,"_13":403},{"_94":400,"_13":401},"f4bead22-a04d-41cf-a452-4957f3e3a819","Christensen, Elise Grimsrud","728195","Nyegaard, Sara Blikstad","WCAG v2.1",{"_67":406,"_69":407,"_71":74,"_73":74,"_81":72,"_82":379,"_246":380,"_86":378,"_91":74,"_92":408,"_94":378,"_95":409,"_97":149,"_99":208,"_101":74,"_102":383,"_104":384,"_106":151,"_108":345,"_110":346,"_112":385,"_114":185,"_115":410,"_117":118,"_119":154,"_121":411,"_123":412,"_125":390,"_127":157},[142,195],[413,414],329,[134],[353],[132],[391,130],{"_94":402,"_13":403},{"_94":400,"_13":401},{"_63":423,"_65":448},[417],{"_63":418,"_65":419},"9788215065649",{"_67":420,"_69":421,"_71":72,"_73":74,"_75":422,"_77":78,"_79":423,"_81":72,"_243":424,"_82":425,"_246":426,"_84":85,"_86":418,"_87":88,"_89":90,"_91":74,"_92":427,"_94":418,"_95":428,"_97":98,"_99":429,"_101":74,"_102":430,"_104":431,"_106":107,"_108":345,"_110":346,"_112":432,"_114":223,"_115":433,"_257":434,"_117":118,"_119":154,"_121":435,"_123":436,"_125":437,"_127":314},[447,142,275],[441,442],[394,395,396,397],"9788215035840",499,"Lek i tidlig barnealder gir det beste grunnlaget for senere læring og vekst, og vi vet at leken er små barns foretrukne læringsform. Lek er derfor et gjennomgangstema i boken, som også belyser grunnleggende betingelser for hvordan mennesker lærer, uansett alder og situasjon. Her omtales hovedtrekk i hjernens bygning og virkemåte som bidrar til en dypere forståelse av læring, og knytter dette til lekens betydning for en hjerne i utvikling. Forfatterne går inn på forhold i skolen og samfunnet som kan redusere lærelyst og øke stress og mistrivsel, slik det er rapportert gjennom de siste 10-20 årene. Spesielt er de opptatt av at barns mulighet for lek er betydelig begrenset de senere årene, både gjennom seksårsreformen, endringer i barnehagene, skolens prioriteringer og mer voksenstyrte aktiviteter i fritiden. Økende bruk av antidepressiva, sovemidler og ADHD-medikamenter er konkrete tegn på en økende opplevelse av mistrivsel. I siste kapittel tar de opp hvordan psykiske lidelser kan bli resultatet hvis en opplevelse av ytrestyring, hjelpeløshet og manglende mestring dominerer.","Lek i tidlig barnealder gir det beste grunnlaget for senere læring og vekst, og vi vet at leken er små barns foretrukne læringsform.

Lek er derfor et gjennomgangstema i boken, som også belyser grunnleggende betingelser for hvordan mennesker lærer, uansett alder og situasjon. Her omtales hovedtrekk i hjernens bygning og virkemåte som bidrar til en dypere forståelse av læring, og knytter dette til lekens betydning for en hjerne i utvikling.

Forfatterne går inn på forhold i skolen og samfunnet som kan redusere lærelyst og øke stress og mistrivsel, slik det er rapportert gjennom de siste 10-20 årene. Spesielt er de opptatt av at barns mulighet for lek er betydelig begrenset de senere årene, både gjennom seksårsreformen, endringer i barnehagene, skolens prioriteringer og mer voksenstyrte aktiviteter i fritiden.

