[{"_1":2,"_3":-5,"_4":-5},"loaderData",{"_5":6,"_7":8},"actionData","errors","root",{"_902":903,"_904":905,"_906":-5},"routes/emne.$courseId",{"_9":10},"course",{"_11":12,"_13":14,"_15":16,"_17":18,"_19":20,"_21":22,"_23":24,"_25":26,"_27":28,"_29":30},"slug","nord-did1004-fagdidaktikk-i-samfunnsfag-2026-host","name","Fagdidaktikk i samfunnsfag","code","DID1004","semesterStart",{"_33":34,"_35":36},"institutions",[901],"programmes",[892],"curriculum",[37,38,39,40,41,42,43,44,45,46,47,48,49,50,51,52,53,54,55,56],"recommended",[],"availableSemesters",[31],"_type","allvit.curriculum.Course",{"_11":12,"_17":32},{"_33":34,"_35":36},"semester","FALL","year",2026,{"_57":851,"_92":852},{"_57":810,"_92":811},{"_57":749,"_92":750},{"_57":709,"_92":710},{"_57":672,"_92":673},{"_57":658},{"_57":639},{"_57":602,"_92":603},{"_57":569,"_92":570},{"_57":522,"_92":523},{"_57":485,"_92":486},{"_57":466},{"_57":425,"_92":426},{"_57":364,"_92":365},{"_57":329},{"_57":275,"_92":276},{"_57":224,"_92":225},{"_57":188},{"_57":91,"_92":93},{"_57":58},"original",{"_59":60,"_61":62,"_63":64},"isbn","9788215041261","metadata",{"_65":66,"_67":68,"_69":70,"_71":60,"_72":60,"_73":74,"_75":76,"_77":78,"_79":80},"source","web","authors",[83,84,85,86],"available",false,"description","Boka argumenterer for at definisjonen av begrepet fordommer bør utvides og viser hvordan fordommer opererer på ulike nivåer i samfunnet. Den samler bidrag fra flere fagtradisjoner og fokuserer på konstruksjoner, dimensjoner, praksiser og manifestasjoner av fordommer. Målet er å gi kunnskap som kan brukes for å utarbeide effektive strategier for å motarbeide fordommer i barnehage, skole og samfunn.","ean","id","languages",[82],"published_year",2021,"publishers",[81],"title","Hvordan forstå fordommer? Om kontekstens betydning – i barnehage, skole og samfunn","Universitetsforlaget","no",{"_72":-5,"_13":90},{"_72":-5,"_13":89},{"_72":-5,"_13":88},{"_72":-5,"_13":87},"Vibeke Solbue","Bodil Ravneberg","Eva Mila Lindhardt","Reidun Faye",{"_59":109,"_61":173},"alternativeAllvitOptions",[94],{"_59":95,"_61":96},"9788205542082",{"_97":98,"_99":100,"_65":101,"_67":102,"_103":68,"_104":105,"_106":107,"_108":109,"_110":102,"_111":112,"_69":113,"_114":115,"_116":117,"_71":95,"_118":119,"_120":121,"_122":68,"_123":124,"_72":95,"_125":126,"_127":128,"_129":130,"_131":68,"_132":133,"_134":135,"_136":137,"_138":139,"_140":141,"_142":143,"_75":144,"_77":145,"_146":147,"_148":149,"_150":151,"_152":153,"_79":154,"_155":156},"accessibility_features",[172],"allvit_subjects",[169,170,171],[166],true,"available_for_ai","available_for_plans",[164,165],"available_text","I salg","based_on_id","9788205518490","bundle_available","bundle_price",789,"Unge mennesker går foran ved å endre livsstil og matvaner, ved å handle brukt i stedet for nytt, ved å leve søppelfritt, ta tog i stedet for å fly. Unge grundere starter nye bærekraftige og sirkulære virksomheter. Unge mennesker saksøker stater, engasjerer seg i organisasjoner og påvirker gjennom deltakelse i politiske partier. For å endre verden kan ikke utdanning bare handle om å gi dypere forståelse av klima og miljøproblemer. Vi må lære hvordan vi kan handle for å løse dem. Denne boken tar utgangspunkt i seks sentrale bærekrafts utfordringer og viser gjennom intervjuer med 21 unge handlekraftige mennesker, hvordan deres ideer kan brukes i skolens undervisning. Formålet med boken er å inspirere til en undervisning som kan fremme håp og handlekraft for en mer bærekraftig framtid.","description_rich","

Unge mennesker går foran ved å endre livsstil og matvaner, ved å handle brukt i stedet for nytt, ved å leve søppelfritt, ta tog i stedet for å fly. Unge grundere starter nye bærekraftige og sirkulære virksomheter. Unge mennesker saksøker stater, engasjerer seg i organisasjoner og påvirker gjennom deltakelse i politiske partier.

For å endre verden kan ikke utdanning bare handle om å gi dypere forståelse av klima og miljøproblemer. Vi må lære hvordan vi kan handle for å løse dem. Denne boken tar utgangspunkt i seks sentrale bærekrafts utfordringer og viser gjennom intervjuer med 21 unge handlekraftige mennesker, hvordan deres ideer kan brukes i skolens undervisning. Formålet med boken er å inspirere til en undervisning som kan fremme håp og handlekraft for en mer bærekraftig framtid.

","drm","SDRM","edition",1,"format","EPUB","free_book","gross_sales_price",475,"languages_no",[163],"medium","DIGITAL","note","1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2020","open_access","original_work_id","651fec3c-069e-4221-b6dc-64d7cb81eda9","pages",236,"product_form","ED","product_owner","Gyldendal Norsk Forlag AS","product_owner_id","0002","publication_date","2020-04-24",2020,[162],"score","1.0","supply_status_code","20","thema_edu_no",[161],"thema_subject_no",[157,158,159,160],"Action, takk! : hva kan skolen lære av unge menneskers handlinger for bærekraftig utvikling?","varegruppe","Generell pedagogikk ebøker","Bærekraft","Klimaendringer","Undervisningsmetodikk og retningslinjer for utdanning","Grønn ideologi / økopolitikk / økologisme","Høyere utdanning / høgskole- og universitetsutdanning","Gyldendal","Bokmål","forlag-gyldendal","forlagstilganggnf",{"_72":167,"_13":168},"718515","Sinnes, Astrid T.","Geografi og miljøkunnskap","Pedagogikk og lærerutdanning","Samfunnsvitenskap","EPUB Tilgjengelighetsspesifikasjon 1.0 A",{"_99":174,"_65":175,"_67":68,"_103":68,"_110":102,"_69":113,"_114":115,"_71":109,"_118":119,"_122":68,"_123":176,"_72":109,"_125":177,"_127":178,"_129":179,"_131":68,"_132":133,"_134":135,"_136":180,"_138":139,"_140":141,"_142":181,"_75":144,"_77":182,"_146":147,"_148":183,"_150":184,"_152":185,"_79":154,"_155":186},[169,170,171],[187],689,[163],"PHYSICAL","1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2020","BC","2020-02-04",[162],"21",[161],[157,158,159,160],"Generell pedagogikk",{"_72":167,"_13":168},{"_59":189,"_61":190},"9788215030234",{"_191":192,"_99":193,"_67":68,"_103":68,"_110":68,"_69":194,"_114":195,"_71":189,"_118":119,"_122":68,"_123":196,"_72":189,"_125":197,"_127":178,"_129":198,"_131":68,"_132":199,"_134":200,"_136":180,"_138":201,"_140":202,"_142":203,"_75":204,"_77":205,"_146":147,"_206":207,"_148":208,"_150":209,"_152":210,"_79":211,"_155":212},"actors",[218,219],[217],"Norsk ungdom vokser opp i et av verdens rikeste, lykkeligste og mest egalitære land. Samtidig vet de at mange i verden lider. Hvordan skal de føle, tenke og handle i møte med verdens urettferdige fordeling av goder? Boken presenterer en didaktikk om skyldfortellinger i norsk skole. I denne boken analyseres fortellinger om privilegier og skyld som unge mennesker møter i skolen og på fritiden. Forfatterne går også inn i klasserommene og undersøker hvordan elevene forstår og diskuterer skyldfortellinger og spørsmål om sitt eget ansvar i en global sammenheng. Fortellingene er hentet fra mange forskjellige medier og sjangere: Kongens tale, undervisningsmateriell (norsklærebøker og Operasjon Dagsverks kampanjemateriell), ungdomsromaner (av Simon Stranger og Kristín A. Sandberg), tv-serier (Skam), dikt (av Øyvind Rimbereid og Cathrine Grøndahl), film (av Margreth Olin), krim (av Jo Nesbø), noveller (av Laila Stien) og romaner (av Gert Nygårdshaug). To artikler analyserer klasseromspraksiser (helklassesamtaler og prosjektarbeid). Samlet sett gir denne boken et første forskningsgrunnlag for en didaktikk om skyldfortellinger i norsk skole. Den begrunner hvorfor man bør ha en slik undervisning, peker på hva den kan inneholde, og hvordan den kan drives. Boken er også tilgjengelig i open access-utgave på Idunn.no. Bokens redaktører er Jonas Bakken, førsteamanuensis i norskdidaktikk og Elisabeth Oxfeldt, professor i nordisk litteratur, begge ved Universitetet i Oslo. Øvrige bidragsytere er Per Thomas Andersen, Emilia Andersson-Bakken, Aasta Marie Bjorvand Bjørkøy, Ylva Frøjd, Sissel Furuseth, Marianne Mosvold Leemhuis, Silje Hernæs Linhart, Marie Lund, Ellen Rees, Elin Sæther og Johan Tønnesson.","Norsk ungdom vokser opp i et av verdens rikeste, lykkeligste og mest egalitære land. Samtidig vet de at mange i verden lider. Hvordan skal de føle, tenke og handle i møte med verdens urettferdige fordeling av goder? Boken presenterer en didaktikk om skyldfortellinger i norsk skole.
I denne boken analyseres fortellinger om privilegier og skyld som unge mennesker møter i skolen og på fritiden. Forfatterne går også inn i klasserommene og undersøker hvordan elevene forstår og diskuterer skyldfortellinger og spørsmål om sitt eget ansvar i en global sammenheng.

Fortellingene er hentet fra mange forskjellige medier og sjangere: Kongens tale, undervisningsmateriell (norsklærebøker og Operasjon Dagsverks kampanjemateriell), ungdomsromaner (av Simon Stranger og Kristín A. Sandberg), tv-serier (Skam), dikt (av Øyvind Rimbereid og Cathrine Grøndahl), film (av Margreth Olin), krim (av Jo Nesbø), noveller (av Laila Stien) og romaner (av Gert Nygårdshaug). To artikler analyserer klasseromspraksiser (helklassesamtaler og prosjektarbeid).

Samlet sett gir denne boken et første forskningsgrunnlag for en didaktikk om skyldfortellinger i norsk skole. Den begrunner hvorfor man bør ha en slik undervisning, peker på hva den kan inneholde, og hvordan den kan drives.

Boken er også tilgjengelig i open access-utgave på Idunn.no.

