Denne boken handler om etiske aspekter ved ulike pedagogiske praksiser. Pedagogikk dreier seg ikke bare om hva som er effektivt, men også hva som er godt.
Forfatterne i boken forstår pedagogisk etikk på en ny måte. Tradisjonelt har man startet med etiske teorier og så anvendt disse på pedagogiske situasjoner og dilemmaer. Tanken i denne boken er at de etiske ressursene finnes i og i forlengelsen av de pedagogiske praksisene. På forskjellig vis starter derfor kapitlene i ulike pedagogiske praksiser. Gjennom teoretisk informerte analyser av disse skriver forfatterne frem etiske ressurser. Boken foreslår at dette kan skje på tre måter: gjennom artikulasjon, forstyrrelse og ekspansjon av praksisene. Ulike pedagogiske praksiser og aspekter blir analysert: Barnehager, spesialpedagogikk, lærebøker, lærerprofesjonens profesjonsetiske plattform, den flerkulturelle skolen, holdningsdannelse, skolegården, fortellinger, religiøst mangfold og mer.
Boken henvender seg til lærere i skole og barnehage, pedagogiske ledere, lærerutdannere, forskere innenfor både pedagogikk og etikk, og studenter ved ulike pedagogiske utdanninger.
Redaktører er Geir Afdal, professor ved Det teologiske menighetsfakultet, Åse Røthing, professor ved Høgskolen i Oslo og Akershus og Espen Schjetne, førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold

",2024,[319],[138],359,[272],[324],[157],[351],{"_211":212,"_213":352},245,"5956e24c-88e4-4654-99e9-5470905aa460","2024-08-29T22:00:00Z",[356,357,358],{"_69":330,"_173":174},{"_69":332,"_173":174},{"_69":334,"_173":174},"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2014",[223,224,361,362],"forlag-cappelen-damm-akademisk","forlagstilgangcda",{"_98":364,"_186":389},{"_100":365,"_102":366},"9788215029078",{"_11":365,"_125":367,"_127":368,"_129":369,"_233":370,"_131":377,"_133":378,"_136":379,"_139":269,"_141":380,"_143":8,"_144":8,"_145":381,"_150":382,"_155":385,"_104":365,"_161":386,"_163":164,"_165":387,"_167":388,"_175":8,"_176":8,"_177":178,"_179":180,"_181":8,"_182":8,"_183":8,"_184":8,"_185":8},"Religion i skolen : didaktiske perspektiver på religions- og livssynsfaget","I hvilken grad skal læreren ta hensyn til elevenes religion- og livssynsbakgrunn? Er det nok rom for uenighet i religions- og livssynsfaget? Og hvilken rolle bør faget spille i elevenes demokratiske dannelse?\\n\\nI «Religion i skolen» drøfter forfatterne hva det vil si å undervise om religion og livssyn i en sekulær og flerkulturell skole. De gir ulike svar på spørsmålet om hva som bør være lærerens overordnede perspektiv. De viser hva religionsbegrepet kan og bør romme i klasserommet. Og de diskuterer hvilke konkrete kunnskaper, holdninger og ferdigheter faget kan bidra til å utvikle hos elevene. Alle forfatterne er aktive forskere på feltet, og flere har deltatt i det offentlige ordskiftet om hva religions- og livssynsfaget bør være. Her presenterer de sitt forskningsbaserte syn på fagets innhold. De trekker inn historiske og internasjonale perspektiver, og de ser det norske religionsfaget i en større europeisk sammenheng.\\n\\nØvrige bidragsytere: Wanda Alberts, Trine Anker, Bengt Ove Andreassen, Oddrun Marie Hovde Bråten, Lars L. Iversen, Camilla Stabel Jørgensen, Torjer Olsen, Geir Skeie og Jon Magne Vestøl.","
I «Religion i skolen» drøfter forfatterne hva det vil si å undervise om religion og livssyn i en sekulær og flerkulturell skole. De gir ulike svar på spørsmålet om hva som bør være lærerens overordnede perspektiv. De viser hva religionsbegrepet kan og bør romme i klasserommet. Og de diskuterer hvilke konkrete kunnskaper, holdninger og ferdigheter faget kan bidra til å utvikle hos elevene. Alle forfatterne er aktive forskere på feltet, og flere har deltatt i det offentlige ordskiftet om hva religions- og livssynsfaget bør være. Her presenterer de sitt forskningsbaserte syn på fagets innhold. De trekker inn historiske og internasjonale perspektiver, og de ser det norske religionsfaget i en større europeisk sammenheng.

Øvrige bidragsytere: Wanda Alberts, Trine Anker, Bengt Ove Andreassen, Oddrun Marie Hovde Bråten, Lars L. Iversen, Camilla Stabel Jørgensen, Torjer Olsen, Geir Skeie og Jon Magne Vestøl.]]>",[371,374],{"_11":372,"_69":373},"722600","Lippe, Marie Steine von der",{"_11":375,"_69":376},"704750","Undheim, Sissel",2017,[135],[138],429,[272,148],[383,384],"Religion","Pedagogikk",[157],"20170801141610356","2017-07-27T22:00:00Z",217,[390],{"_100":391,"_102":392},"9788215074283",{"_11":391,"_125":367,"_127":393,"_129":394,"_131":395,"_133":396,"_194":195,"_136":397,"_139":295,"_141":243,"_199":200,"_201":202,"_143":203,"_144":203,"_145":398,"_150":399,"_155":401,"_208":402,"_104":391,"_161":405,"_216":365,"_163":164,"_165":406,"_167":388,"_169":407,"_175":8,"_176":8,"_284":410,"_177":220,"_179":180,"_181":203,"_182":8,"_183":8,"_184":8,"_221":411,"_185":8},"I hvilken grad skal læreren ta hensyn til elevenes religion- og livssynsbakgrunn? Er det nok rom for uenighet i religions- og livssynsfaget? Og hvilken rolle bør faget spille i elevenes demokratiske dannelse? I «Religion i skolen» drøfter forfatterne hva det vil si å undervise om religion og livssyn i en sekulær og flerkulturell skole. De gir ulike svar på spørsmålet om hva som bør være lærerens overordnede perspektiv. De viser hva religionsbegrepet kan og bør romme i klasserommet. Og de diskuterer hvilke konkrete kunnskaper, holdninger og ferdigheter faget kan bidra til å utvikle hos elevene. Alle forfatterne er aktive forskere på feltet, og flere har deltatt i det offentlige ordskiftet om hva religions- og livssynsfaget bør være. Her presenterer de sitt forskningsbaserte syn på fagets innhold. De trekker inn historiske og internasjonale perspektiver, og de ser det norske religionsfaget i en større europeisk sammenheng. Øvrige bidragsytere: Wanda Alberts, Trine Anker, Bengt Ove Andreassen, Oddrun Marie Hovde Bråten, Lars L. Iversen, Camilla Stabel Jørgensen, Torjer Olsen, Geir Skeie og Jon Magne Vestøl.","I hvilken grad skal læreren ta hensyn til elevenes religion- og livssynsbakgrunn? Er det nok rom for uenighet i religions- og livssynsfaget? Og hvilken rolle bør faget spille i elevenes demokratiske dannelse?

