Kildekritisk analyse har blitt et tema i den internasjonale, politiske debatten. Det skyldes den oppmerksomheten mediemanipulasjon og «fake news» har fått i løpet av de to siste årene.

I denne nye og oppdaterte utgaven av Journalistikk og kildekritisk analyse finner du bl.a.:

- Et nytt kapittel om manipulasjon og desinformasjon på nettet, inkludert en kritisk gjennomgang og vurdering av debatten om «fake news»

- En utvidet drøfting av bruken av sosiale medier som nyhetskilde i medier med redaktøransvar og kildekritiske problemer knyttet til delingskulturen

- En utvidet, kritisk drøfting av metoder, muligheter og begrensninger for journalistisk faktasjekk, spesielt på politikkområdet

- En tydeligere drøfting av plagiatproblemer i journalistikk og forskning.

Boka gir innsikt i kildekritiske prinsipper og er i første rekke beregnet på forskere, studenter, journalister og andre fagfolk som har behov for å utnytte medietekster, og som derfor må kunne granske journalistikkens kildebruk med et kritisk blikk. Den vil også være av interesse og nytte for en kritisk allmennhet ved vurdering av journalistiske tekster som kilder til informasjon, og styrke evnen til å skille mellom kvalitetsvurdert journalistikk og kildestyrt PR.
E-boka tilsvarer 2. trykte utgave 2018.

