Skiftende klima har påvirket levekår og samfunnsutvikling så lenge det har vært mennesker på jorda. I denne boka følger vi dette samspillet fra istidsjegerne og det første jordbruket, via de eldste sivilisasjonene, varmeperioden i middelalderen og den lille istiden som fulgte, til menneskeskapt oppvarming og dagens situasjon. Vi viser hvordan klimaendringer i noen perioder har ført til problemer og kriser, men andre ganger til innovasjon, tilpasning og vekst, samt hvordan vitenskapen og verdenssamfunnet ble klar over og har forsøkt å møte den globale oppvarmingen.

Boka er skrevet av en historiker og en klimaforsker i samarbeid. Vi forklarer naturlige klimavariasjoner og menneskeskapte klimaendringer, hvordan klimaet var i fortida og grunnlaget for å vite noe om det, samt hvordan klimaendringer og samfunnsendringer henger sammen og hvorfor dagens situasjon er dramatisk annerledes fra det vi kjenner tidligere i historien.

",[214,215],{"_11":179,"_69":180},{"_11":182,"_69":183},[128],"format","EPUB",[131],"Historie ebøker",249,"drm","LCP","available_text","I salg",true,[140,141],[145,191,187],[194],[197],"rental_options",[233],{"_234":235,"_236":237},"duration_months",6,"price",209,"fd10d188-aa1c-4501-b48d-be906f59585b","based_on_id","note","1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2023","available_for_plans",[244,245,246,247],"aplus","aplusbeta","forlag-cappelen-damm-akademisk","forlagstilgangcda",{"_98":249,"_206":280},{"_100":250,"_102":251},"9788202749828",{"_11":250,"_113":252,"_115":253,"_117":254,"_124":255,"_126":256,"_129":257,"_132":259,"_134":260,"_136":8,"_137":8,"_138":261,"_142":263,"_195":266,"_104":250,"_151":267,"_153":268,"_155":269,"_157":270,"_271":272,"_159":8,"_160":8,"_240":279,"_161":162,"_163":164,"_165":8,"_166":8,"_167":8,"_168":8,"_169":8},"Geografididaktikk for klasserommet","Denne reviderte utgaven av Geografididaktikk i klasserommet er oppdatert i tråd med ny læreplan og viser ved hjelp av konkrete eksempler hvordan ulike metodiske geografiske innfallsvinkler kan gjøre undervisningen mer variert.\\n\\nForfatterne tar blant annet for seg geografifagets egenart, ekskursjoner og feltarbeid i skolen, sammenligningers kraft, bruk av kart, Google og atlas og bruk av fortellinger i geografifaget. Boka gir også innblikk i Tren Tanken-metoden, geografi- og interessekonflikter, geografi som digitalt fag og vurdering.\\n\\nFlere av kapitlene i boka er nyskrevne. Et nyskrevet åpningskapittel forteller hvordan geografifaget i LK20 skal hjelpe elevene til å forstå den verden vi lever i og de utfordringer og muligheter vi står ovenfor. Et annet nytt kapittel tar for seg geografi og bærekraftig utvikling, og konkretiserer bærekraftsundervisning ved å løfte fram ulike former for geografisk danning.\\n\\nForfatterne er erfarne fagpersoner med bakgrunn som lærere i både grunnskoler, videregående skoler, høgskoler og universiteter. Mange av bokas forslag til undervisningsopplegg er prøvd ut med både elever og studenter.\\n\\nBoka er skrevet for grunnskolelærerutdanningene, lektorutdanningene og praktisk-pedagogiske utdanninger, og vil også være nyttig som idébok for praktiserende samfunnsfag- og geografilærere.","Geografididaktikk i klasserommet er oppdatert i tråd med ny læreplan og viser ved hjelp av konkrete eksempler hvordan ulike metodiske geografiske innfallsvinkler kan gjøre undervisningen mer variert. Forfatterne tar blant annet for seg geografifagets egenart, ekskursjoner og feltarbeid i skolen, sammenligningers kraft, bruk av kart, Google og atlas og bruk av fortellinger i geografifaget. Boka gir også innblikk i Tren Tanken-metoden, geografi- og interessekonflikter, geografi som digitalt fag og vurdering. Flere av kapitlene i boka er nyskrevne. Et nyskrevet åpningskapittel forteller hvordan geografifaget i LK20 skal hjelpe elevene til å forstå den verden vi lever i og de utfordringer og muligheter vi står ovenfor. Et annet nytt kapittel tar for seg geografi og bærekraftig utvikling, og konkretiserer bærekraftsundervisning ved å løfte fram ulike former for geografisk danning. Forfatterne er erfarne fagpersoner med bakgrunn som lærere i både grunnskoler, videregående skoler, høgskoler og universiteter. Mange av bokas forslag til undervisningsopplegg er prøvd ut med både elever og studenter. Boka er skrevet for grunnskolelærerutdanningene, lektorutdanningene og praktisk-pedagogiske utdanninger, og vil også være nyttig som idébok for praktiserende samfunnsfag- og geografilærere.]]>",2022,[128],[131,258],"Nynorsk","Generell pedagogikk",599,[140,262],"Pedagogikk og lærerutdanning",[264,265,133],"Undervisning i et spesifikt fag","Læremidler: geografi",[197],"20050823103847_sauid",4,"2022-09-15T22:00:00Z",362,"actors",[273,277],{"_69":274,"_275":276},"Mikkelsen, Rolf","role","Redaktør",{"_69":278,"_275":276},"Sætre, Per Jarle","1. utgave 2005",[281],{"_100":282,"_102":283},"9788202775414",{"_11":282,"_113":252,"_115":284,"_117":285,"_124":255,"_126":286,"_217":218,"_129":287,"_132":288,"_134":289,"_222":223,"_224":225,"_136":226,"_137":226,"_138":290,"_142":291,"_231":293,"_104":282,"_151":296,"_239":250,"_153":154,"_155":297,"_157":270,"_271":298,"_159":8,"_160":8,"_240":301,"_161":162,"_163":164,"_165":226,"_166":8,"_167":8,"_168":8,"_242":302,"_169":226},"Denne reviderte utgaven av Geografididaktikk i klasserommet er oppdatert i tråd med ny læreplan og viser ved hjelp av konkrete eksempler hvordan ulike metodiske geografiske innfallsvinkler kan gjøre undervisningen mer variert.\\n\\nForfatterne tar blant annet for seg geografifagets egenart, ekskursjoner og feltarbeid i skolen, sammenligningers kraft, bruk av kart, Google og atlas og bruk av fortellinger i geografifaget. Boka gir også innblikk i Tren Tanken-metoden, geografi- og interessekonflikter, geografi som digitalt fag og vurdering.\\n\\nFlere av kapitlene i boka er nyskrevne. Et nyskrevet åpningskapittel forteller hvordan geografifaget i LK20 skal hjelpe elevene til å forstå den verden vi lever i og de utfordringer og muligheter vi står ovenfor. Et annet nytt kapittel tar for seg geografi og bærekraftig utvikling, og konkretiserer bærekraftsundervisning ved å løfte fram ulike former for geografisk danning.\\n\\nForfatterne er erfarne fagpersoner med bakgrunn som lærere i både grunnskoler, videregående skoler, høgskoler og universiteter. Mange av bokas forslag til undervisningsopplegg er prøvd ut med både elever og studenter.\\n\\nBoka er skrevet for grunnskolelærerutdanningene, lektorutdanningene og praktisk-pedagogiske utdanninger, og vil også være nyttig som idébok for praktiserende samfunnsfag- og geografilærere.\\n\\nBoka er redigert av Rolf Mikkelsen og Per Jarle Sætre. Øvrige bidragsytere: Hans Petter Andersen, Erlend Eidsvik, Siv Eie, Olav Fjær, Gitte Cecilie Motzfeldt, Ronald Nolet og Trygve Wicklund Skavhaug.\\n\\nE-boka tilsvarer 4. trykte utgave.","Denne reviderte utgaven av Geografididaktikk i klasserommet er oppdatert i tråd med ny læreplan og viser ved hjelp av konkrete eksempler hvordan ulike metodiske geografiske innfallsvinkler kan gjøre undervisningen mer variert. Forfatterne tar blant annet for seg geografifagets egenart, ekskursjoner og feltarbeid i skolen, sammenligningers kraft, bruk av kart, Google og atlas og bruk av fortellinger i geografifaget. Boka gir også innblikk i Tren Tanken-metoden, geografi- og interessekonflikter, geografi som digitalt fag og vurdering. Flere av kapitlene i boka er nyskrevne. Et nyskrevet åpningskapittel forteller hvordan geografifaget i LK20 skal hjelpe elevene til å forstå den verden vi lever i og de utfordringer og muligheter vi står ovenfor. Et annet nytt kapittel tar for seg geografi og bærekraftig utvikling, og konkretiserer bærekraftsundervisning ved å løfte fram ulike former for geografisk danning. Forfatterne er erfarne fagpersoner med bakgrunn som lærere i både grunnskoler, videregående skoler, høgskoler og universiteter. Mange av bokas forslag til undervisningsopplegg er prøvd ut med både elever og studenter. Boka er skrevet for grunnskolelærerutdanningene, lektorutdanningene og praktisk-pedagogiske utdanninger, og vil også være nyttig som idébok for praktiserende samfunnsfag- og geografilærere. Boka er redigert av Rolf Mikkelsen og Per Jarle Sætre. Øvrige bidragsytere: Hans Petter Andersen, Erlend Eidsvik, Siv Eie, Olav Fjær, Gitte Cecilie Motzfeldt, Ronald Nolet og Trygve Wicklund Skavhaug. E-boka tilsvarer 4. trykte utgave.",[128],[131,258],"Generell pedagogikk ebøker",399,[262],[292],"Undervisningsmetodikk og retningslinjer for utdanning",[294],{"_234":235,"_236":295},349,"b8fa9b00-12b3-4882-84a0-f7d825ff6241","2022-09-06T22:00:00Z",[299,300],{"_69":274,"_275":276},{"_69":278,"_275":276},"1. e-bokutgave tilsvarer 4. trykte utgave 2022",[244,245,246,247],{"_98":304,"_206":327},{"_100":305,"_102":306},"9788245021615",{"_11":305,"_113":307,"_115":308,"_124":184,"_126":309,"_129":311,"_132":312,"_134":313,"_136":8,"_137":8,"_138":314,"_142":315,"_195":316,"_104":305,"_151":317,"_153":154,"_155":318,"_157":319,"_271":320,"_159":8,"_160":8,"_161":325,"_163":326,"_165":8,"_166":8,"_167":8,"_168":8,"_169":8},"Innføring i samfunnsgeografi","I denne boka drøftes dagsaktuelle spørsmål knyttet til grønn omstilling, pandemier og energi, men også mer allmenne geografitemaer som globalisering, landskap, urbanisering, lokalisering og stedsidentitet.\\nForfatterne presenterer sentrale samfunnsgeografiske begreper og tenkemåter og viser hva som skiller geografifaget fra andre samfunnsfag.\\nBoka er aktuell som pensum på bachelor- og masteremner i geografi og i lærerutdanningen, og kan også anvendes innenfor andre samfunnsvitenskapelige emner.",[310],"Fagbokforlaget",[131],"Samfunnsgeografi",499,[140],[312],[197],"20220211151225593","2023-01-15T23:00:00Z",324,[321,323],{"_69":322,"_275":276},"Cruickshank, Jørn",{"_69":324,"_275":276},"Aasetre, Jørund","Vigmostad & Bjørke AS","0522",[328],{"_100":329,"_102":330},"9788245054736",{"_11":329,"_113":307,"_115":331,"_124":332,"_126":333,"_217":218,"_129":334,"_132":335,"_134":336,"_222":223,"_224":225,"_136":226,"_137":226,"_138":337,"_142":338,"_195":339,"_104":329,"_151":340,"_239":305,"_153":154,"_155":341,"_157":319,"_271":342,"_159":8,"_160":8,"_240":241,"_161":345,"_163":346,"_165":8,"_166":8,"_167":8,"_168":8,"_242":347,"_169":8},"I denne boka drøftes dagsaktuelle spørsmål knyttet til grønn omstilling, pandemier og energi, men også mer allmenne geografitemaer som globalisering, landskap, urbanisering, lokalisering og stedsidentitet.\\n\\nForfatterne presenterer sentrale samfunnsgeografiske begreper og tenkemåter og viser hva som skiller geografifaget fra andre samfunnsfag.\\n\\nBoka er aktuell som pensum på bachelor- og masteremner i geografi og i lærerutdanningen, og kan også anvendes innenfor andre samfunnsvitenskapelige emner.",2024,[310],[131],"Samfunnsgeografi ebøker",449,[140],[312],[197],"1735b697-533d-46a7-a5f7-7a87abea23e8","2024-10-17T22:00:00Z",[343,344],{"_69":322,"_275":276},{"_69":324,"_275":276},"Fagbokforlaget Akademisk","2710",[348],"forlag-fagbokforlaget-akademisk",{"_98":350},{"_100":351,"_102":352},"9788232104284",{"_11":351,"_113":353,"_115":354,"_119":355,"_124":374,"_126":375,"_129":376,"_132":187,"_134":377,"_136":8,"_137":8,"_138":378,"_142":380,"_148":383,"_192":384,"_104":351,"_151":387,"_153":154,"_155":388,"_157":389,"_201":390,"_159":8,"_160":8,"_161":325,"_163":326,"_165":8,"_166":8,"_167":8,"_168":8,"_169":8},"Over den leiken ville han rå : Norsk havbruksnærings historie","Bind V, Over den leiken ville han rå - Norsk havbruksnærings historie, er viet den spektakulære fremveksten og utviklingen av havbruksnæringen fra de første famlende forsøk til etableringen av et skreddersydd konsept for Kyst-Norges topografi og klima for oppdrett av atlantisk laks: merder i sjø. Grunnlaget var lagt for Norge som verdensledende produsent av både oppdrettslaks og oppdrettsteknologi. Verdiskapingen i lakseoppdrett her til lands er i dag klart større enn i de tradisjonelle fiskeriene. I så måte har havbruket inntatt styrehuset i Sjømat-Norge.