Boken gir innblikk i viktige begreper, kommunikasjonsteorier, analysemetoder og etiske utfordringer. Men boken har også et praktisk siktemål: å belyse temaer som møtet med fremmede språk, bruk av tolk, uvant kroppsspråk, ulik forståelse av tid, flytting, bruk av makt og hvordan man kan håndtere kulturelle konflikter.

Denne lettleste og rikt illustrerte boken vil passe for studenter ved høgskoler og universiteter og alle som møter interkulturelle arbeidssituasjoner i Norge og i utlandet, for eksempel i skoleverket, helse- og sosialsektoren, offentlig forvaltning, bistand, reiseliv og næringsliv.

Det har blitt utviklet dokumenter med oppgaver til boken. Her finner du oppgaver knyttet til hvert kapittel, samt henvisninger til andre nyttige nettsteder.

",[305],{"_11":275,"_69":276},[279],[122],"Medie- og kommunikasjon ebøker",405,[284,285,131],[287,288,289,312,291],"Kommunikasjonsteori",[137],[315],{"_190":191,"_192":316},272,"abf1962a-4817-403b-9737-e933094a257a","2019-08-26T22:00:00Z","1. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2013",[321,322],"forlag-gyldendal","forlagstilganggnf",{"_98":324},{"_100":325,"_102":326},"9788241711114",{"_11":325,"_104":327,"_106":328,"_115":329,"_117":330,"_120":332,"_123":333,"_125":334,"_127":8,"_128":8,"_129":335,"_132":336,"_138":325,"_139":338,"_141":253,"_145":339,"_147":340,"_344":345,"_153":8,"_154":8,"_155":296,"_157":297,"_159":8,"_160":8,"_161":8,"_162":8,"_163":8},"Om makt : teori og kritikk","I 1970-årene ga den første norske maktutredningen et presist og viktig svar: Den utøver makt som kan kontrollere det som andre har interesse i. Denne boken utvider perspektivet ut over dette, særlig i retning av de former for makt som ligger i språk og kommunikasjon mellom mennesker. Temaer som det legges særlig vekt på, er forhold mellom individ og samfunn, forhold mellom kjønn, samt demokratisk deltakelse. Om makt. Teori og kritikk tar opp de viktigste teoriene som har preget debatten i de to siste tiår. For at fremstillingen skal bli så oversiktlig som mulig, blir fokus satt på de enkelte teoretikerne. De fremstilles oversiktlig og samtidig kritisk i hvert sitt kapittel. Innledningen og avslutningen sammenfatter og drøfter hvordan maktens mange ansikter trer frem i mellommenneskelige forhold og i samfunnet i stort. Boken inneholder essays om: Hannah Arendt Raymond Aron Pierre Bourdieu Jacques Derrida Michel Foucault Jürgen Habermas Yvonne Hirdman Niklas Luhmann John Rawls John Searle Teorier om patriarkatet: Beatrice Halsaa Heidi Hartmann Helga Hernes Sylvia Walby\\n",1999,[331],"Ad Notam Gyldendal",[122],"Statsvitenskap / politikk / forvaltning",598,[131],[337],"Politikk og regjering","19991025091232_liv",328,[341],{"_69":342,"_151":343},"Engelstad, Fredrik","Redaktør","series",[346],{"_11":347,"_69":348},"150015868","Makt- og demokratiutredningen 1998-2003",{"_98":350,"_164":376},{"_100":351,"_102":352},"9788215017266",{"_11":351,"_104":353,"_106":354,"_108":355,"_110":356,"_115":358,"_117":359,"_120":360,"_123":225,"_125":361,"_127":8,"_128":8,"_129":362,"_132":363,"_226":364,"_138":351,"_139":366,"_141":253,"_143":367,"_145":368,"_147":369,"_344":372,"_153":8,"_154":8,"_155":156,"_157":158,"_159":8,"_160":8,"_161":8,"_162":8,"_163":8},"Samfunn","Hensikten med SAMFUNN er å gi noen svar på spørsmålet «hva er et samfunn?» i lys av dagens transnasjonale, pluralistiske situasjon\\n\\nDette er den siste av seks bøker i CULCOM-serien om «Det transnasjonale Norge». Den stiller det ambisiøse spørsmålet «Hva er et samfunn?» mot et bakteppe av sosiale og kulturelle endringsprosesser. På samme måte som 1800-tallets sosialteoretikere skrev i grenseflaten mellom jordbruks- og industrisamfunnet, blir spørsmålet om samfunnet i dag reist på bakgrunn av globalisering og migrasjon. Dagens norske samfunn er verken tydelig avgrenset eller kulturelt homogent. Spørsmålet er hva som holder det sammen.\\n\\nHylland Eriksen argumenterer for at det ikke er tilstrekkelig at offentlige institusjoner og infrastrukturen, altså «systemet», fungerer. For at et samfunn skal opprettholdes, må det også gi innbyggerne tilhørighetsfølelse. Det må finnes samlende symboler og felles ritualer. Det må eksistere veikryss og møtesteder. Det er også nødvendig å finne en passende balanse mellom krav om likhet og rett til forskjell.\\n\\nI en diskusjon av samfunnsbegrepet er det naturlig at ordet integrasjon står sentralt. Imidlertid er det nødvendig å skille mellom sosial og kulturell integrasjon. En person kan være godt sosialt integrert og dårlig kulturelt integrert eller omvendt. Dersom deltagelse i arbeidslivet er viktig for integreringen, er mange innvandrere bedre integrert enn mange etnisk norske.\\n\\n«Samfunn» er en intellektuell reise gjennom dagens kulturelt komplekse Norge, hvor forfatteren underveis foreslår begreper som «kulturell osmose», «grenseflater» og «semantisk kjerne» for å fange det særegne ved det tidlige 21. århundre. Mange paradokser dukker opp underveis. Kulturen blander seg mer enn noen gang, og samtidig markeres grenser mellom grupper tydeligere enn tidligere. Globaliseringen skaper både åpenhet og tilbaketrekning. De mange variantene av det norske språket samler og splitter. Og ingen vet hva 17. mai betyr lenger, men alle er enige om at det fremdeles er landets viktigste offentlige ritual. Samtidens viktigste praktiske ferdighet er kanskje kunsten å bygge om skuta på åpent hav.","
Dette er den siste av seks bøker i CULCOM-serien om «Det transnasjonale Norge». Den stiller det ambisiøse spørsmålet «Hva er et samfunn?» mot et bakteppe av sosiale og kulturelle endringsprosesser. På samme måte som 1800-tallets sosialteoretikere skrev i grenseflaten mellom jordbruks- og industrisamfunnet, blir spørsmålet om samfunnet i dag reist på bakgrunn av globalisering og migrasjon. Dagens norske samfunn er verken tydelig avgrenset eller kulturelt homogent. Spørsmålet er hva som holder det sammen.

