[{"_1":2,"_3":-5,"_4":-5},"loaderData",{"_5":6,"_7":8},"actionData","errors","root",{"_862":863,"_864":865,"_866":-5},"routes/emne.$courseId",{"_9":10},"course",{"_11":12,"_13":14,"_15":16,"_17":18,"_19":20,"_21":22,"_23":24,"_25":26,"_27":28,"_29":30},"slug","inn-2msf5101-3-samfunnsfag-2-emne-3-fordypning-i-samfunnsfag-2026-host","name","Samfunnsfag 2, emne 3: Fordypning i samfunnsfag","code","2MSF5101-3","semesterStart",{"_33":34,"_35":36},"institutions",[861],"programmes",[852],"curriculum",[37,38,39,40,41,42,43,44,45,46,47,48,49,50,51,52,53,54],"recommended",[],"availableSemesters",[31],"_type","allvit.curriculum.Course",{"_11":12,"_17":32},{"_33":34,"_35":36},"semester","FALL","year",2026,{"_55":805,"_57":806},{"_55":776},{"_55":751},{"_55":709,"_57":710},{"_55":668,"_57":669},{"_55":634},{"_55":592,"_57":593},{"_55":563},{"_55":516,"_57":517},{"_55":454,"_57":455},{"_55":438},{"_55":370,"_57":371},{"_55":325,"_57":326},{"_55":310},{"_55":249,"_57":250},{"_55":187,"_57":188},{"_55":168},{"_55":56,"_57":58},"original",{"_60":76,"_62":151},"alternativeAllvitOptions",[59],{"_60":61,"_62":63},"isbn","9788202775414","metadata",{"_64":65,"_66":67,"_68":69,"_70":69,"_71":72,"_73":74,"_75":76,"_77":69,"_78":79,"_80":81,"_82":83,"_84":85,"_86":61,"_87":88,"_89":90,"_91":92,"_93":94,"_95":61,"_96":97,"_98":99,"_100":101,"_102":92,"_103":104,"_105":106,"_107":108,"_109":110,"_111":112,"_113":114,"_115":116,"_117":118,"_119":120,"_121":122,"_123":124,"_125":126,"_127":128,"_129":130},"actors",[145,146],"allvit_subjects",[144],"available",true,"available_for_ai","available_for_plans",[140,141,142,143],"available_text","I salg","based_on_id","9788202749828","bundle_available","bundle_price",699,"description","Denne reviderte utgaven av Geografididaktikk i klasserommet er oppdatert i tråd med ny læreplan og viser ved hjelp av konkrete eksempler hvordan ulike metodiske geografiske innfallsvinkler kan gjøre undervisningen mer variert.\\n\\nForfatterne tar blant annet for seg geografifagets egenart, ekskursjoner og feltarbeid i skolen, sammenligningers kraft, bruk av kart, Google og atlas og bruk av fortellinger i geografifaget. Boka gir også innblikk i Tren Tanken-metoden, geografi- og interessekonflikter, geografi som digitalt fag og vurdering.\\n\\nFlere av kapitlene i boka er nyskrevne. Et nyskrevet åpningskapittel forteller hvordan geografifaget i LK20 skal hjelpe elevene til å forstå den verden vi lever i og de utfordringer og muligheter vi står ovenfor. Et annet nytt kapittel tar for seg geografi og bærekraftig utvikling, og konkretiserer bærekraftsundervisning ved å løfte fram ulike former for geografisk danning.\\n\\nForfatterne er erfarne fagpersoner med bakgrunn som lærere i både grunnskoler, videregående skoler, høgskoler og universiteter. Mange av bokas forslag til undervisningsopplegg er prøvd ut med både elever og studenter.\\n\\nBoka er skrevet for grunnskolelærerutdanningene, lektorutdanningene og praktisk-pedagogiske utdanninger, og vil også være nyttig som idébok for praktiserende samfunnsfag- og geografilærere.\\n\\nBoka er redigert av Rolf Mikkelsen og Per Jarle Sætre. Øvrige bidragsytere: Hans Petter Andersen, Erlend Eidsvik, Siv Eie, Olav Fjær, Gitte Cecilie Motzfeldt, Ronald Nolet og Trygve Wicklund Skavhaug.\\n\\nE-boka tilsvarer 4. trykte utgave.","description_rich","Denne reviderte utgaven av Geografididaktikk i klasserommet er oppdatert i tråd med ny læreplan og viser ved hjelp av konkrete eksempler hvordan ulike metodiske geografiske innfallsvinkler kan gjøre undervisningen mer variert.\nForfatterne tar blant annet for seg geografifagets egenart, ekskursjoner og feltarbeid i skolen, sammenligningers kraft, bruk av kart, Google og atlas og bruk av fortellinger i geografifaget. Boka gir også innblikk i Tren Tanken-metoden, geografi- og interessekonflikter, geografi som digitalt fag og vurdering. \nFlere av kapitlene i boka er nyskrevne. Et nyskrevet åpningskapittel forteller hvordan geografifaget i LK20 skal hjelpe elevene til å forstå den verden vi lever i og de utfordringer og muligheter vi står ovenfor. Et annet nytt kapittel tar for seg geografi og bærekraftig utvikling, og konkretiserer bærekraftsundervisning ved å løfte fram ulike former for geografisk danning.\nForfatterne er erfarne fagpersoner med bakgrunn som lærere i både grunnskoler, videregående skoler, høgskoler og universiteter. Mange av bokas forslag til undervisningsopplegg er prøvd ut med både elever og studenter.\nBoka er skrevet for grunnskolelærerutdanningene, lektorutdanningene og praktisk-pedagogiske utdanninger, og vil også være nyttig som idébok for praktiserende samfunnsfag- og geografilærere.\nBoka er redigert av Rolf Mikkelsen og Per Jarle Sætre. Øvrige bidragsytere: Hans Petter Andersen, Erlend Eidsvik, Siv Eie, Olav Fjær, Gitte Cecilie Motzfeldt, Ronald Nolet og Trygve Wicklund Skavhaug.\nE-boka tilsvarer 4. trykte utgave.","drm","LCP","ean","edition",1,"format","EPUB","free_book",false,"gross_sales_price",399,"id","languages_no",[138,139],"medium","DIGITAL","note","1. e-bokutgave tilsvarer 4. trykte utgave 2022","open_access","original_work_id","b8fa9b00-12b3-4882-84a0-f7d825ff6241","pages",362,"product_form","ED","product_owner","Cappelen Damm AS","product_owner_id","0008","publication_date","2022-09-07","published_year",2022,"publishers",[137],"rental_options",[132],"score","1.0","supply_status_code","21","thema_subject_no",[131],"title","Geografididaktikk for klasserommet","varegruppe","Generell pedagogikk ebøker","Undervisningsmetodikk og retningslinjer for utdanning",{"_133":134,"_135":136},"duration_months",6,"price",349,"Cappelen Damm akademisk","Bokmål","Nynorsk","aplus","aplusbeta","forlag-cappelen-damm-akademisk","forlagstilgangcda","Pedagogikk og lærerutdanning",{"_13":150,"_148":149},{"_13":147,"_148":149},"Sætre, Per Jarle","role","Redaktør","Mikkelsen, Rolf",{"_64":152,"_66":153,"_68":92,"_70":92,"_77":69,"_80":154,"_82":155,"_86":76,"_87":156,"_91":92,"_93":157,"_95":76,"_96":158,"_98":159,"_100":160,"_102":92,"_103":104,"_105":106,"_107":161,"_109":110,"_111":112,"_113":162,"_115":116,"_117":163,"_121":122,"_123":124,"_125":164,"_127":128,"_129":165},[166,167],[144],"Denne reviderte utgaven av Geografididaktikk i klasserommet er oppdatert i tråd med ny læreplan og viser ved hjelp av konkrete eksempler hvordan ulike metodiske geografiske innfallsvinkler kan gjøre undervisningen mer variert.\\n\\nForfatterne tar blant annet for seg geografifagets egenart, ekskursjoner og feltarbeid i skolen, sammenligningers kraft, bruk av kart, Google og atlas og bruk av fortellinger i geografifaget. Boka gir også innblikk i Tren Tanken-metoden, geografi- og interessekonflikter, geografi som digitalt fag og vurdering.\\n\\nFlere av kapitlene i boka er nyskrevne. Et nyskrevet åpningskapittel forteller hvordan geografifaget i LK20 skal hjelpe elevene til å forstå den verden vi lever i og de utfordringer og muligheter vi står ovenfor. Et annet nytt kapittel tar for seg geografi og bærekraftig utvikling, og konkretiserer bærekraftsundervisning ved å løfte fram ulike former for geografisk danning.\\n\\nForfatterne er erfarne fagpersoner med bakgrunn som lærere i både grunnskoler, videregående skoler, høgskoler og universiteter. Mange av bokas forslag til undervisningsopplegg er prøvd ut med både elever og studenter.\\n\\nBoka er skrevet for grunnskolelærerutdanningene, lektorutdanningene og praktisk-pedagogiske utdanninger, og vil også være nyttig som idébok for praktiserende samfunnsfag- og geografilærere.","Denne reviderte utgaven av Geografididaktikk i klasserommet er oppdatert i tråd med ny læreplan og viser ved hjelp av konkrete eksempler hvordan ulike metodiske geografiske innfallsvinkler kan gjøre undervisningen mer variert.\nForfatterne tar blant annet for seg geografifagets egenart, ekskursjoner og feltarbeid i skolen, sammenligningers kraft, bruk av kart, Google og atlas og bruk av fortellinger i geografifaget. Boka gir også innblikk i Tren Tanken-metoden, geografi- og interessekonflikter, geografi som digitalt fag og vurdering. \nFlere av kapitlene i boka er nyskrevne. Et nyskrevet åpningskapittel forteller hvordan geografifaget i LK20 skal hjelpe elevene til å forstå den verden vi lever i og de utfordringer og muligheter vi står ovenfor. Et annet nytt kapittel tar for seg geografi og bærekraftig utvikling, og konkretiserer bærekraftsundervisning ved å løfte fram ulike former for geografisk danning.\nForfatterne er erfarne fagpersoner med bakgrunn som lærere i både grunnskoler, videregående skoler, høgskoler og universiteter. Mange av bokas forslag til undervisningsopplegg er prøvd ut med både elever og studenter.\nBoka er skrevet for grunnskolelærerutdanningene, lektorutdanningene og praktisk-pedagogiske utdanninger, og vil også være nyttig som idébok for praktiserende samfunnsfag- og geografilærere.",4,599,[138,139],"PHYSICAL","1. utgave 2005","BC","2022-09-16",[137],[131],"Generell pedagogikk",{"_13":150,"_148":149},{"_13":147,"_148":149},{"_60":169,"_62":170,"_171":172},"9788202547752",{"_173":174,"_68":92,"_80":175,"_86":169,"_95":169,"_176":177,"_115":178,"_117":179,"_127":180},"source","web","authors",[183,184],"Samfunnsgeografi: En innføring er en lærebok som gir en introduksjon til fagets historie og kjernebegreper som rom, sted, skala, territorium og nettverk. Boka består av kapitler skrevet av om lag 24 norske samfunnsgeografer og dekker temaer som klimaendringer, globalisering, ulikhet, politisk deltakelse, byutvikling, migrasjon og utviklingsspørsmål. Utgivelsen fra 2017 er publisert av Cappelen Damm Akademisk og gjort tilgjengelig som åpen tilgang.","languages",[182],2017,[181],"Samfunnsgeografi: En innføring","Cappelen Damm Akademisk","nb",{"_95":-5,"_13":186},{"_95":-5,"_13":185},"Kristian Stokke","David Jordhus-Lier",{"_60":195,"_62":234},[189],{"_60":190,"_62":191},"9788234000669",{"_66":192,"_173":193,"_68":69,"_70":92,"_71":194,"_73":74,"_75":195,"_77":92,"_80":196,"_84":85,"_86":190,"_87":88,"_89":197,"_91":92,"_93":198,"_95":190,"_96":199,"_98":99,"_100":200,"_102":92,"_103":201,"_105":202,"_107":108,"_109":203,"_111":204,"_113":205,"_115":206,"_117":207,"_119":208,"_121":122,"_123":124,"_209":210,"_125":211,"_127":212,"_129":213},[233],[221,222,223,224],[220],"9788252195071","Kva styrer vêr- og klimamekanismane på kloden, og kva konsekvensar har klimaendringar for natur og samfunn? Korleis blir ressursane på kloden brukt og forvalta, og kvifor ligg grenser der dei ligg? Kvifor er det slik her, nett no?Verda og vi. Innføring i geografi er den første norskspråklege læreboka i geografi som er tilpassa lærarutdanninga. «Kvifor slik, nett her?» er spørsmålet som går igjen i heile boka, som ein inngang til både naturgeografi og samfunnsgeografi. Det andre gjennomgangstemaet i boka er berekraft. I den nye læreplanen, Fagfornyinga, er berekraft eit kjerneelement, og geografifaget er ein nøkkel til å kople berekraft i samfunn og skule på konkrete måtar. Boka gir ein gjennomgang av dei sentrale temaa i geografi, og inneheld tips til undervisning og ressursar til bruk i skulen.Den første delen omhandlar naturgeografi og tek for seg vêr, klima og dei ulike prosessane som endrar landformene på jorda. Den samfunnsgeografiske delen omhandlar mellom anna ressursar, globalisering, migrasjon og urbanisering. Boka er gjennomillustrert.","PDF",509,[139],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2019","2758cb95-62b8-4f84-9f6f-cb34216d97e0",408,"Det Norske Samlaget","0024","2019-09-11",2019,[219],[216],"thema_edu_no",[215],[214],"Verda og vi","Geografi ebøker","Geografi","Høyere utdanning / høgskole- og universitetsutdanning",{"_133":217,"_135":218},12,503,"Samlaget","forlag-samlaget",{"_95":231,"_13":232},{"_95":229,"_13":230},{"_95":227,"_13":228},{"_95":225,"_13":226},"732814","Vågenes, Vibeke","732811","Nielsen, Pål Ringkjøb","732810","Kolstad, Erik Wilhelm","732808","Eidsvik, Erlend","Geografi og miljøkunnskap",{"_66":235,"_173":236,"_68":92,"_70":92,"_77":92,"_80":237,"_86":195,"_87":88,"_91":92,"_93":238,"_95":195,"_96":239,"_98":159,"_100":240,"_102":92,"_103":201,"_105":202,"_107":161,"_109":203,"_111":204,"_113":241,"_115":206,"_117":242,"_121":122,"_123":124,"_209":243,"_125":244,"_127":212,"_129":214},[233],[245,246,247,248],"Kva styrer vêr- og klimamekanismane på kloden, og kva konsekvensar har klimaendringar for natur og samfunn? Korleis blir ressursane på kloden brukt og forvalta, og kvifor ligg grenser der dei ligg? Kvifor er det slik her, nett no? Verda og vi. Innføring i geografi er den første norskspråklege læreboka i geografi som er tilpassa lærarutdanninga. «Kvifor slik, nett her?» er spørsmålet som går igjen i heile boka, som ein inngang til både naturgeografi og samfunnsgeografi. Det andre gjennomgangstemaet i boka er berekraft. I den nye læreplanen, Fagfornyinga, er berekraft eit kjerneelement, og geografifaget er ein nøkkel til å kople berekraft i samfunn og skule på konkrete måtar. Boka gir ein gjennomgang av dei sentrale temaa i geografi, og inneheld tips til undervisning og ressursar til bruk i skulen. Den første delen omhandlar naturgeografi og tek for seg vêr, klima og dei ulike prosessane som endrar landformene på jorda. Den samfunnsgeografiske delen omhandlar mellom anna ressursar, globalisering, migrasjon og urbanisering. Boka er gjennomillustrert.",689,[139],"\"Innføring i geografi\" - Omslaget","2019-01-16",[219],[215],[214],{"_95":231,"_13":232},{"_95":229,"_13":230},{"_95":227,"_13":228},{"_95":225,"_13":226},{"_60":259,"_62":295},[251],{"_60":252,"_62":253},"9788215074177",{"_254":255,"_66":256,"_173":257,"_68":69,"_70":69,"_71":258,"_73":74,"_75":259,"_77":69,"_78":260,"_80":261,"_82":262,"_84":85,"_86":252,"_87":88,"_89":90,"_91":92,"_93":263,"_95":252,"_96":264,"_98":99,"_100":265,"_102":92,"_103":266,"_105":267,"_107":108,"_109":268,"_111":269,"_113":270,"_115":271,"_117":272,"_119":273,"_121":122,"_123":274,"_209":275,"_125":276,"_127":277,"_129":278},"accessibility_features",[294],[233,293],[287,288],[140,141,285,286],"9788215026527",579,"Over hele verden pågår det konflikter om bruk og vern av miljø og naturressurser. Politisk økologi er en tverrfaglig forskningstradisjon for studier av årsaker til slike konflikter, der det spesielt legges vekt på å studere maktforhold. 2. utgave av «Politisk økologi» er oppdatert og har mye nyskrevet tekst. Et nytt kapittel handler om norske klimasatsinger i det globale Sør. Begge forfatterne har omkring 30 års erfaring med forskning om miljø og samfunn i Afrika og Norge. De bruker eksempler fra sin egen forskning for å demonstrere hvordan politisk økologi kan forstås og anvendes. Sagt om «Politisk økologi»: Boken er praktisk og politisk, provokerende og præcis. Benjaminsen og Svarstad demonstrerer, at sandhedens modsætning ikke er falskhed, men forsimpling, og forklarer, hvorledes politisk økologi giver os analytiske instrumenter til at forstå klodens mest akutte og komplekse problemer. Bogens mange eksempler på sammenhænge mellem miljø, mennesker, og magt understreger, at dette er ikke blot «de andres problem»; det gælder os alle. PROFESSOR CHRISTIAN LUND, KØBENHAVNS UNIVERSITET","Over hele verden pågår det konflikter om bruk og vern av miljø og naturressurser. Politisk økologi er en tverrfaglig forskningstradisjon for studier av årsaker til slike konflikter, der det spesielt legges vekt på å studere maktforhold.