\\nNorges fiskeri- og kysthistorie er den første nasjonale, helhetlige fiskerihistorien som er skrevet.",[356,359,362,365,368,371],{"_11":357,"_69":358},"25179","Hovland, Edgar",{"_11":360,"_69":361},"715474","Møller, Dag",{"_11":363,"_69":364},"22149","Haaland, Anders",{"_11":366,"_69":367},"689061","Kolle, Nils",{"_11":369,"_69":370},"24119","Hersoug, Bjørn",{"_11":372,"_69":373},"715475","Nævdal, Gunnar",2014,[310],[131,258],629,[379,141],"Økonomi og ledelse",[381,382],"Fiskeri og relaterte næringer","Europeisk historie",[150],[385,386],"18. århundre, 1700 til 1799","19. århundre, 1800 til 1899","20140820134528421","2014-08-13T22:00:00Z",467,[391],{"_11":392,"_69":393},"20160614110559534","Norges fiskeri- og kysthistorie",{"_98":395,"_206":427},{"_100":396,"_102":397},"9788252195071",{"_11":396,"_113":398,"_115":399,"_119":400,"_124":413,"_126":414,"_129":416,"_132":133,"_134":417,"_136":8,"_137":8,"_138":418,"_142":419,"_195":420,"_104":396,"_151":421,"_153":154,"_155":422,"_157":423,"_159":8,"_160":8,"_240":424,"_161":425,"_163":426,"_165":8,"_166":8,"_167":8,"_168":8,"_169":8},"Verda og vi","Kva styrer vêr- og klimamekanismane på kloden, og kva konsekvensar har klimaendringar for natur og samfunn? Korleis blir ressursane på kloden brukt og forvalta, og kvifor ligg grenser der dei ligg? Kvifor er det slik her, nett no? Verda og vi. Innføring i geografi er den første norskspråklege læreboka i geografi som er tilpassa lærarutdanninga. «Kvifor slik, nett her?» er spørsmålet som går igjen i heile boka, som ein inngang til både naturgeografi og samfunnsgeografi. Det andre gjennomgangstemaet i boka er berekraft. I den nye læreplanen, Fagfornyinga, er berekraft eit kjerneelement, og geografifaget er ein nøkkel til å kople berekraft i samfunn og skule på konkrete måtar. Boka gir ein gjennomgang av dei sentrale temaa i geografi, og inneheld tips til undervisning og ressursar til bruk i skulen. Den første delen omhandlar naturgeografi og tek for seg vêr, klima og dei ulike prosessane som endrar landformene på jorda. Den samfunnsgeografiske delen omhandlar mellom anna ressursar, globalisering, migrasjon og urbanisering. Boka er gjennomillustrert.",[401,404,407,410],{"_11":402,"_69":403},"732808","Eidsvik, Erlend",{"_11":405,"_69":406},"691164","Kolstad, Erik Wilhelm",{"_11":408,"_69":409},"732811","Nielsen, Pål Ringkjøb",{"_11":411,"_69":412},"732814","Vågenes, Vibeke",2019,[415],"Samlaget",[258],659,[140],[133],[197],"20190111105355497","2019-01-15T23:00:00Z",408,"\"Innføring i geografi\" - Omslaget","Det Norske Samlaget","0024",[428],{"_100":429,"_102":430},"9788234000669",{"_11":429,"_113":398,"_115":431,"_119":432,"_124":413,"_126":438,"_217":439,"_129":440,"_132":441,"_134":442,"_222":223,"_224":225,"_136":226,"_137":226,"_138":443,"_142":444,"_195":445,"_231":446,"_104":429,"_151":450,"_239":396,"_153":154,"_155":451,"_157":423,"_159":8,"_160":8,"_240":452,"_161":425,"_163":426,"_165":8,"_166":8,"_167":8,"_168":8,"_242":453,"_455":456,"_169":8},"Kva styrer vêr- og klimamekanismane på kloden, og kva konsekvensar har klimaendringar for natur og samfunn? Korleis blir ressursane på kloden brukt og forvalta, og kvifor ligg grenser der dei ligg? Kvifor er det slik her, nett no?Verda og vi. Innføring i geografi er den første norskspråklege læreboka i geografi som er tilpassa lærarutdanninga. «Kvifor slik, nett her?» er spørsmålet som går igjen i heile boka, som ein inngang til både naturgeografi og samfunnsgeografi. Det andre gjennomgangstemaet i boka er berekraft. I den nye læreplanen, Fagfornyinga, er berekraft eit kjerneelement, og geografifaget er ein nøkkel til å kople berekraft i samfunn og skule på konkrete måtar. Boka gir ein gjennomgang av dei sentrale temaa i geografi, og inneheld tips til undervisning og ressursar til bruk i skulen.Den første delen omhandlar naturgeografi og tek for seg vêr, klima og dei ulike prosessane som endrar landformene på jorda. Den samfunnsgeografiske delen omhandlar mellom anna ressursar, globalisering, migrasjon og urbanisering. Boka er gjennomillustrert.",[433,434,436,437],{"_11":402,"_69":403},{"_11":435,"_69":406},"732810",{"_11":408,"_69":409},{"_11":411,"_69":412},[415],"PDF",[258],"Geografi ebøker",509,[140],[133],[197],[447],{"_234":448,"_236":449},12,503,"2758cb95-62b8-4f84-9f6f-cb34216d97e0","2019-09-10T22:00:00Z","1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2019",[454],"forlag-samlaget","rendition_flags",{"_457":8,"_458":8,"_459":8,"_460":226},"hasToc","readyForRAG","readyForAudio","hasPageNumbers",{"_98":462},{"_100":463,"_102":464},"9788245021585",{"_11":463,"_113":465,"_115":466,"_124":467,"_126":468,"_129":469,"_132":312,"_134":313,"_136":8,"_137":8,"_138":470,"_142":471,"_195":472,"_104":463,"_151":473,"_153":154,"_155":474,"_157":475,"_271":476,"_159":8,"_160":8,"_161":325,"_163":326,"_165":8,"_166":8,"_167":8,"_168":8,"_169":8},"Innføring i miljø- og ressursgeografi","Hvordan mennesket påvirker naturen er ingen enkel og udiskuterbar «sannhet», og derfor er det heller ikke gitt hvilke tiltak som er de rette. Dette blir tydelig nesten uansett hvilke utfordringer vi står overfor som samfunn.\\n\\nDenne innføringsboka i natur- og ressursgeografi tar for seg forholdet mellom natur og samfunn. Boka består av to deler: Den første delen handler om naturgrunnlaget, der istider, landformer, plateteori, klimasystemet og biogeografi er hovedtemaer. I andre del behandles miljø- og ressursforvaltningstema som bærekraftig utvikling, naturvern, klima, jordbrukslandskap, reindrift og fiskeri.\\n\\nBoka er egnet som pensum i geografi på lærerutdanningen, men passer også godt for studenter som tar geografiemner ved norske høyskoler og universitet. Med sine mange aktuelle eksempler på utfordringer i natur- og miljøforvaltningen fungerer boka også godt som pensum på masternivå, og som faglig påfyll for ansatte i miljø- og ressursforvaltningen på lokalt og statlig nivå.",2020,[310],[131],[140],[312],[197],"20191104133229219","2019-12-16T23:00:00Z",263,[477,478],{"_69":324,"_275":276},{"_69":479,"_275":276},"Cruickshank, Jørn Andreas",{"_98":481},{"_100":482,"_102":483},"9788283051162",{"_11":482,"_113":484,"_115":485,"_119":486,"_124":184,"_126":490,"_129":492,"_132":187,"_134":493,"_136":8,"_137":8,"_138":494,"_142":496,"_148":498,"_192":500,"_104":482,"_151":503,"_153":154,"_155":504,"_157":505,"_159":8,"_160":8,"_161":506,"_163":507,"_165":8,"_166":8,"_167":8,"_168":8,"_169":8},"Namdalens historie : Band 3 : Verdsvand utkant : Etter 1837","Namdalen er ein stor region nord i Trøndelag, sør for Helgeland. Store skogar, innsjøar og fleire fjellområde dekker mykje av distriktet, som samtidig òg har eit særeige kystlandskap. Frå gamalt batt elva Namsen saman namdalingane, der dei møttest til marknadane i Overhalla og Nærøy. Tida etter 1837 endra denne fellesskapen, med nye samband og sosiale skilje. Namdalen vart opna opp for verda, men òg pressa av sentralisering. I denne boka ser forfattar Øystein Lydik Idsø Viken på dei lange linene i nyare tid. \\n \\nDette er forteljinga om dei ulike namdalingane, om samhaldet i utkantopprøret, om striden i ressurskampen. Venstrerørsla og bonderørsla, avhaldsfolket og ungdomslaga - motkulturane har vore sterke og motsetningane tydelege. Bygderadikalisme har stått mot nasjonal konservatisme og innbiten arbeidarkamp mot hevdvunnen paternalisme. Sterk lekmannsforkynning på kysten skilde seg frå frilyndt folkekultur i innlandet. Samisk organisering starta her, i møtet med press på reindrifta og kulturell assimilering. Det namdalske samhøyret er bygd på sosial nærleik og sterkt kulturelt fellesskap, men det har òg skapt grobotn for sjåvinisme og framandfrykt. \\n \\nHav, jord og skog - økonomien i Namdalen har vore bygd på naturressursar. Sagbruksnæringa vaks kraftig i andre halvdel av 1800-talet, og primærnæringane vart sterkt moderniserte. I mellomkrigstida kom baksmellen, med mindre etterspurnad etter tømmer og sviktande fiske til dårlege prisar. Sjølvberginga i småbruk og tradisjonelt heimefiske vart då heller redninga for mange, før dei store omleggingane her kom i etterkrigsgenerasjonen. Industrialiseringa nådde aldri dei store høgdene i Namdalen - i staden endra havbruksnæringa regional næringsstruktur. Opplevingsturismen i laksefiske og jakt har samtidig vore viktig gjennom heile perioden. Ei slik hausting av naturen har skapt store endringar i landskapet: anten det gjeld utrydda rovdyr eller rovhogst, har Namdalen fått merke nytida på mange vis. \\n \\nFinst det ei namd",[487],{"_11":488,"_69":489},"749365","Viken, Øystein Lydik Idsø",[491],"Museumsforlaget",[258],580,[495],"Annet",[497],"Lokalhistorie",[499],"Nord-Trøndelag",[386,501,502],"20. århundre, 1900 til 1999","Tidlig 21. århundre, 2000 til 2050","20210407134329249","2023-10-01T22:00:00Z",583,"Museumsforlaget AS","3999",{"_98":509,"_206":539},{"_100":510,"_102":511},"9788215058047",{"_11":510,"_113":512,"_115":513,"_117":514,"_124":184,"_126":515,"_129":517,"_132":518,"_134":519,"_136":8,"_137":8,"_138":520,"_142":521,"_195":523,"_524":525,"_104":510,"_151":527,"_153":154,"_155":528,"_157":529,"_271":530,"_159":8,"_160":8,"_161":537,"_163":538,"_165":8,"_166":8,"_167":8,"_168":8,"_169":8},"Àvdnet : samiske tema i skole og utdanning","Det er behov for mer kunnskap om hvordan vi i lærerutdanningene og skolen kan jobbe faglig og didaktisk med samiske temaer. Samisk historie, kultur og samfunn har en vesentlig plass i både Forskrift om plan for grunnskolelærerutdanningene og i LK20. Men hvordan kan samiske emner inkluderes i fagdidaktiske praksiser i et bredt spekter av skolefag og lærerutdanningsfag? \\n \\nForfatterne presenterer teoretiske perspektiver og praktiske eksempler, og viser hvorfor det er viktig å integrere samiske tema i skole- og lærerutdanningsfag. Samtidig ønsker de å inspirere leseren til å utforske hvordan urfolksperspektiver kan inkluderes i undervisningen. Forfatterne drøfter faglige og didaktiske temaer knyttet til samisk historie, kultur og samfunnsforhold i samfunnsfag, naturfag, pedagogikk, matematikk, språkfagene og praktiske-estetiske fag. \\n \\nÁvdnet er den første boka som systematisk og forskningsbasert tar for seg emner knyttet til vårt historiske mangfold, og utforsker didaktiske praksiser med utgangs[1]punkt i møtet mellom samer, kvener og nordmenn. Dette mangfoldet har satt sine tydelige spor i samfunnet, og erfaringene som er skapt i møtene mellom de ulike kulturene gir et vesentlig bidrag til forståelsen av samfunn, skole og lærerutdanning i Norge i dag. \\n \\nMålgruppa for boka er lærerstudenter, lærerutdannere og lærere i hele landet. Boka er også relevant for andre med allmenn interesse for samisk samfunn, historie og kultur og urfolks rolle innenfor skole og utdanning.","
Forfatterne presenterer teoretiske perspektiver og praktiske eksempler, og viser hvorfor det er viktig å integrere samiske tema i skole- og lærerutdanningsfag. Samtidig ønsker de å inspirere leseren til å utforske hvordan urfolksperspektiver kan inkluderes i undervisningen. Forfatterne drøfter faglige og didaktiske temaer knyttet til samisk historie, kultur og samfunnsforhold i samfunnsfag, naturfag, pedagogikk, matematikk, språkfagene og praktiske-estetiske fag.