Hylland Eriksen argumenterer for at det ikke er tilstrekkelig at offentlige institusjoner og infrastrukturen, altså «systemet», fungerer. For at et samfunn skal opprettholdes, må det også gi innbyggerne tilhørighetsfølelse. Det må finnes samlende symboler og felles ritualer. Det må eksistere veikryss og møtesteder. Det er også nødvendig å finne en passende balanse mellom krav om likhet og rett til forskjell.

I en diskusjon av samfunnsbegrepet er det naturlig at ordet integrasjon står sentralt. Imidlertid er det nødvendig å skille mellom sosial og kulturell integrasjon. En person kan være godt sosialt integrert og dårlig kulturelt integrert eller omvendt. Dersom deltagelse i arbeidslivet er viktig for integreringen, er mange innvandrere bedre integrert enn mange etnisk norske.

«Samfunn» er en intellektuell reise gjennom dagens kulturelt komplekse Norge, hvor forfatteren underveis foreslår begreper som «kulturell osmose», «grenseflater» og «semantisk kjerne» for å fange det særegne ved det tidlige 21. århundre. Mange paradokser dukker opp underveis. Kulturen blander seg mer enn noen gang, og samtidig markeres grenser mellom grupper tydeligere enn tidligere. Globaliseringen skaper både åpenhet og tilbaketrekning. De mange variantene av det norske språket samler og splitter. Og ingen vet hva 17. mai betyr lenger, men alle er enige om at det fremdeles er landets viktigste offentlige ritual. Samtidens viktigste praktiske ferdighet er kanskje kunsten å bygge om skuta på åpent hav.]]>",[357],{"_11":113,"_69":114},2010,[119],[122],439,[131],[225],[365],"Norge","20100624110435_maiken","2010-05-20T22:00:00Z",301,[370],{"_69":371,"_151":152},"Matte, Pierre Lionel",[373],{"_11":374,"_69":375},"150080532","Det transnasjonale Norge",[377],{"_100":378,"_102":379},"9788215054766",{"_11":378,"_104":353,"_110":380,"_115":116,"_117":382,"_174":245,"_120":383,"_123":384,"_125":385,"_179":180,"_181":182,"_127":183,"_128":183,"_129":386,"_132":387,"_226":388,"_187":389,"_138":378,"_139":392,"_195":351,"_141":253,"_143":393,"_145":368,"_147":394,"_344":396,"_153":8,"_154":8,"_200":398,"_155":202,"_157":158,"_159":183,"_160":8,"_161":8,"_162":8,"_203":399,"_260":400,"_163":8},[381],{"_11":113,"_69":114},[119],[122],"Sosiologi ebøker",339,[131],[225],[365],[390],{"_190":191,"_192":391},204,"96464651-9865-4d73-bf78-bc32cb47f84a","2021-03-10T23:00:00Z",[395],{"_69":371,"_151":152},[397],{"_11":374,"_69":375},"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2010",[205,206,207,208],{"_262":183,"_263":8,"_264":8,"_265":183},{"_98":402,"_164":428},{"_100":403,"_102":404},"9788202613396",{"_11":403,"_104":405,"_106":406,"_108":407,"_115":243,"_117":408,"_120":410,"_123":411,"_125":412,"_127":8,"_128":8,"_129":413,"_132":416,"_135":419,"_138":403,"_139":420,"_141":253,"_143":421,"_145":422,"_147":423,"_153":8,"_154":8,"_155":426,"_157":427,"_159":8,"_160":8,"_161":8,"_162":8,"_163":8},"Verdier og visjoner : profesjonalitet i endring","Den vitenskapelige fagfellevurderte antologien Verdier og visjoner belyser betydningen av profesjonsverdier i helse- og sosialfagsyrker både for praksis og i praksis. Disse verdiene har en moralsk karakter, og innebærer en forpliktelse til å sette pasientens og samfunnets interesser foran sine egne. Dagens pågående modernisering med sikte på å forbedre produktivitet, effektivitet og kvalitet kan imidlertid stå i sterk kontrast til det som tradisjonelt har vært oppfattet som grunnleggende profesjonelle verdier. Det er heller ikke nok å høre om verdier - verdiene må bety noe. Det er gjennom vår profesjonelle praksis at verdier fungerer som en rettesnor for hva som er best å gjøre. Et av de viktigste aspektene ved boken er at den inkluderer refleksjoner rundt både profesjonsverdier og kristne verdier.