Elevene og litteraturen handler om hvordan man kan arbeide med estetisk lesing på barnetrinnet, slik at elevenes møter med skjønnlitterære tekster gir rom for sanser, følelser og opplevelser.

Forfatterne viser eksempler på litteraturundervisning som inkluderer estetisk lesing av ulike litterære sjangre, som for eksempel muntlige fortellinger, romaner, tegneserier, bibelfortellinger, bildebøker, fantasyfortellinger, bildebokapper og ikke minst tekster av forskjellige slag som elevene skriver selv.
Flere av kapitlene i boken tar utgangspunkt i utprøvingsprosjekter i norske klasserom, og en fellesnevner for alle kapitlene er at de legger vekt på litteraturens estetiske potensial. De viser verdien av å arbeide med skjønnlitteratur i skolen på en måte som berører elevene og bygger på deres leseopplevelser, og som også harmonerer med læreplanens føringer (LK20). Personlig engasjement åpner for dybdelesing og dybdelæring, et ideal som læreplanen løfter fram, og som gjenspeiler seg i konkrete læreplanmål.

Bokens nye innsikter om estetisk lesing er viktige for lærerstudenter og lærere som arbeider med litterære tekster i ulike sammenhenger i skolen.

Forfatterne er forskere innen litteratur og litteraturdidaktikk ved Universitetet i Agder, Universitetet i Stavanger og Universitetet Sørøst-Norge.

","2022-01-25T23:00:00Z",[130,187],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2022","007d5607-018f-437a-9c6c-83f502fde016",262,"2022-01-26",2022,[254],[290],[484,485,292,486],"Lese-, skrive- og regneopplæring","Barne- og ungdomslitteratur","Lærerutdanning","Elevene og litteraturen : estetisk lesing på barnetrinnet",[489],{"_99":490,"_101":491},"9788202718831",{"_492":493,"_170":495,"_103":499,"_111":304,"_112":8,"_113":304,"_305":500,"_308":309,"_310":462,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":505,"_243":506,"_311":312,"_119":490,"_120":121,"_313":507,"_122":8,"_123":508,"_11":490,"_125":509,"_127":304,"_128":510,"_273":511,"_131":8,"_132":477,"_191":478,"_134":250,"_136":251,"_138":512,"_140":480,"_142":513,"_319":514,"_515":516,"_145":146,"_288":522,"_151":523,"_154":487,"_156":331},"accessibility_features",[494],"WCAG v2.1",[496,497,498],{"_68":466,"_174":175},{"_68":468,"_174":175},{"_68":470,"_174":175},[181],[501,502,503,504],"aplus","aplusbeta","forlag-cappelen-damm-akademisk","forlagstilgangcda","Elevene og litteraturen handler om hvordan man kan arbeide med estetisk lesing på barnetrinnet, slik at elevenes møter med skjønnlitterære tekster gir rom for sanser, følelser og opplevelser. Forfatterne viser eksempler på litteraturundervisning som inkluderer estetisk lesing av ulike litterære sjangre, som for eksempel muntlige fortellinger, romaner, tegneserier, bibelfortellinger, bildebøker, fantasyfortellinger, bildebokapper og ikke minst tekster av forskjellige slag som elevene skriver selv. Flere av kapitlene i boken tar utgangspunkt i utprøvingsprosjekter i norske klasserom, og en fellesnevner for alle kapitlene er at de legger vekt på litteraturens estetiske potensial. De viser verdien av å arbeide med skjønnlitteratur i skolen på en måte som berører elevene og bygger på deres leseopplevelser, og som også harmonerer med læreplanens føringer (LK20). Personlig engasjement åpner for dybdelesing og dybdelæring, et ideal som læreplanen løfter fram, og som gjenspeiler seg i konkrete læreplanmål. Bokens nye innsikter om estetisk lesing er viktige for lærerstudenter og lærere som arbeider med litterære tekster i ulike sammenhenger i skolen. Forfatterne er forskere innen litteratur og litteraturdidaktikk ved Universitetet i Agder, Universitetet i Stavanger og Universitetet Sørøst-Norge. Bidragsytere: Ingeborg Eidsvåg Fredwall, Elin Arnesen Moseid, Svein Slettan (red.), Agnes-Margrethe Bjorvand, Line Reichelt Føreland, Berit Huntebrinker, Fridunn Tørå Karsrud, Kirsten Linnea Kruse, Monica Gundersen Mitchell, Torild Marie Olsen, Cecilie Takle og Elise Seip Tønnessen.","

Elevene og litteraturen handler om hvordan man kan arbeide med estetisk lesing på barnetrinnet, slik at elevenes møter med skjønnlitterære tekster gir rom for sanser, følelser og opplevelser.
Forfatterne viser eksempler på litteraturundervisning som inkluderer estetisk lesing av ulike litterære sjangre, som for eksempel muntlige fortellinger, romaner, tegneserier, bibelfortellinger, bildebøker, fantasyfortellinger, bildebokapper og ikke minst tekster av forskjellige slag som elevene skriver selv.
Flere av kapitlene i boken tar utgangspunkt i utprøvingsprosjekter i norske klasserom, og en fellesnevner for alle kapitlene er at de legger vekt på litteraturens estetiske potensial. De viser verdien av å arbeide med skjønnlitteratur i skolen på en måte som berører elevene og bygger på deres leseopplevelser, og som også harmonerer med læreplanens føringer (LK20). Personlig engasjement åpner for dybdelesing og dybdelæring, et ideal som læreplanen løfter fram, og som gjenspeiler seg i konkrete læreplanmål.
Bokens nye innsikter om estetisk lesing er viktige for lærerstudenter og lærere som arbeider med litterære tekster i ulike sammenhenger i skolen.
Forfatterne er forskere innen litteratur og litteraturdidaktikk ved Universitetet i Agder, Universitetet i Stavanger og Universitetet Sørøst-Norge.

Bidragsytere: Ingeborg Eidsvåg Fredwall, Elin Arnesen Moseid, Svein Slettan (red.), Agnes-Margrethe Bjorvand, Line Reichelt Føreland, Berit Huntebrinker, Fridunn Tørå Karsrud, Kirsten Linnea Kruse, Monica Gundersen Mitchell, Torild Marie Olsen, Cecilie Takle og Elise Seip Tønnessen.

","EPUB",329,"2022-01-12T23:00:00Z",[130,187],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2022","2022-01-13",[254],{"_321":304,"_322":304,"_323":8,"_324":304,"_325":304,"_326":8},"rental_options",[517],{"_518":519,"_520":521},"duration_months",6,"price",271,[290],[484,485,292,486],{"_97":525},{"_99":526,"_101":527},"9781931498715",{"_119":526},{"_97":529,"_295":547},{"_99":530,"_101":531},"9788245018134",{"_170":532,"_103":535,"_111":8,"_112":8,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":536,"_119":530,"_120":121,"_122":8,"_123":537,"_11":530,"_125":538,"_127":8,"_128":539,"_131":8,"_132":540,"_191":541,"_134":193,"_136":194,"_138":542,"_140":141,"_142":543,"_145":146,"_151":544,"_154":546,"_156":202},[533],{"_68":534,"_174":175},"Otnes, Hildegunn",[181,267],"Kvaliteten på tekstene elevene skriver, har nær sammenheng med kvaliteten på skriveoppgavene de får. Derfor er måten oppgavene er formet på, så viktig. Oppgavene skal være relevante, motiverende og tydelige de skal invitere til skriving.\\n\\nSkriveoppgavene og hvordan de er designet, er ett av flere aspekter ved skriveprosesser i skolen. Det er imidlertid overraskende hvor liten oppmerksomhet skriveoppgavene har fått i skriveforskningen sammenlignet med andre sider ved skriveopplæring, for eksempel skriveundervisning, veiledning og vurdering av skriving.\\n\\nDenne antologien omfatter artikler om skriveoppgaver i flere fag på ulike trinn, og oppgavematerialet er hentet fra lærebøker, eksamener og tester og fra læreres egenproduserte oppgaver. Forfatterne er skriveforskere og fagdidaktikere med forskjellig fagbakgrunn, og de har varierte innfallsvinkler til analyse og vurdering av skriveoppgaver. Skriveoppgaver studeres som egne typer tekster og analyseres blant annet ut fra hvordan de får fram skriveoppdrag, formål og mottaker, og ut fra hvordan de forberedes og introduseres i klasserommet. Ikke minst analyseres ulike oppgavedesign i lys av skriveteorier.\\n\\nBoken er særlig egnet for skriveforskere, lærerstudenter og lærere i alle fag.\\n\\nHildegunn Otnes er professor i norskdidaktikk ved NTNU\\n\\nMed bidrag fra Cecilie Bach, Jannike Ohrem Bakke, Sindre Dagsland, Peter Hobel, Camilla Stabel Jørgensen, Anne Holten Kvistad, Annette Lykknes, Anita Normann, Hildegunn Otnes, Karianne Skovholt, Jorun Smemo, Hanne Solem, Aslaug Veum og Sigrid Ørevik.",529,"2015-07-09T22:00:00Z",[130,187],"20150812112809580",268,"2015-07-10",[281,282],[545,292],"Lese- og skriveferdigheter","Å invitere elever til skriving : ulike perspektiver på skriveoppgaver",[548],{"_99":549,"_101":550},"9788245028898",{"_170":551,"_103":553,"_111":304,"_112":8,"_113":304,"_305":554,"_308":309,"_310":530,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":555,"_311":312,"_119":549,"_120":121,"_313":314,"_122":8,"_123":315,"_11":549,"_127":8,"_128":556,"_273":557,"_131":8,"_132":558,"_191":541,"_134":193,"_136":277,"_138":345,"_140":346,"_142":559,"_319":560,"_145":146,"_151":561,"_154":546,"_156":331},[552],{"_68":534,"_174":175},[181,267],[307],"Kvaliteten på tekstene elevene skriver, har nær sammenheng med kvaliteten på skriveoppgavene de får. Derfor er måten oppgavene er formet på, så viktig. Oppgavene skal være relevante, motiverende og tydelige de skal invitere til skriving. Skriveoppgavene og hvordan de er designet, er ett av flere aspekter ved skriveprosesser i skolen. Det er imidlertid overraskende hvor liten oppmerksomhet skriveoppgavene har fått i skriveforskningen sammenlignet med andre sider ved skriveopplæring, for eksempel skriveundervisning, veiledning og vurdering av skriving. Denne antologien omfatter artikler om skriveoppgaver i flere fag på ulike trinn, og oppgavematerialet er hentet fra lærebøker, eksamener og tester og fra læreres egenproduserte oppgaver. Forfatterne er skriveforskere og fagdidaktikere med forskjellig fagbakgrunn, og de har varierte innfallsvinkler til analyse og vurdering av skriveoppgaver. Skriveoppgaver studeres som egne typer tekster og analyseres blant annet ut fra hvordan de får fram skriveoppdrag, formål og mottaker, og ut fra hvordan de forberedes og introduseres i klasserommet. Ikke minst analyseres ulike oppgavedesign i lys av skriveteorier. Boken er særlig egnet for skriveforskere, lærerstudenter og lærere i alle fag. Hildegunn Otnes er professor i norskdidaktikk ved NTNU Med bidrag fra Cecilie Bach, Jannike Ohrem Bakke, Sindre Dagsland, Peter Hobel, Camilla Stabel Jørgensen, Anne Holten Kvistad, Annette Lykknes, Anita Normann, Hildegunn Otnes, Karianne Skovholt, Jorun Smemo, Hanne Solem, Aslaug Veum og Sigrid Ørevik.",[130,187],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2015","d0801328-be23-42aa-a321-77b08a2d511c",[281,282],{"_349":8,"_322":8,"_324":8,"_325":304},[545,292],{"_97":563,"_295":596},{"_99":564,"_101":565},"9788252188578",{"_103":566,"_106":567,"_111":8,"_112":8,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":577,"_119":564,"_120":578,"_579":580,"_122":8,"_123":581,"_11":564,"_125":582,"_127":8,"_128":583,"_273":584,"_131":8,"_132":585,"_191":586,"_134":218,"_136":219,"_138":587,"_140":588,"_142":589,"_145":146,"_288":590,"_450":591,"_151":593,"_154":594,"_156":595},[105],[568,571,574],{"_11":569,"_68":570},"13135","Birkeland, Tone",{"_11":572,"_68":573},"38116","Risa, Gunvor",{"_11":575,"_68":576},"45903","Vold, Karin Beate","Norsk barnelitteraturhistorie er standardverket for alle som er interessert i norsk barne- og ungdomslitteratur. Verket gir ei samla framstilling av den norske litteraturen for barn og unge gjennom meir enn 200 år, og omfattar skjønnlitteratur, både den kritikarroste og den populære, og faglitteratur. Verket drøftar og utviklinga av den barnelitterære institusjonen - i bokbransjen, bibliotek, skole og forsking - og korleis andre media har gjort bruk av og påverka barnelitteraturen. \\n \\nDen nye utgåva av verket er revidert for tida etter 1970 og er utvida med litteraturen frå 2005-2015 med nye forfattarskap, teksttypar, tema og skrivemåtar, og med nye illustratørar og visuelle uttrykksformer. Revisjonen omfattar heile tidsrommet 1970-2015. Norsk barnelitteraturhistorie legg vekt på samspelet mellom barnelitteraturen og skiftande litteratursyn i samfunnet, og viser korleis litteraturen utviklar seg mellom kunst og pedagogikk. Verket er gjennomillustrert. \\n \\nEin komplett digital bibliografi over alle omtalte forfattarskap, utarbeidd av Anne Kristin Lande, forskingsbibliotekar, er tilgjengeleg for nedlasting her: https://cdn.shopify.com/s/files/1/0721/6979/files/Bibliografi.pdf?v=1591270237",3,"edition_note","Utvida utg.",579,"2018-01-08T23:00:00Z",[187],"1. utg. 1997","142524328",664,"2018-01-09",2018,[222],[290],[592],"Norge",[394],"Norsk barnelitteraturhistorie","Litteraturhistorie",[597],{"_99":598,"_101":599},"9788252199451",{"_103":600,"_106":601,"_111":304,"_112":8,"_113":304,"_305":605,"_308":309,"_310":564,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":607,"_311":312,"_119":598,"_120":121,"_313":314,"_122":8,"_123":608,"_11":598,"_127":8,"_128":609,"_273":610,"_131":8,"_132":611,"_191":586,"_134":218,"_136":219,"_138":612,"_140":346,"_142":613,"_319":614,"_515":615,"_145":146,"_450":619,"_151":620,"_154":594,"_156":621},[105],[602,603,604],{"_11":569,"_68":570},{"_11":572,"_68":573},{"_11":575,"_68":576},[606],"forlag-samlaget","Norsk barnelitteraturhistorie er standardverket for alle som er interessert i norsk barne- og ungdomslitteratur. Verket gir ei samla framstilling av den norske litteraturen for barn og unge gjennom meir enn 200 år, og omfattar skjønnlitteratur, både den kritikarroste og den populære, og faglitteratur. Verket drøftar òg utviklinga av den barnelitterære institusjonen . i bokbransjen, bibliotek, skole og forsking . og korleis andre media har gjort bruk av og påverka barnelitteraturen. Den nye utgåva av verket er revidert for tida etter 1970 og er utvida med litteraturen frå 2005-2015 med nye forfattarskap, teksttypar, tema og skrivemåtar, og med nye illustratørar og visuelle uttrykksformer. Revisjonen omfattar heile tidsrommet 1970-2015. Norsk barnelitteraturhistorie legg vekt på samspelet mellom barnelitteraturen og skiftande litteratursyn i samfunnet, og viser korleis litteraturen utviklar seg mellom kunst og pedagogikk. Verket er gjennomillustrert. Ein komplett digital bibliografi over alle omtalte forfattarskap, utarbeidd av Anne Kristin Lande, forskingsbibliotekar, er tilgjengeleg på for nedlasting her: https://cdn.shopify.com/s/files/1/0721/6979/files/Bibliografi.pdf?v=1591270237",510,[130,187],"1. e-bokutgave tilsvarer 3. trykte utgave 2018","137163e9-f7d0-4320-b310-a58bea4f282d","2019-08-05",[222],{"_326":304},[616],{"_518":617,"_520":618},12,440,[592],[394],"Litteraturhistorie ebøker",{"_97":623},{"_99":624,"_101":625},"9788215031637",{"_119":624},{"_97":627,"_295":656},{"_99":628,"_101":629},"9788215050553",{"_170":630,"_103":634,"_106":635,"_111":8,"_112":8,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":641,"_243":642,"_119":628,"_120":121,"_122":8,"_123":643,"_11":628,"_125":644,"_127":8,"_128":645,"_131":8,"_132":646,"_191":647,"_134":443,"_136":444,"_138":648,"_140":480,"_142":649,"_145":146,"_288":650,"_151":651,"_154":654,"_156":655},[631],{"_68":632,"_174":633},"Eiesland, Eli Anne","Fotograf",[181,267],[636,638],{"_11":637,"_68":632},"748304",{"_11":639,"_68":640},"742364","Vindenes, Urd","Nysgjerrighet er kanskje den viktigste forutsetninga for å lykkes med grammatikk. Denne boka handler om åssen grammatikk kan tas med inn i klasserommet på måter som fascinerer, engasjerer og utfordrer elevene.\\n\\nUtforskende arbeid er nøkkelen. Det innebærer at læreren og elevene sammen går inn i tematikken med åpenhet og undring. Forfatterne viser fram sider ved grammatikken som er egna nettopp for det.\\n\\nDe grammatiske temaene i boka er sentrale for å utvikle forståelse for språket som system og mulighet. Arbeidsmåtene tar utgangspunkt i norskfaget, men kan også tilpasses engelsk og andre fremmedspråk.\\n\\nBoka er først og fremst skrevet for studenter på grunnskolelærer- og lektorutdanninga, men den er også aktuell for lærere som vil få nytt sus i grammatikkundervisninga.","
Utforskende arbeid er nøkkelen. Det innebærer at læreren og elevene sammen går inn i tematikken med åpenhet og undring. Forfatterne viser fram sider ved grammatikken som er egna nettopp for det.