Ávdnet er den første boka som systematisk og forskningsbasert tar for seg emner knyttet til vårt historiske mangfold, og utforsker didaktiske praksiser med utgangs[1]punkt i møtet mellom samer, kvener og nordmenn. Dette mangfoldet har satt sine tydelige spor i samfunnet, og erfaringene som er skapt i møtene mellom de ulike kulturene gir et vesentlig bidrag til forståelsen av samfunn, skole og lærerutdanning i Norge i dag.

Målgruppa for boka er lærerstudenter, lærerutdannere og lærere i hele landet. Boka er også relevant for andre med allmenn interesse for samisk samfunn, historie og kultur og urfolks rolle innenfor skole og utdanning.]]>",[516],"Universitetsforlaget",[131],"Spesialpedagogikk",469,[262],[522],"Undervisning av tospråklige eller flerspråklige elever",[197],"thema_interest_no",[526],"Samer","20221025161747992","2023-01-05T23:00:00Z",326,[531,533,535],{"_69":532,"_275":276},"Figenschou, Gøril",{"_69":534,"_275":276},"Karlsen, Silje Solheim",{"_69":536,"_275":276},"Pedersen, Helge Christian","Aschehoug & Co","0001",[540],{"_100":541,"_102":542},"9788215058054",{"_11":541,"_113":512,"_115":543,"_117":544,"_124":184,"_126":545,"_217":218,"_129":546,"_132":547,"_134":548,"_222":223,"_224":225,"_136":226,"_137":226,"_138":549,"_142":550,"_195":551,"_524":552,"_231":553,"_104":541,"_151":556,"_239":510,"_153":154,"_155":557,"_157":529,"_271":558,"_159":8,"_160":8,"_240":241,"_161":562,"_163":538,"_165":226,"_166":8,"_167":8,"_168":8,"_242":563,"_169":226},"Det er behov for mer kunnskap om hvordan vi i lærerutdanningene og skolen kan jobbe faglig og didaktisk med samiske temaer. Samisk historie, kultur og samfunn har en vesentlig plass i både Forskrift om plan for grunnskolelærerutdanningene og i LK20. Men hvordan kan samiske emner inkluderes i fagdidaktiske praksiser i et bredt spekter av skolefag og lærerutdanningsfag? Forfatterne presenterer teoretiske perspektiver og praktiske eksempler, og viser hvorfor det er viktig å integrere samiske tema i skole- og lærerutdanningsfag. Samtidig ønsker de å inspirere leseren til å utforske hvordan urfolksperspektiver kan inkluderes i undervisningen. Forfatterne drøfter faglige og didaktiske temaer knyttet til samisk historie, kultur og samfunnsforhold i samfunnsfag, naturfag, pedagogikk, matematikk, språkfagene og praktiske-estetiske fag. Ávdnet er den første boka som systematisk og forskningsbasert tar for seg emner knyttet til vårt historiske mangfold, og utforsker didaktiske praksiser med utgangs[1]punkt i møtet mellom samer, kvener og nordmenn. Dette mangfoldet har satt sine tydelige spor i samfunnet, og erfaringene som er skapt i møtene mellom de ulike kulturene gir et vesentlig bidrag til forståelsen av samfunn, skole og lærerutdanning i Norge i dag. Målgruppa for boka er lærerstudenter, lærerutdannere og lærere i hele landet. Boka er også relevant for andre med allmenn interesse for samisk samfunn, historie og kultur og urfolks rolle innenfor skole og utdanning.","Det er behov for mer kunnskap om hvordan vi i lærerutdanningene og skolen kan jobbe faglig og didaktisk med samiske temaer. Samisk historie, kultur og samfunn har en vesentlig plass i både Forskrift om plan for grunnskolelærerutdanningene og i LK20. Men hvordan kan samiske emner inkluderes i fagdidaktiske praksiser i et bredt spekter av skolefag og lærerutdanningsfag?