Bokens redaktører er Jonas Bakken, førsteamanuensis i norskdidaktikk og Elisabeth Oxfeldt, professor i nordisk litteratur, begge ved Universitetet i Oslo. Øvrige bidragsytere er Per Thomas Andersen, Emilia Andersson-Bakken, Aasta Marie Bjorvand Bjørkøy, Ylva Frøjd, Sissel Furuseth, Marianne Mosvold Leemhuis, Silje Hernæs Linhart, Marie Lund, Ellen Rees, Elin Sæther og Johan Tønnesson.",569,[163],"På omslaget: Open access","105f9c4b-1e1d-4588-bae7-3eb57735a308",233,"Aschehoug AS","0001","2018-01-09",2018,[81],"series",[214],"23",[161],[213],"Åpne dører mot verden : norske ungdommers møte med fortellinger om skyld og privilegier","Litterære tekster","Litteraturteori",{"_72":215,"_13":216},"20250821142825479","Åpne dører","Annet",{"_13":223,"_221":222},{"_13":220,"_221":222},"Oxfeldt, Elisabeth","role","Redaktør","Bakken, Jonas",{"_59":232,"_61":261},[226],{"_59":227,"_61":228},"9788245027266",{"_191":229,"_99":230,"_67":102,"_103":68,"_104":231,"_106":107,"_108":232,"_110":68,"_69":233,"_116":234,"_71":227,"_118":119,"_120":235,"_122":68,"_123":236,"_72":227,"_125":237,"_127":128,"_129":238,"_131":68,"_132":239,"_134":240,"_136":137,"_138":241,"_140":242,"_142":243,"_75":244,"_77":245,"_146":147,"_148":149,"_246":247,"_152":248,"_79":249,"_155":250},[257,258],[170,171],[256],"9788245012859","Hva betyr det at vi lever i et flerkulturelt samfunn? Hvilken betydning har skolen i denne sammenheng? Hvordan kan skolen møte barn og unge på en måte som fremmer demokrati, anerkjennelse, likeverd og rettigheter for alle i et flerkulturelt samfunn? Dette er et ambisiøst spørsmål som kan belyses ut fra ulike faglige vinkler, og som har både teoretiske, praktiske og politiske implikasjoner. Denne antologien har som mål å stimulere til refleksjon og diskusjon og dermed bidra til at beslutninger som lærere, skoleledere og skoleeiere gjør, kan være gjennomtenkte og ikke tilfeldige. Forskere med bakgrunn i fagtradisjoner som pedagogikk, historie, rettsvitenskap, medievitenskap, filosofi, sosiologi og sosialantropologi bidrar med ny kunnskap og empiri for å forstå skolens rolle i det flerkulturelle samfunnet. I en kritisk forståelse av det flerkulturelle rettes fokus mot samfunnets institusjoner innen politikk, utdanning, media og lovverk, og man prøver å analysere hvordan mye av det vi tar for gitt, bidrar til å påvirke, forme og endre samfunnet. Bidragsyterne i boken har følgende insitusjonstilknytning: Kariane Westrheim, Universitetet i Bergen Thor Ola Engen, Høgskolen i Hedmark Astrid Tolo, Universitetet i Bergen Trond Erik Welstad, Universitetet i Oslo Elisabeth Eide, Høgskolen i Oslo og Akershus Steinar Bøyum, Universitetet i Bergen Yael Harlap, Universitetet i Bergen Hanne Riese, Universitetet i Bergen Carla Chinga-Ramirez, NTNU Trond Solhaug, NTNU Kari Hagatun, Universitetet i Bergen Kariane Westrheim og Astrid Tolo er førsteamanuenser ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Bergen. ","LCP","PDF",549,[163,255],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2014","207bb867-5cf2-474f-b0a4-658f7ce866fb",279,"Vigmostad & Bjørke AS","2710","2019-06-30",2019,[254],"thema_geo_no",[253],[251,252],"Kompetanse for mangfold : om skolens utfordringer i det flerkulturelle Norge","Spesialpedagogikk ebøker","Undervisning av tospråklige eller flerspråklige elever","Migrasjon, immigrasjon og emigrasjon","Norge","Fagbokforlaget","Nynorsk","forlag-fagbokforlaget-akademisk",{"_13":260,"_221":222},{"_13":259,"_221":222},"Tolo, Astrid","Westrheim, Kariane",{"_191":262,"_99":263,"_67":68,"_103":68,"_110":68,"_69":264,"_71":232,"_118":119,"_122":68,"_123":265,"_72":232,"_125":266,"_127":178,"_131":68,"_132":239,"_134":240,"_136":180,"_138":241,"_140":242,"_142":267,"_75":268,"_77":269,"_146":147,"_148":183,"_246":270,"_152":271,"_79":249,"_155":272},[273,274],[170,171],"Hva betyr det at vi lever i et flerkulturelt samfunn? Hvilken betydning har skolen i denne sammenheng?\\n\\nHvordan kan skolen møte barn og unge på en måte som fremmer demokrati, anerkjennelse, likeverd og rettigheter for alle i et flerkulturelt samfunn? Dette er et ambisiøst spørsmål som kan belyses ut fra ulike faglige vinkler, og som har både teoretiske, praktiske og politiske implikasjoner.\\nDenne antologien har som mål å stimulere til refleksjon og diskusjon og dermed bidra til at beslutninger som lærere, skoleledere og skoleeiere gjør, kan være gjennomtenkte og ikke tilfeldige.\\nForskere med bakgrunn i fagtradisjoner som pedagogikk, historie, rettsvitenskap, medievitenskap, filosofi, sosiologi og sosialantropologi bidrar med ny kunnskap og empiri for å forstå skolens rolle i det flerkulturelle samfunnet. I en kritisk forståelse av det flerkulturelle rettes fokus mot samfunnets institusjoner innen politikk, utdanning, media og lovverk, og man prøver å analysere hvordan mye av det vi tar for gitt, bidrar til å påvirke, forme og endre samfunnet.\\n\\nBidragsyterne i boken har følgende insitusjonstilknytning:\\n\\nKariane Westrheim, Universitetet i Bergen\\nThor Ola Engen, Høgskolen i Hedmark\\nAstrid Tolo, Universitetet i Bergen\\nTrond Erik Welstad, Universitetet i Oslo\\nElisabeth Eide, Høgskolen i Oslo og Akershus\\nSteinar Bøyum, Universitetet i Bergen\\nYael Harlap, Universitetet i Bergen\\nHanne Riese, Universitetet i Bergen\\nCarla Chinga-Ramirez, NTNU\\nTrond Solhaug, NTNU\\nKari Hagatun, Universitetet i Bergen\\n\\nKariane Westrheim og Astrid Tolo er førsteamanuenser ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Bergen.",609,[163,255],"2014-03-12",2014,[254],[253],[251,252],"Spesialpedagogikk",{"_13":260,"_221":222},{"_13":259,"_221":222},{"_59":283,"_61":316},[277],{"_59":278,"_61":279},"9788215049588",{"_191":280,"_99":281,"_67":102,"_103":68,"_104":282,"_106":107,"_108":283,"_110":102,"_111":284,"_69":285,"_114":286,"_116":234,"_71":278,"_118":119,"_120":121,"_122":68,"_123":287,"_72":278,"_125":288,"_127":128,"_131":68,"_132":289,"_134":290,"_136":137,"_138":201,"_140":202,"_142":291,"_75":292,"_77":293,"_294":295,"_146":147,"_148":183,"_150":296,"_152":297,"_79":298,"_155":156},[310,311,312],[170,171],[306,307,308,309],"9788215049212",519,"Hva er kontroversielle, emosjonelle og sensitive tema i skolen, og hvordan kan læreren være best mulig rustet til å møte og undervise om slike tema? Dette er noen av spørsmålene denne boken ønsker å gi svar på i lys av Fagfornyelsen (LK20). LK20 vektlegger kompetanse i å håndtere uenighet og kritisk dialog. Dette gjør kontroversielle tema særlig aktuelle. Boken baserer seg på at hva som kan fremstå som kontroversielt, emosjonelt og sensitivt, er kontekstavhenging og forbundet med elevers og læreres posisjoner i klasserommet. Konseptene kontroversielle, emosjonelle og sensitive brukes som en samlebetegnelse på tema og problemstillinger som preges av høy følelsesmessig og politisk intensitet, som kan skape debatt og uenighet, og som berører elever og læreres liv, menneskeverd og identitet på ulike måter. Boken drøfter ulike undervisningsstrategier læreren kan ta i bruk i møte med slike tema i klasserommet og skolen. Bokens innledning, om hva som kjennetegner kontroversielle, emosjonelle og sensitive tema i skolen i dag, fungerer som en paraply for de øvrige temaene boken tar opp: rasisme, ekstreme ytringer, terror, klimaendringer, seksuelle krenkelser, pornografi, kroppspress i sosiale medier og kjønnsidentitet. Bokens målgruppe er studenter i lærerutdanning, didaktikk og pedagogikk på alle nivåer, lærere, skoleledere, lærerutdannere og forskere med interesse for tematikken. Redaktørene er stipendiat i samfunnsfag Beate Goldschmidt-Gjerløw (UiA), førsteamanuensis i samfunnsfagdidaktikk Kristin Gregers Eriksen (USN) og stipendiat i samfunnsfag Mari Kristine Jore (HVL).","Hva er kontroversielle, emosjonelle og sensitive tema i skolen, og hvordan kan læreren være best mulig rustet til å møte og undervise om slike tema?

Dette er noen av spørsmålene denne boken ønsker å gi svar på i lys av Fagfornyelsen (LK20). LK20 vektlegger kompetanse i å håndtere uenighet og kritisk dialog. Dette gjør kontroversielle tema særlig aktuelle. Boken baserer seg på at hva som kan fremstå som kontroversielt, emosjonelt og sensitivt, er kontekstavhenging og forbundet med elevers og læreres posisjoner i klasserommet. Konseptene kontroversielle, emosjonelle og sensitive brukes som en samlebetegnelse på tema og problemstillinger som preges av høy følelsesmessig og politisk intensitet, som kan skape debatt og uenighet, og som berører elever og læreres liv, menneskeverd og identitet på ulike måter. Boken drøfter ulike undervisningsstrategier læreren kan ta i bruk i møte med slike tema i klasserommet og skolen.

Bokens innledning, om hva som kjennetegner kontroversielle, emosjonelle og sensitive tema i skolen i dag, fungerer som en paraply for de øvrige temaene boken tar opp: rasisme, ekstreme ytringer, terror, klimaendringer, seksuelle krenkelser, pornografi, kroppspress i sosiale medier og kjønnsidentitet.

Bokens målgruppe er studenter i lærerutdanning, didaktikk og pedagogikk på alle nivåer, lærere, skoleledere, lærerutdannere og forskere med interesse for tematikken.

Redaktørene er stipendiat i samfunnsfag Beate Goldschmidt-Gjerløw (UiA), førsteamanuensis i samfunnsfagdidaktikk Kristin Gregers Eriksen (USN) og stipendiat i samfunnsfag Mari Kristine Jore (HVL).",349,[163],"99c8a899-fea6-44f2-8864-650c569f940e",213,"2022-01-03",2022,[81],"rental_options",[301],[161],[299,300],"Kontroversielle, emosjonelle og sensitive tema i skolen","Undervisningsmetodikk og utdanningspolitikk: inkluderende utdanning","Sosiale og etiske spørsmål",{"_302":303,"_304":305},"duration_months",6,"price",210,"aplus","aplusbeta","forlag-aschehoug","forlagstilganguf",{"_13":315,"_221":222},{"_13":314,"_221":222},{"_13":313,"_221":222},"Jore, Mari Kristine","Eriksen, Kristin Gregers","Goldschmidt-Gjerløw, Beate",{"_191":317,"_99":318,"_67":68,"_103":68,"_110":102,"_69":285,"_114":286,"_71":283,"_118":119,"_122":68,"_123":319,"_72":283,"_125":320,"_127":178,"_129":321,"_131":68,"_132":289,"_134":290,"_136":180,"_138":201,"_140":202,"_142":322,"_75":292,"_77":323,"_146":147,"_148":183,"_150":324,"_152":325,"_79":298,"_155":186},[326,327,328],[170,171],419,[163],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2022","2022-01-10",[81],[161],[299,300],{"_13":315,"_221":222},{"_13":314,"_221":222},{"_13":313,"_221":222},{"_59":330,"_61":331},"9788202515805",{"_191":332,"_99":333,"_67":68,"_103":68,"_110":102,"_69":334,"_114":335,"_71":330,"_118":119,"_122":68,"_123":336,"_72":330,"_125":337,"_127":178,"_131":68,"_132":338,"_134":339,"_136":180,"_138":340,"_140":341,"_142":342,"_75":343,"_77":344,"_146":147,"_148":183,"_150":345,"_246":346,"_152":347,"_348":349,"_79":350,"_155":351},[358,359,360],[171],"I denne boka drøftes konsekvensene av minoritetspolitiske tiltak overfor samene som urfolk, og de fem gruppene som i 1998 fikk status som nasjonale minoriteter: rom, romani, kvener, skogfinner og jøder. De ulike kapitlene formidler ny forskning om politikken overfor de ulike gruppene, og gir tankevekkende innblikk i myndighetenes ulike strategier overfor disse gruppene – og hvordan de politiske strategiene har endret seg over tid. Nasjonale minoriteter og urfolk i norsk politikk fra 1900 til 2016 består av tre hoveddeler. Den første tar for seg minoritetspolitikken utover på 1900-tallet. Denne perioden sammenfaller med oppbyggingen av den norske nasjonen etter 1905 og den norske velferdsstaten etter 1945, to prosesser som begge påvirket statens forhold til minoritetene på avgjørende måter. Kapitlene i bokas andre del drøfter hvordan historien preger situasjonen til minoritetsgruppene i dag, og viser hvordan både den norske staten og gruppene selv har forsøkt å ta et oppgjør med fortidas politikk. I den tredje og siste delen ser forfatterne nærmere på hvordan erfaringen med politikken overfor samene og de nasjonale minoritetene kan gi oss lærdommer i møte med de nye minoritetene i Norge.","

I denne boka drøftes konsekvensene av minoritetspolitiske tiltak overfor samene som urfolk, og de fem gruppene som i 1998 fikk status som nasjonale minoriteter: rom, romani, kvener, skogfinner og jøder. De ulike kapitlene formidler ny forskning om politikken overfor de ulike gruppene, og gir tankevekkende innblikk i myndighetenes ulike strategier overfor disse gruppene – og hvordan de politiske strategiene har endret seg over tid.

