Denne rapporten er tilgjengelig i en gratis open access-utgave på noasp.no.

PISA (Programme for International Student Assessment) er en internasjonal, komparativ undersøkelse av 15-åringers kompetanse i matematikk, naturfag og lesing. Hensikten med PISA-undersøkelsen er å vurdere hvor godt elever på slutten av den obligatoriske skolegangen er forberedt på å bruke sine ferdigheter og kunnskaper i de tre fagområdene i videre studier, arbeidsliv og privatliv. Undersøkelsen gjør det mulig å studere hvordan resultatene endrer seg over tid og å sammenlikne resultater på tvers av land. Fra et norsk perspektiv er det særlig interessant å se på likheter og forskjeller mellom de nordiske landene. PISA-undersøkelsen er en del av kvalitetsvurderingssystemet. Det betyr at data og resultater fra PISA inngår som en av flere informasjonskilder for å vurdere kvaliteten i norsk skole. PISA-undersøkelsen har blitt gjennomført hvert tredje år siden år 2000, men ble utsatt fra 2021 til 2022 på grunn av covid-19-pandemien.

Denne rapporten presenterer de første resultatene fra den åttende gjennomføringen av undersøkelsen, PISA 2022, med matematikk som hovedområde. Rapporten er skrevet for et allment publikum, men også for skoleledere, lærere, lærerstudenter og andre som er opptatt av tilstanden i norsk skole.

","ean","edition",1,"free_book","gross_sales_price",119,"in_sales_date","2023-12-04T23:00:00Z","included_in_subscription","languages_no",[145],"Bokmål","open_access","original_work_id","3c5f7199-09a0-4894-80e8-d2ce3a9e687c","product_owner","Cappelen Damm AS","product_owner_id","0008","publication_date","2023-12-05","published_year",2023,"publishers",[159],"Cappelen Damm akademisk","score","1.0","thema_subject_no",[164,106],"Pedagogikk: eksaminasjon og vurdering","title","PISA 2022 : norske elevers kompetanse i matematikk, naturfag og lesing","varegruppe","Generell pedagogikk","alternativeAllvitOptions",[171],{"_99":172,"_101":173},"9788202832834",{"_174":175,"_103":177,"_107":178,"_124":184,"_125":8,"_126":184,"_185":186,"_127":8,"_128":8,"_129":8,"_130":187,"_132":188,"_189":190,"_134":172,"_135":136,"_191":192,"_137":184,"_11":172,"_142":8,"_143":193,"_146":184,"_147":148,"_149":150,"_151":152,"_153":194,"_155":156,"_157":195,"_196":197,"_160":161,"_162":204,"_165":166,"_167":205},"accessibility_features",[176],"WCAG v2.1",[105,106],[179,180,181,182,183],{"_11":110,"_68":111},{"_11":113,"_68":114},{"_11":116,"_68":117},{"_11":119,"_68":120},{"_11":122,"_68":123},true,"available_text","I salg","PISA (Programme for International Student Assessment) er en internasjonal, komparativ undersøkelse av 15-åringers kompetanse i matematikk, naturfag og lesing. Hensikten med PISA-undersøkelsen er å vurdere hvor godt elever på slutten av den obligatoriske skolegangen er forberedt på å bruke sine ferdigheter og kunnskaper i de tre fagområdene i videre studier, arbeidsliv og privatliv. Undersøkelsen gjør det mulig å studere hvordan resultatene endrer seg over tid og å sammenlikne resultater på tvers av land. Fra et norsk perspektiv er det særlig interessant å se på likheter og forskjeller mellom de nordiske landene. PISA-undersøkelsen er en del av kvalitetsvurderingssystemet. Det betyr at data og resultater fra PISA inngår som en av flere informasjonskilder for å vurdere kvaliteten i norsk skole. PISA-undersøkelsen har blitt gjennomført hvert tredje år siden år 2000, men ble utsatt fra 2021 til 2022 på grunn av covid-19-pandemien. Denne rapporten presenterer de første resultatene fra den åttende gjennomføringen av undersøkelsen, PISA 2022, med matematikk som hovedområde. Rapporten er skrevet for et allment publikum, men også for skoleledere, lærere, lærerstudenter og andre som er opptatt av tilstanden i norsk skole.","

","drm","NoDRM","format","EPUB",[145],"2023-12-06",[159],"rendition_flags",{"_198":184,"_199":184,"_200":8,"_201":184,"_202":8,"_203":8},"hasTOC","readyForRAG","hasAIIndexing","readyForAudio","hasPageNumbers","lastReadableConversionFailed",[164,106],"Generell pedagogikk ebøker",{"_97":207,"_169":239},{"_99":208,"_101":209},"9788215053240",{"_210":211,"_103":218,"_124":8,"_125":8,"_126":8,"_127":8,"_128":8,"_129":8,"_130":219,"_132":220,"_134":208,"_135":136,"_137":8,"_11":208,"_140":221,"_142":8,"_143":222,"_146":8,"_147":224,"_225":226,"_149":227,"_151":228,"_153":229,"_155":230,"_157":231,"_160":161,"_233":234,"_162":236,"_165":238,"_167":168},"actors",[212,216],{"_68":213,"_214":215},"Wagner, Åse Kari Hansen","role","Redaktør",{"_68":217,"_214":215},"Støle, Hildegunn",[105],"Tid for lesing! handler om leseferdighetene til elever i tiårsalderen slik de er målt i den internasjonale undersøkelsen PIRLS i 2021.\\n\\nPIRLS 2021 ble gjennomført under covid-19-pandemien. Undersøkelsen inkluderer både en leseprøve og spørreskjemaer til elever, foresatte, norsklærere og rektorer. Som leseprøve måler PIRLS resultatet av flere års leseopplæring, ikke bare den opplæringa som har funnet sted i femte klasse. Når elevene\\ner blitt ti år gamle, skal den grunnleggende leseferdigheten være nok utviklet til at de skal kunne lese og forstå tekster i mange ulike fag og sammenhenger. Samtidig er elevene fortsatt så unge at leseferdigheten kan forbedres i de tilfellene der ferdigheten er lav.\\n\\nDenne antologien utdyper resultatene fra kortrapporten (mai 2023) gjennom analyser av flere faktorer som kan ha betydning for barns leseutvikling. Kapitlene spenner over en rekke temaer, som betydningen av hjemmemiljø, skole og lærere for elevenes leseprestasjoner, elevenes lesevaner, elever med svake leseprestasjoner, hvordan elevene liker og presterer på tekstene i PIRLS, samt forskjeller mellom elever som tok PIRLS-prøven på papir og digitalt. Vi undersøker også mulige drivkrefter bak nedgangen i norske tiåringers leseforståelse.\\n\\nRedaktører for antologien er Åse Kari H. Wagner og Hildegunn Støle. Andre bidragsytere er Olaug Strand, Knud Knudsen, Toril F. Hoem, Njål Foldnes, Margunn Mossige, Kjersti Lundetræ, Anne Mangen, Marit Aasen og Trond Hadland. Alle jobber ved Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking (Nasjonalt lesesenter) ved Universitetet i Stavanger.","
PIRLS 2021 ble gjennomført under covid-19-pandemien. Undersøkelsen inkluderer både en leseprøve og spørreskjemaer til elever, foresatte, norsklærere og rektorer. Som leseprøve måler PIRLS resultatet av flere års leseopplæring, ikke bare den opplæringa som har funnet sted i femte klasse. Når elevene
er blitt ti år gamle, skal den grunnleggende leseferdigheten være nok utviklet til at de skal kunne lese og forstå tekster i mange ulike fag og sammenhenger. Samtidig er elevene fortsatt så unge at leseferdigheten kan forbedres i de tilfellene der ferdigheten er lav.

Denne antologien utdyper resultatene fra kortrapporten (mai 2023) gjennom analyser av flere faktorer som kan ha betydning for barns leseutvikling. Kapitlene spenner over en rekke temaer, som betydningen av hjemmemiljø, skole og lærere for elevenes leseprestasjoner, elevenes lesevaner, elever med svake leseprestasjoner, hvordan elevene liker og presterer på tekstene i PIRLS, samt forskjeller mellom elever som tok PIRLS-prøven på papir og digitalt. Vi undersøker også mulige drivkrefter bak nedgangen i norske tiåringers leseforståelse.

Redaktører for antologien er Åse Kari H. Wagner og Hildegunn Støle. Andre bidragsytere er Olaug Strand, Knud Knudsen, Toril F. Hoem, Njål Foldnes, Margunn Mossige, Kjersti Lundetræ, Anne Mangen, Marit Aasen og Trond Hadland. Alle jobber ved Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking (Nasjonalt lesesenter) ved Universitetet i Stavanger.]]>","2024-03-04T23:00:00Z",[145,223],"Nynorsk","s43C8i9CRAinmZWJmP64TQ","pages",262,"Aschehoug & Co","0001","2024-03-05",2024,[232],"Universitetsforlaget","thema_geo_no",[235],"Norge",[237,164],"Lese-, skrive- og regneopplæring","Tid for lesing! : norske tiåringers leseforståelse i PIRLS 2021",[240],{"_99":241,"_101":242},"9788215077611",{"_174":243,"_210":244,"_103":247,"_124":184,"_125":8,"_126":184,"_185":186,"_248":208,"_127":8,"_128":8,"_129":8,"_130":249,"_132":250,"_189":251,"_134":241,"_191":192,"_137":184,"_138":136,"_11":241,"_140":252,"_142":8,"_143":253,"_254":255,"_146":8,"_147":256,"_225":226,"_149":257,"_151":228,"_153":258,"_155":79,"_157":259,"_196":260,"_160":161,"_261":262,"_233":264,"_162":265,"_165":238,"_167":205},[176],[245,246],{"_68":213,"_214":215},{"_68":217,"_214":215},[105],"based_on_id","Tid for lesing! handler om leseferdighetene til elever i tiårsalderen slik de er målt i den internasjonale undersøkelsen PIRLS i 2021. PIRLS 2021 ble gjennomført under covid-19-pandemien. Undersøkelsen inkluderer både en leseprøve og spørreskjemaer til elever, foresatte, norsklærere og rektorer. Som leseprøve måler PIRLS resultatet av flere års leseopplæring, ikke bare den opplæringa som har funnet sted i femte klasse. Når elevene er blitt ti år gamle, skal den grunnleggende leseferdigheten være nok utviklet til at de skal kunne lese og forstå tekster i mange ulike fag og sammenhenger. Samtidig er elevene fortsatt så unge at leseferdigheten kan forbedres i de tilfellene der ferdigheten er lav. Denne antologien utdyper resultatene fra kortrapporten (mai 2023) gjennom analyser av flere faktorer som kan ha betydning for barns leseutvikling. Kapitlene spenner over en rekke temaer, som betydningen av hjemmemiljø, skole og lærere for elevenes leseprestasjoner, elevenes lesevaner, elever med svake leseprestasjoner, hvordan elevene liker og presterer på tekstene i PIRLS, samt forskjeller mellom elever som tok PIRLS-prøven på papir og digitalt. Vi undersøker også mulige drivkrefter bak nedgangen i norske tiåringers leseforståelse. Redaktører for antologien er Åse Kari H. Wagner og Hildegunn Støle. Andre bidragsytere er Olaug Strand, Knud Knudsen, Toril F. Hoem, Njål Foldnes, Margunn Mossige, Kjersti Lundetræ, Anne Mangen, Marit Aasen og Trond Hadland. Alle jobber ved Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking (Nasjonalt lesesenter) ved Universitetet i Stavanger.","Tid for lesing! handler om leseferdighetene til elever i tiårsalderen slik de er målt i den internasjonale undersøkelsen PIRLS i 2021.

