Denne boka utforsker disse generelle prosessene gjennom en nærstudie av ungdommer i en klasse på videregående skole. En stadig mer kulturelt kompleks skolehverdag gjør det nødvendig å øke vår forståelse av hvilke dynamikker og utfordringer som kan dukke opp i flerkulturelle klasserom, hvordan de kan forstås og hvordan de kan håndteres.

Boka viser hvordan ungdoms gruppedannelse i skolen må forstås i lys av forhold både utenfor og innenfor skolen.

",355,"2022-06-12T22:00:00Z",[137],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2017","c7b7af76-5365-4ce3-babf-9eb8e541f279","2022-06-13",[447],{"_353":246,"_354":246,"_355":8,"_356":246,"_357":246,"_358":8},[476],{"_272":273,"_274":404},[158],[450,165],{"_97":480,"_236":510},{"_99":481,"_101":482},"9788215065137",{"_103":483,"_113":490,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":492,"_124":493,"_126":481,"_127":494,"_129":8,"_130":495,"_11":481,"_132":496,"_134":8,"_135":497,"_396":498,"_138":8,"_139":499,"_141":500,"_143":266,"_145":225,"_147":501,"_149":502,"_151":503,"_154":155,"_156":504,"_159":505,"_162":506,"_171":509,"_173":491},[484,486,488],{"_68":485,"_107":108},"Høstmælingen, Njål",{"_68":487,"_107":108},"Kjørholt, Elin Saga",{"_68":489,"_107":108},"Sandberg, Kirsten",[491],"Jus","Barns rettigheter er viktige, ikke bare for barna og omsorgspersonene, men også for myndighetene som skal forvalte og gjennomføre rettighetene. Denne boken gir en samlet fremstilling av barns rettigheter i Norge. Barnekonvensjonen klargjør barnets stilling som rettssubjekt og gir egne rettigheter til barn. Selv om barn har rettigheter også etter de andre menneskerettighetskonvensjonene, er barnekonvensjonen av særskilt betydning, også for norske barn. Barnekonvensjonen ble vedtatt i 1989, og i løpet av årene som har gått siden da, har det vært en økning i interessen for barns rettigheter og i behovet for kompetanse på området. Denne femte utgaven av boken gir en oppdatert fremstilling av barns rettigheter i Norge. Hensikten med boken er at alle som jobber med barns rettigheter, skal ha et godt hjelpemiddel for å sette dem ut i livet. Bokens redaktører er Njål Høstmælingen, leder for konstitusjonell avdeling på Stortinget, Elin Saga Kjørholt, seniorrådgiver hos Barneombudet, og Kirsten Sandberg, tidligere medlem av FNs barnekomité og professor ved juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo. Bidragsyterne har bred innsikt og spesiell kompetanse på sine respektive fagfelt og kommer fra ulike norske fagmiljøer.","Barns rettigheter er viktige, ikke bare for barna og omsorgspersonene, men også for myndighetene som skal forvalte og gjennomføre rettighetene. Denne boken gir en samlet fremstilling av barns rettigheter i Norge.

Barnekonvensjonen klargjør barnets stilling som rettssubjekt og gir egne rettigheter til barn. Selv om barn har rettigheter også etter de andre menneskerettighetskonvensjonene, er barnekonvensjonen av særskilt betydning, også for norske barn.

Barnekonvensjonen ble vedtatt i 1989, og i løpet av årene som har gått siden da, har det vært en økning i interessen for barns rettigheter og i behovet for kompetanse på området. Denne femte utgaven av boken gir en oppdatert fremstilling av barns rettigheter i Norge. Hensikten med boken er at alle som jobber med barns rettigheter, skal ha et godt hjelpemiddel for å sette dem ut i livet.

Bokens redaktører er Njål Høstmælingen, leder for konstitusjonell avdeling på Stortinget, Elin Saga Kjørholt, seniorrådgiver hos Barneombudet, og Kirsten Sandberg, tidligere medlem av FNs barnekomité og professor ved juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo.

