[{"_1":2,"_3":-5,"_4":-5},"loaderData",{"_5":6,"_7":8},"actionData","errors","root",{"_718":719,"_720":721,"_722":-5},"routes/emne.$courseId",{"_9":10},"course",{"_11":12,"_13":14,"_15":16,"_17":18,"_19":20,"_21":22,"_23":24,"_25":26,"_27":28,"_29":30},"slug","mf-ppu1020-pedagogikk-2-didaktikk-2-og-praksis-2026-host","name","Pedagogikk 2, didaktikk 2 og praksis","code","PPU1020","semesterStart",{"_33":34,"_35":36},"institutions",[717],"programmes",[708],"curriculum",[37,38,39,40,41,42,43,44,45,46,47,48,49,50,51,52,53,54],"recommended",[],"availableSemesters",[31],"_type","allvit.curriculum.Course",{"_11":12,"_17":32},{"_33":34,"_35":36},"semester","FALL","year",2026,{"_55":680},{"_55":664},{"_55":649},{"_55":631},{"_55":586,"_151":587},{"_55":550,"_151":551},{"_55":507,"_151":508},{"_55":495},{"_55":456,"_151":457},{"_55":396,"_151":397},{"_55":380},{"_55":356},{"_55":305,"_151":306},{"_55":281},{"_55":232,"_151":233},{"_55":150,"_151":152},{"_55":87},{"_55":56},"original",{"_57":58,"_59":60,"_61":62},"isbn","9788292988671","metadata",{"_63":64,"_65":66,"_67":68,"_69":58,"_70":58,"_71":72,"_73":74,"_75":76,"_77":78},"source","web","authors",[81,82,83],"available",false,"description","En antologi basert på bidrag fra Dembras nasjonale konferanse og Dembras fagarbeid. Tekstene utforsker faglige perspektiver på hvordan skolen kan utvikle kritisk tenkning, møte elever som uttrykker intoleranse, forstå ekskluderende gruppedynamikker og iverksette strategier for å forebygge gruppefiendtlighet. Heftet er ment som støtte og inspirasjon for lærere, lærerutdannere og skoleledere i arbeidet med demokrati og forebygging i skolen.","ean","id","languages",[80],"published_year",2019,"publishers",[79],"title","Dembra - Faglige perspektiver på demokrati og forebygging av gruppefiendtlighet i skolen (2)","Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter","nb",{"_70":-5,"_13":86},{"_70":-5,"_13":85},{"_70":-5,"_13":84},"Christopher Gambert","Solveig Moldrheim","Claudia Lenz",{"_57":88,"_59":89},"9788282263016",{"_90":91,"_92":93,"_65":66,"_94":66,"_95":66,"_67":96,"_97":98,"_69":88,"_99":100,"_101":66,"_102":103,"_70":88,"_104":105,"_106":107,"_108":66,"_109":110,"_111":112,"_113":114,"_115":116,"_117":118,"_119":120,"_73":121,"_75":122,"_123":124,"_125":126,"_127":128,"_129":130,"_77":131,"_132":133},"actors",[142,143,144],"allvit_subjects",[140,141],"available_for_ai","bundle_available","Menneskets påvirkning på klima, atmosfære og natur er blitt så dyptgripende at vi har gått inn i en ny epoke i jordas historie, som kalles antropocen - menneskets tidsalder. Menneskelig aktivitet fører til endringer som får store konsekvenser for livet på kloden, ikke minst for oss selv, og med ringvirkninger langt frem i tid. Tidligere var det et mål å kontrollere og utnytte naturen. Nå må vi lære oss å leve i naturen på en ny måte. Dette får også konsekvenser for måten vi tenker om mennesket og vår plass i økologien på. I denne antologien forklarer forskere fra ulike fag den nye sammenhengen mellom menneske og natur som kjennetegner antropocen. De viser hvor viktig tverrfaglig samarbeid er for å forstå menneskets rolle i den nye situasjonen, og for å bidra til bærekraftige løsninger. \\n\\n\\nBidragsytere i alfabetisk rekkefølge: Thomas Hylland Eriksen, Gunnar Gjermundsen, Mette Halskov Hansen, Christian Palacios Haugestad, Dag Hessen, Nina Hoel, Laura Hultberg, Simone Kotva, Ole Jacob Madsen Marius Timmann Mjaaland, Christina Nadeau, Karine Nyborg, Trude Storelvmo, Arne Johan Vetlesen.","description_rich","Menneskets påvirkning på klima, atmosfære og natur er blitt så dyptgripende at vi har gått inn i en ny epoke i jordas historie, som kalles antropocen - menneskets tidsalder. Menneskelig aktivitet fører til endringer som får store konsekvenser for livet på kloden, ikke minst for oss selv, og med ringvirkninger langt frem i tid. Tidligere var det et mål å kontrollere og utnytte naturen. Nå må vi lære oss å leve i naturen på en ny måte. Dette får også konsekvenser for måten vi tenker om mennesket og vår plass i økologien på. I denne antologien forklarer forskere fra ulike fag den nye sammenhengen mellom menneske og natur som kjennetegner antropocen. De viser hvor viktig tverrfaglig samarbeid er for å forstå menneskets rolle i den nye situasjonen, og for å bidra til bærekraftige løsninger.

Bidragsytere i alfabetisk rekkefølge: Thomas Hylland Eriksen, Gunnar Gjermundsen, Mette Halskov Hansen, Christian Palacios Haugestad, Dag Hessen, Nina Hoel, Laura Hultberg, Simone Kotva, Ole Jacob Madsen Marius Timmann Mjaaland, Christina Nadeau, Karine Nyborg, Trude Storelvmo, Arne Johan Vetlesen.
","edition",1,"free_book","gross_sales_price",399,"languages_no",[139],"medium","PHYSICAL","open_access","original_work_id","c273a4aa-1f13-4365-82fe-3c8dc4ed9450","pages",271,"product_form","BC","product_owner","Agenda Res Publica media AS","product_owner_id","5503","publication_date","2024-01-09",2024,[138],"score","1.0","supply_status_code","21","thema_subject_no",[135,136,137],"thema_time_no",[134],"Antropocen : menneskets tidsalder","varegruppe","Samfunn / politikk / debatt","Holocen","Klimaendringer","Bærekraft","Populærvitenskap","Res publica","Bokmål","Geografi og miljøkunnskap","Matematikk og naturvitenskap",{"_13":149,"_146":147},{"_13":148,"_146":147},{"_13":145,"_146":147},"Hessen, Dag O.","role","Redaktør","Eriksen, Thomas Hylland","Mjaaland, Marius Timmann",{"_57":166,"_59":217},"alternativeAllvitOptions",[153],{"_57":154,"_59":155},"9788215076744",{"_156":157,"_92":158,"_63":159,"_65":160,"_94":66,"_161":162,"_163":164,"_165":166,"_95":160,"_167":168,"_67":169,"_97":170,"_171":172,"_69":154,"_99":173,"_174":175,"_101":66,"_102":176,"_70":154,"_104":177,"_106":178,"_179":180,"_108":66,"_109":181,"_111":182,"_113":183,"_115":184,"_117":185,"_119":186,"_73":36,"_75":187,"_188":189,"_123":124,"_125":190,"_191":192,"_193":194,"_127":195,"_77":196,"_132":197},"accessibility_features",[216],[215],[212],true,"available_for_plans",[208,209,210,211],"available_text","I salg","based_on_id","9788215076737","bundle_price",559,"Jakten på den gode skole er en forskningsbasert fremstilling av norsk utdanningshistorie som gir bred kjennskap til skolen som arbeidsplass, lærerprofesjonens utvikling og elevenes opplæring. Boken presenterer seks forskjellige skoleprogram fordelt på seks historiske epoker. Den viser hvordan ulike ideer om den gode skole er nært knyttet til bestemte samfunnsvilkår og samtidig bærere av pedagogiske utfordringer som er aktuelle i både dagens og fremtidens skole. I boken kan du lese om: Den dansk-norske kristendomsskolen (1739-1860) Den nasjonale kulturskolen (1860-1889) Den barnevennlige enhetsskolen (1889-1940) Den okkuperte skolen (1940-1945) Den sosiale utjevningsskolen (1945-2000) Den globaliserte kunnskapsskolen (2000-d.d.) Hvert kapittel står på egne ben og kan leses enkeltvis. Samtidig knyttes kapitlene sammen gjennom krysshenvisninger og et innledende og avsluttende kapittel til en helhetlig fortelling om skolens historie. Siden alle kapitlene har samme disposisjon, er det enkelt å sammenligne ulike skoleideer som grunnlag for refleksjon over skolens utvikling. 2. utgave er oppdatert med nyere utdanningspolitikk, skoledebatt og forsking. Bokens to siste kapitler er betydelig revidert og inneholder en diskusjon av dagens og fremtidens skole. Nye perspektiver på viktige samfunnsspørsmål løftes også frem i flere av bokens kapitler, som forholdet mellom danning og utdanning, skoleopplæring og sosial utjevning, offentlig og privat skole og norsk og internasjonal politikk. Målet med boken er å inspirere til kritiske analyser av skolens samfunnsmandat, lærerens mange arbeidsoppgaver og elevenes opplæring i fremtidens skole. Boken er særlig relevant for lærere og pedagogikkstudenter.","Jakten på den gode skole er en forskningsbasert fremstilling av norsk utdanningshistorie som gir bred kjennskap til skolen som arbeidsplass, lærerprofesjonens utvikling og elevenes opplæring.

