[{"_1":2,"_436":-5,"_437":-5},"loaderData",{"_3":4,"_63":64},"root",{"_5":6,"_52":53,"_62":-5},"currentUser",{"_7":8,"_9":10,"_42":43,"_44":8,"_45":8,"_46":8,"_47":8,"_48":49,"_50":51},"signedIn",false,"user",{"_11":12,"_13":12,"_14":12,"_15":16,"_17":18,"_19":20,"_21":22,"_23":24,"_25":26,"_27":28,"_29":30,"_31":32,"_33":34,"_38":-7,"_39":-7,"_40":-7,"_41":-7},"id","","firstName","lastName","loginEmail","__missing__","loginMethod","__unknown__","consents",[],"allActions",[],"bokskyaEmails",[],"contactEmails",[],"idpEmails",[],"onboardActions",[],"created","1970-01-01T00:00:00Z","organisation",{"_35":8,"_36":8,"_37":-7},"isOrganisationUser","increasedPrivacy","seats","hasPublisherAccess","publisher","phone","roles","cart",[],"userHasActiveSubscriptions","userHasActiveAPlusSubscription","userHasSubscriptionWithAutomaticRenewal","subscriptionExpiresWithinTwoWeeks","additionalUserData",{},"inventoryShort",[],"ENV",{"_54":55,"_56":57,"_58":59,"_60":61},"ENDPOINT_HOST","https://allvit.no","NODE_ENV","production","HUBSPOT_PORTAL_ID","25797771","ALLVIT_FRONTEND_ENV","prod","consentObject","routes/emne.$courseId",{"_65":66,"_434":435},"course",{"_67":68,"_69":70,"_71":72,"_73":74,"_75":76,"_81":82,"_88":89,"_95":96,"_430":431,"_432":433},"slug","nord-jou5000-medier-offentlighet-og-meningsdanning-i-velferdssamfunnet-2026-var","name","Medier, offentlighet og meningsdanning i velferdssamfunnet","version",14,"code","JOU5000","semesterStart",{"_77":78,"_79":80},"semester","SPRING","year","2026","institutions",[83],{"_67":84,"_85":86,"_69":87},"nord","shortName","NORD","Nord universitet","programmes",[90],{"_67":91,"_69":92,"_81":93},"nord-master-i-journalistikk-og-kommunikasjonsarbeid","Master i journalistikk og kommunikasjonsarbeid",[94],{"_67":84,"_85":86,"_69":87},"curriculum",[97,105,109,113,117,121,217,304,351,377],{"_98":99},"original",{"_100":101,"_102":103},"isbn","9788215034713","metadata",{"_104":101},"ean",{"_98":106},{"_100":107,"_102":108},"9781526422125",{"_104":107},{"_98":110},{"_100":111,"_102":112},"9789188855282",{"_104":111},{"_98":114},{"_100":115,"_102":116},"9781351169950",{"_104":115},{"_98":118},{"_100":119,"_102":120},"9788215051017",{"_104":119},{"_98":122,"_177":178},{"_100":123,"_102":124},"9788245045314",{"_11":123,"_125":126,"_127":128,"_129":130,"_134":135,"_136":137,"_139":140,"_142":143,"_144":145,"_146":8,"_147":8,"_148":149,"_151":152,"_154":155,"_104":123,"_157":158,"_159":160,"_161":162,"_166":8,"_167":8,"_168":169,"_170":171,"_172":8,"_173":8,"_174":8,"_175":8,"_176":8},"title","Å studere argumentasjon","description","Argumentasjon er viktig i all språkleg samhandling, det vere seg i det private og uformelle som i den faglege og offentlege «samtalen». Folk treng innsikt i argumentasjon både med tanke på lesekompetanse, skrivekompetanse og munnleg og multimodal samhandling med andre.\\nForfatter: Kjersti Maria Rongen Breivega\\nKjersti Maria Rongen Breivega er professor ved Høgskulen på Vestlandet.