Bidragsyterne har bred innsikt og spesiell kompetanse på sine respektive fagfelt og kommer fra ulike norske fagmiljøer.",5,699,"2024-06-23T22:00:00Z",[137],"5. trykte utgave tilsvarer 3. e-bokutgave 2024","6f87a8c9-ff3d-411e-84e5-fa8566b21f62",536,"2024-06-24",2024,[229],[158],[161],[507,508],"Folkerett: menneskerettigheter","Jus: menneskerettigheter og borgerrettigheter","Barnekonvensjonen : barns rettigheter i Norge",[511],{"_99":512,"_101":513},"9788215070414",{"_456":514,"_103":516,"_113":520,"_116":246,"_117":246,"_118":246,"_247":521,"_253":254,"_255":481,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":492,"_124":493,"_258":259,"_126":512,"_127":522,"_260":261,"_129":8,"_130":523,"_11":512,"_132":524,"_134":246,"_135":525,"_396":526,"_138":8,"_139":499,"_141":500,"_143":266,"_145":225,"_147":527,"_149":502,"_151":528,"_351":529,"_269":530,"_154":155,"_156":533,"_159":534,"_162":535,"_171":509,"_173":536},[515],"WCAG v2.1",[517,518,519],{"_68":485,"_107":108},{"_68":487,"_107":108},{"_68":489,"_107":108},[491],[249,250,251,252],3,579,"2024-06-19T22:00:00Z",[137],"3. e-bokutgave tilsvarer 5. trykte utgave 20241. e-bokutgave tilsvarer 4. trykte utgave 2024","2024-06-20",[229],{"_353":246,"_354":246,"_355":246,"_356":246,"_357":246,"_358":8},[531],{"_272":273,"_274":532},347,[158],[161],[507,508],"Jus ebøker",{"_97":538,"_236":541},{"_99":539,"_101":540},"9788202822545",{"_126":539},[542],{"_99":543,"_101":544},"9788202865252",{"_456":545,"_113":546,"_317":547,"_116":246,"_117":246,"_118":246,"_247":555,"_253":254,"_255":539,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":558,"_124":559,"_258":259,"_126":543,"_127":128,"_260":261,"_129":8,"_130":560,"_11":543,"_134":246,"_135":561,"_396":562,"_138":8,"_139":563,"_141":564,"_143":144,"_145":146,"_147":565,"_149":502,"_151":566,"_351":567,"_269":568,"_154":155,"_156":571,"_162":572,"_171":574,"_173":278},[515],[185,115],[548,549,552],{"_11":415,"_68":416},{"_11":550,"_68":551},"ec044b92-248a-4a8c-bb1c-c707ec942e71","Johannessen, Elise M. Vike",{"_11":553,"_68":554},"b1e75f24-a159-4fc1-83ed-8577aba0b78e","Myrebøe, Tonje",[249,250,556,557],"forlag-cappelen-damm-akademisk","forlagstilgangcda","Meningsmangfold kan være ubehagelig og vanskelig, men er samtidig en bærebjelke i demokratiske samfunn. I skolen skal elever lære seg å både respektere andres meninger og ytre sine egne, de skal lære å håndtere uenighet og konflikter, og å søke løsninger i fellesskap. Denne boka er et innspill til dette arbeidet. Boka skisserer perspektiver og begreper som belyser hvordan meningsmangfold kan uttrykkes og erfares i norske klasserom, og foreslår noen innganger til arbeid med meningsmangfold i undervisning. Målet er å bidra til økt trygghet og handlingskompetanse for lærere i møte med ulike former for krevende meningsmangfold. Bokas primære målgruppe er studenter innen lærerutdanningene, men den er også relevant for skoleledere og lærere som allerede jobber i skolen, samt for studenter og profesjonsutøvere innen andre fagfelt der krevende meningsmangfold er en del av arbeidshverdagen, som i sosialt arbeid og barnevern. Boka har en fagovergripende tilnærming, men er særlig relevant for fagene samfunnsfag, KRLE og pedagogikk. Forfatterne har i flere år jobbet sammen om forskning som tematiserer meningsmangfold i skolen. Røthing er professor ved OsloMet – storbyuniversitetet. Johannessen og Myrebøe er begge førsteamanuenser innen lærerutdanning, ved henholdsvis NLA Høgskolen og OsloMet – storbyuniversitetet.","

Meningsmangfold kan være ubehagelig og vanskelig, men er samtidig en bærebjelke i demokratiske samfunn. I skolen skal elever lære seg å både respektere andres meninger og ytre sine egne, de skal lære å håndtere uenighet og konflikter, og å søke løsninger i fellesskap. Denne boka er et innspill til dette arbeidet. Boka skisserer perspektiver og begreper som belyser hvordan meningsmangfold kan uttrykkes og erfares i norske klasserom, og foreslår noen innganger til arbeid med meningsmangfold i undervisning. Målet er å bidra til økt trygghet og handlingskompetanse for lærere i møte med ulike former for krevende meningsmangfold.

Bokas primære målgruppe er studenter innen lærerutdanningene, men den er også relevant for skoleledere og lærere som allerede jobber i skolen, samt for studenter og profesjonsutøvere innen andre fagfelt der krevende meningsmangfold er en del av arbeidshverdagen, som i sosialt arbeid og barnevern. Boka har en fagovergripende tilnærming, men er særlig relevant for fagene samfunnsfag, KRLE og pedagogikk.

Forfatterne har i flere år jobbet sammen om forskning som tematiserer meningsmangfold i skolen. Røthing er professor ved OsloMet – storbyuniversitetet. Johannessen og Myrebøe er begge førsteamanuenser innen lærerutdanning, ved henholdsvis NLA Høgskolen og OsloMet – storbyuniversitetet.

