[{"_1":2,"_3":-5,"_4":-5},"loaderData",{"_5":6,"_7":8},"actionData","errors","root",{"_356":357,"_358":359,"_360":-5},"routes/emne.$courseId",{"_9":10},"course",{"_11":12,"_13":14,"_15":16,"_17":18,"_19":20,"_21":22,"_23":24,"_25":26,"_27":28,"_29":30},"slug","nord-pra1025-mentorskap-i-flerkulturell-kontekst-2026-host","name","Mentorskap i flerkulturell kontekst","code","PRA1025","semesterStart",{"_33":34,"_35":36},"institutions",[355],"programmes",[346],"curriculum",[37,38,39,40,41],"recommended",[],"availableSemesters",[31],"_type","allvit.curriculum.Course",{"_11":12,"_17":32},{"_33":34,"_35":36},"semester","FALL","year",2026,{"_42":319},{"_42":271,"_44":272},{"_42":214,"_44":215},{"_42":143,"_44":144},{"_42":43,"_44":45},"original",{"_47":64,"_49":127},"alternativeAllvitOptions",[46],{"_47":48,"_49":50},"isbn","9788245054248","metadata",{"_51":52,"_53":54,"_55":56,"_57":58,"_59":60,"_61":62,"_63":64,"_65":58,"_66":67,"_68":69,"_70":48,"_71":72,"_73":74,"_75":58,"_76":77,"_78":48,"_79":80,"_81":82,"_83":84,"_85":58,"_86":87,"_88":89,"_90":91,"_92":93,"_94":95,"_96":97,"_98":99,"_100":101,"_102":103,"_104":105,"_106":107,"_108":109,"_110":111,"_112":113},"actors",[121,122],"allvit_subjects",[120],"available",true,"available_for_ai",false,"available_for_plans",[119],"available_text","I salg","based_on_id","9788245041057","bundle_available","description","Vi formes av våre relasjoner og omgivelsene vi lever i. Når vi opplever utfordringer i livene våre, utgjør relasjoner den konteksten vi kan få hjelp og utvikle oss innenfor. Samtidig er våre relasjoner sårbare, og ofte er det her utfordringene oppstår.\\n\\nDet er dermed åpenbart at profesjonelle hjelpere bør ha gode ferdigheter i det vi kan kalle relasjonelt arbeid. Relasjonelt arbeid handler om å legge til rette for gode samtaleprosesser. Grunnleggende for hjelpsomme samtaler er gode relasjoner mellom den profesjonelle og de som deltar. En god relasjon som sikres og opprettholdes ved at den profesjonelle strukturerer samtalen slik at alle deltagere gis nødvendig plass til både å uttrykke seg og lytte.\\n\\nI denne boken vil du få tilgang til det forskningsbaserte grunnlaget for relasjonelt arbeid. I tillegg presenteres ulike verktøy og praksisnære beskrivelser av relasjonelt arbeid på ulike arenaer, for eksempel innenfor psykisk helsevern, rustjenesten og barnevernet, i barnehage og skole, og i organisasjoner, kommunal sektor og lokalsamfunnsutvikling. Boken gir også en grundig innføring i ivaretagelse av den profesjonelle og hvordan være en god kollega.\\n\\nBoken består av 17 kapitler fordelt på 2 deler. Del 1 gir en bred introduksjon til temaet og gjør rede for hva relasjonelt arbeid er, presenterer ulike relasjonelle verktøy og gir forslag til hvordan den profesjonelle kan motvirke og håndtere utbrenthet. Del 2 presenterer relasjonelt arbeid tilpasset en rekke ulike kontekster, som for eksempel relasjonelt arbeid i barnevernet, i skolen, i organisasjoner, ved høykonflikt og mye mer. Kapitlene er gjennomgående illustrert med eksempler fra praksis. Boken vil være til nytte i både utdanning og profesjonelt arbeid.