Boken presenterer seks forskjellige skoleprogram fordelt på seks historiske epoker. Den viser hvordan ulike ideer om den gode skole er nært knyttet til bestemte samfunnsvilkår og samtidig bærere av pedagogiske utfordringer som er aktuelle i både dagens og fremtidens skole.

I boken kan du lese om:
Den dansk-norske kristendomsskolen (1739-1860)
Den nasjonale kulturskolen (1860-1889)
Den barnevennlige enhetsskolen (1889-1940)
Den okkuperte skolen (1940-1945)
Den sosiale utjevningsskolen (1945-2000)
Den globaliserte kunnskapsskolen (2000-d.d.)

Hvert kapittel står på egne ben og kan leses enkeltvis. Samtidig knyttes kapitlene sammen gjennom krysshenvisninger og et innledende og avsluttende kapittel til en helhetlig fortelling om skolens historie. Siden alle kapitlene har samme disposisjon, er det enkelt å sammenligne ulike skoleideer som grunnlag for refleksjon over skolens utvikling.

2. utgave er oppdatert med nyere utdanningspolitikk, skoledebatt og forsking. Bokens to siste kapitler er betydelig revidert og inneholder en diskusjon av dagens og fremtidens skole. Nye perspektiver på viktige samfunnsspørsmål løftes også frem i flere av bokens kapitler, som forholdet mellom danning og utdanning, skoleopplæring og sosial utjevning, offentlig og privat skole og norsk og internasjonal politikk.

Målet med boken er å inspirere til kritiske analyser av skolens samfunnsmandat, lærerens mange arbeidsoppgaver og elevenes opplæring i fremtidens skole. Boken er særlig relevant for lærere og pedagogikkstudenter.","drm","LCP",2,"format","EPUB",369,[139],"DIGITAL","note","2. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2026","982996bd-776e-4897-b866-f314e303bd75",195,"ED","Aschehoug AS","0001","2026-02-16",[207],"rental_options",[202],"20","thema_edu_no",[201],"thema_geo_no",[200],[198,199],"Jakten på den gode skole : utdanningshistorie for lærere","Generell pedagogikk ebøker","Pedagogisk historie","Lærerutdanning","Norge","Høyere utdanning / høgskole- og universitetsutdanning",{"_203":204,"_205":206},"duration_months",6,"price",229,"Universitetsforlaget","aplus","aplusbeta","forlag-aschehoug","forlagstilganguf",{"_70":213,"_13":214},"701292","Kvam, Vegard","Pedagogikk og lærerutdanning","WCAG v2.1",{"_92":218,"_63":219,"_65":66,"_94":66,"_95":160,"_67":220,"_97":221,"_69":166,"_99":173,"_101":66,"_102":222,"_70":166,"_104":223,"_106":107,"_179":224,"_108":66,"_109":181,"_111":182,"_113":114,"_115":184,"_117":185,"_119":225,"_73":36,"_75":226,"_123":124,"_125":126,"_191":227,"_193":228,"_127":229,"_77":196,"_132":230},[215],[231],"Jakten på den gode skole er en forskningsbasert fremstilling av norsk utdanningshistorie som gir bred kjennskap til skolen som arbeidsplass, lærerprofesjonens utvikling og elevenes opplæring. Boken presenterer seks forskjellige skoleprogram fordelt på seks historiske epoker. Den viser hvordan ulike ideer om den gode skole er nært knyttet til bestemte samfunnsvilkår og samtidig bærere av pedagogiske utfordringer som er aktuelle i både dagens og fremtidens skole. I boken kan du lese om: Den dansk-norske kristendomsskolen (1739-1860) Den nasjonale kulturskolen (1860-1889) Den barnevennlige enhetsskolen (1889-1940) Den okkuperte skolen (1940-1945) Den sosiale utjevningsskolen (1945-2000) Den globaliserte kunnskapsskolen (2000-d.d.) Hvert kapittel står på egne ben og kan leses enkeltvis. Samtidig knyttes kapitlene sammen gjennom krysshenvisninger og et innledende og et avsluttende kapittel til en helhetlig fortelling om skolens historie. Siden alle kapitlene har samme disposisjon, er det enkelt å sammenligne ulike skoleideer som grunnlag for refleksjon over skolens utvikling. 2. utgave er oppdatert med nyere utdanningspolitikk, skoledebatt og forskning. Bokens to siste kapitler er betydelig revidert og inneholder en diskusjon av dagens og fremtidens skole. Nye perspektiver på viktige samfunnsspørsmål løftes også frem i flere av bokens kapitler, som forholdet mellom danning og utdanning, skoleopplæring og sosial utjevning, offentlig og privat skole og norsk og internasjonal politikk. Målet med boken er å inspirere til kritiske analyser av skolens samfunnsmandat, lærerens mange arbeidsoppgaver og elevenes opplæring i fremtidens skole. Boken er særlig relevant for lærere og pedagogikkstudenter.","Jakten på den gode skole er en forskningsbasert fremstilling av norsk utdanningshistorie som gir bred kjennskap til skolen som arbeidsplass, lærerprofesjonens utvikling og elevenes opplæring.

Boken presenterer seks forskjellige skoleprogram fordelt på seks historiske epoker. Den viser hvordan ulike ideer om den gode skole er nært knyttet til bestemte samfunnsvilkår og samtidig bærere av pedagogiske utfordringer som er aktuelle i både dagens og fremtidens skole.

I boken kan du lese om:
Den dansk-norske kristendomsskolen (1739-1860)
Den nasjonale kulturskolen (1860-1889)
Den barnevennlige enhetsskolen (1889-1940)
Den okkuperte skolen (1940-1945)
Den sosiale utjevningsskolen (1945-2000)
Den globaliserte kunnskapsskolen (2000-d.d.)

Hvert kapittel står på egne ben og kan leses enkeltvis. Samtidig knyttes kapitlene sammen gjennom krysshenvisninger og et innledende og et avsluttende kapittel til en helhetlig fortelling om skolens historie. Siden alle kapitlene har samme disposisjon, er det enkelt å sammenligne ulike skoleideer som grunnlag for refleksjon over skolens utvikling.

2. utgave er oppdatert med nyere utdanningspolitikk, skoledebatt og forskning. Bokens to siste kapitler er betydelig revidert og inneholder en diskusjon av dagens og fremtidens skole. Nye perspektiver på viktige samfunnsspørsmål løftes også frem i flere av bokens kapitler, som forholdet mellom danning og utdanning, skoleopplæring og sosial utjevning, offentlig og privat skole og norsk og internasjonal politikk.