I «Religion i skolen» drøfter forfatterne hva det vil si å undervise om religion og livssyn i en sekulær og flerkulturell skole. De gir ulike svar på spørsmålet om hva som bør være lærerens overordnede perspektiv. De viser hva religionsbegrepet kan og bør romme i klasserommet. Og de diskuterer hvilke konkrete kunnskaper, holdninger og ferdigheter faget kan bidra til å utvikle hos elevene. Alle forfatterne er aktive forskere på feltet, og flere har deltatt i det offentlige ordskiftet om hva religions- og livssynsfaget bør være. Her presenterer de sitt forskningsbaserte syn på fagets innhold. De trekker inn historiske og internasjonale perspektiver, og de ser det norske religionsfaget i en større europeisk sammenheng.

Øvrige bidragsytere: Wanda Alberts, Trine Anker, Bengt Ove Andreassen, Oddrun Marie Hovde Bråten, Lars L. Iversen, Camilla Stabel Jørgensen, Torjer Olsen, Geir Skeie og Jon Magne Vestøl.",2025,[135],[138],[272,148],[383,400],"Pedagogisk filosofi og teori",[157],[403],{"_211":212,"_213":404},216,"6ddbd333-8e8b-487b-9612-bf8d357dcd60","2025-02-09T23:00:00Z",[408,409],{"_69":373,"_173":174},{"_69":376,"_173":174},"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2017",[223,224,225,226],{"_98":413,"_186":438},{"_100":414,"_102":415},"9788245040258",{"_11":414,"_125":416,"_127":417,"_131":132,"_133":418,"_136":420,"_139":269,"_141":380,"_143":8,"_144":8,"_145":422,"_150":424,"_155":427,"_104":414,"_161":428,"_163":164,"_165":429,"_167":430,"_169":431,"_175":8,"_176":8,"_177":436,"_179":437,"_181":8,"_182":8,"_183":8,"_184":8,"_185":8},"Estetiske arbeidsmåter i KRLE-faget","Denne boken handler om utvikling av estetiske arbeidsmåter i KRLE-faget. Det gjenspeiles i kapitler om bruk av kunst og bilder, om drama, sang og dialog og om livsmestring, stillhet og sanselighet i undervisningen.\\nEtter fagfornyelsen finnes det et stort behov for faglige tekster om estetiske arbeidsmåter i skolen. Den nye læreplanen vektlegger læringsprosesser som er elevaktive, kroppslige, undersøkende og dialogiske. Også i planen for KRLE-faget vektlegges disse perspektivene.\\nAntologien springer ut av et forsknings- og utviklingsprosjekt i forskergruppen Didaktikk og estetisk læring i KRLE ved NLA Høgskolen. Prosjektet har vært et samarbeid mellom fagmiljøene KRLE og drama og har særlig sett på utviklingen av estetiske arbeidsmåter i KRLE i lærerutdanningen.\\nBoken bidrar med ny kunnskap om KRLE-undervisning og er relevant for studenter innenfor lærerutdanning og KRLE.\\nAntologiens redaktører er Kim Larsen og Ståle Johannes Kristiansen. Gunnar Danbolt, Mona Helen Farstad, Sæbjørg Hageberg Kjeka, Wenche Langeland, Ruth Hol Mjanger, Ane Malene Sæverot, Ingrid Trætteberg og Geir Winje er bidragsytere.\\nKim Larsen er førsteamanuensis ved NLA Høgskolen og underviser i KRLE og IKT.\\nStåle Johannes Kristiansen er professor i teologi, filosofi og kunst ved NLA Høgskolen.",[419],"Fagbokforlaget",[138,421],"Nynorsk",[272,423],"Kunst og kultur",[425,426,423],"Undervisning i et spesifikt fag","Læremidler: religion",[157],"20221114171404792","2022-12-05T23:00:00Z",202,[432,434],{"_69":433,"_173":174},"Larsen, Kim",{"_69":435,"_173":174},"Kristiansen, Ståle Johannes","Vigmostad & Bjørke AS","0522",[439],{"_100":440,"_102":441},"9788245056020",{"_11":440,"_125":416,"_127":442,"_131":343,"_133":443,"_194":195,"_136":444,"_139":295,"_141":445,"_199":200,"_201":202,"_143":203,"_144":203,"_145":446,"_150":447,"_155":448,"_104":440,"_161":449,"_216":414,"_163":164,"_165":450,"_167":430,"_169":451,"_175":8,"_176":8,"_284":454,"_177":455,"_179":456,"_181":8,"_182":8,"_183":8,"_184":8,"_221":457,"_185":8},"Denne boken handler om utvikling av estetiske arbeidsmåter i KRLE-faget. Det gjenspeiles i kapitler om bruk av kunst og bilder, om drama, sang og dialog og om livsmestring, stillhet og sanselighet i undervisningen.\\n\\nEtter fagfornyelsen finnes det et stort behov for faglige tekster om estetiske arbeidsmåter i skolen. Den nye læreplanen vektlegger læringsprosesser som er elevaktive, kroppslige, undersøkende og dialogiske. Også i planen for KRLE-faget vektlegges disse perspektivene.\\n\\nAntologien springer ut av et forsknings- og utviklingsprosjekt i forskergruppen Didaktikk og estetisk læring i KRLE ved NLA Høgskolen. Prosjektet har vært et samarbeid mellom fagmiljøene KRLE og drama og har særlig sett på utviklingen av estetiske arbeidsmåter i KRLE i lærerutdanningen.\\n\\nBoken bidrar med ny kunnskap om KRLE-undervisning og er relevant for studenter innenfor lærerutdanning og KRLE.\\n\\nAntologiens redaktører er Kim Larsen og Ståle Johannes Kristiansen. Gunnar Danbolt, Mona Helen Farstad, Sæbjørg Hageberg Kjeka, Wenche Langeland, Ruth Hol Mjanger, Ane Malene Sæverot, Ingrid Trætteberg og Geir Winje er bidragsytere.\\n\\nKim Larsen er førsteamanuensis ved NLA Høgskolen og underviser i KRLE og IKT.\\n\\nStåle Johannes Kristiansen er professor i teologi, filosofi og kunst ved NLA Høgskolen.",[419],[138,421],425,[272,423],[425,426,423],[157],"503c75ff-f0c3-4937-9f3e-191fb27da11f","2024-10-19T22:00:00Z",[452,453],{"_69":433,"_173":174},{"_69":435,"_173":174},"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2022","Fagbokforlaget Akademisk","2710",[458],"forlag-fagbokforlaget-akademisk",{"_98":460},{"_100":461,"_102":462},"9788253145815",{"_11":461,"_125":463,"_127":464,"_233":465,"_131":469,"_133":470,"_136":472,"_139":473,"_141":474,"_143":8,"_144":8,"_145":475,"_150":476,"_104":461,"_161":477,"_163":164,"_165":478,"_167":479,"_175":8,"_176":8,"_177":480,"_179":481,"_181":8,"_182":8,"_183":8,"_184":8,"_185":8},"Jesus : hva ville han? Hvem var han? : en innføring i de tre første evangelienes budskap","En innføring i de tre første evangelienes budskap. Hvem var han egentlig? Jesus var ikke kristen, han var jøde. Med denne påstanden utfordrer forfatteren oss til å tenke igjennom vårt bilde av Jesus. Boka presenterer ulike svar på spørsmålet om hvem Jesus var, og viser at de tre første evangeliene står i en særstilling blant de historiske kildene vi har, til en historisk forståelse av Jesu liv og budskap. Ut fra disse evangeliene utfoldes Jesu virke bredt i lyset av hans samtid. Hva betydde det når Jesus forkynte at Guds rike er kommet nær? Hvordan kan hans undergjerninger og liknelser forstås ut fra hans budskap om Guds rike? Jesus opptrådte med en særegen myndighet. Han kalte mennesker til å følge seg i livslang tjeneste, og han ga retningslinjer for livet til dem som ble hans disipler. Hvordan kunne han sette sin egen autoritet opp mot Moseloven og la hele Guds vilje være sammenfattet i de to budene: Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte - og din neste som deg selv? Jesus ble kalt Messias og Guds Sønn, men selv omtalte han seg helst som Menneskesønnen. Hvem ville han egentlig være, og hvorfor måtte han ende livet på korset, i datidens galge? Men historien hans ender ikke med hans død. Den tredje dagen ble graven funnet tom. Han lever videre som den oppstandne: dette vitnesbyrdet fra hans første disipler er grunnlaget for millioner av menneskers tro i dag. Hvem var han egentlig? - Denne boka er ikke ment som en oppbyggelig betraktning til spørsmålet, men som en innføring i hvordan moderne bibelvitenskap arbeider med evangeliene og prøver å svare på det spørsmålet Jesus stilte disiplene sine ved Caesarea Filippi: Men dere, hvem mener dere at jeg er? Hans Kvalbein f. 1942 ble dr.theol. i 1981 på en avhandling om Jesus og de fattige. Fra 1969 har han vært knyttet til Det teologiske Menighetsfakultet i Oslo, som stipendiat, fakultetslektor og professor. Han har hatt flere studieopphold i Tyskland (Erlangen og Tübingen), og var i 1985-86 gjesteprofessor ved Lutheran Theological Seminary i Hong Kong. Under arbeidet med den reviderte oversettelsen av Det nye testamentet var han leder av Bibelselskapets oversettelsesutvalg 1999-2006. I tillegg til en rekke vitenskapelige og populærvitenskapelige artikler og bøker har han skrevet en større kommentar til Matteusevangeliet.",[466],{"_11":467,"_69":468},"29060","Kvalbein, Hans",2008,[471],"Luther",[138],"Religion / teologi",379,[148],[246],"20081120130639_marianne","2008-11-17T23:00:00Z",428,"Lunde Forlag AS","0046",{"_98":483,"_186":503},{"_100":484,"_102":485},"9788215059983",{"_11":484,"_125":486,"_127":487,"_129":488,"_233":489,"_131":132,"_133":493,"_136":494,"_139":473,"_141":495,"_143":8,"_144":8,"_145":496,"_150":497,"_155":499,"_104":484,"_161":500,"_163":164,"_165":501,"_167":502,"_175":8,"_176":8,"_177":178,"_179":180,"_181":8,"_182":8,"_183":8,"_184":8,"_185":8},"Religion og menneskerettigheter : konflikt, balanse og idealer","Forholdet mellom religion og menneskerettigheter påvirker skole og arbeidsliv, kultur og natur, politikk og rettsvesen. Det berører familielivene våre, hva vi gjør på soverommet, hva vi tør å si høyt - og hvordan vi ønsker å leve. \\n \\nÅ få tro og leve i henhold til sin religion er en menneskerettighet. Men menneskerettighetene beskytter oss også mot å bli tvunget til å leve etter andre menneskers religiøse regler. Siden dine rettigheter slutter der en annens rettigheter begynner, ligger utfordringen i å finne ut hvordan disse rettighetene må avgrenses i møte med hverandre. \\n \\nI kristendom, islam, hinduisme, buddhisme, og jødedom er det forskjellige holdninger til trosfrihet og diskriminering, ytringer og privatliv og ikke minst til kvinners, LHBT-personers og religiøse minoriteters rettigheter. Ulike religiøse aktører kjemper både for og imot ulike menneskerettigheter.","
Å få tro og leve i henhold til sin religion er en menneskerettighet. Men menneskerettighetene beskytter oss også mot å bli tvunget til å leve etter andre menneskers religiøse regler. Siden dine rettigheter slutter der en annens rettigheter begynner, ligger utfordringen i å finne ut hvordan disse rettighetene må avgrenses i møte med hverandre.

