I denne boka drøftes fagdidaktiske spørsmålsstillinger knyttet til kunnskapsområdet Samfunn, religion, livssyn og etikk (SRLE) i barnehagelærerutdanningen. Sentrale forskere på barnehagefeltet utvikler en kunnskapsplattform for fagdidaktikk tilknyttet kunnskapsområdet og barnehagens fagområder Nærmiljø og samfunn og Etikk, religion og filosofi.
Fagdidaktikk for SRLE er tredelt. Første del inneholder studier som analyserer barnehagens og barnehagelærerutdanningens styringsdokumenter og diskuterer rammene disse legger for fagdidaktikken. Andre del viser hvordan organisasjonsforståelse og ledelse får betydning for fagdidaktiske valg og begrunnelser. Tredje del retter seg mot drøftinger av fagområdenes kunnskapsmessige innhold med utgangspunkt i empiriske studier og teoretiske drøftinger. Boka er fagfellevurdert og bidrar med ny kunnskap og innsikt til det didaktiske fag- og forskermiljøet i SRLE.
Boka henvender seg til forskere, utdannere, barnehagelærerstudenter og barnehagelærere. Den er også aktuell for kunnskapsområdet Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid (LSU), styrerutdanningene og Regional ordning for kompetanseutvikling i barnehage (Rekom).
Bidragsytere: Kirsten Johansen Horrigmo, Kristine Toft Rosland (red.), Birgitte Ljunggren, Ingunn Aadland, Yvonne Bakken, Kjetil Børhaug, Ole Henrik Borchgrevink Hansen, Kari-Mette Walmann Hidle, Ragnhild Laird Iversen, Kari Krogstad, Ingunn Kvamme, Kari Hoås Moen, Hilde Drivenes Moore, Anne Myrstad, Arnt Nordli, Ellen K. Nyhus, Per Einar Sæbbe, Anne Brita Thorød og Irene Trysnes.

",349,[158,159],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2021","9b8ba7f2-f692-4fbc-9a4f-332960dfe6b9",264,"Cappelen Damm AS","0008","2022-01-10",[300],"rental_options",[295],[156],[154,155],"Fagdidaktikk for SRLE : barnehagens fagområder, kunnskapsgrunnlag og arbeidsmåter",{"_296":297,"_298":299},"duration_months",6,"price",288,"Cappelen Damm akademisk","aplus","aplusbeta","forlag-cappelen-damm-akademisk","forlagstilgangcda",{"_13":308,"_166":167},{"_13":307,"_166":167},"Rosland, Kristine Toft","Horrigmo, Kirsten Johansen","WCAG v2.1",{"_91":311,"_93":312,"_95":98,"_97":98,"_105":96,"_106":313,"_279":314,"_110":275,"_111":112,"_115":98,"_116":174,"_118":275,"_119":315,"_121":176,"_123":316,"_125":98,"_126":284,"_128":285,"_130":178,"_132":286,"_134":287,"_136":317,"_138":258,"_140":318,"_142":143,"_144":182,"_146":319,"_148":320,"_150":294,"_152":154},[321,322],[161],"I denne boka drøftes fagdidaktiske spørsmålsstillinger knyttet til kunnskapsområdet Samfunn, religion, livssyn og etikk (SRLE) i barnehagelærerutdanningen. Sentrale forskere på barnehagefeltet utvikler en kunnskapsplattform for fagdidaktikk tilknyttet kunnskapsområdet og barnehagens fagområder Nærmiljø og samfunn og Etikk, religion og filosofi. Fagdidaktikk for SRLE er tredelt. Første del inneholder studier som analyserer barnehagens og barnehagelærerutdanningens styringsdokumenter og diskuterer rammene disse legger for fagdidaktikken. Andre del viser hvordan organisasjonsforståelse og ledelse får betydning for fagdidaktiske valg og begrunnelser. Tredje del retter seg mot drøftinger av fagområdenes kunnskapsmessige innhold med utgangspunkt i empiriske studier og teoretiske drøftinger. Boka er fagfellevurdert og bidrar med ny kunnskap og innsikt til det didaktiske fag- og forskermiljøet i SRLE. Boka henvender seg til forskere, utdannere, barnehagelærerstudenter og barnehagelærere. Den er også aktuell for kunnskapsområdet Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid (LSU), styrerutdanningene og Regional ordning for kompetanseutvikling i barnehage (Rekom).","

I denne boka drøftes fagdidaktiske spørsmålsstillinger knyttet til kunnskapsområdet Samfunn, religion, livssyn og etikk (SRLE) i barnehagelærerutdanningen. Sentrale forskere på barnehagefeltet utvikler en kunnskapsplattform for fagdidaktikk tilknyttet kunnskapsområdet og barnehagens fagområder Nærmiljø og samfunn og Etikk, religion og filosofi.
Fagdidaktikk for SRLE er tredelt. Første del inneholder studier som analyserer barnehagens og barnehagelærerutdanningens styringsdokumenter og diskuterer rammene disse legger for fagdidaktikken. Andre del viser hvordan organisasjonsforståelse og ledelse får betydning for fagdidaktiske valg og begrunnelser. Tredje del retter seg mot drøftinger av fagområdenes kunnskapsmessige innhold med utgangspunkt i empiriske studier og teoretiske drøftinger. Boka er fagfellevurdert og bidrar med ny kunnskap og innsikt til det didaktiske fag- og forskermiljøet i SRLE.
Boka henvender seg til forskere, utdannere, barnehagelærerstudenter og barnehagelærere. Den er også aktuell for kunnskapsområdet Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid (LSU), styrerutdanningene og Regional ordning for kompetanseutvikling i barnehage (Rekom).

",[158,159],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2022","2021-04-29",[300],[156],[154,155],{"_13":308,"_166":167},{"_13":307,"_166":167},{"_87":324,"_89":325,"_326":327},"9788202659851",{"_328":329,"_95":98,"_106":330,"_110":324,"_118":324,"_331":332,"_138":205,"_140":333,"_150":334},"source","web","authors",[337,338],"Antologi redigert av Bente Afset og Arne Redse som undersøker hvordan religion og etikk presenteres og undervises i skole og barnehage. Artiklene tar for seg temaer som forholdet mellom vitenskap og religion i lærebøker, etiske verdier i grunnopplæringen, kjønn og likestilling blant lærerstudenter og målsetninger for religionsfaget. Boka retter seg mot ansatte i skole og barnehage og studenter i profesjonsutdanningene.","languages",[336],[335],"Religion og etikk i skole og barnehage","Cappelen Damm Akademisk/NOASP","no",{"_118":-5,"_13":340},{"_118":-5,"_13":339},"Arne Redse","Bente Mari Afset",{"_87":381,"_89":382},[343,344],{"_87":365,"_89":366},{"_87":345,"_89":346},"9788245028164",{"_93":347,"_328":348,"_95":96,"_97":98,"_99":349,"_101":102,"_103":350,"_105":98,"_106":351,"_108":109,"_110":345,"_111":112,"_113":198,"_115":98,"_116":199,"_118":345,"_119":352,"_121":122,"_123":353,"_125":98,"_126":354,"_128":355,"_130":131,"_132":133,"_134":135,"_136":204,"_138":205,"_140":356,"_142":143,"_144":145,"_146":357,"_148":358,"_150":359,"_152":153},[161,364],[361],[160],"9788245017458","Barnehagelæreryrket er preget av tett samvær og samhandling med barn og med barnehagepersonalet. Det berører etiske verdier og valg. Profesjonsetikk for barnehagelærere tar utgangspunkt i barnehagelovens verdigrunnlag og arbeid med etiske utfordringer i barnehagen. Boken inneholder relevant teori og nyere forskning på området og beskriver metoder for arbeid med etiske dilemmaer. Barnehagelærerprofesjonen har gjennomgått vesentlige endringer de siste årene: ny yrkestittel, ny utdanning av barnehagelærere og etablering av profesjonsetisk plattform for lærere. Videre har barnehageloven fått både en ny formålsparagraf og en ny innholdsparagraf. Dette er vesentlige endringer som er innarbeidet i den reviderte utgaven av denne boken. I tillegg er det lagt mer vekt på at innholdet er forskningsbasert og faglig fundert. \\n \\nBoken henvender seg til barnehagelærere og studenter i barnehagelærerutdanningen. \\n \\nKristin Rydjord Tholin er dosent i pedagogikk ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold. ",[158],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2015","4d07b0a9-5c64-440f-9b76-f7920391cd05",152,[157],[156],[154,360],"Profesjonsetikk for barnehagelærere","Etikk og moralfilosofi",{"_118":362,"_13":363},"679976","Tholin, Kristin Rydjord","Filosofi og religion","9788245063158",{"_93":367,"_328":368,"_95":96,"_97":98,"_99":369,"_101":102,"_103":370,"_105":98,"_106":371,"_108":109,"_110":365,"_111":112,"_113":114,"_115":98,"_116":372,"_118":365,"_119":373,"_121":122,"_123":374,"_125":98,"_126":354,"_128":375,"_130":131,"_132":133,"_134":135,"_136":376,"_138":36,"_140":377,"_142":143,"_144":145,"_146":378,"_148":379,"_150":359,"_152":153},[161,364],[380],[160],"9788245062298","Barnehagelærere har et viktig samfunnsoppdrag. De har ansvar for å ivareta barns behov for omsorg og lek, og for å fremme læring og danning som grunnlag for barns allsidige utvikling. Dette arbeidet forutsetter kontinuerlige faglige og etiske vurderinger i møte med barn, kolleger og barnehagens samfunnsmandat.\\n\\nProfesjonsetikk for barnehagelærere tar utgangspunkt i barnehagelovens verdigrunnlag og belyser sentrale profesjonsetiske problemstillinger i barnehagelærerens praksis. Boken gir innføring i profesjonsetisk kompetanse og presenterer arbeidsmåter som kan styrke etisk refleksjon og profesjonell dømmekraft.\\n\\nDenne 3. utgaven er grundig revidert i tråd med endringer i barnehagelærerprofesjonen og gjeldende føringer i barnehageloven og rammeplanen. Utgaven er oppdatert med nytt fagstoff og mer forskning, profesjonsetisk kompetanse er utdypet, og metodekapittelet er tydeligere rettet mot profesjonsetisk arbeid.\\n\\nBoken er rettet mot studenter i barnehagelærerutdanningen og yrkesaktive barnehagelærere.\\n\\nKristin Rydjord Tholin er dosent ved Universitetet i Sørøst-Norge.",359,[158],"1. e-bokutgave tilsvarer 3. trykte utgave 2026",128,"2026-06-09",[157],[156],[154,360],{"_118":362,"_13":363},"9788245037067",{"_93":383,"_328":384,"_95":98,"_97":98,"_105":98,"_106":385,"_110":381,"_111":173,"_115":98,"_116":217,"_118":381,"_119":386,"_121":176,"_125":98,"_126":354,"_128":387,"_130":178,"_132":133,"_134":135,"_136":388,"_138":258,"_140":389,"_142":143,"_144":390,"_146":391,"_148":392,"_150":359,"_152":154},[161,364],[393],"Barnehagelærerne har et viktig samfunnsoppdrag. De har ansvar for at barns behov for omsorg og lek blir ivaretatt i barnehagen, og for å fremme læring og danning som grunnlag for barns allsidige utvikling. Ansvaret og arbeidet krever kontinuerlige faglige og etiske overveielser og avgjørelser. Tett samvær med barn og personale er et annet særpreg som berører etiske valg og verdier.\\n\\nProfesjonsetikk for barnehagelærere tar utgangspunkt i barnehagelovens verdigrunnlag. Boken løfter fram ulike sider ved profesjonsetikk og belyser aktuelle faglige og etiske problemstillinger som barnehagelærere kan møte i sin utøvelse. Det er lagt vekt på relevante metoder og strategier som kan bevisstgjøre og styrke det profesjonsetiske arbeidet. Denne 2. utgaven er oppdatert i henhold til endringer i barnehageloven og aktuelle forskrifter.\\n\\nBoken henvender seg til barnehagelærere og studenter i barnehagelærerutdanningen.\\n\\nKristin Rydjord Tholin er dosent ved Universitetet i Sørøst-Norge.",[158],156,"2021-05-26",[157],"41",[156],[154,360],{"_118":362,"_13":363},{"_87":395,"_89":396},"9788244624718",{"_93":397,"_328":398,"_95":98,"_97":98,"_105":98,"_106":399,"_279":400,"_110":395,"_111":401,"_115":98,"_116":402,"_118":395,"_119":403,"_121":176,"_125":98,"_126":404,"_128":405,"_130":178,"_132":406,"_134":407,"_136":408,"_138":409,"_140":410,"_142":143,"_144":182,"_148":411,"_150":412,"_152":154},[161,418],[415],"Hva er tilknytning? Hvilke konsekvenser kan kunnskap om tilknytning og tidlig samspill ha for barnehagens praksis? Hvordan formidler barnet at det har det vanskelig? Hva er omsorgssvikt?Barnehageansatte er ofte de som først får en følelse av at barn har det vanskelig. Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver krever at personalet har en bevissthet om og kompetanse til å oppdage og forebygge omsorgssvikt og overgrep. Denne boken gir et kunnskapsgrunnlag for å møte dette kravet. Kompetansen bidrar til at de ansatte på best mulig måte kan se og støtte barna det gjelder, og dermed forebygge virkningene av belastende livssituasjoner - enten det dreier seg om forbigående problemer eller vansker av mer alvorlig og varig karakter.Barnehagen er den viktigste forebyggende arena i et barns liv da svært mange barn tilbringer en stor del av sin hverdag her. Barnehageansatte blir dermed viktige tilknytningspersoner som barna kan utforske verden fra, søke trøst hos og få hjelp til å regulere følelsene sine i stressede situasjoner. De ansattes kompetanse er derfor av avgjørende betydning for barnets følelsesmessige, kognitive og sosiale utvikling.Boken formidler et solid forståelsesgrunnlag om tilknytning og tidlig samspill og ulike tilnærminger til hvordan man kan støtte barna i deres utvikling. Forfatteren viser gjennom eksempler hvordan kunnskap om tidlig tilknytning kan omsettes i praksis i barnehagen.","Hva er tilknytning? Hvilke konsekvenser kan kunnskap om tilknytning og tidlig samspill ha for barnehagens praksis? Hvordan formidler barnet at det har det vanskelig? Hva er omsorgssvikt?
Barnehageansatte er ofte de som først får en følelse av at barn har det vanskelig. Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver krever at personalet har en bevissthet om og kompetanse til å oppdage og forebygge omsorgssvikt og overgrep. Denne boken gir et kunnskapsgrunnlag for å møte dette kravet. Kompetansen bidrar til at de ansatte på best mulig måte kan se og støtte barna det gjelder, og dermed forebygge virkningene av belastende livssituasjoner - enten det dreier seg om forbigående problemer eller vansker av mer alvorlig og varig karakter.
Barnehagen er den viktigste forebyggende arena i et barns liv da svært mange barn tilbringer en stor del av sin hverdag her. Barnehageansatte blir dermed viktige tilknytningspersoner som barna kan utforske verden fra, søke trøst hos og få hjelp til å regulere følelsene sine i stressede situasjoner. De ansattes kompetanse er derfor av avgjørende betydning for barnets følelsesmessige, kognitive og sosiale utvikling.
Boken formidler et solid forståelsesgrunnlag om tilknytning og tidlig samspill og ulike tilnærminger til hvordan man kan støtte barna i deres utvikling. Forfatteren viser gjennom eksempler hvordan kunnskap om tidlig tilknytning kan omsettes i praksis i barnehagen.
",3,459,[158],"5c091534-486d-48f1-9e56-ba1031b128d7",245,"Kommuneforlaget AS","0743","2025-05-12",2025,[414],[154,413],"Forebyggende arbeid i barnehagen : samspill og tilknytning","Vold i nære relasjoner","Kommuneforlaget",{"_118":416,"_13":417},"27848","Killén, Kari","Samfunnsvitenskap",{"_87":427,"_89":453},[421],{"_87":422,"_89":423},"9788215065205",{"_93":424,"_328":425,"_95":96,"_97":96,"_99":426,"_101":102,"_103":427,"_105":96,"_276":428,"_106":429,"_279":430,"_108":109,"_110":422,"_111":401,"_113":114,"_115":98,"_116":372,"_118":422,"_119":431,"_121":122,"_123":432,"_125":98,"_126":433,"_128":434,"_130":131,"_132":435,"_134":436,"_136":437,"_138":438,"_140":439,"_290":440,"_142":143,"_144":182,"_146":441,"_148":442,"_150":443,"_152":153},[250,161],[450],[301,302,448,449],"9788215065113",549,"Et godt foreldresamarbeid styrker barnets trivsel, utvikling og læring. Barnehagene er i dag preget av økende mangfold og ulike verdisyn. Et godt foreldresamarbeid forutsetter at barnehagelæreren møter mangfold og ulikhet med respekt, anerkjennelse og toleranse. Målet må være at alle skal oppleve seg sett, tatt hensyn til og inkludert i et fellesskap. Boka er både praksisnær og forskningsbasert. Den er delt inn i tre deler: Del 1 omfatter det moderne foreldreskap, del 2 lovgivning og etikk og del 3 samarbeidets mål, innhold og form. Denne tredjeutgaven er oppdatert i tråd med ny forskning og endringer i barnehagens lovverk. Blant nye tema er barnehagens arbeid for å skape et godt psykososialt miljø, relasjonsarbeid og dialogbygging samt observasjon og dokumentasjon som grunnlag for foreldresamtaler. Bodil Mørland utdyper hvordan barnehagen kan møte familier med barn med nedsatt funksjonsevne. May Britt Drugli skriver om den vanskelige samtalen og Marit Gjervan om barnehagens flerkulturelle kompetanse.","Et godt foreldresamarbeid styrker barnets trivsel, utvikling og læring.

Barnehagene er i dag preget av økende mangfold og ulike verdisyn. Et godt foreldresamarbeid forutsetter at barnehagelæreren møter mangfold og ulikhet med respekt, anerkjennelse og toleranse. Målet må være at alle skal oppleve seg sett, tatt hensyn til og inkludert i et fellesskap.

Boka er både praksisnær og forskningsbasert. Den er delt inn i tre deler: Del 1 omfatter det moderne foreldreskap, del 2 lovgivning og etikk og del 3 samarbeidets mål, innhold og form.

