[{"_1":2,"_3":-5,"_4":-5},"loaderData",{"_5":6,"_7":8},"actionData","errors","root",{"_732":733,"_734":735,"_736":-5},"routes/emne.$courseId",{"_9":10},"course",{"_11":12,"_13":14,"_15":16,"_17":18,"_19":20,"_21":22,"_23":24,"_25":26,"_27":28,"_29":30},"slug","nord-sam1015-samfunnsfag-i-dagens-skole-2026-host","name","Samfunnsfag i dagens skole","code","SAM1015","semesterStart",{"_33":34,"_35":36},"institutions",[731],"programmes",[722],"curriculum",[37,38,39,40,41,42,43,44,45,46,47,48,49,50],"recommended",[],"availableSemesters",[31],"_type","allvit.curriculum.Course",{"_11":12,"_17":32},{"_33":34,"_35":36},"semester","FALL","year",2026,{"_51":679,"_53":680},{"_51":655},{"_51":615,"_53":616},{"_51":579,"_53":580},{"_51":537,"_53":538},{"_51":512},{"_51":464,"_53":465},{"_51":447},{"_51":398,"_53":399},{"_51":353,"_53":354},{"_51":295,"_53":296},{"_51":224,"_53":225},{"_51":168,"_53":169},{"_51":52,"_53":54},"original",{"_56":72,"_58":152},"alternativeAllvitOptions",[55],{"_56":57,"_58":59},"isbn","9788215035161","metadata",{"_60":61,"_62":63,"_64":65,"_66":65,"_67":68,"_69":70,"_71":72,"_73":65,"_74":75,"_76":77,"_78":79,"_80":81,"_82":57,"_83":84,"_85":86,"_87":88,"_89":90,"_91":57,"_92":93,"_94":95,"_96":97,"_98":88,"_99":100,"_101":102,"_103":104,"_105":106,"_107":108,"_109":110,"_111":112,"_113":114,"_115":116,"_117":118,"_119":120,"_121":122,"_123":124,"_125":126,"_127":128},"actors",[144,145,146],"allvit_subjects",[143],"available",true,"available_for_ai","available_for_plans",[139,140,141,142],"available_text","I salg","based_on_id","9788215031019","bundle_available","bundle_price",599,"description","Denne boken handler om hva innholdet i samfunnsfag kan være, hvorfor ulike samfunnsfaglige temaer bør ha en plass i skolen, og hvordan undervisningen kan planlegges og gjennomføres. Gjennom bokens 15 kapitler ønsker forfatterne å gi lærere perspektiver på hvordan de kan reflektere over mulige problemstillinger når de skal formidle et samfunnsfaglig innhold i klasserommet. Temaene i boken spenner vidt, fra tverrfaglig og utforskende læring til demokrati, bærekraftig utvikling, kjønn og seksualitet, 22. juli-terroren og mye mer. Samfunnsfaglige temaer og problemstillinger utvides og endres i takt med samfunnets utvikling. Den grunnleggende didaktiske utfordringen for lærerne forblir imidlertid den samme; hvordan formidle et samfunnsfaglig innhold på en måte som skaper mening for elevene og som bidrar til å realisere de overordnede målsetningene for fagene og skolen. Målgruppen for boken er lærerstudenter i samfunnsfag, men lærere og andre som jobber med samfunnsfag i en pedagogisk kontekst vil også kunne ha nytte av boken. Redaktørene for boken er Erik Ryen, Lise Granlund og Silje Førland Erdal. De har alle lang erfaring som samfunnsfaglærere i ungdomsskolen og i videregående skole, men jobber nå som lærerutdannere og forskere ved OsloMet og Universitetet i Oslo.","description_rich","Denne boken handler om hva innholdet i samfunnsfag kan være, hvorfor ulike samfunnsfaglige temaer bør ha en plass i skolen, og hvordan undervisningen kan planlegges og gjennomføres.

Gjennom bokens 15 kapitler ønsker forfatterne å gi lærere perspektiver på hvordan de kan reflektere over mulige problemstillinger når de skal formidle et samfunnsfaglig innhold i klasserommet. Temaene i boken spenner vidt, fra tverrfaglig og utforskende læring til demokrati, bærekraftig utvikling, kjønn og seksualitet, 22. juli-terroren og mye mer.

Samfunnsfaglige temaer og problemstillinger utvides og endres i takt med samfunnets utvikling. Den grunnleggende didaktiske utfordringen for lærerne forblir imidlertid den samme; hvordan formidle et samfunnsfaglig innhold på en måte som skaper mening for elevene og som bidrar til å realisere de overordnede målsetningene for fagene og skolen.
Målgruppen for boken er lærerstudenter i samfunnsfag, men lærere og andre som jobber med samfunnsfag i en pedagogisk kontekst vil også kunne ha nytte av boken.

Redaktørene for boken er Erik Ryen, Lise Granlund og Silje Førland Erdal. De har alle lang erfaring som samfunnsfaglærere i ungdomsskolen og i videregående skole, men jobber nå som lærerutdannere og forskere ved OsloMet og Universitetet i Oslo.","drm","LCP","ean","edition",1,"format","EPUB","free_book",false,"gross_sales_price",389,"id","languages_no",[138],"medium","DIGITAL","note","1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2021","open_access","original_work_id","7bd21ed8-0ec1-4cd4-9a9d-ae88041d4e38","pages",329,"product_form","ED","product_owner","Aschehoug AS","product_owner_id","0001","publication_date","2021-07-22","published_year",2021,"publishers",[137],"rental_options",[132],"score","1.0","supply_status_code","21","thema_edu_no",[131],"thema_subject_no",[129,130],"title","Samfunnsfagdidaktikk","varegruppe","Generell pedagogikk ebøker","Undervisning i et spesifikt fag","Læremidler: samfunnskunnskap","Høyere utdanning / høgskole- og universitetsutdanning",{"_133":134,"_135":136},"duration_months",6,"price",229,"Universitetsforlaget","Bokmål","aplus","aplusbeta","forlag-aschehoug","forlagstilganguf","Pedagogikk og lærerutdanning",{"_13":151,"_148":149},{"_13":150,"_148":149},{"_13":147,"_148":149},"Ryen, Erik","role","Redaktør","Granlund, Lise","Erdal, Silje Førland",{"_60":153,"_62":154,"_64":88,"_66":88,"_73":65,"_76":77,"_78":79,"_82":72,"_83":84,"_87":88,"_89":155,"_91":72,"_92":156,"_94":157,"_96":158,"_98":88,"_99":100,"_101":102,"_103":159,"_105":106,"_107":108,"_109":160,"_111":112,"_113":161,"_117":118,"_119":120,"_121":162,"_123":163,"_125":126,"_127":164},[165,166,167],[143],499,[138],"PHYSICAL","1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2021","BC","2021-07-26",[137],[131],[129,130],"Generell pedagogikk",{"_13":151,"_148":149},{"_13":150,"_148":149},{"_13":147,"_148":149},{"_56":179,"_58":208},[170],{"_56":171,"_58":172},"9788202710613",{"_173":174,"_62":175,"_176":177,"_64":65,"_66":65,"_67":178,"_69":70,"_71":179,"_73":65,"_74":180,"_76":181,"_78":182,"_80":81,"_82":171,"_83":84,"_85":86,"_87":88,"_89":183,"_91":171,"_92":184,"_94":95,"_96":185,"_98":88,"_99":186,"_103":104,"_105":187,"_107":188,"_109":189,"_111":112,"_113":190,"_115":191,"_117":118,"_119":120,"_121":192,"_123":193,"_125":194,"_127":128},"accessibility_features",[207],[143],"authors",[201,202],[139,140,199,200],"9788202710606",589,"Vurdering for læring i skolen viser hvordan vurdering integrert i daglig undervisning kan bidra til å øke elevenes trivsel, motivasjon og læringsutbytte. Det handler om et systematisk og gjennomtenkt arbeid rundt vurdering av elevens kompetanse og en tilbakemelding på lærerens undervisning. I denne nye utgaven vektlegges også bærekraftig vurderingskultur, elevens demokratiske kompetanse, elevens involvering, utvikling av dybdelæring hos elevene og rike oppgaver. Boka gir retningslinjer for hvordan lærere kan arbeide med vurdering og inneholder ideer og verktøy som kan prøves ut både i grunnskole, videregående skole og i spesialundervisning. Boka er aktuell for studenter i lærerutdanningene og lærere i grunn- og videregående skole.","

Vurdering for læring i skolen viser hvordan vurdering integrert i daglig undervisning kan bidra til å øke elevenes trivsel, motivasjon og læringsutbytte. Det handler om et systematisk og gjennomtenkt arbeid rundt vurdering av elevens kompetanse og en tilbakemelding på lærerens undervisning. I denne nye utgaven vektlegges også bærekraftig vurderingskultur, elevens demokratiske kompetanse, elevens involvering, utvikling av dybdelæring hos elevene og rike oppgaver.

