En kort introduksjon til samenes historie presenterer det samiske urfolkets historie fra de eldste tider til i dag, med hovedvekt på de to siste hundreårenes politiske historie. Sentralt i framstillinga står temaer som samarbeid og konflikt, undertrykking og oppreisning, og framveksten av samenes egne organisasjoner og institusjoner. Hvordan har samene organisert seg for å bevare egen kultur og bli hørt av myndighetene? Hvordan har samene arbeidet for at de samiske språkene kan overleve, særlig i møte med et fornorskende skolesystem? Hvordan har samenes tradisjonsnæringer overlevd møtet med et vedvarende press om å ta samisk land og vann i bruk til andre formål?

Samenes historie er, som alle andre nasjoners historie, umulig å forstå hvis vi ikke ser den i sammenheng med større utviklingstrekk i verden. Boka viser derfor hvordan historia om samene og Sápmi er uløselig knytta til endringer i handels- og produksjonsforhold, ideologier og bevegelser, storpolitisk maktkamp og internasjonalt samarbeid.

Samene er et folk som har overlevd til tross for politiske forhold som tidvis har vært svært krevende. En kort introduksjon til samenes historie handler om hvordan.

",[183],{"_11":130,"_69":131},[136],"format","EPUB",[139],"Historie ebøker",239,"drm","SDRM","available_text","I salg",true,[148,196],"Samfunnsvitenskap",[198,151,199],"Sosial- og kulturhistorie","Urfolk","thema_geo_no",[202,203],"Sápmi","Norden, Skandinavia",[154],"ddcfd632-060a-4fb2-8f29-ae862b9f87ca","in_sales_date","2024-10-15T22:00:00Z","pages",230,[211],{"_11":162,"_69":163},"available_for_plans",[214],"forlag-cappelen-damm-akademisk",{"_98":216,"_175":253},{"_100":217,"_102":218},"9788245037913",{"_11":217,"_121":219,"_123":220,"_132":221,"_134":222,"_137":224,"_140":226,"_142":227,"_144":8,"_145":8,"_146":228,"_149":230,"_235":236,"_104":217,"_155":238,"_157":158,"_206":239,"_208":240,"_241":242,"_164":8,"_165":8,"_166":251,"_168":252,"_170":8,"_171":8,"_172":8,"_173":8,"_174":8},"Nye spadestikk i samfunnsfagdidaktikken","Samfunnsfagdidaktikken er blitt viktigare etter dei siste lærarutdanningsreformene. Lærarar skal ikkje berre meistra pedagogikk og fag, men også fagdidaktikk. Fagdidaktisk teori og forsking kan gi lærarar fagspråk og utgangspunkt for å tenkja og samarbeida om samfunnsfaget, og fagdidaktikken kan tydeleggjera dei mange vegval lærarar står overfor. Denne boka er meint som eit bidrag i denne utviklinga av samfunnsfagdidaktikken. Ho tematiserer korleis faget vert formidla til elevane i grunnskulen og vidaregåande skule.\\nBoka inneheld empiriske analysar, forskingsoppsummeringar, problematiseringar og teoriutviklande kapittel, og ho er disponert i fire delar. Den fyrste tar opp tema som gjeld samfunnsfaget samla, på tvers av fagleg innhald. Dei tre neste delane er bidrag knytt til ulike kjerneelement i faget, demokratiforståing og deltaking, berekraftige samfunn, identitetsutvikling og fellesskap. Det er også eit kapittel om utforsking, og kritisk tenking er teke opp i fleire av bidraga. Boka er tenkt for vidarekomne i samfunnsfagdidaktikken, det vil seia for lærarutdannarar og fagdidaktiske forskarar, så vel som for masterstudentar og bachelorstudentar som skal fordjupa seg i samfunnsfagsdidaktikk. Boka er eit utgangspunkt for fagdidaktiske vurderingar i praksis, utviklingsprosjekt, forsking og i studentarbeid.