Denne tredjeutgaven er oppdatert i tråd med ny forskning og endringer i barnehagens lovverk. Blant nye tema er barnehagens arbeid for å skape et godt psykososialt miljø, relasjonsarbeid og dialogbygging samt observasjon og dokumentasjon som grunnlag for foreldresamtaler. Bodil Mørland utdyper hvordan barnehagen kan møte familier med barn med nedsatt funksjonsevne. May Britt Drugli skriver om den vanskelige samtalen og Marit Gjervan om barnehagens flerkulturelle kompetanse.",[158],"2. e-bokutgave tilsvarer 3. trykte utgave 2023","84a384c6-8856-488f-8dfa-0fa9b199e8cd",217,"Aschehoug AS","0001","2023-02-02",2023,[447],[445],[156],[246,444],"Foreldresamarbeid : barnehagen i et mangfoldig samfunn","Utdanning: forholdet til foreldre, organisasjoner, lokalsamfunnet",{"_296":297,"_298":446},223,"Universitetsforlaget","forlag-aschehoug","forlagstilganguf",{"_118":451,"_13":452},"698599","Glaser, Vibeke",{"_93":454,"_328":455,"_95":98,"_97":98,"_105":96,"_106":429,"_279":430,"_110":427,"_111":401,"_115":98,"_116":456,"_118":427,"_119":457,"_121":176,"_123":458,"_125":98,"_126":433,"_128":434,"_130":178,"_132":435,"_134":436,"_136":459,"_138":438,"_140":460,"_142":143,"_144":182,"_146":461,"_148":462,"_150":443,"_152":154},[250,161],[463],449,[158],"3. trykte utgave tilsvarer 3. e-bokutgave 2023","2023-02-01",[447],[156],[246,444],{"_118":451,"_13":452},{"_87":472,"_89":489},[466],{"_87":467,"_89":468},"9788245028225",{"_91":469,"_93":470,"_95":96,"_97":98,"_99":471,"_101":102,"_103":472,"_105":98,"_106":473,"_108":109,"_110":467,"_111":112,"_113":198,"_115":98,"_116":199,"_118":467,"_119":474,"_121":122,"_123":353,"_125":98,"_126":475,"_128":476,"_130":131,"_132":133,"_134":135,"_136":204,"_138":205,"_140":477,"_142":143,"_144":145,"_148":478,"_150":479,"_152":153},[483,484,485],[161],[160],"9788245016529","Demokrati som livsform er det sentrale i bokens kapitler. Hvordan kan vi forstå barnehagens ulike aktiviteter, rutiner og relasjoner som demokratiske praksiser? Er demokrati som begrep eller som konstruksjon egnet til å forstå barns hverdag og oppvekst? Med utgangspunkt i varierte teoretiske perspektiver drøfter forfatterne premisser for demokratiske prosesser i barnehagen. Motstand, overskridelser og forhandling er grunnleggende for demokratidannelse og kan leses inn i barns fellesskap, lek og læringsaktiviteter. Det handler ikke om å finne én riktig praksis, men om å skape vilkår for deltakelse og fellesskap preget av åpenhet og vilje til å endre barnehagens mange praksiser. De ulike kapitlene i boken baserer seg på praksisrelaterte forskningsprosjekter og knytter slik sammen teori og praksis. Kirsten Elisabeth Jansen har undervist ved barnehagelærerutdanningen ved Universitetet i Agder i tjue år. Hun har deltatt i flere utviklings- og forskningsprosjekter relatert til barns rett til medvirkning. Jansen har skrevet flere fagbøker og artikler relatert til barnehagefeltet. Hun er nå pensjonist. Jon Kaurel er doktorgradsstipendiat ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo. Han arbeider med en avhandling som omhandler de siste femten års barnehagepolitikk, og har tidligere arbeidet som seniorrådgiver i Utdanningsforbundets sentrale sekretariat. Turi Pålerud er politisk rådgiver i Utdanningsforbundet. Hun er utdannet førskolelærer og har hovedfag i pedagogikk. Pålerud har arbeidet i barnehage, i førskolelærerutdanningen og i barnehagelærernes fagforening. Hun har også skrevet og redigert bøker for profesjonen og barnehagelærerutdanningen.",[480,158,159,481,482],"1c743ebb-41b0-4cc8-b998-a6f85a4f879d",199,[157],[154],"Demokratiske praksiser i barnehagen","Flerspråklig","Engelsk","Dansk",{"_13":488,"_166":167},{"_13":487,"_166":167},{"_13":486,"_166":167},"Pålerud, Turi","Kaurel, Jon","Jansen, Kirsten E.",{"_91":490,"_93":491,"_95":98,"_97":98,"_105":98,"_106":492,"_110":472,"_111":112,"_115":98,"_116":217,"_118":472,"_119":493,"_121":176,"_125":98,"_126":475,"_128":476,"_130":178,"_132":133,"_134":135,"_136":494,"_138":495,"_140":496,"_142":143,"_144":182,"_148":497,"_150":479,"_152":154},[498,499,500],[161],"Demokrati som livsform er det sentrale i bokens kapitler. Hvordan kan vi forstå barnehagens ulike aktiviteter, rutiner og relasjoner som demokratiske praksiser? Er demokrati som begrep eller som konstruksjon egnet til å forstå barns hverdag og oppvekst? Med utgangspunkt i varierte teoretiske perspektiver drøfter forfatterne premisser for demokratiske prosesser i barnehagen. Motstand, overskridelser og forhandling er grunnleggende for demokratidannelse og kan leses inn i barns fellesskap, lek og læringsaktiviteter. Det handler ikke om å finne én riktig praksis, men om å skape vilkår for deltakelse og fellesskap preget av åpenhet og vilje til å endre barnehagens mange praksiser. De ulike kapitlene i boken baserer seg på praksisrelaterte forskningsprosjekter og knytter slik sammen teori og praksis.\\n\\nKirsten Elisabeth Jansen har undervist ved barnehagelærerutdanningen ved Universitetet i Agder i tjue år. Hun har deltatt i flere utviklings- og forskningsprosjekter relatert til barns rett til medvirkning. Jansen har skrevet flere fagbøker og artikler relatert til barnehagefeltet. Hun er nå pensjonist.\\n\\nJon Kaurel er doktorgradsstipendiat ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo. Han arbeider med en avhandling som omhandler de siste femten års barnehagepolitikk, og har tidligere arbeidet som seniorrådgiver i Utdanningsforbundets sentrale sekretariat.\\n\\nTuri Pålerud er politisk rådgiver i Utdanningsforbundet. Hun er utdannet førskolelærer og har hovedfag i pedagogikk. Pålerud har arbeidet i barnehage, i førskolelærerutdanningen og i barnehagelærernes fagforening. Hun har også skrevet og redigert bøker for profesjonen og barnehagelærerutdanningen.",[480,158,159,481],"2015-10-13",2015,[157],[154],{"_13":488,"_166":167},{"_13":487,"_166":167},{"_13":486,"_166":167},{"_87":525,"_89":526},[503],{"_87":504,"_89":505},"9788245064247",{"_91":506,"_93":507,"_95":96,"_97":98,"_99":508,"_101":102,"_103":509,"_105":98,"_106":510,"_108":109,"_110":504,"_111":173,"_113":114,"_115":98,"_116":511,"_118":504,"_119":512,"_121":122,"_123":513,"_125":98,"_126":514,"_128":515,"_130":131,"_132":133,"_134":135,"_136":516,"_138":36,"_140":517,"_142":143,"_144":145,"_146":518,"_148":519,"_150":520,"_152":521},[523],[250,161],[160],"9788245060799","Spesialpedagogikk i barnehagen, 3. utgave, presenterer et bredt spekter av kunnskap om barn med ulike funksjonsnedsettelser og sosiale utfordringer, og bidrar til å belyse hvordan spesialpedagoger og barnehagelærere kan skape gode og trygge pedagogiske omgivelser for alle barn i barnehagen, uavhengig av funksjonsnivå.\\n\\nDen første delen av boken handler om spesialpedagogikk på systemnivå. I denne delen presenteres politiske og ideologiske føringer og grunnlagsspørsmål i fagfeltet spesialpedagogikk.\\n\\nDen andre delen beskriver ulike diagnoser og utfordringer knyttet til ulike funksjonsnedsettelser, og viser tilrettelegging som kan være gjennomførbar i barnehagehverdagen. Denne tredje utgaven er oppdatert med lov- og rammeverk, og med nyere forskningslitteratur.\\n\\nMålgruppen for boken er studenter i spesialpedagogikk og barnehagelærerutdanning.",505,[158],"2. e-bokutgave tilsvarer 3. trykte utgave 2026","d5098a51-1fd6-43f5-8153-6ededda2c3d4",399,"2026-08-24",[157],[156],[522,246],"Spesialpedagogikk i barnehagen : barnet i fokus","Spesialpedagogikk ebøker","Spesialundervisning",{"_13":524,"_166":167},"Hvidsten, Bente I. Borthne","9788245012200",{"_91":527,"_93":528,"_95":98,"_97":98,"_105":98,"_106":529,"_110":525,"_111":112,"_115":98,"_116":530,"_118":525,"_119":531,"_121":176,"_123":219,"_125":98,"_126":514,"_128":532,"_130":178,"_132":133,"_134":135,"_136":533,"_138":534,"_140":535,"_142":143,"_144":390,"_146":536,"_148":537,"_150":520,"_152":538},[539],[250,161],"Spesialpedagogikk i barnehagen presenterer et bredt spekter av kunnskap om barn med ulike funksjonsnedsettelser, og bidrar til å belyse hvordan spesialpedagoger og barnehagelærere kan skape gode forhold for alle barn i barnehagen, uavhengig av funksjonsnivået. Den første delen av boken handler om spesialpedagogikk på systemnivå. I denne delen presenteres politiske og ideologiske føringer og grunnlagsspørsmål i fagfeltet spesialpedagogikk. Den andre delen beskriver utfordringer knyttet til ulike funksjonsnedsettelser, og viser tilrettelegging som kan være gjennomførbar i barnehagehverdagen. Målgruppen for boken er studenter i spesialpedagogikk og barnehagelærerutdanning. Redaktøren er Bente I. Borthne Hvidsten, høgskolelektor ved Høgskolen i Bergen. De andre bidragsyterne er Nina Carson, Clas Jostein Claussen, Elisabeth Daae, Margaret Klepstad Færevaag, Elinor Hasli, Rune Sarromaa Hausstätter, Ellinor Hjelmervik, Elisabeth Holme, Bente Lilljan Lind Kassah, Alexander Kwesi Kassah, Kari Engan Laberg, Solveig-Alma Halaas Lyster, Gro CC Løhaugen, Inge Nordhaug, Bodil Nordøen, Sonja Helgesen Ofte, Margareth Sandvik, Kjerstin Sjursen, Jon Skranes, Knut Slåtta, Helene Torsteinson, Ingrid Wiig, Gunvor B. Wilhelmsen, Elin Eriksen Ødegaard og Margun Øverland. Redaktør Bente I. Borthne Hvidsten er høgskolelektor i spesialpedagogikk ved Høgskolen i Bergen, avdeling for lærerutdanning. Hun er utdannet ved Høgskolen i Bergen og ved Universitetet i Bergen. Hun har arbeidet ved høgskolen fra 2008 og er fagansvarlig for videreutdanningskursene «Tilpasset opplæring» og «Spesialpedagogikk for barn og unge», som hun kombinerer med en doktorutdanning i profesjonspraksis ved Universitetet i Nordland.",489,[158],353,"2014-03-12",2014,[157],[156],[522,246],"Spesialpedagogikk",{"_13":524,"_166":167},{"_87":548,"_89":566},[542],{"_87":543,"_89":544},"9788215068206",{"_91":545,"_93":546,"_95":96,"_97":96,"_99":547,"_101":102,"_103":548,"_105":96,"_276":549,"_108":109,"_110":543,"_111":112,"_113":114,"_115":98,"_116":117,"_118":543,"_119":550,"_121":122,"_123":432,"_125":98,"_126":551,"_128":552,"_130":131,"_132":435,"_134":436,"_136":553,"_138":438,"_140":554,"_290":555,"_142":143,"_144":182,"_146":556,"_148":557,"_150":558,"_152":153},[561,562,563],[161],[301,302,448,449],"9788215065991",679,[158],"6b27a4f0-b4c8-4778-a9e2-2c720c388d18",284,"2023-04-25",[447],[559],[156],[154],"Barnehagens grunnsteiner : formålet med barnehagen",{"_296":297,"_298":560},278,{"_13":565,"_166":167},{"_13":452,"_166":167},{"_13":564,"_166":167},"Moen, Kari Hoås","Mørreaunet, Sissel",{"_91":567,"_93":568,"_95":98,"_97":98,"_105":96,"_106":569,"_279":570,"_110":548,"_111":401,"_115":98,"_116":571,"_118":548,"_119":572,"_121":176,"_125":98,"_126":551,"_128":552,"_130":178,"_132":435,"_134":436,"_136":573,"_138":438,"_140":574,"_142":143,"_144":182,"_146":575,"_148":576,"_150":558,"_152":154},[577,578,579],[161],"Med utgangspunkt i enkeltformuleringer i formålsparagrafen gir bidragsyterne verdifulle innspill til det som danner essensen i en levende barnehagepedagogikk. Gjennom å presentere forskning og teori kan bokens ulike kapitler bidra til kritisk refleksjon og debatt rundt formålet med barnehagen. I forskrift for rammeplan for barnehagen har grunnleggende verdier som bærekraft, respekt for naturen og menneskeverdet, nestekjærlighet, tilgivelse, solidaritet, likeverd og likestilling, livsmestring og helse fått stor oppmerksomhet. Forfatterne problematiserer blant annet hvordan barnehagen kan ivareta et økende fokus på læring og ferdigheter med en dannelsesdimensjon. På hvilke måter kan verdigrunnlaget realiseres i praksis? 1.januar 2021 ble det gjort flere endringer i Barnehageloven som har fått betydning for hvordan barnehagens formålsparagraf kan tolkes. Blant de viktigste endringer er nye bestemmelser om barnehagens psykososiale miljø og nulltoleranse mot mobbing. 3.utgaven er oppdatert med nyeste forskning og aktuelle lovendringer. Antologien har også fått et nytt kapittel om barnehagens psykososiale miljø. Barnehagens grunnsteiner er skrevet først og fremst for barnehagelærerstudenter, lærerutdannere, praktikere og forskere og andre med særlig interesse for barnehagefeltet. Bokens bidragsyterne er: Hilde Merete Amundsen, Hjørdis H. Krosshøl Bakke, Kathrine Bjørgen, Stig Broström, Eva S. Brønstad, Liv Gjems, Vibeke Glaser, Per Tore Granrusten, Anne Greve, Gunhild Hagesæther, Kris Kalkman, Marit Kanstad, Sonja Kibsgaard, Trude Kristiansen, Gunvor Løkken, Ingrid Lund, Kari Hoås Moen, Sissel Mørreaunet, Sturla Sagberg, Monica Seland, Frode Søbstad, Kristin R. Tholin og Maria Øksnes.","Med utgangspunkt i enkeltformuleringer i formålsparagrafen gir bidragsyterne verdifulle innspill til det som danner essensen i en levende barnehagepedagogikk. Gjennom å presentere forskning og teori kan bokens ulike kapitler bidra til kritisk refleksjon og debatt rundt formålet med barnehagen.
I forskrift for rammeplan for barnehagen har grunnleggende verdier som bærekraft, respekt for naturen og menneskeverdet, nestekjærlighet, tilgivelse, solidaritet, likeverd og likestilling, livsmestring og helse fått stor oppmerksomhet.

Forfatterne problematiserer blant annet hvordan barnehagen kan ivareta et økende fokus på læring og ferdigheter med en dannelsesdimensjon. På hvilke måter kan verdigrunnlaget realiseres i praksis?
1.januar 2021 ble det gjort flere endringer i Barnehageloven som har fått betydning for hvordan barnehagens formålsparagraf kan tolkes. Blant de viktigste endringer er nye bestemmelser om barnehagens psykososiale miljø og nulltoleranse mot mobbing.

3.utgaven er oppdatert med nyeste forskning og aktuelle lovendringer. Antologien har også fått et nytt kapittel om barnehagens psykososiale miljø.

Barnehagens grunnsteiner er skrevet først og fremst for barnehagelærerstudenter, lærerutdannere, praktikere og forskere og andre med særlig interesse for barnehagefeltet.

Bokens bidragsyterne er: Hilde Merete Amundsen, Hjørdis H. Krosshøl Bakke, Kathrine Bjørgen, Stig Broström, Eva S. Brønstad, Liv Gjems, Vibeke Glaser, Per Tore Granrusten, Anne Greve, Gunhild Hagesæther, Kris Kalkman, Marit Kanstad, Sonja Kibsgaard, Trude Kristiansen, Gunvor Løkken, Ingrid Lund, Kari Hoås Moen, Sissel Mørreaunet, Sturla Sagberg, Monica Seland, Frode Søbstad, Kristin R. Tholin og Maria Øksnes.",579,[480,158,482],"2023-04-24",[447],[156],[154],{"_13":452,"_166":167},{"_13":564,"_166":167},{"_13":565,"_166":167},{"_87":581,"_89":582,"_326":327},"9788276348569",{"_328":583,"_95":98,"_106":584,"_110":581,"_118":581,"_331":585,"_138":586,"_140":587,"_150":588},[590],"Høytidsmarkering i barnehagen viser hvordan ulike religiøse høytider og merkedager kan markeres i barnehagen. Boka inneholder forslag til fortellinger, bilder og samtaleemner som kan brukes i pedagogisk arbeid, og omtaler spesielt 13 høytider fra de fem religionene som er mest utbredt i Norge. Målgruppen er barnehageansatte, førskolelærerstudenter, foresatte og andre som trenger kunnskap om høytider og praksis i barnehagen.",[589],2010,[286],"Høytidsmarkering i barnehagen","nb",{"_118":-5,"_13":591},"Geir Winje",{"_87":593,"_89":594},"9788245000696",{"_93":595,"_328":596,"_95":98,"_97":98,"_105":98,"_106":597,"_110":593,"_111":112,"_115":98,"_116":598,"_118":593,"_119":599,"_121":176,"_125":98,"_126":600,"_128":601,"_130":178,"_132":133,"_134":135,"_140":602,"_142":143,"_144":603,"_604":605,"_606":607,"_148":608,"_150":609,"_152":610},[418],[613],"Begrepet barndom er en sosial konstruksjon, og barns kår har variert historisk og etter sosial klasse, kjønn og geografisk tilhørighet selv i et relativt homogent samfunn som det norske.\\n\\nBoken beskriver utviklingen av den norske barndommen fra midten av 1800-tallet og frem til i dag, slik den har utfoldet seg i familien, barnehagen, skolen, arbeidslivet og fritiden. Gjennom lange historiske linjer gir forfatteren en innføring i denne prosessen, som også omfatter fremveksten av velferdsstaten og et større offentlig ansvar for barn. Slik kunnskap om fortiden er nødvendig for å forstå samtiden og gir oss bakgrunn for vår tenkning om fremtiden.\\n\\nBoken er tilpasset førskolelærerutdanningens krav om et historisk perspektiv på familie og barndom så vel som kunnskaper om barnehagens historie. Den henvender seg også til andre studenter, fagfolk og foreldre som interesserer seg for utviklingen av norske barns kår.\\n\\nKari Blom er pensjonist og var tidligere førsteamanuensis i samfunnsfag ved førskolelærer- og allmennlærerutdanningen ved Høgskolen i Bergen, hvor hun også var rektor i seks år. Hun er fagbokforfatter og har publisert en rekke artikler i ulike fagtidsskrifter.",429,[158],"aa60f7a7-5d87-40e7-8914-539357693c6c",160,[157],"40","thema_geo_no",[612],"thema_interest_no",[611],[610],"Norsk barndom gjennom 150 år : en innføring","Sosiologi","Barndom","Norge",{"_118":614,"_13":615},"13612","Blom, Kari",{"_87":624,"_89":649},[618],{"_87":619,"_89":620},"9788202665289",{"_270":621,"_91":622,"_93":623,"_95":96,"_97":98,"_101":102,"_103":624,"_105":98,"_106":625,"_279":626,"_108":627,"_110":619,"_111":112,"_113":114,"_115":96,"_118":619,"_119":628,"_121":122,"_123":629,"_125":96,"_126":630,"_128":631,"_130":131,"_132":286,"_134":287,"_136":632,"_138":633,"_140":634,"_142":143,"_242":635,"_144":145,"_146":636,"_148":637,"_150":334,"_152":638},[309],[645,646],[161,364],"9788202664824","Skolen og barnehagen er sentrale og ufrakommelige arenaer for arbeid med viktige verdispørsmål. Denne erkjennelsen preger artiklene i denne antologien. Det dreier seg om etiske så vel som eksistensielle spørsmål. Vi spør mellom annet: Hva lærer ungdomsskoleelever om forholdet mellom religion og vitenskap? Hvordan forholder lærerstudenter seg til spørsmål om kjønn og likestilling? Hva mener nyutdannede lærere er målet med KRLE-faget? Hvordan kan man arbeide med holdningsdanning i møte med religiøst mangfold i faget religion og etikk i videregående skole? Hvordan formidles sentrale verdier i barnehagen? Hva med etikken i grunnopplæringen – i hvilken grad samsvarer de ulike læreplandokumentene på dette feltet? Denne boka henvender seg til dem som arbeider i skole og barnehage så vel som de som er engasjert i profesjonsutdanningene.","

Skolen og barnehagen er sentrale og ufrakommelige arenaer for arbeid med viktige verdispørsmål. Denne erkjennelsen preger artiklene i denne antologien. Det dreier seg om etiske så vel som eksistensielle spørsmål. Vi spør mellom annet:

Hva lærer ungdomsskoleelever om forholdet mellom religion og vitenskap? Hvordan forholder lærerstudenter seg til spørsmål om kjønn og likestilling? Hva mener nyutdannede lærere er målet med KRLE-faget? Hvordan kan man arbeide med holdningsdanning i møte med religiøst mangfold i faget religion og etikk i videregående skole? Hvordan formidles sentrale verdier i barnehagen? Hva med etikken i grunnopplæringen – i hvilken grad samsvarer de ulike læreplandokumentene på dette feltet? Denne boka henvender seg til dem som arbeider i skole og barnehage så vel som de som er engasjert i profesjonsutdanningene.

