[{"_1":2,"_3":-5,"_4":-5},"loaderData",{"_5":6,"_7":8},"actionData","errors","root",{"_390":391,"_392":393,"_394":-5},"routes/emne.$courseId",{"_9":10},"course",{"_11":12,"_13":14,"_15":16,"_17":18,"_19":20,"_21":22,"_23":24,"_25":26,"_27":28,"_29":30},"slug","nord-jo124u-medier-makt-og-demokrati-2026-host","name","Medier, makt og demokrati","code","JO124U","semesterStart",{"_33":34,"_35":36},"institutions",[389],"programmes",[380],"curriculum",[37,38,39,40,41,42,43,44],"recommended",[],"availableSemesters",[31],"_type","allvit.curriculum.Course",{"_11":12,"_17":32},{"_33":34,"_35":36},"semester","FALL","year",2026,{"_45":331,"_171":332},{"_45":309},{"_45":261,"_171":262},{"_45":244},{"_45":170,"_171":172},{"_45":144},{"_45":112},{"_45":46},"original",{"_47":48,"_49":50},"isbn","9788202496975","metadata",{"_51":52,"_53":54,"_55":56,"_57":56,"_58":59,"_60":61,"_62":63,"_64":48,"_65":66,"_67":56,"_68":69,"_70":48,"_71":72,"_73":74,"_75":56,"_76":77,"_78":79,"_80":81,"_82":83,"_84":85,"_86":87,"_88":89,"_90":91,"_92":93,"_94":95,"_96":97,"_98":99,"_100":101},"allvit_subjects",[111],"authors",[105,106],"available",false,"available_for_ai","bundle_available",true,"description","Meningsjournalistikken utgjør en stadig økende del av det journalistiske innholdet. Denne boka tar for seg kommentaren som journalistisk sjanger, og ser nærmere på hvilken rolle den spiller i mediene. Boka Kommentaren – en sjanger i endring er delt i to, en teoretisk forskningsbasert del og en praktisk del. I den første delen diskuterer forfatterne kommentarjournalistikkens demokratiske rolle i et offentlighetsperspektiv, og er særlig opptatt av de regionale medienes plass i det offentlige ordskiftet. Forfatterne tar også opp nye muligheter for kommentarsjangeren i en digitalisert medievirkelighet, ikke minst knyttet til dialog med publikum på nye arenaer. Et relevant spørsmål i boka er om kommentaren er en sjanger som appellerer til de unge – både unge mediebrukere og unge journalister. Den andre delen tar for seg arbeidet med kommentaren som profesjonell journalistisk praksis. Denne delen er ført i pennen av mangeårig kommentator Stein Sneve i Avisa Nordland, og gir en innføring i argumentasjon, research, oppbygging og språk i dette arbeidet.","description_rich","

Meningsjournalistikken utgjør en stadig økende del av det journalistiske innholdet. Denne boka tar for seg kommentaren som journalistisk sjanger, og ser nærmere på hvilken rolle den spiller i mediene. Boka Kommentaren – en sjanger i endring er delt i to, en teoretisk forskningsbasert del og en praktisk del.

I den første delen diskuterer forfatterne kommentarjournalistikkens demokratiske rolle i et offentlighetsperspektiv, og er særlig opptatt av de regionale medienes plass i det offentlige ordskiftet. Forfatterne tar også opp nye muligheter for kommentarsjangeren i en digitalisert medievirkelighet, ikke minst knyttet til dialog med publikum på nye arenaer. Et relevant spørsmål i boka er om kommentaren er en sjanger som appellerer til de unge – både unge mediebrukere og unge journalister.

Den andre delen tar for seg arbeidet med kommentaren som profesjonell journalistisk praksis. Denne delen er ført i pennen av mangeårig kommentator Stein Sneve i Avisa Nordland, og gir en innføring i argumentasjon, research, oppbygging og språk i dette arbeidet.