I kristendom, islam, hinduisme, buddhisme, og jødedom er det forskjellige holdninger til trosfrihet og diskriminering, ytringer og privatliv og ikke minst til kvinners, LHBT-personers og religiøse minoriteters rettigheter. Ulike religiøse aktører kjemper både for og imot ulike menneskerettigheter.]]>",[490],{"_11":491,"_69":492},"672998","Endsjø, Dag Øistein",[135],[138],489,[148,149],[383,498],"Menneskerettigheter og borgerrettigheter",[157],"20210913135448538","2022-06-15T22:00:00Z",336,[504],{"_100":505,"_102":506},"9788215060491",{"_11":505,"_125":486,"_127":507,"_129":508,"_233":509,"_131":132,"_133":511,"_194":195,"_136":512,"_139":513,"_141":514,"_199":200,"_201":202,"_143":203,"_144":203,"_145":515,"_150":516,"_155":517,"_208":518,"_104":505,"_161":521,"_216":484,"_163":164,"_165":522,"_167":502,"_175":8,"_176":8,"_284":454,"_177":220,"_179":180,"_181":203,"_182":8,"_183":8,"_184":8,"_221":523,"_185":203},"Forholdet mellom religion og menneskerettigheter påvirker skole og arbeidsliv, kultur og natur, politikk og rettsvesen. Det berører familielivene våre, hva vi gjør på soverommet, hva vi tør å si høyt - og hvordan vi ønsker å leve. Å få tro og leve i henhold til sin religion er en menneskerettighet. Men menneskerettighetene beskytter oss også mot å bli tvunget til å leve etter andre menneskers religiøse regler. Siden dine rettigheter slutter der en annens rettigheter begynner, ligger utfordringen i å finne ut hvordan disse rettighetene må avgrenses i møte med hverandre. I kristendom, islam, hinduisme, buddhisme, og jødedom er det forskjellige holdninger til trosfrihet og diskriminering, ytringer og privatliv og ikke minst til kvinners, LHBT-personers og religiøse minoriteters rettigheter. Ulike religiøse aktører kjemper både for og imot ulike menneskerettigheter.","Forholdet mellom religion og menneskerettigheter påvirker skole og arbeidsliv, kultur og natur, politikk og rettsvesen. Det berører familielivene våre, hva vi gjør på soverommet, hva vi tør å si høyt - og hvordan vi ønsker å leve.

Å få tro og leve i henhold til sin religion er en menneskerettighet. Men menneskerettighetene beskytter oss også mot å bli tvunget til å leve etter andre menneskers religiøse regler. Siden dine rettigheter slutter der en annens rettigheter begynner, ligger utfordringen i å finne ut hvordan disse rettighetene må avgrenses i møte med hverandre.