\\nSe flere utgitte og planlagte bøker i Å studere-serien her.","authors",[131],{"_11":132,"_69":133},"729784","Breivega, Kjersti Rongen","published_year",2024,"publishers",[138],"Fagbokforlaget","languages_no",[141],"Bokmål","varegruppe","Språk / litteratur, diverse","gross_sales_price",399,"available","available_for_allvit","allvit_subjects",[150],"Språk, litteratur og medievitenskap","thema_subject_no",[153],"Semantikk, diskursanalyse, stilistikk","thema_edu_no",[156],"Høyere utdanning / høgskole- og universitetsutdanning","original_work_id","0BJ7+Ow4QmmyD2d3Nor4iw","edition",1,"series",[163],{"_11":164,"_69":165},"20230428152244234","Å studere-serien","open_access","free_book","product_owner","Vigmostad & Bjørke AS","product_owner_id","0522","included_in_subscription","current_user_subscription_access","current_user_publisher_access","current_user_inventory_access","available_for_ai","alternativeAllvitOptions",[179],{"_100":180,"_102":181},"9788245056525",{"_11":180,"_125":126,"_127":182,"_129":183,"_134":135,"_136":185,"_186":187,"_139":188,"_142":190,"_144":191,"_192":193,"_194":195,"_146":196,"_147":196,"_148":197,"_151":199,"_154":201,"_104":180,"_157":202,"_203":123,"_159":160,"_204":205,"_206":207,"_161":208,"_166":8,"_167":8,"_210":211,"_168":212,"_170":213,"_172":8,"_173":8,"_174":8,"_175":8,"_214":215,"_176":8},"Argumentasjon står sentralt i språkleg samhandling, det vere seg som ein del av den offentlege ytringskulturen i samfunnet, i det daglege livet menneske imellom og innan ulike sektorar, fag og vitskapsområde. Samstundes eksisterer det mange ulike tilnærmingar ein kan bruke for å forstå, analysere og vurdere argumentasjon.\\n\\nDenne boka gir ei innføring i fleire ulike argumentasjonsmodellar. Lesaren blir introdusert for både klassisk argumentasjonslære og retorikk, resonnementsbaserte modellar og mange ulike diskursanalytiske tilnærmingar. Framstillinga er illustrert med eksempel, og det er lagt vekt på å få fram kva som særmerker dei ulike retningane.\\n\\nKjersti Maria Rongen Breivega er professor ved Høgskulen på Vestlandet.\\n\\nÅ studere-serien består av lett tilgjengelege innføringsbøker skrivne av engasjerte og dyktige formidlarar. Bøkene gir studentane det første overblikket som er så viktig for å få ein god start på eit studium. Se flere utgitte og planlagte bøker i .",[184],{"_11":132,"_69":133},[138],"format","EPUB",[189],"Nynorsk","Språk / litteratur, diverse ebøker",375,"drm","LCP","available_text","I salg",true,[150,198],"Filosofi og religion",[153,200],"Filosofi: logikk",[156],"d0127bf8-ec38-4269-b20f-6777368af88b","based_on_id","in_sales_date","2024-10-20T22:00:00Z","pages",256,[209],{"_11":164,"_69":165},"note","1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2024","Fagbokforlaget Akademisk","2710","available_for_plans",[216],"forlag-fagbokforlaget-akademisk",{"_98":218,"_177":264},{"_100":219,"_102":220},"9788215036496",{"_11":219,"_125":221,"_127":222,"_223":224,"_129":225,"_134":247,"_136":248,"_139":250,"_142":251,"_144":145,"_146":8,"_147":8,"_148":252,"_151":254,"_154":258,"_104":219,"_157":259,"_159":160,"_204":260,"_206":261,"_166":8,"_167":8,"_168":262,"_170":263,"_172":8,"_173":8,"_174":8,"_175":8,"_176":8},"Informerte