Forfatterne presenterer teoretiske perspektiver og praktiske eksempler, og viser hvorfor det er viktig å integrere samiske tema i skole- og lærerutdanningsfag. Samtidig ønsker de å inspirere leseren til å utforske hvordan urfolksperspektiver kan inkluderes i undervisningen. Forfatterne drøfter faglige og didaktiske temaer knyttet til samisk historie, kultur og samfunnsforhold i samfunnsfag, naturfag, pedagogikk, matematikk, språkfagene og praktiske-estetiske fag.

Ávdnet er den første boka som systematisk og forskningsbasert tar for seg emner knyttet til vårt historiske mangfold, og utforsker didaktiske praksiser med utgangs[1]punkt i møtet mellom samer, kvener og nordmenn. Dette mangfoldet har satt sine tydelige spor i samfunnet, og erfaringene som er skapt i møtene mellom de ulike kulturene gir et vesentlig bidrag til forståelsen av samfunn, skole og lærerutdanning i Norge i dag.

Målgruppa for boka er lærerstudenter, lærerutdannere og lærere i hele landet. Boka er også relevant for andre med allmenn interesse for samisk samfunn, historie og kultur og urfolks rolle innenfor skole og utdanning.",[516],[131],"Spesialpedagogikk ebøker",319,[262],[522],[197],[526],[554],{"_234":235,"_236":555},198,"f1de5a9d-681e-4165-9b68-4d7d099603b3","2023-01-02T23:00:00Z",[559,560,561],{"_69":532,"_275":276},{"_69":534,"_275":276},{"_69":536,"_275":276},"Aschehoug AS",[244,245,564,565],"forlag-aschehoug","forlagstilganguf",{"_98":567},{"_100":568,"_102":569},"9788232100965",{"_11":568,"_113":570,"_115":571,"_124":572,"_126":573,"_129":575,"_132":578,"_134":519,"_136":8,"_137":8,"_138":579,"_142":581,"_104":568,"_151":583,"_153":154,"_155":584,"_157":585,"_271":586,"_159":8,"_160":8,"_161":325,"_163":326,"_165":8,"_166":8,"_167":8,"_168":8,"_169":8},"Å finne sted : metodologiske perspektiver i stedsanalyser","Hva er et sted, og hva betyr steder i en tid med store samfunnsomveltninger?Steder endres og utvikles på måter som er utfordrende for kommuner, bedrifter, og innbyggere, så vel som for forskere. Sted og stedsutvikling står sentralt innen planlegging, politikk, økonomi og lokalt utviklingsarbeid. Innen samfunnsfagene introduseres og diskuteres nye perspektiver på sted. Men hvordan går vi fram når vi vil analysere steder? Denne vitenskapelige antologien presenterer ulike inntak til studier av steder. Å forstå komplekse stedlige sammenhenger krever mange og tverrfaglige tilnærminger. Boka gir en gjennomgang av forskjellige stedsteorier samt hvordan disse anvendes i praksis. Metodologiske utfordringer for ulike forskningstradisjoner adresseres eksplisitt. Boka retter seg mot alle som arbeider med stedsanalyse: forskere og studenter innen samfunnsgeografi, sosiologi, antropologi, samfunnsplanlegging, reiseliv, arkitektur, stedsutvikling og omdømmebygging samt de mange utøverne innen praksisfeltet.",2013,[574],"Akademika",[576,131,577],"Flerspråklig","Svensk","Sosialantropologi",[140,580],"Samfunnsvitenskap",[582,312],"Sosialantropologi og kulturantropologi","20160704174353471","2013-02-19T23:00:00Z",239,[587,589,591,593],{"_69":588,"_275":276},"Førde, Anniken",{"_69":590,"_275":276},"Kramvig, Britt",{"_69":592,"_275":276},"Berg, Nina Gunnerud",{"_69":594,"_275":276},"Dale, Britt",{"_98":596,"_206":620},{"_100":597,"_102":598},"9788205518490",{"_11":597,"_113":599,"_115":600,"_117":601,"_119":602,"_124":467,"_126":606,"_129":608,"_132":259,"_134":609,"_136":8,"_137":8,"_138":610,"_142":611,"_195":614,"_104":597,"_151":615,"_153":154,"_155":616,"_157":617,"_159":8,"_160":8,"_161":618,"_163":619,"_165":8,"_166":8,"_167":8,"_168":8,"_169":8},"Action, takk! : hva kan skolen lære av unge menneskers handlinger for bærekraftig utvikling?","Over hele verden demonstrerer unge mennesker for klimahandling. Men det er ikke bare gjennom demonstrasjoner unge mennesker viser handlekraft for en mer bærekraftig utvikling.\\n\\nUnge mennesker går foran ved å endre livsstil og matvaner, ved å handle brukt i stedet for nytt, ved å leve søppelfritt, ta tog i stedet for å fly. Unge grundere starter nye bærekraftige og sirkulære virksomheter. Unge mennesker saksøker stater, engasjerer seg i organisasjoner og påvirker gjennom deltakelse i politiske partier.\\n\\nFor å endre verden kan ikke utdanning bare handle om å gi dypere forståelse av klima og miljøproblemer. Vi må lære hvordan vi kan handle for å løse dem. Denne boken tar utgangspunkt i seks sentrale bærekrafts utfordringer og viser gjennom intervjuer med 21 unge handlekraftige mennesker, hvordan deres ideer kan brukes i skolens undervisning. Formålet med boken er å inspirere til en undervisning som kan fremme håp og handlekraft for en mer bærekraftig framtid.","]]>",[603],{"_11":604,"_69":605},"718515","Sinnes, Astrid T.",[607],"Gyldendal",[131],639,[140,262,580],[612,145,292,613],"Bærekraft","Grønn ideologi / økopolitikk / økologisme",[197],"20200206102556981","2020-02-03T23:00:00Z",236,"Gyldendal Norsk Forlag AS","0002",[621],{"_100":622,"_102":623},"9788205542082",{"_11":622,"_113":599,"_115":624,"_117":625,"_119":626,"_124":467,"_126":628,"_217":218,"_129":629,"_132":288,"_134":630,"_222":631,"_224":225,"_136":226,"_137":226,"_138":632,"_142":633,"_195":634,"_104":622,"_151":635,"_239":597,"_153":154,"_155":636,"_157":617,"_159":8,"_160":8,"_240":637,"_161":618,"_163":619,"_165":8,"_166":8,"_167":8,"_168":8,"_242":638,"_169":8},"Unge mennesker går foran ved å endre livsstil og matvaner, ved å handle brukt i stedet for nytt, ved å leve søppelfritt, ta tog i stedet for å fly. Unge grundere starter nye bærekraftige og sirkulære virksomheter. Unge mennesker saksøker stater, engasjerer seg i organisasjoner og påvirker gjennom deltakelse i politiske partier. For å endre verden kan ikke utdanning bare handle om å gi dypere forståelse av klima og miljøproblemer. Vi må lære hvordan vi kan handle for å løse dem. Denne boken tar utgangspunkt i seks sentrale bærekrafts utfordringer og viser gjennom intervjuer med 21 unge handlekraftige mennesker, hvordan deres ideer kan brukes i skolens undervisning. Formålet med boken er å inspirere til en undervisning som kan fremme håp og handlekraft for en mer bærekraftig framtid.","

Unge mennesker går foran ved å endre livsstil og matvaner, ved å handle brukt i stedet for nytt, ved å leve søppelfritt, ta tog i stedet for å fly. Unge grundere starter nye bærekraftige og sirkulære virksomheter. Unge mennesker saksøker stater, engasjerer seg i organisasjoner og påvirker gjennom deltakelse i politiske partier.

For å endre verden kan ikke utdanning bare handle om å gi dypere forståelse av klima og miljøproblemer. Vi må lære hvordan vi kan handle for å løse dem. Denne boken tar utgangspunkt i seks sentrale bærekrafts utfordringer og viser gjennom intervjuer med 21 unge handlekraftige mennesker, hvordan deres ideer kan brukes i skolens undervisning. Formålet med boken er å inspirere til en undervisning som kan fremme håp og handlekraft for en mer bærekraftig framtid.

