[{"_1":2,"_579":-5,"_580":-5},"loaderData",{"_3":4,"_63":64},"root",{"_5":6,"_52":53,"_62":-5},"currentUser",{"_7":8,"_9":10,"_42":43,"_44":8,"_45":8,"_46":8,"_47":8,"_48":49,"_50":51},"signedIn",false,"user",{"_11":12,"_13":12,"_14":12,"_15":16,"_17":18,"_19":20,"_21":22,"_23":24,"_25":26,"_27":28,"_29":30,"_31":32,"_33":34,"_38":-7,"_39":-7,"_40":-7,"_41":-7},"id","","firstName","lastName","loginEmail","__missing__","loginMethod","__unknown__","consents",[],"allActions",[],"bokskyaEmails",[],"contactEmails",[],"idpEmails",[],"onboardActions",[],"created","1970-01-01T00:00:00Z","organisation",{"_35":8,"_36":8,"_37":-7},"isOrganisationUser","increasedPrivacy","seats","hasPublisherAccess","publisher","phone","roles","cart",[],"userHasActiveSubscriptions","userHasActiveAPlusSubscription","userHasSubscriptionWithAutomaticRenewal","subscriptionExpiresWithinTwoWeeks","additionalUserData",{},"inventoryShort",[],"ENV",{"_54":55,"_56":57,"_58":59,"_60":61},"ENDPOINT_HOST","https://allvit.no","NODE_ENV","production","HUBSPOT_PORTAL_ID","25797771","ALLVIT_FRONTEND_ENV","prod","consentObject","routes/emne.$courseId",{"_65":66,"_577":578},"course",{"_67":68,"_69":70,"_71":72,"_73":74,"_75":76,"_81":82,"_88":89,"_95":96,"_573":574,"_575":576},"slug","nord-his1054-moderne-historie-med-didaktikk-1850-2020-2026-var","name","Moderne historie med didaktikk (1850-2020)","version",14,"code","HIS1054","semesterStart",{"_77":78,"_79":80},"semester","SPRING","year","2026","institutions",[83],{"_67":84,"_85":86,"_69":87},"nord","shortName","NORD","Nord universitet","programmes",[90],{"_67":91,"_69":92,"_81":93},"nord-lektorutdanning-i-samfunnsfag","Lektorutdanning i samfunnsfag",[94],{"_67":84,"_85":86,"_69":87},"curriculum",[97,105,109,113,117,121,125,129,133,137,141,208,293,316,397,453,503,527],{"_98":99},"original",{"_100":101,"_102":103},"isbn","9781139883245","metadata",{"_104":101},"ean",{"_98":106},{"_100":107,"_102":108},"9781350218413",{"_104":107},{"_98":110},{"_100":111,"_102":112},"9781136145964",{"_104":111},{"_98":114},{"_100":115,"_102":116},"9781315837499",{"_104":115},{"_98":118},{"_100":119,"_102":120},"9789187675706",{"_104":119},{"_98":122},{"_100":123,"_102":124},"9781135024451",{"_104":123},{"_98":126},{"_100":127,"_102":128},"9781138211872",{"_104":127},{"_98":130},{"_100":131,"_102":132},"9780571327416",{"_104":131},{"_98":134},{"_100":135,"_102":136},"9781319058951",{"_104":135},{"_98":138},{"_100":139,"_102":140},"9783110729740",{"_104":139},{"_98":142},{"_100":143,"_102":144},"9788202260903",{"_11":143,"_145":146,"_147":148,"_149":150,"_151":152,"_156":157,"_158":159,"_161":162,"_164":165,"_166":167,"_168":8,"_169":8,"_170":171,"_173":174,"_175":176,"_104":143,"_178":179,"_180":181,"_182":183,"_184":185,"_186":187,"_192":193,"_197":8,"_198":8,"_199":200,"_201":202,"_203":8,"_204":8,"_205":8,"_206":8,"_207":8},"title","Globalhistorie 1750-1900 : en sammenvevd og delt verden","description","Den sentrale problemstillingen i dette globalhistoriske oversiktsverket er hvordan det gikk til at en industrialisert del av verden sikret seg et teknologisk og økonomisk overtak, som ble brukt til å underlegge seg eller kontrollere enorme områder rundt om på kloden. Hvorfor ble det nettopp i tidsrommet mellom 1750 og 1900 så store forskjeller i økonomisk vekst og levekår mellom land, samtidig som en stadig mer sammenvevd verden ga grobunn for nye og vedvarende skillelinjer?\\n\\nPerioden mellom 1750 og 1900 er ofte beskrevet som opprinnelsen til den moderne verden, der industrialisering, den franske revolusjonen, nye klasseforhold og politiske omveltninger i Europa er viktige trekk. I tillegg til en inngående diskusjon av disse temaer gir boka også en bred innføring i Afrikas, Asias og Nord- og Sør-Amerikas historie. Det blir også vist hvordan forholdet mellom menneske og natur ble grunnleggende forandret gjennom urbanisering, overgang til fossil energi, avskoging og kolonisering.","description_rich","","authors",[153],{"_11":154,"_69":155},"18697","Eriksen, Tore Linné","published_year",2010,"publishers",[160],"Cappelen Damm akademisk","languages_no",[163],"Bokmål","varegruppe","Historie","gross_sales_price",669,"available","available_for_allvit","allvit_subjects",[172],"Historie og arkeologi","thema_subject_no",[165],"thema_time_no",[177],"18. århundre, 1700 til 1799","original_work_id","20100621142059_maiken","edition",1,"in_sales_date","2010-05-20T22:00:00Z","pages",515,"actors",[188],{"_69":189,"_190":191},"Steigan, Geir","role","Illustratør","series",[194],{"_11":195,"_69":196},"150079246","Oversikt over verdenshistorie","open_access","free_book","product_owner","Cappelen Damm AS","product_owner_id","0008","included_in_subscription","current_user_subscription_access","current_user_publisher_access","current_user_inventory_access","available_for_ai",{"_98":209,"_246":247},{"_100":210,"_102":211},"9788252194807",{"_11":210,"_145":212,"_147":213,"_151":214,"_156":218,"_158":219,"_161":221,"_164":165,"_166":223,"_168":8,"_169":8,"_170":224,"_173":225,"_227":228,"_175":230,"_234":235,"_104":210,"_178":237,"_180":181,"_182":238,"_184":239,"_192":240,"_197":8,"_198":8,"_199":244,"_201":245,"_203":8,"_204":8,"_205":8,"_206":8,"_207":8},"Den