borgere? : offentlig tilknytning, mediebruk og demokrati","I et demokrati må borgerne engasjere seg i samfunnet. Dette grunnleggende kravet gjennomsyrer vår samfunnsform og er sentralt i grunnloven og politikken. Ofte påkalles ideen om den informerte borger som garantist for demokratiet. Idealet om informerte borgere preger politiske diskusjoner og styrer innretningen av norsk mediepolitikk. Men kan kunnskapsnivået til den enkelte sikre demokratiet i Norge i dag?\\n\\nVi må ta utgangspunkt i de borgerne vi har, mener forfatterne av denne boka. Vi må se på hvilke medievaner de faktisk har lagt seg til. Folk flest er bare noenlunde informerte om samfunnet rundt seg. Sporadisk følger de ekstra nøye med. Og det kan være godt nok! Det viktigste er at alle har en «offentlig tilknytning», en orientering mot samfunnet som danner grunnlag for engasjement og handling når det trengs. Da må veien inn til den offentlige samtalen oppleves som åpen. Forfatterne viser hvem som knytter seg opp mot norsk offentlighet, hvordan de gjør det, og hvem som gjør det i mindre grad enn andre. Forfatterne argumenterer for at norske borgeres offentlige tilknytning handler om å orientere seg mot mange ulike områder og ta i bruk ulike veier til offentligheten. Slik gir «Informerte borgere? Offentlig tilknytning, mediebruk og demokrati» et nyansert bilde av hvordan det norske folk - på tvers av alder, interesser og sosiokulturell bakgrunn - orienterer seg mot samfunnet de er en del av.\\n\\n\"Den akademiske holdbarheten i analysen ma? vurderes av andre. Mitt sta?sted er den politiske kommentatorens, og jeg er begeistret [...] Na?r forskerne ga?r sa? grundig til verks med sin kartlegging av mediebruk og andre former for tilknytning til det offentlige, klarer de ogsa? a? tegne et bilde som virker gjenkjennelig, og som det i tillegg er mulig a? bli klok av.» Aslak Bonde, Stat og styring","description_rich","
Vi må ta utgangspunkt i de borgerne vi har, mener forfatterne av denne boka. Vi må se på hvilke medievaner de faktisk har lagt seg til. Folk flest er bare noenlunde informerte om samfunnet rundt seg. Sporadisk følger de ekstra nøye med. Og det kan være godt nok! Det viktigste er at alle har en «offentlig tilknytning», en orientering mot samfunnet som danner grunnlag for engasjement og handling når det trengs. Da må veien inn til den offentlige samtalen oppleves som åpen. Forfatterne viser hvem som knytter seg opp mot norsk offentlighet, hvordan de gjør det, og hvem som gjør det i mindre grad enn andre. Forfatterne argumenterer for at norske borgeres offentlige tilknytning handler om å orientere seg mot mange ulike områder og ta i bruk ulike veier til offentligheten. Slik gir «Informerte borgere? Offentlig tilknytning, mediebruk og demokrati» et nyansert bilde av hvordan det norske folk - på tvers av alder, interesser og sosiokulturell bakgrunn - orienterer seg mot samfunnet de er en del av.