",[627],{"_11":604,"_69":605},[607],[131],475,"SDRM",[140,262,580],[612,145,292,613],[197],"651fec3c-069e-4221-b6dc-64d7cb81eda9","2020-04-23T22:00:00Z","1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2020",[639,640],"forlag-gyldendal","forlagstilganggnf",{"_98":642},{"_100":643,"_102":644},"9788210057144",{"_11":643,"_113":645,"_115":646,"_119":647,"_124":413,"_126":651,"_217":653,"_129":654,"_132":655,"_134":656,"_136":8,"_137":8,"_138":657,"_142":659,"_104":643,"_151":660,"_153":661,"_155":662,"_271":663,"_159":8,"_160":8,"_240":668,"_161":618,"_163":619,"_165":8,"_166":8,"_167":8,"_168":8,"_169":8},"Det vi tenker på når vi prøver å ikke tenke på global oppvarming","Det er det ultimate paradokset: Jo mer fakta vi har om global oppvarming, jo mer bestrides de samme faktaene. Det har ikke vært målt høyere andel av klimagassen CO2 i atmosfæren på mer enn 800 000 år, men likevel polariseres debatten, og lite skjer. Er det slik at mennesker har en hjerne som uunngåelig tenker kortsiktig - og hvordan kan vi kommunisere om klima på en slik måte at vi handler mer langsiktig i hverdag og politikk? I Det vi tenker på når vi prøver å ikke tenke på global oppvarming viser psykolog og økonom Per Espen Stoknes oss fem grunnleggende psykologiske mekanismer som hindrer oss i å handle i klimasaken. Og ikke nok med det: Han gir oss nye strategier for hvordan vi kan snakke om global oppvarming på en måte som skaper positive løsninger og meningsfulle handlinger. \\n \\nMed talende og relevante eksempler - fra ditt og mitt dagligliv så vel som fra industrien og politikken - viser Stoknes veien mot en ny klimapsykologi, der klimavennlige handlinger ikke er så vanskelige som vi tror.",[648],{"_11":649,"_69":650},"42441","Stoknes, Per Espen",[652],"Tiden","unknown",[131],"Debatt / samfunn",199,[140,658],"Psykologi",[145,658],"20170201130603521",2,"2019-01-09T23:00:00Z",[664,667],{"_69":665,"_275":666},"Nilsen, Jostein Sand","Oversetter",{"_69":650,"_275":666},"Forord av Jostein Gaarder",{"_98":670,"_206":695},{"_100":671,"_102":672},"9788245017519",{"_11":671,"_113":673,"_115":674,"_124":125,"_126":675,"_129":676,"_132":677,"_134":678,"_136":8,"_137":8,"_138":679,"_142":681,"_148":684,"_524":685,"_104":671,"_151":686,"_153":154,"_155":687,"_157":617,"_271":688,"_159":8,"_160":8,"_161":325,"_163":326,"_165":8,"_166":8,"_167":8,"_168":8,"_169":8},"Samisk reindrift : norske myter","Reindrift har et dårlig rykte i Norge. Det har lenge blitt hevdet at det er for mange rein i Finnmark, og at dette går utover lavmattene på vidda, produktiviteten i næringen og dyrevelferden.\\nDenne boka drøfter forestillinger og realiteter om samisk reindrift. I motsetning til bildet som skapes av medier, politikere og forvaltning, argumenterer forfatterne for at den tradisjonsbaserte reindriften er en økologisk bærekraftig aktivitet. Næringen trues derimot av arealinngrep som gruvedrift og feilvurderinger i statens reindriftsforvaltning. Boka viser at det er grunn til å legge om til en reindriftsforvaltning der utøvernes egen tradisjonsbaserte kunnskap tas på alvor.\\nBoka er skrevet av en bredt sammensatt gruppe fagpersoner og er et resultat av et samarbeid mellom Internasjonalt senter for reindrift og Samisk høgskole i Kautokeino og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås.",[310],[131],"Landbruk / skogbruk",689,[680,580],"Landbruk og havbruk",[682,683],"Landbruk","Statlig / nasjonal / føderal politikk",[150],[526],"20160201104540109","2016-01-18T23:00:00Z",[689,691,693],{"_69":690,"_275":276},"Benjaminsen, Tor A.",{"_69":692,"_275":276},"Eira, Inger Marie Gaup",{"_69":694,"_275":276},"Sara, Mikkel Nils",[696],{"_100":697,"_102":698},"9788245030815",{"_11":697,"_113":673,"_115":699,"_124":413,"_126":700,"_217":439,"_129":701,"_132":702,"_134":703,"_222":223,"_224":225,"_136":226,"_137":226,"_138":704,"_142":705,"_148":706,"_524":707,"_104":697,"_151":708,"_239":671,"_153":154,"_155":709,"_157":617,"_271":710,"_159":8,"_160":8,"_240":715,"_161":325,"_163":326,"_165":8,"_166":8,"_167":8,"_168":8,"_242":716,"_169":8},"Reindrift har et dårlig rykte i Norge. Det har lenge blitt hevdet at det er for mange rein i Finnmark, og at dette går utover lavmattene på vidda, produktiviteten i næringen og dyrevelferden. Denne boka drøfter forestillinger og realiteter om samisk reindrift. I motsetning til bildet som skapes av medier, politikere og forvaltning, argumenterer forfatterne for at den tradisjonsbaserte reindriften er en økologisk bærekraftig aktivitet. Næringen trues derimot av arealinngrep som gruvedrift og feilvurderinger i statens reindriftsforvaltning. Boka viser at det er grunn til å legge om til en reindriftsforvaltning der utøvernes egen tradisjonsbaserte kunnskap tas på alvor. Boka er skrevet av en bredt sammensatt gruppe fagpersoner og er et resultat av et samarbeid mellom Internasjonalt senter for reindrift og Samisk høgskole i Kautokeino og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås.",[310],[258],"Landbruk / skogbruk ebøker",665,[680,580],[682,683],[150],[526],"3a358514-ca5b-411c-a679-291dd6d9a087","2019-06-29T22:00:00Z",[711,713,714],{"_69":712,"_275":276},"Benjaminsen, Tor Arve",{"_69":692,"_275":276},{"_69":694,"_275":276},"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2016",[717,718],"forlag-fagbokforlaget","forlagstilgangfbf",{"_98":720,"_206":738},{"_100":721,"_102":722},"9788245047141",{"_11":721,"_113":723,"_115":724,"_124":332,"_126":725,"_129":726,"_132":259,"_134":336,"_136":8,"_137":8,"_138":727,"_142":728,"_195":731,"_104":721,"_151":732,"_153":154,"_271":733,"_159":8,"_160":8,"_161":325,"_163":326,"_165":8,"_166":8,"_167":8,"_168":8,"_169":8},"Begynneropplæring i samfunnsfag","Kan elever som knapt kan\\nlese lære noe om internasjonal politikk? Er historisk kunnskap relevant for en\\nførsteklassing, og er det lurt å følge spiralprinsippet i undervisningen?\\nHvilken plass kan læreboken ha på småtrinnet, og hvilke nye muligheter gir\\ndigital teknologi for samfunnsfagundervisningen?\\n\\nDenne boken tar for seg\\nbegynneropplæring i skolefaget samfunnsfag. Samfunnsfagdidaktikk for\\nsmåskoletrinnet har frem til nå vært lite utviklet, og formålet med boken er å\\nbidra til et forskningsbasert løft på dette området.\\n\\nEspen Helgesen og\\nKari-Mette Walmann Hidle er bokens redaktører.",[310],[131],[262,580],[264,729,730],"Læremidler: samfunnskunnskap","Demokrati",[197],"35ZjXQOnSuaVgvA8Dwsdhw",[734,736],{"_69":735,"_275":276},"Helgesen, Espen",{"_69":737,"_275":276},"Hidle, Kari-Mette Walmann",[739],{"_100":740,"_102":741},"9788245052862",{"_11":740,"_113":723,"_115":742,"_124":332,"_126":743,"_217":218,"_129":744,"_132":288,"_134":745,"_222":223,"_224":225,"_136":226,"_137":226,"_138":746,"_142":747,"_195":750,"_104":740,"_151":751,"_239":721,"_153":154,"_155":752,"_157":753,"_271":754,"_159":8,"_160":8,"_240":757,"_161":345,"_163":346,"_165":8,"_166":8,"_167":8,"_168":8,"_242":758,"_169":8},"Kan elever som knapt kan lese lære noe om internasjonal politikk? Er historisk kunnskap relevant for en førsteklassing, og er det lurt å følge spiralprinsippet i undervisningen? Hvilken plass kan læreboken ha på småtrinnet, og hvilke nye muligheter gir digital teknologi for samfunnsfagundervisningen?\\n\\nDenne boken tar for seg begynneropplæring i skolefaget samfunnsfag. Samfunnsfagdidaktikk for småskoletrinnet har frem til nå vært lite utviklet, og formålet med boken er å bidra til et forskningsbasert løft på dette området.\\n\\nEspen Helgesen og Kari-Mette Walmann Hidle er bokens redaktører.",[310],[131],425,[262],[292,264,748,749],"Barneskoler og ungdomsskoler","Lærerutdanning",[197],"df96635d-03a7-4ae6-9582-f03c0f0b1d87","2024-08-25T22:00:00Z",309,[755,756],{"_69":735,"_275":276},{"_69":737,"_275":276},"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2024",[348],{"_98":760,"_206":777},{"_100":761,"_102":762},"9788215052687",{"_11":761,"_113":763,"_115":764,"_117":765,"_119":766,"_124":768,"_126":769,"_129":770,"_132":259,"_134":336,"_136":8,"_137":8,"_138":771,"_142":772,"_195":773,"_104":761,"_151":774,"_153":661,"_155":775,"_157":776,"_159":8,"_160":8,"_161":537,"_163":538,"_165":8,"_166":8,"_167":8,"_168":8,"_169":8},"Utdanning for bærekraftig utvikling : hva, hvorfor og hvordan?","Fagfornyelsen legger opp til at bærekraftig utvikling skal ha en større plass i skolen. Denne boken gir en innføring i hvordan undervisning kan legges opp for å fremme kompetansen elever trenger for å bidra til en bærekraftig utvikling.\\n\\nBoken inneholder konkrete tips til undervisningsopplegg og henvisninger til litteratur og nettsteder der læreren kan finne oppdatert informasjon om problemstillinger knyttet til bærekraft. Denne reviderte utgaven er oppdatert i henhold til det fornyede læreplanverket og nyere forskning.\\n\\nI en utdanning for bærekraftig utvikling er det viktig at teorien elevene tilegner seg, står i forhold til praksisen de opplever på skolen. Forfatteren gir konkrete tips til hvordan skoler kan sette seg egne bærekraftsmål og dermed legge om til en mer bærekraftig drift.\\n\\nBoken er relevant for lærere, studenter og andre som er opptatt av hvordan skole og utdanning kan utruste elever til å imøtekomme bærekraftsutfordringer og kunne bidra til en mer bærekraftig utvikling.","
Boken inneholder konkrete tips til undervisningsopplegg og henvisninger til litteratur og nettsteder der læreren kan finne oppdatert informasjon om problemstillinger knyttet til bærekraft. Denne reviderte utgaven er oppdatert i henhold til det fornyede læreplanverket og nyere forskning.

I en utdanning for bærekraftig utvikling er det viktig at teorien elevene tilegner seg, står i forhold til praksisen de opplever på skolen. Forfatteren gir konkrete tips til hvordan skoler kan sette seg egne bærekraftsmål og dermed legge om til en mer bærekraftig drift.

Boken er relevant for lærere, studenter og andre som er opptatt av hvordan skole og utdanning kan utruste elever til å imøtekomme bærekraftsutfordringer og kunne bidra til en mer bærekraftig utvikling.]]>",[767],{"_11":604,"_69":605},2021,[516],[131],[140,262,580],[292,612,145,613],[197],"20150922162735759","2021-08-24T22:00:00Z",207,[778],{"_100":779,"_102":780},"9788215073774",{"_11":779,"_113":763,"_115":781,"_117":782,"_119":783,"_124":332,"_126":785,"_217":218,"_129":786,"_132":288,"_134":787,"_222":223,"_224":225,"_136":226,"_137":226,"_138":788,"_142":789,"_195":790,"_231":791,"_104":779,"_151":794,"_239":761,"_153":154,"_155":795,"_157":776,"_159":8,"_160":8,"_240":796,"_161":562,"_163":538,"_165":226,"_166":8,"_167":8,"_168":8,"_242":797,"_169":8},"Fagfornyelsen legger opp til at bærekraftig utvikling skal ha en større plass i skolen. Denne boken gir en innføring i hvordan undervisning kan legges opp for å fremme kompetansen elever trenger for å bidra til en bærekraftig utvikling. Boken inneholder konkrete tips til undervisningsopplegg og henvisninger til litteratur og nettsteder der læreren kan finne oppdatert informasjon om problemstillinger knyttet til bærekraft. Denne reviderte utgaven er oppdatert i henhold til det fornyede læreplanverket og nyere forskning. I en utdanning for bærekraftig utvikling er det viktig at teorien elevene tilegner seg, står i forhold til praksisen de opplever på skolen. Forfatteren gir konkrete tips til hvordan skoler kan sette seg egne bærekraftsmål og dermed legge om til en mer bærekraftig drift. Boken er relevant for lærere, studenter og andre som er opptatt av hvordan skole og utdanning kan utruste elever til å imøtekomme bærekraftsutfordringer og kunne bidra til en mer bærekraftig utvikling.","Fagfornyelsen legger opp til at bærekraftig utvikling skal ha en større plass i skolen. Denne boken gir en innføring i hvordan undervisning kan legges opp for å fremme kompetansen elever trenger for å bidra til en bærekraftig utvikling.