","drm","LCP",1,"format","PDF",339,[132],"1. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2018","144a0627-be36-40ce-a542-eab40cd045de","2019-07-04",2019,[150],"rendition_flags",{"_195":169,"_196":8,"_197":8,"_198":8,"_199":169,"_200":8},"hasTOC","readyForRAG","hasAIIndexing","readyForAudio","hasPageNumbers","lastReadableConversionFailed","rental_options",[203],{"_204":205,"_206":207},"duration_months",6,"price",217,[158],"Medie- og kommunikasjon ebøker",{"_97":211},{"_99":212,"_101":213},"9788269053807",{"_121":212},{"_97":215,"_163":242},{"_99":216,"_101":217},"9788202521011",{"_103":218,"_106":219,"_111":8,"_112":8,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":226,"_119":227,"_121":216,"_122":123,"_124":8,"_125":228,"_11":216,"_127":229,"_129":8,"_130":230,"_133":231,"_135":8,"_136":232,"_138":233,"_140":141,"_142":143,"_144":234,"_146":191,"_148":235,"_151":152,"_153":236,"_156":237,"_159":241,"_161":162},[105],[220,223],{"_11":221,"_68":222},"35711","Olsen, Odd Einar",{"_11":224,"_68":225},"695658","Mathiesen, Espen Reiss","Siden første utgave av Media og krisehåndtering kom i 2008, har distribusjonen av informasjon endret seg radikalt. Denne nye og fullstendig reviderte utgaven fanger opp de viktigste trekkene i utviklingen.\\n\\nRedaktørstyrte medier taper gjennomslag og penger, mens sosiale medier vokser. Alvorlige hendelser som terrorangrep, ulykker og katastrofer rykker stadig nærmere gjennom et utall mediekanaler og direkte rapportering. Tilbudet av ulike sannheter gjør at alle kan finne sitt ekkokammer og forme verden i sitt bilde. Dette skaper store problemer, ikke bare for dem som er berørt av en krise, men også for dem som skal håndtere den. I løpet av de 10-15 siste årene har mediehåndtering blitt en helt sentral del av krisehåndteringen.\\n\\nOfre, pårørende og vitner var først ute med å benytte sosiale medier i store kriser. De informerte og organiserte assistanse. Langsomt har krisehåndtererne kommet etter. Det krever endring av mye gammel kunnskap om krisehåndtering og krisekommunikasjon.\\n\\nMedia og krisehåndtering egner seg godt for journalister og journaliststudenter, studenter og praktikere i risiko- og sikkerhetsfag, samt alle som i sin daglige gjerning kan komme opp i en situasjon der de skal håndtere eller informere om en krise.","Media og krisehåndtering kom i 2008, har distribusjonen av informasjon endret seg radikalt. Denne nye og fullstendig reviderte utgaven fanger opp de viktigste trekkene i utviklingen.\nRedaktørstyrte medier taper gjennomslag og penger, mens sosiale medier vokser. Alvorlige hendelser som terrorangrep, ulykker og katastrofer rykker stadig nærmere gjennom et utall mediekanaler og direkte rapportering. Tilbudet av ulike sannheter gjør at alle kan finne sitt ekkokammer og forme verden i sitt bilde. Dette skaper store problemer, ikke bare for dem som er berørt av en krise, men også for dem som skal håndtere den. I løpet av de 10-15 siste årene har mediehåndtering blitt en helt sentral del av krisehåndteringen.\nOfre, pårørende og vitner var først ute med å benytte sosiale medier i store kriser. De informerte og organiserte assistanse. Langsomt har krisehåndtererne kommet etter. Det krever endring av mye gammel kunnskap om krisehåndtering og krisekommunikasjon.\nMedia og krisehåndtering egner seg godt for journalister og journaliststudenter, studenter og praktikere i risiko- og sikkerhetsfag, samt alle som i sin daglige gjerning kan komme opp i en situasjon der de skal håndtere eller informere om en krise.]]>",579,"2019-02-10T23:00:00Z",[132],"1. utg. Kristiansand : Høyskoleforl., 2008","20080207142946_mali",265,"2019-02-11",[150],[155],[238,239,240],"Internett, digitale medier og samfunn","Journalistikk","Nødetater og redningstjenester","Media og krisehåndtering : utfordringer i en ny mediehverdag",[243],{"_99":244,"_101":245},"9788202664305",{"_246":247,"_103":249,"_106":250,"_111":169,"_112":169,"_113":169,"_170":256,"_176":177,"_178":216,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":257,"_119":258,"_181":182,"_121":244,"_122":183,"_184":259,"_124":8,"_125":260,"_11":244,"_127":261,"_129":169,"_130":262,"_133":263,"_135":8,"_136":264,"_138":233,"_140":141,"_142":143,"_144":265,"_146":191,"_148":266,"_201":267,"_151":152,"_153":270,"_156":271,"_159":241,"_161":209},"accessibility_features",[248],"WCAG v2.1",[105],[251,252,253],{"_11":221,"_68":222},{"_11":224,"_68":225},{"_11":254,"_68":255},"681503","Boyesen, Marit",[172,173,174,175],"Siden første utgave av Media og krisehåndtering kom i 2008, har distribusjonen av informasjon endret seg radikalt. Denne nye og fullstendig reviderte utgaven fanger opp de viktigste trekkene i utviklingen. Redaktørstyrte medier taper gjennomslag og penger, mens sosiale medier vokser. Alvorlige hendelser som terrorangrep, ulykker og katastrofer rykker stadig nærmere gjennom et utall mediekanaler og direkte rapportering. Tilbudet av ulike sannheter gjør at alle kan finne sitt ekkokammer og forme verden i sitt bilde. Dette skaper store problemer, ikke bare for dem som er berørt av en krise, men også for dem som skal håndtere den. I løpet av de 10-15 siste årene har mediehåndtering blitt en helt sentral del av krisehåndteringen. Ofre, pårørende og vitner var først ute med å benytte sosiale medier i store kriser. De informerte og organiserte assistanse. Langsomt har krisehåndtererne kommet etter. Det krever endring av mye gammel kunnskap om krisehåndtering og krisekommunikasjon. Media og krisehåndtering egner seg godt for journalister og journaliststudenter, studenter og praktikere i risiko- og sikkerhetsfag, samt alle som i sin daglige gjerning kan komme opp i en situasjon der de skal håndtere eller informere om en krise.","

Siden første utgave av Media og krisehåndtering kom i 2008, har distribusjonen av informasjon endret seg radikalt. Denne nye og fullstendig reviderte utgaven fanger opp de viktigste trekkene i utviklingen.