andre verdskrigen i norsk etterkrigsminne","Den andre verdskrigen er ikkje ferdig fortid, \\nmen eit høgst levande tema i samtidskulturen. \\nKrigen er godt eigna som grunnlag for å \\ndiskutere allmenne verdispørsmål og moralske \\ndilemma, men kva som har vorte sett som \\nviktig å fortelje og diskutere om krigen, \\nforandrar seg etter som nye spørsmål blir \\naktuelle. Ettertida brukar kort sagt krigen for å \\nforstå og påverke eiga samtid betre. \\n \\nDenne boka dreg opp hovudlinjene i korleis \\nden andre verdskrigen har vorte hugsa, \\nforstått og framstilt i norsk etterkrigstid. \\nHovudperspektivet er korleis minnet om krigen \\nhar vorte teke vare på og utvikla seg i norsk \\noffentlegheit. Den faghistoriske litteraturen og \\ndebatten går inn i dette biletet, men er berre ein \\ndel av det. Somme tema og perspektiv, framfor \\nalt motstandskampen og kven som var vener og \\nfiendar, har vore godt synlege heile tida. Andre, \\nsom lenge låg i skuggen, vart langt seinare ein \\nviktig del av debatten. Lagnaden til dei norske \\njødane er eitt slikt tema. Kan ein tale om heilt \\nnye perspektiv på krigen, eller er det berre den \\netablerte heimefrontforteljinga som har vorte \\nutvida og nyansert? \\n \\nOla Svein Stugu (f. 1947) er professor emeritus \\nved Institutt for historiske studium ved NTNU. \\nHan har særleg arbeidd med by- og regionhistorie og historiedidaktikk og har mellom anna skrive \"Kunnskapsbyen. Trondheims historie\" (1997), \"Historie i bruk\" (2008) og \"Norsk historie etter 1905\" (2018).",[215],{"_11":216,"_69":217},"42787","Stugu, Ola Svein",2021,[220],"Samlaget",[222],"Nynorsk",299,[172],[226],"Andre verdenskrig","thema_geo_no",[229],"Norge",[231,232,233],"1938-1946 (Andre verdenskrig)","1940 til 1949","1950 til 1959","thema_edu_no",[236],"Høyere utdanning / høgskole- og universitetsutdanning","20200812125336192","2021-01-25T23:00:00Z",194,[241],{"_11":242,"_69":243},"150039586","Utsyn&innsikt","Det Norske Samlaget","0024","alternativeAllvitOptions",[248],{"_100":249,"_102":250},"9788234001598",{"_11":249,"_145":212,"_147":251,"_151":252,"_156":218,"_158":254,"_255":256,"_161":257,"_164":258,"_166":259,"_260":261,"_262":263,"_168":264,"_169":264,"_170":265,"_173":266,"_227":267,"_175":268,"_234":269,"_270":271,"_104":249,"_178":277,"_278":210,"_180":181,"_182":279,"_184":239,"_192":280,"_197":8,"_198":8,"_282":283,"_199":244,"_201":245,"_203":8,"_204":8,"_205":8,"_206":8,"_284":285,"_287":288,"_207":8},"Den andre verdskrigen er ikkje ferdig fortid, men eit høgst levande tema i samtidskulturen. Krigen er godt eigna som grunnlag for å diskutere allmenne verdispørsmål og moralske dilemma, men kva som har vorte sett som viktig å fortelje og diskutere om krigen, forandrar seg etter som nye spørsmål blir aktuelle. Ettertida brukar kort sagt krigen for å forstå og påverke eiga samtid betre. \\n\\nDenne boka dreg opp hovudlinjene i korleis den andre verdskrigen har vorte hugsa, forstått og framstilt i norsk etterkrigstid. Hovudperspektivet er korleis minnet om krigen har vorte teke vare på og utvikla seg i norsk offentlegheit. Den faghistoriske litteraturen og debatten går inn i dette biletet, men er berre ein del av det. Somme tema og perspektiv, framfor alt motstandskampen og kven som var vener og fiendar, har vore godt synlege heile tida. Andre, som lenge låg i skuggen, vart langt seinare ein viktig del av debatten. Lagnaden til dei norske jødane er eitt slikt tema. Kan ein tale om heilt nye perspektiv på krigen, eller er det berre den etablerte heimefrontforteljinga som har vorte utvida og nyansert? \\n \\nOla Svein Stugu (f. 1947) er professor emeritus ved Institutt for historiske studium ved NTNU. Han har særleg arbeidd med by- og regionhistorie og historiedidaktikk og har mellom anna skrive \"Kunnskapsbyen. Trondheims historie\" (1997), \"Historie i bruk\" (2008) og \"Norsk historie etter 1905\" (2018)..",[253],{"_11":216,"_69":217},[220],"format","PDF",[222],"Historie ebøker",259,"drm","LCP","available_text","I salg",true,[172],[226],[229],[232,233],[236],"rental_options",[272],{"_273":274,"_275":276},"duration_months",12,"price",224,"26442b31-27fc-4460-991b-56a939c614b1","based_on_id","2021-05-11T22:00:00Z",[281],{"_11":242,"_69":243},"note","1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2021","available_for_plans",[286],"forlag-samlaget","rendition_flags",{"_289":264,"_290":8,"_291":8,"_292":264},"hasToc","readyForRAG","readyForAudio","hasPageNumbers",{"_98":294},{"_100":295,"_102":296},"9788202289850",{"_11":295,"_145":297,"_147":298,"_149":299,"_151":300,"_156":157,"_158":304,"_161":305,"_164":165,"_166":306,"_168":8,"_169":8,"_170":307,"_173":308,"_104":295,"_178":309,"_180":181,"_182":310,"_184":311,"_186":312,"_192":314,"_197":8,"_198":8,"_199":200,"_201":202,"_203":8,"_204":8,"_205":8,"_206":8,"_207":8},"Det 20. århundrets historie - et globalt perspektiv","I denne boka setter Randi Rønning Balsvik søkelyset på det 20. århundrets historie, i et perspektiv som drar inn store deler av verden. Relasjoner og samhandling er nøkkelbegreper. Det skal handle om hvordan kontinenter, stater, folkeslag og kulturkretser, også omtalt som sivilisasjoner, i økende grad har kommet nærmere hverandre, en prosess som har sitt opphav lenge før 1900-tallet.