De grammatiske temaene i boka er sentrale for å utvikle forståelse for språket som system og mulighet. Arbeidsmåtene tar utgangspunkt i norskfaget, men kan også tilpasses engelsk og andre fremmedspråk.

Boka er først og fremst skrevet for studenter på grunnskolelærer- og lektorutdanninga, men den er også aktuell for lærere som vil få nytt sus i grammatikkundervisninga.]]>",359,"2022-07-13T22:00:00Z",[130],"20201130164223642",167,"2022-07-14",[448],[290],[652,653,292],"Grammatikk","Språkopplæring: grammatikk, vokabular og uttale","Utforskende arbeid med grammatikk i skolen","Språklære (grammatikk, språkkurs...)",[657],{"_99":658,"_101":659},"9788215051116",{"_103":660,"_106":661,"_111":304,"_112":304,"_113":304,"_305":664,"_308":309,"_310":628,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":667,"_243":668,"_311":312,"_119":658,"_120":121,"_313":507,"_122":8,"_123":669,"_11":658,"_125":670,"_127":304,"_128":671,"_273":511,"_131":8,"_132":672,"_134":673,"_136":444,"_138":674,"_140":480,"_142":675,"_319":676,"_515":677,"_145":146,"_288":680,"_151":681,"_154":654,"_156":682},[181,267],[662,663],{"_11":637,"_68":632},{"_11":639,"_68":640},[501,502,665,666],"forlag-aschehoug","forlagstilganguf","Nysgjerrighet er kanskje den viktigste forutsetninga for å lykkes med grammatikk. Denne boka handler om åssen grammatikk kan tas med inn i klasserommet på måter som fascinerer, engasjerer og utfordrer elevene. Utforskende arbeid er nøkkelen. Det innebærer at læreren og elevene sammen går inn i tematikken med åpenhet og undring. Forfatterne viser fram sider ved grammatikken som er egna nettopp for det. De grammatiske temaene i boka er sentrale for å utvikle forståelse for språket som system og mulighet. Arbeidsmåtene tar utgangspunkt i norskfaget, men kan også tilpasses engelsk og andre fremmedspråk. Boka er først og fremst skrevet for studenter på grunnskolelærer- og lektorutdanninga, men den er også aktuell for lærere som vil få nytt sus i grammatikkundervisninga.","Nysgjerrighet er kanskje den viktigste forutsetninga for å lykkes med grammatikk. Denne boka handler om åssen grammatikk kan tas med inn i klasserommet på måter som fascinerer, engasjerer og utfordrer elevene.

Utforskende arbeid er nøkkelen. Det innebærer at læreren og elevene sammen går inn i tematikken med åpenhet og undring. Forfatterne viser fram sider ved grammatikken som er egna nettopp for det.

De grammatiske temaene i boka er sentrale for å utvikle forståelse for språket som system og mulighet. Arbeidsmåtene tar utgangspunkt i norskfaget, men kan også tilpasses engelsk og andre fremmedspråk.

Boka er først og fremst skrevet for studenter på grunnskolelærer- og lektorutdanninga, men den er også aktuell for lærere som vil få nytt sus i grammatikkundervisninga.",309,"2022-06-29T22:00:00Z",[130],"2c81006c-b5f1-492f-beb5-da54b6bd47f1","Aschehoug AS","2022-06-30",[448],{"_321":304,"_322":304,"_323":304,"_324":304,"_325":304,"_326":8},[678],{"_518":519,"_520":679},185,[290],[652,653,292],"Språklære (grammatikk, språkkurs) ebøker",{"_97":684},{"_99":685,"_101":686},"9788215035116",{"_170":687,"_103":692,"_111":8,"_112":8,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":693,"_243":694,"_119":685,"_120":121,"_122":8,"_123":341,"_11":685,"_125":695,"_127":8,"_128":696,"_131":8,"_132":697,"_191":698,"_134":443,"_136":444,"_138":699,"_140":700,"_142":701,"_145":146,"_288":702,"_151":703,"_154":705,"_156":227},[688,690],{"_68":689,"_174":175},"Kallestad, Åse Høyvoll",{"_68":691,"_174":175},"Røskeland, Marianne",[105],"Skjønnlitteraturen appellerer til både sansene og intellektet. I denne boka drøftes det hvordan samspillet mellom opplevelse og tolking, form og innhold foregår. Forfatterne slår et slag for leseopplevelsen som del av den litterære kompetansen og som et nødvendig grunnlag for estetisk danning.\\n\\nEn grunntanke er at arbeid med skjønnlitteraturen på estetikkens premisser kan bidra til danning. I «Sans for danning» undersøkes en rekke interessante problemstillinger: Hvordan skaper skjønnlitteraturen sanselige erfaringer og forestillinger? Hvordan inspirerer litteraturen til dialoger om forholdet mellom fantasi og virkelighet? Og hvordan kan litteraturen skape forhandlinger om verdier?\\n\\nBoka inneholder ti vitenskapelige, fagfellevurderte artikler, som alle tar for seg konkrete litterære tekster og drøfter deres estetiske potensial for danning. Teksteksemplene spenner fra klassikere til digital litteratur. Bidragsyterne diskuterer også barneleseren og det komiske, digitale verktøy som inngang til litteratur og formidling av klassikere til nye generasjoner.\\n\\nSamlet gir boka både grundig kunnskap og inspirerende eksempler til alle som arbeider med litteratur og litteraturformidling.\\n\\nBokas forfattere er Berit Westergaard Bjørlo, Ellen Birgitte Johnsrud, Åse Høyvoll Kallestad, Ture Schwebs, Anne-Stefi Teigland, Per Arne Michelsen, Hege Emma Rimmereide, Marianne Røskeland, Svein Slettan, Gro Ulland.","
En grunntanke er at arbeid med skjønnlitteraturen på estetikkens premisser kan bidra til danning. I «Sans for danning» undersøkes en rekke interessante problemstillinger: Hvordan skaper skjønnlitteraturen sanselige erfaringer og forestillinger? Hvordan inspirerer litteraturen til dialoger om forholdet mellom fantasi og virkelighet? Og hvordan kan litteraturen skape forhandlinger om verdier?

Boka inneholder ti vitenskapelige, fagfellevurderte artikler, som alle tar for seg konkrete litterære tekster og drøfter deres estetiske potensial for danning. Teksteksemplene spenner fra klassikere til digital litteratur. Bidragsyterne diskuterer også barneleseren og det komiske, digitale verktøy som inngang til litteratur og formidling av klassikere til nye generasjoner.

Samlet gir boka både grundig kunnskap og inspirerende eksempler til alle som arbeider med litteratur og litteraturformidling.