\"Den akademiske holdbarheten i analysen ma? vurderes av andre. Mitt sta?sted er den politiske kommentatorens, og jeg er begeistret [...] Na?r forskerne ga?r sa? grundig til verks med sin kartlegging av mediebruk og andre former for tilknytning til det offentlige, klarer de ogsa? a? tegne et bilde som virker gjenkjennelig, og som det i tillegg er mulig a? bli klok av.» Aslak Bonde, Stat og styring]]>",[226,229,232,235,238,241,244],{"_11":227,"_69":228},"703685","Moe, Hallvard",{"_11":230,"_69":231},"708789","Hovden, Jan Fredrik",{"_11":233,"_69":234},"723188","Ytre-Arne, Brita",{"_11":236,"_69":237},"737460","Figenschou, Tine U.",{"_11":239,"_69":240},"737461","Nærland, Torgeir U.",{"_11":242,"_69":243},"737462","Sakariassen, Hilde",{"_11":245,"_69":246},"735242","Thorbjørnsrud, Kjersti",2019,[249],"Universitetsforlaget",[141],"Medie- og kommunikasjon",[253],"Samfunnsvitenskap",[255,256,257],"Medievitenskap","Demokrati","Sosiologi",[156],"20191213113015779","2019-12-10T23:00:00Z",236,"Aschehoug & Co","0001",[265],{"_100":266,"_102":267},"9788215040813",{"_11":266,"_125":221,"_127":268,"_223":269,"_129":270,"_134":280,"_136":281,"_186":187,"_139":282,"_142":283,"_144":284,"_192":193,"_194":195,"_146":196,"_147":196,"_148":285,"_151":286,"_154":287,"_288":289,"_104":266,"_157":295,"_203":219,"_159":160,"_204":296,"_206":261,"_166":8,"_167":8,"_210":297,"_168":298,"_170":263,"_172":196,"_173":8,"_174":8,"_175":8,"_214":299,"_176":8},"I et demokrati må borgerne engasjere seg i samfunnet. Dette grunnleggende kravet gjennomsyrer vår samfunnsform og er sentralt i grunnloven og politikken. Ofte påkalles ideen om den informerte borger som garantist for demokratiet. Idealet om informerte borgere preger politiske diskusjoner og styrer innretningen av norsk mediepolitikk. Men kan kunnskapsnivået til den enkelte sikre demokratiet i Norge i dag? Vi må ta utgangspunkt i de borgerne vi har, mener forfatterne av denne boka. Vi må se på hvilke medievaner de faktisk har lagt seg til. Folk flest er bare noenlunde informerte om samfunnet rundt seg. Sporadisk følger de ekstra nøye med. Og det kan være godt nok! Det viktigste er at alle har en «offentlig tilknytning», en orientering mot samfunnet som danner grunnlag for engasjement og handling når det trengs. Da må veien inn til den offentlige samtalen oppleves som åpen. Forfatterne viser hvem som knytter seg opp mot norsk offentlighet, hvordan de gjør det, og hvem som gjør det i mindre grad enn andre. Forfatterne argumenterer for at norske borgeres offentlige tilknytning handler om å orientere seg mot mange ulike områder og ta i bruk ulike veier til offentligheten. Slik gir «Informerte borgere? Offentlig tilknytning, mediebruk og demokrati» et nyansert bilde av hvordan det norske folk - på tvers av alder, interesser og sosiokulturell bakgrunn - orienterer seg mot samfunnet de er en del av. \"Den akademiske holdbarheten i analysen må vurderes av andre. Mitt ståsted er den politiske kommentatorens, og jeg er begeistret [...] Når forskerne går så grundig til verks med sin kartlegging av mediebruk og andre former for tilknytning til det offentlige, klarer de også å tegne et bilde som virker gjenkjennelig, og som det i tillegg er mulig å bli klok av.» Aslak Bonde, Stat og styring","I et demokrati må borgerne engasjere seg i samfunnet. Dette grunnleggende kravet gjennomsyrer vår samfunnsform og er sentralt i grunnloven og politikken. Ofte påkalles ideen om den informerte borger som garantist for demokratiet. Idealet om informerte borgere preger politiske diskusjoner og styrer innretningen av norsk mediepolitikk. Men kan kunnskapsnivået til den enkelte sikre demokratiet i Norge i dag?