\\n\\nSari K. Lindeman og Lennart Lorås er bokens redaktører. Forfatterne er Camilla Fikse, Dina Heimburg, Lone Hersted, Øyvind Kalsås, Lennart Lorås, Sari Lindeman, Ida Krag-Rønne Mannsåker, Sonja Mellingen, Angunn Mjøs, Ottar Ness, Alicja Olkowska, Cormac Russell, Line C. Slettemyr, Ellen Syrstad, Arve Thorshaug, Mirjam Østevold, Hilde Aamodt og Trond Aarre.","drm","LCP","ean","edition",1,"format","EPUB","free_book","gross_sales_price",469,"id","languages_no",[117,118],"medium","DIGITAL","note","1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2024","open_access","original_work_id","42b19f91-37dc-414c-8b92-889904fa713f","pages",264,"product_form","ED","product_owner","Vigmostad & Bjørke AS","product_owner_id","2710","publication_date","2025-01-07","published_year",2025,"publishers",[116],"score","1.0","supply_status_code","20","thema_edu_no",[115],"thema_subject_no",[114],"title","Håndbok i relasjonelt arbeid","varegruppe","Psykologi ebøker","Mellommenneskelig kommunikasjon og ferdigheter","Høyere utdanning / høgskole- og universitetsutdanning","Fagbokforlaget","Bokmål","Nynorsk","forlag-fagbokforlaget-akademisk","Psykologi",{"_13":126,"_124":125},{"_13":123,"_124":125},"Lorås, Lennart","role","Redaktør","Lindeman, Sari K.",{"_51":128,"_53":129,"_55":58,"_57":58,"_65":58,"_66":67,"_70":64,"_71":72,"_75":58,"_76":130,"_78":64,"_79":131,"_81":132,"_83":133,"_85":58,"_86":87,"_88":89,"_90":134,"_92":93,"_94":95,"_96":135,"_98":136,"_100":137,"_102":103,"_104":138,"_106":139,"_108":140,"_110":111,"_112":120},[141,142],[120],519,[117,118],"PHYSICAL","1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2024","BC","2024-01-02",2024,[116],"21",[115],[114],{"_13":126,"_124":125},{"_13":123,"_124":125},{"_47":155,"_49":198},[145],{"_47":146,"_49":147},"9788205596467",{"_148":149,"_51":150,"_53":151,"_152":153,"_55":56,"_57":58,"_59":154,"_61":62,"_63":155,"_65":56,"_156":157,"_66":158,"_159":160,"_68":69,"_70":146,"_71":161,"_73":74,"_75":58,"_76":162,"_78":146,"_79":163,"_81":82,"_83":164,"_85":58,"_86":165,"_88":166,"_90":91,"_92":167,"_94":168,"_96":169,"_98":136,"_100":170,"_171":172,"_102":103,"_104":138,"_106":173,"_108":174,"_110":175,"_112":176},"accessibility_features",[197],[192,193],[120,191],"authors",[188],[186,187],"9788205596450","bundle_price",719,"Hvor hører man hjemme når man er oppvokst med påvirkning fra flere samfunn og kulturer? Hvem er man da, og hva vil det si å bli fremmedgjort? Hva i en slik oppvekst kan gi motstand, og hva kan gi muligheter? Forfatteren diskuterer hvordan kultur og flerkultur er med å forme oss, og dermed vår opplevelse av identitet. Samtidig fremheves betydningen av faktorer som minoritets- og migrasjonsstress, avstandsfamilier, sosial ekskludering og diskriminering for krysskulturelle barns utvikling og tilhørighet. Et sentralt perspektiv er at krysskulturelle barn ofte ikke blir forstått og møtt på egne premisser. De skal stadig passe inn i form og betingelser diktert av andre. På alle arenaer må de ofte enten leve opp til eller bryte med bestemte forventninger og kategoriseringer. Dette er tredje utgave. Boken utkom først ut i 2013 under tittelen «Krysskulturelle barn og unge». Temaene er fremdeles dagsaktuelle i en nåtid hvor vi er opptatt av å styrke et flerstemt fellesskap, forebygge rasisme, hindre utenforskap, styrke posisjonene til nasjonale minoriteter og urfolk, og ivareta mennesker på flukt fra krig og miljøkatastrofer. Boken er skrevet for studenter og yrkesutøvere i fag som retter seg mot arbeid med barn og ungdom. Den er brukt som pensum ved en rekke utdanninger, blant annet barnehagepedagogikk, pedagogikk, psykologi, barnevern, sosialt arbeid, politi og sykepleie. Denne reviderte utgaven er oppdatert i tråd med den faglige utviklingen. Det er gjort endringer i struktur, design og omfang for å gjøre boken enda mer anvendelig. Nytt er også at boken er beriket med ressurser knyttet til hvert kapittel. Ved å skanne en QR-kode på kapittelforsiden får du lenker til nettsider, podkaster og videoer om kapittelets tema.","description_rich","