Økende bruk av antidepressiva, sovemidler og ADHD-medikamenter er konkrete tegn på en økende opplevelse av mistrivsel. I siste kapittel tar de opp hvordan psykiske lidelser kan bli resultatet hvis en opplevelse av ytrestyring, hjelpeløshet og manglende mestring dominerer.",319,[134],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2022","ec2f6427-6856-4ba0-8ffe-16a2754e69ad",153,"2022-09-22",[353],[440],[132],[438,129,439],"Lek og læring i et nevroperspektiv : hvordan gode intensjoner kan ødelegge barns lærelyst","Kognitiv psykologi","Psykiske lidelser",{"_265":266,"_267":105},{"_94":445,"_13":446},{"_94":443,"_13":444},"14499","Brodal, Per","749457","Lunde, Charlotte","Medisin",{"_67":449,"_69":450,"_71":74,"_73":74,"_81":72,"_82":425,"_246":426,"_86":423,"_87":88,"_91":74,"_92":451,"_94":423,"_95":452,"_97":149,"_99":453,"_101":74,"_102":430,"_104":431,"_106":151,"_108":345,"_110":346,"_112":454,"_114":223,"_115":455,"_117":118,"_119":154,"_121":456,"_123":457,"_125":437,"_127":332},[447,142,275],[458,459],399,[134],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2022","2022-09-21",[353],[132],[438,129,439],{"_94":445,"_13":446},{"_94":443,"_13":444},{"_63":494,"_65":505},[462,463],{"_63":489,"_65":490},{"_63":464,"_65":465},"9788245028119",{"_173":466,"_67":467,"_71":72,"_73":74,"_75":468,"_77":78,"_79":469,"_81":74,"_82":470,"_84":85,"_86":464,"_87":88,"_89":301,"_91":74,"_92":471,"_94":464,"_95":472,"_97":98,"_99":473,"_101":74,"_102":474,"_104":475,"_106":107,"_108":109,"_110":111,"_112":476,"_114":284,"_115":477,"_117":118,"_119":120,"_121":478,"_123":479,"_125":480,"_127":481},[483,484,485],[142,275],[135],"9788232101603","I boken presenteres oppdatert kunnskap om barns utvikling og læring i barnehagen. Her gis en oversikt over de mest anvendte psykologiske teorier som inkluderer både miljøets, biologiens og genetikkens betydning. \\n \\nHensikten med boken er å fremme en flerfaglig og integrert tilnærming til barns utvikling, lek og læring. I dag er en stor andel av barna i barnehagen under tre år. Tilknytning, stabilitet og kvalitet i samspillet er derfor fremhevet spesielt i denne boka. Forfatterne anlegger en bred forståelse av begrepet utvikling; som en livslang prosess og med mulighet for ny vekst. Bokens forfattere er psykologer og pedagoger. Felles for bidragene er deres fokus på tidlig innsats, interaksjon og relasjon samt voksnes betydning for barnets utvikling i en barnehagekontekst. \\n \\nBlant temaer i boken er omsorg, lek og læring; tilknytning; psykisk helse; vennskap; mestring; medvirkning og danning; lykke og livskvalitet; selvregulering; språk, tall- og romforståelse; barnelitteratur; kropp og bevegelse; observasjon og kartlegging; den flerkulturelle barnehagen; foreldresamarbeid, omsorgssvikt; forebygging av mobbing mm. \\n \\nBoken retter seg mot lærere, forskere og studenter i barnehagelærerutdanning, barnevernsutdanning, fysioterapiutdanning og andre profesjonsutdanninger som har fokus på barn og familie. Den er også relevant for praktikere som arbeider tett med barn i alderen 0 5 år. \\n \\nVibeke Glaser er førsteamanuensis i pedagogikk ved Dronning Mauds Minne Høgskole. \\n \\nIngunn Størksen er utdannet psykolog og er professor i pedagogisk psykologi ved Læringsmiljøsenteret, UiS. \\n \\nMay Britt Drugli er professor i pedagogikk ved RKBU Midt Norge, NTNU og SEPU og Høgskolen i Innlandet. ",589,[134],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2014","eb4c9658-c71b-4830-b7d6-5edba5c41177",533,"2019-06-30",[133],[132],[482,263],"Utvikling, lek og læring i barnehagen : forskning og praksis","Barnehagepedagogikk ebøker","Barnehagepedagogikk",{"_13":488,"_199":200},{"_13":487,"_199":200},{"_13":486,"_199":200},"Drugli, May Britt","Størksen, Ingunn","Glaser, Vibeke","9788245028447",{"_173":491,"_67":492,"_71":72,"_73":74,"_75":493,"_77":78,"_79":494,"_81":74,"_82":470,"_84":85,"_86":489,"_87":146,"_89":301,"_91":74,"_92":495,"_94":489,"_95":496,"_97":98,"_99":497,"_101":74,"_102":474,"_104":498,"_106":107,"_108":109,"_110":111,"_112":476,"_114":284,"_115":499,"_117":118,"_119":120,"_121":500,"_123":501,"_125":480,"_127":481},[502,503,504],[142,275],[135],"9788245023879",599,[134],"2. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2018",548,[133],[132],[482,263],{"_13":488,"_199":200},{"_13":487,"_199":200},{"_13":486,"_199":200},{"_173":506,"_67":507,"_71":74,"_73":74,"_81":74,"_82":508,"_86":494,"_87":146,"_91":74,"_92":509,"_94":494,"_95":510,"_97":149,"_101":74,"_102":474,"_104":498,"_106":151,"_108":109,"_110":111,"_112":511,"_114":512,"_115":513,"_117":118,"_119":154,"_121":514,"_123":515,"_125":480,"_127":482},[516,517,518],[142,275],"I boken presenteres oppdatert kunnskap om barns utvikling og læring i barnehagen. Her gis en oversikt over de mest anvendte psykologiske teorier som inkluderer både miljøets, biologiens og genetikkens betydning. Hensikten med boken er å fremme en flerfaglig og integrert tilnærming til barns utvikling, lek og læring.\\n\\nI dag er en stor andel av barna i barnehagen under tre år. Tilknytning, stabilitet og kvalitet i samspillet er derfor fremhevet spesielt i denne boka. Forfatterne anlegger en bred forståelse av begrepet utvikling; som en livslang prosess og med mulighet for ny vekst.\\n\\nBokens forfattere er psykologer og pedagoger. Felles for bidragene er deres fokus på tidlig innsats, interaksjon og relasjon samt voksnes betydning for barnets utvikling i en barnehagekontekst.\\n\\nBlant temaer i boken er omsorg, lek og læring; tilknytning; psykisk helse; vennskap; mestring; medvirkning og danning; lykke og livskvalitet; selvregulering; språk, tall- og romforståelse; barnelitteratur; kropp og bevegelse; observasjon og kartlegging; den flerkulturelle barnehagen; foreldresamarbeid, omsorgssvikt; forebygging av mobbing mm.\\n\\nBoken retter seg mot lærere, forskere og studenter i barnehagelærerutdanning, barnevernsutdanning, fysioterapiutdanning og andre profesjonsutdanninger som har fokus på barn og familie. Den er også relevant for praktikere som arbeider tett med barn i alderen 0 5 år.\\n\\nVibeke Glaser er førsteamanuensis i pedagogikk ved Dronning Mauds Minne Høgskole. Hun har publisert en rekke bøker og artikler om foreldrerollen, profesjonalisering av barneoppdragelsen, moderne oppvekst og barns og foreldres rettigheter.\\n\\nIngunn Størksen er utdannet psykolog og er professor i pedagogisk psykologi ved Læringsmiljøsenteret, UiS. Hun har ledet forskning og utviklingsarbeid knyttet til barnehager gjennom flere prosjekter finansiert av Norges Forskningsråd, og er leder av barnehagesenteret FILIORUM ved UiS.\\n\\nMay Britt Drugli er professor i pedagogikk ved RKBU Midt Norge, NTNU og SEPU og Høgskolen i Innlandet. Hun har lang erfaring fra utviklingsarbeid i barnehager og er for tiden involvert i flere forskningsprosjekter på dette området. Tema er små barn, atferdsvansker og psykisk helse i barnehagen.",699,[134],"2018-04-10",2018,[133],[132],[482,263],{"_13":488,"_199":200},{"_13":487,"_199":200},{"_13":486,"_199":200},{"_63":527,"_65":552},[521],{"_63":522,"_65":523},"9788202675424",{"_67":524,"_69":525,"_71":72,"_73":72,"_75":526,"_77":78,"_79":527,"_81":72,"_243":528,"_82":529,"_246":530,"_84":85,"_86":522,"_87":88,"_89":301,"_91":74,"_92":451,"_94":522,"_95":531,"_97":98,"_99":532,"_101":74,"_102":533,"_104":534,"_106":107,"_108":535,"_110":536,"_112":537,"_114":538,"_115":539,"_257":540,"_117":118,"_119":154,"_121":541,"_123":542,"_125":543,"_127":128},[142,275],[549],[394,395,547,548],"9788202603182",729,"Læreplanreformen Fagfornyelsen, omtalt som skolens verdiløft, har som intensjon å sette barnet i sentrum for opplæringen og styrke elevenes motivasjon og lærelyst gjennom en mer elevaktiv undervisning. Dette er nødvendig i en skole hvor mange elever føler seg umyndiggjort, lite sett og får tildelt roller som passive mottakere av kunnskap. Forfatteren av denne boka viser at forutsetningen for å lykkes med dette er å anerkjenne elevene fordi anerkjennelse er menneskets mest grunnleggende psykologiske behov. Med utgangspunkt i anerkjennelsesteori viser forfatteren hva det innebærer i praksis i skolen og hvor avgjørende det er for barns faglige og sosiale læring. Han presenterer rammene for en anerkjennende pedagogikk og viser hvordan en slik praksis vil styrke alle elevers muligheter til deltakelse, mestring og læring. Boka henvender seg til lærerstudenter, lærere, skoleledere og ansatte i lærerutdanningene og alle som er opptatt av å skape de beste betingelser for barns oppvekst.","