",219,[137],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2024","3be99126-b585-4627-9922-7da2df779160",122,"2024-12-19",[153],{"_353":246,"_354":246,"_355":246,"_356":246,"_357":246,"_358":8},[569],{"_272":273,"_274":570},151,[158],[573,309],"Lærerutdanning","Meningsmangfold i klasserommet : perspektiver, begreper og ressurser for lærere",{"_97":576,"_236":603},{"_99":577,"_101":578},"9788205538122",{"_113":579,"_317":580,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":586,"_124":587,"_126":577,"_127":588,"_129":8,"_130":589,"_11":577,"_132":590,"_134":8,"_135":591,"_396":592,"_138":8,"_139":593,"_141":594,"_143":443,"_145":444,"_147":595,"_149":196,"_151":596,"_154":155,"_156":598,"_159":599,"_162":600,"_171":602,"_173":333},[115],[581,583],{"_11":582,"_68":293},"18694",{"_11":584,"_68":585},"704744","Sajjad, Torunn Arntsen","Hvordan kan vi best forstå kultur og kulturforskjeller? Hva bunner etniske konflikter i og hvordan kan de unngås? Er identitet noe det går an å «ha»?\\nKulturforskjeller i praksis handler om de muligheter og utfordringer et fleretnisk samfunn gir. Tilsynelatende greie begreper som kultur, etnisitet, nasjon, minoritet og identitet viser seg å være kompliserte når man skraper litt i dem, og forfatternes budskap er at det er nødvendig å problematisere begrepene vi tenker med, for å unngå fordommer og vanetenking.\\n\\nI bokens første del gis en innføring i kulturforståelse. Begrepene etnisitet, nasjonalisme og identitetspolitikk står sentralt. I bokens andre del er det den faktiske fleretniske og flerkulturelle situasjonen i Norge i dag som er tema. Egne kapitler er viet temaer som mat, kropp og helse, sykdom, ekteskap, familie og forholdet til myndighetene.\\n\\nDenne boken har gjennom mange år og utgaver gitt studenter og praktikere kunnskap om grunnleggende spørsmål som gjelder kulturforskjeller i praksis. Forfatternes omfattende forskning på feltet bidrar dessuten til å konkretisere aspekter ved kulturkontakt i skolen, helsevesenet og andre offentlige instanser. Denne 7. utgaven er gjennomrevidert og oppdatert.\\n\\nSe innholdsfortegnelse:","Kulturforskjeller i praksis handler om de muligheter og utfordringer et fleretnisk samfunn gir. Tilsynelatende greie begreper som kultur, etnisitet, nasjon, minoritet og identitet viser seg å være kompliserte når man skraper litt i dem, og forfatternes budskap er at det er nødvendig å problematisere begrepene vi tenker med, for å unngå fordommer og vanetenking.\nI bokens første del gis en innføring i kulturforståelse. Begrepene etnisitet, nasjonalisme og identitetspolitikk står sentralt. I bokens andre del er det den faktiske fleretniske og flerkulturelle situasjonen i Norge i dag som er tema. Egne kapitler er viet temaer som mat, kropp og helse, sykdom, ekteskap, familie og forholdet til myndighetene.\nDenne boken har gjennom mange år og utgaver gitt studenter og praktikere kunnskap om grunnleggende spørsmål som gjelder kulturforskjeller i praksis. Forfatternes omfattende forskning på feltet bidrar dessuten til å konkretisere aspekter ved kulturkontakt i skolen, helsevesenet og andre offentlige instanser. Denne 7. utgaven er gjennomrevidert og oppdatert.\nSe innholdsfortegnelse:\n]]>",7,619,"2020-07-06T22:00:00Z",[137],"Forord av Khalid Salimi","142707589",307,"2020-07-07",[597],"Gyldendal",[158],[161],[333,601],"Tverrkulturelle / interkulturelle studier og emner","Kulturforskjeller i praksis : perspektiver på det flerkulturelle Norge",[604],{"_99":605,"_101":606},"9788205543980",{"_456":607,"_113":608,"_317":609,"_116":246,"_117":8,"_118":246,"_247":612,"_253":254,"_255":577,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":613,"_124":614,"_258":259,"_126":605,"_127":615,"_260":261,"_129":8,"_130":616,"_11":605,"_132":617,"_134":8,"_135":618,"_396":619,"_138":8,"_139":620,"_141":594,"_143":443,"_145":444,"_147":621,"_149":196,"_151":622,"_269":623,"_154":155,"_159":626,"_162":627,"_171":602,"_173":361},[458],[115],[610,611],{"_11":582,"_68":293},{"_11":584,"_68":585},[463,464],"Kulturforskjeller i praksis handler om de muligheter og utfordringer et fleretnisk samfunn gir. Tilsynelatende greie begreper som kultur, etnisitet, nasjon, minoritet og identitet viser seg å være kompliserte når man skraper litt i dem, og forfatternes budskap er at det er nødvendig å problematisere begrepene vi tenker med, for å unngå fordommer og vanetenking. I bokens første del gis en innføring i kulturforståelse. Begrepene etnisitet, nasjonalisme og identitetspolitikk står sentralt. I bokens andre del er det den faktiske fleretniske og flerkulturelle situasjonen i Norge i dag som er tema. Egne kapitler er viet temaer som mat, kropp og helse, sykdom, ekteskap, familie og forholdet til myndighetene. Denne boken har gjennom mange år og utgaver gitt studenter og praktikere kunnskap om grunnleggende spørsmål som gjelder kulturforskjeller i praksis. Forfatternes omfattende forskning på feltet bidrar dessuten til å konkretisere aspekter ved kulturkontakt i skolen, helsevesenet og andre offentlige instanser. Denne 7. utgaven er gjennomrevidert og oppdatert. Se innholdsfortegnelse:","

Kulturforskjeller i praksis handler om de muligheter og utfordringer et fleretnisk samfunn gir. Tilsynelatende greie begreper som kultur, etnisitet, nasjon, minoritet og identitet viser seg å være kompliserte når man skraper litt i dem, og forfatternes budskap er at det er nødvendig å problematisere begrepene vi tenker med, for å unngå fordommer og vanetenking.