I kristendom, islam, hinduisme, buddhisme, og jødedom er det forskjellige holdninger til trosfrihet og diskriminering, ytringer og privatliv og ikke minst til kvinners, LHBT-personers og religiøse minoriteters rettigheter. Ulike religiøse aktører kjemper både for og imot ulike menneskerettigheter.",[510],{"_11":491,"_69":492},[135],[138],"Religion / teologi ebøker",419,[148,149],[383,498],[157],[519],{"_211":212,"_213":520},247,"e78a5f60-0101-400a-b906-e156816f60b0","2022-06-19T22:00:00Z",[223,224,225,226],{"_98":525},{"_100":526,"_102":527},"9788292922705",{"_11":526,"_125":528,"_127":529,"_233":530,"_131":534,"_133":535,"_136":537,"_139":538,"_141":243,"_143":8,"_144":8,"_145":539,"_150":540,"_158":542,"_104":526,"_161":544,"_163":164,"_165":545,"_167":546,"_175":8,"_176":8,"_177":547,"_179":548,"_181":8,"_182":8,"_183":8,"_184":8,"_185":8},"Var Paulus kristen? : har kirken forstått hans teologi og tro?","«Martin Luther og reformasjonen elsket Paulus. Kirkene (i hvert fall i vår del av kristenheten) elsker Luthers Paulus. Spørsmålet er dette: Elsker vi Paulus slik han historisk og egentlig var, og slik han tenkte?» Både spørsmålet og bokens tittel vil vise at dette ikke er kun retorikk fra Paulus-forsker Karl Olav Sandnes. \\n \\nPaulus var den første som formulerte hva Kristus-tro er. Det har gitt ham en unik rolle. Han er den som definerer hva kristendom er. Særlig siden reformasjonen har kirken brukt Paulus til å forklare hva kristen tro er. Ofte har dette skjedd ved å peke på det som skiller ham fra jødisk tro og tradisjon - jødedom, kort og godt. Men når vi påberoper oss Paulus - viser vi da til Paulus slik vår egen tradisjon har tegnet ham, eller slik han selv trodde og tenkte? \\n \\n«Var Paulus kristen?» er en kritisk presentasjon både av tradisjonens Paulus og av nyere debatt om apostelens teologi. Forfatteren bringer utfordrende tanker til torgs. Tanker om kristen tro man må ta stilling til. \\n \\nIkke minst er dette en bok om å finne tilbake til Paulus' forståelse av nåden.",[531],{"_11":532,"_69":533},"39412","Sandnes, Karl Olav",2021,[536],"Efrem forlag",[138],"Kristendom",[148],[541],"Det nye testamente",[543],"Kristne","20201222112515975","2021-01-19T23:00:00Z",248,"Efrem forlag AS","4483",{"_98":550},{"_100":551,"_102":552},"9788215020129",{"_11":551,"_125":553,"_127":554,"_129":555,"_233":556,"_131":560,"_133":561,"_136":562,"_139":473,"_141":563,"_143":8,"_144":8,"_145":564,"_150":565,"_104":551,"_161":566,"_163":567,"_165":568,"_167":569,"_169":570,"_175":8,"_176":8,"_177":178,"_179":180,"_181":8,"_182":8,"_183":8,"_184":8,"_185":8},"Guddommelig skjønnhet : kunst i religionene","Boken inneholder stoff om religion og kunst i de store verdensreligionene hinduisme, buddhisme, jødedom, islam og kristendom, samt innen samisk religion og moderne religioner. Gjennom tekst og bilder presenteres symboler og motiver i verdensreligionene, men også fra en lang rekke andre trossamfunn.\\n\\nBoken presenterer dessuten religionenes kunsthistorie, og egne avsnitt om religionens estetikk tar for seg tanker og formuleringer om kunstens hensikt.\\n\\nDette er en oppdatert og revidert andre utgave, og har blant annet et nytt kapittel om kunst i sikhismen.\\n\\n«Guddommelig skjønnhet» er skrevet for alle som er interessert i religion og kunst, men har særlig relevans for studenter og lærere i religionsfagene i grunnskolen og den videregående skolen. Et eget kapittel er derfor viet kunst i undervisningen.\\n\\nBoken er skrevet med bidrag av Tormod Tobiassen og Roald E. Kritiansen. Forfatterne har teologisk og religionsfaglig bakgrunn, og de har alle arbeidet i lærerutdanningen. Geir Winje er høgskolelektor ved Høgskolen i Vestfold og har tidligere publisert bøker og artikler om moderne religion, kunst og religion, og IKT og religion. Tormod Tobiassen er førsteamanuensis ved Høgskolen i Bergen og har skrevet bøker og artikler om Bibelen og kristendommens historie. Roald E. Kristiansen er førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø og har tidligere skrevet om buddhisme, samisk religion og nordnorsk spiritualitet.","
Boken presenterer dessuten religionenes kunsthistorie, og egne avsnitt om religionens estetikk tar for seg tanker og formuleringer om kunstens hensikt.

Dette er en oppdatert og revidert andre utgave, og har blant annet et nytt kapittel om kunst i sikhismen.

«Guddommelig skjønnhet» er skrevet for alle som er interessert i religion og kunst, men har særlig relevans for studenter og lærere i religionsfagene i grunnskolen og den videregående skolen. Et eget kapittel er derfor viet kunst i undervisningen.