","ean","edition",1,"free_book","gross_sales_price",489,"id","languages_no",[104],"medium","PHYSICAL","open_access","original_work_id","2977b38a-cfe7-4e39-a53c-0fc6f7db8797","pages",208,"product_form","BC","product_owner","Cappelen Damm AS","product_owner_id","0008","publication_date","2016-04-08","published_year",2016,"publishers",[103],"score","1.0","supply_status_code","21","thema_subject_no",[102],"title","Kommentaren : en sjanger i endring","varegruppe","Medie- og kommunikasjon","Medievitenskap","Cappelen Damm akademisk","Bokmål",{"_70":109,"_13":110},{"_70":107,"_13":108},"677404","Morlandstø, Lisbeth","704807","Mathisen, Birgit Røe","Samfunnsvitenskap",{"_47":113,"_49":114},"9788232104345",{"_115":116,"_51":117,"_55":56,"_57":56,"_58":56,"_60":118,"_64":113,"_65":66,"_67":56,"_68":119,"_70":113,"_71":120,"_73":74,"_75":56,"_76":121,"_78":122,"_80":81,"_82":123,"_84":124,"_86":125,"_88":126,"_90":127,"_92":93,"_94":128,"_129":130,"_96":131,"_98":132,"_100":101},"actors",[136,137,138],[111],"Hvor synlige er funksjonshemmede i norske medier? Og hvilke roller tildeles de? Debatten om hvordan mennesker med funksjonsnedsettelser representeres i norske medier er i utvikling. Forfatterne presenterer helt nye studier av den norske medie-dekningen av personer med nedsatt funksjonsevne. Boka gir et bredt bilde av nyhetsdekningen og endringer som har skjedd de siste tjue årene. I tillegg belyser den hvordan nyhetsredaksjoner og journalistutdanninger arbeider med rekruttering og bevisstgjøring av journalister og studenter. Forfatterne diskuterer blant annet hvorvidt det omdiskuterte underholdningsprogrammet Ingen grenser og sportsnyhetene fra Paralympics utfordrer eller bekrefter velkjente forestillinger om funksjonshemming. Boka vil være særlig nyttig for studenter og forskere innenfor journalistikk, retorikk, pressehistorie og medievitenskap, for alle som arbeider innen helse- og sosialfeltet samt for ansatte og tillitsvalgte i funksjonshemmedes egne organisasjoner. Elisabeth Eide er professor i journalistikk ved Institutt for journalistikk og mediefag ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Jan Grue er postdoktor i sosiologi ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo. Tonje Vold er førsteamanuensis i litteraturformidling ved Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag ved Høgskolen i Oslo og Akershus.",359,[104],"37ab2262-051a-4e6e-8b00-4c6328971208",153,"Vigmostad & Bjørke AS - Bladkompaniet","0522","2014-12-10",2014,[135],"40","thema_interest_no",[134],[133],"Ut av medieskyggen : representasjon av funksjonshemmede i media","Funksjonsnedsettelser","Personer med funksjonsnedsettelser eller bevegelseshemninger","Fagbokforlaget",{"_13":143,"_140":141},{"_13":142,"_140":141},{"_13":139,"_140":141},"Vold, Tonje","role","Redaktør","Grue, Jan","Eide, Elisabeth",{"_47":145,"_49":146},"9788234001574",{"_51":147,"_53":148,"_55":56,"_57":56,"_58":56,"_60":149,"_64":145,"_65":150,"_67":56,"_68":151,"_70":145,"_71":152,"_73":74,"_75":56,"_76":153,"_78":154,"_80":81,"_82":155,"_84":156,"_86":157,"_88":158,"_90":159,"_92":93,"_94":95,"_96":160,"_98":161,"_100":101},[111],[164,165],"Media er eit bindeledd mellom enkeltmenneske og samfunnet og knyter oss til verda utanfor. Men på kva måtar bruker vi media, og korleis tolkar vi den mangfaldige og fragmenterte informasjonen dei gir oss? Og kva betyr media for samfunnsutviklinga? Dette er nokre av problemstillingane som blir tatt opp i denne innføringsboka i medievitskap. Etter å ha gitt ei oversikt over korleis media har utvikla seg, tar forfattarane for seg ulike typar innhald, bruksmønster og forskingperspektiv. Boka dekker heile mediefeltet og skildrar viktige trendar i dagens medielandskap, som konvergens, digitalisering, sosiale medium og informasjonsoverflod. \\n \\nTure Schwebs er professor ved Institutt for språk, litteratur, matematikk og tolking på Høgskulen på Vestlandet. \\nBrita Ytre-Arne er førsteamanuensis ved Institutt for informasjons- og medievitskap på Universitetet i Bergen. \\nHelge Østbye er professor emeritus ved Institutt for informasjons- og medievitskap på Universitetet i Bergen.",8,549,[163],"70de87d5-072d-4e41-bef1-24660a17f530",360,"Det Norske Samlaget","0024","2020-04-15",2020,[162],[102],"Media i samfunnet","Samlaget","Nynorsk",{"_70":168,"_13":169},{"_70":166,"_13":167},"47783","Østbye, Helge","40003","Schwebs, Ture",{"_47":185,"_49":231},"alternativeAllvitOptions",[173],{"_47":174,"_49":175},"9788202665401",{"_176":177,"_51":178,"_53":179,"_55":59,"_57":59,"_180":181,"_182":183,"_184":185,"_58":59,"_186":187,"_60":188,"_62":189,"_190":191,"_64":174,"_65":66,"_192":193,"_67":56,"_68":194,"_70":174,"_71":195,"_73":196,"_197":198,"_75":56,"_76":199,"_78":200,"_80":201,"_82":83,"_84":85,"_86":202,"_88":203,"_90":204,"_205":206,"_92":93,"_94":207,"_208":209,"_96":210,"_98":211,"_100":212},"accessibility_features",[230],[229,111],[226],"available_for_plans",[222,223,224,225],"available_text","I salg","based_on_id","9788202658557","bundle_price",569,"Demokrati og medborgerskap følger det norske demokratiet fra 1814 og fram til våre dager. Forfatteren foretar en grundig gjennomgang av det norske demokratiets historie, samtidig som han viser hvordan demokratiet, som et system for politisk deltagelse, har fungert – og fungerer i dag – på ulike nivåer i samfunnet. Boka har følgelig både en historisk og en statsvitenskapelig tilnærming. Ulike demokratiseringsprosesser og skiftende spilleregler for politisk innflytelse og påvirkning utgjør en overordnet ramme for framstillingen. Hvilke personer og institusjoner bør ha mest å si i det norske demokratiet? Hva er legitime krav og interesser for ulike grupper i samfunnet? Og hva slags ord og handlinger er akseptable når borgerne søker å påvirke myndighetene? Forfatteren viser hvordan svarene på disse spørsmålene er avhengig av så vel historisk kontekst som politisk ståsted. Det samme gjelder holdninger til nasjonal selvstyrerett, synet på overnasjonale organisasjoner som EU, og hvordan vi skal møte trusler mot det norske demokratiet, f.eks. politisk ekstremisme og terror. Demokrati og medborgerskap henvender seg til studenter og forskere innenfor historie, statsvitenskap og lærerutdanningene, og til journalister, politiske beslutningstakere og andre som er opptatt av det norske demokratiet i fortid og nåtid.","