I bokens første del gis en innføring i kulturforståelse. Begrepene etnisitet, nasjonalisme og identitetspolitikk står sentralt. I bokens andre del er det den faktiske fleretniske og flerkulturelle situasjonen i Norge i dag som er tema. Egne kapitler er viet temaer som mat, kropp og helse, sykdom, ekteskap, familie og forholdet til myndighetene.

Denne boken har gjennom mange år og utgaver gitt studenter og praktikere kunnskap om grunnleggende spørsmål som gjelder kulturforskjeller i praksis. Forfatternes omfattende forskning på feltet bidrar dessuten til å konkretisere aspekter ved kulturkontakt i skolen, helsevesenet og andre offentlige instanser. Denne 7. utgaven er gjennomrevidert og oppdatert.

Se innholdsfortegnelse:

",2,465,"2020-06-21T22:00:00Z",[137],"2. e-bokutgave tilsvarer 7. trykte utgave 2020","0e365295-801e-4ee5-b6dd-febe49f9e6d4","2020-06-22",[597],[624],{"_272":273,"_274":625},309,[161],[333,601],{"_97":629},{"_99":630,"_101":631},"9788215037400",{"_113":632,"_317":633,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":637,"_124":638,"_126":630,"_127":128,"_129":8,"_130":297,"_11":630,"_134":8,"_135":639,"_138":8,"_139":640,"_141":641,"_143":266,"_145":225,"_147":642,"_149":643,"_151":644,"_154":155,"_156":645,"_162":646,"_171":649,"_173":235},[185,115],[634],{"_11":635,"_68":636},"722600","Lippe, Marie Steine von der","Fordommer sitter i språket og i måten vi snakker på. De kommer til uttrykk på forskjellige måter og kan brukes både som humor og hatefulle ytringer. Ofte bruker vi fordommer uten at vi engang er klar over det. Men hva er egentlig fordommer? Og hvem rammes av fordommene? Dette er relevante spørsmål i dagens skole. I Fagfornyelsen legges det vekt på at skolen «skal fremme demokratiske verdier og holdninger som motvekt mot fordommer og diskriminering». For å kunne jobbe aktivt med forebyggende arbeid i skolen er det derfor nødvendig å vite noe om hvordan og hvorfor fordommer oppstår, hvordan de brukes, og hvem som rammes. I Fordommer i skolen: Gruppekonstruksjoner, utenforskap og inkludering undersøker vi hvordan fordommer kommer til uttrykk blant elever, hvilke strategier lærere har for å håndtere fordomsfulle utsagn, og hvordan fordommer brukes og spilles ut i klasserommet. I boken analyseres også hvordan fordommer og ulike forståelser av fenomenet inngår som tema i opplæringsloven og i læreplanverket, og hvordan ulike minoritetsgrupper har blitt og fremdeles blir fremstilt i skolens læreverk. Et viktig formål med boken er å gi konkrete eksempler på utforskende undervisning og mulige undervisningsstrategier for å kunne forebygge og motvirke fordommer i skolen i dag. Boken er forskningsbasert og inneholder bidrag fra en rekke ulike fagfelt. Bidragene er relevante for lærerutdanning, lektorutdanning og PPU. Boken er også aktuell for skoleledere, rådgivere og lærere både i ungdomsskolen og på videregående trinn.","Fordommer sitter i språket og i måten vi snakker på. De kommer til uttrykk på forskjellige måter og kan brukes både som humor og hatefulle ytringer. Ofte bruker vi fordommer uten at vi engang er klar over det. Men hva er egentlig fordommer? Og hvem rammes av fordommene? Dette er relevante spørsmål i dagens skole. I Fagfornyelsen legges det vekt på at skolen «skal fremme demokratiske verdier og holdninger som motvekt mot fordommer og diskriminering». For å kunne jobbe aktivt med forebyggende arbeid i skolen er det derfor nødvendig å vite noe om hvordan og hvorfor fordommer oppstår, hvordan de brukes, og hvem som rammes.

I Fordommer i skolen: Gruppekonstruksjoner, utenforskap og inkludering undersøker vi hvordan fordommer kommer til uttrykk blant elever, hvilke strategier lærere har for å håndtere fordomsfulle utsagn, og hvordan fordommer brukes og spilles ut i klasserommet. I boken analyseres også hvordan fordommer og ulike forståelser av fenomenet inngår som tema i opplæringsloven og i læreplanverket, og hvordan ulike minoritetsgrupper har blitt og fremdeles blir fremstilt i skolens læreverk.
Et viktig formål med boken er å gi konkrete eksempler på utforskende undervisning og mulige undervisningsstrategier for å kunne forebygge og motvirke fordommer i skolen i dag.

