[{"_1":2,"_417":-5,"_418":-5},"loaderData",{"_3":4,"_63":64},"root",{"_5":6,"_52":53,"_62":-5},"currentUser",{"_7":8,"_9":10,"_42":43,"_44":8,"_45":8,"_46":8,"_47":8,"_48":49,"_50":51},"signedIn",false,"user",{"_11":12,"_13":12,"_14":12,"_15":16,"_17":18,"_19":20,"_21":22,"_23":24,"_25":26,"_27":28,"_29":30,"_31":32,"_33":34,"_38":-7,"_39":-7,"_40":-7,"_41":-7},"id","","firstName","lastName","loginEmail","__missing__","loginMethod","__unknown__","consents",[],"allActions",[],"bokskyaEmails",[],"contactEmails",[],"idpEmails",[],"onboardActions",[],"created","1970-01-01T00:00:00Z","organisation",{"_35":8,"_36":8,"_37":-7},"isOrganisationUser","increasedPrivacy","seats","hasPublisherAccess","publisher","phone","roles","cart",[],"userHasActiveSubscriptions","userHasActiveAPlusSubscription","userHasSubscriptionWithAutomaticRenewal","subscriptionExpiresWithinTwoWeeks","additionalUserData",{},"inventoryShort",[],"ENV",{"_54":55,"_56":57,"_58":59,"_60":61},"ENDPOINT_HOST","https://allvit.no","NODE_ENV","production","HUBSPOT_PORTAL_ID","25797771","ALLVIT_FRONTEND_ENV","prod","consentObject","routes/emne.$courseId",{"_65":66,"_415":416},"course",{"_67":68,"_69":70,"_71":72,"_73":74,"_75":76,"_81":82,"_88":89,"_95":96,"_411":412,"_413":414},"slug","mf-rl5020-mediert-religion-hellige-tekster-skjonnlitteratur-og-underholdningsmedier-2026-var","name","Mediert religion: Hellige tekster, skjønnlitteratur og underholdningsmedier","version",14,"code","RL5020","semesterStart",{"_77":78,"_79":80},"semester","SPRING","year","2026","institutions",[83],{"_67":84,"_85":86,"_69":87},"mf","shortName","MF","MF vitenskapelig høyskole","programmes",[90],{"_67":91,"_69":92,"_81":93},"mf-erfaringsbasert-master-i-krle-religion-og-etikk","Erfaringsbasert master i KRLE / religion og etikk",[94],{"_67":84,"_85":86,"_69":87},"curriculum",[97,105,109,113,117,121,125,183,216,239,311,340,388],{"_98":99},"original",{"_100":101,"_102":103},"isbn","9780415448635","metadata",{"_104":101},"ean",{"_98":106},{"_100":107,"_102":108},"9781351691420",{"_104":107},{"_98":110},{"_100":111,"_102":112},"9781845539856",{"_104":111},{"_98":114},{"_100":115,"_102":116},"9781498547574",{"_104":115},{"_98":118},{"_100":119,"_102":120},"9788774570769",{"_104":119},{"_98":122},{"_100":123,"_102":124},"9788215037417",{"_104":123},{"_98":126},{"_100":127,"_102":128},"9788215019895",{"_11":127,"_129":130,"_131":132,"_133":134,"_135":136,"_137":138,"_140":141,"_143":144,"_145":146,"_147":8,"_148":8,"_149":150,"_152":153,"_104":127,"_156":157,"_158":159,"_160":161,"_162":163,"_164":165,"_172":8,"_173":8,"_174":175,"_176":177,"_178":8,"_179":8,"_180":8,"_181":8,"_182":8},"title","Religion i skrift : mellom mystikk og materialitet","description","Flesteparten av tekstene med størst og lengst virkningshistorie i verden er religiøse. Både individer og samfunn formes av religiøse tekster gjennom mangfoldige, kryssende prosesser. Siden hellige tekster er forbundet med makt, autoritet og identitet, autoriserer de regler for tro og livsførsel og legitimerer sosiale hierarkier. Samtidig er de også kilder til erkjennelse, tro og fromhet, og har ofte høy estetisk verdi.\\n Det kulturelle nedslaget til tekster som Bibelen og Koranen er i dag globalt og når langt ut over de troendes rekker. I en annen ende av spekteret finner vi tekster med kortere holdbarhet og mer lokalt nedslagsfelt. Også populærkulturelle tekster er innvevd i komplekse sosiale og symbolske strukturer, identitetsmarkører og i bestemte religiøse tradisjoner.","description_rich"," Det kulturelle nedslaget til tekster som Bibelen og Koranen er i dag globalt og når langt ut over de troendes rekker. I en annen ende av spekteret finner vi tekster med kortere holdbarhet og mer lokalt nedslagsfelt. Også populærkulturelle tekster er innvevd i komplekse sosiale og symbolske strukturer, identitetsmarkører og i bestemte religiøse tradisjoner.]]