Bokas forfattere er Berit Westergaard Bjørlo, Ellen Birgitte Johnsrud, Åse Høyvoll Kallestad, Ture Schwebs, Anne-Stefi Teigland, Per Arne Michelsen, Hege Emma Rimmereide, Marianne Røskeland, Svein Slettan, Gro Ulland.]]>","2020-04-22T22:00:00Z",[130],"20190703105209631",184,"2020-04-23",2020,[448],[290],[704,227],"Litteraturteori","Sans for danning : estetisk vending i litteraturdidaktikken",{"_97":707},{"_99":708,"_101":709},"9789086598199",{"_119":708},{"_97":711,"_295":732},{"_99":712,"_101":713},"9788215053240",{"_170":714,"_103":719,"_111":8,"_112":8,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":720,"_243":721,"_119":712,"_120":121,"_122":8,"_11":712,"_125":722,"_127":8,"_128":723,"_131":8,"_132":724,"_191":478,"_134":443,"_136":444,"_138":725,"_140":726,"_142":727,"_145":146,"_450":728,"_151":729,"_154":731,"_156":202},[715,717],{"_68":716,"_174":175},"Wagner, Åse Kari Hansen",{"_68":718,"_174":175},"Støle, Hildegunn",[181],"Tid for lesing! handler om leseferdighetene til elever i tiårsalderen slik de er målt i den internasjonale undersøkelsen PIRLS i 2021.\\n\\nPIRLS 2021 ble gjennomført under covid-19-pandemien. Undersøkelsen inkluderer både en leseprøve og spørreskjemaer til elever, foresatte, norsklærere og rektorer. Som leseprøve måler PIRLS resultatet av flere års leseopplæring, ikke bare den opplæringa som har funnet sted i femte klasse. Når elevene\\ner blitt ti år gamle, skal den grunnleggende leseferdigheten være nok utviklet til at de skal kunne lese og forstå tekster i mange ulike fag og sammenhenger. Samtidig er elevene fortsatt så unge at leseferdigheten kan forbedres i de tilfellene der ferdigheten er lav.\\n\\nDenne antologien utdyper resultatene fra kortrapporten (mai 2023) gjennom analyser av flere faktorer som kan ha betydning for barns leseutvikling. Kapitlene spenner over en rekke temaer, som betydningen av hjemmemiljø, skole og lærere for elevenes leseprestasjoner, elevenes lesevaner, elever med svake leseprestasjoner, hvordan elevene liker og presterer på tekstene i PIRLS, samt forskjeller mellom elever som tok PIRLS-prøven på papir og digitalt. Vi undersøker også mulige drivkrefter bak nedgangen i norske tiåringers leseforståelse.\\n\\nRedaktører for antologien er Åse Kari H. Wagner og Hildegunn Støle. Andre bidragsytere er Olaug Strand, Knud Knudsen, Toril F. Hoem, Njål Foldnes, Margunn Mossige, Kjersti Lundetræ, Anne Mangen, Marit Aasen og Trond Hadland. Alle jobber ved Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking (Nasjonalt lesesenter) ved Universitetet i Stavanger.","
PIRLS 2021 ble gjennomført under covid-19-pandemien. Undersøkelsen inkluderer både en leseprøve og spørreskjemaer til elever, foresatte, norsklærere og rektorer. Som leseprøve måler PIRLS resultatet av flere års leseopplæring, ikke bare den opplæringa som har funnet sted i femte klasse. Når elevene
er blitt ti år gamle, skal den grunnleggende leseferdigheten være nok utviklet til at de skal kunne lese og forstå tekster i mange ulike fag og sammenhenger. Samtidig er elevene fortsatt så unge at leseferdigheten kan forbedres i de tilfellene der ferdigheten er lav.

Denne antologien utdyper resultatene fra kortrapporten (mai 2023) gjennom analyser av flere faktorer som kan ha betydning for barns leseutvikling. Kapitlene spenner over en rekke temaer, som betydningen av hjemmemiljø, skole og lærere for elevenes leseprestasjoner, elevenes lesevaner, elever med svake leseprestasjoner, hvordan elevene liker og presterer på tekstene i PIRLS, samt forskjeller mellom elever som tok PIRLS-prøven på papir og digitalt. Vi undersøker også mulige drivkrefter bak nedgangen i norske tiåringers leseforståelse.

Redaktører for antologien er Åse Kari H. Wagner og Hildegunn Støle. Andre bidragsytere er Olaug Strand, Knud Knudsen, Toril F. Hoem, Njål Foldnes, Margunn Mossige, Kjersti Lundetræ, Anne Mangen, Marit Aasen og Trond Hadland. Alle jobber ved Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking (Nasjonalt lesesenter) ved Universitetet i Stavanger.]]>","2024-03-04T23:00:00Z",[130,187],"s43C8i9CRAinmZWJmP64TQ","2024-03-05",2024,[448],[592],[484,730],"Pedagogikk: eksaminasjon og vurdering","Tid for lesing! : norske tiåringers leseforståelse i PIRLS 2021",[733],{"_99":734,"_101":735},"9788215077611",{"_492":736,"_170":737,"_103":740,"_111":304,"_112":8,"_113":304,"_308":309,"_310":712,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":741,"_243":742,"_311":743,"_119":734,"_313":507,"_122":304,"_123":121,"_11":734,"_125":744,"_127":8,"_128":745,"_273":746,"_131":8,"_132":747,"_191":478,"_134":673,"_136":444,"_138":748,"_140":79,"_142":749,"_319":750,"_145":146,"_288":751,"_450":752,"_151":753,"_154":731,"_156":331},[494],[738,739],{"_68":716,"_174":175},{"_68":718,"_174":175},[181],"Tid for lesing! handler om leseferdighetene til elever i tiårsalderen slik de er målt i den internasjonale undersøkelsen PIRLS i 2021. PIRLS 2021 ble gjennomført under covid-19-pandemien. Undersøkelsen inkluderer både en leseprøve og spørreskjemaer til elever, foresatte, norsklærere og rektorer. Som leseprøve måler PIRLS resultatet av flere års leseopplæring, ikke bare den opplæringa som har funnet sted i femte klasse. Når elevene er blitt ti år gamle, skal den grunnleggende leseferdigheten være nok utviklet til at de skal kunne lese og forstå tekster i mange ulike fag og sammenhenger. Samtidig er elevene fortsatt så unge at leseferdigheten kan forbedres i de tilfellene der ferdigheten er lav. Denne antologien utdyper resultatene fra kortrapporten (mai 2023) gjennom analyser av flere faktorer som kan ha betydning for barns leseutvikling. Kapitlene spenner over en rekke temaer, som betydningen av hjemmemiljø, skole og lærere for elevenes leseprestasjoner, elevenes lesevaner, elever med svake leseprestasjoner, hvordan elevene liker og presterer på tekstene i PIRLS, samt forskjeller mellom elever som tok PIRLS-prøven på papir og digitalt. Vi undersøker også mulige drivkrefter bak nedgangen i norske tiåringers leseforståelse. Redaktører for antologien er Åse Kari H. Wagner og Hildegunn Støle. Andre bidragsytere er Olaug Strand, Knud Knudsen, Toril F. Hoem, Njål Foldnes, Margunn Mossige, Kjersti Lundetræ, Anne Mangen, Marit Aasen og Trond Hadland. Alle jobber ved Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking (Nasjonalt lesesenter) ved Universitetet i Stavanger.","Tid for lesing! handler om leseferdighetene til elever i tiårsalderen slik de er målt i den internasjonale undersøkelsen PIRLS i 2021.

PIRLS 2021 ble gjennomført under covid-19-pandemien. Undersøkelsen inkluderer både en leseprøve og spørreskjemaer til elever, foresatte, norsklærere og rektorer. Som leseprøve måler PIRLS resultatet av flere års leseopplæring, ikke bare den opplæringa som har funnet sted i femte klasse. Når elevene
er blitt ti år gamle, skal den grunnleggende leseferdigheten være nok utviklet til at de skal kunne lese og forstå tekster i mange ulike fag og sammenhenger. Samtidig er elevene fortsatt så unge at leseferdigheten kan forbedres i de tilfellene der ferdigheten er lav.

Denne antologien utdyper resultatene fra kortrapporten (mai 2023) gjennom analyser av flere faktorer som kan ha betydning for barns leseutvikling. Kapitlene spenner over en rekke temaer, som betydningen av hjemmemiljø, skole og lærere for elevenes leseprestasjoner, elevenes lesevaner, elever med svake leseprestasjoner, hvordan elevene liker og presterer på tekstene i PIRLS, samt forskjeller mellom elever som tok PIRLS-prøven på papir og digitalt. Vi undersøker også mulige drivkrefter bak nedgangen i norske tiåringers leseforståelse.

Redaktører for antologien er Åse Kari H. Wagner og Hildegunn Støle. Andre bidragsytere er Olaug Strand, Knud Knudsen, Toril F. Hoem, Njål Foldnes, Margunn Mossige, Kjersti Lundetræ, Anne Mangen, Marit Aasen og Trond Hadland. Alle jobber ved Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking (Nasjonalt lesesenter) ved Universitetet i Stavanger.","SDRM","2026-04-16T22:00:00Z",[130,187],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2024","b38dc2f2-2f42-4408-a799-958998feb84d","2026-04-17",[448],{"_321":304,"_322":304,"_323":8,"_324":304,"_325":304,"_326":8},[290],[592],[484,730],{"_97":755},{"_99":756,"_101":757},"9788245009606",{"_103":758,"_106":759,"_111":8,"_112":8,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":762,"_119":756,"_120":121,"_122":8,"_123":341,"_11":756,"_125":763,"_127":8,"_128":764,"_131":8,"_132":765,"_191":766,"_134":193,"_136":194,"_138":767,"_140":768,"_142":769,"_145":146,"_283":770,"_151":772,"_154":774,"_156":202},[181],[760],{"_11":761,"_68":238},"41015","Å oppdra nye generasjoner til å bli lese- og skrivekyndige har vært skolens sentrale oppgave fra allmueskolen ble innført i 1739. Fram til 1889 var lesing og skriving egne fag i skolen, gradvis har denne opplæringen blitt et norskfaglig ansvar. Med Kunnskapsløftet (LK06) er igjen lesing og skriving innført som grunnleggende ferdigheter som det skal arbeides med i alle fag. Denne boka gir en historisk gjennomgang av den plassen lesing og skriving har hatt i grunnskolen fram til i dag. Med utgangspunkt i lover og læreplaner, veiledende tekster og lærebøker tegnes et bilde av tidligere tiders lese- og skriveopplæring som også er gjenkjennelig fra dagens skole. Det «nye» er kanskje ikke så nytt, det er mye å lære av å studere den tradisjonen som dagens didaktiske og metodiske tenkning om lese- og skriveopplæring springer ut av. Samtidig synliggjør tittelen Fra Fadervår til Facebook den endringen som skriftkyndighetsopplæringen har gjennomgått, og ikke minst at den funksjonen som lesing og skriving har i samfunnet, er endret. Boka er skrevet for lærere som arbeider med lesing og skriving i alle fag, for studenter, forskere og lærerutdannere. Dagrun Skjelbred er professor i tekstvitenskap ved Høgskolen i Vestfold og har lang erfaring som lærer, lærerutdanner og forfatter av fagbøker før høyere utdanning.","2010-09-29T22:00:00Z",[130],"20101207142331_rine",176,"2010-09-30",2010,[281,282],[771],{"_11":353,"_68":354},[773],"Pedagogisk historie","Fra Fadervår til Facebook : skolens lese- og skriveopplæring i et historisk perspektiv",{"_97":776},{"_99":777,"_101":778},"9780521593564",{"_119":777},{"_97":780,"_295":808},{"_99":781,"_101":782},"9788215061245",{"_103":783,"_106":784,"_111":8,"_112":8,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":791,"_243":792,"_119":781,"_120":121,"_122":8,"_123":508,"_11":781,"_125":793,"_127":8,"_128":794,"_131":8,"_132":795,"_191":796,"_134":443,"_136":444,"_138":797,"_140":279,"_142":798,"_145":146,"_288":799,"_800":801,"_151":803,"_154":807,"_156":202},[181],[785,788],{"_11":786,"_68":787},"740057","Ertzeid, Ingrid",{"_11":789,"_68":790},"687792","Løvland, Anne","Det er viktig at elevene opplever skaperglede i norskfaget. \\n \\nI denne boka presenteres 43 undervisningsopplegg som vektlegger tekstskaping tilpasset ungdomstrinnets norskfag. Arbeidsmåtene i boken bygger på New London Groups teori om multiliteracy og Bill Cope og Mary Kalantzis modell for planlegging av literacy-undervisning. \\n \\nForfatterne håper oppleggene kan bidra til skaperglede og godt læringsarbeid. Noe av det som presenteres, kan gjenbrukes, noe kan videreutvikles, og noe kan inspirere til å ta fatt i nye tekster og tematikker.","
I denne boka presenteres 43 undervisningsopplegg som vektlegger tekstskaping tilpasset ungdomstrinnets norskfag. Arbeidsmåtene i boken bygger på New London Groups teori om multiliteracy og Bill Cope og Mary Kalantzis modell for planlegging av literacy-undervisning.