Boken er forskningsbasert og inneholder bidrag fra en rekke ulike fagfelt. Bidragene er relevante for lærerutdanning, lektorutdanning og PPU. Boken er også aktuell for skoleledere, rådgivere og lærere både i ungdomsskolen og på videregående trinn.",[137],"3651e6fc-3843-4ac3-864b-707ea86f733d",371,"2021-10-27",2021,[229],[158],[647,648],"Sosial diskriminering og sosial rettferdighet","Skoleadministrasjon og -organisering","Fordommer i skolen : gruppekonstruksjoner, utenforskap og inkludering",{"_97":651,"_236":676},{"_99":652,"_101":653},"9788245037913",{"_103":654,"_113":661,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":662,"_126":652,"_127":128,"_129":8,"_130":663,"_11":652,"_132":664,"_134":8,"_135":665,"_138":8,"_139":666,"_141":667,"_143":193,"_145":194,"_147":668,"_149":227,"_151":669,"_154":155,"_156":670,"_162":671,"_171":675,"_173":235},[655,657,659],{"_68":656,"_107":108},"Børhaug, Kjetil",{"_68":658,"_107":108},"Hunnes, Odd Ragnar",{"_68":660,"_107":108},"Samnøy, Åshild",[185],"Samfunnsfagdidaktikken er blitt viktigare etter dei siste lærarutdanningsreformene. Lærarar skal ikkje berre meistra pedagogikk og fag, men også fagdidaktikk. Fagdidaktisk teori og forsking kan gi lærarar fagspråk og utgangspunkt for å tenkja og samarbeida om samfunnsfaget, og fagdidaktikken kan tydeleggjera dei mange vegval lærarar står overfor. Denne boka er meint som eit bidrag i denne utviklinga av samfunnsfagdidaktikken. Ho tematiserer korleis faget vert formidla til elevane i grunnskulen og vidaregåande skule.\\nBoka inneheld empiriske analysar, forskingsoppsummeringar, problematiseringar og teoriutviklande kapittel, og ho er disponert i fire delar. Den fyrste tar opp tema som gjeld samfunnsfaget samla, på tvers av fagleg innhald. Dei tre neste delane er bidrag knytt til ulike kjerneelement i faget, demokratiforståing og deltaking, berekraftige samfunn, identitetsutvikling og fellesskap. Det er også eit kapittel om utforsking, og kritisk tenking er teke opp i fleire av bidraga. Boka er tenkt for vidarekomne i samfunnsfagdidaktikken, det vil seia for lærarutdannarar og fagdidaktiske forskarar, så vel som for masterstudentar og bachelorstudentar som skal fordjupa seg i samfunnsfagsdidaktikk. Boka er eit utgangspunkt for fagdidaktiske vurderingar i praksis, utviklingsprosjekt, forsking og i studentarbeid.\\nKjetil Børhaug, Odd Ragnar Hunnes og Åshild Samnøy har vore redaktørar for boka, og bidragsytarane elles er Harald Borgebund, Kristin Evju, Marlen Ferrer, Kari Aslaug Hasle, Lars Gaute Jøssang, Mona Langø, Daniela Muñoz, Torjer A. Olsen, Katja H-W Skjølberg, Kjersti Straume, Christian Sæle, Elin Sæther, Per Jarle Sætre, Harald Endre Tafjord og Irene Trysnes.",529,"2022-04-19T22:00:00Z",[137,190],"20150630150442631",308,"2022-04-20",[198],[158],[672,673,674,573],"Undervisningsmetodikk og retningslinjer for utdanning","Undervisning i et spesifikt fag","Læremidler: humaniora og samfunnsfag","Nye spadestikk i samfunnsfagdidaktikken",[677],{"_99":678,"_101":679},"9788245054026",{"_103":680,"_113":684,"_116":246,"_117":8,"_118":246,"_247":685,"_253":254,"_255":652,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":686,"_258":259,"_126":678,"_127":128,"_260":261,"_129":8,"_130":687,"_11":678,"_134":8,"_135":688,"_396":397,"_138":8,"_139":689,"_141":667,"_143":193,"_145":348,"_147":690,"_149":502,"_151":691,"_351":692,"_154":155,"_156":693,"_162":694,"_171":675,"_173":278},[681,682,683],{"_68":656,"_107":108},{"_68":658,"_107":108},{"_68":660,"_107":108},[185],[342],"Samfunnsfagdidaktikken er blitt viktigare etter dei siste lærarutdanningsreformene. Lærarar skal ikkje berre meistra pedagogikk og fag, men også fagdidaktikk. Fagdidaktisk teori og forsking kan gi lærarar fagspråk og utgangspunkt for å tenkja og samarbeida om samfunnsfaget, og fagdidaktikken kan tydeleggjera dei mange vegval lærarar står overfor. Denne boka er meint som eit bidrag i denne utviklinga av samfunnsfagdidaktikken. Ho tematiserer korleis faget vert formidla til elevane i grunnskulen og vidaregåande skule.\\n\\nBoka inneheld empiriske analysar, forskingsoppsummeringar, problematiseringar og teoriutviklande kapittel, og ho er disponert i fire delar. Den fyrste tar opp tema som gjeld samfunnsfaget samla, på tvers av fagleg innhald. Dei tre neste delane er bidrag knytt til ulike kjerneelement i faget, demokratiforståing og deltaking, berekraftige samfunn, identitetsutvikling og fellesskap. Det er også eit kapittel om utforsking, og kritisk tenking er teke opp i fleire av bidraga.\\n\\nBoka er tenkt for vidarekomne i samfunnsfagdidaktikken, det vil seia for lærarutdannarar og fagdidaktiske forskarar, så vel som for masterstudentar og bachelorstudentar som skal fordjupa seg i samfunnsfagsdidaktikk. Boka er eit utgangspunkt for fagdidaktiske vurderingar i praksis, utviklingsprosjekt, forsking og i studentarbeid.\\n\\nKjetil Børhaug, Odd Ragnar Hunnes og Åshild Samnøy har vore redaktørar for boka, og bidragsytarane elles er Harald Borgebund, Kristin Evju, Marlen Ferrer, Kari Aslaug Hasle, Lars Gaute Jøssang, Mona Langø, Daniela Muñoz, Torjer A. Olsen, Katja H-W Skjølberg, Kjersti Straume, Christian Sæle, Elin Sæther, Per Jarle Sætre, Harald Endre Tafjord og Irene Trysnes.",515,[137,190],"c2cca630-d1b2-415a-a0c3-0f25a2f6be14","2024-10-18",[198],{"_353":246,"_354":246,"_355":8,"_356":246,"_357":8,"_358":8},[158],[672,673,674,573],{"_97":696,"_236":716},{"_99":697,"_101":698},"9788245019698",{"_103":699,"_113":704,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":705,"_126":697,"_127":128,"_129":8,"_130":706,"_11":697,"_132":707,"_134":8,"_135":708,"_138":8,"_139":709,"_141":710,"_143":193,"_145":194,"_147":711,"_149":712,"_151":713,"_154":155,"_162":714,"_171":715,"_173":205},[700,702],{"_68":701,"_107":108},"Solbue, Vibeke",{"_68":703,"_107":108},"Bakken, Yvonne",[185],"Boken er et ledd i satsingen Kompetanse for mangfold som er et prosjekt for kompetanseutvikling i universitets- og høyskolesektoren med praksisfeltet som arena. Bidragsyterne har gjennom sine forskningsprosjekter fått økt kompetanse på dette feltet. Vår ambisjon er at dette vil føre til økt kunnskap i barnehage, skole og lærerutdanninger og på det politiske nivået. Bidragene favner bredt innenfor det avgrensede feltet: den flerkulturelle barnehagen og skolen i samfunnet. Alle forfatterne i boken ønsker å bidra til en integrerende og inkluderende barnehage og skole gjennom sin forskning institusjoner som vi ønsker skal nå målet om å tilby barn og unge en likeverdig opplæring. De fleste av bidragene har en empirinær tilnærming som eksemplifiserer det vitenskapelige gjennom «bilder», så å si.