Boken er skrevet med bidrag av Tormod Tobiassen og Roald E. Kritiansen. Forfatterne har teologisk og religionsfaglig bakgrunn, og de har alle arbeidet i lærerutdanningen. Geir Winje er høgskolelektor ved Høgskolen i Vestfold og har tidligere publisert bøker og artikler om moderne religion, kunst og religion, og IKT og religion. Tormod Tobiassen er førsteamanuensis ved Høgskolen i Bergen og har skrevet bøker og artikler om Bibelen og kristendommens historie. Roald E. Kristiansen er førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø og har tidligere skrevet om buddhisme, samisk religion og nordnorsk spiritualitet.]]>",[557],{"_11":558,"_69":559},"665895","Winje, Geir",2012,[135],[138],439,[148],[246],"20020129093402_therese",2,"2012-03-25T22:00:00Z",362,[571,574],{"_69":572,"_173":573},"Tobiassen, Tormod","Medforfatter",{"_69":575,"_173":573},"Kristiansen, Roald E.",{"_98":577,"_186":599},{"_100":578,"_102":579},"9788202610036",{"_11":578,"_125":580,"_127":581,"_129":582,"_233":583,"_131":292,"_133":590,"_136":591,"_139":473,"_141":514,"_143":8,"_144":8,"_145":592,"_150":593,"_155":595,"_104":578,"_161":596,"_163":164,"_165":597,"_167":598,"_175":8,"_176":8,"_177":335,"_179":336,"_181":8,"_182":8,"_183":8,"_184":8,"_185":8},"Mennesker, meninger, makter : en introduksjon til religionsvitenskap","Mennesker, meninger, makter gir en grundig og lettlest innføring for studenter i religionsvitenskap, og for studenter i andre fag der religion står sentralt. Boka står i en kulturanalytisk tradisjon der religion anses som en integrert del av kulturen, men framstiller også et bredt tilfang av andre religionsvitenskapelige metoder og perspektiver, inkludert samfunnsvitenskapelige bidrag.\\n\\nI boka drøftes spørsmål som er relevante for det akademiske studiet av religion, som for eksempel:\\n\\nHva er religion? Hva er forholdet mellom religion og kultur? Hvordan opptrer religion i det moderne samfunn? På hvilke måter er kjønn sentralt for organiseringen av religion? Hvordan kommer religion til uttrykk i media og i populærkulturen? Hvilke forskningsmetoder egner seg i studiet av religion? Hva slags forbindelser finnes mellom religion, natur og økologi? Boka er pedagogisk lagt opp, slik at undervisningen skal kunne følge kapitlene. Den inneholder aktuelle eksempler og diskusjonsoppgaver, samt tekstbokser og ordlister som letter lesingen og formidlingen av fagstoffet.","Mennesker, meninger, makter gir en grundig og lettlest innføring for studenter i religionsvitenskap, og for studenter i andre fag der religion står sentralt. Boka står i en kulturanalytisk tradisjon der religion anses som en integrert del av kulturen, men framstiller også et bredt tilfang av andre religionsvitenskapelige metoder og perspektiver, inkludert samfunnsvitenskapelige bidrag. I boka drøftes spørsmål som er relevante for det akademiske studiet av religion, som for eksempel: Hva er religion?Hva er forholdet mellom religion og kultur?Hvordan opptrer religion i det moderne samfunn?På hvilke måter er kjønn sentralt for organiseringen av religion?Hvordan kommer religion til uttrykk i media og i populærkulturen?Hvilke forskningsmetoder egner seg i studiet av religion?Hva slags forbindelser finnes mellom religion, natur og økologi?Boka er pedagogisk lagt opp, slik at undervisningen skal kunne følge kapitlene. Den inneholder aktuelle eksempler og diskusjonsoppgaver, samt tekstbokser og ordlister som letter lesingen og formidlingen av fagstoffet. ]]>",[584,587],{"_11":585,"_69":586},"736632","Bøe, Marianne Hafnor",{"_11":588,"_69":589},"711093","Kalvig, Anne",[319],[138],[148],[594],"Sammenlignende religionsvitenskap",[157],"20200204102902798","2020-08-12T22:00:00Z",277,[600],{"_100":601,"_102":602},"9788202692308",{"_11":601,"_125":580,"_127":603,"_129":604,"_233":605,"_131":292,"_133":608,"_194":609,"_136":610,"_139":513,"_141":611,"_199":200,"_201":202,"_143":203,"_144":203,"_145":612,"_150":613,"_155":614,"_208":615,"_104":601,"_161":617,"_216":578,"_163":164,"_165":618,"_167":598,"_175":8,"_176":8,"_284":619,"_177":335,"_179":336,"_181":203,"_182":8,"_183":8,"_184":8,"_221":620,"_621":622,"_185":203},"Mennesker, meninger, makter gir en grundig og lettlest innføring for studenter i religionsvitenskap, og for studenter i andre fag der religion står sentralt. Boka står i en kulturanalytisk tradisjon der religion anses som en integrert del av kulturen, men framstiller også et bredt tilfang av andre religionsvitenskapelige metoder og perspektiver, inkludert samfunnsvitenskapelige bidrag. I boka drøftes spørsmål som er relevante for det akademiske studiet av religion, som for eksempel: Hva er religion? Hva er forholdet mellom religion og kultur? Hvordan opptrer religion i det moderne samfunn? På hvilke måter er kjønn sentralt for organiseringen av religion? Hvordan kommer religion til uttrykk i media og i populærkulturen? Hvilke forskningsmetoder egner seg i studiet av religion? Hva slags forbindelser finnes mellom religion, natur og økologi? Boka er pedagogisk lagt opp, slik at undervisningen skal kunne følge kapitlene. Den inneholder aktuelle eksempler og diskusjonsoppgaver, samt tekstbokser og ordlister som letter lesingen og formidlingen av fagstoffet.","

Mennesker, meninger, makter gir en grundig og lettlest innføring for studenter i religionsvitenskap, og for studenter i andre fag der religion står sentralt. Boka står i en kulturanalytisk tradisjon der religion anses som en integrert del av kulturen, men framstiller også et bredt tilfang av andre religionsvitenskapelige metoder og perspektiver, inkludert samfunnsvitenskapelige bidrag.

I boka drøftes spørsmål som er relevante for det akademiske studiet av religion, som for eksempel:

Hva er religion?
Hva er forholdet mellom religion og kultur?
Hvordan opptrer religion i det moderne samfunn?
På hvilke måter er kjønn sentralt for organiseringen av religion?
Hvordan kommer religion til uttrykk i media og i populærkulturen?
Hvilke forskningsmetoder egner seg i studiet av religion?
Hva slags forbindelser finnes mellom religion, natur og økologi?

Boka er pedagogisk lagt opp, slik at undervisningen skal kunne følge kapitlene. Den inneholder aktuelle eksempler og diskusjonsoppgaver, samt tekstbokser og ordlister som letter lesingen og formidlingen av fagstoffet.

",[606,607],{"_11":585,"_69":586},{"_11":588,"_69":589},[319],"PDF",[138],259,[148],[594],[157],[616],{"_211":212,"_213":388},"c7de2674-4ea6-4093-8ab9-b5181d66b0ba","2020-08-17T22:00:00Z","1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2020",[223,224,361,362],"rendition_flags",{"_623":203,"_624":8,"_625":8,"_626":203},"hasToc","readyForRAG","readyForAudio","hasPageNumbers",{"_98":628,"_186":651},{"_100":629,"_102":630},"9788215055664",{"_11":629,"_125":631,"_127":632,"_129":633,"_233":634,"_131":343,"_133":641,"_136":642,"_139":473,"_141":270,"_143":8,"_144":8,"_145":643,"_150":644,"_155":646,"_104":629,"_161":647,"_163":648,"_165":649,"_167":650,"_175":8,"_176":8,"_177":178,"_179":180,"_181":8,"_182":8,"_183":8,"_184":8,"_185":8},"I begynnelsen var fortellingen","Fortellingen har en sentral plass i alle religioner og livssyn.\\n\\nI denne boka møter vi fortellinger fra hinduisme, buddhisme, sikhisme, jødedom, kristendom og islam. Forfatterne vektlegger at gode fortellinger har mange dimensjoner, noe som innebærer at alle kan oppleve og forstå dem ut fra sin bakgrunn og sine interesser.\\n\\nForfatterne tar for seg rivaliserende og problematiske fortellinger, verdier, menneskesyn og kjønnsroller i fortellingene og dilemmaer knyttet til narrativitet og identitet. De tar også opp sentrale problemstillinger som gjelder fortellingens egenart og nødvendigheten av å avsløre andregjørende diskurser knyttet til kjønn, religion, kultur og etnisitet. Å bruke religionenes fortellinger i undervisningen gir en rekke gode muligheter, men forfatterne diskuterer også utfordringer.\\n\\nI begynnelsen var fortellingen er skrevet for alle som er opptatt av fortelling og formidling av fortelling. Denne tredje utgaven er grundig revidert og oppdatert. Blant annet har maktkritiske perspektiver blitt tydeligere, med vekt på dekonstruksjon, avkolonisering og motfortellinger.","
I denne boka møter vi fortellinger fra hinduisme, buddhisme, sikhisme, jødedom, kristendom og islam. Forfatterne vektlegger at gode fortellinger har mange dimensjoner, noe som innebærer at alle kan oppleve og forstå dem ut fra sin bakgrunn og sine interesser.