Hvor hører man hjemme når man er oppvokst med påvirkning fra flere samfunn og kulturer? Hvem er man da, og hva vil det si å bli fremmedgjort? Hva i en slik oppvekst kan gi motstand, og hva kan gi muligheter?

Forfatteren diskuterer hvordan kultur og flerkultur er med å forme oss, og dermed vår opplevelse av identitet. Samtidig fremheves betydningen av faktorer som minoritets- og migrasjonsstress, avstandsfamilier, sosial ekskludering og diskriminering for krysskulturelle barns utvikling og tilhørighet.

Et sentralt perspektiv er at krysskulturelle barn ofte ikke blir forstått og møtt på egne premisser. De skal stadig passe inn i form og betingelser diktert av andre. På alle arenaer må de ofte enten leve opp til eller bryte med bestemte forventninger og kategoriseringer.

Dette er tredje utgave. Boken utkom først ut i 2013 under tittelen «Krysskulturelle barn og unge». Temaene er fremdeles dagsaktuelle i en nåtid hvor vi er opptatt av å styrke et flerstemt fellesskap, forebygge rasisme, hindre utenforskap, styrke posisjonene til nasjonale minoriteter og urfolk, og ivareta mennesker på flukt fra krig og miljøkatastrofer.

Boken er skrevet for studenter og yrkesutøvere i fag som retter seg mot arbeid med barn og ungdom. Den er brukt som pensum ved en rekke utdanninger, blant annet barnehagepedagogikk, pedagogikk, psykologi, barnevern, sosialt arbeid, politi og sykepleie.

Denne reviderte utgaven er oppdatert i tråd med den faglige utviklingen. Det er gjort endringer i struktur, design og omfang for å gjøre boken enda mer anvendelig. Nytt er også at boken er beriket med ressurser knyttet til hvert kapittel. Ved å skanne en QR-kode på kapittelforsiden får du lenker til nettsider, podkaster og videoer om kapittelets tema.