Forfatterne håper oppleggene kan bidra til skaperglede og godt læringsarbeid. Noe av det som presenteres, kan gjenbrukes, noe kan videreutvikles, og noe kan inspirere til å ta fatt i nye tekster og tematikker.]]>","2023-01-19T23:00:00Z",[130],"20220516150733978",155,"2023-01-20",[448],[290],"thema_lang_no",[802],"Norsk",[804,805,806],"Undervisning i et spesifikt fag","Undervisningsmetoder","Barneskoler og ungdomsskoler","Skaperglede i norskfaget : elevaktiv literacy-undervisning på ungdomstrinnet",[809],{"_99":810,"_101":811},"9788215061252",{"_103":812,"_106":813,"_111":304,"_112":304,"_113":304,"_305":816,"_308":309,"_310":781,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":817,"_243":818,"_311":312,"_119":810,"_120":121,"_313":507,"_122":8,"_123":819,"_11":810,"_125":820,"_127":304,"_128":821,"_273":822,"_131":8,"_132":823,"_191":796,"_134":673,"_136":444,"_138":824,"_140":279,"_142":825,"_515":826,"_145":146,"_288":829,"_800":830,"_151":831,"_154":807,"_156":331},[181],[814,815],{"_11":786,"_68":787},{"_11":789,"_68":790},[501,502,665,666],"Det er viktig at elevene opplever skaperglede i norskfaget. I denne boka presenteres 43 undervisningsopplegg som vektlegger tekstskaping tilpasset ungdomstrinnets norskfag. Arbeidsmåtene i boken bygger på New London Groups teori om multiliteracy og Bill Cope og Mary Kalantzis modell for planlegging av literacy-undervisning. Forfatterne håper oppleggene kan bidra til skaperglede og godt læringsarbeid. Noe av det som presenteres, kan gjenbrukes, noe kan videreutvikles, og noe kan inspirere til å ta fatt i nye tekster og tematikker.","Det er viktig at elevene opplever skaperglede i norskfaget.

I denne boka presenteres 43 undervisningsopplegg som vektlegger tekstskaping tilpasset ungdomstrinnets norskfag. Arbeidsmåtene i boken bygger på New London Groups teori om multiliteracy og Bill Cope og Mary Kalantzis modell for planlegging av literacy-undervisning.

Forfatterne håper oppleggene kan bidra til skaperglede og godt læringsarbeid. Noe av det som presenteres, kan gjenbrukes, noe kan videreutvikles, og noe kan inspirere til å ta fatt i nye tekster og tematikker.",239,"2023-01-22T23:00:00Z",[130],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2023","ff3c2de7-cdc8-4d28-b7cb-c87a9ffbd9af","2023-01-23",[448],[827],{"_518":519,"_520":828},148,[290],[802],[804,805,806],{"_97":833},{"_99":834,"_101":835},"9788252197730",{"_170":836,"_103":840,"_106":841,"_111":8,"_112":8,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":844,"_119":834,"_120":121,"_122":8,"_123":508,"_11":834,"_125":845,"_127":8,"_128":846,"_131":8,"_132":847,"_191":848,"_134":218,"_136":219,"_138":849,"_140":346,"_142":850,"_145":146,"_283":851,"_147":855,"_151":857,"_154":860,"_156":861},[837],{"_68":838,"_174":839},"Engedal, Marianne Gretteberg","Kunstner",[105],[842],{"_11":843,"_68":838},"733370","Vinnar av kulturdepartementets bildebokpris 2019! \\n \\nEg kan ikkje vere med, sa Kjell. \\nTull, du har ikkje feber, sa mor. \\nMen eg har vondt i magen. \\nDu er berre spent! \\nEg vil ikkje stele frå Pølse-Per, han er venen min! \\nEin sann tjuv må kunne stele frå kven som helst! \\n \\nKjell er ni år og fødd inn i ein tjuvefamilie. Men Kjell vil ikkje vere tjuv. Ein dag må han stele frå vennen sin, Pølse-Per. \\nPølsetjuven handlar om å finne ut kven ein eigentleg er - og om å tore å leve slik ein ønskjer. \\n \\nMarianne Gretteberg Engedal (f. 1986) er illustratør og kokk frå Haugastøl. Utdanna ved Kunsthøgskulen i Bergen. Pølsetjuven er den første boka hennar.","2019-03-04T23:00:00Z",[187],"579c9816-2556-4196-aa3d-87883b4b8de1",42,"2019-03-05",[222],[852],{"_11":853,"_68":854},"20210908130112802","Kjell",[856],"Intellektuelt nivå: fra 3 år",[858,859],"Bildebøker med tekst","Identitet / tilhørighet","Pølsetjuven","4 + Høytlesningsbøker, billedbøker",{"_97":863},{"_99":864,"_101":865},"9788270998814",{"_170":866,"_103":871,"_111":8,"_112":8,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":872,"_119":864,"_120":121,"_122":8,"_123":873,"_11":864,"_125":874,"_127":8,"_128":875,"_131":8,"_132":876,"_191":877,"_134":878,"_136":879,"_138":880,"_140":881,"_142":882,"_145":146,"_151":884,"_154":885,"_156":202},[867,869],{"_68":868,"_174":175},"Garmann, Nina Gram",{"_68":870,"_174":175},"Ommundsen, Åse Marie",[181,267],"Hvordan kan vi som formidlere og lærere hjelpe barn og unge til å bli kompetente lesere og språkbrukere? Både Stortingsmelding nr. 19 (2015-2016), Tid for lek og læring - Bedre innhold i barnehagen (Kunn.skapsdepartementet 2016), og NOU 2015:8 Fremtidens skole - Fornyelse av fag og kompetanser (Ludvigsen-utvalget, Kunnskaps.departementet 2015) vektlegger behovet for at barn og unge blir bedre tekstlesere og får styrket sin språkkompetanse. Den boka du nå holder i hånden, Danne og utdanne. Litteratur, språk og samtale, handler om hvordan positive leseopplevelser i vid forstand kan få både barn, ungdom og voksne til å vokse og utvikle seg, og hvordan barnehagen og skolen kan legge til rette for slike positive tekstopplevelser. \\nLystbetonte erfaringer med et bredt utvalg av ulike tekster bidrar både til å utvikle tekstkompetansen og motivasjonen til å lese mer. I møte med tekster utvikles og utvides språket og formuleringsevnen, vi kan få ny innsikt og kunnskap, vi kan utvikle vår sosiale kompetanse, og vi kan forstå oss selv og andre bedre. Denne boka gir mange innspill til hvordan barnehagen og skolen kan bruke tekstarbeid til både å «utdanne og danne» (Kunnskapsdepartementet 2016). Til sammen belyser bidragene hvordan lignende tekstarbeid kan være nyttig for barn i alle aldre, og at barnehagelærere og grunnskolelærere kan ha glede av å utveksle erfaringer og lære av hverandre.",350,"2017-03-13T23:00:00Z",[130],"20170315121545439",228,"Novus AS","0154","2017-03-14",2017,[883],"Novus",[545,292],"Danne og utdanne : litteratur, språk og samtale",{"_97":887,"_295":911},{"_99":888,"_101":889},"9788215029634",{"_103":890,"_106":891,"_111":8,"_112":8,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":897,"_243":898,"_119":888,"_120":121,"_122":8,"_123":381,"_11":888,"_125":899,"_127":8,"_128":900,"_131":8,"_132":901,"_191":902,"_134":443,"_136":444,"_138":903,"_140":346,"_142":904,"_145":146,"_288":905,"_800":906,"_151":907,"_154":909,"_156":910},[267],[892,894],{"_11":893,"_68":173},"11562",{"_11":895,"_68":896},"10419","Agdestein, Magdalena","Gir meloner deg assosiasjoner til pupper? Svelger du kameler med en flau smak i munnen? Meloner og kameler er bare to av utallige eksempler på hvordan vi tenker og snakker metaforisk.\\n\\nMetaforene styrer hvordan vi oppfatter og vurderer et fenomen. Hvis man omtaler kriminelle som henholdsvis virus eller villdyr, peker det på to ganske ulike måter å forholde seg til kriminelle på.\\n\\nDenne boken er en innføring i hva metaforer er, hvor de kommer fra og hvordan de virker. Forfatterne tar for seg metaforer på en rekke ulike områder: i politikk, pedagogikk, medisin, psykiatri, reklame, fagspråk og dagligspråk.\\n\\nForstår du hvordan metaforer virker, er du bedre rustet som språkbruker. Denne boken er nyttig for studenter i alle språk- og tekstfag, på lærer-, psykolog- og sykepleierutdanningen og for alle andre som vil vite mer om metaforer.\\n\\n«Etter endt lesning har boken «Metaforer - hva, hvor og hvorfor» gitt meg en ny forståelse av metaforer brukt om hverdagens fenomener og forhold.» Anne Berit Nystad, Bedre skole nr. 4, 2019.","
Metaforene styrer hvordan vi oppfatter og vurderer et fenomen. Hvis man omtaler kriminelle som henholdsvis virus eller villdyr, peker det på to ganske ulike måter å forholde seg til kriminelle på.

Denne boken er en innføring i hva metaforer er, hvor de kommer fra og hvordan de virker. Forfatterne tar for seg metaforer på en rekke ulike områder: i politikk, pedagogikk, medisin, psykiatri, reklame, fagspråk og dagligspråk.

Forstår du hvordan metaforer virker, er du bedre rustet som språkbruker. Denne boken er nyttig for studenter i alle språk- og tekstfag, på lærer-, psykolog- og sykepleierutdanningen og for alle andre som vil vite mer om metaforer.

«Etter endt lesning har boken «Metaforer - hva, hvor og hvorfor» gitt meg en ny forståelse av metaforer brukt om hverdagens fenomener og forhold.» Anne Berit Nystad, Bedre skole nr. 4, 2019.]]>","2019-06-03T22:00:00Z",[130],"20190611121657759",203,"2019-06-04",[448],[290],[802],[908],"Lingvistikk","Metaforer : hva, hvor og hvorfor?","Språkvitenskap",[912],{"_99":913,"_101":914},"9788215033747",{"_103":915,"_106":916,"_111":304,"_112":304,"_113":304,"_305":919,"_308":309,"_310":888,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":920,"_243":921,"_311":312,"_119":913,"_120":121,"_313":507,"_122":8,"_123":922,"_11":913,"_125":923,"_127":304,"_128":924,"_273":925,"_131":8,"_132":926,"_191":902,"_134":673,"_136":444,"_138":927,"_140":346,"_142":928,"_515":929,"_145":146,"_288":932,"_800":933,"_151":934,"_154":909,"_156":935},[267],[917,918],{"_11":893,"_68":173},{"_11":895,"_68":896},[501,502,665,666],"Gir meloner deg assosiasjoner til pupper? Svelger du kameler med en flau smak i munnen? Meloner og kameler er bare to av utallige eksempler på hvordan vi tenker og snakker metaforisk. Metaforene styrer hvordan vi oppfatter og vurderer et fenomen. Hvis man omtaler kriminelle som henholdsvis virus eller villdyr, peker det på to ganske ulike måter å forholde seg til kriminelle på. Denne boken er en innføring i hva metaforer er, hvor de kommer fra og hvordan de virker. Forfatterne tar for seg metaforer på en rekke ulike områder: i politikk, pedagogikk, medisin, psykiatri, reklame, fagspråk og dagligspråk. Forstår du hvordan metaforer virker, er du bedre rustet som språkbruker. Denne boken er nyttig for studenter i alle språk- og tekstfag, på lærer-, psykolog- og sykepleierutdanningen og for alle andre som vil vite mer om metaforer. «Etter endt lesning har boken «Metaforer - hva, hvor og hvorfor» gitt meg en ny forståelse av metaforer brukt om hverdagens fenomener og forhold.» Anne Berit Nystad, Bedre skole nr. 4, 2019.","Gir meloner deg assosiasjoner til pupper? Svelger du kameler med en flau smak i munnen? Meloner og kameler er bare to av utallige eksempler på hvordan vi tenker og snakker metaforisk.

Metaforene styrer hvordan vi oppfatter og vurderer et fenomen. Hvis man omtaler kriminelle som henholdsvis virus eller villdyr, peker det på to ganske ulike måter å forholde seg til kriminelle på.

Denne boken er en innføring i hva metaforer er, hvor de kommer fra og hvordan de virker. Forfatterne tar for seg metaforer på en rekke ulike områder: i politikk, pedagogikk, medisin, psykiatri, reklame, fagspråk og dagligspråk.

Forstår du hvordan metaforer virker, er du bedre rustet som språkbruker. Denne boken er nyttig for studenter i alle språk- og tekstfag, på lærer-, psykolog- og sykepleierutdanningen og for alle andre som vil vite mer om metaforer.