\\n\\n\\n\\nFramstillingen søker å gi leseren et overblikk over de store statsaktørene, hendelsene og drivkreftene som utspilte seg på verdensscenen i dette som har blitt omtalt som ekstremismens århundre. Balsvik tar oss med til revolusjonene i Kina, Mexico og Russland, ser nærmere på depresjonen og utviklingen av fascisme og kommunisme i mellomkrigstida og på hvordan de store krigene i århundret påvirket folk og stater over hele verden. Kampen om ideologisk og økonomisk hegemoni står sentralt. Hun behandler videre de tidligere kolonienes kamp for frigjøring og utvikling, ser på de endrede forholdene i verden etter Sovjetunionens fall og tar for seg sentrale overgripende prosesser som demokratisering og globalisering. Også mer underliggende endringsprosesser og drivkrefter knyttet til befolkning, kjønn, vitenskap, teknologi og miljø blir behandlet.","
Framstillingen søker å gi leseren et overblikk over de store statsaktørene, hendelsene og drivkreftene som utspilte seg på verdensscenen i dette som har blitt omtalt som ekstremismens århundre. Balsvik tar oss med til revolusjonene i Kina, Mexico og Russland, ser nærmere på depresjonen og utviklingen av fascisme og kommunisme i mellomkrigstida og på hvordan de store krigene i århundret påvirket folk og stater over hele verden. Kampen om ideologisk og økonomisk hegemoni står sentralt. Hun behandler videre de tidligere kolonienes kamp for frigjøring og utvikling, ser på de endrede forholdene i verden etter Sovjetunionens fall og tar for seg sentrale overgripende prosesser som demokratisering og globalisering. Også mer underliggende endringsprosesser og drivkrefter knyttet til befolkning, kjønn, vitenskap, teknologi og miljø blir behandlet.]]>",[301],{"_11":302,"_69":303},"683209","Balsvik, Randi Rønning",[160],[163],599,[172],[165],"20100812141345_maiken","2010-07-06T22:00:00Z",328,[313],{"_69":189,"_190":191},[315],{"_11":195,"_69":196},{"_98":317,"_246":345},{"_100":318,"_102":319},"9788215035055",{"_11":318,"_145":320,"_147":321,"_149":322,"_151":323,"_156":327,"_158":328,"_161":330,"_164":331,"_166":332,"_168":8,"_169":8,"_170":333,"_173":335,"_234":338,"_104":318,"_178":339,"_180":340,"_182":341,"_184":342,"_197":8,"_198":8,"_199":343,"_201":344,"_203":8,"_204":8,"_205":8,"_206":8,"_207":8},"Historiedidaktikk : en håndbok for studenter og lærere","Historiedidaktikk er klassikeren for alle som er eller skal bli historielærere. Boken består av tre deler:\\n\\nDel 1 gir innsyn i historiedidaktisk forskning om hvordan elever forstår og opplever fortiden, og hvordan historie som skolefag har utviklet seg både i Norge og internasjonalt. Denne sjette utgaven er oppdatert i tråd med Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (LK20) og ny historiedidaktisk forskning, med særlig vekt på dybdelæring, store spørsmål og elevvurdering\\n\\nDel 2 er bokens metodedel: Her tar forfatteren for seg historiedidaktikkens teorigrunnlag tett knyttet til eksempler for bruk i klasserommet. På en ryddig og engasjerende måte presenterer og diskuterer Lund læringsstrategier, kildegransking og kreativ skriving, fortelling, simulering og rollespill, digital læring i historie, og bilder og film som kildemateriale. Kapitlet om elevvurdering viser hvordan ny historiedidaktisk forskning har ført frem til oppgave- og vurderingsformer rettet mot å utvikle elevenes historiske tenking og historiebevissthet.\\n\\nDel 3 og 4 rommer et stort utvalg av historisk materiale i tekst og bilder, med veiledning for undervisningsopplegg som eksemplifiserer del 1 og del 2.\\n\\nHistoriedidaktikk er skrevet for lærerstudenter i grunnskolelærer- og lektorutdanningene, og vil også være nyttig og interessant lesning for historielærere.\\n\\nERIK LUND var fram til 2006 førsteamanuensis ved Avdeling for lærerutdanning, Høgskolen i Østfold. Han har skrevet en rekke lærebøker i historie og samfunnskunnskap.\\n\\n«En skattkiste for alle som vil arbeide med faget historie i skolen.»\\nFINN HOLDEN i Utdanning\\n\\n«... bør være obligatorisk lesning for alle som utdanner seg til å undervise i historie, og befinne seg på arbeidspulten til enhver historielærer.»\\nALF SJULS HANSEN i Levende historie\\n\\n«Med denne boka har Erik Lund gitt historielærere og studenter en teoretisk og metodisk skattkiste ... Boka vil kunne bli en viktig veileder til en mer meningsfull historieopplæring i grunn- og videregående skole.»\\nPER MEHUS i HIFO-nytt\\n\\n«Norske Erik Lund regnes af mange for den vigtigste historiedidaktiker i Norden.»\\nARNE MØLGAARD i Historie & Samfundsfag","
Del 1 gir innsyn i historiedidaktisk forskning om hvordan elever forstår og opplever fortiden, og hvordan historie som skolefag har utviklet seg både i Norge og internasjonalt. Denne sjette utgaven er oppdatert i tråd med Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (LK20) og ny historiedidaktisk forskning, med særlig vekt på dybdelæring, store spørsmål og elevvurdering