",2,435,[117],"2. e-bokutgave tilsvarer 3. trykte utgave 2024","3c9bb7b3-2a91-4489-a263-3a9f1e7a8143",328,"Gyldendal Norsk Forlag AS","0002","2024-03-20",[185],"rental_options",[180],[115],[177,178,179],"Identitet og tilhørighet : temaer i krysskulturell oppvekst","Helse- og sosialfag, diverse ebøker","Etniske minoriteter og multikulturelle studier","Barne- og utviklingspsykologi","Tverrkulturelle / interkulturelle studier og emner",{"_181":182,"_183":184},"duration_months",6,"price",260,"Gyldendal","forlag-gyldendal","forlagstilganggnf",{"_78":189,"_13":190},"711953","Salole, Lill","Samfunnsvitenskap",{"_13":196,"_124":195},{"_13":194,"_124":195},"Keeping, David","Illustratør","Ekeli, Marie Laland","EPUB Tilgjengelighetsspesifikasjon 1.1",{"_51":199,"_53":200,"_152":201,"_55":58,"_57":58,"_65":56,"_66":158,"_159":160,"_70":155,"_71":202,"_75":58,"_76":203,"_78":155,"_79":204,"_81":132,"_83":205,"_85":58,"_86":165,"_88":166,"_90":134,"_92":167,"_94":168,"_96":206,"_98":136,"_100":207,"_102":103,"_104":138,"_106":208,"_108":209,"_110":175,"_112":210},[212,213],[120,191],[211],3,619,[117]," 1. utgave 2013 med tittel: Krysskulturelle barn og unge","2024-03-15",[185],[115],[177,178,179],"Helse- og sosialfag, diverse",{"_78":189,"_13":190},{"_13":196,"_124":195},{"_13":194,"_124":195},{"_47":222,"_49":256},[216],{"_47":217,"_49":218},"9788215042060",{"_51":219,"_53":220,"_55":56,"_57":56,"_59":221,"_61":62,"_63":222,"_65":56,"_156":223,"_66":224,"_159":225,"_68":69,"_70":217,"_71":72,"_73":226,"_75":58,"_76":227,"_78":217,"_79":228,"_81":82,"_83":229,"_85":58,"_86":230,"_88":231,"_90":91,"_92":232,"_94":233,"_96":234,"_98":235,"_100":236,"_171":237,"_102":103,"_104":105,"_106":238,"_108":239,"_110":240,"_112":241},[250,251,252],[191],[246,247,248,249],"9788215024035",499,"Boken gir inspirasjon og presenterer effektiv nytenkning uten å skille lag med de grunnleggende verdiene i hjelpekunsten. Forfatterne demonstrerer en sterk evne til å eksperimentere med ny metodikk i klinisk praksis i hele behandlingslinjen fra stedet der borgerne bor til sykehusets klinikker. På en ambisiøs måte plasserer forfatterne mennesket i sentrum av vårt felles samfunnsprosjekt: Hvordan kan vi ta vare på hverandre og gjøre hverandre gode? Boken adresserer allmennmenneskelige temaer som universelle behov, identitetsdannelse, mening, håp og tro, sårbarheter, styrker og hva som fra vugge til grav gir det gode liv,. I tillegg introduseres leserne for innsikter i hvordan nærme seg uro, kriser og lidelse. Boka er en nyttig referansekilde som inspirerer til å dykke videre inn i disse temaene. Om forfatterne: Anne Brita Thorød (f. 1952) er førstelektor i psykisk helse-arbeid ved Universitetet i Agder, og cand.polit. i sosialt arbeid. Dagfinn Ulland (f.1950) er professor, dr.philos. ved Institutt for religion, filosofi og historie, Universitetet i Agder og FOU-leder ved Avdeling for barn og unges psykiske helse, SSHF. Erna Ulland (f.1948) er førstelektor i psykisk helsearbeid, Universitetet i Agder. Hun er koordinator for et universitetsklinisk samarbeid (UNIK) som består av en samhandling mellom brukere, studenter, klinikere, forskere og lærere. De øvrige bidragsyterne er omtalt i boken.","Boken gir inspirasjon og presenterer effektiv nytenkning uten å skille lag med de grunnleggende verdiene i hjelpekunsten. Forfatterne demonstrerer en sterk evne til å eksperimentere med ny metodikk i klinisk praksis i hele behandlingslinjen fra stedet der borgerne bor til sykehusets klinikker.

På en ambisiøs måte plasserer forfatterne mennesket i sentrum av vårt felles samfunnsprosjekt: Hvordan kan vi ta vare på hverandre og gjøre hverandre gode? Boken adresserer allmennmenneskelige temaer som universelle behov, identitetsdannelse, mening, håp og tro, sårbarheter, styrker og hva som fra vugge til grav gir det gode liv,. I tillegg introduseres leserne for innsikter i hvordan nærme seg uro, kriser og lidelse. Boka er en nyttig referansekilde som inspirerer til å dykke videre inn i disse temaene.

Om forfatterne:
Anne Brita Thorød (f. 1952) er førstelektor i psykisk helse-arbeid ved Universitetet i Agder, og cand.polit. i sosialt arbeid.