>","published_year",2013,"publishers",[139],"Universitetsforlaget","languages_no",[142],"Bokmål","varegruppe","Religion / teologi","gross_sales_price",369,"available","available_for_allvit","allvit_subjects",[151],"Filosofi og religion","thema_subject_no",[154,155],"Sammenlignende religionsvitenskap","Kritikk og tolkning av hellige tekster","original_work_id","20130708142443_maiken","edition",1,"in_sales_date","2013-05-28T22:00:00Z","pages",240,"actors",[166,170],{"_69":167,"_168":169},"Gilhus, Ingvild Sælid","role","Redaktør",{"_69":171,"_168":169},"Mikaelsson, Lisbeth","open_access","free_book","product_owner","Aschehoug & Co","product_owner_id","0001","included_in_subscription","current_user_subscription_access","current_user_publisher_access","current_user_inventory_access","available_for_ai",{"_98":184},{"_100":185,"_102":186},"9788205555747",{"_11":185,"_129":187,"_131":188,"_133":189,"_190":191,"_135":195,"_137":196,"_140":198,"_143":199,"_145":200,"_147":8,"_148":8,"_149":201,"_152":202,"_207":208,"_104":185,"_156":211,"_158":159,"_160":212,"_162":213,"_172":8,"_173":8,"_174":214,"_176":215,"_178":8,"_179":8,"_180":8,"_181":8,"_182":8},"Å lese etter troen : forsøk om norsk litteratur på 2000-tallet","Det begynner å bli lenge siden kristendommen og Bibelen utgjorde en selvsagt og sentral ramme rundt alles liv, og toneangivende norske forfattere skriver i dag fra ståsteder som befinner seg etter de lutherske formene for tro som preget Norge i fem hundre år. Men berøringsangsten som tidligere var stor mellom det litterære og det religiøse, har lenge vært på hell, og hos forfattere som Jon Fosse, Karl Ove Knausgård og Dag Solstad finnes dialoger med bibelske forestillinger som ikke har blitt tilstrekkelig lest og forstått.\\n\\nEn tilsvarende linje går gjennom litteraturkritiker og forfatter Tom Egil Hvervens liv, fra tidlig bibellesing via et avbrutt teologistudium til en livsvarig interesse og lidenskap for litteratur. I denne boka undersøker han sitt forhold til luthersk kristendom, samtidig som han reflekterer rundt sine egne lesninger av litteratur - særlig bøker der tro og virkelighet står sentralt.\\n\\nÅ lese etter troen er et forsøk på å nærme seg det man kan kalle tilværelsens ytterste punkter: spørsmål om livets begynnelse, dets mening og dets slutt.","etter de lutherske formene for tro som preget Norge i fem hundre år. Men berøringsangsten som tidligere var stor mellom det litterære og det religiøse, har lenge vært på hell, og hos forfattere som Jon Fosse, Karl Ove Knausgård og Dag Solstad finnes dialoger med bibelske forestillinger som ikke har blitt tilstrekkelig lest og forstått. En tilsvarende linje går gjennom litteraturkritiker og forfatter Tom Egil Hvervens liv, fra tidlig bibellesing via et avbrutt teologistudium til en livsvarig interesse og lidenskap for litteratur. I denne boka undersøker han sitt forhold til luthersk kristendom, samtidig som han reflekterer rundt sine egne lesninger av litteratur – særlig bøker der tro og virkelighet står sentralt. Å lese etter troen er et forsøk på å nærme seg det man kan kalle tilværelsens ytterste punkter: spørsmål om livets begynnelse, dets mening og dets slutt.]]>","authors",[192],{"_11":193,"_69":194},"25457","Hverven, Tom Egil",2022,[197],"Gyldendal",[142],"Litterære tekster",429,[151],[203,204,205,155,206],"Litteraturvitenskap: skjønnlitteratur og forfattere","Litterære essay","Protestantisme og protestantiske kirker","Bibelen","thema_time_no",[209,210],"2000 til 2009","2010 til 2019","20210608160835826","2022-03-28T22:00:00Z",325,"Gyldendal Norsk Forlag AS","0002",{"_98":217},{"_100":218,"_102":219},"9788215004990",{"_11":218,"_129":220,"_131":221,"_133":222,"_190":223,"_135":227,"_137":228,"_140":229,"_143":199,"_145":231,"_147":8,"_148":8,"_149":232,"_152":234,"_104":218,"_156":236,"_158":237,"_162":238,"_172":8,"_173":8,"_174":175,"_176":177,"_178":8,"_179":8,"_180":8,"_181":8,"_182":8},"Fiksjon