Redaktørstyrte medier taper gjennomslag og penger, mens sosiale medier vokser. Alvorlige hendelser som terrorangrep, ulykker og katastrofer rykker stadig nærmere gjennom et utall mediekanaler og direkte rapportering. Tilbudet av ulike sannheter gjør at alle kan finne sitt ekkokammer og forme verden i sitt bilde. Dette skaper store problemer, ikke bare for dem som er berørt av en krise, men også for dem som skal håndtere den. I løpet av de 10-15 siste årene har mediehåndtering blitt en helt sentral del av krisehåndteringen.

Ofre, pårørende og vitner var først ute med å benytte sosiale medier i store kriser. De informerte og organiserte assistanse. Langsomt har krisehåndtererne kommet etter. Det krever endring av mye gammel kunnskap om krisehåndtering og krisekommunikasjon.

Media og krisehåndtering egner seg godt for journalister og journaliststudenter, studenter og praktikere i risiko- og sikkerhetsfag, samt alle som i sin daglige gjerning kan komme opp i en situasjon der de skal håndtere eller informere om en krise.

","EPUB",379,"2019-12-18T23:00:00Z",[132],"1. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2019","af9dec17-78ac-4065-866a-69178607599b","2019-12-19",[150],[268],{"_204":205,"_206":269},238,[155],[238,239,240],{"_97":273,"_163":292},{"_99":274,"_101":275},"9788215064420",{"_103":276,"_111":8,"_112":8,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":277,"_119":278,"_121":274,"_122":183,"_124":8,"_125":279,"_11":274,"_129":8,"_130":280,"_135":8,"_136":282,"_140":283,"_142":284,"_146":285,"_148":286,"_151":152,"_153":288,"_156":289,"_159":290,"_161":291},[105],"Hvordan få til god journalistikk? «Journalistikk på alle plattformer» gir deg grunnleggende innføring i redaksjonelt arbeid, både praktisk og teoretisk.\\n\\nBoka er delt i to hoveddeler. Den første delen forklarer grunnlaget for journalistikken og tar deg gjennom journalistisk metodearbeid. Her er svaret på hva journalistikk er og ikke er, hvordan profesjonsetikken er uttrykt i Vær Varsom-plakaten, og du får en innføring i det norske mediesystemet. Boka gir deg innsyn i generell nyhetsjakt og arbeid i nyhetsredaksjoner. Her finner du kunnskap om grunnleggende nyhetsjournalistikk, fortellerteknikk, presseetikk og nyhetsspråket som lett kan omsettes fra teori til praksis, og brukes i mer spesialiserte redaksjoner.\\n\\nDen andre delen gir innblikk i praktisk journalistikk. Her får du en grundig innføring i hvordan du skriver redaksjonelle tekster med vekt på nyhetsartikkelen og nyhetsspråket. Du får forklart hvordan du tar bedre foto. Og du får en god del konkrete tips med på kjøpet. Denne delen tar også for seg journalistikk på TV, radio og podkaster. Journalistisk bruk av sosiale medier og redaksjonelle plattformer er også tatt med.\\n\\nKunstig intelligens er på full fart inn i norske redaksjoner og et eget kapittel gir deg innsikt i hvordan KI brukes i dag.\\n\\nBoka er skrevet til bachelorstudenter i journalistikk. Den bør være til glede for mange andre også: Medarbeidere i redaksjoner uten fagutdanning, de som har glemt hva de lærte på skolen og de som har tatt jobb som PR og kommunikasjonsmedarbeidere. De siste får til og med et eget lite kapittel om forholdet mellom redaksjoner og kommunikasjonsarbeidere.\\n\\nForfatterne er alle knyttet til kollegiet som underviser ved bachelor i journalistikk ved Universitetet i Stavanger, og de har bred erfaring både som journalister og undervisere. Forfatterlaget består av Lars Helle, Julia Doksæter Horn, Espen Reiss Mathiesen, Ragnhild Sofie Selstø, Helle Sjøvaag og Janne Tjensvoll Stangeland.","
Boka er delt i to hoveddeler. Den første delen forklarer grunnlaget for journalistikken og tar deg gjennom journalistisk metodearbeid. Her er svaret på hva journalistikk er og ikke er, hvordan profesjonsetikken er uttrykt i Vær Varsom-plakaten, og du får en innføring i det norske mediesystemet. Boka gir deg innsyn i generell nyhetsjakt og arbeid i nyhetsredaksjoner. Her finner du kunnskap om grunnleggende nyhetsjournalistikk, fortellerteknikk, presseetikk og nyhetsspråket som lett kan omsettes fra teori til praksis, og brukes i mer spesialiserte redaksjoner.