Læreplanreformen Fagfornyelsen, omtalt som skolens verdiløft, har som intensjon å sette barnet i sentrum for opplæringen og styrke elevenes motivasjon og lærelyst gjennom en mer elevaktiv undervisning. Dette er nødvendig i en skole hvor mange elever føler seg umyndiggjort, lite sett og får tildelt roller som passive mottakere av kunnskap.
Forfatteren av denne boka viser at forutsetningen for å lykkes med dette er å anerkjenne elevene fordi anerkjennelse er menneskets mest grunnleggende psykologiske behov. Med utgangspunkt i anerkjennelsesteori viser forfatteren hva det innebærer i praksis i skolen og hvor avgjørende det er for barns faglige og sosiale læring. Han presenterer rammene for en anerkjennende pedagogikk og viser hvordan en slik praksis vil styrke alle elevers muligheter til deltakelse, mestring og læring.
Boka henvender seg til lærerstudenter, lærere, skoleledere og ansatte i lærerutdanningene og alle som er opptatt av å skape de beste betingelser for barns oppvekst.

",[134],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2020","74e8b9f8-ced0-4ef0-8adb-1bb8a041a823",410,"Cappelen Damm AS","0008","2020-04-03",2020,[546],[544],[132],[438,352,130],"Anerkjennelse i skolen : en forutsetning for læring",{"_265":266,"_267":545},244,"Cappelen Damm akademisk","forlag-cappelen-damm-akademisk","forlagstilgangcda",{"_94":550,"_13":551},"662622","Jordet, Arne Nikolaisen",{"_67":553,"_69":554,"_71":74,"_73":74,"_81":72,"_82":555,"_246":556,"_86":527,"_87":88,"_91":74,"_92":557,"_94":527,"_95":558,"_97":149,"_99":559,"_101":74,"_102":533,"_104":534,"_106":151,"_108":535,"_110":536,"_112":560,"_114":538,"_115":561,"_117":118,"_119":154,"_121":562,"_123":563,"_125":543,"_127":157},[142,275],[564],"Læreplanreformen Fagfornyelsen, omtalt som skolens verdiløft, har som intensjon å sette barnet i sentrum for opplæringen og styrke elevenes motivasjon og lærelyst gjennom en mer elevaktiv undervisning. Dette er nødvendig i en skole hvor mange elever føler seg umyndiggjort, lite sett og får tildelt roller som passive mottakere av kunnskap. Forfatteren av denne boka viser at forutsetningen for å lykkes med dette er å anerkjenne elevene fordi anerkjennelse er menneskets mest grunnleggende psykologiske behov. Med utgangspunkt i anerkjennelsesteori viser forfatteren hva det innebærer i praksis i skolen og hvor avgjørende det er for barns faglige og sosiale læring. Han presenterer rammene for en anerkjennende pedagogikk og viser hvordan en slik praksis vil styrke alle elevers muligheter til deltakelse, mestring og læring. Boka henvender seg til lærerstudenter, lærere, skoleledere og ansatte i lærerutdanningene og alle som er opptatt av å skape de beste betingelser for barns faglige og sosiale læring i skolen og for deres oppvekst.","

Forfatteren av denne boka viser at forutsetningen for å lykkes med dette er å anerkjenne elevene fordi anerkjennelse er menneskets mest grunnleggende psykologiske behov. Med utgangspunkt i anerkjennelsesteori viser forfatteren hva det innebærer i praksis i skolen og hvor avgjørende det er for barns faglige og sosiale læring. Han presenterer rammene for en anerkjennende pedagogikk og viser hvordan en slik praksis vil styrke alle elevers muligheter til deltakelse, mestring og læring.

Boka henvender seg til lærerstudenter, lærere, skoleledere og ansatte i lærerutdanningene og alle som er opptatt av å skape de beste betingelser for barns faglige og sosiale læring i skolen og for deres oppvekst.

",629,[134],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2020","2020-03-17",[546],[132],[438,352,130],{"_94":550,"_13":551},{"_63":573,"_65":600},[567],{"_63":568,"_65":569},"9788202633042",{"_67":570,"_69":571,"_71":72,"_73":72,"_75":572,"_77":78,"_79":573,"_81":72,"_243":574,"_82":575,"_246":576,"_84":85,"_86":568,"_87":88,"_89":301,"_91":74,"_92":577,"_94":568,"_95":578,"_97":98,"_99":579,"_101":74,"_102":580,"_104":581,"_106":107,"_108":535,"_110":536,"_112":582,"_114":284,"_115":583,"_257":584,"_117":118,"_119":120,"_123":585,"_125":586,"_127":587},[599,195],[593,594],[394,395,547,548],"9788202418397",569,"Hvordan gjør man egentlig et feltarbeid? Hva må man vite på forhånd, hva kan planlegges og hva er det som bare må håndteres der og da? Ledsaget av ærlige og usensurerte kommentarer fra en gjeng førstegangsfeltarbeidere, gir denne boka innsikt i hverdagslige og praktiske utfordringer som møter de fleste, uansett hvor i verden de befinner seg. Hvordan får du kontakt og tilgang? Hvordan møter du dem du skal studere på en respektfull og etisk forsvarlig måte? Hvordan kan du delta, observere, samtale og lytte på en og samme tid? Hvordan skrive feltnotater som er tro mot samtalepartnerne? Hvordan bruker du internett, foto og video som en del av forskningen? Hva er data, og hvordan kjenner man igjen et funn? \"Hjelp, jeg skal på feltarbeid! Håndbok i etnografisk metode\" er også den første metodeboka på norsk som tar fatt i hva som kjennetegner feltarbeidet i en digital tidsalder og diskuterer hva som blir enklere og hva som blir vanskeligere i denne nye settingen. Forfatterne tar for seg forskningsetikk, meldeplikt og følelser som oppstår i felt, og diskuterer problemstillinger som vennskap, ensomhet, seksuell trakassering, frykt og ubehag over å være en outsider. Boka inneholder nyttige refleksjoner over dilemmaer som kan oppstå i møter mellom forsker og mennesker i felt, og gir deg sjekklister for alt fra intervjuing til bruk av tolk, og hvordan skrive en god prosjektbeskrivelse. Dette er en faglig solid og lettfattelig håndbok i etnografisk metode, spesielt rettet mot antropologer og andre samfunnsvitere som skal på feltarbeid for første gang, samt andre som bruker feltarbeid som metode. E-boka tilsvarer 1. trykte utgave 2016.","

Hvordan gjør man egentlig et feltarbeid? Hva må man vite på forhånd, hva kan planlegges og hva er det som bare må håndteres der og da? Ledsaget av ærlige og usensurerte kommentarer fra en gjeng førstegangsfeltarbeidere, gir denne boka innsikt i hverdagslige og praktiske utfordringer som møter de fleste, uansett hvor i verden de befinner seg.