PIRLS 2021 ble gjennomført under covid-19-pandemien. Undersøkelsen inkluderer både en leseprøve og spørreskjemaer til elever, foresatte, norsklærere og rektorer. Som leseprøve måler PIRLS resultatet av flere års leseopplæring, ikke bare den opplæringa som har funnet sted i femte klasse. Når elevene
er blitt ti år gamle, skal den grunnleggende leseferdigheten være nok utviklet til at de skal kunne lese og forstå tekster i mange ulike fag og sammenhenger. Samtidig er elevene fortsatt så unge at leseferdigheten kan forbedres i de tilfellene der ferdigheten er lav.

Denne antologien utdyper resultatene fra kortrapporten (mai 2023) gjennom analyser av flere faktorer som kan ha betydning for barns leseutvikling. Kapitlene spenner over en rekke temaer, som betydningen av hjemmemiljø, skole og lærere for elevenes leseprestasjoner, elevenes lesevaner, elever med svake leseprestasjoner, hvordan elevene liker og presterer på tekstene i PIRLS, samt forskjeller mellom elever som tok PIRLS-prøven på papir og digitalt. Vi undersøker også mulige drivkrefter bak nedgangen i norske tiåringers leseforståelse.

Redaktører for antologien er Åse Kari H. Wagner og Hildegunn Støle. Andre bidragsytere er Olaug Strand, Knud Knudsen, Toril F. Hoem, Njål Foldnes, Margunn Mossige, Kjersti Lundetræ, Anne Mangen, Marit Aasen og Trond Hadland. Alle jobber ved Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking (Nasjonalt lesesenter) ved Universitetet i Stavanger.","SDRM","2026-04-16T22:00:00Z",[145,223],"note","1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2024","b38dc2f2-2f42-4408-a799-958998feb84d","Aschehoug AS","2026-04-17",[232],{"_198":184,"_199":184,"_200":8,"_201":184,"_202":184,"_203":8},"thema_edu_no",[263],"Høyere utdanning / høgskole- og universitetsutdanning",[235],[237,164],{"_97":267,"_169":270},{"_99":268,"_101":269},"9788234013966",{"_134":268},[271],{"_99":272,"_101":273},"9788234013973",{"_103":274,"_107":277,"_124":184,"_125":8,"_126":184,"_281":282,"_185":186,"_248":268,"_127":8,"_128":8,"_129":8,"_130":284,"_132":285,"_189":286,"_134":272,"_135":136,"_191":192,"_137":8,"_138":287,"_11":272,"_142":8,"_143":288,"_254":289,"_146":8,"_147":290,"_225":291,"_149":292,"_151":293,"_153":294,"_155":295,"_157":296,"_196":298,"_160":161,"_261":299,"_162":300,"_165":305,"_167":205},[105,275,276],"Data- og informasjonsteknologi","Språk, litteratur og medievitenskap",[278],{"_11":279,"_68":280},"692813","Sørhaug, Jon Olav","available_for_plans",[283],"forlag-samlaget","Samskriving kan fremme sosiale eigenskapar, faglege og skriftlege ferdigheiter. Men korleis fungerer samskriving eigentleg i skolen? Kva må læraren tenke på for at samskriving ansikt-til-ansikt eller i digitale miljø skal fungere godt? Korleis kan elevar bruke kvarandre eller praterobotar som læringsfremmande støtte for eiga skriving? Frå lærarstøtte og gruppearbeid til tekstproduksjon med språkmodellar: gode måtar å samskrive på ser ut til å vere viktigare no enn nokon gong før. I denne innføringsboka blir dei mest brukte framgangsmåtane, effektane og problema ved samskriving gjennomgått og kritisk diskutert. Boka går i djupna på teoriar om samarbeid og skriving, men gir samtidig ei rekke praktiske eksempel frå nyare skriveforsking i skolen. I tillegg inneheld boka 20 konkrete undervisningsmetodar for samskriving frå begynnaropplæringa og heilt fram til dei eldste elevane i skolen. Jon Olav Sørhaug er førsteamanuensis i norskdidaktikk ved Universitetet i Agder og forfattar. Han har spisskompetanse på digital teknologi og skriving. Sørhaug underviser lærarstudentar, vidareutdannar lærarar og forskar på bruk av generativ kunstig intelligens i skolen. ","Samskriving kan fremme sosiale eigenskapar, faglege og skriftlege ferdigheiter. Men korleis fungerer samskriving eigentleg i skolen? Kva må læraren tenke på for at samskriving ansikt-til-ansikt eller i digitale miljø skal fungere godt? Korleis kan elevar bruke kvarandre eller praterobotar som læringsfremmande støtte for eiga skriving? Frå lærarstøtte og gruppearbeid til tekstproduksjon med språkmodellar: gode måtar å samskrive på ser ut til å vere viktigare no enn nokon gong før.

I denne innføringsboka blir dei mest brukte framgangsmåtane, effektane og problema ved samskriving gjennomgått og kritisk diskutert. Boka går i djupna på teoriar om samarbeid og skriving, men gir samtidig ei rekke praktiske eksempel frå nyare skriveforsking i skolen. I tillegg inneheld boka 20 konkrete undervisningsmetodar for samskriving frå begynnaropplæringa og heilt fram til dei eldste elevane i skolen.

Jon Olav Sørhaug er førsteamanuensis i norskdidaktikk ved Universitetet i Agder og forfattar. Han har spisskompetanse på digital teknologi og skriving. Sørhaug underviser lærarstudentar, vidareutdannar lærarar og forskar på bruk av generativ kunstig intelligens i skolen.
","LCP",310,[223],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2025","9da1da01-f132-415d-b459-076b93129f96",125,"Det Norske Samlaget","0024","2025-03-21",2025,[297],"Samlaget",{"_198":184,"_199":184,"_200":8,"_201":184,"_202":184,"_203":8},[263],[301,302,303,304],"Undervisningsmetodikk og retningslinjer for utdanning","Kreativ skriving","Kunstig intelligens (KI)","Lærerutdanning","Samskriving i skolen : med og utan kunstig intelligens",{"_97":307,"_169":336},{"_99":308,"_101":309},"9788215033068",{"_103":310,"_107":311,"_124":8,"_125":8,"_126":8,"_127":8,"_128":8,"_129":8,"_130":318,"_132":319,"_134":308,"_135":136,"_137":8,"_138":320,"_11":308,"_140":321,"_142":8,"_143":322,"_146":8,"_147":323,"_225":324,"_149":227,"_151":228,"_153":325,"_155":326,"_157":327,"_160":161,"_261":328,"_233":329,"_330":331,"_162":333,"_165":335,"_167":168},[105],[312,315],{"_11":313,"_68":314},"726120","Blikstad-Balas, Marte",{"_11":316,"_68":317},"665855","Roe, Astrid","Forskere har fulgt norskundervisningen i 50 ulike klasserom. Denne boka gir et unikt innblikk i hva som faktisk foregår i norskfaget på ungdomstrinnet.\\n\\nDet er utgitt mange bøker om prinsipper for god norskundervisning, men vi vet lite om hva som faktisk foregår i norsktimene. I denne boka viser forfatterne både hvordan undervisningen gjennomføres og hvordan elevene oppfatter norsktimene. Boka bygger på LISA-studien (Linking Instruction and Student Achievement), en omfattende videostudie av norske klasserom. Forfatterne viser med en rekke praktiske eksempler hva som er vanlige undervisningsformer i dagens norskfag, og vurderer dette opp mot forskningsbaserte kriterier for god undervisning. Både forbilledlige eksempler og ubrukt potensial i norskundervisningen blir diskutert. Elevene kommer også til orde gjennom en spørreundersøkelse om hva som skjer i klasserommet.\\n\\n«Er boka av interesse for norsklærerne de henvender seg til? Jeg mener absolutt at den er det. Formen gjør den tilgjengelig og anvendelig. I tillegg til å gi et spennende innblikk i klasserommene gir den innsikt i nyere teori og forskning. [...] Her vil leseren kunne kjenne seg igjen, bli begeistra og utfordra. Boka fremtvinger refleksjon og ansporer til diskusjon, egenskaper som gjør den særlig interessant å ta inn i skolens utviklingsarbeid.» Marion G. Stavsøien, Norsklæreren nr. 3, 2020.","
Det er utgitt mange bøker om prinsipper for god norskundervisning, men vi vet lite om hva som faktisk foregår i norsktimene. I denne boka viser forfatterne både hvordan undervisningen gjennomføres og hvordan elevene oppfatter norsktimene. Boka bygger på LISA-studien (Linking Instruction and Student Achievement), en omfattende videostudie av norske klasserom. Forfatterne viser med en rekke praktiske eksempler hva som er vanlige undervisningsformer i dagens norskfag, og vurderer dette opp mot forskningsbaserte kriterier for god undervisning. Både forbilledlige eksempler og ubrukt potensial i norskundervisningen blir diskutert. Elevene kommer også til orde gjennom en spørreundersøkelse om hva som skjer i klasserommet.