og film : narrativ teori og analyse","Dei skjønnlitterære forteljingane står i sentrum i \"Fiksjon og film\", men ved å relatere dei til filmmediet viser boka korleis forteljinga, og den narrative teorien som studerer forteljinga, sprengjer faggrensene.","",[224],{"_11":225,"_69":226},"30847","Lothe, Jakob",2003,[139],[230],"Nynorsk",579,[233],"Annet",[235],"Litteraturhistorie og litteraturkritikk","142210382",2,316,{"_98":240,"_263":264},{"_100":241,"_102":242},"9788215017488",{"_11":241,"_129":243,"_131":244,"_133":245,"_190":246,"_135":253,"_137":254,"_140":255,"_143":144,"_145":256,"_147":8,"_148":8,"_149":257,"_152":258,"_104":241,"_156":260,"_158":159,"_160":261,"_162":262,"_172":8,"_173":8,"_174":175,"_176":177,"_178":8,"_179":8,"_180":8,"_181":8,"_182":8},"Det folk vil ha : religion og populærkultur","En rekke analyser av reklame, tv-serier, blogger, blader, fornøyelsesparker, musikk, interiør og film viser at religion er svært tilstedeværende. Religion gir mening i Disneyland og Prada-reklamer, i Istid-filmene og Melodi Grand Prix. Gjennom eksempler som disse, viser forfatterne både hvilke religiøse elementer eller forestillinger som tas i bruk, og hvordan de brukes i hverdagens fortellinger og uttrykksformer.\\nForfatterne argumenterer for at religion i populærkulturen er tett sammenvevd med det kommersielle, det trivielle og det folkelige, og forekommer i svært mange ulike og overraskende støpninger. Religiøse ytringer som prioriteres og foredles i populærkulturen er ytringer der visuelle, emosjonelle og fascinerende sider ved religion fremelskes, og hvor stemninger og opplevelser aksentueres, mens dogmatisk korrekthet og læremessig koherens nedvurderes. Kan det tenkes at religiøsiteten og den kreative utøvelsen og omformingen av religion har flyttet fra den organiserte religionenes sfære og inn i andre samfunnssfærer?\\n\\n«Det folk vil ha» er en velskrevet og fascinerende inngang til en viktig og spennende tematikk, velegnet for alle som er opptatt av religion, populærkultur og kulturuttrykk. Boken vil også tilføre forelesere og studenter i religionsfagene et nytt sett analytiske og metodiske briller når de ser etter religion og religiøsitet i samfunnet vårt i dag.\\n\\n«Med forbilledlig innsikt demonstrerer forfatterne hvordan populærkulturen uavlatelig tilstreber å «gi det folk vil ha» og i det henseende reformulerer «tradisjonell religion på måter som fungerer kommersielt». Nydelig.»\\nFartein Horgar, Adresseavisa\\n\\n«Boka gir en fascinerende innsikt i hvordan religion og religiøse referanser har fått en sentral rolle innenfor musikk, film, reklame, fjernsyn, litteratur og temaparker.»\\nJohn Olav egeland, Dagbladet\\n\\n«Religionene lever i beste velgående, det er et fyrverkeri av kjetteri der ute! ...Vil du vite mer? Les 'Det folk vil ha'.»\\nTor Dishington Johansen, Bergens Tidende\\n\\n«Endsjø og Lied har samlet en imponerende bredde av analyseobjekter og perspektiver ... et godt, rikholdig og interessant startskudd for et forskningsfelt som forhåpentligvis vil vokse seg større og sterkere med årene.»\\nRagnhild Fjellro, Forskerforum\\n\\n«Endsjø og Lied har skrevet en viktig bok som fortjener å bli lest av et bredt publikum. Den er levende og morsomt skrevet»\\nKjersti Løken i Religion og livssyn 2/2011","Forfatterne argumenterer for at religion i populærkulturen er tett sammenvevd med det kommersielle, det trivielle og det folkelige, og forekommer i svært mange ulike og overraskende støpninger. Religiøse ytringer som prioriteres og foredles i populærkulturen er ytringer der visuelle, emosjonelle og fascinerende sider ved religion fremelskes, og hvor stemninger og opplevelser aksentueres, mens dogmatisk korrekthet og læremessig koherens nedvurderes. Kan det tenkes at religiøsiteten og den kreative utøvelsen og omformingen av religion har flyttet fra den organiserte religionenes sfære og inn i andre samfunnssfærer?