Hvordan får du kontakt og tilgang?
Hvordan møter du dem du skal studere på en respektfull og etisk forsvarlig måte?
Hvordan kan du delta, observere, samtale og lytte på en og samme tid?
Hvordan skrive feltnotater som er tro mot samtalepartnerne?
Hvordan bruker du internett, foto og video som en del av forskningen?
Hva er data, og hvordan kjenner man igjen et funn?

\"Hjelp, jeg skal på feltarbeid! Håndbok i etnografisk metode\" er også den første metodeboka på norsk som tar fatt i hva som kjennetegner feltarbeidet i en digital tidsalder og diskuterer hva som blir enklere og hva som blir vanskeligere i denne nye settingen. Forfatterne tar for seg forskningsetikk, meldeplikt og følelser som oppstår i felt, og diskuterer problemstillinger som vennskap, ensomhet, seksuell trakassering, frykt og ubehag over å være en outsider. Boka inneholder nyttige refleksjoner over dilemmaer som kan oppstå i møter mellom forsker og mennesker i felt, og gir deg sjekklister for alt fra intervjuing til bruk av tolk, og hvordan skrive en god prosjektbeskrivelse.

Dette er en faglig solid og lettfattelig håndbok i etnografisk metode, spesielt rettet mot antropologer og andre samfunnsvitere som skal på feltarbeid for første gang, samt andre som bruker feltarbeid som metode.

E-boka tilsvarer 1. trykte utgave 2016.

",299,[134],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2016","b8fea612-db76-45c3-ab68-fb78e42d5a01",223,"2019-07-04",[546],[591],[588,589,590],"Hjelp, jeg skal på feltarbeid! : håndbok i etnografisk metode","Samfunnsfag (metode) ebøker","Sosialantropologi og kulturantropologi","Sosial forskning og statistikk","Forskningsmetoder",{"_265":266,"_267":592},189,{"_94":597,"_13":598},{"_94":595,"_13":596},"689493","Skorpen, Gro Stueland","717639","Hagen, Aina Landsverk","Forskning og metode",{"_67":601,"_69":602,"_71":74,"_73":74,"_81":72,"_82":603,"_246":604,"_86":573,"_87":88,"_91":74,"_92":605,"_94":573,"_95":606,"_97":149,"_99":607,"_101":74,"_102":580,"_104":581,"_106":151,"_108":535,"_110":536,"_112":608,"_114":609,"_115":610,"_117":118,"_119":154,"_123":611,"_125":612,"_127":613},[599,195],[614,615],"Hvordan gjør man egentlig et feltarbeid? Hva må man vite på forhånd, hva kan planlegges og hva er det som bare må håndteres der og da? Ledsaget av ærlige og usensurerte kommentarer fra en gjeng førstegangsfeltarbeidere, gir denne boka innsikt i hverdagslige og praktiske utfordringer som møter de fleste, uansett hvor i verden de befinner seg. Hvordan får du kontakt og tilgang? Hvordan møter du dem du skal studere på en respektfull og etisk forsvarlig måte? Hvordan kan du delta, observere, samtale og lytte på en og samme tid? Hvordan skrive feltnotater som er tro mot samtalepartnerne? Hvordan bruker du internett, foto og video som en del av forskningen? Hva er data, og hvordan kjenner man igjen et funn? Hjelp, jeg skal på feltarbeid! Håndbok i etnografisk metode er også den første metodeboka på norsk som tar fatt i hva som kjennetegner feltarbeidet i en digital tidsalder og diskuterer hva som blir enklere og hva som blir vanskeligere i denne nye settingen. Forfatterne tar for seg forskningsetikk, meldeplikt og følelser som oppstår i felt, og diskuterer problemstillinger som vennskap, ensomhet, seksuell trakassering, frykt og ubehag over å være en outsider. Boka inneholder nyttige refleksjoner over dilemmaer som kan oppstå i møter mellom forsker og mennesker i felt, og gir deg sjekklister for alt fra intervjuing til bruk av tolk, og hvordan skrive en god prosjektbeskrivelse. Dette er en faglig solid og lettfattelig håndbok i etnografisk metode, spesielt rettet mot antropologer og andre samfunnsvitere som skal på feltarbeid for første gang, samt andre som bruker feltarbeid som metode.","

Hvordan får du kontakt og tilgang?
Hvordan møter du dem du skal studere på en respektfull og etisk forsvarlig måte?
Hvordan kan du delta, observere, samtale og lytte på en og samme tid?
Hvordan skrive feltnotater som er tro mot samtalepartnerne?
Hvordan bruker du internett, foto og video som en del av forskningen?
Hva er data, og hvordan kjenner man igjen et funn?

Hjelp, jeg skal på feltarbeid! Håndbok i etnografisk metode er også den første metodeboka på norsk som tar fatt i hva som kjennetegner feltarbeidet i en digital tidsalder og diskuterer hva som blir enklere og hva som blir vanskeligere i denne nye settingen. Forfatterne tar for seg forskningsetikk, meldeplikt og følelser som oppstår i felt, og diskuterer problemstillinger som vennskap, ensomhet, seksuell trakassering, frykt og ubehag over å være en outsider. Boka inneholder nyttige refleksjoner over dilemmaer som kan oppstå i møter mellom forsker og mennesker i felt, og gir deg sjekklister for alt fra intervjuing til bruk av tolk, og hvordan skrive en god prosjektbeskrivelse.
Dette er en faglig solid og lettfattelig håndbok i etnografisk metode, spesielt rettet mot antropologer og andre samfunnsvitere som skal på feltarbeid for første gang, samt andre som bruker feltarbeid som metode.