Del 2 er bokens metodedel: Her tar forfatteren for seg historiedidaktikkens teorigrunnlag tett knyttet til eksempler for bruk i klasserommet. På en ryddig og engasjerende måte presenterer og diskuterer Lund læringsstrategier, kildegransking og kreativ skriving, fortelling, simulering og rollespill, digital læring i historie, og bilder og film som kildemateriale. Kapitlet om elevvurdering viser hvordan ny historiedidaktisk forskning har ført frem til oppgave- og vurderingsformer rettet mot å utvikle elevenes historiske tenking og historiebevissthet.

Del 3 og 4 rommer et stort utvalg av historisk materiale i tekst og bilder, med veiledning for undervisningsopplegg som eksemplifiserer del 1 og del 2.

Historiedidaktikk er skrevet for lærerstudenter i grunnskolelærer- og lektorutdanningene, og vil også være nyttig og interessant lesning for historielærere.

ERIK LUND var fram til 2006 førsteamanuensis ved Avdeling for lærerutdanning, Høgskolen i Østfold. Han har skrevet en rekke lærebøker i historie og samfunnskunnskap.

«En skattkiste for alle som vil arbeide med faget historie i skolen.»
FINN HOLDEN i Utdanning

«... bør være obligatorisk lesning for alle som utdanner seg til å undervise i historie, og befinne seg på arbeidspulten til enhver historielærer.»
ALF SJULS HANSEN i Levende historie

«Med denne boka har Erik Lund gitt historielærere og studenter en teoretisk og metodisk skattkiste ... Boka vil kunne bli en viktig veileder til en mer meningsfull historieopplæring i grunn- og videregående skole.»
PER MEHUS i HIFO-nytt

«Norske Erik Lund regnes af mange for den vigtigste historiedidaktiker i Norden.»
ARNE MØLGAARD i Historie & Samfundsfag]]>",[324],{"_11":325,"_69":326},"30951","Lund, Erik",2020,[329],"Universitetsforlaget",[163],"Generell pedagogikk",629,[172,334],"Pedagogikk og lærerutdanning",[336,337,165],"Undervisningsmetodikk og retningslinjer for utdanning","Undervisning i et spesifikt fag",[236],"20031009125608_heidi",6,"2020-06-21T22:00:00Z",447,"Aschehoug & Co","0001",[346,374],{"_100":347,"_102":348},"9788215043623",{"_11":347,"_145":320,"_147":349,"_149":350,"_151":351,"_156":327,"_158":353,"_255":354,"_161":355,"_164":356,"_166":306,"_260":261,"_262":263,"_168":264,"_169":264,"_170":357,"_173":358,"_234":359,"_270":360,"_104":347,"_178":363,"_278":318,"_180":364,"_182":365,"_184":366,"_197":8,"_198":8,"_282":367,"_199":368,"_201":344,"_203":264,"_204":8,"_205":8,"_206":8,"_284":369,"_207":8},"Historiedidaktikk er klassikeren for alle som er eller skal bli historielærere. Boken består av tre deler: Del 1 gir innsyn i historiedidaktisk forskning om hvordan elever forstår og opplever fortiden, og hvordan historie som skolefag har utviklet seg både i Norge og internasjonalt. Denne sjette utgaven er oppdatert i tråd med Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (LK20) og ny historiedidaktisk forskning, med særlig vekt på dybdelæring, store spørsmål og elevvurdering Del 2 er bokens metodedel: Her tar forfatteren for seg historiedidaktikkens teorigrunnlag tett knyttet til eksempler for bruk i klasserommet. På en ryddig og engasjerende måte presenterer og diskuterer Lund læringsstrategier, kildegransking og kreativ skriving, fortelling, simulering og rollespill, digital læring i historie, og bilder og film som kildemateriale. Kapitlet om elevvurdering viser hvordan ny historiedidaktisk forskning har ført frem til oppgave- og vurderingsformer rettet mot å utvikle elevenes historiske tenking og historiebevissthet. Del 3 og 4 rommer et stort utvalg av historisk materiale i tekst og bilder, med veiledning for undervisningsopplegg som eksemplifiserer del 1 og del 2. Historiedidaktikk er skrevet for lærerstudenter i grunnskolelærer- og lektorutdanningene, og vil også være nyttig og interessant lesning for historielærere. ERIK LUND var fram til 2006 førsteamanuensis ved Avdeling for lærerutdanning, Høgskolen i Østfold. Han har skrevet en rekke lærebøker i historie og samfunnskunnskap. «En skattkiste for alle som vil arbeide med faget historie i skolen.» FINN HOLDEN i Utdanning «... bør være obligatorisk lesning for alle som utdanner seg til å undervise i historie, og befinne seg på arbeidspulten til enhver historielærer.» ALF SJULS HANSEN i Levende historie «Med denne boka har Erik Lund gitt historielærere og studenter en teoretisk og metodisk skattkiste ... Boka vil kunne bli en viktig veileder til en mer meningsfull historieopplæring i grunn- og videregående skole.» PER MEHUS i HIFO-nytt «Norske Erik Lund regnes af mange for den vigtigste historiedidaktiker i Norden.» ARNE MØLGAARD i Historie & Samfundsfag","Historiedidaktikk er klassikeren for alle som er eller skal bli historielærere. Boken består av tre deler:

Del 1 gir innsyn i historiedidaktisk forskning om hvordan elever forstår og opplever fortiden, og hvordan historie som skolefag har utviklet seg både i Norge og internasjonalt. Denne sjette utgaven er oppdatert i tråd med Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (LK20) og ny historiedidaktisk forskning, med særlig vekt på dybdelæring, store spørsmål og elevvurdering

Del 2 er bokens metodedel: Her tar forfatteren for seg historiedidaktikkens teorigrunnlag tett knyttet til eksempler for bruk i klasserommet. På en ryddig og engasjerende måte presenterer og diskuterer Lund læringsstrategier, kildegransking og kreativ skriving, fortelling, simulering og rollespill, digital læring i historie, og bilder og film som kildemateriale. Kapitlet om elevvurdering viser hvordan ny historiedidaktisk forskning har ført frem til oppgave- og vurderingsformer rettet mot å utvikle elevenes historiske tenking og historiebevissthet.

Del 3 og 4 rommer et stort utvalg av historisk materiale i tekst og bilder, med veiledning for undervisningsopplegg som eksemplifiserer del 1 og del 2.

Historiedidaktikk er skrevet for lærerstudenter i grunnskolelærer- og lektorutdanningene, og vil også være nyttig og interessant lesning for historielærere.

ERIK LUND var fram til 2006 førsteamanuensis ved Avdeling for lærerutdanning, Høgskolen i Østfold. Han har skrevet en rekke lærebøker i historie og samfunnskunnskap.