Målet med boken er å inspirere til kritiske analyser av skolens samfunnsmandat, lærerens mange arbeidsoppgaver og elevenes opplæring i fremtidens skole. Boken er særlig relevant for lærere og pedagogikkstudenter.",459,[139],"2. trykte utgave tilsvarer 2. e-bokutgave 2026","2026-02-13",[207],[201],[200],[198,199],"Generell pedagogikk",{"_70":213,"_13":214},{"_57":241,"_59":268},[234],{"_57":235,"_59":236},"9788202816957",{"_156":237,"_92":238,"_63":239,"_65":160,"_94":160,"_161":240,"_163":164,"_165":241,"_95":160,"_167":242,"_67":243,"_97":244,"_171":172,"_69":235,"_99":100,"_174":175,"_101":66,"_102":245,"_70":235,"_104":246,"_106":178,"_179":247,"_108":66,"_109":248,"_111":249,"_113":183,"_115":250,"_117":251,"_119":252,"_73":253,"_75":254,"_188":255,"_123":124,"_125":126,"_191":256,"_127":257,"_77":258,"_132":197},[216],[215],[265],[208,209,263,264],"9788202742263",379,"Denne boka handler om demokratisk medborgerskap og om hvordan begrepet kan forstås med en pedagogisk tilnærming. Forfatteren presenterer demokratibegrepet historisk og filosofisk, og knytter det til moderne demokratiteori og borgerbegrepet. Heldal kobler også demokrati og medborgerskap til kritisk pedagogikk og læringsteori, og viser at begrepene bør ses i sammenheng med deltagelse i den politiske offentligheten. Forfatteren mener at en av skolens største utfordringer er den kunnskapspolitiske dreiningen mot stadig mer nyliberal styring. Dette svekker skolens demokratiske danningsmandat og får konsekvenser for lærere og elever. Boka er for studenter i pedagogikk og samfunnsvitenskaplige fag, lærer- og lektorstudenter, lærere, forskere og andre som er interessert i skolens rolle som demokratisk danningsinstitusjon.","

Denne boka handler om demokratisk medborgerskap og om hvordan begrepet kan forstås med en pedagogisk tilnærming. Forfatteren presenterer demokratibegrepet historisk og filosofisk, og knytter det til moderne demokratiteori og borgerbegrepet.

Heldal kobler også demokrati og medborgerskap til kritisk pedagogikk og læringsteori, og viser at begrepene bør ses i sammenheng med deltagelse i den politiske offentligheten. Forfatteren mener at en av skolens største utfordringer er den kunnskapspolitiske dreiningen mot stadig mer nyliberal styring. Dette svekker skolens demokratiske danningsmandat og får konsekvenser for lærere og elever.

Boka er for studenter i pedagogikk og samfunnsvitenskaplige fag, lærer- og lektorstudenter, lærere, forskere og andre som er interessert i skolens rolle som demokratisk danningsinstitusjon.

",219,[139],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2023","2ef20161-6e43-445b-a113-1e65cb554157",165,"Cappelen Damm AS","0008","2023-08-16",2023,[262],[260],[201],[259,199],"Demokratisk medborgerskap : en pedagogisk tilnærming","Pedagogisk filosofi og teori",{"_203":204,"_205":261},182,"Cappelen Damm akademisk","forlag-cappelen-damm-akademisk","forlagstilgangcda",{"_70":266,"_13":267},"744760","Heldal, Janicke",{"_92":269,"_63":270,"_65":66,"_94":66,"_95":160,"_67":271,"_97":272,"_69":241,"_99":100,"_101":66,"_102":273,"_70":241,"_104":274,"_106":107,"_179":275,"_108":66,"_109":248,"_111":249,"_113":114,"_115":250,"_117":251,"_119":276,"_73":253,"_75":277,"_123":124,"_125":126,"_191":278,"_127":279,"_77":258,"_132":230},[215],[280],"Denne boka handler om demokratisk medborgerskap og om hvordan begrepet kan forstås med en pedagogisk tilnærming. Forfatteren presenterer demokratibegrepet historisk og filosofisk, og knytter det til moderne demokratiteori og borgerbegrepet. Heldal kobler også demokrati og medborgerskap til kritisk pedagogikk og læringsteori, og viser at begrepene bør ses i sammenheng med deltagelse i den politiske offentligheten. Forfatteren mener at en av skolens største utfordringer er den kunnskapspolitiske dreiningen mot stadig mer nyliberal styring. Dette svekker skolens demokratiske danningsmandat og får konsekvenser for lærere og elever. Boka er for studenter i pedagogikk og samfunnsvitenskapelige fag, lærer- og lektorstudenter, lærere, forskere og andre som er interessert i skolens rolle som demokratisk danningsinstitusjon.","

Boka er for studenter i pedagogikk og samfunnsvitenskapelige fag, lærer- og lektorstudenter, lærere, forskere og andre som er interessert i skolens rolle som demokratisk danningsinstitusjon.

",329,[139],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2023","2023-08-15",[262],[201],[259,199],{"_70":266,"_13":267},{"_57":282,"_59":283},"9788215037400",{"_92":284,"_63":285,"_65":66,"_94":66,"_95":66,"_67":286,"_97":287,"_69":282,"_99":100,"_101":66,"_102":288,"_70":282,"_104":289,"_106":107,"_108":66,"_109":290,"_111":291,"_113":114,"_115":184,"_117":185,"_119":292,"_73":293,"_75":294,"_123":124,"_125":295,"_191":296,"_127":297,"_77":298,"_132":230},[215,304],[301],"Fordommer sitter i språket og i måten vi snakker på. De kommer til uttrykk på forskjellige måter og kan brukes både som humor og hatefulle ytringer. Ofte bruker vi fordommer uten at vi engang er klar over det. Men hva er egentlig fordommer? Og hvem rammes av fordommene? Dette er relevante spørsmål i dagens skole. I Fagfornyelsen legges det vekt på at skolen «skal fremme demokratiske verdier og holdninger som motvekt mot fordommer og diskriminering». For å kunne jobbe aktivt med forebyggende arbeid i skolen er det derfor nødvendig å vite noe om hvordan og hvorfor fordommer oppstår, hvordan de brukes, og hvem som rammes. I Fordommer i skolen: Gruppekonstruksjoner, utenforskap og inkludering undersøker vi hvordan fordommer kommer til uttrykk blant elever, hvilke strategier lærere har for å håndtere fordomsfulle utsagn, og hvordan fordommer brukes og spilles ut i klasserommet. I boken analyseres også hvordan fordommer og ulike forståelser av fenomenet inngår som tema i opplæringsloven og i læreplanverket, og hvordan ulike minoritetsgrupper har blitt og fremdeles blir fremstilt i skolens læreverk. Et viktig formål med boken er å gi konkrete eksempler på utforskende undervisning og mulige undervisningsstrategier for å kunne forebygge og motvirke fordommer i skolen i dag. Boken er forskningsbasert og inneholder bidrag fra en rekke ulike fagfelt. Bidragene er relevante for lærerutdanning, lektorutdanning og PPU. Boken er også aktuell for skoleledere, rådgivere og lærere både i ungdomsskolen og på videregående trinn.","Fordommer sitter i språket og i måten vi snakker på. De kommer til uttrykk på forskjellige måter og kan brukes både som humor og hatefulle ytringer. Ofte bruker vi fordommer uten at vi engang er klar over det. Men hva er egentlig fordommer? Og hvem rammes av fordommene? Dette er relevante spørsmål i dagens skole. I Fagfornyelsen legges det vekt på at skolen «skal fremme demokratiske verdier og holdninger som motvekt mot fordommer og diskriminering». For å kunne jobbe aktivt med forebyggende arbeid i skolen er det derfor nødvendig å vite noe om hvordan og hvorfor fordommer oppstår, hvordan de brukes, og hvem som rammes.

I Fordommer i skolen: Gruppekonstruksjoner, utenforskap og inkludering undersøker vi hvordan fordommer kommer til uttrykk blant elever, hvilke strategier lærere har for å håndtere fordomsfulle utsagn, og hvordan fordommer brukes og spilles ut i klasserommet. I boken analyseres også hvordan fordommer og ulike forståelser av fenomenet inngår som tema i opplæringsloven og i læreplanverket, og hvordan ulike minoritetsgrupper har blitt og fremdeles blir fremstilt i skolens læreverk.
Et viktig formål med boken er å gi konkrete eksempler på utforskende undervisning og mulige undervisningsstrategier for å kunne forebygge og motvirke fordommer i skolen i dag.