Boka gir retningslinjer for hvordan lærere kan arbeide med vurdering og inneholder ideer og verktøy som kan prøves ut både i grunnskole, videregående skole og i spesialundervisning.

Boka er aktuell for studenter i lærerutdanningene og lærere i grunn- og videregående skole.

",349,[138],"1. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2021","0f33a8d8-035c-4b9f-9f3c-02f888c98044","Cappelen Damm AS","0008","2021-11-01",[198],[196],[131],[195],"Vurdering for læring i skolen : på vei mot en bærekraftig og demokratisk læringskultur","Pedagogikk: eksaminasjon og vurdering",{"_133":134,"_135":197},217,"Cappelen Damm akademisk","forlag-cappelen-damm-akademisk","forlagstilgangcda",{"_91":205,"_13":206},{"_91":203,"_13":204},"709409","Gran, Lillian","664973","Engh, Roar","WCAG v2.1",{"_62":209,"_176":210,"_64":88,"_66":88,"_73":65,"_76":211,"_78":212,"_82":179,"_83":213,"_87":88,"_89":214,"_91":179,"_92":215,"_94":157,"_96":216,"_98":88,"_99":186,"_101":217,"_103":159,"_105":187,"_107":188,"_109":218,"_111":112,"_113":219,"_117":118,"_119":120,"_121":220,"_123":221,"_125":194,"_127":164},[143],[222,223],"Vurdering for læring i skolen viser hvordan vurdering integrert i daglig undervisning kan bidra til å øke elevenes trivsel, motivasjon og læringsutbytte. Det handler om et systematisk og gjennomtenkt arbeid rundt vurdering av elevens kompetanse og en tilbakemelding på lærerens undervisning. I denne nye utgaven vektlegges også bærekraftig vurderingskultur, elevens demokratiske kompetanse, elevens involvering, utvikling av dybdelæring hos elevene og rike oppgaver. Boka gir retningslinjer for hvordan lærere kan arbeide med vurdering og inneholder ideer og verktøy som kan prøves ut i grunnskole, videregående skole og i spesialundervisning. Boka er aktuell for studenter i lærerutdanningene og lærere i grunn- og videregående skole.","

Vurdering for læring i skolen viser hvordan vurdering integrert i daglig undervisning kan bidra til å øke elevenes trivsel, motivasjon og læringsutbytte. Det handler om et systematisk og gjennomtenkt arbeid rundt vurdering av elevens kompetanse og en tilbakemelding på lærerens undervisning. I denne nye utgaven vektlegges også bærekraftig vurderingskultur, elevens demokratiske kompetanse, elevens involvering, utvikling av dybdelæring hos elevene og rike oppgaver.

Boka gir retningslinjer for hvordan lærere kan arbeide med vurdering og inneholder ideer og verktøy som kan prøves ut i grunnskole, videregående skole og i spesialundervisning.

Boka er aktuell for studenter i lærerutdanningene og lærere i grunn- og videregående skole.

",2,489,[138],"Forord av Stephen Dobson",215,"2021-11-03",[198],[131],[195],{"_91":205,"_13":206},{"_91":203,"_13":204},{"_56":266,"_58":281},[226,227],{"_56":261,"_58":262},{"_56":228,"_58":229},"9788245027525",{"_60":230,"_62":231,"_64":65,"_66":88,"_67":232,"_69":70,"_71":233,"_73":88,"_76":234,"_80":81,"_82":228,"_83":84,"_85":235,"_87":88,"_89":236,"_91":228,"_92":237,"_94":95,"_96":238,"_98":88,"_99":239,"_101":197,"_103":104,"_105":240,"_107":241,"_109":242,"_111":243,"_113":244,"_117":118,"_119":245,"_121":246,"_123":247,"_125":248,"_127":128},[255,256,257],[143],[254],"9788245015485","Fagdidaktikken har blitt viktigare i lærarutdanninga gjennom dei siste reformene, og behovet for samfunnsfagdidaktisk innsikt er derfor aukande. I denne fagboka er ei vid forståing av fagdidaktikken lagt til grunn, og det vert peika på at behovet for ny kunnskap og rettleiing er stort både når det gjeld kva faget skal innehalda, og korleis ein skal arbeida med det. Vi har derfor samla nye fagdidaktiske bidrag som tar opp ulike utfordringar og problem i faget. Artiklane gir innsikt i praksis og drøftar vegval og mogelege løysingar. Dei er meint som bidrag til å utvikla norsk samfunnsfagdidaktikk og tar utgangspunkt i vitskapleg forskingsarbeid av dei involverte. \\n\\nForfattarane har alle bakgrunn frå lærarutdanning, både i høgskule og universitet. Dei representerer både geografi, historie og dei einskilde samfunnskunnskapsdisiplinane, men kapitla tar i stor grad opp tema som er relevante på tvers av den vanlege oppdelinga av samfunnsfaget. Dei tema som vert tatt opp, er demokratisk danning, biletet av «dei andre», drøfting, å undervise verdiar og haldningar, progresjon i samfunnskunnskap, kartlære og lokalsamfunn som fagleg og pedagogisk ressurs. Boka er tenkt for lærarstudentar i samfunnsfag, for lærarar i skulen og for andre med interesse for korleis samfunnsforståing kan formidlast til unge menneske. Ho gir ikkje elementærinnføring i samfunnsfagdidaktikk, men studerer utvalde fordjupingstema i det samfunnsfagdidaktiske feltet. \\n \\nKjetil Børhaug er statsvitar og professor i samfunnsfagdidaktikk ved Universitetet i Bergen. \\nOdd Ragnar Hunnes er geograf og dosent ved lærarutdanninga, Høgskulen i Volda. \\nÅshild Samnøy er historikar og førstelektor ved lærarutdanninga, NLA Høgskolen. ","PDF",459,[138,253],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2015","c2cca630-d1b2-415a-a0c3-0f25a2f6be14","Vigmostad & Bjørke AS","2710","2019-06-30",2019,[252],"20",[131],[249,129,250,251],"Spadestikk i samfunnsfagdidaktikken","Undervisningsmetodikk og retningslinjer for utdanning","Læremidler: humaniora og samfunnsfag","Lærerutdanning","Fagbokforlaget","Nynorsk","forlag-fagbokforlaget-akademisk",{"_13":260,"_148":149},{"_13":259,"_148":149},{"_13":258,"_148":149},"Samnøy, Åshild","Hunnes, Odd Ragnar","Børhaug, Kjetil","9788245054026",{"_60":263,"_62":264,"_64":65,"_66":88,"_67":265,"_69":70,"_71":266,"_73":88,"_76":267,"_80":81,"_82":261,"_83":84,"_85":86,"_87":88,"_89":268,"_91":261,"_92":269,"_94":95,"_96":270,"_98":88,"_99":239,"_101":271,"_103":104,"_105":240,"_107":241,"_109":272,"_111":273,"_113":274,"_117":118,"_119":245,"_121":275,"_123":276,"_125":277,"_127":128},[278,279,280],[143],[254],"9788245037913","Samfunnsfagdidaktikken er blitt viktigare etter dei siste lærarutdanningsreformene. Lærarar skal ikkje berre meistra pedagogikk og fag, men også fagdidaktikk. Fagdidaktisk teori og forsking kan gi lærarar fagspråk og utgangspunkt for å tenkja og samarbeida om samfunnsfaget, og fagdidaktikken kan tydeleggjera dei mange vegval lærarar står overfor. Denne boka er meint som eit bidrag i denne utviklinga av samfunnsfagdidaktikken. Ho tematiserer korleis faget vert formidla til elevane i grunnskulen og vidaregåande skule.\\n\\nBoka inneheld empiriske analysar, forskingsoppsummeringar, problematiseringar og teoriutviklande kapittel, og ho er disponert i fire delar. Den fyrste tar opp tema som gjeld samfunnsfaget samla, på tvers av fagleg innhald. Dei tre neste delane er bidrag knytt til ulike kjerneelement i faget, demokratiforståing og deltaking, berekraftige samfunn, identitetsutvikling og fellesskap. Det er også eit kapittel om utforsking, og kritisk tenking er teke opp i fleire av bidraga.\\n\\nBoka er tenkt for vidarekomne i samfunnsfagdidaktikken, det vil seia for lærarutdannarar og fagdidaktiske forskarar, så vel som for masterstudentar og bachelorstudentar som skal fordjupa seg i samfunnsfagsdidaktikk. Boka er eit utgangspunkt for fagdidaktiske vurderingar i praksis, utviklingsprosjekt, forsking og i studentarbeid.\\n\\nKjetil Børhaug, Odd Ragnar Hunnes og Åshild Samnøy har vore redaktørar for boka, og bidragsytarane elles er Harald Borgebund, Kristin Evju, Marlen Ferrer, Kari Aslaug Hasle, Lars Gaute Jøssang, Mona Langø, Daniela Muñoz, Torjer A. Olsen, Katja H-W Skjølberg, Kjersti Straume, Christian Sæle, Elin Sæther, Per Jarle Sætre, Harald Endre Tafjord og Irene Trysnes.",515,[138,253],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2022",308,"2024-10-18",2024,[252],[131],[249,129,250,251],"Nye spadestikk i samfunnsfagdidaktikken",{"_13":260,"_148":149},{"_13":259,"_148":149},{"_13":258,"_148":149},{"_60":282,"_62":283,"_64":88,"_66":88,"_73":88,"_76":267,"_82":266,"_83":84,"_87":88,"_89":284,"_91":266,"_92":285,"_94":157,"_96":286,"_98":88,"_99":239,"_101":271,"_103":159,"_105":240,"_107":241,"_109":287,"_111":288,"_113":289,"_117":118,"_119":120,"_121":290,"_123":291,"_125":277,"_127":164},[292,293,294],[143],569,[138,253],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2024","2022-04-20",2022,[252],[131],[249,129,250,251],{"_13":260,"_148":149},{"_13":259,"_148":149},{"_13":258,"_148":149},{"_56":304,"_58":340},[297],{"_56":298,"_58":299},"9788205543980",{"_173":300,"_62":301,"_176":302,"_64":65,"_66":88,"_67":303,"_69":70,"_71":304,"_73":65,"_74":305,"_76":306,"_78":307,"_80":81,"_82":298,"_83":213,"_85":86,"_87":88,"_89":308,"_91":298,"_92":309,"_94":95,"_96":310,"_98":88,"_99":311,"_101":312,"_103":104,"_105":313,"_107":314,"_109":315,"_111":316,"_113":317,"_115":318,"_117":118,"_119":245,"_319":320,"_123":321,"_125":322,"_127":323},[339],[338],[332,333],[330,331],"9788205538122",769,"Kulturforskjeller i praksis handler om de muligheter og utfordringer et fleretnisk samfunn gir. Tilsynelatende greie begreper som kultur, etnisitet, nasjon, minoritet og identitet viser seg å være kompliserte når man skraper litt i dem, og forfatternes budskap er at det er nødvendig å problematisere begrepene vi tenker med, for å unngå fordommer og vanetenking. I bokens første del gis en innføring i kulturforståelse. Begrepene etnisitet, nasjonalisme og identitetspolitikk står sentralt. I bokens andre del er det den faktiske fleretniske og flerkulturelle situasjonen i Norge i dag som er tema. Egne kapitler er viet temaer som mat, kropp og helse, sykdom, ekteskap, familie og forholdet til myndighetene. Denne boken har gjennom mange år og utgaver gitt studenter og praktikere kunnskap om grunnleggende spørsmål som gjelder kulturforskjeller i praksis. Forfatternes omfattende forskning på feltet bidrar dessuten til å konkretisere aspekter ved kulturkontakt i skolen, helsevesenet og andre offentlige instanser. Denne 7. utgaven er gjennomrevidert og oppdatert. Se innholdsfortegnelse:","