Forfatterne tar for seg rivaliserende og problematiske fortellinger, verdier, menneskesyn og kjønnsroller i fortellingene og dilemmaer knyttet til narrativitet og identitet. De tar også opp sentrale problemstillinger som gjelder fortellingens egenart og nødvendigheten av å avsløre andregjørende diskurser knyttet til kjønn, religion, kultur og etnisitet. Å bruke religionenes fortellinger i undervisningen gir en rekke gode muligheter, men forfatterne diskuterer også utfordringer.

I begynnelsen var fortellingen er skrevet for alle som er opptatt av fortelling og formidling av fortelling. Denne tredje utgaven er grundig revidert og oppdatert. Blant annet har maktkritiske perspektiver blitt tydeligere, med vekt på dekonstruksjon, avkolonisering og motfortellinger.]]>",[635,638],{"_11":636,"_69":637},"14291","Breidlid, Halldis",{"_11":639,"_69":640},"669897","Nicolaisen, Tove",[135],[138],[148],[645],"Hellige skrifter",[157],"20000927115319_liv",3,"2024-01-11T23:00:00Z",596,[652],{"_100":653,"_102":654},"9788215055671",{"_11":653,"_125":631,"_127":655,"_129":656,"_233":657,"_131":343,"_133":660,"_194":195,"_136":661,"_139":513,"_141":514,"_199":200,"_201":202,"_143":203,"_144":203,"_145":662,"_150":663,"_155":664,"_208":665,"_104":653,"_161":667,"_216":629,"_163":567,"_165":668,"_167":650,"_175":8,"_176":8,"_284":669,"_177":220,"_179":180,"_181":203,"_182":8,"_183":8,"_184":8,"_221":670,"_185":203},"Fortellingen har en sentral plass i alle religioner og livssyn. I denne boka møter vi fortellinger fra hinduisme, buddhisme, sikhisme, jødedom, kristendom og islam. Forfatterne vektlegger at gode fortellinger har mange dimensjoner, noe som innebærer at alle kan oppleve og forstå dem ut fra sin bakgrunn og sine interesser. Forfatterne tar for seg rivaliserende og problematiske fortellinger, verdier, menneskesyn og kjønnsroller i fortellingene og dilemmaer knyttet til narrativitet og identitet. De tar også opp sentrale problemstillinger som gjelder fortellingens egenart og nødvendigheten av å avsløre andregjørende diskurser knyttet til kjønn, religion, kultur og etnisitet. Å bruke religionenes fortellinger i undervisningen gir en rekke gode muligheter, men forfatterne diskuterer også utfordringer. I begynnelsen var fortellingen er skrevet for alle som er opptatt av fortelling og formidling av fortelling. Denne tredje utgaven er grundig revidert og oppdatert. Blant annet har maktkritiske perspektiver blitt tydeligere, med vekt på dekonstruksjon, avkolonisering og motfortellinger.","Fortellingen har en sentral plass i alle religioner og livssyn.

I denne boka møter vi fortellinger fra hinduisme, buddhisme, sikhisme, jødedom, kristendom og islam. Forfatterne vektlegger at gode fortellinger har mange dimensjoner, noe som innebærer at alle kan oppleve og forstå dem ut fra sin bakgrunn og sine interesser.

Forfatterne tar for seg rivaliserende og problematiske fortellinger, verdier, menneskesyn og kjønnsroller i fortellingene og dilemmaer knyttet til narrativitet og identitet. De tar også opp sentrale problemstillinger som gjelder fortellingens egenart og nødvendigheten av å avsløre andregjørende diskurser knyttet til kjønn, religion, kultur og etnisitet. Å bruke religionenes fortellinger i undervisningen gir en rekke gode muligheter, men forfatterne diskuterer også utfordringer.