",469,[134],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2019","2016-08-03",2016,[546],[588,589,590],"Hjelp, jeg skal på feltarbeid! : håndbok i etnografisk metode","Samfunnsfag (metode)",{"_94":597,"_13":598},{"_94":595,"_13":596},{"_63":624,"_65":646},[618],{"_63":619,"_65":620},"9788202811471",{"_237":621,"_173":622,"_67":623,"_71":72,"_73":74,"_77":78,"_79":624,"_81":74,"_82":625,"_246":626,"_84":627,"_86":619,"_87":88,"_89":90,"_91":72,"_94":619,"_95":628,"_97":98,"_99":629,"_101":72,"_102":630,"_104":631,"_106":107,"_108":535,"_110":536,"_112":632,"_114":255,"_115":633,"_117":118,"_119":120,"_123":634,"_125":635,"_127":128},[404],[640,641,642],[142],"9788202811501","Læring i et Vygotsky-perspektiv viser hvordan Lev Vygotskys (1896–1934) sosiokulturelle perspektiver på læring og utdanning på ulike måter kan bidra til å skjerpe blikket for hva god opplæring kan være i barnehage og skole. Vygotskys ideer er en viktig referanseramme for dagens pedagogiske tenkning og utgjør et sentralt perspektiv innenfor utdanningsfeltet. Samtidig er det vanskelig å overse den markante forskjellen mellom det sosiokulturelle perspektivet og samtidens standardisering av utdanning, drevet frem globalt av politikere og utdanningsreformatorer. Antologien bidrar til en dypere forståelse av hvordan sosiokulturelle perspektiver kan gi «muligheter og konsekvenser for opplæringen». Kapitlene i boken er på ulike måter inspirert av Vygotskys pedagogiske tenkning og bruker den aktivt og viderefører den inn i nye forskningsprosjekter i møte med nye forsknings- og praksisfelt innenfor barnehage, skole og lærerutdanning. Boken henvender seg til forskere, lærerutdannere, lærere, studenter og andre som interesserer seg for sosiokulturelle læringsprosesser i utdanning. Kapitlene er skrevet av en rekke fagfolk fra ulike nasjonale og internasjonale institusjoner. Redaktørene er tilknyttet Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk ved Høgskolen i Innlandet og Institutt for samiske lærerutdanninger ved Sámi allaskuvla. Ann-Cathrin Faldet er førsteamanuensis i pedagogikk, Thor-André Skrefsrud er professor i pedagogikk, og Hege Merete Somby er førsteamanuensis i pedagogikk.","

Læring i et Vygotsky-perspektiv viser hvordan Lev Vygotskys (1896–1934) sosiokulturelle perspektiver på læring og utdanning på ulike måter kan bidra til å skjerpe blikket for hva god opplæring kan være i barnehage og skole. Vygotskys ideer er en viktig referanseramme for dagens pedagogiske tenkning og utgjør et sentralt perspektiv innenfor utdanningsfeltet. Samtidig er det vanskelig å overse den markante forskjellen mellom det sosiokulturelle perspektivet og samtidens standardisering av utdanning, drevet frem globalt av politikere og utdanningsreformatorer.

Antologien bidrar til en dypere forståelse av hvordan sosiokulturelle perspektiver kan gi «muligheter og konsekvenser for opplæringen». Kapitlene i boken er på ulike måter inspirert av Vygotskys pedagogiske tenkning og bruker den aktivt og viderefører den inn i nye forskningsprosjekter i møte med nye forsknings- og praksisfelt innenfor barnehage, skole og lærerutdanning.

Boken henvender seg til forskere, lærerutdannere, lærere, studenter og andre som interesserer seg for sosiokulturelle læringsprosesser i utdanning.

Kapitlene er skrevet av en rekke fagfolk fra ulike nasjonale og internasjonale institusjoner. Redaktørene er tilknyttet Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk ved Høgskolen i Innlandet og Institutt for samiske lærerutdanninger ved Sámi allaskuvla. Ann-Cathrin Faldet er førsteamanuensis i pedagogikk, Thor-André Skrefsrud er professor i pedagogikk, og Hege Merete Somby er førsteamanuensis i pedagogikk.

","NoDRM",[637,134,638,639],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2023","971bbeed-745a-47eb-9435-c7375e1395dc",242,"2023-09-18",[546],[636],"Læring i et Vygotsky-perspektiv : muligheter og konsekvenser for opplæringen","Pedagogikk","Flerspråklig","Nynorsk","Engelsk",{"_13":645,"_199":200},{"_13":644,"_199":200},{"_13":643,"_199":200},"Somby, Hege Merete","Skrefsrud, Thor-André","Faldet, Ann-Cathrin",{"_173":647,"_67":648,"_71":74,"_73":74,"_81":74,"_82":625,"_246":626,"_86":624,"_87":88,"_91":74,"_92":649,"_94":624,"_95":650,"_97":149,"_99":282,"_101":74,"_102":630,"_104":631,"_106":151,"_108":535,"_110":536,"_112":651,"_114":255,"_115":652,"_117":118,"_119":653,"_123":654,"_125":635,"_127":157},[655,656,657],[142],439,[637,134,638,639],"2023-07-03",[546],"23",[636],{"_13":645,"_199":200},{"_13":644,"_199":200},{"_13":643,"_199":200},{"_63":666,"_65":687},[660],{"_63":661,"_65":662},"9788215035635",{"_173":663,"_67":664,"_71":72,"_73":74,"_75":665,"_77":78,"_79":666,"_81":72,"_243":667,"_82":668,"_246":669,"_84":85,"_86":661,"_87":88,"_89":90,"_91":74,"_92":670,"_94":661,"_95":671,"_97":98,"_99":532,"_101":74,"_102":672,"_104":673,"_106":107,"_108":345,"_110":346,"_112":674,"_114":538,"_115":675,"_257":676,"_117":118,"_119":154,"_121":677,"_123":678,"_125":679,"_127":481},[683,684],[142],[394,395,396,397],"9788215034430",539,"En best mulig utforming av barnehagens fysiske miljø, bygg og uteområder fremmer barnas frilek og styrker deres trivsel. Lekemiljøer som innbyr til mange ulike typer lek, er viktig for barnas involvering, trivsel og fysiske aktivitetsnivå. Det å jobbe med det fysiske miljøet i barnehagen, ved å utvikle gode lekesoner både inne og ute, styrker barnas muligheter for lek. «Barnehagens fysiske inne- og utemiljø» har som mål å vise aktører i barnehagefeltet hvor viktig det er å forbedre det fysiske miljøet i barnehagen, og hvordan dette kan gjøres. I boka presenteres leseren for både et barnehagefaglig perspektiv og arkitektens og landskapsarkitektens syn på utvikling av gode inne- og utemiljøer. «Barnehagens fysiske inne- og utemiljø» er et resultat av forskningsprosjektet EnCompetence, et samarbeidsprosjekt mellom DMMH, OsloMet, Nasjonalt kunnskapssenter for barnehager, Espira, Læringsverkstedet og Trondheim kommune. Redaktørene Ellen Beate H. Sandseter og Rune Storli har med seg følgende bidragsytere: Henrikke Sølvberg Borgersen, Maria Brennhovd, Sara Brunelle, Mariana Brussoni, Birger Dahl, Randi Evenstad, Magnus Harseth, Susan Herrington, Linn Camilla Jahren, Aud Sigrun Moe, Tonje Rasmussen, Tove Ravnholt, Ole Johan Sando, Tonje Sæther, May Liss Tobiassen og Jens Zeevaert.","En best mulig utforming av barnehagens fysiske miljø, bygg og uteområder fremmer barnas frilek og styrker deres trivsel.