2. utgave av «Politisk økologi» er oppdatert og har mye nyskrevet tekst. Et nytt kapittel handler om norske klimasatsinger i det globale Sør.

Begge forfatterne har omkring 30 års erfaring med forskning om miljø og samfunn i Afrika og Norge. De bruker eksempler fra sin egen forskning for å demonstrere hvordan politisk økologi kan forstås og anvendes.

Sagt om «Politisk økologi»:

Boken er praktisk og politisk, provokerende og præcis. Benjaminsen og Svarstad demonstrerer, at sandhedens modsætning ikke er falskhed, men forsimpling, og forklarer, hvorledes politisk økologi giver os analytiske instrumenter til at forstå klodens mest akutte og komplekse problemer. Bogens mange eksempler på sammenhænge mellem miljø, mennesker, og magt understreger, at dette er ikke blot «de andres problem»; det gælder os alle. PROFESSOR CHRISTIAN LUND, KØBENHAVNS UNIVERSITET",389,[138],"1. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2017","4618bc5f-63a7-4365-b6e8-a7ea1b3ca167",289,"Aschehoug AS","0001","2025-01-24",2025,[284],[282],"20",[215],[279,280,281],"Politisk økologi : miljø, mennesker og makt","Statsvitenskap / politikk / forv. ebøker","Miljøvernideologi","Miljøpolitikk","Grønn ideologi / økopolitikk / økologisme",{"_133":134,"_135":283},241,"Universitetsforlaget","forlag-aschehoug","forlagstilganguf",{"_95":291,"_13":292},{"_95":289,"_13":290},"49073","Svarstad, Hanne","669892","Benjaminsen, Tor A.","Samfunnsvitenskap","WCAG v2.1",{"_66":296,"_173":297,"_68":92,"_70":92,"_77":69,"_80":261,"_82":298,"_86":259,"_87":299,"_91":92,"_93":300,"_95":259,"_96":301,"_98":159,"_100":302,"_102":92,"_103":266,"_105":267,"_107":161,"_109":268,"_111":269,"_113":303,"_115":178,"_117":304,"_121":122,"_123":124,"_209":305,"_125":306,"_127":277,"_129":307},[233,293],[308,309],"Over hele verden pågår det konflikter om bruk og vern av miljø og naturressurser. Politisk økologi er en tverrfaglig forskningstradisjon for studier av årsaker til slike konflikter, der det spesielt legges vekt på å studere maktforhold.