«Etter endt lesning har boken «Metaforer - hva, hvor og hvorfor» gitt meg en ny forståelse av metaforer brukt om hverdagens fenomener og forhold.» Anne Berit Nystad, Bedre skole nr. 4, 2019.",279,"2019-12-02T23:00:00Z",[130],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2019","d3f51d8c-6e6c-4110-9207-270e63be2915","2019-12-03",[448],[930],{"_518":519,"_520":931},173,[290],[802],[908],"Språkvitenskap ebøker",{"_97":937,"_295":970},{"_99":938,"_101":939},"9788215028705",{"_170":940,"_103":946,"_106":947,"_111":8,"_112":8,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":957,"_243":958,"_119":938,"_120":121,"_122":8,"_123":959,"_11":938,"_125":960,"_127":8,"_128":961,"_273":962,"_131":8,"_132":963,"_191":964,"_134":443,"_136":444,"_138":965,"_140":446,"_142":966,"_145":146,"_288":967,"_151":968,"_154":969,"_156":202},[941,943,945],{"_68":942,"_174":175},"Matre, Synnøve",{"_68":944,"_174":175},"Solheim, Randi",{"_68":534,"_174":175},[181],[948,951,954],{"_11":949,"_68":950},"12700","Berge, Kjell Lars",{"_11":952,"_68":953},"18900","Evensen, Lars Sigfred",{"_11":955,"_68":956},"729734","Thygesen, Ragnar","Korleis kan ei felles forståing av skriving og tydelege forventningar om skrivekompetanse gi betre skriveopplæring? Og korleis kan ein utnytte læringspotensialet som ligg i skriving i ulike fag og samanhengar?\\n\\nI fleire år har forskarar følgt ei stor gruppe lærarar og elevar i arbeidet deira med skriving og vurdering. Funna er interessante og oppsiktsvekkande. Denne boka presenterer bakgrunnen for det landsomfattande Normprosjektet, gjennomføringa, funn og erfaringar.\\n\\nBoka inneheld også praktiske ressursar for skriveopplæring og tekstvurdering og presenterer erfaringar med å ta desse i bruk. Lærar- og elevstemmer kling saman med forskarstemmene gjennom heile boka, mellom anna i form av skriveoppdrag, elevtekstar frå ulike fag og samtalar om tekstar. Slik vender boka seg til ei brei lesargruppe: skriveforskarar, lærarutdannarar, skuleleiarar, utviklingsorienterte lærarar og ikkje minst lærarstudentar.\\n\\nForskarane som har designa og gjennomført prosjektet, har i fellesskap forfatta boka, og redaktørane har skrive det heile saman. I etterordet set Judy Parr frå New Zealand prosjektet inn i ein internasjonal kontekst.\\n\\nThere has been an ongoing call to examine writing instruction and to work to identify how best to support the development of writing. The NORM project contributes significantly to this call.\\nJudy Parr, professor ved University of Auckland, New Zealand\\n\\nNormprojektet er et dristigt, originalt og imponerende bidrag til nordisk skriveforskning.\\nEllen Krogh, professor ved Syddansk Universitet\\n\\nEtt för lärare gripbart och relevant metaspråk som sätter många olika aspekter av texter i förgrunden.\\nCaroline Liberg, professor ved Uppsala universitet\\n\\nSkrivesuksess for norske elever. Etter to års effektiv skriveopplæring hadde elevene forbedret skriveferdighetene sine tilsvarende et halvt til to års skolegang.\\nom Normprosjektet i Dagsavisen\\n\\n\"Herfra skal lyde en uforbeholden anbefaling til alle med interesse for skriveoplæring - lærere, ledere og skriveforskere, men også skolepolitikere og embedsmænd: Grib bogen! Læs - og skriv!\"\\nSolveig Troelsen i Norsk Pedagogisk tidsskrift","
I fleire år har forskarar følgt ei stor gruppe lærarar og elevar i arbeidet deira med skriving og vurdering. Funna er interessante og oppsiktsvekkande. Denne boka presenterer bakgrunnen for det landsomfattande Normprosjektet, gjennomføringa, funn og erfaringar.

Boka inneheld også praktiske ressursar for skriveopplæring og tekstvurdering og presenterer erfaringar med å ta desse i bruk. Lærar- og elevstemmer kling saman med forskarstemmene gjennom heile boka, mellom anna i form av skriveoppdrag, elevtekstar frå ulike fag og samtalar om tekstar. Slik vender boka seg til ei brei lesargruppe: skriveforskarar, lærarutdannarar, skuleleiarar, utviklingsorienterte lærarar og ikkje minst lærarstudentar.

Forskarane som har designa og gjennomført prosjektet, har i fellesskap forfatta boka, og redaktørane har skrive det heile saman. I etterordet set Judy Parr frå New Zealand prosjektet inn i ein internasjonal kontekst.

There has been an ongoing call to examine writing instruction and to work to identify how best to support the development of writing. The NORM project contributes significantly to this call.
Judy Parr, professor ved University of Auckland, New Zealand

Normprojektet er et dristigt, originalt og imponerende bidrag til nordisk skriveforskning.
Ellen Krogh, professor ved Syddansk Universitet

Ett för lärare gripbart och relevant metaspråk som sätter många olika aspekter av texter i förgrunden.
Caroline Liberg, professor ved Uppsala universitet

Skrivesuksess for norske elever. Etter to års effektiv skriveopplæring hadde elevene forbedret skriveferdighetene sine tilsvarende et halvt til to års skolegang.
om Normprosjektet i Dagsavisen

\"Herfra skal lyde en uforbeholden anbefaling til alle med interesse for skriveoplæring - lærere, ledere og skriveforskere, men også skolepolitikere og embedsmænd: Grib bogen! Læs - og skriv!\"
Solveig Troelsen i Norsk Pedagogisk tidsskrift]]>",599,"2021-02-28T23:00:00Z",[130,187],"Etterord på engelsk av Judy M. Parr","20210305102624875",431,"2021-03-01",[448],[290],[484],"Nye grep om skriveopplæringa : forskningsfunn og praksiserfaringar",[971],{"_99":972,"_101":973},"9788215046914",{"_170":974,"_103":978,"_106":979,"_111":304,"_112":304,"_113":304,"_305":983,"_308":309,"_310":938,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":984,"_243":985,"_311":312,"_119":972,"_120":121,"_313":507,"_122":8,"_123":341,"_11":972,"_125":986,"_127":304,"_128":987,"_273":988,"_131":8,"_132":989,"_191":964,"_134":673,"_136":444,"_138":990,"_140":446,"_142":991,"_319":992,"_515":993,"_145":146,"_288":996,"_151":997,"_154":998,"_156":331},[975,976,977],{"_68":942,"_174":175},{"_68":944,"_174":175},{"_68":534,"_174":175},[181],[980,981,982],{"_11":949,"_68":950},{"_11":952,"_68":953},{"_11":955,"_68":956},[501,502,665,666],"Korleis kan ei felles forståing av skriving og tydelege forventningar om skrivekompetanse gi betre skriveopplæring? Og korleis kan ein utnytte læringspotensialet som ligg i skriving i ulike fag og samanhengar? I fleire år har forskarar følgt ei stor gruppe lærarar og elevar i arbeidet deira med skriving og vurdering. Funna er interessante og oppsiktsvekkande. Denne boka presenterer bakgrunnen for det landsomfattande Normprosjektet, gjennomføringa, funn og erfaringar. Boka inneheld også praktiske ressursar for skriveopplæring og tekstvurdering og presenterer erfaringar med å ta desse i bruk. Lærar- og elevstemmer kling saman med forskarstemmene gjennom heile boka, mellom anna i form av skriveoppdrag, elevtekstar frå ulike fag og samtalar om tekstar. Slik vender boka seg til ei brei lesargruppe: skriveforskarar, lærarutdannarar, skuleleiarar, utviklingsorienterte lærarar og ikkje minst lærarstudentar. Forskarane som har designa og gjennomført prosjektet, har i fellesskap forfatta boka, og redaktørane har skrive det heile saman. I eit etterord set Judy Parr frå New Zealand prosjektet inn i ein internasjonal kontekst. There has been an ongoing call to examine writing instruction and to work to identify how best to support the development of writing. The NORM project contributes significantly to this call. Judy Parr, professor ved University of Auckland, New Zealand Normprojektet er et dristigt, originalt og imponerende bidrag til nordisk skriveforskning. Ellen Krogh, professor ved Syddansk Universitet Ett för lärare gripbart och relevant metaspråk som sätter många olika aspekter av texter i förgrunden. Caroline Liberg, professor ved Uppsala universitet Skrivesuksess for norske elever. Etter to års effektiv skriveopplæring hadde elevene forbedret skriveferdighetene sine tilsvarende et halvt til to års skolegang. om Normprosjektet i Dagsavisen","Korleis kan ei felles forståing av skriving og tydelege forventningar om skrivekompetanse gi betre skriveopplæring? Og korleis kan ein utnytte læringspotensialet som ligg i skriving i ulike fag og samanhengar?

I fleire år har forskarar følgt ei stor gruppe lærarar og elevar i arbeidet deira med skriving og vurdering. Funna er interessante og oppsiktsvekkande. Denne boka presenterer bakgrunnen for det landsomfattande Normprosjektet, gjennomføringa, funn og erfaringar.

Boka inneheld også praktiske ressursar for skriveopplæring og tekstvurdering og presenterer erfaringar med å ta desse i bruk. Lærar- og elevstemmer kling saman med forskarstemmene gjennom heile boka, mellom anna i form av skriveoppdrag, elevtekstar frå ulike fag og samtalar om tekstar. Slik vender boka seg til ei brei lesargruppe: skriveforskarar, lærarutdannarar, skuleleiarar, utviklingsorienterte lærarar og ikkje minst lærarstudentar.

Forskarane som har designa og gjennomført prosjektet, har i fellesskap forfatta boka, og redaktørane har skrive det heile saman. I eit etterord set Judy Parr frå New Zealand prosjektet inn i ein internasjonal kontekst.

There has been an ongoing call to examine writing instruction and to work to identify how best to support the development of writing. The NORM project contributes significantly to this call.
Judy Parr, professor ved University of Auckland, New Zealand

Normprojektet er et dristigt, originalt og imponerende bidrag til nordisk skriveforskning.
Ellen Krogh, professor ved Syddansk Universitet

Ett för lärare gripbart och relevant metaspråk som sätter många olika aspekter av texter i förgrunden.
Caroline Liberg, professor ved Uppsala universitet

Skrivesuksess for norske elever. Etter to års effektiv skriveopplæring hadde elevene forbedret skriveferdighetene sine tilsvarende et halvt til to års skolegang.
om Normprosjektet i Dagsavisen","2021-03-04T23:00:00Z",[130,187],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2021","73edded2-98a7-4676-ba64-7e8cdaa89d78","2021-03-05",[448],{"_321":304,"_322":304,"_323":304,"_324":304,"_325":304,"_326":8},[994],{"_518":519,"_520":995},272,[290],[484],"Nye grep om skriveopplæringa : forskingsfunn og praksiserfaringar",{"_97":1000},{"_99":1001,"_101":1002},"9789129726473",{"_119":1001},{"_97":1004},{"_99":1005,"_101":1006},"9788282490023",{"_103":1007,"_106":1008,"_111":8,"_112":8,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":1012,"_119":1005,"_120":121,"_122":8,"_123":1013,"_11":1005,"_125":1014,"_127":8,"_128":1015,"_131":8,"_132":1016,"_191":508,"_134":1017,"_136":1018,"_138":1019,"_140":1020,"_142":1021,"_145":146,"_283":1023,"_151":1027,"_154":1028,"_156":1029},[105],[1009],{"_11":1010,"_68":1011},"707425","Ramsfjell, Astri","Barnet i teksten handler både om barnet som leser og tilhører og om barnet som aktør, slik det er skrevet inn i kristen, didaktisk barnelitteratur. Gjennom analyser av kjente bibelfortellingsbøker for barn og skjønnlitterære barnebøker med forkynnende innhold, har Astri Ramsfjell lett etter barnet i teksten. Hvilke konstruksjoner av barn og barndom finnes i disse fortellingene? Hvordan har endringene i synet på barn og barndom nedfelt seg i de samme fortellingene og fortellingstypene gjennom de siste 50 år? Ramsfjell analyserer både rene bibelfortellinger for barn og forkynnende, skjønnlitterære tekster for barn.",348,"2011-09-28T22:00:00Z",[130],"20111103141101_fride","IKO-Forlaget AS","0067","2011-09-29",2011,[1022],"IKO-forlaget",[1024],{"_11":1025,"_68":1026},"20230830144518449","Prismet bok",[394],"Barnet i teksten : leserrolle og barndomskonstruksjon i forkynnende fortellinger for barn","Litterære tekster",{"_97":1031,"_295":1056},{"_99":1032,"_101":1033},"9788215049915",{"_103":1034,"_106":1036,"_111":8,"_112":8,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":1043,"_243":1044,"_119":1032,"_120":121,"_122":8,"_123":1045,"_11":1032,"_125":1046,"_127":8,"_128":1047,"_131":8,"_132":1048,"_191":1049,"_134":443,"_136":444,"_138":1050,"_140":279,"_142":1051,"_145":146,"_288":1052,"_151":1053,"_154":1055,"_156":1029},[1035],"Geografi og miljøkunnskap",[1037,1040],{"_11":1038,"_68":1039},"667962","Furuseth, Sissel",{"_11":1041,"_68":1042},"751010","Hennig, Reinhard","Hvilke kritiske forbindelser er det mellom natur, miljø og litteratur? Hva vil det si å lese tekster økokritisk? Hva er økokritikk?\\n\\nDen litterære naturarven blir lest og fortolket på stadig nye måter i takt med en økende innsikt om at verden er rammet av menneskeskapte miljøkriser. Slike økologisk orienterte analyser omtales ofte som økokritiske, men økokritikk forstås og praktiseres forskjellig i ulike kontekster.\\n\\nLesere kan ha delte meninger om hvordan natur og miljø bør representeres litterært. Får skogen for mye oppmerksomhet på bekostning av havet, skrives det for mye om dyr og for lite om planter, er det for mye romantikk og for lite realisme, for mye nostalgi og for lite humor, for mye klimafokus og for lite om artsmangfold, eller kanskje tvert om? Mens noen finner håp og trøst i å lese klimalitteratur og økopoesi, kan andre oppleve de samme tekstene som dystre, for aktivistiske og naive. Økokritikk behandler slike spenningsfelt der økologiske, politiske og estetiske problemstillinger møtes.\\n\\nØkokritisk håndbok gir for første gang på norsk en bred innføring i begreper, retninger og konflikter innenfor internasjonal og skandinavisk økokritikk de siste tiårene. Med støtte i et rikt utvalg eksempler får leseren ta del i hvordan fagfeltet vokser fram.\\n\\nBoka er et hendig oversiktsverk, samtidig som den byr opp til viktige prinsippdiskusjoner om blant annet tverrfaglighet, fagspråk i akademia og forholdet mellom forskning og aktivisme.\\n\\n«Økokritisk håndbok er ... virkelig holdt i en behagelig pædagogisk toneart og skrevet i sprog, der ikke polemiserer, men tolerant inviterer læseren ind i et komplekst, men åbent problemfelt.»\\nSøren Frank, Norsk litteraturvitenskapelig tidsskrift","
Den litterære naturarven blir lest og fortolket på stadig nye måter i takt med en økende innsikt om at verden er rammet av menneskeskapte miljøkriser. Slike økologisk orienterte analyser omtales ofte som økokritiske, men økokritikk forstås og praktiseres forskjellig i ulike kontekster.