Kulturforskjeller i praksis handler om de muligheter og utfordringer et fleretnisk samfunn gir. Tilsynelatende greie begreper som kultur, etnisitet, nasjon, minoritet og identitet viser seg å være kompliserte når man skraper litt i dem, og forfatternes budskap er at det er nødvendig å problematisere begrepene vi tenker med, for å unngå fordommer og vanetenking.

I bokens første del gis en innføring i kulturforståelse. Begrepene etnisitet, nasjonalisme og identitetspolitikk står sentralt. I bokens andre del er det den faktiske fleretniske og flerkulturelle situasjonen i Norge i dag som er tema. Egne kapitler er viet temaer som mat, kropp og helse, sykdom, ekteskap, familie og forholdet til myndighetene.

Denne boken har gjennom mange år og utgaver gitt studenter og praktikere kunnskap om grunnleggende spørsmål som gjelder kulturforskjeller i praksis. Forfatternes omfattende forskning på feltet bidrar dessuten til å konkretisere aspekter ved kulturkontakt i skolen, helsevesenet og andre offentlige instanser. Denne 7. utgaven er gjennomrevidert og oppdatert.

Se innholdsfortegnelse:

",465,[138],"2. e-bokutgave tilsvarer 7. trykte utgave 2020","0e365295-801e-4ee5-b6dd-febe49f9e6d4",307,"Gyldendal Norsk Forlag AS","0002","2020-06-22",2020,[329],[327],"thema_geo_no",[326],[324,325],"Kulturforskjeller i praksis : perspektiver på det flerkulturelle Norge","Sosiologi ebøker","Sosiologi","Tverrkulturelle / interkulturelle studier og emner","Norge",{"_133":134,"_135":328},309,"Gyldendal","forlag-gyldendal","forlagstilganggnf",{"_91":336,"_13":337},{"_91":334,"_13":335},"704744","Sajjad, Torunn Arntsen","18694","Eriksen, Thomas Hylland","Samfunnsvitenskap","EPUB Tilgjengelighetsspesifikasjon 1.1",{"_62":341,"_176":342,"_64":88,"_66":88,"_73":65,"_76":306,"_78":307,"_82":304,"_83":343,"_87":88,"_89":344,"_91":304,"_92":345,"_94":157,"_96":346,"_98":88,"_99":311,"_101":312,"_103":159,"_105":313,"_107":314,"_109":347,"_111":316,"_113":348,"_117":118,"_119":120,"_319":349,"_123":350,"_125":322,"_127":324},[338],[351,352],7,669,[138],"Forord av Khalid Salimi","2020-07-07",[329],[326],[324,325],{"_91":336,"_13":337},{"_91":334,"_13":335},{"_56":362,"_58":384},[355],{"_56":356,"_58":357},"9788245054217",{"_60":358,"_62":359,"_176":360,"_64":65,"_66":88,"_67":361,"_69":70,"_71":362,"_73":88,"_76":363,"_80":81,"_82":356,"_83":213,"_85":86,"_87":88,"_89":364,"_91":356,"_92":365,"_94":95,"_96":366,"_98":88,"_99":367,"_101":368,"_103":104,"_105":240,"_107":241,"_109":272,"_111":273,"_113":369,"_117":118,"_119":245,"_121":370,"_123":371,"_125":372,"_127":373},[381],[338],[375,376],[254],"9788245035254","Blir vi avhengige og deprimerte av sosiale medier? Er de en trussel mot demokratiet? Hvilken makt har selskapene bak, og bør vi frykte dem? I denne boka får du svarene.\\n\\nForrige utgave kom i 2015. Før Trump og Brexit. Før trollfabrikker, QAnon og TikTok. Før Covid-19 ga teknologiselskapene enda mer makt. Sosiale medier er for viktig til å overlates til synsing.\\n\\nGjennom ti år har Ida Aalen og Magnus Hoem Iversen fulgt forskningen på feltet. Nå har de igjen saumfart det som finnes av studier, for å gi deg oppdaterte og solide svar på de viktigste spørsmålene om sosiale medier.\\n\\nForordet er skrevet av Grete Brochmann.\\n\\nIda Aalen (f. 1985) er utdannet medieviter fra NTNU. Hun har utmerket seg som samfunnsdebattant og skribent i blant annet Dagens Næringsliv og Morgenbladet. Til daglig jobber hun i teknologiselskapet Confrere hvor hun er medgründer og produktsjef.\\n\\nMagnus Hoem Iversen (f. 1985) er utdannet medieviter med doktorgrad fra Universitetet i Bergen, og han har forsket på politisk retorikk i sosiale medier. Han er en aktiv skribent og samfunnsdebattant, og er nå politisk rådgiver for byrådslederen i Bergen.",449,[138],"2. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2021","5e629d36-27c5-4718-a909-6744857385fa",252,[252],[131],[374],"Sosiale medier","Medie- og kommunikasjon ebøker","Internett, digitale medier og samfunn",{"_91":379,"_13":380},{"_91":377,"_13":378},"744700","Iversen, Magnus Hoem","710956","Aalen, Ida",{"_13":382,"_148":383},"Brochmann, Grete","Forfatter av forord",{"_60":385,"_62":386,"_176":387,"_64":88,"_66":88,"_73":88,"_76":363,"_82":362,"_83":213,"_87":88,"_89":155,"_91":362,"_92":388,"_94":157,"_96":389,"_98":88,"_99":367,"_101":368,"_103":159,"_105":240,"_107":241,"_109":390,"_111":112,"_113":391,"_117":118,"_119":120,"_121":392,"_123":393,"_125":372,"_127":394},[397],[338],[395,396],[138],"Forord av Grete Brochmann","2021-08-03",[252],[131],[374],"Medie- og kommunikasjon",{"_91":379,"_13":380},{"_91":377,"_13":378},{"_13":382,"_148":383},{"_56":433,"_58":434},[400],{"_56":401,"_58":402},"9788215070025",{"_173":403,"_62":404,"_176":405,"_64":65,"_66":65,"_67":406,"_69":70,"_73":88,"_76":407,"_78":408,"_80":81,"_82":401,"_83":213,"_85":86,"_87":88,"_89":409,"_91":401,"_92":410,"_94":95,"_96":411,"_98":88,"_99":412,"_101":413,"_103":104,"_105":106,"_107":108,"_109":414,"_111":36,"_113":415,"_115":416,"_117":118,"_417":418,"_119":245,"_123":419,"_125":420,"_127":323},[207],[338],[427,428],[139,140,141,142],"Rasisme som fenomen arter seg på ulike måter og rettes mot ulike grupper. I hva er RASISME sirkles fenomenet inn med klare eksempler på rasismens mangfold: Hva er det som gjør at noe kan kalles rasistisk? Hvordan kan vi gjenkjenne rasisme i dag? Hvordan bekjempes rasismen? Denne nye utgaven er gjennomgående oppdatert, og tar opp i seg de store utviklingene som har skjedd i norske og internasjonale rasismedebatter de siste årene. Den inneholder blant annet nytt og revidert stoff om forholdet mellom biologi, kultur og religion i rasistisk praksis og tankegods, og diskuterer nye begreper som strukturell rasisme og hverdagsrasisme.","Rasisme som fenomen arter seg på ulike måter og rettes mot ulike grupper. I hva er RASISME sirkles fenomenet inn med klare eksempler på rasismens mangfold: Hva er det som gjør at noe kan kalles rasistisk? Hvordan kan vi gjenkjenne rasisme i dag? Hvordan bekjempes rasismen?