\\n\\nMangfold i skolen og Mangfold i barnehagen er to bøker med tett sammenheng som utfyller og kompletterer hverandre.Vårt ønske er at bøkenes undertittel: Fra politisk vilje til flerkulturell virkelighet? i stor grad kan være en konstatering og ikke et spørsmål.Denne antologien henvender seg primært til praktikere og forskere i skolesektoren.\\n\\nVibeke Solbue er førsteamanuensis i pedagogikk på Høgskolen i Bergen og underviser både på grunnskolelærerutdanningen og i master i undervisningsvitenskap.\\n\\nYvonne Bakken er utdannet førskolelærer og har hovedfag i sosialantropologi. Hun jobber som høgskolelektor ved barnehagelærerutdanningen på Høgskolen i Bergen, med tilknytning til samfunnsfagseksjonen grunnskolelærerutdanningen og i master i undervisningsvitenskap.\\nYvonne Bakken er utdannet førskolelærer og har hovedfag i sosialantropologi. Hun jobber som høgskolelektor ved barnehagelærerutdanningen på Høgskolen i Bergen, med tilknytning til samfunnsfagseksjonen.",299,"2016-07-26T22:00:00Z",[137,190],"20160816131343853",209,"2016-07-27",2016,[198],[308],"Mangfold i skolen : fra politisk vilje til flerkulturell virkelighet",[717],{"_99":718,"_101":719},"9788245027327",{"_113":720,"_116":246,"_117":8,"_118":246,"_247":721,"_253":254,"_255":697,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":722,"_258":259,"_126":718,"_127":128,"_260":344,"_129":8,"_130":345,"_11":718,"_134":8,"_135":723,"_396":724,"_138":8,"_139":725,"_141":710,"_143":193,"_145":348,"_147":726,"_149":727,"_151":728,"_351":729,"_154":155,"_162":731,"_171":732,"_173":733},[185],[342],"Boken er et ledd i satsingen Kompetanse for mangfold som er et prosjekt for kompetanseutvikling i universitets- og høyskolesektoren med praksisfeltet som arena. Bidragsyterne har gjennom sine forskningsprosjekter fått økt kompetanse på dette feltet. Vår ambisjon er at dette vil føre til økt kunnskap i barnehage, skole og lærerutdanninger og på det politiske nivået. Bidragene favner bredt innenfor det avgrensede feltet: den flerkulturelle barnehagen og skolen i samfunnet. Alle forfatterne i boken ønsker å bidra til en integrerende og inkluderende barnehage og skole gjennom sin forskning institusjoner som vi ønsker skal nå målet om å tilby barn og unge en likeverdig opplæring. De fleste av bidragene har en empirinær tilnærming som eksemplifiserer det vitenskapelige gjennom «bilder», så å si. Mangfold i skolen og Mangfold i barnehagen er to bøker med tett sammenheng som utfyller og kompletterer hverandre. Vårt ønske er at bøkenes undertittel: Fra politisk vilje til flerkulturell virkelighet? i stor grad kan være en konstatering og ikke et spørsmål. Denne antologien henvender seg primært til praktikere og forskere i barnehagesektoren. Yvonne Bakken er utdannet førskolelærer og har hovedfag i sosialantropologi. Hun jobber som høgskolelektor ved barnehagelærerutdanningen på Høgskolen i Bergen, med tilknytning til samfunnsfagseksjonen. Vibeke Solbue er førsteamanuensis i pedagogikk på Høgskolen i Bergen og underviser både på grunnskolelærerutdanningen og i master i undervisningsvitenskap.",[137,190],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2016","90ccd007-67b1-4ed6-abac-4be17e5323ba","2019-06-30",2019,[198],{"_730":8,"_354":8,"_356":8,"_357":246},"hasToc",[308],"Mangfold i skolen : fra politisk vilje til flerkulturell virkelighet?","Barnehagepedagogikk ebøker",{"_97":735},{"_99":736,"_101":737},"9781118588147",{"_126":736},{"_97":739,"_236":762},{"_99":740,"_101":741},"9788215031019",{"_103":742,"_113":749,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":750,"_124":751,"_126":740,"_127":128,"_129":8,"_130":297,"_11":740,"_132":752,"_134":8,"_135":753,"_138":8,"_139":754,"_141":755,"_143":224,"_145":225,"_147":756,"_149":643,"_151":757,"_154":155,"_156":758,"_162":759,"_171":761,"_173":235},[743,745,747],{"_68":744,"_107":108},"Erdal, Silje Førland",{"_68":746,"_107":108},"Granlund, Lise",{"_68":748,"_107":108},"Ryen, Erik",[185],"Denne boken handler om hva innholdet i samfunnsfag kan være, hvorfor ulike samfunnsfaglige temaer bør ha en plass i skolen, og hvordan undervisningen kan planlegges og gjennomføres.\\n\\nGjennom bokens 15 kapitler ønsker forfatterne å gi lærere perspektiver på hvordan de kan reflektere over mulige problemstillinger når de skal formidle et samfunnsfaglig innhold i klasserommet. Temaene i boken spenner vidt, fra tverrfaglig og utforskende læring til demokrati, bærekraftig utvikling, kjønn og seksualitet, 22. juli-terroren og mye mer.\\n\\nSamfunnsfaglige temaer og problemstillinger utvides og endres i takt med samfunnets utvikling. Den grunnleggende didaktiske utfordringen for lærerne forblir imidlertid den samme; hvordan formidle et samfunnsfaglig innhold på en måte som skaper mening for elevene og som bidrar til å realisere de overordnede målsetningene for fagene og skolen.\\nMålgruppen for boken er lærerstudenter i samfunnsfag, men lærere og andre som jobber med samfunnsfag i en pedagogisk kontekst vil også kunne ha nytte av boken.\\n\\nRedaktørene for boken er Erik Ryen, Lise Granlund og Silje Førland Erdal. De har alle lang erfaring som samfunnsfaglærere i ungdomsskolen og i videregående skole, men jobber nå som lærerutdannere og forskere ved OsloMet og Universitetet i Oslo.","
Gjennom bokens 15 kapitler ønsker forfatterne å gi lærere perspektiver på hvordan de kan reflektere over mulige problemstillinger når de skal formidle et samfunnsfaglig innhold i klasserommet. Temaene i boken spenner vidt, fra tverrfaglig og utforskende læring til demokrati, bærekraftig utvikling, kjønn og seksualitet, 22. juli-terroren og mye mer.