Lesere kan ha delte meninger om hvordan natur og miljø bør representeres litterært. Får skogen for mye oppmerksomhet på bekostning av havet, skrives det for mye om dyr og for lite om planter, er det for mye romantikk og for lite realisme, for mye nostalgi og for lite humor, for mye klimafokus og for lite om artsmangfold, eller kanskje tvert om? Mens noen finner håp og trøst i å lese klimalitteratur og økopoesi, kan andre oppleve de samme tekstene som dystre, for aktivistiske og naive. Økokritikk behandler slike spenningsfelt der økologiske, politiske og estetiske problemstillinger møtes.

Økokritisk håndbok gir for første gang på norsk en bred innføring i begreper, retninger og konflikter innenfor internasjonal og skandinavisk økokritikk de siste tiårene. Med støtte i et rikt utvalg eksempler får leseren ta del i hvordan fagfeltet vokser fram.

Boka er et hendig oversiktsverk, samtidig som den byr opp til viktige prinsippdiskusjoner om blant annet tverrfaglighet, fagspråk i akademia og forholdet mellom forskning og aktivisme.

«Økokritisk håndbok er ... virkelig holdt i en behagelig pædagogisk toneart og skrevet i sprog, der ikke polemiserer, men tolerant inviterer læseren ind i et komplekst, men åbent problemfelt.»
Søren Frank, Norsk litteraturvitenskapelig tidsskrift]]>",299,"2023-02-28T23:00:00Z",[130],"20211206133247350",218,"2023-03-01",[448],[290],[394,1054],"Miljøet","Økokritisk håndbok : natur og miljø i litteraturen",[1057],{"_99":1058,"_101":1059},"9788215050324",{"_103":1060,"_106":1061,"_111":304,"_112":304,"_113":304,"_305":1064,"_308":309,"_310":1032,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":1065,"_243":1066,"_311":743,"_119":1058,"_120":121,"_313":507,"_122":8,"_123":1067,"_11":1058,"_125":1068,"_127":304,"_128":1069,"_273":822,"_131":8,"_132":1070,"_191":1049,"_134":673,"_136":444,"_138":1071,"_140":279,"_142":1072,"_515":1073,"_145":146,"_288":1075,"_151":1076,"_154":1055,"_156":621},[1035],[1062,1063],{"_11":1038,"_68":1039},{"_11":1041,"_68":1042},[501,502,665,666],"Hvilke kritiske forbindelser er det mellom natur, miljø og litteratur? Hva vil det si å lese tekster økokritisk? Hva er økokritikk? Den litterære naturarven blir lest og fortolket på stadig nye måter i takt med en økende innsikt om at verden er rammet av menneskeskapte miljøkriser. Slike økologisk orienterte analyser omtales ofte som økokritiske, men økokritikk forstås og praktiseres forskjellig i ulike kontekster. Lesere kan ha delte meninger om hvordan natur og miljø bør representeres litterært. Får skogen for mye oppmerksomhet på bekostning av havet, skrives det for mye om dyr og for lite om planter, er det for mye romantikk og for lite realisme, for mye nostalgi og for lite humor, for mye klimafokus og for lite om artsmangfold, eller kanskje tvert om? Mens noen finner håp og trøst i å lese klimalitteratur og økopoesi, kan andre oppleve de samme tekstene som dystre, for aktivistiske og naive. Økokritikk behandler slike spenningsfelt der økologiske, politiske og estetiske problemstillinger møtes. Økokritisk håndbok gir for første gang på norsk en bred innføring i begreper, retninger og konflikter innenfor internasjonal og skandinavisk økokritikk de siste tiårene. Med støtte i et rikt utvalg eksempler får leseren ta del i hvordan fagfeltet vokser fram. Boka er et hendig oversiktsverk, samtidig som den byr opp til viktige prinsippdiskusjoner om blant annet tverrfaglighet, fagspråk i akademia og forholdet mellom forskning og aktivisme. Hvilke kritiske forbindelser er det mellom natur, miljø og litteratur? Hva vil det si å lese tekster økokritisk? Hva er økokritikk? Den litterære naturarven blir lest og fortolket på stadig nye måter i takt med en økende innsikt om at verden er rammet av menneskeskapte miljøkriser. Slike økologisk orienterte analyser omtales ofte som økokritiske, men økokritikk forstås og praktiseres forskjellig i ulike kontekster. Lesere kan ha delte meninger om hvordan natur og miljø bør representeres litterært. Får skogen for mye oppmerksomhet på bekostning av havet, skrives det for mye om dyr og for lite om planter, er det for mye romantikk og for lite realisme, for mye nostalgi og for lite humor, for mye klimafokus og for lite om artsmangfold, eller kanskje tvert om? Mens noen finner håp og trøst i å lese klimalitteratur og økopoesi, kan andre oppleve de samme tekstene som dystre, for aktivistiske og naive. Økokritikk behandler slike spenningsfelt der økologiske, politiske og estetiske problemstillinger møtes. Økokritisk håndbok gir for første gang på norsk en bred innføring i begreper, retninger og konflikter innenfor internasjonal og skandinavisk økokritikk de siste tiårene. Med støtte i et rikt utvalg eksempler får leseren ta del i hvordan fagfeltet vokser fram. Boka er et hendig oversiktsverk, samtidig som den byr opp til viktige prinsippdiskusjoner om blant annet tverrfaglighet, fagspråk i akademia og forholdet mellom forskning og aktivisme. «Økokritisk håndbok er ... virkelig holdt i en behagelig pædagogisk toneart og skrevet i sprog, der ikke polemiserer, men tolerant inviterer læseren ind i et komplekst, men åbent problemfelt.» Søren Frank, Norsk litteraturvitenskapelig tidsskrift","Hvilke kritiske forbindelser er det mellom natur, miljø og litteratur? Hva vil det si å lese tekster økokritisk? Hva er økokritikk?

Den litterære naturarven blir lest og fortolket på stadig nye måter i takt med en økende innsikt om at verden er rammet av menneskeskapte miljøkriser. Slike økologisk orienterte analyser omtales ofte som økokritiske, men økokritikk forstås og praktiseres forskjellig i ulike kontekster.

Lesere kan ha delte meninger om hvordan natur og miljø bør representeres litterært. Får skogen for mye oppmerksomhet på bekostning av havet, skrives det for mye om dyr og for lite om planter, er det for mye romantikk og for lite realisme, for mye nostalgi og for lite humor, for mye klimafokus og for lite om artsmangfold, eller kanskje tvert om? Mens noen finner håp og trøst i å lese klimalitteratur og økopoesi, kan andre oppleve de samme tekstene som dystre, for aktivistiske og naive. Økokritikk behandler slike spenningsfelt der økologiske, politiske og estetiske problemstillinger møtes.

Økokritisk håndbok gir for første gang på norsk en bred innføring i begreper, retninger og konflikter innenfor internasjonal og skandinavisk økokritikk de siste tiårene. Med støtte i et rikt utvalg eksempler får leseren ta del i hvordan fagfeltet vokser fram. Boka er et hendig oversiktsverk, samtidig som den byr opp til viktige prinsippdiskusjoner om blant annet tverrfaglighet, fagspråk i akademia og forholdet mellom forskning og aktivisme.

Hvilke kritiske forbindelser er det mellom natur, miljø og litteratur? Hva vil det si å lese tekster økokritisk? Hva er økokritikk?

Den litterære naturarven blir lest og fortolket på stadig nye måter i takt med en økende innsikt om at verden er rammet av menneskeskapte miljøkriser. Slike økologisk orienterte analyser omtales ofte som økokritiske, men økokritikk forstås og praktiseres forskjellig i ulike kontekster.

Lesere kan ha delte meninger om hvordan natur og miljø bør representeres litterært. Får skogen for mye oppmerksomhet på bekostning av havet, skrives det for mye om dyr og for lite om planter, er det for mye romantikk og for lite realisme, for mye nostalgi og for lite humor, for mye klimafokus og for lite om artsmangfold, eller kanskje tvert om? Mens noen finner håp og trøst i å lese klimalitteratur og økopoesi, kan andre oppleve de samme tekstene som dystre, for aktivistiske og naive. Økokritikk behandler slike spenningsfelt der økologiske, politiske og estetiske problemstillinger møtes.

Økokritisk håndbok gir for første gang på norsk en bred innføring i begreper, retninger og konflikter innenfor internasjonal og skandinavisk økokritikk de siste tiårene. Med støtte i et rikt utvalg eksempler får leseren ta del i hvordan fagfeltet vokser fram.

Boka er et hendig oversiktsverk, samtidig som den byr opp til viktige prinsippdiskusjoner om blant annet tverrfaglighet, fagspråk i akademia og forholdet mellom forskning og aktivisme.

«Økokritisk håndbok er ... virkelig holdt i en behagelig pædagogisk toneart og skrevet i sprog, der ikke polemiserer, men tolerant inviterer læseren ind i et komplekst, men åbent problemfelt.»
Søren Frank, Norsk litteraturvitenskapelig tidsskrift",249,"2023-03-02T23:00:00Z",[130],"be651ae9-3157-4285-8a77-ef59e4853ad5","2023-03-03",[448],[1074],{"_518":519,"_520":828},[290],[394,1054],{"_97":1078},{"_99":1079,"_101":1080},"9781444302806",{"_119":1079},{"_97":1082,"_295":1102},{"_99":1083,"_101":1084},"9788215066400",{"_103":1085,"_106":1086,"_111":8,"_112":8,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":1090,"_243":1091,"_119":1083,"_120":269,"_122":8,"_123":1092,"_11":1083,"_125":1093,"_127":8,"_128":1094,"_131":8,"_132":1095,"_191":1096,"_134":443,"_136":444,"_138":1097,"_140":279,"_142":1098,"_145":146,"_288":1099,"_151":1100,"_154":1101,"_156":202},[181,267],[1087],{"_11":1088,"_68":1089},"726120","Blikstad-Balas, Marte","Hva er egentlig literacy? Og hvorfor er det så viktig å forstå begrepet for alle som jobber med skole?\\n\\nLiteracy trekkes frem i stadig flere sammenhenger som det overordnede målet med all utdanning - og handler enkelt forklart om å skape mening i egne og andres tekster.\\n\\nDenne boken handler om hva literacy er, og hva skolen kan gjøre for å sørge for at alle elever utvikler relevante måter å bruke tekster på. Med utgangspunkt i nyere forskning problematiserer forfatteren hva slags literacy skolen legger opp til gjennom sine tradisjonelle tekstpraksiser. Hun gjør også rede for hvilke nye utfordringer og muligheter den digitale medievirkeligheten gir, og diskuterer hva som skjer når skolens tekster i stadig større grad kombineres med en ubegrenset tilgang til internett.\\n\\nLiteracy i skolen gir en kjærkommen oversikt over et komplekst fenomen for alle som jobber med skole. 2. utgave er oppdatert og utvidet med nyere forsking og studier, spesielt om sosiale medier og barns medievaner. Den er tilpasset den nye læreplanen LK20.","
Literacy trekkes frem i stadig flere sammenhenger som det overordnede målet med all utdanning - og handler enkelt forklart om å skape mening i egne og andres tekster.