Nasjonale minoriteter og urfolk i norsk politikk fra 1900 til 2016 består av tre hoveddeler. Den første tar for seg minoritetspolitikken utover på 1900-tallet. Denne perioden sammenfaller med oppbyggingen av den norske nasjonen etter 1905 og den norske velferdsstaten etter 1945, to prosesser som begge påvirket statens forhold til minoritetene på avgjørende måter.

Kapitlene i bokas andre del drøfter hvordan historien preger situasjonen til minoritetsgruppene i dag, og viser hvordan både den norske staten og gruppene selv har forsøkt å ta et oppgjør med fortidas politikk.

I den tredje og siste delen ser forfatterne nærmere på hvordan erfaringen med politikken overfor samene og de nasjonale minoritetene kan gi oss lærdommer i møte med de nye minoritetene i Norge.

",619,[163],"9ccdd3a9-922c-4df7-8470-25ff6449ec2e",317,"Cappelen Damm AS","0008","2017-03-31",2017,[357],[161],[253],[355,356],"thema_time_no",[352,353,354],"Nasjonale minoriteter og urfolk i norsk politikk fra 1900 til 2016","Statsvitenskap / politikk / forvaltning","1900-tallet","2000 til 2009","2010 til 2019","Politikk og regjering","Etniske minoriteter og multikulturelle studier","Cappelen Damm akademisk",{"_13":363,"_221":222},{"_13":362,"_221":222},{"_13":361,"_221":222},"Plesner, Ingvill Thorson","Døving, Cora Alexa","Brandal, Nik.",{"_59":398,"_61":413},[366,367],{"_59":393,"_61":394},{"_59":368,"_61":369},"9788245027525",{"_191":370,"_99":371,"_67":102,"_103":68,"_104":372,"_106":107,"_108":373,"_110":68,"_69":374,"_116":234,"_71":368,"_118":119,"_120":235,"_122":68,"_123":375,"_72":368,"_125":376,"_127":128,"_129":377,"_131":68,"_132":378,"_134":379,"_136":137,"_138":241,"_140":242,"_142":243,"_75":244,"_77":380,"_146":147,"_148":149,"_150":381,"_152":382,"_79":383,"_155":156},[387,388,389],[170],[256],"9788245015485","Fagdidaktikken har blitt viktigare i lærarutdanninga gjennom dei siste reformene, og behovet for samfunnsfagdidaktisk innsikt er derfor aukande. I denne fagboka er ei vid forståing av fagdidaktikken lagt til grunn, og det vert peika på at behovet for ny kunnskap og rettleiing er stort både når det gjeld kva faget skal innehalda, og korleis ein skal arbeida med det. Vi har derfor samla nye fagdidaktiske bidrag som tar opp ulike utfordringar og problem i faget. Artiklane gir innsikt i praksis og drøftar vegval og mogelege løysingar. Dei er meint som bidrag til å utvikla norsk samfunnsfagdidaktikk og tar utgangspunkt i vitskapleg forskingsarbeid av dei involverte. \\n\\nForfattarane har alle bakgrunn frå lærarutdanning, både i høgskule og universitet. Dei representerer både geografi, historie og dei einskilde samfunnskunnskapsdisiplinane, men kapitla tar i stor grad opp tema som er relevante på tvers av den vanlege oppdelinga av samfunnsfaget. Dei tema som vert tatt opp, er demokratisk danning, biletet av «dei andre», drøfting, å undervise verdiar og haldningar, progresjon i samfunnskunnskap, kartlære og lokalsamfunn som fagleg og pedagogisk ressurs. Boka er tenkt for lærarstudentar i samfunnsfag, for lærarar i skulen og for andre med interesse for korleis samfunnsforståing kan formidlast til unge menneske. Ho gir ikkje elementærinnføring i samfunnsfagdidaktikk, men studerer utvalde fordjupingstema i det samfunnsfagdidaktiske feltet. \\n \\nKjetil Børhaug er statsvitar og professor i samfunnsfagdidaktikk ved Universitetet i Bergen. \\nOdd Ragnar Hunnes er geograf og dosent ved lærarutdanninga, Høgskulen i Volda. \\nÅshild Samnøy er historikar og førstelektor ved lærarutdanninga, NLA Høgskolen. ",459,[163,255],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2015","c2cca630-d1b2-415a-a0c3-0f25a2f6be14",217,[254],[161],[159,384,385,386],"Spadestikk i samfunnsfagdidaktikken","Undervisning i et spesifikt fag","Læremidler: humaniora og samfunnsfag","Lærerutdanning",{"_13":392,"_221":222},{"_13":391,"_221":222},{"_13":390,"_221":222},"Samnøy, Åshild","Hunnes, Odd Ragnar","Børhaug, Kjetil","9788245054026",{"_191":395,"_99":396,"_67":102,"_103":68,"_104":397,"_106":107,"_108":398,"_110":68,"_69":399,"_116":234,"_71":393,"_118":119,"_120":121,"_122":68,"_123":400,"_72":393,"_125":401,"_127":128,"_129":402,"_131":68,"_132":378,"_134":403,"_136":137,"_138":241,"_140":242,"_142":404,"_75":405,"_77":406,"_146":147,"_148":149,"_150":407,"_152":408,"_79":409,"_155":156},[410,411,412],[170],[256],"9788245037913","Samfunnsfagdidaktikken er blitt viktigare etter dei siste lærarutdanningsreformene. Lærarar skal ikkje berre meistra pedagogikk og fag, men også fagdidaktikk. Fagdidaktisk teori og forsking kan gi lærarar fagspråk og utgangspunkt for å tenkja og samarbeida om samfunnsfaget, og fagdidaktikken kan tydeleggjera dei mange vegval lærarar står overfor. Denne boka er meint som eit bidrag i denne utviklinga av samfunnsfagdidaktikken. Ho tematiserer korleis faget vert formidla til elevane i grunnskulen og vidaregåande skule.\\n\\nBoka inneheld empiriske analysar, forskingsoppsummeringar, problematiseringar og teoriutviklande kapittel, og ho er disponert i fire delar. Den fyrste tar opp tema som gjeld samfunnsfaget samla, på tvers av fagleg innhald. Dei tre neste delane er bidrag knytt til ulike kjerneelement i faget, demokratiforståing og deltaking, berekraftige samfunn, identitetsutvikling og fellesskap. Det er også eit kapittel om utforsking, og kritisk tenking er teke opp i fleire av bidraga.\\n\\nBoka er tenkt for vidarekomne i samfunnsfagdidaktikken, det vil seia for lærarutdannarar og fagdidaktiske forskarar, så vel som for masterstudentar og bachelorstudentar som skal fordjupa seg i samfunnsfagsdidaktikk. Boka er eit utgangspunkt for fagdidaktiske vurderingar i praksis, utviklingsprosjekt, forsking og i studentarbeid.\\n\\nKjetil Børhaug, Odd Ragnar Hunnes og Åshild Samnøy har vore redaktørar for boka, og bidragsytarane elles er Harald Borgebund, Kristin Evju, Marlen Ferrer, Kari Aslaug Hasle, Lars Gaute Jøssang, Mona Langø, Daniela Muñoz, Torjer A. Olsen, Katja H-W Skjølberg, Kjersti Straume, Christian Sæle, Elin Sæther, Per Jarle Sætre, Harald Endre Tafjord og Irene Trysnes.",515,[163,255],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2022",308,"2024-10-18",2024,[254],[161],[159,384,385,386],"Nye spadestikk i samfunnsfagdidaktikken",{"_13":392,"_221":222},{"_13":391,"_221":222},{"_13":390,"_221":222},{"_191":414,"_99":415,"_67":68,"_103":68,"_110":68,"_69":399,"_71":398,"_118":119,"_122":68,"_123":196,"_72":398,"_125":416,"_127":178,"_129":417,"_131":68,"_132":378,"_134":403,"_136":180,"_138":241,"_140":242,"_142":418,"_75":292,"_77":419,"_146":147,"_148":183,"_150":420,"_152":421,"_79":409,"_155":186},[422,423,424],[170],[163,255],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2024","2022-04-20",[254],[161],[159,384,385,386],{"_13":392,"_221":222},{"_13":391,"_221":222},{"_13":390,"_221":222},{"_59":434,"_61":455},[427],{"_59":428,"_61":429},"9788215035178",{"_97":430,"_191":431,"_99":432,"_67":102,"_103":102,"_104":433,"_106":107,"_108":434,"_110":102,"_111":435,"_69":436,"_114":437,"_116":234,"_71":428,"_118":119,"_120":121,"_122":68,"_123":438,"_72":428,"_125":439,"_127":128,"_129":440,"_131":68,"_132":441,"_134":442,"_136":137,"_138":201,"_140":202,"_142":443,"_75":405,"_77":444,"_294":445,"_146":147,"_148":183,"_150":446,"_152":447,"_79":448,"_155":156},[454],[450,451],[170],[306,307,308,309],"9788215031835",499,"Hva innebærer kritisk tenkning i samfunnsfag? Forfatterne i denne boken drøfter hva som ligger i begrepet kritisk tenkning i samfunnsfag og knytter det til teorier om danning. Er kritisk tenkning en generell ferdighet på tvers av fagene, eller er det uløselig knyttet til et bestemt faginnhold? Er det kanskje begge deler? Svaret er viktig for den praktiske samfunnsdidaktikken i skolen. Kritisk tenkning innebærer en aktiv og vurderende tilnærming til kunnskap, oppfatninger og handlinger. Det handler også om å problematisere samfunnsforhold og stille spørsmål til vedtatte sannheter. I norsk skole skal imidlertid lærere fremme visse verdier. Elevene skal være kritiske, men kanskje ikke til alt. Også dette utfordrende normative aspektet ved kritisk tenkning blir drøftet i boken. Bidragene i antologien er basert på variert empirisk materiale og forskjellige metoder, inkludert klasseromobservasjon, aksjonsforskning, intervjuer og tekstanalyser. Målgruppen for boken er lærerutdannere, lærerstudenter og samfunnsfagslærere i skolen. Marlen Ferrer og Annika Wetlesen, begge ansatt ved OsloMet, er redaktører for boken. Øvrige bidragsytere er Siv Eie, Lisbeth Elvebakk, Evy Jøsok, Brit Marie Hovland, Anders G. Kjøstvedt, Annelie Ott, Erik Ryen, Marit Storhaug og Per Anders Aas. «I boken blir det nevnt flere pedagogiske grep som kan gjøre det lettere å lykkes med kritisk tenkning i klasserommet». Anne Rita Feet, Bedre skole 2-20.","Hva innebærer kritisk tenkning i samfunnsfag?

Forfatterne i denne boken drøfter hva som ligger i begrepet kritisk tenkning i samfunnsfag og knytter det til teorier om danning. Er kritisk tenkning en generell ferdighet på tvers av fagene, eller er det uløselig knyttet til et bestemt faginnhold? Er det kanskje begge deler? Svaret er viktig for den praktiske samfunnsdidaktikken i skolen.

Kritisk tenkning innebærer en aktiv og vurderende tilnærming til kunnskap, oppfatninger og handlinger. Det handler også om å problematisere samfunnsforhold og stille spørsmål til vedtatte sannheter. I norsk skole skal imidlertid lærere fremme visse verdier. Elevene skal være kritiske, men kanskje ikke til alt. Også dette utfordrende normative aspektet ved kritisk tenkning blir drøftet i boken.

Bidragene i antologien er basert på variert empirisk materiale og forskjellige metoder, inkludert klasseromobservasjon, aksjonsforskning, intervjuer og tekstanalyser.

Målgruppen for boken er lærerutdannere, lærerstudenter og samfunnsfagslærere i skolen.

Marlen Ferrer og Annika Wetlesen, begge ansatt ved OsloMet, er redaktører for boken. Øvrige bidragsytere er Siv Eie, Lisbeth Elvebakk, Evy Jøsok, Brit Marie Hovland, Anders G. Kjøstvedt, Annelie Ott, Erik Ryen, Marit Storhaug og Per Anders Aas.