\\nKjetil Børhaug, Odd Ragnar Hunnes og Åshild Samnøy har vore redaktørar for boka, og bidragsytarane elles er Harald Borgebund, Kristin Evju, Marlen Ferrer, Kari Aslaug Hasle, Lars Gaute Jøssang, Mona Langø, Daniela Muñoz, Torjer A. Olsen, Katja H-W Skjølberg, Kjersti Straume, Christian Sæle, Elin Sæther, Per Jarle Sætre, Harald Endre Tafjord og Irene Trysnes.",2022,[223],"Fagbokforlaget",[139,225],"Nynorsk","Generell pedagogikk",529,[229],"Pedagogikk og lærerutdanning",[231,232,233,234],"Undervisningsmetodikk og retningslinjer for utdanning","Undervisning i et spesifikt fag","Læremidler: humaniora og samfunnsfag","Lærerutdanning","thema_edu_no",[237],"Høyere utdanning / høgskole- og universitetsutdanning","20150630150442631","2022-04-19T22:00:00Z",308,"actors",[243,247,249],{"_69":244,"_245":246},"Børhaug, Kjetil","role","Redaktør",{"_69":248,"_245":246},"Hunnes, Odd Ragnar",{"_69":250,"_245":246},"Samnøy, Åshild","Vigmostad & Bjørke AS","0522",[254],{"_100":255,"_102":256},"9788245054026",{"_11":255,"_121":219,"_123":257,"_132":133,"_134":258,"_185":186,"_137":259,"_140":260,"_142":261,"_190":262,"_192":193,"_144":194,"_145":194,"_146":263,"_149":264,"_235":265,"_104":255,"_155":266,"_267":217,"_157":158,"_206":268,"_208":240,"_241":269,"_164":8,"_165":8,"_273":274,"_166":275,"_168":276,"_170":8,"_171":8,"_172":8,"_173":8,"_212":277,"_174":8},"Samfunnsfagdidaktikken er blitt viktigare etter dei siste lærarutdanningsreformene. Lærarar skal ikkje berre meistra pedagogikk og fag, men også fagdidaktikk. Fagdidaktisk teori og forsking kan gi lærarar fagspråk og utgangspunkt for å tenkja og samarbeida om samfunnsfaget, og fagdidaktikken kan tydeleggjera dei mange vegval lærarar står overfor. Denne boka er meint som eit bidrag i denne utviklinga av samfunnsfagdidaktikken. Ho tematiserer korleis faget vert formidla til elevane i grunnskulen og vidaregåande skule.\\n\\nBoka inneheld empiriske analysar, forskingsoppsummeringar, problematiseringar og teoriutviklande kapittel, og ho er disponert i fire delar. Den fyrste tar opp tema som gjeld samfunnsfaget samla, på tvers av fagleg innhald. Dei tre neste delane er bidrag knytt til ulike kjerneelement i faget, demokratiforståing og deltaking, berekraftige samfunn, identitetsutvikling og fellesskap. Det er også eit kapittel om utforsking, og kritisk tenking er teke opp i fleire av bidraga.\\n\\nBoka er tenkt for vidarekomne i samfunnsfagdidaktikken, det vil seia for lærarutdannarar og fagdidaktiske forskarar, så vel som for masterstudentar og bachelorstudentar som skal fordjupa seg i samfunnsfagsdidaktikk. Boka er eit utgangspunkt for fagdidaktiske vurderingar i praksis, utviklingsprosjekt, forsking og i studentarbeid.\\n\\nKjetil Børhaug, Odd Ragnar Hunnes og Åshild Samnøy har vore redaktørar for boka, og bidragsytarane elles er Harald Borgebund, Kristin Evju, Marlen Ferrer, Kari Aslaug Hasle, Lars Gaute Jøssang, Mona Langø, Daniela Muñoz, Torjer A. Olsen, Katja H-W Skjølberg, Kjersti Straume, Christian Sæle, Elin Sæther, Per Jarle Sætre, Harald Endre Tafjord og Irene Trysnes.",[223],[139,225],"Generell pedagogikk ebøker",515,"LCP",[229],[231,232,233,234],[237],"c2cca630-d1b2-415a-a0c3-0f25a2f6be14","based_on_id","2024-10-17T22:00:00Z",[270,271,272],{"_69":244,"_245":246},{"_69":248,"_245":246},{"_69":250,"_245":246},"note","1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2022","Fagbokforlaget