Boken er forskningsbasert og inneholder bidrag fra en rekke ulike fagfelt. Bidragene er relevante for lærerutdanning, lektorutdanning og PPU. Boken er også aktuell for skoleledere, rådgivere og lærere både i ungdomsskolen og på videregående trinn.",499,[139],"3651e6fc-3843-4ac3-864b-707ea86f733d",371,"2021-10-27",2021,[207],"23",[201],[299,300],"Fordommer i skolen : gruppekonstruksjoner, utenforskap og inkludering","Sosial diskriminering og sosial rettferdighet","Skoleadministrasjon og -organisering",{"_70":302,"_13":303},"722600","Lippe, Marie Steine von der","Samfunnsvitenskap",{"_57":314,"_59":343},[307],{"_57":308,"_59":309},"9788205536111",{"_156":310,"_90":311,"_92":312,"_65":160,"_94":66,"_161":313,"_163":164,"_165":314,"_95":160,"_167":315,"_67":316,"_97":317,"_171":172,"_69":308,"_99":100,"_174":175,"_101":66,"_102":318,"_70":308,"_104":319,"_106":178,"_108":66,"_109":320,"_111":321,"_113":183,"_115":322,"_117":323,"_119":324,"_73":325,"_75":326,"_188":327,"_123":124,"_125":190,"_191":328,"_127":329,"_77":330,"_132":197},[342],[338,339],[215],[336,337],"9788205512252",619,"I boken rettes oppmerksomheten mot PEL-faget i et flerkulturelt samfunn. Gjennom sytten kapitler søker erfarne forskere og lærerutdannere fra en rekke universiteter og høgskoler i Norge å belyse det flerkulturelle klasserommet fra ulike innfallsvinkler. Noen av kapitlene søker å fange inn barnets mangfoldige verden og mangfold i undervisning og skolehverdag. I andre kapitler rettes oppmerksomheten mot mangfold sett i lys av politikk og verdigrunnlag. Viktige spørsmål som belyses i boken er: Hva innebærer lærerkompetanse i et flerkulturelt og flerreligiøst samfunn? Hvilke kunnskaper, holdninger og praksiser er sentrale i møte med en kulturelt - og religiøst mangfoldig elevgruppe? Hvordan legge til rette for en undervisning som tar hensyn til elevenes mangfoldige erfaringer og forutsetninger? Hvordan aktualiseres verdier og verdigrunnlaget i en mangfoldig skole? Boken henvender seg til studenter i lærerutdanning, lærerutdannere, forskere og andre som er opptatt av mangfold og skole.","

I boken rettes oppmerksomheten mot PEL-faget i et flerkulturelt samfunn. Gjennom sytten kapitler søker erfarne forskere og lærerutdannere fra en rekke universiteter og høgskoler i Norge å belyse det flerkulturelle klasserommet fra ulike innfallsvinkler. Noen av kapitlene søker å fange inn barnets mangfoldige verden og mangfold i undervisning og skolehverdag. I andre kapitler rettes oppmerksomheten mot mangfold sett i lys av politikk og verdigrunnlag.

Viktige spørsmål som belyses i boken er:

Hva innebærer lærerkompetanse i et flerkulturelt og flerreligiøst samfunn?
Hvilke kunnskaper, holdninger og praksiser er sentrale i møte med en kulturelt - og religiøst mangfoldig elevgruppe?
Hvordan legge til rette for en undervisning som tar hensyn til elevenes mangfoldige erfaringer og forutsetninger?
Hvordan aktualiseres verdier og verdigrunnlaget i en mangfoldig skole?

Boken henvender seg til studenter i lærerutdanning, lærerutdannere, forskere og andre som er opptatt av mangfold og skole.