«I boken blir det nevnt flere pedagogiske grep som kan gjøre det lettere å lykkes med kritisk tenkning i klasserommet». Anne Rita Feet, Bedre skole 2-20.",319,[163],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2019","b0b5816b-46ed-4da0-886a-a0c72b8194e4",198,"2024-04-30",[81],[449],[161],[159,384,386,385],"Kritisk tenkning i samfunnsfag",{"_302":303,"_304":442},{"_13":453,"_221":222},{"_13":452,"_221":222},"Wetlesen, Annika","Ferrer, Marlen","WCAG v2.1",{"_191":456,"_99":457,"_67":68,"_103":68,"_110":102,"_69":436,"_114":437,"_71":434,"_118":119,"_122":68,"_123":458,"_72":434,"_125":459,"_127":178,"_129":417,"_131":68,"_132":441,"_134":442,"_136":180,"_138":201,"_140":202,"_142":460,"_75":244,"_77":461,"_146":147,"_148":183,"_150":462,"_152":463,"_79":448,"_155":186},[464,465],[170],399,[163],"2019-09-13",[81],[161],[159,384,386,385],{"_13":453,"_221":222},{"_13":452,"_221":222},{"_59":467,"_61":468},"9788245024272",{"_191":469,"_99":470,"_67":68,"_103":68,"_110":68,"_69":471,"_71":467,"_118":119,"_122":68,"_123":472,"_72":467,"_125":473,"_127":178,"_131":68,"_132":474,"_134":475,"_136":180,"_138":241,"_140":242,"_142":476,"_75":244,"_77":477,"_146":147,"_148":183,"_150":478,"_152":479,"_79":480,"_155":186},[481,482],[169,170,171],"Bærekraftig utvikling er blitt et nøkkelbegrep i samfunnsdebatten både lokalt og globalt. Bakgrunnen er en verden preget av økologisk krise, global oppvarming og sosiale forskjeller. Utfordringen er å endre innarbeidede praksiser, institusjoner og tankemønstre som truer livet på kloden. Nå blir bærekraftig utvikling prioritert som et tverrfaglig tema i fagfornyelsen av norsk skole.\\n\\nDenne fagboka tar konsekvensen av dette. Forfatterne viser hvordan en rekke skolefag kan bidra til undervisning i bærekraft. I kapitlene belyser de også betydningen av tverrfaglighet og hvordan bærekraft som en fagovergripende utfordring berører skolens samfunnsmandat. Til sammen er kapitlene bidrag til en bærekraftdidaktikk som utforsker grunnleggende spørsmål om bærekraftundervisningens innhold, metoder og begrunnelser.\\n\\nBokas redaktører er Ole Andreas Kvamme og Elin Sæther som begge er ansatt ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo. Øvrige bidragsytere er Kari Beate Remmen, Eva Thue Vold, Magne Dypedahl, Håvard Johnsrud Evang, Erik Knain, Karsten Korbøl, Kari Anne Rødnes og Marianne Ødegaard.\\n\\nOle Andreas Kvamme er stipendiat ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo og arbeider med et prosjekt om etikk og bærekraft i skole og utdanning.\\n\\nElin Sæther er førsteamanuensis i samfunnsfagdidaktikk ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo og forsker på bærekraftdidaktikk i samfunnsfag med interesse også for tverrfaglige tilnærminger.",599,[163],"f8a2b6f8-8434-41ac-a6a6-c46f405b7c5e",223,"2019-09-03",[254],[161],[159,157,160],"Bærekraftdidaktikk",{"_13":484,"_221":222},{"_13":483,"_221":222},"Sæther, Elin","Kvamme, Ole Andreas",{"_59":494,"_61":510},[487],{"_59":488,"_61":489},"9788215073774",{"_97":490,"_99":491,"_65":492,"_67":102,"_103":68,"_104":493,"_106":107,"_108":494,"_110":102,"_111":236,"_69":495,"_114":496,"_116":234,"_71":488,"_118":119,"_120":121,"_122":68,"_123":497,"_72":488,"_125":498,"_127":128,"_129":499,"_131":68,"_132":500,"_134":501,"_136":137,"_138":201,"_140":202,"_142":502,"_75":405,"_77":503,"_294":504,"_146":147,"_148":149,"_150":505,"_152":506,"_79":507,"_155":156},[454],[169,170,171],[509],[306,307,308,309],"9788215052687","Fagfornyelsen legger opp til at bærekraftig utvikling skal ha en større plass i skolen. Denne boken gir en innføring i hvordan undervisning kan legges opp for å fremme kompetansen elever trenger for å bidra til en bærekraftig utvikling. Boken inneholder konkrete tips til undervisningsopplegg og henvisninger til litteratur og nettsteder der læreren kan finne oppdatert informasjon om problemstillinger knyttet til bærekraft. Denne reviderte utgaven er oppdatert i henhold til det fornyede læreplanverket og nyere forskning. I en utdanning for bærekraftig utvikling er det viktig at teorien elevene tilegner seg, står i forhold til praksisen de opplever på skolen. Forfatteren gir konkrete tips til hvordan skoler kan sette seg egne bærekraftsmål og dermed legge om til en mer bærekraftig drift. Boken er relevant for lærere, studenter og andre som er opptatt av hvordan skole og utdanning kan utruste elever til å imøtekomme bærekraftsutfordringer og kunne bidra til en mer bærekraftig utvikling.","Fagfornyelsen legger opp til at bærekraftig utvikling skal ha en større plass i skolen. Denne boken gir en innføring i hvordan undervisning kan legges opp for å fremme kompetansen elever trenger for å bidra til en bærekraftig utvikling.

Boken inneholder konkrete tips til undervisningsopplegg og henvisninger til litteratur og nettsteder der læreren kan finne oppdatert informasjon om problemstillinger knyttet til bærekraft. Denne reviderte utgaven er oppdatert i henhold til det fornyede læreplanverket og nyere forskning.

I en utdanning for bærekraftig utvikling er det viktig at teorien elevene tilegner seg, står i forhold til praksisen de opplever på skolen. Forfatteren gir konkrete tips til hvordan skoler kan sette seg egne bærekraftsmål og dermed legge om til en mer bærekraftig drift.

Boken er relevant for lærere, studenter og andre som er opptatt av hvordan skole og utdanning kan utruste elever til å imøtekomme bærekraftsutfordringer og kunne bidra til en mer bærekraftig utvikling.",359,[163],"1. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2021","e0f0c1b8-ecb0-42e4-b09c-76c77f8e76c6",207,"2024-12-20",[81],[508],[161],[159,157,158,160],"Utdanning for bærekraftig utvikling : hva, hvorfor og hvordan?",{"_302":303,"_304":475},{"_72":167,"_13":168},{"_99":511,"_65":512,"_67":68,"_103":68,"_110":102,"_69":495,"_114":496,"_71":494,"_118":513,"_122":68,"_123":514,"_72":494,"_125":515,"_127":178,"_129":516,"_131":68,"_132":500,"_134":501,"_136":180,"_138":201,"_140":202,"_142":517,"_75":76,"_77":518,"_146":147,"_148":183,"_150":519,"_152":520,"_79":507,"_155":186},[169,170,171],[521],2,449,[163],"2. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2021","2021-08-25",[81],[161],[159,157,158,160],{"_72":167,"_13":168},{"_59":530,"_61":556},[524],{"_59":525,"_61":526},"9788245059885",{"_191":527,"_99":528,"_67":102,"_103":68,"_104":529,"_106":107,"_108":530,"_110":68,"_69":531,"_116":234,"_71":525,"_118":119,"_120":121,"_122":68,"_123":532,"_72":525,"_125":533,"_127":128,"_129":534,"_131":68,"_132":535,"_134":536,"_136":137,"_138":241,"_140":242,"_142":537,"_75":538,"_77":539,"_146":147,"_148":149,"_150":540,"_246":541,"_542":543,"_152":544,"_79":545,"_155":250},[552,553],[170,171],[256],"9788245058598","Denne boka gir en introduksjon til vårt lands urfolk og nasjonale minoriteter og hva som er den norske stats folkerettslige forpliktelser overfor disse folkegruppene. Boka presenterer urfolk – samene – og de nasjonale minoritetene jøder, kvener/norskfinner, romer, romanifolk/tatere og skogfinner. Boka gir en oppdatert oversikt over disse folkenes historie, samfunnsliv, kultur og språk og tilbyr refleksjoner over hvordan de er integrert i skolens læreplaner og undervisning.\\n\\nI denne andreutgaven er alle kapitlene oppdatert i henhold til nyere forskning, fagutvikling og den nye opplæringsloven som trådte i kraft fra 2024. Perspektiver fra sannhets- og forsoningskommisjonens rapport fra 2023 er integrert i framstillingen.\\n\\nBokas målgruppe er lærerstudenter og lærere.\\n\\nBidragsytere har vært Vidar Fagerheim Kalsås, Thomas Daltveit Slettebø, Hilde Sollid og Kari Hagatun, mens Bengt-Ove Andreassen og Torjer A. Olsen har vært redaktører.",355,[163,255],"1. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2025","5694b97a-55cc-494a-96ea-0cec9125905e",186,"2025-06-24",2025,[254],[161],[253],"thema_interest_no",[548,549,550,551],[546,547,386],"Urfolk og nasjonale minoriteter : i skole og lærerutdanning","Urfolk","Barneskoler og ungdomsskoler","Samer","Kvener","Romanifolket og romfolk","Jøder",{"_13":555,"_221":222},{"_13":554,"_221":222},"Olsen, Torjer A.","Andreassen, Bengt-Ove",{"_191":557,"_99":558,"_67":68,"_103":68,"_110":68,"_69":531,"_71":530,"_118":513,"_122":68,"_123":319,"_72":530,"_125":559,"_127":178,"_129":560,"_131":68,"_132":535,"_134":536,"_136":180,"_138":241,"_140":242,"_142":561,"_75":538,"_77":562,"_146":147,"_148":183,"_150":563,"_246":564,"_542":565,"_152":566,"_79":545,"_155":272},[567,568],[170,171],[163,255],"2. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2025","2025-06-02",[254],[161],[253],[548,549,550,551],[546,547,386],{"_13":555,"_221":222},{"_13":554,"_221":222},{"_59":577,"_61":593},[571],{"_59":572,"_61":573},"9788215049571",{"_191":574,"_99":575,"_67":102,"_103":68,"_104":576,"_106":107,"_108":577,"_110":102,"_111":284,"_69":578,"_114":579,"_116":234,"_71":572,"_118":119,"_120":121,"_122":68,"_123":287,"_72":572,"_125":580,"_127":128,"_129":402,"_131":68,"_132":581,"_134":305,"_136":137,"_138":201,"_140":202,"_142":582,"_75":292,"_77":583,"_294":584,"_146":147,"_148":183,"_150":585,"_152":586,"_79":587,"_155":156},[591],[170,171],[306,307,308,309],"9788215049243","Denne boka presenterer nyere forskning som er gjort på såkalt republikansk teori og hvordan den har påvirket internasjonal forståelse av demokratisk medborgerskap, men bare i liten grad er diskutert i Norge, og ikke i det hele tatt i norsk skoledebatt. Opplæring til aktivt, demokratisk medborgerskap er blitt en kjerneverdi i norsk skole. Forståelsen av hva det betyr har som regel vært forankret i liberal teori, ikke i de internasjonale sterke impulser i demokratiteori som går under betegnelsen \"republikanisme\". Myndig medborgerskap bøter på denne mangelen ved å gi en enkel og klar innføring i republikansk teori, og drøfter teoriens betydning for undervisning i demokratisk medborgerskap i norsk skole. Boka viser hva idealet om demokratisk medborgerskap betyr, hvorfor det fikk gjennomslag i norsk skolepolitikk, og hvordan det bør aktualiseres i samfunnsfagene. Boka gir leseren en forståelse av hvordan opplæring i demokratisk medborgerskap handler om å forstå betydningen av fenomen som myndighet, tillit, åpenhet, lojalitet og uavhengighet. Den viser også at når det demokratiske medborgerskapet svikter, vokser fenomen som mistillit, hemmelighold, konspirasjonsteorier, mobbing og avhengighet. Målgruppe for boken er studenter i grunnskolelærerutdanning og samfunnsfag.","Denne boka presenterer nyere forskning som er gjort på såkalt republikansk teori og hvordan den har påvirket internasjonal forståelse av demokratisk medborgerskap, men bare i liten grad er diskutert i Norge, og ikke i det hele tatt i norsk skoledebatt.

Opplæring til aktivt, demokratisk medborgerskap er blitt en kjerneverdi i norsk skole. Forståelsen av hva det betyr har som regel vært forankret i liberal teori, ikke i de internasjonale sterke impulser i demokratiteori som går under betegnelsen \"republikanisme\". Myndig medborgerskap bøter på denne mangelen ved å gi en enkel og klar innføring i republikansk teori, og drøfter teoriens betydning for undervisning i demokratisk medborgerskap i norsk skole. Boka viser hva idealet om demokratisk medborgerskap betyr, hvorfor det fikk gjennomslag i norsk skolepolitikk, og hvordan det bør aktualiseres i samfunnsfagene.