Akademisk","2710",[278],"forlag-fagbokforlaget-akademisk",{"_98":280,"_175":311},{"_100":281,"_102":282},"9788202621551",{"_11":281,"_121":283,"_123":284,"_125":285,"_127":286,"_132":290,"_134":291,"_137":292,"_140":141,"_142":293,"_144":8,"_145":8,"_146":294,"_149":295,"_298":299,"_235":305,"_104":281,"_155":306,"_157":158,"_206":307,"_208":308,"_159":309,"_164":8,"_165":8,"_166":167,"_168":169,"_170":8,"_171":8,"_172":8,"_173":8,"_174":8},"En kort introduksjon til globaliseringens historie før 1800","Vi lever i en global verden og leser og hører om global økonomi, global kultur, globale sykdommer, global forurensing og global politikk. Når startet disse globaliseringsprosessene? Begynte de på 1500-tallet, med europeernes sjøreiser på verdenshavene? Eller på 1000-tallet? Eller for 5 000 år siden? Eller er dette nye fenomener, som først og fremst karakteriserer vår moderne verden?\\n\\nBoken trekker lange linjer gjennom menneskenes historie for å vise hvordan kulturer har blitt knyttet sammen de siste 5 000 årene. De viktigste aktørene i denne prosessen har vært handelsfolk, imperiebyggere og religionsstiftere. Tverrkulturelle nettverk var mest intense i Asia før år 1500, både på land og til havs. Men etter at sjøfarere som Kristoffer Columbus og Vasco da Gama etablerte handelsruter fra Vest-Europa og ut i verden, fikk globaliseringen gradvis et nytt sentrum i de påfølgende århundrene. Et viktig spørsmål i boken er hvilke prosesser som lå bak den europeiske ekspansjonen.\\n\\nBoken retter seg både mot et allment publikum og studenter på fag som historie, økonomi, utviklingsstudier, religion, antropologi og samfunnsfag.","",[287],{"_11":288,"_69":289},"10227","Aase, Andreas",2020,[136],[139],339,[148,196],[296,297],"Generell historie og verdenshistorie","Globalisering","thema_time_no",[300,301,302,303,304],"F.Kr.- Protohistorie","1 til 1500 e.Kr.","16. århundre, 1500 til 1599","17. århundre, 1600 til 1699","18. århundre, 1700 til 1799",[237],"20200623123719738","2020-08-12T22:00:00Z",162,[310],{"_11":162,"_69":163},[312],{"_100":313,"_102":314},"9788202722968",{"_11":313,"_121":283,"_123":315,"_125":316,"_127":317,"_132":319,"_134":320,"_185":321,"_137":322,"_140":188,"_142":189,"_190":262,"_192":193,"_144":194,"_145":194,"_146":323,"_149":324,"_298":325,"_235":331,"_332":333,"_104":313,"_155":339,"_267":281,"_157":158,"_206":340,"_208":308,"_159":341,"_164":8,"_165":8,"_273":343,"_166":167,"_168":169,"_170":194,"_171":8,"_172":8,"_173":8,"_212":344,"_348":349,"_174":194},"Vi lever i en global verden og leser og hører om global økonomi, global kultur, globale sykdommer, global forurensing og global politikk. Når startet disse globaliseringsprosessene? Begynte de på 1500-tallet, med europeernes sjøreiser på verdenshavene? Eller på 1000-tallet? Eller for 5000 år siden? Eller er dette nye fenomener, som først og fremst karakteriserer vår moderne verden? Boken trekker lange linjer gjennom menneskenes historie for å vise hvordan kulturer har blitt knyttet sammen de siste 5000 årene. De viktigste aktørene i denne prosessen har vært handelsfolk, imperiebyggere og religionsstiftere. Tverrkulturelle nettverk var mest intense i Asia før år 1500, både på land og til havs. Men etter at sjøfarere som Kristoffer Columbus og Vasco da Gama etablerte handelsruter fra Vest-Europa og ut i verden, fikk globaliseringen gradvis et nytt sentrum i de påfølgende århundrene. Et viktig spørsmål i boken er hvilke prosesser som lå bak den europeiske ekspansjonen. Boken retter seg både mot et allment publikum og studenter på fag som historie, økonomi, utviklingsstudier, religion, antropologi og samfunnsfag. E-boken tilsvarer 1. trykte utgave 2020.","