Den andre delen gir innblikk i praktisk journalistikk. Her får du en grundig innføring i hvordan du skriver redaksjonelle tekster med vekt på nyhetsartikkelen og nyhetsspråket. Du får forklart hvordan du tar bedre foto. Og du får en god del konkrete tips med på kjøpet. Denne delen tar også for seg journalistikk på TV, radio og podkaster. Journalistisk bruk av sosiale medier og redaksjonelle plattformer er også tatt med.

Kunstig intelligens er på full fart inn i norske redaksjoner og et eget kapittel gir deg innsikt i hvordan KI brukes i dag.

Boka er skrevet til bachelorstudenter i journalistikk. Den bør være til glede for mange andre også: Medarbeidere i redaksjoner uten fagutdanning, de som har glemt hva de lærte på skolen og de som har tatt jobb som PR og kommunikasjonsmedarbeidere. De siste får til og med et eget lite kapittel om forholdet mellom redaksjoner og kommunikasjonsarbeidere.

Forfatterne er alle knyttet til kollegiet som underviser ved bachelor i journalistikk ved Universitetet i Stavanger, og de har bred erfaring både som journalister og undervisere. Forfatterlaget består av Lars Helle, Julia Doksæter Horn, Espen Reiss Mathiesen, Ragnhild Sofie Selstø, Helle Sjøvaag og Janne Tjensvoll Stangeland.]]>",499,[281],"Norsk","knFjPb2qTxCKgL+2vUea2g","Aschehoug & Co","0001",2024,[287],"Universitetsforlaget",[155],[239],"Journalistikk på alle plattformer : grunnbok i journalistikk","Samfunnsvitens. fag, diverse",[293],{"_99":294,"_101":295},"9788215064277",{"_246":296,"_297":298,"_103":302,"_111":169,"_112":169,"_113":169,"_170":303,"_176":177,"_178":274,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":306,"_119":307,"_181":182,"_121":294,"_122":183,"_184":259,"_124":8,"_125":308,"_11":294,"_127":309,"_129":169,"_130":310,"_133":311,"_135":8,"_136":312,"_138":313,"_140":314,"_142":284,"_144":315,"_146":285,"_148":316,"_193":317,"_201":318,"_151":152,"_153":321,"_156":322,"_159":323,"_161":324},[248],"actors",[299],{"_68":225,"_300":301},"role","Redaktør",[105],[172,173,304,305],"forlag-aschehoug","forlagstilganguf","Hvordan få til god journalistikk? «Journalistikk på alle plattformer» gir deg grunnleggende innføring i redaksjonelt arbeid, både praktisk og teoretisk. Bokas første del forklarer grunnlaget for journalistikken og tar deg gjennom journalistisk metodearbeid. Her er svaret på hva journalistikk er og ikke er, og du finner kunnskap om grunnleggende nyhetsjournalistikk, det norske mediesystemet, fortellerteknikk, presseetikk og nyhetsspråket som lett kan omsettes fra teori til praksis. Den andre delen gir innblikk i praktisk journalistikk. Her får du en grundig innføring i hvordan du skriver redaksjonelle tekster med vekt på nyhetsartikkelen og nyhetsspråket. Du får forklart hvordan du tar bedre foto, og du får en god del konkrete tips med på kjøpet. Denne delen tar også for seg journalistikk på TV, radio og podkaster, samt journalistisk bruk av sosiale medier og redaksjonelle plattformer. Kunstig intelligens er på full fart inn i norske redaksjoner og et eget kapittel gir deg innsikt i hvordan KI brukes i dag. Boka er skrevet til bachelorstudenter i journalistikk. Den bør være til glede for mange andre også: Medarbeidere i redaksjoner uten fagutdanning, de som har glemt hva de lærte på skolen og de som har tatt jobb som PR og kommunikasjonsmedarbeidere. De siste får til og med et eget lite kapittel om forholdet mellom redaksjoner og kommunikasjonsarbeidere. Redaktør Espen Reiss Mathiesen står i spissen for forfatterlaget på boka. Skribentene er alle knyttet til kollegiet som underviser ved bachelor i journalistikk ved Universitetet i Stavanger, og de har bred erfaring både som journalister og undervisere. Forfatterlaget består av Lars Helle, Julia Doksæter Horn, Espen Reiss Mathiesen, Ragnhild Sofie Selstø, Helle Sjøvaag og Janne Tjensvoll Stangeland.","Hvordan få til god journalistikk? «Journalistikk på alle plattformer» gir deg grunnleggende innføring i redaksjonelt arbeid, både praktisk og teoretisk.