Boka gir leseren en forståelse av hvordan opplæring i demokratisk medborgerskap handler om å forstå betydningen av fenomen som myndighet, tillit, åpenhet, lojalitet og uavhengighet. Den viser også at når det demokratiske medborgerskapet svikter, vokser fenomen som mistillit, hemmelighold, konspirasjonsteorier, mobbing og avhengighet.

Målgruppe for boken er studenter i grunnskolelærerutdanning og samfunnsfag.",[163],"b224cae1-618e-4ec7-87db-b759ce39229a","2022-01-07",[81],[590],[161],[588,589],"Myndig medborgerskap : demokrati i lærerutdanningen","Demokrati","Moralske og sosiale formål med utdanning",{"_302":303,"_304":305},{"_13":592,"_221":222},"Nilsen, Håvard Friis",{"_99":594,"_67":68,"_103":68,"_110":102,"_69":595,"_114":596,"_71":577,"_118":119,"_122":68,"_123":319,"_72":577,"_125":597,"_127":178,"_131":68,"_132":581,"_134":305,"_136":180,"_138":201,"_140":202,"_142":598,"_75":292,"_77":599,"_146":147,"_148":183,"_150":600,"_152":601,"_79":587,"_155":186},[170,171],"Denne boka presenterer nyere forskning som er gjort på såkalt republikansk teori og hvordan den har påvirket internasjonal forståelse av demokratisk medborgerskap, men bare i liten grad er diskutert i Norge, og ikke i det hele tatt i norsk skoledebatt. Opplæring til aktivt, demokratisk medborgerskap er blitt en kjerneverdi i norsk skole. Forståelsen av hva det betyr har som regel vært forankret i liberal teori, ikke i de internasjonale sterke impulser i demokratiteori som går under betegnelsen \"republikanisme\". Myndig medborgerskap bøter på denne mangelen ved å gi en enkel og klar innføring i republikansk teori, og drøfter teoriens betydning for undervisning i demokratisk medborgerskap i norsk skole. Boka viser hva idealet om demokratisk medborgerskap betyr, hvorfor det fikk gjennomslag i norsk skolepolitikk, og hvordan det bør aktualiseres i samfunnsfagene. Boka gir leseren en forståelse av hvordan opplæring i demokratisk medborgerskap handler om å forstå betydningen av fenomen som myndighet, tillit, åpenhet, lojalitet og uavhengighet. Den viser også at når det demokratiske medborgerskapet svikter, vokser fenomen som mistillit, hemmelighold, konspirasjonsteorier, mobbing og avhengighet. Målgruppe for boken er studenter i grunnskolelærerutdanning og samfunnsfag. Øvrige bidragsytere er Leonora Onarheim Bergsjø, Ole Henrik Borchgrevink Hansen, Janicke Heldal, Anders Oskal, Erik Reinert, Mona Ringvej, Merethe Roos, Emil Sætra og Karl-Fredrik Tangen.","Denne boka presenterer nyere forskning som er gjort på såkalt republikansk teori og hvordan den har påvirket internasjonal forståelse av demokratisk medborgerskap, men bare i liten grad er diskutert i Norge, og ikke i det hele tatt i norsk skoledebatt.

Opplæring til aktivt, demokratisk medborgerskap er blitt en kjerneverdi i norsk skole. Forståelsen av hva det betyr har som regel vært forankret i liberal teori, ikke i de internasjonale sterke impulser i demokratiteori som går under betegnelsen \"republikanisme\". Myndig medborgerskap bøter på denne mangelen ved å gi en enkel og klar innføring i republikansk teori, og drøfter teoriens betydning for undervisning i demokratisk medborgerskap i norsk skole. Boka viser hva idealet om demokratisk medborgerskap betyr, hvorfor det fikk gjennomslag i norsk skolepolitikk, og hvordan det bør aktualiseres i samfunnsfagene.

Boka gir leseren en forståelse av hvordan opplæring i demokratisk medborgerskap handler om å forstå betydningen av fenomen som myndighet, tillit, åpenhet, lojalitet og uavhengighet. Den viser også at når det demokratiske medborgerskapet svikter, vokser fenomen som mistillit, hemmelighold, konspirasjonsteorier, mobbing og avhengighet.

Målgruppe for boken er studenter i grunnskolelærerutdanning og samfunnsfag.

Øvrige bidragsytere er Leonora Onarheim Bergsjø, Ole Henrik Borchgrevink Hansen, Janicke Heldal, Anders Oskal, Erik Reinert, Mona Ringvej, Merethe Roos, Emil Sætra og Karl-Fredrik Tangen.",[163],"2022-01-12",[81],[161],[588,589],{"_59":610,"_61":628},[604],{"_59":605,"_61":606},"9788215047430",{"_191":607,"_99":608,"_67":102,"_103":102,"_104":609,"_106":107,"_108":610,"_110":102,"_111":472,"_69":611,"_114":612,"_116":234,"_71":605,"_118":119,"_120":121,"_122":68,"_123":613,"_72":605,"_125":614,"_127":128,"_129":615,"_131":68,"_132":616,"_134":617,"_136":137,"_138":201,"_140":202,"_142":618,"_75":76,"_77":619,"_294":620,"_146":147,"_148":183,"_150":621,"_152":622,"_79":623,"_155":156},[626],[170],[306,307,308,309],"9788215047423","Denne boka gir en faglig bakgrunn for å forstå, vurdere og delta i demokratiske systemer og til å undervise i temaer knyttet til demokrati og medborgerskap i skolen. De ulike perspektivene i boka bygger på forskningsbasert kunnskap og er forankret i den nye læreplanen Kunnskapsløftet 2020. Et mål for forfatterne er å skape refleksjon og debatt og å hjelpe studenter og lærere til å ta gode didaktiske valg. Sentrale temaer som blir belyst og drøftet, er demokrati, medborgerskap, politikk, kunnskap, deltakelse, motivasjon for politikk, kulturelt mangfold, menneskerettigheter og minoriteters/urfolks stilling i demokratiet. Elevråd og ungdomsråd presenteres i et eget kapittel og perspektiver knyttet til elevmedvirkning står sentralt i hele boka. Forfatterne drøfter måter skolen kan løse det demokratiske oppdraget på. Problematiseringen av temaene skal bidra til å svare på dette oppdraget og støtte opp om et kritisk reflekterende blikk på både utfordringer og svakheter ved demokratiet her i Norge. Målgrupper for boka er studenter i lærerutdanning, lærere, skoleledere, forskere og andre interesserte. Redaktør Trond Solhaug er utdannet statsviter og professor i samfunnsdidaktikk og pedagogikk ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU. Øvrige bidragsytere er: Professor i samfunnsfagdidaktikk Kjetil Børhaug ved institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen, førsteamanuensis Trond Risto Nilssen og førsteamanuensis Knut Vesterdal ved Institutt for lærerutdanning, Norges teknisk naturvitenskapelige universitet (NTNU).","Denne boka gir en faglig bakgrunn for å forstå, vurdere og delta i demokratiske systemer og til å undervise i temaer knyttet til demokrati og medborgerskap i skolen.

De ulike perspektivene i boka bygger på forskningsbasert kunnskap og er forankret i den nye læreplanen Kunnskapsløftet 2020. Et mål for forfatterne er å skape refleksjon og debatt og å hjelpe studenter og lærere til å ta gode didaktiske valg.

Sentrale temaer som blir belyst og drøftet, er demokrati, medborgerskap, politikk, kunnskap, deltakelse, motivasjon for politikk, kulturelt mangfold, menneskerettigheter og minoriteters/urfolks stilling i demokratiet. Elevråd og ungdomsråd presenteres i et eget kapittel og perspektiver knyttet til elevmedvirkning står sentralt i hele boka.

Forfatterne drøfter måter skolen kan løse det demokratiske oppdraget på. Problematiseringen av temaene skal bidra til å svare på dette oppdraget og støtte opp om et kritisk reflekterende blikk på både utfordringer og svakheter ved demokratiet her i Norge.

Målgrupper for boka er studenter i lærerutdanning, lærere, skoleledere, forskere og andre interesserte.

Redaktør Trond Solhaug er utdannet statsviter og professor i samfunnsdidaktikk og pedagogikk ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU. Øvrige bidragsytere er: Professor i samfunnsfagdidaktikk Kjetil Børhaug ved institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen, førsteamanuensis Trond Risto Nilssen og førsteamanuensis Knut Vesterdal ved Institutt for lærerutdanning, Norges teknisk naturvitenskapelige universitet (NTNU).",429,[163],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2021","f2dde4fb-b623-4c82-abab-60721af24c5b",250,"2021-01-21",[81],[624],[161],[589],"Skolen i demokratiet - demokratiet i skolen",{"_302":303,"_304":625},254,{"_13":627,"_221":222},"Solhaug, Trond",{"_191":629,"_99":630,"_67":68,"_103":68,"_110":102,"_69":631,"_114":632,"_71":610,"_118":513,"_122":68,"_123":435,"_72":610,"_125":633,"_127":178,"_131":68,"_132":616,"_134":617,"_136":180,"_138":201,"_140":202,"_142":634,"_75":76,"_77":635,"_146":147,"_148":183,"_150":636,"_152":637,"_79":623,"_155":186},[638],[170],"Denne boka gir en faglig bakgrunn for å forstå, vurdere og delta i demokratiske systemer og til å undervise i temaer knyttet til demokrati og medborgerskap i skolen. De ulike perspektivene i boka bygger på forskningsbasert kunnskap og er forankret i den nye læreplanen Kunnskapsløftet 2020. Et mål for forfatterne er å skape refleksjon og debatt og å hjelpe studenter og lærere til å ta gode didaktiske valg. Sentrale temaer som blir belyst og drøftet, er demokrati, medborgerskap, politikk, kunnskap, deltakelse, motivasjon for politikk, kulturelt mangfold, menneskerettigheter og minoriteters/urfolks stilling i demokratiet. Elevråd og ungdomsråd presenteres i et eget kapittel, og perspektiver knyttet til elevmedvirkning står sentralt i hele boka. Forfatterne drøfter måter skolen kan løse det demokratiske oppdraget. Problematiseringen av temaene skal bidra til å svare på dette oppdraget og støtte opp om et kritisk reflekterende blikk på både utfordringer og svakheter ved demokratiet her i Norge. Målgrupper for boka er studenter i lærerutdanning, lærere, skoleledere, forskere og andre interesserte. Redaktør Trond Solhaug er utdannet statsviter og professor i samfunnsdidaktikk og pedagogikk ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU. Øvrige bidragsytere er Kjetil Børhaug, professor i samfunnsfagdidaktikk ved institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen, og førsteamanuensisene Trond Risto Nilssen og Knut Vesterdal ved Institutt for lærerutdanning ved Norges teknisk naturvitenskapelige universitet (NTNU).","Denne boka gir en faglig bakgrunn for å forstå, vurdere og delta i demokratiske systemer og til å undervise i temaer knyttet til demokrati og medborgerskap i skolen.

De ulike perspektivene i boka bygger på forskningsbasert kunnskap og er forankret i den nye læreplanen Kunnskapsløftet 2020. Et mål for forfatterne er å skape refleksjon og debatt og å hjelpe studenter og lærere til å ta gode didaktiske valg.

Sentrale temaer som blir belyst og drøftet, er demokrati, medborgerskap, politikk, kunnskap, deltakelse, motivasjon for politikk, kulturelt mangfold, menneskerettigheter og minoriteters/urfolks stilling i demokratiet. Elevråd og ungdomsråd presenteres i et eget kapittel, og perspektiver knyttet til elevmedvirkning står sentralt i hele boka.

Forfatterne drøfter måter skolen kan løse det demokratiske oppdraget. Problematiseringen av temaene skal bidra til å svare på dette oppdraget og støtte opp om et kritisk reflekterende blikk på både utfordringer og svakheter ved demokratiet her i Norge.

Målgrupper for boka er studenter i lærerutdanning, lærere, skoleledere, forskere og andre interesserte.