I begynnelsen var fortellingen er skrevet for alle som er opptatt av fortelling og formidling av fortelling. Denne tredje utgaven er grundig revidert og oppdatert. Blant annet har maktkritiske perspektiver blitt tydeligere, med vekt på dekonstruksjon, avkolonisering og motfortellinger.",[658,659],{"_11":636,"_69":637},{"_11":639,"_69":640},[135],[138],[148],[645],[157],[666],{"_211":212,"_213":520},"ab8bb434-0f48-4f0e-b9cc-f81710cdd3f6","2024-01-09T23:00:00Z","2. e-bokutgave tilsvarer 3. trykte utgave 2024",[223,224,225,226],{"_98":672,"_186":694},{"_100":673,"_102":674},"9788202725983",{"_11":673,"_125":675,"_127":676,"_129":677,"_233":678,"_131":683,"_133":684,"_136":685,"_139":473,"_141":686,"_143":8,"_144":8,"_145":687,"_150":688,"_155":690,"_104":673,"_161":691,"_163":164,"_165":692,"_167":693,"_175":8,"_176":8,"_177":335,"_179":336,"_181":8,"_182":8,"_183":8,"_184":8,"_185":8},"Islam : tradisjon, tilhørighet og praksis","Hvordan kan vi studere og forstå islam som religion? Hvilket mangfold finnes blant muslimer? Islam. Tradisjon, tilhørighet og praksis belyser ulike retninger av islam og religionens mange uttrykksformer.\\n\\nBoken tar utgangspunkt i hovedtemaene tradisjon, praksis og tilhørighet når den presenterer islams tekster og tradisjoner, men legger også vekt på hvordan muslimer faktisk lever, og hvordan de forholder seg til sin religion. Teksten gir eksempler fra land hvor muslimer utgjør en majoritet, men også fra steder hvor muslimer er i minoritet, som Norge.\\n\\nEt eget kapittel er viet til kunst, arkitektur og populærkultur, et annet til lære, etikk og autoritet. Kjønn og maktforhold tematiseres gjennomgående i hele boken. Leseren introduseres for kompleksiteten som finnes både historisk og i vår egen samtid, ofte relatert til diskusjoner om definisjonsmakt og hva som kan vurderes som «autentisk» og «korrekt» islam.\\n\\nIslam har vært og er stadig mye diskutert. Denne boken tar opp diskusjoner som har preget islam i nyere tid, om menneskerettigheter, kjønnslikestilling og ytringsfrihet. Et sentralt anliggende er å vise at slike tema ikke bare diskuteres av ikke-muslimer, men at det er en lang tradisjon for debatt om islam også blant muslimene selv.\\n\\nIslam. Tradisjon, tilhørighet og praksis er skrevet fra et religionsvitenskapelig ståsted, og er basert på aktuell forskning innenfor fagfeltet. I boken løftes ulike perspektiver på islam fram, og det legges til rette for fagkritisk tolkning og vurdering av islam som religiøs tradisjon.\\n\\nBoken passer for et bredere publikum som ønsker å tilegne seg mer kunnskap om islam. Den egner seg også til bruk i undervisning på universitets- og høyskolenivå, og særlig for studenter på lærerutdanninger.","Islam. Tradisjon, tilhørighet og praksis belyser ulike retninger av islam og religionens mange uttrykksformer. Boken tar utgangspunkt i hovedtemaene tradisjon, praksis og tilhørighet når den presenterer islams tekster og tradisjoner, men legger også vekt på hvordan muslimer faktisk lever, og hvordan de forholder seg til sin religion. Teksten gir eksempler fra land hvor muslimer utgjør en majoritet, men også fra steder hvor muslimer er i minoritet, som Norge. Et eget kapittel er viet til kunst, arkitektur og populærkultur, et annet til lære, etikk og autoritet. Kjønn og maktforhold tematiseres gjennomgående i hele boken. Leseren introduseres for kompleksiteten som finnes både historisk og i vår egen samtid, ofte relatert til diskusjoner om definisjonsmakt og hva som kan vurderes som «autentisk» og «korrekt» islam. Islam har vært og er stadig mye diskutert. Denne boken tar opp diskusjoner som har preget islam i nyere tid, om menneskerettigheter, kjønnslikestilling og ytringsfrihet. Et sentralt anliggende er å vise at slike tema ikke bare diskuteres av ikke-muslimer, men at det er en lang tradisjon for debatt om islam også blant muslimene selv. Islam. Tradisjon, tilhørighet og praksis er skrevet fra et religionsvitenskapelig ståsted, og er basert på aktuell forskning innenfor fagfeltet. I boken løftes ulike perspektiver på islam fram, og det legges til rette for fagkritisk tolkning og vurdering av islam som religiøs tradisjon. Boken passer for et bredere publikum som ønsker å tilegne seg mer kunnskap om islam. Den egner seg også til bruk i undervisning på universitets- og høyskolenivå, og særlig for studenter på lærerutdanninger.]]>",[679,680],{"_11":585,"_69":586},{"_11":681,"_69":682},"752450","Farstad, Mona Helen",2023,[319],[138],369,[148],[689],"Islam",[157],"20230130163601346","2023-07-23T22:00:00Z",249,[695],{"_100":696,"_102":697},"9788202815127",{"_11":696,"_125":675,"_127":698,"_129":699,"_233":700,"_131":683,"_133":703,"_194":195,"_136":704,"_139":513,"_141":296,"_199":200,"_201":202,"_143":203,"_144":203,"_145":705,"_150":706,"_155":707,"_208":708,"_104":696,"_161":711,"_216":673,"_163":164,"_165":712,"_167":693,"_175":8,"_176":8,"_284":713,"_177":335,"_179":336,"_181":203,"_182":8,"_183":8,"_184":8,"_221":714,"_185":203},"Hvordan kan vi studere og forstå islam som religion? Hvilket mangfold finnes blant muslimer? \"Islam. Tradisjon, tilhørighet og praksis\" belyser ulike retninger av islam og religionens mange uttrykksformer. Boken tar utgangspunkt i hovedtemaene tradisjon, praksis og tilhørighet når den presenterer islams tekster og tradisjoner, men legger også vekt på hvordan muslimer faktisk lever, og hvordan de forholder seg til sin religion. Teksten gir eksempler fra land hvor muslimer utgjør en majoritet, men også fra steder hvor muslimer er i minoritet, som Norge. Et eget kapittel er viet til kunst, arkitektur og populærkultur, et annet til lære, etikk og autoritet. Kjønn og maktforhold tematiseres gjennomgående i hele boken. Leseren introduseres for kompleksiteten som finnes både historisk og i vår egen samtid, ofte relatert til diskusjoner om definisjonsmakt og hva som kan vurderes som «autentisk» og «korrekt» islam. Islam har vært og er stadig mye diskutert. Denne boken tar opp diskusjoner som har preget islam i nyere tid, om menneskerettigheter, kjønnslikestilling og ytringsfrihet. Et sentralt anliggende er å vise at slike tema ikke bare diskuteres av ikke-muslimer, men at det er en lang tradisjon for debatt om islam også blant muslimene selv. \"Islam. Tradisjon, tilhørighet og praksis\" er skrevet fra et religionsvitenskapelig ståsted, og er basert på aktuell forskning innenfor fagfeltet. I boken løftes ulike perspektiver på islam fram, og det legges til rette for fagkritisk tolkning og vurdering av islam som religiøs tradisjon. Boken passer for et bredere publikum som ønsker å tilegne seg mer kunnskap om islam. Den egner seg også til bruk i undervisning på universitets- og høyskolenivå, og særlig for studenter på lærerutdanninger.","

Hvordan kan vi studere og forstå islam som religion? Hvilket mangfold finnes blant muslimer? \"Islam. Tradisjon, tilhørighet og praksis\" belyser ulike retninger av islam og religionens mange uttrykksformer.

Boken tar utgangspunkt i hovedtemaene tradisjon, praksis og tilhørighet når den presenterer islams tekster og tradisjoner, men legger også vekt på hvordan muslimer faktisk lever, og hvordan de forholder seg til sin religion. Teksten gir eksempler fra land hvor muslimer utgjør en majoritet, men også fra steder hvor muslimer er i minoritet, som Norge.

Et eget kapittel er viet til kunst, arkitektur og populærkultur, et annet til lære, etikk og autoritet. Kjønn og maktforhold tematiseres gjennomgående i hele boken. Leseren introduseres for kompleksiteten som finnes både historisk og i vår egen samtid, ofte relatert til diskusjoner om definisjonsmakt og hva som kan vurderes som «autentisk» og «korrekt» islam.

Islam har vært og er stadig mye diskutert. Denne boken tar opp diskusjoner som har preget islam i nyere tid, om menneskerettigheter, kjønnslikestilling og ytringsfrihet. Et sentralt anliggende er å vise at slike tema ikke bare diskuteres av ikke-muslimer, men at det er en lang tradisjon for debatt om islam også blant muslimene selv.

\"Islam. Tradisjon, tilhørighet og praksis\" er skrevet fra et religionsvitenskapelig ståsted, og er basert på aktuell forskning innenfor fagfeltet. I boken løftes ulike perspektiver på islam fram, og det legges til rette for fagkritisk tolkning og vurdering av islam som religiøs tradisjon.

Boken passer for et bredere publikum som ønsker å tilegne seg mer kunnskap om islam. Den egner seg også til bruk i undervisning på universitets- og høyskolenivå, og særlig for studenter på lærerutdanninger.