Vi må ta utgangspunkt i de borgerne vi har, mener forfatterne av denne boka. Vi må se på hvilke medievaner de faktisk har lagt seg til. Folk flest er bare noenlunde informerte om samfunnet rundt seg. Sporadisk følger de ekstra nøye med. Og det kan være godt nok! Det viktigste er at alle har en «offentlig tilknytning», en orientering mot samfunnet som danner grunnlag for engasjement og handling når det trengs. Da må veien inn til den offentlige samtalen oppleves som åpen. Forfatterne viser hvem som knytter seg opp mot norsk offentlighet, hvordan de gjør det, og hvem som gjør det i mindre grad enn andre. Forfatterne argumenterer for at norske borgeres offentlige tilknytning handler om å orientere seg mot mange ulike områder og ta i bruk ulike veier til offentligheten. Slik gir «Informerte borgere? Offentlig tilknytning, mediebruk og demokrati» et nyansert bilde av hvordan det norske folk - på tvers av alder, interesser og sosiokulturell bakgrunn - orienterer seg mot samfunnet de er en del av.

\"Den akademiske holdbarheten i analysen må vurderes av andre. Mitt ståsted er den politiske kommentatorens, og jeg er begeistret [...] Når forskerne går så grundig til verks med sin kartlegging av mediebruk og andre former for tilknytning til det offentlige, klarer de også å tegne et bilde som virker gjenkjennelig, og som det i tillegg er mulig å bli klok av.» Aslak Bonde, Stat og styring",[271,272,273,274,276,278,279],{"_11":227,"_69":228},{"_11":230,"_69":231},{"_11":233,"_69":234},{"_11":275,"_69":237},"737464",{"_11":277,"_69":240},"737465",{"_11":242,"_69":243},{"_11":245,"_69":246},2020,[249],[141],"Medie- og kommunikasjon ebøker",329,[253],[255,256,257],[156],"rental_options",[290],{"_291":292,"_293":294},"duration_months",6,"price",198,"558209d2-d4fa-4c08-a346-f9c48d3b0ecd","2020-04-13T22:00:00Z","1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2019","Aschehoug AS",[300,301,302,303],"aplus","aplusbeta","forlag-aschehoug","forlagstilganguf",{"_98":305,"_177":329},{"_100":306,"_102":307},"9788215029108",{"_11":306,"_125":308,"_127":309,"_223":310,"_134":311,"_136":312,"_139":313,"_142":251,"_144":314,"_146":8,"_147":8,"_148":315,"_151":316,"_317":318,"_104":306,"_157":320,"_159":160,"_204":321,"_206":322,"_323":324,"_166":8,"_167":8,"_168":262,"_170":263,"_172":8,"_173":8,"_174":8,"_175":8,"_176":8},"Allmenningen : historien om norsk offentlighet","Offentligheten er det rommet vi har felles, hvor vi argumenterer og ekskluderer, mobiliserer og krangler, hyller og latterliggjør, opplyser og krenker. Det er samfunnets samlingssted og forutsetningen for demokratiet.\\nOffentligheten innrammer og skaper politikken og kulturen. Det er «stedet» vi oppsøker når vi sjekker sosiale medier, leser nettaviser, hører på radio, ser tv eller går på utstilling. I Allmenningen. Historien om norsk offentlighet viser forfatterne at norsk offentlighet har en lang historie, som strekker seg fra ættesamfunnets tingsteder og kirkebakken til vår tids sosiale medier. De viser hvordan norsk offentlighet har vært grunnleggende for utviklingen av demokratiet, både som styreform og samfunnsform. Og de viser hvordan offentligheten - åpen for alle eller lukket for noen - er en måte å leve på. Ulike stemmer kommer etter hvert inn og får betydning i norsk offentlighet: Bøndene, arbeiderne, kvinnene, homofile, innvandrere og deres etterkommere. «Allmenningen» er historien om Norge, slik landet framtrer i offentlighetens lys.\\n\\nJostein Gripsrud er professor i medievitenskap ved Universitetet i Bergen.\\n\\nMedforfattere: Ida Andersen, Knut Dørum, Martin Eide, Eirik Nymark Esperås, Anders Johansen, Leif Ove Larsen, Peter Larsen, Erlend Lavik, Synnøve Lindtner, Hallvard Moe og Terje Rasmussen.\\n\\n«Fremragende om felleskapets møteplasser.»\\nKjetil Røed, Vårt Land\\n\\n«Glimrende om offentlighetens historie.»\\nØystein Pedersen Dahlen, Fagbladet Kommunikasjon\\n\\n«(...) et enestående prosjekt og bidrag til den norske offentlighetens selvforståelse. Den hjelper oss å sette dagens diskurs om offentligheten i perspektiv og synliggjør de store linjene, noe som får oss til å forstå bedre trendene som preger dagens utvikling.»\\nBernard Enjolras, Tidsskrift for samfunnsforskning","Offentligheten innrammer og skaper politikken og kulturen. Det er «stedet» vi oppsøker når vi sjekker sosiale medier, leser nettaviser, hører på radio, ser tv eller går på utstilling. I Allmenningen. Historien om norsk offentlighet viser forfatterne at norsk offentlighet har en lang historie, som strekker seg fra ættesamfunnets tingsteder og kirkebakken til vår tids sosiale medier. De viser hvordan norsk offentlighet har vært grunnleggende for utviklingen av demokratiet, både som styreform og samfunnsform. Og de viser hvordan offentligheten - åpen for alle eller lukket for noen - er en måte å leve på. Ulike stemmer kommer etter hvert inn og får betydning i norsk offentlighet: Bøndene, arbeiderne, kvinnene, homofile, innvandrere og deres etterkommere. «Allmenningen» er historien om Norge, slik landet framtrer i offentlighetens lys.