\\n\\nBoken er et samarbeidsprosjekt der 15 forfattere har skrevet om verdier og visjoner i helse- og sosialfaglige profesjoner med relevans for norske forhold. Temaområdene for antologiens ti kapitler er utformet av forfatterne i fellesskap for best mulig å imøtekomme eksisterende kunnskapsbehov hos forskere og fagpersoner i forsknings-, universitets- og høgskolesektoren.","Verdier og visjoner belyser betydningen av profesjonsverdier i helse- og sosialfagsyrker både for praksis og i praksis. Disse verdiene har en moralsk karakter, og innebærer en forpliktelse til å sette pasientens og samfunnets interesser foran sine egne. Dagens pågående modernisering med sikte på å forbedre produktivitet, effektivitet og kvalitet kan imidlertid stå i sterk kontrast til det som tradisjonelt har vært oppfattet som grunnleggende profesjonelle verdier. Det er heller ikke nok å høre om verdier - verdiene må bety noe. Det er gjennom vår profesjonelle praksis at verdier fungerer som en rettesnor for hva som er best å gjøre. Et av de viktigste aspektene ved boken er at den inkluderer refleksjoner rundt både profesjonsverdier og kristne verdier. Boken er et samarbeidsprosjekt der 15 forfattere har skrevet om verdier og visjoner i helse- og sosialfaglige profesjoner med relevans for norske forhold. Temaområdene for antologiens ti kapitler er utformet av forfatterne i fellesskap for best mulig å imøtekomme eksisterende kunnskapsbehov hos forskere og fagpersoner i forsknings-, universitets- og høgskolesektoren.]]>",[409],"Cappelen Damm akademisk",[122],"Helse- og sosialfag, diverse",429,[414,415],"Medisin","Filosofi og religion",[417,418],"Helsesystemer og -tjenester","Etikk og moralfilosofi",[137],"20190107155456632","2019-01-14T23:00:00Z",214,[424],{"_69":425,"_151":343},"Goth, Ursula Småland","Cappelen Damm AS","0008",[429],{"_100":430,"_102":431},"9788202730789",{"_11":430,"_104":405,"_106":432,"_108":433,"_115":116,"_117":434,"_174":245,"_120":435,"_123":436,"_125":437,"_179":180,"_181":182,"_127":183,"_128":183,"_129":438,"_132":439,"_135":440,"_187":441,"_138":430,"_139":444,"_195":403,"_141":253,"_143":445,"_145":422,"_147":446,"_153":8,"_154":8,"_200":448,"_155":426,"_157":427,"_159":183,"_160":8,"_161":8,"_162":8,"_203":449,"_260":452,"_163":8},"Den vitenskapelige fagfellevurderte antologien Verdier og visjoner belyser betydningen av profesjonsverdier i helse- og sosialfagsyrker både for praksis og i praksis. Disse verdiene har en moralsk karakter, og innebærer en forpliktelse til å sette pasientens og samfunnets interesser foran sine egne. Dagens pågående modernisering med sikte på å forbedre produktivitet, effektivitet og kvalitet kan imidlertid stå i sterk kontrast til det som tradisjonelt har vært oppfattet som grunnleggende profesjonelle verdier. Det er heller ikke nok å høre om verdier – verdiene må bety noe. Det er gjennom vår profesjonelle praksis at verdier fungerer som en rettesnor for hva som er best å gjøre. Et av de viktigste aspektene ved boken er at den inkluderer refleksjoner rundt både profesjonsverdier og kristne verdier. Boken er et samarbeidsprosjekt der 15 forfattere har skrevet om verdier og visjoner i helse- og sosialfaglige profesjoner med relevans for norske forhold. Temaområdene for antologiens ti kapitler er utformet av forfatterne i fellesskap for best mulig å imøtekomme eksisterende kunnskapsbehov hos forskere og fagpersoner i forsknings-, universitets- og høgskolesektoren.","