2. utgave av «Politisk økologi» er oppdatert og har mye nyskrevet tekst. Et nytt kapittel handler om norske klimasatsinger i det globale Sør.

Begge forfatterne har omkring 30 års erfaring med forskning om miljø og samfunn i Afrika og Norge. De bruker eksempler fra sin egen forskning for å demonstrere hvordan politisk økologi kan forstås og anvendes.

Sagt om «Politisk økologi»:

Boken er praktisk og politisk, provokerende og præcis. Benjaminsen og Svarstad demonstrerer, at sandhedens modsætning ikke er falskhed, men forsimpling, og forklarer, hvorledes politisk økologi giver os analytiske instrumenter til at forstå klodens mest akutte og komplekse problemer. Bogens mange eksempler på sammenhænge mellem miljø, mennesker, og magt understreger, at dette er ikke blot «de andres problem»; det gælder os alle. PROFESSOR CHRISTIAN LUND, KØBENHAVNS UNIVERSITET",2,479,[138],"2. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2019","2017-09-08",[284],[215],[279,280,281],"Statsvitenskap / politikk / forvaltning",{"_95":291,"_13":292},{"_95":289,"_13":290},{"_60":311,"_62":312,"_171":172},"9781837698783",{"_173":313,"_68":92,"_80":314,"_86":311,"_95":311,"_176":315,"_115":316,"_117":317,"_127":318},[321,322],"Boken undersøker sosial aktivisme som et middel til å styrke demokratiet og gi marginaliserte grupper en tydeligere stemme. Med et internasjonalt perspektiv drøfter den blant annet LGBTQIA+-rettigheter, krigsforbrytelser og matsikkerhet, og viser hvordan mobilisering kan utfordre maktstrukturer og synliggjøre undertrykte grupper.",[320],2023,[319],"Social Activism: New Challenges in a (Dis)connected World","IntechOpen","en",{"_95":-5,"_13":324},{"_95":-5,"_13":323},"Sandro Serpa","Diann Cameron Kelly",{"_60":333,"_62":357},[327],{"_60":328,"_62":329},"9788215035161",{"_64":330,"_66":331,"_68":69,"_70":69,"_71":332,"_73":74,"_75":333,"_77":69,"_78":157,"_80":334,"_82":335,"_84":85,"_86":328,"_87":88,"_89":90,"_91":92,"_93":263,"_95":328,"_96":336,"_98":99,"_100":337,"_102":92,"_103":338,"_105":339,"_107":108,"_109":268,"_111":269,"_113":340,"_115":341,"_117":342,"_119":343,"_121":122,"_123":124,"_209":344,"_125":345,"_127":346,"_129":130},[351,352,353],[144],[140,141,285,286],"9788215031019","Denne boken handler om hva innholdet i samfunnsfag kan være, hvorfor ulike samfunnsfaglige temaer bør ha en plass i skolen, og hvordan undervisningen kan planlegges og gjennomføres. Gjennom bokens 15 kapitler ønsker forfatterne å gi lærere perspektiver på hvordan de kan reflektere over mulige problemstillinger når de skal formidle et samfunnsfaglig innhold i klasserommet. Temaene i boken spenner vidt, fra tverrfaglig og utforskende læring til demokrati, bærekraftig utvikling, kjønn og seksualitet, 22. juli-terroren og mye mer. Samfunnsfaglige temaer og problemstillinger utvides og endres i takt med samfunnets utvikling. Den grunnleggende didaktiske utfordringen for lærerne forblir imidlertid den samme; hvordan formidle et samfunnsfaglig innhold på en måte som skaper mening for elevene og som bidrar til å realisere de overordnede målsetningene for fagene og skolen. Målgruppen for boken er lærerstudenter i samfunnsfag, men lærere og andre som jobber med samfunnsfag i en pedagogisk kontekst vil også kunne ha nytte av boken. Redaktørene for boken er Erik Ryen, Lise Granlund og Silje Førland Erdal. De har alle lang erfaring som samfunnsfaglærere i ungdomsskolen og i videregående skole, men jobber nå som lærerutdannere og forskere ved OsloMet og Universitetet i Oslo.","Denne boken handler om hva innholdet i samfunnsfag kan være, hvorfor ulike samfunnsfaglige temaer bør ha en plass i skolen, og hvordan undervisningen kan planlegges og gjennomføres.

Gjennom bokens 15 kapitler ønsker forfatterne å gi lærere perspektiver på hvordan de kan reflektere over mulige problemstillinger når de skal formidle et samfunnsfaglig innhold i klasserommet. Temaene i boken spenner vidt, fra tverrfaglig og utforskende læring til demokrati, bærekraftig utvikling, kjønn og seksualitet, 22. juli-terroren og mye mer.

Samfunnsfaglige temaer og problemstillinger utvides og endres i takt med samfunnets utvikling. Den grunnleggende didaktiske utfordringen for lærerne forblir imidlertid den samme; hvordan formidle et samfunnsfaglig innhold på en måte som skaper mening for elevene og som bidrar til å realisere de overordnede målsetningene for fagene og skolen.
Målgruppen for boken er lærerstudenter i samfunnsfag, men lærere og andre som jobber med samfunnsfag i en pedagogisk kontekst vil også kunne ha nytte av boken.