Denne nye utgaven er gjennomgående oppdatert, og tar opp i seg de store utviklingene som har skjedd i norske og internasjonale rasismedebatter de siste årene. Den inneholder blant annet nytt og revidert stoff om forholdet mellom biologi, kultur og religion i rasistisk praksis og tankegods, og diskuterer nye begreper som strukturell rasisme og hverdagsrasisme.",199,[138],"Utgivelsesår ikke oppgitt i publikasjonen","8f5fdd8c-dc01-4c86-8236-2ff319b405bf",145,"2026-02-11",[137],[425],"series",[422],[421],"Hva er rasisme","Rasisme og rasediskriminering / antirasisme",{"_91":423,"_13":424},"150045253","Hva er",{"_133":134,"_135":426},148,{"_91":431,"_13":432},{"_91":429,"_13":430},"694450","Døving, Cora Alexa","697223","Bangstad, Sindre","9788215067629",{"_62":435,"_176":436,"_64":88,"_66":88,"_73":65,"_76":407,"_78":408,"_82":433,"_83":213,"_87":88,"_89":437,"_91":433,"_92":438,"_94":157,"_98":88,"_99":412,"_101":413,"_103":159,"_105":106,"_107":108,"_109":439,"_111":440,"_113":441,"_117":118,"_417":442,"_119":120,"_123":443,"_125":420,"_127":324},[338],[445,446],299,[138],"2023-07-03",2023,[137],[444],[421],{"_91":423,"_13":424},{"_91":431,"_13":432},{"_91":429,"_13":430},{"_56":448,"_58":449,"_450":451},"9789287187796",{"_176":452,"_64":88,"_76":453,"_82":448,"_91":448,"_454":455,"_111":288,"_113":456,"_125":457},"source","web",[460,461],"Håndboken presenterer tre hovedområder — Being online, Well-being online og Rights online — og analyserer ti digitale borgerskapsdomener. Den gir informasjon, verktøy og gode praksiser, inkludert faktablader og forslag til aktiviteter, for lærere, foreldre, utdanningsbeslutningstakere og plattformtilbydere. Målet er å støtte utviklingen av verdier, holdninger, ferdigheter og kunnskap som trengs for trygg, ansvarlig og aktiv deltakelse i det digitale samfunnet.","languages",[459],[458],"Digital citizenship education handbook: Being online, Well-being online, Rights online (Edition 2022)","Council of Europe Publishing","en",{"_91":-5,"_13":463},{"_91":-5,"_13":462},"Elizabeth Milovidov","Janice Richardson",{"_56":473,"_58":499},[466],{"_56":467,"_58":468},"9788215064741",{"_173":469,"_60":470,"_62":471,"_64":65,"_66":65,"_67":472,"_69":70,"_71":473,"_73":65,"_74":364,"_76":474,"_78":475,"_80":81,"_82":467,"_83":84,"_85":86,"_87":88,"_89":476,"_91":467,"_92":477,"_94":95,"_96":478,"_98":88,"_99":479,"_101":480,"_103":104,"_105":106,"_107":108,"_109":481,"_111":273,"_113":482,"_115":483,"_117":118,"_119":120,"_121":484,"_123":485,"_125":486,"_127":128},[207],[491,492,493,494],[143],[139,140,141,142],"9788215064727","I denne boken gjør forfatterne rede for hvordan studentaktiv læring kan forstås som en del av utdanningen. Ved hjelp av empiriske eksempler viser de hvordan lærerutdannere og lærere kan legge til rette for studentaktiv læring. Gjennom bokens ti kapitler diskuterer forfatterne hva studentaktiv læring betyr for den nye lærerrollen og digitaliseringen i skolen. For hva må en lærer egentlig kunne i dagens - og fremtidens - skole? Kan et rammeverk om profesjonsfaglig digital kompetanse for lærere være til nytte? Dette var to av spørsmålene forfatterne ønsket å finne gode svar på og som dannet utgangspunktet for denne boken. Boken har utspring fra det treårige forsknings- og utviklingsprosjektet Studentaktiv læring i lærerutdanningen (STALU), som ble gjennomført i perioden 2020-2023. Primærmålgruppe for denne fagfellevurderte antologien er studenter i lærerutdanningen. Men boken er også aktuell for studenter i pedagogikk, lektorutdanning og PPU, lærere og skoleledere.","I denne boken gjør forfatterne rede for hvordan studentaktiv læring kan forstås som en del av utdanningen. Ved hjelp av empiriske eksempler viser de hvordan lærerutdannere og lærere kan legge til rette for studentaktiv læring. Gjennom bokens ti kapitler diskuterer forfatterne hva studentaktiv læring betyr for den nye lærerrollen og digitaliseringen i skolen.

For hva må en lærer egentlig kunne i dagens - og fremtidens - skole? Kan et rammeverk om profesjonsfaglig digital kompetanse for lærere være til nytte? Dette var to av spørsmålene forfatterne ønsket å finne gode svar på og som dannet utgangspunktet for denne boken. Boken har utspring fra det treårige forsknings- og utviklingsprosjektet Studentaktiv læring i lærerutdanningen (STALU), som ble gjennomført i perioden 2020-2023.

Primærmålgruppe for denne fagfellevurderte antologien er studenter i lærerutdanningen. Men boken er også aktuell for studenter i pedagogikk, lektorutdanning og PPU, lærere og skoleledere.",279,[138],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2024","7f60a63b-fd19-44c7-9b72-2f0664d48dab",259,"2024-01-09",[137],[489],[131],[487,488],"Lærerrollen i endring : digitale transformasjoner i studentaktiv undervisning, danning og utdanning","Undervisningspersonell","Undervisningsutstyr og teknologi, dataassistert læring",{"_133":134,"_135":490},173,{"_13":498,"_148":149},{"_13":497,"_148":149},{"_13":496,"_148":149},{"_13":495,"_148":149},"Smith-Gahrsen, Martin","Trysnes, Irene","Lien, Anne","Tømte, Cathrine",{"_60":500,"_62":501,"_64":88,"_66":88,"_73":65,"_76":474,"_78":502,"_82":473,"_83":84,"_87":88,"_89":183,"_91":473,"_92":503,"_94":157,"_96":286,"_98":88,"_99":479,"_101":480,"_103":159,"_105":106,"_107":108,"_109":504,"_111":273,"_113":505,"_117":118,"_119":120,"_121":506,"_123":507,"_125":486,"_127":164},[508,509,510,511],[143],"I denne boken gjør forfatterne rede for hvordan studentaktiv læring kan forstås som en del av utdanningen. Ved hjelp av empiriske eksempler viser de hvordan lærerutdannere og lærere kan legge til rette for studentaktiv læring. Gjennom bokens ti kapitler diskuterer forfatterne hva studentaktiv læring betyr for den nye lærerrollen og digitaliseringen i skolen.