","NoDRM",[158,159],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2019","bf8f5cf1-dd67-4920-9416-5b53900d72d1",277,"2020-02-26",2020,[300,644],[641],[156],[639,640],"Religion / teologi ebøker","Lærerutdanning","Religion og tro",{"_118":642,"_13":643},"150051315","Kyrkjefag profil","NOASP",{"_13":648,"_166":167},{"_13":647,"_166":167},"Redse, Arne","Afset, Bente",{"_91":650,"_93":651,"_95":98,"_97":98,"_105":98,"_106":625,"_279":626,"_110":624,"_111":112,"_115":98,"_116":199,"_118":624,"_119":652,"_121":176,"_125":98,"_126":630,"_128":631,"_130":178,"_132":286,"_134":287,"_136":653,"_138":205,"_140":654,"_142":143,"_242":655,"_144":656,"_146":657,"_148":658,"_150":334,"_152":659},[661,662],[161,364],[158,159],"2019-12-16",[300,644],[660],"23",[156],[639,640],"Religion / teologi",{"_118":642,"_13":643},{"_13":648,"_166":167},{"_13":647,"_166":167},{"_87":671,"_89":704},[665],{"_87":666,"_89":667},"9788234000256",{"_93":668,"_328":669,"_95":96,"_97":98,"_99":670,"_101":102,"_103":671,"_105":98,"_106":672,"_108":109,"_110":666,"_111":112,"_113":198,"_115":98,"_116":673,"_118":666,"_119":674,"_121":122,"_123":675,"_125":98,"_126":676,"_128":677,"_130":131,"_132":678,"_134":679,"_136":680,"_138":205,"_140":681,"_290":682,"_142":143,"_242":683,"_144":182,"_146":684,"_606":685,"_148":686,"_150":687,"_152":688},[703,418],[700],[699],"9788252167948","Boka trekkjer opp hovudlinjene i barndomshistorisk forsking frå Philippe Aries banebrytande verk Barndommen historie i 1960 og fram til dagens forskingsfront. Boka inngår i serien Utsyn&innsikt. I denne boka trekkjer forfattaren opp hovudlinjene i barndomshistorisk forsking frå Philippe Aries banebrytande verk Barndommens historie i 1960, og fram til i dag. Historisk sett har barnet hatt tre hovudarenaer: familien, arbeidet og skolen. Med utgangspunkt i desse arenaene viser forfattaren korleis oppfatningane av barndomen har endra seg i dei siste hundreåra og i den vestlege kulturkretsen og korleis det har skjedd forskyvingar i barnas deltaking mellom dei tre arenaene.",259,[159],"1. e-bokutgave baserer seg på 1. trykte utgave 2007","5ee5a598-82a0-40ca-8039-51debffa668b",106,"Det Norske Samlaget","0024","2019-08-06",[698],[695],[692],[156],[611],[689,690,691],"Barndomshistorie","Sosiologi ebøker","Familie og relasjoner","Barn","Sosial- og kulturhistorie",{"_118":693,"_13":694},"150039586","Utsyn&innsikt",{"_296":696,"_298":697},12,224,"Samlaget","forlag-samlaget",{"_118":701,"_13":702},"39904","Schrumpf, Ellen","Historie og arkeologi",{"_93":705,"_328":706,"_95":98,"_97":98,"_105":98,"_106":707,"_110":671,"_111":112,"_115":98,"_116":708,"_118":671,"_119":709,"_121":176,"_123":219,"_125":98,"_126":676,"_128":710,"_130":178,"_132":678,"_134":679,"_140":711,"_142":143,"_242":712,"_144":182,"_146":713,"_606":714,"_148":715,"_150":687,"_152":610},[703,418],[717],"I denne boka trekkjer forfattaren opp hovudlinjene i barndomshistorisk forsking frå Philippe Aries banebrytande verk Barndommens historie i 1960, og fram til i dag. Historisk sett har barnet hatt tre hovudarenaer: familien, arbeidet og skolen. Med utgangspunkt i desse arenaene viser forfattaren korleis oppfatningane av barndomen har endra seg i dei siste hundreåra og i den vestlege kulturkretsen og korleis det har skjedd forskyvingar i barnas deltaking mellom dei tre arenaene.",319,[159],105,[698],[716],[156],[611],[689,690,691],{"_118":693,"_13":694},{"_118":701,"_13":702},{"_87":743,"_89":744},[720],{"_87":721,"_89":722},"9788245057454",{"_93":723,"_328":724,"_95":96,"_97":98,"_99":725,"_101":102,"_105":98,"_106":726,"_108":109,"_110":721,"_111":112,"_113":114,"_115":98,"_116":727,"_118":721,"_119":728,"_121":122,"_125":98,"_126":729,"_128":730,"_130":131,"_132":133,"_134":135,"_136":731,"_138":409,"_140":732,"_142":143,"_144":145,"_148":733,"_150":734,"_152":153},[161,742],[736,737],[160],"FNs barnekonvensjon er i vinden som aldri før. Høyaktuell for deg som jobber i barnehage, men også for andre fagfolk. Med Barnekonvensjonen helt nedpå får du kunnskap om og trening i hvordan du kan praktisere barnekonvensjonen. Boka er skrevet i en lett tone og på et lesevennlig språk. Den er praksisnær og gir deg mulighet til å stoppe opp å reflektere rundt egen praksis.\\n\\nInnholdet i barnekonvensjonen og jussen forklares i et enkelt språk og løfter frem barnehager som bruker barnekonvensjonen i hverdagen. Sammen med fagfolk gir forfatterne eksempler på hvordan barnehager kan gå frem for å gjøre en barnets beste-vurdering, der barn har behov for tilrettelegging, spesialpedagogiske hjelp eller aktivitetsplan for et trygt og godt barnehagemiljø.\\n\\nVeien fra kunnskap til læring kan være kronglete. Forfatterne har derfor valgt ut teorier og modeller som kan bidra til at du vil bruke barnekonvensjonen oftere, og dermed skape en trygg og god barnehagekultur for barn, foresatte og kollegaer.\\n\\n«Vårt høyeste ønske er at du skal få kunnskap, bli inspirert og ikke minst få mot til å stå på for barna! Barndommen er ikke en tid der man venter på å bli voksen. Barn er prisgitt voksne for å få gode liv. Du har et arbeid hvor du virkelig kan gjøre en forskjell, og du kan være en avgjørende person for at barnehagebarna får oppfylt sine rettigheter.»\\n\\nHelene Kløcker og Malin Albrechtsen van der Hagen",279,[158],"2992bbba-fe55-4579-8e5d-6ef544ad9e01",200,"2025-04-10",[157],[154,735],"Barnekonvensjonen helt nedpå : - enkelt og praktisk for barnehagen","Folkerett: menneskerettigheter",{"_118":740,"_13":741},{"_118":738,"_13":739},"756149","Hagen, Malin Albrechtsen van der","756148","Kløcker, Helene","Jus","9788245044997",{"_93":745,"_328":746,"_95":98,"_97":98,"_105":98,"_106":726,"_110":743,"_111":112,"_115":98,"_116":747,"_118":743,"_119":748,"_121":176,"_125":98,"_126":729,"_128":730,"_130":178,"_132":133,"_134":135,"_136":749,"_138":139,"_140":750,"_142":143,"_144":182,"_148":751,"_150":752,"_152":154},[161,742],[753,754],339,[158],"2024-04-23",[157],[154,735],"Barnekonvensjonen helt nedpå : enkelt og praktisk for barnehagen",{"_118":740,"_13":741},{"_118":738,"_13":739},{"_87":784,"_89":797},[757,758],{"_87":779,"_89":780},{"_87":759,"_89":760},"9788245028416",{"_93":761,"_328":762,"_95":96,"_97":98,"_99":763,"_101":102,"_103":764,"_105":98,"_106":765,"_108":109,"_110":759,"_111":112,"_113":198,"_115":98,"_116":766,"_118":759,"_119":767,"_121":122,"_123":768,"_125":98,"_126":769,"_128":770,"_130":131,"_132":133,"_134":135,"_136":204,"_138":205,"_140":771,"_142":143,"_144":145,"_146":772,"_604":773,"_148":774,"_150":775,"_152":153},[161],[776],[160],"9788245013870","I boka Politikk, lek og læring synliggjøres det hvordan barnehagelærerens komplekse arbeid er forankret i nasjonale og internasjonale dokumenter, og står i relasjon til overordnede prinsipper som vårt samfunn er forpliktet av. Barns liv i barnehage blir påvirket av mange forhold, og innholdet kaster lys over politiske prosesser så vel som prosesser i barnehagens hverdagsliv. Boka inneholder konkrete eksempler på lek og læring i praksis, og hvordan barnehagelærere kan møte barn på utviklende måter. Den gir samtidig innblikk i hvordan samfunnsmessige rammer skaper betingelser for det som skjer i barnehagebarns hverdag.\\n\\nBerit Bae (f. 1944) er dr.philos. og har vært professor i barnehagepedagogikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Gjennom arbeid med undervisning, etterutdanning og FoU-virksomhet i samarbeid med praksisfeltet har hun utviklet praksisnær barnehagekunnskap, og publisert både nasjonalt og internasjonalt. Oppmerksomheten har vært rettet mot kommunikasjons- og relasjonsprosesser mellom barnehagelærer og barn, og barns medvirkning i barnehagen, formidlet gjennom foredrag, artikler og bøker.",375,[158],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2018","0e6b516f-30d4-488d-86df-a5c30efbcb91",225,[157],[156],[612],[154],"Politikk, lek og læring : barnehageliv fra mange kanter",{"_118":777,"_13":778},"11855","Bae, Berit","9788245055733",{"_93":781,"_328":782,"_95":96,"_97":98,"_99":783,"_101":102,"_103":784,"_105":98,"_106":785,"_108":109,"_110":779,"_111":173,"_113":114,"_115":98,"_116":786,"_118":779,"_119":787,"_121":122,"_123":788,"_125":98,"_126":769,"_128":789,"_130":131,"_132":133,"_134":135,"_136":790,"_138":139,"_140":791,"_142":143,"_144":145,"_146":792,"_604":793,"_148":794,"_150":775,"_152":795},[161],[796],[160],"9788245048018","I boka Politikk, lek og læring synliggjøres det hvordan barnehagelærerens komplekse arbeid er forankret i nasjonale og internasjonale dokumenter og står i relasjon til overordnede prinsipper som vårt samfunn er forpliktet av. Barns liv i barnehage blir påvirket av mange forhold, og innholdet kaster lys over politiske prosesser så vel som prosesser i barnehagens hverdagsliv. I denne utgaven er det foretatt innholdsmessige oppdateringer og språklige presiseringer.\\n\\nBoka inneholder konkrete eksempler på lek og læring i praksis, og hvordan barnehagelærere kan møte barn på utviklende måter. Den gir samtidig innblikk i hvordan samfunnsmessige rammer skaper betingelser for det som skjer i barnehagebarns hverdag.\\n\\nBerit Bae(f. 1944) er dr.philos. og har vært professor i barnehagepedagogikk ved OsloMet. Hun er tildelt utmerkelsen St. Olavs Orden – ridder av 1. klasse. Gjennom arbeid med undervisning, etterutdanning og FoU-virksomhet i samarbeid med praksisfeltet har hun utviklet praksisnær barnehagekunnskap, og publisert både nasjonalt og internasjonalt. Oppmerksomheten har vært rettet mot kommunikasjons- og relasjonsprosesser mellom barnehagelærer og barn, og mot barns medvirkning i barnehagen, formidlet gjennom foredrag, artikler og bøker.",385,[158],"2. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2024",228,"2024-10-18",[157],[156],[612],[154],"Generell pedagogikk ebøker",{"_118":777,"_13":778},{"_93":798,"_328":799,"_95":98,"_97":98,"_105":98,"_106":785,"_110":784,"_111":173,"_115":98,"_116":598,"_118":784,"_119":800,"_121":176,"_123":801,"_125":98,"_126":769,"_128":789,"_130":178,"_132":133,"_134":135,"_136":802,"_138":139,"_140":803,"_142":143,"_144":182,"_146":804,"_604":805,"_148":806,"_150":775,"_152":807},[161],[808],[158],"2. trykte utgave tilsvarer 2. e-bokutgave 2024","2024-02-01",[157],[156],[612],[154],"Generell pedagogikk",{"_118":777,"_13":778},{"_87":810,"_89":811,"_326":327},"9788245043266",{"_328":812,"_95":98,"_106":813,"_110":810,"_118":810,"_331":814,"_138":139,"_140":815,"_150":816},[817,818],"Hånd i hånd i barnehagelærerutdanningen – der lek, fag og praksis møtes er en antologi med forskningsartikler som belyser hvordan teori og praksis går hånd i hånd i arbeid knyttet til barn, barnehage og barnehagelærerutdanningen. Kapitlene omtaler blant annet lekens muligheter, risikolek, bruk av digitale verktøy, veiledning og praksisopplæring samt samarbeid mellom høyskole og barnehager. Boken er redigert av Astrid Øien Halsnes og Lill Krestin Ryland og ble utgitt i 2024 i forbindelse med 25-årsjubileet for barnehagelærerutdanningen ved NLA Høgskolen.",[589],[157],"Hånd i hånd i barnehagelærerutdanningen: Der lek, fag og praksis møtes",{"_118":-5,"_13":820},{"_118":-5,"_13":819},"Lill Krestin Ryland","Astrid Øien Halsnes",{"_87":846,"_89":847},[823],{"_87":824,"_89":825},"9788245049534",{"_93":826,"_328":827,"_95":96,"_97":98,"_99":828,"_101":102,"_105":98,"_106":829,"_108":234,"_110":824,"_111":112,"_113":114,"_115":98,"_116":830,"_118":824,"_119":831,"_121":122,"_125":98,"_126":832,"_128":833,"_130":131,"_132":133,"_134":135,"_136":834,"_138":438,"_140":835,"_142":143,"_144":145,"_606":836,"_148":837,"_150":838,"_152":153},[161],[840,841],[160],"I 2017 fikk barnehagen ny rammeplan. Planen innebærer en betydelig økning av det samiske innholdet. Barnehager i Norge – uansett hvor i landet de ligger – er forpliktet til å synliggjøre samisk kultur og mangfold og til å utvikle respekt og fellesskapsfølelse. Samiske barn og samiske barnehagers plass er styrket, med en klar betoning av rettigheter og forpliktelser.\\n\\nSamiske temaer angår hele Norge og dermed barnehager i hele Norge. Dette er ikke bare en forpliktelse, det er også en glede og en mulighet for fagutvikling og for god praksis i barnehagen.\\n\\nBoka sikter seg inn mot praksisen og hverdagen i barnehagen til det breie lag av barnehageansatte i Norge. Et mål er også å bidra til fagutvikling og refleksjon blant ansatte i samiske barnehager og barnehager med samiske avdelinger.\\n\\nInnholdet er basert på lang erfaring både fra barnehagen og fra forskning, og gir kunnskap om ulike sider ved samisk samfunn, kultur, språk og historie.",239,[158],"189899b1-9157-4626-93cb-972171dcccdb",118,"2023-12-20",[157],[839],[154],"Samiske temaer og perspektiver i alle barnehager : fra rammeplan til praksis","Samer",{"_118":844,"_13":845},{"_118":842,"_13":843},"750770","Olsen, Jill Abelsen","714527","Olsen, Torjer A.","9788245039481",{"_93":848,"_328":849,"_95":98,"_97":98,"_105":98,"_106":829,"_110":846,"_111":112,"_115":98,"_116":850,"_118":846,"_119":851,"_121":176,"_125":98,"_126":832,"_128":833,"_130":178,"_132":133,"_134":135,"_136":459,"_138":438,"_140":852,"_142":143,"_144":853,"_606":854,"_148":855,"_150":838,"_152":154},[161],[856,857],289,[158],[157],"31",[839],[154],{"_118":844,"_13":845},{"_118":842,"_13":843},{"_87":866,"_89":882},[860],{"_87":861,"_89":862},"9788245055948",{"_91":863,"_93":864,"_95":96,"_97":98,"_99":865,"_101":102,"_103":866,"_105":98,"_106":867,"_108":109,"_110":861,"_111":112,"_113":114,"_115":98,"_116":868,"_118":861,"_119":869,"_121":122,"_123":768,"_125":98,"_126":870,"_128":871,"_130":131,"_132":133,"_134":135,"_136":137,"_138":139,"_140":872,"_142":143,"_144":145,"_146":873,"_148":874,"_150":875,"_152":153},[876,877,878],[161],[160],"9788245022162","Hva betyr topologi, klima, værforhold, kultur og natur for barnehagens aktører, og hvilken betydning har barnehagens aktører i dette landskapet? I boka Barn skaper sted sted skaper barn utforsker vi barnehage-barns aktiviteter og barnehagens praksiser gjennom en stedslinse. Tittelen gjenspeiler en dynamisk og relasjonell forståelse av sted, der mennesker og steder gjensidig skaper hverandre.\\n\\nBoka retter seg mot studenter innenfor barne hagepedagogikk samt forskere og faglærere knyttet til barnehagefeltet.\\n\\nRedaksjonen består av førstelektorene Anne Myrstad, Toril Sverdrup og Mai Brit Helgesen. De er knyttet til barnehagelærerutdanningen ved Norges arktiske universitet i Tromsø og i Alta. Myrstad er samfunnsfag-didaktiker, mens Sverdrup og Helgesen underviser i pedagogikk.\\n\\nAndre bidragsytere er Pernille Bartnæs, Veronica Bergan, Sidsel Boldermo, Maria Dardanou, Abigail Hackett, Solveig Joks, Marte Liset, Hanne Kirsten Nilsen, Ylva Jannok Nutti og Elin Eriksen Ødegaard.",435,[158],"00585f03-74f0-42f7-aaf3-1d8a28d48bac",206,[157],[156],[154],"Barn skaper sted - sted skaper barn",{"_13":881,"_166":167},{"_13":880,"_166":167},{"_13":879,"_166":167},"Helgesen, Mai Brit","Sverdrup, Toril","Myrstad, Anne",{"_91":883,"_93":884,"_95":98,"_97":98,"_105":98,"_106":867,"_110":866,"_111":112,"_115":98,"_116":885,"_118":866,"_119":886,"_121":176,"_123":887,"_125":98,"_126":870,"_128":871,"_130":178,"_132":133,"_134":135,"_136":888,"_138":889,"_140":890,"_142":143,"_144":182,"_146":891,"_148":892,"_150":875,"_152":154},[893,894,895],[161],479,[158],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2024","2018-03-27",2018,[157],[156],[154],{"_13":881,"_166":167},{"_13":880,"_166":167},{"_13":879,"_166":167},{"_87":904,"_89":929},[898],{"_87":899,"_89":900},"9788215051130",{"_93":901,"_328":902,"_95":96,"_97":96,"_99":903,"_101":102,"_103":904,"_105":96,"_276":905,"_106":906,"_279":907,"_108":109,"_110":899,"_111":112,"_113":114,"_115":98,"_116":708,"_118":899,"_119":908,"_121":122,"_123":283,"_125":98,"_126":909,"_128":910,"_130":131,"_132":435,"_134":436,"_136":911,"_138":258,"_140":912,"_290":913,"_142":143,"_144":182,"_146":914,"_604":915,"_148":916,"_150":917,"_152":153},[703,161,418],[921,922,923],[301,302,448,449],"9788215051123",499,"Små barns begynnende forståelse av vår felles fortid kan påvirke hvordan de opplever verden i dag, og hvordan de ser for seg framtida. Derfor er historie- og tradisjonsformidling både et aktuelt og viktig tema i barnehagen. Fra hvert sitt faglige ståsted, med felles engasjement, belyser forfatterne en mangfoldig historie- og tradisjonsformidling i barnehagen. De gir oss innblikk i et kulturelt mangfold som inkluderer urfolk, nasjonale minoriteter og ulike moderne innvandrergrupper i Norge. Historie- og tradisjonsformidling i barnehager må ha en form som er tilpasset små barn. Formidlingen må også skje ut ifra en bevisst og kritisk vurdering av hva som passer den enkelte barnegruppens sammensetning. Boka er skrevet for studenter i barnehagelærerutdanningen og personale i barnehagen. Forfatterne ønsker å inspirere til arbeidet med tematikken og har derfor viet stor plass til praktiske eksempler fra barnehager med ulik grad av kulturelt mangfold.","Små barns begynnende forståelse av vår felles fortid kan påvirke hvordan de opplever verden i dag, og hvordan de ser for seg framtida. Derfor er historie- og tradisjonsformidling både et aktuelt og viktig tema i barnehagen.