Lekemiljøer som innbyr til mange ulike typer lek, er viktig for barnas involvering, trivsel og fysiske aktivitetsnivå. Det å jobbe med det fysiske miljøet i barnehagen, ved å utvikle gode lekesoner både inne og ute, styrker barnas muligheter for lek.

«Barnehagens fysiske inne- og utemiljø» har som mål å vise aktører i barnehagefeltet hvor viktig det er å forbedre det fysiske miljøet i barnehagen, og hvordan dette kan gjøres. I boka presenteres leseren for både et barnehagefaglig perspektiv og arkitektens og landskapsarkitektens syn på utvikling av gode inne- og utemiljøer.

«Barnehagens fysiske inne- og utemiljø» er et resultat av forskningsprosjektet EnCompetence, et samarbeidsprosjekt mellom DMMH, OsloMet, Nasjonalt kunnskapssenter for barnehager, Espira, Læringsverkstedet og Trondheim kommune.

Redaktørene Ellen Beate H. Sandseter og Rune Storli har med seg følgende bidragsytere: Henrikke Sølvberg Borgersen, Maria Brennhovd, Sara Brunelle, Mariana Brussoni, Birger Dahl, Randi Evenstad, Magnus Harseth, Susan Herrington, Linn Camilla Jahren, Aud Sigrun Moe, Tonje Rasmussen, Tove Ravnholt, Ole Johan Sando, Tonje Sæther, May Liss Tobiassen og Jens Zeevaert.",339,[637,134,639],"b8915f5a-af30-4a40-b1ca-de2db7c75860",227,"2020-05-06",[353],[681],[132],[482,680],"Barnehagens fysiske inne- og utemiljø : inspirasjon til lek","Landskapsarkitektur",{"_265":266,"_267":682},204,{"_13":686,"_199":200},{"_13":685,"_199":200},"Storli, Rune","Sandseter, Ellen Beate Hansen",{"_173":688,"_67":689,"_71":74,"_73":74,"_81":72,"_82":690,"_246":691,"_86":666,"_87":88,"_91":74,"_92":649,"_94":666,"_95":692,"_97":149,"_99":559,"_101":74,"_102":672,"_104":673,"_106":151,"_108":345,"_110":346,"_112":693,"_114":538,"_115":694,"_117":118,"_119":154,"_121":695,"_123":696,"_125":679,"_127":482},[697,698],[142],"En best mulig utforming av barnehagens fysiske miljø, bygg og uteområder fremmer barnas frilek og styrker deres trivsel. Lekemiljøer som innbyr til mange ulike typer lek, er viktig for barnas involvering, trivsel og fysiske aktivitetsnivå. Det å jobbe med det fysiske miljøet i barnehagen, ved å utvikle gode lekesoner både inne og ute, styrker barnas muligheter for lek. «Barnehagens fysiske inne- og utemiljø» har som mål å vise aktører i barnehagefeltet hvor viktig det er å forbedre det fysiske miljøet i barnehagen, og hvordan dette kan gjøres. I boka presenteres leseren for både et barnehagefaglig perspektiv og arkitektens og landskapsarkitektens syn på utvikling av gode inne- og utemiljøer. «Barnehagens fysiske inne- og utemiljø» er et resultat av forskningsprosjektet EnCompetence, et samarbeidsprosjekt mellom DMMH, OsloMet, Nasjonalt kunnskapssenter for barnehager, Espira, Læringsverkstedet og Trondheim kommune. Redaktørene Ellen Beate H. Sandseter og Rune Storli har med seg følgende bidragsytere: Henrikke Sølvberg Borgersen, Maria Brennhovd, Sara Brunelle, Mariana Brussoni, Birger Dahl, Randi Evenstad, Magnus Haarseth, Susan Herrington, Linn Camilla Jahren, Aud Sigrun Moe, Tonje Rasmussen, Tove Ravnholt, Ole Johan Sando, Tonje Sæther, May Liss Tobiassen og Jens Zeevaert.","En best mulig utforming av barnehagens fysiske miljø, bygg og uteområder fremmer barnas frilek og styrker deres trivsel.

Lekemiljøer som innbyr til mange ulike typer lek, er viktig for barnas involvering, trivsel og fysiske aktivitetsnivå. Det å jobbe med det fysiske miljøet i barnehagen, ved å utvikle gode lekesoner både inne og ute, styrker barnas muligheter for lek.

«Barnehagens fysiske inne- og utemiljø» har som mål å vise aktører i barnehagefeltet hvor viktig det er å forbedre det fysiske miljøet i barnehagen, og hvordan dette kan gjøres. I boka presenteres leseren for både et barnehagefaglig perspektiv og arkitektens og landskapsarkitektens syn på utvikling av gode inne- og utemiljøer.

«Barnehagens fysiske inne- og utemiljø» er et resultat av forskningsprosjektet EnCompetence, et samarbeidsprosjekt mellom DMMH, OsloMet, Nasjonalt kunnskapssenter for barnehager, Espira, Læringsverkstedet og Trondheim kommune.