For hva må en lærer egentlig kunne i dagens - og fremtidens - skole? Kan et rammeverk om profesjonsfaglig digital kompetanse for lærere være til nytte? Dette var to av spørsmålene forfatterne ønsket å finne gode svar på og som dannet utgangspunktet for denne boken. Boken har utspring fra det treårige forsknings- og utviklingsprosjektet Studentaktiv læring i lærerutdanningen (STALU), som ble gjennomført i perioden 2020-2023.

Primærmålgruppe for denne fagfellevurderte antologien er studenter i lærerutdanningen. Men boken er også aktuell for studenter i pedagogikk, lektorutdanning og PPU, lærere og skoleledere.",[138],"2024-01-18",[137],[131],[487,488],{"_13":498,"_148":149},{"_13":497,"_148":149},{"_13":496,"_148":149},{"_13":495,"_148":149},{"_56":513,"_58":514},"9788234001574",{"_62":515,"_176":516,"_64":88,"_66":88,"_73":88,"_76":517,"_82":513,"_83":518,"_87":88,"_89":519,"_91":513,"_92":520,"_94":157,"_98":88,"_99":521,"_101":522,"_103":159,"_105":523,"_107":524,"_109":525,"_111":316,"_113":526,"_117":118,"_119":120,"_123":527,"_125":528,"_127":394},[338],[531,532],"Media er eit bindeledd mellom enkeltmenneske og samfunnet og knyter oss til verda utanfor. Men på kva måtar bruker vi media, og korleis tolkar vi den mangfaldige og fragmenterte informasjonen dei gir oss? Og kva betyr media for samfunnsutviklinga? Dette er nokre av problemstillingane som blir tatt opp i denne innføringsboka i medievitskap. Etter å ha gitt ei oversikt over korleis media har utvikla seg, tar forfattarane for seg ulike typar innhald, bruksmønster og forskingperspektiv. Boka dekker heile mediefeltet og skildrar viktige trendar i dagens medielandskap, som konvergens, digitalisering, sosiale medium og informasjonsoverflod. \\n \\nTure Schwebs er professor ved Institutt for språk, litteratur, matematikk og tolking på Høgskulen på Vestlandet. \\nBrita Ytre-Arne er førsteamanuensis ved Institutt for informasjons- og medievitskap på Universitetet i Bergen. \\nHelge Østbye er professor emeritus ved Institutt for informasjons- og medievitskap på Universitetet i Bergen.",8,549,[253],"70de87d5-072d-4e41-bef1-24660a17f530",360,"Det Norske Samlaget","0024","2020-04-15",[530],[529],"Media i samfunnet","Medievitenskap","Samlaget",{"_91":535,"_13":536},{"_91":533,"_13":534},"47783","Østbye, Helge","40003","Schwebs, Ture",{"_56":566,"_58":567},[539],{"_56":540,"_58":541},"9788202762322",{"_62":542,"_176":543,"_64":65,"_66":88,"_69":70,"_73":88,"_76":544,"_78":545,"_80":546,"_82":540,"_83":84,"_85":86,"_87":88,"_89":547,"_91":540,"_92":548,"_94":95,"_96":549,"_98":88,"_99":550,"_101":551,"_103":104,"_105":187,"_107":188,"_109":552,"_111":440,"_113":553,"_117":118,"_119":120,"_123":554,"_125":555,"_127":556},[564,565,338],[561],"Forestillinger om «menneskeraser» har vært sentrale samfunnsmessig premissleverandører gjennom flere hundre år. De har vært brukt til å forsvare kolonialisme, slaveri og folkemord – men også gitt utallige små og store utslag i måten samfunn er organisert på – fra skolevesen til eiendomsforvaltning og medisin. I denne boken viser historikeren Jon Røyne Kyllingstad hvordan forskjellige vitenskapsdisipliner har vært brukt – og latt seg bruke – til å forsvare og forklare et biologisk hierarki der mennesker av forskjellig herkomst har ulik verdi. «Raseforestillinger har vært vevd sammen med fordommer, ideologier, politikkutforming, handlinger og maktbruk både globalt og lokalt. Tenkemåter, ideologier, kunnskaper og ideer, inkludert raseideer, beveger seg over landegrenser.» Også i norsk vitenskapshistorie finnes det tunge innslag av rasetenkning, en ofte oversett del av vår akademiske arv som her trekkes frem i lyset. Med imponerende faglig bredde fører forfatteren leseren gjennom et mangefasettert historisk landskap, og viser i tekst og bilder hvordan rasetenkningen har preget både vitenskapene og samfunnet i langt større grad enn vi til nå har anerkjent.","

Forestillinger om «menneskeraser» har vært sentrale samfunnsmessig premissleverandører gjennom flere hundre år. De har vært brukt til å forsvare kolonialisme, slaveri og folkemord – men også gitt utallige små og store utslag i måten samfunn er organisert på – fra skolevesen til eiendomsforvaltning og medisin.

I denne boken viser historikeren Jon Røyne Kyllingstad hvordan forskjellige vitenskapsdisipliner har vært brukt – og latt seg bruke – til å forsvare og forklare et biologisk hierarki der mennesker av forskjellig herkomst har ulik verdi. «Raseforestillinger har vært vevd sammen med fordommer, ideologier, politikkutforming, handlinger og maktbruk både globalt og lokalt. Tenkemåter, ideologier, kunnskaper og ideer, inkludert raseideer, beveger seg over landegrenser.» Også i norsk vitenskapshistorie finnes det tunge innslag av rasetenkning, en ofte oversett del av vår akademiske arv som her trekkes frem i lyset.

Med imponerende faglig bredde fører forfatteren leseren gjennom et mangefasettert historisk landskap, og viser i tekst og bilder hvordan rasetenkningen har preget både vitenskapene og samfunnet i langt større grad enn vi til nå har anerkjent.

","SDRM",249,[138],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2023","ec6dbcec-0a0a-436d-bd9b-92dd349a4e35",420,"2023-02-15",[560],[557,421,558,559],"Rase : en vitenskapshistorie","Historie ebøker","Vitenskapshistorie","Avkolonisering av kunnskap","Genetikk (ikke-medisinsk)","Cappelen Damm",{"_91":562,"_13":563},"741025","Kyllingstad, Jon Røyne","Forskning og metode","Matematikk og naturvitenskap","9788202254780",{"_62":568,"_176":569,"_64":88,"_66":88,"_73":65,"_76":570,"_78":571,"_82":566,"_83":84,"_87":88,"_89":364,"_91":566,"_92":572,"_94":157,"_98":88,"_99":550,"_101":551,"_103":573,"_105":187,"_107":188,"_109":574,"_111":440,"_113":575,"_117":118,"_119":120,"_123":576,"_125":555,"_127":577},[564,565,338],[578],"Forestillinger om «menneskeraser» har vært sentrale samfunnsmessig premissleverandører gjennom flere hundre år. De har vært brukt til å forsvare kolonialisme, slaveri og folkemord – men også gitt utallige små og store utslag i måten samfunn er organisert på – fra skolevesen til eiendomsforvaltning og medisin. I denne boken viser historikeren Jon Røyne Kyllingstad hvordan forskjellige vitenskapsdisipliner har vært brukt – og latt seg bruke – til å forsvare og forklare et biologisk hierarki der mennesker av forskjellig herkomst har ulik verdi. «Raseforestillinger har vært vevd sammen med fordommer, ideologier, politikkutforming, handlinger og maktbruk både globalt og lokalt. Tenkemåter, ideologier, kunnskaper og ideer, inkludert raseideer, beveger seg over landegrenser.» Også i norsk vitenskapshistorie finnes det tunge innslag av rasetenkning, en ofte oversett del av vår akademiske arv som her trekkes frem i lyset. Med imponerende faglig bredde fører forfatteren leseren gjennom et mangefasettert historisk landskap, og viser i tekst og bilder hvordan rasetenkningen har preget både vitenskapene og samfunnet i langt større grad enn vi til nå har anerkjent.; For more than ten years historian Jon Røyne Kyllingstad has studied how the concept of race has been used in the history of science, from the 1600s until today. The idea that some races have been elevated above others has been rooted in all parts of academia, and affected research within anthropology, history, and medicine. Some of our foremost researchers have allowed themselves to use a scientific “reasoning” for systematic discrimination, and in this interesting as well as frightening work parts of our academic history which so far has been forgotten or ignored is put to the light in a systemic manner. REVIEWS Thorough and great about the history of the science of race «Probably no one in Norway has better overview of the history of the science of race today, than Kyllingstad. The book is thorough, faithful and brings forth nuances that have disappeared in other writings.» SUBJEKT, five/six stars Proves why the decolonalisation of academia is still important «Science historian Jon Røyne Kyllingstad is perhaps Norway's foremost expert on how racial thinking has shaped our scientific practice, as well as the society of which it is a part. [… Race] has become a summary of his own research on the use of the concept of race in academia, from the beginning of the 17th century to the present day.» AFTENPOSTEN Rock solid about racial thinking and history of science «A short book review cannot do justice to such a well-documented and diverse work, but let it also be mentioned that the professional - and non-professional - discussion about the relationship between the majority population and the Sami, Kven and other minorities has naturally had a wide space.» KLASSEKAMPEN","

;

For more than ten years historian Jon Røyne Kyllingstad has studied how the concept of race has been used in the history of science, from the 1600s until today. The idea that some races have been elevated above others has been rooted in all parts of academia, and affected research within anthropology, history, and medicine. Some of our foremost researchers have allowed themselves to use a scientific “reasoning” for systematic discrimination, and in this interesting as well as frightening work parts of our academic history which so far has been forgotten or ignored is put to the light in a systemic manner.