Demokrati og medborgerskap følger det norske demokratiet fra 1814 og fram til våre dager. Forfatteren foretar en grundig gjennomgang av det norske demokratiets historie, samtidig som han viser hvordan demokratiet, som et system for politisk deltagelse, har fungert – og fungerer i dag – på ulike nivåer i samfunnet. Boka har følgelig både en historisk og en statsvitenskapelig tilnærming.

Ulike demokratiseringsprosesser og skiftende spilleregler for politisk innflytelse og påvirkning utgjør en overordnet ramme for framstillingen. Hvilke personer og institusjoner bør ha mest å si i det norske demokratiet? Hva er legitime krav og interesser for ulike grupper i samfunnet? Og hva slags ord og handlinger er akseptable når borgerne søker å påvirke myndighetene? Forfatteren viser hvordan svarene på disse spørsmålene er avhengig av så vel historisk kontekst som politisk ståsted. Det samme gjelder holdninger til nasjonal selvstyrerett, synet på overnasjonale organisasjoner som EU, og hvordan vi skal møte trusler mot det norske demokratiet, f.eks. politisk ekstremisme og terror.

Demokrati og medborgerskap henvender seg til studenter og forskere innenfor historie, statsvitenskap og lærerutdanningene, og til journalister, politiske beslutningstakere og andre som er opptatt av det norske demokratiet i fortid og nåtid.