Denne boken handler om hva literacy er, og hva skolen kan gjøre for å sørge for at alle elever utvikler relevante måter å bruke tekster på. Med utgangspunkt i nyere forskning problematiserer forfatteren hva slags literacy skolen legger opp til gjennom sine tradisjonelle tekstpraksiser. Hun gjør også rede for hvilke nye utfordringer og muligheter den digitale medievirkeligheten gir, og diskuterer hva som skjer når skolens tekster i stadig større grad kombineres med en ubegrenset tilgang til internett.

Literacy i skolen gir en kjærkommen oversikt over et komplekst fenomen for alle som jobber med skole. 2. utgave er oppdatert og utvidet med nyere forsking og studier, spesielt om sosiale medier og barns medievaner. Den er tilpasset den nye læreplanen LK20.]]>",399,"2023-01-01T23:00:00Z",[130],"20171020141024565",166,"2023-01-02",[448],[290],[545,484,486],"Literacy i skolen",[1103],{"_99":1104,"_101":1105},"9788215066684",{"_103":1106,"_106":1107,"_111":304,"_112":304,"_113":304,"_305":1109,"_308":309,"_310":1083,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":1110,"_243":1111,"_311":312,"_119":1104,"_120":269,"_313":507,"_122":8,"_123":508,"_11":1104,"_125":1112,"_127":304,"_128":1113,"_273":1114,"_131":8,"_132":1115,"_191":1116,"_134":673,"_136":444,"_138":1117,"_140":279,"_142":1118,"_515":1119,"_145":146,"_288":1122,"_151":1123,"_154":1101,"_156":331},[181,267],[1108],{"_11":1088,"_68":1089},[501,502,665,666],"Hva er egentlig literacy? Og hvorfor er det så viktig å forstå begrepet for alle som jobber med skole? Literacy trekkes frem i stadig flere sammenhenger som det overordnede målet med all utdanning - og handler enkelt forklart om å skape mening i egne og andres tekster. Denne boken handler om hva literacy er, og hva skolen kan gjøre for å sørge for at alle elever utvikler relevante måter å bruke tekster på. Med utgangspunkt i nyere forskning problematiserer forfatteren hva slags literacy skolen legger opp til gjennom sine tradisjonelle tekstpraksiser. Hun gjør også rede for hvilke nye utfordringer og muligheter den digitale medievirkeligheten gir, og diskuterer hva som skjer når skolens tekster i stadig større grad kombineres med en ubegrenset tilgang til internett. Literacy i skolen gir en kjærkommen oversikt over et komplekst fenomen for alle som jobber med skole. 2. utgave er oppdatert og utvidet med nyere forsking og studier, spesielt om sosiale medier og barns medievaner. Den er tilpasset den nye læreplanen LK20.","Hva er egentlig literacy? Og hvorfor er det så viktig å forstå begrepet for alle som jobber med skole?

Literacy trekkes frem i stadig flere sammenhenger som det overordnede målet med all utdanning - og handler enkelt forklart om å skape mening i egne og andres tekster.

Denne boken handler om hva literacy er, og hva skolen kan gjøre for å sørge for at alle elever utvikler relevante måter å bruke tekster på. Med utgangspunkt i nyere forskning problematiserer forfatteren hva slags literacy skolen legger opp til gjennom sine tradisjonelle tekstpraksiser. Hun gjør også rede for hvilke nye utfordringer og muligheter den digitale medievirkeligheten gir, og diskuterer hva som skjer når skolens tekster i stadig større grad kombineres med en ubegrenset tilgang til internett.

Literacy i skolen gir en kjærkommen oversikt over et komplekst fenomen for alle som jobber med skole. 2. utgave er oppdatert og utvidet med nyere forsking og studier, spesielt om sosiale medier og barns medievaner. Den er tilpasset den nye læreplanen LK20.","2023-01-02T23:00:00Z",[130],"2. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2023","f6008efc-a1a5-41ef-a300-093ad0613104",128,"2023-01-03",[448],[1120],{"_518":519,"_520":1121},198,[290],[545,484,486],{"_97":1125,"_295":1128},{"_99":1126,"_101":1127},"9788202896010",{"_119":1126},[1129],{"_99":1130,"_101":1131},"9788202911201",{"_492":1132,"_170":1133,"_103":1139,"_106":1140,"_111":304,"_112":8,"_113":304,"_305":1150,"_308":309,"_310":1126,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":1151,"_243":1152,"_311":312,"_119":1130,"_120":121,"_313":507,"_122":8,"_123":819,"_11":1130,"_125":1153,"_127":8,"_128":1154,"_273":1155,"_131":8,"_132":1156,"_191":1157,"_134":250,"_136":251,"_138":1158,"_140":79,"_142":1159,"_319":1160,"_145":146,"_288":1161,"_151":1162,"_154":1163,"_156":331},[494],[1134,1137],{"_68":1135,"_174":1136},"Søbstad, Roy","Illustratør",{"_68":1138,"_174":1136},"Aslaksen, Olav Helgevold",[181],[1141,1144,1147],{"_11":1142,"_68":1143},"707098","Munthe, Elaine",{"_11":1145,"_68":1146},"718099","Helgevold, Nina",{"_11":1148,"_68":1149},"698173","Bjuland, Raymond",[502,503,504],"Denne boken gjør rede for en samarbeids- og læringsform som kalles «Lesson Study». Dette er en systematisk måte å lære sammen på som forutsetter at kunnskap lærere utvikler, formidles videre. Slik bidrar samarbeidsformen til profesjonsutvikling. Boken gir praktiske tips til hjelp for lærerutdanninger og skoler som ønsker å innføre Lesson Study som en sentral arbeidsmåte for skoleutvikling og profesjonsutvikling. Boken er delt inn i fire deler som kan brukes hver for seg. Første del gir en innføring i hva Lesson Study er, og hvilke prinsipper som ligger til grunn. I den andre delen blir Lesson Study i grunnopplæring presentert mer utførlig med praktiske eksempler til støtte i eget arbeid. I del tre beskrives innføring og gjennomføring av Lesson Study i lærerutdanning. Del fire omhandler forskning og teori som er sentral bakgrunn for profesjonell læring. Denne utgaven av boken er oppdatert med nye eksempler, ny innsikt og erfaring og ny forskning.","

Denne boken gjør rede for en samarbeids- og læringsform som kalles «Lesson Study». Dette er en systematisk måte å lære sammen på som forutsetter at kunnskap lærere utvikler, formidles videre. Slik bidrar samarbeidsformen til profesjonsutvikling. Boken gir praktiske tips til hjelp for lærerutdanninger og skoler som ønsker å innføre Lesson Study som en sentral arbeidsmåte for skoleutvikling og profesjonsutvikling.

Boken er delt inn i fire deler som kan brukes hver for seg. Første del gir en innføring i hva Lesson Study er, og hvilke prinsipper som ligger til grunn. I den andre delen blir Lesson Study i grunnopplæring presentert mer utførlig med praktiske eksempler til støtte i eget arbeid. I del tre beskrives innføring og gjennomføring av Lesson Study i lærerutdanning. Del fire omhandler forskning og teori som er sentral bakgrunn for profesjonell læring.

Denne utgaven av boken er oppdatert med nye eksempler, ny innsikt og erfaring og ny forskning.

","2026-03-03T23:00:00Z",[130],"1. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2026","afcfd828-f100-4280-8794-52ddc64f2ef6",123,"2026-03-04",[254],{"_321":304,"_322":304,"_323":8,"_324":304,"_325":304,"_326":8},[290],[805,486],"Lesson study : i utdanning og praksis",{"_97":1165},{"_99":1166,"_101":1167},"9788215031606",{"_119":1166},{"_97":1169,"_295":1189},{"_99":1170,"_101":1171},"9788202626181",{"_103":1172,"_106":1173,"_111":8,"_112":8,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":1177,"_243":1178,"_119":1170,"_120":578,"_122":8,"_123":959,"_11":1170,"_125":1179,"_127":8,"_128":1180,"_131":8,"_132":1181,"_191":1182,"_134":250,"_136":251,"_138":1183,"_140":700,"_142":1184,"_145":146,"_288":1185,"_151":1186,"_154":1188,"_156":910},[267],[1174],{"_11":1175,"_68":1176},"43115","Svennevig, Jan","Språklig samhandling gir en oversiktlig, helhetlig og faglig oppdatert innføring i språklig kommunikasjonsteori og diskursanalyse. Gjennom et rikt, autentisk eksempelmateriale presenterer forfatteren begreper og metoder for å analysere samtaler og tekster i det virkelige liv. Han viser hvordan mening skapes ved bruk av ressurser som verbalspråk, bilder og gester og hvordan muntlige og skriftlige tekster bygges opp og struktureres for å fungere i ulike kontekster. Andre sentrale temaer i boka er hvordan språklige valg bidrar til å danne sosiale relasjoner mellom mennesker og til å skape ulike oppfatninger av virkeligheten.\\n\\nI Språklig samhandling får leseren grunnleggende innføring i disipliner som semiotikk, pragmatikk, diskursanalyse, tekstlingvistikk, stilistikk, retorikk og samtaleanalyse.\\n\\nBoka egner seg for alle som vil lære mer om språk, kommunikasjon og tekst, for eksempel studenter i språk- og kommunikasjonsfag og norsklærere i videregående skole.","Språklig samhandling gir en oversiktlig, helhetlig og faglig oppdatert innføring i språklig kommunikasjonsteori og diskursanalyse. Gjennom et rikt, autentisk eksempelmateriale presenterer forfatteren begreper og metoder for å analysere samtaler og tekster i det virkelige liv. Han viser hvordan mening skapes ved bruk av ressurser som verbalspråk, bilder og gester og hvordan muntlige og skriftlige tekster bygges opp og struktureres for å fungere i ulike kontekster. Andre sentrale temaer i boka er hvordan språklige valg bidrar til å danne sosiale relasjoner mellom mennesker og til å skape ulike oppfatninger av virkeligheten.\nI Språklig samhandling får leseren grunnleggende innføring i disipliner som semiotikk, pragmatikk, diskursanalyse, tekstlingvistikk, stilistikk, retorikk og samtaleanalyse.\nBoka egner seg for alle som vil lære mer om språk, kommunikasjon og tekst, for eksempel studenter i språk- og kommunikasjonsfag og norsklærere i videregående skole.]]>","2020-01-05T23:00:00Z",[130],"20010523123902_liv",301,"2020-01-06",[254],[290],[1187],"Semantikk, diskursanalyse, stilistikk","Språklig samhandling : innføring i kommunikasjonsteori og diskursanalyse",[1190],{"_99":1191,"_101":1192},"9788202662264",{"_103":1193,"_106":1194,"_111":304,"_112":304,"_113":304,"_305":1196,"_308":309,"_310":1170,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":1197,"_243":1198,"_311":312,"_119":1191,"_120":121,"_313":314,"_122":8,"_123":1199,"_11":1191,"_127":304,"_128":1200,"_273":1201,"_131":8,"_132":1202,"_191":1182,"_134":250,"_136":251,"_138":1203,"_140":700,"_142":1204,"_319":1205,"_515":1206,"_145":146,"_283":1208,"_288":1210,"_151":1211,"_154":1188,"_156":935},[267],[1195],{"_11":1175,"_68":1176},[501,502,503,504],"Språklig samhandling gir en oversiktlig, helhetlig og faglig oppdatert innføring i språklig kommunikasjonsteori og diskursanalyse. Gjennom et rikt, autentisk eksempelmateriale presenterer forfatteren begreper og metoder for å analysere samtaler og tekster i det virkelige liv. Han viser hvordan mening skapes ved bruk av ressurser som verbalspråk, bilder og gester og hvordan muntlige og skriftlige tekster bygges opp og struktureres for å fungere i ulike kontekster. Andre sentrale temaer i boka er hvordan språklige valg bidrar til å danne sosiale relasjoner mellom mennesker og til å skape ulike oppfatninger av virkeligheten. I Språklig samhandling får leseren grunnleggende innføring i disipliner som semiotikk, pragmatikk, diskursanalyse, tekstlingvistikk, stilistikk, retorikk og samtaleanalyse. Boka egner seg for alle som vil lære mer om språk, kommunikasjon og tekst, for eksempel studenter i språk- og kommunikasjonsfag og norsklærere i videregående skole.","

Språklig samhandling gir en oversiktlig, helhetlig og faglig oppdatert innføring i språklig kommunikasjonsteori og diskursanalyse. Gjennom et rikt, autentisk eksempelmateriale presenterer forfatteren begreper og metoder for å analysere samtaler og tekster i det virkelige liv. Han viser hvordan mening skapes ved bruk av ressurser som verbalspråk, bilder og gester og hvordan muntlige og skriftlige tekster bygges opp og struktureres for å fungere i ulike kontekster. Andre sentrale temaer i boka er hvordan språklige valg bidrar til å danne sosiale relasjoner mellom mennesker og til å skape ulike oppfatninger av virkeligheten.