Dagfinn Ulland (f.1950) er professor, dr.philos. ved Institutt for religion, filosofi og historie, Universitetet i Agder og FOU-leder ved Avdeling for barn og unges psykiske helse, SSHF.

Erna Ulland (f.1948) er førstelektor i psykisk helsearbeid, Universitetet i Agder. Hun er koordinator for et universitetsklinisk samarbeid (UNIK) som består av en samhandling mellom brukere, studenter, klinikere, forskere og lærere.

De øvrige bidragsyterne er omtalt i boken.","PDF",319,[117],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2015","49e24cad-d5fd-45cd-ab4a-18fe386b8e16",282,"Aschehoug AS","0001","2020-02-14",2020,[245],[243],[115],[242],"Psykisk helse : nye arenaer, aktører og tilnærminger","Sosialt arbeid ebøker","Psykisk helsevern",{"_181":182,"_183":244},198,"Universitetsforlaget","aplus","aplusbeta","forlag-aschehoug","forlagstilganguf",{"_13":255,"_124":125},{"_13":254,"_124":125},{"_13":253,"_124":125},"Ulland, Erna","Thorød, Anne Brita","Ulland, Dagfinn",{"_51":257,"_53":258,"_55":58,"_57":58,"_65":56,"_66":224,"_159":259,"_70":222,"_71":72,"_75":58,"_76":260,"_78":222,"_79":261,"_81":132,"_85":58,"_86":230,"_88":231,"_90":134,"_92":232,"_94":233,"_96":262,"_98":263,"_100":264,"_102":103,"_104":138,"_106":265,"_108":266,"_110":240,"_112":267},[268,269,270],[191],"Boken gir inspirasjon og presenterer effektiv nytenkning uten å skille lag med de grunnleggende verdiene i hjelpekunsten. Forfatterne demonstrerer en sterk evne til å eksperimentere med ny metodikk i klinisk praksis i hele behandlingslinjen fra stedet der borgerne bor til sykehusets klinikker.
På en ambisiøs måte plasserer forfatterne mennesket i sentrum av vårt felles samfunnsprosjekt: Hvordan kan vi ta vare på hverandre og gjøre hverandre gode? Boken adresserer allmennmenneskelige temaer som universelle behov, identitetsdannelse, mening, håp og tro, sårbarheter, styrker og hva som fra vugge til grav gir det gode liv,. I tillegg introduseres leserne for innsikter i hvordan nærme seg uro, kriser og lidelse. Boka er en nyttig referansekilde som inspirerer til å dykke videre inn i disse temaene.

Om forfatterne:
Anne Brita Thorød (f. 1952) er førstelektor i psykisk helse-arbeid ved Universitetet i Agder, og cand.polit. i sosialt arbeid.

Dagfinn Ulland (f.1950) er professor, dr.philos. ved Institutt for religion, filosofi og historie, Universitetet i Agder og FOU-leder ved Avdeling for barn og unges psykiske helse, SSHF.

Erna Ulland (f.1948) er førstelektor i psykisk helsearbeid, Universitetet i Agder. Hun er koordinator for et universitetsklinisk samarbeid (UNIK) som består av en samhandling mellom brukere, studenter, klinikere, forskere og lærere.