Vi lever i en global verden og leser og hører om global økonomi, global kultur, globale sykdommer, global forurensing og global politikk. Når startet disse globaliseringsprosessene? Begynte de på 1500-tallet, med europeernes sjøreiser på verdenshavene? Eller på 1000-tallet? Eller for 5000 år siden? Eller er dette nye fenomener, som først og fremst karakteriserer vår moderne verden?

Boken trekker lange linjer gjennom menneskenes historie for å vise hvordan kulturer har blitt knyttet sammen de siste 5000 årene. De viktigste aktørene i denne prosessen har vært handelsfolk, imperiebyggere og religionsstiftere. Tverrkulturelle nettverk var mest intense i Asia før år 1500, både på land og til havs. Men etter at sjøfarere som Kristoffer Columbus og Vasco da Gama etablerte handelsruter fra Vest-Europa og ut i verden, fikk globaliseringen gradvis et nytt sentrum i de påfølgende århundrene. Et viktig spørsmål i boken er hvilke prosesser som lå bak den europeiske ekspansjonen.

Boken retter seg både mot et allment publikum og studenter på fag som historie, økonomi, utviklingsstudier, religion, antropologi og samfunnsfag.
E-boken tilsvarer 1. trykte utgave 2020.

",[318],{"_11":288,"_69":289},2021,[136],"PDF",[139],[148,196],[296,297],[326,327,328,329,330],"Fvt.- Protohistorie","1 til 1500 evt.","1500-tallet","1600-tallet","1700-tallet",[237],"rental_options",[334],{"_335":336,"_337":338},"duration_months",6,"price",147,"ddb60788-b5d2-4139-8477-c42421d98d1c","2021-11-02T23:00:00Z",[342],{"_11":162,"_69":163},"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2020",[345,346,214,347],"aplus","aplusbeta","forlagstilgangcda","rendition_flags",{"_350":194,"_351":8,"_352":8,"_353":194},"hasToc","readyForRAG","readyForAudio","hasPageNumbers",{"_98":355,"_175":376},{"_100":356,"_102":357},"9788202760571",{"_11":356,"_121":358,"_123":359,"_125":360,"_127":361,"_132":221,"_134":365,"_137":366,"_140":141,"_142":367,"_144":8,"_145":8,"_146":368,"_149":369,"_235":371,"_104":356,"_155":372,"_157":373,"_206":374,"_208":375,"_164":8,"_165":8,"_166":167,"_168":169,"_170":8,"_171":8,"_172":8,"_173":8,"_174":8},"Én fortid - mange fortellinger : introduksjon til historiebruk","Én fortid - mange fortellinger er en praktisk orientert innføring i hva historiebruk er. Boka tar for seg ulike spørsmål som: Hvorfor er fortiden viktig for oss, og hvorfor kommer det stadig nye framstillinger med nye fortellinger om de samme fortidige hendelsene? Hvorfor engasjerer mange seg i hvordan fortiden formidles, og i hvilke sammenhenger møter vi på referanser og iscenesettelser av fortiden? I hvilke former kommer disse i, og hvilke typer funksjoner fyller historiebruken?\\n\\nSentrale nøkkelbegreper og kategoriseringer gjennomgås for å gi leseren både innsikt i historiebruk og analytiske redskaper for egne undersøkelser. Boka gir grunnlag for å tilegne seg en reflektert holdning til dette mangfoldige og sammensatte feltet som utgjør historiebruk.