REVIEWS

Thorough and great about the history of the science of race
«Probably no one in Norway has better overview of the history of the science of race today, than Kyllingstad. The book is thorough, faithful and brings forth nuances that have disappeared in other writings.»
SUBJEKT, five/six stars
Proves why the decolonalisation of academia is still important
«Science historian Jon Røyne Kyllingstad is perhaps Norway's foremost expert on how racial thinking has shaped our scientific practice, as well as the society of which it is a part. [… Race] has become a summary of his own research on the use of the concept of race in academia, from the beginning of the 17th century to the present day.»
AFTENPOSTEN

Rock solid about racial thinking and history of science
«A short book review cannot do justice to such a well-documented and diverse work, but let it also be mentioned that the professional - and non-professional - discussion about the relationship between the majority population and the Sami, Kven and other minorities has naturally had a wide space.»
KLASSEKAMPEN

",[138],"BB","2023-02-06",[560],[557,421,558,559],"Historie",{"_91":562,"_13":563},{"_56":587,"_58":605},[581],{"_56":582,"_58":583},"9788215049571",{"_60":584,"_62":585,"_64":65,"_66":88,"_67":586,"_69":70,"_71":587,"_73":65,"_74":588,"_76":589,"_78":590,"_80":81,"_82":582,"_83":84,"_85":86,"_87":88,"_89":183,"_91":582,"_92":591,"_94":95,"_96":270,"_98":88,"_99":592,"_101":593,"_103":104,"_105":106,"_107":108,"_109":594,"_111":288,"_113":595,"_115":596,"_117":118,"_119":120,"_121":597,"_123":598,"_125":599,"_127":128},[603],[143,338],[139,140,141,142],"9788215049243",519,"Denne boka presenterer nyere forskning som er gjort på såkalt republikansk teori og hvordan den har påvirket internasjonal forståelse av demokratisk medborgerskap, men bare i liten grad er diskutert i Norge, og ikke i det hele tatt i norsk skoledebatt. Opplæring til aktivt, demokratisk medborgerskap er blitt en kjerneverdi i norsk skole. Forståelsen av hva det betyr har som regel vært forankret i liberal teori, ikke i de internasjonale sterke impulser i demokratiteori som går under betegnelsen \"republikanisme\". Myndig medborgerskap bøter på denne mangelen ved å gi en enkel og klar innføring i republikansk teori, og drøfter teoriens betydning for undervisning i demokratisk medborgerskap i norsk skole. Boka viser hva idealet om demokratisk medborgerskap betyr, hvorfor det fikk gjennomslag i norsk skolepolitikk, og hvordan det bør aktualiseres i samfunnsfagene. Boka gir leseren en forståelse av hvordan opplæring i demokratisk medborgerskap handler om å forstå betydningen av fenomen som myndighet, tillit, åpenhet, lojalitet og uavhengighet. Den viser også at når det demokratiske medborgerskapet svikter, vokser fenomen som mistillit, hemmelighold, konspirasjonsteorier, mobbing og avhengighet. Målgruppe for boken er studenter i grunnskolelærerutdanning og samfunnsfag.","Denne boka presenterer nyere forskning som er gjort på såkalt republikansk teori og hvordan den har påvirket internasjonal forståelse av demokratisk medborgerskap, men bare i liten grad er diskutert i Norge, og ikke i det hele tatt i norsk skoledebatt.

Opplæring til aktivt, demokratisk medborgerskap er blitt en kjerneverdi i norsk skole. Forståelsen av hva det betyr har som regel vært forankret i liberal teori, ikke i de internasjonale sterke impulser i demokratiteori som går under betegnelsen \"republikanisme\". Myndig medborgerskap bøter på denne mangelen ved å gi en enkel og klar innføring i republikansk teori, og drøfter teoriens betydning for undervisning i demokratisk medborgerskap i norsk skole. Boka viser hva idealet om demokratisk medborgerskap betyr, hvorfor det fikk gjennomslag i norsk skolepolitikk, og hvordan det bør aktualiseres i samfunnsfagene.

Boka gir leseren en forståelse av hvordan opplæring i demokratisk medborgerskap handler om å forstå betydningen av fenomen som myndighet, tillit, åpenhet, lojalitet og uavhengighet. Den viser også at når det demokratiske medborgerskapet svikter, vokser fenomen som mistillit, hemmelighold, konspirasjonsteorier, mobbing og avhengighet.

Målgruppe for boken er studenter i grunnskolelærerutdanning og samfunnsfag.",[138],"b224cae1-618e-4ec7-87db-b759ce39229a",210,"2022-01-07",[137],[602],[131],[600,601],"Myndig medborgerskap : demokrati i lærerutdanningen","Demokrati","Moralske og sosiale formål med utdanning",{"_133":134,"_135":593},{"_13":604,"_148":149},"Nilsen, Håvard Friis",{"_62":606,"_64":88,"_66":88,"_73":65,"_76":607,"_78":608,"_82":587,"_83":84,"_87":88,"_89":609,"_91":587,"_92":610,"_94":157,"_98":88,"_99":592,"_101":593,"_103":159,"_105":106,"_107":108,"_109":611,"_111":288,"_113":612,"_117":118,"_119":120,"_121":613,"_123":614,"_125":599,"_127":164},[143,338],"Denne boka presenterer nyere forskning som er gjort på såkalt republikansk teori og hvordan den har påvirket internasjonal forståelse av demokratisk medborgerskap, men bare i liten grad er diskutert i Norge, og ikke i det hele tatt i norsk skoledebatt. Opplæring til aktivt, demokratisk medborgerskap er blitt en kjerneverdi i norsk skole. Forståelsen av hva det betyr har som regel vært forankret i liberal teori, ikke i de internasjonale sterke impulser i demokratiteori som går under betegnelsen \"republikanisme\". Myndig medborgerskap bøter på denne mangelen ved å gi en enkel og klar innføring i republikansk teori, og drøfter teoriens betydning for undervisning i demokratisk medborgerskap i norsk skole. Boka viser hva idealet om demokratisk medborgerskap betyr, hvorfor det fikk gjennomslag i norsk skolepolitikk, og hvordan det bør aktualiseres i samfunnsfagene. Boka gir leseren en forståelse av hvordan opplæring i demokratisk medborgerskap handler om å forstå betydningen av fenomen som myndighet, tillit, åpenhet, lojalitet og uavhengighet. Den viser også at når det demokratiske medborgerskapet svikter, vokser fenomen som mistillit, hemmelighold, konspirasjonsteorier, mobbing og avhengighet. Målgruppe for boken er studenter i grunnskolelærerutdanning og samfunnsfag. Øvrige bidragsytere er Leonora Onarheim Bergsjø, Ole Henrik Borchgrevink Hansen, Janicke Heldal, Anders Oskal, Erik Reinert, Mona Ringvej, Merethe Roos, Emil Sætra og Karl-Fredrik Tangen.","Denne boka presenterer nyere forskning som er gjort på såkalt republikansk teori og hvordan den har påvirket internasjonal forståelse av demokratisk medborgerskap, men bare i liten grad er diskutert i Norge, og ikke i det hele tatt i norsk skoledebatt.

Opplæring til aktivt, demokratisk medborgerskap er blitt en kjerneverdi i norsk skole. Forståelsen av hva det betyr har som regel vært forankret i liberal teori, ikke i de internasjonale sterke impulser i demokratiteori som går under betegnelsen \"republikanisme\". Myndig medborgerskap bøter på denne mangelen ved å gi en enkel og klar innføring i republikansk teori, og drøfter teoriens betydning for undervisning i demokratisk medborgerskap i norsk skole. Boka viser hva idealet om demokratisk medborgerskap betyr, hvorfor det fikk gjennomslag i norsk skolepolitikk, og hvordan det bør aktualiseres i samfunnsfagene.