«Er boka av interesse for norsklærerne de henvender seg til? Jeg mener absolutt at den er det. Formen gjør den tilgjengelig og anvendelig. I tillegg til å gi et spennende innblikk i klasserommene gir den innsikt i nyere teori og forskning. [...] Her vil leseren kunne kjenne seg igjen, bli begeistra og utfordra. Boka fremtvinger refleksjon og ansporer til diskusjon, egenskaper som gjør den særlig interessant å ta inn i skolens utviklingsarbeid.» Marion G. Stavsøien, Norsklæreren nr. 3, 2020.]]>",389,"2020-05-14T22:00:00Z",[145],"20200506084319256",221,"2020-05-15",2020,[232],[263],[235],"thema_lang_no",[332],"Norsk",[301,334],"Barneskoler og ungdomsskoler","Hva foregår i norsktimene? : utfordringer og muligheter i norskfaget på ungdomstrinnet",[337],{"_99":338,"_101":339},"9788215042886",{"_103":340,"_107":341,"_124":184,"_125":8,"_126":184,"_281":344,"_185":186,"_248":308,"_127":8,"_128":8,"_129":8,"_130":349,"_132":350,"_189":286,"_134":338,"_135":136,"_191":192,"_137":8,"_138":351,"_11":338,"_140":352,"_142":184,"_143":353,"_254":354,"_146":8,"_147":355,"_225":324,"_149":257,"_151":228,"_153":356,"_155":326,"_157":357,"_358":359,"_160":161,"_261":365,"_233":366,"_162":367,"_165":335,"_167":205},[105],[342,343],{"_11":313,"_68":314},{"_11":316,"_68":317},[345,346,347,348],"aplus","aplusbeta","forlag-aschehoug","forlagstilganguf","Forskere har fulgt norskundervisningen i 50 ulike klasserom. Denne boka gir et unikt innblikk i hva som faktisk foregår i norskfaget på ungdomstrinnet. Det er utgitt mange bøker om prinsipper for god norskundervisning, men vi vet lite om hva som faktisk foregår i norsktimene. I denne boka viser forfatterne både hvordan undervisningen gjennomføres og hvordan elevene oppfatter norsktimene. Boka bygger på LISA-studien (Linking Instruction and Student Achievement), en omfattende videostudie av norske klasserom. Forfatterne viser med en rekke praktiske eksempler hva som er vanlige undervisningsformer i dagens norskfag, og vurderer dette opp mot forskningsbaserte kriterier for god undervisning. Både forbilledlige eksempler og ubrukt potensial i norskundervisningen blir diskutert. Elevene kommer også til orde gjennom en spørreundersøkelse om hva som skjer i klasserommet. «Er boka av interesse for norsklærerne de henvender seg til? Jeg mener absolutt at den er det. Formen gjør den tilgjengelig og anvendelig. I tillegg til å gi et spennende innblikk i klasserommene gir den innsikt i nyere teori og forskning. [...] Her vil leseren kunne kjenne seg igjen, bli begeistra og utfordra. Boka fremtvinger refleksjon og ansporer til diskusjon, egenskaper som gjør den særlig interessant å ta inn i skolens utviklingsarbeid.» Marion G. Stavsøien, Norsklæreren nr. 3, 2020.","Forskere har fulgt norskundervisningen i 50 ulike klasserom. Denne boka gir et unikt innblikk i hva som faktisk foregår i norskfaget på ungdomstrinnet.

Det er utgitt mange bøker om prinsipper for god norskundervisning, men vi vet lite om hva som faktisk foregår i norsktimene. I denne boka viser forfatterne både hvordan undervisningen gjennomføres og hvordan elevene oppfatter norsktimene. Boka bygger på LISA-studien (Linking Instruction and Student Achievement), en omfattende videostudie av norske klasserom. Forfatterne viser med en rekke praktiske eksempler hva som er vanlige undervisningsformer i dagens norskfag, og vurderer dette opp mot forskningsbaserte kriterier for god undervisning. Både forbilledlige eksempler og ubrukt potensial i norskundervisningen blir diskutert. Elevene kommer også til orde gjennom en spørreundersøkelse om hva som skjer i klasserommet.

«Er boka av interesse for norsklærerne de henvender seg til? Jeg mener absolutt at den er det. Formen gjør den tilgjengelig og anvendelig. I tillegg til å gi et spennende innblikk i klasserommene gir den innsikt i nyere teori og forskning. [...] Her vil leseren kunne kjenne seg igjen, bli begeistra og utfordra. Boka fremtvinger refleksjon og ansporer til diskusjon, egenskaper som gjør den særlig interessant å ta inn i skolens utviklingsarbeid.» Marion G. Stavsøien, Norsklæreren nr. 3, 2020.",279,"2020-05-05T22:00:00Z",[145],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2020","b52c93a9-c292-4646-a283-bbed9430de12","2020-05-06",[232],"rental_options",[360],{"_361":362,"_363":364},"duration_months",6,"price",173,[263],[235],[301,334],{"_97":369,"_169":394},{"_99":370,"_101":371},"9788215033075",{"_103":372,"_107":373,"_124":8,"_125":8,"_126":8,"_127":8,"_128":8,"_129":8,"_130":380,"_132":381,"_134":370,"_135":136,"_137":8,"_138":382,"_11":370,"_140":383,"_142":8,"_143":384,"_146":8,"_147":385,"_225":386,"_149":227,"_151":228,"_153":387,"_155":326,"_157":388,"_160":161,"_261":389,"_162":390,"_165":393,"_167":168},[105,276],[374,377],{"_11":375,"_68":376},"687753","Skovholt, Karianne",{"_11":378,"_68":379},"676166","Veum, Aslaug","Med heile verda tilgjengeleg gjennom internett er evna til å vurdere vel så viktig som evna til å finne informasjon. Kritisk literacy er nøkkelen.\\n\\nDenne boka handlar om kva det vil seie å ha ei kritisk tilnærming til tekst, og korleis ein kan arbeide med kritiske tilnærmingar i klasserommet. Med utgangspunkt i internasjonal teori og forsking blir kritisk literacy presentert både som ein kompetanse, eit teoretisk felt og som nokre didaktiske metodar.\\n\\nBoka gir ein introduksjon til feltet kritisk literacy og tilbyr verktøy og konkrete eksempel på korleis lærarar kan arbeide med å utvikle elevane sine kritiske ferdigheiter.\\n\\nAslaug Veum og Karianne Skovholt er båe førsteamanuens i norsk ved Institutt for språk og litteratur, Campus Vestfold, Universitetet i Sørøst-Norge. Dei er produktive forskarar og faglitterære forfattarar med ei rekkje utgjevingar bak seg.\\n\\n«[L]eserne [får] servert et vell av ulike redskaper for praktisk arbeid med kritisk teksttilnærming i klasserommet [...]. Dette gir både ideer, konkrete tips og kunnskap slik at vi lærere kan bidra til at elevene får økt bevissthet om hvordan de blir påvirket av tekster og selv kan bli kritiske lesere og skrivere.» Anne Rita Feet, Bedre skole nr. 4, 2020.","
Denne boka handlar om kva det vil seie å ha ei kritisk tilnærming til tekst, og korleis ein kan arbeide med kritiske tilnærmingar i klasserommet. Med utgangspunkt i internasjonal teori og forsking blir kritisk literacy presentert både som ein kompetanse, eit teoretisk felt og som nokre didaktiske metodar.

Boka gir ein introduksjon til feltet kritisk literacy og tilbyr verktøy og konkrete eksempel på korleis lærarar kan arbeide med å utvikle elevane sine kritiske ferdigheiter.

Aslaug Veum og Karianne Skovholt er båe førsteamanuens i norsk ved Institutt for språk og litteratur, Campus Vestfold, Universitetet i Sørøst-Norge. Dei er produktive forskarar og faglitterære forfattarar med ei rekkje utgjevingar bak seg.

«[L]eserne [får] servert et vell av ulike redskaper for praktisk arbeid med kritisk teksttilnærming i klasserommet [...]. Dette gir både ideer, konkrete tips og kunnskap slik at vi lærere kan bidra til at elevene får økt bevissthet om hvordan de blir påvirket av tekster og selv kan bli kritiske lesere og skrivere.» Anne Rita Feet, Bedre skole nr. 4, 2020.]]>",409,"2020-05-27T22:00:00Z",[223],"20190131153754216",147,"2020-05-28",[232],[263],[391,392],"Lese- og skriveferdigheter","Pedagogikk","Kritisk literacy i klasserommet",[395],{"_99":396,"_101":397},"9788215041377",{"_103":398,"_107":399,"_124":184,"_125":184,"_126":184,"_281":402,"_185":186,"_248":370,"_127":8,"_128":8,"_129":8,"_130":403,"_132":404,"_189":286,"_134":396,"_135":136,"_191":192,"_137":8,"_138":405,"_11":396,"_140":321,"_142":184,"_143":406,"_254":354,"_146":8,"_147":407,"_225":386,"_149":257,"_151":228,"_153":325,"_155":326,"_157":408,"_196":409,"_358":410,"_160":161,"_261":413,"_162":414,"_165":393,"_167":205},[105,276],[400,401],{"_11":378,"_68":379},{"_11":375,"_68":376},[345,346,347,348],"Med heile verda tilgjengeleg gjennom internett er evna til å vurdere vel så viktig som evna til å finne informasjon. Kritisk literacy er nøkkelen. Denne boka handlar om kva det vil seie å ha ei kritisk tilnærming til tekst, og korleis ein kan arbeide med kritiske tilnærmingar i klasserommet. Med utgangspunkt i internasjonal teori og forsking blir kritisk literacy presentert både som ein kompetanse, eit teoretisk felt og som nokre didaktiske metodar. Boka gir ein introduksjon til feltet kritisk literacy og tilbyr verktøy og konkrete eksempel på korleis lærarar kan arbeide med å utvikle elevane sine kritiske ferdigheiter. Aslaug Veum og Karianne Skovholt er båe førsteamanuens i norsk ved Institutt for språk og litteratur, Campus Vestfold, Universitetet i Sørøst-Norge. Dei er produktive forskarar og faglitterære forfattarar med ei rekkje utgjevingar bak seg.","Med heile verda tilgjengeleg gjennom internett er evna til å vurdere vel så viktig som evna til å finne informasjon. Kritisk literacy er nøkkelen.