\\n\\nBoka henvender seg særlig til lærere og studenter som skal undervise i samfunnsfag og historie. Den vil også være aktuell innenfor fagområder som sosialantropologi og sosiologi hvor samtidens ulike varianter av historiebruk tematiseres, og for alle andre med interesse for ulike framstillinger av fortiden.","Én fortid – mange fortellinger er en praktisk orientert innføring i hva historiebruk er. Boka tar for seg ulike spørsmål som: Hvorfor er fortiden viktig for oss, og hvorfor kommer det stadig nye framstillinger med nye fortellinger om de samme fortidige hendelsene? Hvorfor engasjerer mange seg i hvordan fortiden formidles, og i hvilke sammenhenger møter vi på referanser og iscenesettelser av fortiden? I hvilke former kommer disse i, og hvilke typer funksjoner fyller historiebruken? Sentrale nøkkelbegreper og kategoriseringer gjennomgås for å gi leseren både innsikt i historiebruk og analytiske redskaper for egne undersøkelser. Boka gir grunnlag for å tilegne seg en reflektert holdning til dette mangfoldige og sammensatte feltet som utgjør historiebruk. Boka henvender seg særlig til lærere og studenter som skal undervise i samfunnsfag og historie. Den vil også være aktuell innenfor fagområder som sosialantropologi og sosiologi hvor samtidens ulike varianter av historiebruk tematiseres, og for alle andre med interesse for ulike framstillinger av fortiden.]]>",[362],{"_11":363,"_69":364},"698003","Folkenborg, Håkon Rune",[136],[139],459,[148,229],[370,231],"Historie: teori og metoder",[237],"20180710161847969",2,"2022-07-31T22:00:00Z",219,[377],{"_100":378,"_102":379},"9788202776527",{"_11":378,"_121":358,"_123":380,"_125":381,"_127":382,"_132":221,"_134":384,"_185":186,"_137":385,"_140":188,"_142":293,"_190":262,"_192":193,"_144":194,"_145":194,"_146":386,"_149":387,"_235":388,"_332":389,"_104":378,"_155":392,"_267":356,"_157":373,"_206":393,"_208":375,"_164":8,"_165":8,"_273":394,"_166":167,"_168":169,"_170":194,"_171":8,"_172":8,"_173":8,"_212":395,"_174":194},"Én fortid – mange fortellinger er en praktisk orientert innføring i hva historiebruk er. Boka tar for seg ulike spørsmål som: Hvorfor er fortiden viktig for oss, og hvorfor kommer det stadig nye framstillinger med nye fortellinger om de samme fortidige hendelsene? Hvorfor engasjerer mange seg i hvordan fortiden formidles, og i hvilke sammenhenger møter vi på referanser og iscenesettelser av fortiden? I hvilke former kommer disse i, og hvilke typer funksjoner fyller historiebruken? Sentrale nøkkelbegreper og kategoriseringer gjennomgås for å gi leseren både innsikt i historiebruk, og analytiske redskaper for egne undersøkelser. Boka gir grunnlag for å tilegne seg en reflektert holdning til dette mangfoldige og sammensatte feltet som utgjør historiebruk. Boka henvender seg særlig til lærere og studenter som skal undervise i samfunnsfag og historie. Den vil også være aktuell innenfor fagområder som sosialantropologi og sosiologi hvor samtidens ulike varianter av historiebruk tematiseres, og for alle andre med interesse for ulike framstillinger av fortiden.","