",365,[139,335],"d0f78aa5-299f-4ca4-a8af-fa7e5d524a4a",312,"Gyldendal Norsk Forlag AS","0002","2022-03-30",2022,[334],[332],[201],[331],"Å være lærer i en mangfoldig skole : kulturelt og religiøst mangfold, profesjonsverdier og verdigrunnlag","Undervisningsmetoder",{"_203":204,"_205":333},235,"Gyldendal","Nynorsk","forlag-gyldendal","forlagstilganggnf",{"_13":341,"_146":147},{"_13":340,"_146":147},"Skrefsrud, Thor-André","Schjetne, Espen","EPUB Tilgjengelighetsspesifikasjon 1.1",{"_90":344,"_92":345,"_65":66,"_94":66,"_95":160,"_67":316,"_97":317,"_69":314,"_99":100,"_101":66,"_102":346,"_70":314,"_104":347,"_106":107,"_179":348,"_108":66,"_109":320,"_111":321,"_113":114,"_115":322,"_117":323,"_119":349,"_73":350,"_75":351,"_123":124,"_125":126,"_191":352,"_127":353,"_77":330,"_132":230},[354,355],[215],519,[139,335],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2022","2018-05-22",2018,[334],[201],[331],{"_13":341,"_146":147},{"_13":340,"_146":147},{"_57":357,"_59":358},"9788245003390",{"_90":359,"_92":360,"_65":66,"_94":66,"_95":66,"_67":361,"_69":357,"_99":100,"_101":66,"_102":362,"_70":357,"_104":363,"_106":107,"_108":66,"_109":364,"_111":365,"_113":114,"_115":366,"_117":367,"_75":368,"_123":124,"_125":369,"_127":370,"_77":371,"_132":230},[374,375,376],[215],"Skolefagene har ulike funksjoner både i samfunnet og i skolen. De endrer seg over tid og blir begrunnet på ulike måter. Begrunnelsene er i stor grad knyttet til spenningen mellom nytte og danning. I denne boka er det særlig danningsperspektivet som løftes fram og drøftes.\\n\\nFagenes begrunnelser viser hvordan møtet mellom fagene og den enkelte elevs læring og utvikling er avgjørende for danningen. Skolens bidrag til danning finnes ikke utenfor fagene, men er noe som skjer nettopp gjennom fagene. I møtet mellom fag og elev er det ikke likegyldig hva innholdet er, eller hvordan møtet skjer. Danningsambisjonen får konsekvenser for både innhold og arbeidsmåter.\\n\\nBoka innledes med et oversiktskapittel om danning. Deretter blir de ulike fags begrunnelser drøftet i danningsperspektiv. I den siste delen drøftes danningstenkningen i yrkesfagene og i forhold til prosjektarbeid og elevmedvirkning.\\n\\nFagenes begrunnelser gir ingen endelige svar på hva fagenes grunngivelser skal være. Den åpner et viktig problemfelt, drøfter spenninger og inviterer til videre refleksjon.\\n\\nRedaktørene\\nKjetil Børhaug er fagdidaktiker i samfunnskunnskap ved Avdeling for lærerutdanning, Høgskolen i Bergen. Anne-Brit Fenner er fagdidaktiker i engelsk ved Engelsk institutt, Universitetet i Bergen. Laila Aase er fagdidaktiker i norsk ved Nordisk institutt, Universitetet i Bergen.",569,[139],"0f030cb1-e509-416a-bc03-84e8f0a90926",255,"Vigmostad & Bjørke AS - Bladkompaniet","0522",[373],"40",[372],"Fagenes begrunnelser : skolens fag og arbeidsmåter i danningsperspektiv","Undervisningsmetodikk og retningslinjer for utdanning","Fagbokforlaget",{"_13":379,"_146":147},{"_13":378,"_146":147},{"_13":377,"_146":147},"Aase, Laila","Fenner, Anne-Brit","Børhaug, Kjetil",{"_57":381,"_59":382},"9788205207370",{"_90":383,"_92":384,"_65":66,"_94":66,"_95":66,"_67":385,"_69":381,"_99":100,"_101":66,"_102":386,"_70":381,"_104":387,"_106":107,"_108":66,"_109":388,"_111":389,"_113":114,"_115":322,"_117":323,"_75":390,"_123":124,"_125":369,"_127":391,"_77":392,"_132":230},[394],[215],"Bokas ni artikler, som er skrevet av Løvlie, Peters, Mollenhauer, Skjervheim, Hellesnes og Dale, åpner for kritisk refleksjon over aktuell utdanningspolitikk.\\n",530,[139],"c88ccbc3-f150-4132-9ee5-4f7f9c879cfa",253,[393],[259],"Pedagogisk filosofi","Ad Notam Gyldendal",{"_13":395,"_146":147},"Dale, Erling Lars",{"_57":431,"_59":444},[398,399],{"_57":426,"_59":427},{"_57":400,"_59":401},"9788245027211",{"_92":402,"_63":403,"_65":160,"_94":66,"_161":404,"_163":164,"_165":405,"_95":66,"_67":406,"_171":172,"_69":400,"_99":100,"_174":407,"_101":66,"_102":408,"_70":400,"_104":409,"_106":178,"_179":410,"_108":66,"_109":411,"_111":412,"_113":183,"_115":413,"_117":414,"_119":415,"_73":74,"_75":416,"_123":124,"_125":190,"_193":417,"_127":418,"_77":419,"_132":197},[215],[422,423],[421],"9788232102990","Kunnskapspolitikken er i økende grad blitt globalisert. Samtidig er utdanning blitt et viktig instrument for økonomisk utvikling på ulike nivåer: globalt, nasjonalt og lokalt. På samme tid som kunnskapen løftes frem som nøkkelen til økonomisk vekst og utvikling, blir kunnskapsbegrepet i norsk utdanningsforskning viet liten oppmerksomhet. I denne boken blir søkelyset rettet mot utdanningens betydning slik den kommer til uttrykk på ulike nivåer: fra det globale og internasjonale nivået representert ved overnasjonale styringsdokumenter til individnivået representert ved skolehverdagen til norske elever i ungdomsskole og i videregående skole. Forfatterne peker på at politisering og økonomisering av utdanningen i større grad enn tidligere defineres av politikere og økonomer. På den ene siden er det pedagogiske prosjektet blitt utvidet i betydningen av at utdanningens etterspørsel knyttes til globalisering og internasjonal konkurranseevne. På den andre siden erfarer vi at det pedagogiske prosjektet er blitt innsnevret i betydningen av at skolens rolle som identitetsdanner, kunnskapsprodusent og kunnskapsformidler er viet mindre oppmerksomhet. Sylvi Stenersen Hovdenak er dr. polit. og professor i pedagogikk ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo. Hun er professor II ved Det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø. Hovdenak har skrevet bøker og artikler innenfor temaer som handler om ungdom, utdanning og identitet; utdanning, danning og kunnskap; profesjonalitet; utdanningspolitikk, reformer og læreplanarbeid. Janicke Heldal Stray er førsteamanuensis i samfunnsfag ved Det teologiske menighetsfakultetet. Hun har publisert flere nasjonale og internasjonale artikler og bøker om forholdet mellom demokrati, politikk og utdanning.","PDF",339,[139],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2015","823a2c59-a293-46a4-bf80-1b568eec50ac",171,"Vigmostad & Bjørke AS","2710","2019-06-30",[373],[200],[420],"Hva skjer med skolen? : en kunnskapssosiologisk analyse av norsk utdanningspolitikk fra 1990-tallet og frem til i dag","Pedagogikk","forlag-fagbokforlaget-akademisk",{"_70":424,"_13":425},{"_70":266,"_13":267},"25148","Hovdenak, Sylvi Stenersen","9788245054118",{"_92":428,"_63":429,"_65":160,"_94":66,"_161":430,"_163":164,"_165":431,"_95":66,"_67":432,"_171":172,"_69":426,"_99":173,"_174":175,"_101":66,"_102":433,"_70":426,"_104":434,"_106":178,"_179":435,"_108":66,"_109":411,"_111":436,"_113":183,"_115":413,"_117":414,"_119":437,"_73":121,"_75":438,"_123":124,"_125":190,"_193":439,"_127":440,"_77":441,"_132":197},[215],[442,443],[421],"9788245041149","Skolen er en av samfunnets viktigste institusjoner. Den skal bidra til positiv utvikling både for individ og samfunn. Dette stiller store krav til den nasjonale utdanningspolitikken, som i de siste tiårene er blitt gradvis mer internasjonalisert.\\n\\nI denne boken viser forfatterne hvordan globale perspektiver og økonomiske verdier og interesser har fått en sterkere posisjon, og at samfunnsnivået på den måten har fått prioritet over individnivået. De diskuterer hvordan humankapitalismens tankegods har medført at kompetansebegrepet er blitt løftet frem på bekostning av mer differensierte teorier om kunnskap. Et kjernespørsmål i boken er om skolens pedagogiske prosjekt er blitt innsnevret ved at rollen som identitetsdanner, kunnskapsprodusent og kunnskapsformidler får mindre oppmerksomhet.\\n\\nDenne andreutgaven tar for seg norsk utdanningspolitikk fra 1990-tallet og frem til innføringen av Fagfornyelsen, og stiller spørsmål ved hvilke implikasjoner utviklingen har for forståelsen av prinsipper og verdier i de ulike læreplanene, for lærerprofesjonen og for utdanning av fremtidens lærere.\\n\\nSylvi Stenersen Hovdenak er professor emerita ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo., Janicke Heldal er professor ved MF vitenskapelig høyskole.",425,[139],"1. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2022",230,"2024-10-18",[373],[200],[420],"Hva skjer med skolen? : en kunnskapssosiologisk analyse av nyere norsk utdanningspolitikk",{"_70":424,"_13":425},{"_70":266,"_13":267},{"_92":445,"_63":446,"_65":66,"_94":66,"_95":66,"_67":432,"_69":431,"_99":173,"_101":66,"_102":447,"_70":431,"_104":448,"_106":107,"_179":449,"_108":66,"_109":411,"_111":436,"_113":114,"_115":413,"_117":414,"_119":450,"_73":325,"_75":451,"_123":124,"_125":126,"_193":452,"_127":453,"_77":441,"_132":230},[215],[454,455],469,[139],"2. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2022","2022-08-30",[373],[200],[420],{"_70":424,"_13":425},{"_70":266,"_13":267},{"_57":464,"_59":484},[458],{"_57":459,"_59":460},"9788215042770",{"_92":461,"_63":462,"_65":160,"_94":160,"_161":463,"_163":164,"_165":464,"_95":160,"_167":315,"_67":465,"_97":466,"_171":172,"_69":459,"_99":100,"_174":175,"_101":66,"_102":467,"_70":459,"_104":468,"_106":178,"_179":469,"_108":66,"_109":470,"_111":471,"_113":183,"_115":184,"_117":185,"_119":472,"_73":473,"_75":474,"_188":475,"_123":124,"_125":126,"_191":476,"_127":477,"_77":478,"_132":197},[215,304],[481],[208,209,210,211],"9788215042732","Ny utgave av populær lærebok som analyserer og drøfter utfordringer i skolefaget samfunnskunnskap. Fagets verdier og formål, kunnskaps- og læringssyn, utvalg og organisering av lærestoff, arbeidsmåter og vurderingsordninger står sentralt i framstillingen. Theo Koritzinsky levendegjør stoffet gjennom konkrete eksempler, tankevekkende sitater, spørsmål til diskusjon og lærerike arbeidsoppgaver. Forfatteren legger gjennom hele boka vekt på de faglige og metodiske utfordringene som ligger i variert bruk av læremidler og arbeidsmåter - inkludert nye digitale medier. Boka er gjennomgående oppdatert, spesielt i henhold til ny læreplan i samfunnsfag som gjelder fra august 2020.","Ny utgave av populær lærebok som analyserer og drøfter utfordringer i skolefaget samfunnskunnskap. Fagets verdier og formål, kunnskaps- og læringssyn, utvalg og organisering av lærestoff, arbeidsmåter og vurderingsordninger står sentralt i framstillingen.

Theo Koritzinsky levendegjør stoffet gjennom konkrete eksempler, tankevekkende sitater, spørsmål til diskusjon og lærerike arbeidsoppgaver. Forfatteren legger gjennom hele boka vekt på de faglige og metodiske utfordringene som ligger i variert bruk av læremidler og arbeidsmåter - inkludert nye digitale medier.