Samfunnsfaglige temaer og problemstillinger utvides og endres i takt med samfunnets utvikling. Den grunnleggende didaktiske utfordringen for lærerne forblir imidlertid den samme; hvordan formidle et samfunnsfaglig innhold på en måte som skaper mening for elevene og som bidrar til å realisere de overordnede målsetningene for fagene og skolen.
Målgruppen for boken er lærerstudenter i samfunnsfag, men lærere og andre som jobber med samfunnsfag i en pedagogisk kontekst vil også kunne ha nytte av boken.

Redaktørene for boken er Erik Ryen, Lise Granlund og Silje Førland Erdal. De har alle lang erfaring som samfunnsfaglærere i ungdomsskolen og i videregående skole, men jobber nå som lærerutdannere og forskere ved OsloMet og Universitetet i Oslo.]]>","2021-07-25T22:00:00Z",[137],"20210722120854234",329,"2021-07-26",[229],[158],[673,760],"Læremidler: samfunnskunnskap","Samfunnsfagdidaktikk",[763],{"_99":764,"_101":765},"9788215035161",{"_103":766,"_113":770,"_116":246,"_117":246,"_118":246,"_247":771,"_253":254,"_255":740,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":772,"_124":773,"_258":259,"_126":764,"_127":128,"_260":261,"_129":8,"_130":774,"_11":764,"_132":775,"_134":246,"_135":776,"_396":777,"_138":8,"_139":778,"_141":755,"_143":266,"_145":225,"_147":779,"_149":643,"_151":780,"_351":781,"_269":782,"_154":155,"_156":785,"_162":786,"_171":761,"_173":278},[767,768,769],{"_68":744,"_107":108},{"_68":746,"_107":108},{"_68":748,"_107":108},[185],[249,250,251,252],"Denne boken handler om hva innholdet i samfunnsfag kan være, hvorfor ulike samfunnsfaglige temaer bør ha en plass i skolen, og hvordan undervisningen kan planlegges og gjennomføres. Gjennom bokens 15 kapitler ønsker forfatterne å gi lærere perspektiver på hvordan de kan reflektere over mulige problemstillinger når de skal formidle et samfunnsfaglig innhold i klasserommet. Temaene i boken spenner vidt, fra tverrfaglig og utforskende læring til demokrati, bærekraftig utvikling, kjønn og seksualitet, 22. juli-terroren og mye mer. Samfunnsfaglige temaer og problemstillinger utvides og endres i takt med samfunnets utvikling. Den grunnleggende didaktiske utfordringen for lærerne forblir imidlertid den samme; hvordan formidle et samfunnsfaglig innhold på en måte som skaper mening for elevene og som bidrar til å realisere de overordnede målsetningene for fagene og skolen. Målgruppen for boken er lærerstudenter i samfunnsfag, men lærere og andre som jobber med samfunnsfag i en pedagogisk kontekst vil også kunne ha nytte av boken. Redaktørene for boken er Erik Ryen, Lise Granlund og Silje Førland Erdal. De har alle lang erfaring som samfunnsfaglærere i ungdomsskolen og i videregående skole, men jobber nå som lærerutdannere og forskere ved OsloMet og Universitetet i Oslo.","Denne boken handler om hva innholdet i samfunnsfag kan være, hvorfor ulike samfunnsfaglige temaer bør ha en plass i skolen, og hvordan undervisningen kan planlegges og gjennomføres.