Boka gir leseren en forståelse av hvordan opplæring i demokratisk medborgerskap handler om å forstå betydningen av fenomen som myndighet, tillit, åpenhet, lojalitet og uavhengighet. Den viser også at når det demokratiske medborgerskapet svikter, vokser fenomen som mistillit, hemmelighold, konspirasjonsteorier, mobbing og avhengighet.

Målgruppe for boken er studenter i grunnskolelærerutdanning og samfunnsfag.

Øvrige bidragsytere er Leonora Onarheim Bergsjø, Ole Henrik Borchgrevink Hansen, Janicke Heldal, Anders Oskal, Erik Reinert, Mona Ringvej, Merethe Roos, Emil Sætra og Karl-Fredrik Tangen.",419,[138],"2022-01-12",[137],[131],[600,601],{"_56":623,"_58":645},[617],{"_56":618,"_58":619},"9788234013973",{"_62":620,"_176":621,"_64":65,"_66":88,"_67":622,"_69":70,"_71":623,"_73":88,"_76":624,"_78":625,"_80":81,"_82":618,"_83":84,"_85":86,"_87":88,"_89":626,"_91":618,"_92":627,"_94":95,"_96":628,"_98":88,"_99":629,"_101":630,"_103":104,"_105":523,"_107":524,"_109":631,"_111":632,"_113":633,"_117":118,"_119":245,"_121":634,"_123":635,"_125":636,"_127":128},[143,643,644],[640],[639],"9788234013966","Samskriving kan fremme sosiale eigenskapar, faglege og skriftlege ferdigheiter. Men korleis fungerer samskriving eigentleg i skolen? Kva må læraren tenke på for at samskriving ansikt-til-ansikt eller i digitale miljø skal fungere godt? Korleis kan elevar bruke kvarandre eller praterobotar som læringsfremmande støtte for eiga skriving? Frå lærarstøtte og gruppearbeid til tekstproduksjon med språkmodellar: gode måtar å samskrive på ser ut til å vere viktigare no enn nokon gong før. I denne innføringsboka blir dei mest brukte framgangsmåtane, effektane og problema ved samskriving gjennomgått og kritisk diskutert. Boka går i djupna på teoriar om samarbeid og skriving, men gir samtidig ei rekke praktiske eksempel frå nyare skriveforsking i skolen. I tillegg inneheld boka 20 konkrete undervisningsmetodar for samskriving frå begynnaropplæringa og heilt fram til dei eldste elevane i skolen. Jon Olav Sørhaug er førsteamanuensis i norskdidaktikk ved Universitetet i Agder og forfattar. Han har spisskompetanse på digital teknologi og skriving. Sørhaug underviser lærarstudentar, vidareutdannar lærarar og forskar på bruk av generativ kunstig intelligens i skolen. ","Samskriving kan fremme sosiale eigenskapar, faglege og skriftlege ferdigheiter. Men korleis fungerer samskriving eigentleg i skolen? Kva må læraren tenke på for at samskriving ansikt-til-ansikt eller i digitale miljø skal fungere godt? Korleis kan elevar bruke kvarandre eller praterobotar som læringsfremmande støtte for eiga skriving? Frå lærarstøtte og gruppearbeid til tekstproduksjon med språkmodellar: gode måtar å samskrive på ser ut til å vere viktigare no enn nokon gong før.

I denne innføringsboka blir dei mest brukte framgangsmåtane, effektane og problema ved samskriving gjennomgått og kritisk diskutert. Boka går i djupna på teoriar om samarbeid og skriving, men gir samtidig ei rekke praktiske eksempel frå nyare skriveforsking i skolen. I tillegg inneheld boka 20 konkrete undervisningsmetodar for samskriving frå begynnaropplæringa og heilt fram til dei eldste elevane i skolen.

Jon Olav Sørhaug er førsteamanuensis i norskdidaktikk ved Universitetet i Agder og forfattar. Han har spisskompetanse på digital teknologi og skriving. Sørhaug underviser lærarstudentar, vidareutdannar lærarar og forskar på bruk av generativ kunstig intelligens i skolen.
",310,[253],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2025","9da1da01-f132-415d-b459-076b93129f96",125,"2025-03-21",2025,[530],[131],[249,637,638,251],"Samskriving i skolen : med og utan kunstig intelligens","Kreativ skriving","Kunstig intelligens (KI)","forlag-samlaget",{"_91":641,"_13":642},"692813","Sørhaug, Jon Olav","Data- og informasjonsteknologi","Språk, litteratur og medievitenskap",{"_62":646,"_176":647,"_64":88,"_66":88,"_73":88,"_76":624,"_78":625,"_82":623,"_87":88,"_89":183,"_91":623,"_92":648,"_94":157,"_96":649,"_98":88,"_99":629,"_101":630,"_103":159,"_105":523,"_107":524,"_109":650,"_111":632,"_113":651,"_117":118,"_119":120,"_121":652,"_123":653,"_125":636,"_127":164},[143,643,644],[654],[253],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2025","2025-04-01",[530],[131],[249,637,638,251],{"_91":641,"_13":642},{"_56":656,"_58":657},"9788202755713",{"_60":658,"_62":659,"_64":88,"_66":88,"_73":65,"_76":660,"_78":661,"_82":656,"_83":84,"_87":88,"_89":155,"_91":656,"_92":662,"_94":157,"_98":88,"_99":663,"_101":664,"_103":159,"_105":187,"_107":188,"_109":574,"_111":440,"_113":665,"_117":118,"_119":120,"_121":666,"_667":668,"_123":669,"_125":670,"_127":671},[673,674,675],[143],"Samiske stemmer i skolen er en fagbok hvor formidlere, forskere og lærere fra Sápmi skriver om mangfoldet hos vårt samiske urfolk. Boka gir innsikt i urfolks rettigheter gjennom FN-konvensjonene, Barnekonvensjonen og læreplanen (LK20). Gjennom marka-, lule-, skolte-, sjøsamiske samt sør- og nordsamiske stemmer belyses koloniseringshistorie, samiske verdier og identitet, kosmologi, nomadiske tradisjoner, områdetilhørighet og generasjonsfellesskap. Samisk språk, kultur, kulturforståelse og kultursensitivitet er også en viktig del av bokas perspektiver. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (LK20) pålegger alle norske lærere og utdanningsinstitusjoner å inkludere samisk historie, tradisjoner og pedagogiske perspektiver i skolens kunnskapsmål, emneplaner og prosjekter. Det betyr at aktuelle utdanninger må være oppdatert på historie, språk, kultur, tradisjoner og kunnskap om mangfoldet og kompleksiteten i Sápmi. Samiske stemmer i skolen henvender seg til lærere, studenter ved lærerutdanninger, universiteter og andre relevante profesjonsutdanninger. Den er også aktuell for forskere, skoleledere og kan være en inspirasjon for samiske skoler. Bidragsytere i boka er: Meerke Krihke Leine Bientie, Oda Kjær Eriksen, Bente Fønnebø, Ánte Mikkel Gaup, Unni Jernberg, Gunn-Tove Minde, Hege Merete Somby, Anne Lise Johnsen-Swart, Astrid Ingebjørg Swart, Ann-Mari Thomassen og Venke Tørmænen.","

Samiske stemmer i skolen er en fagbok hvor formidlere, forskere og lærere fra Sápmi skriver om mangfoldet hos vårt samiske urfolk. Boka gir innsikt i urfolks rettigheter gjennom FN-konvensjonene, Barnekonvensjonen og læreplanen (LK20).
Gjennom marka-, lule-, skolte-, sjøsamiske samt sør- og nordsamiske stemmer belyses koloniseringshistorie, samiske verdier og identitet, kosmologi, nomadiske tradisjoner, områdetilhørighet og generasjonsfellesskap. Samisk språk, kultur, kulturforståelse og kultursensitivitet er også en viktig del av bokas perspektiver.
Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (LK20) pålegger alle norske lærere og utdanningsinstitusjoner å inkludere samisk historie, tradisjoner og pedagogiske perspektiver i skolens kunnskapsmål, emneplaner og prosjekter. Det betyr at aktuelle utdanninger må være oppdatert på historie, språk, kultur, tradisjoner og kunnskap om mangfoldet og kompleksiteten i Sápmi.
Samiske stemmer i skolen henvender seg til lærere, studenter ved lærerutdanninger, universiteter og andre relevante profesjonsutdanninger. Den er også aktuell for forskere, skoleledere og kan være en inspirasjon for samiske skoler.
Bidragsytere i boka er: Meerke Krihke Leine Bientie, Oda Kjær Eriksen, Bente Fønnebø, Ánte Mikkel Gaup, Unni Jernberg, Gunn-Tove Minde, Hege Merete Somby, Anne Lise Johnsen-Swart, Astrid Ingebjørg Swart, Ann-Mari Thomassen og Venke Tørmænen.