Redaktørene for boken er Erik Ryen, Lise Granlund og Silje Førland Erdal. De har alle lang erfaring som samfunnsfaglærere i ungdomsskolen og i videregående skole, men jobber nå som lærerutdannere og forskere ved OsloMet og Universitetet i Oslo.",[138],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2021","7bd21ed8-0ec1-4cd4-9a9d-ae88041d4e38",329,"2021-07-22",2021,[284],[349],[215],[347,348],"Samfunnsfagdidaktikk","Undervisning i et spesifikt fag","Læremidler: samfunnskunnskap",{"_133":134,"_135":350},229,{"_13":356,"_148":149},{"_13":355,"_148":149},{"_13":354,"_148":149},"Ryen, Erik","Granlund, Lise","Erdal, Silje Førland",{"_64":358,"_66":359,"_68":92,"_70":92,"_77":69,"_80":334,"_82":335,"_86":333,"_87":88,"_91":92,"_93":360,"_95":333,"_96":361,"_98":159,"_100":362,"_102":92,"_103":338,"_105":339,"_107":161,"_109":268,"_111":269,"_113":363,"_115":341,"_117":364,"_121":122,"_123":124,"_209":365,"_125":366,"_127":346,"_129":165},[367,368,369],[144],499,[138],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2021","2021-07-26",[284],[215],[347,348],{"_13":356,"_148":149},{"_13":355,"_148":149},{"_13":354,"_148":149},{"_60":407,"_62":428},[372,373,374],{"_60":417,"_62":418},{"_60":402,"_62":403},{"_60":375,"_62":376},"9788245056235",{"_66":377,"_173":378,"_68":69,"_70":92,"_71":379,"_73":74,"_75":380,"_77":92,"_80":381,"_84":85,"_86":375,"_87":88,"_89":90,"_91":92,"_93":382,"_95":375,"_96":383,"_98":99,"_102":92,"_103":384,"_105":385,"_107":108,"_109":386,"_111":387,"_113":388,"_115":389,"_117":390,"_121":122,"_123":274,"_209":391,"_125":392,"_127":393,"_129":278},[293],[399],[398],"9788245051674","What exactly is democracy, and how do we measure it? What constitutes a high-quality democracy, and what factors increase the risk of countries moving towards dictatorship? Does democracy matter for economic development, inequality, or education policy?\\n\\nThe study of democracy, democratisation, and autocratic politics is not only central to comparative politics, but also to other subfields of political science such as international relations and public administration as well as disciplines such as economics, sociology and history. Democracy and Dictatorship gives an updated account of the most pressing questions preoccupying democracy researchers.\\n\\nThis comprehensive book offers an introduction to the study of democracy and autocracy. It contains chapters on the conceptualisation and measurement of democracy and regime types, a chapter on the historical development of democracy, two chapters on proposed causes of regime stability and change, notably discussing both democratisation and autocratisation, and two chapters on several important developmental and other effects of democracy and autocracy.\\n\\nThe book is intended for a broad audience, notably including bachelor students being introduced to these important topics in introductory courses in comparative politics, as well as others who want an accessible and up-to-date introduction to what current research tells us about democracy and autocracy as well as their causes and consequences.\\n\\nCarl Henrik Knutsen (b. 1981) is a leading international researcher in this field of research. He is Professor of Political Science and Research Group Leader at the University of Oslo and Research Professor at the Peace Research Institute in Oslo. He is co-PI of Varieties of Democracy (V-Dem), and he leads several research projects. His largest current research project is an ERC Consolidator Grant on autocratic politics. His work covers a wide range of topics pertaining to the measurement of democracy and dictatorship, the causes of democratisation and other forms of regime change, policy-making in dictatorships and especially the economic consequences of democracy.",449,[397],"eda49e33-722f-4658-bc72-283c456d7de3",224,"Vigmostad & Bjørke AS","2710","2024-10-20",2024,[396],[215],[394,395],"Democracy and dictatorship","Demokrati","Totalitarisme og diktatur","Fagbokforlaget","Engelsk","forlag-fagbokforlaget-akademisk",{"_95":400,"_13":401},"742897","Knutsen, Carl Henrik","9788245039467",{"_66":404,"_173":405,"_68":69,"_70":92,"_71":406,"_73":74,"_75":407,"_77":92,"_80":408,"_84":85,"_86":402,"_87":88,"_89":197,"_91":92,"_93":382,"_95":402,"_96":409,"_98":99,"_100":337,"_102":92,"_103":384,"_105":410,"_107":108,"_109":386,"_111":387,"_113":411,"_115":341,"_117":412,"_121":122,"_123":274,"_209":413,"_125":414,"_127":415,"_129":278},[293],[416],[398],"9788245032628","Hva er egentlig et demokrati, og hvordan kan vi måle det? Hvilke forhold gjør et demokrati robust, og hva kan føre et land i mer autoritær retning? Og har demokrati noe å si for økonomisk utvikling, ulikhet eller utdanningspolitikk?\\n\\nDenne boken gir en bred innføring i hva et demokrati er, hvordan et demokratisk styresett skiller seg fra et diktatur, og hvordan vi går frem for å måle forskjellige politiske regimer. Den gjør rede for årsaker til demokratisering og demokratisk stabilitet, og hvilke økonomiske og andre effekter demokrati kan ha. Slik vil den være et kjærkomment og viktig tilskudd til pensumlitteraturen for studenter i statsvitenskap og andre samfunnsvitenskapelige fag. Boken er også et forskningsbasert bidrag til den bredere samfunnsdebatten om demokratiet og dets årsaker og effekter.\\n\\nBoken gir en god oversikt over sentrale forskningstema og metodiske utfordringer i den internasjonale demokratiforskningen. Ett trekk ved den politiske utviklingen i verden gjennom historien er at demokratisering ser ut til å gå i bølger og motbølger. Med de senere års utvikling i store land som Brasil, India, Tyrkia og USA, har mange stilt spørsmålet om vi nå er inne i en global autokratiseringsbølge. Ved hjelp av solide metodiske verktøy og nye datasett som Varieties of Democracy, kan man undersøke slike endringer på en mer systematisk måte enn tidligere.\\n\\nCarl Henrik Knutsen (f. 1981) er blant landets fremste demokratiforskere. Han er professor i statsvitenskap og forskningsgruppeleder ved Universitetet i Oslo og har en bistilling som seniorforsker ved PRIO. Knutsen er en av lederne for det internasjonale Varieties of Democracy-prosjektet, og han leder også flere andre større prosjekter, blant annet et ERC-prosjekt om politikk i diktaturer.",[138],223,"2021-11-15",[396],[215],[394,395],"Demokrati og diktatur",{"_95":400,"_13":401},"9788245055412",{"_66":419,"_173":420,"_68":69,"_70":92,"_71":421,"_73":74,"_75":407,"_77":92,"_80":408,"_84":85,"_86":417,"_87":88,"_89":90,"_91":92,"_93":382,"_95":417,"_96":422,"_98":99,"_102":92,"_103":384,"_105":410,"_107":108,"_109":386,"_111":387,"_113":423,"_115":389,"_117":424,"_121":122,"_123":274,"_209":425,"_125":426,"_127":415,"_129":278},[293],[427],[398],[138],"2024-10-18",[396],[215],[394,395],{"_95":400,"_13":401},{"_66":429,"_173":430,"_68":92,"_70":92,"_77":92,"_80":408,"_86":407,"_87":88,"_91":92,"_93":360,"_95":407,"_96":431,"_98":159,"_100":432,"_102":92,"_103":384,"_105":410,"_107":161,"_109":386,"_111":387,"_113":433,"_115":341,"_117":434,"_121":122,"_123":124,"_209":435,"_125":436,"_127":415,"_129":307},[293],[437],[138],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2024","2021-02-09",[396],[215],[394,395],{"_95":400,"_13":401},{"_60":439,"_62":440,"_171":172},"9781907301667",{"_173":441,"_68":92,"_80":442,"_86":439,"_95":439,"_176":443,"_115":444,"_117":445,"_127":446},[448,449,450],"Antologien undersøker urfolks politiske representasjon, institusjoner og mobilisering på tvers av land. Den tilbyr både komparative og lands-spesifikke studier av institusjonelle ordninger for urfolks representasjon, inkludert former for selvorganisering og statlig oppnevnte representasjonsstrukturer. Boken drøfter også hvordan urfolk mobiliserer, forhandler allianser og håndterer konflikt i møte med nasjonal politikk.",[320],2015,[447],"Indigenous Politics: Institutions, Representation, Mobilisation","ECPR Press",{"_95":-5,"_13":453},{"_95":-5,"_13":452},{"_95":-5,"_13":451},"Ann Sullivan","Jo Saglie","Mikkel Berg-Nordlie",{"_60":463,"_62":500},[456],{"_60":457,"_62":458},"9788205572317",{"_254":459,"_64":460,"_66":461,"_68":69,"_70":92,"_71":462,"_73":74,"_75":463,"_77":69,"_78":464,"_80":465,"_82":466,"_84":85,"_86":457,"_87":299,"_89":90,"_91":92,"_93":467,"_95":457,"_96":468,"_98":99,"_100":469,"_102":92,"_103":470,"_105":471,"_107":108,"_109":472,"_111":473,"_113":474,"_115":116,"_117":475,"_119":476,"_121":122,"_477":478,"_123":274,"_209":479,"_480":481,"_125":482,"_127":483,"_129":484},[499],[495,496],[293],[493,494],"9788205572300",719,"Ledende samfunnsforskere belyser utviklingen på sentrale samfunnsområder og gir vurderinger av utfordringene landet står overfor. Bind 2 består av 17 kapitler og handler bl.a. om næringsutvikling, arbeidsliv og forhandlingssystemer, likestilling, rasisme og diskriminering, makt og klasse, foreldreskap, utdanning og samfunnssikkerhet.","

Ledende samfunnsforskere belyser utviklingen på sentrale samfunnsområder og gir vurderinger av utfordringene landet står overfor.

Bind 2 består av 17 kapitler og handler bl.a. om næringsutvikling, arbeidsliv og forhandlingssystemer, likestilling, rasisme og diskriminering, makt og klasse, foreldreskap, utdanning og samfunnssikkerhet.

",435,[138],"2. e-bokutgave tilsvarer 8. trykte utgave 2022","bf9683fc-67f5-4afb-a495-d454051344a8",415,"Gyldendal Norsk Forlag AS","0002","2022-08-18",[492],[490],"series",[487],[215],"thema_geo_no",[486],[485],"Det norske samfunn : Bind 2","Sosiologi ebøker","Sosiologi","Norge",{"_95":488,"_13":489},"20160707102144435","Det norske samfunn",{"_133":134,"_135":491},285,"Gyldendal","forlag-gyldendal","forlagstilganggnf",{"_13":498,"_148":149},{"_13":497,"_148":149},"Kjølsrød, Lise","Frønes, Ivar","EPUB Tilgjengelighetsspesifikasjon 1.1",{"_64":501,"_66":502,"_68":92,"_70":92,"_77":69,"_80":465,"_82":466,"_86":463,"_87":503,"_91":92,"_93":504,"_95":463,"_96":505,"_98":159,"_100":506,"_102":92,"_103":470,"_105":471,"_107":161,"_109":472,"_111":473,"_113":507,"_115":116,"_117":508,"_121":122,"_477":509,"_123":124,"_209":510,"_480":511,"_125":512,"_127":483,"_129":485},[514,515],[293],8,619,[138],"1. utgave 1968","2022-07-28",[492],[513],[215],[486],[485],{"_95":488,"_13":489},{"_13":498,"_148":149},{"_13":497,"_148":149},{"_60":525,"_62":550},[518],{"_60":519,"_62":520},"9788205543980",{"_254":521,"_66":522,"_173":523,"_68":69,"_70":92,"_71":524,"_73":74,"_75":525,"_77":69,"_78":526,"_80":527,"_82":528,"_84":85,"_86":519,"_87":299,"_89":90,"_91":92,"_93":529,"_95":519,"_96":530,"_98":99,"_100":531,"_102":92,"_103":532,"_105":533,"_107":108,"_109":472,"_111":473,"_113":534,"_115":535,"_117":536,"_119":537,"_121":122,"_123":274,"_480":538,"_125":539,"_127":540,"_129":484},[499],[293],[544,545],[493,494],"9788205538122",769,"Kulturforskjeller i praksis handler om de muligheter og utfordringer et fleretnisk samfunn gir. Tilsynelatende greie begreper som kultur, etnisitet, nasjon, minoritet og identitet viser seg å være kompliserte når man skraper litt i dem, og forfatternes budskap er at det er nødvendig å problematisere begrepene vi tenker med, for å unngå fordommer og vanetenking. I bokens første del gis en innføring i kulturforståelse. Begrepene etnisitet, nasjonalisme og identitetspolitikk står sentralt. I bokens andre del er det den faktiske fleretniske og flerkulturelle situasjonen i Norge i dag som er tema. Egne kapitler er viet temaer som mat, kropp og helse, sykdom, ekteskap, familie og forholdet til myndighetene. Denne boken har gjennom mange år og utgaver gitt studenter og praktikere kunnskap om grunnleggende spørsmål som gjelder kulturforskjeller i praksis. Forfatternes omfattende forskning på feltet bidrar dessuten til å konkretisere aspekter ved kulturkontakt i skolen, helsevesenet og andre offentlige instanser. Denne 7. utgaven er gjennomrevidert og oppdatert. Se innholdsfortegnelse:","

Kulturforskjeller i praksis handler om de muligheter og utfordringer et fleretnisk samfunn gir. Tilsynelatende greie begreper som kultur, etnisitet, nasjon, minoritet og identitet viser seg å være kompliserte når man skraper litt i dem, og forfatternes budskap er at det er nødvendig å problematisere begrepene vi tenker med, for å unngå fordommer og vanetenking.