Bokas første del forklarer grunnlaget for journalistikken og tar deg gjennom journalistisk metodearbeid. Her er svaret på hva journalistikk er og ikke er, og du finner kunnskap om grunnleggende nyhetsjournalistikk, det norske mediesystemet, fortellerteknikk, presseetikk og nyhetsspråket som lett kan omsettes fra teori til praksis.

Den andre delen gir innblikk i praktisk journalistikk. Her får du en grundig innføring i hvordan du skriver redaksjonelle tekster med vekt på nyhetsartikkelen og nyhetsspråket. Du får forklart hvordan du tar bedre foto, og du får en god del konkrete tips med på kjøpet. Denne delen tar også for seg journalistikk på TV, radio og podkaster, samt journalistisk bruk av sosiale medier og redaksjonelle plattformer.

Kunstig intelligens er på full fart inn i norske redaksjoner og et eget kapittel gir deg innsikt i hvordan KI brukes i dag.

Boka er skrevet til bachelorstudenter i journalistikk. Den bør være til glede for mange andre også:
Medarbeidere i redaksjoner uten fagutdanning, de som har glemt hva de lærte på skolen og de som har tatt jobb som PR og kommunikasjonsmedarbeidere. De siste får til og med et eget lite kapittel om forholdet mellom redaksjoner og kommunikasjonsarbeidere.

Redaktør Espen Reiss Mathiesen står i spissen for forfatterlaget på boka. Skribentene er alle knyttet til kollegiet som underviser ved bachelor i journalistikk ved Universitetet i Stavanger, og de har bred erfaring både som journalister og undervisere. Forfatterlaget består av Lars Helle, Julia Doksæter Horn, Espen Reiss Mathiesen, Ragnhild Sofie Selstø, Helle Sjøvaag og Janne Tjensvoll Stangeland.",419,"2024-08-21T22:00:00Z",[132],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2024","9271633d-bdaa-4f10-8a80-bfb6bd479ada",256,"Aschehoug AS","2024-08-22",[287],{"_195":169,"_196":169,"_197":169,"_198":169,"_199":169,"_200":8},[319],{"_204":205,"_206":320},247,[155],[239],"Journalistikk på alle plattformer : lærebok i praktisk journalistikk","Samfunnsvitens. fag, diverse ebøker","recommended",[],"_type","allvit.curriculum.Course","curriculumName","Vår 2026","actionData","errors"]

.css-6cvwwr{margin:0;font-weight:500;font-size:18px;line-height:1.4;-webkit-text-decoration:none;text-decoration:none;font-family:Inter,sans-serif,-apple-system,BlinkMacSystemFont,"Segoe UI",Roboto,"Helvetica Neue",Arial;}Emne: BJU100Journalistikk 1 – Innføring i journalistikk

Emne: BJU100
Journalistikk 1 – Innføring i journalistikk