«Det folk vil ha» er en velskrevet og fascinerende inngang til en viktig og spennende tematikk, velegnet for alle som er opptatt av religion, populærkultur og kulturuttrykk. Boken vil også tilføre forelesere og studenter i religionsfagene et nytt sett analytiske og metodiske briller når de ser etter religion og religiøsitet i samfunnet vårt i dag.

«Med forbilledlig innsikt demonstrerer forfatterne hvordan populærkulturen uavlatelig tilstreber å «gi det folk vil ha» og i det henseende reformulerer «tradisjonell religion på måter som fungerer kommersielt». Nydelig.»
Fartein Horgar, Adresseavisa

«Boka gir en fascinerende innsikt i hvordan religion og religiøse referanser har fått en sentral rolle innenfor musikk, film, reklame, fjernsyn, litteratur og temaparker.»
John Olav egeland, Dagbladet

«Religionene lever i beste velgående, det er et fyrverkeri av kjetteri der ute! ...Vil du vite mer? Les 'Det folk vil ha'.»
Tor Dishington Johansen, Bergens Tidende

«Endsjø og Lied har samlet en imponerende bredde av analyseobjekter og perspektiver ... et godt, rikholdig og interessant startskudd for et forskningsfelt som forhåpentligvis vil vokse seg større og sterkere med årene.»
Ragnhild Fjellro, Forskerforum