«En skattkiste for alle som vil arbeide med faget historie i skolen.»
FINN HOLDEN i Utdanning

«... bør være obligatorisk lesning for alle som utdanner seg til å undervise i historie, og befinne seg på arbeidspulten til enhver historielærer.»
ALF SJULS HANSEN i Levende historie

«Med denne boka har Erik Lund gitt historielærere og studenter en teoretisk og metodisk skattkiste ... Boka vil kunne bli en viktig veileder til en mer meningsfull historieopplæring i grunn- og videregående skole.»
PER MEHUS i HIFO-nytt

«Norske Erik Lund regnes af mange for den vigtigste historiedidaktiker i Norden.»
ARNE MØLGAARD i Historie & Samfundsfag",[352],{"_11":325,"_69":326},[329],"EPUB",[163],"Generell pedagogikk ebøker",[172,334],[336,337,165],[236],[361],{"_273":340,"_275":362},359,"cd3f4298-f692-4b5c-b45a-ae76531cdefb",2,"2020-06-09T22:00:00Z",448,"1. e-bokutgave tilsvarer 6. trykte utgave 2020","Aschehoug AS",[370,371,372,373],"aplus","aplusbeta","forlag-aschehoug","forlagstilganguf",{"_100":375,"_102":376},"9788215040097",{"_11":375,"_145":320,"_147":377,"_149":378,"_151":379,"_156":381,"_158":382,"_255":256,"_161":383,"_164":356,"_166":384,"_260":261,"_262":263,"_168":264,"_169":264,"_170":385,"_173":386,"_234":387,"_270":388,"_104":375,"_178":363,"_278":391,"_180":181,"_182":392,"_184":393,"_197":8,"_198":8,"_282":394,"_199":368,"_201":344,"_203":264,"_204":8,"_205":8,"_206":8,"_284":395,"_287":396,"_207":264},"Ny, oppdatert utgave av klassikeren for historielærere og lærerstudenter. «Historiedidaktikk» er klassikeren for alle som er eller skal bli historielærere. Boken består av tre deler: Del 1 gir innsyn i historiedidaktisk forskning om hvordan elever forstår og opplever fortiden, og hvordan historie som skolefag har utviklet seg både i Norge og internasjonalt. Denne femte utgaven er oppdatert i tråd med endringer i rammeverket for historiefaget og ny historiedidaktisk forskning, med særlig vekt på dybdelæring og elevvurdering. Del 2 er bokens metodedel: Her tar forfatteren for seg historiedidaktikkens teorigrunnlag tett knyttet til eksempler for bruk i klasserommet. På en ryddig og engasjerende måte presenterer og diskuterer Lund læringsstrategier og læringsstiler, kildegransking og kreativ skriving, fortelling, simulering og rollespill, digital læring i historie, og bilder og film som kildemateriale. Kapitlet om elevvurdering viser hvordan ny historiedidaktisk forskning har ført frem til oppgave- og vurderingsformer rettet mot å utvikle elevenes historiske tenking og historiebevissthet. Del 3 rommer et stort utvalg av historisk materiale i tekst og bilder, med veiledning for undervisningsopplegg som eksemplifiserer del 1 og del 2. «Historiedidaktikk» er skrevet for lærerstudenter i grunnskolelærer- og lektorutdanningene, og vil også være både nyttig og interessant lesning for historielærere. «En skattkiste for alle som vil arbeide med faget historie i skolen.» FINN HOLDEN i Utdanning «... bør være obligatorisk lesning for alle som utdanner seg til å undervise i historie, og befinne seg på arbeidspulten til enhver historielærer.» ALF SJULS HANSEN i Levende historie «Med denne boka har Erik Lund gitt historielærere og studenter en teoretisk og metodisk skattkiste. - Boka vil kunne bli en viktig veileder til en mer meningsfull historieopplæring i grunn- og videregående skole.» PER MEHUS i HIFO-nytt «Norske Erik Lund regnes af mange for den vigtigste historiedidaktiker i Norden.» ARNE MØLGAARD i Historie & Samfundsfag.","Ny, oppdatert utgave av klassikeren for historielærere og lærerstudenter.

«Historiedidaktikk» er klassikeren for alle som er eller skal bli historielærere. Boken består av tre deler: Del 1 gir innsyn i historiedidaktisk forskning om hvordan elever forstår og opplever fortiden, og hvordan historie som skolefag har utviklet seg både i Norge og internasjonalt. Denne femte utgaven er oppdatert i tråd med endringer i rammeverket for historiefaget og ny historiedidaktisk forskning, med særlig vekt på dybdelæring og elevvurdering.

Del 2 er bokens metodedel: Her tar forfatteren for seg historiedidaktikkens teorigrunnlag tett knyttet til eksempler for bruk i klasserommet. På en ryddig og engasjerende måte presenterer og diskuterer Lund læringsstrategier og læringsstiler, kildegransking og kreativ skriving, fortelling, simulering og rollespill, digital læring i historie, og bilder og film som kildemateriale. Kapitlet om elevvurdering viser hvordan ny historiedidaktisk forskning har ført frem til oppgave- og vurderingsformer rettet mot å utvikle elevenes historiske tenking og historiebevissthet.

Del 3 rommer et stort utvalg av historisk materiale i tekst og bilder, med veiledning for undervisningsopplegg som eksemplifiserer del 1 og del 2.

«Historiedidaktikk» er skrevet for lærerstudenter i grunnskolelærer- og lektorutdanningene, og vil også være både nyttig og interessant lesning for historielærere.

«En skattkiste for alle som vil arbeide med faget historie i skolen.» FINN HOLDEN i Utdanning

«... bør være obligatorisk lesning for alle som utdanner seg til å undervise i historie, og befinne seg på arbeidspulten til enhver historielærer.» ALF SJULS HANSEN i Levende historie

«Med denne boka har Erik Lund gitt historielærere og studenter en teoretisk og metodisk skattkiste. - Boka vil kunne bli en viktig veileder til en mer meningsfull historieopplæring i grunn- og videregående skole.» PER MEHUS i HIFO-nytt