Boken inneholder konkrete tips til undervisningsopplegg og henvisninger til litteratur og nettsteder der læreren kan finne oppdatert informasjon om problemstillinger knyttet til bærekraft. Denne reviderte utgaven er oppdatert i henhold til det fornyede læreplanverket og nyere forskning.

I en utdanning for bærekraftig utvikling er det viktig at teorien elevene tilegner seg, står i forhold til praksisen de opplever på skolen. Forfatteren gir konkrete tips til hvordan skoler kan sette seg egne bærekraftsmål og dermed legge om til en mer bærekraftig drift.

Boken er relevant for lærere, studenter og andre som er opptatt av hvordan skole og utdanning kan utruste elever til å imøtekomme bærekraftsutfordringer og kunne bidra til en mer bærekraftig utvikling.",[784],{"_11":604,"_69":605},[516],[131],359,[140,262,580],[292,612,145,613],[197],[792],{"_234":235,"_236":793},223,"e0f0c1b8-ecb0-42e4-b09c-76c77f8e76c6","2024-12-19T23:00:00Z","1. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2021",[244,245,564,565],{"_98":799},{"_100":800,"_102":801},"9788202470678",{"_11":800,"_113":802,"_115":803,"_117":804,"_124":374,"_126":805,"_129":806,"_132":259,"_134":807,"_136":8,"_137":8,"_138":808,"_142":809,"_104":800,"_151":811,"_153":154,"_155":812,"_157":813,"_271":814,"_159":8,"_160":8,"_161":162,"_163":164,"_165":8,"_166":8,"_167":8,"_168":8,"_169":8},"Uteskoledidaktikk : ta fagene med ut","Alternative læringsarenaer kan gi elevene økt læringsutbytte. Klasserommet er den mest brukte og ofte også den beste læringsarena. I flere sammenhenger er det likevel slik at vi ikke klarer å nå skolens mål på en tilfredsstillende måte uten å ta i bruk andre læringsarenaer. Dette er en antologi om hvordan vi kan drive faglige aktiviteter og legge til rette for økt faglig læringsutbytte ute.\\n\\n\\n\\nNår vi møter den reelle verden, enten i den frie naturen eller i det konstruerte miljøet, møter vi en virkelighet der fagene er blandet sammen. Undervisning utenfor klasserommet har dermed et stort potensial for å gjøres tverrfaglig. Derfor er denne boka skrevet som et samarbeid mellom flere fag.\\n\\nOfte får vi lærere spørsmål fra elever som lurer på hvorfor de må lære alt innenfor alle fagdisipliner. Svaret på det er enkelt: Vi omgir oss av en verden full av fag, og det er også derfor vi skal lære fag. Ved å kikke opp fra boka og relatere faget til det praktiske gir vi elevene en mening med faget, og vi bidrar samtidig til å bygge en bro mellom det virkelige liv og boklig kunnskap. I dette spenningsfeltet har vi også unike muligheter til å legge til rette for utvikling og læring av grunnleggende ferdigheter.\\n\\nUteskoledidaktikk er aktuell for studenter, lærere og lærerutdannere som ønsker å styrke denne kompetansen.","
Når vi møter den reelle verden, enten i den frie naturen eller i det konstruerte miljøet, møter vi en virkelighet der fagene er blandet sammen. Undervisning utenfor klasserommet har dermed et stort potensial for å gjøres tverrfaglig. Derfor er denne boka skrevet som et samarbeid mellom flere fag. Ofte får vi lærere spørsmål fra elever som lurer på hvorfor de må lære alt innenfor alle fagdisipliner. Svaret på det er enkelt: Vi omgir oss av en verden full av fag, og det er også derfor vi skal lære fag. Ved å kikke opp fra boka og relatere faget til det praktiske gir vi elevene en mening med faget, og vi bidrar samtidig til å bygge en bro mellom det virkelige liv og boklig kunnskap. I dette spenningsfeltet har vi også unike muligheter til å legge til rette for utvikling og læring av grunnleggende ferdigheter. Uteskoledidaktikk er aktuell for studenter, lærere og lærerutdannere som ønsker å styrke denne kompetansen.]]>",[128],[131],579,[262],[810],"Skoler og førskoler","20150108122243883","2014-12-09T23:00:00Z",253,[815,817],{"_69":816,"_275":276},"Fiskum, Tove Anita",{"_69":818,"_275":276},"Husby, Jon Arve",{"_98":820,"_206":840},{"_100":821,"_102":822},"9788215031019",{"_11":821,"_113":823,"_115":824,"_117":825,"_124":768,"_126":826,"_129":827,"_132":259,"_134":313,"_136":8,"_137":8,"_138":828,"_142":829,"_195":830,"_104":821,"_151":831,"_153":154,"_155":832,"_157":188,"_271":833,"_159":8,"_160":8,"_161":537,"_163":538,"_165":8,"_166":8,"_167":8,"_168":8,"_169":8},"Samfunnsfagdidaktikk","Denne boken handler om hva innholdet i samfunnsfag kan være, hvorfor ulike samfunnsfaglige temaer bør ha en plass i skolen, og hvordan undervisningen kan planlegges og gjennomføres.\\n\\nGjennom bokens 15 kapitler ønsker forfatterne å gi lærere perspektiver på hvordan de kan reflektere over mulige problemstillinger når de skal formidle et samfunnsfaglig innhold i klasserommet. Temaene i boken spenner vidt, fra tverrfaglig og utforskende læring til demokrati, bærekraftig utvikling, kjønn og seksualitet, 22. juli-terroren og mye mer.\\n\\nSamfunnsfaglige temaer og problemstillinger utvides og endres i takt med samfunnets utvikling. Den grunnleggende didaktiske utfordringen for lærerne forblir imidlertid den samme; hvordan formidle et samfunnsfaglig innhold på en måte som skaper mening for elevene og som bidrar til å realisere de overordnede målsetningene for fagene og skolen.\\nMålgruppen for boken er lærerstudenter i samfunnsfag, men lærere og andre som jobber med samfunnsfag i en pedagogisk kontekst vil også kunne ha nytte av boken.\\n\\nRedaktørene for boken er Erik Ryen, Lise Granlund og Silje Førland Erdal. De har alle lang erfaring som samfunnsfaglærere i ungdomsskolen og i videregående skole, men jobber nå som lærerutdannere og forskere ved OsloMet og Universitetet i Oslo.","
Gjennom bokens 15 kapitler ønsker forfatterne å gi lærere perspektiver på hvordan de kan reflektere over mulige problemstillinger når de skal formidle et samfunnsfaglig innhold i klasserommet. Temaene i boken spenner vidt, fra tverrfaglig og utforskende læring til demokrati, bærekraftig utvikling, kjønn og seksualitet, 22. juli-terroren og mye mer.

Samfunnsfaglige temaer og problemstillinger utvides og endres i takt med samfunnets utvikling. Den grunnleggende didaktiske utfordringen for lærerne forblir imidlertid den samme; hvordan formidle et samfunnsfaglig innhold på en måte som skaper mening for elevene og som bidrar til å realisere de overordnede målsetningene for fagene og skolen.
Målgruppen for boken er lærerstudenter i samfunnsfag, men lærere og andre som jobber med samfunnsfag i en pedagogisk kontekst vil også kunne ha nytte av boken.

Redaktørene for boken er Erik Ryen, Lise Granlund og Silje Førland Erdal. De har alle lang erfaring som samfunnsfaglærere i ungdomsskolen og i videregående skole, men jobber nå som lærerutdannere og forskere ved OsloMet og Universitetet i Oslo.]]>",[516],[131],[262],[264,729],[197],"20210722120854234","2021-07-25T22:00:00Z",[834,836,838],{"_69":835,"_275":276},"Erdal, Silje Førland",{"_69":837,"_275":276},"Granlund, Lise",{"_69":839,"_275":276},"Ryen, Erik",[841],{"_100":842,"_102":843},"9788215035161",{"_11":842,"_113":823,"_115":844,"_117":845,"_124":768,"_126":846,"_217":218,"_129":847,"_132":288,"_134":848,"_222":223,"_224":225,"_136":226,"_137":226,"_138":849,"_142":850,"_195":851,"_231":852,"_104":842,"_151":855,"_239":821,"_153":154,"_155":856,"_157":188,"_271":857,"_159":8,"_160":8,"_240":861,"_161":562,"_163":538,"_165":226,"_166":8,"_167":8,"_168":8,"_242":862,"_169":226},"Denne boken handler om hva innholdet i samfunnsfag kan være, hvorfor ulike samfunnsfaglige temaer bør ha en plass i skolen, og hvordan undervisningen kan planlegges og gjennomføres. Gjennom bokens 15 kapitler ønsker forfatterne å gi lærere perspektiver på hvordan de kan reflektere over mulige problemstillinger når de skal formidle et samfunnsfaglig innhold i klasserommet. Temaene i boken spenner vidt, fra tverrfaglig og utforskende læring til demokrati, bærekraftig utvikling, kjønn og seksualitet, 22. juli-terroren og mye mer. Samfunnsfaglige temaer og problemstillinger utvides og endres i takt med samfunnets utvikling. Den grunnleggende didaktiske utfordringen for lærerne forblir imidlertid den samme; hvordan formidle et samfunnsfaglig innhold på en måte som skaper mening for elevene og som bidrar til å realisere de overordnede målsetningene for fagene og skolen. Målgruppen for boken er lærerstudenter i samfunnsfag, men lærere og andre som jobber med samfunnsfag i en pedagogisk kontekst vil også kunne ha nytte av boken. Redaktørene for boken er Erik Ryen, Lise Granlund og Silje Førland Erdal. De har alle lang erfaring som samfunnsfaglærere i ungdomsskolen og i videregående skole, men jobber nå som lærerutdannere og forskere ved OsloMet og Universitetet i Oslo.","Denne boken handler om hva innholdet i samfunnsfag kan være, hvorfor ulike samfunnsfaglige temaer bør ha en plass i skolen, og hvordan undervisningen kan planlegges og gjennomføres.