Fra hvert sitt faglige ståsted, med felles engasjement, belyser forfatterne en mangfoldig historie- og tradisjonsformidling i barnehagen. De gir oss innblikk i et kulturelt mangfold som inkluderer urfolk, nasjonale minoriteter og ulike moderne innvandrergrupper i Norge. Historie- og tradisjonsformidling i barnehager må ha en form som er tilpasset små barn. Formidlingen må også skje ut ifra en bevisst og kritisk vurdering av hva som passer den enkelte barnegruppens sammensetning.

Boka er skrevet for studenter i barnehagelærerutdanningen og personale i barnehagen. Forfatterne ønsker å inspirere til arbeidet med tematikken og har derfor viet stor plass til praktiske eksempler fra barnehager med ulik grad av kulturelt mangfold.",[158,159],"1167fce3-e631-4090-b40d-6064c9c4b49f",177,"2021-03-25",[447],[919],[156],[612],[154,918,691],"Det var en gang ... : historie og tradisjoner i den flerkulturelle barnehagen","Tverrkulturelle / interkulturelle studier og emner",{"_296":297,"_298":920},198,{"_118":928,"_13":564},{"_118":926,"_13":927},{"_118":924,"_13":925},"738315","Skjæveland, Yngve","675904","Buaas, Ellen Holst","33048",{"_93":930,"_328":931,"_95":98,"_97":98,"_105":96,"_106":906,"_279":907,"_110":904,"_111":112,"_115":98,"_116":515,"_118":904,"_119":932,"_121":176,"_123":933,"_125":98,"_126":909,"_128":910,"_130":178,"_132":435,"_134":436,"_136":934,"_138":258,"_140":935,"_142":143,"_144":182,"_146":936,"_604":937,"_148":938,"_150":939,"_152":154},[703,161,418],[940,941,942],[158,159],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2021","2021-03-26",[447],[156],[612],[154,918,691],"Det var en gang ... : historie og tradisjoner i en flerkulturell barnehage",{"_118":928,"_13":564},{"_118":926,"_13":927},{"_118":924,"_13":925},{"_87":951,"_89":969},[945],{"_87":946,"_89":947},"9788245052862",{"_91":948,"_93":949,"_95":96,"_97":98,"_99":950,"_101":102,"_103":951,"_105":98,"_106":952,"_108":109,"_110":946,"_111":112,"_113":114,"_115":98,"_116":953,"_118":946,"_119":954,"_121":122,"_123":955,"_125":98,"_126":956,"_128":957,"_130":131,"_132":133,"_134":135,"_136":958,"_138":139,"_140":959,"_142":143,"_144":145,"_146":960,"_148":961,"_150":962,"_152":795},[965,966],[161],[160],"9788245047141","Kan elever som knapt kan lese lære noe om internasjonal politikk? Er historisk kunnskap relevant for en førsteklassing, og er det lurt å følge spiralprinsippet i undervisningen? Hvilken plass kan læreboken ha på småtrinnet, og hvilke nye muligheter gir digital teknologi for samfunnsfagundervisningen?\\n\\nDenne boken tar for seg begynneropplæring i skolefaget samfunnsfag. Samfunnsfagdidaktikk for småskoletrinnet har frem til nå vært lite utviklet, og formålet med boken er å bidra til et forskningsbasert løft på dette området.\\n\\nEspen Helgesen og Kari-Mette Walmann Hidle er bokens redaktører.",425,[158],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2024","df96635d-03a7-4ae6-9582-f03c0f0b1d87",309,"2024-08-26",[157],[156],[155,963,964,639],"Begynneropplæring i samfunnsfag","Undervisning i et spesifikt fag","Barneskoler og ungdomsskoler",{"_13":968,"_166":167},{"_13":967,"_166":167},"Hidle, Kari-Mette Walmann","Helgesen, Espen",{"_91":970,"_93":971,"_95":98,"_97":98,"_105":98,"_106":952,"_110":951,"_111":112,"_115":98,"_116":117,"_118":951,"_119":972,"_121":176,"_123":887,"_125":98,"_126":956,"_128":957,"_130":178,"_132":133,"_134":135,"_136":973,"_138":139,"_140":974,"_142":143,"_144":182,"_146":975,"_148":976,"_150":962,"_152":807},[977,978],[161],[158],"2024-07-19",[157],[156],[155,963,964,639],{"_13":968,"_166":167},{"_13":967,"_166":167},{"_87":980,"_89":981},"9788215012735",{"_91":982,"_93":983,"_95":98,"_97":98,"_105":98,"_106":984,"_279":985,"_110":980,"_111":112,"_115":98,"_116":885,"_118":980,"_119":986,"_121":176,"_125":98,"_126":987,"_128":988,"_130":178,"_132":435,"_134":436,"_136":989,"_138":990,"_140":991,"_142":143,"_144":603,"_604":992,"_148":993,"_150":994,"_152":154},[995,996],[161],"«En verden av muligheter. Fagområder i barnehagen» baserer seg på den nye rammeplanen fra 2006 og er en videreføring av boka «Ny rammeplan -ny barnehagepedagogikk?». Det reflekteres over fagområdenes fremstilling i rammeplanen i et faglig og fagdidaktisk perspektiv. Forfatterne tar tar opp rammeplanens syv fagområder på grunnlag av erfaringer fra konkrete samarbeidsprosjekter. Boka bidrar til en bedre forståelse av hensikten med og innholdet i hvert av fagområdene og kan på den måten styrke barnehagenes pedagogiske praksis. Ut over en fokusering på det enkelte fagområdet skal grunnleggende aspekter ved fag og faglighet i barnehagen belyses gjennom ytterligere tre bidrag som berører overordnete spørsmål: Hva vil det egentlig si å ha, eller å utsette barn for, fagområder i barnehagen? Er et større fokus på fag og læring noe som kommer i tillegg til det tradisjonelle innholdet i norsk barnehage, eller går det på bekostning av noe annet? Hvilke konsekvenser har en profilering av fagligheten med hensyn til annet grunnleggende innhold som lek og omsorg i barnehagen? I bokas prolog og epilog reflekteres det også over hva et økt fokus på fag og læring kan bety for barns liv i barnehagen. Bidragene i boka er skrevet av ti medarbeidere ved Avdeling for lærerutdanning, Høgskolen i Vestfold, sammen med syv førskolelærere med sitt daglige virke i barnehager. Boka er skrevet for personalet i barnehagen og førskolestudenter i grunn- og videreutdanning.","«En verden av muligheter. Fagområder i barnehagen» baserer seg på den nye rammeplanen fra 2006 og er en videreføring av boka «Ny rammeplan -ny barnehagepedagogikk?». Det reflekteres over fagområdenes fremstilling i rammeplanen i et faglig og fagdidaktisk perspektiv.
Forfatterne tar tar opp rammeplanens syv fagområder på grunnlag av erfaringer fra konkrete samarbeidsprosjekter. Boka bidrar til en bedre forståelse av hensikten med og innholdet i hvert av fagområdene og kan på den måten styrke barnehagenes pedagogiske praksis.

Ut over en fokusering på det enkelte fagområdet skal grunnleggende aspekter ved fag og faglighet i barnehagen belyses gjennom ytterligere tre bidrag som berører overordnete spørsmål: Hva vil det egentlig si å ha, eller å utsette barn for, fagområder i barnehagen? Er et større fokus på fag og læring noe som kommer i tillegg til det tradisjonelle innholdet i norsk barnehage, eller går det på bekostning av noe annet? Hvilke konsekvenser har en profilering av fagligheten med hensyn til annet grunnleggende innhold som lek og omsorg i barnehagen? I bokas prolog og epilog reflekteres det også over hva et økt fokus på fag og læring kan bety for barns liv i barnehagen.

Bidragene i boka er skrevet av ti medarbeidere ved Avdeling for lærerutdanning, Høgskolen i Vestfold, sammen med syv førskolelærere med sitt daglige virke i barnehager.

Boka er skrevet for personalet i barnehagen og førskolestudenter i grunn- og videreutdanning.",[158],"e2f0bbea-7e06-4a11-b20e-4fcd9dd52d20",227,"2008-08-04",2008,[447],[612],[154],"En verden av muligheter : fagområdene i barnehagen",{"_13":998,"_166":167},{"_13":997,"_166":167},"Pettersvold, Mari","Moser, Thomas",{"_87":1007,"_89":1029},[1001],{"_87":1002,"_89":1003},"9788245056549",{"_93":1004,"_328":1005,"_95":96,"_97":98,"_99":1006,"_101":102,"_103":1007,"_105":98,"_106":1008,"_108":109,"_110":1002,"_111":112,"_113":114,"_115":98,"_116":199,"_118":1002,"_119":1009,"_121":122,"_123":955,"_125":98,"_126":1010,"_128":1011,"_130":131,"_132":133,"_134":135,"_136":137,"_138":139,"_140":1012,"_142":143,"_144":145,"_146":1013,"_148":1014,"_150":1015,"_152":153},[161,364],[1017,1018,1019,1020],[160],"9788245051247","Religion spiller en nøkkelrolle i dagens samfunn i forbindelse med spørsmål som handler om kultur, identitet og verdier. Barnehagelærere trenger kunnskap om religion for å kunne håndtere religionstematikk på en profesjonelt akseptabel måte, og fremme respekt og forståelse for mangfoldet som finnes blant barna. Rammeplanen legger i den forbindelse vekt på at barnehagen skal la barna få kjennskap til fortellinger, tradisjoner, verdier og høytider i ulike religioner og livssyn og erfaringer med at kulturelle uttrykk har egenverdi.\\n\\n«Religioner i barnehagen» er skrevet for barnehagelærerstudenter og ferdigutdannede barnehagelærere, som møter problemstillinger knyttet til religion i sin profesjonsutøvelse. Boken er også relevant for andre med interesse for religionens rolle i samfunnet.\\n\\nForfatterne er Olav Hovdelien, Tonje Baugerud, Katrine Giæver og Silje Lyngar Einarsen.",[158],"e02b82a0-a88f-4667-a54e-2b5cf52697f5",184,[157],[156],[154,1016],"Religioner i barnehagen","Religion",{"_118":1027,"_13":1028},{"_118":1025,"_13":1026},{"_118":1023,"_13":1024},{"_118":1021,"_13":1022},"715096","Giæver, Katrine","726893","Einarsen, Silje Lyngar","756752","Baugerud, Tonje","694584","Hovdelien, Olav",{"_93":1030,"_328":1031,"_95":98,"_97":98,"_105":98,"_106":1008,"_110":1007,"_111":112,"_115":98,"_116":217,"_118":1007,"_119":1032,"_121":176,"_123":887,"_125":98,"_126":1010,"_128":1011,"_130":178,"_132":133,"_134":135,"_136":1033,"_138":139,"_140":1034,"_142":143,"_144":182,"_146":1035,"_148":1036,"_150":1015,"_152":154},[161,364],[1037,1038,1039,1040],[158],"2024-06-03",[157],[156],[154,1016],{"_118":1027,"_13":1028},{"_118":1025,"_13":1026},{"_118":1023,"_13":1024},{"_118":1021,"_13":1022},{"_87":1049,"_89":1063},[1043],{"_87":1044,"_89":1045},"9788234011962",{"_93":1046,"_328":1047,"_95":96,"_97":98,"_99":1048,"_101":102,"_103":1049,"_105":98,"_106":1050,"_279":1051,"_108":109,"_110":1044,"_111":112,"_113":114,"_115":98,"_116":1052,"_118":1044,"_119":1053,"_121":122,"_125":98,"_126":1054,"_130":131,"_132":678,"_134":679,"_136":1055,"_138":409,"_140":1056,"_142":143,"_144":145,"_146":1057,"_148":1058,"_150":1059,"_152":153},[250,161],[1060],[699],"9788234011955","Barnehagens oppgåver skal skje i samarbeid med heimen, noko som vil seie at alle foreldre, uavhengig av bakgrunn, er viktige bidragsytarar. Eit godt samarbeid mellom barnehage og heim bidreg både til barns velvære, utvikling og læring. Her er barnehagetilsette kritiske aktørar for å sikre eit likeverdig og inkluderande foreldresamarbeid. Tidlegare forsking syner at barnehagar ofte er dominert av majoritetens kultur, normer og verdiar og at personalet ser ut til å vere usikre i kommunikasjon med foreldre og barn med fleirkulturell bakgrunn. Denne boka legg særleg vekt på fleirkulturelt foreldresamarbeid og barnehagelærarens særskilde rolle i denne samanheng.Anne Grethe Sønsthagen (f. 1987) er førsteamanuensis i pedagogikk ved Høgskolen på Vestlandet, og er særleg opptatt av kulturelt mangfald, foreldresamarbeid, leiing og organisasjon.","Barnehagens oppgåver skal skje i samarbeid med heimen, noko som vil seie at alle foreldre, uavhengig av bakgrunn, er viktige bidragsytarar. Eit godt samarbeid mellom barnehage og heim bidreg både til barns velvære, utvikling og læring. Her er barnehagetilsette kritiske aktørar for å sikre eit likeverdig og inkluderande foreldresamarbeid. Tidlegare forsking syner at barnehagar ofte er dominert av majoritetens kultur, normer og verdiar og at personalet ser ut til å vere usikre i kommunikasjon med foreldre og barn med fleirkulturell bakgrunn. Denne boka legg særleg vekt på fleirkulturelt foreldresamarbeid og barnehagelærarens særskilde rolle i denne samanheng.

Anne Grethe Sønsthagen (f. 1987) er førsteamanuensis i pedagogikk ved Høgskolen på Vestlandet, og er særleg opptatt av kulturelt mangfald, foreldresamarbeid, leiing og organisasjon.