Jostein Gripsrud er professor i medievitenskap ved Universitetet i Bergen.

Medforfattere: Ida Andersen, Knut Dørum, Martin Eide, Eirik Nymark Esperås, Anders Johansen, Leif Ove Larsen, Peter Larsen, Erlend Lavik, Synnøve Lindtner, Hallvard Moe og Terje Rasmussen.

«Fremragende om felleskapets møteplasser.»
Kjetil Røed, Vårt Land

«Glimrende om offentlighetens historie.»
Øystein Pedersen Dahlen, Fagbladet Kommunikasjon

«(...) et enestående prosjekt og bidrag til den norske offentlighetens selvforståelse. Den hjelper oss å sette dagens diskurs om offentligheten i perspektiv og synliggjør de store linjene, noe som får oss til å forstå bedre trendene som preger dagens utvikling.»
Bernard Enjolras, Tidsskrift for samfunnsforskning]]>",2017,[249],[141],539,[253],[255],"thema_geo_no",[319],"Norge","20171201123704270","2017-11-26T23:00:00Z",658,"actors",[325],{"_69":326,"_327":328},"Gripsrud, Jostein","role","Redaktør",[330],{"_100":331,"_102":332},"9788215030609",{"_11":331,"_125":308,"_127":333,"_223":334,"_134":311,"_136":335,"_186":187,"_139":336,"_142":283,"_144":145,"_192":337,"_194":195,"_146":196,"_147":196,"_148":338,"_151":339,"_317":340,"_154":341,"_288":342,"_104":331,"_157":345,"_203":306,"_159":160,"_204":346,"_206":322,"_323":347,"_166":8,"_167":8,"_210":349,"_168":298,"_170":263,"_172":196,"_173":8,"_174":8,"_175":8,"_214":350,"_176":196},"Offentligheten er det rommet vi har felles, hvor vi argumenterer og ekskluderer, mobiliserer og krangler, hyller og latterliggjør, opplyser og krenker. Det er samfunnets samlingssted og forutsetningen for demokratiet. Offentligheten innrammer og skaper politikken og kulturen. Det er «stedet» vi oppsøker når vi sjekker sosiale medier, leser nettaviser, hører på radio, ser tv eller går på utstilling. I Allmenningen. Historien om norsk offentlighet viser forfatterne at norsk offentlighet har en lang historie, som strekker seg fra ættesamfunnets tingsteder og kirkebakken til vår tids sosiale medier. De viser hvordan norsk offentlighet har vært grunnleggende for utviklingen av demokratiet, både som styreform og samfunnsform. Og de viser hvordan offentligheten - åpen for alle eller lukket for noen - er en måte å leve på. Ulike stemmer kommer etter hvert inn og får betydning i norsk offentlighet: Bøndene, arbeiderne, kvinnene, homofile, innvandrere og deres etterkommere. «Allmenningen» er historien om Norge, slik landet framtrer i offentlighetens lys. Jostein Gripsrud er professor i medievitenskap ved Universitetet i Bergen. Medforfattere: Ida Andersen, Knut Dørum, Martin Eide, Eirik Nymark Esperås, Anders Johansen, Leif Ove Larsen, Peter Larsen, Erlend Lavik, Synnøve Lindtner, Hallvard Moe og Terje Rasmussen. «Fremragende om felleskapets møteplasser.» Kjetil Røed, Vårt Land «Glimrende om offentlighetens historie.» Øystein Pedersen Dahlen, Fagbladet Kommunikasjon «(...) et enestående prosjekt og bidrag til den norske offentlighetens selvforståelse. Den hjelper oss å sette dagens diskurs om offentligheten i perspektiv og synliggjør de store linjene, noe som får oss til å forstå bedre trendene som preger dagens utvikling.» Bernard Enjolras, Tidsskrift for samfunnsforskning","Offentligheten er det rommet vi har felles, hvor vi argumenterer og ekskluderer, mobiliserer og krangler, hyller og latterliggjør, opplyser og krenker. Det er samfunnets samlingssted og forutsetningen for demokratiet.

Offentligheten innrammer og skaper politikken og kulturen. Det er «stedet» vi oppsøker når vi sjekker sosiale medier, leser nettaviser, hører på radio, ser tv eller går på utstilling. I Allmenningen. Historien om norsk offentlighet viser forfatterne at norsk offentlighet har en lang historie, som strekker seg fra ættesamfunnets tingsteder og kirkebakken til vår tids sosiale medier. De viser hvordan norsk offentlighet har vært grunnleggende for utviklingen av demokratiet, både som styreform og samfunnsform. Og de viser hvordan offentligheten - åpen for alle eller lukket for noen - er en måte å leve på. Ulike stemmer kommer etter hvert inn og får betydning i norsk offentlighet: Bøndene, arbeiderne, kvinnene, homofile, innvandrere og deres etterkommere. «Allmenningen» er historien om Norge, slik landet framtrer i offentlighetens lys.

Jostein Gripsrud er professor i medievitenskap ved Universitetet i Bergen.

Medforfattere: Ida Andersen, Knut Dørum, Martin Eide, Eirik Nymark Esperås, Anders Johansen, Leif Ove Larsen, Peter Larsen, Erlend Lavik, Synnøve Lindtner, Hallvard Moe og Terje Rasmussen.

«Fremragende om felleskapets møteplasser.»
Kjetil Røed, Vårt Land

«Glimrende om offentlighetens historie.»
Øystein Pedersen Dahlen, Fagbladet Kommunikasjon