«Endsjø og Lied har skrevet en viktig bok som fortjener å bli lest av et bredt publikum. Den er levende og morsomt skrevet»
Kjersti Løken i Religion og livssyn 2/2011]]>",[247,250],{"_11":248,"_69":249},"672998","Endsjø, Dag Øistein",{"_11":251,"_69":252},"705456","Lied, Liv Ingeborg",2011,[139],[142],419,[151],[259],"Religion og tro","20110301110417_maiken","2011-01-13T23:00:00Z",224,"alternativeAllvitOptions",[265],{"_100":266,"_102":267},"9788215073668",{"_11":266,"_129":243,"_131":268,"_133":269,"_190":270,"_135":273,"_137":274,"_275":276,"_140":277,"_143":278,"_145":279,"_280":281,"_282":283,"_147":284,"_148":284,"_149":285,"_152":287,"_289":290,"_292":293,"_104":266,"_156":299,"_300":241,"_158":159,"_160":301,"_162":262,"_172":8,"_173":8,"_302":303,"_174":304,"_176":177,"_178":284,"_179":8,"_180":8,"_181":8,"_305":306,"_182":284},"En rekke analyser av reklame, tv-serier, blogger, blader, fornøyelsesparker, musikk, interiør og film viser at religion er svært tilstedeværende. Religion gir mening i Disneyland og Prada-reklamer, i Istid-filmene og Melodi Grand Prix. Gjennom eksempler som disse, viser forfatterne både hvilke religiøse elementer eller forestillinger som tas i bruk, og hvordan de brukes i hverdagens fortellinger og uttrykksformer. Forfatterne argumenterer for at religion i populærkulturen er tett sammenvevd med det kommersielle, det trivielle og det folkelige, og forekommer i svært mange ulike og overraskende støpninger. Religiøse ytringer som prioriteres og foredles i populærkulturen er ytringer der visuelle, emosjonelle og fascinerende sider ved religion fremelskes, og hvor stemninger og opplevelser aksentueres, mens dogmatisk korrekthet og læremessig koherens nedvurderes. Kan det tenkes at religiøsiteten og den kreative utøvelsen og omformingen av religion har flyttet fra den organiserte religionenes sfære og inn i andre samfunnssfærer? «Det folk vil ha» er en velskrevet og fascinerende inngang til en viktig og spennende tematikk, velegnet for alle som er opptatt av religion, populærkultur og kulturuttrykk. Boken vil også tilføre forelesere og studenter i religionsfagene et nytt sett analytiske og metodiske briller når de ser etter religion og religiøsitet i samfunnet vårt i dag. «Med forbilledlig innsikt demonstrerer forfatterne hvordan populærkulturen uavlatelig tilstreber å «gi det folk vil ha» og i det henseende reformulerer «tradisjonell religion på måter som fungerer kommersielt». Nydelig.» Fartein Horgar, Adresseavisa «Boka gir en fascinerende innsikt i hvordan religion og religiøse referanser har fått en sentral rolle innenfor musikk, film, reklame, fjernsyn, litteratur og temaparker.» John Olav egeland, Dagbladet «Religionene lever i beste velgående, det er et fyrverkeri av kjetteri der ute! ...Vil du vite mer? Les 'Det folk vil ha'.» Tor Dishington Johansen, Bergens Tidende «Endsjø og Lied har samlet en imponerende bredde av analyseobjekter og perspektiver ... et godt, rikholdig og interessant startskudd for et forskningsfelt som forhåpentligvis vil vokse seg større og sterkere med årene.» Ragnhild Fjellro, Forskerforum «Endsjø og Lied har skrevet en viktig bok som fortjener å bli lest av et bredt publikum. Den er levende og morsomt skrevet» Kjersti Løken i Religion og livssyn 2/2011","En rekke analyser av reklame, tv-serier, blogger, blader, fornøyelsesparker, musikk, interiør og film viser at religion er svært tilstedeværende. Religion gir mening i Disneyland og Prada-reklamer, i Istid-filmene og Melodi Grand Prix. Gjennom eksempler som disse, viser forfatterne både hvilke religiøse elementer eller forestillinger som tas i bruk, og hvordan de brukes i hverdagens fortellinger og uttrykksformer.
Forfatterne argumenterer for at religion i populærkulturen er tett sammenvevd med det kommersielle, det trivielle og det folkelige, og forekommer i svært mange ulike og overraskende støpninger. Religiøse ytringer som prioriteres og foredles i populærkulturen er ytringer der visuelle, emosjonelle og fascinerende sider ved religion fremelskes, og hvor stemninger og opplevelser aksentueres, mens dogmatisk korrekthet og læremessig koherens nedvurderes. Kan det tenkes at religiøsiteten og den kreative utøvelsen og omformingen av religion har flyttet fra den organiserte religionenes sfære og inn i andre samfunnssfærer?

«Det folk vil ha» er en velskrevet og fascinerende inngang til en viktig og spennende tematikk, velegnet for alle som er opptatt av religion, populærkultur og kulturuttrykk. Boken vil også tilføre forelesere og studenter i religionsfagene et nytt sett analytiske og metodiske briller når de ser etter religion og religiøsitet i samfunnet vårt i dag.

«Med forbilledlig innsikt demonstrerer forfatterne hvordan populærkulturen uavlatelig tilstreber å «gi det folk vil ha» og i det henseende reformulerer «tradisjonell religion på måter som fungerer kommersielt». Nydelig.»
Fartein Horgar, Adresseavisa

«Boka gir en fascinerende innsikt i hvordan religion og religiøse referanser har fått en sentral rolle innenfor musikk, film, reklame, fjernsyn, litteratur og temaparker.»
John Olav egeland, Dagbladet

«Religionene lever i beste velgående, det er et fyrverkeri av kjetteri der ute! ...Vil du vite mer? Les 'Det folk vil ha'.»
Tor Dishington Johansen, Bergens Tidende

«Endsjø og Lied har samlet en imponerende bredde av analyseobjekter og perspektiver ... et godt, rikholdig og interessant startskudd for et forskningsfelt som forhåpentligvis vil vokse seg større og sterkere med årene.»
Ragnhild Fjellro, Forskerforum