",310,[159],"07bb2bd4-a04e-4f03-b0ed-67be9c04229e","2025-03-18",[698],[156],[246,444],"Fleirkulturelt foreldresamarbeid i barnehagen",{"_118":1061,"_13":1062},"748794","Sønsthagen, Anne Grethe",{"_93":1064,"_328":1065,"_95":98,"_97":98,"_105":98,"_106":1050,"_279":1051,"_110":1049,"_115":98,"_116":281,"_118":1049,"_119":1066,"_121":176,"_123":1067,"_125":98,"_126":1054,"_128":677,"_130":178,"_132":678,"_134":679,"_136":1068,"_138":409,"_140":1069,"_142":143,"_144":182,"_146":1070,"_148":1071,"_150":1059,"_152":154},[250,161],[1072],[159],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2025","2025-04-01",[698],[156],[246,444],{"_118":1061,"_13":1062},{"_87":1087,"_89":1088},[1075],{"_87":422,"_89":1076},{"_93":1077,"_328":1078,"_95":96,"_97":96,"_99":1079,"_101":102,"_103":427,"_105":96,"_276":428,"_106":429,"_279":430,"_108":109,"_110":422,"_111":401,"_113":114,"_115":98,"_116":372,"_118":422,"_119":1080,"_121":122,"_123":432,"_125":98,"_126":433,"_128":434,"_130":131,"_132":435,"_134":436,"_136":437,"_138":438,"_140":1081,"_290":1082,"_142":143,"_144":182,"_146":1083,"_148":1084,"_150":443,"_152":153},[250,161],[1086],[301,302,448,449],[158],[447],[1085],[156],[246,444],{"_296":297,"_298":446},{"_118":451,"_13":452},"9788215030302",{"_93":1089,"_328":1090,"_95":98,"_97":98,"_105":98,"_106":1091,"_279":1092,"_110":1087,"_111":173,"_1093":1094,"_115":98,"_116":1095,"_118":1087,"_119":1096,"_121":176,"_123":1097,"_125":98,"_126":433,"_128":1098,"_130":178,"_132":435,"_134":436,"_136":1099,"_138":889,"_140":1100,"_142":143,"_144":390,"_146":1101,"_148":1102,"_150":443,"_152":154},[250,161],[1103],"«Foreldresamarbeid» handler om hvordan barnehagen kan samarbeide med foreldre for å bidra til å styrke barnets trivsel, utvikling og læring. Barnehagene er i dag preget av økende mangfold og ulike verdisyn. En viktig del av utdanningen som fremtidig barnehagelærer vil være å utvikle respekt, anerkjennelse og toleranse for den som er annerledes. Målet må være at alle skal oppleve seg sett, tatt hensyn til og inkludert i et fellesskap. Boka er både praksisnær og forskningsbasert. 2. utgave er oppdatert på forskning og ny rammeplan for barnehagen. I tillegg er etikk, holdninger og relasjonskompetanse blitt utdypet ytterligere. Boka har fått et helt nytt bidrag av Bodil Mørland. Hun beskriver hvordan barnehagen møter familier med barn med nedsatt funksjonsevne. I tillegg bidrar May Britt Drugli med den vanskelige samtalen og Marit Gjervan med flerkulturell kompetanse i den nye utgaven. Vibeke Glaser er cand.polit. og er tilsatt som førsteamanuensis i pedagogikk ved DMMH. May Britt Drugli er dr.philos. og ansatt som professor ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge - Psykisk helse og barnevern ved NTNU. Marit Gjervan er cand.polit. og er i dag ansatt som barnehagerådgiver i Vestby kommune. Bodil Mørland er cand.polit. og førstelektor i pedagogikk ved DMMH.","«Foreldresamarbeid» handler om hvordan barnehagen kan samarbeide med foreldre for å bidra til å styrke barnets trivsel, utvikling og læring. \n
\n
\nBarnehagene er i dag preget av økende mangfold og ulike verdisyn. En viktig del av utdanningen som fremtidig barnehagelærer vil være å utvikle respekt, anerkjennelse og toleranse for den som er annerledes. Målet må være at alle skal oppleve seg sett, tatt hensyn til og inkludert i et fellesskap.\n
\n
\nBoka er både praksisnær og forskningsbasert. 2. utgave er oppdatert på forskning og ny rammeplan for barnehagen. I tillegg er etikk, holdninger og relasjonskompetanse blitt utdypet ytterligere. Boka har fått et helt nytt bidrag av Bodil Mørland. Hun beskriver hvordan barnehagen møter familier med barn med nedsatt funksjonsevne. I tillegg bidrar May Britt Drugli med den vanskelige samtalen og Marit Gjervan med flerkulturell kompetanse i den nye utgaven.\n
\n
\nVibeke Glaser er cand.polit. og er tilsatt som førsteamanuensis i pedagogikk ved DMMH. May Britt Drugli er dr.philos. og ansatt som professor ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge - Psykisk helse og barnevern ved NTNU. Marit Gjervan er cand.polit. og er i dag ansatt som barnehagerådgiver i Vestby kommune. Bodil Mørland er cand.polit. og førstelektor i pedagogikk ved DMMH.","edition_note","Oppdatert utgave",439,[158],"1. utg. 2013",189,"2018-07-10",[447],[156],[246,444],{"_118":451,"_13":452},{"_87":1105,"_89":1106},"9788202406295",{"_93":1107,"_328":1108,"_95":98,"_97":98,"_105":98,"_106":1109,"_279":1110,"_110":1105,"_111":112,"_115":98,"_116":199,"_118":1105,"_119":1111,"_121":176,"_125":98,"_126":1112,"_128":1113,"_130":178,"_132":286,"_134":287,"_136":1114,"_138":1115,"_140":1116,"_142":143,"_242":1117,"_144":390,"_148":1118,"_150":1119,"_152":154},[161,364],[1124,1125],"Filosofi og etikk i barnehagen er skrevet for den nye barnehagelærerutdanningen som starter opp høsten 2013. Den tar opp fagstoff som gjelder filosofi og etikk innenfor kunnskapsområdet Samfunn, religion, livssyn og etikk.\\n\\nBoka handler om å hjelpe barna til å dele og utforske tanker i et samtalefellesskap. Filosofisk samtale er en praksis som er forankret i humanistisk arv og tradisjon og som både forutsetter og styrker barns medvirkning og refleksjon. Gjennom den filosofiske samtalen lærer barn og voksne blant annet å se verdien av kritiske spørsmål, en anerkjennelse som ligger i kjernen av et filosofisk sinnelag. Boka gir en grundig presentasjon av den filosofiske samtalen.\\n\\n\\n\\nFilosofi og etikk i barnehagen åpner med en oversikt over hva noen av historiens store filosofer har tenkt om verden og mennesket, om barndom og pedagogikk. Boka gir også en redegjørelse for etisk teori og nærhetsetikk, og et eget kapittel er viet filosofiske temaer og kjernebegreper som sannhet, skjønnhet og rettferdighet. Gjennom hele boka er det lagt vekt på å vise hvordan teorien kan være relevant for den som skal arbeide i en barnehage, blant annet ved illustrerende eksempler fra barnehagehverdagen.\\n\\n\\n\\nMålgruppen for boka er barnehagelærerstudenter, barnehagelærere og andre som arbeider i barnehagen. I tillegg vil den være aktuell for alle med interesse for barn og filosofi.","Filosofi og etikk i barnehagen er skrevet for den nye barnehagelærerutdanningen som starter opp høsten 2013. Den tar opp fagstoff som gjelder filosofi og etikk innenfor kunnskapsområdet Samfunn, religion, livssyn og etikk. \nBoka handler om å hjelpe barna til å dele og utforske tanker i et samtalefellesskap. Filosofisk samtale er en praksis som er forankret i humanistisk arv og tradisjon og som både forutsetter og styrker barns medvirkning og refleksjon. Gjennom den filosofiske samtalen lærer barn og voksne blant annet å se verdien av kritiske spørsmål, en anerkjennelse som ligger i kjernen av et filosofisk sinnelag. Boka gir en grundig presentasjon av den filosofiske samtalen.
\n
\nFilosofi og etikk i barnehagen åpner med en oversikt over hva noen av historiens store filosofer har tenkt om verden og mennesket, om barndom og pedagogikk. Boka gir også en redegjørelse for etisk teori og nærhetsetikk, og et eget kapittel er viet filosofiske temaer og kjernebegreper som sannhet, skjønnhet og rettferdighet. Gjennom hele boka er det lagt vekt på å vise hvordan teorien kan være relevant for den som skal arbeide i en barnehage, blant annet ved illustrerende eksempler fra barnehagehverdagen.
\n
\nMålgruppen for boka er barnehagelærerstudenter, barnehagelærere og andre som arbeider i barnehagen. I tillegg vil den være aktuell for alle med interesse for barn og filosofi.
\n ",[158],"c9e8b9df-dac4-41fe-baf6-c7c30b27ebff",176,"2013-03-22",2013,[300],[1121],[154,1120],"Filosofi og etikk i barnehagen","Filosofi",{"_118":1122,"_13":1123},"20130530124348_heidi","Samfunn, religion, livssyn og etikk",{"_118":1128,"_13":1129},{"_118":1126,"_13":1127},"671577","Schjelderup, Ariane B.","665528","Olsholt, Øyvind",{"_87":1144,"_89":1145},[1132],{"_87":88,"_89":1133},{"_91":1134,"_93":1135,"_95":96,"_97":98,"_99":1136,"_101":102,"_103":104,"_105":98,"_106":107,"_108":109,"_110":88,"_111":112,"_113":114,"_115":98,"_116":117,"_118":88,"_119":1137,"_121":122,"_123":124,"_125":98,"_126":127,"_128":129,"_130":131,"_132":133,"_134":135,"_136":137,"_138":139,"_140":1138,"_142":143,"_144":145,"_146":1139,"_148":1140,"_150":151,"_152":153},[1141,1142,1143],[161],[160],[158,159],[157],[156],[154,155],{"_13":169,"_166":167},{"_13":168,"_166":167},{"_13":165,"_166":167},"9788232101818",{"_91":1146,"_93":1147,"_95":98,"_97":98,"_105":98,"_106":1148,"_110":1144,"_111":112,"_115":98,"_116":905,"_118":1144,"_119":1149,"_121":176,"_125":98,"_126":127,"_128":1150,"_130":178,"_132":133,"_134":135,"_136":1151,"_138":534,"_140":1152,"_142":143,"_144":390,"_146":1153,"_148":1154,"_150":151,"_152":154},[1156,1157,1158],[161],"I det barnehagefaglige landskapet står barnehagelæreren overfor en rekke faglige og praktiske utfordringer. Situasjonen krever at man har en dynamisk og mangfoldig tilnærming til didaktisk tenkning. Forfatterne viser hvordan man kan planlegge virksomheten ut fra en flerfaglig tilnærming. Både allmenndidaktiske og fagdidaktiske perspektiver på barnehagens pedagogikk og innhold løftes frem. Bidragene er basert på nyere pedagogisk forskning og tidsaktuelle barnehagepraksiser. Det doble perspektivet sikrer et samspill mellom forskningsbasert kunnskap og praktiske erfaringer. I boken utdypes sentrale didaktiske begrep som overveiende plasserer seg i en danningsteoretisk tradisjon. Boken er tilpasset barnehagelærerutdanningens ulike kunnskapsområder. Den retter seg mot forskere innen barnehage og didaktikk, lærerutdannere og barnehagelærere som skal lede flerfaglig pedagogisk arbeid i barnehagen. Stig Broström er professor ved Institut for Uddannelse og Pædagogik ved Aarhus Universitet. Han er utdannet barnehagelærer, cand.pæd. og ph.d. i småbarnspedagogikk og har i en rekke år vært opptatt av og forsket på barnehagens pedagogikk og de første årene i skolen. Tove Lafton er høgskolelektor og stipendiat i barnehagepedagogikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Hun har lang erfaring fra arbeid i barnehage og høgskole på ulike nivåer. Hennes interesseområder er ledelse, refleksjon, barnehagefaglig profesjonsutvikling samt IKT og digitale praksiser i barnehagen med vekt på profesjonsutøverne. Mari-Ann Letnes er førsteamanuensis ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning. Hun er utdannet produktdesigner, faglærer i kunst og håndverk og ph.d. i pedagogikk. Hun har bred undervisningserfaring og har gjennomført flere forskningsprosjekter knyttet til barns praktisk skapende arbeid og kunst-faglige læreprosesser i skole og barnehage.",[158,159],269,"2014-12-17",[1155],[156],[154,155],"Akademika",{"_13":169,"_166":167},{"_13":168,"_166":167},{"_13":165,"_166":167},{"_87":1160,"_89":1161,"_326":327},"9788283720792",{"_328":1162,"_95":98,"_106":1163,"_110":1160,"_118":1160,"_331":1164,"_138":889,"_140":1165,"_150":1166},[1168],"Sammensatt utgave som gjengir Barnehageloven med tilhørende forskrifter, og som samlet presenterer relevante forarbeider og tolkninger. Boken er beregnet som et praktisk oppslagsverk for dem som trenger tilgang til lovtekst, departementets merknader og tolkende kommentarer knyttet til barnehagesektoren. Utgaven ble utgitt av Pedlex i 2018 og brukes i faglige og administrative sammenhenger innen barnehagefeltet.",[589],[1167],"Barnehageloven og forskrifter : med forarbeider og tolkninger","Pedlex",{"_118":-5,"_13":1169},"Jens Kristian Jebsen",{"_87":370,"_89":1192},[1172,1173],{"_87":365,"_89":1183},{"_87":345,"_89":1174},{"_93":1175,"_328":1176,"_95":96,"_97":98,"_99":1177,"_101":102,"_103":350,"_105":98,"_106":351,"_108":109,"_110":345,"_111":112,"_113":198,"_115":98,"_116":199,"_118":345,"_119":1178,"_121":122,"_123":353,"_125":98,"_126":354,"_128":355,"_130":131,"_132":133,"_134":135,"_136":204,"_138":205,"_140":1179,"_142":143,"_144":145,"_146":1180,"_148":1181,"_150":359,"_152":153},[161,364],[1182],[160],[158],[157],[156],[154,360],{"_118":362,"_13":363},{"_93":1184,"_328":1185,"_95":96,"_97":98,"_99":1186,"_101":102,"_103":370,"_105":98,"_106":371,"_108":109,"_110":365,"_111":112,"_113":114,"_115":98,"_116":372,"_118":365,"_119":1187,"_121":122,"_123":374,"_125":98,"_126":354,"_128":375,"_130":131,"_132":133,"_134":135,"_136":376,"_138":36,"_140":1188,"_142":143,"_144":145,"_146":1189,"_148":1190,"_150":359,"_152":153},[161,364],[1191],[160],[158],[157],[156],[154,360],{"_118":362,"_13":363},{"_93":1193,"_328":1194,"_95":98,"_97":98,"_105":98,"_106":371,"_110":370,"_111":401,"_115":98,"_116":515,"_118":370,"_119":1195,"_121":176,"_123":1196,"_125":98,"_126":354,"_128":375,"_130":178,"_132":133,"_134":135,"_136":376,"_138":36,"_140":1197,"_142":143,"_144":182,"_146":1198,"_148":1199,"_150":359,"_152":154},[161,364],[1200],[158],"3. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2026",[157],[156],[154,360],{"_118":362,"_13":363},{"_87":1209,"_89":1220},[1203],{"_87":1204,"_89":1205},"9788245054286",{"_93":1206,"_328":1207,"_95":96,"_97":98,"_99":1208,"_101":102,"_103":1209,"_105":98,"_106":1210,"_108":109,"_110":1204,"_111":112,"_113":114,"_115":98,"_116":766,"_118":1204,"_119":1211,"_121":122,"_123":1212,"_125":98,"_126":1213,"_128":1214,"_130":131,"_132":133,"_134":135,"_136":790,"_138":139,"_140":1215,"_142":143,"_144":145,"_146":1216,"_148":1217,"_150":1218,"_152":153},[161],[1219],[160],"9788245034585","Denne boken setter den pedagogiske lederen i sentrum. Primæroppgaven til de pedagogiske lederne med å lede barna og det pedagogiske innholdet er særlig vektlagt.\\n\\nForfatteren introduserer verdibevisst meningsledelse som fundament og teoretisk referanseramme for pedagogisk ledelse. Ledelsesprofilen er forankret i barnehagens verdigrunnlag og ansvar for meningsskaping. Verdibevisst meningsledelse består i å lede bevisstgjøring og meningsskapingsprosesser for barna og personalet.\\n\\nBarnehagelærer og pedagogisk leder etablerer en teoretisk referanseramme for pedagogisk ledelse, med kapitler om selvledelse, pedagogisk ledelse av barna, innholdet og personalet. Boken er forskningsbasert og metodisk innrettet, og har eksempler på og konkretisering av ledelse i praksis. Den gir en innføring i pedagogisk ledelse i barnehagelærerutdanningen og for utforskning og utvikling av ledelse for barnehagelærere.\\n\\nKristin Rydjord Tholin er dosent i pedagogikk ved universitetet i Sørøst-Norge. Hun har flere års erfaring fra ledelse og pedagogisk arbeid i barnehage og med undervisning i pedagogikk i barnehagelærerutdanningen. Forskningsinteressene hennes er pedagogisk ledelse, omsorg og profesjonsetikk for barnehagelærere og relatert til barnehagelærerutdanningen, samt utdanningsforskning. Hun har publisert en rekke artikler og kapitler rettet mot barnehagelærerprofesjonen og barnehagelærerutdanningen og bøkene Profesjonsetikk for barnehagelærere og Omsorg i barnehagen.",[158],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2022","04e7e548-0ace-4299-9e63-e63462e69d2f",209,[157],[156],[154],"Barnehagelærer og pedagogisk leder : verdibevisst meningsledelse av barna, innholdet og personalet",{"_118":362,"_13":363},{"_93":1221,"_328":1222,"_95":98,"_97":98,"_105":98,"_106":1210,"_110":1209,"_111":112,"_115":98,"_116":1223,"_118":1209,"_119":1224,"_121":176,"_123":316,"_125":98,"_126":1213,"_128":1214,"_130":178,"_132":133,"_134":135,"_136":1225,"_138":180,"_140":1226,"_142":143,"_144":182,"_146":1227,"_148":1228,"_150":1218,"_152":154},[161],[1229],419,[158],"2022-05-30",[157],[156],[154],{"_118":362,"_13":363},{"_87":1244,"_89":1245},[1232],{"_87":422,"_89":1233},{"_93":1234,"_328":1235,"_95":96,"_97":96,"_99":1236,"_101":102,"_103":427,"_105":96,"_276":428,"_106":429,"_279":430,"_108":109,"_110":422,"_111":401,"_113":114,"_115":98,"_116":372,"_118":422,"_119":1237,"_121":122,"_123":432,"_125":98,"_126":433,"_128":434,"_130":131,"_132":435,"_134":436,"_136":437,"_138":438,"_140":1238,"_290":1239,"_142":143,"_144":182,"_146":1240,"_148":1241,"_150":443,"_152":153},[250,161],[1243],[301,302,448,449],[158],[447],[1242],[156],[246,444],{"_296":297,"_298":446},{"_118":451,"_13":452},"9788215020945",{"_93":1246,"_328":1247,"_95":98,"_97":98,"_105":98,"_106":1248,"_279":1249,"_110":1244,"_111":112,"_115":98,"_116":515,"_118":1244,"_119":1250,"_121":176,"_125":98,"_126":433,"_128":1251,"_130":178,"_132":435,"_134":436,"_136":1252,"_138":1115,"_140":1253,"_142":143,"_144":603,"_146":1254,"_148":1255,"_150":443,"_152":154},[250,161],[1256],"Mens barnehagen tidligere hadde få barn og en homogen foreldregruppe, favner den i dag et bredt spekter av familier med ulike nasjonaliteter og livssyn. Den sammensatte foreldregruppen har forskjellige forventninger og krav til barnehagen Veiledning og samarbeid med foreldre er på mange måter en avansert balansekunst. Et godt samarbeid forutsetter at personalet har respekt og forståelse for at foreldre er forskjellige, og at de kan se dem som ressurspersoner i barnas liv. Barnehagen har også et særlig ansvar for at minoritetsspråklige foreldre blir forstått i barnehagen. Dette krever at personalet utvikler en flerkulturell kompetanse og viser respekt, er lydhøre og utvikler forståelse for, og innsikt i, forskjellige kulturer. Dette er en praksisnær bok som baserer seg på mangeårige forskningsstudier på feltet. May Britt Drugli og Marit Gjervan har bidratt med hvert sitt kapittel, henholdsvis om den vanskelige foreldresamtalen og om det flerkulturelle perspektivet i foreldresamarbeidet. Vibeke Glaser er utdannet cand.polit og har jobbet som førsteamanuensis ved Dronning Mauds Minne Høgskole (DMMH) i mange år. Foreldrerollen, foreldreinnflytelse og profesjonalisering av barneomsorgen har vært tema for flere av hennes publikasjoner og tidligere bokutgivelser.","Mens barnehagen tidligere hadde få barn og en homogen foreldregruppe, favner den i dag et bredt spekter av familier med ulike nasjonaliteter og livssyn. Den sammensatte foreldregruppen har forskjellige forventninger og krav til barnehagen
Veiledning og samarbeid med foreldre er på mange måter en avansert balansekunst. Et godt samarbeid forutsetter at personalet har respekt og forståelse for at foreldre er forskjellige, og at de kan se dem som ressurspersoner i barnas liv.

Barnehagen har også et særlig ansvar for at minoritetsspråklige foreldre blir forstått i barnehagen. Dette krever at personalet utvikler en flerkulturell kompetanse og viser respekt, er lydhøre og utvikler forståelse for, og innsikt i, forskjellige kulturer.

Dette er en praksisnær bok som baserer seg på mangeårige forskningsstudier på feltet. May Britt Drugli og Marit Gjervan har bidratt med hvert sitt kapittel, henholdsvis om den vanskelige foreldresamtalen og om det flerkulturelle perspektivet i foreldresamarbeidet.