Redaktør Trond Solhaug er utdannet statsviter og professor i samfunnsdidaktikk og pedagogikk ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU. Øvrige bidragsytere er Kjetil Børhaug, professor i samfunnsfagdidaktikk ved institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen, og førsteamanuensisene Trond Risto Nilssen og Knut Vesterdal ved Institutt for lærerutdanning ved Norges teknisk naturvitenskapelige universitet (NTNU).",[163,255],"2021-01-18",[81],[161],[589],{"_13":627,"_221":222},{"_59":640,"_61":641},"9788215031644",{"_191":642,"_99":643,"_67":68,"_103":68,"_110":68,"_69":644,"_114":645,"_71":640,"_118":119,"_122":68,"_123":435,"_72":640,"_125":646,"_127":178,"_131":68,"_132":647,"_134":648,"_136":180,"_138":201,"_140":202,"_142":649,"_75":144,"_77":650,"_146":147,"_148":208,"_150":651,"_152":652,"_79":653,"_155":186},[654,655],[170],"Hvordan kan demokrati læres og leves i skolen? En sentral del av skolens samfunnsmandater er å utdanne til demokratisk deltakelse. I vår samtid blir dette aktualisert, men samtidig også utfordret. I norsk sammenheng har det blitt et stadig økende fokus på skolens demokratimandat, og demokrati og medborgerskap er ett av tre fagovergripende temaer i læreplanen som tas i bruk fra 2020. Forskergruppen Kritisk demokratisk danning, som denne vitenskapelige antologien springer ut fra, representerer et tverrfaglig forskningsmiljø med forskere fra fagene matematikkdidaktikk, naturfag, samfunnsfag, norsk og pedagogikk. Dette gjenspeiles i denne antologien ved at den er utpreget tverrfaglig, og ved at konkrete, empiriske eksempler belyses med utgangspunkt i ulike teoretiske rammeverk. Boken viser hvordan elever, lærere og lærerstudenter reflekterer over, fremmer og utvikler demokratisk praksis, og slik bidrar til demokratisk danning og levd demokrati. Antologien retter seg særlig til forskere i lærerutdanningen, masterstudenter med interesse for demokrati og medborgerskap og forskningsinteresserte lærere i skolen.","Hvordan kan demokrati læres og leves i skolen? En sentral del av skolens samfunnsmandater er å utdanne til demokratisk deltakelse. I vår samtid blir dette aktualisert, men samtidig også utfordret.

I norsk sammenheng har det blitt et stadig økende fokus på skolens demokratimandat, og demokrati og medborgerskap er ett av tre fagovergripende temaer i læreplanen som tas i bruk fra 2020.

Forskergruppen Kritisk demokratisk danning, som denne vitenskapelige antologien springer ut fra, representerer et tverrfaglig forskningsmiljø med forskere fra fagene matematikkdidaktikk, naturfag, samfunnsfag, norsk og pedagogikk. Dette gjenspeiles i denne antologien ved at den er utpreget tverrfaglig, og ved at konkrete, empiriske eksempler belyses med utgangspunkt i ulike teoretiske rammeverk. Boken viser hvordan elever, lærere og lærerstudenter reflekterer over, fremmer og utvikler demokratisk praksis, og slik bidrar til demokratisk danning og levd demokrati.

Antologien retter seg særlig til forskere i lærerutdanningen, masterstudenter med interesse for demokrati og medborgerskap og forskningsinteresserte lærere i skolen.",[163,255],"d309331b-2999-452a-9857-7165178701a1",228,"2020-05-12",[81],[161],[589],"Demokratisk danning i skolen : tverrfaglige empiriske studier",{"_13":657,"_221":222},{"_13":656,"_221":222},"Rangnes, Toril Eskeland","Breivega, Kjersti Maria Rongen",{"_59":659,"_61":660,"_63":64},"9788215031637",{"_65":661,"_67":68,"_69":662,"_71":659,"_72":659,"_73":663,"_75":244,"_77":664,"_79":665},[668,669],"Boka undersøker hvordan demokrati kan læres og leves i skolen gjennom tverrfaglige empiriske studier. Den diskuterer skolens demokratimandat, presenterer konkrete eksempler fra elever, lærere og lærerstudenter, og belyser hvordan demokratisk praksis kan fremmes i undervisning. Antologien retter seg særlig mot forskere i lærerutdanning, masterstudenter og lærere med interesse for demokrati og medborgerskap.",[667],[666],"Demokratisk danning i skolen : Tverrfaglige empiriske studier","Scandinavian University Press (Universitetsforlaget)","nb",{"_72":-5,"_13":671},{"_72":-5,"_13":670},"Toril Eskeland Rangnes","Kjersti Maria Rongen Breivega",{"_59":680,"_61":698},[674],{"_59":675,"_61":676},"9788245063585",{"_99":677,"_65":678,"_67":102,"_103":68,"_104":679,"_106":107,"_108":680,"_110":68,"_69":681,"_116":234,"_71":675,"_118":119,"_120":121,"_122":68,"_123":497,"_72":675,"_125":682,"_127":128,"_129":683,"_131":68,"_132":684,"_134":685,"_136":137,"_138":241,"_140":242,"_142":686,"_75":36,"_77":687,"_146":147,"_148":149,"_150":688,"_152":689,"_79":690,"_155":156},[170],[692,693],[256],"9788245047714","Vi lever i urolige tider, preget av sterke motsetninger i samfunnet, autoritære tendenser og press mot demokratiske institusjoner i møte med nåtidens utfordringer. I en slik situasjon får skolen og lærerne et særlig ansvar: å styrke elevenes demokratiske kompetanse.\\n\\nHvordan kan vi undervise om samfunnsutfordringer som krig og klimaendringer uten å miste målet av syne – å utdanne demokratiske medborgere? Hvilke valg kan vi ta i undervisningen, hva kan valgene føre til, og hvilke utfordringer kan oppstå i klasserommet?\\n\\nDenne boken ønsker å gi fagdidaktiske perspektiver på hvordan samfunnskunnskap kan fremme demokratisk kompetanse, basert på forskning og erfaring.\\n\\nBoken er skrevet for lærerstudenter, nyutdannede lærere og erfarne lærere som vil stå tryggere i sine fagdidaktiske valg.\\n\\nForfatterne har lang erfaring med undervisning, forskning og utvikling av læremidler i samfunnskunnskap. Julie Ane Ødegaard Borge er førsteamanuensis ved NLA Høgskolen, og Mona Langø er universitetslektor i samfunnskunnskapsdidaktikk ved Universitetet i Bergen (UiB).",[163],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2026","5676aa07-910e-436f-8750-c44ca632f735",160,"2026-06-18",[254],[161],[384,691,386],"Å undervise i samfunnskunnskap i urolige tider","Læremidler: samfunnskunnskap",{"_72":696,"_13":697},{"_72":694,"_13":695},"724231","Langø, Mona","748350","Borge, Julie Ane Ødegaard",{"_99":699,"_65":700,"_67":68,"_103":68,"_110":68,"_69":681,"_71":680,"_118":119,"_122":68,"_123":458,"_72":680,"_125":701,"_127":178,"_129":702,"_131":68,"_132":684,"_134":685,"_136":180,"_138":241,"_140":242,"_142":703,"_75":36,"_77":704,"_146":147,"_148":183,"_150":705,"_152":706,"_79":690,"_155":186},[170],[707,708],[163],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2026","2026-04-22",[254],[161],[384,691,386],{"_72":696,"_13":697},{"_72":694,"_13":695},{"_59":717,"_61":738},[711],{"_59":712,"_61":713},"9788215066141",{"_191":714,"_99":715,"_67":102,"_103":102,"_104":716,"_106":107,"_108":717,"_110":102,"_111":236,"_69":718,"_114":719,"_116":234,"_71":712,"_118":119,"_120":121,"_122":68,"_123":497,"_72":712,"_125":720,"_127":128,"_129":721,"_131":68,"_132":722,"_134":723,"_136":137,"_138":201,"_140":202,"_142":724,"_75":725,"_77":726,"_294":727,"_146":147,"_148":183,"_150":728,"_152":729,"_79":730,"_155":156},[734,735],[170],[306,307,308,309],"9788215066066","Med Introduksjon til fagdidaktikk ønsker forfatterne å introdusere deg til grunnleggende kunnskap for lærerprofesjonen, og gjøre deg kjent med fagdidaktikk i dine egne fag. Boka inneholder tre overordnede kapitler som forklarer fagdidaktikkbegrepet, læreplaner som styringsdokumenter, og tverrfaglighet i undervisningen, i tillegg til åtte kapitler som hver for seg introduserer fagdidaktikk i undervisningsfagene engelsk, fremmedspråk, historie, matematikk, naturfag, norsk, religion og etikk og samfunnsfag. Alle kapitlene er disponert rundt de tre grunnleggende spørsmålene for fagdidaktikk: Hva, hvorfor og hvordan. Kapitlene forklarer dermed fagets innhold, fagets formål og sentrale metoder og arbeidsmåter i faget. Introduksjon til fagdidaktikk er skrevet for deg som ikke har lest fagdidaktiske tekster før, for deg som nettopp har begynt å jobbe i skolen og som kanskje trenger en liten fagdidaktisk oppfrisking i undervisningsfagene dine, og for dere som jobber, eller skal jobbe, med tverrfaglige tema i undervisningen.","Med Introduksjon til fagdidaktikk ønsker forfatterne å introdusere deg til grunnleggende kunnskap for lærerprofesjonen, og gjøre deg kjent med fagdidaktikk i dine egne fag. Boka inneholder tre overordnede kapitler som forklarer fagdidaktikkbegrepet, læreplaner som styringsdokumenter, og tverrfaglighet i undervisningen, i tillegg til åtte kapitler som hver for seg introduserer fagdidaktikk i undervisningsfagene engelsk, fremmedspråk, historie, matematikk, naturfag, norsk, religion og etikk og samfunnsfag. Alle kapitlene er disponert rundt de tre grunnleggende spørsmålene for fagdidaktikk: Hva, hvorfor og hvordan. Kapitlene forklarer dermed fagets innhold, fagets formål og sentrale metoder og arbeidsmåter i faget.

Introduksjon til fagdidaktikk er skrevet for deg som ikke har lest fagdidaktiske tekster før, for deg som nettopp har begynt å jobbe i skolen og som kanskje trenger en liten fagdidaktisk oppfrisking i undervisningsfagene dine, og for dere som jobber, eller skal jobbe, med tverrfaglige tema i undervisningen.",[163],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2023","68d75893-b1a3-4df0-8949-baa1bcb132d4",205,"2023-09-07",2023,[81],[732],[161],[731,159],"Introduksjon til fagdidaktikk","Undervisningsmetoder",{"_302":303,"_304":733},216,{"_13":737,"_221":222},{"_13":736,"_221":222},"Scheie, Janne Thoralvsdatter","Roaldset, Hege",{"_191":739,"_99":740,"_67":68,"_103":68,"_110":102,"_69":718,"_114":741,"_71":717,"_118":119,"_122":68,"_123":514,"_72":717,"_125":742,"_127":178,"_131":68,"_132":722,"_134":723,"_136":180,"_138":201,"_140":202,"_142":743,"_75":725,"_77":744,"_146":147,"_148":183,"_150":745,"_152":746,"_79":730,"_155":186},[747,748],[170],"Med Introduksjon til fagdidaktikk ønsker forfatterne å introdusere deg til grunnleggende kunnskap for lærerprofesjonen, og gjøre deg kjent med fagdidaktikk i dine egne fag. Boka inneholder tre overordnede kapitler som forklarer fagdidaktikkbegrepet, læreplaner som styringsdokumenter, og tverrfaglighet i undervisningen, i tillegg til åtte kapitler som hver for seg introduserer fagdidaktikk i undervisningsfagene engelsk, fremmedspråk, historie, matematikk, naturfag, norsk, religion og etikk og samfunnsfag. Alle kapitlene er disponert rundt de tre grunnleggende spørsmålene for fagdidaktikk: Hva, hvorfor og hvordan. Kapitlene forklarer dermed fagets innhold, fagets formål og sentrale metoder og arbeidsmåter i faget.