Denne boka handlar om kva det vil seie å ha ei kritisk tilnærming til tekst, og korleis ein kan arbeide med kritiske tilnærmingar i klasserommet. Med utgangspunkt i internasjonal teori og forsking blir kritisk literacy presentert både som ein kompetanse, eit teoretisk felt og som nokre didaktiske metodar.

Boka gir ein introduksjon til feltet kritisk literacy og tilbyr verktøy og konkrete eksempel på korleis lærarar kan arbeide med å utvikle elevane sine kritiske ferdigheiter.

Aslaug Veum og Karianne Skovholt er båe førsteamanuens i norsk ved Institutt for språk og litteratur, Campus Vestfold, Universitetet i Sørøst-Norge. Dei er produktive forskarar og faglitterære forfattarar med ei rekkje utgjevingar bak seg.",319,[223],"3ccfd786-966d-4d63-a144-79c3ef8837a3",[232],{"_198":184,"_199":184,"_200":184,"_201":184,"_202":184,"_203":8},[411],{"_361":362,"_363":412},198,[263],[391,392],{"_97":416,"_169":436},{"_99":417,"_101":418},"9788234013157",{"_103":419,"_107":420,"_124":8,"_125":8,"_126":8,"_127":8,"_128":8,"_129":8,"_130":427,"_134":417,"_135":136,"_137":8,"_138":428,"_11":417,"_142":8,"_143":429,"_146":8,"_147":430,"_149":292,"_151":293,"_155":230,"_157":431,"_160":161,"_261":432,"_162":433,"_165":434,"_167":435},[105],[421,424],{"_11":422,"_68":423},"729784","Breivega, Kjersti",{"_11":425,"_68":426},"724802","Selås, Magnhild","Korleis kan vi støtte elevar slik at dei blir gode skrivarar? Kva vil det seie å skrive gode tekstar? Kva verktøy kan ein bruke på ulike steg i skrivinga, og kva tilbakemeldingar fungerer?\\n \\n\"Skriveboka. Innføring i skriveopplæring\" er ei lærebok i skrivedidaktikk som no kjem i 2. utgåve. Boka inkluderer eit mangfald av tekstlege uttrykk, elevgrupper og klasseromsnære didaktiske grep. Alt er illustrert med talrike elevtekstar frå alle steg i grunnskulen. Den nye utgåva er revidert i samsvar med gjeldande læreplan og nyare skriveforsking. Boka inneheld også ein avsluttande lesarguide som kan brukast for å orientere seg i elevtekstarbeid og i skriveopplæring generelt.\\n\\nMålgruppa for boka er lærarstudentar og lærarar som underviser i norsk i grunnskulen.\\n\\n \\nKjersti Maria Rongen Breivega og Magnhild Selås er begge professorar i norsk og tilsette i lærarutdanninga.\\n ",499,[223],"20180606143249137",[297],[263],[301],"Skriveboka. : innføring i skriveopplæring","Språkvitenskap",[437],{"_99":438,"_101":439},"9788234013164",{"_210":440,"_103":444,"_124":184,"_125":8,"_126":184,"_281":445,"_185":186,"_248":417,"_127":8,"_128":8,"_129":8,"_130":427,"_189":286,"_134":438,"_135":136,"_191":192,"_137":8,"_138":446,"_11":438,"_142":8,"_143":447,"_254":448,"_146":8,"_147":449,"_225":450,"_149":292,"_151":293,"_153":451,"_155":230,"_157":452,"_196":453,"_160":161,"_261":454,"_162":455,"_165":456,"_167":457},[441,443],{"_68":442,"_214":215},"Breivega, Kjersti Rongen",{"_68":426,"_214":215},[105],[283],439,[223],"1. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2024","5d226527-e293-446b-8170-baa4b871f9cb",303,"2024-08-29",[297],{"_198":184,"_199":184,"_200":8,"_201":184,"_202":8,"_203":8},[263],[301],"Skriveboka : innføring i skriveopplæring","Språkvitenskap ebøker",{"_97":459,"_169":480},{"_99":460,"_101":461},"9788215063249",{"_103":462,"_107":463,"_124":8,"_125":8,"_126":8,"_127":8,"_128":8,"_129":8,"_130":466,"_132":467,"_134":460,"_135":468,"_137":8,"_138":469,"_11":460,"_140":470,"_142":8,"_143":471,"_146":8,"_147":472,"_225":473,"_149":227,"_151":228,"_153":474,"_155":475,"_157":476,"_160":161,"_261":477,"_162":478,"_165":479,"_167":168},[105],[464,465],{"_11":316,"_68":317},{"_11":313,"_68":314},"Systematisk arbeid med leseopplæring er viktig også etter at den første lesekoden er knekket. Denne boka gir akkurat det læreren trenger for å utvikle elevenes lesekompetanse.\\n\\nBoka inneholder teorier og begreper om hva lesing og lesekompetanse er og konkrete og praktiske råd om hvordan læreren kan jobbe konstruktivt med å utvikle lesekompetansen.\\n\\nHer er også råd om vurdering av lesing, både den viktige løpende vurderingen av elevene i alle fag og av forskjellige typer leseprøver.\\n\\n4. utgave er oppdatert med ny forskning, blant annet om digital lesing, med og målene for lesing i læreplanen LK20.\\n\\nOM TIDLIGERE UTGAVER:\\n\\n«... både solid teoretisk og konkret-praktisk nok til at den er lærerik, inspirerende og ikke minst en god bruksbok for de fleste lærere.» Per Jakob Skaanes i tidsskriftet «Bedre Skole».\\n\\n«Lesedidaktikk er ei viktig bok. Lærarar som vil lære meir om lesestrategiar og forbetre eigen praksis, kan ikkje la være å lese ho.» Hallvard Kjelen i tidsskriftet «Norsklæreren».","
Boka inneholder teorier og begreper om hva lesing og lesekompetanse er og konkrete og praktiske råd om hvordan læreren kan jobbe konstruktivt med å utvikle lesekompetansen.

Her er også råd om vurdering av lesing, både den viktige løpende vurderingen av elevene i alle fag og av forskjellige typer leseprøver.

4. utgave er oppdatert med ny forskning, blant annet om digital lesing, med og målene for lesing i læreplanen LK20.

OM TIDLIGERE UTGAVER:

«... både solid teoretisk og konkret-praktisk nok til at den er lærerik, inspirerende og ikke minst en god bruksbok for de fleste lærere.» Per Jakob Skaanes i tidsskriftet «Bedre Skole».

«Lesedidaktikk er ei viktig bok. Lærarar som vil lære meir om lesestrategiar og forbetre eigen praksis, kan ikkje la være å lese ho.» Hallvard Kjelen i tidsskriftet «Norsklæreren».]]>",4,519,"2022-06-21T22:00:00Z",[145],"20081003085013_marianne",244,"2022-06-22",2022,[232],[263],[301,304],"Lesedidaktikk : etter den første leseopplæringen",[481],{"_99":482,"_101":483},"9788215063461",{"_103":484,"_107":485,"_124":184,"_125":184,"_126":184,"_281":488,"_185":186,"_248":460,"_127":8,"_128":8,"_129":8,"_130":489,"_132":490,"_189":286,"_134":482,"_135":136,"_191":192,"_137":8,"_138":446,"_11":482,"_140":491,"_142":184,"_143":492,"_254":493,"_146":8,"_147":494,"_225":473,"_149":257,"_151":228,"_153":495,"_155":475,"_157":496,"_196":497,"_358":498,"_160":161,"_261":501,"_162":502,"_165":479,"_167":205},[105],[486,487],{"_11":316,"_68":317},{"_11":313,"_68":314},[345,346,347,348],"Systematisk arbeid med leseopplæring er viktig også etter at den første lesekoden er knekket. Denne boka gir akkurat det læreren trenger for å utvikle elevenes lesekompetanse. Boka inneholder teorier og begreper om hva lesing og lesekompetanse er og konkrete og praktiske råd om hvordan læreren kan jobbe konstruktivt med å utvikle lesekompetansen. Her er også råd om vurdering av lesing, både den viktige løpende vurderingen av elevene i alle fag og av forskjellige typer leseprøver. 4. utgave er oppdatert med ny forskning, blant annet om digital lesing, med og målene for lesing i læreplanen LK20. OM TIDLIGERE UTGAVER: «... både solid teoretisk og konkret-praktisk nok til at den er lærerik, inspirerende og ikke minst en god bruksbok for de fleste lærere.» Per Jakob Skaanes i tidsskriftet «Bedre Skole». «Lesedidaktikk er ei viktig bok. Lærarar som vil lære meir om lesestrategiar og forbetre eigen praksis, kan ikkje la være å lese ho.» Hallvard Kjelen i tidsskriftet «Norsklæreren».","Systematisk arbeid med leseopplæring er viktig også etter at den første lesekoden er knekket. Denne boka gir akkurat det læreren trenger for å utvikle elevenes lesekompetanse.

Boka inneholder teorier og begreper om hva lesing og lesekompetanse er og konkrete og praktiske råd om hvordan læreren kan jobbe konstruktivt med å utvikle lesekompetansen.

Her er også råd om vurdering av lesing, både den viktige løpende vurderingen av elevene i alle fag og av forskjellige typer leseprøver.

4. utgave er oppdatert med ny forskning, blant annet om digital lesing, med og målene for lesing i læreplanen LK20.

OM TIDLIGERE UTGAVER:

«... både solid teoretisk og konkret-praktisk nok til at den er lærerik, inspirerende og ikke minst en god bruksbok for de fleste lærere.» Per Jakob Skaanes i tidsskriftet «Bedre Skole».