De øvrige bidragsyterne er omtalt i boken.",399,[117],"2015-03-27",2015,[245],[115],[242],"Sosialt arbeid",{"_13":255,"_124":125},{"_13":254,"_124":125},{"_13":253,"_124":125},{"_47":280,"_49":306},[273],{"_47":274,"_49":275},"9788215073392",{"_148":276,"_53":277,"_152":278,"_55":56,"_57":56,"_59":279,"_61":62,"_63":280,"_65":56,"_156":281,"_66":282,"_159":283,"_68":69,"_70":274,"_71":72,"_73":74,"_75":58,"_76":284,"_78":274,"_79":285,"_81":82,"_83":286,"_85":58,"_86":287,"_88":288,"_90":91,"_92":232,"_94":233,"_96":289,"_98":136,"_100":290,"_171":291,"_102":103,"_104":105,"_106":292,"_108":293,"_110":294,"_112":295},[305],[303,304],[300],[246,247,248,249],"9788215017280",349,"I praksisnære utdanninger, som helse- og sosialfagutdanningene, vektlegges studentenes egen refleksjon over sin framtidige yrkesrolle. Studentene blir bedt om å reflektere over opplevelser i praksis, over ting som skjer i ulike grupper og i øvelser på skolen. I tillegg skal det skrives refleksjonsnotater fra ulike praksisperioder. Det kan gi et inntrykk av at begrepet refleksjon blir brukt om litt av hvert, og kanskje blir det brukt litt ukritisk.For hva betyr egentlig det å reflektere? Hvordan reflekterer vi? Og hvorfor skal studentene reflektere over en rolle som er ny? Dette var spørsmål forfatteren stilte seg selv, og som la grunnlaget for Refleksjonshåndboken. Boka er først og fremst skrevet for bachelorstudenten, men den kan også brukes av andre som grunnlag for læringsorientert refleksjon. Den er ment som et hjelpemiddel som ikke nødvendigvis skal leses fra perm til perm, men som du kan slå opp i for å finne fremgangsmåter og holdepunkter for hvordan du kan reflektere i en faglig sammenheng. Annen utgave er i større grad tilpasset helse- og sosialfagutdanningene, det vil si et bredere nedslagsfelt enn første utgaven. Kristin Bie er høgskolelektor ved bachelor sykepleie, Høgskolen Stord/Haugesund.","I praksisnære utdanninger, som helse- og sosialfagutdanningene, vektlegges studentenes egen refleksjon over sin framtidige yrkesrolle.

Studentene blir bedt om å reflektere over opplevelser i praksis, over ting som skjer i ulike grupper og i øvelser på skolen. I tillegg skal det skrives refleksjonsnotater fra ulike praksisperioder. Det kan gi et inntrykk av at begrepet refleksjon blir brukt om litt av hvert, og kanskje blir det brukt litt ukritisk.For hva betyr egentlig det å reflektere? Hvordan reflekterer vi? Og hvorfor skal studentene reflektere over en rolle som er ny? Dette var spørsmål forfatteren stilte seg selv, og som la grunnlaget for Refleksjonshåndboken.

Boka er først og fremst skrevet for bachelorstudenten, men den kan også brukes av andre som grunnlag for læringsorientert refleksjon. Den er ment som et hjelpemiddel som ikke nødvendigvis skal leses fra perm til perm, men som du kan slå opp i for å finne fremgangsmåter og holdepunkter for hvordan du kan reflektere i en faglig sammenheng.

Annen utgave er i større grad tilpasset helse- og sosialfagutdanningene, det vil si et bredere nedslagsfelt enn første utgaven.

Kristin Bie er høgskolelektor ved bachelor sykepleie, Høgskolen Stord/Haugesund.",239,[117],"1. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2010","97531153-43ce-45bc-b0a8-203f776860b2",96,"2024-11-25",[245],[298],[115],[296,297],"Refleksjonshåndboken : for bedre læring","Sykepleie ebøker","Studie- og læringsferdigheter","Sykepleie",{"_181":182,"_183":299},148,{"_78":301,"_13":302},"695056","Bie, Kristin","Pedagogikk og lærerutdanning","Sykepleie og helsefag","WCAG v2.1",{"_53":307,"_152":308,"_55":58,"_57":58,"_65":56,"_66":282,"_159":309,"_70":280,"_71":161,"_75":58,"_76":310,"_78":280,"_79":311,"_81":132,"_83":312,"_85":58,"_86":287,"_88":288,"_90":134,"_92":232,"_94":233,"_96":313,"_98":314,"_100":315,"_102":103,"_104":138,"_106":316,"_108":317,"_110":294,"_112":297},[303,304],[318],"I praksisnære utdanninger, som helse- og sosialfagutdanningene, vektlegges studentenes egen refleksjon over sin framtidige yrkesrolle.