«Norske Erik Lund regnes af mange for den vigtigste historiedidaktiker i Norden.» ARNE MØLGAARD i Historie & Samfundsfag.",[380],{"_11":325,"_69":326},2019,[329],[163],489,[172,334],[336,337,165],[236],[389],{"_273":340,"_275":390},291,"9788215026145","2020-01-07T23:00:00Z",417,"1. e-bokutgave tilsvarer 5. trykte utgave 2016",[370,371,372,373],{"_289":264,"_290":8,"_291":8,"_292":264},{"_98":398,"_246":428},{"_100":399,"_102":400},"9788234007903",{"_11":399,"_145":401,"_147":402,"_151":403,"_156":407,"_158":408,"_161":409,"_164":165,"_166":410,"_168":8,"_169":8,"_170":411,"_173":412,"_227":414,"_175":415,"_234":419,"_104":399,"_178":420,"_180":421,"_182":422,"_184":423,"_192":424,"_197":8,"_198":8,"_199":244,"_201":245,"_203":8,"_204":8,"_205":8,"_206":8,"_207":8},"Norsk historie 1814-1905 : å byggje ein stat og skape ein nasjon","Bandet skildrar hundreåret då Noreg gjekk frå å vere underordna i ein union med Danmark til å bli ein sjølvstendig nasjonalstat. Det har to hovudforteljingar. Den eine viser korleis landet og innbyggjarane blei bundne tettare saman, i ein statsfellesskap og ein nasjonal fellesskap. Dette skjedde gjennom omfattande utbygging av kommunikasjonar og nasjonale institusjonar. Den andre forteljinga handlar om vegen inn i det moderne, i ein industriell kapitalisme som prega alle sider av økonomien og gjorde landet til eit av dei rikaste i verda. I denne prosessen utvikla landet seg frå eit standssamfunn til eit klassesamfunn. Begge forteljingane er nær knytte til utviklinga av demokratiske institusjonar, som det lokale sjølvstyret, folkerørsler og eit godt utbygd skulevesen. \\n \\nDen nye utgåva er betydeleg revidert. Teksten er gjennomarbeidd på nytt med komparative blikk til andre delar av Nord-Europa og med sentrale forskingsdebattar integrert i framstillinga. \\n \\nJan Eivind Myhre er professor emeritus i historie ved Institutt for arkeologi, konservering og historie ved Universitetet i Oslo. Hans arbeidsfelt er moderne norsk og europeisk historie etter 1800, med særleg vekt på sosialhistorie, befolkningshistorie, migrasjonshistorie, byhistorie og historiografi. Myhre har tidlegare utgitt ei rekkje bøker og mellom anna vore medforfattar på verka Norsk innvandringshistorie (2003) og Norsk byhistorie 700-2000 (2006).",[404],{"_11":405,"_69":406},"33620","Myhre, Jan Eivind",2022,[220],[222],529,[172],[413],"Europeisk historie",[229],[416,417,418],"19. århundre, 1800 til 1899","1900 til 1910","1910 til 1919",[236],"20121214144115_liv",3,"2022-05-19T22:00:00Z",364,[425],{"_11":426,"_69":427},"150134539","Norsk historie frå vikingtid til vår tid",[429],{"_100":430,"_102":431},"9788234007910",{"_11":430,"_145":401,"_147":432,"_151":433,"_156":407,"_158":435,"_255":354,"_161":436,"_164":258,"_166":437,"_260":261,"_262":263,"_168":264,"_169":264,"_170":438,"_173":439,"_227":440,"_175":441,"_234":443,"_270":444,"_104":430,"_178":447,"_278":399,"_180":364,"_182":448,"_184":423,"_192":449,"_197":8,"_198":8,"_282":451,"_199":244,"_201":245,"_203":8,"_204":8,"_205":8,"_206":8,"_284":452,"_207":8},"Bandet skildrar hundreåret då Noreg gjekk frå å vere underordna i ein union med Danmark til å bli ein sjølvstendig nasjonalstat. Det har to hovudforteljingar. Den eine viser korleis landet og innbyggjarane blei bundne tettare saman, i ein statsfellesskap og ein nasjonal fellesskap. Dette skjedde gjennom omfattande utbygging av kommunikasjonar og nasjonale institusjonar. Den andre forteljinga handlar om vegen inn i det moderne, i ein industriell kapitalisme som prega alle sider av økonomien og gjorde landet til eit av dei rikaste i verda. I denne prosessen utvikla landet seg frå eit standssamfunn til eit klassesamfunn. Begge forteljingane er nær knytte til utviklinga av demokratiske institusjonar, som det lokale sjølvstyret, folkerørsler og eit godt utbygd skulevesen. \\n \\nDen nye utgåva er betydeleg revidert. Teksten er gjennomarbeidd på nytt med komparative blikk til andre delar av Nord-Europa og med sentrale forskingsdebattar integrert i framstillinga. \\n \\nJan Eivind Myhre er professor emeritus i historie ved Institutt for arkeologi, konservering og historie ved Universitetet i Oslo. Hans arbeidsfelt er moderne norsk og europeisk historie etter 1800, med særleg vekt på sosialhistorie, befolkningshistorie, migrasjonshistorie, byhistorie og historiografi. Myhre har tidlegare utgitt ei rekkje bøker og mellom anna vore medforfattar på verka Norsk innvandringshistorie (2003) og Norsk byhistorie 700-2000 (2006).",[434],{"_11":405,"_69":406},[220],[222],469,[172],[413],[229],[442,417],"1800-tallet",[236],[445],{"_273":274,"_275":446},404,"9ba63179-349f-460e-8245-842ce8fa4cab","2023-02-12T23:00:00Z",[450],{"_11":426,"_69":427},"2. e-bokutgave tilsvarer 3. trykte utgave 2022",[286],{"_98":454,"_246":478},{"_100":455,"_102":456},"9788252196276",{"_11":455,"_145":457,"_147":458,"_151":459,"_156":461,"_158":462,"_161":463,"_164":165,"_166":410,"_168":8,"_169":8,"_170":464,"_173":465,"_227":466,"_175":467,"_234":471,"_104":455,"_178":472,"_180":181,"_182":473,"_184":474,"_192":475,"_197":8,"_198":8,"_282":477,"_199":244,"_201":245,"_203":8,"_204":8,"_205":8,"_206":8,"_207":8},"Norsk historie etter 1905 : vegen mot velstandslandet","Bandet dekkjer tida etter unionsoppløysinga i 1905. I denne perioden har Noreg hatt ein sterk velstandsvekst. Ein viktig tråd i framstillinga er å vise korleis dette har gått til, ikkje minst korleis internasjonale tilhøve har lagt rammer og føringar for norsk utvikling. Næringar retta mot sjøen har vore sentrale gjennom heile perioden, og utanrikspolitikken har heller søkt tilknyting vestover enn sørover mot kontinentet. Noreg har også utvikla ein høg grad av sosial tryggleik og eit lågt spenningsnivå jamført med andre land, og drøftinga av dei politiske, sosiale og kulturelle