«Lesedidaktikk er ei viktig bok. Lærarar som vil lære meir om lesestrategiar og forbetre eigen praksis, kan ikkje la være å lese ho.» Hallvard Kjelen i tidsskriftet «Norsklæreren».","2022-06-22T22:00:00Z",[145],"1. e-bokutgave tilsvarer 4. trykte utgave 2022","d87a35c4-c8b9-4fa0-b15d-f62d198acf28","2022-06-23",[232],{"_198":184,"_199":184,"_200":184,"_201":184,"_202":184,"_203":8},[499],{"_361":362,"_363":500},272,[263],[301,304],{"_97":504,"_169":507},{"_99":505,"_101":506},"9788215074092",{"_134":505},[508],{"_99":509,"_101":510},"9788215076256",{"_174":511,"_210":512,"_103":516,"_107":517,"_124":184,"_125":8,"_126":184,"_281":521,"_185":186,"_248":505,"_127":8,"_128":8,"_129":8,"_130":522,"_132":523,"_189":286,"_134":509,"_135":524,"_191":192,"_137":8,"_138":405,"_11":509,"_142":184,"_143":525,"_254":526,"_146":8,"_147":527,"_225":528,"_149":257,"_151":228,"_153":529,"_155":79,"_157":530,"_196":531,"_358":532,"_160":161,"_261":534,"_535":536,"_162":538,"_165":540,"_167":541},[176],[513],{"_68":514,"_214":515},"Sand, Kristine Agøy","Illustratør",[105],[518],{"_11":519,"_68":520},"723151","Aas, Åsne Midtbø",[345,346,347,348],"5-7 % av Norges befolkning har dysleksi. I hver klasse er det 1-3 elever med slike lese- og skrivevansker. Derfor har hver eneste lærer - ikke bare spesialpedagogene - behov for kunnskap om hvordan undervisningen kan bli dysleksivennlig. Dysleksihåndboka for lærere forklarer hva dysleksi er, den viser hvordan du finner fram til dyslektikerne i klasserommet, og den gir kyndig veiledning til tilpasset undervisning. Særlig vekt legges på de gode digitale hjelpemidlene. Dysleksi er en livslang lærevanske. Men når den oppdages tidlig og eleven får tilpasset undervisning og trening i å bruke kompenserende verktøy, blir ikke dysleksi et stort hinder. 2. utgave av boka er oppdatert i tråd med Opplæringsloven av 2024 og med nye verktøy og ny forskning. «Endelig en bok som punkt for punkt veileder i hva du som lærer må se etter om du har mistanke om dysleksi, og som viser hva som kan gjøres for å hjelpe.» Anne Margrethe Amundsen Steen, ungdomsskolelærer «Lærerstudentene etterspør konkrete verktøy og veiledning i hvordan de kan tilrettelegge for elever med lese- og skrivevansker. De synes det er krevende å oversette teori til god praksis. I denne boka beskriver Åsne Midtbø Aas konkrete didaktiske råd og en rikholdig verktøykasse - med utgangspunkt i forskning og erfaringsbasert kunnskap. Med lang fartstid som lærer og rektor i grunnskolen og gjennom arbeidet med å sertifisere Dysleksivennlige skoler, har Åsne viktig kompetanse som både studentene og vi i lærerutdanningen søker og trenger.» Hjørdis Hjukse, visedekan for utdanning og studiekvalitet, Universitetet i Sørøst-Norge","5-7 % av Norges befolkning har dysleksi. I hver klasse er det 1-3 elever med slike lese- og skrivevansker. Derfor har hver eneste lærer - ikke bare spesialpedagogene - behov for kunnskap om hvordan undervisningen kan bli dysleksivennlig.

Dysleksihåndboka for lærere forklarer hva dysleksi er, den viser hvordan du finner fram til dyslektikerne i klasserommet, og den gir kyndig veiledning til tilpasset undervisning. Særlig vekt legges på de gode digitale hjelpemidlene.

Dysleksi er en livslang lærevanske. Men når den oppdages tidlig og eleven får tilpasset undervisning og trening i å bruke kompenserende verktøy, blir ikke dysleksi et stort hinder.

2. utgave av boka er oppdatert i tråd med Opplæringsloven av 2024 og med nye verktøy og ny forskning.

«Endelig en bok som punkt for punkt veileder i hva du som lærer må se etter om du har mistanke om dysleksi, og som viser hva som kan gjøres for å hjelpe.»
Anne Margrethe Amundsen Steen, ungdomsskolelærer

«Lærerstudentene etterspør konkrete verktøy og veiledning i hvordan de kan tilrettelegge for elever med lese- og skrivevansker. De synes det er krevende å oversette teori til god praksis. I denne boka beskriver Åsne Midtbø Aas konkrete didaktiske råd og en rikholdig verktøykasse - med utgangspunkt i forskning og erfaringsbasert kunnskap. Med lang fartstid som lærer og rektor i grunnskolen og gjennom arbeidet med å sertifisere Dysleksivennlige skoler, har Åsne viktig kompetanse som både studentene og vi i lærerutdanningen søker og trenger.»
Hjørdis Hjukse, visedekan for utdanning og studiekvalitet, Universitetet i Sørøst-Norge",2,[145],"Utgivelsesår ikke oppgitt i publikasjonen","48a4366e-89a3-4d98-bb76-4ad84d131cde",222,"2026-01-23",[232],{"_198":184,"_199":184,"_200":8,"_201":184,"_202":184,"_203":8},[533],{"_361":362,"_363":412},[263],"thema_interest_no",[537],"Personer med lærevansker",[539],"Undervisning for elever med lærevansker","Dysleksihåndboka for lærere","Spesialpedagogikk ebøker",{"_97":543,"_169":546},{"_99":544,"_101":545},"9788245042955",{"_134":544},[547],{"_99":548,"_101":549},"9788245058369",{"_103":550,"_107":551,"_124":184,"_125":8,"_126":184,"_281":553,"_185":186,"_248":544,"_127":8,"_128":8,"_129":8,"_130":555,"_189":286,"_134":548,"_135":136,"_191":192,"_137":8,"_138":556,"_11":548,"_142":8,"_143":557,"_254":289,"_146":8,"_147":558,"_225":559,"_149":560,"_151":561,"_153":562,"_155":295,"_157":563,"_196":566,"_160":161,"_567":568,"_261":572,"_162":573,"_165":576,"_167":205},[105],[552],{"_11":313,"_68":314},[554],"forlag-fagbokforlaget-akademisk","Didaktikk er læren om undervisning og hvordan læreren best kan bidra til elevenes læring. Du som skal undervise i det store og unike norskfaget trenger mye kunnskap om norskdidaktikk. Alle norsklærere må ha et solid grunnlag for å kunne ta gode didaktiske valg slik at faget blir tilgjengelig og relevant for elevene.\\n\\nDet er slike valg denne boken handler om. Med utgangspunkt i didaktikkens tre bærende spørsmål – hva skal vi undervise om, hvorfor og hvordan – gir forfatteren en entusiastisk innføring i norskdidaktikk med siste nytt fra forskningsfronten.\\n\\nMarte Blikstad-Balas er professor i norskdidaktikk ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo.",339,[145],"d80dce06-1121-44cc-aeaf-faf46508e005",190,"Vigmostad & Bjørke AS","2710","2025-02-18",[564,565],"Fagbokforlaget","Landslaget for norskundervisning",{"_198":184,"_199":184,"_200":8,"_201":184,"_202":8,"_203":8},"series",[569],{"_11":570,"_68":571},"20230428152244234","Å studere-serien",[263],[301,574,575,304],"Undervisning i et spesifikt fag","Læremidler: førstespråk/morsmål","Å studere norskdidaktikk",{"_97":578,"_169":601},{"_99":579,"_101":580},"9788215066684",{"_103":581,"_107":582,"_124":184,"_125":184,"_126":184,"_281":584,"_185":186,"_248":585,"_127":8,"_128":8,"_129":8,"_130":586,"_132":587,"_189":286,"_134":579,"_135":524,"_191":192,"_137":8,"_138":588,"_11":579,"_140":589,"_142":184,"_143":590,"_254":591,"_146":8,"_147":592,"_225":593,"_149":257,"_151":228,"_153":594,"_155":156,"_157":595,"_358":596,"_160":161,"_261":598,"_162":599,"_165":600,"_167":205},[105,276],[583],{"_11":313,"_68":314},[345,346,347,348],"9788215066400","Hva er egentlig literacy? Og hvorfor er det så viktig å forstå begrepet for alle som jobber med skole? Literacy trekkes frem i stadig flere sammenhenger som det overordnede målet med all utdanning - og handler enkelt forklart om å skape mening i egne og andres tekster. Denne boken handler om hva literacy er, og hva skolen kan gjøre for å sørge for at alle elever utvikler relevante måter å bruke tekster på. Med utgangspunkt i nyere forskning problematiserer forfatteren hva slags literacy skolen legger opp til gjennom sine tradisjonelle tekstpraksiser. Hun gjør også rede for hvilke nye utfordringer og muligheter den digitale medievirkeligheten gir, og diskuterer hva som skjer når skolens tekster i stadig større grad kombineres med en ubegrenset tilgang til internett. Literacy i skolen gir en kjærkommen oversikt over et komplekst fenomen for alle som jobber med skole. 2. utgave er oppdatert og utvidet med nyere forsking og studier, spesielt om sosiale medier og barns medievaner. Den er tilpasset den nye læreplanen LK20.","Hva er egentlig literacy? Og hvorfor er det så viktig å forstå begrepet for alle som jobber med skole?

Literacy trekkes frem i stadig flere sammenhenger som det overordnede målet med all utdanning - og handler enkelt forklart om å skape mening i egne og andres tekster.

Denne boken handler om hva literacy er, og hva skolen kan gjøre for å sørge for at alle elever utvikler relevante måter å bruke tekster på. Med utgangspunkt i nyere forskning problematiserer forfatteren hva slags literacy skolen legger opp til gjennom sine tradisjonelle tekstpraksiser. Hun gjør også rede for hvilke nye utfordringer og muligheter den digitale medievirkeligheten gir, og diskuterer hva som skjer når skolens tekster i stadig større grad kombineres med en ubegrenset tilgang til internett.