I bokens første del gis en innføring i kulturforståelse. Begrepene etnisitet, nasjonalisme og identitetspolitikk står sentralt. I bokens andre del er det den faktiske fleretniske og flerkulturelle situasjonen i Norge i dag som er tema. Egne kapitler er viet temaer som mat, kropp og helse, sykdom, ekteskap, familie og forholdet til myndighetene.

Denne boken har gjennom mange år og utgaver gitt studenter og praktikere kunnskap om grunnleggende spørsmål som gjelder kulturforskjeller i praksis. Forfatternes omfattende forskning på feltet bidrar dessuten til å konkretisere aspekter ved kulturkontakt i skolen, helsevesenet og andre offentlige instanser. Denne 7. utgaven er gjennomrevidert og oppdatert.

Se innholdsfortegnelse:

",465,[138],"2. e-bokutgave tilsvarer 7. trykte utgave 2020","0e365295-801e-4ee5-b6dd-febe49f9e6d4",307,"2020-06-22",2020,[492],[542],[486],[485,541],"Kulturforskjeller i praksis : perspektiver på det flerkulturelle Norge","Tverrkulturelle / interkulturelle studier og emner",{"_133":134,"_135":543},309,{"_95":548,"_13":549},{"_95":546,"_13":547},"704744","Sajjad, Torunn Arntsen","18694","Eriksen, Thomas Hylland",{"_66":551,"_173":552,"_68":92,"_70":92,"_77":69,"_80":527,"_82":528,"_86":525,"_87":553,"_91":92,"_93":554,"_95":525,"_96":555,"_98":159,"_100":556,"_102":92,"_103":532,"_105":533,"_107":161,"_109":472,"_111":473,"_113":557,"_115":535,"_117":558,"_121":122,"_123":124,"_480":559,"_125":560,"_127":540,"_129":485},[293],[561,562],7,669,[138],"Forord av Khalid Salimi","2020-07-07",[492],[486],[485,541],{"_95":548,"_13":549},{"_95":546,"_13":547},{"_60":564,"_62":565},"9788202515805",{"_64":566,"_66":567,"_68":92,"_70":92,"_77":69,"_80":568,"_82":569,"_86":564,"_87":88,"_91":92,"_93":504,"_95":564,"_96":570,"_98":159,"_102":92,"_103":571,"_105":572,"_107":161,"_109":110,"_111":112,"_113":573,"_115":178,"_117":574,"_121":122,"_123":124,"_209":575,"_480":576,"_125":577,"_578":579,"_127":580,"_129":307},[586,587,588],[293],"I denne boka drøftes konsekvensene av minoritetspolitiske tiltak overfor samene som urfolk, og de fem gruppene som i 1998 fikk status som nasjonale minoriteter: rom, romani, kvener, skogfinner og jøder. De ulike kapitlene formidler ny forskning om politikken overfor de ulike gruppene, og gir tankevekkende innblikk i myndighetenes ulike strategier overfor disse gruppene – og hvordan de politiske strategiene har endret seg over tid. Nasjonale minoriteter og urfolk i norsk politikk fra 1900 til 2016 består av tre hoveddeler. Den første tar for seg minoritetspolitikken utover på 1900-tallet. Denne perioden sammenfaller med oppbyggingen av den norske nasjonen etter 1905 og den norske velferdsstaten etter 1945, to prosesser som begge påvirket statens forhold til minoritetene på avgjørende måter. Kapitlene i bokas andre del drøfter hvordan historien preger situasjonen til minoritetsgruppene i dag, og viser hvordan både den norske staten og gruppene selv har forsøkt å ta et oppgjør med fortidas politikk. I den tredje og siste delen ser forfatterne nærmere på hvordan erfaringen med politikken overfor samene og de nasjonale minoritetene kan gi oss lærdommer i møte med de nye minoritetene i Norge.","

I denne boka drøftes konsekvensene av minoritetspolitiske tiltak overfor samene som urfolk, og de fem gruppene som i 1998 fikk status som nasjonale minoriteter: rom, romani, kvener, skogfinner og jøder. De ulike kapitlene formidler ny forskning om politikken overfor de ulike gruppene, og gir tankevekkende innblikk i myndighetenes ulike strategier overfor disse gruppene – og hvordan de politiske strategiene har endret seg over tid.

Nasjonale minoriteter og urfolk i norsk politikk fra 1900 til 2016 består av tre hoveddeler. Den første tar for seg minoritetspolitikken utover på 1900-tallet. Denne perioden sammenfaller med oppbyggingen av den norske nasjonen etter 1905 og den norske velferdsstaten etter 1945, to prosesser som begge påvirket statens forhold til minoritetene på avgjørende måter.

Kapitlene i bokas andre del drøfter hvordan historien preger situasjonen til minoritetsgruppene i dag, og viser hvordan både den norske staten og gruppene selv har forsøkt å ta et oppgjør med fortidas politikk.

I den tredje og siste delen ser forfatterne nærmere på hvordan erfaringen med politikken overfor samene og de nasjonale minoritetene kan gi oss lærdommer i møte med de nye minoritetene i Norge.

",[138],"9ccdd3a9-922c-4df7-8470-25ff6449ec2e",317,"2017-03-31",[137],[215],[486],[584,585],"thema_time_no",[581,582,583],"Nasjonale minoriteter og urfolk i norsk politikk fra 1900 til 2016","1900-tallet","2000 til 2009","2010 til 2019","Politikk og regjering","Etniske minoriteter og multikulturelle studier",{"_13":591,"_148":149},{"_13":590,"_148":149},{"_13":589,"_148":149},"Plesner, Ingvill Thorson","Døving, Cora Alexa","Brandal, Nik.",{"_60":601,"_62":621},[594],{"_60":595,"_62":596},"9788202924560",{"_254":597,"_66":598,"_173":599,"_68":69,"_70":92,"_71":600,"_73":74,"_75":601,"_77":69,"_78":94,"_80":602,"_82":603,"_84":85,"_86":595,"_87":299,"_89":90,"_91":92,"_93":604,"_95":595,"_96":605,"_98":99,"_100":606,"_102":92,"_103":607,"_107":108,"_109":110,"_111":112,"_113":608,"_115":36,"_117":609,"_119":610,"_121":122,"_123":274,"_209":611,"_125":612,"_127":613,"_129":130},[294],[144,293],[618],[140,141,142,143],"9788202822422","Mangfoldskompetanse og kritisk tenkning. Perspektiver på undervisning belyser hvordan innenforskap og utenforskap etableres, opprettholdes og utfordres. I bokas to første kapitler skisseres ideer til en kritisk mangfoldskompetanse. I det tredje kapittelet drøftes kjønnsmangfold i skole og samfunn, med vekt på hvordan skolens undervisning kan bidra til større mulighetsrom for barn og unge. Boka er et viktig bidrag til økt kompetanse på kjønn i utdanningsfeltet. Mangfoldskompetanse og kritisk tenkning er sentrale idealer i utdanningsfeltet, noe som blant annet gjenspeiles i fagfornyelsen. Mangfold er noe vi alle er del av og bidrar til å skape, og boka utfordrer tenkemåter som reproduserer stereotypier. Den stimulerer til kritisk refleksjon og utvikling av inkluderende praksiser. I denne reviderte utgaven av boka er det særlig i kapittel 3, som handler om kjønn og mangfold i skolen, at det er gjort store endringer for å møte dagens debatter og utfordringer. Både relevant kunnskap og teoretiske perspektiver er nødvendig dersom skolens undervisning skal være i tråd med de komplekse og krevende føringene i LK20. Forfatters overgripende målsetting er å bidra til at skolen kan skape økt rom for mangfold i menneskers måter å forstå og gjøre kjønn på. I kapittel 1 og 2 er det gjort justeringer, presiseringer og noen tilføyelser. Blant annet er det lagt til noe ny tekst under overskriften «Å kunne ta andres perspektiv», og forfatter har skrevet et nytt, kort delkapittel kalt «Empatisk nysgjerrighet».","

Mangfoldskompetanse og kritisk tenkning. Perspektiver på undervisning belyser hvordan innenforskap og utenforskap etableres, opprettholdes og utfordres. I bokas to første kapitler skisseres ideer til en kritisk mangfoldskompetanse. I det tredje kapittelet drøftes kjønnsmangfold i skole og samfunn, med vekt på hvordan skolens undervisning kan bidra til større mulighetsrom for barn og unge. Boka er et viktig bidrag til økt kompetanse på kjønn i utdanningsfeltet.

Mangfoldskompetanse og kritisk tenkning er sentrale idealer i utdanningsfeltet, noe som blant annet gjenspeiles i fagfornyelsen. Mangfold er noe vi alle er del av og bidrar til å skape, og boka utfordrer tenkemåter som reproduserer stereotypier. Den stimulerer til kritisk refleksjon og utvikling av inkluderende praksiser.

I denne reviderte utgaven av boka er det særlig i kapittel 3, som handler om kjønn og mangfold i skolen, at det er gjort store endringer for å møte dagens debatter og utfordringer. Både relevant kunnskap og teoretiske perspektiver er nødvendig dersom skolens undervisning skal være i tråd med de komplekse og krevende føringene i LK20. Forfatters overgripende målsetting er å bidra til at skolen kan skape økt rom for mangfold i menneskers måter å forstå og gjøre kjønn på. I kapittel 1 og 2 er det gjort justeringer, presiseringer og noen tilføyelser. Blant annet er det lagt til noe ny tekst under overskriften «Å kunne ta andres perspektiv», og forfatter har skrevet et nytt, kort delkapittel kalt «Empatisk nysgjerrighet».