«Endsjø og Lied har skrevet en viktig bok som fortjener å bli lest av et bredt publikum. Den er levende og morsomt skrevet»
Kjersti Løken i Religion og livssyn 2/2011",[271,272],{"_11":248,"_69":249},{"_11":251,"_69":252},2024,[139],"format","EPUB",[142],"Religion / teologi ebøker",339,"drm","LCP","available_text","I salg",true,[151,286],"Samfunnsvitenskap",[259,288],"Sosiale og etiske spørsmål","thema_edu_no",[291],"Høyere utdanning / høgskole- og universitetsutdanning","rental_options",[294],{"_295":296,"_297":298},"duration_months",6,"price",210,"eb266147-204f-4dd6-b5fe-b4c385696821","based_on_id","2024-12-16T23:00:00Z","note","1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2011","Aschehoug AS","available_for_plans",[307,308,309,310],"aplus","aplusbeta","forlag-aschehoug","forlagstilganguf",{"_98":312},{"_100":313,"_102":314},"9788270996308",{"_11":313,"_129":315,"_131":316,"_135":253,"_137":317,"_140":319,"_143":320,"_145":321,"_147":8,"_148":8,"_149":322,"_152":323,"_104":313,"_156":325,"_158":159,"_160":326,"_162":327,"_164":328,"_333":334,"_172":8,"_173":8,"_174":338,"_176":339,"_178":8,"_179":8,"_180":8,"_181":8,"_182":8},"Materiell kultur & kulturens materialitet","Artiklene i boka handler om materiell kultur, dvs. våre fysiske omgivelser som er skapt av mennesker, og om materialitet, dvs. et perspektiv som ser ut over tingenes fysiske egenskaper.",[318],"Novus",[142],"Sosialantropologi",380,[286],[324],"Sosialantropologi og kulturantropologi","20110620104004_fride","2011-05-08T22:00:00Z",385,[329,331],{"_69":330,"_168":169},"Naguib, Saphinaz-Amal",{"_69":332,"_168":169},"Rogan, Bjarne","series",[335],{"_11":336,"_69":337},"150000723","Institutt for sammenliknende kulturforskning. Serie B","Novus AS","0154",{"_98":341,"_263":366},{"_100":342,"_102":343},"9788215047607",{"_11":342,"_129":344,"_131":345,"_133":346,"_190":347,"_135":351,"_137":352,"_140":353,"_143":144,"_145":354,"_147":8,"_148":8,"_149":355,"_152":356,"_359":360,"_289":362,"_104":342,"_156":363,"_158":159,"_160":364,"_162":365,"_172":8,"_173":8,"_174":175,"_176":177,"_178":8,"_179":8,"_180":8,"_181":8,"_182":8},"Religion i medienes grep : medialisering i Norge","Religion er omstridt. Færre tror på Gud, og oppslutningen om organisert religion går tilbake. Samtidig er religion godt synlig i mediebildet. Hva er sammenhengen mellom vår oppfatning av religion og medienes grep?\\n\\nDet nordmenn flest vet om religion ut over egen tro og tvil, preges av nyhetsmedier, underholdningsmedier og sosiale medier. Religion i medienes grep gir innsikt i hvordan religion inngår i historiske prosesser og samfunnsendringer, med vekt på medienes omformende rolle. Denne medialiseringen preger alle samfunnsområder, også religion. Boka belyser medialiseringen gjennom femti år, fra monopol i NRK med bare én kanal i radio og én i fjernsyn, til dagens digitale kamp om oppmerksomheten. Den akselererende medialiseringen har forandret forståelsen av religion i offentlighetens fellesrom. Boka viser dette gjennom en serie eksempler, fra strid om demonutdrivelse på 1970-tallet til kreativiteten på nettet i møte med koronakrisen i 2020.\\n\\nReligion i medienes grep retter seg mot fagfolk, studenter og andre som er opptatt av brytningen mellom religion og samfunn.\\n\\n«En nestor sammenfatter vår felles kulturhistorie på en fremragende måte ... Bokens store styrke er at Lundby er så kunnskapsrik og belest - mer enn seks hundre skriftlige kilder siteres - samtidig som han formidler denne informasjonen på en kortfattet og begripelig måte.»\\nforskning.no, Tellef Raabe\\n\\n«Religion i mediene kan umiddelbart oppfattes som et tema for spesielt interesserte. Men med det perspektivet Knut Lundby har anlagt, framstår religion i mediene i en sammenheng som gir den en viktig rolle i samfunnsutviklingen.»\\nGudleiv Forr, Mediehistorisk tidsskrift\\n\\n«Denne boka handler egentlig om det største av alle spørsmål: Hvorfor har Norge i løpet av de siste generasjoner blitt det sekulært samfunn? [...] I rekken av betydelige mediebøker på norsk - vi har da noen - tar denne fra nå av en selvskreven plass».\\nHans Fredrik Dahl, St. Olav","
Det nordmenn flest vet om religion ut over egen tro og tvil, preges av nyhetsmedier, underholdningsmedier og sosiale medier. Religion i medienes grep gir innsikt i hvordan religion inngår i historiske prosesser og samfunnsendringer, med vekt på medienes omformende rolle. Denne medialiseringen preger alle samfunnsområder, også religion. Boka belyser medialiseringen gjennom femti år, fra monopol i NRK med bare én kanal i radio og én i fjernsyn, til dagens digitale kamp om oppmerksomheten. Den akselererende medialiseringen har forandret forståelsen av religion i offentlighetens fellesrom. Boka viser dette gjennom en serie eksempler, fra strid om demonutdrivelse på 1970-tallet til kreativiteten på nettet i møte med koronakrisen i 2020.