Literacy i skolen gir en kjærkommen oversikt over et komplekst fenomen for alle som jobber med skole. 2. utgave er oppdatert og utvidet med nyere forsking og studier, spesielt om sosiale medier og barns medievaner. Den er tilpasset den nye læreplanen LK20.",329,"2023-01-02T23:00:00Z",[145],"2. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2023","f6008efc-a1a5-41ef-a300-093ad0613104",128,"2023-01-03",[232],[597],{"_361":362,"_363":412},[263],[391,237,304],"Literacy i skolen",[602],{"_99":579,"_101":603},{"_103":604,"_107":605,"_124":184,"_125":184,"_126":184,"_281":607,"_185":186,"_248":585,"_127":8,"_128":8,"_129":8,"_130":586,"_132":587,"_189":286,"_134":579,"_135":524,"_191":192,"_137":8,"_138":588,"_11":579,"_140":589,"_142":184,"_143":608,"_254":591,"_146":8,"_147":592,"_225":593,"_149":257,"_151":228,"_153":594,"_155":156,"_157":609,"_358":610,"_160":161,"_261":612,"_162":613,"_165":600,"_167":205},[105,276],[606],{"_11":313,"_68":314},[345,346,347,348],[145],[232],[611],{"_361":362,"_363":412},[263],[391,237,304],{"_97":615,"_169":637},{"_99":616,"_101":617},"9788245040203",{"_210":618,"_103":622,"_124":8,"_125":8,"_126":8,"_127":8,"_128":8,"_129":8,"_130":623,"_134":616,"_135":136,"_137":8,"_138":624,"_11":616,"_140":625,"_142":8,"_143":626,"_146":8,"_147":627,"_225":628,"_149":560,"_151":629,"_153":630,"_155":156,"_157":631,"_160":161,"_261":632,"_330":633,"_162":634,"_165":636,"_167":168},[619,620],{"_68":426,"_214":215},{"_68":621,"_214":215},"Skattør, Tone Helene",[105],"Denne boka presenterer leikne arbeidsmåtar i norskfaget i heile grunnskulen. Leiken er viktig for språklæring og språkutvikling - gjennom leik lærer barn å bruke språket både skriftleg og munnleg i ulike situasjonar. Det er difor mange gode grunnar til å gi leiken meir plass i skulen.\\nBoka drøfter korleis ulike former for leik kan bidra til at vi når måla som er sett for norskfaget gjennom grunnskuleløpet - både læringsmål og danningsmål. Forfattarane er erfarne lærarutdannarar og lærarar med lang erfaring frå norskfaget i ulike skuleslag.\\nMagnhild Selås er professor i nordisk språkvitskap ved UiA og professor II ved NLA Høgskolen. Tone Helene Skattør er høgskolelektor i norsk ved NLA Høgskolen.",429,"2023-06-06T22:00:00Z",[145,223],"20230308144216800",188,"0522","2023-06-07",[564],[263],[332],[574,575,635,304],"Lekbasert læring","Leik i norskfaget",[638],{"_99":639,"_101":640},"9788245054873",{"_210":641,"_103":644,"_124":184,"_125":8,"_126":184,"_281":645,"_185":186,"_248":616,"_127":8,"_128":8,"_129":8,"_130":646,"_189":286,"_134":639,"_135":136,"_191":192,"_137":8,"_138":382,"_11":639,"_142":8,"_143":647,"_254":648,"_146":8,"_147":649,"_225":628,"_149":560,"_151":561,"_153":650,"_155":230,"_157":651,"_196":652,"_160":161,"_261":653,"_330":654,"_162":655,"_165":636,"_167":205},[642,643],{"_68":426,"_214":215},{"_68":621,"_214":215},[105],[554],"Der barna er, der er leiken.\\n\\nLeiken er viktig i seg sjølv, og leiken er viktig for identitetsutvikling, motivasjon, livsglede, trivsel, språklæring og språkutvikling. Det er gode grunnar til å gi leiken meir plass i skulen, og ikkje minst har leiken noko verdifullt å bidra med i norskfaget.\\n\\nI denne boka viser erfarne lærarar og lærarutdannarar leikne arbeidsmåtar som fremmer motivasjon og lærelyst i norskfaget i heile grunnskulen. Med konkrete døme frå undervisingspraksis viser forfattarane korleis ein kan la leiken få større plass i skulen, utan å gå på akkord med læringa. Del 1 gir ei teoretisk ramme for leik i undervisinga. I del 2 blir lesaren invitert med inn i ulike klasserom, der ein møter astronautar og kvite mus, bygger steinalderbuplassar og stel ord og bokstavar.\\n\\nBoka drøfter ei rekke gode arbeidsmåtar som på variert vis koplar leik og kvalitetar ved leiken til norskfaget. Ho viser korleis ulike former for leik kan bidra til at vi når måla som er sette for norskfaget gjennom grunnskuleløpet – både læringsmål og danningsmål.\\n\\nMålgruppa for boka er studentar i lærarutdanningane, lærarar, skuleleiarar, lærarutdannarar og andre som er opptekne av leiken og leikens plass i skulen og norskfaget.\\n\\nMagnhild Selås er professor i nordisk språkvitskap ved Universitetet i Agder og professor II ved NLA Høgskolen.\\n\\nTone Helene Skattør er høgskolelektor i norsk ved NLA Høgskolen",[145,223],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2023","e59078b2-9384-4cf4-8cfb-5305641d554c","2024-10-18",[564],{"_198":184,"_199":184,"_200":8,"_201":184,"_202":8,"_203":8},[263],[332],[574,575,635,304],{"_97":657,"_169":676},{"_99":658,"_101":659},"9788245039139",{"_103":660,"_107":661,"_124":8,"_125":8,"_126":8,"_127":8,"_128":8,"_129":8,"_130":665,"_134":658,"_135":666,"_137":8,"_138":428,"_11":658,"_140":667,"_142":8,"_143":668,"_146":8,"_147":669,"_225":670,"_149":560,"_151":629,"_153":671,"_155":475,"_157":672,"_160":161,"_261":673,"_162":674,"_165":675,"_167":168},[105],[662],{"_11":663,"_68":664},"28981","Kulbrandstad, Lise Iversen","I denne boka presenterer Lise Iversen Kulbrandstad ulike teoretiske og didaktiske perspektiver på lesing. Hun følger utviklingen fra barns tidlige lek med bokstaver til utfordringene med å lese og forstå fagtekster. Sentrale temaer er begynneropplæring, prosessorientert forståelsesopplæring, utvikling av gode strategier i arbeid med lesing på tvers av fag og språklig elevmangfold. Alle temaene bygger på en kombinasjon av forsknings- og erfaringsbasert kunnskap.\\nTredje utgave er oppdatert i tråd med Fagfornyelsen og Kunnskapsløftet 2020. I det nye norskfaget er lesing særlig viktig i kjerneelementene «Tekst i kontekst» og «Kritisk tilnærming til tekst». Samtidig står norskfaget sentralt i skolens arbeid med å utnytte den ressursen språklig mangfold er og i arbeidet for et inkluderende fellesskap. Disse temaene behandles i Lesing i utvikling.\\nBoka er beregnet på lærerstudenter, lærere og andre fagfolk og studenter ved høgskoler og universiteter som er interessert i kunnskap om barn og unges leseutvikling.\\nLise Iversen Kulbrandstad er leseforsker og lærerutdanner med allsidig bakgrunn fra grunnskole og lærerutdanning. Hun er professor i norskdidaktikk ved Høgskolen i Innlandet der hun leder ph.d.-programmet i profesjonsrettede lærerutdanningsfag. Kulbrandstad er også styreleder i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). Hun er tidligere medlem av den nasjonale UNESCO-kommisjonen og har ledet rådet ved Norsk barnebokinstitutt.",3,"2022-01-31T23:00:00Z",[145],"20031201124759_fridef",331,"2022-02-01",[564,565],[263],[301,237],"Lesing i utvikling : teoretiske og didaktiske perspektiver",[677],{"_99":678,"_101":679},"9788245039887",{"_103":680,"_107":681,"_124":184,"_125":8,"_126":184,"_281":683,"_185":186,"_248":658,"_127":8,"_128":8,"_129":8,"_130":684,"_189":286,"_134":678,"_135":136,"_191":685,"_137":8,"_138":686,"_11":678,"_142":8,"_143":687,"_254":688,"_146":8,"_147":689,"_225":670,"_149":560,"_151":561,"_153":690,"_155":691,"_157":692,"_196":693,"_160":161,"_261":694,"_162":695,"_165":675,"_167":205},[105],[682],{"_11":663,"_68":664},[554],"I denne boka presenterer Lise Iversen Kulbrandstad ulike teoretiske og didaktiske perspektiver på lesing. Hun følger utviklingen fra barns tidlige lek med bokstaver til utfordringene med å lese og forstå fagtekster. Sentrale temaer er begynneropplæring, prosessorientert forståelsesopplæring, utvikling av gode strategier i arbeid med lesing på tvers av fag og språklig elevmangfold. Alle temaene bygger på en kombinasjon av forsknings- og erfaringsbasert kunnskap.\\n\\nTredje utgave er oppdatert i tråd med Fagfornyelsen og Kunnskapsløftet 2020. I det nye norskfaget er lesing særlig viktig i kjerneelementene «Tekst i kontekst» og «Kritisk tilnærming til tekst». Samtidig står norskfaget sentralt i skolens arbeid med å utnytte den ressursen språklig mangfold er og i arbeidet for et inkluderende fellesskap. Disse temaene behandles i Lesing i utvikling.\\n\\nBoka er beregnet på lærerstudenter, lærere og andre fagfolk og studenter ved høgskoler og universiteter som er interessert i kunnskap om barn og unges leseutvikling.\\n\\nLise Iversen Kulbrandstad er leseforsker og lærerutdanner med allsidig bakgrunn fra grunnskole og lærerutdanning. Hun er professor i norskdidaktikk ved Høgskolen i Innlandet der hun leder ph.d.-programmet i profesjonsrettede lærerutdanningsfag. Kulbrandstad er også styreleder i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). Hun er tidligere medlem av den nasjonale UNESCO-kommisjonen og har ledet rådet ved Norsk barnebokinstitutt.","PDF",469,[145],"1. e-bokutgave tilsvarer 3. trykte utgave 2022","4d325edb-c9ed-4603-8a92-898fbaaa3751","2021-12-21",2021,[564,565],{"_198":184,"_199":8,"_200":8,"_201":8,"_202":184,"_203":8},[263],[301,237],{"_97":697,"_169":700},{"_99":698,"_101":699},"9788245058000",{"_134":698},[701],{"_99":702,"_101":703},"9788245059915",{"_210":704,"_103":709,"_124":184,"_125":8,"_126":184,"_281":710,"_185":186,"_248":698,"_127":8,"_128":8,"_129":8,"_130":711,"_189":286,"_134":702,"_135":136,"_191":192,"_137":8,"_138":712,"_11":702,"_140":713,"_142":8,"_143":714,"_254":289,"_146":8,"_147":717,"_225":718,"_149":560,"_151":561,"_153":719,"_155":295,"_157":720,"_196":721,"_160":161,"_261":722,"_162":723,"_165":725,"_167":205},[705,707],{"_68":706,"_214":215},"Elstad, Eyvind",{"_68":708,"_214":215},"Korbøl, Karsten",[105,275],[554],"En av de store utfordringene for utdanningssektoren i Norge for tiden er å vite hvordan man skal forholde seg til kunstig intelligens. Denne boken gir noen foreløpige svar på dette.