Vibeke Glaser er utdannet cand.polit og har jobbet som førsteamanuensis ved Dronning Mauds Minne Høgskole (DMMH) i mange år. Foreldrerollen, foreldreinnflytelse og profesjonalisering av barneomsorgen har vært tema for flere av hennes publikasjoner og tidligere bokutgivelser.",[158],155,"2013-11-04",[447],[156],[246,444],{"_118":451,"_13":452},{"_87":1266,"_89":1286},[1259],{"_87":1260,"_89":1261},"9788202628277",{"_91":1262,"_93":1263,"_328":1264,"_95":96,"_97":96,"_99":1265,"_101":102,"_103":1266,"_105":96,"_276":1267,"_106":1268,"_279":1269,"_108":109,"_110":1260,"_111":112,"_113":198,"_115":98,"_116":957,"_118":1260,"_119":1270,"_121":122,"_123":1271,"_125":98,"_126":1272,"_128":1113,"_130":131,"_132":286,"_134":287,"_136":1273,"_138":205,"_140":1274,"_290":1275,"_142":143,"_144":145,"_148":1276,"_150":1277,"_152":153},[1283],[161,364],[1280],[301,302,303,304],"9788202627140",569,"Små mennesker – stort mangfold gir økt kompetanse i møte med barn fra trostradisjoner som er livssynsminoriteter i Norge: humanetikere, muslimer, hinduer, buddhister, sikher, jøder og Jehovas vitner. Boken gir en oversiktlig innføring i de enkelte trostradisjonene. Samtidig retter den hovedfokus mot spørsmål knyttet til barn og barneoppdragelse. Den inneholder intervjuer med småbarnsforeldre, barnefortellinger fra de ulike trostradisjonene og praktisk informasjon som er spesielt nyttig for ansatte i barnehagen. Målgruppen for boken er barnehagelærerstudenter, barnehagelærere og andre som er interessert i barn, religion og livssyn. E-boken tilsvarer 4. trykte utgave. Oslo: Cappelen Damm, 2019.","

Små mennesker – stort mangfold gir økt kompetanse i møte med barn fra trostradisjoner som er livssynsminoriteter i Norge: humanetikere, muslimer, hinduer, buddhister, sikher, jøder og Jehovas vitner. Boken gir en oversiktlig innføring i de enkelte trostradisjonene. Samtidig retter den hovedfokus mot spørsmål knyttet til barn og barneoppdragelse. Den inneholder intervjuer med småbarnsforeldre, barnefortellinger fra de ulike trostradisjonene og praktisk informasjon som er spesielt nyttig for ansatte i barnehagen.

Målgruppen for boken er barnehagelærerstudenter, barnehagelærere og andre som er interessert i barn, religion og livssyn.
E-boken tilsvarer 4. trykte utgave. Oslo: Cappelen Damm, 2019.

",[158],"1. e-bokutgave tilsvarer 4. trykte utgave 2019","f5add452-a860-414a-ab72-7ca0daa29edf","2019-07-04",[300],[1278],[640,154],"Små mennesker - stort mangfold : religioner og livssyn i barnehagen",{"_296":297,"_298":1279},196,{"_118":1281,"_13":1282},"17957","Eidhamar, Levi Geir",{"_13":1284,"_166":1285},"Søbstad, Roy","Illustratør",{"_91":1287,"_93":1288,"_328":1289,"_95":98,"_97":98,"_105":96,"_106":1290,"_279":1291,"_110":1266,"_111":1292,"_115":98,"_116":117,"_118":1266,"_119":1293,"_121":176,"_123":1294,"_125":98,"_126":1272,"_128":1113,"_130":178,"_132":286,"_134":287,"_136":1295,"_138":205,"_140":1296,"_142":143,"_144":182,"_148":1297,"_150":1277,"_152":154},[1299],[161,364],[1298],"Små mennesker – stort mangfold gir økt kompetanse i møte med barn fra trostradisjoner som er livssynsminoriteter i Norge: humanetikere, muslimer, hinduer, buddhister, sikher, jøder og Jehovas vitner. Boken gir en oversiktlig innføring i de enkelte trostradisjonene. Samtidig retter den hovedfokus mot spørsmål knyttet til barn og barneoppdragelse. Den inneholder barnefortellinger fra de ulike trostradisjonene og praktisk informasjon som er spesielt nyttig for ansatte i barnehagen. Målgruppen for boken er barnehagelærerstudenter, barnehagelærere og andre som er interessert i barn, religion og livssyn.","

Små mennesker – stort mangfold gir økt kompetanse i møte med barn fra trostradisjoner som er livssynsminoriteter i Norge: humanetikere, muslimer, hinduer, buddhister, sikher, jøder og Jehovas vitner. Boken gir en oversiktlig innføring i de enkelte trostradisjonene. Samtidig retter den hovedfokus mot spørsmål knyttet til barn og barneoppdragelse. Den inneholder barnefortellinger fra de ulike trostradisjonene og praktisk informasjon som er spesielt nyttig for ansatte i barnehagen.

Målgruppen for boken er barnehagelærerstudenter, barnehagelærere og andre som er interessert i barn, religion og livssyn.

",4,[158],"1. utgave: Kristiansand : Høyskoleforlaget, 2002","2019-06-11",[300],[640,154],{"_118":1281,"_13":1282},{"_13":1284,"_166":1285},{"_87":1301,"_89":1302},"9788215041278",{"_91":1303,"_93":1304,"_95":98,"_97":98,"_105":96,"_106":1305,"_279":1306,"_110":1301,"_111":112,"_115":98,"_116":905,"_118":1301,"_119":1307,"_121":176,"_125":98,"_126":1308,"_128":446,"_130":178,"_132":435,"_134":436,"_136":1309,"_138":258,"_140":1310,"_142":143,"_144":182,"_146":1311,"_148":1312,"_150":1313,"_152":807},[1317,1318,1319,1320],[418],"Forfatterne i denne boka argumenterer for at definisjonen av begrepet fordommer som opptrer i den offentlige samtalen og i politiske kontekster, bør utvides. Fordommer befinner seg på ulike nivåer i samfunnet og bunner i komplekse forhold vedrørende makt, avmakt, motmakt, identitet, språk, kultur og historieforståelse. For å kunne utarbeide gode og effektive strategier for å motarbeide fordommer trengs det inngående kunnskap om hva fordommer er innenfor ulike akademiske felt, og hvorfor og hvordan de oppstår. For å fange inn kompleksiteten i fordomsbegrepet er boka sammensatt av bidrag fra mange forskjellige disipliner og teoritradisjoner. I bokas kapitler legges det vekt på konstruksjoner, dimensjoner, praksiser og manifestasjoner av fordommer, samt hvilke handlinger som trengs for å kunne motarbeide fordommer.","Forfatterne i denne boka argumenterer for at definisjonen av begrepet fordommer som opptrer i den offentlige samtalen og i politiske kontekster, bør utvides.

Fordommer befinner seg på ulike nivåer i samfunnet og bunner i komplekse forhold vedrørende makt, avmakt, motmakt, identitet, språk, kultur og historieforståelse. For å kunne utarbeide gode og effektive strategier for å motarbeide fordommer trengs det inngående kunnskap om hva fordommer er innenfor ulike akademiske felt, og hvorfor og hvordan de oppstår. For å fange inn kompleksiteten i fordomsbegrepet er boka sammensatt av bidrag fra mange forskjellige disipliner og teoritradisjoner. I bokas kapitler legges det vekt på konstruksjoner, dimensjoner, praksiser og manifestasjoner av fordommer, samt hvilke handlinger som trengs for å kunne motarbeide fordommer.",[158,159],"0f075703-8252-4f95-a39d-64ccdb623208","2021-05-25",[1316],[156],[1314,1315],"Hvordan forstå fordommer? : om kontekstens betydning - i barnehage, skole og samfunn","Fordommer og intoleranse","Sosial diskriminering og sosial rettferdighet","Scandinavian University Press",{"_13":1324,"_166":167},{"_13":1323,"_166":167},{"_13":1322,"_166":167},{"_13":1321,"_166":167},"Solbue, Vibeke","Ravneberg, Bodil","Lindhardt, Eva Mila","Faye, Reidun",{"_87":1326,"_89":1327},"9788215017068",{"_93":1328,"_328":1329,"_95":98,"_97":98,"_105":98,"_106":1330,"_279":1331,"_110":1326,"_111":173,"_115":98,"_116":1332,"_118":1326,"_119":1333,"_121":176,"_125":98,"_126":1334,"_128":1335,"_130":178,"_132":435,"_134":436,"_136":1336,"_138":1337,"_140":1338,"_142":143,"_144":603,"_148":1339,"_150":1340,"_152":154},[250],[1341],"Forfatteren belyser hvilken betydning kunnskap om nærmiljø og samfunn kan ha for barns opplevelse av identitet, mening og tilhørighet. Hun viser også hvordan man kan arbeide med nærmiljø og samfunn og integrere det i barnehagens virksomhet. Boka skal fremme bevissthet og refleksjon omkring samfunnsperspektivet i barnehagens innhold med utgangspunkt i fagområdet nærmiljø og samfunn. Nærmiljø og samfunn er ett av syv fagområder i rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver . Fagområdet viser til små barns forankring i samfunnet og ulike typer fellesskap. Sosialt liv har også en kulturell side som inngår i fagområdet. Selv om nærmiljø og samfunn er i sentrum i denne boka, er det verken mulig eller ønskelig å behandle det totalt frikoplet fra andre fagområder. Siden den forrige utgaven av boka Nærmiljø og samfunn i barnehagen, er rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver blitt revidert. I 2006 kom en omfattende revisjon. Denne medførte at nærmiljø og samfunn ble et eget fagområde, og ikke ett av to områder under et mer omfattende fagområde slik det var tidligere. En mindre revisjon av rammeplanen i 2011, som følge av nytt formål i barnehageloven, har ikke medført endringer i fagområdet nærmiljø og samfunn. Boka er revidert i samsvar med de endringene av rammeplanen som har skjedd siden forrige utgave av den. I denne utgaven av boka bidrar Henriette Jæger med kapittel 8 om mediekompetanse i barnehagen. Kari Emilsen har skrevet kapittel 9 om likestilling og likeverd blant barna i barnehagen. Kari Hoås Moen er førstelektor ved Dronning Mauds Minne Høgskole.","Forfatteren belyser hvilken betydning kunnskap om nærmiljø og samfunn kan ha for barns opplevelse av identitet, mening og tilhørighet. Hun viser også hvordan man kan arbeide med nærmiljø og samfunn og integrere det i barnehagens virksomhet. Boka skal fremme bevissthet og refleksjon omkring samfunnsperspektivet i barnehagens innhold med utgangspunkt i fagområdet nærmiljø og samfunn.\n
\nNærmiljø og samfunn er ett av syv fagområder i rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver . Fagområdet viser til små barns forankring i samfunnet og ulike typer fellesskap. Sosialt liv har også en kulturell side som inngår i fagområdet. Selv om nærmiljø og samfunn er i sentrum i denne boka, er det verken mulig eller ønskelig å behandle det totalt frikoplet fra andre fagområder.\n
\n
\nSiden den forrige utgaven av boka Nærmiljø og samfunn i barnehagen, er rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver blitt revidert. I 2006 kom en omfattende revisjon. Denne medførte at nærmiljø og samfunn ble et eget fagområde, og ikke ett av to områder under et mer omfattende fagområde slik det var tidligere. En mindre revisjon av rammeplanen i 2011, som følge av nytt formål i barnehageloven, har ikke medført endringer i fagområdet nærmiljø og samfunn. Boka er revidert i samsvar med de endringene av rammeplanen som har skjedd siden forrige utgave av den. \n
\n
\nI denne utgaven av boka bidrar Henriette Jæger med kapittel 8 om mediekompetanse i barnehagen. Kari Emilsen har skrevet kapittel 9 om likestilling og likeverd blant barna i barnehagen. \n
\n
\nKari Hoås Moen er førstelektor ved Dronning Mauds Minne Høgskole.",539,[158],"1309a20d-1c4b-4e16-a37f-06964a2cfe3f",203,"2011-09-16",2011,[447],[246],"Nærmiljø og samfunn i barnehagen",{"_118":928,"_13":564},{"_87":1343,"_89":1344},"9788202595630",{"_91":1345,"_93":1346,"_328":1347,"_95":98,"_97":98,"_105":96,"_106":1348,"_279":1349,"_110":1343,"_111":173,"_115":98,"_116":885,"_118":1343,"_119":1350,"_121":176,"_125":98,"_126":1112,"_128":1351,"_130":178,"_132":286,"_134":287,"_136":1352,"_138":889,"_140":1353,"_142":143,"_242":1354,"_144":182,"_148":1355,"_150":1119,"_152":154},[1359],[161,364],[1357,1358],"Filosofi og etikk i barnehagen handler om å hjelpe barna til å dele og utforske tanker i et samtalefellesskap. Filosofisk samtale er en praksis som er forankret i humanistisk arv og tradisjon og som både forutsetter og styrker barns medvirkning og refleksjon. Gjennom den filosofiske samtalen lærer barn og voksne blant annet å se verdien av kritiske spørsmål, en anerkjennelse som ligger i kjernen av et filosofisk sinnelag. Boka gir en grundig presentasjon av den filosofiske samtalen. Filosofi og etikk i barnehagen åpner med en oversikt over hva noen av historiens store filosofer har tenkt om verden og mennesket, om barndom og pedagogikk. Boka gir også en redegjørelse for etisk teori og nærhetsetikk, og et eget kapittel er viet filosofiske temaer og kjernebegreper som sannhet, skjønnhet og rettferdighet. Gjennom hele boka er det lagt vekt på å vise hvordan teorien kan være relevant for den som skal arbeide i en barnehage, blant annet ved illustrerende eksempler fra barnehagehverdagen. Boka tar opp fagstoff som gjelder filosofi og etikk innenfor kunnskapsområdet Samfunn, religion, livssyn og etikk. Målgruppen for boka er barnehagelærerstudenter, barnehagelærere og andre som arbeider i barnehagen. I tillegg vil den være aktuell for alle med interesse for barn og filosofi.","

Filosofi og etikk i barnehagen handler om å hjelpe barna til å dele og utforske tanker i et samtalefellesskap. Filosofisk samtale er en praksis som er forankret i humanistisk arv og tradisjon og som både forutsetter og styrker barns medvirkning og refleksjon. Gjennom den filosofiske samtalen lærer barn og voksne blant annet å se verdien av kritiske spørsmål, en anerkjennelse som ligger i kjernen av et filosofisk sinnelag. Boka gir en grundig presentasjon av den filosofiske samtalen.
Filosofi og etikk i barnehagen åpner med en oversikt over hva noen av historiens store filosofer har tenkt om verden og mennesket, om barndom og pedagogikk. Boka gir også en redegjørelse for etisk teori og nærhetsetikk, og et eget kapittel er viet filosofiske temaer og kjernebegreper som sannhet, skjønnhet og rettferdighet. Gjennom hele boka er det lagt vekt på å vise hvordan teorien kan være relevant for den som skal arbeide i en barnehage, blant annet ved illustrerende eksempler fra barnehagehverdagen.
Boka tar opp fagstoff som gjelder filosofi og etikk innenfor kunnskapsområdet Samfunn, religion, livssyn og etikk. Målgruppen for boka er barnehagelærerstudenter, barnehagelærere og andre som arbeider i barnehagen. I tillegg vil den være aktuell for alle med interesse for barn og filosofi.

",[158],179,"2018-06-01",[300],[1356],[154,1120],{"_118":1122,"_13":1123},{"_118":1128,"_13":1129},{"_118":1126,"_13":1127},{"_13":1284,"_166":1285},{"_87":1361,"_89":1362},"9788245016635",{"_93":1363,"_328":1364,"_95":98,"_97":98,"_105":98,"_106":1365,"_110":1361,"_111":112,"_115":98,"_116":1223,"_118":1361,"_119":1366,"_121":176,"_125":98,"_126":1367,"_128":1368,"_130":178,"_132":133,"_134":135,"_136":1369,"_138":1370,"_140":1371,"_142":143,"_144":182,"_604":1372,"_606":1373,"_148":1374,"_150":1375,"_152":154},[161,418],[1377],"Perspektiver på barndommens historie gir innsikt i ulike forhold om barn og barndom i vår nære historie. Å skrive om barndommens historie er både en kompleks, mangetydig og utfordrende oppgave. I dagens samfunn med store og raske endringer er et historisk perspektiv mer aktuelt enn noensinne. Nasjonale og globale utfordringer krever kunnskap, innsikt og refleksjon om hvordan barndommen endrer seg. Perspektiver på barndommens historie bidrar med innsikt som kan underbygge tolkninger av aktuelle samfunnsforhold, som velferdsordninger, barnehage og skole, barns rettigheter, forbruk og nye medier. Forfatteren legger vekt på at samfunnet har blitt mer kulturelt og sosialt sammensatt, og at det i dag rommer et stort mangfold, men også flere motsetninger og paradokser som følge av endringer som har funnet sted.\\n\\nTora Korsvold (dr.art. historie) er professor i førskolepedagogikk ved Dronning Mauds Minne høgskole for barnehagelærerutdanning og professor II ved Universitetet i Agder. Hun har publisert flere bøker om barn og barndom og om barnehagens historie, blant annet i boka Barn og barndom i velferdsstatens småbarnspolitikk (2008). Hennes forrige utgivelse er boka Barn som moderne forbrukere (2015).",[158],"6cce46f0-dd22-486c-864f-276cd798a8b6",201,"2016-03-30",2016,[157],[612],[611],[610,690,1376],"Perspektiver på barndommens historie","Pedagogikk",{"_118":1378,"_13":1379},"28633","Korsvold, Tora",{"_87":1388,"_89":1405},[1382],{"_87":1383,"_89":1384},"9788202628185",{"_91":1385,"_93":1386,"_95":96,"_97":98,"_99":1387,"_101":102,"_103":1388,"_105":96,"_276":428,"_106":1389,"_279":1390,"_108":109,"_110":1383,"_111":112,"_113":198,"_115":98,"_116":1391,"_118":1383,"_119":1392,"_121":122,"_123":768,"_125":98,"_126":1393,"_128":1394,"_130":131,"_132":286,"_134":287,"_136":1395,"_138":633,"_140":1396,"_290":1397,"_142":143,"_144":182,"_146":1398,"_148":1399,"_150":1400,"_152":153},[1403],[250],[301,302,303,304],"9788202570453","Forfatterne som bidrar i denne forskningsantologien, skriver om barnehagens kompleksitet ut fra forskjellige perspektiver og på bakgrunn av et mangfoldig empirisk materiale. Det er et ønske at innsiktene som presenteres, får betydning når kursen for barnehagen stakes ut, og at de blir gjenstand for en åpen diskusjon der både barnehagelærere, foreldre og politikere deltar. Barnehagen har mange og varierte oppgaver, som velferdsordning, som pedagogisk virksomhet og som møtested. Den er både et sted å være og et sted å lære, og den er et sted for lek, livsutfoldelse og demokratisk deltakelse. Det er den mangfoldige helheten som kjennetegner barnehagen som samfunnsinstitusjon. Det er i dag store forventninger til hva barnehagen kan utrette for samfunnet. Mange er primært opptatt av hvordan den kan gjøre barna klare til å begynne på skolen og til å mestre arbeidslivet i framtiden. Det er likevel bred politisk enighet om at barnehagen skal anerkjenne barndommens egenverdi og ha en helhetlig tilnærming til omsorg, lek, læring og danning. E-boka tilsvarer 1. trykte utgave. Oslo: Cappelen Damm, 2018.","

Forfatterne som bidrar i denne forskningsantologien, skriver om barnehagens kompleksitet ut fra forskjellige perspektiver og på bakgrunn av et mangfoldig empirisk materiale. Det er et ønske at innsiktene som presenteres, får betydning når kursen for barnehagen stakes ut, og at de blir gjenstand for en åpen diskusjon der både barnehagelærere, foreldre og politikere deltar.
Barnehagen har mange og varierte oppgaver, som velferdsordning, som pedagogisk virksomhet og som møtested. Den er både et sted å være og et sted å lære, og den er et sted for lek, livsutfoldelse og demokratisk deltakelse. Det er den mangfoldige helheten som kjennetegner barnehagen som samfunnsinstitusjon.