Én fortid – mange fortellinger er en praktisk orientert innføring i hva historiebruk er. Boka tar for seg ulike spørsmål som: Hvorfor er fortiden viktig for oss, og hvorfor kommer det stadig nye framstillinger med nye fortellinger om de samme fortidige hendelsene? Hvorfor engasjerer mange seg i hvordan fortiden formidles, og i hvilke sammenhenger møter vi på referanser og iscenesettelser av fortiden? I hvilke former kommer disse i, og hvilke typer funksjoner fyller historiebruken?

Sentrale nøkkelbegreper og kategoriseringer gjennomgås for å gi leseren både innsikt i historiebruk, og analytiske redskaper for egne undersøkelser. Boka gir grunnlag for å tilegne seg en reflektert holdning til dette mangfoldige og sammensatte feltet som utgjør historiebruk.

Boka henvender seg særlig til lærere og studenter som skal undervise i samfunnsfag og historie. Den vil også være aktuell innenfor fagområder som sosialantropologi og sosiologi hvor samtidens ulike varianter av historiebruk tematiseres, og for alle andre med interesse for ulike framstillinger av fortiden.

",[383],{"_11":363,"_69":364},[136],[139],[148,229],[370,231],[237],[390],{"_335":336,"_337":391},271,"e4da44eb-d119-411c-932a-ead8cfcd9167","2022-09-06T22:00:00Z","2. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2022",[345,346,214,347],{"_98":397,"_175":422},{"_100":398,"_102":399},"9788215063065",{"_11":398,"_121":400,"_123":401,"_125":402,"_132":221,"_134":403,"_137":405,"_140":406,"_142":407,"_144":8,"_145":8,"_146":408,"_149":409,"_200":411,"_235":413,"_104":398,"_155":414,"_157":158,"_206":415,"_208":416,"_241":417,"_164":8,"_165":8,"_166":420,"_168":421,"_170":8,"_171":8,"_172":8,"_173":8,"_174":8},"Rasisme : fenomenet, forskningen, erfaringene","Hva kjennetegner rasisme i Norge i dag? Hvilke perspektiver og temaer opptar norske forskere?\\n\\nNorsk offentlighet har gjennomgått et paradigmeskifte når det gjelder interesse for og vilje til å snakke om rasisme. Det synes nå å være bred enighet om at rasisme finnes også i Norge, og at det handler om mer enn tilfeldige enkelthendelser. Mindre enighet er det om hva rasisme springer ut ifra, hvordan den kan måles, og hvor utbredt det er.\\n\\nTeoretiske begreper fra internasjonal rasismeforskning som strukturell rasisme, hvite privilegier og rasialisering har i løpet av kort tid blitt en del av den norske debatten. Men er disse begrepene relevante for å forstå rasisme i Norge? Hva kan de hjelpe oss til å forstå?\\n\\nI denne tekstsamlingen har en rekke forskere fra ulike fag blitt spurt om hvilke teorier fra internasjonal rasismeforskning som kan bidra til økt forståelse av rasisme i det norske samfunnet. Bidragene er organisert i tre ulike tematiske bolker som kommer med hver sin introduserende fagtekst.\\n\\nBoken er uvurderlig lesning for alle som ønsker å forstå den norske rasismens særpreg og den globale sammenhengen denne rasismen er en del av.\\n\\n«Rasisme er en formidabel bog. Den er omfattende, fængslende, interessant og forfattet af nogle af de bedste akademikere i Norge».\\nPeter Hervik, Norsk sosiologisk tidsskrift","
Norsk offentlighet har gjennomgått et paradigmeskifte når det gjelder interesse for og vilje til å snakke om rasisme. Det synes nå å være bred enighet om at rasisme finnes også i Norge, og at det handler om mer enn tilfeldige enkelthendelser. Mindre enighet er det om hva rasisme springer ut ifra, hvordan den kan måles, og hvor utbredt det er.

Teoretiske begreper fra internasjonal rasismeforskning som strukturell rasisme, hvite privilegier og rasialisering har i løpet av kort tid blitt en del av den norske debatten. Men er disse begrepene relevante for å forstå rasisme i Norge? Hva kan de hjelpe oss til å forstå?

I denne tekstsamlingen har en rekke forskere fra ulike fag blitt spurt om hvilke teorier fra internasjonal rasismeforskning som kan bidra til økt forståelse av rasisme i det norske samfunnet. Bidragene er organisert i tre ulike tematiske bolker som kommer med hver sin introduserende fagtekst.

Boken er uvurderlig lesning for alle som ønsker å forstå den norske rasismens særpreg og den globale sammenhengen denne rasismen er en del av.