Redaktørene Ellen Beate H. Sandseter og Rune Storli har med seg følgende bidragsytere: Henrikke Sølvberg Borgersen, Maria Brennhovd, Sara Brunelle, Mariana Brussoni, Birger Dahl, Randi Evenstad, Magnus Haarseth, Susan Herrington, Linn Camilla Jahren, Aud Sigrun Moe, Tonje Rasmussen, Tove Ravnholt, Ole Johan Sando, Tonje Sæther, May Liss Tobiassen og Jens Zeevaert.",[637,134,639],"2020-05-15",[353],[132],[482,680],{"_13":686,"_199":200},{"_13":685,"_199":200},{"_63":700,"_65":701},"9788275181426",{"_173":702,"_67":703,"_71":74,"_73":74,"_81":74,"_82":704,"_86":700,"_87":88,"_91":74,"_94":700,"_95":705,"_97":149,"_101":74,"_102":706,"_104":581,"_106":151,"_108":707,"_110":708,"_115":709,"_117":118,"_710":711,"_119":120,"_712":713,"_123":714,"_125":715,"_127":716},[725,726],[195],"Boka inneholder en samling artikler som handler om introduksjon og integrasjon av flyktninger. Den er et resultat av det norsk-svenske prosjektet \"Tverrvitenskaplig videreutdanning i flerkulturalitet\" som foregikk i fem svenske og syv norske kommuner i perioden 2004-2006. Artiklene bygger på forfatterens forelesninger i forbindelse med prosjektet. Boka passer som lærebok til yrkesgrupper som jobber med flyktninger.",[637,134,724],"ce2d7d58-a6b5-4f01-b227-639606ce79ac","Oplandske Bokforlag AS","0818",[723],"series",[720],"thema_geo_no",[718,719],[193,717],"Introduktion och integration : om arbete med flyktningar och invandrare i norska och svenska kommuner = Introduksjon og integrasjon : om arbeid med flyktninger og innvandrere i norske og svenske kommuner","Sosialt arbeid","Integrering","Norge","Sverige",{"_94":721,"_13":722},"150075933","Svaleserien","Oplandske bokforlag","Svensk",{"_13":728,"_199":200},{"_13":727,"_199":200},"Sand, Sigrun","Kuusela, Kirsti",{"_63":730,"_65":731},"9788253017211",{"_67":732,"_69":733,"_71":74,"_73":74,"_81":74,"_82":734,"_86":730,"_87":88,"_91":74,"_92":735,"_94":730,"_95":736,"_97":149,"_101":74,"_102":737,"_104":738,"_106":151,"_108":739,"_110":740,"_115":741,"_117":118,"_710":742,"_119":154,"_123":743,"_125":744,"_127":213},[195],[749],"Med utgangspunkt i konkrete eksempler på smak når det gjelder musikk, film og hvordan en innreder sitt eget hjem, behandler boka hvordan smak og behag er forskjellig innen samfunnets klasser og lag.",349,[134],"a22286be-ff79-4ce5-a96c-daf5f6030301",283,"Forente forlag AS","2661",[748],[745],[213],"Distinksjonen : en sosiologisk kritikk av dømmekraften",{"_94":746,"_13":747},"150000750","Pax Palimpsest","Pax",{"_94":750,"_13":751},"14026","Bourdieu, Pierre",{"_63":761,"_65":776},[754],{"_63":755,"_65":756},"9788245028096",{"_173":757,"_67":758,"_69":759,"_71":72,"_73":74,"_75":760,"_77":78,"_79":761,"_81":74,"_82":762,"_84":85,"_86":755,"_87":88,"_89":301,"_91":74,"_92":763,"_94":755,"_95":764,"_97":98,"_99":473,"_101":74,"_102":765,"_104":766,"_106":107,"_108":109,"_110":111,"_112":476,"_114":284,"_115":767,"_117":118,"_119":120,"_123":768,"_125":769,"_127":128},[773],[142],[770],[135],"9788245016017","I Utdanningens vidunderlige risiko argumenterer Gert J.J. Biesta for at risiko må inngå som en sentral ingrediens i all pedagogisk handling, for å unngå at menneskene i utdanningsinstitusjonene behandles som mekaniske vesener. Gjennom sju kapitler behandles temaene kreativitet, kommunikasjon, undervisning, læring, frigjøring, demokrati og virtuositet. Bokens røde tråder samles i et argument for en hendelsens pedagogikk, en pedagogikk som setter eksistens foran essens, svakhet foran styrke, praxis foran poiesis. En pedagogikk som er villig til å gå inn på den vidunderlige risikoen som er involvert i enhver form for utdanning som er denne merkelappen verdig. Biesta utforsker ulike dimensjoner av det han kaller utdanningens svakhet. Påstanden i boken er at utdanningens svakhet ikke må betraktes som et problem som skal løses, men heller som den dimensjonen som gjør pedagogiske prosesser og praksis nettopp pedagogiske. Ethvert forsøk på å utrydde utdanningens svakhet, ethvert forsøk på å gjøre utdanning til et velsmurt maskineri, vil til sjuende og sist gjøre utdanningen til en trussel mot seg selv. Utdanningens vidunderlige risiko av Gert J.J. Biesta er en tankevekkende bok som utfordrer «oppleste og vedtatte sannheter» i pedagogikkfaget. Norsk forord ved Herner Sæverot (Universitetet i Bergen), Tom Are Trippestad (Høgskolen i Bergen) og Elin Eriksen Ødegaard (Høgskolen i Bergen) Gert Biesta (www.gertbiesta.com) er professor i pedagogisk teori og politikk på Institutt for pedagogikk og samfunn ved Universitetet i Luxembourg. Han har tidligere vært ansatt ved Universiteter i Nederland og Storbritannia og vært gjesteprofessor ved Universiteter i Norge, Sverige og Storbritannia. Han er sjefredaktør i tidsskriftet Studies in Philosophy and Education og har vært president i Philosophy of Education Society i USA.",395,[134],"b7d7319a-2bd5-4625-81c7-7f9af73306a6",193,[133],[636],"Utdanningens vidunderlige risiko",{"_94":771,"_13":772},"715151","Biesta, Gert J.J.",{"_13":774,"_199":775},"Sjøbu, Ane","Oversetter",{"_173":777,"_67":778,"_69":779,"_71":74,"_73":74,"_81":74,"_82":780,"_86":761,"_87":88,"_91":74,"_92":649,"_94":761,"_95":781,"_97":149,"_99":607,"_101":74,"_102":765,"_104":766,"_106":151,"_108":109,"_110":111,"_112":782,"_114":783,"_115":784,"_117":118,"_119":154,"_123":785,"_125":769,"_127":157},[787],[142],[786],"I Utdanningens vidunderlige risiko argumenterer Gert J.J. Biesta for at risiko må inngå som en sentral ingrediens i all pedagogisk handling, for å unngå at menneskene i utdanningsinstitusjonene behandles som mekaniske vesener.