Introduksjon til fagdidaktikk er skrevet for deg som ikke har lest fagdidaktiske tekster før, for deg som nettopp har begynt å jobbe i skolen og som kanskje trenger en liten fagdidaktisk oppfrisking i undervisningsfagene dine, og for dere som jobber, eller skal jobbe, med tverrfaglige tema i undervisningen.",[163],"2023-09-06",[81],[161],[731,159],{"_13":737,"_221":222},{"_13":736,"_221":222},{"_59":784,"_61":798},[751,752],{"_59":779,"_61":780},{"_59":753,"_61":754},"9788215040097",{"_99":755,"_65":756,"_67":102,"_103":102,"_104":757,"_106":107,"_108":758,"_110":68,"_69":759,"_114":760,"_116":234,"_71":753,"_118":119,"_120":235,"_122":68,"_123":761,"_72":753,"_125":762,"_127":128,"_129":763,"_131":68,"_132":764,"_134":765,"_136":137,"_138":201,"_140":202,"_142":766,"_75":144,"_77":767,"_294":768,"_146":147,"_148":149,"_150":769,"_152":770,"_79":771,"_155":156},[778,170],[775],[306,307,308,309],"9788215026145","Ny, oppdatert utgave av klassikeren for historielærere og lærerstudenter. «Historiedidaktikk» er klassikeren for alle som er eller skal bli historielærere. Boken består av tre deler: Del 1 gir innsyn i historiedidaktisk forskning om hvordan elever forstår og opplever fortiden, og hvordan historie som skolefag har utviklet seg både i Norge og internasjonalt. Denne femte utgaven er oppdatert i tråd med endringer i rammeverket for historiefaget og ny historiedidaktisk forskning, med særlig vekt på dybdelæring og elevvurdering. Del 2 er bokens metodedel: Her tar forfatteren for seg historiedidaktikkens teorigrunnlag tett knyttet til eksempler for bruk i klasserommet. På en ryddig og engasjerende måte presenterer og diskuterer Lund læringsstrategier og læringsstiler, kildegransking og kreativ skriving, fortelling, simulering og rollespill, digital læring i historie, og bilder og film som kildemateriale. Kapitlet om elevvurdering viser hvordan ny historiedidaktisk forskning har ført frem til oppgave- og vurderingsformer rettet mot å utvikle elevenes historiske tenking og historiebevissthet. Del 3 rommer et stort utvalg av historisk materiale i tekst og bilder, med veiledning for undervisningsopplegg som eksemplifiserer del 1 og del 2. «Historiedidaktikk» er skrevet for lærerstudenter i grunnskolelærer- og lektorutdanningene, og vil også være både nyttig og interessant lesning for historielærere. «En skattkiste for alle som vil arbeide med faget historie i skolen.» FINN HOLDEN i Utdanning «... bør være obligatorisk lesning for alle som utdanner seg til å undervise i historie, og befinne seg på arbeidspulten til enhver historielærer.» ALF SJULS HANSEN i Levende historie «Med denne boka har Erik Lund gitt historielærere og studenter en teoretisk og metodisk skattkiste. - Boka vil kunne bli en viktig veileder til en mer meningsfull historieopplæring i grunn- og videregående skole.» PER MEHUS i HIFO-nytt «Norske Erik Lund regnes af mange for den vigtigste historiedidaktiker i Norden.» ARNE MØLGAARD i Historie & Samfundsfag.","Ny, oppdatert utgave av klassikeren for historielærere og lærerstudenter.

«Historiedidaktikk» er klassikeren for alle som er eller skal bli historielærere. Boken består av tre deler: Del 1 gir innsyn i historiedidaktisk forskning om hvordan elever forstår og opplever fortiden, og hvordan historie som skolefag har utviklet seg både i Norge og internasjonalt. Denne femte utgaven er oppdatert i tråd med endringer i rammeverket for historiefaget og ny historiedidaktisk forskning, med særlig vekt på dybdelæring og elevvurdering.

Del 2 er bokens metodedel: Her tar forfatteren for seg historiedidaktikkens teorigrunnlag tett knyttet til eksempler for bruk i klasserommet. På en ryddig og engasjerende måte presenterer og diskuterer Lund læringsstrategier og læringsstiler, kildegransking og kreativ skriving, fortelling, simulering og rollespill, digital læring i historie, og bilder og film som kildemateriale. Kapitlet om elevvurdering viser hvordan ny historiedidaktisk forskning har ført frem til oppgave- og vurderingsformer rettet mot å utvikle elevenes historiske tenking og historiebevissthet.

Del 3 rommer et stort utvalg av historisk materiale i tekst og bilder, med veiledning for undervisningsopplegg som eksemplifiserer del 1 og del 2.

«Historiedidaktikk» er skrevet for lærerstudenter i grunnskolelærer- og lektorutdanningene, og vil også være både nyttig og interessant lesning for historielærere.

«En skattkiste for alle som vil arbeide med faget historie i skolen.» FINN HOLDEN i Utdanning

«... bør være obligatorisk lesning for alle som utdanner seg til å undervise i historie, og befinne seg på arbeidspulten til enhver historielærer.» ALF SJULS HANSEN i Levende historie

«Med denne boka har Erik Lund gitt historielærere og studenter en teoretisk og metodisk skattkiste. - Boka vil kunne bli en viktig veileder til en mer meningsfull historieopplæring i grunn- og videregående skole.» PER MEHUS i HIFO-nytt

«Norske Erik Lund regnes af mange for den vigtigste historiedidaktiker i Norden.» ARNE MØLGAARD i Historie & Samfundsfag.",489,[163],"1. e-bokutgave tilsvarer 5. trykte utgave 2016","cd3f4298-f692-4b5c-b45a-ae76531cdefb",417,"2020-01-08",[81],[773],[161],[159,384,772],"Historiedidaktikk : en håndbok for studenter og lærere","Historie",{"_302":303,"_304":774},291,{"_72":776,"_13":777},"30951","Lund, Erik","Historie og arkeologi","9788215043623",{"_99":781,"_65":782,"_67":102,"_103":68,"_104":783,"_106":107,"_108":784,"_110":102,"_111":785,"_69":786,"_114":787,"_116":234,"_71":779,"_118":513,"_120":121,"_122":68,"_123":472,"_72":779,"_125":788,"_127":128,"_129":789,"_131":68,"_132":764,"_134":790,"_136":137,"_138":201,"_140":202,"_142":791,"_75":144,"_77":792,"_294":793,"_146":147,"_148":183,"_150":794,"_152":795,"_79":771,"_155":156},[778,170],[797],[306,307,308,309],"9788215035055",729,"Historiedidaktikk er klassikeren for alle som er eller skal bli historielærere. Boken består av tre deler: Del 1 gir innsyn i historiedidaktisk forskning om hvordan elever forstår og opplever fortiden, og hvordan historie som skolefag har utviklet seg både i Norge og internasjonalt. Denne sjette utgaven er oppdatert i tråd med Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (LK20) og ny historiedidaktisk forskning, med særlig vekt på dybdelæring, store spørsmål og elevvurdering Del 2 er bokens metodedel: Her tar forfatteren for seg historiedidaktikkens teorigrunnlag tett knyttet til eksempler for bruk i klasserommet. På en ryddig og engasjerende måte presenterer og diskuterer Lund læringsstrategier, kildegransking og kreativ skriving, fortelling, simulering og rollespill, digital læring i historie, og bilder og film som kildemateriale. Kapitlet om elevvurdering viser hvordan ny historiedidaktisk forskning har ført frem til oppgave- og vurderingsformer rettet mot å utvikle elevenes historiske tenking og historiebevissthet. Del 3 og 4 rommer et stort utvalg av historisk materiale i tekst og bilder, med veiledning for undervisningsopplegg som eksemplifiserer del 1 og del 2. Historiedidaktikk er skrevet for lærerstudenter i grunnskolelærer- og lektorutdanningene, og vil også være nyttig og interessant lesning for historielærere. ERIK LUND var fram til 2006 førsteamanuensis ved Avdeling for lærerutdanning, Høgskolen i Østfold. Han har skrevet en rekke lærebøker i historie og samfunnskunnskap. «En skattkiste for alle som vil arbeide med faget historie i skolen.» FINN HOLDEN i Utdanning «... bør være obligatorisk lesning for alle som utdanner seg til å undervise i historie, og befinne seg på arbeidspulten til enhver historielærer.» ALF SJULS HANSEN i Levende historie «Med denne boka har Erik Lund gitt historielærere og studenter en teoretisk og metodisk skattkiste ... Boka vil kunne bli en viktig veileder til en mer meningsfull historieopplæring i grunn- og videregående skole.» PER MEHUS i HIFO-nytt «Norske Erik Lund regnes af mange for den vigtigste historiedidaktiker i Norden.» ARNE MØLGAARD i Historie & Samfundsfag","Historiedidaktikk er klassikeren for alle som er eller skal bli historielærere. Boken består av tre deler:

Del 1 gir innsyn i historiedidaktisk forskning om hvordan elever forstår og opplever fortiden, og hvordan historie som skolefag har utviklet seg både i Norge og internasjonalt. Denne sjette utgaven er oppdatert i tråd med Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (LK20) og ny historiedidaktisk forskning, med særlig vekt på dybdelæring, store spørsmål og elevvurdering

Del 2 er bokens metodedel: Her tar forfatteren for seg historiedidaktikkens teorigrunnlag tett knyttet til eksempler for bruk i klasserommet. På en ryddig og engasjerende måte presenterer og diskuterer Lund læringsstrategier, kildegransking og kreativ skriving, fortelling, simulering og rollespill, digital læring i historie, og bilder og film som kildemateriale. Kapitlet om elevvurdering viser hvordan ny historiedidaktisk forskning har ført frem til oppgave- og vurderingsformer rettet mot å utvikle elevenes historiske tenking og historiebevissthet.

Del 3 og 4 rommer et stort utvalg av historisk materiale i tekst og bilder, med veiledning for undervisningsopplegg som eksemplifiserer del 1 og del 2.

Historiedidaktikk er skrevet for lærerstudenter i grunnskolelærer- og lektorutdanningene, og vil også være nyttig og interessant lesning for historielærere.

ERIK LUND var fram til 2006 førsteamanuensis ved Avdeling for lærerutdanning, Høgskolen i Østfold. Han har skrevet en rekke lærebøker i historie og samfunnskunnskap.

«En skattkiste for alle som vil arbeide med faget historie i skolen.»
FINN HOLDEN i Utdanning

«... bør være obligatorisk lesning for alle som utdanner seg til å undervise i historie, og befinne seg på arbeidspulten til enhver historielærer.»
ALF SJULS HANSEN i Levende historie

«Med denne boka har Erik Lund gitt historielærere og studenter en teoretisk og metodisk skattkiste ... Boka vil kunne bli en viktig veileder til en mer meningsfull historieopplæring i grunn- og videregående skole.»
PER MEHUS i HIFO-nytt

«Norske Erik Lund regnes af mange for den vigtigste historiedidaktiker i Norden.»
ARNE MØLGAARD i Historie & Samfundsfag",[163],"1. e-bokutgave tilsvarer 6. trykte utgave 2020",448,"2020-06-10",[81],[796],[161],[159,384,772],{"_302":303,"_304":497},{"_72":776,"_13":777},{"_99":799,"_65":800,"_67":68,"_103":68,"_110":102,"_69":786,"_114":787,"_71":784,"_118":303,"_122":68,"_123":801,"_72":784,"_125":802,"_127":178,"_129":803,"_131":68,"_132":764,"_134":804,"_136":180,"_138":201,"_140":202,"_142":805,"_75":144,"_77":806,"_146":147,"_148":183,"_150":807,"_152":808,"_79":771,"_155":186},[778,170],[809],629,[163],"6. trykte utgave tilsvarer 2. e-bokutgave 2020",447,"2020-06-22",[81],[161],[159,384,772],{"_72":776,"_13":777},{"_59":818,"_61":839},[812],{"_59":813,"_61":814},"9788215035161",{"_191":815,"_99":816,"_67":102,"_103":102,"_104":817,"_106":107,"_108":818,"_110":102,"_111":472,"_69":819,"_114":820,"_116":234,"_71":813,"_118":119,"_120":121,"_122":68,"_123":821,"_72":813,"_125":822,"_127":128,"_129":615,"_131":68,"_132":823,"_134":824,"_136":137,"_138":201,"_140":202,"_142":825,"_75":76,"_77":826,"_294":827,"_146":147,"_148":183,"_150":828,"_152":829,"_79":830,"_155":156},[833,834,835],[170],[306,307,308,309],"9788215031019","Denne boken handler om hva innholdet i samfunnsfag kan være, hvorfor ulike samfunnsfaglige temaer bør ha en plass i skolen, og hvordan undervisningen kan planlegges og gjennomføres. Gjennom bokens 15 kapitler ønsker forfatterne å gi lærere perspektiver på hvordan de kan reflektere over mulige problemstillinger når de skal formidle et samfunnsfaglig innhold i klasserommet. Temaene i boken spenner vidt, fra tverrfaglig og utforskende læring til demokrati, bærekraftig utvikling, kjønn og seksualitet, 22. juli-terroren og mye mer. Samfunnsfaglige temaer og problemstillinger utvides og endres i takt med samfunnets utvikling. Den grunnleggende didaktiske utfordringen for lærerne forblir imidlertid den samme; hvordan formidle et samfunnsfaglig innhold på en måte som skaper mening for elevene og som bidrar til å realisere de overordnede målsetningene for fagene og skolen. Målgruppen for boken er lærerstudenter i samfunnsfag, men lærere og andre som jobber med samfunnsfag i en pedagogisk kontekst vil også kunne ha nytte av boken. Redaktørene for boken er Erik Ryen, Lise Granlund og Silje Førland Erdal. De har alle lang erfaring som samfunnsfaglærere i ungdomsskolen og i videregående skole, men jobber nå som lærerutdannere og forskere ved OsloMet og Universitetet i Oslo.","Denne boken handler om hva innholdet i samfunnsfag kan være, hvorfor ulike samfunnsfaglige temaer bør ha en plass i skolen, og hvordan undervisningen kan planlegges og gjennomføres.