tilhøva som har gjort dette mogleg, får brei plass i framstillinga. Ola Svein Stugu er professor i historie ved Institutt for historie og klassiske fag ved NTNU. Han har særleg arbeidd med byhistorie, sosial historie og regionhistorie, i tillegg til historiedidaktikk. Han har tidlegare utgitt fleire bøker, m.a. band 3 i Trøndelags historie (2005) og Historie i bruk (2008), og vore medforfattar på band 6 i Trondheims historie (1997), og Norsk byhistorie (2006).",[460],{"_11":216,"_69":217},2018,[220],[222],[172],[413],[229],[468,469,470],"20. århundre, 1900 til 1999","2000 til 2009","2010 til 2019",[236],"20120831122820_fride","2018-09-24T22:00:00Z",379,[476],{"_11":426,"_69":427},"1. utg. 2012",[479],{"_100":480,"_102":481},"9788252199437",{"_11":480,"_145":457,"_147":482,"_151":483,"_156":381,"_158":485,"_255":256,"_161":486,"_164":258,"_166":487,"_260":261,"_262":263,"_168":264,"_169":264,"_170":488,"_173":489,"_227":490,"_175":491,"_234":493,"_270":494,"_104":480,"_178":496,"_278":455,"_180":181,"_182":497,"_184":474,"_192":498,"_197":8,"_198":8,"_282":500,"_199":244,"_201":245,"_203":8,"_204":8,"_205":8,"_206":8,"_284":501,"_287":502,"_207":8},"Dette er den fjerde og siste boka i det nye historieverket til Samlaget. Bandet dekkjer tida etter unionsoppløysinga i 1905. I denne perioden har Noreg hatt ein sterk velstandsvekst. Ein viktig tråd i framstillinga er å vise korleis dette har gått til, ikkje minst korleis internasjonale tilhøve har lagt rammer og føringar for norsk utvikling. Næringar retta mot sjøen har vore sentrale gjennom heile perioden, og utanrikspolitikken har heller søkt tilknyting vestover enn sørover mot kontinentet. Noreg har også utvikla ein høg grad av sosial tryggleik og eit lågt spenningsnivå jamført med andre land, og drøftinga av dei politiske, sosiale og kulturelle tilhøva som har gjort dette mogleg, får brei plass i framstillinga. Det blir òg drøfta i kva grad okkupasjonsåra 1940 til 1945 var meir enn ein parentes i historia.",[484],{"_11":216,"_69":217},[220],[222],449,[172],[413],[229],[492,469,470],"1900-tallet",[236],[495],{"_273":274,"_275":446},"44b08d16-6698-411e-9f8b-15bb09560923","2019-08-04T22:00:00Z",[499],{"_11":426,"_69":427},"1. e-bokutgave tilsvarer 2. utgave 2018",[286],{"_289":8,"_290":8,"_291":8,"_292":264},{"_98":504},{"_100":505,"_102":506},"9780805079838",{"_11":505,"_145":507,"_147":508,"_151":509,"_156":513,"_158":514,"_161":516,"_164":518,"_166":519,"_168":8,"_169":8,"_170":520,"_173":522,"_104":505,"_178":524,"_180":181,"_197":8,"_198":8,"_199":525,"_201":526,"_203":8,"_204":8,"_205":8,"_206":8,"_207":8},"The shock doctrine : the rise of disaster capitalism","Forfatteren utfordrer myten om det globale, frie markedet, og avslører fremveksten av krisekapitalismen: den målbevisste, brutale sjokkbehandlingen av hele lands økonomier. Krisetilstander er blitt utnyttet og landenes økonomiske og politiske situasjon omdannet til fordel for profitører av det frie marked. Forfatteren viser at liberaliseringen av økonomien de siste tiårene ikke er resultatet av en demokratisk og fredfull utvikling. Med register.",[510],{"_11":511,"_69":512},"672231","Klein, Naomi",2008,[515],"Metropolitan Books",[517],"Engelsk","Debatt / samfunn",119,[521],"Samfunnsvitenskap",[523],"Konsumerisme","20071011143140_liv","Vigmostad & Bjørke AS (VB Import)","4279",{"_98":528,"_246":551},{"_100":529,"_102":530},"9788215024400",{"_11":529,"_145":531,"_147":532,"_149":533,"_151":534,"_156":538,"_158":539,"_161":540,"_164":541,"_166":306,"_168":8,"_169":8,"_170":542,"_173":543,"_104":529,"_178":545,"_180":546,"_547":548,"_182":549,"_184":550,"_197":8,"_198":8,"_199":343,"_201":344,"_203":8,"_204":8,"_205":8,"_206":8,"_207":8},"Øst, vest, nord, sør : hovedlinjer i internasjonal politikk etter 1945","«Øst, vest, nord, sør» gir en oversiktlig presentasjon av hovedlinjene i utviklingen av forholdet mellom verdens stormakter etter 1945.\\n«Øst, vest, nord, sør» gir en oversiktlig presentasjon av hovedlinjene i utviklingen av forholdet mellom verdens stormakter etter 1945. Én rød tråd er rivaliseringen mellom supermaktene og virkningene av deres makt og innflytelse selv i de mest fjerntliggende områder. En annen er super- og stormaktenes svekkede stilling med avkolonisering og Sovjetunionens og østblokkens oppløsning. En tredje sentral utviklingslinje er fremveksten av et «nytt» øst: Øst-Asia blir en stadig viktigere region i internasjonale relasjoner.\\n\\nDenne nye utgaven er oppdatert og noe utvidet, særlig om viktige historiske hendelser det siste tiåret.\\n\\n7. utgave gir\\n- oversikt over verden slik den har utviklet seg etter 1945\\n- oversikt over Barack Obamas engasjement i Midtøsten\\n- oversikt over hendelsene i kjølvannet av den arabiske våren\\n- et nytt underkapittel om kjønn, befolkning og klima\\n- nøkkelinfo om supermakter, stater, ikke statlige aktører og global governance\\n\\n«Øst, vest, nord, sør» er en ideell introduksjon for alle studenter i moderne historie og internasjonal politikk. Boka er oversatt til engelsk, kinesisk, russisk, tyrkisk og svensk.\\n\\nDr.philos. Geir Lundestad var direktør ved Nobelinstituttet fram til 2015 og professor i historie ved Universitetet i Oslo. Han har skrevet en rekke bøker om internasjonal politikk etter 1945.","«Øst, vest, nord, sør» gir en oversiktlig presentasjon av hovedlinjene i utviklingen av forholdet mellom verdens stormakter etter 1945. Én rød tråd er rivaliseringen mellom supermaktene og virkningene av deres makt og innflytelse selv i de mest fjerntliggende områder. En annen er super- og stormaktenes svekkede stilling med avkolonisering og Sovjetunionens og østblokkens oppløsning. En tredje sentral utviklingslinje er fremveksten av et «nytt» øst: Øst-Asia blir en stadig viktigere region i internasjonale relasjoner.