",[701,702],{"_11":585,"_69":586},{"_11":681,"_69":682},[319],[138],[148],[689],[157],[709],{"_211":212,"_213":710},244,"7bcac653-1b27-41f9-bf63-aa592e87a976","2023-08-15T22:00:00Z","1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2023",[223,224,361,362],{"_98":716,"_186":744},{"_100":717,"_102":718},"9788241709661",{"_11":717,"_125":719,"_127":720,"_129":721,"_233":722,"_131":732,"_136":733,"_139":734,"_141":735,"_143":8,"_144":8,"_145":736,"_150":737,"_155":739,"_104":717,"_161":740,"_163":567,"_167":741,"_175":8,"_176":8,"_177":742,"_179":743,"_181":8,"_182":8,"_183":8,"_184":8,"_185":8},"Tenkere og ideer : filosofiens historie fra antikken til vår egen tid","Denne boka gir et overblikk over viktige og utfordrende tanker fra filosofiens historie.\\n\\nFilosofi betyr kjærlighet til visdom, og forfatterne presenterer en rekke filosofer som med ekte kjærlighet har søkt visdom og innsikt. Det er denne søken som har frembragt filosofiens historie. Tenkere og ideer viser sammenhengen i tenkningen før og nå. Den vektlegger særlig sider ved middelalderen som har vært lite fremhevet. Boka dekker pensum til examen philosophicum, og er anbefalt av Rådet for ex.phil.","Tenkere og ideer viser sammenhengen i tenkningen før og nå. Den vektlegger særlig sider ved middelalderen som har vært lite fremhevet. Boka dekker pensum til examen philosophicum, og er anbefalt av Rådet for ex.phil.]]>",[723,726,729],{"_11":724,"_69":725},"44439","Tollefsen, Torstein",{"_11":727,"_69":728},"43256","Syse, Henrik",{"_11":730,"_69":731},"34229","Nicolaisen, Rune Fritz",1998,[138],"ExPhil. / ExFac.",719,[148],[738],"Filosofiske tradisjoner og skoler",[157],"142711315",575,"Gyldendal Norsk Forlag AS","0002",[745],{"_100":746,"_102":747},"9788205574755",{"_11":746,"_125":719,"_127":748,"_129":749,"_233":750,"_131":683,"_133":754,"_194":195,"_136":756,"_139":757,"_141":758,"_199":200,"_201":202,"_143":203,"_144":203,"_145":759,"_150":760,"_155":761,"_208":762,"_104":746,"_161":764,"_216":717,"_163":164,"_165":765,"_167":741,"_175":8,"_176":8,"_284":766,"_177":742,"_179":743,"_181":8,"_182":8,"_183":8,"_184":8,"_221":767,"_185":8},"Filosofi betyr kjærlighet til visdom, og forfatterne presenterer en rekke filosofer som med ekte kjærlighet har søkt visdom og innsikt. Det er denne søken som har frembragt filosofiens historie. Tenkere og ideer viser sammenhengen i tenkningen før og nå. Den vektlegger særlig sider ved middelalderen som har vært lite fremhevet. Boka dekker pensum til examen philosophicum, og er anbefalt av Rådet for ex.phil.","

Filosofi betyr kjærlighet til visdom, og forfatterne presenterer en rekke filosofer som med ekte kjærlighet har søkt visdom og innsikt. Det er denne søken som har frembragt filosofiens historie. Tenkere og ideer viser sammenhengen i tenkningen før og nå. Den vektlegger særlig sider ved middelalderen som har vært lite fremhevet. Boka dekker pensum til examen philosophicum, og er anbefalt av Rådet for ex.phil.

",[751,752,753],{"_11":724,"_69":725},{"_11":727,"_69":728},{"_11":730,"_69":731},[755],"Gyldendal",[138],"ExPhil. / ExFac. ebøker",535,[148],[738],[157],[763],{"_211":212,"_213":346},"851cc1c7-315c-4e41-8400-9821b7329d3e","2023-03-12T23:00:00Z","1. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 1998",[768,769],"forlag-gyldendal","forlagstilganggnf",{"_98":771},{"_100":772,"_102":773},"9788252541014",{"_11":772,"_125":774,"_127":775,"_131":776,"_133":777,"_136":779,"_139":242,"_141":780,"_143":8,"_144":8,"_145":781,"_150":782,"_104":772,"_161":783,"_163":164,"_169":784,"_250":786,"_175":8,"_176":8,"_284":790,"_177":791,"_179":792,"_181":8,"_182":8,"_183":8,"_184":8,"_185":8},"Bhagavadgita : og andre hinduistiske skrifter","Tekstene i denne boka er hentet fra hinduismens bhakti- eller hengivelseslitteratur, og inkluderer hovedsaklig hellige fortellinger om gudene og hymner komponert av dem som tilber disse. I tillegg til Bhagavadgita, inneholder boka utdrag fra Mahabharata, Ramayana, Purana-tekstene og en del hymner. Har litteraturliste.",2001,[778],"De norske bokklubbene",[138],344,[148],[246],"20010823142400_fridef",[785],{"_69":237,"_173":174},[787],{"_11":788,"_69":789},"150023718","Verdens hellige skrifter","Innledning av Knut A. Jacobsen","De Norske Bokklubbene","0022",{"_98":794},{"_100":795,"_102":796},"9788276349023",{"_11":795,"_125":797,"_127":798,"_129":799,"_131":800,"_133":801,"_136":803,"_139":473,"_141":270,"_143":8,"_144":8,"_145":804,"_150":805,"_104":795,"_161":806,"_163":164,"_165":807,"_167":214,"_169":808,"_175":8,"_176":8,"_177":335,"_179":336,"_181":8,"_182":8,"_183":8,"_184":8,"_185":8},"Hellige skrifter i verdensreligionene","Vi lever i en tid hvor tekster, skrifter og bøker i stor grad er ferskvare. Noen skrifter er imidlertid bevart gjennom lang tid, uten å ha mistet sin aktualitet. Gjennom århundrer har de hatt vesentlig betydning for hvordan vi definerer oss selv som mennesker. De gir retningslinjer for hva som er sant og rett, galt og uetisk. Gjennom historien har de vært bærere av religion og kultur, og står også i dag som noen av de aller viktigste bøkene i vår kultur. Vi snakker om verdensreligionenes hellige skrifter. I vår globaliserte verden er kunnskapen om de store tekstene og de levende religionene helt essensiell for den som vil forstå det samfunnet han eller hun er en del av.\\n\\nHellige skrifter i verdensreligionene er et unikt verk i norsk sammenheng. Det gir en samlet og systematisk innføring i de hellige skriftene til jødedommen, kristendommen, islam, hinduismen og buddhismen, skrevet av noen av Norges fremste eksperter.\\n\\nBoka inneholder bidrag fra Anders Aschim, Jens Braarvig, Nora S. Eggen, Gunnar Haaland, Knut A. Jacobsen, Årstein Justnes, Kåre A. Lie og F. LeRon Shults.","Hellige skrifter i verdensreligionene er et unikt verk i norsk sammenheng. Det gir en samlet og systematisk innføring i de hellige skriftene til jødedommen, kristendommen, islam, hinduismen og buddhismen, skrevet av noen av Norges fremste eksperter. Boka inneholder bidrag fra Anders Aschim, Jens Braarvig, Nora S. Eggen, Gunnar Haaland, Knut A. Jacobsen, Årstein Justnes, Kåre A. Lie og F. LeRon Shults.]]>",2011,[802],"Høyskoleforlaget",[138],[148],[246],"20111116111226_mona","2011-10-13T22:00:00Z",[809,811],{"_69":810,"_173":174},"Braarvig, Jens",{"_69":812,"_173":174},"Justnes, Årstein","recommended",[],"_type","allvit.curriculum.Course","curriculumName","Vår 2026","actionData","errors"]

.css-6cvwwr{margin:0;font-weight:500;font-size:18px;line-height:1.4;-webkit-text-decoration:none;text-decoration:none;font-family:Inter,sans-serif,-apple-system,BlinkMacSystemFont,"Segoe UI",Roboto,"Helvetica Neue",Arial;}Emne: MGL1KRLE200Kristendom, religion, livssyn og etikk 2 1-7 Fellesdel

Emne: MGL1KRLE200
Kristendom, religion, livssyn og etikk 2 1-7 Fellesdel