Gjennom bokens 15 kapitler ønsker forfatterne å gi lærere perspektiver på hvordan de kan reflektere over mulige problemstillinger når de skal formidle et samfunnsfaglig innhold i klasserommet. Temaene i boken spenner vidt, fra tverrfaglig og utforskende læring til demokrati, bærekraftig utvikling, kjønn og seksualitet, 22. juli-terroren og mye mer.

Samfunnsfaglige temaer og problemstillinger utvides og endres i takt med samfunnets utvikling. Den grunnleggende didaktiske utfordringen for lærerne forblir imidlertid den samme; hvordan formidle et samfunnsfaglig innhold på en måte som skaper mening for elevene og som bidrar til å realisere de overordnede målsetningene for fagene og skolen.
Målgruppen for boken er lærerstudenter i samfunnsfag, men lærere og andre som jobber med samfunnsfag i en pedagogisk kontekst vil også kunne ha nytte av boken.

Redaktørene for boken er Erik Ryen, Lise Granlund og Silje Førland Erdal. De har alle lang erfaring som samfunnsfaglærere i ungdomsskolen og i videregående skole, men jobber nå som lærerutdannere og forskere ved OsloMet og Universitetet i Oslo.",389,[163],"7bd21ed8-0ec1-4cd4-9a9d-ae88041d4e38",329,"2021-07-22",[81],[831],[161],[384,691],"Samfunnsfagdidaktikk",{"_302":303,"_304":832},229,{"_13":838,"_221":222},{"_13":837,"_221":222},{"_13":836,"_221":222},"Ryen, Erik","Granlund, Lise","Erdal, Silje Førland",{"_191":840,"_99":841,"_67":68,"_103":68,"_110":102,"_69":819,"_114":820,"_71":818,"_118":119,"_122":68,"_123":435,"_72":818,"_125":842,"_127":178,"_129":843,"_131":68,"_132":823,"_134":824,"_136":180,"_138":201,"_140":202,"_142":844,"_75":76,"_77":845,"_146":147,"_148":183,"_150":846,"_152":847,"_79":830,"_155":186},[848,849,850],[170],[163],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2021","2021-07-26",[81],[161],[384,691],{"_13":838,"_221":222},{"_13":837,"_221":222},{"_13":836,"_221":222},{"_59":859,"_61":879},[853],{"_59":854,"_61":855},"9788202775414",{"_191":856,"_99":857,"_67":102,"_103":102,"_104":858,"_106":107,"_108":859,"_110":102,"_111":860,"_69":861,"_114":862,"_116":234,"_71":854,"_118":119,"_120":121,"_122":68,"_123":458,"_72":854,"_125":863,"_127":128,"_129":864,"_131":68,"_132":865,"_134":866,"_136":137,"_138":340,"_140":341,"_142":867,"_75":292,"_77":868,"_294":869,"_146":147,"_148":183,"_152":870,"_79":871,"_155":156},[875,876],[170],[306,307,873,874],"9788202749828",699,"Denne reviderte utgaven av Geografididaktikk i klasserommet er oppdatert i tråd med ny læreplan og viser ved hjelp av konkrete eksempler hvordan ulike metodiske geografiske innfallsvinkler kan gjøre undervisningen mer variert.\\n\\nForfatterne tar blant annet for seg geografifagets egenart, ekskursjoner og feltarbeid i skolen, sammenligningers kraft, bruk av kart, Google og atlas og bruk av fortellinger i geografifaget. Boka gir også innblikk i Tren Tanken-metoden, geografi- og interessekonflikter, geografi som digitalt fag og vurdering.\\n\\nFlere av kapitlene i boka er nyskrevne. Et nyskrevet åpningskapittel forteller hvordan geografifaget i LK20 skal hjelpe elevene til å forstå den verden vi lever i og de utfordringer og muligheter vi står ovenfor. Et annet nytt kapittel tar for seg geografi og bærekraftig utvikling, og konkretiserer bærekraftsundervisning ved å løfte fram ulike former for geografisk danning.\\n\\nForfatterne er erfarne fagpersoner med bakgrunn som lærere i både grunnskoler, videregående skoler, høgskoler og universiteter. Mange av bokas forslag til undervisningsopplegg er prøvd ut med både elever og studenter.\\n\\nBoka er skrevet for grunnskolelærerutdanningene, lektorutdanningene og praktisk-pedagogiske utdanninger, og vil også være nyttig som idébok for praktiserende samfunnsfag- og geografilærere.\\n\\nBoka er redigert av Rolf Mikkelsen og Per Jarle Sætre. Øvrige bidragsytere: Hans Petter Andersen, Erlend Eidsvik, Siv Eie, Olav Fjær, Gitte Cecilie Motzfeldt, Ronald Nolet og Trygve Wicklund Skavhaug.\\n\\nE-boka tilsvarer 4. trykte utgave.","Denne reviderte utgaven av Geografididaktikk i klasserommet er oppdatert i tråd med ny læreplan og viser ved hjelp av konkrete eksempler hvordan ulike metodiske geografiske innfallsvinkler kan gjøre undervisningen mer variert.\nForfatterne tar blant annet for seg geografifagets egenart, ekskursjoner og feltarbeid i skolen, sammenligningers kraft, bruk av kart, Google og atlas og bruk av fortellinger i geografifaget. Boka gir også innblikk i Tren Tanken-metoden, geografi- og interessekonflikter, geografi som digitalt fag og vurdering. \nFlere av kapitlene i boka er nyskrevne. Et nyskrevet åpningskapittel forteller hvordan geografifaget i LK20 skal hjelpe elevene til å forstå den verden vi lever i og de utfordringer og muligheter vi står ovenfor. Et annet nytt kapittel tar for seg geografi og bærekraftig utvikling, og konkretiserer bærekraftsundervisning ved å løfte fram ulike former for geografisk danning.\nForfatterne er erfarne fagpersoner med bakgrunn som lærere i både grunnskoler, videregående skoler, høgskoler og universiteter. Mange av bokas forslag til undervisningsopplegg er prøvd ut med både elever og studenter.\nBoka er skrevet for grunnskolelærerutdanningene, lektorutdanningene og praktisk-pedagogiske utdanninger, og vil også være nyttig som idébok for praktiserende samfunnsfag- og geografilærere.\nBoka er redigert av Rolf Mikkelsen og Per Jarle Sætre. Øvrige bidragsytere: Hans Petter Andersen, Erlend Eidsvik, Siv Eie, Olav Fjær, Gitte Cecilie Motzfeldt, Ronald Nolet og Trygve Wicklund Skavhaug.\nE-boka tilsvarer 4. trykte utgave.",[163,255],"1. e-bokutgave tilsvarer 4. trykte utgave 2022","b8fa9b00-12b3-4882-84a0-f7d825ff6241",362,"2022-09-07",[357],[872],[159],"Geografididaktikk for klasserommet",{"_302":303,"_304":287},"forlag-cappelen-damm-akademisk","forlagstilgangcda",{"_13":878,"_221":222},{"_13":877,"_221":222},"Sætre, Per Jarle","Mikkelsen, Rolf",{"_191":880,"_99":881,"_67":68,"_103":68,"_110":102,"_69":882,"_114":883,"_71":859,"_118":884,"_122":68,"_123":472,"_72":859,"_125":885,"_127":178,"_129":886,"_131":68,"_132":865,"_134":866,"_136":180,"_138":340,"_140":341,"_142":887,"_75":292,"_77":888,"_146":147,"_148":183,"_152":889,"_79":871,"_155":186},[890,891],[170],"Denne reviderte utgaven av Geografididaktikk i klasserommet er oppdatert i tråd med ny læreplan og viser ved hjelp av konkrete eksempler hvordan ulike metodiske geografiske innfallsvinkler kan gjøre undervisningen mer variert.\\n\\nForfatterne tar blant annet for seg geografifagets egenart, ekskursjoner og feltarbeid i skolen, sammenligningers kraft, bruk av kart, Google og atlas og bruk av fortellinger i geografifaget. Boka gir også innblikk i Tren Tanken-metoden, geografi- og interessekonflikter, geografi som digitalt fag og vurdering.\\n\\nFlere av kapitlene i boka er nyskrevne. Et nyskrevet åpningskapittel forteller hvordan geografifaget i LK20 skal hjelpe elevene til å forstå den verden vi lever i og de utfordringer og muligheter vi står ovenfor. Et annet nytt kapittel tar for seg geografi og bærekraftig utvikling, og konkretiserer bærekraftsundervisning ved å løfte fram ulike former for geografisk danning.\\n\\nForfatterne er erfarne fagpersoner med bakgrunn som lærere i både grunnskoler, videregående skoler, høgskoler og universiteter. Mange av bokas forslag til undervisningsopplegg er prøvd ut med både elever og studenter.\\n\\nBoka er skrevet for grunnskolelærerutdanningene, lektorutdanningene og praktisk-pedagogiske utdanninger, og vil også være nyttig som idébok for praktiserende samfunnsfag- og geografilærere.","Denne reviderte utgaven av Geografididaktikk i klasserommet er oppdatert i tråd med ny læreplan og viser ved hjelp av konkrete eksempler hvordan ulike metodiske geografiske innfallsvinkler kan gjøre undervisningen mer variert.\nForfatterne tar blant annet for seg geografifagets egenart, ekskursjoner og feltarbeid i skolen, sammenligningers kraft, bruk av kart, Google og atlas og bruk av fortellinger i geografifaget. Boka gir også innblikk i Tren Tanken-metoden, geografi- og interessekonflikter, geografi som digitalt fag og vurdering. \nFlere av kapitlene i boka er nyskrevne. Et nyskrevet åpningskapittel forteller hvordan geografifaget i LK20 skal hjelpe elevene til å forstå den verden vi lever i og de utfordringer og muligheter vi står ovenfor. Et annet nytt kapittel tar for seg geografi og bærekraftig utvikling, og konkretiserer bærekraftsundervisning ved å løfte fram ulike former for geografisk danning.\nForfatterne er erfarne fagpersoner med bakgrunn som lærere i både grunnskoler, videregående skoler, høgskoler og universiteter. Mange av bokas forslag til undervisningsopplegg er prøvd ut med både elever og studenter.\nBoka er skrevet for grunnskolelærerutdanningene, lektorutdanningene og praktisk-pedagogiske utdanninger, og vil også være nyttig som idébok for praktiserende samfunnsfag- og geografilærere.",4,[163,255],"1. utgave 2005","2022-09-16",[357],[159],{"_13":878,"_221":222},{"_13":877,"_221":222},{"_11":893,"_13":894,"_19":895},"nord-praktisk-pedagogisk-utdanning-for-allmenne-fag","Praktisk-pedagogisk utdanning for allmenne fag",[896],{"_11":897,"_898":899,"_13":900},"nord","shortName","NORD","Nord universitet",{"_11":897,"_898":899,"_13":900},"currentUser",{"_915":68,"_916":917,"_918":919,"_920":68,"_921":68,"_922":68,"_923":68,"_924":68,"_925":-5,"_926":927,"_928":929},"ENV",{"_907":908,"_909":910,"_911":912,"_913":914},"consentObject","ENDPOINT_HOST","https://allvit.no","NODE_ENV","production","INTERCOM_APP_ID","lolpg6cc","ALLVIT_FRONTEND_ENV","prod","signedIn","user",{"_72":930,"_931":930,"_932":930,"_933":934,"_935":936,"_937":-7,"_938":939,"_940":941,"_942":943,"_944":945,"_946":947,"_948":949,"_950":951,"_952":-7,"_953":-7,"_954":-7,"_955":-7},"cart",[],"userHasActiveSubscriptions","userHasActiveAPlusSubscription","userHasSubscriptionWithAutomaticRenewal","subscriptionExpiresWithinTwoWeeks","subscriptionExpiresWithinFiveDays","subscriptionExpiresAt","additionalUserData",{},"recentBooks",[],"","firstName","lastName","loginEmail","__missing__","loginMethod","__unknown__","consents","allActions",[],"bokskyaEmails",[],"contactEmails",[],"idpEmails",[],"onboardActions",[],"created","1970-01-01T00:00:00Z","organisation",{"_956":68,"_957":68,"_958":-7},"hasPublisherAccess","publisher","phone","roles","isOrganisationUser","increasedPrivacy","seats"]