Gjennom bokens 15 kapitler ønsker forfatterne å gi lærere perspektiver på hvordan de kan reflektere over mulige problemstillinger når de skal formidle et samfunnsfaglig innhold i klasserommet. Temaene i boken spenner vidt, fra tverrfaglig og utforskende læring til demokrati, bærekraftig utvikling, kjønn og seksualitet, 22. juli-terroren og mye mer.

Samfunnsfaglige temaer og problemstillinger utvides og endres i takt med samfunnets utvikling. Den grunnleggende didaktiske utfordringen for lærerne forblir imidlertid den samme; hvordan formidle et samfunnsfaglig innhold på en måte som skaper mening for elevene og som bidrar til å realisere de overordnede målsetningene for fagene og skolen.
Målgruppen for boken er lærerstudenter i samfunnsfag, men lærere og andre som jobber med samfunnsfag i en pedagogisk kontekst vil også kunne ha nytte av boken.

Redaktørene for boken er Erik Ryen, Lise Granlund og Silje Førland Erdal. De har alle lang erfaring som samfunnsfaglærere i ungdomsskolen og i videregående skole, men jobber nå som lærerutdannere og forskere ved OsloMet og Universitetet i Oslo.",389,"2021-07-21T22:00:00Z",[137],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2021","7bd21ed8-0ec1-4cd4-9a9d-ae88041d4e38","2021-07-22",[229],{"_353":246,"_354":246,"_355":246,"_356":246,"_357":246,"_358":8},[783],{"_272":273,"_274":784},229,[158],[673,760],{"_97":788},{"_99":789,"_101":790},"9788202503635",{"_103":791,"_113":798,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":799,"_124":800,"_126":789,"_127":128,"_129":8,"_130":801,"_11":789,"_132":802,"_134":8,"_135":803,"_138":8,"_139":807,"_141":808,"_143":144,"_145":146,"_147":809,"_149":810,"_151":811,"_154":155,"_156":812,"_162":813,"_171":815,"_173":235},[792,794,796],{"_68":793,"_107":108},"Øksnes, Maria",{"_68":795,"_107":108},"Sundsdal, Einar",{"_68":797,"_107":108},"Haugen, Cecilie R.",[185],"Denne boka bidrar med forskningsbasert kunnskap om ungdom, danning og fellesskap i skole- og hverdagsliv. Grunnleggende pedagogiske begreper aktualiseres. Bokas bidragsytere representerer et mangfold av samfunns- og kulturpedagogiske tilnærminger og artiklene viser fagområdets bredde både metodisk og tematisk. De handler blant annet om frafall, tilhørighet, rus, Instagram, dataspill og lek.\\n\\nUngdom er et lite prioritert forskningsområde. Undersøkelser viser at det finnes lite forskning på unge mellom 10 og 24 år. Mye av den pedagogiske forskningen på feltet har hatt et nokså ensidig skole- og læringsfokus, og er gjerne begrunnet med hensyn til politisk målsettinger om kvalifisering til arbeidsliv. Det er behov for å komplementere denne forskningen med andre perspektiver som ikke er ensidig instrumentelt begrunnet, men som bidrar med kunnskap som er forankret i et bredere samfunnsmessig og kulturhistorisk perspektiv. Denne boka er et bidrag til dette.","",479,"2018-07-22T22:00:00Z",[804,137,805,806],"Flerspråklig","Dansk","Svensk","20180725124217558",244,"2018-07-23",2018,[153],[158],[814],"Sosialpedagogikk","Ungdom, danning og fellesskap : samfunns- og kulturpedagogiske perspektiv",{"_97":817},{"_99":818,"_101":819},"9788215037417",{"_126":818},"recommended",[],"_type","allvit.curriculum.Course","curriculumName","Vår 2026","actionData","errors"]

.css-6cvwwr{margin:0;font-weight:500;font-size:18px;line-height:1.4;-webkit-text-decoration:none;text-decoration:none;font-family:Inter,sans-serif,-apple-system,BlinkMacSystemFont,"Segoe UI",Roboto,"Helvetica Neue",Arial;}Emne: 4MGL5SA302Samfunnsfaglige perspektiver på mangfold og fellesskap

Emne: 4MGL5SA302
Samfunnsfaglige perspektiver på mangfold og fellesskap