Boka er gjennomgående oppdatert, spesielt i henhold til ny læreplan i samfunnsfag som gjelder fra august 2020.",489,[139],"1. e-bokutgave tilsvarer 5. trykte utgave 2020","15b6e1d0-24bc-49a3-84c5-90bb250f7788",291,"2020-07-23",2020,[207],[480],[201],[372,479],"Samfunnskunnskap : fagdidaktisk innføring","Samfunn og kultur",{"_203":204,"_205":471},{"_70":482,"_13":483},"28606","Koritzinsky, Theo",{"_92":485,"_63":486,"_65":66,"_94":66,"_95":160,"_67":465,"_97":466,"_69":464,"_99":487,"_101":66,"_102":346,"_70":464,"_104":488,"_106":107,"_179":489,"_108":66,"_109":470,"_111":471,"_113":114,"_115":184,"_117":185,"_119":490,"_73":473,"_75":491,"_123":124,"_125":126,"_191":492,"_127":493,"_77":478,"_132":230},[215,304],[494],5,[139],"1. utgave 2002","2020-07-09",[207],[201],[372,479],{"_70":482,"_13":483},{"_57":496,"_59":497,"_61":62},"9783030829995",{"_63":498,"_65":66,"_67":499,"_69":496,"_70":496,"_71":500,"_73":293,"_75":501,"_77":502},[505],"Boken undersøker hvordan utdanning kan utvikles for å legge til rette for de radikale sosiale, kulturelle og økonomiske transformasjonene som trengs for å møte klimakrisen. Tannock trekker på tverrfaglig forskning og lange tradisjoner innen radikal pedagogikk for å diskutere pedagogiske strategier, fra læreplankamper og «nudging» til håpets og fryktens pedagogikk og betydningen av sted. Den utforsker også barns og unges rolle, egeninteresse og kollektiv handling som elementer i læring for sosial omstilling.",[504],[503],"Educating for Radical Social Transformation in the Climate Crisis","Palgrave Macmillan Cham","en",{"_70":-5,"_13":506},"Stuart Tannock",{"_57":516,"_59":537},[509],{"_57":510,"_59":511},"9788202728175",{"_156":512,"_90":513,"_92":514,"_65":160,"_94":66,"_161":515,"_163":164,"_165":516,"_95":160,"_167":517,"_67":518,"_97":519,"_171":172,"_69":510,"_99":100,"_174":175,"_101":66,"_102":467,"_70":510,"_104":520,"_106":178,"_179":521,"_108":66,"_109":522,"_111":523,"_113":183,"_115":250,"_117":251,"_119":524,"_73":121,"_75":525,"_188":526,"_123":124,"_125":190,"_127":527,"_77":528,"_132":197},[216],[531,532,533],[215],[208,209,263,264],"9788202494667",799,"Pedagogiske fenomener – en innføring gir utsyn over den store bredden i pedagogikkens oppgaver og tenkemåter. Boka er skrevet for studenter som skal begynne sin reise inn i pedagogikkens mangfoldige og varierte landskap. Den tegner et kart over terrenget og oppmuntrer til å se på pedagogiske oppgaver og utfordringer ut fra et faglig perspektiv. Her gis det rom for intellektuelle oppdagelser, for fornyelse og utdyping av egen forståelse og engasjement. Boka vil inspirere deg som student til å reflektere over egen danningsprosess og erfaringer fra egen sosialisering, oppdragelse og undervisning. Boka viser hvordan det å handle og tenke pedagogisk er dypt menneskelig. Den har fire deler. Første del peker ut sentrale tema. I andre del utforskes pedagogiske praksisformer og tredje del pedagogiske institusjoner. Fjerde del tar for seg forholdet mellom pedagogikk og samfunn. Underveis blir det tydelig hvordan pedagogiske fenomener inngår i kultur og samfunn. Gjennomgående tema er normativitet, symmetri og asymmetri, makt og avmakt, tid, og ideen om framgang.","

Pedagogiske fenomener – en innføring gir utsyn over den store bredden i pedagogikkens oppgaver og tenkemåter. Boka er skrevet for studenter som skal begynne sin reise inn i pedagogikkens mangfoldige og varierte landskap. Den tegner et kart over terrenget og oppmuntrer til å se på pedagogiske oppgaver og utfordringer ut fra et faglig perspektiv. Her gis det rom for intellektuelle oppdagelser, for fornyelse og utdyping av egen forståelse og engasjement. Boka vil inspirere deg som student til å reflektere over egen danningsprosess og erfaringer fra egen sosialisering, oppdragelse og undervisning.

Boka viser hvordan det å handle og tenke pedagogisk er dypt menneskelig. Den har fire deler. Første del peker ut sentrale tema. I andre del utforskes pedagogiske praksisformer og tredje del pedagogiske institusjoner. Fjerde del tar for seg forholdet mellom pedagogikk og samfunn. Underveis blir det tydelig hvordan pedagogiske fenomener inngår i kultur og samfunn. Gjennomgående tema er normativitet, symmetri og asymmetri, makt og avmakt, tid, og ideen om framgang.

",[139],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2016","93912550-2776-4449-aea6-040f950fbdcf",428,"2024-09-17",[262],[529],[420],"Pedagogiske fenomener : en innføring",{"_203":204,"_205":530},338,{"_13":536,"_146":147},{"_13":535,"_146":147},{"_13":534,"_146":147},"Strand, Torill","Kvernbekk, Tone","Kvamme, Ole Andreas",{"_90":538,"_92":539,"_65":66,"_94":66,"_95":160,"_67":518,"_97":519,"_69":516,"_99":100,"_101":66,"_102":540,"_70":516,"_104":541,"_106":107,"_179":542,"_108":66,"_109":522,"_111":523,"_113":114,"_115":250,"_117":251,"_119":543,"_73":544,"_75":545,"_123":124,"_125":126,"_127":546,"_77":528,"_132":230},[547,548,549],[215],699,[139],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2024","2016-08-01",2016,[262],[420],{"_13":536,"_146":147},{"_13":535,"_146":147},{"_13":534,"_146":147},{"_57":558,"_59":576},[552],{"_57":553,"_59":554},"9788215055367",{"_92":555,"_63":556,"_65":160,"_94":160,"_161":557,"_163":164,"_165":558,"_95":160,"_167":559,"_67":560,"_97":561,"_171":172,"_69":553,"_99":100,"_174":175,"_101":66,"_102":103,"_70":553,"_104":562,"_106":178,"_179":563,"_108":66,"_109":564,"_111":565,"_113":183,"_115":184,"_117":185,"_119":566,"_73":293,"_75":567,"_188":568,"_123":124,"_125":126,"_191":569,"_127":570,"_77":571,"_132":197},[215],[573],[208,209,210,211],"9788215055084",599,"Denne boka viser hvordan pedagogikkfaget kan støtte opp under en slik helhetsforståelse. Med et ønske om å danne utgangspunkt for lærerstudentens egen refleksjon knytter forfatterne gjennomgående teori til lærerens praksis. Boka er delt inn i fem deler og dekker kjernestoffet i utdanningenes forskrifter og nasjonale retningslinjer (grunnskolelærerutdanningene 1-7 og 5-10, praktisk-pedagogisk utdanning og lektorutdanningen for 8.-13. trinn). Del I omfatter noen perspektiver på hva det innebærer å bli lærer, og handler om veien inn i læreryrket gjennom en lærerutdanning. Del II, III og IV redegjør for elevens læring, lærestoffets egenart og lærerens undervisnings- og vurderingsarbeid, mens del V omhandler skolen som kontekst for lærerens arbeid. Gjennomgående bygger boka på nyere forskning, og den inneholder et eget kapittel om læringsvitenskapene og disses vektlegging av at elevene skal utforske. I tillegg til læreboka finner leseren tilhørende utdypningsstoff og egnede oppgaver samt 10 undervisningsvideoer.","Denne boka viser hvordan pedagogikkfaget kan støtte opp under en slik helhetsforståelse. Med et ønske om å danne utgangspunkt for lærerstudentens egen refleksjon knytter forfatterne gjennomgående teori til lærerens praksis.

Boka er delt inn i fem deler og dekker kjernestoffet i utdanningenes forskrifter og nasjonale retningslinjer (grunnskolelærerutdanningene 1-7 og 5-10, praktisk-pedagogisk utdanning og lektorutdanningen for 8.-13. trinn). Del I omfatter noen perspektiver på hva det innebærer å bli lærer, og handler om veien inn i læreryrket gjennom en lærerutdanning. Del II, III og IV redegjør for elevens læring, lærestoffets egenart og lærerens undervisnings- og vurderingsarbeid, mens del V omhandler skolen som kontekst for lærerens arbeid.