","drm","LCP","format","EPUB",329,[104],"DIGITAL","note","1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2024","d8c8e2e1-6106-4151-8d5e-fc29bc5cd68e",340,"ED","2024-08-29",2024,[103],"rental_options",[217],"20","thema_edu_no",[216],[213,214,215],"Demokrati og medborgerskap : fra 1814 til i dag","Statsvitenskap / politikk / forv. ebøker","Demokrati","Menneskerettigheter og borgerrettigheter","Europeisk historie","Høyere utdanning / høgskole- og universitetsutdanning",{"_218":219,"_220":221},"duration_months",6,"price",230,"aplus","aplusbeta","forlag-cappelen-damm-akademisk","forlagstilgangcda",{"_70":227,"_13":228},"709174","Dørum, Knut","Historie og arkeologi","WCAG v2.1",{"_51":232,"_53":233,"_55":56,"_57":56,"_58":59,"_60":188,"_62":234,"_64":185,"_65":66,"_67":56,"_68":235,"_70":185,"_71":236,"_73":74,"_197":237,"_75":56,"_76":199,"_78":200,"_80":81,"_82":83,"_84":85,"_86":238,"_88":203,"_90":239,"_92":93,"_94":95,"_208":240,"_96":241,"_98":211,"_100":242},[229,111],[243],"

Demokrati og medborgerskap følger det norske demokratiet fra 1814 og fram til våre dager. Forfatteren foretar en grundig gjennomgang av det norske demokratiets historie, samtidig som han viser hvordan demokratiet, som et system for politisk deltagelse, har fungert – og fungerer i dag – på ulike nivåer i samfunnet. Boka har følgelig både en historisk og en statsvitenskapelig tilnærming.

Demokrati og medborgerskap henvender seg til studenter og forskere innenfor historie, statsvitenskap og lærerutdanningene, og til journalister, politiske beslutningstakere og andre som er opptatt av det norske demokratiet i fortid og nåtid.

",469,[104],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2024","2024-08-01",[103],[216],[213,214,215],"Statsvitenskap / politikk / forvaltning",{"_70":227,"_13":228},{"_47":245,"_49":246},"9788252159349",{"_51":247,"_53":248,"_55":56,"_57":56,"_58":56,"_60":249,"_64":245,"_65":66,"_67":56,"_68":119,"_70":245,"_71":250,"_73":74,"_75":56,"_76":251,"_78":79,"_80":81,"_82":155,"_84":156,"_90":252,"_92":93,"_94":128,"_96":253,"_98":254,"_100":101},[111],[255,256],"Denne boka gir en bred innføring i form og formidling i journalistikk, fra et overordnet plan blir det greid ut om språk og makt, språknormer og holdninger og praktisk journalistisk arbeid med språket som verktøy. I tillegg til en rekke råd om god språkføring inneholder boken også oppgaver og en journalistisk ordliste. Har litteraturliste og register.",[163],"bf6719d4-20cb-4c48-bf67-438e21e415a0",[162],[102],"Mediespråk : form og formidling i journalistikk",{"_70":259,"_13":260},{"_70":257,"_13":258},"10672","Alme, Bjarte","675696","Vestad, Jon Peder",{"_47":270,"_49":296},[263],{"_47":264,"_49":265},"9788202663667",{"_176":266,"_51":267,"_53":268,"_55":59,"_57":59,"_180":269,"_182":183,"_184":270,"_58":59,"_186":271,"_60":272,"_62":273,"_190":191,"_64":264,"_65":66,"_192":193,"_67":56,"_68":274,"_70":264,"_71":275,"_73":196,"_197":276,"_75":56,"_76":277,"_78":278,"_80":201,"_82":83,"_84":85,"_86":279,"_88":280,"_90":281,"_205":282,"_92":93,"_94":95,"_208":283,"_96":284,"_98":285,"_100":286},[230],[295,111],[292],[222,223,224,225],"9788202581176",389,"Falske nyheter. Post-sannhet. Alternative fakta. De siste årene har gitt oss nyord på rekke og rad. Men selv om begrepene er nye, så er ikke fenomenene det. Det nye ligger i måten det falske produseres, distribueres og konsumeres på via internett og digitale medier. Boken viser hvordan falske nyheter og desinformasjon, effektivt spredd via sosiale medier-plattformer som Facebook og Twitter, er en alvorlig trussel mot demokratiet. Dette informasjonskaoset gjør det vanskeligere å skille ekte nyheter fra falske, sant fra løgn og informasjon fra propaganda. Boken tar for seg tre hovedspørsmål: Hva er desinformasjon og falske nyheter? Hvorfor skapes og deles desinformasjon og falske nyheter? Hvordan bekjempe desinformasjon og falske nyheter? Falske nyheter handler om fortiden og fremtiden – hva historien kan lære oss om propaganda, og hvordan «deep fake» gjør det vanskelig for oss å oppdage manipulerte videoer. Og ikke minst handler den om hva som kan gjøres for å begrense produksjonen og spredningen av falsk informasjon.","

Falske nyheter. Post-sannhet. Alternative fakta. De siste årene har gitt oss nyord på rekke og rad. Men selv om begrepene er nye, så er ikke fenomenene det. Det nye ligger i måten det falske produseres, distribueres og konsumeres på via internett og digitale medier.