",249,[138],"2. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2026","7ac96d8c-49be-45e4-9014-13162523bc58","2026-06-03",[137],[616],[215],[614,585,615],"Mangfoldskompetanse og kritisk tenkning : perspektiver på undervisning","Undervisning av tospråklige eller flerspråklige elever","Integrering",{"_133":134,"_135":617},180,{"_95":619,"_13":620},"48983","Røthing, Åse",{"_66":622,"_173":623,"_68":92,"_70":92,"_77":69,"_80":624,"_82":625,"_86":601,"_87":299,"_91":92,"_93":136,"_95":601,"_96":626,"_98":159,"_100":627,"_102":92,"_103":607,"_105":628,"_107":161,"_109":110,"_111":112,"_113":629,"_115":36,"_117":630,"_121":122,"_123":124,"_209":631,"_125":632,"_127":613,"_129":165},[144,293],[633],"Mangfoldskompetanse og kritisk tenkning. Perspektiver på undervisning belyser hvordan innenforskap og utenforskap etableres, opprettholdes og utfordres. I bokas to første kapitler skisseres ideer til en kritisk mangfoldskompetanse. I det tredje kapittelet drøftes kjønnsmangfold i skole og samfunn, med vekt på hvordan skolens undervisning kan bidra til større mulighetsrom for barn og unge. Boka er et viktig bidrag til økt kompetanse på kjønn i utdanningsfeltet. Mangfoldskompetanse og kritisk tenkning er sentrale idealer i utdanningsfeltet, noe som blant annet gjenspeiles i den gjeldende læreplanen. Mangfold er noe vi alle er del av og bidrar til å skape, og boka utfordrer tenkemåter som reproduserer stereotypier. Den stimulerer til kritisk refleksjon og utvikling av inkluderende praksiser. I denne reviderte utgaven av boka er det særlig i kapittel 3, som handler om kjønn og mangfold i skolen, at det er gjort store endringer for å møte dagens debatter og utfordringer. Både relevant kunnskap og teoretiske perspektiver er nødvendig dersom skolens undervisning skal være i tråd med de komplekse og krevende føringene i LK20. Forfatters overgripende målsetting er å bidra til at skolen kan skape økt rom for mangfold i menneskers måter å forstå og gjøre kjønn på. I kapittel 1 og 2 er det gjort justeringer, presiseringer og noen tilføyelser. Blant annet er det lagt til noe ny tekst under overskriften «Å kunne ta andres perspektiv», og forfatter har skrevet et nytt, kort delkapittel kalt «Empatisk nysgjerrighet».","

Mangfoldskompetanse og kritisk tenkning. Perspektiver på undervisning belyser hvordan innenforskap og utenforskap etableres, opprettholdes og utfordres. I bokas to første kapitler skisseres ideer til en kritisk mangfoldskompetanse. I det tredje kapittelet drøftes kjønnsmangfold i skole og samfunn, med vekt på hvordan skolens undervisning kan bidra til større mulighetsrom for barn og unge. Boka er et viktig bidrag til økt kompetanse på kjønn i utdanningsfeltet.

Mangfoldskompetanse og kritisk tenkning er sentrale idealer i utdanningsfeltet, noe som blant annet gjenspeiles i den gjeldende læreplanen. Mangfold er noe vi alle er del av og bidrar til å skape, og boka utfordrer tenkemåter som reproduserer stereotypier. Den stimulerer til kritisk refleksjon og utvikling av inkluderende praksiser.

",[138],"2. trykte utgave tilsvarer 2. e-bokutgave 2026",138,"2026-06-18",[137],[215],[614,585,615],{"_95":619,"_13":620},{"_60":635,"_62":636},"9788202235543",{"_64":637,"_66":638,"_68":92,"_70":92,"_77":69,"_80":639,"_82":640,"_86":635,"_87":88,"_91":92,"_93":79,"_95":635,"_96":641,"_98":159,"_102":92,"_103":642,"_105":643,"_107":644,"_109":110,"_111":112,"_113":645,"_115":341,"_117":646,"_121":122,"_477":647,"_123":124,"_209":648,"_480":649,"_650":651,"_125":652,"_127":653,"_129":654},[662,663,664],[661,293],"Boka tar for seg samenes omskiftelige historie fra midt på 1700-tallet og fram til våre dager. Basert på et omfattede og tverrfaglig forskningsmateriale presenterer forfatterteamet en helhetlig og oppdatert sammenfatning av utviklingstrekkene innenfor nyere samisk historie. Boka diskuterer inngående aktuelle spørsmål omkring fornorskingspolitikk, samiske rettigheter til områder og ressurser, utviklingen av tamreindriften, grenseforhold i nord og forholdet mellom den samiske minoriteten og storsamfunnet. Sentralt i framstillingen står samenes forhold til den nye, norske sentralmakten fra 1814 og framover. Forfatterne viser blant annet hvordan synet på samene endres i takt med samfunnsutviklingen. Samenes historie fra 1751 til 2010 bygger på og problematiserer både eldre og nyere forskning innenfor etnografi, historie, religionsvitenskap og språkvitenskap og presenterer den til nå mest komplette oversikten over de siste 250 årene av samisk historie.","

Boka tar for seg samenes omskiftelige historie fra midt på 1700-tallet og fram til våre dager. Basert på et omfattede og tverrfaglig forskningsmateriale presenterer forfatterteamet en helhetlig og oppdatert sammenfatning av utviklingstrekkene innenfor nyere samisk historie.

Boka diskuterer inngående aktuelle spørsmål omkring fornorskingspolitikk, samiske rettigheter til områder og ressurser, utviklingen av tamreindriften, grenseforhold i nord og forholdet mellom den samiske minoriteten og storsamfunnet. Sentralt i framstillingen står samenes forhold til den nye, norske sentralmakten fra 1814 og framover. Forfatterne viser blant annet hvordan synet på samene endres i takt med samfunnsutviklingen.

Samenes historie fra 1751 til 2010 bygger på og problematiserer både eldre og nyere forskning innenfor etnografi, historie, religionsvitenskap og språkvitenskap og presenterer den til nå mest komplette oversikten over de siste 250 årene av samisk historie.

",[138],"9ead4bcf-82e7-4ec2-b964-c95f5394faf1",540,"BL","2021-01-29",[137],[658],[215],[486],"thema_interest_no",[657],[655,656],"Samenes historie fra 1751 til 2010","Historie","Urfolk","Europeisk historie","Samer",{"_95":659,"_13":660},"20220527122201442","Samenes historie","Historie og arkeologi",{"_13":667,"_148":149},{"_13":666,"_148":149},{"_13":665,"_148":149},"Ryymin, Teemu","Evjen, Bjørg","Andresen, Astri",{"_60":677,"_62":697},[670],{"_60":671,"_62":672},"9788202776527",{"_254":673,"_66":674,"_173":675,"_68":69,"_70":69,"_71":676,"_73":74,"_75":677,"_77":69,"_78":157,"_80":678,"_82":679,"_84":85,"_86":671,"_87":299,"_89":90,"_91":92,"_93":680,"_95":671,"_96":681,"_98":99,"_100":682,"_102":92,"_103":683,"_105":684,"_107":108,"_109":110,"_111":112,"_113":114,"_115":116,"_117":685,"_119":686,"_121":122,"_123":124,"_209":687,"_125":688,"_127":689,"_129":690},[294],[661,144],[694],[140,141,142,143],"9788202760571","Én fortid – mange fortellinger er en praktisk orientert innføring i hva historiebruk er. Boka tar for seg ulike spørsmål som: Hvorfor er fortiden viktig for oss, og hvorfor kommer det stadig nye framstillinger med nye fortellinger om de samme fortidige hendelsene? Hvorfor engasjerer mange seg i hvordan fortiden formidles, og i hvilke sammenhenger møter vi på referanser og iscenesettelser av fortiden? I hvilke former kommer disse i, og hvilke typer funksjoner fyller historiebruken? Sentrale nøkkelbegreper og kategoriseringer gjennomgås for å gi leseren både innsikt i historiebruk, og analytiske redskaper for egne undersøkelser. Boka gir grunnlag for å tilegne seg en reflektert holdning til dette mangfoldige og sammensatte feltet som utgjør historiebruk. Boka henvender seg særlig til lærere og studenter som skal undervise i samfunnsfag og historie. Den vil også være aktuell innenfor fagområder som sosialantropologi og sosiologi hvor samtidens ulike varianter av historiebruk tematiseres, og for alle andre med interesse for ulike framstillinger av fortiden.","

Én fortid – mange fortellinger er en praktisk orientert innføring i hva historiebruk er. Boka tar for seg ulike spørsmål som: Hvorfor er fortiden viktig for oss, og hvorfor kommer det stadig nye framstillinger med nye fortellinger om de samme fortidige hendelsene? Hvorfor engasjerer mange seg i hvordan fortiden formidles, og i hvilke sammenhenger møter vi på referanser og iscenesettelser av fortiden? I hvilke former kommer disse i, og hvilke typer funksjoner fyller historiebruken?

Sentrale nøkkelbegreper og kategoriseringer gjennomgås for å gi leseren både innsikt i historiebruk, og analytiske redskaper for egne undersøkelser. Boka gir grunnlag for å tilegne seg en reflektert holdning til dette mangfoldige og sammensatte feltet som utgjør historiebruk.

Boka henvender seg særlig til lærere og studenter som skal undervise i samfunnsfag og historie. Den vil også være aktuell innenfor fagområder som sosialantropologi og sosiologi hvor samtidens ulike varianter av historiebruk tematiseres, og for alle andre med interesse for ulike framstillinger av fortiden.