\\n\\nGjennom sju kapitler behandles temaene kreativitet, kommunikasjon, undervisning, læring, frigjøring, demokrati og virtuositet. Bokens røde tråder samles i et argument for en hendelsens pedagogikk, en pedagogikk som setter eksistens foran essens, svakhet foran styrke, praxis foran poiesis. En pedagogikk som er villig til å gå inn på den vidunderlige risikoen som er involvert i enhver form for utdanning som er denne merkelappen verdig.\\n\\nBiesta utforsker ulike dimensjoner av det han kaller utdanningens svakhet. Påstanden i boken er at utdanningens svakhet ikke må betraktes som et problem som skal løses, men heller som den dimensjonen som gjør pedagogiske prosesser og praksis nettopp pedagogiske. Ethvert forsøk på å utrydde utdanningens svakhet, ethvert forsøk på å gjøre utdanning til et velsmurt maskineri, vil til sjuende og sist gjøre utdanningen til en trussel mot seg selv.\\n\\nUtdanningens vidunderlige risiko av Gert J.J. Biesta er en tankevekkende bok som utfordrer «oppleste og vedtatte sannheter» i pedagogikkfaget.\\n\\nNorsk forord ved Herner Sæverot (Universitetet i Bergen), Tom Are Trippestad (Høgskolen i Bergen) og Elin Eriksen Ødegaard (Høgskolen i Bergen)\\n\\nGert Biesta (www.gertbiesta.com) er professor i pedagogisk teori og politikk på Institutt for pedagogikk og samfunn ved Universitetet i Luxembourg. Han har tidligere vært ansatt ved Universiteter i Nederland og Storbritannia og vært gjesteprofessor ved Universiteter i Norge, Sverige og Storbritannia.\\n\\nHan er sjefredaktør i tidsskriftet Studies in Philosophy and Education og har vært president i Philosophy of Education Society i USA. Biesta har tilbakelagt mange utgivelser innen pedagogisk filosofi samt teori og filosofi om forskning på pedagogikk og samfunn, og er spesielt interessert i spørsmål knyttet til demokrati og demokratisering. Nyere bøker er Beyond Learning: Democratic Education for a Human Future (Paradigm Publishers 2006), i 2008 tildelt kritikerprisen (Critics’ Choice Book Award) fra American Educational Studies Association, Good education in an age of measurement: Ethics, politics, democracy (2010), Jacques Rancière: Education, truth, emancipation (sammen med Charles Bingham, Continuum 2010, i 2011 tildelt prisen «AERA Division B Outstanding Book Award»), og Learning Democracy in School and Society (Sense Publishers 2011). The Beautiful Risk of Education ble utgitt på engelsk i 2014 hos Paradigm Publishers og fikk samme år prisen «AERA Division B Outstanding Book Award».",[134],"2014-06-04",2014,[133],[636],{"_94":771,"_13":772},{"_13":774,"_199":775},{"_63":789,"_65":790,"_163":164},"9781317263302",{"_69":791,"_71":74,"_82":792,"_86":789,"_94":789,"_221":793,"_114":794,"_115":795,"_125":796},[798],"Boken undersøker hvorfor utdanning alltid innebærer en risiko, og argumenterer mot en overdreven risikovegring i moderne utdanningspolitikk og praksis. Den er strukturert rundt sju sentrale pedagogiske begreper: kreativitet, kommunikasjon, undervisning, læring, frigjøring, demokrati og virtuositet.",[227],2015,[797],"Beautiful Risk of Education","Routledge",{"_94":-5,"_13":799},"Gert J. J. Biesta",{"_63":801,"_65":802,"_163":164},"9781315635866",{"_69":803,"_71":74,"_82":804,"_86":801,"_94":801,"_221":805,"_114":806,"_115":807,"_125":796},[808],"Boken undersøker hvorfor virkelig utdanning alltid innebærer en risiko, og hvorfor elever bør forstås som handlende og ansvarlige subjekter snarere enn som objekter som skal formes. Biesta diskuterer sju sentrale pedagogiske begreper: kreativitet, kommunikasjon, undervisning, læring, emancipasjon, demokrati og virtuositet. Han argumenterer mot risikovegringen i moderne utdanningspolitikk og for at risikotaking igjen bør få en sentral plass i pedagogisk praksis.",[227],2013,[797],{"_94":-5,"_13":799},{"_63":810,"_65":811,"_163":164},"9781003438014",{"_69":812,"_71":74,"_82":813,"_86":810,"_94":810,"_221":814,"_114":815,"_115":816,"_125":817},[818],"Boken undersøker hvordan skoler kan utvikles slik at de blir effektive i å undervise alle barn, og hvordan ambisjonen om inkludering og likeverd kan omsettes til politikk og praksis. Med utgangspunkt i forskning fra mange land gjennom 25 år gir den praktisk veiledning for lærere og skoleledere, eksempler på inkluderende skoleutvikling og drøfter konsekvenser for utdanningspolitikk, forskere og lærerutdannere.",[227],2024,[797],"Developing Inclusive Schools: Pathways to Success",{"_94":-5,"_13":819},"Mel Ainscow",{"_11":821,"_13":822,"_19":823},"inn-master-i-tilpasset-opplaring","Master i tilpasset opplæring",[824],{"_11":825,"_826":827,"_13":828},"inn","shortName","INN","Høgskolen i Innlandet",{"_11":825,"_826":827,"_13":828},"currentUser",{"_843":74,"_844":845,"_846":847,"_848":74,"_849":74,"_850":74,"_851":74,"_852":74,"_853":-5,"_854":855,"_856":857},"ENV",{"_835":836,"_837":838,"_839":840,"_841":842},"consentObject","ENDPOINT_HOST","https://allvit.no","NODE_ENV","production","INTERCOM_APP_ID","lolpg6cc","ALLVIT_FRONTEND_ENV","prod","signedIn","user",{"_94":858,"_859":858,"_860":858,"_861":862,"_863":864,"_865":-7,"_866":867,"_868":869,"_870":871,"_872":873,"_874":875,"_876":877,"_878":879,"_880":-7,"_881":-7,"_882":-7,"_883":-7},"cart",[],"userHasActiveSubscriptions","userHasActiveAPlusSubscription","userHasSubscriptionWithAutomaticRenewal","subscriptionExpiresWithinTwoWeeks","subscriptionExpiresWithinFiveDays","subscriptionExpiresAt","additionalUserData",{},"recentBooks",[],"","firstName","lastName","loginEmail","__missing__","loginMethod","__unknown__","consents","allActions",[],"bokskyaEmails",[],"contactEmails",[],"idpEmails",[],"onboardActions",[],"created","1970-01-01T00:00:00Z","organisation",{"_884":74,"_885":74,"_886":-7},"hasPublisherAccess","publisher","phone","roles","isOrganisationUser","increasedPrivacy","seats"]