Boken viser hvordan falske nyheter og desinformasjon, effektivt spredd via sosiale medier-plattformer som Facebook og Twitter, er en alvorlig trussel mot demokratiet. Dette informasjonskaoset gjør det vanskeligere å skille ekte nyheter fra falske, sant fra løgn og informasjon fra propaganda.

Boken tar for seg tre hovedspørsmål: Hva er desinformasjon og falske nyheter? Hvorfor skapes og deles desinformasjon og falske nyheter? Hvordan bekjempe desinformasjon og falske nyheter?

Falske nyheter handler om fortiden og fremtiden – hva historien kan lære oss om propaganda, og hvordan «deep fake» gjør det vanskelig for oss å oppdage manipulerte videoer. Og ikke minst handler den om hva som kan gjøres for å begrense produksjonen og spredningen av falsk informasjon.

",229,[104],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2019","9756251a-5e6e-4df4-bf5c-62d38eea1008",161,"2019-12-05",2019,[103],[290],[216],[287,288,289],"Falske nyheter : løgn, desinformasjon og propaganda i den digitale offentligheten","Medie- og kommunikasjon ebøker","Presse og journalistikk","Internett, digitale medier og samfunn","Desinformasjon og feilinformasjon",{"_218":219,"_220":291},126,{"_70":293,"_13":294},"710658","Kalsnes, Bente","Økonomi og ledelse",{"_51":297,"_53":298,"_55":56,"_57":56,"_58":59,"_60":299,"_62":300,"_64":270,"_65":66,"_67":56,"_68":301,"_70":270,"_71":302,"_73":74,"_197":303,"_75":56,"_76":277,"_78":278,"_80":81,"_82":83,"_84":85,"_86":304,"_88":280,"_90":305,"_92":93,"_94":95,"_208":306,"_96":307,"_98":285,"_100":101},[295,111],[308],"Falske nyheter. Post-sannhet. Alternative fakta. De siste årene har gitt oss nyord på rekke og rad. Men selv om begrepene er nye, så er ikke fenomenene det. Det nye ligger i måten det falske produseres, distribueres og konsumeres på via internett og digitale medier. Boken viser hvordan falske nyheter og desinformasjon, effektivt spredd via sosiale medier-plattformer som Facebook og Twitter, er en alvorlig trussel mot demokratiet. Dette informasjonskaoset gjør det vanskeligere å skille ekte nyheter fra falske, sant fra løgn og informasjon fra propaganda. Boken tar for seg tre hovedspørsmål: Hva er desinformasjon og falske nyheter? Hvorfor skapes og deles desinformasjon og falske nyheter? Hvordan bekjempe desinformasjon og falske nyheter? Falske nyheter handler om fortiden og fremtiden – hva historien kan lære oss om propaganda, og hvordan «deep fake» gjør det vanskelig for oss å oppdage manipulerte videoer. Og ikke minst handler den om hva som kan gjøres for å begrense produksjonen og spredningen av falsk informasjon.; Fake News. Post-Truth. Alternative Facts. The last few years have brought us a steady flow of new words. But even if the terms are new, the phenomena is not. What's new however is the way fake content is produced, distributed, and consumed, via the internet and digital media. This book shows how fake news and disinformation, spread effectively by social-media platforms like Facebook and Twitter, is a serious threat to democracies. This information crisis makes it harder to separate real news from fake, truth from lies and information from propaganda. The book addresses three main questions: • What is disinformation and fake news? • Why is disinformation and fake news being created and distributed? • How can we combat disinformation and fake news? Fake News is about the past and the future – what history can teach us about propaganda, and how “deepfaking” makes it hard for us to identify manipulated video content. And not least, it is about what can be done to limit the production and the spread of false information.","

Boken tar for seg tre hovedspørsmål:

Hva er desinformasjon og falske nyheter?
Hvorfor skapes og deles desinformasjon og falske nyheter?
Hvordan bekjempe desinformasjon og falske nyheter?