I Språklig samhandling får leseren grunnleggende innføring i disipliner som semiotikk, pragmatikk, diskursanalyse, tekstlingvistikk, stilistikk, retorikk og samtaleanalyse.

Boka egner seg for alle som vil lære mer om språk, kommunikasjon og tekst, for eksempel studenter i språk- og kommunikasjonsfag og norsklærere i videregående skole.

",449,[130],"1. e-bokutgave tilsvarer 3. trykte utgave 2020","9e181cee-8975-4cbf-a85c-8baedf062c55","2020-01-28",[254],{"_321":304,"_322":8,"_323":8,"_324":8,"_325":304,"_326":8},[1207],{"_518":519,"_520":995},[1209],{"_11":353,"_68":354},[290],[1187],{"_97":1213},{"_99":1214,"_101":1215},"9788256021956",{"_170":1216,"_103":1219,"_106":1220,"_111":8,"_112":8,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":1224,"_119":1214,"_120":121,"_122":8,"_123":1225,"_11":1214,"_125":1226,"_127":8,"_128":1227,"_273":1228,"_131":8,"_132":1229,"_191":1230,"_134":1231,"_136":1232,"_138":1233,"_140":700,"_142":1234,"_145":146,"_283":1236,"_450":1240,"_147":1242,"_151":1243,"_1248":1249,"_154":1251,"_156":1252},[1217],{"_68":1218,"_174":373},"Høverstad, Torstein Bugge",[105],[1221],{"_11":1222,"_68":1223},"15032","Burnett, Frances Hodgson","Lille, gretne Mary Lennox vokser opp i India. Der tilbringer hun dagene innendørs, kun omgitt av tjenere. Da foreldrene dør i en kolera-epidemi, blir hun sendt til sin rike onkel på Misseltwaite hovedgård i England. Det skal by på forandringer for den bortskjemte tiåringen. Ikke bare oppdager hun at det går an å behandle menneskene rundt seg med respekt; hun fatter interesse for naturen som omgir gården. Mary vokser og blir sterkere for hver dag, godt hjulpet av godhjertede Yorkshire-Martha og broren hennes. På godset er det en avstengt hage, og inne er det mange lukkede værelser, men Mary lar seg ikke avspise med forbud og halvkvedede viser. Hva befinner seg bak eføymuren? Og hvorfor hører hun lyden av et barn som gråter?\\n\\nHistorien om Marys utforskning av den hemmelige hagen, av årstidenes veksling, av vennskap og vekst, har beveget stadig nye generasjoner lesere. «Den hemmelige hagen» er en klassiker innen barnelitteraturen.",269,"2020-01-22T23:00:00Z",[130],"1. norske utgave Kristiania : Cammermeyers boghandel, 1911 med tittel: Den hemmelighetsfulde have","7d7ab82a-e4e7-4595-8d57-229dcbd63a8b",258,"Solum Bokvennen AS","0141","2020-01-23",[1235],"Solum Bokvennen",[1237],{"_11":1238,"_68":1239},"20231020091142921","Transits barne- og ungdomsklassikere",[1241],"Yorkshire",[149],[1244,1245,1246,1247],"Klassisk litteratur","Natur og dyr","Vennskap","Adopsjon, fosterhjem","thema_time_no",[1250],"1900 til 1950","Den hemmelige hagen : roman","8 + Tekstbøker",{"_97":1254},{"_99":1255,"_101":1256},"9788245604450",{"_103":1257,"_106":1258,"_111":8,"_112":8,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":1262,"_243":1263,"_119":1255,"_120":121,"_122":8,"_123":1264,"_11":1255,"_127":8,"_128":1265,"_131":8,"_132":1266,"_191":1267,"_134":250,"_136":251,"_140":1268,"_142":1269,"_145":146,"_283":1270,"_151":1272,"_154":1273,"_156":595},[105],[1259],{"_11":1260,"_68":1261},"10519","Akslen, Laila","Fagbok om førromantisk diktning, med hovedfokus på Dorothe Engelbretsdatter og Petter Dass.\\n\\nBoken er tenkt som en ressursbok i arbeidet med 1600-talls-tekster fra dansk-norsk litteratur.Norsk barokk er skrevet for lærere, studenter og litteraturinteresserte.\\n\\n","\nBoken er tenkt som en ressursbok i arbeidet med 1600-talls-tekster fra dansk-norsk litteratur.Norsk barokk er skrevet for lærere, studenter og litteraturinteresserte.]]>",298,[130],"142413944",231,1997,[254],[1271],{"_11":353,"_68":354},[394],"Norsk barokk : Dorothe Engelbretsdatter og Petter Dass i retorisk tradisjon",{"_97":1275},{"_99":1276,"_101":1277},"9788702092776",{"_119":1276},{"_97":1279,"_295":1299},{"_99":1280,"_101":1281},"9788245048292",{"_170":1282,"_103":1285,"_111":8,"_112":8,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":1286,"_119":1280,"_120":269,"_122":8,"_123":270,"_11":1280,"_125":1287,"_127":8,"_128":1288,"_131":8,"_132":1289,"_191":1290,"_134":193,"_136":194,"_138":1291,"_140":726,"_142":1292,"_145":146,"_283":1293,"_288":1295,"_151":1296,"_154":1298,"_156":202},[1283,1284],{"_68":263,"_174":175},{"_68":265,"_174":175},[181,267],"Hva er muntlig kompetanse og grunnleggende muntlige ferdigheter? Hvordan skal vi legge til rette for trygge talesituasjoner og gode, lærende samtaler? Hvordan kan vi skape aktive lyttere og fremme elevers evne til muntlig tekstskaping og framføringskompetanse? Dette er noen av spørsmålene boka søker å svare på.\\nDenne andre utgaven av 101 måter å fremme muntlige ferdigheter på er gjennomgående oppdatert i tråd med LK20. Boka har\\n- 3 nye vitenskapelige artikler om grunnleggende muntlige ferdigheter; muntlighet i det flerspråklige klasserommet; chatbot som læringsressurs for muntlighet i skolen. - 4 reviderte artikler om elevers tekstskaping; samtalen i klasserommet; lytting; retorikk. - 101 grep som binder teori og praksis sammen på bakgrunn av empiriske erfaringer og klasseromsstudier. De konkrete og praktiske rådene og oppleggene gir leseren et rikt og variert repertoar av muntlighetsdidaktikk.\\n101 måter å fremme muntlige ferdigheter på bidrar til ny forskning på feltet. Boka er en skattkiste for alle i det 13-åringe skoleløpet som skal jobbe med muntlighetsdidaktikk på tvers av fag. Målgruppen er forskere, lærerutdannere, studenter og lærere.\\nKåre Kverndokken er dosent em. i norskdidaktikk ved Universitetet i Sørøst-Norge. Han arbeider primært med lese-, skrive- og muntlighetsdidaktikk, læremiddelkunnskap og barnelitteratur, og i særlig grad med etter- og videreutdanning av lærere innenfor dette feltet. Kverndokken har skrevet en rekke lærebøker i norsk for grunnskolen, artikler innenfor ulike disipliner i faget, og han er redaktør for 101-serien, der seneste utgivelse er 101 måter å lese på - en teoretisk og praktisk skrivedidaktikk (2. utg., 2023).\\nJannike Ohrem Bakke er førsteamanuensis i norskdidaktikk og merittert underviser ved Universitetet i Sørøst-Norge. Hun arbeider med grunnleggende ferdigheter, særlig skriving og litteraturdidaktikk i lærerutdanningen, og hun er også opptatt av dramaturgi. Bakke er blant annet medforfatter av Undervisningens dramaturgi. Fortellinger og analyser fra klasserommet (2023).\\nAndre bøker i 101-serien: 101 måter å lese på (2023) [2012] 101 skrivegrep (2023) [2014] 101 grep om grammatikk (2021) 101 digitale grep (2020) [2018] 101 grep for å aktivisere elever i matematikk (2019) 101 Ways to Work with Communicative Skills (2019) 101 litteraturdidaktiske grep (2018)","2024-02-27T23:00:00Z",[130],"20151209164926178",375,"2024-02-28",[281,282],[1294],{"_11":286,"_68":287},[290],[292,1297,1187],"Språkopplæring: muntlige ferdigheter","101 måter å fremme muntlige ferdigheter på : en teoretisk og praktisk muntlighetsdidaktikk",[1300],{"_99":1301,"_101":1302},"9788245054682",{"_170":1303,"_103":1306,"_111":304,"_112":8,"_113":304,"_305":1307,"_308":309,"_310":1280,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":1308,"_311":312,"_119":1301,"_120":269,"_313":507,"_122":8,"_123":315,"_11":1301,"_127":8,"_128":1309,"_273":1310,"_131":8,"_132":1311,"_191":1290,"_134":193,"_136":277,"_138":1312,"_140":726,"_142":1313,"_319":1314,"_145":146,"_288":1315,"_151":1316,"_154":1298,"_156":331},[1304,1305],{"_68":263,"_174":175},{"_68":265,"_174":175},[181,267],[307],"Hva er muntlig kompetanse og grunnleggende muntlige ferdigheter? Hvordan skal vi legge til rette for trygge talesituasjoner og gode, lærende samtaler? Hvordan kan vi skape aktive lyttere og fremme elevers evne til muntlig tekstskaping og framføringskompetanse? Dette er noen av spørsmålene boka søker å svare på.\\n\\nDenne andre utgaven av 101 måter å fremme muntlige ferdigheter på er gjennomgående oppdatert i tråd med LK20. Boka har\\n\\n- 3 nye vitenskapelige artikler om grunnleggende muntlige ferdigheter; muntlighet i det flerspråklige klasserommet; chatbot som læringsressurs for muntlighet i skolen.\\n\\n- 4 reviderte artikler om elevers tekstskaping; samtalen i klasserommet; lytting; retorikk.\\n\\n- 101 grep som binder teori og praksis sammen på bakgrunn av empiriske erfaringer og klasseromsstudier. De konkrete og praktiske rådene og oppleggene gir leseren et rikt og variert repertoar av muntlighetsdidaktikk.\\n\\n101 måter å fremme muntlige ferdigheter på bidrar til ny forskning på feltet. Boka er en skattkiste for alle i det 13-åringe skoleløpet som skal jobbe med muntlighetsdidaktikk på tvers av fag. Målgruppen er forskere, lærerutdannere, studenter og lærere.\\n\\nKåre Kverndokken er dosent em. i norskdidaktikk ved Universitetet i Sørøst-Norge. Han arbeider primært med lese-, skrive- og muntlighetsdidaktikk, læremiddelkunnskap og barnelitteratur, og i særlig grad med etter- og videreutdanning av lærere innenfor dette feltet. Kverndokken har skrevet en rekke lærebøker i norsk for grunnskolen, artikler innenfor ulike disipliner i faget, og han er redaktør for 101-serien, der seneste utgivelse er 101 måter å lese på – en teoretisk og praktisk skrivedidaktikk (2. utg., 2023).\\n\\nJannike Ohrem Bakke er førsteamanuensis i norskdidaktikk og merittert underviser ved Universitetet i Sørøst-Norge. Hun arbeider med grunnleggende ferdigheter, særlig skriving og litteraturdidaktikk i lærerutdanningen, og hun er også opptatt av dramaturgi. Bakke er blant annet medforfatter av Undervisningens dramaturgi. Fortellinger og analyser fra klasserommet (2023).\\n\\nAndre bøker i 101-serien:\\n\\n101 måter å lese på (2023) [2012]\\n\\n101 skrivegrep (2023) [2014]\\n\\n101 grep om grammatikk (2021)\\n\\n101 digitale grep (2020) [2018]\\n\\n101 grep for å aktivisere elever i matematikk (2019)\\n\\n101 Ways to Work with Communicative Skills (2019)\\n\\n101 litteraturdidaktiske grep (2018)",[130],"2. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2024","609034cf-e89c-4ce5-97a1-40926462f98a","2024-10-18",[281],{"_321":304,"_322":304,"_323":8,"_324":304,"_325":8,"_326":8},[290],[292,1297,1187],"recommended",[],"_type","allvit.curriculum.Course","curriculumName","Vår 2026","actionData","errors"]

.css-6cvwwr{margin:0;font-weight:500;font-size:18px;line-height:1.4;-webkit-text-decoration:none;text-decoration:none;font-family:Inter,sans-serif,-apple-system,BlinkMacSystemFont,"Segoe UI",Roboto,"Helvetica Neue",Arial;}Emne: MGL1NO301Norsk 3 GLU 1-7, Praktisk språk og tekstarbeid

Emne: MGL1NO301
Norsk 3 GLU 1-7, Praktisk språk og tekstarbeid