Religion i medienes grep retter seg mot fagfolk, studenter og andre som er opptatt av brytningen mellom religion og samfunn.

«En nestor sammenfatter vår felles kulturhistorie på en fremragende måte ... Bokens store styrke er at Lundby er så kunnskapsrik og belest - mer enn seks hundre skriftlige kilder siteres - samtidig som han formidler denne informasjonen på en kortfattet og begripelig måte.»
forskning.no, Tellef Raabe

«Religion i mediene kan umiddelbart oppfattes som et tema for spesielt interesserte. Men med det perspektivet Knut Lundby har anlagt, framstår religion i mediene i en sammenheng som gir den en viktig rolle i samfunnsutviklingen.»
Gudleiv Forr, Mediehistorisk tidsskrift

«Denne boka handler egentlig om det største av alle spørsmål: Hvorfor har Norge i løpet av de siste generasjoner blitt det sekulært samfunn? [...] I rekken av betydelige mediebøker på norsk - vi har da noen - tar denne fra nå av en selvskreven plass».
Hans Fredrik Dahl, St. Olav]]>",[348],{"_11":349,"_69":350},"31018","Lundby, Knut",2021,[139],[142],399,[151,286],[357,358],"Religion","Medievitenskap","thema_geo_no",[361],"Norge",[291],"20200921151951394","2021-03-23T23:00:00Z",269,[367],{"_100":368,"_102":369},"9788215048116",{"_11":368,"_129":344,"_131":370,"_133":371,"_190":372,"_135":351,"_137":374,"_275":276,"_140":375,"_143":278,"_145":376,"_280":281,"_282":283,"_147":284,"_148":284,"_149":377,"_152":378,"_359":379,"_289":380,"_292":381,"_104":368,"_156":384,"_300":342,"_158":159,"_160":385,"_162":365,"_172":8,"_173":8,"_302":386,"_174":304,"_176":177,"_178":284,"_179":8,"_180":8,"_181":8,"_305":387,"_182":284},"Religion er omstridt. Færre tror på Gud, og oppslutningen om organisert religion går tilbake. Samtidig er religion godt synlig i mediebildet. Hva er sammenhengen mellom vår oppfatning av religion og medienes grep? Det nordmenn flest vet om religion ut over egen tro og tvil, preges av nyhetsmedier, underholdningsmedier og sosiale medier. Religion i medienes grep gir innsikt i hvordan religion inngår i historiske prosesser og samfunnsendringer, med vekt på medienes omformende rolle. Denne medialiseringen preger alle samfunnsområder, også religion. Boka belyser medialiseringen gjennom femti år, fra monopol i NRK med bare én kanal i radio og én i fjernsyn, til dagens digitale kamp om oppmerksomheten. Den akselererende medialiseringen har forandret forståelsen av religion i offentlighetens fellesrom. Boka viser dette gjennom en serie eksempler, fra strid om demonutdrivelse på 1970-tallet til kreativiteten på nettet i møte med koronakrisen i 2020. Religion i medienes grep retter seg mot fagfolk, studenter og andre som er opptatt av brytningen mellom religion og samfunn.","Religion er omstridt. Færre tror på Gud, og oppslutningen om organisert religion går tilbake. Samtidig er religion godt synlig i mediebildet. Hva er sammenhengen mellom vår oppfatning av religion og medienes grep?