Studentene blir bedt om å reflektere over opplevelser i praksis, over ting som skjer i ulike grupper og i øvelser på skolen. I tillegg skal det skrives refleksjonsnotater fra ulike praksisperioder. Det kan gi et inntrykk av at begrepet refleksjon blir brukt om litt av hvert, og kanskje blir det brukt litt ukritisk.For hva betyr egentlig det å reflektere? Hvordan reflekterer vi? Og hvorfor skal studentene reflektere over en rolle som er ny? Dette var spørsmål forfatteren stilte seg selv, og som la grunnlaget for Refleksjonshåndboken.

Boka er først og fremst skrevet for bachelorstudenten, men den kan også brukes av andre som grunnlag for læringsorientert refleksjon. Den er ment som et hjelpemiddel som ikke nødvendigvis skal leses fra perm til perm, men som du kan slå opp i for å finne fremgangsmåter og holdepunkter for hvordan du kan reflektere i en faglig sammenheng.

Annen utgave er i større grad tilpasset helse- og sosialfagutdanningene, det vil si et bredere nedslagsfelt enn første utgaven.

Kristin Bie er høgskolelektor ved bachelor sykepleie, Høgskolen Stord/Haugesund.",299,[117],"2. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2024","2010-07-07",2010,[245],[115],[296,297],{"_78":301,"_13":302},{"_47":320,"_49":321},"9788215026244",{"_51":322,"_53":323,"_55":58,"_57":58,"_65":56,"_66":324,"_159":325,"_70":320,"_71":72,"_75":58,"_76":326,"_78":320,"_79":327,"_81":132,"_85":58,"_86":328,"_88":329,"_90":134,"_92":232,"_94":233,"_96":330,"_98":331,"_100":332,"_102":103,"_104":138,"_333":334,"_108":335,"_110":336,"_112":267},[340,341,342],[191],"Ungdomstiden kan være spennende, leken og utforskende, men den kan også være en særlig risikabel periode. Denne boka er opptatt av unge i sårbare livssituasjoner. Sårbarheten kan blant annet utløses av ensomhet, mobbing, eller omsorgssvikt, og kan gi seg utslag i sosial angst, isolasjon, nedstemthet, depresjon eller rus. «Dette er en lettlest og engasjerende bok som gir gode beskrivelser av ungdoms erfaringer, og som sier noe om hvordan fagfolk kan gjøre en enda bedre jobb. (...) et friskt pust i en hverdag som fortsatt er alt for preget av silotenkning og målbare størrelser.» Rikke Raknes, forebygging.no I denne boka drøfter forfatterne møter med hjelpeapparatet med de unges stemmer som perspektiv. Her er den profesjonelle yrkesutøvelsen ramme for møtene. Boka tematiserer blant annet hvordan skole, helsevesen, NAV og barnevern alle er arenaer der møter med unge som trenger bistand og støtte jevnlig finner sted. Unge i sårbare overganger og livssituasjoner trenger gode fagfolk, gode enkelttjenester og tjenester som samhandler. Et gjennomgående tema er unges fortellinger om møter med mennesker og system, og formidler følgende fire nøkkelbudskap i arbeidet med unge i sårbare situasjoner: Se meg, hør meg, gjør noe og skap vendepunkt. Boka er skrevet med tanke på et bredt felt. Skole, barnevern, NAV og helsetjenester er noen av de etatene som har spesielle mandat og oppgaver overfor unge. Sentrale profesjoner er lærere, barnevernspedagoger, helsesøstre og andre sykepleiere, sosialarbeidere, politi, psykologer og leger. Boka er også skrevet for studenter som skal arbeide i dette brede ungdomsfeltet på sikt.","Ungdomstiden kan være spennende, leken og utforskende, men den kan også være en særlig risikabel periode. Denne boka er opptatt av unge i sårbare livssituasjoner. Sårbarheten kan blant annet utløses av ensomhet, mobbing, eller omsorgssvikt, og kan gi seg utslag i sosial angst, isolasjon, nedstemthet, depresjon eller rus.
«Dette er en lettlest og engasjerende bok som gir gode beskrivelser av ungdoms erfaringer, og som sier noe om hvordan fagfolk kan gjøre en enda bedre jobb. (...) et friskt pust i en hverdag som fortsatt er alt for preget av silotenkning og målbare størrelser.»
Rikke Raknes, forebygging.no