Gjennom bokens 15 kapitler ønsker forfatterne å gi lærere perspektiver på hvordan de kan reflektere over mulige problemstillinger når de skal formidle et samfunnsfaglig innhold i klasserommet. Temaene i boken spenner vidt, fra tverrfaglig og utforskende læring til demokrati, bærekraftig utvikling, kjønn og seksualitet, 22. juli-terroren og mye mer.

Samfunnsfaglige temaer og problemstillinger utvides og endres i takt med samfunnets utvikling. Den grunnleggende didaktiske utfordringen for lærerne forblir imidlertid den samme; hvordan formidle et samfunnsfaglig innhold på en måte som skaper mening for elevene og som bidrar til å realisere de overordnede målsetningene for fagene og skolen.
Målgruppen for boken er lærerstudenter i samfunnsfag, men lærere og andre som jobber med samfunnsfag i en pedagogisk kontekst vil også kunne ha nytte av boken.

Redaktørene for boken er Erik Ryen, Lise Granlund og Silje Førland Erdal. De har alle lang erfaring som samfunnsfaglærere i ungdomsskolen og i videregående skole, men jobber nå som lærerutdannere og forskere ved OsloMet og Universitetet i Oslo.",[516],[131],389,[262],[264,729],[197],[853],{"_234":235,"_236":854},229,"7bd21ed8-0ec1-4cd4-9a9d-ae88041d4e38","2021-07-21T22:00:00Z",[858,859,860],{"_69":835,"_275":276},{"_69":837,"_275":276},{"_69":839,"_275":276},"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2021",[244,245,564,565],{"_98":864,"_206":885},{"_100":865,"_102":866},"9788252161663",{"_11":865,"_113":867,"_115":868,"_119":869,"_124":873,"_126":874,"_129":875,"_132":187,"_134":876,"_136":8,"_137":8,"_138":877,"_142":878,"_104":865,"_151":879,"_153":154,"_157":880,"_201":881,"_159":8,"_160":8,"_161":425,"_163":426,"_165":8,"_166":8,"_167":8,"_168":8,"_169":8},"Den demografiske overgangen","Boka gir ei oversikt over teorien om den demografiske overgangen. Forskarane har trukket fra1m forklaringsfaktorar som kosthald og medisinsk utvikling, mentalitet og kultur. Boka er skriven for studentar i historie og sosiologi. Har ordforklaringer, litteraturliste og register.",[870],{"_11":871,"_69":872},"17638","Dyrvik, Ståle",2004,[415],[258],299,[141],[187],"20041102150944_THERESE",127,[882],{"_11":883,"_69":884},"150039586","Utsyn&innsikt",[886],{"_100":887,"_102":888},"9788234000454",{"_11":887,"_113":867,"_115":889,"_119":890,"_124":413,"_126":892,"_217":439,"_129":893,"_132":220,"_134":894,"_222":223,"_224":225,"_136":226,"_137":226,"_138":895,"_142":896,"_195":898,"_231":899,"_104":887,"_151":902,"_239":865,"_153":154,"_155":903,"_157":880,"_201":904,"_159":8,"_160":8,"_240":906,"_161":425,"_163":426,"_165":8,"_166":8,"_167":8,"_168":8,"_242":907,"_455":908,"_169":8},"Kvifor gjekk dødsratene ned over heile Vest-Europa på 1800-talet? Og kvifor skjedde det same med fødselsratene nesten hundre år seinare? Det er tema i denne kortfatta innføringsboka, skriven av vår fremste ekspert på feltet. Boka inngår i serien Utsyn&innsikt. Skiftet frå høge fødsels- og dødsratar i førmoderne tid til låge fødsels- og dødsratar i moderne tid står sentralt i framveksten av det moderne samfunnet. I denne boka gir Ståle Dyrvik oss ei innføring i utviklinga av teorien om den demografiske overgangen. Forskarane har trekt fram ulike forklaringsfaktorar som kosthald og medisinsk utvikling, giftarmålsmønster, fødselsregulering, mentalitet og kultur. Men korleis er samspelet mellom desse faktorane, og kva utviklingstrekk er styrande i denne prosessen? Boka er skriven for studentar i historie og sosiologi, men er også relevant for andre fag der emnet inngår.",[891],{"_11":871,"_69":872},[415],[258],259,[580],[897],"Befolkning og demografi",[197],[900],{"_234":448,"_236":901},224,"9d060147-b964-40d3-b6a8-3d4b2b89dd1e","2019-08-05T22:00:00Z",[905],{"_11":883,"_69":884},"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2004",[454],{"_457":8,"_458":8,"_459":8,"_460":226},{"_98":910,"_206":929},{"_100":911,"_102":912},"9788215031835",{"_11":911,"_113":913,"_115":914,"_117":915,"_124":413,"_126":916,"_129":917,"_132":259,"_134":336,"_136":8,"_137":8,"_138":918,"_142":919,"_195":921,"_104":911,"_151":922,"_153":154,"_155":923,"_157":555,"_271":924,"_159":8,"_160":8,"_161":537,"_163":538,"_165":8,"_166":8,"_167":8,"_168":8,"_169":8},"Kritisk tenkning i samfunnsfag","Hva innebærer kritisk tenkning i samfunnsfag?\\n\\nForfatterne i denne boken drøfter hva som ligger i begrepet kritisk tenkning i samfunnsfag og knytter det til teorier om danning. Er kritisk tenkning en generell ferdighet på tvers av fagene, eller er det uløselig knyttet til et bestemt faginnhold? Er det kanskje begge deler? Svaret er viktig for den praktiske samfunnsdidaktikken i skolen.\\n\\nKritisk tenkning innebærer en aktiv og vurderende tilnærming til kunnskap, oppfatninger og handlinger. Det handler også om å problematisere samfunnsforhold og stille spørsmål til vedtatte sannheter. I norsk skole skal imidlertid lærere fremme visse verdier. Elevene skal være kritiske, men kanskje ikke til alt. Også dette utfordrende normative aspektet ved kritisk tenkning blir drøftet i boken.\\n\\nBidragene i antologien er basert på variert empirisk materiale og forskjellige metoder, inkludert klasseromobservasjon, aksjonsforskning, intervjuer og tekstanalyser.\\n\\nMålgruppen for boken er lærerutdannere, lærerstudenter og samfunnsfagslærere i skolen.\\n\\nMarlen Ferrer og Annika Wetlesen, begge ansatt ved OsloMet, er redaktører for boken. Øvrige bidragsytere er Siv Eie, Lisbeth Elvebakk, Evy Jøsok, Brit Marie Hovland, Anders G. Kjøstvedt, Annelie Ott, Erik Ryen, Marit Storhaug og Per Anders Aas.\\n\\n«I boken blir det nevnt flere pedagogiske grep som kan gjøre det lettere å lykkes med kritisk tenkning i klasserommet». Anne Rita Feet, Bedre skole 2-20.","
Forfatterne i denne boken drøfter hva som ligger i begrepet kritisk tenkning i samfunnsfag og knytter det til teorier om danning. Er kritisk tenkning en generell ferdighet på tvers av fagene, eller er det uløselig knyttet til et bestemt faginnhold? Er det kanskje begge deler? Svaret er viktig for den praktiske samfunnsdidaktikken i skolen.

Kritisk tenkning innebærer en aktiv og vurderende tilnærming til kunnskap, oppfatninger og handlinger. Det handler også om å problematisere samfunnsforhold og stille spørsmål til vedtatte sannheter. I norsk skole skal imidlertid lærere fremme visse verdier. Elevene skal være kritiske, men kanskje ikke til alt. Også dette utfordrende normative aspektet ved kritisk tenkning blir drøftet i boken.

Bidragene i antologien er basert på variert empirisk materiale og forskjellige metoder, inkludert klasseromobservasjon, aksjonsforskning, intervjuer og tekstanalyser.

Målgruppen for boken er lærerutdannere, lærerstudenter og samfunnsfagslærere i skolen.

Marlen Ferrer og Annika Wetlesen, begge ansatt ved OsloMet, er redaktører for boken. Øvrige bidragsytere er Siv Eie, Lisbeth Elvebakk, Evy Jøsok, Brit Marie Hovland, Anders G. Kjøstvedt, Annelie Ott, Erik Ryen, Marit Storhaug og Per Anders Aas.

«I boken blir det nevnt flere pedagogiske grep som kan gjøre det lettere å lykkes med kritisk tenkning i klasserommet». Anne Rita Feet, Bedre skole 2-20.]]>",[516],[131],[262],[292,264,749,920],"Læremidler: humaniora og samfunnsfag",[197],"20181210104117380","2019-09-12T22:00:00Z",[925,927],{"_69":926,"_275":276},"Ferrer, Marlen",{"_69":928,"_275":276},"Wetlesen, Annika",[930],{"_100":931,"_102":932},"9788215035178",{"_11":931,"_113":913,"_115":933,"_117":934,"_124":332,"_126":935,"_217":218,"_129":936,"_132":288,"_134":548,"_222":223,"_224":225,"_136":226,"_137":226,"_138":937,"_142":938,"_195":939,"_231":940,"_104":931,"_151":942,"_239":911,"_153":154,"_155":943,"_157":555,"_271":944,"_159":8,"_160":8,"_240":452,"_161":562,"_163":538,"_165":226,"_166":8,"_167":8,"_168":8,"_242":947,"_169":226},"Hva innebærer kritisk tenkning i samfunnsfag? Forfatterne i denne boken drøfter hva som ligger i begrepet kritisk tenkning i samfunnsfag og knytter det til teorier om danning. Er kritisk tenkning en generell ferdighet på tvers av fagene, eller er det uløselig knyttet til et bestemt faginnhold? Er det kanskje begge deler? Svaret er viktig for den praktiske samfunnsdidaktikken i skolen. Kritisk tenkning innebærer en aktiv og vurderende tilnærming til kunnskap, oppfatninger og handlinger. Det handler også om å problematisere samfunnsforhold og stille spørsmål til vedtatte sannheter. I norsk skole skal imidlertid lærere fremme visse verdier. Elevene skal være kritiske, men kanskje ikke til alt. Også dette utfordrende normative aspektet ved kritisk tenkning blir drøftet i boken. Bidragene i antologien er basert på variert empirisk materiale og forskjellige metoder, inkludert klasseromobservasjon, aksjonsforskning, intervjuer og tekstanalyser. Målgruppen for boken er lærerutdannere, lærerstudenter og samfunnsfagslærere i skolen. Marlen Ferrer og Annika Wetlesen, begge ansatt ved OsloMet, er redaktører for boken. Øvrige bidragsytere er Siv Eie, Lisbeth Elvebakk, Evy Jøsok, Brit Marie Hovland, Anders G. Kjøstvedt, Annelie Ott, Erik Ryen, Marit Storhaug og Per Anders Aas. «I boken blir det nevnt flere pedagogiske grep som kan gjøre det lettere å lykkes med kritisk tenkning i klasserommet». Anne Rita Feet, Bedre skole 2-20.","Hva innebærer kritisk tenkning i samfunnsfag?