«Rasisme er en formidabel bog. Den er omfattende, fængslende, interessant og forfattet af nogle af de bedste akademikere i Norge».
Peter Hervik, Norsk sosiologisk tidsskrift]]>",[404],"Universitetsforlaget",[139],"Sosiologi",469,[148,196],[410,296],"Rasisme og rasediskriminering / antirasisme",[412],"Norge",[237],"20220214123853810","2022-09-08T22:00:00Z",457,[418],{"_69":419,"_245":246},"Døving, Cora Alexa","Aschehoug & Co","0001",[423],{"_100":424,"_102":425},"9788215063546",{"_11":424,"_121":400,"_123":426,"_125":427,"_132":221,"_134":428,"_185":186,"_137":429,"_140":430,"_142":431,"_190":262,"_192":193,"_144":194,"_145":194,"_146":432,"_149":433,"_200":434,"_235":435,"_332":436,"_104":424,"_155":439,"_267":398,"_157":158,"_206":393,"_208":416,"_241":440,"_164":8,"_165":8,"_273":274,"_166":442,"_168":421,"_170":194,"_171":8,"_172":8,"_173":8,"_212":443,"_174":194},"Hva kjennetegner rasisme i Norge i dag? Hvilke perspektiver og temaer opptar norske forskere? Norsk offentlighet har gjennomgått et paradigmeskifte når det gjelder interesse for og vilje til å snakke om rasisme. Det synes nå å være bred enighet om at rasisme finnes også i Norge, og at det handler om mer enn tilfeldige enkelthendelser. Mindre enighet er det om hva rasisme springer ut ifra, hvordan den kan måles, og hvor utbredt det er. Teoretiske begreper fra internasjonal rasismeforskning som strukturell rasisme, hvite privilegier og rasialisering har i løpet av kort tid blitt en del av den norske debatten. Men er disse begrepene relevante for å forstå rasisme i Norge? Hva kan de hjelpe oss til å forstå? I denne tekstsamlingen har en rekke forskere fra ulike fag blitt spurt om hvilke teorier fra internasjonal rasismeforskning som kan bidra til økt forståelse av rasisme i det norske samfunnet. Bidragene er organisert i tre ulike tematiske bolker som kommer med hver sin introduserende fagtekst. Boken er uvurderlig lesning for alle som ønsker å forstå den norske rasismens særpreg og den globale sammenhengen denne rasismen er en del av.","Hva kjennetegner rasisme i Norge i dag? Hvilke perspektiver og temaer opptar norske forskere?

Norsk offentlighet har gjennomgått et paradigmeskifte når det gjelder interesse for og vilje til å snakke om rasisme. Det synes nå å være bred enighet om at rasisme finnes også i Norge, og at det handler om mer enn tilfeldige enkelthendelser. Mindre enighet er det om hva rasisme springer ut ifra, hvordan den kan måles, og hvor utbredt det er.

Teoretiske begreper fra internasjonal rasismeforskning som strukturell rasisme, hvite privilegier og rasialisering har i løpet av kort tid blitt en del av den norske debatten. Men er disse begrepene relevante for å forstå rasisme i Norge? Hva kan de hjelpe oss til å forstå?

I denne tekstsamlingen har en rekke forskere fra ulike fag blitt spurt om hvilke teorier fra internasjonal rasismeforskning som kan bidra til økt forståelse av rasisme i det norske samfunnet. Bidragene er organisert i tre ulike tematiske bolker som kommer med hver sin introduserende fagtekst.