«(...) et enestående prosjekt og bidrag til den norske offentlighetens selvforståelse. Den hjelper oss å sette dagens diskurs om offentligheten i perspektiv og synliggjør de store linjene, noe som får oss til å forstå bedre trendene som preger dagens utvikling.»
Bernard Enjolras, Tidsskrift for samfunnsforskning",[249],[141],"SDRM",[253],[255],[319],[156],[343],{"_291":292,"_293":344},248,"5107c721-9a8a-430c-86a6-07867f021c4b","2018-03-16T23:00:00Z",[348],{"_69":326,"_327":328},"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2017",[300,301,302,303],{"_98":352},{"_100":353,"_102":354},"9788202496975",{"_11":353,"_125":355,"_127":356,"_223":357,"_129":358,"_134":365,"_136":366,"_139":368,"_142":251,"_144":369,"_146":8,"_147":8,"_148":370,"_151":371,"_104":353,"_157":372,"_159":160,"_204":373,"_206":374,"_166":8,"_167":8,"_168":375,"_170":376,"_172":8,"_173":8,"_174":8,"_175":8,"_176":8},"Kommentaren : en sjanger i endring","Meningsjournalistikken utgjør en stadig økende del av det journalistiske innholdet. Denne boka tar for seg kommentaren som journalistisk sjanger, og ser nærmere på hvilken rolle den spiller i mediene. Boka Kommentaren - en sjanger i endring er delt i to, en teoretisk forskningsbasert del og en praktisk del.\\n\\nI den første delen diskuterer forfatterne kommentarjournalistikkens demokratiske rolle i et offentlighetsperspektiv, og er særlig opptatt av de regionale medienes plass i det offentlige ordskiftet. Forfatterne tar også opp nye muligheter for kommentarsjangeren i en digitalisert medievirkelighet, ikke minst knyttet til dialog med publikum på nye arenaer. Et relevant spørsmål i boka er om kommentaren er en sjanger som appellerer til de unge - både unge mediebrukere og unge journalister.\\n\\nDen andre delen tar for seg arbeidet med kommentaren som profesjonell journalistisk praksis. Denne delen er ført i pennen av mangeårig kommentator Stein Sneve i Avisa Nordland, og gir en innføring i argumentasjon, research, oppbygging og språk i dette arbeidet.","Kommentaren - en sjanger i endring er delt i to, en teoretisk forskningsbasert del og en praktisk del. I den første delen diskuterer forfatterne kommentarjournalistikkens demokratiske rolle i et offentlighetsperspektiv, og er særlig opptatt av de regionale medienes plass i det offentlige ordskiftet. Forfatterne tar også opp nye muligheter for kommentarsjangeren i en digitalisert medievirkelighet, ikke minst knyttet til dialog med publikum på nye arenaer. Et relevant spørsmål i boka er om kommentaren er en sjanger som appellerer til de unge - både unge mediebrukere og unge journalister. Den andre delen tar for seg arbeidet med kommentaren som profesjonell journalistisk praksis. Denne delen er ført i pennen av mangeårig kommentator Stein Sneve i Avisa Nordland, og gir en innføring i argumentasjon, research, oppbygging og språk i dette arbeidet.]]>",[359,362],{"_11":360,"_69":361},"704807","Mathisen, Birgit Røe",{"_11":363,"_69":364},"677404","Morlandstø, Lisbeth",2016,[367],"Cappelen Damm akademisk",[141],469,[253],[255],"20160426130746160","2016-04-07T22:00:00Z",208,"Cappelen Damm AS","0008",{"_98":378,"_177":407},{"_100":379,"_102":380},"9788215024585",{"_11":379,"_125":381,"_127":382,"_223":383,"_134":384,"_136":385,"_139":386,"_142":251,"_144":390,"_146":8,"_147":8,"_148":391,"_151":392,"_317":395,"_154":396,"_104":379,"_157":397,"_159":160,"_204":398,"_206":399,"_323":400,"_166":8,"_167":8,"_168":262,"_170":263,"_172":8,"_173":8,"_174":8,"_175":8,"_176":8},"Makt, medier og politikk : norsk politisk kommunikasjon","Politisk kommunikasjon dreier seg om styringen av samfunnet, samarbeid og konflikt, verdier og interesser. Politikere, journalister, byråkrater, kommunikasjonsrådgivere, bedrifts- og organisasjonsledere, så vel som vanlige samfunnsborgere er alle deltakere i slike prosesser. Hvordan påvirkes kunnskap, holdninger og atferd i denne sammenhengen?\\n\\n«Makt, medier og politikk: Norsk politisk kommunikasjon» gjør opp status for forskningen om politisk kommunikasjon i Norge. Antologien tar for seg hvor har feltet vært, hvor det er i dag, og hvor bidragsyterne mener veien bør gå. Den undersøker særlig de institusjonelle og kulturelle forutsetningene for politisk kommunikasjon i Norge. Er det noen samfunnsmessige faktorer som former norsk politisk kommunikasjon på en spesiell måte?\\n\\nBoka inneholder bidrag fra, og er et resultat av samarbeid mellom de fremste miljøene i Norge på området, og er drevet fram av POLKOM-gruppa ved Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo.","

«Makt, medier og politikk: Norsk politisk kommunikasjon» gjør opp status for forskningen om politisk kommunikasjon i Norge. Antologien tar for seg hvor har feltet vært, hvor det er i dag, og hvor bidragsyterne mener veien bør gå. Den undersøker særlig de institusjonelle og kulturelle forutsetningene for politisk kommunikasjon i Norge. Er det noen samfunnsmessige faktorer som former norsk politisk kommunikasjon på en spesiell måte?