;

Fake News. Post-Truth. Alternative Facts. The last few years have brought us a steady flow of new words. But even if the terms are new, the phenomena is not. What's new however is the way fake content is produced, distributed, and consumed, via the internet and digital media.
This book shows how fake news and disinformation, spread effectively by social-media platforms like Facebook and Twitter, is a serious threat to democracies. This information crisis makes it harder to separate real news from fake, truth from lies and information from propaganda.
The book addresses three main questions:

• What is disinformation and fake news?

• Why is disinformation and fake news being created and distributed?

• How can we combat disinformation and fake news?

Fake News is about the past and the future – what history can teach us about propaganda, and how “deepfaking” makes it hard for us to identify manipulated video content. And not least, it is about what can be done to limit the production and the spread of false information.

",339,[104],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2019","2019-08-05",[103],[216],[287,288,289],{"_70":293,"_13":294},{"_47":310,"_49":311},"9788276349573",{"_115":312,"_51":313,"_55":56,"_57":56,"_58":56,"_60":314,"_62":315,"_64":310,"_65":66,"_67":56,"_68":316,"_70":310,"_71":317,"_73":74,"_75":56,"_76":318,"_78":319,"_80":81,"_82":83,"_84":85,"_86":320,"_88":321,"_90":322,"_92":93,"_94":128,"_323":324,"_96":325,"_98":326,"_100":101},[329],[111],"Mediene utgjør en sentral del av vårt dagligliv. De informerer, engasjerer, former, representerer, underholder, utfordrer og provoserer. Mediene ivaretar viktige funksjoner som ytringsfrihet, informasjonsflyt, myndighetskontroll, meningsutveksling og identitetsdannelse. De reflekterer og påvirker kulturen, politikken og samfunnsstrukturen vår. Norske medier - journalistikk, politikk og kultur gir en innføring i det medievitenskapelige feltet og presenterer sentrale teorier, utfordringer, diskusjoner og utviklingstrekk. Aktuelle, empiriske eksempler står sentralt. Bidragene omfatter mediehistorie, journalistrollen, medieteknologi, krigsjournalistikk, offentlighetsbegrepet, politisk kommunikasjon, fjernsynsnyheter, filmnarratologi, retorikk, kulturanalyse og kjønnsperspektiver. Forfatterne er sentrale stemmer innen dagens norske medieforskning.","

Mediene utgjør en sentral del av vårt dagligliv. De informerer, engasjerer, former, representerer, underholder, utfordrer og provoserer. Mediene ivaretar viktige funksjoner som ytringsfrihet, informasjonsflyt, myndighetskontroll, meningsutveksling og identitetsdannelse. De reflekterer og påvirker kulturen, politikken og samfunnsstrukturen vår.

Norske medier - journalistikk, politikk og kultur gir en innføring i det medievitenskapelige feltet og presenterer sentrale teorier, utfordringer, diskusjoner og utviklingstrekk. Aktuelle, empiriske eksempler står sentralt. Bidragene omfatter mediehistorie, journalistrollen, medieteknologi, krigsjournalistikk, offentlighetsbegrepet, politisk kommunikasjon, fjernsynsnyheter, filmnarratologi, retorikk, kulturanalyse og kjønnsperspektiver. Forfatterne er sentrale stemmer innen dagens norske medieforskning.