Boken er uvurderlig lesning for alle som ønsker å forstå den norske rasismens særpreg og den globale sammenhengen denne rasismen er en del av.",[404],[139],"Sosiologi ebøker",399,[148,196],[410,296],[412],[237],[437],{"_335":336,"_337":438},235,"244b77db-c561-4dc6-af5b-ab5eb5c36694",[441],{"_69":419,"_245":246},"Aschehoug AS",[345,346,444,445],"forlag-aschehoug","forlagstilganguf",{"_98":447,"_175":472},{"_100":448,"_102":449},"9788202731335",{"_11":448,"_121":450,"_123":451,"_125":452,"_127":453,"_132":221,"_134":457,"_137":458,"_140":141,"_142":459,"_144":8,"_145":8,"_146":460,"_149":461,"_298":463,"_104":448,"_155":467,"_157":158,"_206":468,"_208":469,"_159":470,"_164":8,"_165":8,"_166":167,"_168":169,"_170":8,"_171":8,"_172":8,"_173":8,"_174":8},"En kort introduksjon til den nye imperialismen : 1870-1920","Vår fortid deles gjerne inn i epoker, og årene mellom 1870 og 1920 er kjent som «den nye imperialismens» tidsalder. Europeiske kolonimakter og handelsselskaper hadde lenge vært på plass i alle verdensdeler, men det er først etter 1870 at dampskip, telegraflinjer, jernbaner, medisiner og mer dødelige våpen for alvor gjør det mulig å erobre store deler av Asia og Afrika. Nytt er også at Storbritannia for første gang utfordres av rivaliserende industristater, der europeiske land får følge av USA og Japan som imperialistmakter.\\n\\nBoka løfter fram økonomiske, politiske og ideologiske drivkrefter bak det nye kappløpet, som ble ytterligere forsterket av rasisme og ytterliggående nasjonalisme. Også virkningene innad i afrikanske og asiatiske samfunn blir diskutert, der det legges vekt på linjer fram mot dagens globale ulikhet og økologiske sårbarhet. Det er også gitt plass til den første verdenskrigen, der kolonienes materielle og menneskelige ressurser var avgjørende for utfallet.","",[454],{"_11":455,"_69":456},"18697","Eriksen, Tore Linné",[136],[139],319,[148],[462],"Kolonialisme og imperialisme",[464,465,466],"Sent 19. århundre, 1850 til 1899","1900 til 1910","1910 til 1919","20220201131358219","2022-03-13T23:00:00Z",184,[471],{"_11":162,"_69":163},[473],{"_100":474,"_102":475},"9788202757557",{"_11":474,"_121":450,"_123":476,"_125":477,"_127":478,"_132":221,"_134":480,"_185":186,"_137":481,"_140":188,"_142":375,"_190":191,"_192":193,"_144":194,"_145":194,"_146":482,"_149":483,"_298":484,"_104":474,"_155":486,"_157":158,"_206":487,"_208":469,"_159":488,"_164":8,"_165":8,"_166":167,"_168":169,"_170":8,"_171":8,"_172":8,"_173":8,"_212":490,"_174":8},"Vår fortid deles gjerne inn i epoker, og årene mellom 1870 og 1920 er kjent som «den nye imperialismens» tidsalder. Europeiske kolonimakter og handelsselskaper hadde lenge vært på plass i alle verdensdeler, men det er først etter 1870 at dampskip, telegraflinjer, jernbaner, medisiner og mer dødelige våpen for alvor gjør det mulig å erobre store deler av Asia og Afrika. Nytt er også at Storbritannia for første gang utfordres av rivaliserende industristater, der europeiske land får følge av USA og Japan som imperialistmakter. Boka løfter fram økonomiske, politiske og ideologiske drivkrefter bak det nye kappløpet, som ble ytterligere forsterket av rasisme og ytterliggående nasjonalisme. Også virkningene innad i afrikanske og asiatiske samfunn blir diskutert, der det legges vekt på linjer fram mot dagens globale ulikhet og økologiske sårbarhet. Det er også gitt plass til den første verdenskrigen, der kolonienes materielle og menneskelige ressurser var avgjørende for utfallet.","

Vår fortid deles gjerne inn i epoker, og årene mellom 1870 og 1920 er kjent som «den nye imperialismens» tidsalder. Europeiske kolonimakter og handelsselskaper hadde lenge vært på plass i alle verdensdeler, men det er først etter 1870 at dampskip, telegraflinjer, jernbaner, medisiner og mer dødelige våpen for alvor gjør det mulig å erobre store deler av Asia og Afrika. Nytt er også at Storbritannia for første gang utfordres av rivaliserende industristater, der europeiske land får følge av USA og Japan som imperialistmakter.

Boka løfter fram økonomiske, politiske og ideologiske drivkrefter bak det nye kappløpet, som ble ytterligere forsterket av rasisme og ytterliggående nasjonalisme. Også virkningene innad i afrikanske og asiatiske samfunn blir diskutert, der det legges vekt på linjer fram mot dagens globale ulikhet og økologiske sårbarhet. Det er også gitt plass til den første verdenskrigen, der kolonienes materielle og menneskelige ressurser var avgjørende for utfallet.

",[479],{"_11":455,"_69":456},[136],[139],[148],[462],[485,465,466],"1850 til 1899","5a0b6f49-c697-4c5e-8455-37b1a7dc46c4","2022-05-02T22:00:00Z",[489],{"_11":162,"_69":163},[346,214,347],"recommended",[],"_type","allvit.curriculum.Course","curriculumName","Vår 2026","actionData","errors"]

.css-6cvwwr{margin:0;font-weight:500;font-size:18px;line-height:1.4;-webkit-text-decoration:none;text-decoration:none;font-family:Inter,sans-serif,-apple-system,BlinkMacSystemFont,"Segoe UI",Roboto,"Helvetica Neue",Arial;}Emne: SAM2080LGlobalisering og historie - Lektorprogrammet

Emne: SAM2080L
Globalisering og historie - Lektorprogrammet