Det er i dag store forventninger til hva barnehagen kan utrette for samfunnet. Mange er primært opptatt av hvordan den kan gjøre barna klare til å begynne på skolen og til å mestre arbeidslivet i framtiden. Det er likevel bred politisk enighet om at barnehagen skal anerkjenne barndommens egenverdi og ha en helhetlig tilnærming til omsorg, lek, læring og danning.
E-boka tilsvarer 1. trykte utgave. Oslo: Cappelen Damm, 2018.

",299,[158],"9b2195ed-b0e5-4fa6-9f12-2fdc604acb6f",202,"2020-08-04",[300],[1401],[156],[246],"Barnehagen som samfunnsinstitusjon",{"_296":297,"_298":1402},174,{"_13":1404,"_166":167},"Østrem, Solveig",{"_91":1406,"_93":1407,"_95":98,"_97":98,"_105":96,"_106":1408,"_279":1409,"_110":1388,"_111":112,"_115":98,"_116":456,"_118":1388,"_119":1410,"_121":176,"_123":1411,"_125":98,"_126":1393,"_128":1394,"_130":178,"_132":286,"_134":287,"_136":1412,"_138":889,"_140":1413,"_142":143,"_144":182,"_146":1414,"_148":1415,"_150":1400,"_152":154},[1416],[250],"Forfatterne som bidrar i denne forskningsantologien, skriver om barnehagens kompleksitet ut fra forskjellige perspektiver og på bakgrunn av et mangfoldig empirisk materiale. Det er et ønske at innsiktene som presenteres, får betydning når kursen for barnehagen stakes ut, og at de blir gjenstand for en åpen diskusjon der både barnehagelærere, foreldre og politikere deltar. Barnehagen har mange og varierte oppgaver, som velferdsordning, som pedagogisk virksomhet og som møtested. Den er både et sted å være og et sted å lære, og den er et sted for lek, livsutfoldelse og demokratisk deltakelse. Det er den mangfoldige helheten som kjennetegner barnehagen som samfunnsinstitusjon. Det er i dag store forventninger til hva barnehagen kan utrette for samfunnet. Mange er primært opptatt av hvordan den kan gjøre barna klare til å begynne på skolen og til å mestre arbeidslivet i framtiden. Det er likevel bred politisk enighet om at barnehagen skal anerkjenne barndommens egenverdi og ha en helhetlig tilnærming til omsorg, lek, læring og danning.","

Barnehagen har mange og varierte oppgaver, som velferdsordning, som pedagogisk virksomhet og som møtested. Den er både et sted å være og et sted å lære, og den er et sted for lek, livsutfoldelse og demokratisk deltakelse. Det er den mangfoldige helheten som kjennetegner barnehagen som samfunnsinstitusjon.

",[158],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2020","2018-07-19",[300],[156],[246],{"_13":1404,"_166":167},{"_87":1418,"_89":1419},"9788202377793",{"_93":1420,"_328":1421,"_95":98,"_97":98,"_105":96,"_106":1422,"_279":1423,"_110":1418,"_111":173,"_115":98,"_116":1424,"_118":1418,"_119":1425,"_121":176,"_125":98,"_126":1426,"_128":1427,"_130":178,"_132":286,"_134":287,"_136":1428,"_138":1429,"_140":1430,"_142":143,"_144":182,"_148":1431,"_150":1432,"_152":154},[161],[1433,1434,1435],"Se mangfold! gir teoretiske og praktiske eksempler på hvordan mangfold kan komme til uttrykk, utforskes, skapes og samarbeides om i barnehagen. Boka er spesielt rettet mot førskolelærerstudenter og ansatte i barnehager, men bør også leses av lærere og andre som arbeider med mennesker. Å arbeide i barnehagen innebærer å forholde seg til mangfold i form av språk, kulturer, religioner og identiteter. Dette er utfordrende, men også berikende. Forfatterne presenterer alternative perspektiver på arbeid i barnehagen som kan hjelpe studenter og førskolelærere til å se hverdagen på nye måter. Her fremheves ulike språklige, kulturelle og religiøse uttrykk som ressurser i barne- og personalgruppen, og betydningen av foreldre som viktige samarbeidspartnere for barnehagen. Forfatterne problematiserer hvordan mennesker omtales i et flerkulturelt samfunn, og diskuterer hvordan personalet kan arbeide i et mangfoldig miljø ved å ha et bevisst forhold til holdninger og ved å utvide sine kunnskaper. 2. utgave av Se mangfold! er blant annet oppdatert i forhold til nyere litteratur, revidert utgave av Lov om barnehager og Rammeplan for Barnehager.","

Se mangfold! gir teoretiske og praktiske eksempler på hvordan mangfold kan komme til uttrykk, utforskes, skapes og samarbeides om i barnehagen. Boka er spesielt rettet mot førskolelærerstudenter og ansatte i barnehager, men bør også leses av lærere og andre som arbeider med mennesker.

Å arbeide i barnehagen innebærer å forholde seg til mangfold i form av språk, kulturer, religioner og identiteter. Dette er utfordrende, men også berikende. Forfatterne presenterer alternative perspektiver på arbeid i barnehagen som kan hjelpe studenter og førskolelærere til å se hverdagen på nye måter. Her fremheves ulike språklige, kulturelle og religiøse uttrykk som ressurser i barne- og personalgruppen, og betydningen av foreldre som viktige samarbeidspartnere for barnehagen. Forfatterne problematiserer hvordan mennesker omtales i et flerkulturelt samfunn, og diskuterer hvordan personalet kan arbeide i et mangfoldig miljø ved å ha et bevisst forhold til holdninger og ved å utvide sine kunnskaper.

2. utgave av Se mangfold! er blant annet oppdatert i forhold til nyere litteratur, revidert utgave av Lov om barnehager og Rammeplan for Barnehager.

",559,[158],"2b348023-3d11-4785-bc0b-6d2f4807956c",178,"2012-06-08",2012,[300],[154],"Se mangfold! : perspektiver på flerkulturelt arbeid i barnehagen",{"_118":1440,"_13":1441},{"_118":1438,"_13":1439},{"_118":1436,"_13":1437},"690597","Bleka, Målfrid","690596","Andersen, Camilla Eline","690595","Gjervan, Marit",{"_87":1450,"_89":1472},[1444],{"_87":1445,"_89":1446},"9788202697129",{"_93":1447,"_328":1448,"_95":96,"_97":98,"_99":1449,"_101":102,"_103":1450,"_105":96,"_276":1451,"_106":1452,"_279":1453,"_108":109,"_110":1445,"_111":112,"_113":198,"_115":98,"_116":217,"_118":1445,"_119":1454,"_121":122,"_123":1455,"_125":98,"_126":1456,"_128":1457,"_130":131,"_132":286,"_134":287,"_136":1458,"_138":633,"_140":1459,"_290":1460,"_142":143,"_144":182,"_146":1461,"_148":1462,"_150":1463,"_152":153},[161],[1466,1467],[301,302,303,304],"9788202686505",699,"Samfunnsfag for barnehagelærere tar opp sentrale problemstillinger knyttet til barnehagelæreryrket. Boka gir en bred samfunnsfaglig presentasjon av temaer knyttet til barns sosialisering og oppvekst, og drøfter barnehagens betydning for barns utvikling, tilknytning og deltakelse i samfunnet. Videre presenterer boka ulike måter å forstå samfunnet på, herunder betydningen av endringer knyttet til at samfunnet er blitt mer kulturelt, sosialt og religiøst sammensatt. Boka henvender seg til barnehagelærerprofesjonen ved å knytte samfunnsanalysen til temaer som kulturelt mangfold, sosial ulikhet, kjønn og likestilling. I denne 2. utgaven av boka analyseres barnehagen med større vekt på profesjonsperspektivet. Spesielt legges det vekt på betydningen av samfunnskunnskap knyttet til tolkning og praktisering av barnehagens samfunnsmandat. Målgruppen er ansatte og studenter ved barnehagelærerutdanninger, barnehagelærere og andre som arbeider i og rundt barnehagen. Boka tar opp fagstoff som hører hjemme i kunnskapsområdet Samfunn, religion, livssyn og etikk.","

Samfunnsfag for barnehagelærere tar opp sentrale problemstillinger knyttet til barnehagelæreryrket. Boka gir en bred samfunnsfaglig presentasjon av temaer knyttet til barns sosialisering og oppvekst, og drøfter barnehagens betydning for barns utvikling, tilknytning og deltakelse i samfunnet.
Videre presenterer boka ulike måter å forstå samfunnet på, herunder betydningen av endringer knyttet til at samfunnet er blitt mer kulturelt, sosialt og religiøst sammensatt. Boka henvender seg til barnehagelærerprofesjonen ved å knytte samfunnsanalysen til temaer som kulturelt mangfold, sosial ulikhet, kjønn og likestilling.
I denne 2. utgaven av boka analyseres barnehagen med større vekt på profesjonsperspektivet. Spesielt legges det vekt på betydningen av samfunnskunnskap knyttet til tolkning og praktisering av barnehagens samfunnsmandat.
Målgruppen er ansatte og studenter ved barnehagelærerutdanninger, barnehagelærere og andre som arbeider i og rundt barnehagen. Boka tar opp fagstoff som hører hjemme i kunnskapsområdet Samfunn, religion, livssyn og etikk.

",[158],"1. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2020","fb710875-7bd4-468b-becf-a5e308cb1168",347,"2020-10-06",[300],[1464],[156],[154],"Samfunnsfag for barnehagelærere",{"_296":297,"_298":1465},258,{"_118":1470,"_13":1471},{"_118":1468,"_13":1469},"715203","Bergflødt, Sigurd","27581","Kasin, Olav",{"_93":1473,"_328":1474,"_95":98,"_97":98,"_105":96,"_106":1475,"_279":1476,"_110":1450,"_111":173,"_115":98,"_116":1477,"_118":1450,"_119":1478,"_121":176,"_123":1479,"_125":98,"_126":1456,"_128":1457,"_130":178,"_132":286,"_134":287,"_136":1480,"_138":633,"_140":1481,"_142":143,"_144":182,"_146":1482,"_148":1483,"_150":1463,"_152":154},[161],[1484,1485],"Samfunnsfag for barnehagelærere tar opp sentrale problemstillinger i barnehagelæreryrket. Boka gir en bred, samfunnsfaglig presentasjon av temaer vedrørende barns sosialisering og oppvekst, og drøfter barnehagens betydning for barns utvikling, tilknytning og deltakelse i samfunnet. Videre presenterer boka ulike måter å forstå samfunnet på, herunder betydningen av endringer som følger av at samfunnet blir mer kulturelt, sosialt og religiøst sammensatt. Boka henvender seg til barnehagelærerprofesjonen ved å knytte samfunnsanalysen til temaer som kulturelt mangfold, sosial ulikhet, kjønn og likestilling. I denne 2. utgaven av boka analyseres barnehagen med større vekt på profesjonsperspektivet. Spesielt fremheves betydningen av samfunnskunnskap i sammenheng med tolkning og praktisering av barnehagens samfunnsmandat. Målgruppen er ansatte og studenter ved barnehagelærerutdanninger, barnehagelærere og andre som arbeider i og rundt barnehagen. Boka tar opp fagstoff som hører hjemme i kunnskapsområdet samfunn, religion, livssyn og etikk.","

Samfunnsfag for barnehagelærere tar opp sentrale problemstillinger i barnehagelæreryrket. Boka gir en bred, samfunnsfaglig presentasjon av temaer vedrørende barns sosialisering og oppvekst, og drøfter barnehagens betydning for barns utvikling, tilknytning og deltakelse i samfunnet.

Videre presenterer boka ulike måter å forstå samfunnet på, herunder betydningen av endringer som følger av at samfunnet blir mer kulturelt, sosialt og religiøst sammensatt. Boka henvender seg til barnehagelærerprofesjonen ved å knytte samfunnsanalysen til temaer som kulturelt mangfold, sosial ulikhet, kjønn og likestilling.

I denne 2. utgaven av boka analyseres barnehagen med større vekt på profesjonsperspektivet. Spesielt fremheves betydningen av samfunnskunnskap i sammenheng med tolkning og praktisering av barnehagens samfunnsmandat.

Målgruppen er ansatte og studenter ved barnehagelærerutdanninger, barnehagelærere og andre som arbeider i og rundt barnehagen. Boka tar opp fagstoff som hører hjemme i kunnskapsområdet samfunn, religion, livssyn og etikk.

",599,[158],"2. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2020","2020-10-08",[300],[156],[154],{"_118":1470,"_13":1471},{"_118":1468,"_13":1469},{"_87":1495,"_89":1516},[1488],{"_87":1489,"_89":1490},"9788202413712",{"_270":1491,"_93":1492,"_328":1493,"_95":96,"_97":98,"_99":1494,"_101":102,"_103":1495,"_105":96,"_276":1477,"_106":1496,"_279":1497,"_108":234,"_110":1489,"_111":112,"_113":114,"_115":98,"_116":1391,"_118":1489,"_119":1498,"_121":122,"_123":1499,"_125":98,"_126":1500,"_128":673,"_130":131,"_132":286,"_134":287,"_136":1501,"_138":1115,"_140":1502,"_290":1503,"_142":143,"_144":182,"_148":1504,"_150":1505,"_152":1506},[309],[418],[1510,1511],[301,302,303,304],"9788202368616","Barnevern i barnehage og skole boka handler om barn, foreldre, barnehage, skole og barneverntjenesten, det vil si barnevern i vid betydning. Barnevern kan forstås som hjelp og støtte til barn, beskyttelse og vern av barn, forebyggende tiltak, tidlig innsats eller intervensjon og samarbeid mellom barn, foreldre og ulike profesjoner. Barnevern i barnehage og skole har fokus på læreres arbeid med barn som bekymrer i barnehager og skoler. Et viktig spørsmål som diskuteres er hvordan samarbeidet mellom barnehagen, skolen og barneverntjenesten kan realiseres. Det understrekes at nøkkelen for et godt samarbeid mellom disse aktørene skjer gjennom dialog og samarbeid med barnet og foreldrene saken gjelder.","

Barnevern i barnehage og skole boka handler om barn, foreldre, barnehage, skole og barneverntjenesten, det vil si barnevern i vid betydning. Barnevern kan forstås som hjelp og støtte til barn, beskyttelse og vern av barn, forebyggende tiltak, tidlig innsats eller intervensjon og samarbeid mellom barn, foreldre og ulike profesjoner.

Barnevern i barnehage og skole har fokus på læreres arbeid med barn som bekymrer i barnehager og skoler. Et viktig spørsmål som diskuteres er hvordan samarbeidet mellom barnehagen, skolen og barneverntjenesten kan realiseres. Det understrekes at nøkkelen for et godt samarbeid mellom disse aktørene skjer gjennom dialog og samarbeid med barnet og foreldrene saken gjelder.

",[158],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2012","a1180ccc-4500-456a-a132-822c05b98bbd","2013-05-16",[300],[1508],[1507],"Barnevern i barnehage og skole : møte mellom barn, foreldre og profesjoner","Sosialt arbeid ebøker","Sosiale tjenester og sosial velferd",{"_296":297,"_298":1509},244,{"_118":1514,"_13":1515},{"_118":1512,"_13":1513},"695345","Germeten, Sidsel","710293","Eriksen, Evelyn",{"_93":1517,"_328":1518,"_95":98,"_97":98,"_105":96,"_106":1519,"_279":1520,"_110":1495,"_111":112,"_115":98,"_116":905,"_118":1495,"_119":1521,"_121":176,"_125":98,"_126":1500,"_128":673,"_130":178,"_132":286,"_134":287,"_136":1522,"_138":1429,"_140":1523,"_142":143,"_144":182,"_148":1524,"_150":1505,"_152":1525},[418],[1526,1527],"Denne boka handler om barn, foreldre, barnehage, skole og barneverntjenesten, det vil si barnevern i vid betydning. Barnevern kan forstås som hjelp og støtte til barn, beskyttelse og vern av barn, forebyggende tiltak, tidlig innsats eller intervensjon og samarbeid mellom barn, foreldre og ulike profesjoner. Barnevern i barnehage og skole har fokus på læreres arbeid med barn som bekymrer i barnehager og skoler. Et viktig spørsmål som diskuteres er hvordan samarbeidet mellom barnehagen, skolen og barneverntjenesten kan realiseres. Det understrekes at nøkkelen for et godt samarbeid mellom disse aktørene skjer gjennom dialog og samarbeid med barnet og foreldrene saken gjelder.","

Denne boka handler om barn, foreldre, barnehage, skole og barneverntjenesten, det vil si barnevern i vid betydning. Barnevern kan forstås som hjelp og støtte til barn, beskyttelse og vern av barn, forebyggende tiltak, tidlig innsats eller intervensjon og samarbeid mellom barn, foreldre og ulike profesjoner.

Barnevern i barnehage og skole har fokus på læreres arbeid med barn som bekymrer i barnehager og skoler. Et viktig spørsmål som diskuteres er hvordan samarbeidet mellom barnehagen, skolen og barneverntjenesten kan realiseres. Det understrekes at nøkkelen for et godt samarbeid mellom disse aktørene skjer gjennom dialog og samarbeid med barnet og foreldrene saken gjelder.