Det nordmenn flest vet om religion ut over egen tro og tvil, preges av nyhetsmedier, underholdningsmedier og sosiale medier. Religion i medienes grep gir innsikt i hvordan religion inngår i historiske prosesser og samfunnsendringer, med vekt på medienes omformende rolle. Denne medialiseringen preger alle samfunnsområder, også religion. Boka belyser medialiseringen gjennom femti år, fra monopol i NRK med bare én kanal i radio og én i fjernsyn, til dagens digitale kamp om oppmerksomheten. Den akselererende medialiseringen har forandret forståelsen av religion i offentlighetens fellesrom. Boka viser dette gjennom en serie eksempler, fra strid om demonutdrivelse på 1970-tallet til kreativiteten på nettet i møte med koronakrisen i 2020.

Religion i medienes grep retter seg mot fagfolk, studenter og andre som er opptatt av brytningen mellom religion og samfunn.",[373],{"_11":349,"_69":350},[139],[142],329,[151,286],[357,358],[361],[291],[382],{"_295":296,"_297":383},198,"04f08c9a-91aa-4b90-b983-5345a80e1cfb","2021-03-18T23:00:00Z","1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2021",[307,308,309,310],{"_98":389},{"_100":390,"_102":391},"9788276349023",{"_11":390,"_129":392,"_131":393,"_133":394,"_135":253,"_137":395,"_140":397,"_143":144,"_145":398,"_147":8,"_148":8,"_149":399,"_152":400,"_104":390,"_156":401,"_158":159,"_160":402,"_162":403,"_164":404,"_172":8,"_173":8,"_174":409,"_176":410,"_178":8,"_179":8,"_180":8,"_181":8,"_182":8},"Hellige skrifter i verdensreligionene","Vi lever i en tid hvor tekster, skrifter og bøker i stor grad er ferskvare. Noen skrifter er imidlertid bevart gjennom lang tid, uten å ha mistet sin aktualitet. Gjennom århundrer har de hatt vesentlig betydning for hvordan vi definerer oss selv som mennesker. De gir retningslinjer for hva som er sant og rett, galt og uetisk. Gjennom historien har de vært bærere av religion og kultur, og står også i dag som noen av de aller viktigste bøkene i vår kultur. Vi snakker om verdensreligionenes hellige skrifter. I vår globaliserte verden er kunnskapen om de store tekstene og de levende religionene helt essensiell for den som vil forstå det samfunnet han eller hun er en del av.\\n\\nHellige skrifter i verdensreligionene er et unikt verk i norsk sammenheng. Det gir en samlet og systematisk innføring i de hellige skriftene til jødedommen, kristendommen, islam, hinduismen og buddhismen, skrevet av noen av Norges fremste eksperter.\\n\\nBoka inneholder bidrag fra Anders Aschim, Jens Braarvig, Nora S. Eggen, Gunnar Haaland, Knut A. Jacobsen, Årstein Justnes, Kåre A. Lie og F. LeRon Shults.","Hellige skrifter i verdensreligionene er et unikt verk i norsk sammenheng. Det gir en samlet og systematisk innføring i de hellige skriftene til jødedommen, kristendommen, islam, hinduismen og buddhismen, skrevet av noen av Norges fremste eksperter. Boka inneholder bidrag fra Anders Aschim, Jens Braarvig, Nora S. Eggen, Gunnar Haaland, Knut A. Jacobsen, Årstein Justnes, Kåre A. Lie og F. LeRon Shults.]]>",[396],"Høyskoleforlaget",[142],499,[151],[259],"20111116111226_mona","2011-10-13T22:00:00Z",204,[405,407],{"_69":406,"_168":169},"Braarvig, Jens",{"_69":408,"_168":169},"Justnes, Årstein","Cappelen Damm AS","0008","recommended",[],"_type","allvit.curriculum.Course","curriculumName","Vår 2026","actionData","errors"]