Den vitenskapelige fagfellevurderte antologien Verdier og visjoner belyser betydningen av profesjonsverdier i helse- og sosialfagsyrker både for praksis og i praksis. Disse verdiene har en moralsk karakter, og innebærer en forpliktelse til å sette pasientens og samfunnets interesser foran sine egne. Dagens pågående modernisering med sikte på å forbedre produktivitet, effektivitet og kvalitet kan imidlertid stå i sterk kontrast til det som tradisjonelt har vært oppfattet som grunnleggende profesjonelle verdier. Det er heller ikke nok å høre om verdier – verdiene må bety noe. Det er gjennom vår profesjonelle praksis at verdier fungerer som en rettesnor for hva som er best å gjøre. Et av de viktigste aspektene ved boken er at den inkluderer refleksjoner rundt både profesjonsverdier og kristne verdier.

Boken er et samarbeidsprosjekt der 15 forfattere har skrevet om verdier og visjoner i helse- og sosialfaglige profesjoner med relevans for norske forhold. Temaområdene for antologiens ti kapitler er utformet av forfatterne i fellesskap for best mulig å imøtekomme eksisterende kunnskapsbehov hos forskere og fagpersoner i forsknings-, universitets- og høgskolesektoren.

",[409],[122],"Helse- og sosialfag, diverse ebøker",319,[414,415],[417,418],[137],[442],{"_190":191,"_192":443},203,"445010e5-e783-4565-8823-6447c08b2891","2021-09-16T22:00:00Z",[447],{"_69":425,"_151":343},"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2019",[205,206,450,451],"forlag-cappelen-damm-akademisk","forlagstilgangcda",{"_262":183,"_263":8,"_264":8,"_265":183},{"_98":454},{"_100":455,"_102":456},"9788215011059",{"_11":455,"_104":457,"_106":458,"_110":459,"_115":463,"_117":464,"_120":465,"_123":124,"_125":466,"_127":8,"_128":8,"_129":467,"_132":468,"_226":469,"_138":455,"_139":470,"_141":253,"_145":471,"_153":8,"_154":8,"_155":156,"_157":158,"_159":8,"_160":8,"_161":8,"_162":8,"_163":8},"Misjonsbilder : bidrag til norsk selvforståelse : om bruk av foto og film i tverrkulturell kommunikasjon","I denne boken viser forfatteren at studier av misjonsfotografier bidrar til innsikt i hvilke betydninger og virkninger bilder kan ha. I hvilken grad skapte og vedlikeholdt misjonsfotografiene de utbredte stereotypene om tradisjonsbundne og eksotiske innfødte? Hvordan presenterte misjonærene seg selv? Hvordan visualiserte de lokalbefolkningens nød? Med bibliografi, navne- og sakregister.",[460],{"_11":461,"_69":462},"21894","Gullestad, Marianne",2007,[119],[122],499,[131],[134],[228],"20070912143705_liv",295,{"_98":473,"_164":492},{"_100":474,"_102":475},"9788245019568",{"_11":474,"_104":476,"_106":477,"_110":478,"_115":482,"_117":483,"_120":484,"_123":225,"_125":485,"_127":8,"_128":8,"_129":486,"_132":487,"_135":488,"_138":474,"_139":489,"_141":253,"_143":490,"_145":491,"_153":8,"_154":8,"_155":234,"_157":235,"_159":8,"_160":8,"_161":8,"_162":8,"_163":8},"Internasjonal migrasjon : en samfunnsvitenskapelig innføring","Denne boken gir en innføring i internasjonal migrasjon som fenomen og fagfelt. Den retter seg mot studenter og andre som ønsker å tilegne seg grunnleggende kunnskap om sentrale tendenser, begrep, teorier, tematikker og problemstillinger innenfor migrasjonsfeltet.