Boka inneholder bidrag fra, og er et resultat av samarbeid mellom de fremste miljøene i Norge på området, og er drevet fram av POLKOM-gruppa ved Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo.]]>",2015,[249],[387,141,388,389],"Flerspråklig","Dansk","Svensk",579,[150,253],[255,393,394],"Politikk og regjering","Kommunikasjonsstudier",[319],[156],"20151104154127766","2015-10-15T22:00:00Z",362,[401,403,405],{"_69":402,"_327":328},"Ihlen, Øyvind",{"_69":404,"_327":328},"Skogerbø, Eli",{"_69":406,"_327":328},"Allern, Sigurd",[408],{"_100":409,"_102":410},"9788215073446",{"_11":409,"_125":381,"_127":411,"_223":412,"_134":135,"_136":413,"_186":187,"_139":414,"_142":283,"_144":145,"_192":193,"_194":195,"_146":196,"_147":196,"_148":415,"_151":416,"_317":418,"_154":419,"_288":420,"_104":409,"_157":422,"_203":379,"_159":160,"_204":423,"_206":399,"_323":424,"_166":8,"_167":8,"_210":428,"_168":298,"_170":263,"_172":196,"_173":8,"_174":8,"_175":8,"_214":429,"_176":8},"Politisk kommunikasjon dreier seg om styringen av samfunnet, samarbeid og konflikt, verdier og interesser. Politikere, journalister, byråkrater, kommunikasjonsrådgivere, bedrifts- og organisasjonsledere, så vel som vanlige samfunnsborgere er alle deltakere i slike prosesser. Hvordan påvirkes kunnskap, holdninger og atferd i denne sammenhengen? «Makt, medier og politikk: Norsk politisk kommunikasjon» gjør opp status for forskningen om politisk kommunikasjon i Norge. Antologien tar for seg hvor har feltet vært, hvor det er i dag, og hvor bidragsyterne mener veien bør gå. Den undersøker særlig de institusjonelle og kulturelle forutsetningene for politisk kommunikasjon i Norge. Er det noen samfunnsmessige faktorer som former norsk politisk kommunikasjon på en spesiell måte? Boka inneholder bidrag fra, og er et resultat av samarbeid mellom de fremste miljøene i Norge på området, og er drevet fram av POLKOM-gruppa ved Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo.","Politisk kommunikasjon dreier seg om styringen av samfunnet, samarbeid og konflikt, verdier og interesser. Politikere, journalister, byråkrater, kommunikasjonsrådgivere, bedrifts- og organisasjonsledere, så vel som vanlige samfunnsborgere er alle deltakere i slike prosesser. Hvordan påvirkes kunnskap, holdninger og atferd i denne sammenhengen?

«Makt, medier og politikk: Norsk politisk kommunikasjon» gjør opp status for forskningen om politisk kommunikasjon i Norge. Antologien tar for seg hvor har feltet vært, hvor det er i dag, og hvor bidragsyterne mener veien bør gå. Den undersøker særlig de institusjonelle og kulturelle forutsetningene for politisk kommunikasjon i Norge. Er det noen samfunnsmessige faktorer som former norsk politisk kommunikasjon på en spesiell måte?

Boka inneholder bidrag fra, og er et resultat av samarbeid mellom de fremste miljøene i Norge på området, og er drevet fram av POLKOM-gruppa ved Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo.",[249],[387,141,388,389],[150,253],[255,393,417],"Kommunikasjonsteori",[319],[156],[421],{"_291":292,"_293":344},"011ee61c-d270-4fec-b585-a40201e5d9fb","2024-11-26T23:00:00Z",[425,426,427],{"_69":402,"_327":328},{"_69":404,"_327":328},{"_69":406,"_327":328},"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2015",[300,301,302,303],"recommended",[],"_type","allvit.curriculum.Course","curriculumName","Vår 2026","actionData","errors"]

.css-6cvwwr{margin:0;font-weight:500;font-size:18px;line-height:1.4;-webkit-text-decoration:none;text-decoration:none;font-family:Inter,sans-serif,-apple-system,BlinkMacSystemFont,"Segoe UI",Roboto,"Helvetica Neue",Arial;}Emne: JOU5000Medier, offentlighet og meningsdanning i velferdssamfunnet

Emne: JOU5000
Medier, offentlighet og meningsdanning i velferdssamfunnet