I denne boka drøfter forfatterne møter med hjelpeapparatet med de unges stemmer som perspektiv. Her er den profesjonelle yrkesutøvelsen ramme for møtene. Boka tematiserer blant annet hvordan skole, helsevesen, NAV og barnevern alle er arenaer der møter med unge som trenger bistand og støtte jevnlig finner sted. Unge i sårbare overganger og livssituasjoner trenger gode fagfolk, gode enkelttjenester og tjenester som samhandler.

Et gjennomgående tema er unges fortellinger om møter med mennesker og system, og formidler følgende fire nøkkelbudskap i arbeidet med unge i sårbare situasjoner: Se meg, hør meg, gjør noe og skap vendepunkt.

Boka er skrevet med tanke på et bredt felt. Skole, barnevern, NAV og helsetjenester er noen av de etatene som har spesielle mandat og oppgaver overfor unge. Sentrale profesjoner er lærere, barnevernspedagoger, helsesøstre og andre sykepleiere, sosialarbeidere, politi, psykologer og leger. Boka er også skrevet for studenter som skal arbeide i dette brede ungdomsfeltet på sikt.",379,[117,118],"835ba416-622d-4941-9c81-6ec24b71533a",155,"2016-04-12",2016,[245],"thema_interest_no",[339],[337,338],"Sett, hørt og forstått? : om profesjonelle møter med unge i sårbare livssituasjoner","Sosiale tjenester og sosial velferd","Ungdom","Ungdomstid",{"_13":345,"_124":125},{"_13":344,"_124":125},{"_13":343,"_124":125},"Anvik, Cecilie Høj","Halås, Catrine Torbjørnsen","Follesø, Reidun",{"_11":347,"_13":348,"_19":349},"nord-bachelor-i-barnevern","Bachelor i barnevern",[350],{"_11":351,"_352":353,"_13":354},"nord","shortName","NORD","Nord universitet",{"_11":351,"_352":353,"_13":354},"currentUser",{"_369":58,"_370":371,"_372":373,"_374":58,"_375":58,"_376":58,"_377":58,"_378":58,"_379":-5,"_380":381,"_382":383},"ENV",{"_361":362,"_363":364,"_365":366,"_367":368},"consentObject","ENDPOINT_HOST","https://allvit.no","NODE_ENV","production","INTERCOM_APP_ID","lolpg6cc","ALLVIT_FRONTEND_ENV","prod","signedIn","user",{"_78":384,"_385":384,"_386":384,"_387":388,"_389":390,"_391":-7,"_392":393,"_394":395,"_396":397,"_398":399,"_400":401,"_402":403,"_404":405,"_406":-7,"_407":-7,"_408":-7,"_409":-7},"cart",[],"userHasActiveSubscriptions","userHasActiveAPlusSubscription","userHasSubscriptionWithAutomaticRenewal","subscriptionExpiresWithinTwoWeeks","subscriptionExpiresWithinFiveDays","subscriptionExpiresAt","additionalUserData",{},"recentBooks",[],"","firstName","lastName","loginEmail","__missing__","loginMethod","__unknown__","consents","allActions",[],"bokskyaEmails",[],"contactEmails",[],"idpEmails",[],"onboardActions",[],"created","1970-01-01T00:00:00Z","organisation",{"_410":58,"_411":58,"_412":-7},"hasPublisherAccess","publisher","phone","roles","isOrganisationUser","increasedPrivacy","seats"]