\\n\\nBoken er bygd opp på følgende måte: Først ser forfatterne på hva kunstig intelligens er, og diskuterer på en kritisk, men innsiktsfull måte hva som skjer når elevene tar i bruk kunstig intelligens i arbeidet med lærestoff og oppgaver. Deretter forsøker forfatterne å se på muligheter og utfordringer knyttet til bruk av kunstig intelligens i skolefagene.\\n\\nHovedpoenget er at lærere trenger kompetanse til å ta stilling til hvordan kunstig intelligens kan brukes og ikke brukes i undervisning, og hvordan skolen kan redusere risikoen for at kunstig intelligens brukes på måter som hemmer elevenes læring. Denne innsikten gir denne boken.\\n\\nBokens redaktører er Eyvind Elstad og Karsten Korbøl. Bokens bidragsytere er Harald Eriksen, Tone Hagerup, Inge Olav Hauge, Jon Hoem, Martine Rekstad, Gro Vatne Røsland, Natali Seguí Schimpke, Kaja Granum Skarpaas, Dragana Surkalovic og Peter N. Aashamar.",399,"2025-07-15T22:00:00Z",[715,145,716],"Flerspråklig","Engelsk","13dbdb3b-f151-4b61-ad51-96a1cdd19be3",271,"2025-07-16",[564],{"_198":184,"_199":184,"_200":8,"_201":184,"_202":184,"_203":8},[263],[724,301,303],"Undervisningsutstyr og teknologi, dataassistert læring","Kunstig intelligens i skolen",{"_97":727},{"_99":728,"_101":729},"9788245057300",{"_134":728},{"_97":731},{"_99":732,"_101":733},"9788245033267",{"_210":734,"_103":738,"_124":8,"_125":8,"_126":8,"_127":8,"_128":8,"_129":8,"_130":739,"_134":732,"_135":136,"_137":8,"_138":740,"_11":732,"_140":741,"_142":8,"_143":742,"_146":8,"_147":743,"_225":744,"_149":560,"_151":629,"_153":745,"_155":746,"_157":747,"_160":161,"_261":748,"_162":749,"_165":752,"_167":168},[735,736],{"_68":314,"_214":215},{"_68":737,"_214":215},"Solbu, Kjersti Rognes",[105],"Det (nye) nye norskfaget er en tekstsamling om norskfaget - som gjennom fagfornyelsen blir et nytt fag. Igjen. Eller - blir det egentlig det?\\n\\nForskere, læreplanutviklere, lærere (og noen tidligere elever!) har blitt utfordret til å belyse hva fagfornyelsen innebærer, hva som er sentrale problemstillinger i norskfaget i dag, og komme med anbefalinger om veien videre. Sammen går de inn på spørsmål som: Hvordan står det til med kulturfaget norsk? Hva med språkfaget norsk? Hva sies egentlig om nynorskens rolle? Hvordan kan det nye buzz-ordet «dybdelæring» se ut dersom vi stikker innom et helt ekte klasserom? Og ikke minst: Hva kan kjerneelementene og de tverrfaglige temaene tilføre skolens viktigste fag?\\n\\nForfattere:\\n\\nJonas Bakken, Kjell Lars Berge, Christian Bjerke, Marte Blikstad-Balas, Irene Brendehaug, Lars August Fodstad, Tor Egil Furevikstrand, Jan Kristian Hognestad, Mari-Ann Igland, Sture Nome, Jorunn Øveland Nyhus, Kjersti Rognes Solbu, Markus Slettholm, Nanna Lilletvedt Sæten, Ole Sørhaug, Astrid Syse Talsethagen, Siv Sørås Valand, Sara Zahid, Laila Aase og Arne Johannes Aasen",449,"2019-11-04T23:00:00Z",[145,223],"20190807130530567",230,"2019-11-05",2019,[564,565],[263],[750,751,574],"Pensumplanlegging og -utvikling","Undervisningsmetodikk og utdanningspolitikk: inkluderende utdanning","Det (nye) nye norskfaget",{"_97":754},{"_99":755,"_101":756},"9788245034301",{"_103":757,"_107":758,"_124":8,"_125":8,"_126":8,"_127":8,"_128":8,"_129":8,"_130":771,"_134":755,"_135":666,"_137":8,"_138":428,"_11":755,"_140":772,"_142":8,"_143":773,"_146":8,"_147":774,"_225":775,"_149":560,"_151":629,"_153":776,"_155":326,"_157":777,"_160":161,"_261":778,"_330":779,"_162":780,"_165":783,"_167":435},[105,276],[759,762,765,768],{"_11":760,"_68":761},"717853","Budal, Ingvil Brügger",{"_11":763,"_68":764},"694679","Theil, Rolf",{"_11":766,"_68":767},"711673","Thorvaldsen, Bernt Ø.",{"_11":769,"_68":770},"697213","Tonne, Ingebjørg","Veit du at grammar og glamour har eit felles opphav? Eller veit du noko om grunnlaget for ordklassedelinga vår, dei fem fasane i retorikken, eller dei ulike argumenta for at elevane bør læra seg grammatikk?\\nEin grunnskulelærar i norsk skal, ifølgje rammeplanane for lærarutdanningane, «ha brei kunnskap om språket som system og språket i bruk». Læraren har dessutan eit særskilt ansvar for elevane sine språklege kunnskapar og ferdigheiter.\\nSpråk i skolen introduserer grunnleggjande språklege emne for grunnskulelærarstudenten og norsklæraren: grammatikk, tekstlingvistikk og retorikk. Fagstoffet vert formidla med kunnskap, entusiasme og underhaldande døme. Her er fagkunnskapen brei, vinklinga didaktisk og banda til Kunnskapsløftet tydelege.\\nDenne tredje utgåva av Språk i skolen er revidert og oppdatert. Det vert særleg lagt vekt på korleis elevar kan nytta eigen språkkompetanse for å utvikla eit metaspråkleg medvit som etter kvart kan koplast med grammatisk terminologi.\\nBoka har kapittel på både nynorsk og bokmål, og gjer slik studentane kjende med fagspråk på begge målformer.\\nIngvil Brügger Budal (fødd 1975) er professor i nordisk språkvitskap ved Høgskulen på Vestlandet. Ho arbeider med språkbruk og språkbrukarar, både i eit diakront og eit synkront perspektiv, og har mellom anna skrive om norrøn omsett litteratur, nynorskdidaktikk, sjangrar og forteljarstemmer.\\nRolf Theil (fødd 1946) er professor emeritus i allmenn og afrikansk lingvistikk ved Universitetet i Oslo. Mellom spesialområda hans er lingvistisk feltarbeid, fonologi, morfologi, semantikk og kognitiv grammatikk. Theil har gjennom meir enn førtifem år skrive bøker og artiklar om språk og språktilhøve i Afrika, Asia og Europa - inkludert norsk, samisk, romani og romanes.\\nBernt Ø. Thorvaldsen (fødd 1976) er professor i norsk ved Universitetet i Sørøst-Norge. Han underviser i norsk språk og forskar på eldre språk og litteratur og norskdidaktikk.\\nIngebjørg Tonne (fødd 1966) er professor i nordisk språk / norsk som andrespråk ved Senter for fleirspråklegheit (MultiLing), Universitetet i Oslo. Ho er mellom anna oppteken av kontrastiv grammatikk og relevansen av grammatikk for lese- og skriveopplæring og språkutvikling. Ho var med i læreplangruppa for norsk i samband med Fagfornyinga 2020.","2020-07-28T22:00:00Z",[145,223],"20150622144434484",351,"2020-07-29",[564,565],[263],[332],[781,782,301],"Semantikk, diskursanalyse, stilistikk","Grammatikk","Språk i skolen : grammatikk, retorikk, didaktikk",{"_97":785},{"_99":786,"_101":787},"9788215035017",{"_210":788,"_103":793,"_124":8,"_125":8,"_126":8,"_127":8,"_128":8,"_129":8,"_130":794,"_132":795,"_134":786,"_135":524,"_137":8,"_138":796,"_11":786,"_142":8,"_143":797,"_254":798,"_146":8,"_147":799,"_225":800,"_149":257,"_151":228,"_153":801,"_155":691,"_157":802,"_160":161,"_567":803,"_261":807,"_330":808,"_162":809,"_165":810,"_167":168},[789,791],{"_68":790,"_214":215},"Bjerke, Christian",{"_68":792,"_214":215},"Nygård, Mari",[105],"Norskfaget er skolens største og viktigste fag. Læreren på barnetrinnet trenger både solid norskfaglig kompetanse og kunnskap om hvordan man best formidler faget. Norskboka 1 og 2 er basisverket for grunnskolelærerutdanninga for trinn 1-7. Verket gir innsikt i de sentrale emnene i norskfaget, og det er lagt vekt på å tydeliggjøre sammenhengene mellom teori og praksis, og mellom lærestoff og lærerarbeid. Norskboka 2 gir innføring i norskfaget i læreplanen, tekstkyndighet, muntlig bruk av språket, vurdering av læremidler, den andre skrive- og leseopplæringa, litteraturdidaktikk og norsk som andrespråk. 2. utgave er grundig faglig oppdatert og i tråd med Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. Nye redaktører er Mari Nygård og Christian Bjerke. Nygård er nestleder for grunnutdanning ved Institutt for lærerutdanning, NTNU, og førsteamanuensis i norskdidaktikk. Bjerke er førstelektor i norsk ved avdeling for lærerutdanning ved Høgskolen i Østfold. Han har solid erfaring som lærer på barnetrinnet og ledet revisjonen av læreplanen i norsk i Fagfornyelsen 2017-2019. Øvrige bidragsytere er Rune Andreassen, Jannike Ohrem Bakke, Tuva Bjørkvold, Agnete Bueie, Anne Marit Danbolt, Anne Håland, Kåre Kverndokken, Kirsten Palm, Dagrun Skjelbred og Gro Ulland.","Norskfaget er skolens største og viktigste fag. Læreren på barnetrinnet trenger både solid norskfaglig kompetanse og kunnskap om hvordan man best formidler faget. Norskboka 1 og 2 er basisverket for grunnskolelærerutdanninga for trinn 1-7. Verket gir innsikt i de sentrale emnene i norskfaget, og det er lagt vekt på å tydeliggjøre sammenhengene mellom teori og praksis, og mellom lærestoff og lærerarbeid.