Gjennomgående bygger boka på nyere forskning, og den inneholder et eget kapittel om læringsvitenskapene og disses vektlegging av at elevene skal utforske. I tillegg til læreboka finner leseren tilhørende utdypningsstoff og egnede oppgaver samt 10 undervisningsvideoer.",[139],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2021","0419623a-fce5-4ba8-9b9f-ccb2509e7abc",378,"2021-07-27",[207],[572],[201],[372,199],"Pedagogikk for kommende lærere",{"_203":204,"_205":333},{"_70":574,"_13":575},"18335","Elstad, Eyvind",{"_92":577,"_63":578,"_65":66,"_94":66,"_95":160,"_67":560,"_97":561,"_69":558,"_99":100,"_101":66,"_102":288,"_70":558,"_104":579,"_106":107,"_179":580,"_108":66,"_109":564,"_111":565,"_113":114,"_115":184,"_117":185,"_119":581,"_73":293,"_75":582,"_123":124,"_125":126,"_191":583,"_127":584,"_77":571,"_132":230},[215],[585],[139],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2021","2021-08-13",[207],[201],[372,199],{"_70":574,"_13":575},{"_57":595,"_59":618},[588],{"_57":589,"_59":590},"9788215074283",{"_156":591,"_90":592,"_92":593,"_65":160,"_94":66,"_161":594,"_163":164,"_165":595,"_95":160,"_167":596,"_67":597,"_97":598,"_171":172,"_69":589,"_99":100,"_174":175,"_101":66,"_102":599,"_70":589,"_104":600,"_106":178,"_179":601,"_108":66,"_109":602,"_111":603,"_113":183,"_115":184,"_117":185,"_119":604,"_73":605,"_75":606,"_188":607,"_123":124,"_125":190,"_191":608,"_127":609,"_77":610,"_132":197},[216],[615,616],[215,614],[208,209,210,211],"9788215029078",529,"I hvilken grad skal læreren ta hensyn til elevenes religion- og livssynsbakgrunn? Er det nok rom for uenighet i religions- og livssynsfaget? Og hvilken rolle bør faget spille i elevenes demokratiske dannelse? I «Religion i skolen» drøfter forfatterne hva det vil si å undervise om religion og livssyn i en sekulær og flerkulturell skole. De gir ulike svar på spørsmålet om hva som bør være lærerens overordnede perspektiv. De viser hva religionsbegrepet kan og bør romme i klasserommet. Og de diskuterer hvilke konkrete kunnskaper, holdninger og ferdigheter faget kan bidra til å utvikle hos elevene. Alle forfatterne er aktive forskere på feltet, og flere har deltatt i det offentlige ordskiftet om hva religions- og livssynsfaget bør være. Her presenterer de sitt forskningsbaserte syn på fagets innhold. De trekker inn historiske og internasjonale perspektiver, og de ser det norske religionsfaget i en større europeisk sammenheng. Øvrige bidragsytere: Wanda Alberts, Trine Anker, Bengt Ove Andreassen, Oddrun Marie Hovde Bråten, Lars L. Iversen, Camilla Stabel Jørgensen, Torjer Olsen, Geir Skeie og Jon Magne Vestøl.","I hvilken grad skal læreren ta hensyn til elevenes religion- og livssynsbakgrunn? Er det nok rom for uenighet i religions- og livssynsfaget? Og hvilken rolle bør faget spille i elevenes demokratiske dannelse?

I «Religion i skolen» drøfter forfatterne hva det vil si å undervise om religion og livssyn i en sekulær og flerkulturell skole. De gir ulike svar på spørsmålet om hva som bør være lærerens overordnede perspektiv. De viser hva religionsbegrepet kan og bør romme i klasserommet. Og de diskuterer hvilke konkrete kunnskaper, holdninger og ferdigheter faget kan bidra til å utvikle hos elevene. Alle forfatterne er aktive forskere på feltet, og flere har deltatt i det offentlige ordskiftet om hva religions- og livssynsfaget bør være. Her presenterer de sitt forskningsbaserte syn på fagets innhold. De trekker inn historiske og internasjonale perspektiver, og de ser det norske religionsfaget i en større europeisk sammenheng.

Øvrige bidragsytere: Wanda Alberts, Trine Anker, Bengt Ove Andreassen, Oddrun Marie Hovde Bråten, Lars L. Iversen, Camilla Stabel Jørgensen, Torjer Olsen, Geir Skeie og Jon Magne Vestøl.",349,[139],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2017","6ddbd333-8e8b-487b-9612-bf8d357dcd60",217,"2025-02-10",2025,[207],[612],[201],[611,259],"Religion i skolen : didaktiske perspektiver på religions- og livssynsfaget","Religion",{"_203":204,"_205":613},216,"Filosofi og religion",{"_13":303,"_146":147},{"_13":617,"_146":147},"Undheim, Sissel",{"_90":619,"_92":620,"_65":66,"_94":66,"_95":160,"_67":597,"_97":598,"_69":595,"_99":100,"_101":66,"_102":621,"_70":595,"_104":622,"_106":107,"_179":623,"_108":66,"_109":602,"_111":603,"_113":114,"_115":184,"_117":185,"_119":624,"_73":625,"_75":626,"_123":124,"_125":126,"_191":627,"_127":628,"_77":610,"_132":230},[629,630],[215,614],429,[139],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2025","2017-07-28",2017,[207],[201],[611,259],{"_13":303,"_146":147},{"_13":617,"_146":147},{"_57":632,"_59":633},"9788245024272",{"_90":634,"_92":635,"_65":66,"_94":66,"_95":66,"_67":636,"_69":632,"_99":100,"_101":66,"_102":559,"_70":632,"_104":637,"_106":107,"_108":66,"_109":638,"_111":639,"_113":114,"_115":413,"_117":414,"_119":640,"_73":74,"_75":641,"_123":124,"_125":126,"_191":642,"_127":643,"_77":644,"_132":230},[646,647],[140,215,304],"Bærekraftig utvikling er blitt et nøkkelbegrep i samfunnsdebatten både lokalt og globalt. Bakgrunnen er en verden preget av økologisk krise, global oppvarming og sosiale forskjeller. Utfordringen er å endre innarbeidede praksiser, institusjoner og tankemønstre som truer livet på kloden. Nå blir bærekraftig utvikling prioritert som et tverrfaglig tema i fagfornyelsen av norsk skole.\\n\\nDenne fagboka tar konsekvensen av dette. Forfatterne viser hvordan en rekke skolefag kan bidra til undervisning i bærekraft. I kapitlene belyser de også betydningen av tverrfaglighet og hvordan bærekraft som en fagovergripende utfordring berører skolens samfunnsmandat. Til sammen er kapitlene bidrag til en bærekraftdidaktikk som utforsker grunnleggende spørsmål om bærekraftundervisningens innhold, metoder og begrunnelser.\\n\\nBokas redaktører er Ole Andreas Kvamme og Elin Sæther som begge er ansatt ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo. Øvrige bidragsytere er Kari Beate Remmen, Eva Thue Vold, Magne Dypedahl, Håvard Johnsrud Evang, Erik Knain, Karsten Korbøl, Kari Anne Rødnes og Marianne Ødegaard.\\n\\nOle Andreas Kvamme er stipendiat ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo og arbeider med et prosjekt om etikk og bærekraft i skole og utdanning.\\n\\nElin Sæther er førsteamanuensis i samfunnsfagdidaktikk ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo og forsker på bærekraftdidaktikk i samfunnsfag med interesse også for tverrfaglige tilnærminger.",[139],"f8a2b6f8-8434-41ac-a6a6-c46f405b7c5e",223,"2019-09-03",[373],[201],[372,136,645],"Bærekraftdidaktikk","Grønn ideologi / økopolitikk / økologisme",{"_13":536,"_146":147},{"_13":648,"_146":147},"Sæther, Elin",{"_57":650,"_59":651,"_61":62},"9781138846814",{"_63":652,"_65":66,"_67":653,"_69":650,"_70":650,"_654":655,"_656":655,"_71":657,"_73":658,"_75":659,"_77":660},[662],"Dette er en redigert antologi som utforsker moderne samfunnsfagundervisning, med kapitler skrevet av ledende forskere og praktikere. Boken behandler temaer som undervisning i historisk tenkning, vurdering av nettbaserte kilders troverdighet, patriotisme, storprøvepress, bruk av film og geoteknologi i undervisningen, samt demokrati og borgerlig deltakelse i skolen. Tekstene kobler forskningsbaserte perspektiver med konkrete undervisningspraksiser rettet mot lærere, læreplanutviklere og forskere.","image_thumbnail_url","https://covers.openlibrary.org/b/isbn/9781138846814-L.jpg?default=false","image_url",[504],2015,[661],"Social Studies Today: Research and Practice","Routledge (Taylor & Francis Group)",{"_70":-5,"_13":663},"Walter C. Parker (editor)",{"_57":665,"_59":666},"9788205299115",{"_90":667,"_92":668,"_65":66,"_94":66,"_95":160,"_67":669,"_97":670,"_69":665,"_99":173,"_101":66,"_102":346,"_70":665,"_104":671,"_106":107,"_179":449,"_108":66,"_109":672,"_111":673,"_113":114,"_115":322,"_117":323,"_75":674,"_123":124,"_125":126,"_191":675,"_127":676,"_77":677,"_132":230},[679],[215],"Tekstene skal belyse sentrale problemer som utvikling av kriterier for kvalitet i lærerutdannelsen og dialog mellom kunnskapsinnholdet i skolen og pedagogikken som fag. Bidragsytere er John Dewey, Jerome Bruner, Wolfgang Klafki, Ralph Tyler, Lev Vygotsky og Elliot Eisner. Med biografier.","