Forfatterne i denne boken drøfter hva som ligger i begrepet kritisk tenkning i samfunnsfag og knytter det til teorier om danning. Er kritisk tenkning en generell ferdighet på tvers av fagene, eller er det uløselig knyttet til et bestemt faginnhold? Er det kanskje begge deler? Svaret er viktig for den praktiske samfunnsdidaktikken i skolen.

Kritisk tenkning innebærer en aktiv og vurderende tilnærming til kunnskap, oppfatninger og handlinger. Det handler også om å problematisere samfunnsforhold og stille spørsmål til vedtatte sannheter. I norsk skole skal imidlertid lærere fremme visse verdier. Elevene skal være kritiske, men kanskje ikke til alt. Også dette utfordrende normative aspektet ved kritisk tenkning blir drøftet i boken.

Bidragene i antologien er basert på variert empirisk materiale og forskjellige metoder, inkludert klasseromobservasjon, aksjonsforskning, intervjuer og tekstanalyser.

Målgruppen for boken er lærerutdannere, lærerstudenter og samfunnsfagslærere i skolen.

Marlen Ferrer og Annika Wetlesen, begge ansatt ved OsloMet, er redaktører for boken. Øvrige bidragsytere er Siv Eie, Lisbeth Elvebakk, Evy Jøsok, Brit Marie Hovland, Anders G. Kjøstvedt, Annelie Ott, Erik Ryen, Marit Storhaug og Per Anders Aas.

«I boken blir det nevnt flere pedagogiske grep som kan gjøre det lettere å lykkes med kritisk tenkning i klasserommet». Anne Rita Feet, Bedre skole 2-20.",[516],[131],[262],[292,264,749,920],[197],[941],{"_234":235,"_236":555},"b0b5816b-46ed-4da0-886a-a0c72b8194e4","2024-04-29T22:00:00Z",[945,946],{"_69":926,"_275":276},{"_69":928,"_275":276},[244,245,564,565],{"_98":949,"_206":971},{"_100":950,"_102":951},"9788202567415",{"_11":950,"_113":952,"_115":953,"_117":954,"_124":955,"_126":956,"_217":218,"_129":958,"_132":335,"_222":959,"_224":225,"_136":226,"_137":226,"_138":960,"_142":961,"_195":962,"_104":950,"_151":963,"_153":154,"_155":964,"_157":965,"_271":966,"_159":226,"_160":226,"_161":162,"_163":164,"_165":8,"_166":8,"_167":8,"_168":8,"_169":8},"Samfunnsgeografi : en innføring","Samfunnsgeografi er studiet av samfunnets romlighet. Som student i samfunnsgeografi utvikler du din geografiske forestillingsevne og blir i stand til å forstå betydningen av det geografiske i samfunnet rundt deg. Denne boka gir deg en innføring i fagets historie og kjernebegreper – som rom, sted, skala, territorium og nettverk – samt en gjennomgang av viktige underdisipliner og forskningstemaer som preger faget i dag. Kapitlene er skrevet på norsk av 24 samfunnsgeografer basert i Norge. Forfatterne bruker selv en samfunnsgeografisk tilnærming i sin egen forskning. Gjennom de ulike kapitlene lærer du blant annet mer om klimaendringer, globalisering og ulikhet, politisk deltagelse, byutvikling, migrasjon, fattigdom og utviklingsspørsmål.","

Samfunnsgeografi er studiet av samfunnets romlighet. Som student i samfunnsgeografi utvikler du din geografiske forestillingsevne og blir i stand til å forstå betydningen av det geografiske i samfunnet rundt deg. Denne boka gir deg en innføring i fagets historie og kjernebegreper – som rom, sted, skala, territorium og nettverk – samt en gjennomgang av viktige underdisipliner og forskningstemaer som preger faget i dag. Kapitlene er skrevet på norsk av 24 samfunnsgeografer basert i Norge. Forfatterne bruker selv en samfunnsgeografisk tilnærming i sin egen forskning. Gjennom de ulike kapitlene lærer du blant annet mer om klimaendringer, globalisering og ulikhet, politisk deltagelse, byutvikling, migrasjon, fattigdom og utviklingsspørsmål.

",2017,[128,957],"NOASP",[131],"NoDRM",[140],[312],[197],"1870123f-2089-44f0-93d8-9b609caf35ca","2019-07-03T22:00:00Z",371,[967,969],{"_69":968,"_275":276},"Jordhus-Lier, David",{"_69":970,"_275":276},"Stokke, Kristian",[972],{"_100":950,"_102":973},{"_11":950,"_113":952,"_115":953,"_117":954,"_124":955,"_126":974,"_217":218,"_129":975,"_132":335,"_222":959,"_224":225,"_136":226,"_137":226,"_138":976,"_142":977,"_195":978,"_104":950,"_151":963,"_153":154,"_155":964,"_157":965,"_271":979,"_159":226,"_160":226,"_161":162,"_163":164,"_165":8,"_166":8,"_167":8,"_168":8,"_169":8},[128,957],[131],[140],[312],[197],[980,981],{"_69":968,"_275":276},{"_69":970,"_275":276},{"_98":983,"_206":1003},{"_100":984,"_102":985},"9788202599805",{"_11":984,"_113":986,"_115":987,"_117":988,"_124":989,"_126":990,"_217":218,"_129":991,"_132":288,"_222":959,"_224":225,"_136":226,"_137":226,"_138":992,"_142":993,"_195":994,"_104":984,"_151":995,"_153":154,"_155":996,"_271":997,"_159":226,"_160":226,"_161":162,"_163":164,"_165":8,"_166":8,"_167":8,"_168":8,"_169":8},"Den engasjerte eleven : undrende, utforskende og aktiviserende undervisning i skolen","Den engasjerte læreren får ofte mye og fortjent oppmerksomhet. Men det er først når elevene blir engasjerte i læringa at de gode læringsutbyttene kommer. I Den engasjerte eleven belyser vi hvordan vi gjennom undrende, utforskende og aktiviserende undervisning kan føre til engasjerte elever. Antologien inneholder 12 fagfellevurderte kapitler skrevet av forfattere som underviser i et bredt spekter av fag ved lærerutdanningen ved Nord universitet. Boka er delt i to deler. Den første delen starter med noen generelle kapitler som bevisstgjør leseren på hva undrende, utforskende og aktiviserende undervisning er, og hva som skiller disse tre ulike tilnærmingene fra hverandre. I tillegg vil leseren bli bevisstgjort verdigrunnlag og overgripende syn som vil ligge bak valgene av undervisningsform og forhold ved eleven som vil påvirke hvordan læringsutbyttet i slike arbeidsformer vil bli. Dette er kunnskap som blir vesentlig når vi skal vurdere undervisningsoppleggene. I del to av boka presenteres ulike undrende, utforskende og aktiviserende arbeidsformer. I disse kapitlene vil leseren få eksempler som belyser motivasjonsteori, tverrfaglig arbeid, og mulige effekter vi kan få av en læringsaktivitet som ikke nødvendigvis er på jakt etter ett eneste riktig svar.","

Den engasjerte læreren får ofte mye og fortjent oppmerksomhet. Men det er først når elevene blir engasjerte i læringa at de gode læringsutbyttene kommer. I Den engasjerte eleven belyser vi hvordan vi gjennom undrende, utforskende og aktiviserende undervisning kan føre til engasjerte elever. Antologien inneholder 12 fagfellevurderte kapitler skrevet av forfattere som underviser i et bredt spekter av fag ved lærerutdanningen ved Nord universitet.

Boka er delt i to deler. Den første delen starter med noen generelle kapitler som bevisstgjør leseren på hva undrende, utforskende og aktiviserende undervisning er, og hva som skiller disse tre ulike tilnærmingene fra hverandre. I tillegg vil leseren bli bevisstgjort verdigrunnlag og overgripende syn som vil ligge bak valgene av undervisningsform og forhold ved eleven som vil påvirke hvordan læringsutbyttet i slike arbeidsformer vil bli. Dette er kunnskap som blir vesentlig når vi skal vurdere undervisningsoppleggene.

I del to av boka presenteres ulike undrende, utforskende og aktiviserende arbeidsformer. I disse kapitlene vil leseren få eksempler som belyser motivasjonsteori, tverrfaglig arbeid, og mulige effekter vi kan få av en læringsaktivitet som ikke nødvendigvis er på jakt etter ett eneste riktig svar.

",2018,[128],[131],[262],[292],[197],"f344aa8c-2cd5-4ad0-9d6e-93085bfbda72","2019-07-01T22:00:00Z",[998,999,1001],{"_69":816,"_275":276},{"_69":1000,"_275":276},"Gulaker, Dag",{"_69":1002,"_275":276},"Andersen, Hans Petter",[1004],{"_100":984,"_102":1005},{"_11":984,"_113":986,"_115":987,"_117":988,"_124":989,"_126":1006,"_217":218,"_129":1007,"_132":288,"_222":959,"_224":225,"_136":226,"_137":226,"_138":1008,"_142":1009,"_195":1010,"_104":984,"_151":995,"_153":154,"_155":996,"_271":1011,"_159":226,"_160":226,"_161":162,"_163":164,"_165":8,"_166":8,"_167":8,"_168":8,"_169":8},[128],[131],[262],[292],[197],[1012,1013,1014],{"_69":816,"_275":276},{"_69":1000,"_275":276},{"_69":1002,"_275":276},"recommended",[],"_type","allvit.curriculum.Course","curriculumName","Vår 2026","actionData","errors"]

.css-6cvwwr{margin:0;font-weight:500;font-size:18px;line-height:1.4;-webkit-text-decoration:none;text-decoration:none;font-family:Inter,sans-serif,-apple-system,BlinkMacSystemFont,"Segoe UI",Roboto,"Helvetica Neue",Arial;}Emne: SAM1009Samfunn og miljø - samfunnsfaget i praksis

Emne: SAM1009
Samfunn og miljø - samfunnsfaget i praksis