",339,[138],"2. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2022","e4da44eb-d119-411c-932a-ead8cfcd9167",219,[137],[692],[215],[691,131],"Én fortid - mange fortellinger : introduksjon til historiebruk","Historie ebøker","Historie: teori og metoder",{"_133":134,"_135":693},271,{"_95":695,"_13":696},"698003","Folkenborg, Håkon Rune",{"_66":698,"_173":699,"_68":92,"_70":92,"_77":69,"_80":700,"_82":701,"_86":677,"_87":299,"_91":92,"_93":360,"_95":677,"_96":702,"_98":159,"_100":703,"_102":92,"_103":683,"_105":684,"_107":161,"_109":110,"_111":112,"_113":704,"_115":116,"_117":705,"_121":122,"_123":124,"_209":706,"_125":707,"_127":689,"_129":654},[661,144],[708],"Én fortid – mange fortellinger er en praktisk orientert innføring i hva historiebruk er. Boka tar for seg ulike spørsmål som: Hvorfor er fortiden viktig for oss, og hvorfor kommer det stadig nye framstillinger med nye fortellinger om de samme fortidige hendelsene? Hvorfor engasjerer mange seg i hvordan fortiden formidles, og i hvilke sammenhenger møter vi på referanser og iscenesettelser av fortiden? I hvilke former kommer disse i, og hvilke typer funksjoner fyller historiebruken? Sentrale nøkkelbegreper og kategoriseringer gjennomgås for å gi leseren både innsikt i historiebruk og analytiske redskaper for egne undersøkelser. Boka gir grunnlag for å tilegne seg en reflektert holdning til dette mangfoldige og sammensatte feltet som utgjør historiebruk. Boka henvender seg særlig til lærere og studenter som skal undervise i samfunnsfag og historie. Den vil også være aktuell innenfor fagområder som sosialantropologi og sosiologi hvor samtidens ulike varianter av historiebruk tematiseres, og for alle andre med interesse for ulike framstillinger av fortiden.","

Sentrale nøkkelbegreper og kategoriseringer gjennomgås for å gi leseren både innsikt i historiebruk og analytiske redskaper for egne undersøkelser. Boka gir grunnlag for å tilegne seg en reflektert holdning til dette mangfoldige og sammensatte feltet som utgjør historiebruk.

",[138],"2. trykte utgave tilsvarer 2. e-bokutgave 2022","2022-08-01",[137],[215],[691,131],{"_95":695,"_13":696},{"_60":717,"_62":738},[711],{"_60":712,"_62":713},"9788215042749",{"_66":714,"_173":715,"_68":69,"_70":69,"_71":716,"_73":74,"_75":717,"_77":69,"_78":79,"_80":718,"_82":719,"_84":85,"_86":712,"_87":88,"_89":90,"_91":92,"_93":300,"_95":712,"_96":720,"_98":99,"_100":721,"_102":92,"_103":722,"_105":723,"_107":108,"_109":268,"_111":269,"_113":724,"_115":535,"_117":725,"_119":726,"_121":122,"_123":124,"_209":727,"_125":728,"_127":729,"_129":130},[144],[732,733],[140,141,285,286],"9788215031149","Hva skal vi egentlig med historie? Spørsmålet er sentralt for alle som studerer og formidler historie. I denne boka forklares det hvorfor historiefaget er viktig, med utgangspunkt i flere av dets funksjoner. For historielæreren er historie både kunnskapsstoff (teori) og selve formidlingen til elevene (praksis). Ofte blir teori og praksis oppfattet som to separate sfærer - men ikke i denne læreboka. Her gis faglig velfunderte råd til relevant og interessant undervisning. Boken inneholder følgende kapitler: Historie som erfaringsrom, samtidsorientering og forventningshorisont Historie som myndiggjøring Historie som identitet Historie som demokratifostring Historie som kategorisering Historie som fortelling Historie som prosess og sammenheng Historie som sted på kartet Historie som materiell kultur Denne 2. utgaven av boka er både faglig oppdatert og forbedret med flere nye eksempler. Lise Kvande og Nils Naastad har begge lang fartstid som førsteamanuensiser i samfunnsfagdidaktikk ved Instituttt for lærerutdanning, NTNU. De har også arbeidet i grunn- og videregående skole.","Hva skal vi egentlig med historie? Spørsmålet er sentralt for alle som studerer og formidler historie. I denne boka forklares det hvorfor historiefaget er viktig, med utgangspunkt i flere av dets funksjoner.

For historielæreren er historie både kunnskapsstoff (teori) og selve formidlingen til elevene (praksis). Ofte blir teori og praksis oppfattet som to separate sfærer - men ikke i denne læreboka. Her gis faglig velfunderte råd til relevant og interessant undervisning.

Boken inneholder følgende kapitler:
Historie som erfaringsrom, samtidsorientering og forventningshorisont
Historie som myndiggjøring
Historie som identitet
Historie som demokratifostring
Historie som kategorisering
Historie som fortelling
Historie som prosess og sammenheng
Historie som sted på kartet
Historie som materiell kultur

Denne 2. utgaven av boka er både faglig oppdatert og forbedret med flere nye eksempler.

Lise Kvande og Nils Naastad har begge lang fartstid som førsteamanuensiser i samfunnsfagdidaktikk ved Instituttt for lærerutdanning, NTNU. De har også arbeidet i grunn- og videregående skole.",[138],"1. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2020","e69d1d4e-9dfb-4652-be68-d16d82db4571",296,"2020-02-20",[284],[730],[215],[131,347],"Hva skal vi med historie? : historiedidaktikk i teori og praksis",{"_133":134,"_135":731},297,{"_95":736,"_13":737},{"_95":734,"_13":735},"738055","Naastad, Nils","712251","Kvande, Lise",{"_66":739,"_173":740,"_68":92,"_70":92,"_77":69,"_80":741,"_82":742,"_86":717,"_87":299,"_91":92,"_93":157,"_95":717,"_96":743,"_98":159,"_100":744,"_102":92,"_103":722,"_105":723,"_107":161,"_109":268,"_111":269,"_113":745,"_115":535,"_117":746,"_121":122,"_123":124,"_209":747,"_125":748,"_127":729,"_129":165},[144],[749,750],"Hva skal vi egentlig med historie? Spørsmålet er sentralt for alle som studerer og formidler historie. I denne boka forklares det hvorfor historiefaget er viktig, med utgangspunkt i flere av dets funksjoner. For historielæreren er historie både kunnskapsstoff (teori) og selve formidlingen til elevene (praksis). Ofte blir teori og praksis oppfattet som to separate sfærer - men ikke i denne læreboka. Her gis faglig velfunderte råd til relevant og interessant undervisning. Boken inneholder følgende kapitler: Historie som erfaringsrom, samtidsorientering og forventningshorisont Historie som myndiggjøring Historie som identitet Historie som demokratifostring Historie som kategorisering Historie som fortelling Historie som prosess og sammenheng Historie som sted på kartet Historie som materiell kultur Denne 2. utgaven av boka er både faglig oppdatert og forbedret med flere nye eksempler. «Denne boken besvarer spørsmålet i tittelen, på en inspirerende og kunnskapsrik måte.» - Kjersti Dybvig, lektor og forfatter, Bedre Skole nr. 4/2021 Lise Kvande og Nils Naastad har begge lang fartstid som førsteamanuensiser i samfunnsfagdidaktikk ved Institutt for lærerutdanning, NTNU. De har også arbeidet i grunn- og videregående skole.","Hva skal vi egentlig med historie? Spørsmålet er sentralt for alle som studerer og formidler historie. I denne boka forklares det hvorfor historiefaget er viktig, med utgangspunkt i flere av dets funksjoner.

For historielæreren er historie både kunnskapsstoff (teori) og selve formidlingen til elevene (praksis). Ofte blir teori og praksis oppfattet som to separate sfærer - men ikke i denne læreboka. Her gis faglig velfunderte råd til relevant og interessant undervisning.

Boken inneholder følgende kapitler:
Historie som erfaringsrom, samtidsorientering og forventningshorisont
Historie som myndiggjøring
Historie som identitet
Historie som demokratifostring
Historie som kategorisering
Historie som fortelling
Historie som prosess og sammenheng
Historie som sted på kartet
Historie som materiell kultur

Denne 2. utgaven av boka er både faglig oppdatert og forbedret med flere nye eksempler.

«Denne boken besvarer spørsmålet i tittelen, på en inspirerende og kunnskapsrik måte.»
- Kjersti Dybvig, lektor og forfatter, Bedre Skole nr. 4/2021

Lise Kvande og Nils Naastad har begge lang fartstid som førsteamanuensiser i samfunnsfagdidaktikk ved Institutt for lærerutdanning, NTNU. De har også arbeidet i grunn- og videregående skole.",[138],"2. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2020","2020-01-28",[284],[215],[131,347],{"_95":736,"_13":737},{"_95":734,"_13":735},{"_60":752,"_62":753},"9788215065397",{"_64":754,"_66":755,"_68":92,"_70":92,"_77":92,"_80":756,"_82":757,"_86":752,"_87":88,"_91":92,"_93":758,"_95":752,"_96":759,"_98":159,"_102":92,"_103":760,"_105":761,"_107":161,"_109":268,"_111":269,"_113":762,"_115":316,"_117":763,"_121":122,"_123":764,"_480":765,"_125":766,"_127":767,"_129":485},[770,771,772],[293],"Norge beskrives gjerne som et land preget av små forskjeller mellom folk når det gjelder inntekt og levekår. Stemmer dette? Sammenliknet med en rekke andre land er beskrivelsen dekkende. Like fullt har vi ulikhet også her i landet, og på noen områder er den økende. Inntektsforskjellene har blitt større, deler av befolkningen sliter med å få seg en godt betalt jobb og levekårene varierer mellom grupper av befolkningen. I denne antologien retter vi blikket mot ulikhetens drivere og dilemmaer. Vi drøfter konsekvensene av internasjonale trender som slår inn i Norge og som setter den norske modellens løsninger på prøve. Samtidig møtes internasjonale trender med politiske grep og veivalg. Derfor diskuterer vi også hvilke politiske virkemidler vi har tilgjengelig for å motvirke økende ulikhet i samfunnet og sikre en samfunnsmodell preget av små økonomiske og sosiale forskjeller og mest mulig likhet i levekår. Antologien er delt inn i tre deler: «Arbeidsliv», «Velferdsstat» og «Migrasjon og integrering».","Norge beskrives gjerne som et land preget av små forskjeller mellom folk når det gjelder inntekt og levekår. Stemmer dette? Sammenliknet med en rekke andre land er beskrivelsen dekkende. Like fullt har vi ulikhet også her i landet, og på noen områder er den økende. Inntektsforskjellene har blitt større, deler av befolkningen sliter med å få seg en godt betalt jobb og levekårene varierer mellom grupper av befolkningen.