\\nBoken har en transnasjonal tilnærming til migrasjon, der også migranters bånd til opprinnelseslandet vektlegges. Boken gir innsikt i ulike former for migrasjon, som sirkulær migrasjon, transittmigrasjon og returmigrasjon. Disse perspektivene er lite synlige i andre lærebøker. Noen av temaområdene som utforskes i et migrasjonsperspektiv er familie, kjønn, utdanning, sosial mobilitet, helse og utvikling.\\nBoken presenterer både internasjonal og nasjonal forskning på feltet og passer som pensumbok for ulike samfunnsvitenskapelige emner, helsefag og sosialfag.\\nGunhild Odden er seniorforsker og leder ved Senter for interkulturell kommunikasjon i Stavanger ved VID vitenskapelige høgskole. Hun har sin PhD-utdanning i sosiologi fra Université de Poitiers i Frankrike. Hennes forsknings- og undervisningsaktivitet omhandler migrasjon og mangfold.",[479],{"_11":480,"_69":481},"728203","Odden, Gunhild",2018,[221],[122],449,[131],[289],[137],"20180215122846981","2018-02-12T23:00:00Z",230,[493],{"_100":494,"_102":495},"9788245029369",{"_11":494,"_104":476,"_106":496,"_110":497,"_115":243,"_117":499,"_174":245,"_120":500,"_123":384,"_125":501,"_179":180,"_181":182,"_127":183,"_128":183,"_129":502,"_132":503,"_135":504,"_138":494,"_139":505,"_195":474,"_141":253,"_143":254,"_145":491,"_153":8,"_154":8,"_200":506,"_155":256,"_157":257,"_159":8,"_160":8,"_161":8,"_162":8,"_203":507,"_260":508,"_163":8},"Denne boken gir en innføring i internasjonal migrasjon som fenomen og fagfelt. Den retter seg mot studenter og andre som ønsker å tilegne seg grunnleggende kunnskap om sentrale tendenser, begrep, teorier, tematikker og problemstillinger innenfor migrasjonsfeltet. Boken har en transnasjonal tilnærming til migrasjon, der også migranters bånd til opprinnelseslandet vektlegges. Boken gir innsikt i ulike former for migrasjon, som sirkulær migrasjon, transittmigrasjon og returmigrasjon. Disse perspektivene er lite synlige i andre lærebøker. Noen av temaområdene som utforskes i et migrasjonsperspektiv er familie, kjønn, utdanning, sosial mobilitet, helse og utvikling. Boken presenterer både internasjonal og nasjonal forskning på feltet og passer som pensumbok for ulike samfunnsvitenskapelige emner, helsefag og sosialfag. Gunhild Odden er seniorforsker og leder ved Senter for interkulturell kommunikasjon i Stavanger ved VID vitenskapelige høgskole. Hun har sin PhD-utdanning i sosiologi fra Université de Poitiers i Frankrike. Hennes forsknings- og undervisningsaktivitet omhandler migrasjon og mangfold.",[498],{"_11":480,"_69":481},[221],[122],425,[131],[289],[137],"a44493b5-b565-455a-91fc-8d8917126241","1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2018",[259],{"_262":8,"_263":8,"_264":8,"_265":183},"recommended",[],"_type","allvit.curriculum.Course","curriculumName","Vår 2026","actionData","errors"]

.css-6cvwwr{margin:0;font-weight:500;font-size:18px;line-height:1.4;-webkit-text-decoration:none;text-decoration:none;font-family:Inter,sans-serif,-apple-system,BlinkMacSystemFont,"Segoe UI",Roboto,"Helvetica Neue",Arial;}Emne: IKS101NInterkulturell kompetanse: Grunnleggende teori

Emne: IKS101N
Interkulturell kompetanse: Grunnleggende teori