",589,[104],"072b2b4a-3069-49e7-86d1-a17812c3df0e",432,"2012-10-02",2012,[328],"thema_geo_no",[327],[102],"Norske medier : journalistikk, politikk og kultur","Norge","Cappelen Damm høyskoleforl.",{"_13":330,"_140":141},"Orgeret, Kristin Skare",{"_47":340,"_49":365},[333],{"_47":334,"_49":335},"9788245054217",{"_115":336,"_51":337,"_53":338,"_55":59,"_57":56,"_180":339,"_182":183,"_184":340,"_58":56,"_60":341,"_190":191,"_64":334,"_65":342,"_192":193,"_67":56,"_68":343,"_70":334,"_71":344,"_73":196,"_197":345,"_75":56,"_76":346,"_78":347,"_80":201,"_82":348,"_84":349,"_86":350,"_88":203,"_90":351,"_92":93,"_94":207,"_208":352,"_96":353,"_98":354,"_100":286},[362],[111],[356,357],[355],"9788245035254","Blir vi avhengige og deprimerte av sosiale medier? Er de en trussel mot demokratiet? Hvilken makt har selskapene bak, og bør vi frykte dem? I denne boka får du svarene.\\n\\nForrige utgave kom i 2015. Før Trump og Brexit. Før trollfabrikker, QAnon og TikTok. Før Covid-19 ga teknologiselskapene enda mer makt. Sosiale medier er for viktig til å overlates til synsing.\\n\\nGjennom ti år har Ida Aalen og Magnus Hoem Iversen fulgt forskningen på feltet. Nå har de igjen saumfart det som finnes av studier, for å gi deg oppdaterte og solide svar på de viktigste spørsmålene om sosiale medier.\\n\\nForordet er skrevet av Grete Brochmann.\\n\\nIda Aalen (f. 1985) er utdannet medieviter fra NTNU. Hun har utmerket seg som samfunnsdebattant og skribent i blant annet Dagens Næringsliv og Morgenbladet. Til daglig jobber hun i teknologiselskapet Confrere hvor hun er medgründer og produktsjef.\\n\\nMagnus Hoem Iversen (f. 1985) er utdannet medieviter med doktorgrad fra Universitetet i Bergen, og han har forsket på politisk retorikk i sosiale medier. Han er en aktiv skribent og samfunnsdebattant, og er nå politisk rådgiver for byrådslederen i Bergen.",2,449,[104],"2. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2021","5e629d36-27c5-4718-a909-6744857385fa",252,"Vigmostad & Bjørke AS","2710","2024-10-18",[135],[216],[288],"Sosiale medier","forlag-fagbokforlaget-akademisk",{"_70":360,"_13":361},{"_70":358,"_13":359},"744700","Iversen, Magnus Hoem","710956","Aalen, Ida",{"_13":363,"_140":364},"Brochmann, Grete","Forfatter av forord",{"_115":366,"_51":367,"_53":368,"_55":56,"_57":56,"_58":56,"_60":341,"_64":340,"_65":342,"_67":56,"_68":369,"_70":340,"_71":370,"_73":74,"_197":371,"_75":56,"_76":346,"_78":347,"_80":81,"_82":348,"_84":349,"_86":372,"_88":373,"_90":374,"_92":93,"_94":95,"_208":375,"_96":376,"_98":354,"_100":101},[379],[111],[377,378],499,[104],"Forord av Grete Brochmann","2021-08-03",2021,[135],[216],[288],{"_70":360,"_13":361},{"_70":358,"_13":359},{"_13":363,"_140":364},{"_11":381,"_13":382,"_19":383},"nord-bachelor-i-journalistikk","Bachelor i journalistikk",[384],{"_11":385,"_386":387,"_13":388},"nord","shortName","NORD","Nord universitet",{"_11":385,"_386":387,"_13":388},"currentUser",{"_403":56,"_404":405,"_406":407,"_408":56,"_409":56,"_410":56,"_411":56,"_412":56,"_413":-5,"_414":415,"_416":417},"ENV",{"_395":396,"_397":398,"_399":400,"_401":402},"consentObject","ENDPOINT_HOST","https://allvit.no","NODE_ENV","production","INTERCOM_APP_ID","lolpg6cc","ALLVIT_FRONTEND_ENV","prod","signedIn","user",{"_70":418,"_419":418,"_420":418,"_421":422,"_423":424,"_425":-7,"_426":427,"_428":429,"_430":431,"_432":433,"_434":435,"_436":437,"_438":439,"_440":-7,"_441":-7,"_442":-7,"_443":-7},"cart",[],"userHasActiveSubscriptions","userHasActiveAPlusSubscription","userHasSubscriptionWithAutomaticRenewal","subscriptionExpiresWithinTwoWeeks","subscriptionExpiresWithinFiveDays","subscriptionExpiresAt","additionalUserData",{},"recentBooks",[],"","firstName","lastName","loginEmail","__missing__","loginMethod","__unknown__","consents","allActions",[],"bokskyaEmails",[],"contactEmails",[],"idpEmails",[],"onboardActions",[],"created","1970-01-01T00:00:00Z","organisation",{"_444":56,"_445":56,"_446":-7},"hasPublisherAccess","publisher","phone","roles","isOrganisationUser","increasedPrivacy","seats"]