",[158],"2012-10-08",[300],[1507],"Sosialt arbeid",{"_118":1514,"_13":1515},{"_118":1512,"_13":1513},{"_87":1554,"_89":1555},[1530],{"_87":1531,"_89":1532},"9788245063080",{"_93":1533,"_328":1534,"_95":96,"_97":98,"_99":1535,"_101":102,"_103":1536,"_105":98,"_106":1537,"_108":109,"_110":1531,"_111":401,"_113":114,"_115":98,"_116":117,"_118":1531,"_119":1538,"_121":122,"_123":1539,"_125":98,"_126":1540,"_128":285,"_130":131,"_132":133,"_134":135,"_136":1541,"_138":36,"_140":1542,"_142":143,"_144":145,"_146":1543,"_604":1544,"_606":1545,"_148":1546,"_150":1547,"_152":153},[161],[1548,1549],[160],"9788245062489","Denne boka tar for seg sentrale temaer innen samfunnsfag i barnehagelærerutdanningen, med særlig vekt på barns oppvekst. Endringer i barns oppvekstkår og i samfunnet generelt stiller både barn, foreldre og barnehagelærere overfor nye muligheter og utfordringer. Barnehagen og barnehagelærerrollen er en rød tråd gjennom hele boka.\\n\\nForfatterne diskuterer hvordan mangfold både kan være en ressurs og innebære utfordringer. Flere kapitler belyser hvordan barns sosiale bakgrunn, kjønn og etnisitet kan bidra til ulikheter i oppvekstkår, og hvordan slike ulikheter ofte reproduseres. Barn i familien, og familien som samfunnsinstitusjon, vies også plass. Boka tar videre for seg barns rettigheter og barnets posisjon i demokratiet. Barnehagen som organisasjon og profesjon, samt ledelse i barnehagen, er også sentrale temaer.\\n\\nSjette utgave er grundig revidert. Noen kapitler er tatt ut, andre er slått sammen. Boka er også oppdatert i tråd med nyere forskning og endringer i lovverket.",[158],"3. e-bokutgave tilsvarer 6. trykte utgave 2026","34071f7f-8782-45ae-9eca-5d7920695d2a","2026-07-03",[157],[156],[612],[611],[154],"En bok om oppvekst : samfunnsfag for barnehagelærere",{"_118":1552,"_13":1553},{"_118":1550,"_13":1551},"675918","Slåtten, Mette Vaagan","675917","Larsen, Ann Kristin","9788245032819",{"_93":1556,"_328":1557,"_95":98,"_97":98,"_105":98,"_106":1558,"_110":1554,"_111":1559,"_115":98,"_116":174,"_118":1554,"_119":1560,"_121":176,"_123":1561,"_125":98,"_126":1540,"_128":1562,"_130":178,"_132":133,"_134":135,"_136":1563,"_138":205,"_140":1564,"_142":143,"_144":390,"_146":1565,"_604":1566,"_606":1567,"_148":1568,"_150":1547,"_152":154},[161],[1569,1570],"Denne boka tar for seg sentrale temaer innenfor samfunnsfag i barnehagelærerutdanningen, og hovedfokus er barns oppvekst. Endringer i barns oppvekstkår og samfunnet generelt stiller både barn, foreldre og barnehagelærere overfor nye problemstillinger og utfordringer.\\n\\nFemte utgave av boka er revidert på bakgrunn av nyere forskning, oppdatert statistikk, endringer i lovverk samt ny rammeplan for barnehagen (Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver).\\n\\nForfatterne viser hvordan barns sosiale bakgrunn, kjønn og etnisitet kan skape store ulikheter i oppvekstkår, og at ulikheter ofte blir reprodusert. Andre viktige temaer er barn og medier, hvordan familien som institusjon har endret karakter, og barnehagens plass i velferdsstaten. Ett kapittel går nærmere inn på utviklingen med hensyn til barns rettigheter, og et annet kapittel ser på barnets posisjon i demokratiet. Disse kapitlene utfyller hverandre. Statlig og kommunal styring av barnehager tematiseres, og boka beskriver nærmere oppgaver som tilkommer kommunen som barnehagemyndighet.\\n\\nBarnehager endrer seg i takt med samfunnet omkring. Slik vil organisasjonen ta nye former, og på lengre sikt vil også barnehagens kultur kunne endres. Det belyses nærmere i et eget kapittel om barnehagen som organisasjon. En organisasjon må ledes, noen skal ha ansvar for at den oppfyller sitt formål. I et eget ledelseskapittel ser vi nærmere på hvilke arbeidsoppgaver en leder av barnehagen kan ha, hvordan nye lederstillinger har kommet til, og hvordan organisasjon og ledelse henger sammen. Nye krav til barnehagens ledelse vil ha innvirkning på barnehagelærerprofesjonens utvikling. Bokas siste kapittel handler om barnehagelærerprofesjonen i samfunnet.\\n\\nAnn Kristin Larsen og Mette Vaagan Slåtten arbeider begge som førstelektorer i sosiologi ved barnehagelærerutdanningen ved OsloMet – Storbyuniversitet.",5,[158],"5. trykte utgave tilsvarer 5. e-bokutgave 2019",393,"2019-07-03",[157],[156],[612],[611],[154],{"_118":1552,"_13":1553},{"_118":1550,"_13":1551},{"_87":1579,"_89":1601},[1573],{"_87":1574,"_89":1575},"9788215043098",{"_91":1576,"_93":1577,"_95":96,"_97":96,"_99":1578,"_101":102,"_103":1579,"_105":96,"_276":174,"_106":1580,"_279":1581,"_108":109,"_110":1574,"_111":112,"_113":114,"_115":98,"_116":1582,"_118":1574,"_119":1583,"_121":122,"_123":283,"_125":98,"_126":1584,"_128":1585,"_130":131,"_132":435,"_134":436,"_136":1586,"_138":258,"_140":1587,"_290":1588,"_142":143,"_144":182,"_146":1589,"_148":1590,"_150":1591,"_152":795},[1595,1596,1597],[161,418],[301,302,448,449],"9788215040936","Hvordan kan barnehagebarn i byene få tilstrekkelige muligheter for bevegelses- og naturopplevelser når det stadig bygges tettere? Kan man egentlig bedrive friluftsliv i by? Kan bybarnehagebarn lære seg å bruke kart, eller å dyrke mat? Hva med muligheten deres for å tilegne seg kunnskaper innenfor områdene miljø og teknikk? Uteområdene i byen har kvaliteter som kan og bør brukes av barnehager. I denne boka beveger vi oss ut av barnehagen, gjennom parsellhager og botaniske hager, til fjæra, villnis og skoger i eller nær byen. Målet med «Barn i by» er å synliggjøre for barnehagelærerstudenter, barnehagepersonell og utdannere hvordan by og byrom kan tas i bruk i fagområdene «Natur, miljø og teknologi», «Kropp, bevegelse, mat og helse» og «Kunst, kultur og kreativitet». Redaktørene, Unni Vik og Kari Anne Jørgensen-Vittersø, har med seg bidragsyterne Synnøve S. Botnen, Anne Kristine Byhring, Emilie Foyn-Bruun, Bente Fønnebø, Màre Helander, Asbjørn Hov, Karen Marie Eid Kårby, Guri Langholm, Henrik Neegaard, Mari Sandbakken, Bushra Fatima Syed, Cato Tandberg, Trine Thoresen, Elly Herikstad Tuset og Steinar Øvreås.","Hvordan kan barnehagebarn i byene få tilstrekkelige muligheter for bevegelses- og naturopplevelser når det stadig bygges tettere? Kan man egentlig bedrive friluftsliv i by? Kan bybarnehagebarn lære seg å bruke kart, eller å dyrke mat? Hva med muligheten deres for å tilegne seg kunnskaper innenfor områdene miljø og teknikk?

Uteområdene i byen har kvaliteter som kan og bør brukes av barnehager. I denne boka beveger vi oss ut av barnehagen, gjennom parsellhager og botaniske hager, til fjæra, villnis og skoger i eller nær byen.

Målet med «Barn i by» er å synliggjøre for barnehagelærerstudenter, barnehagepersonell og utdannere hvordan by og byrom kan tas i bruk i fagområdene «Natur, miljø og teknologi», «Kropp, bevegelse, mat og helse» og «Kunst, kultur og kreativitet».

Redaktørene, Unni Vik og Kari Anne Jørgensen-Vittersø, har med seg bidragsyterne Synnøve S. Botnen, Anne Kristine Byhring, Emilie Foyn-Bruun, Bente Fønnebø, Màre Helander, Asbjørn Hov, Karen Marie Eid Kårby, Guri Langholm, Henrik Neegaard, Mari Sandbakken, Bushra Fatima Syed, Cato Tandberg, Trine Thoresen, Elly Herikstad Tuset og Steinar Øvreås.",329,[158],"e9f1f722-3c2a-48e3-b599-e6be9694e9d2",314,"2021-06-14",[447],[1594],[156],[154,1592,1593],"Barn i by : natur, helse og bevegelse i byer og bynære strøk","Byer","Friluftsaktiviteter",{"_296":297,"_298":920},{"_13":1600,"_166":167},{"_13":1599,"_166":167},{"_13":1598,"_166":1285},"Olaussen, Ingvild O.","Vik, Unni","Jørgensen-Vittersø, Kari Anne",{"_91":1602,"_93":1603,"_95":98,"_97":98,"_105":96,"_106":1604,"_279":1605,"_110":1579,"_111":112,"_115":98,"_116":1223,"_118":1579,"_119":1606,"_121":176,"_125":98,"_126":1584,"_128":1585,"_130":178,"_132":435,"_134":436,"_136":1586,"_138":258,"_140":1607,"_142":143,"_144":182,"_146":1608,"_148":1609,"_150":1591,"_152":807},[1610,1611,1612],[161,418],"Hvordan kan barnehagebarn i byene få tilstrekkelige muligheter for bevegelses- og naturopplevelser når det stadig bygges tettere? Kan man egentlig bedrive friluftsliv i by? Kan bybarnehagebarn lære seg å bruke kart? Hvordan kan barna tilegne seg kunnskaper innenfor områdene miljø og teknikk? Er det gitt at alle barn i byen kommer fra kulturer hvor søndagene bli tilbrakt i turklær? I denne boka beveger vi oss ut av barnehagen, gjennom botaniske hager, villnis og skoger, til fjæra og ut i verdensrommet. Vi ser på mulighetene som ligger i uteområdene i og rundt byer, og hvordan kulturelt mangfold kan berike arbeidet med fagområdene i barnehagene. Målet med «Barn i by» er å synliggjøre for barnehagelærerstudenter, barnehagepersonell og utdannere hvordan by og byrom kan tas i bruk i fagområdene «Natur, miljø og teknologi», «Kropp, bevegelse, mat og helse» og «Kunst, kultur og kreativitet». Redaktørene Kari Anne Jørgensen-Vittersø og Unni Vik har med seg bidragsyterne Synnøve S. Botnen, Anne Kristine Byhring, Emilie Foyn-Bruun, Bente Fønnebø, Màre Helander, Asbjørn Hov, Karen Marie Eid Kårby, Guri Langholm, Henrik Neegaard, Mari Sandbakken, Bushra Fatima Syed, Cato Tandberg, Trine Thoresen, Elly Herikstad Tuset og Steinar Øvreås.","Hvordan kan barnehagebarn i byene få tilstrekkelige muligheter for bevegelses- og naturopplevelser når det stadig bygges tettere? Kan man egentlig bedrive friluftsliv i by? Kan bybarnehagebarn lære seg å bruke kart? Hvordan kan barna tilegne seg kunnskaper innenfor områdene miljø og teknikk? Er det gitt at alle barn i byen kommer fra kulturer hvor søndagene bli tilbrakt i turklær?

I denne boka beveger vi oss ut av barnehagen, gjennom botaniske hager, villnis og skoger, til fjæra og ut i verdensrommet. Vi ser på mulighetene som ligger i uteområdene i og rundt byer, og hvordan kulturelt mangfold kan berike arbeidet med fagområdene i barnehagene.

Målet med «Barn i by» er å synliggjøre for barnehagelærerstudenter, barnehagepersonell og utdannere hvordan by og byrom kan tas i bruk i fagområdene «Natur, miljø og teknologi», «Kropp, bevegelse, mat og helse» og «Kunst, kultur og kreativitet».

Redaktørene Kari Anne Jørgensen-Vittersø og Unni Vik har med seg bidragsyterne Synnøve S. Botnen, Anne Kristine Byhring, Emilie Foyn-Bruun, Bente Fønnebø, Màre Helander, Asbjørn Hov, Karen Marie Eid Kårby, Guri Langholm, Henrik Neegaard, Mari Sandbakken, Bushra Fatima Syed, Cato Tandberg, Trine Thoresen, Elly Herikstad Tuset og Steinar Øvreås.",[158,159],[447],[156],[154,1592,1593],{"_13":1600,"_166":167},{"_13":1599,"_166":167},{"_13":1598,"_166":1285},{"_87":1614,"_89":1615},"9788202584894",{"_93":1616,"_328":1617,"_95":98,"_97":98,"_105":96,"_106":1618,"_279":1619,"_110":1614,"_111":297,"_115":98,"_116":1424,"_118":1614,"_119":1620,"_121":176,"_123":1621,"_125":98,"_126":1622,"_128":552,"_130":178,"_132":286,"_134":287,"_136":1623,"_138":889,"_140":1624,"_142":143,"_144":182,"_148":1625,"_150":1626,"_152":154},[161],[1627],"Spørsmål om verdier og verdiformidling er viktig i møte med barn, og barnehagen skal gi kjennskap til samfunnets verdier og tradisjoner. Denne boka gir støtte til arbeidet med denne sentrale delen av institusjonens samfunnsmandat. Formålsparagrafen og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) knytter barnehagens verdigrunnlag i særlig grad til kristendom og humanisme. Barnehagen skal bidra til at barn «får kjennskap til grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon», heter det i rammeplanen, i en formulering som har inspirert bokas tittel. Samtidig er Norge preget av et livssynsmangfold som barnehagen skal reflektere og respektere. Denne boka er i hovedsak avgrenset til spørsmålsstillinger som angår kristendommen og dens plass i barnehagen. Hvilke verdier og tradisjoner fra kristen arv bør formidles, og hvordan kan det gjøres? Kristen arv og tradisjon i barnehagen omhandler emner innen kristendomskunnskap, kulturkunnskap, kulturhistorie, religionspsykologi og religionssosiologi og knytter an til kunnskapsområdet Samfunn, religion, livssyn og etikk i barnehagelærerutdanningen. Sjette utgave av boka er supplert med nytt innhold om barns religiøsitet, religionssosiologi og merkedager. Den er også oppdatert i forhold til nyere forsknings- og faglitteratur. Boka er skrevet for studenter i barnehagelærerutdanningen, men er også aktuell for ansatte i barnehager og andre som arbeider med barn.","

Spørsmål om verdier og verdiformidling er viktig i møte med barn, og barnehagen skal gi kjennskap til samfunnets verdier og tradisjoner. Denne boka gir støtte til arbeidet med denne sentrale delen av institusjonens samfunnsmandat.

Formålsparagrafen og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) knytter barnehagens verdigrunnlag i særlig grad til kristendom og humanisme. Barnehagen skal bidra til at barn «får kjennskap til grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon», heter det i rammeplanen, i en formulering som har inspirert bokas tittel. Samtidig er Norge preget av et livssynsmangfold som barnehagen skal reflektere og respektere. Denne boka er i hovedsak avgrenset til spørsmålsstillinger som angår kristendommen og dens plass i barnehagen. Hvilke verdier og tradisjoner fra kristen arv bør formidles, og hvordan kan det gjøres?

Kristen arv og tradisjon i barnehagen omhandler emner innen kristendomskunnskap, kulturkunnskap, kulturhistorie, religionspsykologi og religionssosiologi og knytter an til kunnskapsområdet Samfunn, religion, livssyn og etikk i barnehagelærerutdanningen. Sjette utgave av boka er supplert med nytt innhold om barns religiøsitet, religionssosiologi og merkedager. Den er også oppdatert i forhold til nyere forsknings- og faglitteratur.

Boka er skrevet for studenter i barnehagelærerutdanningen, men er også aktuell for ansatte i barnehager og andre som arbeider med barn.

",[158],"1. utg. Kristiansand : Høyskoleforl., 1999 med tittel: Kristen tro og tradisjon i barnehagen","172edeaf-8f22-4034-8d24-85142e520002","2018-01-16",[300],[154],"Kristen arv og tradisjon i barnehagen",{"_118":1628,"_13":1629},"666018","Sødal, Helje Kringlebotn",{"_87":1631,"_89":1632},"9788202402358",{"_91":1633,"_93":1634,"_95":98,"_97":98,"_105":96,"_106":1635,"_279":1636,"_110":1631,"_111":112,"_115":98,"_116":885,"_118":1631,"_119":1637,"_121":176,"_125":98,"_126":1638,"_128":1639,"_130":178,"_132":286,"_134":287,"_136":1640,"_138":221,"_140":1641,"_142":143,"_242":1642,"_144":182,"_146":1643,"_148":1644,"_150":1645,"_152":154},[1650,1651],[161],"Barns motstand har i lengre tid vært et sentralt pedagogisk forskningsområde internasjonalt. I de siste årene har barns motstand vært gjenstand for økt forskningsmessig oppmerksomhet i de skandinaviske landene. I Motstand presenterer nordiske barnehageforskere ny kunnskap om barns motstand. Artiklene i denne fagfellevurderte vitenskapelige antologien er et bidrag til innsikt i barns motstand. Forskningen springer ut av forskjellige forskningstradisjoner innenfor samfunnsvitenskap og humaniora. Forskerne drøfter blant annet tema som: Motstand og demokrati Motstand og et bærekraftig samfunn Hverdagsmotstand Barns motstand som ressurs Lek som motstand Makt, motstand og frihet Artiklene i boken er relevante som aktuell forskning for profesjonelt arbeid med barn. De bidrar med ny kunnskap som gir utdypet mulighet for å forstå barns motstand innenfor institusjonelle rammer. Medforfattere er Klara Dolk, Eric Sigsgaard, Monica Seland, Mari Pettersvold og Gert Biesta.","

Barns motstand har i lengre tid vært et sentralt pedagogisk forskningsområde internasjonalt. I de siste årene har barns motstand vært gjenstand for økt forskningsmessig oppmerksomhet i de skandinaviske landene.
I Motstand presenterer nordiske barnehageforskere ny kunnskap om barns motstand. Artiklene i denne fagfellevurderte vitenskapelige antologien er et bidrag til innsikt i barns motstand. Forskningen springer ut av forskjellige forskningstradisjoner innenfor samfunnsvitenskap og humaniora. Forskerne drøfter blant annet tema som:

Motstand og demokrati
Motstand og et bærekraftig samfunn
Hverdagsmotstand
Barns motstand som ressurs
Lek som motstand
Makt, motstand og frihet

Artiklene i boken er relevante som aktuell forskning for profesjonelt arbeid med barn. De bidrar med ny kunnskap som gir utdypet mulighet for å forstå barns motstand innenfor institusjonelle rammer.
Medforfattere er Klara Dolk, Eric Sigsgaard, Monica Seland, Mari Pettersvold og Gert Biesta.

",[480,158,481,1649],"b64ddc02-9d14-4a65-a429-cf5b66fc8613",185,"2017-03-03",[300],[1646],[156],[154],"Motstand",{"_118":1647,"_13":1648},"20150910144645831","Barndom i barnehagen","Svensk",{"_13":1653,"_166":167},{"_13":1652,"_166":167},"Samuelsson, Marcus","Øksnes, Maria",{"_11":1655,"_1656":1657,"_13":1658},"nla","shortName","NLA","NLA Høgskolen","currentUser",{"_1672":98,"_1673":1674,"_1675":1676,"_1677":98,"_1678":98,"_1679":98,"_1680":98,"_1681":98,"_1682":-5,"_1683":1684,"_1685":1686},"ENV",{"_1664":1665,"_1666":1667,"_1668":1669,"_1670":1671},"consentObject","ENDPOINT_HOST","https://allvit.no","NODE_ENV","production","INTERCOM_APP_ID","lolpg6cc","ALLVIT_FRONTEND_ENV","prod","signedIn","user",{"_118":14,"_1687":14,"_1688":14,"_1689":1690,"_1691":1692,"_1693":-7,"_1694":1695,"_1696":1697,"_1698":1699,"_1700":1701,"_1702":1703,"_1704":1705,"_1706":1707,"_1708":-7,"_1709":-7,"_1710":-7,"_1711":-7},"cart",[],"userHasActiveSubscriptions","userHasActiveAPlusSubscription","userHasSubscriptionWithAutomaticRenewal","subscriptionExpiresWithinTwoWeeks","subscriptionExpiresWithinFiveDays","subscriptionExpiresAt","additionalUserData",{},"recentBooks",[],"firstName","lastName","loginEmail","__missing__","loginMethod","__unknown__","consents","allActions",[],"bokskyaEmails",[],"contactEmails",[],"idpEmails",[],"onboardActions",[],"created","1970-01-01T00:00:00Z","organisation",{"_1712":98,"_1713":98,"_1714":-7},"hasPublisherAccess","publisher","phone","roles","isOrganisationUser","increasedPrivacy","seats"]

nla-blu-srle-d-2026-host