",[138],"368e0a1d-a783-4671-9f55-56a8b650ac38",243,[198],[131],"thema_interest_no",[672],[251,671],"Samiske stemmer i skolen","Barnehagepedagogikk","Samer",{"_13":678,"_148":149},{"_13":677,"_148":149},{"_13":676,"_148":149},"Somby, Hege Merete","Johnsen-Swart, Anne Lise","Fønnebø, Bente",{"_56":688,"_58":709},[681],{"_56":682,"_58":683},"9788202663667",{"_173":684,"_62":685,"_176":686,"_64":65,"_66":65,"_67":687,"_69":70,"_71":688,"_73":65,"_74":90,"_76":689,"_78":690,"_80":81,"_82":682,"_83":84,"_85":86,"_87":88,"_89":136,"_91":682,"_92":691,"_94":95,"_96":692,"_98":88,"_99":693,"_101":694,"_103":104,"_105":187,"_107":188,"_109":695,"_111":243,"_113":696,"_115":697,"_117":118,"_119":120,"_121":698,"_123":699,"_125":700,"_127":373},[207],[708,338],[705],[139,140,199,200],"9788202581176","Falske nyheter. Post-sannhet. Alternative fakta. De siste årene har gitt oss nyord på rekke og rad. Men selv om begrepene er nye, så er ikke fenomenene det. Det nye ligger i måten det falske produseres, distribueres og konsumeres på via internett og digitale medier. Boken viser hvordan falske nyheter og desinformasjon, effektivt spredd via sosiale medier-plattformer som Facebook og Twitter, er en alvorlig trussel mot demokratiet. Dette informasjonskaoset gjør det vanskeligere å skille ekte nyheter fra falske, sant fra løgn og informasjon fra propaganda. Boken tar for seg tre hovedspørsmål: Hva er desinformasjon og falske nyheter? Hvorfor skapes og deles desinformasjon og falske nyheter? Hvordan bekjempe desinformasjon og falske nyheter? Falske nyheter handler om fortiden og fremtiden – hva historien kan lære oss om propaganda, og hvordan «deep fake» gjør det vanskelig for oss å oppdage manipulerte videoer. Og ikke minst handler den om hva som kan gjøres for å begrense produksjonen og spredningen av falsk informasjon.","

Falske nyheter. Post-sannhet. Alternative fakta. De siste årene har gitt oss nyord på rekke og rad. Men selv om begrepene er nye, så er ikke fenomenene det. Det nye ligger i måten det falske produseres, distribueres og konsumeres på via internett og digitale medier.

Boken viser hvordan falske nyheter og desinformasjon, effektivt spredd via sosiale medier-plattformer som Facebook og Twitter, er en alvorlig trussel mot demokratiet. Dette informasjonskaoset gjør det vanskeligere å skille ekte nyheter fra falske, sant fra løgn og informasjon fra propaganda.

Boken tar for seg tre hovedspørsmål: Hva er desinformasjon og falske nyheter? Hvorfor skapes og deles desinformasjon og falske nyheter? Hvordan bekjempe desinformasjon og falske nyheter?

Falske nyheter handler om fortiden og fremtiden – hva historien kan lære oss om propaganda, og hvordan «deep fake» gjør det vanskelig for oss å oppdage manipulerte videoer. Og ikke minst handler den om hva som kan gjøres for å begrense produksjonen og spredningen av falsk informasjon.

",[138],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2019","9756251a-5e6e-4df4-bf5c-62d38eea1008",161,"2019-12-05",[198],[703],[131],[701,374,702],"Falske nyheter : løgn, desinformasjon og propaganda i den digitale offentligheten","Presse og journalistikk","Desinformasjon og feilinformasjon",{"_133":134,"_135":704},126,{"_91":706,"_13":707},"710658","Kalsnes, Bente","Økonomi og ledelse",{"_62":710,"_176":711,"_64":88,"_66":88,"_73":65,"_76":712,"_78":713,"_82":688,"_83":84,"_87":88,"_89":714,"_91":688,"_92":715,"_94":157,"_96":716,"_98":88,"_99":693,"_101":694,"_103":159,"_105":187,"_107":188,"_109":717,"_111":243,"_113":718,"_117":118,"_119":120,"_121":719,"_123":720,"_125":700,"_127":394},[708,338],[721],"Falske nyheter. Post-sannhet. Alternative fakta. De siste årene har gitt oss nyord på rekke og rad. Men selv om begrepene er nye, så er ikke fenomenene det. Det nye ligger i måten det falske produseres, distribueres og konsumeres på via internett og digitale medier. Boken viser hvordan falske nyheter og desinformasjon, effektivt spredd via sosiale medier-plattformer som Facebook og Twitter, er en alvorlig trussel mot demokratiet. Dette informasjonskaoset gjør det vanskeligere å skille ekte nyheter fra falske, sant fra løgn og informasjon fra propaganda. Boken tar for seg tre hovedspørsmål: Hva er desinformasjon og falske nyheter? Hvorfor skapes og deles desinformasjon og falske nyheter? Hvordan bekjempe desinformasjon og falske nyheter? Falske nyheter handler om fortiden og fremtiden – hva historien kan lære oss om propaganda, og hvordan «deep fake» gjør det vanskelig for oss å oppdage manipulerte videoer. Og ikke minst handler den om hva som kan gjøres for å begrense produksjonen og spredningen av falsk informasjon.; Fake News. Post-Truth. Alternative Facts. The last few years have brought us a steady flow of new words. But even if the terms are new, the phenomena is not. What's new however is the way fake content is produced, distributed, and consumed, via the internet and digital media. This book shows how fake news and disinformation, spread effectively by social-media platforms like Facebook and Twitter, is a serious threat to democracies. This information crisis makes it harder to separate real news from fake, truth from lies and information from propaganda. The book addresses three main questions: • What is disinformation and fake news? • Why is disinformation and fake news being created and distributed? • How can we combat disinformation and fake news? Fake News is about the past and the future – what history can teach us about propaganda, and how “deepfaking” makes it hard for us to identify manipulated video content. And not least, it is about what can be done to limit the production and the spread of false information.","

Boken tar for seg tre hovedspørsmål:

Hva er desinformasjon og falske nyheter?
Hvorfor skapes og deles desinformasjon og falske nyheter?
Hvordan bekjempe desinformasjon og falske nyheter?

;

Fake News. Post-Truth. Alternative Facts. The last few years have brought us a steady flow of new words. But even if the terms are new, the phenomena is not. What's new however is the way fake content is produced, distributed, and consumed, via the internet and digital media.
This book shows how fake news and disinformation, spread effectively by social-media platforms like Facebook and Twitter, is a serious threat to democracies. This information crisis makes it harder to separate real news from fake, truth from lies and information from propaganda.
The book addresses three main questions:

• What is disinformation and fake news?

• Why is disinformation and fake news being created and distributed?

• How can we combat disinformation and fake news?

Fake News is about the past and the future – what history can teach us about propaganda, and how “deepfaking” makes it hard for us to identify manipulated video content. And not least, it is about what can be done to limit the production and the spread of false information.

",339,[138],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2019","2019-08-05",[198],[131],[701,374,702],{"_91":706,"_13":707},{"_11":723,"_13":724,"_19":725},"nord-arsstudium-i-samfunnsfag","Årsstudium i samfunnsfag",[726],{"_11":727,"_728":729,"_13":730},"nord","shortName","NORD","Nord universitet",{"_11":727,"_728":729,"_13":730},"currentUser",{"_745":88,"_746":747,"_748":749,"_750":88,"_751":88,"_752":88,"_753":88,"_754":88,"_755":-5,"_756":757,"_758":759},"ENV",{"_737":738,"_739":740,"_741":742,"_743":744},"consentObject","ENDPOINT_HOST","https://allvit.no","NODE_ENV","production","INTERCOM_APP_ID","lolpg6cc","ALLVIT_FRONTEND_ENV","prod","signedIn","user",{"_91":760,"_761":760,"_762":760,"_763":764,"_765":766,"_767":-7,"_768":769,"_770":771,"_772":773,"_774":775,"_776":777,"_778":779,"_780":781,"_782":-7,"_783":-7,"_784":-7,"_785":-7},"cart",[],"userHasActiveSubscriptions","userHasActiveAPlusSubscription","userHasSubscriptionWithAutomaticRenewal","subscriptionExpiresWithinTwoWeeks","subscriptionExpiresWithinFiveDays","subscriptionExpiresAt","additionalUserData",{},"recentBooks",[],"","firstName","lastName","loginEmail","__missing__","loginMethod","__unknown__","consents","allActions",[],"bokskyaEmails",[],"contactEmails",[],"idpEmails",[],"onboardActions",[],"created","1970-01-01T00:00:00Z","organisation",{"_786":88,"_787":88,"_788":-7},"hasPublisherAccess","publisher","phone","roles","isOrganisationUser","increasedPrivacy","seats"]