Norskboka 2 gir innføring i norskfaget i læreplanen, tekstkyndighet, muntlig bruk av språket, vurdering av læremidler, den andre skrive- og leseopplæringa, litteraturdidaktikk og norsk som andrespråk.

2. utgave er grundig faglig oppdatert og i tråd med Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020.

Nye redaktører er Mari Nygård og Christian Bjerke. Nygård er nestleder for grunnutdanning ved Institutt for lærerutdanning, NTNU, og førsteamanuensis i norskdidaktikk. Bjerke er førstelektor i norsk ved avdeling for lærerutdanning ved Høgskolen i Østfold. Han har solid erfaring som lærer på barnetrinnet og ledet revisjonen av læreplanen i norsk i Fagfornyelsen 2017-2019.

Øvrige bidragsytere er Rune Andreassen, Jannike Ohrem Bakke, Tuva Bjørkvold, Agnete Bueie, Anne Marit Danbolt, Anne Håland, Kåre Kverndokken, Kirsten Palm, Dagrun Skjelbred og Gro Ulland.",599,[145,223],"2. trykte utgave tilsvarer 2. e-bokutgave 2021","1f99e732-76c6-4134-ae04-6f99e5bb6dbc",325,"2021-05-10",[232],[804],{"_11":805,"_68":806},"20130805142329_fride","Norskboka",[263],[332],[301,574,575],"Norskboka 2 : norsk for grunnskolelærerutdanning 1-7",{"_97":812,"_169":837},{"_99":813,"_101":814},"9788245048292",{"_210":815,"_103":820,"_124":8,"_125":8,"_126":8,"_127":8,"_128":8,"_129":8,"_130":821,"_134":813,"_135":524,"_137":8,"_138":822,"_11":813,"_140":823,"_142":8,"_143":824,"_146":8,"_147":825,"_225":826,"_149":560,"_151":629,"_153":827,"_155":230,"_157":828,"_160":161,"_567":829,"_261":833,"_162":834,"_165":836,"_167":168},[816,818],{"_68":817,"_214":215},"Kverndokken, Kåre",{"_68":819,"_214":215},"Bakke, Jannike Ohrem",[105,276],"Hva er muntlig kompetanse og grunnleggende muntlige ferdigheter? Hvordan skal vi legge til rette for trygge talesituasjoner og gode, lærende samtaler? Hvordan kan vi skape aktive lyttere og fremme elevers evne til muntlig tekstskaping og framføringskompetanse? Dette er noen av spørsmålene boka søker å svare på.\\nDenne andre utgaven av 101 måter å fremme muntlige ferdigheter på er gjennomgående oppdatert i tråd med LK20. Boka har\\n- 3 nye vitenskapelige artikler om grunnleggende muntlige ferdigheter; muntlighet i det flerspråklige klasserommet; chatbot som læringsressurs for muntlighet i skolen. - 4 reviderte artikler om elevers tekstskaping; samtalen i klasserommet; lytting; retorikk. - 101 grep som binder teori og praksis sammen på bakgrunn av empiriske erfaringer og klasseromsstudier. De konkrete og praktiske rådene og oppleggene gir leseren et rikt og variert repertoar av muntlighetsdidaktikk.\\n101 måter å fremme muntlige ferdigheter på bidrar til ny forskning på feltet. Boka er en skattkiste for alle i det 13-åringe skoleløpet som skal jobbe med muntlighetsdidaktikk på tvers av fag. Målgruppen er forskere, lærerutdannere, studenter og lærere.\\nKåre Kverndokken er dosent em. i norskdidaktikk ved Universitetet i Sørøst-Norge. Han arbeider primært med lese-, skrive- og muntlighetsdidaktikk, læremiddelkunnskap og barnelitteratur, og i særlig grad med etter- og videreutdanning av lærere innenfor dette feltet. Kverndokken har skrevet en rekke lærebøker i norsk for grunnskolen, artikler innenfor ulike disipliner i faget, og han er redaktør for 101-serien, der seneste utgivelse er 101 måter å lese på - en teoretisk og praktisk skrivedidaktikk (2. utg., 2023).\\nJannike Ohrem Bakke er førsteamanuensis i norskdidaktikk og merittert underviser ved Universitetet i Sørøst-Norge. Hun arbeider med grunnleggende ferdigheter, særlig skriving og litteraturdidaktikk i lærerutdanningen, og hun er også opptatt av dramaturgi. Bakke er blant annet medforfatter av Undervisningens dramaturgi. Fortellinger og analyser fra klasserommet (2023).\\nAndre bøker i 101-serien: 101 måter å lese på (2023) [2012] 101 skrivegrep (2023) [2014] 101 grep om grammatikk (2021) 101 digitale grep (2020) [2018] 101 grep for å aktivisere elever i matematikk (2019) 101 Ways to Work with Communicative Skills (2019) 101 litteraturdidaktiske grep (2018)",549,"2024-02-27T23:00:00Z",[145],"20151209164926178",375,"2024-02-28",[564,565],[830],{"_11":831,"_68":832},"20181212134610459","101-serien",[263],[301,835,781],"Språkopplæring: muntlige ferdigheter","101 måter å fremme muntlige ferdigheter på : en teoretisk og praktisk muntlighetsdidaktikk",[838],{"_99":839,"_101":840},"9788245054682",{"_210":841,"_103":844,"_124":184,"_125":8,"_126":184,"_281":845,"_185":186,"_248":813,"_127":8,"_128":8,"_129":8,"_130":846,"_189":286,"_134":839,"_135":524,"_191":192,"_137":8,"_138":847,"_11":839,"_142":8,"_143":848,"_254":849,"_146":8,"_147":850,"_225":826,"_149":560,"_151":561,"_153":650,"_155":230,"_157":851,"_196":852,"_160":161,"_261":853,"_162":854,"_165":836,"_167":205},[842,843],{"_68":817,"_214":215},{"_68":819,"_214":215},[105,276],[554],"Hva er muntlig kompetanse og grunnleggende muntlige ferdigheter? Hvordan skal vi legge til rette for trygge talesituasjoner og gode, lærende samtaler? Hvordan kan vi skape aktive lyttere og fremme elevers evne til muntlig tekstskaping og framføringskompetanse? Dette er noen av spørsmålene boka søker å svare på.\\n\\nDenne andre utgaven av 101 måter å fremme muntlige ferdigheter på er gjennomgående oppdatert i tråd med LK20. Boka har\\n\\n- 3 nye vitenskapelige artikler om grunnleggende muntlige ferdigheter; muntlighet i det flerspråklige klasserommet; chatbot som læringsressurs for muntlighet i skolen.\\n\\n- 4 reviderte artikler om elevers tekstskaping; samtalen i klasserommet; lytting; retorikk.\\n\\n- 101 grep som binder teori og praksis sammen på bakgrunn av empiriske erfaringer og klasseromsstudier. De konkrete og praktiske rådene og oppleggene gir leseren et rikt og variert repertoar av muntlighetsdidaktikk.\\n\\n101 måter å fremme muntlige ferdigheter på bidrar til ny forskning på feltet. Boka er en skattkiste for alle i det 13-åringe skoleløpet som skal jobbe med muntlighetsdidaktikk på tvers av fag. Målgruppen er forskere, lærerutdannere, studenter og lærere.\\n\\nKåre Kverndokken er dosent em. i norskdidaktikk ved Universitetet i Sørøst-Norge. Han arbeider primært med lese-, skrive- og muntlighetsdidaktikk, læremiddelkunnskap og barnelitteratur, og i særlig grad med etter- og videreutdanning av lærere innenfor dette feltet. Kverndokken har skrevet en rekke lærebøker i norsk for grunnskolen, artikler innenfor ulike disipliner i faget, og han er redaktør for 101-serien, der seneste utgivelse er 101 måter å lese på – en teoretisk og praktisk skrivedidaktikk (2. utg., 2023).\\n\\nJannike Ohrem Bakke er førsteamanuensis i norskdidaktikk og merittert underviser ved Universitetet i Sørøst-Norge. Hun arbeider med grunnleggende ferdigheter, særlig skriving og litteraturdidaktikk i lærerutdanningen, og hun er også opptatt av dramaturgi. Bakke er blant annet medforfatter av Undervisningens dramaturgi. Fortellinger og analyser fra klasserommet (2023).\\n\\nAndre bøker i 101-serien:\\n\\n101 måter å lese på (2023) [2012]\\n\\n101 skrivegrep (2023) [2014]\\n\\n101 grep om grammatikk (2021)\\n\\n101 digitale grep (2020) [2018]\\n\\n101 grep for å aktivisere elever i matematikk (2019)\\n\\n101 Ways to Work with Communicative Skills (2019)\\n\\n101 litteraturdidaktiske grep (2018)",495,[145],"2. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2024","609034cf-e89c-4ce5-97a1-40926462f98a",[564],{"_198":184,"_199":184,"_200":8,"_201":184,"_202":8,"_203":8},[263],[301,835,781],"recommended",[],"_type","allvit.curriculum.Course","curriculumName","Vår 2026","actionData","errors"]