Denne nye utgaven er oppdatert og noe utvidet, særlig om viktige historiske hendelser det siste tiåret.

7. utgave gir
- oversikt over verden slik den har utviklet seg etter 1945
- oversikt over Barack Obamas engasjement i Midtøsten
- oversikt over hendelsene i kjølvannet av den arabiske våren
- et nytt underkapittel om kjønn, befolkning og klima
- nøkkelinfo om supermakter, stater, ikke statlige aktører og global governance

«Øst, vest, nord, sør» er en ideell introduksjon for alle studenter i moderne historie og internasjonal politikk. Boka er oversatt til engelsk, kinesisk, russisk, tyrkisk og svensk.

Dr.philos. Geir Lundestad var direktør ved Nobelinstituttet fram til 2015 og professor i historie ved Universitetet i Oslo. Han har skrevet en rekke bøker om internasjonal politikk etter 1945.]]>",[535],{"_11":536,"_69":537},"31072","Lundestad, Geir",2015,[329],[163],"Statsvitenskap / politikk / forvaltning",[521],[544],"Internasjonale forhold","142211115",7,"edition_note","Utvidet og oppdatert utgave","2015-01-21T23:00:00Z",345,[552],{"_100":553,"_102":554},"9788215042398",{"_11":553,"_145":531,"_147":555,"_149":556,"_151":557,"_156":327,"_158":559,"_255":256,"_161":560,"_164":561,"_166":562,"_260":261,"_262":263,"_168":264,"_169":264,"_170":563,"_173":564,"_270":565,"_104":553,"_178":568,"_278":529,"_180":181,"_182":569,"_184":550,"_197":8,"_198":8,"_282":570,"_199":368,"_201":344,"_203":264,"_204":8,"_205":8,"_206":8,"_284":571,"_287":572,"_207":8},"«Øst, vest, nord, sør» gir en oversiktlig presentasjon av hovedlinjene i utviklingen av forholdet mellom verdens stormakter etter 1945. «Øst, vest, nord, sør» gir en oversiktlig presentasjon av hovedlinjene i utviklingen av forholdet mellom verdens stormakter etter 1945. Én rød tråd er rivaliseringen mellom supermaktene og virkningene av deres makt og innflytelse selv i de mest fjerntliggende områder. En annen er super- og stormaktenes svekkede stilling med avkolonisering og Sovjetunionens og østblokkens oppløsning. En tredje sentral utviklingslinje er fremveksten av et «nytt» øst: Øst-Asia blir en stadig viktigere region i internasjonale relasjoner. Denne nye utgaven er oppdatert og noe utvidet, særlig om viktige historiske hendelser det siste tiåret. 7. utgave gir - oversikt over verden slik den har utviklet seg etter 1945 - oversikt over Barack Obamas engasjement i Midtøsten - oversikt over hendelsene i kjølvannet av den arabiske våren - et nytt underkapittel om kjønn, befolkning og klima - nøkkelinfo om supermakter, stater, ikke statlige aktører og global governance «Øst, vest, nord, sør» er en ideell introduksjon for alle studenter i moderne historie og internasjonal politikk. Boka er oversatt til engelsk, kinesisk, russisk, tyrkisk og svensk. Dr.philos. Geir Lundestad var direktør ved Nobelinstituttet fram til 2015 og professor i historie ved Universitetet i Oslo. Han har skrevet en rekke bøker om internasjonal politikk etter 1945.","«Øst, vest, nord, sør» gir en oversiktlig presentasjon av hovedlinjene i utviklingen av forholdet mellom verdens stormakter etter 1945.

«Øst, vest, nord, sør» gir en oversiktlig presentasjon av hovedlinjene i utviklingen av forholdet mellom verdens stormakter etter 1945. Én rød tråd er rivaliseringen mellom supermaktene og virkningene av deres makt og innflytelse selv i de mest fjerntliggende områder. En annen er super- og stormaktenes svekkede stilling med avkolonisering og Sovjetunionens og østblokkens oppløsning. En tredje sentral utviklingslinje er fremveksten av et «nytt» øst: Øst-Asia blir en stadig viktigere region i internasjonale relasjoner.

Denne nye utgaven er oppdatert og noe utvidet, særlig om viktige historiske hendelser det siste tiåret.

7. utgave gir
- oversikt over verden slik den har utviklet seg etter 1945
- oversikt over Barack Obamas engasjement i Midtøsten
- oversikt over hendelsene i kjølvannet av den arabiske våren
- et nytt underkapittel om kjønn, befolkning og klima
- nøkkelinfo om supermakter, stater, ikke statlige aktører og global governance

«Øst, vest, nord, sør» er en ideell introduksjon for alle studenter i moderne historie og internasjonal politikk. Boka er oversatt til engelsk, kinesisk, russisk, tyrkisk og svensk.

Dr.philos. Geir Lundestad var direktør ved Nobelinstituttet fram til 2015 og professor i historie ved Universitetet i Oslo. Han har skrevet en rekke bøker om internasjonal politikk etter 1945.",[558],{"_11":536,"_69":537},[329],[163],"Statsvitenskap / politikk / forv. ebøker",439,[521],[544],[566],{"_273":340,"_275":567},272,"9445e2e3-d0f5-41cb-bf03-8efaa4a6d146","2020-02-18T23:00:00Z","1. e-bokutgave tilsvarer 7. trykte utgave 2015",[370,371,372,373],{"_289":264,"_290":8,"_291":8,"_292":264},"recommended",[],"_type","allvit.curriculum.Course","curriculumName","Vår 2026","actionData","errors"]

.css-6cvwwr{margin:0;font-weight:500;font-size:18px;line-height:1.4;-webkit-text-decoration:none;text-decoration:none;font-family:Inter,sans-serif,-apple-system,BlinkMacSystemFont,"Segoe UI",Roboto,"Helvetica Neue",Arial;}Emne: HIS1054Moderne historie med didaktikk (1850-2020)

Emne: HIS1054
Moderne historie med didaktikk (1850-2020)