I denne antologien retter vi blikket mot ulikhetens drivere og dilemmaer. Vi drøfter konsekvensene av internasjonale trender som slår inn i Norge og som setter den norske modellens løsninger på prøve. Samtidig møtes internasjonale trender med politiske grep og veivalg. Derfor diskuterer vi også hvilke politiske virkemidler vi har tilgjengelig for å motvirke økende ulikhet i samfunnet og sikre en samfunnsmodell preget av små økonomiske og sosiale forskjeller og mest mulig likhet i levekår.

Antologien er delt inn i tre deler: «Arbeidsliv», «Velferdsstat» og «Migrasjon og integrering».",529,[138],"6c6a83ee-b115-4dd2-9520-7cb6fee6086d",327,"2023-08-08",[284],"23",[486],[768,769],"Ulikhetens drivere og dilemmaer","Sosiale klasser","Sosiale velferdsordninger",{"_13":775,"_148":149},{"_13":774,"_148":149},{"_13":773,"_148":149},"Trygstad, Sissel C.","Kavli, Hanne Cecilie","Fløtten, Tone",{"_60":777,"_62":778},"9788202517502",{"_64":779,"_66":780,"_173":781,"_68":92,"_70":92,"_77":69,"_80":782,"_82":783,"_86":777,"_87":88,"_91":92,"_93":784,"_95":777,"_96":785,"_98":159,"_102":92,"_103":786,"_105":787,"_107":644,"_109":110,"_111":112,"_113":788,"_115":341,"_117":789,"_121":122,"_123":124,"_209":790,"_480":791,"_125":792,"_127":793,"_129":654},[803],[661],[794,795,796],"Kvifor vart det slik? er ei ny framstilling av dei lange linene i noregshistoria. Boka er lett tilgjengeleg og eignar seg særleg for lærarutdanninga og historiestudia. Framstillinga spenner heilt frå steinalderen til 2020, og byggjer på nyare forsking om norsk historie. Forfattarane går gjennom demografisk, økonomisk, politisk, sosial og kulturell historie for å visa korleis det vi kjenner som det norske samfunnet i dag har vorte til. Forminga av Noreg som stat og nasjon er sentrale tema i boka. Medan det i dag kan arta seg som opplagt at det skulle dannast ein norsk stat på det territoriet vi kjenner som norsk, viser forfattarane at denne utviklinga langt frå var noko sjølvsagt. Nøkkelomgrep som nasjonsbygging, modernisering, demokratisering og globalisering synleggjer korleis det moderne Noreg har vorte til. Eksempel på historiebruk og historisk forståing knyt innhaldet til historiedidaktikken. Boka inneheld òg arbeidsoppgåver som kan brukast i undervisning. Sjølv om det særleg er studentar som er målgruppa for boka, kan ho lesast med utbyte av alle som vil ha ei komprimert og lett tilgjengeleg framstilling av norsk historie.","

Kvifor vart det slik? er ei ny framstilling av dei lange linene i noregshistoria. Boka er lett tilgjengeleg og eignar seg særleg for lærarutdanninga og historiestudia. Framstillinga spenner heilt frå steinalderen til 2020, og byggjer på nyare forsking om norsk historie. Forfattarane går gjennom demografisk, økonomisk, politisk, sosial og kulturell historie for å visa korleis det vi kjenner som det norske samfunnet i dag har vorte til.

Forminga av Noreg som stat og nasjon er sentrale tema i boka. Medan det i dag kan arta seg som opplagt at det skulle dannast ein norsk stat på det territoriet vi kjenner som norsk, viser forfattarane at denne utviklinga langt frå var noko sjølvsagt. Nøkkelomgrep som nasjonsbygging, modernisering, demokratisering og globalisering synleggjer korleis det moderne Noreg har vorte til. Eksempel på historiebruk og historisk forståing knyt innhaldet til historiedidaktikken. Boka inneheld òg arbeidsoppgåver som kan brukast i undervisning.

Sjølv om det særleg er studentar som er målgruppa for boka, kan ho lesast med utbyte av alle som vil ha ei komprimert og lett tilgjengeleg framstilling av norsk historie.

",709,[139],"97723758-7fe8-4e41-b549-5d7a10ab3ab4",426,"2021-03-12",[137],[215],[486],[656],"Kvifor vart det slik? : norsk historie gjennom 10 000 år",{"_95":801,"_13":802},{"_95":799,"_13":800},{"_95":797,"_13":798},"687278","Myking, John Ragnar","709174","Dørum, Knut","674317","Angell, Svein Ivar",{"_13":804,"_148":149},"Hundstad, Dag",{"_60":813,"_62":837},[807],{"_60":808,"_62":809},"9788245059885",{"_64":810,"_66":811,"_68":69,"_70":92,"_71":812,"_73":74,"_75":813,"_77":92,"_80":814,"_84":85,"_86":808,"_87":88,"_89":90,"_91":92,"_93":815,"_95":808,"_96":816,"_98":99,"_100":817,"_102":92,"_103":818,"_105":819,"_107":108,"_109":386,"_111":387,"_113":820,"_115":271,"_117":821,"_121":122,"_123":274,"_209":822,"_480":823,"_650":824,"_125":825,"_127":826,"_129":827},[833,834],[144,293],[398],"9788245058598","Denne boka gir en introduksjon til vårt lands urfolk og nasjonale minoriteter og hva som er den norske stats folkerettslige forpliktelser overfor disse folkegruppene. Boka presenterer urfolk – samene – og de nasjonale minoritetene jøder, kvener/norskfinner, romer, romanifolk/tatere og skogfinner. Boka gir en oppdatert oversikt over disse folkenes historie, samfunnsliv, kultur og språk og tilbyr refleksjoner over hvordan de er integrert i skolens læreplaner og undervisning.\\n\\nI denne andreutgaven er alle kapitlene oppdatert i henhold til nyere forskning, fagutvikling og den nye opplæringsloven som trådte i kraft fra 2024. Perspektiver fra sannhets- og forsoningskommisjonens rapport fra 2023 er integrert i framstillingen.\\n\\nBokas målgruppe er lærerstudenter og lærere.\\n\\nBidragsytere har vært Vidar Fagerheim Kalsås, Thomas Daltveit Slettebø, Hilde Sollid og Kari Hagatun, mens Bengt-Ove Andreassen og Torjer A. Olsen har vært redaktører.",355,[138,139],"1. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2025","5694b97a-55cc-494a-96ea-0cec9125905e",186,"2025-06-24",[396],[215],[486],[657,830,831,832],[655,828,829],"Urfolk og nasjonale minoriteter : i skole og lærerutdanning","Spesialpedagogikk ebøker","Barneskoler og ungdomsskoler","Lærerutdanning","Kvener","Romanifolket og romfolk","Jøder",{"_13":836,"_148":149},{"_13":835,"_148":149},"Olsen, Torjer A.","Andreassen, Bengt-Ove",{"_64":838,"_66":839,"_68":92,"_70":92,"_77":92,"_80":814,"_86":813,"_87":299,"_91":92,"_93":840,"_95":813,"_96":841,"_98":159,"_100":842,"_102":92,"_103":818,"_105":819,"_107":161,"_109":386,"_111":387,"_113":843,"_115":271,"_117":844,"_121":122,"_123":124,"_209":845,"_480":846,"_650":847,"_125":848,"_127":826,"_129":849},[850,851],[144,293],419,[138,139],"2. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2025","2025-06-02",[396],[215],[486],[657,830,831,832],[655,828,829],"Spesialpedagogikk",{"_13":836,"_148":149},{"_13":835,"_148":149},{"_11":853,"_13":854,"_19":855},"inn-grunnskolelarerutdanning-for-trinn-5-10","Grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10",[856],{"_11":857,"_858":859,"_13":860},"inn","shortName","INN","Høgskolen i Innlandet",{"_11":857,"_858":859,"_13":860},"currentUser",{"_875":92,"_876":877,"_878":879,"_880":92,"_881":92,"_882":92,"_883":92,"_884":92,"_885":-5,"_886":887,"_888":889},"ENV",{"_867":868,"_869":870,"_871":872,"_873":874},"consentObject","ENDPOINT_HOST","https://allvit.no","NODE_ENV","production","INTERCOM_APP_ID","lolpg6cc","ALLVIT_FRONTEND_ENV","prod","signedIn","user",{"_95":890,"_891":890,"_892":890,"_893":894,"_895":896,"_897":-7,"_898":899,"_900":901,"_902":903,"_904":905,"_906":907,"_908":909,"_910":911,"_912":-7,"_913":-7,"_914":-7,"_915":-7},"cart",[],"userHasActiveSubscriptions","userHasActiveAPlusSubscription","userHasSubscriptionWithAutomaticRenewal","subscriptionExpiresWithinTwoWeeks","subscriptionExpiresWithinFiveDays","subscriptionExpiresAt","additionalUserData",{},"recentBooks",[],"","firstName","lastName","loginEmail","__missing__","loginMethod","__unknown__","consents","allActions",[],"bokskyaEmails",[],"contactEmails",[],"idpEmails",[],"onboardActions",[],"created","1970-01-01T00:00:00Z","organisation",{"_916":92,"_917":92,"_918":-7},"hasPublisherAccess","publisher","phone","roles","isOrganisationUser","increasedPrivacy","seats"]