Tekstene skal belyse sentrale problemer som utvikling av kriterier for kvalitet i lærerutdannelsen og dialog mellom kunnskapsinnholdet i skolen og pedagogikken som fag. Bidragsytere er John Dewey, Jerome Bruner, Wolfgang Klafki, Ralph Tyler, Lev Vygotsky og Elliot Eisner. Med biografier.

",[139],"850476fe-a72b-4e66-a615-b2a738c42772",260,[678],[201],[372],"Om utdanning : klassiske tekster","Gyldendal akademisk",{"_13":395,"_146":147},{"_57":681,"_59":682},"9788215030234",{"_90":683,"_92":684,"_65":66,"_94":66,"_95":66,"_67":685,"_97":686,"_69":681,"_99":100,"_101":66,"_102":362,"_70":681,"_104":687,"_106":107,"_179":688,"_108":66,"_109":689,"_111":690,"_113":114,"_115":184,"_117":185,"_119":691,"_73":350,"_75":692,"_123":124,"_693":694,"_125":295,"_191":695,"_127":696,"_77":697,"_132":698},[704,705],[703],"Norsk ungdom vokser opp i et av verdens rikeste, lykkeligste og mest egalitære land. Samtidig vet de at mange i verden lider. Hvordan skal de føle, tenke og handle i møte med verdens urettferdige fordeling av goder? Boken presenterer en didaktikk om skyldfortellinger i norsk skole. I denne boken analyseres fortellinger om privilegier og skyld som unge mennesker møter i skolen og på fritiden. Forfatterne går også inn i klasserommene og undersøker hvordan elevene forstår og diskuterer skyldfortellinger og spørsmål om sitt eget ansvar i en global sammenheng. Fortellingene er hentet fra mange forskjellige medier og sjangere: Kongens tale, undervisningsmateriell (norsklærebøker og Operasjon Dagsverks kampanjemateriell), ungdomsromaner (av Simon Stranger og Kristín A. Sandberg), tv-serier (Skam), dikt (av Øyvind Rimbereid og Cathrine Grøndahl), film (av Margreth Olin), krim (av Jo Nesbø), noveller (av Laila Stien) og romaner (av Gert Nygårdshaug). To artikler analyserer klasseromspraksiser (helklassesamtaler og prosjektarbeid). Samlet sett gir denne boken et første forskningsgrunnlag for en didaktikk om skyldfortellinger i norsk skole. Den begrunner hvorfor man bør ha en slik undervisning, peker på hva den kan inneholde, og hvordan den kan drives. Boken er også tilgjengelig i open access-utgave på Idunn.no. Bokens redaktører er Jonas Bakken, førsteamanuensis i norskdidaktikk og Elisabeth Oxfeldt, professor i nordisk litteratur, begge ved Universitetet i Oslo. Øvrige bidragsytere er Per Thomas Andersen, Emilia Andersson-Bakken, Aasta Marie Bjorvand Bjørkøy, Ylva Frøjd, Sissel Furuseth, Marianne Mosvold Leemhuis, Silje Hernæs Linhart, Marie Lund, Ellen Rees, Elin Sæther og Johan Tønnesson.","Norsk ungdom vokser opp i et av verdens rikeste, lykkeligste og mest egalitære land. Samtidig vet de at mange i verden lider. Hvordan skal de føle, tenke og handle i møte med verdens urettferdige fordeling av goder? Boken presenterer en didaktikk om skyldfortellinger i norsk skole.
I denne boken analyseres fortellinger om privilegier og skyld som unge mennesker møter i skolen og på fritiden. Forfatterne går også inn i klasserommene og undersøker hvordan elevene forstår og diskuterer skyldfortellinger og spørsmål om sitt eget ansvar i en global sammenheng.

Fortellingene er hentet fra mange forskjellige medier og sjangere: Kongens tale, undervisningsmateriell (norsklærebøker og Operasjon Dagsverks kampanjemateriell), ungdomsromaner (av Simon Stranger og Kristín A. Sandberg), tv-serier (Skam), dikt (av Øyvind Rimbereid og Cathrine Grøndahl), film (av Margreth Olin), krim (av Jo Nesbø), noveller (av Laila Stien) og romaner (av Gert Nygårdshaug). To artikler analyserer klasseromspraksiser (helklassesamtaler og prosjektarbeid).

Samlet sett gir denne boken et første forskningsgrunnlag for en didaktikk om skyldfortellinger i norsk skole. Den begrunner hvorfor man bør ha en slik undervisning, peker på hva den kan inneholde, og hvordan den kan drives.

Boken er også tilgjengelig i open access-utgave på Idunn.no.

Bokens redaktører er Jonas Bakken, førsteamanuensis i norskdidaktikk og Elisabeth Oxfeldt, professor i nordisk litteratur, begge ved Universitetet i Oslo. Øvrige bidragsytere er Per Thomas Andersen, Emilia Andersson-Bakken, Aasta Marie Bjorvand Bjørkøy, Ylva Frøjd, Sissel Furuseth, Marianne Mosvold Leemhuis, Silje Hernæs Linhart, Marie Lund, Ellen Rees, Elin Sæther og Johan Tønnesson.",[139],"På omslaget: Open access","105f9c4b-1e1d-4588-bae7-3eb57735a308",233,"2018-01-09",[207],"series",[700],[201],[699],"Åpne dører mot verden : norske ungdommers møte med fortellinger om skyld og privilegier","Litterære tekster","Litteraturteori",{"_70":701,"_13":702},"20250821142825479","Åpne dører","Annet",{"_13":707,"_146":147},{"_13":706,"_146":147},"Oxfeldt, Elisabeth","Bakken, Jonas",{"_11":709,"_13":710,"_19":711},"mf-lektorprogram-i-krle-religion-og-etikk-og-samfunnsfag","Lektorprogram i KRLE / religion og etikk og samfunnsfag",[712],{"_11":713,"_714":715,"_13":716},"mf","shortName","MF","MF vitenskapelig høyskole",{"_11":713,"_714":715,"_13":716},"currentUser",{"_731":66,"_732":733,"_734":735,"_736":66,"_737":66,"_738":66,"_739":66,"_740":66,"_741":-5,"_742":743,"_744":745},"ENV",{"_723":724,"_725":726,"_727":728,"_729":730},"consentObject","ENDPOINT_HOST","https://allvit.no","NODE_ENV","production","INTERCOM_APP_ID","lolpg6cc","ALLVIT_FRONTEND_ENV","prod","signedIn","user",{"_70":746,"_747":746,"_748":746,"_749":750,"_751":752,"_753":-7,"_754":755,"_756":757,"_758":759,"_760":761,"_762":763,"_764":765,"_766":767,"_768":-7,"_769":-7,"_770":-7,"_771":-7},"cart",[],"userHasActiveSubscriptions","userHasActiveAPlusSubscription","userHasSubscriptionWithAutomaticRenewal","subscriptionExpiresWithinTwoWeeks","subscriptionExpiresWithinFiveDays","subscriptionExpiresAt","additionalUserData",{},"recentBooks",[],"","firstName","lastName","loginEmail","__missing__","loginMethod","__unknown__","consents","allActions",[],"bokskyaEmails",[],"contactEmails",[],"idpEmails",[],"onboardActions",[],"created","1970-01-01T00:00:00Z","organisation",{"_772":66,"_773":66,"_774":-7},"hasPublisherAccess","publisher","phone","roles","isOrganisationUser","increasedPrivacy","seats"]